DOCSLIB.ORG

Kvifor Likar Vi Den Same Låta?

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvifor Likar Vi Den Same Låta? Kvifor likar vi den same låta? Låtskriving frå både lyttar og låtskrivar sitt perspektiv Sølve Styve Etnestad Masteroppgåve/Musikkvitskapleg fakultet UNIVERSITETET I OSLO Mai 2016 I II Kvifor likar vi den same låta? «Hvis det er én essens i en låt, så må det jo være kommunikasjonsevne» (Bernhoft 2016) III Copyright: Sølve Styve Etnestad År: 2016 Tittel: Kvifor likar vi den same låta? Forfattar: Sølve Styve Etnestad http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Samandrag Denne oppgåva fokuserer på låtskriving, både frå låtskrivarperspektiv og lyttarperspektiv. Dette fokuset er ein konsekvens av ei aukande vektlegging av låtskriving i media, i musikkmiljø og i musikkutdanningar, samtidig som at det fortsatt finnes svært lite fruktbar forsking på feltet. Noko av utfordringa ligg i å finne gode metodar for å forske på låtskriving på ein slik måte at låtskriving blir lettare tilgjengeleg og forståelig. Mange nyare studiar og andre mindre akademiske formidlingskanalar som radio, tv osb. baserer seg på intervju av låtskrivarar, for på den måten forstå låtskriving ytterlegare. Dette tenkjer eg er viktige bidrag, og eg ønskjer sjølv å presentere eigne intervju av låtskrivarane Silje Nergaard og Jarle Bernhoft i løpet av oppgåva. Samtidig opplev at eg denne forskinga berre peiker på nokre få sider av eit svært komplekst fenomen. Eg har difor ønskja å legge vekt på lyttaren si rolle, då mitt utgangspunkt er at eg opplev låtskriving som ein plattform for kommunikasjon mellom avsendar og mottakar. Mi faglege forankring finn stad i musikkpsykologi og musikksosiologi, og mitt syn er at ved å sjå desse to fagfelta i samanheng med kvarandre kan ein lettare også forstå samspelet mellom låtskrivar og lyttar. Mitt utgangspunkt for oppgåva er at eg ønskjer å peike på fellestrekk i lyttarar sine opplevingar, for deretter å drøfte ulike musikalske element sine funksjonar i konkrete periodar. Kvifor likar vi den same låta? Kva er det som er avgjerande for at kommunikasjonen mellom artisten og lyttaren opplevast fruktbar og god? Dette er forhold eg ønskjer å diskutere, og mi problemstilling for oppgåva blir: Finnast det intersubjektive opplevingar av kva som engasjerer i musikk? Dette forsøker eg svare på ved å presentere data frå eiga undersøking, gjennomført på 50 informantar. Undersøkinga bygger på etablerte metodar innan forskingsfeltet musikk og emosjonar. Det teoretiske grunnlaget oppgåva byggjer på dreier seg i stor grad rundt omgrep viktige for å forstå vår musikkoppleving. Intervjua av dei to låtskrivarane nyttar eg som tilføyingar av interessante perspektiv, eller understrekingar av sentrale poeng. I tillegg vil eg også drøfte nokre aspekt ved låtskrivarprosessen. Gjennom oppgåva vil eg argumentere for at det eksisterer intersubjektive musikkopplevingar, og at det (i varierande grad) også eksisterer intersubjektive opplevingar av kva som opplevast engasjerande i musikk. For låtskrivarar vil eg også foreslå eit auka fokus på forholdet mellom overordna motivasjonar og bevisste val av metode i møte med låtskriving, samt vektlegge V relevansen av å forstå kreative prosessar som menneskeleg, kreativ utfalding framfor noko overnaturleg, berre unna ei lita gruppe. Eg vil også vie litt tid til å sjå på autentisitet og rolla dette fenomenet speler i måten vi relaterer oss til, og opplev musikk på. Den tradisjonelle tanken om låtskriving som tekst, melodi, akkordar og form blir gjennom oppgåva tydeleg utfordra, med utgangspunkt i funn frå undersøkinga. Element som sound og groove får i mange høver ei mist like viktig rolle i opplevinga, saman med skaping av forventningar og evne til kommunikasjon som det aller viktigaste. VI VII Forord Først og fremst vil eg takke dei 50 personane som har delt sine opplevingar og tankar kring musikklytting i undersøkinga knytt til oppgåva. Takk for interessante og gode refleksjonar. Dette har vore viktige bidrag til oppgåva. Eg vil også rette ein spesielt stor takk til mine informantar: Silje Nergaard og Jarle Bernhoft. Takk for fine og informative intervju. Dei rike skildringar kring låtskriving har vore til stor nytte, glede og inspirasjon. Takk til min rettleiar, Hans T. Zeiner-Henriksen, for god fagleg vegleiing og støtte undervegs i skriveprosessen. Han har vore svært imøtekomande og fleksibel heile vegen. Han sin eigeninteresse for feltet har også vore ein inspirasjon i arbeidet. Takk til familie og nære vener som har støtta meg undervegs i prosessen. Det siste halve året har eg budd på KFUK-hjemmet i London. Takk for hyggjeleg fellesskap og inspirerande omgivnadar. Eg vil også takke mi kjære kone, Edel Kristine, for mykje god hjelp, oppmuntring og forståing gjennom heile prosessen. Sølve Styve Etnestad London, April 2016 VIII IX Innhaldsliste 1 Innleiing ...................................................................................................................................... 1 1.1 Prosjektpresentasjon og problemstilling ............................................................................. 2 1.2 Fagleg orientering ......................................................................................................................... 3 1.3 Avgrensing ....................................................................................................................................... 4 1.3.1 Val av målgruppe ..................................................................................................................................... 4 1.3.2 Kriterium for val av låtar ...................................................................................................................... 5 1.3.3 Avgrensing i analyse ............................................................................................................................... 6 1.3.4 Avgrensingar i munnlege intervju av låtskrivarar .................................................................... 6 2 Teoretiske perspektiv ............................................................................................................ 8 2.1 Kreativitet ........................................................................................................................................ 8 2.1.1 Kunnskap om domene ........................................................................................................................... 9 2.1.2 Kreative prosessar ................................................................................................................................... 9 2.1.3 Inkubasjon og ny innsikt ..................................................................................................................... 10 2.1.4 Inkubasjon som opphav til kreativitet som mytisk fenomen ............................................. 11 2.2 Autentisitet .................................................................................................................................... 12 2.2.1 Tre typar autentisitet ........................................................................................................................... 13 2.3 Intersubjektivitet ........................................................................................................................ 14 2.4 Andre sentrale omgrep ............................................................................................................. 16 2.4.1 Emosjonar ................................................................................................................................................. 16 2.4.2 Låtskriving ................................................................................................................................................ 17 2.4.3 Sound ........................................................................................................................................................... 18 2.4.4 Groove ......................................................................................................................................................... 18 2.4.5 Hook ............................................................................................................................................................. 20 2.4.6 Forventning .............................................................................................................................................. 21 3 Metode ...................................................................................................................................... 23 3.1 Kvalitativ og kvantitativ metode ............................................................................................ 23 3.1.1 Eiga tilnærming ...................................................................................................................................... 25 3.1.2 Ulik innfallsvinkel .................................................................................................................................. 25 3.2 Sjølvrapportering ........................................................................................................................ 26 3.2.1 Utfordringar med sjølvrapportering ............................................................................................. 26 3.2.2 Kontinuerleg respons og retrospektive tilbakemeldingar ................................................... 28 3.3 Utforming av eigen metode ...................................................................................................... 29 3.3.1 Utforming av skjema ............................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Alkymisten En Studie Av Åge Aleksandersens Musikk
    Emnekode: MUS5013 Navn: Fanny Louise Wullum Fahsing Alkymisten En studie av Åge Aleksandersens musikk Dato: 21.mai 2019 Totalt antall sider: 91 Alkymisten En studie av Åge Aleksandersens musikk Fanny Louise Wullum Fahsing Mastergradsoppgave i musikkvitenskap, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kulturfag NORD UNIVERSITET LEVANGER 21.05. 2019 Sammendrag Hensikten med å skrive denne oppgaven ikke vært å skrive en ny biografi om Åge, men å prøve å få et innblikk i hvordan Aleksandersen jobber når han skriver musikk, hva det er som inspirerer han til å skrive, og hvordan han jobber sammen med musikerne sine for å utvikle ideer han har til ferdige sanger. Tittelen på oppgaven; Alkymisten, har jeg valgt fordi det er en selvbiografisk sang, der Åge beskriver sin karriere med sine oppturer og nedturer. I første del av oppgaven har jeg skrevet om populærmusikk som kategori, om «trønderrock» som begrep og som identitet for musikere fra Namdalsregionen, samt om musikkproduksjon som fagfelt. Jeg har også skrevet om valg av metode og valg av kilder. I andre del av oppgaven gjennomgår jeg Åge Aleksandersens karriere gjennom en beskrivelse av barndom og oppvekst i Namsos, hans «læretid» i Prudence, og deretter kommer en historisk oppsummering hans solokarriere. I tredje del kommer jeg inn på Åges rolle som låtskriver og produsent, blant annet sett i forhold til hvordan fonogrambransjen har operert de siste årene, samt hvordan Åges musikalske praksis i studio arter seg. Jeg sier også noe om musikere han har samarbeidet med; spesielt om musikere med folkemusikalsk bakgrunn. I fjerde del sier jeg noe om hvordan Åge og Sambandet jobber sammen i dag, før jeg avrunder med å si noe om perspektivene Åge har på hvordan han kommer til å jobbe med musikk i fremtiden.
    [Show full text]
  • Scene for Folkemusikk & Folkedans
    BARNEFORESTILLINGER KONSERTER 2015 SESONGPROGRAM HØST o N 10 SCHOUS KULTURBRYGGERI FORESTILLINGER & DANS SCENE FOR FOLKEMUSIKK & FOLKEDANS Følg oss på Facebook www.riksscenen.no Velkommen til ny sesong! Riksscenen fyller 5 år i høst. Det markerer vi med vår hittil største enkeltsatsing – en splitter ny juleforestilling som vi har døpt ”Pøbel i pels”. En annerledes, urban julefortelling der skilsmissegutten Thomas (Eirik Risholm Velle) må ta seg gjennom byen fordi han vil feire julen med pappa. Med seg på veien får han følge av en ganske rampete bakgårdskatt (Silje Onstad Hålien), og som seg hør og bør skjer det mye underveis. Vi har fått med oss et knippe flotte kunstnere i dette prosjektet. Dansekompaniet Villniss er medprodusent, Jesper Halle har skrevet manus, Andreas Ljones er musikkansvarlig og Odd Nordstoga skal snekre sammen et par gode melodier. Lars Vik fra Grenland friteater har regi, og teateret er også samarbeidspart. Vi skal ikke tøffe oss like mye som katta og si at vi akter å slå besøkstallene til Putti Putti Plot i første omgang, men vår intensjon er at Pøbel i pels skal vises årlig. Så forhåpentligvis liker dere forestillingen så godt at dere gjør den til en juletradisjon for hele familien. Men vi har ytterligere 62 konserter/forestillinger å by på. Ikke mindre enn fem danseforestillinger der særlig Hallgrim Hansegård står i sentrum som månedens artist i oktober med bl.a. Leahkit og GotoGuta. Vi får endelig besøk av Elle Sofe Henriksen med hennes forestilling Jorggáhallan, og Ola Stinnerbom kommer med Man must dance. Sammen med Coda festivalen og kunstnerisk leder Patrick Shaw Iversen står vi også bak nyproduksjonen Migrations North East der indonesiske dansere og gamelanmusikere møter norske jazzutøvere med Nils Petter Molvær i spissen.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • Tastekeepers Taste Structures, Power and Aesthetic-Political Positions in the Elites of the Norwegian Cultural Field
    Tastekeepers Taste structures, power and aesthetic-political positions in the elites of the Norwegian cultural field Jan Fredrik Hovden Jan Fredrik Hovden (f. 1969) er dr. polit. og førsteamenuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Hans spesialområde er sosiologiske elite- og kulturstudiar i tradisjonen etter Pierre Bourdieu. Han har tidlegare publisert arbeid om det norske og nordiske journalistiske feltet, studentars kulturbruk og draumars sosiale opphav, og arbeider no med studier av politiske og kulturelle elitar i Norge. E-post: [email protected] © Universitetsforlaget Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift, vol. 17, Nr. 1-2014 s. 54–75 Karl Knapskog Karl Knapskog (f. 1953) er cand.polit. og universitetslektor ved Institutt for informasjons- ISSN Online: 2000-8325 og medievitskap, Universitetet i Bergen. Han har forska på politiske, organisatoriske og yrkesmessige konsekvensar av teknologiske endringar i mediene. Forholdet mellom PEER REVIEWED ARTICLE normativ demokratiteori og medienes praksis har stått sentralt i denne forskinga, og er m.a. følgt opp i hans seinare arbeid om kulturjournalistikk og kulturell offentlighet. Forutan studiar av politiske og kulturelle elitar, arbeider Knapskog for tida med prosjektet Responding to welfare state services: An analysis of users, media, and public institutions. E-post: [email protected] ABSTRACT This article presents some early results from an investigation of taste patterns in the expert and commanding elites of the Norwegian
    [Show full text]
  • Årsberetning 2017–2018
    Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 www.nopa.no Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Innhold Årsberetning 1. Styret og generalforsamling side 12 2. Administrasjonen side 12 3. Medlemmer side 13 2017–2018 4. Tillitsvalgte side 15 5. Musikkpolitisk arbeid side 23 6. Samarbeidspartnere side 35 7. Tilskudd til skapende virksomhet side 38 8. Arrangement side 49 9. Priser side 58 10. For medlemmer side 62 11. Forvaltningsselskaper og andre virksomheter side 65 12. Regnskap side 69 Vedlegg I NOPAs regnskap 2017–18 side 72 II Revisjonsberetning side 79 III Desisorrapport side 81 Bildene på forsiden er tatt av: Lasse Fløde, Janne Rugland, Stian Andersen, Mette Randem, Bjørn Molstad, Andreas Ulvo, Marius Viken, Ruben Rygh og Johannes Selvaag 2 3 Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Årsberetning 2017–2018 For perioden 26. april 2017–24. april 2018 Ny musikk og nye sangtekster er med på å gi landet vårt felleskap, identitet og solidaritet lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komponisten, tekstforfatteren og verket utgjør det første leddet i den musikalske nærings kjeden. En av NOPAs viktigste oppgaver er å løfte frem det norske repertoaret. MARI OG MODDI: Mari Boine og Pål Moddi Knutsen skapte et uforglemmelig øyeblikk 5 gjennom deres samtale på NOPA-seminaret på Havna. Foto: Marthe Vee Norsk forening for komponister og tekstforfattere Årsberetning 2017–2018 Kjære NOPA-medlemmer Siden forrige årsmøte har vår forening fylt 80 år. Vi har hatt Sammen med GramArt laget NOPA kampanjen #utenmusikk særlig fokus på å løfte frem repertoaret medlemmene har for å rette oppmerksomheten mot innholdet i loven.
    [Show full text]
  • På Jakt Etter Det Autentiske En Analyse Av Oppfatninger Av Autentisitet I Tradisjonsmusikk
    På jakt etter det autentiske En analyse av oppfatninger av autentisitet i tradisjonsmusikk Kristin Minde Masteroppgave ved Institutt for musikkvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 2. mai 2008 PÅ JAKT ETTER DET AUTENTISKE MASTEROPPGAVE VED IMV, UIO y KRISTIN MINDE y 2. MAI 2008 ii PÅ JAKT ETTER DET AUTENTISKE MASTEROPPGAVE VED IMV, UIO y KRISTIN MINDE y 2. MAI 2008 TAKK Jeg ønsker å rette en takk til alle som har på en eller annen måte hjulpet meg dette året jeg har jobbet med masteroppgaven. Tusen takk til mine gode venner på ZEB, Janne Margrete Severinsen, Ingrid Brekke og Sigmund Vegge for godt vennskap og inspirasjon i studiet og ellers i livet. Tusen takk til Marit Kråkenes for iherdig hjelp til korrekturlesing. Tusen takk til mamma og pappa for hjelp til korrekturlesing og som gode rådgivere. En stor takk rettes også til min veileder, Tellef Kvifte for å ha hjulpet meg på rett kurs og kommet med hundrevis av gode innspill underveis. Takk ikke minst for oppmuntring som har fått meg til å ikke gi opp. Til sist: takk til min kjære Anders. Takk for visdom og romslighet. Takk at du alltid gir meg nye innfallsvinkler og perspektiv. Jeg hadde aldri klart dette uten deg! iii PÅ JAKT ETTER DET AUTENTISKE MASTEROPPGAVE VED IMV, UIO y KRISTIN MINDE y 2. MAI 2008 iv PÅ JAKT ETTER DET AUTENTISKE MASTEROPPGAVE VED IMV, UIO y KRISTIN MINDE y 2. MAI 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1 1.1 ”Ein aura av autentisitet” 1 1.2 Begrepsavklaringer 2 1.3 problemstilling 3 1.4 Case: Odd Nordstoga 4 2 METODE: TEKSTANALYSE, DISKURSANALYSE 5 3 VURDERING AV MUSIKK
    [Show full text]
  • Peer Gynt (Complete Incidental Music) Soloists • Malmö Chamber Choir Malmö Symphony Orchestra • Bjarte Engeset
    570871-72 bk Grieg 8/15/08 2:26 PM Page 20 Vaarnatt og seljekall by Nicolai Astrup (1880-1928) GRIEG 2 CDs (©Sparebankstiftelsen DnB NOR, Norway); Photograph: Erik Fuglseth, Norway Peer Gynt (Complete Incidental Music) Soloists • Malmö Chamber Choir Malmö Symphony Orchestra • Bjarte Engeset Get this free download from Classicsonline! Svendsen: Norwegian Folksong: I Fjol gjaett’e Gjeitinn: Andantino Copy this Promotion Code Nax65iW92KhM and go to www.classicsonline.com/mpkey/sve12_main. Downloading Instructions 1 Log on to Classicsonline. If you do not have a Classicsonline account yet, please register at http://www.classicsonline.com/UserLogIn/SignUp.aspx. 2 Enter the Promotion Code mentioned above. 3 On the next screen, click on “Add to My Downloads”. 8.570871-72 20 570871-72 bk Grieg 8/15/08 2:26 PM Page 2 Peer Gynt Also available: Peer Gynt . Hans Jakob Sand Åse (Aase), his mother . Anne Marit Jacobsen Solveig . Isa Katharina Gericke Fiddler (Hardanger fiddle) . Gjermund Larsen Dairymaid (Herdgirl); Witch . Unni Løvlid Dairymaid (Herdgirl); Witch . Kirsten Bråten Berg Dairymaid (Herdgirl) . Lena Willemark The Mountain King (Dovre-King); Senior Troll (Courtier); The Bøyg (Voice in the Darkness); Button-moulder . Erik Hivju Anitra . Itziar M. Galdos Thief . Knut Stiklestad Fence; sings ‘Peer Gynt’s Serenade’ . Yngve A. Søberg Malmö Chamber Choir (Chorus Master: Dan-Oluf Stenlund) Boys’ and Girls’ Choruses of the Lund Cultural School (Chorus Master: Karin Fagius) Malmö Symphony Orchestra Bjarte Engeset Before a Southern Convent (Foran Sydens Kloster) 8.570236 Isa Katharina Gericke, Soprano Marianne E. Andersen, Alto Malmö Chamber Choir (women’s voices) (Chorus Master: Dan-Oluf Stenlund) Malmö Symphony Orchestra Bjarte Engeset Bergliot Bergliot .
    [Show full text]
  • Kommuneprofil Vinje Kommune 2020
    Kommuneprofil Vinje kommune 2020 Oppdatert desember 2020 Tips Bruk av tekst i sirkel grupperer Fakta om befolkning, næring, innhold og gjør at titler i toppen opplæring, folkehelse, ikke trenger å bli så lange. samferdsel, natur og miljø, og Budskapet blir mer tilgjengelig. kultur og fritid Hvit sirkel er et foretrukket grafisk element på forsider. Vinje kommune 1 Vinje kommune Befolkning 3 713 per 3.kvartal 2020 Landareal 2 725 km2 Totalareal 3 106 km2 Byer/steder Åmot (administrasjons- senter), Rauland og Haukeli/Edland Befolkning Vinje har hatt et stabilt folketall over tid. Folketallet er omtrent det samme i dag som for 10 år siden. 1964 utgjorde et toppår, da det bodde 4221 i kommunen. Folketallet har siden da gått nedover, men marginale endringer fra år til år. De siste årene har kommunen stort sett hatt innenlands fraflytting, mens innvandring har sørget for å holde folketallet oppe.1 I det siste har kommunen særlig hatt flyttetap til Oslo, Sandefjord, Seljord og Kviteseid.2 9 % av innbyggerne i kommunen er innvandrere, og det er flest med bakgrunn fra Litauen, Somalia og Syria.3 Kommunen er kjent for å ha en vellykket integreringspolitikk. Vinje har et spredt bosettingsmønster, der 68 % av innbyggerne bor i spredtbygde strøk.4 1 SSB tabell 06913 og 09588 2 Panda analyse 3 IMDi: Tall og statistikk 4 SSB tabell 05212 Kommuneprofil Vinje kommune 2020 Vinje kommune 2 Næring og arbeid I 2019 hadde Vinje 1 799 arbeidsplasser. 60 % av disse var i privat sektor, mens 40 % var i offentlig sektor.5 71 % av arbeidstakerne som er bosatt i Vinje, jobber også i Vinje.
    [Show full text]
  • Musikk Viser Til Skogs
    POP Dikterne Hans Børli, Rolf Jacobsen og Aasmund Olavsson Vinje har inspirert tre av våre artister til å lage hver sin plate. To av dem er debutanter: CD COUNTRY Vassendgutane Hesteslepp Bare Bra Musikk HESTESLEPP: Våren sprengjer på, og det er tid for Hesteslepp, det er berre å gje seg over. Gamle dikt til inspirasjon Vassendgutane, som har turnert land og strand i 16 år og gitt ut seks plater før, er her med pla- te nummer sju. Med 300.000 eksemplar selde av dei førre, ser dei ingen grunn til å endre Vinger av oppskrifta, og let det stå til med countryfest- musikken. Det sprutar og skvett av trekkspel, trommer, banjo og gitarar, medan steelgitar smøyer seg sødmefyld ikring. Det er musikk jazz, viser som får foten til å trampe takten, om du ikkje aktivt hindrar han. Det er lett å skjønne at dei er omtykte, og folke- Vassendgutane. Det er noko jovialt og folkeleg over heile konseptet. Musikken fell lett i øyra, og dei har funne ein smått humoristisk vinkel musikk CD VISEJAZZ til å skildra dagleg liv på bygda – eller kan Ingvild Koksvik hende myter om dagleg liv på bygda – på frodig Nattåpent I Anmeldt av dialekt frå der vestlandsfjella møter fjorden. Det er forfriskande å høyre songar som trass i det Marianne Lystrup Fyrlyd Records amerikanske preget på musikken, får oss til å [email protected] 22 310 436 kjenne på røtene våre. MARIANNE LYSTRUP Inderlig og betagende. Elleve av Rolf Jacobsens dikt har Ingvild Koksvik plukket ut til sin Det er krevende å sette melodi debutplate.
    [Show full text]
  • Art on the Edge Managing Director Dag Falk- Norway’S Foreign Petersen
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY In Your Neighborhood Norwegian Heritage Favorite sweater Sharing memories loved through Det snør, det snør, of Decorah-Posten generations tiddeli bom. Read more on page 13 – Thorbjørn Egner Read more on page 14 Norwegian American Weekly Vol. 123 No. 3 January 20, 2012 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at New chapter in Norway’s oil saga www.norway.com News Oil discovery Employers in Norway are likely to ban smoking for employees brings renewed during work hours, says Min- enthusiasm to ister of Health Anne-Grethe Strøm-Erichsen. Tighter re- northern Norway strictions on smoking were dis- cussed during a hearing in Nor- way’s Parliament on Jan. 13. KELSEY LARSON Strøm-Erichsen said the sale of Copy Editor 10-packs of cigarettes is likely to be banned. The government is also considering legislation “We have found a new oil that would ban students from province,” said Helge Lund, CEO smoking during school hours of Statoil, to NRK in early January. and make all entrances of public The new oil find in the Barents Sea buildings smoke-free, Strøm- is located only seven kilometers Erichsen said. The efforts are southwest of the Skrugard find, part of a large goal of making which was discovered in April of Norway completely free of to- 2011. Statoil is calling the find bacco products in the future. “Skrugard’s twin,” as it is very (blog.norway.com/category/ similar in size at 200 – 300 million news) recoverable barrels.
    [Show full text]
  • Frydefull Jul - Med Strenger, Sang Og Klokkeklang
    Anne Hytta (foto: Geir Dokken) Øyonn Groven Myhren (foto: Knut Utler) Frydefull jul - med strenger, sang og klokkeklang Folkesanger Øyonn Groven Myhren og felespiller Anne Hytta spiller 26. desember julekonserten Frydefull jul i Stange kirke kl 17.00. Musikerne tar publikum med på en reise tilbake til vår gamle frodige julehøytid. De forteller, spiller og synger viser og toner med røtter i den lyse middelalderen. Et flunkende nytt samarbeid ser dagens lys med konserten i Stange 2. juledag. Øyonn Groven Myhren, en av landets fremste kvedere, og felespiller Anne Hytta presenterer duosamarbeidet Frydefull jul med en samling julesanger fra vår gamle julefeiring – en julekonsert utenom det vanlige! Eventyrlige skildringer fra julehøgtiden og vakre melodier kledt i julemoll og juledur blir framført med sang, harpe, lyre, middelalderfidle, viola d’amore og hardingfele. De varierte instrumentene og klangene bygger opp under det alderdommelige preget, men framføringene er høyst levende fra to framstående folkemusikere med røtter i Telemarkstradisjonen. Øyonn Groven Myhren har vunnet landskappleiken i vokal to ganger, og mottatt flere priser. Hun er Sagapris- vinner fra 1997. I tillegg til den norske folkemusikken, har hun arbeidet med middelaldermusikk, blant annet gjennom ensemblet Aurora Borealis. I 2001 ga hun ut CD-en Nivelkinn i samarbeid med Odd Nordstoga, og med tekster av Aslaug Vaa. De vant Spellemannprisen i 2002 i klassen folkemusikk/gammeldans. Groven Myhren har studert folkloristikk ved Universitetet i Oslo, og har hatt roller ved blant annet Det Norske Teatret, Riksteatret og Hordaland Teater. Anne Hytta er hardingfeleutøver fra Sauland, Telemark, bosatt i Oslo. Hun har gått i lære hos blant andre Einar Løndal (1914-2006) og Knut Buen.
    [Show full text]
  • Statistikken 2020
    Statistikken Topp 10 mest spilte norske hovedartister i 2020. 2020 1 Innhold Visste du at... side 3 Mest spilte låt side 5 Mest spilte norske låt side 7 Mest spilte låt norsk på norsk side 9 Mest spilte låt per kanal side 11 Mest spilte låt per måned side 19 Mest spilte låt 2013 - 2020 side 23 Mest spilte hovedartist side 25 Mest spilte norske hovedartist side 27 Mest spilte norske utøver side 29 Norskandeler på radio/Nasjonsoversikt side 31 Utbetalinger side 32 Statistikken er basert på rapporter for 2020 og omfatter all radiospilling av utgitte innspillinger på NRK-kanalene P1, P2, P3, P1+, P13, MP3, Super, Sapmi, Jazz, Folkemusikk, Klassisk og distriktskanalene, samt P4 og Radio Norge 1 2 Ruben er å finne på mange Søskenparet av topplistene. Hans låt Knut Buen og Visste du at... «So high» er 11. mest spilte Agnes Buen norske låt. I tillegg har han Garnås er tre andre låter på topp 50. begge inne på Ruben er 4. mest spilte topp 100 mest norske hovedartist i 2020. spilte norske Dagny har både 1. og 2. plass på hovedartist. listen over mest spilte norske låt med «Somebody» og «Come Over». Tre av Norges største orkester er inne på topp 100 mest spilte hovedartist. Bergen Filharmoniske Orkester på 17. plass, Kringkastingsorkesteret på 19. plass og Oslo Filharmoniske Orkester på 30. plass. Den mest spilte låt med norsk tekst var «Tenker På Deg» med Fotograf: Kjetil Rostad Gabrielle. The Weeknd har både 1. og 2. plass på listen over mest spilte låt, med låtene «Blinding Lights» og «In Your Eyes».
    [Show full text]