Garborg / Vinje / Ibsen

GRIEG GARBORG / VINJE / IBSEN

MARIANNE BEATE KIELLAND MEZZO-SOPRANO NILS ANDERS MORTENSEN PIANO GRIEG HAUGTUSSA / VINJESANGENE / IBSENSANGENE

De tre store norske forfatterne Garborg, Vinje og Ibsen betydde mye for Edvard Sangsyklusen Haugtussa lever et aktivt liv. Ofte står sangene på plakaten når nor- to av sangene er utadvendte, og ofte har Grieg angitt piano som grunndynamikk, Grieg. Han lot seg inspirere og skapte tre av sine viktigste opus til deres tekster: ske kvinnelige sangere en sjelden gang synger lieder. Samtidig har syklusen en mens han gjør store sving opp til forte eller fortissimo for slik å sette toner til et Haugtussa, opus 67, Vinjesangene, opus 33, og Ibsensangene, opus 25. nesten kultaktig status ellers i Europa. Jeg har ofte blitt spurt av både kollegaer, følelsesutbrudd. pianister og publikum om jeg kjenner sangene, eller om jeg har framført dem. Og Så vidt jeg vet har ikke akkurat disse sangene blitt samlet på én CD før. Kanskje når jeg bekrefter, sier kollegene at de også har prøvd seg på sangene, men at de Som avslutning på platen kommer Ibsensangene. Heller ikke disse har noen tek- fordi Haugtussa ofte synges av kvinner og Vinjesangene av menn? Jeg valgte å var svært vanskelige. Selvfølgelig, siden det utilgjengelige og fremmede nynorske stlig sammenheng, her veksler det fra den lyriske historien i «En fuglevise» via den overse tradisjonen. Griegs sanger er tross alt ikke så kjønnsbestemte at sangen språket egentlig fører til at ingen andre enn norske kan gjøre sangene på en or- skjelmske og hemmelighetsfulle «Med en vandlilje» til store følelser og dramatikk i får en gal valør når man hører en annen klang enn forventet. Derfor ønsket jeg dentlig måte (tekstlig). Men samtidig har de andre så lyst, siden Haugtussa både «Spillemænd». Sangene er komponert rett etter Ballade i g-moll i 1875, i en tid hvor heller å gå etter hjertet: Disse tre opusene står meg nærmest både musikalsk og i språk og melodi inngir en følelse av noe eksotisk, urnorsk og forlokkende. Og Grieg gjennomgikk store personlige, emosjonelle utfordringer. I Ibsens korte og tekstlig. siden Grieg omtalte sangene som sine beste, er det ikke rart at både norske og meningstunge dikt fant han gjenklang, og to av diktene beskriver også tapet: «St- øvrige europeiske sangere ønsker å synge dem. ambogsrim» og «Borte!». Grieg er sjeldent ekspresjonistisk i Ibsensangene, her er Grieg har fremdeles mange relativt ukjente sanger som gjerne kunne løftes fram. vi nærmere de store følelsene enn kanskje noen andre steder i Griegs romanser. Burde man valgt disse når nok en norsk Grieg-plate skulle lages? Svaret på dette De som kjenner sangenes innhold, mener kanskje at de samtidig kjenner Garborgs blir nei, siden min hensikt ikke har vært å løfte fram Griegs mindre kjente sider Haugtussa. Garborgs diktverk på 71 dikt forteller historien om Veslemøy, som er syn- Griegs sanger blir ikke utslitt. De kan synges igjen og igjen, og stadig kan man (eller bevise at også de mindre kjente sangene har kvalitet), men heller presen- sk og utstøtt. Hennes kompliserte liv har et lyst høydepunkt i kjærlighetsmøtet med oppdage noe nytt, se noe man ikke har sett før. Forhåpentligvis kan lytteren låne tere min versjon av de kjente sangene. Musikk kan gjøres på så mange måter. Jon. Det var akkurat denne kjærlighetshistorien Grieg valgte ut da han i 1895 begeis- et vennlig øre til vår tolkning, og samtidig gledes over å få andre vinklinger på Én tolkning vil falle i smak hos noen, mens en annen tolkning behager andre. tret komponerte sin Haugtussasyklus, rett etter å ha fått tilsendt diktsyklusen fra musikken i andre sangeres versjoner av sangene. Det er det som gjør musikk til et Garborg. Grieg forteller egentlig ikke stort mer om Veslemøys liv. Derfor mener jeg at spennende og uuttømmelig emne. Nils Anders Mortensen og jeg har søkt å ta Grieg på ordet. Hva er hans tempoangi- vi skal anse syklusen mer som en kjærlighetshistorie med gryende ungt håp, heftig velser? Hva er hans ønskede dynamikk og interpretasjon? Tradisjonen har lokket forelskelse og så bedrag og forlatthet som tema, enn som en egentlig presentasjon God fornøyelse! mange til å gjøre tolkninger som går langt utover Griegs anvisninger, spesielt i av Garborgs Veslemøy. I diktverket rommer hennes liv så mye mer enn hva Grieg Haugtussa. Nå er selvsagt ikke Grieg noen Mahler, som skriver tydelig ut ethvert presenterer. Haugtussa er et av de vakreste kvinneportrettene i musikkhistorien, og sostenuto og rubato, men allikevel er han ganske eksakt. Ofte har han tydelige nordmenn er heldige som både kan lese og forstå sangenes budskap og innhold. Les // Marianne Beate Kielland tempoanvisninger, og han noterer sostenuto og a tempo når han vil ha det. Derfor gjerne hele Garborgs diktverk, og få større kunnskap om Veslemøys dramatiske liv. har vi også tolket det dit hen at når det for eksempel ikke står sostenuto, skal det heller ikke være det. Når han ikke skriver ritardando, skal det heller ikke være det. Griegs Vinjesanger, opus 33, ble komponert etter to år med skrivetørke. Fra 1878 til 1880 skrev han ikke et eneste verk, men møtet med dikteren Aasmund Olavsson Vi skal ikke påstå at vi har fasiten på hvordan denne platens sanger skal tolkes. Vinje i Bergen i april 1880 virket forløsende, og det komplette originalmanuskriptet Kanskje, kanskje ville Grieg ha nikket og sagt at det var dette tempoet han hadde til opus 33 er datert 20.5.80. I løpet av en måned hadde Grieg ferdig 15 sanger, tenkt seg. Uansett – kunstnerisk frihet skal man ha selv om man prøver å følge men tre forkastet han. Slik består opuset i dag av 12 sanger, noen av dem er blant Griegs intensjoner, og en observant lytter og partiturleser vil selvsagt finne enkelte Griegs aller mest framførte: «Våren» og «Ved Rondane». Tekstene er som Haug- steder hvor Griegs notasjoner har blitt overstyrt av kunstnernes ønske om å løfte tussa også originalt på nynorsk, men Grieg fikk i tillegg til det nynorske skrevet fram et tekstpoeng eller gi musikken noe mer plass. inn dansk tekst på disse sangene. Slik ble de tilgjengelig for et større publikum. Haugtussa forteller sannelig en trist historie, men sangene har allikevel en enkel- Det er gjennom årene skrevet mange linjer om denne platens tre opus. Det er også het og ungdommelighet over seg – melodi og tekst lykkes sammen i å gi et bilde relativt enkelt å finne vitenskapelige artikler om musikken, derfor har vi valgt å av en ung og sart kvinne. Vinjesangene har et annet dyp. Her er alvorlige tekster utelate avhandlingene i dette heftet. Jeg har i stedet valgt å skrive noen person- om meningen med livet, inderlige kjærlighetstap, moral og melankoli. Og i «Våren» lige betraktninger om sangene. og «Ved Rondane» finner vi de vakreste beskrivelser av norsk natur. Kun én eller GRIEG HAUGTUSSA / VINJE SONGS / IBSEN SONGS

The three great Norwegian poets, Garborg, Vinje, and Ibsen, meant a lot to Edvard Over the years many lines have been written about this album’s three opuses. And Olavson Vinje in Bergen in April, 1880, seemed to have a liberating effect, and the Grieg. He drew inspiration from them, and in setting their texts to music, he cre- as it is also relatively easy to find scholarly articles on the music, we have elected complete original manuscript of Op. 33 is dated 20 May 1880. In the course of ated three of his most important opuses: «Haugtussa», Op. 67; the «Vinje Songs», to omit such monographs from this booklet. I have instead chosen to share a few one month, Grieg had completed 15 songs, three of which he discarded. The opus Op. 33; and the «Ibsen Songs», Op. 25. personal reflections on the songs. today thus consists of 12 songs, two of them among those of Grieg’s songs most frequently performed: «Våren» and «Ved Rondane». The original texts, like «Haug- This is, to my knowledge, the first time these songs have been brought together The song cycle «Haugtussa» lives an active life. The song titles often grace post- tussa», are in «nynorsk», but Grieg added a Danish version of the songs, making on one recording. Is it perhaps because «Haugtussa» is often sung by women, ers on the rare occasions when Norwegian female singers perform lieder. At the them accessible to a larger audience. and the «Vinje Songs» by men? I chose to disregard tradition. Grieg’s songs are, same time, the cycle otherwise enjoys an almost cult-like status in Europe. I am after all, not so gender-based that they seem inappropriate when the sound often asked by colleagues, pianists, and audiences if I know the songs, or have The story told in «Haugtussa» is sad, but the songs have a simplicity and youthful- is different from what one expects. I wish, therefore, to set my sights on the performed them. When hearing my answer in the affirmative, colleagues tell me ness about them, and the melody and text succeed in presenting the image of heart: I feel closest to these three opuses, to the music as well as to the texts. that they, too, have had a go at the songs, but have found them to be extremely a young and tender woman. The «Vinje Songs» have another depth. These are difficult. Of course! — since the inaccessible and unfamiliar «nynorsk», a more serious texts about morality and melancholy, life’s meaning, and the heartfelt loss There are still many relatively unknown Grieg songs one could bring to light. rustic version of Norwegian, makes it virtually impossible for anyone other than of a loved one. And in «Våren» and «Ved Rondane» we find exquisitely beautiful Ought they have been chosen when recording yet another Grieg album? The an- a Norwegian to sing the texts properly. Yet others wish to try because «Haug- descriptions of Norwegian nature. Only one or two of the songs are more outward, swer to the question is ‘no’, as it has not been my intention to call attention to tussa», in language and melody, instills a feeling of being something exotic, proto- and often Grieg has indicated piano as the basic dynamic marking, while fluctuat- lesser known aspects of Grieg (nor show that the less familiar songs have a cer- Norwegian, and alluring. And knowing that Grieg regarded the songs as his best, ing up to forte or fortissimo to set the stage for an outburst of feeling. tain quality), but rather present my versions of familiar songs. Music can be made it is not unusual that both Norwegian and other European singers wish to perform in so many different ways. One interpretation will be to the liking of some; another them. The album concludes with the «Ibsen Songs». They, too, lack a textual context, interpretation pleases others. alternating from the lyrical narrative «En fuglevise», via the waggish, yet secretive Those familiar with the contents of the songs may feel they know Garborg’s «Med en vandlilje», to the emotion and drama in «Spillemænd». The songs were Nils Anders Mortensen and I have endeavoured to take Grieg at his word. What are «Haugtussa» as well. Garborg’s work of poetry, consisting of 71 poems, tells the composed right after «Ballade» in 1875, at a time when Grieg’s life was filled with his tempo indications and dynamic markings? What is his desired interpretation? story of Veslemøy, a psychic and an outcast, whose love for Jon is the luminous significant emotional challenges. Ibsen’s short, evocative poems resonated with Many have been tempted to go far beyond Grieg’s instructions in their interpre- highpoint of her complicated life. It was precisely this love story Grieg selected, him — and two of them, «Stambogsrim» and «Borte! », are expressions of loss and tations, especially in «Haugtussa». Grieg is, of course, not a Mahler, who clearly when, in 1895, he enthusiastically began composing his «Haugtussa» cycle right bereavement. In the «Ibsen Songs», Grieg is uncommonly expressionistic, closer to writes out each and every sostenuto and rubato, but he is precise, nonetheless. after having received the poem cycle from Garborg. Grieg basically tells nothing ardent feeling than perhaps anywhere else in his songs. Often he has clear tempo instructions, and he notates sostenuto and a tempo, more of Veslemøy’s life. I am thus inclined to regard the cycle more as a love story when he wishes to have it. In our interpretations, we heed his intentions. When, with nascent, youthful hope, ardent emotion, and, finally, betrayal and abandon- Grieg’s songs cannot be worn out. One can sing them over and over and always for example, sostenuto is not in the score, it is not used, nor ritardando, when ment, rather than as essentially a presentation of Garborg’s Veslemøy. In the work discover something new, see something not seen before. The listener will hopeful- not written. of poetry, her life encompasses so much more than Grieg presents. ly lend a friendly ear to our interpretations, while delighting in perspectives gained through versions of the same music by other singers. It is this which makes the We do not claim to hold the key to how the songs on this album are to be inter- «Haugtussa» is one of the most beautiful portraits of a woman in music history, field of music exciting and inexhaustible. preted. But maybe, just maybe Grieg would have nodded and said that it was this and Norwegians are fortunate that they can both read and understand the mes- tempo he had in mind. All the same — one shall have artistic freedom, even when sage and content of the songs. I would recommend reading Garborg’s entire work Enjoy! trying to follow Grieg’s intentions, and an observant listener and reader of the to gain greater knowledge of Veslemøy’s dramatic life. score will naturally find a few places where Grieg’s notations have been overrid- den by the artist’s wish to draw attention to something in the text or give more Grieg’s «Vinje Songs», Op. 33, were composed after a two-year dry spell. From 1878 // Marianne Beate Kielland space to the music. to 1880, he did not write a single work, but his meeting with the poet Aasmund HAUGTUSSA HAUGTUSSA Men kom no den Bjønnen stor! But if the big bear should come! – ARNE GARBORG (1851–1924) ARNE GARBORG (1851–1924) – Her fekk bli Rom åt oss båe. There is room here for both of us. TRANSLATIONS BY BERYL FOSTER Eg torde kje seia eit Ord I would not dare say a word DET SYNG til slik ein røsjeleg Våe. to such a handsome creature. Å veit du den Draum, og veit du den Song, THE SINGING Eg sa berre: ver so god! I would just say: Please! so vil du Tonane gøyma; Oh, if you know the dream and if you know the song, No må du kje vera bljug! Now you must not be shy! og gilja det for deg so mang ein Gong, then you will want to treasure the notes; Eg lêt deg so væl i Ro; I will leave you in peace; rett aldri so kan du det gløyma. and even if they lead you astray many times, ta for deg etter din Hug. take as much as you have a mind to. you can never forget them. Å hildrande du! Men var det den Reven rau, But if it were the red fox, med meg skal du bu, Oh, entrancing one! so skuld’ han få smaka Staven; he would get a taste of my stick; i Blåhaugen skal du din Sylvrokk snu. with me you shall live; eg skulde banka han dau, I would strike him dead, in the Blue Hill you shall turn your silver spinning wheel. um so han var Bror til Paven. even if he were brother to the pope. Du skal ikkje fæla den mjuke Nott, Sligt skarve, harmelegt Sleng! Such a wretched, exasperating scoundrel! då Draumen slær ut sine Vengjer not fear the gentle night, when dreams spread their wings, Han stel både Kje og Lam. he steals both kids and lambs. i linnare Ljos enn Dagen hev ått, Men endå so fin han gjeng, But though he is so fine, og Tonar på mjukare Strengjer. in gentler light than the day has had and music on softer strings. hev korkje Agg hell Skam. he has neither conscience nor shame.

Det voggar um Li, The hills are lulled to sleep, Men var det den stygge Skrubb, But if it were the evil wolf, det svævest av Strid, discord floats away, so arg og so hôl som Futen, as angry and as insincere as the tax-collector, og Dagen ei kjenner den Sæle-Tid. and the day knows no such happy time. eg tok meg ein Bjørkekubb I would take a birch club og gav han ein god på Snuten. and give him a good one on the snout. Du skal ikkje ræddast den Elskhug vill, You should not be afraid of that wild love, Han reiv sund Sauer og Lam He tore to pieces the sheep and lambs som syndar og græt og gløymer; that offends and weeps and forgets; for Mor mi so trådt og tidt; of my mother’s again and again; hans Famn er heit og hans Hug er mild, its embrace is warm and its manner is gentle, ja sant! um han berre kom, yes, indeed! if only he should come, og Bjønnen arge han tøymer. and it tames the angry bear. skuld’ han so visst få sitt. he will certainly get what he deserves.

Å hildrande du! Oh, entrancing one! Men var det den snilde Gut But if it were the handsome boy med meg skal du bu, with me you shall live; der burte frå Skare-Brôte, from over at Skare-Brôte, i Blåhaugen skal du din Sylvrokk snu. in the Blue Hill you shall turn your silver spinning wheel. han fekk vel ein på sin Trut, he would certainly get one on the snout, – men helst på ein annan Måte. but in quite another way. VESLEMØY Å Tøv, kva tenkjer eg på! Oh, nonsense, what am I thinking of! LITTLE MAID Det lid nok på Dagen alt... The day is already wearing on… Ho er mager og myrk og mjå She is thin and dark and slender Eg må til Buskapen sjå; I must see to the herd; med brune og reine Drag with brown and clear features, ho ”Dokka” drøymer um Salt. “Dokka” is dreaming of salt. og Augo djupe og grå, and eyes deep and grey og stilslegt, drøymande Lag. and a calm, dreamy manner. MEETING MØTE She sits one Sunday longingly on the hillside; Det er som det halvt um halvt It is almost as if Ho sit ein Sundag lengtande i Li; låg ein Svevn yver heile ho; a sleepiness lay over her; sweet thoughts are streaming over her, det strøymer på med desse søte Tankar, and her heart, full and heavy, beats in her breast, i Rørsle, Tale og alt in movement, speech and everything og Hjarta fullt og tungt i Barmen bankar, ho hev denne døyvde Ro. she has a restrained calm. and the dream awakens, trembling and gentle. og Draumen vaknar, bivrande og blid. Then it is as if there is a mirage over the mountain crest; Under her brow, lovely but low, Då gjeng det som ei Hildring yver Nuten; she blushes hotly; here comes the handsome boy. Under Panna fager, men låg, ho raudner heit; – der kjem den vene Guten. lyser Augo som bak ein Eim; shine eyes as if behind a mist; it is as if they, gazing, saw She wants to hide herself away in a sudden daze, det er som dei stirande såg Burt vil ho gøyma seg i Ørska brå, langt inn i ein annan Heim. far into another world. but pauses entranced and turns her eyes towards him; men stoggar tryllt og Augo mot han vender; they take one another’s warm hands Only her heart beats fast and hard dei tek einannan i dei varme Hender, Berre Barmen gjeng sprengd og tung, and stand there at a loss for words. and there is a trembling around her pale mouth. og stend so der og veit seg inkje Råd. og det bivrar um Munnen bleik. Then she blurts out these admiring words: She is quiveringly tender and frail, Då bryt ho ut i dette Undringsord: Ho er skjelvande sped og veik, “Goodness me ... you are so tall!” at the same time she is lovely and young. ”Men snille deg då, at du er så stor!” midt i det ho er ven og ung. And as it draws on towards the cool evening time, Og som det lid til svale Kveldings Stund, ever more longingly they draw together, BLÅBÆR-LI BLUEBERRY SLOPES alt meir og meir i Lengt dei saman søkjer, and suddenly his young arm curls around her neck Nei sjå, kor det blånar her! Just look, how blue it is here! og brådt um Hals den unge Arm seg krøkjer, and delirious they tremble, mouth against mouth. No må me roa oss, Kyra! Now we must rest, cow! og øre skjelv dei saman Munn mot Munn. Everything floats away and there in the warm evening Å nei, slike fine Bær, Oh, such fine berries Alt svimrar burt. Og der i Kvelden varm in ardent happiness, she sleeps in his arms. og dei, som det berre kryr a’! and it is just teeming with them! i heite Sæle søv ho i hans Arm. Nei Maken eg hev kje set! No, I have never seen the like! Sumt godt her er då til fjells. It is really good here on the mountain. No vil eg eta meg mett; Now I shall eat my fill; her vil eg vera til Kvelds! here I shall stay until evening! ELSK LOVE Å trapp og tralle, And snip and cut, Den galne Guten min Hug hev dåra, That crazy boy has ensnared my mind; og Puff i Skalle, and a kiss on the snout, eg fangen sit som ein Fugl i Snåra; I am caught like a bird in a trap; den skal du ha! you can take that. den galne Guten, han gjeng so baus; that crazy boy, he is so arrogant; Og snipp og snute, And there is “Roll-in-the-Ring”, han veit, at Fuglen vil aldri laus. he knows that the bird never wants to be free. og Kyss på Trute, and there is “Hum-and-Swing”, den kan du ta. and there is “Light-on-the-Toes”, Å gjev du batt meg med Bast og Bende, Oh, if only you’d bind me with flax and rope, Og det er Rull-i-Ring, and there is “Bounce-on-the-Toes”, å gjev du batt meg, so Bandi brende! oh, if only you’d bind me, so the bonds would burn! og det er Sull-i-Sving, and there is heigh-ho Å gjev du drog meg so fast til deg, Oh, if only you’d draw me so close to you og det er Lett-på-Tå, and there is hopla at heile Verdi kom burt for meg! that the whole world would end for me! og det er Sprett-på-Tå, and tra-la-la! og det er hei-san Ja kund’ eg trolla og kund’ eg heksa, If I could cast spells and work magic, og det er hopp-san eg vilde inn i den Guten veksa, I would grow within that boy; og tra-la-la. HURTFUL DAY eg vilde veksa meg i deg inn I would grow within you She counts the days and hours and late evenings og vera berre hos Guten min. and only be with my boy. until Sunday comes; he promised so faithfully VOND DAG that even if it rained pebbles over the mountain, Å du, som bur meg i Hjarta inne, Oh, you who live within my heart, Ho reknar Dag og Stund og seine Kveld they would meet there in the shepherd’s hut. du Magti fekk yver alt mit Minne; you have power over all my mind; til Sundag kjem; han hev so trufast lova, But Sunday comes and goes with rain and wind; kvart vesle Hugsviv som framum dreg, every little notion that comes forth at um det regnde Småstein yver Fjell, she sits alone weeping under the bushes. det berre kviskrar um deg, um deg. only whispers of you, of you! so skal dei finnast der i ”Gjætarstova”. Men Sundag kjem og gjeng med Regn og Rusk; Like a bird, wounded under its warm wing Um Soli lyser på Himlen blanke, When the sun shines in the clear sky, ho eismal sit og græt attunder Busk. when the blood trickles, so are her hot tears; no ser ho deg, det er all min Tanke; it sees you, that is all I can think about; she drags herself sick and trembling into bed um Dagen dovnar og Skoming fell: when the day languishes and twilight falls: Som Fuglen, sårad under varme Veng and tosses and turns all night long in bitter weeping. skal tru han tenkjer på meg i Kveld? will he really be thinking of me this evening? so Blodet tippar lik den heite Tåre Her heart is breaking and her cheeks burn. ho dreg seg sjuk og skjelvande i Seng, Now she must die; she has lost her boy. og vrid seg Natti lang i Gråten såre. KILLINGDANS KIDS’ DANCE Det slit i Hjarta og det brenn paa Kinn. BY THE GJÆTLE BROOK Å hipp og hoppe, Oh, hip and hop No må ho døy; ho miste Guten sin. You swirling brook, og tipp og toppe and tip and top you curling brook, på denne Dag; on this day; Here you lie cosily, warm and clear, VED GJÆTLE-BEKKEN å nipp og nappe oh, nip and nap and wash yourself clean Du surlande Bekk, og tripp og trappe and trip and trap and glide over stones du kurlande Bekk, i slikt eit Lag. in such a way. and hum so amiably her ligg du og kosar deg varm og klår. Og det er Kjæl-i-Sol, And there is “Cuddle-in-the-Sun”, and murmur a little, Og sprytar deg rein og det er Spel-i-Sol, and there is “Reflected-in-the-Sun” and glisten in the sun with gentle ripples. og glid yver Stein, og det er Tit-ri-Li, and there is “Quiver-on-the-Hill”, – Oh, here I will rest, rest. og sullar so godt og det er Glit-ri-Li, and there is “Sparkle-on-the-Hill”, og mullar so smått og det er Kjæte and there is “Merry-Maker” You singing brook, og glitrar i Soli med mjuke Bår’. og Lurvelæte and “Noisy” you trickling brook, – Å, her vil eg kvila, kvila. ein Solskindag. one sunny day. here you run so happily down the bright hillside, with a gurgle and a chuckle, Du tiklande Bekk, Å nupp i Nakken, with a song and a sigh, Oh, jerk the neck, du siklande Bekk, og stup i Bakken with rushing and roaring and fall to the ground her gjeng du so glad i den ljose Li. og tipp på Tå; through your leafy house, and tip-toe; Med Klunk og med Klukk, å rekk i Ringen, with strange chattering and gentle gliding. oh join in the ring med Song og med Sukk, og svipp i Svingen – Oh, here I will dream, dream. and run into the circle med Sus og med Dus og hopp-i-hå. and jump in the hay. gjennom lauvbygt Hus, You crooning brook, Og det er Sleik-i-Sol, And there is “Lick-in-the-Sun”, med underlegt Svall og med Svæving blid. you murmuring brook, og det er Leik-i-Sol, and there is “Play-in-the-Sun”, – Å, her vil eg drøyma, drøyma. here you find a bed under the soft moss, og det er Glim-i-Li, and there is “Gleam-on-the-Hill”, here you dream a while og det er Stim-i-Li, and there is “Bustle-on-the-Hill”, Du hullande Bekk, and completely forget yourself, og det er Kvitter and there is “Twitter” du sullande Bekk, and whisper and sing og Bekkje-Glitter and “Brooklet-Glitter” her fekk du Seng under Mosen mjuk. in great peace, og lognt i Krå. and snug in the corner. Her drøymer du kurt with balm for melancholy and terrible longing. og gløymer deg burt – Oh, here I will remember, remember. Oh, stamp and sing, og kviskrar og kved and a prod in the head, i den store Fred You wandering brook, you shall have that! med Svaling for Hugsott og Lengting sjuk. – Å, her vil eg minnast, minnast. Du vildrande Bekk, you trickling brook, Smågiddren endå meg unntes at sjå The vibrating air I still marvel to see du sildrande Bekk, what do you think about on your long journey? På Vårbakken dansa, dancing on the spring brook, kva tenkte du alt på din lange Veg? Through empty spaces, Fivreld at fløksa og fjuka ifrå butterflies flitting and flying away from Gjennom aude Rom? amongst bushes and flowers? Der Blomar seg kransa. where flowers encircle. millom Busk og Blom? When you slip into the earth Alt dette Vårliv eg atter fekk sjå, All this spring life I got to see once more, Når i Jord du smatt, and appear again? Som sidan eg miste. which later I lost. når du fann deg att? Have you ever seen anyone as lonely as me? Men eg er tungsam og spyrja meg må: But I am sad and must ask myself: Tru nokon du såg so eismal som eg? – Oh, here I will forget, forget. Tru det er det siste? do you believe this is the last time? – Å, her vil eg gløyma, gløyma. Låt det so vera: eg mykje av Vent Let it be so: I have had more than You hissing brook, I Livet fekk njota; the expectations of life. Du tislande Bekk, you rippling brook, Meire eg fekk, enn eg hadde fortent I have received more than I deserved du rislande Bekk, you play in the grove, you hum at rest, Og Allting må trjota. and everything must end. du leikar i Lund, du sullar i Ro. and smile at the sun Og smiler mot Sol and laugh in your hiding place, Eingong eg sjølv i den vårlege Eim, One day I myself, in the spring-like mist og lær i dit Skjol, and wander so far Som mettar mit Auga, which fills my eyes, og vandrar so langt and learn so much... Eingong eg der vil meg finna ein Heim one day I will find myself a home there og lærer so mangt, Oh, don’t sing about what I’m thinking of now. og symjande lauga. and, floating, bathe. å syng kje um det, som eg tenkjer no. – Oh, let me sleep, sleep! Alt det, som Våren imøte meg bar Everything that the spring yielded me – Å, lat meg få blunda, blunda! Og bloman, eg plukkad, and the flowers I plucked Federnes Ånder eg trudde det var, I believed were my ancestors’ spirits, Som dansad og sukkad. dancing and sighing. VINJE SONGS Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar Therefore I found amongst the birches and evergreens AASMUND OLAVSSON VINJE (1818–1870) VINJESANGENE I Våren ei Gåta; in the spring a mystery; TRANSLATIONS BY BERYL FOSTER AASMUND OLAVSSON VINJE (1818–1870) Derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, therefore the sound in the pipe I cut GUTEN THE YOUTH Meg tyktes å gråta. seemed to me to be weeping. Du ferer vidt, og du verdt trøytt og Foten skjer. You travel far and you are weary and footsore. You weep, so your pillow is often wet with tears. Du græt, so Puta ofte bløytt av Tårer er. DEN SÆRDE THE WOUNDED ONE With this salt you are washed through, until through it Med dette Salt du vaskas ut, til dess du fær Mitt Hjarta har vore i Livets Strid, My heart has been in the battle of life you take into yourself the slippery, caustic lye that cleanses life. I deg den sleipe, kvasse Lut, som Livet tvær. Og mangt eit Sår har det fengjet; and many a wound it has received; Det låg sjukt og sårt i so mangei Rid, it lay sick and sore many a long time, Then you will know what it means to die far away from Då veit du hvad det seia vil, at døy ifrå det, Men endå har det til denne Tid but even so it has now that which one set one’s heart on, and on love. Som Ein lagde Hugen til, og Elsken på. Frå Leiken med Livet gjenget. recovered from the contest of life. Det Grøne såg du krullas turt, som Blom til Høy. The greenery you saw dry up, like a flower to straw. The least thing was: she withered away, the girl of your youth. Det Mindste var: ho visnat burt di Ungdomsmøy. Men Ær på Ær efter Sår på Sår But scar on scar after wound on wound Der er på kvar einaste sida, occurs on every side, Yet, had you not been deceived so many times, Dersom du ikkje sviken var so mang ei Gong, Og upp dei brjota kvar evig Vår, and they open up every single spring, you could not have sung of love with the right song. Du Kjærleik aldri sunget har med rette Song. Når Lauvet spretter og Isen går when the leaves break and the ice goes You must stand on the ruins of your life; Du på Ruinene må stå av Livet ditt, Og Gauken gjeler i Lia. and the cuckoo calls on the hillside. Fyrst rigtig då du rett kan sjå ikring deg vidt. only then can you see clearly all around you. Men Blomar bløma i desse Ær, But flowers bloom in these scars VÅREN THE SPRING Og blømande Blom er tåret. and a blossoming flower is watered by tears. Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjå Yet once again I was able to see the winter Det soleis ogso med Jordi er: It is the same with the earth: For Våren at røma; flee before the spring. Når Regn og Dogg hen frå Himlen fær, when she receives rain and dew from the sky, Heggen med Tre som der Blomar var på, The hedges and blossoming trees So veksa Blomar i Såret. then flowers grow in the wound. Eg atter såg bløma. I saw once again in bloom. Enno ein Gong fekk eg Isen at sjå Yet once again I was able to see the ice TYTEBÆRET THE WILD CRANBERRY float free from the land, Frå Landet at fljota. Tytebæret uppå Tuva The wild cranberry up on the hillside the snow melting and the waterfall into the river Snjoen at bråna og Fossen i Å Voks ut av ein liten Von. grows out from a little clearing. driving and breaking. At fyssa og brjota. Skogen med si grøne Huva The forest with its green cap The grass growing green I once again Graset det grøne eg enno ein Gong Fostrar mang ein raudleitt Son. rears many a red-cheeked son. Fekk skoda med Blomar; beheld with flowers; once again I heard the spring birds singing Enno eg høyrde at Vårfuglen song Eingong seint om Hausten One day late in the autumn to sunshine and to summer. Mot Sol og mot Sumar. Lagde liten Svein til Bærskogs ut: a young boy set out to the berry wood: ”Raudt eg lyser,” Bæret sagde, “Red I shine,” the berry said, ”kom åt meg, du Vesle-Gut. “come and eat me, little boy.

Her ifrå du meg må taka; You must take me away from here; Mogi Bær er utan Ro. ripe berries have no peace. Mal meg sundt, at du kan smaka Chew me to pieces, so that you can taste Svaledrykken av mitt Blod! the cooling drink of my blood! Mognar du, so vil du beda If you mature, you will pray DET FYRSTE THE FIRST THING Just den sama Bøn, som eg. just the same prayer as I. Det Fyrste du har at gjera, Mann, The first thing you have to do, Man, Mogen Mann det mest må gleda, It should please a grown man most Det er at døy, is to die, Burt for Folk at gjeva seg.” to give himself for other people.” Når ikkje du lenger elska kan when you can no longer love Den fagre Møy. the beautiful girl.

LANGS EI Å BESIDE A STREAM For då er det ute med spræke Gut For then it is all over for the bold youth Du Skog! som bøyer deg imot You wood, which bends towards Og Mannens Verd, and the man’s worth, Og kysser denne svarte Å, and kisses this dark stream, For då er Livet alt brunnet ut for then life is all burnt out, Som grever av di Hjarterot that is eroding your main root Det Oske er. it is ashes. Og ned i Fanget vil deg få. and would draw you down into its bosom. Og derfor stødt som det beste gjaldt And therefore the best is always a question of Lik deg eg Mang ein munde sjå, Like you, I saw many a time, Eit Hjartelag. a kind heart. Og allerhelst i Livsens Vår, and most of all in the springtime of life, Og derfor Mannen han elskar alt And therefore the man (he) loves everything At han den Handi kyste på, that someone kissed the hand Til Døyanddag. until his dying day. Som slo hans verste Hjartesår. that dealt the worst blow to his heart. Du skog! You wood! Og lever der Nokon, som ikkje Liv And if anyone lives, who does not absorb A VISION Av Kjærleik saug, a life of love, A girl l saw who made me happy, EIT SYN Då gjeng han atter og sviv og driv then he will haunt and turn and drift it was as if I had dreamt it. Ei Gjente eg såg som gjorde meg fjåg, Som bleike Draug. like a pale ghost. I thought myself so fortunate, I remember it well: Det var, som eg det skulde drøyma. I will never (come to) forget it. Eg såg meg so sæl, eg minnest det vel: VED RONDANE Eg aldri det kjem til å gløyma. AT RONDANE As if riveted I stood and reddened like blood, No ser eg atter slike Fjell og Dalar, Now I see again the same mountains and valleys it was as if there were melodies in my ears; Som dei eg i min fyrste Ungdom såg, as those I saw in my earliest childhood, Som naglad eg stod og raudna som Blod, I saw her there, I see her here, Og same Vind den heite Panna svalar; and the same wind cools my warm brow; Det gjekk for Øyra mitt som Lundar; I see her best when I am asleep. Og Gullet ligg på Snjo, som før det låg. and gold lies on the snow as it lay before. Eg såg henne der, eg ser henne her, Det er eit Barnemål, som til meg taler, There is a childhood language that speaks to me, Eg ser henne best når eg blundar. Of her complexion and manner and facial features, Og gjer meg tankefull, men endå fjåg. and makes me thoughtful, but still happy. and all her beauty and happiness, Med Ungdomsminne er den Tala blanda; The speech is mixed with childhood memories: Om lit og om Lag og Andletets Drag, and her eyes, which burn, I cannot speak: Det strøymer på meg, so eg knapt kan anda. it flows over me, so that I can scarcely breathe. Og all henar Venleik og Sæla, I see it but cannot utter. Og Augo, som brann, eg seia ei kan: Ja Livet strøymer på meg, som det strøymde Yes, life flows over me, as it used to flow, Eg ser det, men kan ikkje mæla. Når under Snjo eg såg det grøne Strå. I certainly saw it, but can never have it! when under the snow I saw the green grass. Eg drøymer no, som før er alltid drøymde, Why did she need to show herself to me? I dream now as I always used to dream, Eg fær det vel sjå, man aldri kan få Når slike Fjell eg såg i Lufti blå. As light and as pure as the sun she shone, when I saw the same mountains against the blue sky. Kvi syna seg for meg ho turvte? Eg gløymer Dagsens Strid, som før eg gløymde, but gone and gone and gone! I forget the daily strife, as I forgot it before, So ljos og so rein som Soli ho skein, Når eg mot Kveld av Sol ein Glimt fekk sjå. when towards evening I see a glimpse of the sun. Men burte og burte og burte. Eg finner vel eit Hus, som vil meg hysa, I will surely find a house that will shelter me,

OLD MOTHER Når Soli heim til Natti vil meg lysa. when the sun at night lights me home. GAMLE MOR Old Mother! you toil, poor, Du gamle Mor! du sliter arm, so your sweat is like blood, ET VENNESTYKKE A BROKEN FRIENDSHIP So Sveiten er som Blod, but still warm of heart, Tro ei Venner, Do not trust friends, Men endå i ditt Hjarta varm. and you gave me my strong arm Om du kjenner end dem aldri så. however well you know them. O du meg gav min sterke Arm and this wild courage. En af disse mine, One of mine, Og dette ville Mod. Vogt dig du for dine, – beware of yours – You dried the tears from my cheeks Tog den Gjente, took the girl Du turka Tårer av mitt Kinn for many a long year, Som jeg kjente whom I knew So mang ein Herrens Gong, and kissed me as your boy Og tok Sikte på. and took aim at her. Og kyste meg som Guten din and from your breast breathed into me Og bles meg uti Barmen inn my victorious song. Han tog ”Fuglen”. He shot “the bird”. Min sigerfulle Song. Jeg er Uglen, sittende på Kvist- I am the owl sitting on the branch. And, old one, you gave me Mange ere fløyne Many have flown Og gamle du, du gav til meg the meek core of my heart; Bort med blanke Øyne away with bright eyes Mi mjuke Hjarterot; and therefore I will love you, Fra mig gamle, from me, the old one, Og derfor må eg elska deg, wherever I wander on my way, Som må famle who must grope around Hvor helst eg vankar på min Veg, even if I go astray. Uten Ro og Rist. without peace or rest. Om so på villand Fot.

TRUDOM FAITH IBSENSANGENE IBSEN SONGS Guds Rike er eit Fredens Rike, God’s kingdom is a kingdom of peace, HENRIK IBSEN (1828–1906) HENRIK IBSEN (1828–1906) Men det til Ufred vendes om. but it has been converted to discord. TRANSLATIONS BY BERYL FOSTER Der føres Strid foruten Like, There strife is waged without equal, SPILLEMÆND So Nåden fær so litet Rom. so that mercy finds little room. Til hende stod mine tanker MINSTRELS Dei Beste Livet låta må, The best must depart this life, hver en sommerlys nat, My thoughts were with her Fordi dei meir enn Andre sjå. because they see more than others. Men vejen den bar til elven every summer-light night; i det duggede orekrat. but the path led to the river Gud vil os endå nådig hyrda God will still mercifully shepherd us in the bedewed alder thicket. Og sist frå Villska få os bort, and finally take us away from the violence; Hej, kjender du gru og sange, Han veit at om vi Broder myrda, he knows that if we murder our brother, kan du kogle den dejliges sind, Hey, if you knew terror and songs, So for hans skuld det alt verdt gjort. then it was all done for his sake. Så i store kirker og sale you could bewitch the beautiful one’s mind, I Nåde den han tenkjer på, He thinks mercifully of him, hun mener at følge dig ind! so that into great churches and halls Som drap for Himlen sjølv at få. who killed to gain heaven itself. she would certainly follow you! Jeg maned den våde af dybet; han spilled mig bent fra Gud, – I conjured the water-sprite from the deep; FYREMÅL THE GOAL Men da jeg var bleven hans mester, he played to me straight from God; – Vegen vita, på Villstig venda, Know the way, turn from the wrong path, var hun min broders brud. but by the time I had become his master, Fram at fara og Færdi enda; travel onward and end the journey: she was my brother’s bride. Vi mot Målet må soleis halda we must keep on towards the goal, I store kirker og sale In great churches and halls Ellers vil vi på Vegen falla. otherwise we will fall from the path. mig selv jeg spilled ind, I play by myself, Enn eit år over bratte Bakkar, One more year over steep hills, Og fossens gru og sange and the sprite’s terror and songs Haug og Hamrar og håge Slakkar, heights and crags and high terraces, veg aldrig fra mit sind. are never out of my mind. Fjell og Fjøre og Fjord, som bryter, mountain and shore and fjords that break,

Flod som fløymer og Foss, som tyter, rivers that flow and waterfalls that gush, Må vi vandra og Vegen fara, we must wander and travel the road, EN SVANE A SWAN Måtte Makti og Mergen vara, ja vara! our power and vigour must last! Min hvide svane My white swan, du stumme, du stille, you mute, you silent one; Kom då, Snille, vi slita saman. Come then friends, we will toil together. hverken slag eller trille of neither throb nor trill For den Gilde er Gant og Gaman. For the bold there is fun and delight. lod sangrøst ane. did your voice give a hint. Trygt og trofast vår Norsk vi tala, Safe and true is the Norwegian we speak; Med det same Slags Mål vi mala. we will write in the same language. Angst beskyttende Anxiously protecting Kom då, Snille, vi slita saman, Come then friends, we will toil together. alfen, som sover, the spirit which sleeps, – For den Gilde er Gant og Gaman. For the bold there is fun and delight. altid lyttende always listening, gled du henover. you glided away. Vegen vita, på Villstig venda, Know the way, turn from the wrong path, Fram at fara og Færdi enda: travel onward and end the journey: Men sidste mødet, But at the last encounter, Vi mot Målet må soleis halda we must keep on towards the goal, da eder og øjne when vows and eyes Ellers vil vi på Vegen falla. otherwise we will fall from the path. var lønlige løgne, were secret lies, – Enn eit år over bratte Bakkar, One more year over steep hills, ja da, da lød det! yes then, then it sounded! Haug og Hamrar og håge Slakkar, heights and crags and high terraces, Fjell og Fjøre og Fjord, som bryter, In the birth of sound mountain and shore and fjords that break, I toners føden Flod som fløymer og Foss, som tyter, you ended your course. rivers that flow and waterfalls that gush, du slutted din bane. Må vi vandra og Vegen fara, You sang in death; – we must wander and travel the road, Du sang i døden; Måtte Makti og Mergen vara, ja vara! you were truly a swan! our power and vigour must last! du var dog en svane!

STAMBOGSRIM ALBUM LINES Jeg kaldte dig mit lykkebud; I called you my messenger of joy; Jeg kaldte dig min stjerne. I called you my star. Du blev da også, sandt for Gud, Then you also became for me, truly before God, Et lykkebud, der gik gik ud; a messenger of joy that went, – went out; – En stjerne, ja, et stjerneskud, a star –, yes, a shooting star, Der slukned i det fjerne. that was extinguished in the distance.

MEN EN VANDLILJE WITH A WATERLILY Over os kan vi höre Above us we could hear Se, Marie, hvad jeg bringer; See, Marie, what I am bringing; hvor det tisker og ler; whispering and laughing; blomsten med de hvide vinger. the flower with white petals. men vi, vi tog et smukt farvel, but we, we took a tender farewell, På de stille strømme båren Borne on the silent current of mödtes aldrig mer. and were never to meet again. svam den drømmetung i våren. it swam heavy with dreams in the spring. Og når jeg ensom driver And when I stroll alone Vil du den til hjemmet vie Will you dedicate it to its home, alléen op og ned, up and down the avenue, fæst den på dit bryst, Marie; fasten it against your breast, Marie; Så har for de fjærede småfolk because of the little feathered folk bag dens blade da sig dølge behind the leaves that hide it jeg aldrig ro og fred. I never have rest or peace. vil en dyp og stille bølge. a depth and stillness will billow. Fru spurv har siddet og lyttet, Mrs. Sparrow sat and listened. Vogt dig, barn, for tjernets strømme. Beware, child, of the lake’s current. mens vi troskyldigt gik, while we walked innocently, Farligt, farligt der at drømme! Dangerous, dangerous to dream there! Og gjort om os en vise and made a song about us Nøkken lader som han sover; The water-sprite pretends to sleep; – og sat den i musik. and set it to music. liljer leger ovenover. lilies float above. Den er i fuglemunde; It is in bird language; Barn, din barm er tjernets strømme. Child, your bosom is the lake’s current. thi under lövets tag for under the leafy canopy Farligt, farligt der at drømme; Dangerous, dangerous to dream there! Hver næbbet sanger nynner om every singer with a beak hums about liljer leger ovenover; Lilies float above; – hin lyse forårsdag. that bright spring day. nøkken lader som han sover. the water-sprite pretends to sleep.

Se, Marie, hvad jeg bringer; See, Marie, what I am bringing; blomsten med de hvide vinger. the flower with white petals. På de stille strømme båren Borne on the silent current svam den drømmetung i våren. it swam heavy with dreams in the spring.

BORTE GONE! De sidste gæster The last guests vi fulgte til grinden; we followed to the gate; farvellets rester the remainder of the farewell tog nattevinden. was taken by the night wind.

I tifold öde In tenfold desolation lå haven og huset, lay the garden and the house, Hvor toner söde where sweet sounds Mig nys berused. had recently intoxicated me.

Det var en fest kun It was just a celebration för natten den sorte; before the night darkened; Hun var en gæst kun, – she was just a guest, – og nu er hun borte. and now she has gone.

EN FUGLEVISE A BIRD’S SONG Vi gik en dejlig vårdag We walked one lovely spring day alléen op og ned; up and down the avenue; lokkende som en gåde alluring like a mystery var det forbudne sted. was the forbidden place.

Og vestenvinden vifted; And the west wind wafted, og himlen var så blå; and the sky was so blue; i linden sad en fuglemor in the limetree sat a mother bird og sang for sine små. singing to her little ones.

Jeg malte digterbilleder I painted verse-pictures med legende farvespil; with an effortless play of colours; to brune öjne lyste two brown eyes shone og lo og lytted til. and laughed and listened. MARIANNE BEATE KIELLAND MEZZOSOPRAN

Magasinet Gramophone skriver om Marianne Beate Kielland: «The mezzosoprano is quite outstanding: strong, firm, sensitive in modulations, imaginative in her treatment of words, with a voice pure in quality, wide in range and unfalteringly true in intonation.»

Hun har studert ved Norges musikkhøgskole under Svein Bjørkøy, men har også studert med Oren Brown og Barbara Bonney. Hun er i dag etablert som en av Skandinavias fremste sangere, og opptrer jevnlig på konsertscenene i Europa og Japan under dirigenter som Phillippe Herreweghe, Fabio Biondi, Jordi Sa- vall, Rinaldo Alessandrini, Christophe Rousset, Marc Minkowski, Masaaki Suzuki, Pierre Cao, Arvid Engegård, Thomas Søndergård, Eivind Gullberg Jensen, Thomas Dausgaard, Jos van Immerseel, Joshua Rifkin, Manfred Honeck, Daniel Reuss og Christian Eggen.

Kielland ble i 2012 nominert til Grammy innen kategorien «Best Classical Vocal Solo» for sin CD-utgivelse «Veslemøy Synsk» av Olav Anton Thommessen, og har med denne og opp mot 30 andre innspillinger samt utstrakt konsertvirksomhet, befestet seg som en bemerkelsesverdig interpret av repertoar fra barokken helt fram til vår tids musikk.

MARIANNE BEATE KIELLAND MEZZO-SOPRANO

The classical music magazine Gramophone wrote of Marianne Beate Kielland: «The mezzo-soprano is quite outstanding: strong, firm, sensitive in modulations, imaginative in her treatment of words, with a voice pure in quality, wide in range, and unfalteringly true in intonation.»

Kielland studied at the Norwegian Academy of Music with Svein Bjørkøy. Her other teachers have included Oren Brown and Barbara Bonney. Considered today one of Scandinavia’s leading singers, she performs regularly on major concert stages in Europe and Japan. Among the conductors with whom she has sung are Phillippe Herreweghe, Fabio Biondi, Jordi Savall, Rinaldo Alessandrini, Christophe Rousset, Marc Minkowski, Masaaki Suzuki, Pierre Cao, Arvid Engegård, Thomas Søndergård, Eivind Gullberg Jensen, Thomas Dausgaard, Jos van Immerseel, Joshua Rifkin, Manfred Honeck, Daniel Reuss, and Christian Eggen.

In 2012 she received a Grammy nomination in the category of «Best Classical Vo- cal Solo» for her recording of «Veslemøy Synsk» by composer Olav Anton Thom- messen. With close to thirty other albums in addition to a demanding concert schedule, Marianne Beate Kielland has established herself as an exceptional per- former with a wide-ranging repertoire from baroque to contemporary.

PHOTO ESPEN MORTENSEN NILS ANDERS MORTENSEN PIANO

I 1996 ble Nils Anders Mortensen kåret til «Årets debutant» av Rikskonsertene. Internasjonalt har Mortensen vunnet priser og stipender. Førsteprisen i piano- konkurransen IBLA Grand Prize på Sicilia førte til konserter i USA og Tyskland. I 1998 vant han Mozarteum-prisen i Salzburg. I 2004 mottok han Robert Levins minnepris.

Mortensen har vært solist med de fleste norske orkestre og deltatt ved flere av de norske kammermusikkfestivalene, bl.a. Stavanger, Oslo, Lofoten og Risør. Med Stavanger Symfoniorkester har han spilt inn plate med Geirr Tveitts klaverkon- serter. Hans soloplate «Im Freien», med musikk av Debussy, Grieg og Bartok, kom ut i 2012 til strålende kritikker.

Nils Anders Mortensen er født i Flekkefjord i 1971. Han har spilt piano siden treår- salderen, og vant Ungdommens Pianomesterskap i 1986. Sine studier har han fra Norges musikkhøgskole, École Normale Paris og Hochschule für Musik und The- ater Hannover, med Einar Steen-Nøkleberg som lærer. Andre viktige lærere for ham har vært Tatjana Nikolajeva og Hans Leygraf.

NILS ANDERS MORTENSEN PIANO

In 1996 Nils Anders Mortensen was the recipient of the prestigious Concerts Nor- way «Debutant of the Year» award. He has won international prizes and grants, including first prize at the Sicilian IBLA Grand Prize piano competition, which led to performances in the USA and Germany. In 1998 he won the Mozarteum Prize in Salzburg. In 2004 Mortensen received the Robert Levin Memorial Prize.

Mortensen has appeared as soloist with Norway’s leading orchestras. He recorded the piano concertos of Geirr Tveitt with the Stavanger Symphony Orchestra. His solo album «Im Freien», with music of Debussy, Grieg, and Bartok, was released in 2012 to glowing reviews.

Nils Anders Mortensen was born in Flekkefjord in 1971. He began playing piano at age three, and in 1986 he won the Norwegian Young Pianist Competition. He studied at the Norwegian Academy of Music, École Normale in Paris, and Hochschule für Musik und Theater in Hannover with Einar Steen-Nøkleberg. Other important teachers have been Tatjana Nikolajeva and Hans Leygraf.

PHOTO PER H. KIRKESÆTHER VINJESANGENE AASMUND OLAVSSON VINJE (1818–1870) 09 // GUTEN (03:11) 10 // VÅREN (07:14) 11 // DEN SÆRDE (03:09) 12 // TYTEBÆRET (02:07) 13 // LANGS EI Å (02:29) 14 // EIT SYN (01:48) 15 // GAMLE MOR (02:21) 16 // DET FYRSTE (02:47) EDVARD GRIEG 17 // VED RONDANE (03:05) (1843–1907) 18 // ET VENNESTYKKE (01:58)

19 // TRUDOM (02:34) RECORDED IN: VÅGAN KIRKE, KABELVÅG, 4 AND 5 JANUARY 2013 20 // FYREMÅL (03:33) PRODUCER: VEGARD LANDAAS BALANCE ENGINEER: THOMAS WOLDEN HAUGTUSSA EDITING: VEGARD LANDAAS ARNE GARBORG (1851–1924) MASTERING: THOMAS WOLDEN 01 // DET SYNG (03:09) PIANO TECHNICIAN: ERIC SCHANDALL IBSENSANGENE BOOKLET NOTES: MARIANNE BEATE KIELLAND 02 // VESLEMØY (02:30) HENRIK IBSEN (1828–1906) ENGLISH TRANSLATION: JIM SKURDALL ENGLISH SONG TEXTS: © BERYL FOSTER – «LITERALLY GRIEG» 03 // BLÅBÆR-LI (03:11) 21 // SPILLEMÆND (02:39) BOOKLET EDITOR: HEGE WOLLENG 04 // MØTE (04:07) 22 // EN SVANE (02:19) COVER DESIGN: ANNA-JULIA GRANBERG / BLUNDERBUSS COVER PHOTO: JAN OVE IVERSEN / OVER PARI 05 // ELSK (02:43) 23 // STAMBOGSRIM (02:18) 06 // KILLINGDANS (01:41) 24 // MED EN VANDLILJE (01:49) www.lawo.no