yNr. 1 2014k – 59. årgeang s TItDSSKRrIFT FORa ANSATTE IfNNEN iGODS-k OG PERSOk NTRAFIKK

Rullestolen kunne ødelegge gulvet: Cecilie fikk ikke bli med bussen

Sverige: Debatt om Tariff 2014: Viktig symboldom ny holdeplass Utfordringer i kø mot kabotasje i Trondheim

Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected]

Ingen rom for diskriminering

I denne utgaven av Yrkestrafikk bringer vi Cecilies historie forteller meg at vi som dere en sak som jeg skulle ønske, av hele samfunn fortsatt har et stykke å gå når det mitt hjerte, jeg ikke måtte trykke. Men når gjelder respekt for hverandre, forståelse for jeg så saken, var det åpenbart for meg at jeg andres utfordringer og ønske om å gjøre ikke hadde noe valg. Saken handler om godt. I mine øyne burde det være en selvføl - Cecilie som er avhengig av rullestol for å ge at en som trenger hjelp for å komme på komme seg rundt og som opplever å ikke få bussen, det være seg med rullestol eller bar - lov til å bli med på bussene i Oslo. Et av nevogn, eller på grunn av dårlige ben, burde argumentene hun er møtt med skal ha vært få den hjelpen som trengs. Dette gjelder oss at gulvet i bussen kunne bli ødelagt av den alle, så vel passasjerer som sjåfører. Og jeg elektriske rullestolen. skal heller ikke her glemme at de som sitter Min første tanke når jeg leste om Cecilie helt i andre enden, som oppdragsgivere og var at dette vel ikke kunne være sant. Skal vi ansvarlige for kollektivtilbudet, må være klar virkelig kunne oppleve at personer med over at stadig strammere økonomiske ram - funksjonshemming blir forhindret å delta i mer, tettere ruter, mindre tid til å klargjøre det vanlige livet, med slike argumenter? Det busser, større press på sjåfører for å rekke er lov å være sjokkert over slike hendelser og fram, uten tvil fører til at tilbudet blir dårli - jeg håper inderlig at dette ikke er regelen, gere. Økt stressnivå fører som regel til at vi men heller unntaket. gjøre en dårligere innsats – særlig når det Ruter, som har ansvaret for kollektivtra - dukker opp en situasjon der vi må yte eks - fikken i Oslo, svarer godt for seg i artikkelen tra. og forklarer hva som er gjeldende regler. Og Cecilies historie bør være en vekker for jeg har fortsåelse for at den enkelte sjåfør oss alle – fra «gølvet» og opp til toppen i sty - også er i sin rett til å si at bussen er full, rerom, byråd og departementer. Alt kan ikke beklager det er ikke plass – det opplever handle om knappe ressurser og pressing på også jeg noen ganger. Men, å si at en rulle - tid. Noe handler faktisk om å sørge for at stol kan ødelegge gulvet i en buss som er folk, både de rundt oss og oss selv, skal få en utformet med tanke på at rullestolbrukere god hverdag. Jeg håper jeg aldri igjen vil også skal kunne reise med den, er rett og måtte bringe en sak som dette på trykk i slett ikke holdbart. Yrkestrafikk. Men, for at det skal skje, må vi Og denne saken handler om mye og den alle være bevisste på hva vi gjør og hva vi handler først og fremst om holdninger, gjen - sier. I dagens Norge burde det ikke være sidig respekt og en vilje til gjøre godt. I en rom for diskriminering. Vi får alle forsøke å tid hvor jeg opplever at det er mye snakk gjøre vår del av den jobben. om de utfordringene sjåfører og selskaper møter både i gods- og kollektivtrafikk, hvor Saken om Cecilie har vi fått fra Handikapp - det ropes høyt om hvor mye galt eller for forbundets blad Handikappnytt. Saken vi lite som gjøres fra myndighetenes side, hvor trykker er også å lese på deres nettsted handi - de store skurkene er utenlandske selskaper kappnytt.no. som kjører ulovlig kabotasje både av gods og mennesker i Norge og hvor norske arbeids - plasser er truet, så må også hver enkelt av oss være oss selv bevisst om hva vi selv gjør rik - tig og galt.

NR 1-2014 3 FORSIDEFOTO: TORE FJELD, S candinavianStockphoto.com, BJØRN LØNNUM ANDREASSEN

Dette leser du om i Yrkestrafikk

Cecilie fikk ikke være med bussen:

Meninger: Rullestolen Transportnæring kunne ødelegge i solnedgang? side 9 bussens gulv

Innhold 3 I bakspeilet 6 – Rullestolen ødelegger gulvet i bussen 9 Transportnæring i solnedgang 10 Kritiske til nye bussholdeplasser 13 Smått & Stort 14 Rettigheter & Plikter 17 YTF Informasjon 21 Kryssord 22 Viktig symboldom mot kabotasje 25 Tilbakeblikk 2013 28 Tariffoppgjøret 2014 30 Sikkerhet på norske veier side 6 31 Smått & Stort 31 Tariffoppgjøret 2014: Økonomisk ereksjon YTF forberedt på tøft oppgjør side 28

4 NR 1-2014 nr. 1 2014 I bakspeilet

Trondheim: Kritikk mot nye holdeplasser Vi ser tilbake på vårt blads historie

I utgave nr. 1 av Bussen i 1975 kunne du blant annet lese om følgende:

Tannlegen kjører lastebil Tannleger som vil søke jobb i landets nyeste tann - klinikk, må ha førerkort klasse 1. Hele tannlegekon - toret med venteværelse er nemlig plassert på et lastebilchassis, hvor tannlegen selv er sjåfør og assistenten kartleser. Landets eneste rullende tannklinikk kjører sine første kilometere på norske veier i disse dager. Bilen er en Volvo F83 S lastebil med komplett tann - legekontor og venteværelse på planet. (…) – Tannlegebilen er en komplett klinikk, den mest moderne arbeidsplass en tannlege kan få i dag, sier disponent Arne Hagerup Nilssen i Dentalconsult, side 10 som sammen med skoletannlege Veslemøy Amund - sen i Haugesund er initiativtager til den rullende tannklinikken. Sverige: Rettigheter & plikter: Bilbelter er påbudt i Sverige Fortsatt kamp mot Rett til den I Sverige er bruk av sikkerhetssele (bilbelte) påbudt ulovlig kabotasje femte ferieuken for fører og forsetepassasjer i alle kjøretøyer der belte er montert. Det eneste unntak fra regelen er yrkesmessig trafikk med personbefordring, som side 15 foreløpig ikke kommer inn under bestemmelsen. Det gis intet unntak for utenlandske bilturister som besøker Sverige. Gladiola: Økonomisk Bussjåfør gjennom frontruten En danskregistrert trailer var like før jul direkte ereksjon årsak til en kraftig kollisjon med Hovinbussen i Tinn. Sammenstøtet var så kraftig at bussjåføren ble kas - tet ut gjennom frontruten på bussen. Bortsett fra bussjåføren kom ingen andre til skade. (…) Traileren hadde dårlige sommerdekk på en islagt norsk vintervei. Det skal ikke mye forstand til å forstå at dette er uvettig kjøring, og vår danske kollega kan prise seg lykkelig over at han ikke tok menneskeliv denne gang. Rent generelt vil vi si til våre danske kolleger: Kjør ikke bil i Norge vinterstid uten vinterdekk og kjettinger. Vi ønsker dere hjerte - lig velkommen hit til Norge, men vi ønsker også at dere kommer hjem igjen til Danmark med livet i side 22 side 31 behold. Sjåfør: – Rullestolen din

FIKK IKKE VÆRE MED: Bussjåføren påsto at Camilla Huggins Aases rullestol kunne ødelegge gulvet i bussen.

6 NR 1-2014 ødelegger gulvet i bussen

Sjåføren påsto han ikke hadde lov – Jeg synes det er veldig greit å reise til å ta med elektriske rullestoler kollektivt. Buss er et kjempefint og fordi de kunne ødelegge gulvet på praktisk alternativ for meg. Hvis jeg bare hadde fått komme om bord i bus - bussen. Dermed fikk ikke Camilla sen, skulle jeg ikke klaget, sier Camilla, Huggins Aase være med. som jobber som interessepolitisk råd - giver i Norges Handikapforbund. Manuelle rullestolramper TEKST: BJØRNHILD FJELD Problemet er nemlig at Camilla trenger FOTO: TORE FJELD hjelp til å få satt ut rullestolrampen som gjør at hun kan kjøre den elektriske rul - «Jeg har ikke lov å ha med sånne rulle - lestolen inn på bussen. Og denne hjel - stoler, de kan ødelegge gulvet», sa sjåfø - pen er det sjåføren som må yte. ren da han nektet å la Camilla Huggins – Sjåføren må gå ut av setet sitt og Aase (33) være med. sette ut rampen. Det er vel der prob- – Dette stemmer selvfølgelig ikke, lemet ligger, tror Camilla. men utsagnet viser at en del av Ruters 33-åringen reiser med buss i Oslo i sjåfører enten er for dårlig informert hvert fall tre–fire ganger i uken. Det er eller at de har holdninger som ikke mer regelen enn unntaket at hun må hører hjemme i et serviceyrke, mener krangle med sjåførene for å få komme Camilla. inn på bussen. En vanlig grunn til at det er van - Holdningsproblem blant sjåførene skelig, er at rampen er rustet eller fryst I løpet av de fem-seks årene hun har fast, slik at den er umulig å bruke. bodd i Oslo, har ikke situasjonen bedret Camilla påpeker at dette er ikke seg. Ruters materiell er dårlig tilrettelagt sjåfør enes feil, men et symptom på at rullestolbrukere, det er en side av saken. materiellet til Ruter ikke er tilpasset Men først og fremst er dette et hold - transport av funksjonshemmede, og i ningsproblem blant bussjåførene, mener hvert fall ikke universelt utformet. Camilla. – I andre europeiske land har de – Det skinner veldig godt igjennom elektriske rullestolramper på bussene, at de mener jeg heller bør reise med der jeg bare kan trykke på en knapp for TT-drosje enn å «plage» dem med å ta å få rampen ut. Jeg tror både sjåførene bussen. og jeg ville blitt utrolig glade hvis vi kunne fått det også på bussene i Oslo, Flere episoder sier Camilla. Rett over nyttår opplevde Camilla å bli regelrett nektet å komme med på buss - Krever egen assistent rute 30 mellom Nydalen og Bygdøy i Det skjer også ofte at bussjåfører krever Oslo. Sjåførens forklaring var at han at Camilla skal ha med seg en assistent hadde «fått beskjed om at han ikke som kan hjelpe henne med rullestol - hadde lov å ha med sånne rullestoler». rampen. «Det er ikke min jobb», er Det er ikke første gang hun er blitt nek - beskjeden gjerne da. Men dette stemmer tet å komme inn på en av Ruters busser. ikke, for det er ikke noe krav om at En sjåfør påsto til og med at rullestolen funksjonshemmede skal ha med egen kunne ødelegge gulvet på bussen, til assistent for å kunne reise med offentlig tross for at Camillas rullestol har glatte transport. Som funksjonshemmet og hjul og fint kan kjøre innendørs. reisende er Camilla en kunde som har krav på service og kundebehandling, som alle andre. Denne saken er hentet fra Han - Hun sier at hun heller ikke har så dikapnytt.no. En utvidet sak blir mange assistent-timer tilgjengelig at hun å lese i Handikapnytts neste har mulighet til å ta med seg en person papirutgave. Bladet utgis av hver gang hun skal ta bussen. Norges Handikapforbund. Den tredje årsaken til at Camilla ikke får komme inn på bussen, er at sjåføren ➤

NR 1-2014 7 HOLDNINGSPROBLEM: Camilla Huggins Aase blir servert underlige unnskyldninger fra bussjåfører som ikke vil ha rullestolbrukere som passasjerer.

rett og slett nekter henne å komme om seg av kollektivtilbudet. Du skal ikke bli anvist plass. Vi har med jevne mellom - bord, begrunnet med forklaringer som avvist fordi du er rullestolbruker. rom holdningskampanjer overfor kun - «det er ikke plass» eller «jeg har ikke lov å – For det første vil jeg si at det er dene, med oppfordring om å vise hensyn ha med sånne rullestoler». dypt beklagelig at en av våre kunder har overfor hverandre. hatt flere negative opplevelser med buss i I tråd med de samme transportved - Ruter: – Skal ikke avvises Oslo. Tilbakemeldinger av denne typen tektene er det også sjåføren som er Informasjonsrådgiver Gro Feldberg Jan - får vi heldigvis ikke så mange av, sier ansvarlig for passasjerenes sikkerhet, og borg i Ruter AS sier at selskapet er opp - Feldberg Janborg. som er den som skal vurdere om det er tatt av at flest mulig skal kunne benytte Ruter planlegger, samordner, bestiller plass nok i bussen. Dersom fører mener og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo det ikke er forsvarlig, så kan føreren si og Akershus. Selskapet er eid av Oslo nei til å ta med barnevogner, plass- kommune og Akershus fylkeskommune. krevende gods, passasjerer og rullestoler. Informasjonsrådgiveren understreker at Ruter har klare forventninger til sine NHF: – Dette er diskriminering operatører om at de skal overholde ned - – Dersom funksjonshemmede nektes å felte transportvedtekter. reise med bussen på grunn av funksjons - – Alle førere skal ha fått opplæring i nedsettelsen, er dette diskriminering, sier blant annet kundebehandling. Dersom Rune Huvenes som er interessepolitisk det er kunder i rullestol som opplever å konsulent i Norges Handikapforbunds ikke komme med bussen, så ber vi om at regionkontor i Oslo. de tar kontakt med oss. Da tar vi opp Han opplever likevel av Ruter som saken umiddelbart med operatør og den selskap ønsker et godt forhold til funk - enkelte fører for å forsøke å unngå at det sjonshemmede. At enkelte sjåfører «tar skjer igjen, sier Feldberg Janborg. loven i egne hender» er noe NHF har Det står imidlertid i transportvedtek - tatt opp med Ruter tidligere. ten at hjelp fra personalet ikke alltid kan Rune Huvenes påpeker at det er påregnes. meget viktig at rullestolbrukere klager til – Førerne skal likevel forsøke å være Ruter sentralt dersom de møter en behjelpelige overfor passasjerene, slik at «umulig» bussjåfør som gjør det vanske - de kommer seg om bord. Andre kunder lig for dem å komme inn på bussen. skal la rullestolbrukere få tilgang til

8 NR 1-2014 meninger Transportnæring i solnedgang?

Mens næringslivets transportbehov flere nå tøyer kjøre- og hviletidsbestem - kontroll, mer kabotasjekontroll og et stadig øker, stiger paradoksalt nok melsene langt ut over det som er tillatt, regleverk som Iar seg kontrollere – og som kan være en årsak til alvorlige tra - fremfor alt: myndighetene må kunne også arbeidsledigheten i norsk fikkulykker. 60 prosent av alle ulykker samordne sin kontrollvirksomhet langt transportnæring. der yrkessjåfører er involvert, er utfor - bedre! kjøringer. Det er rimelig å anta at stor - Derfor må kabotasjeadgangen redu- Et unødig liberalt norsk regelverk har parten av disse faktisk skyldes tretthet. seres (kabotasje er utenlandske kjøretøys åpnet transportmarkedet for utenlandske Våre medlemmer opplever også at adgang til å utføre transportoppdrag i transportører i en slik grad at en hel økt prispress og jakten på kostnads - Norge). Vi har aldri forstått hvorfor næring nå trues på livet. Seriøse norske reduksjoner fører til redusert vedlikehold Norge har innført et mer liberalt EU- transportører med norsk kostnadsnivå og og en generelt sett dårligere standard på regelverk enn våre naboer i EU-landet norske lønns- og arbeidsvilkår mister i kjøretøyene. Finland. økende grad oppdrag til konkurrenter Yrkestrafikkforbundet vil ikke sitte Norske myndighetene har i lengre tid fra andre land. Vi ser eksempler på at rolig og se på at utenlandske kolleger uttrykt forståelse for den bekymringen utenlandske transportselskap opererer i utfører transportoppdrag i Norge til som nå gjør seg gjeldende i transport - Norge uten egne ansatte, med innleide luselønn og under helt andre arbeids- næringen. Ord må nå følges av hand - mannskaper på korttidskontrakter og vilkår enn det vi kan være bekjent av her ling. Vi er skuffet over at det ikke legges med lønninger ned mot 30-35 kr timen. til lands. Vi aksepterer rett og slett ikke opp til økt kontrollvirksomhet i 2014, Når de heller ikke betaler skatt eller at våre lønns- og arbeidsvilkår skal gjøres vel vitende om at kjøre- og hviletids - avgifter til Norge, undergraves arbeids - til konkurranseelementer i norsk trans - kontrollene holdes på et absolutt mini - plasser og arbeidsvilkår i hele næringen. portnæring. Derfor krever vi like kon - mum av det EU krever. Vegvesenets kontroller avslører dess- kurransevilkår. Utenlandske sjåfører som Det hevdes av og til at vi ikke vet uten at en uhemmet og ulik konkurranse arbeider i Norge skal ha norsk lønn og nok om strukturendringene i transport - svekker sikkerheten på norske veier – de skal følge norske regler og bestem - markedet – og sant nok: vi måte vite ikke bare fordi utenlandske kjøretøy melser. mer. Men vi har mer enn nok kunnskap gjennomgående holder lavere teknisk Det er bra at norske myndigheter nå til å vite at den utviklingen som nå er i standard enn norskregistrerte kjøretøy, er i ferd med å innføre obligatorisk gang, i løpet av få år vil utradere store men også fordi sjåførene har liten er - bombrikke for alle kjøretøy over 3,5 deler av norsk transportnæring. faring med norske veier og norske tonn. Men det er bare en begynnelse. Vi Det haster, med andre ord! vinterforhold. Ulik konkurranse og økte trenger flere og mer omfattende tekniske Fred Nibe krav til effektivitet fører gjerne til at kontroller, mer kjøre- og hviletids- Leder Region Nord

Nye tilleggsvilkår for internasjonal persontransport Sjåfører, som er involvert i en Dersom kjøring foretas i tidsrom - starter beregningen av 12 dagers peri - enkeltstående internasjonal person - met mellom klokken 2200 og 0600, ode transport, fikk mulighet fra den 1. må kjøretiden reduseres til 3 timer i Kjøretøyet som brukes for den juli 2010 til å utsette ukehvilen til stedet for normalt 4,5 timer før pause aktuelle persontransporten må krysse den tolvte dagen. Fra og med på 45 minutter må tas. Dersom en en internasjonal grense (internasjonal 1.januar 2014 ble regelverket skjer - foretar transporten med to sjåfører er transport) og kjøringen må ha en pet for denne type transport, blant kjøretiden som vanlig 4,5 timer. varighet på minst 24 timer sammen - annet ved at kjøretøyet må være OBS: Kjører man for eksempel hengende i et medlemsland eller tre - utstyrt med digital fartsskriver for å bare en del av kjøringen innenfor djeland der regelverket gjelder. gjennomføre en internasjonal trans - 2200 og 0600 gjelder også tretimers- Etter 12-dagersperioden må sjåfø - port etter 12-dagersregelen. regelen. ren enten gjennomføre to normale s

Dersom en ikke benytter seg av ukehviler, eller en normal og en redu - m Etter den 1. januar 2014 kom det føl - 12-dagersregelen gjelder heller ikke sert ukehvil på minst 24 timer (totalt gende tilleggsvilkår for sjåfører som kravet om digital fartsskriver eller 69 timer). Velger sjåføren sistnevnte å t

ønsker å benytte seg av 12-dagers - regelen om tre timer kjøring før en alternativ, må reduksjonen erstattes t

regelen: må avvikle pause. med en tilsvarende hvileperiode som & Kjøretøyet må være utstyrt med De vilkårene som trådte i kraft i tas samlet innen avslutningen av den

digital fartsskriver for å gjennomføre 2010 var følgende: tredje uken etter avsluttet unntakspe - s

en internasjonal transport etter 12- Sjåføren må ha gjennomført en riode. t dagersregelen. ukehvil på minst 45 timer før han o r t

NR 1-2014 9 Kritiske til nye busshold e

YTF Trøndelags leder Hans P. – Vi som er organisert har fått oriente - – Alle bussene sluses gjennom krysset Sørgjerd er ikke alene om ringer og sett planene, men i praksis inn i Dronningensgate. Når det er fult viser det seg å være alt for kort plass til av busser og folk blir det uoversiktlig for å kritisere byggingen av nye bussene som kommer fra sør. Andre både oss som kjører og passasjerene. bussholdeplasser i Prinsen - busser kommer ikke forbi hvis en buss Kommer man bakerst i en kø av busser krysset i Trondheim. Samtidig blir stående langt fram og dermed for er det vanskelig å bli sett av passasjerer går trafikken bedre enn før. langt ut i kjørebanen, sier Sørgjerd. som skal være med, sier Sørgjerd og gir Opp mot 230 busser passerer seg ikke helt. gjennom krysset den travleste timen på – Flere og lengre leddbusser gjør det dagen. 12 000 påstigende passasjerer vil enda vanskeligere med enda mindre TEKST OG FOTO: bruke knutepunkt Prinsen på en vanlig plass. Tankene bak det nye Prinsenkrys - BJØRN LØNNUM hverdag, etter å ha ventet i de fire nye 24 set var god, men det har ikke slått helt ANDREASSEN meter lange leskurene. Det hele har en til ennå, forklarer han som sjåfør av Fly - prislapp på omtrent 60 millioner kroner. bussen til Nettbuss.

10 NR 1-2014 plasser i Trondheim

TRANGT: Lange turer med jekktralla kan bli nødvendig da plass til å stå mangler, mener Jan Arne Laberget om det nye Prinsenkrysset i Trondheim.

– Bra med varmt fortau – For de som skal levere varer er – Vi trenger ikke stå mange minut - oppvarmede fortau en stor fordel. tene. For eksempel 20 minutter Passasjerene opplever nok storsat - eller så, det kan da ikke ha vært singen som bra, sier Jan Arne et stort problem å få planlagt plass Laberget i YTF Logistikk, men til dette. Sånn skiltingen er nå er kommer ikke så mye lengre uten det jo ikke tillatt å stå her. Dette å skifte fortegn. er et kjent problem også alt for – I selve krysset er det kommet mange andre plasser, bedyrer midtrabatt og står det en lastebil i Laberget. veien blir det vanskelig å komme – Da Prinsenkrysset ble plan - forbi. Det ser ikke ut til å være lagt hørte vi ikke noe om å komme meningen at det skal være varer i med innspill på vareleveringer. Det butikkene for det er ikke lagt til blir litt for dumt å ta det i etter - rette med nok plass til å stå med kant. Et bysentrum gjør seg tross vare- eller lastebil. Det er for få alt med varer i butikkene, seir plasser det er lovlig stå for vare- Laberget som har snakket med flere levering og henting. Konsekvensen medlemmer. er at det fort kan bli urimelig langt – Vareleveringen går forholdsvis å trekke en pall på 1000 kilo med godt helt til det kommer en buss. jekktralla. Plass til lossing og lessing Da blir det for smalt og problem burde vært satt av, sier Laberget. kan oppstå.

NYTT: Prinsenkrysset i Trondheim er påkostet men mangler noen detaljer, ifølge YTFs lokale Noen fakta ledere. – Sanntidsinformasjon både via skjerm og lydknapp – Studentersamfundet-Prinsenkrysset er den mest busstette strekning i Norge – Vi burde ha vår stopp nederst i Antall reisende Økning 2009-2012 Prinsensgate som før, i stedet for å samle så mange regionbusser i Dron - 2009 17 388 722 ningensgate, sier han. 2010 18 789 622 8 % – Dessuten, de to lysregulerte over - 2011 20 875 739 11 % gangene for fotgjengere ved Prinsenkrys - 2012 23 173 149 11 % 33 prosent set kan ikke være synkronisert med Tabellen viser utviklingen i antall reiser med buss og trikk i Trondheim fra 2009 resten av krysset. Bussene får grønt men til 2012. Antall passasjerer har økt med over to millioner per år de to siste årene. risikerer å måtte stoppe for de som skal Veksten fortsetter også i 2013, men avtar litt. Kilde: Trondheim kommune og AtB over like utenfor selve krysset. ➤

NR 1-2014 11 TJA: Hans P. Sørgjerd leder YTF i Trøndelag og han er kritisk til foreløpig resultat og pro - sess med det nye Prinsenkrysset.

Harald Sehm er hovedverneombud i Nettbuss Midt-Norge og bekrefter at befaring blir gjennomført. – Vi har krevd befaring med arbeids - givere og andre, fordi det er behov for å se nærmere på utbedringer. Bede enn før Signalprioritering i lyskryssene gjør at bussene nå kommer fortere frem. Sann - tidsinformasjon om trafikken i busser og på holdeplasser er godt i gang, og holde - plassene er delvis tilpasset passasjerer Venter befaring Blant det som kan være aktuelt å få med syns- og bevegelseshemninger. Som resultat av noe middels fornøydhet på plass er ledegjerde lengst fremme på De YTF-tillitsvalgte tror avviklingen har sjåførene fått i stand befaring av holdeplassene, og merking i gata av trafikk og varelevering bedres med kryss og nye holdeplasser. gjennom krysset, samt bedre skilting. mer skilting og merking. – Først da får vi mulighet til å si hva Det diskuteres også å få bort person - – Totalt sett er krysset et løft for vi mener om mulige endringer, utdyper bilene, så det aktuelle området blir et busstrafikk og for passasjerene, poeng - Sørgjerd. rent kollektiv-knutepunkt. terer Sørgjerd.

12 NR 1-2014 smått & stort

Få Yrkestrafikk Full seier i retten digitalt Bussjåfør Vidar M. Hansen vant På vegne av Hansen og YTF brak - frem med sin sak mot forsikrings - te Advokatfirmaet Simonsen Vogt selskapet etter at han i februar Wiig AS saken inn for domstolene og Ønsker du å lese Yrkestrafikk 2008 ble påført skade i skulderen vant frem både i tingretten og i lag - kun på nettet – og tidligere enn på jobb. mannsretten. Domstolene gav med - den ville kommet hjem til deg hold i at løft av hjelpeløs passasjer på i postkassen? Hansen ble påført skade i skulderen den måten Hansen måtte gjøre og Send en e-post til da han var på jobb og han er blitt 50 under de omstendigheter som forelå, [email protected] prosent ervervsufør. Skaden skjedde ikke var å anse som en vanlig arbeids - og skriv: da han måtte hjelpe en passasjer om oppgave for en bussjåfør. «Ønsker ikke bord i bussen ved å løfte henne om – Vi vant frem med at løftehen - å motta bord. Det var uvanlig høyt fra bak - delsen måtte anses som en arbeids - Yrkestrafikk i ken opp til første stigtrinn i bussen. ulykke iht. yrkesskadeforsikringslo - papir utgave» Passasjeren var en eldre dame som ven og at det var årsakssammenheng og skriv hvil - var meget dårlig til beins, og hun mellom løftet og skulderskaden. ken e-post - klarte ikke å komme seg inn i bussen Hansen ble tilkjent erstatning til adresse du på egen hånd. dekning av merutgifter og inntekts - ønsker å få Hansen krevde erstatning fra tap iht. kravet sitt. Saken fikk en sendt pdf- yrkesskadeforsikringsselskapet, men meget lykkelig slutt etter en lang filen med selskapet avviste kravet med den kamp mot forsikringsselskapet, sier bladet til. begrunnelse at Hansens skade ikke Marte Randen, senioradvokat i kunne godkjennes som yrkesskade. Simonsen Vogt Wiig.

NR 1-2014 13 Rettigheter & plikter

Utsatt ferie ved sykdom

Spørsmål: Jeg ble syk to ganger i løpet av og dokumenterer det. Da vil manglende sommerferien. Først to dager i den første formelt fremsettelse av kravet, ikke være uken og så fem dager i den tredje uken. til hinder for at ferien utsettes. Har jeg rett på å overføre disse dagene til ferieåret 2014? Dersom det er avklart med arbeidsgiver at ferien skulle utsettes, er neste spørs - Svar: Ferieloven gir arbeidstakere som er mål om den kan overføres fra 2013 til sykemeldt minst 6 dager (lørdag med - 2014. Siden vi allerede er i 2014 og den regnes) i løpet av ferien, rett til å kreve ikke ble avviklet i 2013, må den over- ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette føres. Det fremgår av ferieloven § 7, følger av ferieloven § 9, nr. 1, annet nr. 3 at arbeidsgiver og arbeidstaker kan ledd. Det er ikke et krav om at man er avtale å overføre 12 virkedager (inkl. sammenhengende syk i 6 dager, slik at lørdager), altså 2 uker til påfølgende år. du som var syk i 5 + 2 dager oppfyller Bestemmelsen regulerer ferie etter ferie - kravet til antall dager. loven. Ferie som følger av tariffavtale (4 dager), kan i tillegg overføres etter Det er videre et vilkår for å få ferien avtale med arbeidsgiver. Dersom en utsatt, at kravet dokumenteres med lege - arbeidstaker ikke har avviklet ferie i sam - erklæring og fremsettes overfor arbeids - svar med ferielovens regler, bestemmer giver uten ugrunnet opphold etter at ferieloven § 7, nr. 3, 2. ledd, at disse man møter på jobb igjen. Spørsmålet i feriedagene i alle tilfelle skal overføres til denne saken blir således om du fremsatte påfølgende ferieår. Man mister således slik krav og fremla legeerklæring. I en ikke feriedagene, dersom man ikke del bedrifter utsettes ferien automatisk avvikler dem i ferieåret. dersom man har vært syk under ferien

Rett til økt stillingsbrøk for deltidsansatte I arbeidsmiljøloven er det kommet en og å få opp stillingsprosenten til de Det vil ikke være lovlig å forsøke å lovendring som styrker deltidsansattes deltidsansatte. omgå loven ved å inngå midlertidige rettigheter til stillingsbrøk i samsvar Bestemmelsen innebærer at dersom ansettelsesavtaler, som f.eks. tilknyt - med faktisk arbeidede timer. en ansatt som har en avtalt stillings - ningsavtaler, for å dekke et fast Den 01.01.14 trådte arbeids - prosent på 50, arbeider tilsvarende 80 arbeidskraftbehov. I slike tilfeller vil miljøloven § 14-4 a i kraft. Bestem - prosents stilling i en 12 måneders det kunnes kreves fast ansettelse og melsen gir deltidsansatte som de siste periode eller mer, vil vedkommende i stillingsprosenten vil kunne kreves 12 måneder jevnlig har arbeidet utgangspunktet ha rett til 80 prosents fastsatt lik den som en har arbeidet de utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling. Har arbeidsmengden tilsvart siste tolv månedene. stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i 100 prosents stilling, vil retten til Advokatene i YTF oppfordrer denne perioden. Unntak gjelder der - stillingsbrøk være tilsvarende dette. tillits valgte og medlemmer å være som arbeidsgiver kan dokumentere at De nye reglene gjelder uavhengig av oppmerksom på den utstrakte bruken behovet for merarbeidet ikke lenger hva som er grunnlaget for bedriftens av tilknytningsavtaler, særlig i buss - foreligger. Tolvmånedersperioden behov for økt arbeidskraft. Kun der - bransjen, og ta kontakt med advokat- beregnes fra det tidspunkt arbeids - som bedriften kan dokumentere at ene for å få en konkret vurdering av taker fremmet sitt krav. behovet er bortfalt, vil arbeidstaker medlemmets rettigheter der man har Bakgrunnen for lovendringen, er å ikke kunne gjøre retten gjeldende. Det mistanke om at regelverket omgås. sikre forutberegnelighet for deltids - vil f.eks. være tilfelle dersom bedriften ansatt, redusere antall undersysselsatt står foran en nedbemanningsprosess.

14 NR 1-2014 SPØR OSS:

Linda Jæger Rett til den femte ferieuken Forbundsadvokat e-post: [email protected] 40 60 37 00 932 40 007

Ken Roger Bratteng Advokatfullmektig

e-post: [email protected] 40 60 37 00 932 40 017

Josefine Wærstad Advokatfullmektig

e-post: [email protected] 40 60 37 00 932 40 048

Spørsmål: Jeg jobber i et lite lastebilfirma arbeidet der i mange år uten å få rett til og har i alle år hatt kun 4 uker + 1 dag den femte ferieuken, vil vi tro at din ferie og 10,2 prosent feriepenger. Jeg har arbeidsgiver ikke uten videre vil innrøm - nettopp meldt meg inn i YTF, vil jeg nå me dere denne rettigheten. ha rett til 5 uker ferie og 12 prosent ferie - penger? Vi vil derfor anbefale at du snakker med dine kollegaer og forsøker å få flest Spørsmål i forbindelse Svar: Medlemskapet i YTF medfører mulig til å organisere seg i YTF. Dersom med temaer som tas dessverre ikke automatisk rett til den vi får et flertall av sjåførene til å organi - opp i denne spalten, femte ferieuken og 12 prosent feriepeng - sere seg, kan vi fremme krav om tariff - kan du rette til YTFs er. For at du skal få en slik rett, må en avtale. I tillegg til rett til den femte tariffavtale som inneholder disse rettig - ferie uken, kan en tariffavtale også sikre juridiske avdeling hetene gjøres gjeldende i den bedriften dere rett til AFP. Ta kontakt med YTF du arbeider eller dere må inngå en avtale for å få nærmere informasjon om med arbeidsgiver om at dere skal ha hva en tariffavtale på deres bedrift vil disse ferierettighetene. Siden du har innebære. ➤ @

NR 1-2014 15 Rettigheter & plikter Obligatorisk tjenestepensjon

Spørsmål: Jeg var ansatt i 2 år i et laste - fremgår det av OTP-loven § 3, at Gebyr på bilfirma uten at arbeidsgiver opprettet arbeidstaker har rett til et tilskudd i obligatorisk tjenestepensjon for meg. Jeg samsvar med minstekravene i loven. Det attester/ har tatt saken opp med arbeidsgiver en betyr at du kan fremme et pengekrav rekke ganger. Han svarer alltid at dette vil mot tidligere arbeidsgiver med krav om testament bli ordnet, uten at det skjer noe. Hvilke å få utbetalt til de 2 prosentene som rettigheter har jeg? skulle vært innbetalt til OTP. Ta kontakt Det er innført et gebyr på testa - med advokatene i YTF dersom du mentoppbevaring og noterial - Svar: Dersom arbeidsgiver ikke overhol - ønsker hjelp til å fremme et slik krav. forretninger ved domstolene. Ved der plikten til å opprettet OTP for deg, oppbevaring av testament, skal det betales et gebyr tilsvarende 0,8 rettsgebyr (for tiden kr. 688). Det koster 0,3 rettsgebyr (for Ny forsinkelses- Hvor mange prikker? tiden kr. 258) for de som skal ha bekreftet utskrifter. rentesats Spørsmål: : Jeg har fått to prikker for fartsovertredelse. Hvor mange prikker må jeg ha før førerkortet blir beslaglagt? Og hvor lenge blir det i så fall beslaglagt? DNA-registeret Svar: Regler om prikkbelastning er gitt av samferdselsdepartementet i egen «for - utvidet skrift om prikkbelastning». Etter forskriftens §4 mister man Den 1. september 2008 ble det førerretten for en periode på seks måne - innført DNA-registrering av lov - der, dersom man pådrar seg åtte prikker brytere som er idømt ubetinget i løpet av 3 år. fengsel i mer enn 60 dager, eller Tidligere prikker vil dessuten ha inn - som er dømt over til tvunget virkning på tapstiden dersom førerretten psykisk helsevern. inndras på annet selvstendig grunnlag. Dersom en senere overtredelse i seg selv Med virkning fra 1. november gir grunnlag for tap av førerrett, medfører 2013 har Riksadvokaten senket Med virkning fra 1. januar 2014 er sat - allerede registrerte prikker at tapsperioden terskelen for når DNA-regist - sen for renter ved forsinket betaling forlenges med 3 måneder for 1-4 prikker, rering kan finne sted. Politiet fastsatt til 9,50 %. Dette innebærer at og med 5 måneder for 5-7 prikker. kan registrere alle som idømmes rentesatsen er uendret siden siste Når man får igjen førerretten etter at fengselsstraff. Denne utvidelsen endring. For å enkelt beregne forsinkel - denne har vært tapt, slettes prikker som vil medføre at langt flere per - sesrente, anbefales nettsiden forsinkel - er lagt til grunn for, eller tatt i betrakt - soner vil havne i DNA-registeret. sesrente.no. ning ved rettighetstapet.

Forslag om ny arbeidsskadeforsikring Påbud om bruk Den forrige regjeringen loven, slås sammen av refleksvest la, før de gikk av, frem til en lov om en proposisjon om ny arbeidsskadesik - Fra 1. januar 2014 er det og enklere lov om ring. I proposisjo - påbudt å ha med refleksvest når arbeidsskadeforsikring. nen foreslås det man kjører motorsykkel eller Reformen innebærer at mot få unntak, å moped. Ved nødstans skal ves - dagens to ordninger, det videreføre den ten benyttes for å unngå ulykker vil si særreglene om nåværende rettstil - og farlige situasjoner. Påbudet yrkesskade i folketryg - stand. Arbeids- omfatter også ATV'er som er den, kapittel 13 og departementet fore - registret som motorsykkel eller yrkesskadeforsikrings - slår at begrepet moped. loven som er regulert i yrkesskade erstattes yrkesskadeforsikrings - med arbeidsskade.

16 NR 1-2014 N A P P U T

YTF – kontakt og informasjon Styret og regioner Anette Løding Larssen YTF TELEMARK Håvard Moen Skoleveien 7B, 8009 Bodø Tlf.: 924 95 677 Villandvegen 55, 3677 Notodden E-post: [email protected] Tlf.: 928 88 867 Harald Grimelund E-post: [email protected] YTF VESTFOLD Postboks 172, 5862 Bergen Petter Pettersen Tlf.: 924 04 769 E-post: [email protected] Østveien 51, 3145 Tjøme Tlf.: 33 39 20 06, Regioner og lands- mobil: 977 73 714 samenslutninger i YTF E-post: [email protected] YTF ØSTFOLD YTF Nord Finnmark, Troms Jan Alexander Lislelid + 3 avd. i Nordland Fred Ove Nibe Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen Storvannsveien 112, Tlf.: 951 59 661 9600 Hammerfest E-post: [email protected] Tlf.: 934 18 887 YTF OSLO/AKERSHUS E-post: [email protected] Bjørn Nytrø YTF NORDLAND YT Fs Forbundsstyre: Fred Øve Nibe Svein Roger Skoglund Pb 2941 Tøyen, 0608 Oslo Tlf.: 934 52 095 FORBUNDSLEDER Storvannsveien 112, Breivik, 8178 Halsa Mosjøen E-post: [email protected] 9600 Hammerfest Tlf.: 928 63 006 Svein Furøy YTF BUSKERUD Tlf.: 934 18 887 E-post: [email protected] Vannavalen, 9135 Vannvåg Unni Odenmark E-post: [email protected] REGION TRØNDELAG Tlf.: 970 83 383 Hans P. Sørgjerd Kirkemovn 24., 3525 Hallingby E-post: [email protected] Tlf.: 916 77 135 YTF Pensjonistforening: NESTLEDER: Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem E-post: [email protected] Tlf.: 924 09 265 Jim Klungnes YTF INNLANDET Erling Bakken E-post: [email protected] 6320 Isfjorden OPPLAND HEDEMARK Hamangskogen 111, MØRE OG ROMSDAL Tlf.: 932 41 125 Ole Johnny Staven 1338 Sandvika Linda Myhre E-post: [email protected] Tlf.: 932 40 006 Starum, 2850 Lena STYREMEDLEMMER: E-post: [email protected] Furelia 13, 6017 Ålesund Tlf.: 61 16 81 85, Arnold Tveit Tlf.: 926 20 612 mobil: 992 04 429 Kåre Eng E-post: [email protected] E-post: [email protected] Hopelandsveien 4, 5918 Frekhaug Giljevegen 14, 2846 Bøverbru YTF HORDALAND/ Tlf.: 56 17 09 50, 924 98 299 YTF FUNKSJONÆR Tlf.: 414 22 445 SOGN OG FJORDANE E-post: [email protected] LANDSSAMMENSLUTNING E-post: [email protected] Trude C Sande Valle [email protected] Ove Helleseth Leif Jørgen Ulvatne Kristin Schrøder Hegglandsdalsvegen 167, Breinsteinvegen 176 B, Storetveitve 43, 5067 Bergen 5200 Os 5111 Breistein Svarthammarveien 67, 801 Bodø Tlf.: 951 19 526 Tlf.: 901 41 632 Tlf.: 932 39 364 og 525 41 190 Tlf.: 988 36 647 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: YTF AUST AGDER [email protected] YTF GODS Olav Tveit LANDSSAMMENSLUTNING Knut Authen Kontrollkomité: Jan Arne Laberget Haugsjå, 3855 Treungen Ytre vei 26, 1890 Rakkestad Vidar Furua Tlf.: 33 39 20 06 Laberget 7620 Skogn Tlf.: 934 04 022 E-post: [email protected] Tlf.: 48 05 31 23 E-post: [email protected] Killingstadvn. 4, YTF SØR-VEST E-post: [email protected] Bjørn Nytrø 3490 Klokkarstua Karsten A. Larsen Tlf./fax privat: 32 79 58 96, Pb. 2941 Tøyen, 0608 Oslo arbeid: 32 79 84 03, Lervik, 5565 Tyssværvåg Tlf.: 934 52 095 tlf.: 922 55 450 Tlf.: 930 12 126 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Organisasjon for ansatte innen gods- og persontrafikk Adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Telefon sentralbord: 40 60 37 00 – Telefax: 21 01 38 51 http://www.ytf.no – E-post: [email protected] Medlem av Postgiro: 0814 5774757 – Bankgiro: 1602 47 96594 Yrkesorganisasjonenes Besøksadresse: Brugata 19 sentralforbund

NR 1-2014 17 FAKTA OM Avdelinger Avd. 1 Haugesund og Omland Avd. 17 Steinkjer Avd. 40 Notodden Yrkestrafikk- Larsen, Karsten Arne Lervik Hartvikøy, Robert Moen, Håvard 5565 TYSVÆRVÅG Nord-Statland, Villandvegen 55, forbundet Mobil: 480 83 510 7777 NORD-STATLAND 3677 NOTODDEN Epost: [email protected] Mobil: 957 75 270 Mobil: 928 88 867 Avd. 2 Avdeling 2 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 20 Sandnessjøen Avd. 41 Setesdal Yrkestrafikkforbundet er Sælen, Frode en lands om fattende parti - Brattlien 37, 5019 BERGEN Hansen, Roy Tørresen, Olaf Håkon politisk uavhengig fag - Mobil: 932 40 004 Postboks 141, Prestelidi 2, Epost: [email protected] 8801 SANDNESSJØEN 4745 BYGLAND organisasjon. Forbundets www.ytf2.no Mobil: 924 11 984 Mobil: 412 77 781 organisasjonsområde er Avd. 3 Oslo og Akershus Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 21 Salten Avd. 42 Søre Sunnmøre ansatte i bedrifter som Sæther, Lars Harein utfører transport av personer Brattvollveien 71, 1164 OSLO Bakken, Arne Kjell Moe, Bjørn Inge Mobil: 922 85 135 Stormyrveien 5 B, 8008 BODØ Gamlevegen 15, og/eller gods og tilknyttet Epost: [email protected] Mobil: 997 44 698 6150 ØRSTA virksomhet, og ansatte på Avd. 5 Drammen og Omegn Epost: [email protected] Mobil: 932 12 675 grossistterminaler. Avd. 22 Vesterålen Epost: [email protected] Hansen, Kurt Roger Avd. 44 Dombås Steinroa 5 A, 3340 ÅMOT Fagermo, Atle Tor Mobil: 957 42 654 Sigerfjordveien 299, Stordal, Ståle YTFs hovedoppgaver er: Epost: [email protected] 8400 SORTLAND 2663 DOVRESKOGEN Avd. 6 Vestfold Mobil: 913 22 403 Mobil: 907 66 299 • å bedre medlemmenes Epost: [email protected] Epost: [email protected] Pettersen, Petter Louis Avd. 23 Aust Agder Avd. 45 Ål og Hol lønns- og arbeids vilkår Østveien 51, 3145 TJØME Mobil: 977 73 714 Tveit, Olav Thoen, Olbjørn • å øke medlemmenes faglige Epost: Haugsjå, 3855 TREUNGEN Prestelie 10, 3570 ÅL kompetanse [email protected] Mobil: 905 45 149 Mobil: 950 64 282 Avd. 7 Trondheim Epost: [email protected] Epost: [email protected] • å gi bedre skolering av Avd. 24 Harstad Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Husby, Øystein tillitsvalgte Ytf Avd 7 Trondheim, Olsen, Steinar Odenmarck, Unni • å høyne yrkets sosiale status Postboks 5765, 7437 TRONDHEIM Gammelveien 15, 9475 BORKENES Kirkemoveien 24, Mobil: 977 10 413 Mobil: 992 50 642 3525 HALLINGBY • å ha en fruktbar dialog med Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 916 77 135 offentlige myndigheter Avd. 8 Oslo Taxibuss Avd. 26 Mo i Rana Epost: [email protected] Avd. 47 Hamarøy • å få gratis juridisk hjelp Kristiansen, Tobbis Pettersen, Rune Jettegryta 10, 1405 LANGHUS Villaveien 14, 8618 MO I RANA Olsen, Magnor Brynjulf i arbeidsforhold Mobil: 934 19 118 Mobil: 952 45 022 Presteid, 8294 HAMARØY • å gi juridisk veiledning Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 950 55 709 Avd. 9 Vest Agder Avd. 29 Joatunheimen Epost: [email protected] i private forhold Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Holbek, Kjell A Mosaker, Tomas Jørgen Eikebakken 7a, 2977 ØYE Sørgjerd, Hans Peter Et medlemskap i YTF gir 4622 KRISTIANSAND S Mobil: 951 92 016 Myrsnipevegen 51, 7082 KATTEM deg mange økonomiske Mobil: 943 04 287 Epost: [email protected] Mobil: 924 09 265 Epost: [email protected] Avd. 30 Averøy Epost: [email protected] fordeler Avd. 10 Mandal/Lister Avd. 51 Lofoten Westerheim, Leif Olaf • I medlemskapet inngår Helliesen, Henning Foss Bassenggata 1, Riise, Aslak Elvar 4520 LINDESNES 6516 KRISTIANSUND N Høvdingveien 54, YTFs egen kollektive Mobil: 992 78 192 Mobil: 932 85 091 8360 BØSTAD gruppelivsforsikring. Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 916 19 533 Avd. 11 Nord Avd. 31 Brønnøysund Epost: [email protected] • I tillegg tilbyr YS en rekke Avd. 53 Torpa Krogh, Per Inge Rask Ediassen, Arvid Magne gunstige forsikrings - Fossmoveien 29, Slettaunåsen 3, Bratlien, Kjell Arild ordninger til konkur - 9311 BRØSTADBOTN 8907 BRØNNØYSUND Skolegata 20, 2870 DOKKA ransedyktige priser hos Mobil: 954 84 622 Mobil: 959 72 697 Mobil: 950 60 483 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Gjensidige. Avd. 12 Finnmark Avd. 33 Kongsvinger Avd. 54 Tinn • Avtale med NetCom som Nibe, Fred Ove Røed, Henning Johansen, Arne gir deg gunstig pris på Storvannsveien 112, Kongevegen 98 A, 2211 Tveitolia 1, 3660 RJUKAN 9600 HAMMERFEST KONGSVINGER Mobil: 997 98 647 mobiltelefon og samtaleav - Mobil: 934 18 887 Mobil: 902 51 863 Epost: [email protected] gift. Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 55 Vatne Avd. 13 Sør- Rogaland Avd. 35 Mjøsa/Hadeland • Som medlem av YTF kan Tennøy, Arnkjell du også tilslutte deg den Haver, Trine Lill Aronsen Leganger, Espen Arnvid 6264 TENNFJORD Skjærpebakken 4, 4365 NÆRBØ Bruvegen 13, 2312 OTTESTAD Mobil: 950 50 339 europeiske sjåfør unionen Mobil: 995 34 262 Mobil: 928 94 336 Epost: [email protected] UICR som gir deg hjelp om Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 56 Trollheimen Avd. 15 Nedre Telemark Avd. 36 Østfold du blir utsatt for problemer Holmeide, Erling Walther i utlandet – også på Michelsen, Terje Arnesen, Arnfin Myrullveien 30, Klyvegaten 1, 3919 PORSGRUNN Lerkeveien 12, 1850 MYSEN 6518 KRISTIANSUND N private turer. Mobil: 926 32 157 Mobil: 950 82 465 Mobil: 932 10 065 • Avtale med Brilleland for Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] medlemmene. Avd. 16 Åndalsnes Avd. 37 Ålesund Avd. 57 Senja Klungnes, Jim Klungnes Myhre, Linda Kristoffersen, Tore 6320 ISFJORDEN Furelia 13, 6017 ÅLESUND Hannes, 9372 GIBOSTAD Mobil: 932 41 125 Mobil: 926 20 612 Mobil: 950 70 763 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected]

18 NR 1-2014 Står det feil tillits- valgt under en avdeling Avd. 59 Eidså og Omegn YTF FUNKSJONÆRER Avd. 296 Oslo og Omegn Funksjonær eller om noen av de øvrige Koppen, Magne Haugan Avd. 202 Funksjonærer Velsvik, 6133 LAUVSTAD Ruud, Jon-ole opplysningene er feil, Mobil: 416 22 280 Helleseth, Ove Nyjordstubben 147, 1275 OSLO må forbundskontoret Epost: [email protected] Breisteinvegen 176 B, 5111 BREISTEIN Mobil: 930 64 286 Avd. 60 Glomfjord Mobil: 932 39 364 Epost: joruud@norgesbuss.no kontaktes. Epost: [email protected] Skoglund, Svein Roger YTF LOGISTIKK Breivik, 8178 HALSA Avd. 209 Nettbuss Sør Mobil: 928 63 006 Ånesland, Tom Avd. 595 G. S. Klubben Epost: [email protected] Hommeren 14, 4618 KRISTIANSAND S Avd. 620 DSV ROAD avd Ålesund Tlf. 380 13 207 Nilsen, Kenneth Avd. 62 Trysil Eriksen, Vebjørn Epost: [email protected] Hegnunvegen 4, Jonasson, Ulf 3804 BØ I TELEMARK Skogveien 15, 6150 ØRSTA Mosand Næringspark, Avd. 215 Nettbuss Sør Mobil: 975 33 602 Mobil: 916 00 348 2420 TRYSIL Kristiansen, Thor Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 472 67 198 Spanskrøret 2, 3960 STATHELLE Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Avd. 622 Hernes Transport Epost: [email protected] Mobil: 992 86 305 Klungervik, Robert Avd. 66 Stranda og Omegn Epost: [email protected] Rogstad, Stig Are Postboks 149, 7291 STØREN Folloveien 2 A, 7300 ORKANGER Drabløs, Helge Avd. 217 Namdal og Mobil: 992 46 850 Mobil: 922 17 766 Innherred Funksjonær Vallavegen 27, Epost: [email protected] Epost: [email protected] 6220 STRAUMGJERDE Aglen, Arnljot Bjarne Avd. 598 Torstein Øvsthus Avd. 635 Bring Linehaul Mobil: 905 80 112 Postboks 469, Sentrum og Sønner Epost: [email protected] 7801 NAMSOS Larsen, Bjørn Terje Midtgardsvegen 26 2750 GRAN Avd. 73 Gauldal Mobil: 916 37 464 Almeland, Jon Epost: [email protected] Skjerpestunet 27, Mobil: 918 59 817 Brandegg, Paul Inge 5710 SKULESTADMO Epost: [email protected] Avd. 219 Ofotens Bilruter AS Haukdalen, 7288 SOKNEDAL Mobil: 920 32 926 Avd. 636 Harlem Transport Mobil: 913 22 667 Sletbakk, Terje Epost: [email protected] Epost: [email protected] Skjellveien 24, 8520 ANKENES Avd. 599 Alnabru Andersen, Birger Andre Grenseveien 1, 1709 SARPSBORG Avd. 74 Drangedal Mobil: 905 86 569 Epost: [email protected] Unhjem, Øyvind Stennes Mobil: 909 21 959 Vrålstad, Jon Magne Lambertseterveien 53, 1154 OSLO Epost: [email protected] Avd. 220 Helgelandske AS Kjosen, 3750 DRANGEDAL Mobil: 911 15 951 Avd. 645 TEAM Relocation Mobil: 944 98 406 Nordnes, Rakel Epost: [email protected] Madsen, Øivind Avd. 75 Trondheimsfjorden Breimo, 8800 SANDNESSJØEN Avd. 601 Rema 1000 Nord AS Tlf. 750 00 012 Eikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅS Rognes, Stig Morten Epost: [email protected] Vikholt, Anders I Hansen Mobil: 928 43 058 Rolivegen 215, 7120 LEKSVIK Sildvikgata 6, 2a 8514 NARVIK Epost: Avd. 221 Salten Funksjonær Mobil: 416 73 598 Mobil: 413 35 514 [email protected] Epost: [email protected] Løksti, Benedicte Epost: [email protected] Avd. 650 T. O. Bull Avd. 78 Mosjøen Rundhaugen 20, 8023 BODØ Avd. 602 Gran Taralrud AS Mobil: 975 90 483 Kinderås, Helge Stordal, Otto Epost: [email protected] Petersen, Frank Karl Staaffs Vei 56, 0665 OSLO Stordalen, 8664 MOSJØEN Ruffen 9 B, Mobil: 922 39 307 Avd. 223 Nettbuss Sør AS Mobil: 932 08 537 1739 BORGENHAUGEN Epost: [email protected] Epost: [email protected] Hansen, Øyvind Mobil: 413 03 909 Avd. 675 Rema 1000 Stavanger Avd. 81 Flekkefjord og Omegn Meyergaten 5, 4836 ARENDAL Epost: [email protected] Mobil: 920 83 877 Avd. 604 Bring Warehousing Avd. 680 Fosen Mortensen, Christian Epost: [email protected] Nyeveien 38, Kristiansen, Per Laberget, Jan-Arne Avd. 232 Andøy Trafikklag AS 4370 EGERSUND Postboks 448 Brakerøya, Karetveien 22, 7120 LEKSVIK Mobil: 900 64 332 Larsen, Per Arild 3002 DRAMMEN Mobil: 480 53 123 Epost: [email protected] Stave, 8489 NORDMELA Mobil: 984 18 200 Epost: [email protected] Avd. 82 Etnedal Mobil: 979 69 400 Epost: Avd. 683 Svensrud Transport AS Epost: [email protected] [email protected] Olsen, Steinar Espeseth, Rolf Erik Avd. 605 Øverland Transport AS Avd. 237 Nettbuss Temtemoveien 5 B, 3053 STEINBERG Etnedalsvegen 1666, Møre Funksjonær Ålesund 2890 ETNEDAL Alseth, Øystein Mobil: 952 65 323 Mobil: 951 17 668 Skaar, Oddveig Gunnvor Alsetgrenda 50, 3656 ATRÅ Epost: [email protected] Epost: [email protected] Vestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUND Tlf. 35 09 74 10 Avd. 685 Renholdsverket Avd. 83 Telemark Bilruter Mobil: 911 80 588 Avd. 608 Kingsrød Transport Epost: [email protected] Johnsrud, Stein Romell, Ulf Ada Annfinsensvei 3 D, Østenå, Tor Avd. 242 Mørebil AS Østenåvegen 943, Vattenverksvegen 25, 7036 TRONDHEIM 3850 KVITESEID Aambø, Knut Gunnar 45336 Lysekil, Sverige Mobil: 905 21 535 Mobil: 918 96 145 6150 ØRSTA Mobil: 909 31 617 Epost: Epost: [email protected] Tlf: 913 40 493 Epost: [email protected] [email protected] Avd. 96 Follo Epost: [email protected] Avd. 609 Emdals Transport AS Avd. 688 Alliance Healthcare Avd. 264 Firda Billag Eriksen, Jan Ivan Støverstein, Geir Pery Afrooz, Kristine Mjåseth Lillestrømveien 1640, Solvik, Gunvor Beate Bjordal Tronstad, 6218 HELLESYLT Svartdalsveien 73, 0678 OSLO 1911 FLATEBY Hornesvegen 23 c, 6800 FØRDE Mobil: 908 97 921 Mobil: 984 29 565 Mobil: 928 01 476 Mobil: 997 28 029 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 610 Flasnes Transport AS Avd. 690 Lunkan Avd. 99 Minibuss 24-7 AS Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Saur, Bjørn Arne Skatland, Rolf Vollan Billag Smerud, Terje Byafossen, 7716 STEINKJER 7717 STEINKJER Moreneveien 33, Lindvik, Randi Irene Mobil: 901 67 548 Mobil: 416 00 866 1605 FREDRIKSTAD Stegen 12, 6783 STRYN Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 993 20 001 Mobil: 951 96 030 Avd. 617 Rema Distribusjon Norge Avd. 694 Europark AS Epost: [email protected] Epost: [email protected] AS Lan Fehratovic, Mirsad Avd. 104 Nordre Vestfold Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Authen, Knut Travalleen 21 B, 2069 JESSHEIM Karlsen, Ottar Arve Tveit, Hilde Laila Kåsa Ytre Vei 26, 1890 RAKKESTAD Mobil: 934 30 149 Strømmveien 436, 3060 SVELVIK Bråtheia 28 A, 3750 DRANGEDAL Mobil: 934 04 022 Epost: [email protected] Mobil: 932 52 802 Mobil: 957 58 644 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected]

NR 1-2014 19 Utgiver: Signerte innlegg: Yrkestrafikkforbundet Signerte innlegg står for forfatterens e-post: [email protected] egne synspunkter, og er ikke www.ytf.no nødvendigvis i sam svar med Yrkes - Kontakt YTF trafikkforbundets eller YRKES - Redaksjon: TRA FIKKs redaksjons synspunkter. Espen Selmer-Torgersen, redaktør Det samme gjelder for ut talelser fra 40 60 37 00 Pb. 9175 Grønland - 0134 Oslo, per soner som blir interv juet. Telefon: 928 62 156 e-post: [email protected] Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg til bladet. Alle medlemmer med NetCom- eller OwnersBuy Grafisk produksjon: abonnement ringer GRATIS til 40 60 37 00 MacCompaniet a.s Telefon: 22 03 80 90 TAST 4 e-post: [email protected] TATSATS T1 1 TAST 4 eller vent på svar Juridisk avdeling Annonsesalg: Rar media v/André Lund Mobil: 906 02 370 Linda Jæger TAST 2 e-post: [email protected] TAST 2 Advokat/Avdelingsleder Medlemsservice 932 40 007 Rar media v/Robert Martinsen [email protected] Mobil: 906 22 977 Ken Roger Bratteng e-post: [email protected] Wenche Nyjordet Avdelingsleder Advokatfullmektig Bladet tar opp aktuelle te ma er fra 932 40 014 932 40 017 de forskjellige med lem mers daglige [email protected] [email protected] arbeid, holder medlemmene orien tert Njoniza Haziri Josefine Wærstad om nyheter om trans port sel skapenes ramme be tingelser og konsekvensene Sekretær Advokatfullmektig for arbeids takerne, og infor merer om 932 40 016 932 40 048 tekniske nyheter. Bladets lesere er [email protected] [email protected] ansatte i tran sport selskaper, ledelse i Kjellrun Mørch Anne Lise Løkken transportselskaper, ansatte på grossist - terminaler, skole ele ver, samferdsels - Forhandlingssekretær Advokatsekretær myndigheter, og andre med interesse 932 40 021 932 40 023 for spørsmål om kring tungtrafikk. [email protected] [email protected]

TAST 3 TAST 5 TAST 3 TAST 3 Marked og kommunikasjon Utgivelsesplan for annonser 2014 Tariff- og Fagavdeling Nr. Materiellfrist Utgivelse Henrik Dahle Ida Langdalen Kristiansen 1 13. januar 3. februar 2 11. mars 1. april Forhandlingssjef Kommunikasjonsansvarlig 3 12. mai 2. juni 932 40 019 911 27 927 4 14. juli 4. august [email protected] [email protected] 5 10. september 1. oktober Jan Jacobsen Miriam Sommerseth 6 10. november 1. desember Sektorleder gods Markedsansvarlig Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato. 932 40 018 922 04 447 Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original ikke overholdes. [email protected] [email protected] Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. Håvard Galtestad Ring direkte til disse Org. sekretær TAST 3 932 40 020 Annonsepriser fra 1. januar 2014 [email protected] Svein Furøy Lin Andrea Gulbrandsen Format 4. farger Forbundsleder 1/1 side 12 750 Forhandler 970 83 383 1/2 side 8 700 932 40 09 [email protected] 1/4 side 7 100 [email protected] Geir Anthonsen Adm.sjef 932 40 010 Rabatter [email protected] Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt: Espen Selmer Torgersen 3–5 annonser: 10% 6 annonser eller fler: 15% Redaktør Rabatten beregnes på siste faktura. 928 62 156 [email protected]

Provisjon/Godtgjørelse Hvis du ikke får svar ved ønsket valg, kobles du videre til sentral - Byråprovisjon: 3,5 % Formidl. godtgjørelse: 1,5 % bordet. Dersom sentralbordet ikke svarer, eller det er utenfor normal arbeidstid, legg igjen beskjed på vår svarer, og vi gir denne beskje - den videre til riktig person. For henvendelser utenom åpningstid, kan du ringe de ansattes mobil direkte. Abonnementspris: kr 170,- pr. år

20 NR 1-2014 Kryssord

Vi er glad for alle løsninger som kommer til redaksjonen, men vi ønsker at flere av dere sender inn. Bruk blyant og viskelær. Dere vet sikkert hva en optimist er: En som løser kryssord med kulepenn!

Tre vinnere har vi trukket ut og disse blir premiert. Gratulerer til:

Atle Bergo, Eksingedalen, 5728 Eidslandet Kirsten Westvik Hverven, Treskeveien 62, 0681 Oslo Svein Pettersen, Kanelia 13, 4550 Farsund

Ny oppgave er klar og fristen for innlevering er: 20. februar . Adressen er uforandret; Yrkestrafikkforbundet, p.b. 9175, Grønland, 0134 Oslo. Merk konvolutten «YTF-kryss».

Navn: ...... Adresse: ......

NR 1-2014 21 Sverige: Viktig symboldom mot kabotasje

En bulgarsk lastebilsjåfør ble i 2012 pågrepet i Sverige, mistenkt for ulovlig kabotasjekjøring. Han ble nylig dømt og fikk 50 dagsbøter, hver på 50 svenske kroner, for brudd mot bestemmelsene om internasjonal vegtransport. – Endelig fikk vi et visst gjennomslag. Symbolverdien er viktig og det er prinsipielt svært betydningsfullt at saken har gått hele veien til doms, sier Ulric Långberg, trasportpolitisk ansvarlig i Sveriges Åkeriforetag.

22 NR 1-2014 ulovlig vis og av kriminelle aktører. En TEKST: JOHAN ERICS illegal virksomhet som undergraver kon - kurransevilkårene og som igjen er med I nærheten av den svenske byen Marie - på å drive den seriøse transportbransjen stad på europavei 20 slo politiet til og inn i en betydelig økonomisk krise. stoppet sjåføren som hadde lasten full av maskiner som var lastet på i Halstaham - Mange turer mar. Sjåføren, som er bulgarsk statsbor - Ifølge politirapporten kom sjåføren til ger på 61 år, fortalte i forhør at han Göteborg fra Oslo uten last 7. juni kjørte for den spanske speditøren Lina 2012. Han byttet trailer i Göteborg og Diagonal, men at han hadde tillatelse til kjørte så en last med elmotorer til Väste - å ta oppdrag via et selskap basert i Bul - rås, og fortsatte videre til Arvika uten garia. Gjennom avhør og gjennomgang last. I Arvika lastet han på vifter som av ferdsskriveren, kartla politiet hans han transporterte til Göteborg 12. juni. bevegelser i Sverige. Det viste seg at sjå - Dagen etter kjørte han legemidler fra førens oppdrag på ulike vis gir koblinger Göteborg til Rosersberg utenfor Stock - til flere bransjer i Sverige. holm, før han 14. juni lastet maskiner i Undersøkelsenes resultater kan tolkes dit Hallstahammar og kjørte i retning mot hen at flere store svenske selskaper lar Göteborg da han ble stoppet av politiet. sine transportoppdrag bli gjenomført på Forholdet ble anmeldt og det ble tatt ut tiltale mot sjåføren. – Dommen har en stor symbolverdi. Vi merker Den bulgarske sjåføren forsøkte å nå at regjering og riksdag har begynt å våkne motbevise politiets opplysninger ved å og viser en støre interesse for å ta tak i spørs - målene om illegal kabotasje, sier Ulric Lång - hevde at transportene var å se som inter - berg i Sveriges Åkeriföretag. nasjonale ettersom lasten opprinnelig kom fra, eller i sin sluttdestinasjon skulle til, utlandet. I avhørene oppga sjåføren sjeoppdrag innen tre dager. Deretter må videre at han hadde arbeidet og kjørt lastebilen forlate Sverige. slik siden 2010. Lastebilen han brukte For denne typen transporter er det til transportoppdragene ble stående igjen krav om dokumentasjon. Fraktsedler i Sverige når sjåføren reiser til hjem - skal kunne vises fram og man skal kunne landet. redegjøre for hvordan man har kommet Politiet i Skaraborg mener dette ikke til Sverige slik at det skal kunne ettergås handler om internasjonale og legitime att man faktisk har kommet med en transportoppdag, men at det uteluk - internasjonal transport og om man slik kende er snakk om tilfeldige innenriks - sett har rett til å gjenomføre mer enn ett transporter – kabotasje – og i dette tilfel - kabotasjeoppdrag. let illeagal kabotasje, ettersom sjåføren har brutt bestemmelsene og kjørt flere Vanskelig kontroll transporter på utenlandsk jord enn det Det påpekes ofte fra det svenske retts- som er tillat. vesenet at det er vanskelig, for ikke å si I forbindelse med rettssaken i Skara - umulig, for politiet å sikre at det finnes borgs tingrett i Skövde, klargjorde tilstrekkelig dokumentasjon for å få trafikkpolitiet som var med å stoppe den utføre kabotasje. Loven sier nemlig at bulgarske sjåføren, for hvilke regler som dokumentasjonen ikke må oppbevares i gjelder for tillat kabotasjekjøring i Sveri - kjøretøyet. Det er nok at dokumentene ge. En sjåfør som er registrert i et annet er oppbevart hos den virksomheten som EU-land kan ifølge reglne gjennomføre driver transporten og eier lastebilen. tre kabotasjetransporter i løpet av en Denne loven gjør det i praksis umulig å syvdagersperiode om han har kommet til kontrollere at reglene følges ettersom Sverige med en internasjonal transport – kontoret til selskapet som styrer virk - det vil vi at han har hatt med seg en last somheten ligger i utlandet. inn til Sverige. Kommer han derimot I det aktuelle tilfellet med den bul - uten last inn i landet, har han bare garske sjåføren var det likevel åpenbart anledning til å gjennomføre et kabota - at kravet om internsajonal transport ikke var oppfylt. Sjåføren var ikke selv tilstede under retsforhandlingene. Basert på hva som hadde kommet fram i politiets avhør, I Sverige ble en bulgarsk sjåfør nylig dømt for opplysningene fra ferdsskriveren og vitne - ulovlig kabotasjekjøring. Nå øyner transport - avhør av trafikkpolitiet, konkluderte bransjen et større fokus på problemet både fra tingretten at bevisføringen likevel var til - politi og påtalemyndigheter. (Illsustrasjonsfoto strekkelig. Den bulgarske sjåføren ble i ScandinavianStockphoto.com) sitt fravær dømt til 50 dagsbøter á 50 ➤

NR 1-2014 23 svenske kroner for brudd på reglene om – Det er et altfor lite engasjement hos Skjerpede straffer internasjonale vegtransporter innenfor politiet og denne typen lovbrudd er lavt Caroline Ersmaker, som representerte EU-området, det vil si at dette var snakk prioritert både hos politi og påtalemakt. påtalemyndigheten i den aktuelle saken, om ulovlig kabotasje. Men det som nå kan bidra til en skjer - mener det trengs et bredere og sterkere ping av innsatsen mot illegal kabotasje er internasjonalt samarbeid for å kunne Symbolverdi at vi blant annet med «Kabotasjestudien» motarbeide den illegale kabotasjen. Dommen tas imot med glede av Sverige opplever et gjennombrdd i interessen for – Men, dersom vi skal få tilstrekkelig Åkeriföretag. å motvirke den illegale kabotasjen både hjelp fra andre land med å få inn doku - – Dette kan være begynnelsen på en hos Næringsdepartementet og hos riks - mentasjon og aksjoner, må straffe - bredere og mer konsentrert innsats mot dagens transport komite. Jeg har en vok - rammen skjerpes. Om det er mlighet for den illegale kabotasjen. Kommer vi opp sende optimisme om et sterkere fokus på fengselsstraff så øker mulighetene og i 20-30 slike dommer, kan vi få en effekt problemet og kanskje en fremtidig lov - interessen for samarbeid betydelig. Det i arbeidet mot disse lovbruddene. skjerpelse mot brudd på kabotasje- ville også kunne åpne for andre tvangs - Ulric Långberg i Sveriges Åkeriföre - reglene. Politikerne er i ferd med å våkne middel, som å gjøre beslag og fengsle, tag retter sterk kritikk mot rettsvesenets og vi har aldri opplevd å få så mye gehør enn det vi kan anvende i dag, sier Caro - og politiets manglende kunnskap når det i de politiske kretsene som vi gjør nå, line Ersmaker hos påtalemndigheten i gjelder tungtransport. avslutter Ulric Långberg. Skövde.

YTF saksøker Bring Vil stenge Bring saksøkes for forskjellsbehandling av to medlemmer i Yrkestrafikk - grensene forbundet (YTF). Disse har blitt holdt utenfor en avtale fra 2012, om Direktør i Norges Lastebileier tillegg i lønn for skiftarbeid. – Vi synes det er smålig av Bring å holde Forbund, Geir Mo, mener det må to av 21 lagerarbeidere utenfor en slik avtale, sier tillitsvalgt i YTF, Per sterke tiltak til for å stanse juks - Kristiansen. ingen med kjøre- og hviletids - bestemmelser hos utelandske sjå - fører i Norge. Dette skjer etter TEKST: IDA KRISTIANSEN, YTF flere oppslag den siste tiden om Saken startet etter en virksomhets - hvordan utenlandske sjåfører bru - overdragelse i Bringsystemet. Etter ker forskjellige identiteter for å overdragelsen ble YTFs medlemmer «snike» seg unna kjøre- og hvile - tilbudt en avtale som ville ført til for - tidsbestemmelsene. ringede lønns- og arbeidsvilkår med – Hvis det ikke lykkes regje - inntil 60 000 kroner i året. Dette ringen å sørge for at EU setter i kunne ikke YTF akseptere. Etter for - gang tiltak for å stoppe denne handlinger hos Riksmekleren og var - typen virksomhet i sine medlems - sel om streik kom partene til enighet. land, så bør den norske regjering - YTF mener enigheten bestod i at alle en, sammen med den svenske og YTFs medlemmer på meklingstids - den danske vurdere å stenge gren - punktet skulle få rett til tilleggene i Fra venstre: Forhandlingsleder Henrik sene for lastebiler fra Øst-Europa, den gamle avtalen. Dahle, forbundsleder Svein Furøy og tillits - sier Mo til NRK. – I 2012, da vår lønnsavtale ble valgt Per Kristiansen. Samferdselsminister Ketil behandlet på nytt etter virksomhets - Solvik-Olsen (Frp) er bekymret overdragelsen i 2010, var kompro - over at det er så lett å jukse med misset at to nyansatte også skulle få villig til å gå ned i lønn etter virk - hviletidsbestemmelsene og mener ta del i samme avtale, sier tillitsvalgt somhetsoverdragelse. at flere kontroller og strengere

t straffer må til.

r i YTF, Per Kristiansen. Uten dette – Hvem vil gå ned 60 000 i lønn – Vi må øke sjansen for at du

o kompromisset ville YTFs medlem - fordi bedriften du jobber i går fra å t mer blitt tatt ut i streik. Han er hete Bring Logistics til Bring Ware - blir tatt hvis du jukser, og sørge for

s at det svir i lommeboka hos dem

glad for at saken nå tas opp for housing? Ingen. Vi håper denne retts - Arbeidsretten, slik at man en gang som jukser. Det vil sende et kraftig

& aken vil rette opp i noe av urettfer - signal om at du skal ha alt i orden for alle får avklart den langvarige digheten, men vi er fortsatt ikke i t

t striden. mål, sier Furøy. når du kommer til Norge og du å Forbundsleder i YTF, Svein Furøy, Saken kom opp for Arbeidsretten skal ikke jukse med dokumentasjo - er sjokkert over at noen tror man er 21. januar. nen, sier Solvik-Olsen til NRK. m s

24 NR 1-2014 Tilbakeblikk på 2013: Om ansvar, respekt, frykt og håp

I ett år har jeg sett transportsektoren fra min posisjon som redaktør for Yrkestrafikk. Et fint tidspunkt å gjøre opp en status og fortelle dere litt om hvordan sektoren vår ser ut med mine øyne. Det er nemlig mye jeg har lært – og kanskje enda mer jeg fortsatt ikke forstår.

Kamp om dialog TEKST: ESPEN Rune fortalte meg at selv da onkelen SELMER-TORGERSEN, Jeg har snakket med Rune flere ganger i skulle gravlegges, la han ikke sjåførgjer - REDAKTØR forbindelse med hans arbeid som hoved - ningen vekk. På båren da han tok sin site verneombud i Norgesbuss. Det har hand - reise, lå sjåførlua godt synlig for alle. Det Når jeg begynner å skrive dette sitter jeg let om den kampen han sammen med de var hans stolthet for yrket som etter hans på Flybussekspressen på vei fra Oslo til andre verneombudene i Ruterområdet eget ønske skulle vises fram til det siste. Gardermoen. Sjåføren vår er Rune har ført for en bedre dialog om forhol - Johansen, bussjåfør og hovedverneom - dene for sjåførene i Osloregionen. Og det Respekt for jobben bud i Norgesbuss AS. Vi kjører fra Oslo skinner tydelig fram hele veien at han har Tidligere var det ikke bare yrkesstoltheten midt på formiddagen og det er stille en stolthet i det han gjør. En stolthet – og som var på plass. Det var også en respekt ombord på bussen. Nesten helt alene sit - en glede – over at han utfører en viktig for den jobben de gjorde som ble gitt til - ter jeg og forsøker å få et inntrykk av en jobb. En yrkesstolthet han selv uttrykker bake. I dag er det dessverre mye mindre av bussjåførs arbeidsdag. Trafikken er rolig, at langt på vei er borte hos mange I dag. begge deler. I min hverdag, på buss og enda er det ikke noe rushtrafikk – ver - Han har fortalt meg om hans gudfar, trikk i hovedstaden må jeg si at jeg enda ken inn eller ut av hovedstaden. Vi flyter som også var bussjåfør, av den gode gamle har til gode å oppleve en sur sjåfør. Men avgårde og tanken som slår meg er at jeg sorten. Han var som sjåførene jeg selv vok - jeg hadde virkelig hatt all forståelse for om er i gode hender. Kjøringen er behagelig ste opp med på et lite sted, han som kjen - jeg hadde gjort det. For det er ikke mange og behersket. te alle og som alle visste hvem var. Dette som ser ut til å føle noen som helst forstå - Underveis kommer nye passasjerer var også i en tid da bussjåfører fortsatt else eller respekt for jobben sjåførene gjør. på. Mennesker som kanskje har retning kjørte med lua på. Ikke for moro skyld, Det de fleste ser ut til å tenke på er meg for et fly som skal nordover, eller kanskje men fordi det lå en stolthet i jobben. En og mitt og det jeg skal rekke. Dette siste til det store utland. På jobbreise eller i stolthet som fulgte med ansvaret og den gjør seg også gjeldene i det daglige trafikk - mer private ærend. Og så slår det meg, helt egne følelsen av å gjøre en viktig jobb. bildet, noe Rune Johansen ikke var sen tydeligere enn jeg noen gang har tenkt om å bekrefte i en av våre samtaler. før: Vi er alle i hendene på Rune på I hovedstaden vår har trafikkbildet og denne turen. Han skal ikke bare sørge trafikkadferden endret seg betydelig de for å bringe oss fra punkt A til punkt B. senere årene. I takt med at samfunnets Og det skal ikke bare skje innenfor den tempo har økt, har også intensiteten og tiden som ruten er satt opp med. Nei, aggresjonen i trafikken blitt større. Vi er for Rune gjør nemlig en større jobb enn mer hissige på grøten, opplever oftere det. frustrasjon og sinne over køer og trege Han forsøker å kjøre så rolig som bilister foran oss. I Oslo kan man nesten mulig. For i hans jobb, med den yrkes - få følelsen av at det er krigstilstander stoltheten han har, skal vi også ha en mellom bilister på den ene siden og syklis - behagelig reise. Og det skal være hygge - ter på den andre siden. Og midt oppe i lig. Innenfor den oppsatte tiden for ruta. dette finner vi altså yrkessjåførene som Det siste er kanskje det vanskeligste i skal utøve sitt yrke. Deres ansvar er langt våre dager. større enn det mange av oss, undertegnede Alle passasjerer møtes med et vennlig inkludert, noen sinne vil komme til å ha. smil, en hyggelig tone som viser at du er velkommen ombord. Det er som Holder hjulene i gang han uten ord, men med kjørestil og ro, Rune Johansen jobber seg gjennom om - vil fortelle oss alle at vi er i trygge rådet ved Carl Berner i Oslo, et sted med hender. noe så forunderlig som en firkantet rund -

NR 1-2014 25 kjøring. Heldigvis for Rune er det liten Men det var altså det Carl Morten jeg plassert i Helge Kinderås sin bil. Han trafikk på dette tidspunktet, så hindring - Andersen fortalte meg da vi møttes i fjor. kjører rundt omkring i hovedstadsområdet ene og uromomentene er nok ferre enn i Carl Morten er tillitsvalgt i Nobina i og lever betong til små og store bygg og den verste rushtrafikken. Likevel er det en Tromsø og var den som på en svært så anlegg for T.O. Bull Betongpumping AS. del kriker og kroker vi skal gjennom, før tydelig og grei måte forklarte meg noen av Til daglig, og i det minste før jeg ble vi igjen får følelsen av at vi er på gli – bransjens hemmeligheter. For det er visst redaktør for Yrkestrafikk, skal jeg ikke utover mot Gardermoen. oftere og oftere at rutetider og -tabeller er legge skjul på at jeg ikke har ofret sjåfører Jeg tenker på hva slags ansvar som satt opp uten fotfeste i virkeligheten. Den som Helge så mange tanker. Men, ikke ligger i hans hender. Alle menneskene på tiden som er satt av til å kjøre en strekning overraskende, så har dette synet endret seg. bussen er avhengige av at han utøver sin er ikke mulig å få til – verken på grunn av For mens vi kjører å henter betong, for jobb med nennsom hånd. Det er alltid trafikken som har økt siden tidsberegning - så å bringe den fram til det eldre ekteparet noe å følge med på – oversikt og ro er ene ble gjort, vegkvaliteten eller andre som skal ha ny garasje, får jeg på ny denne kanskje det aller viktigste. ting. For en som kommer utenfra er det – forståelsen av at også han gjør en viktig Min jobb er på et kontor. Jeg ønsker å for å si det mildt – vanskelig å forstå at jobb. Helge er en del av maskineriet som se på min egen jobb som viktig. Ønsker å man skal måtte kjempe en slik kamp. Og holder hele samfunnet i gang. kunne si at jeg betyr noe, at jeg utgjør en sannelig, det blir ikke lettere å forstå når Og underveis snakker vi masse. Helge forskjell. Kanskje gjør jeg det. Likevel vil det viser seg at det ikke er busselskapene er engasjert, både i jobben sin og i arbei - jeg aldri, med hånden på hjertet, kunne si som nødvendigvis gjør dette så vanskelig å det som tillitsvalgt. Han innlemmer meg i at jeg gjør noe som er så viktig som det få til – men at det er oppdragsgiveren. en bransje og en type jobb jeg aldri har Rune gjør. Han holder hjulene igang – Altså Fylkeskommunene. Det er altså slik vært i nærheten av å ha verken kontakt bokstavelig talt. Kollektivtransporten er en at det er det offentlige administrasjons - med eller forståelse av. Gjennom denne sentral del av samfunnets nav. Vi er nivået, som har ansvaret for en god kollek - dagen i førerhuset på bilen forstår jeg avhengige av å ha et kollektivtilbud, over tivtrafikk i samfunnet vårt, som kanskje bedre og bedre at dette også er et yrke. Et alt, som fungerer godt. Det er samfunns - også er den aktøren i kjeden som trøkker yrke med «hemmeligheter» – eller spiss - øknomisk viktig (i det minste om du spør mest på i en retning som fører til at bus - kompetanse om du vil. Bilen skal kjøres, meg) og det er miljøvennlig. sjåførene stadig presses på kjøretid, uttaks - sementen skal fylles, det skal dras i spaker I tillegg bor det en del andre verdier tid og som i det hele tatt risikerer å få en og snurres på hjul. Helges repertoar viser også i dette. Vi reiser sammen. Alt er ikke forringet arbeidshverdag. seg etter hvert å være ganske så mangs - opp til den enkelte. Vi, passasjerene og sjå - For menigmann er ikke dette helt lungent. Du skal virkelig vite hva du gjør føren, sitter i samme buss, mot samme enkelt å forstå. Jeg er enig i og forstår godt når du kjører og leverer betong. Det er mål. Kanskje med ulikt perspektiv, men at både offentlige administrasjonsnivåer, mye mer enn å kjøre en stor og tung likefullt er vi på reise sammen. private selskaper og vi som brukere, må ha lastebil på 35 tonn. tanker også for hvordan penger brukes i Han snakker om sine gleder og Realistiske rutetider samfunnet vårt. Men når det er gått så bekymringer. Hvordan det bygges for lite Det er alltid spennende å bli kjent med en langt at fylkeskommuner blir den sterkeste og hvordan skjemavelde og hindringer i ny bransje og en ny sektor slik som jeg er i faktoren for å presse ytterligere på en aller - systemene gjør det vanskelig å få bygget ferd med å bli når det gjelder transportsek - ede anstrengt trafikkselskapsøkonomi – ja nok. Han snakker om ting som foregår i toren – både med kollektivtrafikk, gods - da er det noe som ikke ringer riktig i mine bygningsbransjen og jeg vet ikke om jeg transport, logistikk og mye mye mer. Noe ører. skal gråte eller le. Og kanskje tenker jeg at av det jeg har blitt mest overrasket over er noen av disse «bransjehemmelighetene» kanskje kampen om realistiske rutetider. Rundt med betong hadde vært like fint og beroligende å ikke For en som ikke kjenner bransjen, høres Men det er flere som gjør viktige jobber vite. dette faktisk helt absurd ut. At fagfor - bak rattet, selv om de i praksis er noe helt En av Helges bekymringer er språkbar - eningens tillitsvalgte skal kjempe for at annet. Jeg har fått være med å oppleve en rierene hann og kolleger opplever i det rutetidene er realistiske. Hva? Unnskyld? dag i en betongmikser. Høyt og trygt satt daglige. Det blir stadig flere og flere uten - landske sjåfører og også i byggebransjen er dringer som gjorde at han ikke kunne plasser i gods- og transportbransjen i fare, det en svært høy andel av arbeidere fra jobbe over en lengre periode. Noe som er det vel ingen tvil om. utlandet. Når mange av disse snakker igjen ga ham en utrygghet i hverdagen, for Og det blir vel heller ikke lettere når de svært dårlig engelsk og enda dårligere han var redd for at jobben dermed ville som bestiller transportoppdragene – i det norsk, fører det til problemer med kom - forsvinne. minste NHO Logistikk som er deres orga - munikasjonen – som igjen kan føre til Og mange ledere ville kanskje valgt å nisasjon – gjerne så at det ikke fantes noen dårligere sikkerhet. Han forteller om situa - ikke gjøre som Rune Flisnes valgte. Han sa begrensinger i utenlandske lastebilers rett sjoner der han kommer med betong, men til Arvid at jobben din, den står og venter til å ta oppdrag i Norge. Tenker man bare ingen kan gi han svar på hvor han kan på deg når du er tilbake. En leder med penger her og nå og lukker øynene for kjøre med de 35 tonnene han har rullende stor forståelse for at det er mennesker vi fremtiden, så kan jeg vel forstå det. Men, – fordi spørsmålet ikke blir forstått! har med å gjøre i alle jobber. Rune Flisnes det er også et nytt steg i retning av en Helge understreker at han ikke har noe fortalte meg at det ikke var noe valg for skummel utvikling jeg også har sett i imot arbeidere fra andre land, for også han ham, for som han sier: «Du sparker ikke mediebrasjen som jeg kommer fra: Nemlig er klar over at vi trenger mye arbeidskraft i en som allerede ligger nede.» at vi i Norge er villige til å eksportere dette landet. Han mener likevel at vi er for Slike historier varmer og forteller meg kompetanse vi allerede har, kompetanse naive i Norge og at vi stiller for lite krav. I at det tross alt, ja kanskje for det aller som vil forsvinne, kompetanse vi kan en del land kan man rett og slett kjøpe seg meste, finnes mennesker der ute som fort - komme til å savne en gang i fremtiden, en utdannelse – på papiret. Og som Helge satt og under stadig større press, har hjer - bare for å oppnå kort gevinst. sier: En god tannteknikker er ikke nød - tet på rett sted. Kampen mot den ulovlige kabotasjen vendigvis en god man til å støpe med er viktig og vanskelig – men kanskje ser betong og bygge hus. I hans øyne virker Kabotasje og dårlige veier det ut til at noe er på gang. Finland har det som om ingen tørr å gjøre noe med Jan Arne Laberget har jeg også fått snakket vist vei med strenge regler som også det. «Vi skal være så snille, men ser ikke med. Den engasjerte lederen av styret i ansvarliggjør transportkjøperen – måtte konsekvensene av det vi ikke gjør noe YTF Logistikk. Til daglig følger jeg hans Norge gjerne bli det neste landet ut. med,» sier han. oppdateringer om smått og stort innenfor både gods- og bussbransje på Facebook, Nytt år – nye muligheter Plass til mennesker men når vi tilbrakte litt tid på kontoret Som sagt så har jeg et spennende år å se Heldigvis finnes det også gode historier å mitt, fikk jeg også dene følelsen av å snak - tilbake på. Men det som ligger foran oss er fortelle fra året som er gått. Jeg var i som - ke med en som har engasjement og stolt - vel enda mer spennende. Om ikke altfor mer på Lillehammer og møtte bussjåfør het for jobben sin. Men også mange lenge kommer våren og med den kommer Arvid Kvigstadhagen og hans sjef i Boreal bekymringer. et nytt hovedoppgjør. Det er alltid spen - (Unibuss), Rune Flisnes. I en hverdag der For når alt kommer til alt, må jeg nok ning knyttet til dette og foreløpig er det det meste handler om vanskeligere tider, innrømme at det ordet som har festet seg umulig å si hva som kommer ut av det – trange budsjetter, røde tall, ulovlig kabota - aller best i hjernen min dette året som både når det gjelder den økonomiske sje, dårlige veier og utrygge arbeidsplasser, redaktør for Yrkestrafikk, er kabotasje – biten og de delene av tariffavtalene som hadde Arvid en annen historie på hjertet. som jeg første gang lurte på om egentlig har med arbeidshverdagens kvalitet å Han tok kontakt med meg og ønsket å var ment som sabotasje. Jeg forstod raskt gjøre. Uanset er det liten tvil om at vi er i fortelle historien om arbeidsgiveren som at det slettes ikke var slik, men at det en bransje som går gjennom nesten evig tok så godt vare på folk. Også i vanskelige handler om utenlandske vogntog (og sjå - forandrende tider. YTF – både sentralt, situasjoner. førers) anledning til å kjøre oppdrag regionalt og lokalt har mye å jobbe med. Arvid, som elsker jobben som bussjåfør internt i Norge. Det foregår mye kabotasje Og jeg har med dette lyst til å ønske dere og som uten tvil også har en stolthet i det i landet – både lovlig og ulovlig. Jeg skal alle lykke til. 2013 har lært meg en hel del han gjør, fikk akkurat den støtten og hjel - ikke begi meg ut på noen drøfting om både om dere som er medlemmer, stedene pen han trengte da han gikk gjennom en hvor stort omfanget faktisk er, men at den dere jobber i, bussene dere kjører og periode med utfordringer i livet. Utfor - ulovlige kabotasjen setter norske arbeids - sjefene der jobber for. Stå på!

10 år som tillitsvalgt 16. januar gjennomførte YTF t-bane/trikk som tillitsvalgt er å være gode på personal - sitt årsmøte i Sporveiens lokaler på Tøyen. saker og vise en god oppførsel overfor alle

Her ble det en god gjennomgang av kolleger. Han berømmet YTF sin juridis - s hva som var utfordringene i 2013 og hva ke avdeling og den hjelpen de yter overfor m som hadde blitt gjort. Det var mange de lokaltillitsvalgte. Etter valget på års - engasjerte diskusjoner om hvordan arbei - møtet fikk han også fortsette som leder i å t t

det skal legges opp i 2014 både under minst to år til. hovedoppgjøret og i de sakene foreningen – Vi ønsker å takke Bjørn for flott inn - & jobber med. sats, ikke bare på YTF T-bane, men også Leder Bjørn Nytrø fikk en påskjøn - som regionstillitsvalgt i Oslo og Akershus. s t nelse fra YTF for sin innsats som 10 år Han driver en aktiv avdeling som er flinke o som tillitsvalgt. til å ta tak i medlemmenes utfordringer, r Nytrø påpekte at det som er viktig sier forbundsleder Svein Furøy. t

NR 1-2014 27 Tariffoppgjøret 2014 Kunnskapsheving, rettferdig lønn og gode skiftordninger

På årsmøtet til avdeling 2 var tariff Blant annet er det i 2013 inngått nye har medført et press på flere tekniske en viktig del av fagdagen. Her fikk tariffavtaler innen betong og kranvirk - bestemmelser i Bussbransjeavtalen somheter og bilbergingsselskaper. Vårt (BBA), fortsetter han. forhandlingssjef Henrik Dahle mål er å skape rettferdige lønns og snakke om de forventingene han arbeidsvilkår innen alle deler av trans - Nasjonal standard har for oppgjøret i 2014. Hoved - portbransjen. Forslaget Dahle fremmet for å få tilstrek - – Et viktig prinsipp for oss ved kelig tid er å utvikle en nasjonal stan - punktene Dahle dro frem var pen - lønnsoppgjøret 2014 er at våre medlem - dard for uttakstid og innsett, slik at sjon, reguleringsbestemmelse, mer skal ha den samme lønnsutvikling dette blir likt for hele Norge. Per i dag kompetanseheving, arbeidstid og som andre grupper i privat sektor. I til - har vi tilfeller hvor uttakstiden er svært etterslep. – Dette er absolutt tema - legg har vi et etterslep på noen områder ulik, selv innad i samme konsern. som vi skal ta igjen, sa Dahle under – Deltakerne på møtet kom med er som er viktige for oss, spesielt foredraget. eksempler på alt fra 3 til 30 minutters tid nok til å gjøre jobben vår skik - uttakstid. Flere bruker også av fritiden kelig ved uttak og vask av buss ble Demokratisk prosess sin for å få vasket bussen, fordi de diskutert heftig, sier tillitsvalgt Før hovedoppgjørene innhenter YTF all - skjems over å måtte kjøre en skitten tid innspill fra medlemmene gjennom buss. Flere bruker faktisk opp til nesten Asbjørn Hærø fra avdeling 2. avdelingene og regionene før kravene 130 timer i året av fritiden, fordi de fremmes overfor arbeidsgiverne. Kravene ønsker at passasjerene skal få en hyggelig YTF skal i løpet av våren forhandle 20 samordnes og det ender opp i en priori - tur. Sånn kan vi ikke ha det, sier Hærø, tariffavtaler på vegne av sine medlem - tering. I hovedoppgjøret 2014 forhand - som selv er bussjåfør. mer. Det er mange ulike yrkesgrupper les det både om lønn og om de tekniske og behov som skal ivaretas. YTF vokser bestemmelsene i tariffavtalen – altså ikke Kompetanseheving i sentrum seg inn i alle deler av transportbransjen. bare penger som i et mellomoppgjør. Mellomoppgjøret 2013 ble mye mer De tillitsvalgte på Voss ble utfordret dramatisk enn forventet. Et nytt for - på dette, og gjennom en gruppeoppgave handlingsregime i NHO førte nesten til måtte de komme frem til hva som var at det ble streik. Det er mye som tyder det viktigste for dem under hovedopp - på at arbeidsgiverne vil fortsette den gjøret til våren. tøffe linjen inn i årets lønnsoppgjør. – Våre tillitsvalgte ønsker en mer for - – Slik vi ser det nå vil et blankt nei utsigbar arbeidshverdag. Skiftplaner skal fra arbeidsgiverne i tariffoppgjøret 2014 komme tidsnok og skiftene skal være øke streikfaren vesentlig, sa Dahle til for - utformet på en slik måte at det er mulig samlingen på Voss. å ha et liv ved siden av. Andre saker som – På bussområdet er oppgjøret som ble tatt opp var teknisk utforming av alltid svært krevende, og kompetansehe - bussene, toalettforhold og tilstrekkelig ving er også et punkt vi er villig til å tid til å utføre jobben, sier Asbjørn kjempe for, sier Dahle. Hærø. Kompetanseheving av sjåførene – Yrkessjåfører er en stolt gruppe gjennom kompetansemodulene i BBA som ønsker å gjøre jobben sin skikkelig, var et viktig grep for å koble lønnsutvik - og for å gjøre dette må de være uthvilt, ling og kompetansenivå sammen. I for - få nok tid til å for eksempel vaske og se bindelse med utfasingen av modulene over bussen og kunne kjøre på realistiske fram mot 2015, ble partene ved sist rutetider slik at de ikke alltid er stresset. tariffoppgjør, enig om å utvikle en ny Disse utfordringene har kommet etter kompetansepakke rettet mot en økt sats - uoversiktlig anbudspolitikk, som igjen ning på fagbrevet. Det ble nedsatt et

28 NR 1-2014 utvalg som i løpet av de siste to årene det mulig å skape like forutsetninger og – Vi har også kjempet en kamp for har utviklet «veien mot fagbrevet». god kvalitet. skifttillegg for våre medlemmer i Bring. Partene er imidlertid nå uenig om – Vi må jobbe hardt frem mot våren Denne kampen vil fortsette inn i hoved - hvem som skal betale utdanningen for for å sikre oss flere medlemmer. Sam - oppgjøret, sier Dahle. sjåføren og hvorvidt noe av fagbrevtilleg - men er vi sterkere og har større mulighet De andre utfordringer vi ser for get skal gis underveis i utdanningsløpet for å gi like konkurranseforutsetninger i YTFs medlemmer er rotasjonsordninger til sjåføren. bransjen. Det er også et viktig poeng at innenfor anleggsbransjen og kompetan - – Vi mener dette må på plass enten man som uorganisert ikke får økono - seuttelling for ansatte på bane. I løpet av før tariffoppgjøret eller i forbindelse misk støtte om det skulle bli streik, sier 2013 gjorde også Rema 1000 sitt inntog med oppgjøret. Det å satse på kompet - Godsgeneral i YTF, Jan Arne Laberget. i NHO, og dette fører til krevende over - anseheving for sjåføren er svært viktig. Også i godssektoren skal det jobbes gangsforhandlinger. Samtidig ønsker Det er fullt mulig å se for seg en ytterli - for de tekniske bestemmelsene. Kompet - YTF også å jobbe for lokal uttelling for gere økning av fagbrevtillegg i de kom - anseheving er med på å skape kvalitet, funksjonærene. mende tariffoppgjør, understreker for - og YTF mener dette vil være viktige – Og dette er bare eksempler på handlingssjefen. grep i kampen mot useriøs kabotasjekjø - utfordringer vi har i løpet av hovedopp - ring. Betalt etterutdanning (YKB) vil gjøret som kommer. Det kommer til å Må bli flere på gods være et slikt tiltak som vil øke kvaliteten bli en tøff vår og forsommer, avslutter Økt organisasjonsgrad i godsbransjen er og organisasjonsgraden i bransjen. YTFs forhandlingssjef Henrik Dahle. helt avgjørende for å oppnå like lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene. Dette vil Utfordringer i kø også i større grad gi like konkurransefor - Vi har også flere andre yrkesgrupper i utsetninger for bedriftene. YTF mener YTF enn buss og godt. Utfordringene det ikke er riktig at bedriftene skal kon - her vil være å heve lønnsnivået til verk - kurrere på lønn. Gjennom en dramatisk stedansatte og vaskere, da disse har hatt økning av tariffdekningen i bransjen er dårlig lønnsutvikling de siste årene. Veien videre Gangen videre i prosessen fram mot selve oppgjøret blir at man på representantskapsmøtet 4.-5. mars vil ha diskusjoner og gjøre vedtak som danner grunnlaget for YTFs Verv medlemmer nå! krav inn i forhandlingene. – Det er nå dere skal verve uorganisert arbeidskraft. Dersom det blir streik Forhandlingene kommer til å står den uorganisert uten noen økonomisk støtte. foregå i perioden mars-juni. Alle Det er den enkle oppfordringen fra YTF i forkant av årets tariffoppgjør. oppgjørene blir publisert på YTFs En uorganisert får nemilg verken lønn fra arbeidsgiver eller dagpenger fra hjemmesider www.ytf.no, der det NAV. Nye medlemmer vil få streikestøtte fra YTF. Men den dagen streiken er fortløpende legges ut informasjon et faktum vil det ikke være mulig å melde seg inn for å få støtte. om forhandlinger og resultater.

NR 1-2014 29 Sikkerhet på norske veier

Jeg var ganske nylig innom en kontroll - Tunge kjøretøyer må – i enda større grad stasjon der et stort apparat var i full enn i dag – holdes igjen på grensen når sving med å kontrollere kjøretøy, dekk forholdene tilsier det. Jeg vet det vil gi og kjettinger. Oppstillingsplassen der både kritikk og det som verre er, men kjøretøyer som av en eller annen grunn både sikkerhet og framkommelighet må var holdt tilbake ble plassert viser at ha høyere prioritet kontrollmyndighetene har en stor opp - gave med å styrke trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og hindre Bruk belte – for sikkerhets skyld! kaos på vegnettet. 191 personer mistet livet på norske veger i 2013. Det er 46 flere enn i 2012 – en Å hindre konkurransevridning står også økning på 32 prosent. Det viser Statens sentralt. Det må absolutt ikke lønne seg vegvesens foreløpige ulykkestall for 2013. å utøve transport med kjøretøy og utstyr med for dårlig kvalitet, fordi krav til sik - Vi har lagt bak oss et tøft og vanskelig år kerhet, førerkvalifikasjoner og teknisk med et dramatisk oppsving i antall drep - utrustning skal ha samme standard. te. Fagfolkene snakker om naturlige sta - Dette for å sikre like konkurransevilkår. tistiske variasjoner, men det er ikke en god nok forklaring. Det er spesielt siste Problemet har noen grunnleggende år- halvår i 2013 som har dratt opp ulykkes - saker. Konkurransen blir hardere og alle statistikken. Siden juli har alle måneder virksomheter i EØS-landene har rett til bortsett fra november hatt markant flere å drive transport til/fra Norge, og på omkomne i trafikken enn året før. Dette visse vilkår transport i Norge (kabotasje). er mer enn tall og statistikk. Bak hver Det er en klar tendens til flere ulovlighe - eneste ulykke er det en tragedie som ter i bransjen. Ikke minst den svært store rammer familie, kolleger, venner og forskjellen i kostnader og lønninger lokalsamfunn. mellom Norge og mange land i Europa. Dette gjør Norge til et attraktivt mar - Så langt ser vi flere utforkjøringer, flere ked. møteulykker og flere dødsulykker blant personer over 45 år enn tidligere. Mang - Kontrollene viser at det ikke er vesent- lende bruk av bilbelte er fortsatt mar - lige forskjeller i teknisk stand mellom kant. Mens 95 prosent av alle utenlandske og norske kjøretøyer. bil førere bruker bilbelte, er det over Mange hevder det motsatte, men det er 40 prosent av de som omkommer i nok mer basert på myter enn realiteter. trafikken som ikke har brukt bilbelte. Det er imidlertid klare forskjeller når det gjelder kjøretøyers egnethet på norske Vi ønsker å påvirke folks holdninger vinterveger. Utrusting på dekk og kjet - gjennom å satse mer på trafikksikker - tinger og ikke minst når det gjelder hetskampanjer spesielt knyttet til høy mange sjåførers erfaring og ferdigheter fart og manglende beltebruk. Bilbelte er på vinterføre er vesentlig. det enkleste og beste sikkerhetsutstyret man har i et kjøretøy og det er ingen tvil Samferdselsministeren har igjen tatt til om at beltet kan hindre alvorlige skader orde for særskilte krav til å kjøre på en eller at noen blir drept i en ulykke. del vinterveger i Norge, for eksempel krav om et eget «vinterførerkort». Dette De aller fleste bruker i dag bilbelte i er krevende i forhold til EØS-regelverk, person bil, og vi bruker det jo på fly. men jeg mener vi absolutt bør følge opp Bruk det også når du kjører, eller er dette. Både kunnskap og holdning til passasjer i tyngre kjøretøy, er min inn - utstyr og hvilke kjøreruter han eller hun stendige oppfordring. kan ta, og ikke minst erfaring og ferdig - heter på vinterføre.

30 NR 1-2014 smått & stort Innføring av over- Økonomisk ereksjon tredelsesgebyr Arbeidstilsynet har fra 1. januar 2014 mulighet til å ilegge virksomheter Du må lære av Olav Thon, herr Kvartbas. Først skal du få alle til å se deg, som bryter lov eller forskrift et over - så gir du bort alt som kan gi deg utgifter, gjerne til noen som sulter eller tredelsesgebyr. fryser. Følger du oppskriften skal det gå deg godt og du får leve lenge i landet, gjerne med noen flere sydenturer og høyere smørebrød. Gebyr kan ilegges for brudd på bestem - Kvartbasen tror vel ikke at Norges rikeste mann har blitt sentimental melser Arbeidstilsynet håndhever i arbeidsmiljøloven, allmenngjørings- på sine gamle dager? Alle ser jo at det har gått helt rundt for kroppen når loven, utlendingsloven, tobakkskade - det gjelder påkledning. Ingen som er vel bevart kommer ut av garderoben loven og lov om offentlige anskaffelser med dress og rød topplue, men mannen kan fortsatt telle penger. Du har og tilhørende forskrifter. vel også fått med deg at kroppen sparer 70 millioner skattekroner når han I praksis vil overtredelsesgebyr forbe - gir bort pengene sine og selskapet blir gjort om til en stiftelse. Jeg har ikke holdes alvorlige og gjentatte brudd på for vane å sy puter oppunder armhulene til Kvartbasen, men nå må du arbeidsmiljølovgivningen. Om over - tredelsesgebyr skal ilegges, og hvor stort kjenne ditt besøk. Du kan ikke være dårligere enn Norges rikeste mann gebyret skal være, bestemmes etter en nederst i Karl Johans gate. Han tjente seg rik på salg av reveskinn, og konkret vurdering i den enkelte saken. I Kvartbasen har vel også noen ganger solgt skinnet før reven har vært vurderingen skal det blant annet legges tilbake i garasjen. vekt på hvor alvorlig bruddet på Din framferd og påkleding, herr Kvartbas, vil gi akkurat like stor effekt arbeidsmiljølovgivningen er, om virk - somheten har eller kunne hatt en fordel som når Olav Thon møter opp med sin garderobemix. Ingen vil ta dere ved bruddet, virksomhetens økonomis - alvorlig og dere kan lure hvem som helst. ke evne og gebyrets preventive effekt. Nå må Kvartbasen samle alle eiendelene sine: Gamle busser, lastebiler, Overtredelsesgebyret kan ikke settes tilhengere, brøyteploger, strøkasser, billettmaskiner, jekketraller, trucker, høyere enn 15 ganger grunnbeløpet i arbeidsklær, uniformsskjorter, slips, skrutrekkere, reservehjul, kjettinger, folketrygden, pt. i underkant av 1,3 vaskebøtter og smøremiddel. Den gamle hvilebrakka, aksjer i Reima på millioner kroner. De høyeste gebyrene skal ilegges ressurssterke virksomheter fabrikken og penger på bok skal også inn i den nye stiftelsen. Med en som har begått alvorlige brudd på stiftelse, herr Kvartbas, blir du løftet opp fra hjulspora og kommer i arbeidsmiljøregelverket og har hatt en kom paniskap med Kavli og Thon. Pengegriskheten deres blir omgjort til betydelig økonomisk fordel ved ikke å veldedighet, skattetrykket lettes, og du som aldri har fått noe overskudd overholde regelverket. vil spare masse penger. Arbeidstilsynets mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr blir innført med ny Om det skulle bli et overskudd av driften etter at Kvartbasen har tatt § 18-10 i arbeidsmiljøloven. ut en anselig årslønn, skal det gå til et ideelt formål. Du har jo stadig hev - Overtredelsesgebyr er sanksjon som det at du har drevet blå-kors-virksomhet, spesielt når vi har sittet i lønns - ilegges av forvaltningen. Det innebærer forhandlinger. Nå har du endelig muligheten til å la overskuddet av drif - blant annet at før gebyr ilegges, skal ten gå til bunnen av flaska. virksomheten få et varsel og mulighet til Det er ikke bare Kvartbasen som skal danne stiftelse og spare skatt. å uttale seg, og virksomheten kan klage på ileggelsen. Denne karen, som er lønnsmottaker i sjuende generasjon, skal også danne stiftelse. Det skal bli helt slutt på å betale skatt. Overskuddet på lønnskon - toen ved årets slutt, etter at alle utgiftene er betalt, skal gå til en ideell organisasjon. For denne karen skal bidraget gå til den som jobber for at Bruk Min side døgnhvilen må tas på et hotell. Har du flyttet, har du nytt telefon - I forrige episode, før jul, spilte du lommetennis på bortebane med Siv nummer, har du ny mailadresse eller og Erna, og du var i ferd med å unnfange en sykelønnsdag med duoen har du kanskje byttet arbeidsgiver? under skinnfellen. Nå har hundreåringen i dressjakke og topplue kommet Gå inn på «Min Side» som du finner med i spillet. Han har fått en økonomisk ereksjon og slipper å beskytte seg på www.ytf.no. For å logge deg inn bruker du Medlemsnummer og pas - mot skattetrykket. sordet er fødselsnummer (ddmmåå). Til lykke med en skattefri tilværelse. Gjør dette i stedet for å sende en mail eller bruk kontaktskjema for da Gladiola kan vi bare trykke godkjenn og det legger seg riktig med en gang. Super enkelt både for dere og oss.

NR 1-2014 31 Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO