DOCSLIB.ORG

Aasmund Olavsson Vinje

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Aasmund Olavsson Vinje Fredag 6. april 2018 13 Aasmund Olavsson Vinje Han vart fødd den 6. april 1818 som son av Olav og Torbjørg. Mor hans døydde då han var ti år gamal, og barndomen var prega av oppvek- sten på husmannsplassen «Plas- sen», der han tidleg måtte arbeide for føda. Han tok mykje utdanning i løpet av livet og gjekk på seminar både i Kviteseid og Asker, før han tok arti- um ved «Heltberg studentfabrikk», og sidan juridisk embetseksamen. I mellomtida hadde han vore både lærar i Vinje og Mandal, og Christia- nia-korrespondent for Drammens Tidende. I 1858 sende han ut fyrste num- meret av «Dølen» som han sidan gav ut med ujamne mellomrom. I 1861 gav han ut «Ferdaminni fraa 1860» som har blitt eit av dei vikti- gaste verka hans. Dei neste åra reiste han til utlan- det og gav ut «Diktsamling», før han i 1866 gav ut diktsyklusen «Sto- regut». I 1869 avslo Stortinget framlegget om diktarløn og han gifta seg med Rosa Kjeldseth. I april året etter fekk dei ein son, men Rosa døydde få dag- ar etterpå. Aasmund døydde på Gran den 30. juli 1870. Kjelde: «A. O. Vinje: Ein tankens hærmann», av Olav Vesaas. Vinjemonumentet: Statuen laga av Knut Skinnarland (1909–1993) som blei avduka i 1974 står ved Vinjar. (Foto: Randi Berdal Hagen) 14 Vest-Telemark blad Aasmund Olavsson Vinje (6. april 1818–30. juli 1870) «Som journalist har eg ofte tenkt at når Aasmund Olavsson Vinje bruka nynorsk og blei respektert for det på si tid, skal i alle fall eg aldri gå vekk frå nynorsken som mitt journalistiske språk.» – Han kunne vere krass, og til og med frekk, men det står respekt av korleis han kunne tvile i spaltene, seier Astrid Versto. VTB Olav Åsen Haugsgjerd [email protected] Astrid Versto frå Vinje skal leie Tvisynet hans kom tydeleg fram i av hans rotfaste tilknyting til Vin- festkvelden på Vinjehuset laur- journalistikken. Og det er nettopp je og andre bygder, men på same dag. Ho har mange års røynsle dette som kjenneteiknar ein god tid til byen og til Europa. Eg kjen- som journalist. Dei seinare åra har journalist, også i dag, tenkjer eg. ner meg att i dette. Til lenger vekk ho vore diplomat i utanrikstenes- Dette å sjå ei sak frå fl eire sider, eg reiser for å arbeide, til sterkare ta. I dag er ho Noregs ambassadør ikkje hoppe for raskt på konklus- blir Vinje-røtene mine. Men det i Kroatia. jonar, seier Versto. å lære nye kulturar å kjenne, få – Kva journalistisk arv etterlèt impulsar kan også utvikle ein som A.O Vinje seg? Hans motkrefter var menneske. For Vinje, som både – Vinje var ein pioner. Han var sterkare enn våre diktar og journalist var denne den moderne journalistikkens far, – Kva har A. O Vinje betydd for vekslinga viktig. også språkleg. Ivar Aasen hadde deg, og har han påverka deg på – Kva bør dagens journalistar skapt eit nytt språk, Aasmund nokon måte? lære av A.O. Vinje? Olavsson Vinje tok det i bruk i – Ja, på fl eire måtar. Ikkje minst – Mykje. Journalistikk, og ikkje journalistikken gjennom Dølen. gjeld det språket. Som journalist minst mediebiletet, i dag er mykje Han stilte spørsmål ved hendin- har eg ofte tenkt at når Aasmund annleis enn på Vinjes tid. Meldin- gar og tankar i tida. Han var kri- Olavsson Vinje bruka nynorsk og gar er kortfatta, og alt går så fort. tisk, men hovudmålet hans var å blei respektert for det på si tid, Kampen om sjåar- og lesar-tal blir Journalist og europear: Astrid Versto skal leie festkvelden under 200-års- opplyse og gjera folk klokare. Og skal i alle fall eg aldri gå vekk frå viktigare enn kvaliteten på jour- jubileet av Aasmund Olavsson Vinje. Ho seier dagens journalistar har mykje skulle ein fange interessa til folk nynorsken som mitt journalistis- nalistikken. å lære av han. (Foto: Privat) måtte ein skrive populært, meinte ke språk. Nettopp derfor er det viktig Vinje. Han kunne vera krass, til og Han har vore eit førebilete. Hans å ikkje gløyme den arven Vinje med frekk, men det står respekt motkrefter var sterkare enn våre, etterlèt seg. Og så er det språket. det viktigaste verktøyet i formid- til meg, burde Ferdaminne vera av korleis han også kunne tvile i men han lykkast. Han blei ein For ein journalist er det viktig å linga. Også her var Vinje ein føre- obligatorisk lesing for journa- spaltene. einar. I tillegg har eg vore påverka vera nøyen med språket. Det er gangsmann. Hadde det vore opp listar. For ei reiseskildring! – I dag trur eg Vinje hadde vore bloggar Andreas Hompland trur derimot ikkje Vinje hadde late seg fi nansiere av reklame. VTB Olav Åsen Haugsgjerd [email protected] Hompland – mangeårig journalist tikken meir reindyrka. Nokre skriv hatt reklame på bloggen sin, seier i Dagbladet og sosiolog – kjem til journalistiske tekstar, medan Hompland. Vinjejubileet for å drøfte journal- andre kommenterer. Vinje gjorde Lesarane av «Dølen» måtte ofte isten A. O. Vinje. alt. Slik sett er han både moderne fi nne seg i å vente lenge på neste – På si tid var han unekteleg ein og avleggs. Moderne fordi journa- utgjeving. nyskapar. «Dølen» var hans per- listikken på hans tid var prega av – Vinje skreiv stadig unnskyld- sonlege blad, som kom ut når det byråkratiske utleggingar og han ningar til tingarane sine fordi han passa han. Der hadde han sin heilt gjekk bort frå dette, men avleggs ikkje hadde fått ut siste nummer i personlege stil, skreiv polemis- fordi han bryt den journalistiske tide. Han var anten på reise, sjuk ke tekstar og dikt. Det var meir norma om å ikkje blande sjangra- eller oppteken med noko anna. essayistisk enn journalistikk, seier ne. Eg vil også seie han var ei stor Men dei hadde tolmod med han, Hompland. inspirasjon til featurejournalistik- fordi mange av tingarane mein- Men før den tid var Vinje jour- ken, seier Hompland. te han var verd å vente på, seier nalist i Drammens Tidende . «Alle sjangrar er gode, bortsett Hompland. – Her skreiv han om alt. Både frå den kjedelege», er eit sitat som Hompland seier Vinje hadde små nyhendemeldingar, referat såleis forklarar mykje om korleis internasjonale ambisjonar med frå Stortinget, og begeistra rap- Vinje såg på journalistiske reglar, boka han gav ut på engelsk. Han portar om teknologiske nyvinnin- seier Hompland. fekk pengar til å reise til England gar, fortel Hompland. – Han ville nok i dag ha vore ein og Skottland, og det enda i boka Hompland seier det kan vere bloggar som fi nansierte skrivinga «Bretland og Britane». Den fekk urettvist å samanlikne ulike tids- si med stipend og pengar frå støt- omtale av engelske meldarar, Dølen: – Det er lett å tenkje på Vinje som ein traust døl, men han var ein epokar, men om han skulle plas- tespelarar og beundrarar. Noko og den eine skriv at Vinje var ein teknologioptimist som ønskte framtida velkomen, seier Andreas Hompland. sert Vinje i dag måtte det bli som som til dels var tilfelle då han kvikk observatør, men ikkje noko (Foto: Privat) ein bloggar. dreiv «Dølen». Men det var ikkje djup tenkjar. – Eg trur ikkje han hadde pas- alltid det var nok, og han måt- – Det kan nok stå som ei høve- sa inn i ein polert redaksjon med te ta seg jobb i departementet. leg skildring av han, for han var ofte fort standpunkt i saker, det det eine auga, og gråte med den tider og fristar. I dag er journalis- Uansett trur eg nok ikkje han ville ikkje alltid like djup. Vinje bytte var dette som var tvisynet. Le med andre, seier Hompland. Fredag 6. april 2018 15 Dei litt erære spora ett er Vinje A.O. Vinje er eit namn ein ikkje kjem unna når ein snakkar om både den lokale og den nasjonale diktar- kunsten. Me har spurt dei tre Vinje-forfattarane Kjersti Rorgemoen, Erlend Kaasa og Stein Versto om kva dei meiner A.O. Vinje har hatt å seie for heimstaden og for dei som forfattarar. VTB Kari Smeland [email protected] Om Kjersti Rorgemoen: Om Erlend Kaasa: Om Stein Versto: Fødd 1982 Fødd 1976 Fødd 1957 Frå Øyfjell i Vinje, Kjem frå Åmot i Frå Vinje, der han nå og bur nå på Tvigyva Vinje, og er busett i bur. i Lårdal. Indre Arna i Horda- Debuterte med Gav ut «Purkene land. novellesamlinga «Ho snudde seg» i 2009 Debuterte med blei borte i trappene» og «Håpet og festen» romanen «Thunder i 1990 som han fekk i 2015. road» i 2009 som Tarjei Vesaas’ debu- Har fått sokne- han fekk littera- tantpris for. prest Alfred Anders- turprisen frå Alfred Har seinare gjeve son-Ryssts pris, Andersson-Ryssts ut diktsamlingar og bokhandlerforenin- fond for 2010. romanen «Nidaros» gens store forfatter- Gav ut «Livius» i som kom i 2013. stipend og Jan Roar 2015. Er også musikar, Leikvolls minnepris. omsetjar og har Kjelde: Alkunne.no skrive songtekstar Kjelde: for mange artistar, kolonforlag.no Kjersti Rorgemoen. Erlend Kaasa. men framfor alt Odd Stein Versto. (Foto: Helge Hansen/Kolon forlag) (Foto: Tuva Vestrheim Kaasa) Nordstoga. (Foto: Ånond Versto) Kjelder: allkunne.no og snl.no Kva meiner du A.O. Vinje har betydd Kva meiner du A.O. Vinje har betydd Kva meiner du A.O. Vinje har betydd for Vinje og Vest-Telemark? for Vinje og Vest-Telemark? for Vinje og Vest-Telemark? Han har nok hatt mykje å seie for sjølvforståinga i Eg har ingen føresetnader for å seie noko om kva han Han var rette mennesket på rette staden til rett tid: Vest-Telemark. Han hadde ein del eigenskapar eg trur har betydd for Vest-Telemark generelt, men eg vil tru at ein mann av folket, i eit land som leita etter sin nas- ein set pris på her i området: med einmannsavisa si var han må ha hatt mykje å seie for identiteten til vinbyg- jonale identitet, etter hundreår med utanlandsk over- han sjølvstendig og fri i sitt blikk på samfunnet, uavhen- gjane.
Load more

Recommended publications
  • Alkymisten En Studie Av Åge Aleksandersens Musikk
    Emnekode: MUS5013 Navn: Fanny Louise Wullum Fahsing Alkymisten En studie av Åge Aleksandersens musikk Dato: 21.mai 2019 Totalt antall sider: 91 Alkymisten En studie av Åge Aleksandersens musikk Fanny Louise Wullum Fahsing Mastergradsoppgave i musikkvitenskap, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag NORD UNIVERSITET LEVANGER 21.05. 2019 Sammendrag Hensikten med å skrive denne oppgaven ikke vært å skrive en ny biografi om Åge, men å prøve å få et innblikk i hvordan Aleksandersen jobber når han skriver musikk, hva det er som inspirerer han til å skrive, og hvordan han jobber sammen med musikerne sine for å utvikle ideer han har til ferdige sanger. Tittelen på oppgaven; Alkymisten, har jeg valgt fordi det er en selvbiografisk sang, der Åge beskriver sin karriere med sine oppturer og nedturer. I første del av oppgaven har jeg skrevet om populærmusikk som kategori, om «trønderrock» som begrep og som identitet for musikere fra Namdalsregionen, samt om musikkproduksjon som fagfelt. Jeg har også skrevet om valg av metode og valg av kilder. I andre del av oppgaven gjennomgår jeg Åge Aleksandersens karriere gjennom en beskrivelse av barndom og oppvekst i Namsos, hans «læretid» i Prudence, og deretter kommer en historisk oppsummering hans solokarriere. I tredje del kommer jeg inn på Åges rolle som låtskriver og produsent, blant annet sett i forhold til hvordan fonogrambransjen har operert de siste årene, samt hvordan Åges musikalske praksis i studio arter seg. Jeg sier også noe om musikere han har samarbeidet med; spesielt om musikere med folkemusikalsk bakgrunn. I fjerde del sier jeg noe om hvordan Åge og Sambandet jobber sammen i dag, før jeg avrunder med å si noe om perspektivene Åge har på hvordan han kommer til å jobbe med musikk i fremtiden.
    [Show full text]
  • The Fiddle Traditions the Violin Comes to Norway It Is Believed That The
    The fiddle traditions The violin comes to Norway It is believed that the violin came to that violins from this period were Norway in the middle of the 1600s brought home by, amongst others, from Italy and Germany. This was Norwegian soldiers who fought in probably as a result of upper class wars in Europe. music activities in the towns. But, much suggests that fiddle playing was known in the countryside before this. Already around 1600 ‘farmer fiddles’ are described in old sources, and named fiddlers are also often encountered. We know of the Hardanger fiddle from the middle of the 1600s, which implies that a fiddle-making industry was already established in the countryside before the violin was popular in the Norwegian towns. Rural craftsmen in Norway must have acquired knowledge about this new instrument from 1500s Italy and been inspired by it. One can imagine From 1650 onwards, the violin quickly became a popular instrument throughout the whole of the country. We have clear evidence of this in many areas – from Finnmark, the rural areas of the West Coast and from inland mountain and valley districts. The fiddle, as it was also called, was the pop instrument of its day. There exist early descriptions as to how the farming folk amused themselves and danced to fiddle music. In the course of the 1700s, its popularity only increased, and the fiddle was above all used at weddings and festive occasions. Fiddlers were also prominent at the big markets, and here it was possible to find both fiddles and fiddle strings for sale.
    [Show full text]
  • Norsk Tidend 2-18
    Vil auke medvitet Ny bokklubb Mannen bak guten RETURADRESSE: – Kommunane må bli Forlaget Skald satsar hardt Olav Olavsson Edland, eller medvitne om ansvaret dei på omsett verdslitteratur. Storegut som han vart Noregs Mållag har, seier Synnøve Midtbø – Dette er ein måte kalla, var ein myteom- Lilletorget 1 Myking, som har under- å utvikle språket på, spunnen kar lenge 0184 OSLO søkt digitale læremiddel på seier forlagssjef Simone før A. O. Vinje skreiv nynorsk. Stibbe. om han. SIDE 6–7 SIDE 14–15 SIDE 18–19 nr. 2 Norsk Tidend mars 2018 medlemsblad for Noregs Mållag Vil ha meir nynorsk i Oslo- skulen Halvparten av lærebøkene på nynorsk • Tidleg start • Bruke språket i andre fag enn norsk • Mindre fritak. Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam, varaordførar i Oslo, tek til orde for å satse på nynorsk i skulen. – Så lenge vi har to offisielle språk, så må samfunnet leggje til rette for at vi lærer oss båe. SIDE 8–9 FOTO: OSLO KOMMUNE / STURLASON 2 • 2018 Norsk Tidend Framhald av Fedraheimen og Den 17de Mai Tunnelsyn i skulen ҡ Ei veninne av meg var ute og svinga seg på ein utestad i Oslo. Då det var nok dansing, tok ho jakka si og gjekk ut. Ein kar kom springande etter og lurte på om ho ikkje hadde lyst til å vera med ein annan stad. Men då veninna mi svara, sa han berre: «Hva!? Vestlandet?!», snudde og gjekk inn att. Nynorsk ҡ Men før Oslo-hatet får fotfeste, så skal eg skunde meg å fortelje ei anna soge. Ein slektning er læ- rar på ein vidaregåande skule på Voss.
    [Show full text]
  • Scene for Folkemusikk & Folkedans
    BARNEFORESTILLINGER KONSERTER 2015 SESONGPROGRAM HØST o N 10 SCHOUS KULTURBRYGGERI FORESTILLINGER & DANS SCENE FOR FOLKEMUSIKK & FOLKEDANS Følg oss på Facebook www.riksscenen.no Velkommen til ny sesong! Riksscenen fyller 5 år i høst. Det markerer vi med vår hittil største enkeltsatsing – en splitter ny juleforestilling som vi har døpt ”Pøbel i pels”. En annerledes, urban julefortelling der skilsmissegutten Thomas (Eirik Risholm Velle) må ta seg gjennom byen fordi han vil feire julen med pappa. Med seg på veien får han følge av en ganske rampete bakgårdskatt (Silje Onstad Hålien), og som seg hør og bør skjer det mye underveis. Vi har fått med oss et knippe flotte kunstnere i dette prosjektet. Dansekompaniet Villniss er medprodusent, Jesper Halle har skrevet manus, Andreas Ljones er musikkansvarlig og Odd Nordstoga skal snekre sammen et par gode melodier. Lars Vik fra Grenland friteater har regi, og teateret er også samarbeidspart. Vi skal ikke tøffe oss like mye som katta og si at vi akter å slå besøkstallene til Putti Putti Plot i første omgang, men vår intensjon er at Pøbel i pels skal vises årlig. Så forhåpentligvis liker dere forestillingen så godt at dere gjør den til en juletradisjon for hele familien. Men vi har ytterligere 62 konserter/forestillinger å by på. Ikke mindre enn fem danseforestillinger der særlig Hallgrim Hansegård står i sentrum som månedens artist i oktober med bl.a. Leahkit og GotoGuta. Vi får endelig besøk av Elle Sofe Henriksen med hennes forestilling Jorggáhallan, og Ola Stinnerbom kommer med Man must dance. Sammen med Coda festivalen og kunstnerisk leder Patrick Shaw Iversen står vi også bak nyproduksjonen Migrations North East der indonesiske dansere og gamelanmusikere møter norske jazzutøvere med Nils Petter Molvær i spissen.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Tastekeepers Taste Structures, Power and Aesthetic-Political Positions in the Elites of the Norwegian Cultural Field
    Tastekeepers Taste structures, power and aesthetic-political positions in the elites of the Norwegian cultural field Jan Fredrik Hovden Jan Fredrik Hovden (f. 1969) er dr. polit. og førsteamenuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Hans spesialområde er sosiologiske elite- og kulturstudiar i tradisjonen etter Pierre Bourdieu. Han har tidlegare publisert arbeid om det norske og nordiske journalistiske feltet, studentars kulturbruk og draumars sosiale opphav, og arbeider no med studier av politiske og kulturelle elitar i Norge. E-post: [email protected] © Universitetsforlaget Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift, vol. 17, Nr. 1-2014 s. 54–75 Karl Knapskog Karl Knapskog (f. 1953) er cand.polit. og universitetslektor ved Institutt for informasjons- ISSN Online: 2000-8325 og medievitskap, Universitetet i Bergen. Han har forska på politiske, organisatoriske og yrkesmessige konsekvensar av teknologiske endringar i mediene. Forholdet mellom PEER REVIEWED ARTICLE normativ demokratiteori og medienes praksis har stått sentralt i denne forskinga, og er m.a. følgt opp i hans seinare arbeid om kulturjournalistikk og kulturell offentlighet. Forutan studiar av politiske og kulturelle elitar, arbeider Knapskog for tida med prosjektet Responding to welfare state services: An analysis of users, media, and public institutions. E-post: [email protected] ABSTRACT This article presents some early results from an investigation of taste patterns in the expert and commanding elites of the Norwegian
    [Show full text]
  • Fra Presidenten
    Volume 22 Number 3 Fall 2017 Published 3 times per year by: Nord Hedmark og Hedemarken Lag 2018 Tre-Lag Stevne August 8-11, 2018 Fra Presidenten, Notice, it’s one-week Fall is my favorite time of year. It is later than usual. partly the changing season with cool temperatures and beautiful colors, but my Austin Convention Center enjoyment is mostly tied to the many At the Holiday Inn Hotel traditional activities that begin in the fall. Yard work may be a 1498 4th St. N., necessity, but how we each go about dealing with our bulbs, leaves and general preparation for winter is part of our own Austin MN 55912 traditions. How we celebrate Halloween, and Thanksgiving are Theme - “Norway Evolving” part of our traditions. Do you always have candied yams, or pumpkin pie, or green bean casserole with your turkey? We In the next newsletter, we will have always have lefse, which I’m certain they didn’t have at the first information to make reservations. Thanksgiving. But we are Norwegian, so we will be thankful with There are two hotels involved. a Scandinavian twist. More information in the March, 2018 issue. This weekend the family got together for our annual lefse baking party. Check out the news and This year we only made 112, but that was information from enough to divide 7 ways and still provide Fellesraad Bygdelag enough for the family Christmas dinner, too. on the web site to help After Thanksgiving there will be krumkake Norway House to grow. and sandbakkels made, along with many other traditional holiday treats.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2017–2018
    Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 www.nopa.no Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Innhold Årsberetning 1. Styret og generalforsamling side 12 2. Administrasjonen side 12 3. Medlemmer side 13 2017–2018 4. Tillitsvalgte side 15 5. Musikkpolitisk arbeid side 23 6. Samarbeidspartnere side 35 7. Tilskudd til skapende virksomhet side 38 8. Arrangement side 49 9. Priser side 58 10. For medlemmer side 62 11. Forvaltningsselskaper og andre virksomheter side 65 12. Regnskap side 69 Vedlegg I NOPAs regnskap 2017–18 side 72 II Revisjonsberetning side 79 III Desisorrapport side 81 Bildene på forsiden er tatt av: Lasse Fløde, Janne Rugland, Stian Andersen, Mette Randem, Bjørn Molstad, Andreas Ulvo, Marius Viken, Ruben Rygh og Johannes Selvaag 2 3 Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Årsberetning 2017–2018 For perioden 26. april 2017–24. april 2018 Ny musikk og nye sangtekster er med på å gi landet vårt felleskap, identitet og solidaritet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komponisten, tekstforfatteren og verket utgjør det første leddet i den musikalske nærings kjeden. En av NOPAs viktigste oppgaver er å løfte frem det norske repertoaret. MARI OG MODDI: Mari Boine og Pål Moddi Knutsen skapte et uforglemmelig øyeblikk 5 gjennom deres samtale på NOPA-seminaret på Havna. Foto: Marthe Vee Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Kjære NOPA-medlemmer Siden forrige årsmøte har vår forening fylt 80 år. Vi har hatt Sammen med GramArt laget NOPA kampanjen #utenmusikk særlig fokus på å løfte frem repertoaret medlemmene har for å rette oppmerksomheten mot innholdet i loven.
    [Show full text]
  • Print-At-Home Programme
    Wednesday 26 May 2021 Thursday 27 May 2021 Barbican GRIEG, RACHMANINOFF & BEETHOVEN Edvard Grieg The Last Spring Serge Rachmaninoff Piano Concerto No 2 Ludwig van Beethoven Symphony No 5 Michael Tilson Thomas conductor Yuja Wang piano London Symphony Orchestra Welcome A warm welcome to these LSO concerts. After 14 months away, it was wonderful last week to make our long-awaited return to our Barbican home, and to be able to reunite with audiences in person, sharing once again in the joy of live music. Sincere thanks to all of our supporters: your generosity has enabled us to continue sharing music with audiences across the globe through these challenging times, and now continues to assist our return to live performance and our recovery from the pandemic. With these concerts we welcome back LSO Conductor Laureate Michael Tilson Thomas, who has been sorely missed over the past year. Across four concerts at the Barbican and LSO St Luke’s, he conducts music by Grieg and Copland, piano concertos by Rachmaninoff and Shostakovich, and symphonies by Beethoven and Tchaikovsky. It is a pleasure to be joined also by soloist Yuja Wang, who has performed with the Orchestra and Michael Tilson Thomas regularly over the years, most recently in 2017 when she joined the Orchestra on tour in Europe. Following these London performances of Rachmaninoff’s and Shostakovich’s Second Piano Concertos, we look forward to Yuja Wang – and Michael Tilson Thomas – joining us for further concerts at Snape Maltings next week. I hope you enjoy these performances. Our thanks to all of you, our audience members, for your support.
    [Show full text]
  • Dølen Blant Borgarane ~ Ein Diskursiv Omgrepsanalyse Av Eit Djervt, Norsk Og Endå Litt Rått Prosjekt
    MASTER I LESEVITENSKAP Dølen blant borgarane ~ Ein diskursiv omgrepsanalyse av eit djervt, norsk og endå litt rått prosjekt Hanne Egenæs Staurseth 20.05.2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGÅVE Studieprogram: 2. semesteret, 2010 Master i lesevitskap Open Forfattar: Hanne Egenæs Staurseth ………………………………………… (signatur forfattar) Rettleiar: Atle Skaftun Tittel på masteroppgåva: Dølen blant borgarane: Ein diskursiv omgrepsanalyse av eit djervt, norsk og endå litt rått prosjekt Engelsk tittel: Aasmund Olavsson Vinje and his new discoursive formation Emneord: Sidetal: 88 Vinje, Aasmund Olavsson + vedlegg/anna: 10 diskurs borgarleg allmente nynorsk allmente Stavanger, 20. mai 2010 språkkritikk språkpolitikk poetikk ii | S i d e [U]den Dristighed kan han ikke behandles, og ved Dristighed gaar man ind i hans egen Method. (Paul Botten-Hansen) iii | S i d e Samandrag I 1858 oppretta Aasmund Olavsson Vinje Dølen: eit vikublad, og drista seg derifrå til å komme med ytringar på landsmål i ei elles så riksmålsprega allmente. Dette er ei avhandling om desse ytringane, om motstanden dei fekk, og om korleis ein døleideologi står i eit borgarleg ytringsrom. Dette er derimot ikkje (nok) ei avhandling om det nynorske målstrevet som prega siste halvdelen av 1800-talet, men ei avhandling om Vinje. Det er Vinje si stemme og Vinje sin forfattarskap som er kjernen i diskusjonen, men det er ikkje mogleg å sjå på denne stemma utan at det kontekstuelle og målstreverske kling med. Avhandlinga er bygd kring tesen om at målstrevet til Vinje dreier seg om meir enn språk – det blir kulturkritikk: Heile avisprosjektet til Vinje er ideologisk markert, og står med språk og skrivestil, døleidentitet og døleideologi som ein sosiokulturell kontrast til det resterande offentlege rommet.
    [Show full text]
  • Den Norske Kunsten Staar Fix Og Ferdig Paa Fjeldet”
    Institutt for musikkvitenskap, UiO Litteratur MUS1301 V2010 1 "Den norske Kunsten staar fix og ferdig paa Fjeldet" av Olav Sæta Overskriftens p˚astand er tillagt Ole Bull, trolig omkring 1850, og kan vir- ke typisk for et av høydepunktene i den nasjonalromantiske perioden i v˚arkulturhistorie. Forutsetningen for dette var strømningene i europeisk ˚andslivfra siste del av 1700-tallet og framover, der tanker om, og følelse for, nasjonal identitet ble styrket, noe som fikk spesielt sterkt gjennomslag i kulturlivet. For musikkens del innebar dette oppfatninger om at en nasjons egen musikkarv burde utgjøre fundamentet for landets musikkliv. Den urbane ˚ands-og kultureliten, som forvaltet slike tanker, oppfattet ˚aleve i svært moderne tider preget av rotløshet og fremmedgjøring, der nasjonens rendyrkede musikalske arv bare kunne finnes igjen blant den enkle og na- turlige befolkningen p˚alandsbygda. Dette var mer enn rent ideologiske funderinger. Den musikalske arven ble oppfattet som en ˚andskraftnedlagt i hvert enkelt menneske { slik Johan Gottfried von Herder hadde hevdet i Tyskland, og slik Aasmund O. Vinje beskrev det her hjemme: Dei høyrde Tonar, som dei kjende var sine eigne. Det folkelige inspirerer Bulls utsagn om den norske Kunsten var særlig myntet p˚aden folkelige musikken og dansen, der hans eget engasjement vokste kraftig fra 1840- ˚ara.Han ans˚aat sl˚attemusikk p˚ahardingfele, og de gamle dansene halling og springar i variert utforming, var enest˚aende kunstverk i seg sjøl, slik han hadde opplevd dem utført av de beste utøverne i bygde-Norge. Hos andre kunstnere, og hos publikum, omfattet den nasjonale gløden i like stor grad teater-, dikter-, malerkunst og arkitektur, og ikke minst den næ- re samklangen som eksisterte mellom disse uttrykksformene p˚adenne tida.
    [Show full text]