Den Norske Kunsten Staar Fix Og Ferdig Paa Fjeldet”
Institutt for musikkvitenskap, UiO Litteratur MUS1301 V2010 1 "Den norske Kunsten staar fix og ferdig paa Fjeldet" av Olav Sæta Overskriftens p˚astand er tillagt Ole Bull, trolig omkring 1850, og kan vir- ke typisk for et av høydepunktene i den nasjonalromantiske perioden i v˚arkulturhistorie. Forutsetningen for dette var strømningene i europeisk ˚andslivfra siste del av 1700-tallet og framover, der tanker om, og følelse for, nasjonal identitet ble styrket, noe som fikk spesielt sterkt gjennomslag i kulturlivet. For musikkens del innebar dette oppfatninger om at en nasjons egen musikkarv burde utgjøre fundamentet for landets musikkliv. Den urbane ˚ands-og kultureliten, som forvaltet slike tanker, oppfattet ˚aleve i svært moderne tider preget av rotløshet og fremmedgjøring, der nasjonens rendyrkede musikalske arv bare kunne finnes igjen blant den enkle og na- turlige befolkningen p˚alandsbygda. Dette var mer enn rent ideologiske funderinger. Den musikalske arven ble oppfattet som en ˚andskraftnedlagt i hvert enkelt menneske { slik Johan Gottfried von Herder hadde hevdet i Tyskland, og slik Aasmund O. Vinje beskrev det her hjemme: Dei høyrde Tonar, som dei kjende var sine eigne. Det folkelige inspirerer Bulls utsagn om den norske Kunsten var særlig myntet p˚aden folkelige musikken og dansen, der hans eget engasjement vokste kraftig fra 1840- ˚ara.Han ans˚aat sl˚attemusikk p˚ahardingfele, og de gamle dansene halling og springar i variert utforming, var enest˚aende kunstverk i seg sjøl, slik han hadde opplevd dem utført av de beste utøverne i bygde-Norge. Hos andre kunstnere, og hos publikum, omfattet den nasjonale gløden i like stor grad teater-, dikter-, malerkunst og arkitektur, og ikke minst den næ- re samklangen som eksisterte mellom disse uttrykksformene p˚adenne tida.
[Show full text]