Dølen Blant Borgarane ~ Ein Diskursiv Omgrepsanalyse Av Eit Djervt, Norsk Og Endå Litt Rått Prosjekt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
MASTER I LESEVITENSKAP Dølen blant borgarane ~ Ein diskursiv omgrepsanalyse av eit djervt, norsk og endå litt rått prosjekt Hanne Egenæs Staurseth 20.05.2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGÅVE Studieprogram: 2. semesteret, 2010 Master i lesevitskap Open Forfattar: Hanne Egenæs Staurseth ………………………………………… (signatur forfattar) Rettleiar: Atle Skaftun Tittel på masteroppgåva: Dølen blant borgarane: Ein diskursiv omgrepsanalyse av eit djervt, norsk og endå litt rått prosjekt Engelsk tittel: Aasmund Olavsson Vinje and his new discoursive formation Emneord: Sidetal: 88 Vinje, Aasmund Olavsson + vedlegg/anna: 10 diskurs borgarleg allmente nynorsk allmente Stavanger, 20. mai 2010 språkkritikk språkpolitikk poetikk ii | S i d e [U]den Dristighed kan han ikke behandles, og ved Dristighed gaar man ind i hans egen Method. (Paul Botten-Hansen) iii | S i d e Samandrag I 1858 oppretta Aasmund Olavsson Vinje Dølen: eit vikublad, og drista seg derifrå til å komme med ytringar på landsmål i ei elles så riksmålsprega allmente. Dette er ei avhandling om desse ytringane, om motstanden dei fekk, og om korleis ein døleideologi står i eit borgarleg ytringsrom. Dette er derimot ikkje (nok) ei avhandling om det nynorske målstrevet som prega siste halvdelen av 1800-talet, men ei avhandling om Vinje. Det er Vinje si stemme og Vinje sin forfattarskap som er kjernen i diskusjonen, men det er ikkje mogleg å sjå på denne stemma utan at det kontekstuelle og målstreverske kling med. Avhandlinga er bygd kring tesen om at målstrevet til Vinje dreier seg om meir enn språk – det blir kulturkritikk: Heile avisprosjektet til Vinje er ideologisk markert, og står med språk og skrivestil, døleidentitet og døleideologi som ein sosiokulturell kontrast til det resterande offentlege rommet. Målet med avhandlinga er å seie noko om korleis Vinje sitt språklege prosjekt fører til både ein alternativ offentleg diskurs, eit ytringsrom forankra i dølemålet, i konteksten det står i, og til ein spesiell poetikk, ei bakanforliggjande norm for diktinga sin eigenart, i tekstane. Analysen er derfor todelt, og vil først dreie seg om (språk)politikken Vinje gjer seg til talsmann for, så om kunstsynet han (med denne politikken) representerer. Metoden som er brukt er diskursiv omgrepsanalyse. For å sjå korleis det språklege prosjektet fører til ein alternativ diskurs, ser vi på korleis Vinje, ved hjelp av alternative definisjonar og nye samband mellom politiske omgrep som språk, kultur, allmuge, borgarskap, folket, nasjonalitet, offentleg og døl, skapar seg eit nytt Noreg. Dette gir vidare implikasjonar for poetikken til Vinje ved at det fargar omgrepa som dreier seg om kultur, kunst, dikting, stil og språk. Påstanden i avhandlinga er følgjande: Gjennom å bryte med norma som finst i det offentlege rommet, både politisk og poetisk, men utan å tre ut av det, skapar Vinje ei alternativ allmente, ein alternativ offentleg diskurs som er forankra i dølemålet hans. iv | S i d e Føreord …no mind can take one step without the help of other minds (C.S. Peirce) Det var hausten 2007, då eg tok fordjupingsmodulen ”Tekst og retorikk” på bachelor-studiet, at eg blei introdusert for mangfaldet som fanst hos den litt snodige forfattaren Aasmund Olavsson Vinje. Av den grunn fortener ANDERS M. ANDERSEN den første takken. Takk nummer to må BJØRN K. NICOLAYSEN få, for ei særs utfordrande rettleiing på moduloppgåva som viste seg å bli utgangspunktet for denne avhandlinga. Den største takken, må eg likevel rette til ATLE SKAFTUN, som med sitt positive engasjement og klare kommentarar har hjelpt meg å konkretisere ideane mine. Takk Atle, for interessante og relevante forslag til litteratur, for givande perspektiv og for grundige lesingar av kapittelutkasta mine. Oppgåva hadde ikkje blitt den same utan. Eg må òg takke FINN, ANNA, ANNIKA, ESPEN, GRY, KRISTIN og ØRJAN for pussige seminar og for tilbakemeldingane eg har fått der. Men kanskje mest vil eg takke for dei lattervekkjande pausane! Og dessutan, til alle lunsjetande og kaffidrikkande medkontoristar på brakka: Året hadde ikkje vore det same utan dykk! Eg synest òg universitetsbibliotekarane fortener ein takk både for hjelpen eg har fått med å finne alle dei gamle tekstane eg har brukt, og til å lese dei som kom på mikrofilm. I tillegg har REIDAR SKOTTE luka språkleg ugras, og LIVA B. KALVIK kome med innspel på tampen. Takk til dykk båe. Sist, men ikkje minst, takk til BJARTE, som har sparka meg bak i stundar det ikkje har vore like gjævt å jobbe… Tenk, no er eg endeleg i mål! Hanne Egenæs Staurseth Stavanger, 18. mai 2010 v | S i d e Innhald Samandrag .......................................................................................................................... iv Føreord ..................................................................................................................................v 1 Presentasjon av prosjektet ..........................................................................................1 1.1 Dølen Vinje og allmenta han skreiv seg inn – eller ut – av .................................1 1.2 Diskursteoretisk forankring ....................................................................................4 1.2.1 Kva er diskurs? ................................................................................................4 1.2.2 Diskursens orden .............................................................................................7 1.2.3 Diskursiv identitet .........................................................................................13 1.3 Formål og problemstillingar .................................................................................14 2 Resepsjonen og eg .......................................................................................................18 2.1 Resepsjonen ...........................................................................................................18 2.2 Mitt prosjekt – ein ny inngangsportal ..................................................................28 3 Språkleg eigarskap .....................................................................................................32 3.1 Kampen om ”Noreg” ............................................................................................33 3.2 Vinjes ”Noreg” ......................................................................................................36 3.3 All-stand-litteratur: Den doble kommunikasjonen .............................................45 4 Vinjes “nynorsk” som kunstspråk ...........................................................................51 4.1 Det kulturelle Noreg: Vinje om kunst, handverk og dikting ..............................53 4.2 Om stil ...................................................................................................................66 4.3 Essayet, eit rom for djerve, norske og rå grep? ...................................................71 4.3.1 Humor: ”med Laatten kom Storleiken burt” ...............................................74 4.3.2 Dialog og polyfoni ........................................................................................79 4.3.3 Tvisynet .........................................................................................................82 5 Konklusjon ..................................................................................................................85 vi | S i d e For språket kjem inn i livet gjennom konkrete ytringar (som realiserer det), og gjennom konkrete ytringar kjem livet inn i språket (Mikhail Bakhtin) 1 Presentasjon av prosjektet Vi bruker språk heile tida, til å tenkje, forstå, eller tolke, til å opprette kontakt eller fortelje historier, uttrykkje behov eller utfordre andre. Hovudsakleg har slike språklege handlingar ein kommunikativ funksjon, men latent i ytringane våre ligg tankar, omgrep og ideologiar som seier noko om oss, og som plasserer oss i posisjonar i høve til andre menneske. Slik skaper vi oss identitet gjennom orda vi bruker. Kanskje tenkjer vi ikkje alltid over dette aspektet ved språkbruk, men blir potensialet som ligg her utnytta, kan vi få retorisk sett spennande språkkonstruksjonar. Dette er ei avhandling om eit slikt retorisk, spennande og dessutan heilt særeige språkleg fridomsprosjekt. 1.1 Dølen Vinje og allmenta han skreiv seg inn – eller ut – av I 1858 starta Aasmund Olavsson Vinje einmannsføretaket Dølen: eit vikublad. Publikasjonen av det moralske vekebladet var ikkje spesiell i seg sjølv; framveksten av borgarskapen hadde ført til ønske om offentlege fora for diskusjon om moralske og politiske spørsmål, noko som igjen leidde til ein kraftig vekst i presseorgana. Likevel var Dølen litt utanom det vanlege. Avisa var den første på landsmål, og braut såleis ut av den smale bruksarenaen målet hadde som stilistisk verkemiddel innafor dikting og i songlyrikk. Brotet er vesentleg fordi landsmålet med dette blir pressa inn i det offentlege rommet for debatt og meiningsutveksling, med eit krav om status på lik line med riksmålet. Naturleg nok vekte dette oppsikt. Den norske allmenta var solid forankra i riksmålet, og det spesielle språkprosjektet til Vinje, som gjennomsyra Dølen i både tematikk og form allereie frå første nummeret, blei dermed hovudsak i den kritiske mottakinga vekebladet fekk. Gjennom notisar og kommentarar i andre aviser kan vi 1 | S i d e spore ein polemikk kring dette nye ”dølske” språkprosjektet. Hovudinnvendinga var at det mangla samband mellom målforma, som blei sett som eit naivt folkemål, og innhaldet, som i offentleg prosa skulle vere