DOCSLIB.ORG

175 Landmil Fra Finnmark Til Eidsvoll KONGERIKET NORGES GRUNDLOV 200 ÅR

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
175 Landmil Fra Finnmark Til Eidsvoll KONGERIKET NORGES GRUNDLOV 200 ÅR 175 landmil fra Finnmark til Eidsvoll KONGERIKET NORGES GRUNDLOV 200 ÅR 1 Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms Hammerfest 2014 www.gjenreisningsmuseet.no www.kystmuseene.no Omslag: o Grunnloven av 4. november 1814, Stortingsarkivet 2 o «Eidsvold 1814» av Oscar Arnold Wergeland (1885), Stortingsarkivet Enig og tro til Dovre faller Eidsvoll 1814 Erik av Pommerns segl, Ill. fra 1882 av Julius Magnus Petersen Prosessen frem mot 1814 og Norges grunnlov var lang, Kalmarunionen var langt fra komplisert og påvirket av mange stabil og opprør mot konge- faktorer både innenlands og makten fant sted i alle de tre utenlands. skandinaviske rikene utover 1400-tallet, men unionen besto I 1319 fikk Norge og Sverige for likevel med tidvise avbrudd frem første gang felles konge med til 1523 da Sverige valgte Gustav svenske Magnus VII Eriksson Vasa (1496-1560) til konge. (1316-1374). Dette var starten på en periode med personal-unioner Danmark fremsto som i Norden, en prosess som hovedlandet i Kalmarunionen, kulminerte i Kalmarunionen i København var hovedstad og 1397. Da ble Erik av Pommern regentene reiste bare unntaksvis (1382-1459) valgt til konge over til Sverige eller Norge. Mens både Norge, Sverige og Danmark, Sveriges unionsavtale sikret med hans grandtante dronning landet en egen statskasse og et Margrete I (1353-1412) som riksråd styrt av svensker, gikk pådriver. Norges inntekter derimot rett til København. Norge hadde eget riksråd, men dette hadde 3 begrenset makt og omtrent alle handelsblokade som skulle hindre embetsmenn i Norge var danske. alle land fra å handle med Norge mistet gradvis sin Storbritannia. Danmark-Norge selvstendighet og i 1536 under ble i 1807 tvunget av Frankrike kong Christian III (1503-1599), og Russland til å slutte seg til ble Norges riksråd avskaffet og blokaden, og Storbritannia svarte landet relegert til dansk provins. med en motblokade som blant Kongeriket Norge ble slik et annet hindret kornforsyninger til lydrike under Danmark, en Danmark-Norge. For Norge som situasjon som holdt seg relativt var avhengig av kornimport endte uendret frem til Napoleons- dette i hungersnød. Nord-Norge krigene på begynnelsen av 1800- klarte seg i begynnelsen greit tallet. siden Pomorhandelen via Arkhangelsk sikret landsdelen matforsyninger. Da Storbritannia Perioden 1397-1814 er i Norge fant ut dette, svarte de med å tradisjonelt kalt 400-årsnatta, sende krigsskip nordover i 1809. for å gjenspeile Norges ufrie tilstand under dansk styre. I På grunn av Napoleonskrigene dag er oppfatninga av perioden ble det bygd kystfort flere steder under Danmark mer nyansert, langs norskekysten og blant annet men betegnelsen brukes enda. i Tromsø og Hammerfest endte det med slag. 22. juli 1809 ankom de engelske krigsskipene «Snake» Under Napoleonskrigene drev og «Fancy» Hammerfest. Byen Napoleon I (1769-1821) en serie hadde to batterier, ett på Skansen militærkampanjer som involverte på Fuglenesodden og ett midt i store deler av Europa. Allianser byen. Hvert batteri var bemannet landene imellom endret seg med 14 mann og 2 kanoner, og stadig, men Storbritannia var straks de engelske skipene kom gjennom hele perioden en av nært nok, begynte nordmennene å Napoleons viktigste fiender og i skyte. Engelskmennene svarte på 1806 iverksatte han en 4 ilden og kampen pågikk inntil fra både russerne og britene. nordmennene gikk tom for Danmark ønsket derimot ikke å ammunisjon og måtte heise hvitt oppgi landet og kong Frederik VI flagg. Slaget om Hammerfest var av Danmark-Norge (1768-1839) over etter et par timer, med to utformet et kompromissforslag falne og flere sårede. om bare å avstå Trondhjems stift (Trøndelag og Nord-Norge) til Også av storpolitiske årsaker Sverige. Karl Johan (1763-1844), skulle Napoleonskrigene få stor tronarving av Sverige, avviste betydning for Norge, og spesielt forslaget og ga Danmark to skjebnesvangert ble det faktum at alternativ: Enten skulle hele de tidligere unionspartnerne Norge etter hvert gå til Sverige, Sverige og Danmark-Norge sto mens bare Trondhjem stift skulle på hver sin side i konflikten. Mot overtas umiddelbart. Eller så slutten av Napoleonskrigene sto overtok Sverige hele Norge Danmark-Norge på Napoleons umiddelbart, og Danmark fikk en side, mens Sverige var alliert med pengesum på 1 million riksdaler Storbritannia, Preussen og og Sveriges områder i Rügen og Russland. Da Napoleon endelig Pommern. Frederik VI valgte tapte kampen om Europa skulle siste alternativ, men drev aktivt den vinnende part restaurere kampanjer for å oppmuntre til Europakartet, og ved Wiener- norsk selvstendighetskamp. kongressen i 1814-1815 fremsatte Sverige krav om å motta Norge i 14. januar 1814 ble Kieltraktaten krigsoppgjør. Sverige hadde signert, en fredsavtale mellom mistet Finland til Russland under Sverige og Danmark hvor sist- Finskekrigen i 1809, og ønsket å nevnte oppga alle rettigheter til kompenseres for tapet ved å Norge. Den danske tronarvingen overta Norge fra Danmark. Christian Fredrik (1786-1848) var stattholder i Norge fra 1813, og Sverige hadde lenge ønsket seg da han 16. januar 1814 fikk Norge, og fikk støtte for kravet beskjed om at Danmark ville 5 avstå Norge, oppfordret også han verk i Akershus som tilhørte til norsk opprør mot Sverige. Christian Fredriks venn, Carsten Christian Fredrik innkalte til det Anker (1747-1824), embetsmann såkalte notabelmøtet på Eidsvoll og politiker. 16. februar 1814 hvor 21 fremtredende nordmenn møttes. Deltagerne var enige om at norsk selvstendighet var målet, og de besluttet å innkalle til riks- forsamling for å velge en norsk konge og sikre landet en selvstendig grunnlov. 19. februar ble kunngjøringene om Eidsvollsbygningen, postkort fra 1914, Nasjonalbiblioteket riksforsamlinga sendt ut og valg av representanter til riks- På riksforsamlinga ble Christian forsamlinga tok til i kirkene fra Frederik valgt til konge av et 25. februar 1814. Valgprosessen selvstendig Norge. Eidsvolls- innebar at de enkelte menigheter mennene forfattet også Norges sverget å støtte regenten og det grunnlov, som var preget av selvstendige Norge samtidig som revolusjonstidens ideer og de valgte lokale representanter til inspirert av den amerikanske amtsmøter. Disse utvalgte grunnloven fra 1789. Denne deltagerne til amtsmøtene var de utgaven av grunnloven er kjent som til slutt sto for valget av som 17.mai-grunnloven siden det deltakerne til riksforsamlinga. var den dagen dokumentet ble underskrevet. Riksforsamlinga på Eidsvoll fant sted fra 10. april til 20. mai 1814 Riksforsamlingas mål var som og 112 representanter fra Norge nevnt et selvstendig Norge, men så langt nord som til Nord- svenskene godtok ikke det norske Trøndelag var tilstede. Åstedet kravet, og Christian Frederiks for riksforsamlinga var Eidsvoll forsøk på å søke britisk støtte ble 6 avvist da han i juni 1814 fikk svar Dette markerte innledninga til fra de samlede stormakter om å nesten 100 års union mellom avbryte opprøret. 26. juli angrep Sverige og Norge, en union som Sverige Norge med 45 000 mann ikke endte før unionsoppløsninga og etter en kort krig med flere 7. juni 1905. slag på Østlandet sendte Karl Johan et fredsforslag til Christian Fredrik. Svenskenes forslag til Kapitteltittelen viser til Eidsvollseden avlagt på fredsavtale anerkjente den norske riksforsamlinga i 1814. grunnloven såfremt den ble Deltakerne sverget da å være revidert til å godta unionen med «enig og tro til Dovre faller», Sverige og såfremt Christian med andre ord til evig tid. Fredrik abdiserte. Christian Fredrik innså at videre krig ville koste for mye, og fredsavtalen kjent som Mossekonvensjonen ble underskrevet 14. august 1814. Mossekonvensjonen anerkjente Norge som en likeverdig part i unionen med Sverige, og Norges nasjonalforsamling Stortinget, den norske grunnloven og landets rett til å velge konge ble anerkjent. Stortinget møttes 7. oktober 1814 og valgte da Eidsvollseden, postkort fra 1914, Nasjonalbiblioteket svenskekongen til konge over Norge, samtidig som de utførte de etterspurte endringene i grunnloven, noe som resulterte i det som er blitt kjent som Novembergrunnloven. 7 tidspunkt måtte stille med hest og vogn for å frakte reisende et avtalt stykke. Systemet var både mangelfullt, ukomfortabelt og tidkrevende for både bønder og reisende, men de færreste ville likevel bruke egen hest på lengre reiser. En normal reisedag med hesteskyss var på begynnelsen av Lang vei til Eidsvoll 1800-tallet beregnet til 7-8 mil om dagen. Dette tilsvarer 24-28 Nord-Norge 1814 døgns reise fra Hammerfest til 19. februar 1814 ble kunngjøringa Eidsvoll via dagens E6. om representantvalg til riks- forsamlinga sendt ut over hele Et slående eksempel på den landet, men når møtet startet på krevende reisen mellom nord Eidsvoll 10. april var Nord-Norge og sør finner vi hos P. W. likevel ikke representert. Ingen Deinboll som i august 1815 fra den nordligste landsdelen rakk skulle flytte fra Oslo til sin nye fram i tide, og årsaken til dette jobb som sogneprest i Vadsø. var at kommunikasjonsforholdene Deinboll reiste med båt, men i Norge på tidlig 1800-tall var på grunn av skyssmangel i Bergen og vinterstormer på langt fra ideelle. Reiser tok lang Helgelandskysten, ble reisen tid og møtte mange hindringer. hans noe forsinket. I juni 1816 var Deinboll fremme i Vadsø, Innad i landsdelene foretrakk folk etter ti måneder på reise. å reise med båt der det var mulig, men skulle man reise mellom landsdelene foretrakk man Et annet problem var det dårlig landeveien og hesteskyss. Norge utbygde veisystemet, Nord-Norge hadde et unikt skyssystem der manglet i stor grad veier på tidlig hver enkelt bonde på bestemte 1800-tall og båt var for mange 8 nordlendinger det eneste reelle lands og til vanns. Postverket framkomstmidlet. Det unike opererte på den tiden med en skyssystemet fantes også for optimal transporthastighet på 5-6 havstrekninger, der bønder var km i timen over landeveien. pålagt å stille med båt og Biskopen av Nord-Norge, mannskap for å frakte reisende. Matthias Bonsach Krogh (1754- Mange foretrakk heller å reise i 1828), befant seg i Trondheim da egen båt, men selv ikke dette nyhetene om riksforsamlings- garanterte en raskere reise, og på valget nådde byen den 8.
Load more

Recommended publications
  • Dokument-Nr-5-Aarsberetning-2019
    Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Dokument 5 (2019–2020) Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i tiden 1. januar – 31. desember 2019 Ombudsmannsnemnda utenfor nye NATO HQ i Brussel. Ombudsmannsnemnda i kort møte med Generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg. Ombudsmannsnemnda på besøk til Norges Militære Representant ved SHAPE. 2019–2020 Dokument 5 5 Register 1. INNLEDNING . 7 2. Ombudsmannsnemndas arbeid 2019 ..........................................8 3. Hovedtemaer..............................................................8 3.1 Mobbing og seksuell trakassering MOST ....................................8 3.2 Personellet ...........................................................11 3.3 Verneplikten..........................................................12 3.4 Veteranarbeidet .......................................................14 4. Oppsummering av befaringene 2019.........................................16 5. Øvrig arbeid.............................................................17 6. Klagesaker ..............................................................17 7. Vedlegg .................................................................21 7.1 Befaringsrapporter.....................................................21 7.1.1 NMR NOR SHAPE og MMB/NOR Mil Rep / Nato HQ....................21 7.1.2 Garnisonen I Porsanger (GP) .........................................23 7.1.3 HMKG / Huseby Leir...............................................26
    [Show full text]
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 55 S 2002–2003 2002 813 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 55 2002 9. des. – 1) Løyvingar på statsbudsj. for 2003 vedk. rammeomr. 18, 813 Fiskeridep. og Samferdselsdep. 2) Ryfylkepakken 3) Flytoget AS Møte mandag den 9. desember kl. 10 innstillingen. Det betyr at representantene må prøve å vise solidaritet med hverandre, dvs. at når man ber om President: J ø rgen Kosmo ordet, så skal en alltid tenke på at det er noen som kom- mer og skal ha ordet på kveldsmøtet. Vi håper at vi skal Dagsorden (nr. 26): kunne legge dette opp slik at det ikke skal være nødven- 1. Innstilling frå samferdselskomiteen om løyvingar på dig med altfor mange dager utover kl. 24, men dette er statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde mye avhengig av representantene selv. Så får vi håpe at 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdeparte- vi et annet år greier å få finansinnstillingen i land såpass mentet tidlig at vi får en bedre budsjettbehandling. Det er ikke (Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 tilfredsstillende å ha disse tunge budsjettene så tett inn (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002- på hverandre med såpass tøffe debatter, men jeg er sik- 2003)) ker på at vi skal komme gjennom dette med nødvendig 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om omdanning samarbeid. av Luftfartsverket til aksjeselskap Representantene Dagrun Eriksen, Bjørn Jacobsen og (Budsjett-innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 1 (2002-2003), Hans R. Kjæstad, som har vært permittert, har igjen tatt jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2002-2003) kap. 2) sete. 3. Innstilling frå samferdselskomiteen om Ryfylkepak- ken – innkreving av førehandsbompengar (Budsjett-innst.
    [Show full text]
  • Strukturert 145.Fm
    Innst. S. nr. 145 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen St.meld. nr. 42 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og Det har ikke vært foretatt en helhetlig gjennomgang oppgaver av politi- og lensmannsetatens samfunnsrolle siden politirolleutvalget avsluttet sitt arbeid i 1987, og k o m i t e e n vil påpeke at det har skjedd samfunnsend- Til Stortinget ringer og endringer i kriminaliteten som utfordrer dagens politirolle. 1. MELDINGENS FORMÅL, BAKGRUNN OG K o m i t e e n vil ha en aktiv og helhetlig bekjempelse HOVEDKONKLUSJONER av kriminalitet. Tryggheten i samfunnet er et velferds- spørsmål, og skal være et offentlig ansvar. Målet er å Sammendrag forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og Formålet med stortingsmeldingen er å beskrive og rehabilitere bedre. Derfor ønsker k o m i t e e n en mål- drøfte politi- og lensmannsetatens rolle og oppgaver. rettet og balansert satsing på politiet, på domstolene og Regjeringen ønsker gjennom meldingen å vise hvordan på kriminalomsorgen. politi- og lensmannsetaten kan møte utfordringene eta- K o m i t e e n understreker at den norske politimodel- ten står overfor i de nærmeste 5-10 årene, og i hvilken len nyter høy tillit i befolkningen, og støtter konklusjo- retning etaten bør utvikles. nen i meldinga om at vår politiordning er både hen- Meldingen har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fra siktsmessig og ressurseffektiv. Det norske enhets- Stortinget, jf. vedtak V i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002- politiet gir god rettssikkerhet, handlekraft, skaper tillit, 2003), der Regjeringen blir bedt om å komme tilbake og sørger både for en brei kontaktflate og god legitimi- til Stortinget med en egen sak om politirollen med bak- tet i både tettbygde og grisgrendte strøk.
    [Show full text]
  • Strukturert 23.Fm
    Innst. S. nr. 23 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:106 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen V om representantforslag fra stortingsrepresentan- Stortinget ber Regjeringen om å avvikle Samerettsut- tene Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, valget, samt terminere alle igangsatte prosesser, her- Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien under forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Troms og Nordland til samiske interesser. Sametinget VI Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Til Stortinget nødvendige forslag, slik at Sametinget nedlegges. VII SAMMENDRAG Stortinget ber Regjeringen si opp ILO-konvensjon I dokumentet fremmes følgende forslag: nr. 169 ved første og beste anledning." "I KOMITEENS MERKNADER Stortinget ber Regjeringen oppheve finnmarksloven. Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei- kommunene umiddelbart. kvam, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, III Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nød- T r i n e N o o d t , viser til at stortingsrepresentantene vendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, Jan grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien i at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast Dokument nr.
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 11
    Dokument nr. 11 (2017–2018) 2017-2018 Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Utarbeidet av Stortingets ekspedisjonskontor Dokument nr. 11 (2017–2018) Saker og interpellasjoner som Stortinget ikke har behandlet i sesjonen 2017–2018 Departementsforkortelse: Statsministerens kontor................................................................................................ SMK Arbeids- og sosialdepartementet .............................................................................. ASD Barne- og likestillingsdepartementet...................................................................... BARNL Finansdepartementet..................................................................................................... FIN Forsvarsdepartementet ................................................................................................. FD Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODE Helse- og omsorgsdepartementet............................................................................. HODH Justis- og beredskapsdepartementet ....................................................................... JBI Klima- og miljødepartementet .................................................................................. KLD Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................. KMD Kulturdepartementet ....................................................................................................
    [Show full text]
  • Innst. 173 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 173 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:28 S (2013–2014) Innstilling fra næringskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Johnny Inge- brigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lys- Komiteen, medlemmene fra Arbei- bakken om at fiskekvotene skal forbli i derpartiet, Else-May Botten, Ingrid lokalsamfunnet og sikre stabil råvaretilgang for Heggø, Odd Omland og Knut Storber- næringslivet get, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Til Stortinget Morten Ørsal Johansen, Øyvind Kors- berg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Sammendrag Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad, viser til repre- I dokumentet fremmes følgende forslag: sentantforslag fra stortingsrepresentantene Johnny Ingebrigtsen, Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lys- «1. Stortinget ber regjeringen presisere at fangst fra bakken om at fiskekvotene skal forbli i lokalsamfun- fiskefartøy med torsketrålkonsesjoner gitt med net og sikre stabil råvaretilgang for næringslivet. Det dispensasjon fra deltakerloven, og som har leve- fremmes her en rekke forslag knyttet til den såkalte ringsforpliktelser til landanleggene, skal leveres leveringsplikten. K o m i t e e n viser også til brev fra slik at det skapes aktivitet i disse lokalsamfun- fiskeriminister Elisabeth Aspaker av 13. mars 2014. nene. Brevet er vedlagt innstillingen. 2. Stortinget ber regjeringen påse at leveringsfor- K o m i t e e n er enig med forslagsstillerne i at fis- pliktelsene overholdes, og lokal aktivitet skapes, også i de tilfeller hvor det ikke har vært aktivitet ken skal sikre verdiskaping og sysselsetting langs ved overtakelsestidspunktet. kysten. 3.
    [Show full text]
  • Innst. 174 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Næringskomiteen
    Innst. 174 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:27 S (2013–2014) Innstilling fra næringskomiteen om representant- Komiteens merknader forslag fra stortingsrepresentantene Helga Peder- Komiteen, medlemmene fra Arbei- sen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd derpartiet, Else-May Botten, Ingrid Omland, Martin Henriksen, Tove Karoline Knut- Heggø, Odd Omland og Knut Storber- sen, Kåre Simensen, Anna Ljunggren, Marit Arn- get, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, stad og Janne Sjelmo Nordås om leveringsplikt i Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove torskefisket Bernt Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind Kors- berg og Jørund Rytman, fra Kristelig Til Stortinget Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad, viser til Doku- Sammendrag ment 8:27 S (2013–2014) – representantforslag fra I dokumentet fremmes følgende forslag: stortingsrepresentantene Helga Pedersen, Ingrid Heggø, Knut Storberget, Odd Omland, Martin Hen- 1. Stortinget ber regjeringen legge fram eventuelle riksen, Tove Karoline Knutsen, Kåre Simensen, endringer i leveringsplikten for fartøy med Anna Ljunggren, Marit Arnstad og Janne Sjelmo torsketråltillatelse for Stortinget til behandling. Nordås – om leveringsplikt i torskefisket. Det frem- 2. Stortinget ber regjeringen påse at leveringsplik- mes her en rekke forslag knyttet til den såkalte leve- ten opprettholdes til de tilgodesette lokalsam- ringsplikten, og det vises i forslaget til at saken er funn, også hvis eier av trålerne ikke lenger eier aktualisert gjennom Norway Seafoods planer om ny eller driver landanlegg i det tilgodesette lokal- struktur for sin virksomhet. samfunn. K o m i t e e n viser også til brev av 13. mars 2014 3. Stortinget ber regjeringen sikre at det leverings- fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
    [Show full text]
  • Innst. 87 S (2016–2017) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. 87 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:128 S (2015–2016) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- (2015–2016), om å gjøre ny campus for NTNU til en komiteen om Representantforslag fra stortingsre- spydspiss for bærekraftsløsninger. presentant Rasmus Hansson om å gjøre ny cam- K o m i t e e n viser til regjeringens beslutning pus for NTNU til en spydspiss for august 2015 om felles campus for NTNU og HiST på bærekraftsløsninger Gløshaugen i Trondheim, som skal være en såkalt bycampus. Dette er et stort, statlig byggeprosjekt som gir store muligheter til å utvikle løsninger for bygg, transport og annen infrastruktur som kan Til Stortinget utgjøre viktige nye bidrag til en grønn omstilling. K o m i t e e n viser til at NTNU etter fusjonen vil være Norges største universitet, og at universitetet Sammendrag allerede har mange fremragende forskningsmiljøer I dokumentet fremmes følgende forslag: som kan bidra til å utvikle nye og mer bærekraftige løsninger for fremtidens bygninger og arealer. «Stortinget ber regjeringen gjennom anbudskri- K o m i t e e n vil også vise til at Norges forskningsråd terier og budsjettprioriteringer legge til rette for at blant annet har tildelt NTNU midler til opprettelsen den nye campusen på NTNU utvikles til en (Living- av senteret Zero Emission Neighbourhoods in Smart Lab) med løsninger for bygg, transport og annen Cities (ZEN), hvor kommuner, næringsliv, myndig- infrastruktur som kan flytte forskningsfronten og hetsorgan og forskere samarbeider tett for å plan- utgjøre viktige nye bidrag til en grønn omstilling.» legge, utvikle og drifte områder uten klimagassut- slipp.
    [Show full text]
  • Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innberetning 1 (2017–2018) Innberetning til Stortinget fra valgkomiteen Innberetning fra valgkomiteen om sammen- Per Olaf Lundteigen, Sp setningen av Stortingets faste komiteer Kristian Tonning Riise, H Atle Simonsen, FrP Hadia Tajik, A Erlend Wiborg, FrP Til Stortinget Energi- og miljøkomiteen Va l g ko m i t e e n skal herved innberette at antallet medlemmer i de faste komiteer er fastsatt slik: Åsmund Aukrust, A Une Aina Bastholm, MDG – arbeids- og sosialkomiteen 11 medlemmer Sandra Borch, Sp – energi- og miljøkomiteen 17 medlemmer Else-May Botten, A – familie- og kulturkomiteen 12 medlemmer Tina Bru, H – finanskomiteen 20 medlemmer Espen Barth Eide, A – helse- og omsorgskomiteen 15 medlemmer Ola Elvestuen, V – justiskomiteen 11 medlemmer Liv Kari Eskeland, H – kommunal- og forvaltningskomiteen 15 medlem- Terje Halleland, FrP mer Lars Haltbrekken, SV – kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 medlemmer Stefan Heggelund, H – næringskomiteen 15 medlemmer Hege Haukeland Liadal, A – transport- og kommunikasjonskomiteen 15 med- Ole André Myhrvold, Sp lemmer Gisle Meininger Saudland, FrP – utdannings- og forskningskomiteen 15 medlem- Runar Sjåstad, A mer Tore Storehaug, KrF – utenriks- og forsvarskomiteen 16 medlemmer Lene Westgaard-Halle, H Va l g ko m i t e e n meddeler at følgende er valgt til Familie- og kulturkomiteen medlemmer av Stortingets faste komiteer: Geir Jørgen Bekkevold, KrF Arbeids- og sosialkomiteen Terje Breivik, V Lise Christoffersen, A Masud Gharahkhani, A Arild Grande, A Marianne Haukland, H Margret Hagerup, H Kari Henriksen,
    [Show full text]
  • Arbeiderpartiet Beretning
    Beretningen 2011 - 2012 . Arbeiderpartiet Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 Utarbeidet av partikontoret 1 Beretning for perioden 01.01.2011 – 31.12.2012 INNLEDNING .......................................................................................................................................................... 4 LANDSMØTET 2011 ............................................................................................................................................... 4 KONTROLLKOMITEEN .......................................................................................................................................... 9 LANDSSTYRET ...................................................................................................................................................... 9 ÆRESMEDLEMMER ............................................................................................................................................ 15 22 JULI SATTE ORGANISASJONEN PÅ PRØVE .............................................................................................. 15 SENTRALSTYRET ................................................................................................................................................ 16 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ........................................................................................................ 16 FASTE UTVALG...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Velkommen Til Møre Og Romsdal Kommunalkomiteens Besøk 25. Og 26
    Oppdatert program pr 20.02.2013 Velkommen til Møre og Romsdal Kommunalkomiteens besøk 25. og 26. februar 2013 Dag 1 – mandag 25. februar 09.30 Ankomst Molde med fly fra Oslo. Hentes på flyplassen med buss Fylkesmann Lodve Solholm og Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) tar i mot komiteen. 09.45 Bedriftsbesøk på Astero «Årets attføringsbedrift» to år på rad. De lykkes med jobben sin – hva gjør de? Ordfører Torgeir Dahl (H) tar i mot oss. Daglig leder Per Olav Myrstad orienterer om bedriften. Nav direktør Stein Veland vil også være tilstede. 30 min innlegg + omvisning og sp.mål 10.45 Avreise til sentrum. 11.00 Moldes nye jazz og teaterhus «Plassen» – omvisning og info. Huset ble åpnet under jazzfestialen 2012, og er et godt eksempel på hvilket resultat som kan oppnås når mange aktører samarbeider. Innledning ved ordfører Torgeir Dahl (H). 11.20 Spasertur til Aker stadion. 11.30 Lunch 12.30 «Fotball som regionbygger». For 2. år på rad tar Molde FK tok gullet i serien. HØDD tok gull i cupen. Ålesund FK har vært cupmester 2 ganger de senere årene, og Kristiansund FK har rykket opp til Adeccoligaen. Eks fra Romsdalsregionen, og positive ringvirkninger for regionen: Adm. direktør i Molde FK Tarje Nordstrand Jacobsen og ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) fra Nesset og banksjef i Sparebank 1 SMN, Olav Gjerland orienterer om fotballens betydning for romsdalsregionen 15 min pr innlegg. Deretter tid til spørsmål. 13.30 Kaffepause 13.45 GASSROR ved ordfører i Aukra Bernhard Riksfjord (Ap) Gassror Iks er et interkommunalt selskap stiftet desember 2005 som driver innen "Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked".
    [Show full text]