yNr. 1 2014k – 59. årgeang s TItDSSKRrIFT FORa ANSATTE IfNNEN iGODS-k OG PERSOk NTRAFIKK Rullestolen kunne ødelegge gulvet: Cecilie fikk ikke bli med bussen Sverige: Debatt om Tariff 2014: Viktig symboldom ny holdeplass Utfordringer i kø mot kabotasje i Trondheim Redaktør: Espen Selmer-Torgersen
[email protected] Ingen rom for diskriminering I denne utgaven av Yrkestrafikk bringer vi Cecilies historie forteller meg at vi som dere en sak som jeg skulle ønske, av hele samfunn fortsatt har et stykke å gå når det mitt hjerte, jeg ikke måtte trykke. Men når gjelder respekt for hverandre, forståelse for jeg så saken, var det åpenbart for meg at jeg andres utfordringer og ønske om å gjøre ikke hadde noe valg. Saken handler om godt. I mine øyne burde det være en selvføl - Cecilie som er avhengig av rullestol for å ge at en som trenger hjelp for å komme på komme seg rundt og som opplever å ikke få bussen, det være seg med rullestol eller bar - lov til å bli med på bussene i Oslo. Et av nevogn, eller på grunn av dårlige ben, burde argumentene hun er møtt med skal ha vært få den hjelpen som trengs. Dette gjelder oss at gulvet i bussen kunne bli ødelagt av den alle, så vel passasjerer som sjåfører. Og jeg elektriske rullestolen. skal heller ikke her glemme at de som sitter Min første tanke når jeg leste om Cecilie helt i andre enden, som oppdragsgivere og var at dette vel ikke kunne være sant. Skal vi ansvarlige for kollektivtilbudet, må være klar virkelig kunne oppleve at personer med over at stadig strammere økonomiske ram - funksjonshemming blir forhindret å delta i mer, tettere ruter, mindre tid til å klargjøre det vanlige livet, med slike argumenter? Det busser, større press på sjåfører for å rekke er lov å være sjokkert over slike hendelser og fram, uten tvil fører til at tilbudet blir dårli - jeg håper inderlig at dette ikke er regelen, gere.