ofre første Klimaets 50 insekter,planterogpattedyr 15 busslinjer kan forbys Overser miljølover

NR. 6 • 2007 aktuelt Innhold Smuglet slanger i videokassetter Miljøinspektører i Må rydde opp • 3 Kan forby 15 busslinjer • 4 Sør-Afrika fikk seg en 16 av 18 med ftalater • 6 overraskelse da de 40 dager fengsel • 7 undersøkte en misten- Strid om Hønefoss-tog • 7 Klimaforlik til høsten? • 8 kelig pakke nylig. Ti — Vær utro! • 8 giftslanger var gjemt i Ønsker klimaminister • 9 videokassett-esker. Somler med klesvask • 10 1000 barn i parade • 10 Pakken som var sendt fra Tsjek- Tema: Konsekvenser av klima- kia inneholdt levende kobraer, endringer arabiske vipere og australske tai- Arter trues • 12 paner, kjent som verdens giftig- — Finnes ikke virkemidler • 14 ste slange. Mer eller mindre skog? • 15 Saken er nå under etterforskning stille seg hva som ville skjedd hvis Raskere issmelting • 16 Var uten motgift i Sør-Afrika med medvirkning fra den skrøpelige beholderen hyadde Bred forskning • 17 — Alle slangene er giftige, og det myndigheter i Tsjekkia og Aust- gått i stykker og slangene hadde Havet blir surere • 18 finnes ikke noen tilgjengelig mot- ralia. sluppet fri, sier Khabisi Mosunku- Ti år med miljøpris • 22 gift i Sør-Afrika, uttaler miljømyn- tu, miljøvernsjef i Gauteng. Verner sommerfugl • 24 dighetene i delstaten Gauteng- Kunne endt tragisk Slangene er nå i trygg forvaring provinsen, ifølge nyhetsbyrået — En potensiell dødelig tragedie iden zoologiske hagen i Pretoria Reuters. har blitt unngått. Man kan lett fore-

Smuglet 2000 Forurensning gjør skilpadder og Fungerende redaktør: Kristian Skjellum Aas | Tlf. 23 10 96 08 papegøyer [email protected] Taj Mahal gul En mann fra Usbekistan ble nylig redaksjon: Tor Bjarne Christensen | Tlf. 23 10 96 06 Taj Mahal (Foto: Photos.com) pågrepet da han forsøkte å smu- [email protected] Jon Bjartnes | Tlf. 23 10 96 07 gle tusen skilpadder og tusen pa- [email protected] pegøyer, kanarifugler, påfugler og adresse: duer inn i Kasakhstan. Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 10 96 10 Han er ikke den første. Store Telefaks: 23 10 96 11 E-post: [email protected] antall sjeldne dyrearter smugles ut Nett: www.miljojournalen.no av Asia for å selges i Vesten. Ka- forsidefoto: sakhstanske myndigheter ber nå Blåbånd-vannymfe. Foto: JC Schou/Biopix dyrevern- og miljøvernorganisa- abonnement: sjoner om hjelp til å ta hånd om 320 kroner per år (privat) 700 kroner per år (bedrifter) dyrene. Mange dør før de kan bli annonser: overført til en zoologisk hage. HS Media | Tlf. 62 94 10 30, -- Vi har alle forutsetninger for å faks 62 94 10 35 holde mennesker i varetekt, men utgiver: Norges Naturvernforbund det står ingenting i lovverket om trykk: Gan Grafisk Til tross for iherdig innsats fra indiske myndig- håndtering av beslaglagte dyr, sier neste utgave: AUGUST 2007 heter er luftforurensning i ferd med å farge Taj Bagdat Kozhakhmetov, talsmann Trykket på papir produsert av drikkekar- for innenriksdepartementet, iføl- tonger i Norge. Mahal gul. Mer informasjon: www.hippo.no ge Nyhetsbyrået Reuters. Taj Mahal er bygget av hvit mar- byggverket forurensningsfritt, men mor og regnes som et av verdens til liten nytte. Nå vurderer komi- underverkener. Monumentet, som teen for transport, turisme og kul- ble bygget av av Shah Jahan over tur å foreskrive en behandling med hans yndlingskone Mumatz Mahal, leire for de gulnende veggene, slik ligger i byen Agra, nord i India. at Taj Mahal igjen kan skinne som Myndighetene har gjort flere for- en hvitbleknet tanngard. søk på å holde området rundt Skilpadde. (Foto: Photos.com)

 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 aktuelt Bryr seg ikke om miljølover (Foto: D on Wilkie/ I stockphoto.com) Norske bedrifter har langt igjen før de har ryddet opp i eget hus. Rutinene er dårlige i mange bransjer som håndterer til dels svært farlige stoffer.

TEKST: KRISTIAN S. AAS tro at stoffet er harmløst. glet skriftlige rutiner for hvordan Noe bedre har situasjonen blitt [email protected] Det samme problemet fant man avfallet skal håndteres. 65 prosent for PCB-holdige vinduer. For fire med bilpleiemidler. 10 av 14 pro- hadde ikke vurdert muligheten for år siden ble bare 15 prosent av alle — Det mest alvorlige er at innen dukter var feilmerket. I tillegg å bytte ut de farlige stoffene med kasserte vinduer levert til godkjent enkelte bransjer og områder sy- har bilbransjen vært lite flinke mindre farlige stoffer, noe de er behandling. Tallet er langt høyere nes ikke antallet brudd på miljø- til å følge opp nye krav om fare- pålagt å gjøre. i dag, og i fjor ble det samlet inn ti lovgivingen å gå med, selv om de merking. Å levere det farlige avfallet til prosent flere PCB-holdige vindu- har vært kontrollert i år etter år. — Det er fryktelig mange im- behandling er heller ikke sikkert. er enn antallet som ble beregnet Enkelte bedrifter skjønner ikke portører av kjemikalier og pro- SFT fant i gjennomsnitt fire av- kassert. Likevel er det 36 prosent hva miljølovgivingen krever av dukter som kan inneholde miljø- vik per bedrift hos ni kontroller- av de kontrollerte glassmestrene dem, mens andre ikke bryr seg gifter, og vi rekker ikke over alle. te behandlingsanlegg for farlig av- som ikke har gode nok rutiner for om SFT, og tar oss ikke alvorlig Vi må velge et representativt ut- fall. De skriver at det er vanskelig håndtering av rutene, og 23 pro- nok, sier avdelingsdirektør Øyvind valg av bedriftene, og har innle- å se noen positiv utvikling, selv sent kjenner ikke til at PCB-hol- Schreiner i miljøoppfølgingsavde- det et samarbeid med Statistisk hos virksomheter som forholdsvis dige ruter skal merkes. lingen hos Statens forurensnings- sentralbyrå for å hjelpe oss med nylig hadde blitt kontrollert. Hos — Lovverket er komplisert, tilsyn (SFT). utvelgelsen, sier Schreiner. anlegg for mottak og mellomlag- men vi gjør mye for at det skal ring av farlig avfall fant SFT lov- være enkelt for bedriftene å sette Feilmerking over en lav sko Farlig avfall håndteres dårlig brudd hos 74 prosent av de kon- seg inn i hva som kreves. Blant an- Blant importører og produsenter — Bedrifter som håndterer farlig trollerte anleggene. net vil vi satse på nettstedet regel- av kjemikalier var det opp mot 75 avfall og importører av ulike kje- hjelp.no, sier Schreiner. prosent av bedriftene som hadde mikalier og produkter som inne- Skipsverft og tankanlegg lovbrudd. De fleste bruddene gikk holder miljøgifter er blant de som verstinger på feilaktig merking, manglende i minst grad følger opp regelver- Situasjonen er heller ikke god langs deklarering til Produktregiste- ket, sier Schreiner. sjøen. Av 84 kontrollerte skips- ret og manglende internkontroll. Blant mindre industribedrifter verft og slipper fant SFT brudd på Selv om dette dreier seg om ”pa- og verksteder som håndterer far- regelverket hos 80 av disse. Ved pirarbeid”, kan det føre til at gif- lig avfall fant SFT at 45 prosent tankanlegg var det ikke et eneste Norsk Oljevernforening tige stoffer havner i naturen fordi av disse ikke lagret avfallet på en anlegg som oppfylte alle kravene For Operatørselskap feilmerking kan villede noen til å forsvarlig måte. Halvparten man- i miljølovgivingen.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen |  leder/Aktuelt Leder Kan forby 15 busslinjer Ærlig talt, Konkurransetilsynet Jens! har pålagt busselska- Det tar seg dårlig pene Tide og Veolia ut når det er Af- tenposten som må Transport å avslutte sørge for å offent- samarbeidet om buss- liggjøre myndig- linjen Kystbussen hetenes liste over hvilke klimakutt som kan gjøres i mellom Bergen og Norge. Etter mange års klimataus- Stavanger. 14 andre het fra Arbeiderpartiet var det for- busslinjer kan bli ram- friskende satser som ble fremført på partiets landsmøte, av en visjo- met av vedtaket. nær og offensiv statsminister. TEKST: KRISTIAN S. AAS Rapporten fra Statens forurens- [email protected] ningstilsyn (SFT) er som ei smør- brødliste der tiltakene er rangert Busslinjen mellom Bergen og Sta- etter kostnad og gjennomførbar- vanger må omorganiseres eller het. Her er det bare å begynne på nedlegges. Konkurransetilsynet toppen og arbeide seg nedover. mener linjen opererer uten re- Den er en nøktern gjennomgang ell konkurranse, og at tilbudet av hva som kan gjøres uten drama- ville ha blitt bedre dersom de to tiske endringer i samfunnet. selskapene som samarbeider om Å legge frem en slik rapport må linjen konkurrerte seg imellom, da være en drøm for en statsmi- isteden for å samarbeide om et nister som ønsker å profilere seg helhetlig tilbud. Valdresekspressen er en av bussrutene som kan bli berørt av Konkurransetilsynets vedtak. (Foto: Kristian S. Aas) på klima? Tydeligvis ikke. Regje- ringen ønsket nemlig å hemme- Anker vedtaket ligholde rapporten mens de dis- Konkurransetilsynet mener linjen lettene på ruten mellom Bergen har vi avganger hver time, jevnt kuterer seg frem til enighet om i for liten grad konkurrerer med og Stavanger er dyrere enn sam- fordelt utover dagen. Hvis vi må hvor mye som skal kuttes i Nor- de andre transporttilbudene på menlignbare ruter, og har sam- konkurrere vil det føre til et mer ge, og hvor mye som skal spilles strekningen. Verken fly, båt el- menlignet med de tre selskape- fragmentert tilbud, og vi må sann- over til kvotemarkeder og grønne ler bil regnes som konkurrenter ne som kjører mellom Oslo og synligvis vurdere plassgarantien, utviklingsmekanismer. til Kystbussen. Kristiansand. sier Vold. Dette er imidlertid en debatt — En markedsundersøkelse vi — Vår strekning har to ferjer. som ikke bare går i regjeringen, har hatt, viste at 57 prosent av vå- Ferjekostnaden for hver passa- Kan berøre 15 busslinjer men i hele samfunnet. SFTs ana- re reisende valgte bort bil til for- sjer, hvis det er 25 passasjerer i Kystbussen er ikke den eneste lyse er et viktig premissdokument del for Kystbussen. De begrunnet hver buss, er cirka 95 kroner per busslinjen som opereres i samar- for alle som er engasjerte i klima- valget med et godt utviklet rute- passasjer. Disse kostnadene slip- beid mellom to eller flere selska- debatten. Hemmelighold gjør at tilbud og gunstig pris. I tillegg så per man mellom Oslo og Kristi- per. Hele 15 ekspressbusslinjer i debatten fort blir ført på feil pre- vi en reduksjon i passasjerantallet ansand, sier Vold. Norge drives slik. Selskapene ut- misser. Selvfølgelig trenger regje- da Norwegian startet rute mellom Han mener samarbeidet mel- veksler busser og sjåfører for at ringen arbeidsro for å komme frem Bergen og Stavanger. Dette viser lom Veolia Transport og Tide gir passasjerene skal slippe bussbyt- til et standpunkt, men vi mistenker at vi konkurrerer både med fly store fordeler for kundene, og er ter underveis. at de fleste distraksjonene i denne og bil, sier Per Vold, administra- uforstående til at Konkurranse- — Det er ingen grunn til å legge saken kommer innenfra sjonsleder for Kystbussen. tilsynet har konkludert slik de skjul på at dette bekymrer oss, si- All ære til Aftenposten som Vold forteller at Tide og Veolia har gjort. er administrerende direktør Bjørn valgte å publisere analysen. Hvis Transport vil anke Konkurran- — Vi har plassgaranti på ru- Østbye i Nor-Way Bussekspress. klimadebatten spilles med kortene setilsynets vedtak inn til Forny- ten. Blir bussen full, setter vi inn Selskapet fungerer som en pa- under bordet, mister hele proses- ings- og administrasjonsdepar- en ny. Ved at to selskaper sam- raply for en rekke busselskaper sen legitimitet. tementet. arbeider er vi til stede flere ste- i Norge, og står for markedsfø- der langs ruten, og kan sette inn ringen av de 15 ekspressbusse- Fordeler for kundene nye busser på kort varsel, uten ne som kan bli forbudt, samt en Konkurransetilsynet mener bil- unødvendig tomkjøring. I tillegg rekke andre linjer.

 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 leder/Aktuelt Busslinjer hos Nor-Way som kjøres i Bilkalkulator samarbeid mellom flere selskaper: for utslipp Kan forby 15 busslinjer • Østerdalekspressen, Oslo-Kvik- ger-Kristiansand (Setesdal Bilru- Ønsker du å kjøpe ny bil og er mil- ne/Røros-Trondheim (Gauldal Bil- ter, Nettbuss Vest) jøbevisst? Det mest miljøvennlige lag, Østerdal Billag) • Kystbussen: Bergen-Haugesund- er nok å la være å kjøpe den. Det • Dag og Natt-ekspressen, Oslo- Stavanger (Veolia Transport Sør, nest mest miljøvennlige er å sjek- Åndalsnes-Molde/Ålesund (Le- Tide Reiser) ke utslippene fra bilen og velge en sja Bilruter, Nettbuss Møre, Ve- • Vestlandsbussen: Bergen-Nord- drivstoffeffektiv modell. Magasi- øy Buss) fjordeid-Ålesund (Fjord1 Møre, net BilNorge har en kalkulator på • Valdresekspressen, Oslo-Fa- Fjord1 Sogn, Fjord1 Nordfjord- sine nettsider som viser utslipps- gernes-Beitostølen/Sogndal (Jo- Ottadalen, Firda Billag, Tide) tallene for alle nye biler som sel- tunheimen og Valdresruten Bil- • Vestlandsbussen: Bergen-Stryn- ges i Norge. Du finner denne på selskap, Fjord1 Sogn, Nettbuss Ålesund (Fjord1 Sogn, Fjord1 www.bilnorge.no. Ringerike) Nordfjord-Ottadalen, Firda Bil- • Øst-Vest-Ekspressen: Lilleham- lag, Tide) Én pris for mer-Fagernes-Bergen (Jotunhei- • Fjordekspressen: Bergen-Nord- men og Valdresruten Bilselskap, fjordeid-Ålesund (Fjord1 Møre, buss i Bergen Fjord1 Sogn) Fjord1 Sogn) 1. juni ble det innført enhetstakst • Sogn og Fjordane-ekspressen: • Ekspressbussen Bergen-Trond- på bussene i Bergen. Det gam- Oslo-Sogndal-Vadheim/Florø heim: Bergen-Stryn-Otta-Trond- le sonesystemet, der Bergen var (Fjord1 Sogn, Firda Billag) heim (Firda Billag, Fjord1 Nord- oppdelt i 14 takstsoner etter et • Haukeliekspressen: Oslo-Hauke- fjord-Ottadalen, Tide) innfløkt mønster, er nå historie. li-Haugesund/Bergen (Tide Buss, • Sognebussen: Sogndal/Årdal- Dette vil gjøre det enklere og bil- Telemark Bilruter) Voss-Bergen (Fjord1 Sogn, Ti- ligere å reise kollektivt i Bergen, • Telemarkekspressen: Seljord- de) og Naturvernforbundet i Horda- Bø-Skien-Porsgrunn-Tønsberg • Nord-Norgeekspressen: Bodø- land ga i mars sin miljøpris til Ber- (Nettbuss Drammen, Telemark Narvik (Ofotens Bilruter, SB Nord- gen kommune for innføringen av Bilruter) landsbuss) enhetstakst. • Sør-Vest-ekspressen: Stavan- — Dette er en storstilt satsing på kollektivtrafikken i Bergen. Vi Valdresekspressen er en av bussrutene som kan bli berørt av Konkurransetilsynets vedtak. (Foto: Kristian S. Aas) er stolte over å ha politikere som satser kollektivt, sa Ingar Flat- landsmo i Naturvernforbundet — Vi vet ikke om vedtaket om ved den anledningen. Kystbussen innebærer at kon- kurransemyndighetene ønsker å se på samtlige linjer. Jeg er svært Kraftig trafikk- undrende til hva vi gjør galt, og ( I llustrasjon: K ristian S . A as) vekst på tog er ikke overbevist om at Samferd- selsdepartementet er på linje med konkurransemyndighetene i den- ne saken, sier Østbye.

Nedlegges? Østbye mener et forbud kan føre til et dårligere tilbud, eller i ver- ste fall nedleggelse. NSB har hatt en formidabel passa- — Jeg har problemer med å se sjervekst de første fire månedene i forskjellen mellom et slikt samar- 2007. Østfoldbanen og utenland- beid når det gjelder buss, og lig- stogene til Göteborg øker mest, nende kjedesamarbeider innen ki- hele 22 prosent flere passasjerer osknæringen, hotellnæringen og har passert grensen ved Kornsjø dagligvarenæringen. Hvis samar- med tog. Dovrebanen mellom Os- beid og kjededannelser innen bus- lo og Trondheim har 12 prosents sektoren skal forbys, bør de også økning, mens Raumabanen mel- se på lignende frivillige kjedesam- lom Dombås og Åndalsnes kan menslutninger innen andre nærin- notere seg 14 prosents vekst. Det ger, og vurdere om disse begrenser melder VG. konkurransen, sier Østbye.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen |  Aktuelt kalender

Her er to av produktene som SFT reagerte på i fjor. Nå kontrolleres ftalat-innholdet i badeleker igjen. (Foto: SFT) Undersøker ftalater i badeleker I fjor var det ftalater i 16 av 18 kontrollerte badeleker. I år er stoffet for- budt. Nå skal det kontrolleres om importører og forhandlere følger forbu- det. TEKST: KRISTIAN S. AAS sen i SFT. te varegruppen vi har hatt proble- [email protected] Hun forteller at det ikke er no- mer med, er oppblåsbare leker, en helsefare ved vanlig bruk av hvor badeleker utgjør en stor an- Hele 16 av 18 kontrollerte badele- disse lekene. del. I andre produkter til barn er ker inneholdt ftalater ved Statens — Men en del barn spiser på det lenge siden vi har funnet fta- forurensningstilsyns undersøkelse produkter de leker med. Enzy- later, forteller Kristiansen. i fjor. Stoffgruppen ftalater brukes mer i spyttet kan frigjøre ftalate- som plastmykner, og enkelte av ne fra plasten, og dermed gjøre Den farligste kan totalforbys stoffene er reproduksjonsskade- at man får de i seg. Dette kan på Den farligste ftalaten, DEHP, er lige og giftige, spesielt for vannle- sikt skade forplantningsevnen, si- også inkludert i SFTs forslag om vende organismer. Ved nyttår ble er Kristiansen. forbud mot miljøgifter i forbruks- det forbudt å bruke de tre farlig- varer. Det vil si at den kan bli to- ste ftalatene i alt leketøy bereg- Europeisk forbud talforbudt i alle varer som selges net for barn under 14 år, og nå Forbudet mot ftalater i leker gjel- til normalt konsum. Stoffet har skal SFT kontrollere om forbu- der hele EU- og EØS-området. blant annet blitt brukt i gulvbe- det overholdes. Den europeiske bransjeforeningen legg, tapet, tekstiler, lim, maling har vært med under utarbeidelse og gummi. Bruken av stoffet har Nye kontroller av forbudet, og SFT har orientert imidlertid blitt mer enn halvert -- Vi er ute på nye kontroller nå, den norske bransjeforeningen. siden 1997. og har samlet inn en rekke bade- Derfor tror Kristiansen at forbu- — Ftalater kan fordampe fra leker som kom på markedet i vår. det er godt kjent. gulvbelegg, lim og lignende, og De er nå til analyse, og vi håper — I Norge har vi hatt forbud spre seg i luft. Derfor ønsker vi et å få inn resultatene av disse i lø- mot ftalater i produkter til barn forbud mot den farligste ftalaten, pet av juni, sier Cecilie Kristian- under 3 år siden 1999. Den enes- sier Kristiansen.

 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 Aktuelt Fikk 40 dagers fengsel for faunakriminalitet En 58 år gammel mann fra Egersund er i Dalana Tingrett dømt til fengsel i førti dager for forsettelig heleri, ulovlig utstopping og besittelse av fredede fugler.

TEKST: TOR B. CHRISTENSEN [email protected]

I september 2005 ble det funnet over femti fredede fugler, flere ulovlige våpen og 20 liter hjem- mebrent hos mannen. Det var en ansatt i Mattilsynet som først fattet mistanke, da han under en befa- Egersundmannen ble dømt for ulovlig besittelse av flere fredede fugler, blant dem en kongeørn. (Foto: Gary Martin/Istockphoto.com) ring så noe som lignet kongeørn- for å ha drevet utstopping uten of- om inndragning av våpen. ne, som har havnet hos tiltalte som vinger på mannens garasjevegg. fentlig autorisasjon, brudd på vå- mottar og oppbevarer dem. Fu- Politiet ble varslet, og under ran- penloven og forsettelig heleri av Forsettelig heleri glene er fredet fordi de er truede sakingen ble det funnet to fryse- 24 fugler, blant dem rødlistearter — Retten finner at tiltalte må døm- arter, som er avhengige av sam- bokser fulle av fugler, i tillegg til som lomvi, kongeørn, skjeand, mes for forsettelig heleri, i det en funnets beskyttelse for å overle- en rekke utstoppede fugler. Fun- vannrikse og varsler. 58-åringen legger til grunn at han ut fra sin ve. Det er i denne saken snakk om net var så omfattende at mannen ble dømt til 40 dagers fengsel og bakgrunn har sett at dette var vilt et stort antall fugler, og de frede- ble varetektsfengslet i en uke mens fikk de 24 fuglene inndratt. Ret- som var avlivet, og at han også de fuglene må ses i sammenheng etterforskningen pågikk. ten frifant ham imidledlertid for har hatt kunnskap om at fuglene med tiltaltes ulovlige preparant- straffbare forhold knyttet til 30 var fredet, skriver retten i sine be- virksomhet, fremholdt aktor Tor Dømt for 24 fugler fugler, grunnet manglende bevis. merkninger til dommen. Arvid Bruskeland under rettsaken, Nå har Dalane tingrett dømt ham Han ble også frifunnet fra kravet — Noen har skutt disse fugle- ifølge Stavanger Aftenblad. Strid om Ringeriksbanen Den eneste politiske vedtatt av Stortinget i 1992, skul- Leder Lars Haltbrekken foreslo ferdige og vil forkorte reisetiden saken som førte til le bygges snarest. Vestlendingene raskt et kompromiss om å avven- mellom Oslo og Bergen med 50 ønsker å kunne reise nærmere en te med uttalelsen til utredningene minutter. Den vil være viktig for lang og het debatt på time raskere til Oslo enn de gjør i om høyhastighetstog, som er ven- lokaltrafikken mellom Oslo og Norges Naturvernfor- dag og mente toget dermed ville tet til høsten, foreligger. Da kan Hønefoss og vil også spille en rol- bunds landsmøte var bli et bedre alternativ til fly. man se om det er vurdert forslag le for godstrafikken selv om vi får for innkorting av Bergensbanen en høyhastighetsbane. I tillegg er utbygging av Ringe- Ødelegger natur som er mer fornuftige enn Rin- den allerede vedtatt flere ganger, riksbanen mellom Fylkeslagene i Oslo, Akershus og geriksbanen, mente Haltbrekken, sa leder Ingar Flatlandsmo i Na- Sandvika og Hønefoss. Buskerud ønsker derimot ingen som ikke ville tone flagg verken turvernforbundet Hordaland til bane. De legger vekt på naturø- for eller mot banen. landsmøtet. TEKST: KRISTIAN S. AAS deleggelsene en bane kan føre til, Etter en og en halv times de- [email protected] og at den nye banen vil gå uten- Viktig likevel batt ble likevel kompromissforsla- Naturvernforbundet i Hordaland om Drammen og Asker, som er ­ — Høyhastighetstog vil ikke kun- get vedtatt. Landsstyre skal ta stil- hadde foreslått en uttalelse fra viktige markeder for dagens ber- ne bygges på minst 15 år. Planene ling til høsten om hva de egentlig landsmøtet om at banen, som ble gensbane. for Ringeriksbanen er imidlertid mener om Ringeriksbanen.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen |  Aktuelt — Klimaforlik til høsten Finansminister Kris- tin Halvorsen tror på klimaforlik til høsten etter at Regjeringens klimamelding er be- handlet i Stortinget, men regner ikke lenger med å få med Frem- skrittspartiet.

TEKST: TOR B. CHRISTENSEN [email protected]

— Vår plan er å legge frem kli- mameldingen før sommeren, slik at den kan behandles i Stortinget til høsten. Deretter blir det natur- lig å starte arbeidet med et kli- maforlik, sier Halvorsen til Mil- jøjournalen.

Klar støtte fra KrF og V Hun deltok i en partidebatt på Naturvernforbundets landsmøte i Ål 1. juni. Der måtte hun tåle Kristin Halvorsen, Olaf Thommesen (V) og Ivar Kristiansen (H) diskuterte mulighetene for klimaforlik på Naturvernforbundets landsmøte kritikk for Regjeringens sommel 1. juni. (Foto: Tor Bjarne Christensen) med å legge frem klimameldingen fra opposisjonen, men finansmi- var mest opptatt av Regjeringens på klimahandlingsplanen. Jeg tror med lenger. Etter dagens debatt nisteren fikk også klar melding manglende handleevne. Han kom det er noen som sitter og lurer på er jeg også litt usikker på Høyre, om at Regjeringen kan regne med også med noen stikk mot finans- om det er behov for å gjenreise SV sa Halvorsen. Kristelig Folkeparti og Venstre i ministeren. som miljøparti, sa Kristiansen. et klimaforlik. — Det er ikke lenger noe behov Finansministeren ga Miljøjour- Forlik uten H og Frp mulig — Jeg er helt enig i at vi må få for å diskutere om vi skal hand- nalen følgende kommentar etter — Kan Stortinget inngå et kli- til et langsiktig og bærekraftig for- le, spørsmålet er hvordan vi skal debatten. maforlik uten Fremskrittsparti- lik. Vi har stor tillit til SV og Kris- handle. Problemet er at vi er satt — Når jeg hører på opposi- et og Høyre? tin Halvorsen, men ser at SV blir i ventemodus. Vi sitter fortsatt og sjonen, høres det ut som det skal — Ja, vi kan ikke la Frem- presset og taper på klima i forhold venter på at Regjeringen skal bli være mulig å få til et klimaforlik. skrittspartiet og Høyre ødelegge til Arbeiderpartiet, sa Olaf Thom- enig med seg selv. Vi venter ennå Fremskrittspartiet regner jeg ikke en så viktig sak, sa Halvorsen. mesen, nestleder i Venstre. — Et forlik er helt nødvendig. Vi må sette oss ned, være dristi- ge og få til et forlik, sa stortings- Ber om utroskap representant Line Henriette Hol- ten Hjemdal fra KrF. Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken ber Senterpartiet og SV om å Både Venstre, Kristelig Folke- søke klimaforlik med Høyre, Venstre og KrF for å legge press på Ap. parti og Senterpartiet uttalte at mesteparten av utslippsreduksjo- TEKST: JON BJARTNES ønsker å ta to tredeler av klima- — Derfor bør miljøopposisjo- [email protected] nene bør gjennomføres i Norge. kuttene innenlands, mens Arbei- nen i Regjeringen alliere seg med derpartiet vil ha frihet til å kjøpe miljøopposisjonen på Stortinget. Høyre venter Uenigheten om klimakutt ute og kvoter der tiltakene er billigst. Re- En slik allianse kan legge et ster- Stortingsrepresentant Ivar Kris- hjemme har ført til utsettelser og presentanter for både Høyre, KrF kere press på Ap, sier Lars Halt- tiansen (H) flagget ikke like ty- høyt konfliktnivå mellom regje- og Venstre har sagt seg enig med brekken til Dagsavisen. delig støtte til klimaforliket. Han ringspartiene. SV og Senterpartiet SV og Senterpartiet.

 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 Aktuelt Haltbrekken vil ha sterk klimaminister -- Sterke krefter i Norge ønsker et svakt Miljøverndepartement. Dette er en hovedårsak til at vi fortsatt ikke har noen klimapolitikk her i landet, sier Lars Haltbrekken. Den gjen- valgte lederen i Natur- vernforbundet ønsker seg en miljøvernmi- nister med reell makt over klimapolitikken.

TEKST: JON BJARTNES [email protected]

Haltbrekken gir dermed betin- get støtte til forslaget fra redak- tør Terje Osmundsen i Ukebladet Lars Haltbrekken vil ha en sterk klimaminister som Mandag Morgen, om at Regjerin- overtar makt fra andre ministre. (Foto: Tor Bjarne Christensen) gen må få en egen klima- og ener- giminister. — Tanken er interessant, men Å plassere ansvaret for klimapo- lig har jo ikke Norge noen klima- partementet fordeler klimakvoter forutsetningen er at en klimami- litikken i Finans- eller Olje- og politikk. Det henger sammen med til de andre departementene, om- nister må få reell makt, sier Halt- Energidepartementet sammen- at Miljøverndepartementet aldri trent som Finansdepartementet brekken. ligner han med å gi samferdsels- har fått den makten det skulle ha deler ut og trekker tilbake øko- myndighetene ansvaret for fol- hatt, sier Haltbrekken. nomiske ressurser. Så kunne man — Må overta for Halvorsen kehelsen. eventuelt utviklet Statens Forurens- Osmundsen, som har bakgrunn — Ansvaret for klimapolitik- — Handlingsregel i miljøpoli- ningstilsyn til et Klimadirektorat, som statssekretær for Høyre, me- ken må plasseres hos noen som tikken med mer ansvar for tiltak og gjen- ner en ny klimaminister bør få har sterk egeninteresse i at den Han minner om hva som var hen- nomføring enn man har i dag, sier ansvar for bærekraft og ny for- lykkes, sier Osmundsen. sikten den gangen Miljøvernde- Haltbrekken. nybar energi. partementet ble opprettet: — Den nasjonale strategien — Har ingen klimapolitikk — Den gangen var tanken at Politisk mulig? for bærekraftig utvikling bør løf- Naturvernforbundets leder Lars Miljøverndepartementet skulle væ- Han mener det burde være gro- tes ut av Finansdepartementet og Haltbrekken mener det er verdt re et sektorovergripende departe- bunn for en diskusjon om orga- bli en plattform for en ny klima- å vurdere forslag om omorganise- ment, med tilsvarende ansvar for nisering av regjeringsapparatet i minister. Kanskje bør denne mi- ringer i regjeringsapparatet. økologien som Finansdepartemen- dagens politiske situasjon. nisteren samtidig ha ansvaret for — Men uansett hvilke minister- tet har for økonomien. Slik har det — Men vi skal huske at sterke Miljøverndepartementet som fag- poster man oppretter, vil det av- ikke blitt, men det behøver ikke væ- krefter i Norge ønsker at vi skal departement. Men vel så viktig er gjørende være hvilken makt som re for sent. Man må ikke nødven- ha et svakt Miljøverndepartement. arbeidet på energisektoren. Arbei- følger med. I dag har Olje- og digvis finne opp en helt ny struk- Vi kan jo tenke oss hva oljesel- det med klimatilpasset energisat- Energidepartementet, Finansde- tur for å overføre makt fra andre skapene ville ha sagt om miljø- sing på land må frikobles fra ol- partementet og Samferdselsdepar- departementer. Man kunne for ek- vernministeren skulle få fullt an- je- og gassvirksomheten offshore, tementet tunge hender på rattet i sempel tenke seg en klimapolitisk svar for klimapolitikken, sier Lars sier Osmundsen. klimapolitikken. Det vil si: Egent- handlingsregel, hvor Miljøvernde- Haltbrekken.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen |  Aktuelt Syden med tog en suksess SFT somler med Star Tour setter opp flere avgan- ger med tog til Nord-Italia. For- søkene med tog-pakketur til om- rådene rundt Gardasjøen har vært nanovaskemaskin en suksess, og halvparten av de utlagte billettene er solgt tross at Til tross for stor opp- Saken ble slått opp i over før- tilbudet ikke ble lansert før 8. mai. merksomhet om sa- ti norske aviser etter Miljøjourna- Nå settes det opp ekstra avganger lens oppslag. Fra forsker- og mil- i juli og september, melder selska- ken, vet Statens foru- jøhold advares det mot spredning pet i en pressemelding. rensningstilsyn (SFT) av sølvpartikler i naturen. Studier ennå ikke hvordan de gjennomført ved Akademiska sjuk- huset i Uppsala tyder på at nano- Slåttekurs på skal håndtere vaske- partiklene kan føre til antibiotika- Ryghsetra maskinen som sprer resistens hos bakterier. nanopartikler av sølv i Vann- og avløpsbransjens inte- Tradisjonen tro arrangerer Natur- resseorganisasjon NORVAR fryk- vernforbundet i Buskerud slåtte- vaskevannet. ter at tungmetallpartiklene skal kurs på Ryghsetra i Nedre Eiker forurense vassdrag, fjorder og av- TEKST: TOR B. CHRISTENSEN fra 5. til 8. juni. [email protected] løpsslam. I november i fjor sendte — Kursets mål er å styrke kunn- NORVAR brev til SFT med opp- skapen om og interessen for prak- I forrige nummer kunne Miljø- fordring om å vurdere risikoen Samsung Silver Wash. (Foto: Samsung) tisk skjøtsel av biologisk verdifullt journalen fortelle at bakteriedre- ved Samsungs vaskemaskin. Bre- blitt liggende, sier Berit E. Gjer- kulturlandskap, sier kursansvarlig pende sølvpartikler brukes i flere vet er ennå ikke besvart. stad, seksjonssjef i seksjon for Per Øystein Klunderud. produkter på det norske marke- — Vi beklager at brevet fra produktrettet miljøvern. Deltagerne får lære om engas det. Ortodent lanserer nå en tann- NORVAR har blitt liggende uten Gjerstad lover overfor Miljø- økologi og får en innføring i ljå- børste der busten inneholder na- å bli besvart. Det har vært innom journalen at NORVAR skal få svar en som redskap. nopartikler av sølv eller gull, og vannseksjonen før det nylig ble før sommerferien. Les mer om slåttekurset på Samsung har en vaskemaskin som overført til seksjon for produk- — Vi vil nå se på brevet og www.naturvern.no/buskerud. sprer milliarder av sølvioner i vas- trettet miljøvern. Vi har ikke no- vurdere hvordan vi skal følge opp kevannet. en forklaring på hvorfor det har saken videre, sier Gjerstad.

Mer biodrivstoff Over tusen barn deltok i Miljøagentparaden gir dyrere øl Tirsdag 5. juni gikk over tusen barn i pa- Tyske ølpriser stiger, og forklarin- gen ligger i satsing på biodrivstoff. rade opp Karl Johans Stadig flere bønder slutter å dyrke gate. Noen fikk hilse bygg, råstoffet til malt som bru- på Torbjørn Jagland og kes til ølbrygging, og går over til produksjon av subsidierte råvarer Kåre Willoch. til biodrivstoff. Prisen på bygg er doblet på to år, skriver AP. Miljøagentparaden markerte star- ten på Verdens miljødag i Oslo. — Vi tar barna på alvor, og ek- Rettelse te miljøagenter overrekker Stor- tingspresident Thorbjørn Jagland I forrige utgave kom Miljøjour- barnas ønsker for fremtiden. Det nalen i skade for å skrive at det er barna som skal arve jorda, si- Miljøagentleder Heidi L. Neilson, stortingspresident Torbjørn Jagland og tidligere stats- bakteridrepende stoffet triklosan er Heidi L. Neilson, leder i Mil- minister Kåre Willoch sammen med unge miljøagenter. (Foto: Miljøagentene) nå er forbudt i Norge. Dette er jøagentene. feil. Det riktige er at Statens For- Verdens miljøverndag mar- paraden. Helen Bjørnøy, Thor- er i endring, og nedsmelting av is urensningstilsyn har foreslått å keres hvert år over hele verden. I bjørn Jagland, Kåre Willoch og i polare områder endrer levekår forby triklosan i visse produkter, år fant hovedmarkeringen sted i Erik Solbakken fra NRK Barne- for mennesker og dyr. Barna i pa- men at forslaget enn så lenge ikke Tromsø. I Oslo hadde Miljøagen- tv var også med. raden lagde isfigurer som smeltet er tatt til følge. Vi beklager feilen tene greid å få med barnehager og Temaet for dagen var ”Is som for å symbolisere klimautfordrin- (men håper snart å få rett). skoler fra hele østlandsområdet i smelter – et hett tema?”. Klimaet gene verden står overfor.

10 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 www.toyota.no

Aktuelt Toyota Prius - Alle har sin grunn til å velge Prius stabilitetskontroll og du kan få et avansert Park Assist-system* Toyota lager biler for fremtiden og miljøet. Med fokus på miljøet som faktisk lukeparkerer bilen for deg. Bare for å nevne noe. i utvikling, produksjon, bruk og gjenbruk, er Toyotas mål å mini- mere miljøpåvirkningen ved produksjon og bruk. Derfor ble Toyota Lavt forbruk, lave utslipp den første store bilprodusenten som tenkte grønt og utviklet Resultatet er at Prius gir deg mer av det gode: Mer plass for verdens første serieproduserte hybridbil - Toyota Prius. passasjerer og bagasje, mer avansert teknologi, bedre ytelser, mye mindre Romslig, sprek forbruk og langt og praktisk renere samvittighet. Naturligvis finnes det Verdens mest En Prius bruker ikke mange biler som sies mer enn 0.43 l/mil å være miljøvennlige, miljøvennlige bil på blandet kjøring, men de fleste er små og har utslipp på og ganske upraktiske. linje med mikrobiler

Prius er slett ingen (109g CO2 /km). En småbil: Den har rikelig plass til fem pluss masse bagasje. Og til så avansert og fremtidsrettet bil fortjener naturligvis et tross for at den har forbruk som en mikrobil har du hele 147 hk design som virkelig står i stil med resten: Her er det bare rene til rådighet som tar den fra 0-100 på 10.9 sek(!) Samtidig kan designlinjer og særpregede, lekre detaljer som ingen andre du faktisk kjøre 1000 kilometer før du trenger å tanke, takket biler på markedet kan vise maken til. Det er bare å glede være Toyotas unike Hybrid Synergi Drive-system - et system hvor seg. både elektromotor og bensinmotor jobber sammen gjennom Trygghet fra første kilometer en avansert datastyring for å senke både forbruk og utslipp Selv om teknologien er avansert, så betyr ikke det at du trenger dramatisk. å bekymre deg det aller minste: Alt er i Toyota-kvalitet, og komponentene i Hybrid Synergi Drive-systemet som er gjennom- Stillegående og avansert prøvet i årevis har en 8 år/160 000 km garanti. Prius har også Prius utnytter energien når du bremser for å lade batteriet, og har gått til topps i EuroNCAPs prestisjetunge sikkerhetstest med hele egen knapp hvis du ønsker å kjøre den som ren elbil ved lave 5 stjerner, og høyeste score noensinne i test av sikkerhet for barn. hastigheter i kortere perioder. Men selv når motoren går er lyden Nesten én million Prius er i drift verden rundt og velges av stadig på et minimum: Alt er ekstra støydempet, og en silkemyk trinn- fler. Prius er i drift verden rundt, og det blir hurtig flere og flere av løs girkasse sørger for at Prius flyter fremover som ingen andre dem. Velkommen til å finne din grunn å velge Prius. Denne biler du har kjørt. I tillegg har den drive-by-wire-teknologi, prøveturen kommer du til å huske.

Pris fra 270.600,- levert Oslo.

Prius fra kr 270.600,-. Inkluderer frakt-, registrerings- og leveringsomkostninger kr 7.100,-. Prius leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Forsikring og finansiering fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Prius: Forbruk blandet kjøring: 0,43 l/mil. Utslipp CO2: 104 g/km. *Park Assist-System er ekstrautstyr! TEMA: KLIMAENDRINGER Truet av klimaendringene Nærmere to hundre Kritisk truet arter er utrydningstruet som følge av klima- endringer i kombina- sjon med menneskers arealbruk. Femti av dem er sterkt eller kri- tisk truet. Miljøjourna- har listen over klima- endringenes første ofre i norsk natur.

TEKST: TOR B. CHRISTENSEN [email protected]

Global oppvarming og mennes- kers stadig mer omfattende bruk av landskapet er i ferd med å bli en dødelig kombinasjon for en lang rekke arter i Norge. FNs klima- panel (IPCC) spår våtere, varme- re og villere vær på våre bredde- grader. Det vil endre naturen. I løpet av dette århundret vil en rekke nye arter komme, og man- ge av dem som lever her i dag vil forsvinne. endret landskapet. Mange arter i mellom 20 og 30 prosent av jor- hende at vi i neste omgang får en Norge lever i dag i små avgrensede das arter dø ut med en slik tem- reduksjon. Igjen er det arealpå- Dødelig kombinasjon områder, innringet av boligområ- peraturøkning. Blir det enda var- virkningen som utgjør den stør- Miljøjournalen har søkt i Arts- der, jorder, hogstfelt og veier. Når mere, risikerer vi masseutryddelse ste trusselen. Situasjonen ville databankens rødlistebase med klimaet endrer seg, er det mange av liv over hele kloden. ikke vært like alvorlig hvis ver- utrydningstruede arter og fun- som ikke har noe sted å flykte, for- dens økosystemer ikke allerede net nærmere to hundre som al- di de lever på øyer i landskapet, Kraftig klimaeffekt var satt under et så sterkt press, lerede nå er under påvirkning av sier Rune Aanderaa, daglig leder — Klimaendringene vil få en kraf- sier Aanderaa. klimaendringene. Vi har trukket i Samarbeidsrådet for biologisk tig effekt når de slår inn for fullt. ut femti sterkt og kritisk truede mangfold (SABIMA). Det har vært klimaendringer før Økologiske krabbefelt arter. Dette er arter som er på vei FNs klimapanel har publisert også, og det har påvirket det bio- Han mener det må etableres ver- ut av norsk natur. Fjellrev, dam- tre rapporter som deler av sin fjer- logiske mangfoldet på jorda. For- neområder med korridorer fra frosk, huldrestry og grønlandshval de hovedrapport i år. Den siste, skjellen denne gangen er at kli- fjord til fjell, slik at artene kan er kjente rødlistearter, men listen som ble lagt frem 4. mai, viser at maendringene vil bli større og flytte nordover og opp i høyden inneholder flest arter de færreste vi kan forvente en temperaturøk- at vi har endret landskapet, sier når temperaturen stiger. har hørt om, sjeldne moser, øy- ning på 2,0 til 2,8 grader hvis ver- Aanderaa. — Det haster med å få etablert slike enstikkere, karplanter og lavarter. dens land reduserer utslippene I årene som kommer kan vi li- økologiske krabbefelt. Dessverre Foreløpig utgjør arealpåvirkning med 50-85 prosent innen 2050. kevel vente en økning i det nor- skjer det svært lite på dette om- den største trusselen, men kombi- Det er et ambisiøst mål, som kre- ske artsmangfoldet, fordi en rek- rådet. Norge sliter fortsatt med å nasjonen med klimaendringer er i ver en dramatisk omlegging av ke nye arter vil komme ettersom få vernet nok skog. Det er Trille- ferd med å bli svært dødelig. industri, transport og energipro- temperaturen stiger. marka et godt eksempel på. Nor- duksjon. Men selv om vi greier å — I en kaotisk mellomperiode ge har bare vernet 1,4 prosent av Russisk rullett kutte utslippene, står vi fremfor kan vi få flere arter i Norge, men skogene. Likevel sliter Regjeringen — Det blir som å spille russisk store endringer i verdens økosys- det betyr ikke nødvendigvis at med å verne 200 kvadratkilometer rullett med magasinet fullt. Vi har temer. Ifølge klimapanelet kan vi får flere på sikt. Det kan godt i Trillemarka, sier Aanderaa.

12 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 TEMA: KLIMAENDRINGER

Miljøjournalen kan her presentere en liste over ar- ter som er kritisk truet og sterkt truet med klima- endringer som en av påvirkningsfaktorerene. Truet av klimaendringene Norsk artsnavn Artsgruppe Kategori Populasjonsnedgang 1 Trønderlav Lav Kritisk truet Minst 80 % siste 50 år Sterkt truet 2 Stor blålibelle Øyenstikker Kritisk truet Ukjent, én lokalitet 3 Damfrosk Amfibie Kritisk truet 30-50 % siste 15 år 4 Gul hornvalmue Karplante Kritisk truet 15-30 % siste 9 år 5 Hvitmure Karplante Kritisk truet 30-50 % siste 45 år 6 Strykmose Mose Kritisk truet 30-50 % siste 60 år 7 Krusøremose Mose Kritisk truet Kan være utdødd 8 Halvkulerublom Karplante Kritisk truet Ukjent, tre lokaliteter Snøstjerneblom (Foto: Sergey Chushkin) 9 Knoppskruemose Mose Kritisk truet Kan være utdødd 10 Fjellrev Pattedyr Kritisk truet 90 % siste 100 år 11 Bekkeagnemose Mose Kritisk truet Kan være utdødd Kritisk truet 12 Tannkjølmose Mose Kritisk truet Kan være utdødd 13 Goldmose Mose Kritisk truet Ukjent 14 Grønlandshval Pattedyr Kritisk truet Ukjent 15 Kjempesoleie Karplante Sterkt truet 50-80 % siste 60 år 16 Kjempehøymol Karplante Sterkt truet 50-80 % siste 30 år 17 Hartmansstarr Karplante Sterkt truet 50-80 % siste 90 år Grønlandshval. 18 Huldrestry Lav Sterkt truet 50-80 % siste 100 år (Foto: Photos.com) 19 Granfiltlav Lav Sterkt truet 15-30 % siste 50 år 20 Oppdalssildre Karplante Sterkt truet 30-50 % siste 30 år Kritisk truet 21 Toflekkøyenstikker Øyenstikker Sterkt truet Ukjent, få lokaliteter 22 Blodrød høstlibelle Øyenstikker Sterkt truet Antatt 10 % siste 10 år 23 Blåbånd-vannymfe Øyenstikker Sterkt truet 10-50 % siste 100 år 24 Gulflekket metalløyenstikker Øyenstikker Sterkt truet Ukjent, få lokaliteter 25 Sørlig metallvannymfe Øyenstikker Sterkt truet 50-90 % siste 100 år 26 Bred blålibelle Øyenstikker Sterkt truet Ukjent, få lokaliteter Damfrosk. (Foto: Uwe Ohse) 27 Tinderublom Karplante Sterkt truet 10-50 % siste 100 år Fjellrev. (Foto: Photos.com) 28 Tang- Kritisk 2 milliarder til miljøvern truet elveøyenstikker Øyenstikker Sterkt truet 15-30 % siste 12 år Naturvernforbundets leder Lars 29 Horngrimemose Mose Sterkt truet 15-30 % siste 150 år Haltbrekken ba om to milliar- 30 Klubbe- der ekstra til Miljøverndeparte- elveøyenstikker Øyenstikker Sterkt truet 15-30 % siste 9 år mentet på forbundets landsmø- 31 Dvergrublom Karplante Sterkt truet 10-50 % siste 100 år te 1. juni. 32 Grå buktkrinslav Lav Sterkt truet 30-50 % siste 100 år — Med økte klimaenderinger 33 Kjempetjønnmose Mose Sterkt truet 15-30 % siste 100 år blir naturvernet viktigere. Skal vi Gul hornvalmue (Foto: Paul Cowan) 34 Kystkantlav Lav Sterkt truet 15-30 % siste 100 år ha en sjanse til å forsvare norsk 35 Prakthinnelav Lav Sterkt truet 15-30 % siste 100 år natur mot klimaendringene, må Sterkt truet 36 Irsk hinnelav Lav Sterkt truet 15-30 % siste 100 år det bevilges adskillig mer penger 37 Sørlandsbrunlav Lav Sterkt truet 30-50 % siste 100 år til naturvern i Norge, sa Haltbrek- 38 Striglegulmose Mose Sterkt truet 30-50 % siste 150 år ken. Han påpekte behovet for å 39 Stjernekrypmose Mose Sterkt truet Ukjent øke skogvernet til 4,6 prosent og 40 Sylmose Mose Sterkt truet 15-30 % siste 30 år etablere økologiske krabbefelt. 41 Trøndertorvmose Mose Sterkt truet 30-50 % siste 150 år 42 Huldretorvmose Mose Sterkt truet 15-30 % siste 150 år Blodrød høstlibelle (Foto: Uffe Zeuthen) Ingen løfter 43 Glansteppemose Mose Sterkt truet 15-30 % siste 60 år Finansminister Kristin Halvor- 44 Snøstjerneblom Karplante Sterkt truet 50-90 % siste 100 år sen deltok også på landsmøtet. Sterkt truet 45 Vortetråklemose Mose Sterkt truet Ukjent, én lokalitet På spørsmål om Miljøverndepar- 46 Bleikmøkkmose Mose Sterkt truet Ukjent, én lokalitet tementet blir neste års budsjettvin- 47 Nikketustmose Mose Sterkt truet Over 10 % siste 100 år ner, ga hun følgende svar: 48 Tagghinnemose Mose Sterkt truet Ukjent, to lokaliteter — Det er ikke slik at SV vedtar 49 Vifteglye Lav Sterkt truet 15-30% siste 100 år statsbudsjetter alene. Men miljø 50 Gul buktkrinslav Lav Sterkt truet 15-30% siste 100 år er prioritert. Blåbånd -vannymfe (Foto: Ruud de Man) Kilde: Rødlistebasen, Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 13 TEMA: KLIMAENDRINGER

— Jeg er bekymret for at vi ikke gjør nok for å hindre skadevirkningene av klima- endringer på naturen, sier direktør Jan- ne Sollie i Direktoratet for Naturforvalt- ning. (Foto: DN) Spår mer snaufjell — Det er en utbredt oppfatning at klima- endringene vil føre til at fjellet gror igjen med skog. Men hvis klimascenariene slår til, må vi vente oss en senking av skog- grensa i det meste av Norge, sier seniorfor- sker Annika Hofgaard — Finnes ikke virkemidler ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Direktør Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning (DN) savner virke- TEKST: JON BJARTNES midler for å begrense negative effekter av klimaendringer på norsk natur. [email protected] -- Jeg er så redd for at dette blir glemt, sier Sollie til Miljøjournalen. — At klimaendringene vil føre til mer skog i fjellet, er noe vi har TEKST: JON BJARTNES Dersom tiltakene skal settes ut i flere parker med såpass stort om- hørt så ofte at mange synes det er [email protected] livet, må både kommunene, Stor- fang at de dekker flere klimaso- vanskelig å tro noe annet. Men tinget, Forskningsrådet og mange ner, sier Sollie. hvis vi studerer klimascenariene — Det er klart at vi må arbeide ulike departementer bidra. har vi grunn til å regne med det hardt for å kutte utslippene av kli- — Dette er en behovsanalyse og — Ingen virkemidler motsatte. Det skyldes kombina- magasser og begrense klimaend- ikke en plan, sier Janne Sollie. Men de største utfordringene ser sjonen av varmere vintre og mer ringene mest mulig. Men vi må og- hun i den naturen som befinner nedbør, sier NINA-forsker Anni- så gjøre hva vi kan for å begrense — Bekymret seg utenfor nasjonalparker og an- ka Hofgaard. skadevirkningene på naturen som — Vi er særlig bekymret for tre dre verneområder. klimaendringene fører til. Jeg er naturtyper: I høyfjellet registre- — Det finnes ikke virkemidler — Som i Skottland bekymret for at vi om ti eller tjue rer vi spådommene om at store utenfor verneområdene i dag. Vi De siste tiårene har skoggrensa år ser oss tilbake og finner ut at vi deler av slettene i snaufjellet vil kan komme et stykke med plan- krøpet oppover lia mange steder i ikke gjorde alt vi kunne ha gjort vokse til med småskog og gras. og bygningsloven, men i kom- for å begrense slike skader, sier I kulturlandskapet fører klima- munene er det for lite fokus på å DN-direktør Janne Sollie. endringene til at gjengroingen forebygge klimaskader. Vi arbei- aksellererer. Og langs kysten vil der nå med å etablere nasjonale Spår mindre snaufjell Lang ønskeliste høyere havnivå og mer uvær føre villreinområder, og denne måten Tidligere i år la DN fram en egen til at naturtyper kan gå tapt, sier å jobbe på kan sette oss i stand til — Med økende tempe- rapport om klimaendringer, til- Janne Sollie. å møte disse utfordringene på en ratur kan vi forvente pasninger og tiltak i naturforvalt- Store og sammenhengende ver- bedre måte. Men generelt er det ningen. Rapporten inneholder en neområder, helst fra fjord til fjell, en stor utfordring at klimaend- høyere skoggrense i lang liste med forslag til store og er ett mulig tiltak som kan skaffe ringene går fort, mens endringer årene framover, sier små endringer i vern og skjøtsel naturen ”biologiske krabbefelt” i lovverk og forvaltning tar lang overingeniør John Lars- av norsk natur. Målet med alle er slik at arter kan følge etter når tid, sier Sollie. å hindre at klimaendringene fø- klimasonene flytter seg. Hun er ikke sikker på om den son ved Norsk institutt rer til at arter og naturtyper går — Foreløpig er det bare no- lenge bebudede, nye loven om na- for skog og landbruk. tapt. Men det er slett ikke sikkert en få nasjonalparker som går fra turmangfold kan fylle behovet for at tiltakene i rapporten blir gjen- fjord til fjell: Seiland, Folgefon- nye virkemidler. TEKST: JON BJARTNES nomført. Av 63 forslag til tiltak i na, Ånderdalen og Saltfjellet. Et — Det avhenger helt av hvor- [email protected] rapporten er det 54 som krever at par andre er underveis, begge i dan den nye loven blir seende ut, andre enn Direktoratet for Natur- Nordland: Lomsdalen-Visten og sier Janne Sollie. Larsson arbeider med landsskog- forvaltning selv kommer på banen. Sjunkan-Misten. Vi burde hatt takseringen, en nasjonal stikkprø-

14 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 TEMA: KLIMAENDRINGER Spår mer snaufjell Blir dette prototypen på norske fjell i framtiden? An- — Der snøen nå legger seg nika Hofgaard spår at våtere vær vil gi mer snaufjell i Norge, som det er i skotske fjell i dag. Fra Loch Restil i i oktober, kan den i framtiden Argyll, Skottland. (Foto: Photos.com) komme til å legge seg først i de- sember eller januar. En av virk- ningene blir at trærne mister be- skyttelsen fra snøens isolerende evne, og vi får kaldere jordty- per. Det passer trærne dårlig, sier Hofgaard. Enkelte deler av landet, som områdene nord i Østerdalen, vil imidlertid fortsatt ha et relativt stabilt innlandsklima. Ifølge Hof- gaard kan høyere temperatur i slike områder føre til tilsvaren- de høyere tre- og skoggrenser. Derimot har hun ingen tro på at Hardangervidda vil bli skogkledt igjen, slik den var i varmeperio- den for 6 - 8000 år siden. — Vi vet ikke nøyaktig hva landet. Den viktigste forklaringen nes langtidsvarsel ser imidlertid Vi kan sammenligne med tilstan- slags klima det var i denne pe- på det er mindre seterdrift og fær- annerledes ut: den i de skotske fjellområdene. rioden og kjenner for eksempel re beitedyr enn før. Klimaendrin- — Vi vet jo ingenting sikkert Skottland har et typisk oseanisk ikke nedbørsmønstrene. Men det gene er neppe noen viktig årsak, om hva slags vær vi vil få i fram- klima, og skog- og tregrensene er grunn til å tro at det var at- mener Annika Hofgaard. tiden. Men klimaforskernes mest går atskillig lavere i terrenget enn skillig tørrere enn nå. Treslaget — Mindre beiting er den vik- sannsynlige scenarier tyder på at i Norge, sier Hofgaard. som dominerte på Hardanger- tigste forklaringen. Men når bei- det blir varmere vintre og mer ned- vidda var furu, som trives med tepresset minker, og vi får etable- bør i Norge. Det betyr et mer osea- — Neppe skog på Hardanger- tørre og stabile klimaforhold. I ring av skog høyere i terrenget, nisk klima. Når det gjelder tre- og vidda våre dager er det bjørkeskogen betyr det nødvendigvis også at de skoggrensene vil det - i det meste Forklaringen handler om kor- som går lengst opp mot fjellet. klimatiske forutsetningene er til av landet - innebære at grensene tere vintre med mer regn og min- Den er bedre tilpasset et fuktige- stede, sier NINA-forskeren. Hen- kryper nedover og ikke omvendt. dre snø. re klima, sier Annika Hofgaard.

Norsk institutt for skog og landbruk mener at skogen er i ferd med å erobre snaufjel- let. (Foto: Hans Kristian Smedsrød/ Spår mindre snaufjell Scanstockphoto.com) veregistrering av skog og utmark. bestemt av klima og temperatur. Skogtyper, vegetasjonsmengde, I fjellskogbandet er temperaturen artsmangfold og andre faktorer den begrensende faktoren. Lengre måles hvert femte år i utvalgte vekstsesong og høyere temperatur prøveflater over hele landet. vil gi økt tilvekst i fjellbandet. Men — Det skjer mye i fjellskog- vi vil åpenbart også se store lokale bandet nå. De siste tiårene har variasjoner, sier Larsson. skoggrensa krøpet oppover i sto- I lavlandet vil varmere klima re deler av landet. Det vi ser nå er bety mer blandingsskog. en gjengroing som vesentlig skyl- — I varmeperioden etter sis- des mindre beitepress. Men der- te istid var det store eike- og al- som klimascenariene slår til, vil vi meskoger rundt Mjøsa. Dette kan over tid se virkninger også av kli- godt skje igjen. Varmere klima vil maendringene. Grensene mellom gjøre at disse treslagene konkur- de ulike vegetasjonsregionene er rerer ut grana, sier Larsson.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 15 TEMA: KLIMAENDRINGER Smelter raskere enn forventet Innlandsisen på Antarktis har etter all sannsynlighet begynt å minske i størrelse. Grønlandsisen smelter tre ganger raskere enn tidligere beregnet. FNs rapport om snø og is viser virkningene av klimaendringene.

TEKST: KRISTIAN S. AAS havnivået dramatisk er enorm, dens miljøverndag. Rapporten er vil smeltingen i seg selv føre til at [email protected] og langt høyere enn FNs klima- utarbeidet av FNs miljøprogram oppvarmingen går raskere. I til- panels forutsigelser, sier Pål Pre- (UNEP). legg fører opptining av områder — Vi kan si sikkert at havnivået strud, direktør for CICERO Sen- med permafrost til at lagre med stiger, men vi mangler evnen til ter for klimaforskning. Prestrud Dramatisk mye raskere metangass slippes ut i atmosfæren. å forutse hvor mye smeltingen av er leder for styringskomiteen for Rapporten viser at smeltingen av Disse bidrar igjen til en forsterket jordas isdekkede områder vil bi- rapporten ”Melting ice – a hot to- innlandsisen på Grønland går dra- drivhuseffekt. Dette kan gjøre den dra til stigningen de neste 10 el- pic? Global outlook for ice and matisk mye raskere enn før antatt. globale oppvarmingen selvforster- ler 50 år. Alt vi kan si er at de is- snow”, som ble fremlagt i Tromsø Fortsatt bygger isen seg opp i inn- kende og irreversibel. dekkede områdenes evne til å øke som del av markeringen av Ver- landet, men smeltingen i de kyst- — For meg er det spesielt be- nære områdene er mange ganger kymringsfullt å se hvordan global større enn det som før har vært oppvarming viser seg å være en antatt. Dermed minskes isvolumet selvforsterkende prosess. De glo- på øya med rundt 150 kubikki- bale klimautfordringene kan bare lometer årlig. Forskerne har før løses gjennom politisk handling. antatt at minskingen var rundt Det viktigste nå er å jobbe for et 50 kubikkilometer, og mener øk- gjennombrudd i klimaforhandlin- ningen har skjedd bare de siste to gene på Bali senere i år, sier miljø- til tre årene. vernminister Helen Bjørnøy. Likevel er det ikke nødvendig å kjøpe seg vadere i dag. Selv med Kan gi flyktningekatastrofe dagens opptining vil det ta mel- Hvis 20 prosent av isen på Grøn- lom 10000 og 15000 år før isen land og fem prosent av isen i An- på Grønland har forsvunnet. Men tarktis smelter, vil dette kunne føre den økte hastigheten i smeltingen til en havstigning på mellom fire bekymrer forskerne, og rapporten og fem meter. Alle de mest befol- fra UNEP viser at smeltingen kan kede områdene i Norge vil bli be- være selvforsterkende. rørt av dette. Men langt verre er det for land som Bangladesh, der 145 Absorberer mer varme millioner innbyggere bor i et land Smelting av is fører til at jordov- som kun reiser seg få meter over erflaten absorberer mer av solen- havoverflaten, midt i et av verdens

Tabellen viser CO2-konsentrasjonen i atmosfæren (øverst) og endringer i jordas tempera- tur (nederst) for de siste 400 000 år (til venstre) og fra 1500 til i dag (til høyre). Målinge- ergien. Hvite overflater med snø største elvedeltaer. En havstigning ne og beregningene er gjort ved hjelp av isprøver. (Kilde: UNEP) og is absorberer mindre varme på fire til fem meter vil fort lede enn mørkere overflater. Dermed til en folkevandring omkringlig- gende land ikke har mulighet til å takle, spesielt ikke når tett be- folkede områder også her blir lig- gende under vann. En stigning av havet på bare en meter vurderes av FN å koste verdenssamfunnet 5,7 billioner kroner.

Kartet viser økningen i temperatur i peri- oden 2001-2005 sammenlignet med pe- rioden 1951-1980. Økningen er størst i arktiske strøk, spesielt i Sibir, Alaska og Canada. (Kilde: UNEP)

16 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 TEMA: KLIMAENDRINGER Bred klimaforsk- Smelter raskere enn forventet ning i Norge NORKLIMA er ett av Forskningsrådets store pro- sjekter. Med 72 ulike prosjekter under sin para- ply har programmet bidratt om kunnskap om alt fra barkebiller via jordskred til torskegyting. i Norges forskningsråd. TEKST: KRISTIAN S. AAS [email protected] Forskningen formidles gjen- nom tidsskrifter, rapporter som NORKLIMA tar mål av seg å gi legges ut på internett og semina- ny kunnskap om klimasystemet rer. Ett av fjorårets prosjekter viste og klimaet før, nå og fremover, blant annet at effekten av klima- for å kunne gi grunnlag for hvilke endringer på gyting av torsk var tilpasninger vi er nødt til å gjøre ulik i Barentshavet og i Nordsjø- for å møte konsekvensene av kli- en. Nå gyter det skrei i Øst-Finn- maendringene. I år skal tre em- mark, noe det ikke har gjort på neområder fokuseres spesielt på: 70 år. I Nordsjøen har ynglin- Konsekvenser av klimaendringer gen gått tilbake, fordi klimaend- for økosystemer og næringer som ringene påvirker forekomsten av baserer seg på biologiske ressurser, raudåte, som er god barnemat for nasjonalt koordinerte prosjekter torskeyngel. der forskning på konsekvenser og tilpasning skjer sammen og Hjortedyr er mobile forskning på såkalte tilbakekob- Forskerne forventer også at fore- lingsprosesser i klimasystemet. komsten av hjortedyr vil forflytte seg merkbart og at klimaets påvirk- Pluss og minus blir… ning på hvor dyrene lever er stør- Tilbakekoblingsprosesser er effek- re enn de tidligere antok. I tillegg ten som gjør at klimaendringene frykter de at klimaendringene kan kan påvirke natur, miljø og sam- gi flere og større angrep av bar- funn i ulike retninger. Grønlands- kebiller. Varmere og lengre som- isen smelter, men økt avdamping mere vil gjøre at granbarkebillen av vann fører til mer skydannelse rekker å reprodusere seg to gan- på indre Grønland, noe som igjen ger i løpet av sommeren. Med de fører til økte snømengder. Blir re- endringene i været som man ven- sultatet økt eller minsket issmel- ter, må man også forvente hyppi- ting? Permafrosten i Sibir, Alaska gere og større jordskred. og Canada smelter, noe som kan Norsk klimaforskning kostet frigi metangass som vil øke opp- totalt rundt en milliard kroner i varmingen. Samtidig vil større om- 2005. NORKLIMA er altså bare en råder her bli skogkledt, noe som liten del av dette, selv om det er trekker karbon ut av atmosfæren et stort program. Forskningsrådet og inn i plantene. Samtidig blir mener innsatsen må styrkes. Overflatesmeltingen på Grønlandsisen fører til dannelsen av elver over ismassene. (Foto: mer av solenergien absorbert av — Norge har særegne nasjonale UNEP/Roger Braithwaite/Still Pictures) mørke trekroner enn av lyse per- interesser og spesielle forsknings- Avhengig av smeltevann — Konsekvensene av at det blir mafrostoverflater. Blir resultatet behov, som vi ikke kan forvente Mellom 1,3 og 1,5 milliarder men- stadig mindre snø og is på kloden, økt eller redusert oppvarming? at andre skal følge opp. Dette gjel- nesker på jorda er avhengige av er skremmende. Det betyr dårli- Det er blant hovedfokusområde- der blant annet behov som følger smeltevann fra breer for å få tilført gere tilgang på vann, oversvøm- ne for NORKLIMA i år. av vår rolle som energinasjon, vår ferskvann. Alle de store, asiatiske melser og ødeleggelse av økosys- geografiske beliggenhet, nærings- elvene har sitt utspring i Himalaya, temer, noe som vil ramme de aller Mindre mat, mindre gyting struktur og økosystemer i gren- og hvis disse breene forsvinner vil fattigste hardest, sier utviklings- — Vi følger den nasjonale hand- sesoner, skrev Forskningsrådet i ferskvannsdistribusjonen til store minister Erik Solheim i en kom- lingsplanen for klimaforskning, en pressemelding om bevilgnin- deler av Kina, India og resten av mentar til rapporten. som ble vedtatt i fjor, sier pro- ger til forskningen. Sørøst-Asia stoppe opp. gramkoordinator Fridtjof Mehlum

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 17 TEMA: KLIMAENDRINGER Usikker framtid for skalldyr og skjell

Utslipp av CO2 gjør havet stadig surere. I løpet Surt hav kan gjøre at norske dypvannskorallrev dør før vi vet hvor viktige de er, frykter forskere ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret. av dette århundret kan sjødyr med kalk i skallet, (Foto: Havforskningsinstituttet) som skjell, koraller, en del krepsdyr og mange planktonarter, få alvorlige problemer. — For min del er jeg kanskje minst like betenkt over dette som over klimaendringene, sier ma- rinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskningsin- stituttet.

TEKST: JON BJARTNES gi på å danne skall. Blir vannet [email protected] surt nok, vil skallet rett og slett gå i oppløsning. Jan Helge Fosså har arbeidet med — Artene i havet har tilpasset norske korallrev i mange år. Fors- seg den surhetsgraden sjøvannet kningen som han og kollegene har hatt de siste fire hundre tusen har gjennomført, har blant an- år. Allerede i dag har forsuringen net ført til at rev som Røstrevet, ført oss langt forbi det som har Sularyggen og Tisler nå er vernet vært normalt i denne perioden. Så mot bunntråling. I fjor fikk Fosså lenge forsuringen fortsetter, er det Biomangfoldprisen for arbeidet. bare et spørsmål om tid - få tiår Nå etterlyser han mer oppmerk- - før vi sannsynligvis vil se store somhet om virkningene av at ha- og merkbare virkninger på havets vet blir surere. økosystemer, sier Fosså. — Både Miljøverndepartemen- tet og Direktoratet for Naturfor- — Størst endring i nord valtning er godt kjent med alvoret Sammen med oseanograf Richard som ligger i endringene i havets Bellerby ved Bjerknessenteret for kjemiske sammensetning. Men klimaforskning har Fosså sett på fra den kanten er det påfallende mulige virkninger av surere hav. rentshavets dyreplankton endres. vanligste - og kanskje viktigste - stille, sier Fosså. Forskerne understreker at usik- Arter med kalk i skallet, som en naturtyper. Stadig flere slike rev kerheten er stor, men at endrin- del vingesnegler, kan komme til er oppdaget i løpet av de siste åre- — Spørsmål om tid gene uansett vil bli gjennomgri- å forsvinne. Noen av vingesnegle- ne. Det hittil største dypvannsre- Den mest forutsigbare effekten pende. ne er nøkkelarter i økosystemet. vet som er oppdaget i verden, ble av surere hav vil være at dyr med — Forsuringen vil merkes over Siden næringsstoffene etter alt å funnet utenfor Røst i 2002. Det- kalk i skallet får problemer med hele jorda, men blir størst på nord- dømme fortsatt vil finnes i sjøen, te revet kan komme til å slutte å å greie seg. Med synkende pH lige breddegrader. Allerede rundt vil andre typer plankton sannsyn- vokse rundt 2100, men vil merke vil disse dyrene bruke mer ener- 2040 kan sammensetningen av Ba- ligvis overta de kalkholdige arte- forsuringen lenge før. Rev lenger

Blåskjell. (Foto: Photos.com) nes plass. Dermed kan vi få helt nord i Barentshavet vil rammes nye næringskjeder. For oss kan tidligere. Disse dypvannskorall- det få svært stor betydning der- revene kan faktisk komme til å som noen av disse næringskje- forsvinne før vi vet hvilken be- dene ikke ender i fisk som kan tydning de har, sier Fosså. fanges, men i andre dyr, sier Jan Dermed kan de norske reve- Helge Fosså. ne komme til å dele skjebne med slektninger lenger sør. — Korallrevene dør — De tropiske korallrevene Samtidig vil korallrevene få stadig er havets regnskoger. Ingen ste- vanskeligere livsbetingelser. der i havet finnes det flere arter — I våre nære havområder er fak- enn her. Disse revene trues alle- tisk dypvannskorallrev en av våre rede i dag av fiske med dynamitt

18 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 TEMA: KLIMAENDRINGER Usikker framtid for skalldyr og skjell

faktaHavet forsures

• Rundt en tredel av menneskeskapte CO2-utslipp blir tatt opp av havet.

• Opptaket av CO2 gjør havet surere. Siden den industrielle revolusjon har pH-verdiene sunket med 0.1.

• Forskerne regner med at pH kan synke med ytterligere 0.4 enheter før neste århundreskifte.

• Ifølge en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nature vil dette bety at det blir umulig for dyr med kalkskall å overleve på høye bred- degrader ved slutten av århundret.

• Dyr med kalkskall: Krepsdyr som reker, krabber, hummer og krill. Skjell av alle slag. Koraller av alle slag. Mange typer plankton, som flueåte og kruttåte. Begge er viktige arter i økosystemet i norske havområder, som ved Svalbard og i Norskehavet. De kan opptre i tettheter på flere tusen individer per kubikkmeter.

Kilde: Havforskningsinstituttet / Bjerknessenteret for klimaforskning

Alle organismer med kalk i skallet vil rammes om havet surner. Det betyr harde tider for skalldyr og skjell. (Foto: Photos.com)

og gift, av nedslamming, turis- Uforutsigbart me og varmebølger som under Fosså etterlyser større ressurser til El Nino. Når forsuringen kom- forskning og formidling på det- mer i tillegg, betyr det total krise te fagfeltet. for disse revene. Det er en trage- — Vi vet alt for lite om hvil- die, sier Fosså. ke virkninger et surere hav vil få. Når uforutsigbare endringer for- — Vanskelig for skjelloppdrett ventes å inntreffe på økosystem- Når det gjelder kommersiell virk- nivå, er det vanskelig å se for seg somhet på våre breddegrader, reg- alle følgene. Enda vanskeligere er ner forskerne med tiltakende van- det tydeligvis å ta konsekvense- skeligheter for den næringsgrenen ne. Akkurat som vi så i klimade- som kanskje har størst potensiale batten i mange år, vil prognosene for miljøtilpasset produksjon av om hva som vil skje virke fjerne sjømat, nemlig skjelloppdrett. og abstrakte. Problemet er at ef- — Surere hav vil gjøre at skjel- fektene blir meget konkrete et- lene vokser saktere og ikke blir ter hvert. Helt personlig kan jeg like store som før. Dette vil nød- si at problemstillingen rundt su- vendigvis bety lavere produksjon, rere hav er så stor at jeg har van- og kan dermed gå ut over lønn- skeligheter for å ta den inn over somheten i næringen, sier Jan Hel- meg, sier Jan Helge Fosså. ge Fosså.

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 19 kort sagt kort sagt

Klima å slippe ut like mye CO2 som en En rapport fra Statens forurens- person i Afghanistan, Tsjad, Den ningstilsyn (SFT) viser at Nor- demokratiske republikken Kon- ge kan redusere sitt CO2-ut- go, Burundi eller Kambodsja slipp med 22 prosent i forhold slipper ut i løpet av et helt år. til 1990-nivå i 2020, melder Af- Det viser beregninger fra Fram- tenposten. Dette betyr at to tre- tiden i våre hender. 89 prosent deler av Rgejeringens planlag- av verdens befolkning bor i land te CO2-kutt kan tas innenlands, som slipper ut mindre CO2 per ved hjelp av tekniske løsninger. person enn gjennomsnittsnord- SFT har ikke sett på tiltak som mannen. medfører større samfunnsmes- sige endringer, endret produk- Forurensning sjonsnivå eller atferdsendring. Lageret for brenselsstaver i Regjeringen hemmeligholder Andrejeva-bukta på Kolahalv- rapporten inntil videre, men Af- øya er i dårlig forfatning og kan tenposten har publisert den på eksplodere. Det viser en rap- En gjennomsnitts kambodsjaner slipper ut like mye CO på ett år som en nordmann gjør på en dag. (Foto: Fusion Photographics/Istockphoto.com) sine nettsider. Miljøvernminister port fra Rosatom som Bellona 2 Helen Bjørnøy fastholder overfor har fått tilgang til. En ukontrol- NRK at rapporten foreløpig ikke lert eksplosjon i lageret vil føre mer i norske elver. Artsdataban- partiet ga hint om sitt stand- er ferdig. til spredning av radioaktiv strå- ken har imidlertid puttet laksen punkt under Naturvernforbun- ling som langt overgår Tsjerno- på ”Norsk svarteliste”, som om- dets landsmøte i juni. Regjeringens klimamelding byl-ulykken i 1986, melder Af- fatter arter som utgjør en trussel kommer i løpet av juni. Det be- tenposten. mot stedegent biologisk mang- Varer tyr at Stortinget ikke får fer- fold. De får støtte fra WWF i Forsvarsbygg har brukt regn- digbehandlet meldingen før Statens forurensningstilsyn denne oppføringen, melder ANB. skogstømmer både på Akershus nærmere jul, og leder Gunnar har utformet et forslag om å for- slott og Værnes flystasjon, selv Kvassheim i Stortingets ener- by 18 ulike miljøgifter i forbru- Areal om Regjeringen har fastslått at gi- og miljøkomité er sterkt kri- kerprodukter. Blant stoffene som Arbeiderpartiet ser ut til å lan- slikt tømmer ikke skal brukes i tisk til utsettelsen av meldin- forbys er triklosan, bisfenol A, de på en løsning som betyr vern offentlige bygg. Forsvarsbygg lo- gen. Han mener intern uenighet bly, kadmium og to bromerte av 100 kvadratkilometer skog i ver nå en full gjennomgang av i regjeringen forsinker tiltakene flammehemmere. Forslaget sen- Trillemarka i Buskerud. Dette er rutinene og av nye prosjekter for som er nødvendige for å reduse- des nå på høring både nasjonalt halvparten av hva Norges Natur- å avdekke forhold av tilsvarende re klimagassutslippene. og internasjonalt. vernforbund og mer enn hundre karakter, melder Bygg.no. naturforskere krever. Arbeider- En nordmann bruker én dag på Arter 45 millioner kroner ekstra til Atomavfallslageret i Andreeva-bukta på Kolahalvøya kan eksplodere, melder Bellona. (Foto: Igor Kudrik/Bellona) Gunnar Kvassheim, Venstre naturmangfold. Det var det re- gjeringen hadde å avse da det reviderte statsbudsjettet for 2007 ble lagt fram. Laks, vill- rein, kreps, sukkertare og Arts- databanken er blant vinnerne i budsjettet.

Havforskningsinstituttet og Artsdatabanken er uenige om at rømt oppdrettslaks skal be- traktes som en fremmed, skade- lig art i Norge. Havforskningsin- stituttet mener oppdrettslaksen ikke kan kalles fremmed, siden den er avlet frem fra laksestam-

20 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 kort sagt

ge kan gi så mye som 10 000 Snart blir det billigere å reise med buss i Østfold. Også over Kjøkøysund bru. (Foto: T68/Scanstockphoto.com) nye arbeidsplasser, viser en rap- port fra Norsk bioenergiforening (NoBio). — De fleste arbeidsplassene vil komme i skogen, på oppsam- lings- og lasteplasser og på vei- ene, men det vil også bli noen arbeidsplasser på fabrikk, si- er Andreas Bratland som er råd- giver på biodrivstoff i NoBio til Nationen.

Bellona vil investere deler av oljefondet i å opprette selskapet StatSol. Frederic Hauge i miljø- stiftelsen ønsker at selskapet skal eie, drifte og selge strøm fra solcelleanlegg over hele ver- den. — Vi har et solenergimiljø i Nor- ge, og vi trenger ikke veldig rask avkastning. Derfor kan vi inves- tere penger fra oljefondet i det- En gjennomsnitts kambodsjaner slipper ut like mye CO på ett år som en nordmann gjør på en dag. (Foto: Fusion Photographics/Istockphoto.com) 2 te, sa Hauge under Bellonas kli- maseminar i juni. Fisk 52 vassdrag og 26 fjorder i Hallsberg kommune i Sverige Norge skal holdes fri for inngrep er den første som har fjernet ol- som kan utgjøre en trussel mot jefyring helt fra alle offentlige villaksen. Verneplanen for nasjo- bygg. Pelletskjelen som instal- nale lakseelver og laksefjorder leres i en skole i sommer erstat- ble utvidet i mai. I disse elvene ter kommunens siste oljekje- og fjordene skal villaksen ha pri- le, skriver Nerikes Allehanda. De oritet, og det vil ikke bli gitt til- er dermed den første kommu- latelse til tiltak som forverrer si- nen som oppfyller Sofieprisvin- tuasjonen for laksen. ner Göran Perssons visjon om et turverdier, melder Stavanger Af- en bussreise. I fremtiden vil hver oljeuavhengig Sverige. tenblad. kommune bli en egen sone, og Navn maksimalprisen senkes til 49 Sveriges tidligere statsminis- Kollektivtrafikk i Østfold skal kroner, hvis fylkesrådmannen ter Göran Persson ble tildelt So- Transport bli enklere. I dag er fylket delt får det som han vil. Det melder fieprisen for 2007 på et arran- Fremskrittspartiet raser over opp i 140 ulike soner, med en Fredriksstad Blad. gement i Oslo i forbindelse med regjeringens forslag om å en- maksimalpris på 89 kroner for Verdens miljøverndag. Persson dre vegloven slik at bompenger får prisen for Sveriges satsing på kan finansiere drift av kollektiv- konkrete klimatiltak. trafikk. — Hva blir det neste? Hvor går Kristian Skjellum Aas er an- grensen for hvilke samfunnsopp- satt som ny redaktør i bladene gaver bompenger skal finansi- Miljøjournalen og Natur & miljø. ere? Det neste blir vel skoler og Han overtar stillingen etter Au- barnehager, sier leder Per Sand- dun Garberg. Aas begynner først berg i transport- og kommunika- i stillingen 1. januar 2008. Fun- sjonskomitéen på Stortinget. gerende redaktør fra juni til de- sember blir Tor Bjarne Christen- Flere beboere reagerer på pla- sen. nene for Eiganestunnelen i Sta- vanger. Statens vegvesen ønsker å bygge det billigste altenativet Energi for tunnelen, selv om dette vil Produksjon av bioenergi i Nor- ødelegge viktige natur- og kul- Villaksen har fått flere fjorder og elver å boltre seg fritt i. (Foto: Richard Gunion/ Istockphoto.com)

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 21 sitater/kultur sitater

— Hva blir det neste? Hvor går grensen for hvilke sam- Ti år med miljøpris funnsoppgaver bompenger skal finansiere? Det neste blir ATTAC vant Sofieprisen i 2001. (Foto: Jens Aas-Hansen/Sofiestiftelsen) vel skoler og barnehager. Frps Per Sandberg er motstan- der av at bompenger skal finan- siere drift av kollektivtrafikk. (Af- tenposten)

“Man må se på utslippene fra disse (kull- og gass)-kraftver- kene. Alt annet er prat, det er her innsatsen må settes inn, fastslår Hansen, som mener det har vært for mye fokus på utslipp fra fly.” Det sier Inge K. Hansen til NA24. no. Hansen er styreleder i Avinor…

— Man må begynne klimakut- tene hjemme, ellers vil man ikke ha noen troverdighet internasjonalt. Sofiepris-vinner Göran Persson un- der overrekkelsen av prisen. (NTB/ Bergens Tidende)

— For 20 år siden gikk det an å si at man var usikker på vitenskapen. I dag er det Sofie-prisen fyller ti år. Den internasjonale miljøprisens jubileum feires dypt uærlig og umoralsk å med en bok om prisen, med kronikker fra alle prisvinnerne frem til nå. stille spørsmål ved alvoret i klimatrusselen. TEKST: KRISTIAN S. AAS 20 millioner eksemplarer. I 1995 pris, er Sofieprisen blant de mest [email protected] Gro Harlem Brundtland på 20-års- ble den regnet som verdens mest prestisjefylte internasjonale priser markeringen for Brundtland-kom- solgte roman. Den er filmatisert, som deles ut i Norge. En gang har misjonens rapport. (NTB/Bergens Den 5. juni ble Sveriges tidligere og det har dukket opp både brett- samme person mottatt både So- Tidende) statsminister Göran Persson til- spill og dataspill basert på boken. fieprisen og Nobels fredspris. Det dent den 10. Sofieprisen. Prisen Boken handler om ei ung jente, var professor Wangari Maathai fra “Investor og Kapital-redaktør ble startet i 1997 av forfatter Jos- Sofie, som mottar et brevkurs i Kenya, som mottok begge priser Trygve Hegnar sier til NRK tein Gaarder og kona Siri Dann- filosofihistorie. Kanskje ikke den i 2004. Dette ble sett på som ny- at regjeringen leker miljø- evig. Norges mestselgende forfat- mest opplagte storselgeren, men skapende av Nobelkomiteen, som krigere. Han tar til orde for ter på 90-tallet valgte å bruke en boka traff en nerve i tiden. Etter de dermed gav en anerkjennelse til en dobling av bensin- og pen slump av pengene han tjente ”overfladiske” 80-årene var det tid at godt miljøarbeid også kan væ- flyprisene.” på kanonsuksessen Sofies verden for substans og ettertanke. Gaar- re godt fredsarbeid. NRK på Sofieprisen. Prisen skal ”be- ders bok ble en selvforsterkende lønne innsats for å endre verden suksess: Sofies verden ble en av Ti år, elleve vinnere, ett hefte — Vi sløser med elektrisiteten i en retning som er nødvendig i bøkene man måtte lese. Nå har Sofiestiftelsen, som ad- i Norge. Elprisen burde også et langsiktig perspektiv”, som det ministrerer prisen, selv gitt ut en dobles. står i prisens statutter. Prestisjefylt bok. ”Reclaiming the Future: From Jens Ulltveit-Moe. (NRK) Boka gjorde forfatteren rik, og So- know how – to do now” er nav- Selvforsterkende suksess fieprisen er et barn av denne suk- net, og den oppsummerer prisens Sofies verden kom i 1991 og ble sessen. Sammen med Thorolf Raf- ti første år. 11 prisvinnere har bi- en enorm suksess. Den er oversatt tos minnepris, som har vært delt dratt med hver sin kronikk, og be- til 54 språk, og har solgt mer enn ut siden 1987, og Nobels freds- lyser sine prosjekter i boken. Den

22 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007 sitater/kultur Ti år med miljøpris John Pilger vant Sofieprisen i 2003. (Foto: Sofiestiftelsen)

sjon for de som føler seg ensom i sin miljøkamp. Sofiestiftelsen har gjennom de siste ti årene hatt et bredt utvalg av prisvinnere, fra Sveriges tidligere statsminister Göran Persson til den løst orga- niserte organisasjonen Attac, som oppsto som et svar på et leserinn- legg i den franske avisen Le Mon- de Diplomatique og spredte seg til 40 land for å kreve skattleg- ging av finanstransaksjoner. Mil- jøjournalist John Pilger og inuitt- forkjemper Sheila Watt-Cloutier har også forskjellige perspekti- ver, men ender opp med lignen- de oppskrifter på hvordan jorda skal reddes fra klimaendringer og miljøproblemer.

Enorm bredde På 52 sider klarer Sofiestiftelsen å

vise den enorme bredden miljø- Thomas Kocherry vant prisen i 1999. kampen har i verdensmålestokk. (Foto: Sofiestiftelsen) Det er ikke lite, og er i seg selv verdt en feiring. Hvis du trenger inspirasjon til å gjøre en miljø- indiske globaliseringsmotstande- innsats kan Sofiestiftelsens hefte ren Thomas Kocherry skriver om gi deg påfyll. Samtidig betoner hvordan internasjonal frihandel og heftet viktigheten av å gjøre noe privatisering har ført til vanske- nå. ”Å fortsatt fokusere på mikro- ligere kår for mange av verdens skopiske detaljer innen klimaend- fattigste og for miljøet. Hernan ringer, vil være det samme som Daly, den amerikanske økono- å hoppe fra et fly med en finjus- miprofessoren som delte prisen tert høydemåler istedenfor en fall- med Kocherry i 1999, foreslår et skjerm”, skriver økonomiprofes- nytt skattesystem som han me- sor Hernan Daly. Göran Persson ner vil være bedre for både men- minner om at det i 1850 var en nesker og miljø. Organisasjonen halv million vindmøller i Europa, Sofiepris-vinnere: Environmental Rights Action fra og at en utbygging av like mange Nigeria skriver om problemene i moderne vindmøller kan dekke Niger-deltaet, det olje- og naturri- Europas behov for elektrisitet. Så 1998: Environmental Rights Action, Nigeria ke området i Nigeria der interna- selv om problemene er komplek- 1999: Hernan Daly, USA og Thomas Kocherry, India sjonale oljeselskaper kjemper for se, er løsningene der. Kommen- 2000: Sheri Liao, Kina maksimal profitt, med ødelagt na- tarene fra Sofieprisvinnerne kan 2001: ATTAC, Frankrike (lokalavdelinger i cirka 40 land) tur og forverrede levekår for lokal- hjelpe oss å se dem. 2002: Bartholomeus I, erkebiskop i Konstantinopel, Tyrkia befolkningen som resultat. 2003: John Pilger, Australia Heftet er på engelsk, og kan be- 2004: Wangari Maathai, Kenya Forskjellige perspektiver stilles fra Sofiestiftelsen. Se www. 2005: Sheila Watt-Cloutier, Canada Heftet gir plass til noen av ver- sofieprisen.no. 2006: Romina Picolotti, Argentina dens fremste tenkere innen mil- 2007: Göran Persson, Sverige jøspørsmål og er en god inspira-

Nr. 6 | 2007 | Miljøjournalen | 23 Ettersendes ikke ved varig adresseendring Returadresse: B-BLAD Miljøjournalen, boks 342 Sentrum, 0101 Oslo Sjelden sommerfugl vernet Observasjoner av som- merfuglsamlere førte til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) svingte seg rundt og fredet den kritisk tru- ede sommerfuglen Klippeblåvinge.

TEKST: TOR B. CHRISTENSEN [email protected]

— Normalt er artsfredning ikke virkemiddelet når det gjelder inn- sekter, men i dette tilfellet var det helt nødvendig, sier Rune Aande- raa, daglig leder i Samarbeidsrå- det for biologisk mangfold (SA- BIMA).

Midlertidig fredet I slutten av mai ble klippeblåvin- gen midlertidig fredet av DN. Den er kun kjent fra én lokalitet i Nor- ge, Torpbukta i Iddefjorden uten- Klippeblåvingene i Torpbukta ved Halden er de siste gjenværende av en art som tidligere var utbredt fra Tvedestrand til Halden. (Foto: for Halden. Tidligere fantes den på Morten Olsen) seksten steder langs kysten mel- lom svenskegrensen og Tvede- Det innebærer at det nå er straff- trussel mot den truede arten. strand. Sommerfuglen er oppført bart å sanke sommerfuglen. som sterkt truet på Rødlisten som Symbolsak utkom i fjor. I ettertid har imid- — Sjelden — Dette er en symbolsak. Norge lertid eksperter hevdet at arten i — Det er svært sjelden vi går inn har forpliktet seg til å stoppe utryd- virkeligheten er kritisk truet, et- og freder arter så kjapt. Vi gjorde dingen av arter innen 2010. Hvis tersom det ikke finnes bestander det for å stanse plukkingen. Hadde vi ikke stanser denne utbyggingen, i nærheten i Sverige. Forsvinner vi satt i gang er vanlig tidkrevende som beviselig vil fordrive sommer- sommerfuglene i Torpbukta, er fredningsprosess, kunne det økt fuglene, hvilken troverdighet har Klippeblåvinge (Foto: Morten Olsen) de trolig borte for godt fra disse oppmerksomheten rundt arten og Norge da i arbeidet for artsmang- breddegrader. stimulert ytterligere til plukking, foldet, spør Aanderaa. sier Jon Barikmo, seksjonssjef for Fra miljøvernhold er det lagt Utlendinger observert biomangfold i DN. sterkt press på miljøvernminister — Da det ble observert utlendin- Fredningen hindrer imidlertid Helen Bjørnøy for å få henne til å ger som var på stedet og samlet ikke ødeleggelse av artens siste leve- gripe inn og sørge for å stanse ut- sommerfugler, tok vi kontakt med område. I reguleringsplanen for har byggingen. Det har foreløpig ført DN og ba om et hastevedtak, si- Halden kommune åpnet for byg- til at ministeren har å bedt Halden er Aanderaa. ging av fem eneboliger og ti hyt- kommune om å sende over den ak- Kort tid etter henvendelsen fra ter i sommerfuglenes leveområde. tuelle planen for å vurdere om det Sabima var fredningen et faktum. Planene betegnes som en direkte er grunnlag for å gripe inn. Klippeblåvinge (Foto: Morten Olsen)

24 | Miljøjournalen | Nr. 6 | 2007