a_1Fgldt16-09-0915:19Side1 sam_01:Fagbladet

Forsidefoto: Dag G. Nordsveen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK tdgflr e ø utdanning høy med flere Stadig r 2009 - 6 Nr. < elmlrn glek og læring Mellom o elme Fagforbundet i medlemmer For avltlmarkedet til Farvel tk åmenyen på Etikk INNSATS? L RTIL KLAR 46 40 30 16 > IE8–15 SIDE sam_02:Fagbladet 16-09-09 16:02 Side 2

INNHOLD >

Foto: Scanpix 8 TEMA: Offentlig beredskap 14 Svin på skogen? 16 Etikk på menyen 20 PORTRETTET: Roys verden 27–38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Mellom læring og lek 46 Helsepolitisk snuoperasjon

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 50 Debatt 54 KRONIKK: Velferd i forvandling 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Sykler til fotball-VM

Farvel til Klimanøytrale Foto: Nina Hanssen markedet framtidsbyer Misnøyen med den omfattende Framtidas befolkningsvekst kommer til å skje i byene. privatiseringen av helsevesenet i Skottland var stor. Fagforbundets Dermed er det også her vi står overfor de store klima- søsterorganisasjon, Unison, utfordringene, men det fins allerede mange eksempler krevde at reformene måtte der arkitekter og forskere har kommet langt i å utvikle reverseres. Nå er helsevesenet tilbake i offentlig eie. bysamfunn som er klimanøytrale. 46 > 32 >

ANSVARLIG REDAKTØR JOURNALISTER Ingeborg Vigerust Rangul Vegard Velle Kirsti Knudsen Titti Brun [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Telefon 23 06 44 33 Telefon 23 06 44 53 Medlemsblad for Fagforbundet Telefon 23 06 44 49 Telefon 23 06 44 29 Monica Schanche I permisjon: Per Flakstad [email protected] POSTADRESSE REDAKSJONSSJEF Kristin Salicath Halvorsen [email protected] Telefon 23 06 44 31 Postboks 7003, St. Olavs plass Åslaug Rygg An C. Lindstrøm 0130 Oslo [email protected] Telefon 23 06 44 28 ØMERK ILJ E Karin E. Svendsen M T Telefon 23 06 44 72 [email protected] Telefon 23 06 40 00 Sidsel Hjelme Telefon 23 06 44 32 [email protected] 241 393 Telefon 23 06 44 48 ISSN 0809-9278 Tr ykksak

2 < Fagbladet 6/2009 fel_03:Fagbladet 17-09-09 14:12 Side 3

LEDER

Klassereise

Foto: Inger Marie Grini Forfatter Roy Jacobsen vokste opp Sett miljø på i en av Oslos nye drabantbyer. Ingen i blokka hørte hjemme der, men så gikk det ikke like bra med alle heller. dagsordenen Det er noe som opptar forfatteren og Natt til 31. juli gikk bulkskipet Full City på grunn ved personen Roy Jacobsen mye. Selv er Langesund med 1000 kubikkmeter tungolje om bord. han på fornavn med statsministeren. Oljelekkasjen griset til en tolv mil lang kyststripe og et trettitalls verneområder for > planter, geologi og fugleliv. 20 Når miljøkatastrofer rammer vårt nærmiljø, skjønner vi alvoret. Det er ikke like lett å skape engasjement når skadene ikke er så opp i dagen eller de oppstår langt Foto: Dag G. Nordsveen borte. Vi syns kanskje ikke at det er så farlig om noen insekter eller strå forsvinner på grunn av utslipp av TEMA klimagasser. Men vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få i framtida. Kanskje går vi glipp

«Kanskje går vi glipp av muligheten til å pro- dusere livsviktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet?»

KIRSTIKNUDSEN av muligheten til å produsere livs- ANSVARLIG REDAKTØR viktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet? Da de første tilfellene av den såkalte svineinfluensaen ble påvist i Norge, ble mange redde. Nå ser ikke situasjo- Krisemannskap nen i denne omgang ut til å bli så omfattende som vi Hjelpepleierne Kjersti Hildebrandt og Anita Lunden fra Drangedal fryktet. Men grådige oppdrettere, for eksempel i Mexico, ble overrasket da de fikk en telefon med forespørsel om å bistå fortsetter å bruke genmodifisering for å avle fram griser med enorme bakbein – og dermed større skinker – slik under opprydningen i Langesund, sju mil unna. Nå er de krise- at fortjenesten blir større. Dyra stues sammen i store mannskap på heltid. haller, og blir jevnlig behandlet med antibiotika for å > 8 overleve. Når H1N1-viruset muterer neste gang, kan vi stå overfor langt større utfordringer enn dagens. Klima og miljø var et sentralt tema da vi gikk inn i høstens valgkamp, men det ble mer eller mindre borte da valgdagen nærmet seg. De to partiene som sterkest TYPOGRAFER ANNONSER BESØKSADRESSE hadde frontet miljøspørsmålet – Venstre og SV – mistet Vidar Eriksen Lillian Lindberg Keysers gt.15 [email protected] [email protected] Inngang Munchs gate til sammen tolv mandater. Telefon 23 06 44 69 Telefon 23 06 44 46 0165 Oslo Vi setter vår lit til at den nye rødgrønne regjeringen www.fagbladet.no Knut Erik Hermansen Annonsemateriell sendes til tar miljøproblemene på alvor. Den vil få mange støtte- [email protected] [email protected] Send tips til spillere, ikke minst blant kvinnene. Målinger viser at 41 Telefon 23 06 44 70 [email protected] Faks 23 06 44 07 prosent av norske menn går inn for oljeboring i Lofoten REPRO/TRYKK og Vesterålen. Bare 19 prosent av kvinnene er av samme Aktietrykkeriet AS KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117 oppfatning. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til kvinnene også i denne saken.

Fagbladet 6/2009 < 3 fel_04-05:Fagbladet 17-09-09 14:13 Side 4

NYTT

< MISTER KANTINETILBUD Tidligere var kantina på Sykehuset Buskerud åpen fra 10.30 til 17 i Høyesterett tolker feil helgene, men for å spare penger, er det bestemt å holde helgestengt. Dersom du er så uheldig å bli syk – Vi sparer en hel stilling og mens du er midlertidig ansatt, omtrent en halv million kroner, sier Hege Thorset, leder for forsynings- mister du opptjeningstid. Slik seksjonen, og legger til at personen dømte Høyesterett i en sak mot et medlem i Fagforbundet. Nå som slutter i kantina, får ny jobb i Illustrasjonsfoto: Titti Brun foretaket. foreslår departementet en lov- endring. Dessverre er det for < – TA INN LÆRLINGER sent for Fagforbundets medlem. Bjørn Brænd mener renholdsbran- sjen må vise større interesse for å ta Dommen er en svekkelse av stil- inn lærlinger. Brænd, som er daglig lingsvernet og vil slå urettferdig ut leder for forlaget Yrkeslitteratur, syns for alle som går på midlertidige det er synd at så å si alle som tar kontrakter. Det gjør mange av fagbrev som renholdsoperatør er praksiskandidater. Av godt over forbundets medlemmer. 30.000 lærlinger i fjor, var kun åtte – Slik Høyesterett valgte å forstå Fagforbundets medlem hadde sommeren ut et høringsforslag til i renhold. Brænd syns bransjen er loven, svekkes stillingsvernet for vært midlertidig ansatt i tre år og lovendring der det presiseres at altfor passive, og mener det er på alle som er syke over en viss peri- sju måneder da han ble sykmeldt i fravær ikke skal gå til fratrekk. tide at den begynner å slåss for å få ode. Det er svært uheldig, sier ett år. AID påpeker at et så høyt antall rekruttert ungdom inn i yrket. advokat Kjetil Edvardsen i Fagfor- Fagforbundet mener at mannen som ti prosent av alle arbeidstakere bundets juridiske enhet. Han er klar har rett på fast ansettelse, men i Norge er midlertidig ansatt. I UTREDER SAMARBEID < på at denne tolkningen ikke kan bli tapte med dissens 3–2 i Høyeste- helsesektoren er tallet 16 prosent. Kommunene i Drammensregionen stående. rett. Flertallet la til grunn at Det er flest kvinner som i årevis går har utredet samarbeid på de fire – Vi vil kjøre flere saker for medlemmets sykefravær skulle gå på midlertidige kontrakter. områdene skatt, regnskap/lønn, Høyesterett, og få nye tolkninger til fradrag ved beregning av fireårs- Departementet ønsker å tvinge kommuneadvokat og byggesak. reglen. arbeidsgiver til å sette dette proble- Politikerne i Røyken, rådmannen når departementets forslag til ny og ledende politikere i Drammen er lovtekst er gått gjennom i Stor- Fagforbundet reagerte sterkt på met på dagsorden og foreslår positive, og det er også toppolitikere tinget. denne tolkningen og ga uttrykk for derfor også å legge til en ny regel i i Øvre Eiker og Svelvik. det til Arbeids- og inkluderings- arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver Fireårsreglen departementet (AID). skal sammen med de tillitsvalgte < – DÅRLIG BEGRUNNET I 2005 ble det innført en ny regel i jevnlig vurdere bruken av midler- KOMMUNEREFORM arbeidsmiljøloven om at midlertidig Øyeblikkelig lovendring tidig ansettelse. Høyre og Venstre foreslo før valget ansettelser ikke kunne vare lenger Departementet reagerte usedvanlig Høringsfrist er 17. oktober. en omfattende overføring av nye enn fire år. raskt og sendte allerede før Tekst: TITTI BRUN oppgaver til kommunene, og en kraf- tig slanking av antall kommuner. Den nystiftede Lokalsamfunnsfor- eningen advarer de to partiene MEDLEMSKUNST: – og Frp – mot å haste gjennom en Anna-Brita Bakken kommunereform. Foreningen mener Kunst på

er en av de mange Foto: Per Flakstad forslaget er dårlig begrunnet, og at medlemmene som velgerne må få ta stilling til konkrete landsmøtet har levert inn sitt forslag ved neste stortingsvalg i 2013. bilde til vurdering – Vi har fått inn veldig mye kunst foran Fagforbundets < REISER «GRØNT» i år. Mye er bra og holder et høyt landsmøte. OG NESTEN GRATIS nivå, forteller Signe Solhaug, Etter at Microsoft-direktør Tommy rådgiver i Fagforbundets Seksjon Ødegaard tok regningen, parkerte kirke, kultur og oppvekst. mange ansatte bilen og begynte å reise kollektivt. Tiltaket ga umiddel- Over 1000 delegater og gjester vise medlemmenes kreativitet og «Kultur til alle» er Fagforbun- bart resultater. En undersøkelse vil se verkene under forbundets kunstneriske anlegg. Det er jo en dets slagord. Og ved å vise fram blant de ansatte tre måneder etter at fem dager lange landsmøte i viktig del av livet å være kreativ, medlemmenes arbeider, fram- miljøstøtten ble innført, viser at november. og vi ønsker å vise mangfoldet i hever forbundet det kulturelle andelen som reiser kollektivt økte fra – Det har blitt en tradisjon å kulturen, sier Solhaug. mangfoldet. VeV 19 til 33 prosent, skriver Dagsavisen.

4 < Fagbladet 6/2009 fel_04-05:Fagbladet 17-09-09 14:13 Side 5

NYTT

Advarer mot ny helsereform Åpent landsmøte Fagforbundets landsmøte er åpent – Samhandlingsreformen vil skape mange pengetransaksjoner og for alle medlemmer. Men av plass- medfølgende konflikter. Jeg syns det er skummelt at denne pengetenk- hensyn må landsmøtesekretariatet ningen brer om seg, advarer Asbjørn Kjønstad, professor i offentlig Foto: Privat få beskjed innen 2. oktober om du rett ved Universitetet i Oslo. ønsker å delta. Fagforbundets andre ordinære – Ønsker vi oss et samfunn der vi kommunen blir lagt inn på syke- landsmøte avholdes 23.–27. hele tiden tenker om ting lønner hus. november på Oslo Kongressenter seg eller ikke? Samhandlingsrefor- Regningen for alle disse nye Folkets hus. men legger opp til at kommunene oppgavene foreslår regjeringen at Landsmøtet starter med Jan ved hjelp av incentivordninger skal kommunen skal betale gjennom Davidsens åpningstale. Også LO- tenke som en kapitalist, ved å store, nye pengeoverføringer. leder Roar Flåthen og statsminister maksimere profitten for seg selv, Gjennom denne pisk- og gulrot- Jens Stoltenberg står på talerlista. mener Kjønstad. ordningen skal kommunene bli Påmelding sendes til stimulert til å finne ordninger som [email protected] Forebygging forebygger sykdom. VeV Den bærende tanken bak regje- ringens forslag til ny helsereform Stort nytt byråkrati SKEPTISK: Jussprofessor Asbjørn er at det offentlige skal stoppe – En økonomisk incentivmodell Legger ned Kjønstad frykter at færre pasienter blir utviklingen av sykdom på et tidli- for kommunehelsetjenesten vil innlagt på sykehus når kommunene lavterskeltilbud gere stadium. Meningen er at hver kreve et stort byråkrati for å admi- skal være med på å betale regninga. enkelt kommune skal tenke ut nistrere det omfattende betalings- Direktør Eivind Solheim ved Nord- sykdomsforebyggende tiltak. systemet. Det blir nødvendig å går fri, enn at én uskyldig straffes. landssykehuset ber styret legge ned Lokalt skal nyutdannete leger, etablere konfliktløsende organer Man vil hindre justismord. I helse- Sørfold Bo- og behandlingssenter tverrfaglige team og helsehus for å løse tvister som vil oppstå, retten bør det være et tilsvarende i Røsvik fra årsskiftet. Det var på et bekjempe livsstilssykdommer og hevder Kjønstad. prinsipp om at det er bedre at ti allmøte med de ansatte i midten av ta imot pasienter som er utskriv- pasienter som likevel ville ha over- september at direktør Solheim kom ningsklare fra sykehus. Klarer ikke Vil hindre innleggelse levd, blir innlagt på sykehus, enn med nyheten som skapte sjokkbøl- kommunen å ta imot disse, må Kjønstad er redd kommunene kan at én pasient dør fordi han ikke får ger hos både brukere og ansatte. den betale regningen. ønske å bremse sykehusinnleg- øyeblikkelig hjelp. – Dette er fryktelig trist for gelser, siden de må betale en Kjønstad mener det er en sterk brukerne og oss ansatte, sier Gunn Pisk og gulrot femdel av kostnadene. rettsoppfatning i befolkningen for Karlsen, tillitsvalgt i Fagforbundet, I tillegg kommer en femdel av – I strafferetten har vi et prinsipp et slikt prinsipp. til Avisa Nordland. Også ordføre- kostnadene når en innbygger i om at det er bedre at ti skyldige Tekst: VEGARD VELLE ren fortviler over tap av arbeids- plasser og et behandlingstilbud til mennesker som sliter psykisk. PF Høyre-ordførere fortsetter kvalitetsarbeid Høyre strides internt. Ledelsen eningene sitte med vetorett i denne Anders Werp, Høyres ordfører i i partiet ønsker å vrake Kvalitets- typen endringsarbeid, sier han til Øvre Eiker. Bli synlig kommuneprogrammet. Høyres Kommunal Rapport. Også Høyres ordfører i Bærum, Fagforbundsuka nærmer seg, ordførere i Molde, Øvre Eiker og Kjernen i Kvalitetskommune- Odd Reinsfelt, undrer seg over og 2.–8. november vil Bærum er uenige. programmet er at de folkevalgte, Høyre-utspillet. medlemmer over hele landet ledelsen og de ansatte skal sam- – Jeg har ikke blitt konsultert av sørge for at forbundet er Høyres kommunalpolitiske arbeide om å bedre tjenestene for Høyre-ledelsen. Utsagnene til Bent ekstra synlig. talsmann, Bent Høie, ønsker å brukerne. 138 kommuner og Høie får stå for hans og Høyres På Fagbladets nettsider legge ned Kvalitetskommune- bydeler er med. Høyre-ordførere regning, sier Reinsfelt. ønsker vi å vise noen av de programmet. i kommuner som er med i sam- – Vi oppfatter kvalitetskommune- aktivitetene medlemmer og – Vi har vært kritiske hele veien, arbeidet kjenner seg ikke igjen programmet som en fornuftig og fagforeninger bidrar med, og og jeg ser ikke noen grunn til å i Bent Høies beskrivelse av god måte å samarbeide på, der da trenger vi bilder og en kort videreføre prosjektet. Det er behov programmet. ingen har vært dirigenter, sier tekst som sendes på e-post til for omstilling i offentlig sektor med – Vi har gode erfaringer med Høyres ordfører i Molde, Jan Petter [email protected] et bedre tilbud til brukerne, men Kvalitetskommuneprogrammet. Alt Hammerø. jeg har ikke noen tro på å la fagfor- tyder på at vi vil fortsette, sier Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 6/2009 < 5 fel_06-07:Fagbladet 17-09-09 14:14 Side 6

NYTT

< DYR KILDESORTERING Etter mange års politisk disku- sjon og gjentatte utsettelser ble Store forventninger det i 2006 vedtatt en ny avfalls- plan som skal sikre kildesorte- VALGSEIER: Jan Davidsen ser fram til ring i Oslo. Prosjektet skal etter fire nye år med Jens Stoltenberg som planen være ferdig i 2011. Den regjeringsleder. totale kostnadsrammen i 2007 var satt til 1,3 milliarder, nå er den totale kostnadsrammen justert opp til om lag 3,3 milliar- – I tillegg har vi arbeidet med der kroner. kvalitet i eldreomsorgen, en bedre skole for alle og helseinnsatsen. < FINNER IKKE FRAM Dette er områder der jeg forventer Ambulansesjåfører bruker i dag at regjeringen takker for fagbeve- GPS for å finne fram, men en gelsens innsats og velgernes tillit undersøkelse Vårt Land har gjort, ved å levere, sier Davidsen. viser at 99 kommuner ikke har en eneste registrert gateadresse. Må se på sykehusreformen Andre kommuner har ikke gode Davidsen forventer at en ny rød- nok registre. Fagforbundets leder Jan David- Mange viktige saker grønn regjering legger forholdene sen er svært godt fornøyd med – Hvilke forventninger har du til en til rette slik at offentlige tjenester < SKEPSIS MOT valgresultatet og med at de Stoltenberg II-regjering? som er helt og fullt privatisert, kan MOBILBETALING rødgrønne partiene fortsetter i – Først og fremst må innsatsen tas tilbake til offentlig eierskap og Den nye teknologien som gjør at regjering. med å forbedre kommuneøkono- demokratisk styring. mobiltelefonen kan brukes som mien videreføres slik at kommu- Regjeringen har bestilt en evalu- trikkebillett og kredittkort kan Davidsen berømmer alle som har nene blir i stand til å yte de kvali- ering av sykehusreformen og fore- raskt bringe oss et langt skritt stått på for å sikre den rødgrønne tetstjenestene som innbyggerne i taksmodellen, og Davidsen mener nærmere det pengeløse sam- valgseieren. et velferdssamfunn bør ha. tida er moden for å gjøre noe med funn. Datatilsynet er i utgangs- – Jeg har reist rundt og opplevd – Deretter er det også viktig å regnskapsregler som er mer tilpas- punktet skeptisk til de mange innsatsen til våre folk i uteappara- forsterke arbeidet med arbeidsta- set en privat bedrift enn et offentlig mulighetene som åpner seg for tet, og sett den støtten og oppføl- kernes faglige rettigheter og økt tjenestetilbud. ulovlig bruk av opplysningene gingen de har fått fra sentralt hold. medbestemmelse slik at vi kan få – Ved å gjøre noe med sykehus- som etter hvert vil havne i en Aktiviteten har om mulig vært enda til den arbeidslivsreformen som reformen, mener jeg de rødgrønne rekke databaser. større enn i 2005. ligger i Arbeiderpartiets slagord: partiene har store muligheter til å – Jeg må bare få takke og takke Alle skal med. legge et grunnlag for fornyet tillit i < BUSSER I HUNDRE og takke igjen alle dem som har – Fattigdom og forskjellsnorge er kommune- og fylkestingsvalget om Vegdirektør Terje Moe Gustavsen bidratt til denne seieren – både en tredje stor utfordring der jeg to år, og i et nytt stortingsvalg om anbefaler overfor Samferdsels- ansatte, tillitsvalgte og medlem- forventer at en ny rødgrønn regje- fire år, sier Davidsen. departementet å øke i farts- mer, sier Jan Davidsen. ring forsterker innsatsen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD grensen for ekspressbusser til 100 km/t der det er tillatt. I dag er 80 km/t maksfarten. Ingen streik i energisektoren

< USIKRE PÅ Partene i mellomoppgjøret for i energisektoren en ordning der det ene, og fikk gjennomslag for sitt ØRETERMOMETER energisektoren ble i midten av er lønnsmassen til medlemmene i syn i dette oppgjøret. Øretermometer fanger ikke opp september enige om et anbefalt den enkelte fagforening som har Endringen skal tas inn i hoved- feber hos alle pasienter, konklu- resultat. bestemt hvor stor potten i de lokale avtalen, og vil bli gjort gjeldende fra derer Nasjonalt kunnskapssenter forhandlingene skal være. Dette 2010. for helsetjenesten. Meklingen endte med et generelt har gjort at Fagforbundets medlem- I tillegg skal det settes ned et Andelen som ble fanget opp, tillegg på 2925 kroner fra 1. juli år. I mer i denne sektoren har sakket partssammensatt utvalg som skal varierte mellom 14 og 64 tillegg fikk Fagforbundet innfridd etter medlemmer i organisasjoner evaluere gjennomføringen av de prosent, men Kunnskapssenteret sitt krav om at det er bedriftens der lønnsnivået har vært høyere. lokale forhandlingene i energi- understreker at tallene er usikre totale lønnsmasse som skal legges Fagforbundet har ment at denne avtalen. Dette arbeidet skal være på grunn av at det var små til grunn ved lokale forhandlinger. ordningen ikke har gitt rettferdige ferdig innen 1. april neste år. studier. I dag praktiserer mange bedrifter resultater i de lokale forhandling- Tekst og foto: PER FLAKSTAD

6 < Fagbladet 6/2009 fel_06-07:Fagbladet 17-09-09 14:14 Side 7

JANSHJØRNE

Foto: Kari-Sofie Jenssen Nye muligheter for våre saker Takk til alle som har stått på i årets valgkamp. Valgnatta ble en thriller, men det endte godt, og resultatet ble til det beste for velferd, arbeidsliv og det norske samfunnet. Fagforbundet gjennomførte en medlemsundersøkelse i vår. Her var det 68 prosent som sa de ville stemme rødgrønt, og 85 prosent sa at de stolte på at de rødgrønne var best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Sammen med resultatene fra LO-debatten – Et godt arbeidsliv – ga under- søkelsen Fagforbundet mandat til å støtte det VINNERE: Fylkesleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo under valginnspurten. rødgrønne alternativet. De neste årene gir nye muligheter, men det legger til at hun syns det er strå- vil kreve kontinuerlig politisk arbeid å få – Et ja til lende at Arbeiderpartiet fikk et så gjennomslag for politikken vår, selv om vi rødgrønn godt resultat. I Trondheim er også fylkesleder Fagforbundet vil prioritere å få en Jan Arne Skjerdingstad fornøyd. arbeidslivsreform som skaper et politikk – Vi var litt spent på resultatet i reelt likestilt arbeidsliv. Trondheim fordi det rødgrønne – Valgresultatet er velgernes ja flertallsstyret har hatt en vanskelig til en rødgrønn politikk, ikke et økonomi å styre ut fra. Arbeider- har en regjering som sier de vil jobbe med nei til noe annet, sier lederen i partiet gikk marginalt tilbake, men oss. Fagforbundet vil prioritere å få en Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. ikke mer enn at vi må si oss godt arbeidslivsreform som skaper et reelt like- fornøyd under de økonomiske stilt arbeidsliv. Mari Sanden ble forundret da hun forutsetningene Trondheim har Det er stort behov for arbeidskraft i sam- hørte partilederne oppsummere hatt, sier han. funnet, og det er en skam at så mange som valget. Tilfreds er også fylkeslederen i 700.000 står utenfor. Jeg er overbevist om at – Det virket som om Frp og Hordaland, Roger Heimli. tusener av disse menneskene kunne gjort et Høyre ga Venstre og Kristelig Folke- – Dette valgresultatet viser at det godt og nødvendig arbeid. Målet må være at parti skylda for den rødgrønne rødgrønne alternativet, som ikke alle som kan, får muligheten til å delta. seieren. Men de må da ha såpass minst vi i fagbevegelsen var med Folk i arbeid er i tillegg et viktig redskap respekt for de rødgrønne velgerne på å skape, er et levedyktig alterna- for å komme den uverdige fattigdommen til at de godtar at velgerne har valgt tiv med en politikk som velgerne livs. Arbeidslinja må likevel ikke få oss til å dette fordi de ønsker den rød- ønsker, sier Roger Heimli. glemme de som faktisk ikke kan arbeide. grønne politikken, sier hun, og Tekst: PER FLAKSTAD De skal heller ikke være fattige i verdens rikeste land. Mye er gjort av den sittende regjeringa, men LO-lederen det må gjøres mer for å bekjempe fattigdom. deltar i årets De som trenger hjelp, skal ikke stå med lua i handa; sosialhjelpssatsene må opp tv-aksjonen på Sifo-nivå. Kampsakene i denne valgkampen vil JAN DAVIDSEN, Roar Flåthen blir en av de 100.000 Gruppene styrker ikke bare komme igjen og igjen. Fagforbundet er FORBUNDSLEDER bøssebærerne under årets tv- kvinners økonomi, men også deres stolt av å bidra til forsvaret av et anstendig aksjon18. oktober. stilling i samfunnet. arbeidsliv med lovfestet rett til heltid, til kampen mot privati- Årets innsamling går til Care. . Roar Flåthen skal samle inn sering og til forsvar av velferdsstaten. Vi skal fortsette kampen De vil bruke pengene fra aksjonen penger i sin hjemby Kongsberg. Og mot fattigdom og for miljøet. til å hjelpe verdens fattigste kvinner fortsatt trengs det flere bøsse- Derfor må vi alt nå heve blikket og begynne forberedelsene gjennom spare- og lånegrupper, bærere. Les mer om aksjonen på fram til kommunevalget i 2011. såkalt mikrofinans. www.care.no VeV Det er bare å brette opp ermene og sette i gang.

Fagbladet 6/2009 < 7 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 8

TEMA OFFENTLIGBEREDSKAP

OLJEKATASTROFEN FULL CITY • Lasteskipet «Full City» lå på en vanlig ankrings- plass utenfor Langesund natt til 31. juli i år. Skipet slet seg i uværet, med 1000 tonn tung- olje om bord. • Mannskapet på 23 kinesere, ble alle reddet. • 80 vernede områder for sjøfugl er rammet av oljesølet, samt badestrender og turområder.

8 < Fagbladet 6/2009 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 9

OFFENTLIGBEREDSKAP TEMA

ENGASJERTE: Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) vasker stein. De er to av 35 fulltids- ansatte på korttids- kontrakter med Bamble kommune.

ALLTID BEREDT?

Det sannsynlige er at det usannsynlige skjer, sa Aristoteles, og la dermed premissene for beredskapsarbeid verden over 2300 år etter sin død. I etterkant av oljekatastrofen i Langesund er det kommunalt ansatte som drar det største lasset. Lokale ledere applauderer en fantastisk innsats, men er beredskapen god nok?

Tekst: LINN STALSBERG Foto: DAG G. NORDSVEEN >

Fagbladet 6/2009 < 9 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 10

STILLER OPP: – Jeg ante ikke at jeg kunne få en tele- fon fra kommunen og bli spurt om å stille opp som krisemannskap. Det var veldig overraskende, sier hjelpepleier Kjersti Hilde- brandt mens hun håndterer kommunens nye jordsoll- trommel. I bakgrunnen hjelpepleier Anita Lunden.

jersti Hildebrandt, hjelpepleier fra Sivilforsvaret var inne med 140 mann, men som krisemannskap er det full jobb på Drangedal og medlem av Fagfor- men ble trukket tilbake. Det samme skjedde dagtid. Økonomisk går det opp i opp, mener K bundet, var en av mange som med de 120 fra Heimevernet. hun. Alle kommunalt ansatte som bistår fikk en uventet telefon. med kriseberedskap, får den lønna de hadde – Det var lett å si ja da de ringte fra Samarbeid fra før, og reiseutgifter og lunsj blir dekket. kommunen og spurte om jeg ville hjelpe til Kjersti Hildebrandt avslører at de fleste av Vaktene hennes som hjelpepleier dekkes med opprydningen i Langesund, sier hun. kollegene hennes som ble spurt, takket nei. av andre. I hjelm og verneutstyr på badestranda i – Mange følte seg vel usikre på hvilke Kjersti, som er organisert i Fagforbundet, Steinvika i Langesund samarbeider hun med oppgaver vi ville få, sier Kjersti, som i fore- jobber i Steinvika sammen med «fienden», en gravemaskin og renser steiner og grus fra løpig to uker pendler sju mil fra Drangedal som Anita Lunden lattermildt kaller seg, oljesølet etter «Full City»-ulykken som til Langesund for å bistå i opprydningen. også hjelpepleier fra Drangedal, men skjedde natt til 31. juli i år. Kjersti arbeider vanligvis deltid i turnus, organisert i Delta.

10 < Fagbladet 6/2009 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 11

OFFENTLIGBEREDSKAP TEMA

ROSER FRIVILLIGE: Varaordfører Andreas Kjær (t.v), ordfører Jon Pieter Flølo og kommunikasjonssjef Vivi Sævik er strålende fornøyde med innsatsen fra frivillige.

helse, som pandemi, Justis innenfor redningstjeneste og politi, Fiskeri- og kyst- BEREDSKAP KOSTER departementet innenfor oljeulykker langs Beredskap koster, og kommunene som kysten og så videre. Håndteringen fra depar- låner ut sine ansatte får refundert utgiftene tementene går ofte gjennom direktorater og fra Kystverket. ut til kommuner. Kystverket krever pengene refundert fra – Det er sant at det er mange aktører på forsikringsselskapet til rederiet som for- banen når det gjelder nasjonal beredskap, årsaket ulykken. Mottoet er at forurenser sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør skal betale. Om rederiet ikke har god for utredning og nasjonal beredskap (UON) nok forsikring, har staten lovet å dekke ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og resten av kostnadene. beredskap (DSB). – Tanken er at beredskap begynner med deg og meg, så vil andre være der for å hjelpe til eller håndtere situasjonen dersom informasjonssjef i IUA Telemark – Inter- det er nødvendig, sier han. kommunalt utvalg mot akutt forurensing. Det er IUA Telemark som leder arbeidet i Kommunens folk på jobb etterkant av «Full City»-katastrofen. Sekre- Ordfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, (Frp) tariatet er tillagt Grenland Havn IKS, og står på den populære badestranda Steinvika havnedirektør Finn Flogstad er også leder for og ser utover havet mot plassen der «Full IUA. Han innrømmer at det var fortvilende – Jeg ville gjerne stille opp for Langesund City» havarerte. Klokka 02 ulykkesnatta fikk da Heimevernet ble trukket ut. Dette da kommunen ringte, det kan jo like gjerne han telefon om havariet, og fra egen terrasse medførte at de måtte tenke kreativt for å løse skje en skogbrann i Drangedal der vi trenger seks kilometer unna kunne han lukte olje. problemet. hjelp fra frivillige i Langesund, sier Lunden. Men han var aldri bekymret for bered- Han forklarer at IUA Telemark var unntatt skapen. arbeidsmiljølovens bestemmelser rett etter Beredskap begynner med deg og meg – Jeg var helt rolig på at kommunen hadde forliset. Men i dag har de drøftelser med Beredskapen i Norge bygger på at den som beredskapsplanene klare, sier han. fagforeningene, og vanlige arbeidstids- har ansvaret i det daglige, har det også i – I dag er det kommunalt ansatte fra 18 bestemmelser gjelder for dem som deltar i krise. Ansvaret er fordelt på mange instan- kommuner sammen med 35 heltidsansatte opprydningen. ser, og ledes av forskjellige departementer på kontrakt med Bamble kommune som – Vi har respekt for arbeidsavtaler og har og direktorater – avhengig av hva slags krise utfører arbeidet med å rydde strender og ingen problemer i dialogen med fagfor- som oppstår; Helsedepartement innefor svaberg fri fra olje, forklarer Vivi Sævik, eningene, sier Flogstad. <

Fagbladet 6/2009 < 11 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 12

TEMA OFFENTLIGBEREDSKAP

Kontrakter og HMS til alle Nede ved vannkanten jobber Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) med å MYE GJENSTÅR: – Utfordringen er å holde motivasjonen oppe nå som mediene ikke er vaske stein. De er to av 35 fulltidsansatte på så opptatt av oss lenger, sier Finn Flogstad, korttidskontrakter med Bamle kommune. innsatsleder IUA Telemark. 160 kroner timen, HMS-opplæring, kontrak- ter og verneutstyr følger med. – Badestranda vår var ødelagt. Vi meldte oss først som frivillige hos Røde Kors, senere ble vi ansatt i dette prosjektet, sier Kristoffer. Han forteller at det ikke var mange som sa ja til å stille opp før det ble penger involvert. – Kommunen måtte ty til penger, mener ER NORGE Mats. Mens kommunen forteller at det også handlet om andre ting: – Vi holdt på i to og en halv uke med lokale, ivrige krefter på frivillig basis. Vi BEREDT? skjønte at vi hadde behov for flere sikker- hetsrutiner, og bestemte oss for å ansette 35 personer, sier varaordfører Andreas Kjær irektoratet for samfunnssikkerhet og – Når det gjelder liv og helse, så er det politi, (Sp). Han er enig med Finn Flogstad i at de beredskap (DBS) skal ha falkeblikk brann- og helsevesen. Når liv og helse ikke fikk en utfordring da Heimevernet ble D på samfunnssikkerhet og at alle lenger står på spill, som nå i Langesund, da tar trukket ut. med ansvar er bevisst sin oppgave. neste linje over ansvaret, i dette tilfellet Kyst- IUA Telemark vil i tida framover erstatte DSB er underlagt Justisdepartementet, og verket i samarbeid med kommunene, sier Per noen av de kommuneansatte med flere de skal informere departementet dersom det er Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning frivillige på langtidskontrakt. Dette gjøres forhold ved beredskapen som bør påpekes. og nasjonal beredskap i DSB. for ikke å tappe kommunene for ansatte i – Men hvem har egentlig ansvar for å utføre – Er beredskapen i Norge god nok? viktige tjenesteområder. selve kriseberedskapen? – Nå har det kommet en ny lov som sier at

12 < Fagbladet 6/2009 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 11:59 Side 13

OFFENTLIGBEREDSKAP TEMA

STOR INNSATS FRA FRIVILLIGE Siden «Full City» forliste utenfor Lange- sund, har det, i regi av IUA Telemark eller Direktoratet for Naturforvaltning, vært engasjert til sammen 336 personer fra 54 kommuner og fem land. De har alle hatt arbeidskontrakter.

sett den brannsjef som faktisk gjorde det. Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagfor- bundet stiller opp når de må, men spør seg om de stiller under en betryggende ledelse, som for eksempel kjenner til påkjenninger de frivillige kan få over tid. Strandås mener beredskapsorga- niseringen i Norge må systemtenkes på nytt.

Mangel på organisering Sigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden 1988, er langt på vei enig. – I Langesund så vi svakheter ved bered- skapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før ting var på plass. Det er helt klart at Forsvaret burde hatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De har utstyret, i tillegg til at dette ville være super trening, sier Enge. Han mener det er opplagt at man må bruke frivillige lokale ressurser, og at de har gjort en formidabel jobb som må berømmes. alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr at enn planene for beredskap. For eksempel er – Det er ikke mangel på utstyr, men på organi- alle kommuner skal ha planer som skal beskrive Forsvaret skrevet inn i mange planer for bered- sering vi har sett under denne katastrofen, sier hva som kan skje og hvordan det skal hånteres. skap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var. Enge, – som når en hybrid av kommune og Men dessverre når ikke samfunnssikkerhet og Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke om sentral ledelse sammen skal koordinere den beredskap alltid opp på den politiske priorite- dette, de er redde for å skremme vettet av folk, akutte første fasen. ringslista. mener Strandås, og fortsetter: Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener – Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for – I stedet har vi fått en rekke aktører til å problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samt eksempel et eget beredskapsdepartement? utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret, mangel på kunnskap hos politikerne om hva – Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det frivillige organisasjoner og ikke minst kommu- slags oljevernberedskap en lang, vanskelig kyst ble for eksempel stilt tydelige forventninger til nalt ansatte – som er blitt helt sentrale. Proble- som Norge krever. Utover høsten skal Bellona departementene, vi øver mer, og har fått et langt met er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnet jobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet i bedre planverk på plass. Norge er et trygt land, over lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak for disse spørsmålene. mener Brekke. katastrofer, men bare i tre–fire døgn. I lokalsam- IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn funn ser vi at folk stiller opp frivillig innlednings- Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikke Fagforbundet stoler på sine folk vis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressur- snakke om beredskapskritikken: Jan Tore Strandås, leder av samfunnspolitisk sene tappet. Det er en kjempeutfordring. – Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi enhet i Fagforbundet, er på tross av fornøyde – Kan kommuneansatte beordres ut? ha fokus på å se framover, sier Flogstad. stemmer fra Langesund, ikke fornøyd med – Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det dagens kriseberedskap i Norge: vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp, Les mer om beredskap ved pandemier – Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle på neste side. <

Fagbladet 6/2009 < 13 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 12:00 Side 14

TEMA OFFENTLIGBEREDSKAP Foto: Tore Meek / Scanpix SVIN PÅ SKOGEN?

Noen er redde for en dødelig pandemi, mens andre lattermildt vifter svineinfluensaen vekk som hysteri. Er informasjonen fra myndighetene god nok?

Tekst: LINN STALSBERG

nkelte kritikere mener helsemyn- – Selv i de landene det hele startet, har det dighetene har svin på skogen i ikke blitt så alvorlig som man fryktet. Det er E denne saken. Jon Hilmar Iversen, underlig at norsk pandemiberedskap ikke er divisjonsdirektør for primær- justert i forhold til dette, sier Solbakk. helsetjenester i Helsedirektoratet mener at Han har inntrykk av at helsemyndighetene dette er naturlig. praktiserer en utopisk nullvisjon og skal – Dersom pandemien hadde blitt verre sikre seg maksimalt. enn vi hadde forutsett, ville vi fått kritikk. Nå – Helsemyndighetene er forpliktet til å digheter vært en salig blanding av relevant er den langt mildere enn vi trodde og planla informere på en nøktern og saklig måte. Her informasjon og ville statistiske spekulasjo- for, og det er sikkert noen som er kritiske da har vi sett at signalene fra norske helsemyn- ner, mener Solbakk. også, sier han. Han viser til at Danmark har kjøpt inn Foto: Ståle Skogstad Sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt vaksine til en firedel av befolkningen, mens er det direktoratet som leder arbeidet med å Norge kan vaksinere alle to ganger. takle pandemien. – Når det gjelder vaksinen som nå er – Kommuner og nasjonen er nødt til å under utvikling, er man under tidspress; det planlegge for en hendelse som kan komme. betyr at vaksinen vil være mindre utprøvd Svineinfluensaen kan fremdeles bli mer enn det som er vanlig. Det øker risikoen for alvorlig. Pandemier kommer ofte langsomt, at den har uventede bivirkninger og ikke i to–tre bølger, sier Iversen. virker så godt som man håper. I tillegg er Han vil ikke være med på at myndig- denne vaksinen tilsatt kvikksølv, og det fore- hetene har vært overivrige i beredskaps- går store diskusjoner om faren ved å bruke arbeidet. kvikksølv som tilsetningsmiddel, sier Solbakk. – Myndighetene spekulerer En av dem som mener helsemyndighetene Legemiddelindustrien er vinner med hell kunne gått mer nøkternt fram i UTYDELIGE SIGNALER: – Helsemyndighetene er I løpet av høsten får Norge levert 9,4 millio- beredskapsarbeidet, er Jan Helge Solbakk, forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte, ner doser pandemivaksine. Vaksineprodu- professor i medisinsk etikk ved Universi- men det har ikke skjedd i denne saken, mener senten GlaxoSmithKline (GSK) har startet tetene i Oslo og Bergen. professor Jan Helge Solbakk. produksjonen, og vaksinen vil sannsynligvis

14 < Fagbladet 6/2009 fel_08-15:Fagbladet 17-09-09 12:00 Side 15

BEREDSKAP VED KRISER Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for hele helsesekto- ren og for samordning av tiltak og informa- sjonshåndtering i forhold til andre departe- menter. Loven om helsemessig og sosial bered- skap fra 2000 har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, blant annet gjennom tjenesteplikt og beordring. Loven gjelder blant annet for den offentlige helse- og sosialtjenesten og for private som tilbyr Foto: Helsedirektoratet være klar til bruk i septem- – Vi ville at alle i Norge helse- og sosialtjenester til befolkningen. ber/oktober. skulle kunne vaksinere seg. Dersom det er nødvendig for å sikre liv – Norge har i forhold til folke- Bare tiden vil vise hvem som og helse, kan departementet treffe en fore- tallet kjøpt inn vanvittig mye traff best. løpig beslutning om anvendelse av loven. vaksine. Sammen med andre En slik beslutning skal bekreftes av Kongen rike land som Sverige, Storbri- Lærte av tsunamien så snart som mulig. En beslutning om tannia og Nederland har Norge På grunn av erfaringene fra anvendelse gis for et begrenset tidsrom og vært med på å støvsuge marke- tsunamien og fugleinfluen- maksimalt for én måned. Beslutningen kan det. I fattige land kan mennes- saen, er beredskapsplanene gjentas for inntil én måned av gangen. ker dø som en direkte følge av at for Norge gode. Juridisk avdeling i Fagforbundet kan de rikeste landene har kjøpt inn – Vi har et kriseutvalg som berolige forbundets medlemmer med at de så mye. Jeg har foreslått at vi møtes tre ganger i uka; her ser det som svært lite sannsynlig at loven bør gi to tredeler av all vaksinen FØRE VÂR: Divisjonsdirektør Jon er medlemmer fra blant trer i kraft selv om svineinfluensaen utvik- til fattige land, slik at de kan få Hilmar Iversen i Helsedirektoratet annet Folkehelseinstituttet, les til en pandemi. mulighet til å dekke behovet for mener det må planlegges ut fra Statens legemiddeltilsyn sine risikogrupper. Dette for- hva som i verste fall kan skje. og departementet, sier slaget har for øvrig utviklings- Jon Hilmar Iversen. Han om å planlegge et sykefravær på 25 prosent, minister Erik Solheim stilt seg positiv til, avslører at andre arbeidsområder i direktora- fordi både barnehager, skoler, transport og sier Solbakk. tet går noe langsommere nå som mange samferdsel kan bli hardt rammet om pande- Jon Hilmar Iversen sier at Norge har gjort hender og hoder er satt til å jobbe med mien utarter. Så langt er ikke statistikken på en annen vurdering enn Danmark, som kun pandemien. sykmeldinger på grunn av svineinfluensa har kjøpt inn vaksinen til risikogrupper. På kommunalt nivå er alle sektorer bedt klar.

Fagbladet 6/2009 < 15 fel_16-18:Fagbladet 17-09-09 11:05 Side 16

< FAIRTRADE < ETISK HANDEL • Etisk handel forveksles ofte med rettferdig dannes en bredt sammensatt, lokal • Etiske krav beskriver minstestandarder for arbeids- handel eller fair trade. Da er selve produk- styringsgruppe. Et utvalg produkter må forhold på produksjonsstedet og skal ivareta tet garantimerket. Merket forteller forbru- være tilgjengelig for forbrukerne i butikker ansvarlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. keren at varen er produsert av sertifiserte og serveringssteder. Merkede produkter Det legges vekt på kontinuerlige forbedringer.

produsenter, som for eksempel Fairtrade må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, www.fairtrade.no • Til grunn ligger ILOs kjernekonvensjoner. ILO Max Havelaar eller Rainforest Alliance. skoler, kirker og liknende. Og det må drives (International Labour Organization) er FNs inter- • For å bli en Fairtrade-kommune, må det aktivt informasjonsarbeid i kommunen. nasjonale organisasjon for arbeidslivet. De viktigste

Etikk på menyen

Kronprins Haakon og 130 deltakere fra hele landet kom til Sauda for å utveksle erfaringer om fair trade og etisk handel. Nå krever deltakerne at etisk handel ved offentlige anskaffelser skal lovfestes.

Tekst og foto: TITTI BRUN

I Sauda har de spist rettferdige bana- ner helt siden 2006. Da vant de kapp- løpet om å bli Norges første sertifi- serte Fairtrade-kommune. Siden har de hvert år holdt en konferanse for alle som er opptatt av anstendig handel. Ståle Pedersen leder Fairtrade- Årets tema var offentlige anskaffelser. kommune Sauda. Norges største kunde Offentlig sektor er Norges største sentralbyrå handlet det offentlige for mye fair trade og etisk handel for slike kunde og forbruker. Alt fra kjøkken- ufattelige 272 milliarder kroner i 2007. summer. utstyr, data, leker, arbeidsklær – til Kommuner og fylkeskommuner shop- – Vi skal ikke tåle uretten bare fordi sengetøy og maskiner. Ifølge Statistisk pet for 107 av milliardene. Det kan bli den skjer i land langt borte. Hvis ikke

16 < Fagbladet 6/2009 fel_16-18:Fagbladet 17-09-09 11:05 Side 17

konvensjonene er forbud mot barnearbeid, retten til • Medlemsorganisasjonen IEH (Initia- praktisk veileder for hvordan fri og uavhengig organisering og retten til kollektive tiv for etisk handel) er et ressurssen- offentlige virksomheter kan lage forhandlinger, forbud mot ter og en pådriver for handel som en handlingsplan for å stille etiske diskriminering og fremmer menneskerettigheter, krav til alle leverandører og hvordan forbud mot tvangs- arbeidstakerrettigheter, utvikling kravene kan følges opp. IEH har også arbeid. og miljø. konkrete kontrakter brukt av kommu- www.etiskhandel.no • IEH har laget en konkret og ner i Norge og Sverige.

KRONPRINSEN KOM: Ståle Pedersen (til høyre) er kjempeglad for kongelig oppmerksomhet på fair trade og etisk handel. Pedersen er leder for landets første Fairtrade-kommune Sauda.

Norge har råd til å være anstendig i 15 Fairtrade-kommuner sikkerhetsrutiner har opprørt mange. sin handel med utlandet, hvem har da Sterke dokumentarer og artikler om Kravet om at en kommune skal råd? spør Ståle Pedersen, som er leder hardt barnearbeid, slavekontrakter og handle etisk kommer fra flere kanter; for Fairtrade-kommune Sauda. reportasjer fra Telenors brudd på politikere, Fagforbundsmedlemmer, <

Fagbladet 6/2009 < 17 fel_16-18:Fagbladet 17-09-09 11:06 Side 18

Tre deltakere «Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land Steinar A. Miland langt borte» innkjøper Tinn kommune, Telemark Ståle Pedersen

MILAND ER PÅ jakt etter informa- sjon og erfaringer for hvordan dra i enkeltpersoner, og ikke minst gang arbeidet med å bli en Fairtrade- nale arbeidet. Jeg tror alle ungdom engasjerer seg. kommune. Han har plassert seg som er her føler at det er dypt urett- I dag er det 15 Fairtrade-sertifiserte strategisk på alle sider av bordet; ferdig å utnytte andres nød for å kommuner. De har forpliktet seg til at som SV-representant har han frem- spare noen kroner. Jeg er her som en deres handel skal skje i tråd med met saken for kommunestyret, og i del av forberedelsene til å sende en internasjonale konvensjoner som tillegg bruker han kanalene som tillits- søknad. Og for å skaffe et etisk blant annet forbyr barnearbeid. valgt i Fagforbundet til å påvirke. nettverk i Kommune- I tillegg holder 41 kommuner på å – Jeg brenner for det internasjo- norge. sertifisere seg. På Fairtrades nettsider ser du om din kommune er i gang. Og får tips til hva du kan gjøre. Ewa Rosting Enge innkjøpsleder Vefsn kommune, Nordland Juridisk krysspress Det har vært hevdet at anbudskrav kan komme i konflikt med internasjonale VEFSN KOMMUNE vedtok for konkurranseregler. Men etter å ha to år siden å bli Fairtrade-kommune undersøkt med EU-kommisjonene, og er like ved å bli sertifisert. næringsliv og skoler konkluderte Sveriges kommuner og – Det kom noen nye kriterier som for å skape engasjement. Det landsting (SKL) i 2007 med at det er vi må få på plass. Samtidig er man handler om å skape holdninger lov å stille etiske krav som kontrakts- ikke Fairtrade-kommue en gang for og bevisstgjøre folk. vilkår. alle. Det skal drives et kontinuerlig – Dagligvarebutikkene er alfa og I 2008 konkluderte også en norsk forbedringsarbeid. omega i arbeidet. Varene må tilbys juridisk utredning at det er handlings- – Det er lurt å satse på flere hester. innbyggerne både i de offentlige rom for å stille etiske og sosiale krav. Kontakt både lag og foreninger, kirke, kontorene og i butikkene. Hos oss – Vi ønsker et enda tydeligere har butikkene vært veldig positive. lovverk. Derfor ber vi om at regje- ringen sørger for at krav til etisk og Gunn-Lise Jacobsen rettferdig handel blir en del av regel- koordinator av offentlige anskaffelser i KS verket for offentlige innkjøp. På samme måte som vi har stiller miljø- Sjur-Ingvar Holgersen innkjøper i Sauda kommune krav, påpeker Pedersen.

Kriminelt lav pris Etisk handel kan gjøre varene dyrere. BÅDE JACOBSEN OG Holgersen er Det har satt ansatte i krysspress opptatt av fair trade og etisk handel. – Det svikter ofte mellom økonomi og etikk. Mange – Mange innkjøpere sliter fordi de på oppfølgingen av de innkjøpere i det offentlige frykter å få dras mellom mange etiske kravene man stiller, påpeker sitt innkjøp opp som sak i Klage- gode intensjoner. Jacobsen. nemnda for offentlige anskaffelser De skal handle Jacobsen og Holgersen påpeker at (Kofa). miljøvennlig, det også er viktig å profesjonalisere – Barnearbeid, tvangsarbeid og etisk riktig og seg lokalt. Innkjøpssamarbeid over brudd på HMS-bestemmelser kan ikke minst så er kommunegrensene er bra, samtidig føre til billigere varer. Men det er en de pålagt å kan verdifull kompetanse lokalt ulovlig lav pris. Erfaringer fra handle økonomisk forsvinne dersom innkjøperne får for kommuner som stiller krav, viser at mest fordelaktig. få saker og for lite tid til å følge opp ingen har meldt om begrenset avtalene. konkurranse, sier Pedersen.

18 < Fagbladet 6/2009 fel_19:Fagbladet 17-09-09 11:07 Side 19

FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen ! K K er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti. TI BU Grete Waitz-innersåle for BE ETT SØK VÅR NYE N maksimal støtdemping

2 Waitz-hælputer gir Texon bindsåle for stabilitet dynamisk støtte for fotbuen, og assisterer rullebevegelsen. Avstivning for å opprettholde Vår pripriss sålens rullende egenskap * 995,- Art 311 Vår pris Beige eller sort 895,-* Str.36-45 Art 211 Rød eller hvit str.36-42 Sort str.36-46 *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

Foot Care AS Postboks 75, E-mail: [email protected] 1471 Lørenskog www.footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Muligheter overalt Banktjenester Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån. Telefoni

Pensjonssparing

Billån

Barneforsikring

Ulykkesforsikring

Reiseforsikring Juridisk hjelp

dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

LOfavørLOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd Profil 230x135 Fagbladet.indd 1 31-03-0931 03 09 14:06:45 fel_20-22:Fagbladet 17-09-0913:09Side20

PORTRETTET fel_20-22:Fagbladet 17-09-09 13:09 Side 21

PORTRETTET

Roy Jacobsen

ALDER: 53 år FAMILIE: Kone og to barn (19 og 21 år) YRKE: Forfatter AKTUELL: Nylig utgitt romanen Vidunderbarn

Roys verden Roy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

DET SKJER NOE med språket til Roy tidlig på nittitallet, da han kom tilbake brødrene hans i Seierherrene. Jacobsen når han nærmer seg for første gang etter 15–20 år. Det var – Vidunderbarn er ikke noen fort- Sinsenkrysset. Innen han går ut av like etter at Seierherrene hadde settelse av Seierherrene, det er en bi- bilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe kommet ut, og en journalist tok ham historie. Jeg har hatt denne fortel- «passtiller» med trykk på første med til den gamle folkeskolen for å lingen innabords i årevis. Så dukket stavelse og gå en tur innom «dassen». intervjue ham der. det plutselig opp en stemme inne i Forfatteren som bor i villa på Nord- – Det var veldig vemodig. Jeg følte at hodet mitt som gjorde at jeg kunne strand og har høstet sesongens beste jeg fikk hele barndommen midt i skrive den ned, forklarer Roy Jacob- anmeldelser, er fortsatt hundre trynet. Alle opplevelsene, alle mulig- sen. prosent Årvollgutt. Visst har han lært hetene som har gått tapt og alle folka Det var ikke gitt at det skulle bli seg å snakke et nøytralt Oslomål som som har blitt borte. Her har tida denne historien som kom ut på passer i fjernsynsintervjuer og i debat- liksom stått helt stille, mens jeg har Cappelen i høst. Inne i hodet til Roy ter på Litteraturhuset. Men når han er forandret meg. Eller kanskje har jeg Jacobsen er det mange ideer som aldri hjemme – og Årvoll er fortsatt ikke det? blir noe av. Mange historier fra gata hjemme selv om han ikke har bodd der han bodde som ikke blir fortalt. her på mangeogtretti år – snakker han ROY JACOBSEN trodde han var Men den om Finn og moren hans, slik østkantunger gjorde på seksti- ferdig med barndommen. I andre del som må ta seg av en halvsøster som tallet. av Seierherrene hadde han skrevet seg snur opp ned på hele livet deres, kom Han er her med jevne mellomrom gjennom tiåret da «menn ble gutter altså opp og fram og ble til Vidunder- nå, og treffer gamle kamerater fra og husmødre ble kvinner». Han skulle barn. Traverveien. Han begynner å bli vant ikke skrive flere oppvekstromaner fra – Jeg vet aldri på forhånd hvordan til å se igjen blokkene, gatene og Årvoll på sekstitallet, trodde han. Men boka jeg skriver kommer til å bli. Jeg gresslettene, og kjenne på minnene de så dukket Finn opp, atten år senere. begynner å skrive, og først etter noen vekker. Det virker ikke fullt så sterkt Finn som bodde sammen med moren sider ser jeg hvor det bærer hen. Da lenger som det gjorde den gangen sin i blokka ved siden av Roger’n og oppdager jeg at jeg har en masse

Fagbladet 6/2009 < 21 fel_20-22:Fagbladet 17-09-09 13:09 Side 22

PORTRETTET < Roy Jacobsen

også. Faren var aktiv i fagforeningen, sommerløpet går på idealtid, for som alle de andre fedrene i gata var på eksempel, blir de jo helt knust. den tiden. Men det var ingen enig og tro menighet, ifølge Jacobsen. SELV OM VELFERDSSTATEN som – Jeg husker hvordan han kom vokste fram etter krigen, ga Roy Jacob- hjem fra møter i fagforeningen og sens karakterer bedre boliger og sverget på at han aldri mer skulle morsommere ferier, skapte den også stemme på Arbeiderpartiet – de mange problemer. pampene! Men så ble det valg og han – Jeg vet ikke om vi skal se på det gikk og leverte den samme stemme- med takk eller frustrasjon at myndig- seddelen som alltid. hetene bygde disse drabantbyene, for eksempel. Det var et risikofylt, sosialt DET VAR KANSKJE på grunn av eksperiment. Det ble ikke laget noen denne rørende uenigheten han hadde konsekvensanalyser, akkurat. Ingen av vokst opp med at den unge Roy aldri dem som flyttet inn, hørte hjemme fant seg til rette i studiesirklene på her. I blokka mi var det folk fra Roms- venstresiden. dalen og Nord-Norge og Hvalerøyene. – Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg De hadde revet opp røttene sine og fant ut at de som skulle lede oss plantet dem her. Det var nytt for alle. passiv kunnskap. Jeg kan for eksem- gjennom revolusjonen, kom fra Frog- Alle var like rotløse, og ingen kunne pel huske nøyaktig hvordan det høres ner og sånne rare steder. Når du lære barna sine hvordan de skulle ut når myntene treffer søla når man kommer fra Årvoll og har en far som oppføre seg i dette miljøet. Vi måtte kaster på stikka i regnvær. kjører gravemaskin, er det litt vanske- lage vår egen kultur ute i gata. Det er lig å sitte og høre på en kar fra advo- ikke for ingenting at folk sa «tenk at TILVÆRELSENS TILFELDIGHETER katfamilie fortelle om hvor synd det er det ble folk av dem også». har gitt Roy Jacobsen kunnskaper om på arbeiderklassen. Jeg kjøpte ikke Roy Jacobsen ble det mer enn folk mer enn drabantbylivet i hovedstaden. klasseanalysene deres, jeg var opptatt av. Han har fullført sin klassereise og Da han forlot Blindern etter et års tid, av demokrati og fri vilje, sier Roy føler seg like mye hjemme blant høy fordi han fant ut at livet foregikk et Jacobsen, som ble kastet ut av to studie- som lav. Gravemaskinfører-Jacobsen annet sted, traff han sin mors kusines sirkler fordi han mente «feil» ting. kunne ikke ringe statsministeren når mann på morens hjemsted, Dønna. han var misfornøyd med styre og stell. Han var på jakt etter mannskap til NÅ STÅR ROY JACOBSEN med Det kan forfatter-Jacobsen. Han er på hvalfangstskuta si. «Du ska’ no bærre begge beina solid plantet midt i Arbei- fornavn med både Jens og Jonas og va mæ, Roy. Det blir arti’ førr deg, din derpartiet. Han er ikke så opptatt av å serveringsdamen på restaurant byjævel,» sa han. Og Roy ble med og holde sitt valg hemmelig, og har Panda’n på Bjerke. Det gikk godt med drev vågehvalfangst på Trænabanken skrevet opprop både for EU og mot Roy Jacobsen. Men han husker mange og i Vestfjorden. Han var fire vintre på Frp. Men når han blir beskrevet som som det ikke gikk så bra med. Lofotfiske, og bodde på bestefarens en slags sosialdemokratiets sagaskri- – Jeg tenker mye på det om dagen. gamle småbruk på Dønna noen år. ver, da blir han litt oppgitt. At det er litt for mange av dem jeg Han kan bygge hus, sette opp ei hesje – Seierherrene og Vidunderbarn vokste opp med som det ikke har gått og slå med ljå. Derfor kan han skrive beskriver en tidsånd, men er ikke bra med, sier Roy Jacobsen og blir kav nordlending og fortelle om fiske noen hyllest til sosialdemokratiet. Det fjern i blikket. Kanskje det er en av og gårdsdrift uten å drive research og jeg skriver om det politiske systemet, disse stemmene som skal få slippe til slå opp i ordbøker. er langt fra panegyrisk. Når Roger’n neste gang Roy Jacobsen setter seg Han kjenner arbeiderbevegelsen og brødrene hans oppdager at ned for å skrive en roman.

22 < Fagbladet 6/2009 fel_23:Fagbladet 17-09-09 11:08 Side 23 
 

Fordelene ved å være ansatt i det Ludwigson Håkan Foto: offentlige blir større etter hvert

men;

Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer.

Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler. fel_24-25:Fagbladet 14-09-09 18:20 Side 24

BARESPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørs- mål og svar. Brev som ikke kom- Hvor er pengene? mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled- SPØRSMÅL: Etter tariffopp- leggingen var satt til 1. april i år. legg finner sted, virkningstids- ning til å svare på henvendelser gjøret 2008, ble det informert Etter kartleggingen skal det punkt vil også være en del av som vi ikke finner plass til i bladet. om at ansatte med relevant føres forhandlinger lokalt i løpet forhandlingene. etterutdanning med minst et av tariffperioden om endret lønn Hvor langt den enkelte års varighet, skulle få ca. 20.000 og/eller bruk av avansementstil- kommune har kommet i dette < HANNE MADSEN kroner i tillegg per år fra mai linger. De lokale parter må bli arbeidet, har vi foreløpig ingen 2008. enige om hvordan dette skal oversikt over, men det antas RÅDGIVER Forsikring Vi som er medlemmer i gjøres når det skal forhandles og at svært få har gjennomført Fagforbundet spør hvor disse hvor mye som skal gis i lønns- forhandlinger. Dette bør skje i pengene blir av, og hva vil tillegg. løpet av høsten, slik at vi i god Fagforbundet gjøre med dette? Det vises i den forbindelse til tid før neste års hovedtariff- Hilsen Astrid og Elin tilråding om en norm på 20.000 oppgjør vet resultatet av disse < THRINE SKAGA kroner i tillegg for et års etter- og forhandlingene. ADVOKAT SVAR: Ved tariffoppgjøret videreutdanning og/eller vurdert Når det gjelder status for Aktuelt lovverk, inklu- dert arbeidsmiljø- i 2008 ble det som kjent enighet realkompetanse. For kortere deres arbeidsplass, bør dere ta loven og ferieloven om at kompetanse generelt varighet skal lønnsrelasjonen kontakt med tillitsvalgte for å få og etter- og videreutdanning benyttes forholdsmessig, for informasjon. Fagforbundet har som er relevant for stil- eksempel 10.000 kroner for et utarbeidet hefte med tips og råd < ANN-MARI WOLD lingen, skal gi lønnsmessig halvt år. til tillitsvalgte som et hjelpe- TARIFF uttelling. Det må altså gjøres et arbeid middel i dette arbeidet. Spørsmål som Arbeidsgiver har ansvar for med kartlegging og deretter Ann-Mari Wold, fagleder, angår tariffavtaler og forhandlinger.. kompetansekartlegging i egen forhandlinger i den enkelte forhandlingsenheten virksomhet, og fristen for kart- kommune før utbetaling av til-

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse Ufør og feriedager besvares av ansvarlige fag- konsulenter. SPØRSMÅL: Jeg har jobbet som arbeider seks dager per uke, vil Hvis du får problemer på arbeids- barnepleier/hjelpepleier i Oslo imidlertid noen av feriefri- plassen – ta først kontakt med din kommune i 33 år. dagene falle på dager hvor du lokale tillitsvalgte. Det er derfor Fra 2001 har jeg vært 25 har arbeidsfri. hun eller han er der. prosent permanent uføre- For eksempel: Du avvikler trygdet. Jeg får 25 prosent uføre- ferie i en uke hvor du pensjon fra Oslo pensjonsfor- har arbeidsplikt man- sikring AS. dag–torsdag, fredag har Jeg lurer på hvor mange ferie- du ikke arbeidsplikt dager jeg har rett på i året. pga. uførepensjonen, Hilsen medlem lørdag er fridag i henhold til arbeids- SVAR: I henhold til ferieloven plan. Du vil da avvikle har alle krav på feriefritid en ukes ferie, men to med 25 virkedager hvert år. I av dagene faller på tillegg kommer avtalefestet dager du ikke har ferie med fem virkedager, til arbeidsplikt. Dersom sammen 30 virkedager hvert det er enighet om å år. Med virkedager menes dele opp noe av ferien, «svarte dager» på kalende- vil du ha krav på fri så ren, inkludert lørdager. mange dager som du Selv om du er 25 prosent normalt skal arbeide i uføretrygdet, har du rett til like en uke. mye feriefritid. Dersom du ikke Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

24 < Fagbladet 6/2009 fel_24-25:Fagbladet 14-09-09 18:20 Side 25

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

Deltid og Gammel AFP-avtale sykepenger SPØRSMÅL: Jeg viser til Fag- uførepensjon fra folketryg- samordnet med AFP. bladet nr. 4/2009 hvor det var den. Arbeidstaker i offent- Samordningen vil SPØRSMÅL: Jeg er en ung- spørsmål om avtalefestet lig sektor, som er innebære at du dom i 20-årene som jobber i pensjon (AFP) og uførhetstrygd. medlem i en offentlig beholder en del av en kommunal bolig for Hos Nav står det at disse to ikke pensjonsordning, må uførepensjonen psykisk utviklingshemmede. kan kombineres, og det er det også forholde seg til de på toppen av full Jeg har bare en liten stilling på jeg alltid har hørt. Men i bladet reglene som gjelder AFP. under 30 prosent, men jeg tar står det at etter gammel AFP- uførepensjon i den Ved fylte 65 år mange ekstravakter. avtale kan dette kombineres. offentlige ordningen, blir det fore- Mitt spørsmål er retten til Jeg blir 61 år i høst og kan da f.eks. KLPs regelverk. tatt en ny sykepenger. Gjelder den for gå av med AFP i 2010 etter Den enkelte må beregning vaktene jeg er satt opp eller gammel avtale. Siden jeg har derfor undersøke når du går den stillingsbrøken jeg har? vært mye syk de siste årene og om en er beret- over på Og vi som må jobbe i små ikke klarer å jobbe fullt, skal det tiget til uføre- offentlig sektors stillinger, hvilke pensjonsret- søkes om 50 prosent uførhet for pensjon fra egen AFP- tigheter har vi? Er det etter meg. Men da får jeg problemer folketrygden ordning, som stillingsbrøk eller den jobben med at jeg ikke kan kombinere og/eller gir en pensjon vi faktisk gjør? dette med 50 prosent AFP. tjeneste- tilsvarende 66 Et ungdommelig medlem Siden det vil ta sin tid før pensjons- prosent av søknaden om uførhet er behand- ordningen pensjonsgrunnlaget SVAR: For at ekstravakter skal let, tenkte jeg at jeg kunne gå ut som et ved full opptjening i full gi rett til sykepenger, må i 100 prosent AFP når jeg fylte alternativ til stilling. vaktene være godkjent skriftlig 62 år og ved godkjennelse av AFP. Før du gjør noe videre, vil vi av den som har myndighet ufør bli 50 prosent ufør og 50 Dersom du er innvilget delvis anbefale deg å ta kontakt med ved institusjonen. Det kan prosent AFP. uførepensjon fra den offentlige KLP eller den pensjonskassen være forskjellige måter dette Nå lurer jeg på om dette er tjenestepensjonsordningen, kan du er medlem i. Pensjonskassen blir praktisert på, men skrift- mulig? du beholde denne ved uttak av har oversikt over alle dine lighetskravet må overholdes. Irene en folketrygdberegnet AFP, selv pensjonsdata, opptjeningstid, Ekstravakter gir dermed SVAR: Nav forvalter de alminne- om du må si fra deg uførepen- pensjonsgrunnlag med mer og bedre sykelønnsrettigheter lige reglene for AFP og folke- sjonen fra folketrygden. Uføre- kan gi deg gode råd om hva du enn den faste stillingen trygden, og etter disse reglene pensjonen fra tjenestepensjons- bør gjøre. (stillingsbrøken). kan en ikke kombinere AFP og ordningen blir imidlertid Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten Kun 30 prosent fast stilling gir ikke rett til medlemskap i pensjonskasse. Hovedkravet er at en skal arbeide i Tilbakebetaling av inntekten? gjennomsnitt minst 14 timer pr. uke for å bli medlem. SPØRSMÅL: For to år siden for å få støtte, til søknaden om du kommer med. Jeg vil råde Gjennomsnittsberegningen hadde jeg et uhell og falt uførhet er behandlet. deg til å ta kontakt med tillits- foretas etterskuddsvis hvert hjemme. Først gikk jeg et år Er vi så opptatt av medisinsk valgt ved din arbeidsplass og be kvartal, og skal inkludere alt sykmeldt, men ble så overført til behandling i dag at ingenting om bistand. ekstraarbeid, med unntak av Nav med søknad om full uføre- annet er mulig? Og har jeg krav Tillitsvalgte vil da, dersom det overtid, begrenset til 100 pensjon. på tilbakebetaling av dette året er hensiktsmessig, oversende prosent stilling. Legene og fysioterapeut mente uten inntekt, pluss den tiden det saken til Fagforbundet sentralt Du bør kontakte tillitsvalgt at siden jeg var 62 år, var en tar ekstra før all papirbehand- v/kompetansesenteret for ditt for å få oversikt over ekstra- langvarig tilbakeføring lite gjen- ling er gjennomført? område slik at du kan få en arbeid du har utført/utfører nomførbar siden skadene er i Hilsen Helen vurdering av vedtakene fra Nav for å kontrollere om dine muskler og nerver. og se om det er noe som kan pensjonsrettigheter er blitt Jeg har nå gått i over et år uten SVAR: Det er umulig å si hva gjøres videre i din sak. håndtert korrekt etter hoved- inntekt fordi Nav mener at jeg som er riktig eller galt i din sak Unni Rasmussen, tariffavtalen i kommunal må gå på medisinsk behandling bare ut i fra de opplysningene forhandlingsenheten sektor. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Fagbladet 6/2009 < 25 fel_26:Fagbladet 17-09-09 11:11 Side 26

%5' 53"7&- 5*-#:3 #*--*(& '&3*&011)0-% HØSTEN 2009

Jul i Tivoli

Kun kr Kun kr 949,- 2099,- per pers. i dbl.rom. pris per leilighet for 4 personer +VMFTUFNOJOH 0,- 'BNJMJFNPSP QÌ (PM Spar 65 Spar 20 1,- t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGÏ t  PWFSOBUUJOHFS VUFO QFOTKPO t (SBUJT BEHBOH UJM CBETUVF PH 41" t -FJMJHIFU GPS  QFSTPOFS $MBSJPO )PUFM $PQFOIBHFO J ,“CFOIBWO -FJMJHIFU QÌ 1FST 3FTPSU J (PM )BMMJOHEBM t  PWFSOBUUJOHFS Hotellet er et nytt, flott og moderne innredet hotell. København er en fan- Pers Resort ligger i Gol - midt i Hallingdal. Her kan t  GSPLPTUFS t  UPSFUUFST tastisk by ved juletider. Opplev et overflod av julestemning, bra shopping og hele familien kose seg i Tropicana Badeland, Norges NJEEBHFSCVGGÏFS lekre kaféer. Få massevis av julegavetips på Strøget eller i de mindre butikkene største innendørs- og utendørs badeland! Golsfjellet langs smågatene i nærheten. Julemarkedet i Tivoli er et must! (Åpent 20/11 byr på flotte turmuligheter, både til fots og på sykkel. kr 1699,- -23/12 og 26/12 - 30/12.) per pers. i dbl.rom. 1,- "OLPNTU Fredager frem til 25.06.2010. "OLPNTU Fredager frem til 23.10.2009. Spar 30 Angreforsikring: per leilighet kr 250,-. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengjøring. Dette kan bestilles i resepsjonen mot betaling. Pris fra kr 400,- til 600,- alt etter størrelsen på leiligheten.

Gustav Vigeland's Sculpture Park

Kun kr Kun kr 1699,- 1199,- per pers. i dbl.rom. per pers. i dbl.rom. )“TUTUFNOJOH Bo midt i Oslo - Spar 39 1,- Spar 19 6, QÌ GKFMMFU t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t #FMJHHFOIFU J TFOUSVN NFE FU IBW BW TFWFSEJHIFUFS t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t  NJEEBHFS t *OOFOE“ST CBTTFOH t 4W“NNFCBTTFOH t 3FLSFBTKPOTBWEFMJOH ))) 4QÌUJOE )“ZGKFMMTIPUFMM /PSE5PSQB $MBSJPO )PUFM 3PZBM $ISJTUJBOJB Trivelige Spåtind Høyfjellshotell ligger på Synfjellet, på fjellplatået mellom Toppmoderne Clarion Hotel Royal Christiania ligger i sentrum av Oslo, i gåavstand Gudbrandsdalen og Valdres, 60 km fra Lillehammer og Dokka. Med peisestue fra sentralbanestasjonen, Karl Johan og mange av byens severdigheter. Skjem deg og bar, svømmebasseng, badstue og solarium, kan hotellet by på noe for en- bort med det hotellet har å by på av innendørs svømmebasseng, badstue, solarium hver, enten du vil være sosial eller bare lade batteriene. og SPA - tilbud

"OLPNTU Fredager 25.09. - 13.11.2009 "OLPNTU Fredager frem til 12.12.2009 Valgfri 13.12.2009 - 01.01.2010.

Gode barnerabatter – se www.dtf-travel.no. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FAGBLADET Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44

26 < Fagbladet 6/2009 sam_27-29:Fagbladet 15-09-09 18:02 Side 27

SEKSJONSAMFERDSELOGTEKNISK >

Høyere utdanning Klimanøytrale byer Vil konkurranseutsette Om noen år vil minst halvparten av Framtidas befolkningsvekst kommer til Administrasjonsselskapet Ruter ønsker å offentlig ansatte ha høyskole- eller å skje i byene, og det innebærer store konkurranseutsette både trikk og t-bane i universitetsutdanning. Dette påvirker klimautfordringer. Mange har tenkt mye Oslo. I strid med bystyrets vedtak, Fagforbundets yrkesfaglige arbeid. rundt dette. mener ansatte og politikere. 30 < 32 < 37 <

Deler Brev fra feierne utstyr Fagforbundets Seksjon samferd- sel og teknisk har sendt et brev Nordkapps tekniske utstyr til alle landets brannsjefer om reiser stadig alene på Hurtigruta kvalifiserte feieres betydning når – for å leies ut til gode naboer. det gjelder kvaliteten på det Det gir også penger i kommune- brannforebyggende arbeidet. kassa. I brevet, som er undertegnet av Teknisk etat i Nordkapp kommune seksjonsleder Stein Guldbrandsen, har innledet samarbeid med nabo- heter det at Fagforbundet er kjent kommuner både når det gjelder med at det i flere kommuner benyt- branntekniske tjenester og utleie tes personell uten faglige kvalifika- av utstyr. En måned i året kommer sjoner til brannforebyggende arbeid feieren fra nabokommunen Måsøy som blant annet feiing og tilsyn. og feier gjennom Nordkapp Dette er ikke i tråd med minste- kommune. kravene i lov og forskrift om brann- – Vi har delt kommunen i fire forebygging, og Fagforbundet soner. Og i løpet av en fireårs- mener derfor at slik praksis ikke periode får alle tilsyn. I og med at kan aksepteres. vi har behovsprøvd feiing, får Forbundet forutsetter at brann- noen flere tilsyn. Det blir effektiv vesenet utfører feiing og tilsyn i jobbing uten dødtid, skryter henhold til forskriften, og at dette branninspektør Lars Simonsen. må gjelde både varsling, utføring INNEKTSKILDE: – Utstyret er halve jobben, konstaterer branninspektør Lars og informasjon til eier og bruker av Føre var Simonsen og driftsoperatør Ottar Hansen. fyringsanlegg. Simonsen mener at også den Av de avvikene som faggruppen generelle beredskapen får bedre Dyrebare dråper munen. Vi har også tineutstyr. Det for feiere kjenner til, er blant annet kvalitet når kommunene sam- Driftsoperatør i vannverket, Ottar leide utbyggerne da bred-bånd- manglende uttak av sot, mang- arbeider. Hansen, nikker. Skjerpede avgifter fiberne skulle graves ned. Utstyret lende rutiner for å feie røykrør og at – Vi kan jo ikke sitte på hvert på vannforbruk har ført til at har vært både i Gamvik og i Kjølle- tilsyn av fyringsanlegg ikke følges vårt nes. DSB (Direktoratet for kommunene aktivt leter opp lek- fjord. Det gjør at vi kan jobbe opp godt nok. samfunnssikkerhet og beredskap) kasjer. Nordkapp har investert i effektivt om vinteren, og den er Brevet til brannsjefene oppfor- pusher på for at kommunene dyrt utstyr, men det lønner seg lang, sier Hansen. drer sterkt til å bruke veilederen for skal samarbeide. Hvis vi setter i raskt. Både fordi lekkasjesøkingen Han er svært fornøyd med at myndighetsutøvelse av tilsyn utført gang sjøl, blir det lettere å få et blir effektiv, men også fordi den tekniske ledelsen har vært av brann- og feiervesenet som er godt resultat. De som stritter kommunen leier ut utstyret til god til å investere i utstyr. juridisk korrekt og som har maler imot, mister styringsmulighetene, nabokommunene. Tekst og foto: TITTI BRUN for saksgangen i arbeidet. konkluderer han. – Det gir faktisk inntekt til kom- Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6/2009 < 27 sam_27-29:Fagbladet 15-09-09 18:02 Side 28

AKTUELT

Mangler doku- Anmeldt for svindel mentasjon Rett før sommerferien anmeldte Av 100 kontrollerte brannvesen Troms fylkeskommune buss - mangler rundt halvparten tilfreds- selskapet Cominor AS for å ha stillende dokumentasjon på svindlet til seg mer enn 20 skogbrannberedskapen, ifølge millioner kroner. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Busselskapet stiller seg helt uforstå- De kommunene som mangler ende til anmeldelsen. Ifølge NRK dokumentasjon, vil nå få beskjed leverte Cominor i august dokumen- om å utarbeide skriftlige planer for tasjon på hva de har utført av trans- hvordan de skal håndtere skog- porttjenester på oppdrag fra fylkes- branner, skriver DSB på sin kommunen. I en pressemelding hjemmeside. skriver selskapet at det vil bistå Alle kommuner og brannvesen fylkeskommunen i å gjennomgå har plikt til å utarbeide skriftlige denne dokumentasjonen. beredskapsplaner for skogbrann. PF – Vi vil svært gjerne samarbeide for å få avklart saken og få den raskest mulig ut av verden, sier – Dette er en alvorlig sak, sier det er avdekket mulig utbetalinger Føler seg lurt administrerende direktør Martin leder av fylkesrådet i Troms, Pia for kilometer som ikke er kjørt. Eliassen til Nordlys. Svensgaard, til Nordlys. Fylkeskommunen mener det kan Renholderne i Røyken kommune Hun bekrefter at anmeldelsen være grunn til mistanke om at i Buskerud trodde en avtale var For mange km dreier seg om svindel av et tosifret dette har skjedd også tidligere år. bindende. Men snaut tre år etter Ifølge anmeldelsen fra Troms fylke million beløp. Selskapet Cominor er en fusjon at renholdet i kommunen ble skal Cominor ha svindlet til seg av Ofotens Bilruter, TIRB rutene og «fredet» gjennom en avtale som penger ved at selskapet har oppgitt Får 90 millioner Tromsbuss. Selskapet har ca. 300 rådmannen hadde signert, har det flere kjørte kilometer enn hva Troms fylkeskommune betaler busser og 500 ansatte. Største politiske flertallet likevel vedtatt selskapets busser faktisk har kjørt. Cominor rundt 90 millioner kroner aksjonær er AS TIRB, som igjen at det skal ut på anbud. Den omfattende anmeldelsen har i året i tilskudd for busstjenestene i eies av Hurtigruten ASA. Lenvik – Nå føler vi oss rundlurt av mange vedlegg, og Troms politi- fylket. Anmeldelsen er basert på en kommune er største offentlige eier politikerne, sier tillits valgt for kammer vurderer å be Økokrim om gjennomgang av overføringene for med drøyt ti prosent av aksjene. renholderne i Røyken, Tone Knut- bistand til etterforskningen av. 2008, der fylkeskommunen mener Tekst: PER FLAKSTAD sen, til Drammens Tidende.. PF Åtte selskaper vil kjøre buss i Trondheim

Tre lokale og fem nasjonale Denne beslutningen torpederte Etter at reglene om virksomhets- selskaper er med i konkurransen det som kunne ha blitt en historisk overdragelse også er gjort gjeldene om å kjøre buss i halve Trond- rekommunalisering av et kollektiv- i bussnæringen, er de lokale heim. Hvem som vinner anbuds- selskap, fordi et knapt flertall i avtalene sikret ved konkurranseut- konkurransen avgjøres i novem- fylkestinget ønsket å kjøpe 80 setting, men både Denstad og Berg ber. prosent av Team Trafikk og etablere understreker at dette bare gjelder i et trepartssamarbeid for å utvikle en begrenset tidsperiode siden De ansatte i Team Trafikk kjempet busstilbudet i regionen. avtalene skal reforhandles når en lang og hard kamp mot å Verken John Peder Denstad, som avtaletiden er utløpt, noe som i konkurranseutsette bussrutene i er LO-sekretær i Trondheim, eller praksis vil si etter ca. ett år. Trondheim, men tapte kampen da leder i Buss- og Sporveisbetjening- Tekst og foto: PER FLAKSTAD Nettbuss ombestemte seg i fjor ens Forening, Ole Roger Berg, KONKURRANSE: Fra august neste år høst og nektet å selge til Sør-Trøn- mener konkurransegrunnlaget er vil halvparten av bussrutene i Trond- delag fylkeskommune. I stedet ville godt nok. Begge mener at det må heim være konkurranseutsatt. Hvem selskapet være med i konkurran- skjerpede krav inn i anbudene når som blir valgt til å kjøre rutene, avgjø- sen. det gjelder sjåførenes arbeidsmiljø. res i november.

28 < Fagbladet 6/2009 sam_27-29:Fagbladet 15-09-09 18:02 Side 29

AKTUELT Vil redusere

nødsentraler Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ei arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer foreslår å erstatte dagens 110-sentraler og AMK-sentraler med sju eller åtte nye 112-sentraler. For dagens ansatte betyr det en reduksjon på ca. 190 årsverk.

I dag fins det 23 110-sentraler og i en særstilling, og kan holdes uten- 19 AMK-sentraler i Norge. Arbeids- for den nye nødnummer-reformen. gruppa mener disse kan legges Grunnen er at dette vil kreve store ned og erstattes at nye 112-sen - organisatoriske endringer som kan traler. Gruppa foreslår i en fersk forsinke hele reformen. REDUSERE: Ei arbeidsgruppe foreslår å redusere antall nødmeldingssentraler. rapport av de geografiske ansvars- Etter arbeidsgruppas mening er områdene for de nye sentralene det viktigst å integrere fullt ut Ny lov og omsorgsdepartementet og bør ta utgangspunkt i helse - brannvesenets og helsevesenets Når det gjelder virksomheten i de Politi- og justisdepartementet. regionene. virksomhet når det gjelder nødmel- nye 112-sentralene, anbefaler Flere steder i landet er det inter- dingstjenesten. Ifølge rapporten er arbeidsgruppa at den reguleres i en esse for å dra i gang et pilotpro- Brann og helse det disse etatene som oftest får ny lov, og at det opprettes et nytt sjekt. Arbeidsgruppa mener det er Arbeidsgruppa, som ble ledet av nødmeldinger, og det er også statlig forvaltningsorgan med viktig å komme raskt i gang, og Finn Mørch Andersen i Justis- og henvendelsene til disse etatene nasjonalt ansvar for den samlede anbefaler at det arbeides videre politidepartementet, mener at som er mest kritiske når det gjelder nødmeldingstjenesten. Det nye med et pilotprosjekt i Buskerud. politiets 27 operasjonssentraler er responstid for å redde liv og helse. organet skal være underlagt Helse- Tekst: PER FLAKSTAD

Teknisk kutt 100-årsjubilant med egen bok i Fredrikstad

Bergen Sporveisfunksjonærers I tillegg til å arbeide for Teknisk drift i Fredrikstad kom - forening fyller 100 år i år, og medlemmenes lønns- og mune må spare mellom 10 og 13 det var en fin anledning til å arbeidsvilkår, dokumen - millioner kroner. Det betyr blant dokumentere foreningens terer boka også hvordan annet at alt vedlikehold umiddel- historie i en egen bok. foreningen har drevet bart stanses. solidaritetsarbeid både – Jeg har aldri vært borti så store Jubileumsboka er skrevet av lokalt og internasjonalt. tall så tidlig på året, sier sjef for lokalhistoriker Jo Gjerstad og «Foreningen runder teknisk drift, Roy Jacobsen, til førsteamanuensis i historie ved 100 år i en turbulent tid. Fredrikstad Blad. Universitet i Bergen, Egil Ertres- To store fusjoner har i Ifølge Jacobsen kommer ingen vaag. De tar oss med helt tilbake løpet av de siste ti til å miste jobben som følge av til 1850-årene og viser byutvik- årene redusert sporveien innsparingene. lingen og grunnlaget for å men på en slik måte at det til en del av et større trafikk- – Det har vi politisk vedtak på, og etablere kollektive trafikkløs- samtidig ga nyansatte og de konsern, Tide. Gjennom denne vi praktiserer heller ikke et permi- ninger, og har i tillegg et eget yngste en tilsvarende lønns - prosessen har imidlertid sjonsregime. Men innsparingene kapittel om arbeiderbevegelsen reduksjon. Dette splittet imidler- foreningen maktet å holde fast kommer selvsagt til å gå ut over i Bergen før 1909. tid ikke de ansatte, som i stedet ved selve forenings tanken, felles- aktiviteten, sier han. PF Den utløsende årsaken til at gikk sammen i en forening. skapet innad og solidariteten foreningen ble dannet, var lønns- Ilddåpen kom i 1911 da utad,» skriver dagens leder, kravene i 1909. Kravet om en foreningen vant sin første store Bjørn Furnes, i forordet til jubi- lønnsøkning på 100 kroner ble seier og fikk kjempet seg til en leumsboka. fagbladet.no godtatt av direksjonen i Tyskland, tariffavtale. Tekst: PER FLAKSTAD <

Fagbladet 6/2009 < 29 sam_30-31:Fagbladet 09-09-09 11:48 Side 30

Stadig flere med høy utdanning

Flere og flere arbeidstakere har en utdanning fra høyskole eller universitet. Denne utviklingen påvirker også Fagforbundets yrkesfaglige arbeid.

Tekst: PER FLAKSTAD

– Om ikke så altfor mange år vil folk mer med høyskole- og universitetsut- «Nye» studenter med utdanning fra høyskole eller danning, sier Wahlstedt. – Denne utviklingen gjør at også universitet utgjøre omtrent halvparten – I tillegg er det en minst like viktig studentene har forandret seg, sier av de offentlig ansatte, sier prosjektle- oppgave å se på hvordan blant annet Marit Wahlstedt. der i Fagforbundets høyskoleprosjekt, den teknologiske utviklingen fører til – Før kom de fra videregående Marit Wahlstedt. stadig større kompetansebehov i utdanning, var mellom 20 og 25 år og mange stillinger. I slike tilfeller blir bodde hjemme eller på hybler. I dag er

Foto: Monicha Schanche Livslang læring det forbundets oppgave å bidra til at bildet mye mer sammensatt. En Utviklingen gir Fagforbundet nye yrkesaktive medlemmer får anledning student kan godt være en aleneforsør- utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett til å øke både den formelle kompetan- ger i 30-årene med mange års yrkeser- av tiltakene forbundet har satt i gang sen og ikke minst realkompetansen faring bak seg, og som enten har Prosjektleder for for å møte dem. sin. permisjon eller som studerer ved Fagforbundets – For Fagforbundet blir det viktig å – Når samfunnet generelt – og siden av jobben. høgskoleprosjekt, ta vare på forbundets tradisjonelle arbeidslivet spesielt – utvikler seg så – Dette gjør at utdanningsinstitusjo- Marit Wahlstedt. medlemmer i offentlig sektor, samti- raskt som nå, blir forbundets arbeid nene må tilpasse studiene til sine dig som vi forbedrer og videreutvikler med livslang læring svært viktig for «nye» studenter i form av fleksibel det yrkesfaglige tilbudet til medlem- mange medlemmer, sier Wahlstedt. undervisning med kveldsforelesninger

< FAGFORBUNDETS HØYSKOLEPROSJEKT

• Etablert i august 2008 som et treårig samarbeids- de forskjellige yrkesgruppene bidra til å gjennom- ging av medlemmer med høyskole- eller universi- prosjekt mellom seksjonene kontor og administra- føre lokale yrkesfaglige tiltak rettet mot langtidsut- tetsutdanning i Seksjon samferdsel og teknisk, og sjon og samferdsel og teknisk. dannede. det skal gjennomføres en tilsvarende kartlegging i • Prosjektet skal bidra til yrkesfaglig utvikling og • Prosjektet skal i samarbeid med høyskoler og Seksjon kontor og administrasjon i løpet av året. verving. Målet er å verve 4000 medlemmer med universitet gi tilbud om konferanser og seminarer Statistikken skal blant annet brukes som grunnlag i høyskole- eller universitetsutdanning fram til 2011. over hele landet. de lokale lønnsforhandlingene. • Sammen med prosjektleder skal faggruppene for • Gjennom prosjektet er det gjennomført en kartleg-

30 < Fagbladet 6/2009 sam_30-31:Fagbladet 09-09-09 11:48 Side 31

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

eller noen samlinger i året og IKT-trender i samarbeid med Univer- I tillegg til NYTT PROSKJEKT: prosjektoppgaver som kan gjøres på sitetet i Agder i april. – Høyskoleprosjektet er både spen- Om noen år vil fritiden mellom samlingene, fortsetter I oktober skal utdanningsprosjektet nende og nødvendig, sier AU-medlem minst halvparten hun. i samarbeid med Høgskolen i Bodø og leder for Seksjon kontor og admi- av de offentlig arrangere en konferanse om offentlig nistrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig ansatte være utdannet fra Samarbeid økonomiforvaltning, og det planlegges understreker hun at den totale yrkes- høyskole eller Det er også blitt mer vanlig at utdan- et seminar om klimatilpasninger, faglige satsingen ikke blir nedpriori- universitet. ningsinstitusjoner samarbeider med prisen på miljøkonsekvenser og tert som følge av et slikt prosjekt. organisasjoner. Fagforbundet har for kommunenes klimaplaner på Univer- – Det er viktig å se prosjektet ut fra eksempel inngått et samarbeid med sitetet for miljø- og biovitenskap i Ås et helhetlig synspunkt. Dette blir i Høgskolen i Hedmark om en master- utenfor Oslo. I Bergen skal det arran- tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden. grad i offentlig ledelse og styring, med geres en konferanse om organisasjon – Vi er hele tiden bevisste på mang- hovedvekt på regnskap, økonomi og og styringsmodeller for kommunal foldet blant våre medlemmer, og på at finansiering. virksomhet i samarbeid med univer- behovene varierer etter hva man har – Økonomisk kunnskap handler sitetet i byen. av formell- og realkompetanse. ikke bare om privat forretningsdrift, – Det er viktig å spre konferansene – Fagskoler og fagbrev er like viktige men også om offentlig forvaltning av geografisk og knytte oss til ulike kompetansetiltak for Fagforbundet fellesskapets verdier. I tillegg samar- høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar som det alltid har vært, men samtidig beider forbundet med flere høyskoler i gang, bør kunne fungere som døråp- er det også viktig at vi følger med på og universitet om kurs og konferanser ner for fylkesorganisering og fagfor- endringene i samfunnet, og at alle med forskjellige temaer. Blant annet eninger rundt om i landet, sier Marit medlemmene får muligheter ut fra ble det arrangert en konferanse om Wahlstedt. sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

Fagbladet 6/2009 < 31 sam_32-34:Fagbladet 09-09-09 11:50 Side 32

Planlegger utslippsfrie byer

Masdar er en flunkende ny og høyteknolo- nøytral, og den skal bidra til forskning på måte som København har konkrete planer gisk by med plass til ca. 50.000 mennes- alternativ energi, slik at emiratene får flere for sine byområder på Carlsberg-grunden ker i Abu Dhabi-ørkenen i Forente arabiske bein å stå på enn dagens oljeutvinning. og i Nordhavnen. Noen av disse bære- emirater. Byen skal etter planen stå ferdig i De samme ambisiøse planene hadde kraftprosjektene i eksisterende byer kalles 2015 og få all sin energi fra sol, vind og planleggerne i kinesiske Dongtan, men «urban akupunktur» fordi de tar utgangs- søppel. Elektriske tog skal gå på kryss og her har arbeidet foreløpig stoppet noe punkt i området slik det står, og starter tvers, slik at det aldri er lengre enn 200 opp. ikke med bulldosere som jevner alt med meter til nærmeste holdeplass. Planen er Dongtan var modellen for det britiske jorden for å bygge opp noe nytt. at hele byen skal være fullstendig klima- prosjektet Gallion Park i London som Et av de mest kjente prosjektene er en pågår som et bydelsprosjekt, på samme øko-boulevard i den spanske hovedstaden Madrid.

Framtidas byer Prosjektet går fra 2008 til 2014. De 13 byene legger de 13 byene å redusere sine klimaut- er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, slipp med 35 prosent innen 2020. Dette skal Framtidas byer er et samarbeidsprosjekt Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, skje gjennom tiltak som flere sykkelstier og mellom staten og de 13 største byene i Norge Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og mindre biltrafikk, bedre avfalls- og ombruks- om å redusere klimagassutslippene – og å Tromsø. løsninger, lettere tilgang til fornybar energi og gjøre byene bedre å bo i. Gjennom sine handlingsprogrammer plan- energieffektivisering i eksisterende bygg.

32 < Fagbladet 6/2009 sam_32-34:Fagbladet 09-09-09 11:50 Side 33

UTSLIPPSFRI: Masdar City i Abu Dhabi-ørkenen skal bli verdens første by helt uten skadelige klimautslipp når den står ferdig i 2015. Framtidas byer skal redde klimaet

Befolkningsveksten over hele kloden kommer til å skje i byene. Det vil gi byplanleggerne store utfordringer i de neste tiårene. Samtidig er det nettopp moderne byutvik- ling som skaper håp om en mer klimanøytral framtid.

Tekst: PER FLAKSTAD

Framtidsrettede arkitekter og forskere Ikke uventet vil den være dårlig har allerede kommet langt i arbeidet tilrettelagt for privatbiler, men i stedet med å utvikle bysamfunn som langt ha en meget god infrastruktur for på vei er klimanøytrale. Foreløpig er kollektivtrafikk generelt, og skinne- ikke så mange av drømmene og gående løsninger spesielt. ideene satt ut i livet i stor skala. Men I tillegg vil framtidas byer bryte flere steder fins det konkrete eksem- radikalt med prinsippene for dagens pler som skal bane vei for framtids- rasjonelle byer, der byen er delt opp i byene som produserer sin egen energi funksjoner og soner, og der bestemte uten å sende store og forurensende funksjoner er lagt til bestemte soner. utslipp tilbake til naturen. Sett fra et miljøsynspunkt har denne måten å dele opp en by på store Grønn arkitektur svakheter fordi både mennesker og Noen av disse eksemplene, eller «labo- varer må fraktes mellom sonene, for ratoriene», har i sommer blitt presen- eksempel fra bolig til jobb, og videre tert gjennom den store utstillingen til en ny sone når det skal gjøres «Fremtidens arkitektur er grøn!» på innkjøp. Louisiana, et senter for moderne Når vi samtidig har statistikker som kunst noen mil utenfor København. dokumenterer at drøyt 40 prosent av Utstillingen har også fungert som en utslippene fra byene kommer fra slags «oppvarming» til desember – transport, betyr det at det ligger et da er den danske hovedstaden vert- stort klimapotensial i å gjøre byene skapsby for FNs store klimakonfe- mer kompakte. ranse COP 15. Den kompakte by Må tenkte nytt På Massachusetts Institute of Techno- Framtidas bærekraftige by vil sann- logy i USA har et dataprogram beskre- synligvis bære preg av utviklingstrekk vet den optimale bærekraftige byen. som bryter radikalt med dagens prin- Programmet leverte en by som kunne sipper. minne om tettstedene slik de utviklet < Foto: Scanpix

Fagbladet 6/2009 < 33 sam_32-34:Fagbladet 09-09-09 11:50 Side 34 Foto: Kari Kløvstad

Vår største utfordring – Global oppvarming på grunn av menneskeskapt drivhuseffekt er den største miljøutfordringen verden står overfor. Det som er sikkert, er at klimatiltak som lønner seg økono- misk, sosialt og trivselsmessig, vil bli prioritert og gjennomført først. Menneskene i sentrum bør være en klimastrategi framover, sier Asbjørn Nagell Toft, leder i Fagforbundets faggruppe for høyskoleutdannende i teknisk sektor. TENKE NYTT: seg i middelalderen, med små og tette rekreasjon uten å reise ut av bydelen, – Hvis vi skal klare å løse disse Prosjektet «Rema- bykjerner der alle både bodde og og fordi grønne lunger bidrar til å utfordringene, må det iverksettes king Barnsley» skal arbeidet, og hvor alt de trengte fantes senke temperaturen. Ifølge bereg- tiltak på lokalt nivå som en form for gjøre den britiske like i nærheten. ninger et forskningsprosjekt ved det nasjonal dugnad. Kommunene må gruvebyen til et Derfor har byplanleggerne begynt å Biovitenskaplige fakultetet i Køben- selv ta klimaansvar, uavhengig av moderne og bære- tenke mer likt slik de gjorde i middel- havn har gjort, kan ti prosent mer nasjonale mål, fortsetter han. kraftig bysentrum alderen. I Paris vil de endre sovebyene grønt gjøre at temperaturen i sentrum Det er et innen 2030. Denne modellen fra utstil- i utkanten til å bli mer pulserende senkes med 3,7 grader. nasjonalt mål lingen på Louisiana småsentrum slik at folk både kan at alle viser hvordan plan- arbeide og få dekket sine behov i Grønn aircondition kommuner i Foto: Per Flakstad leggerne har tenkt. nærheten av der de bor. I den gamle Dette har fått arkitekter til å se på landet skal gruvebyen Barnsley i England er mulighetene for å dyrke mat på lage klima- og byplanleggere også i gang med et hustak og foreslå takhager. I tillegg er energiplaner kjempeprosjekt som har fått navnet det utviklet «vertikale parker» – grønt- som skal ha «Remaking Barnsley» der målet er å anlegg som snor seg nedover på utsi- en langsiktig UTFORDRING: utvikle byen til et bærekraftig bysen- den av husfasadene, noe som bidrar og bærekraftig Global oppvarming er trum fram mot 2030. Prislappen på til å kjøle ned hus uten energibruk. strategi for framtidas største miljø- hele prosjektet er på ca. 350 millioner Byplanlegging og annerledes infra- klima- og ener- utfordring, mener pund. struktur er i seg selv ikke nok. Framti- giarbeidet. Asbjørn Nagell Toft. Et annet viktig aspekt med en bære- das bygninger må også konstrueres på Planene skal også være konkrete i kraftig bydesign er å etablere grønt- en slik måte at de produserer sin egen forhold til å redusere klimagasser og områder i sentrum – både fordi det energi, blant annet ved hjelp av solcel- bruke energien mer effektivt. skal gi befolkningen muligheter til lepaneler der klimaet gjør dette effek- Samtidig vil vi være avhengig av tivt. Forskerne begynte å se på hvor- statlige og eksterne virkemidler og dan kunnskapen om naturens økosy- tiltak. For å redusere klimagassutslip- < AKTUELLE NETTSTEDER: stemer kan integreres i arkitektur og pene, er vi avhengig av langsiktige byggeprosesser slik at totalløsningen omlegginger av energisystemet, www.framtidensbyer.no blir bærekraftig i hele byggets levetid. spesielt når det gjelder den fossile www.masdaruae.com – om økobyen I tillegg arbeides det med vannkraft- energibruken. God region- og byplan- masdar løsninger for bygg som står ved havet, legging for å kunne se menneskelig sustainablecities.dk/da – nettsted med eksempler fra hele verden. vindtårn, nye isolasjonsmaterialer og atferd og samfunnet i et klimaper- www.cop15.dk – om klimatoppmøtet i -metoder og med ventilasjon som skal spektiv er et viktig verktøy i denne København i desember bidra til å gjøre hvert enkelt bygg sammenhengen, sier Toft. utslippsfritt.

34 < Fagbladet 6/2009 sam_35:Fagbladet 09-09-09 11:52 Side 35

Velferd i Venezia Også Venezia må ha en fungerende branntjeneste. Søppel må tømmes. Og folk blir syke. Noen samfunn må finne andre metoder for å løse sine fellesoppgaver.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Fagbladet 6/2009 < 35 sam_36:Fagbladet 15-09-09 18:45 Side 36

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER

Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er respekt og interesse for andres fagområder. KVALITETSKOMMUNER innspill til ansatte som arbeider med utvik- FOR MEDLEMMER I F YRKESFAGLI AGFORBUNDET G TEM AHEFTE NR. 14 lingshemmede. De har en nøkkelrolle i å Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om bidra til et seksualvennlig miljø. mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og SISTE Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer etiske standarder på arbeidsplassen. FTE! TEMAHE kommunene til å stille seg dristige mål for å Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til redusere utslippene av klima gasser. for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Nr 11 MODIGE MØTER Hva er god og motiverende ledelse? fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusin- kjærlighet. feksjoner og hindre utbrudd av antibio- Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer tikaresistente mikrober. erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan omsorgssektoren, men er også omfattende i renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i andre kvinnedominerte yrker. sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholds- kompetansen. Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum. bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT Trepartssamarbeid er et egnet verktøy er en utfordring til alle som for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen man lykkes. må gi dem sjansen! Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune - Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere? det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk) sam_37:Fagbladet 09-09-09 11:53 Side 37

FORBANNET: Stadige forsøk på å konkurranse- utsette mer av kollektiv- trafikken i Oslo, opplever Rune Aasen som et angrep på de ansatte. Og det gjør ham forbannet. Illustrasjonsfoto: Jens Sølvberg, Samfoto

Usikker framtid

Ifølge et strategidokument som Oslo Sporveiers uten bruk av anbud, sier Rune Aasen. – Disse angrepene på de ansatte Arbeiderforening (OSA) har fått tak i, planlegger Ruter, gjør meg fly forbanna, fortsetter han. – OSA har så langt deltatt konstruktivt administrasjonsselskapet for kollektivtrafikk i Oslo, i alle bedriftens innsparings- og effek- å konkurranseutsette både trikk og t-bane fra 2013. tiviseringsprogrammer, for å se om det er mulig å drive kollektivtrafikken Tekst: PER FLAKSTAD enda mer effektivt. Nå viser det seg at uansett hvor langt vi strekker oss, så Prosessen med å legge ut kollektivtil- å utvikle tilbudet videre. Dette forsla- blir vi utsatt for stadig hardere angrep. budene på anbud skal ifølge doku- get er å be om bråk, sier Elvestuen til Vi er lei av at de ansatte skal være mentet starte i 2011. NRK Østlandssendingen. salderingspost i budsjettene. Om ikke – Oslo bystyre har vedtatt at driften – Dette er en veldig grov sak. Det er planene om salg og konkurranseutset- av t-bane og trikk ikke skal anbudsut- i strid med bystyrevedtak som byrådet ting legges døde, kommer ikke vi til å settes. Ruters planer kan ikke tolkes er forpliktet til å følge. Dette må stan- være like samarbeidsvillige heretter. som annet enn et angrep på dette ses inntil bystyret har avgjort om – Vi krever full stans i planene om å vedtaket, og på alle som jobber i tidligere vedtak skal oppheves. Om selge og konkurranseutsette selska- kollektivtrafikken, sier OSA-leder konkurranseutsetting er klokt eller pene i kollektivtrafikken i Oslo, sier Rune Aasen. ikke, er et politisk spørsmål. Vi i Rødt Aasen. mener at dette er uklok samferdsels- Dødfødt politikk, sier Erling Folkvord til NRK. Unødvendig mellomledd Venstres gruppeleder i bystyret, Ola Han stiller også spørsmål ved Ruters Elvestuen, viser til vedtaket og kaller Angrepet uansett funksjon: – Etter vår mening fungerer KONKURRANSE: Ifølge et strategi- forslaget fra Ruter dødfødt. – Også MX-vedlikeholdet vil Ruter ikke selskapet som annet enn et byrå- dokument som Oslo – Det er dessuten uklokt. Kollektiv- anbudsutsette, til tross for at verk- kratisk mellomledd som lar Oslos Frp- Sporveiers Arbeider- trafikken i Oslo har vært gjennom stedsenheten på Ryen har klart å byråd fraskrive seg alt ansvar for forening har fått tak tøffe runder med omorganisering og effektivisere driften mye mer enn kollektivtrafikken. Hvorfor skal egent- i, planlegger Ruter å opplever nå en svært positiv trafikkut- tidligere samferdselsbyråd Peter N. lig skattebetalerne fø på et slikt unød- konkurranseutsette vikling. Organisasjonen trenger ro til Myhre trodde var mulig. Og det helt vendig mellomledd? spør Rune Aasen. både trikk og t-banet.

Fagbladet 6/2009 < 37 sam_38:Fagbladet 09-09-09 11:54 Side 38

SEKSJONSLEDER Miljøutfordringer i renovasjon Kompetanse- kartlegging Faggruppa for renovatører har Kamp mot økende levert sin miljørapport til seksjons- Arbeidsgruppe brann ønsker å styret, og den inneholder en over- kartlegge hvor langt arbeidet brutalisering sikt over de ulike miljøutfordring- med kompetansekartlegging ene i renovasjonssektoren. I okto- er kommet. Den ønsker De fleste i Norge – opptil 75 prosent – trives på jobb og har en ber skal faggruppa ha møte med tilbakemeldinger på hvordan meningsfull arbeidsdag. Dette vil vi forsvare, og dette vil vi skal Transportarbeiderforbundets det jobbes og om det eventu- gjelde alle. faggruppe for å snakke om felles elt foreligger ferdigstilte avta- Fagforbundet og LO setter fokus på en økende brutalisering av utfordringer når det gjelder muskel- ler. De som har noe å melde, arbeidslivet. Krav til lønnsomhet og effektivitet øker, og stadige og skjelettskader i renovasjons- kan kontakte Karianne omstillinger gjør ansatte syke og uføre. bransjen. Faggruppa har også Hansen Heien i Fagforbun- I busstrafikken har anbud ført til ruteplaner som gir mindre begynt å planlegge en ny renova- dets SST-administrasjonen. PF tid til å hente inn forsinkelser. sjonskonferanse som skal arrange- Innen renhold skal jobben gjøres på res til neste år. PF stadig kortere tid. I privat sektor er mange renholdere uorganisert, og de har lite å stille opp mot urimelige lønns- Miljøkonferanse i oktober og arbeidsforhold. Renholdere i det offentlige trues med konkurranse- Seksjon samferdsel og teknisk arrangerer en miljøkonferanse 27. og 28 utsetting. Deres lønns- og arbeids- oktober i Fagforbundets lokaler. Konferansen vil ha paneldebatt med kjente betingelser blir dermed sammen- ansikter fra politikk, næringsliv og miljøorganisasjoner. Den vil ha temaer liknet med forholdene i den som blant annet energiøkonomisering, miljøsertifisering, eksempler fra useriøse delen av bransjen. Oslo havns miljøarbeid og «Grønn frisør». Målgruppe er de fleste innenfor seksjonen som er opptatt av miljø og Krav til lønnsomhet og klima. Seksjonen dekker utgifter for én deltaker fra hvert fylke. Det er plass effektivitet øker, og stadige om- til 100, og det er mulig å delta mot en deltakeravgift på 2500 kroner som stillinger gjør ansatte syke og uføre. dekker konferanseavgift og overnatting. PF

Få frisører er organisert, mange mangler arbeidskontrakt, og lønna er ofte innsatsbasert. Opptil 40 prosent «Konkurranse- Mer miljøvennlig av kvinnene forlater yrket innen fem utsatt – hva nå?» renhold år. Ubekvemme arbeidsstillinger, utstrakt bruk av skadelige kjemikalier og Seksjonen har fått utarbeidet en ny Faggruppa for renhold og vaskeri generelt uryddige forhold presser dem ut brosjyre for tillitsvalgte som et har begynt å jobbe med hvordan av yrket. verktøy i anbudsprosesser. Brosjy- denne bransjen kan bli mer miljø- Dyrepleierne jobber i en bransje der ren er ment som et hjelpemiddel vennlig. Gruppa har tatt utgangs- ansatte og arbeidsgivere ofte er uorgani- både før og etter et eventuelt punkt i bransjekravene som stif- serte. Lav lønn kombineres med vedtak om å konkurranseutsetting. telsen Miljøfyrtårn stiller. stort ansvar. Unge under utdanning Brosjyren er sendt til alle landets Faggruppa jobber også videre med utnyttes mens de er i praksis og fylker. PF renholdsstandarden Insta 800. Den mangler regelverk som beskytter dem. ønsker å styrke det omreisende Fri konkurranse i EUs indre marked Insta-teamet og vil opprette en gjør at arbeidstakere fra ulike land må Byggdrifterfaget Insta-kontakt i hvert fylke. PF konkurrere om å være den billigste arbeidskraften. Neste steg i arbeidet for å gi bygg- Fagforbundet slåss mot det brutale STEIN GULDBRANDSEN drifterne – eller vaktmesterne – et arbeidslivet. Vi legger vekt på kompe- eget fagbrev, er Samarbeidsrådet Ny nettside tanse, medbestemmelse og kvalitet. Vi avviser effektivisering for yrkesopplæring som holder Fagforbundet Rogaland har basert på økt utnyttelse av de ansatte. Vi krever forsvarlig møte i oktober. Hvis søknaden går ny nettside med ny adresse. arbeidsmiljø og ordnede avtaleforhold for alle. Vi krever at gjennom der, vil det bli satt ned en Den nye adressen er politikerne avlyser anbudskonkurranser. læreplangruppe for å utvikle faget. rogaland.fagforbundet.no Det viktigste er å organisere alle ansatte i sterke fellesskap. Byggdrifterfaget vil tidligst komme i Bare slik kan det gode arbeidslivet omfatte alle. gang høsten 2010. PF

38 < Fagbladet 6/2009 fel_39:Fagbladet 17-09-09 11:13 Side 39

SPAR opp til 33% Edeja²gZ bdYZaaZg" i^a VgWZ^Y d\ [g^i^Y www.sp3.dk

Fritt valg fra hele siden 2 stk. kun kr. 5 98,-

Modell 98859 Modell Formsydd 98858 softshell Softshell jakke jakke S - 3XL S - 3XL

Grønn Modell 23302 Modell 98881 Dame vest Sort Mikrofiberbuks XXS-4XL Formsydd Rød S - 3XL kr. 329,- inkl. mva Lysblå

kr. 299,- Fagbladet nr. 6 09/2009 Offwhite inkl. mva

Vattert vest til damer med gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer. Regulerbare snørestropper Utrolig myk mikro- nede og innerlomme. Formsydd for bedre passform. fiberbukse med Fås også til herrer - ikke formsydd mange smarte detaljer - bestil modell 98882.

Modell 25090 - Paris Modell 25110 - Athen Modell 25100 - London Damesandal med mulighet for regule- Dame ballerinasko med Dame sportsko med Modell 98858 Herre ring av hælrem og over vristen. borrelållukking over vristen. borrelållukking. Modell 98859 Dame Kvalitet: Skinn med innersåle Kvalitet: Skinn Kvalitet: Imitert skinn Str. S - 3XL av ekte skinn Farge: Hvit/grå Farge: Hvit/sølv Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42 Størrelse: 36 - 42 kr. 369,- inkl. mva Størrelse: 36 - 42 Softshell jakke som er pustende, vind- og kr. 449,- vannavvisende. Gjennomgående glidelås inkl. mva og glidelås ved lommer samt innerlomme. Dame-/herremodell. Liten i størrelsen kr. 299,- inkl. mva kr. 299,- inkl. mva

7Zhi^aa e€ *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Fagbladet 6/2009 < 39 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 40

> TITTI BRUN Tekst: ERIK M. SUNDT Foto: FOTOREPORTASJEN

SFO PROFESJONALISERES I SFO er det totalt 7200 årsverk. 1600 av årsverkene utføres av barne- og ungdomsarbeidere, og 780 av årsverkene utføres av lærere eller førskolelærere. Det bor 240.000 barn mellom 6 og 9 år i Norge. Omkring 60 prosent av barna på første til fjerde trinn går til enhver tid i SFO. På alle skoler fins det noen barn som krever ekstra kompetanse hos de voksne for å mestre hverdagen. Derfor har assistentene på Mellom læring og lek skolen og i SFO litt kunnskap om mye – i tillegg til de med fagutdanning. Mange av de ansatte har lest seg opp og tatt Fisk, dødball, meitemarker og håndvask. Litt om kurs innen forskjellige temaer; alt fra fritidspedagogikk, mange sykdommer og syndromer. Trøst og kos. autisme, aspbergers, tourettes, På Ulverud i Nittedal følger SFO-ansatte barna tett. ADHD – til downs og diabetes. Det bare syns ikke alltid.

Tall fra SSB

40 < Fagbladet 6/2009 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 41

Marie Eckhoff (7) og assistent Kristin Grøndahl øver litt hver dag med kommunika- sjonsmaskinen Roll-talk. De jobber med å lære ordbilder og leker Kongen befaler. <

Fagbladet 6/2009 < 41 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 42 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 43

– Han ser sint ut i øynene, sier en av gutta. – Er det noe rart da, når det gikk som det gikk, sier lærer Nina Kvigstad, mens hun beveger halefinnen på den døde fisken gjennom luftbølgene i klasserommet. – Jeg har satt et fiskebein i halsen. Øyeblikket av stum beundring brytes av jenta ved siden av. – Jeg har satt en taco i halsen. – Det lukter akkurat som på hytta. – Det stinker. – Seee! Fisken bæsjer. – Næhæ. – Kanskje vi kan klare å klemme ut mer, jubler lærer Nina til ungenes begeistrede tilrop.

<

Fagbladet 6/2009 < 43 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 44

Marie (7) er utadvendt og forstår det meste. Kristin har lært seg «Tegn til tale» og lærer stadig bort nye ord til Marie og de andre barna. Når Marie lar to fingre renne fra munnen nedover halsen, betyr det at hun er tørst.

Assistent Kim Dung har jobbet på Ulverud SFO i 12 år. – Vi lærer barna mye hverdagskunnskap. Bordskikk. Respekt for hverandre og annerledes- het. Lekerelger. Sosial kunnskap som er viktig for livet. I tillegg til fakta om munkelus, ballspill og hygiene.

44 < Fagbladet 6/2009 fel_40-45:Fagbladet 17-09-09 13:07 Side 45

Assistent Kristin Brandbu Pettersen fulgte tidligere en gutt med ADHD fra 2. til 8. klasse. – Jeg fulgte ham både på SFO og i skolen, og jeg kjente ham godt. Jeg lærte mye om hvordan jeg kunne hjelpe ham til å mestre; gi konkrete oppgaver og sette klare gren- ser. Og vise hensyn når han hadde hatt en dårlig natt og var ekstra sliten. Jeg fikk god støtte av spesialpedagogen. fel_46-48:Fagbladet 17-09-09 14:16 Side 46

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Helsepolitisk snuoperasjon

– Ingenting kom av seg selv. Det var krig. Vi forsvarte det offentlige helsevesen og våre kolleger med nebb og klør, og vi vant, forteller en stolt Margaret Bean, Unison-tillitsvalgt i Glasgow.

Tekst og foto: NINA HANSSEN

Skottland har på 20 år gått fra et inte- «myke» støttetjenester som renhold, grert offentlig helsevesen til eksperi- kantiner og vaskeri skulle utføres av mentering med New Public Manage- egne ansatte, og at kontrakter med ment, markedsstimulering under private skal avvikles. Margareth Thatcher og tilbake igjen. – Det er spesielt at det nå er et bredt Skottland har tatt et kompromissløst politisk flertall som mener at det farvel til all markedsinnblanding i skotske helsevesenet, National Health helsesektoren. Konkurranseutsetting Service Scotland (NHS), skal baseres er under full avvikling. Som en prøve- på samarbeid og ikke konkurranse. ordning skal det innføres direktevalg Det er i dag et skattefinansiert offent- til de regionale helsestyrene. Helse- lig helsevesen gratis for brukerne, og vesenet skal bli mer demokratisk. hvor tilgangen til tjenestene er basert Det skotske parlamentet avviklet på menneskenes behov, forteller regi- HELST OFFENTLIG: Renholder Lynn Devlin bestiller–utfører-modellen i 1999. onssekretær Matt McLaughlin i foretrekker å være offentlig ansatt. Foretaksmodellen ble avviklet i Unison. 2004, og heretter var det skotske Han beskriver den helsepolitiske reiste kravet om at markedsreformene helsevesenet igjen en del av snuoperasjonen i Skottland som en måtte reverseres. offentlig sektor. stor seier for fagbevegelsen. I Glasgow Det skjedde ikke noe før de hadde Etter valget i 2007 ga helse- er det kun ett eldrehjem med rundt 20 gjennomført en aggressiv streik mot minister Nicola Sturgeon ansatte som fortsatt er på private arbeidsgiverne. Kampen mot (SNP-nasjonalistpartiet i hender. markedskreftene i helsevesenet Skottland) klare føringer sammenliknes med en militær opera- mot å slippe private inn i «The War» sjon. helsesektoren. Reverseringen kom ikke av seg selv. Ved sykehuset The Princess Royal Misnøyen med den omfattende privat- Maternity hospital i Glasgow er det Bredt flertall iseringen av helsevesenet var stor, og kvinnene som styrer Unisons lokal- I fjor kom direktivet til det var Unison, Fagforbundets søster- avdeling. helsestyrene om at organisasjon i Skottland, som først Leder Marie Garrity møter opp med fel_46-48:Fagbladet 17-09-09 14:16 Side 47

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kasserer Julie Ballantyne, rekrutte- våre medlemmer. Arbeidsbetingelsene misk. Forbundet støttet de streikende ringsansvarlig Rose Anderson, var elendige. Da vi streiket, sperret vi med 15 pund per dag, men de fikk ledende sykepleier Una Provan og alle inngangene til sykehuset og også økonomisk støtte fra andre. sekretær i foreningen Cathy Miller. hadde kun en krisebemanning. – Ingen av oss tapte noe da folk i De husker godt kampen, som de – De private firmaene var desperate Skottland stilte seg på vår side. De så refererer til som krigen. «The War». og fløy inn ansatte fra England for å hva som skjedde. Men vi hadde tatt gjøre jobben til de som streiket. Hvit- denne kampen uansett. Vi ønsket et Sperret sykehuset snipper samlet søppel, og kvinner på helsesystem som tok vare på folk fra 2000 mennesker var involvert i strei- høye hæler vasket gulvene. Det var et alle lag i samfunnet - uansett ken, som primært handlet om lønn, komisk syn til tider, humrer leder- bakgrunn, alder og kjønn. Skulle bare men det var langt mer som sto på kvinnen Marie Garrity mangle at vi kjempet for dette, sier spill. Garrity. – Vi hadde selvsagt flere motiv med Fikk dagpenger Unison fikk også støtte fra fagfore- lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å se Hun forteller at ingen av de som ningskolleger over hele Skottland i på at arbeidsgiverne drev rovdrift på deltok i streiken, tapte noe økono- denne krigen. <

Fagbladet 6/2009 < 47 fel_46-48:Fagbladet 17-09-09 14:16 Side 48

FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

HØYT PRESS: Jordmor Linda Walker er bekymret for stort press på de ansatte.

Kuttet til beinet På sykehuset i Glasgow var alle støtte- funksjoner satt ut til private firmaer, som igjen kuttet til beinet. Ifølge de tillitsvalgte gikk dette igjen ut over arbeidsmiljøet og ikke minst hygienen på sykehuset. En av dem som selv måtte jobbe for private, var vedlikeholdssansvarlig Una Provan. alle. Disse jentene gjorde en fabelaktig hadde mer tid til å prate med pasien- – De var fagforeningsfiendtlige, og jobb, forteller Bean stolt, og blunker tene. Det ønsker også jordmor Ellen det var vanskelig å organisere våre til de tøffe kvinnene rundt bordet. Mc Guire. folk. Det ble kuttet til beinet på alle – Noe av det viktigste er å prate med områdene. Folk fikk dårligere lønn og Skyflet rundt og følge opp kvinnene som kommer dårligere pensjonsbetingelser, forteller På fødeavdelingen møter vi renholder hit. Da er det spesielt viktig at vi ikke hun. Lynn Devlin (43). Hun har arbeidet forhaster oss, men det hender at vi ved sykehuset i 18 år. Hun foretrekker ikke klarer å bruke den tiden vi skulle Frustrert å være offentlig ansatt. hatt på grunn av tidspress, forteller Dessuten var renholderne veldig frus- – Jeg har nå bedre lønn og bedre hun. trerte fordi de ikke fikk tilstrekkelig arbeidsvilkår. Arbeidsoppgavene er med utstyr til å gjøre rent. definert, og jeg vet hvordan dagen blir. Samarbeid – Det er fargekoder i ulike avde- Da jeg jobbet for de private, ble jeg Det er godt samarbeid mellom avde- linger på sykehus, og det er meningen sendt hit og dit og hadde stort press lingene ved sykehuset. Mc Guire sier at man skal bruke med langt dårligere det er lett å få tak i ekspertise hvis det ulike koster og «Jeg har nå utstyr. Jeg følte meg er akutt behov. rengjøringsmidler til utrygg, sier hun. Linda Walker på barselavdelingen er ulike avdelinger. Det bedre lønn og bedre I dag er både ikke fullt så optimistisk. Hun har private firmaet kuttet Devlin og kollegene jobbet ved sykehuset i 29 år, men er ned på antall koster arbeidsvilkår.» igjen ansatt i det bekymret for mangelen på folk og det og vaskemidler. Dess- Lynn Devlin, renholder skotske helsevesenet, økte presset på staben. uten jukset de. Hvis etter at de private – Presset er større selv om vi renholdere var syke, ble det ikke firmaene ble presset ut. Hun føler at kanskje ikke har flere pasienter. De vasket i det hele tatt, forteller hun. sykehuset er renere og tryggere for som kommer hit har større forvent- Kollega Margaret Bean nikker. alle, både ansatte og pasienter. ninger til de ansatte. Da blir det lett – Jeg sto i heisen og overhørte tilfel- stress på jobben. Jeg syns situasjonen dig en samtale mellom renholderne Jordmødres kamp er blitt verre, sier hun. om at de manglet vaskemidler. Den Avdelingsleder Kathleen Devlin har dagen var det et tilfelle av tuberkulose jobbet som jordmor siden 1986. Hun EU-direktiv på en avdeling og derfor stor smitte- støttet Unisons kamp for å ta tilbake Kampen er ikke vunnet for all framtid. fare. Renholderne sto uten utstyr. Det sykehusene. Devlin mener situasjo- Den viktigste utfordringen mot den var livsfarlig, forteller hun. nen er blitt langt bedre etter at NHS «nye» offentlige skotske modellen Etter hvert ble det slutt på helse, overtok ansvaret for hele sykehuset. kommer fra EUs arbeid med et nytt miljø og sikkerhet (HMS) på arbeids- – Det er langt renere nå, og vi er helsedirektiv. Vil direktivet tvinge fram plassen. fornøyd med lokalene. Men det er jo markedsløsninger som verken politi- – Vi gjorde alt for å legge press på fortsatt mangel på hender, og presset kere eller folket i Skottland vil ha? de private aktørene, rapporterte om alt er stort på de ansatte, sier hun. Det pågår for tida en sterk lobby- som ikke ble gjort og la press på dem i Jordmor Elaine Woltherspoon på virksomhet mot regjeringen for at de forhold til å kreve minimumslønn for prematuravdelingen skulle ønske hun skal si nei til dette direktivet i EU.

48 < Fagbladet 6/2009 fel_49:Fagbladet 17-09-09 11:18 Side 49

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed- Lese- og skrivekurs lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data- inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, tekniske hjelpemidler pr. kalenderår. søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: Det kan søkes om støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre- • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp - læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit - Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings- mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku- stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår. fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. fel_50-53:Fagbladet 17-09-09 12:04 Side 50

DEBATT

Illustrasjonsfoto: colourbox.com < ARBEIDSLIV ansvarsoppgavene er bl.a.: etter sykehusreformen. • Ansvaret for administrasjon og Kompensasjonen for dette har Dyr spesialist- finansiering av behandlingshjel- ikke vært tilstrekkelig til å dekke helsetjeneste? pemidler i hjemmet. kostnadene. (Avskrivningskost- • Gradvis overgang til større nader er nå en del av de Man remjer over at spesialisthel- finansieringsansvar for opp- alminnelige driftskostnadene.) setjenesten er blitt så dyr og har trenings- og rehabiliteringsinsti- Underbudsjettering av økt fra ca. 57 milliarder i 2002 til tusjoner. avskrivningkostnadene og 103 milliarder siste år. • Administrasjon og finansiering pensjonskostnadene er også en Hvor mye av de økte bevilg- av utenlandsbehandling/ av årsakene til underskuddene i ningene har gått med til å dekke pasientbro. sykehusene! pris- og lønnsvekst, inkludert • Ansvar for tverrfaglig spesiali- Dette går fram av en analyse økte pensjonskostnader? sert rusbehandling. som Econ Pöyry har gjort for Hva er betydningen av • Gradvis overgang til større Den norske legeforening i år. endringer i regnskapsregler ansvar for administrasjon og I tillegg er Arbeidstilsynets knyttet til sykehusreformen? finansiering av pasienttransport. rapport God Vakt med varsel om Hvor mye resurser er gått • Gradvis overgang til større pålegg (også i UNN), et stort med til å dekke nye oppgaver ansvar for finansiering av kjøp varsku om forholdene for som de regionale helsefore- fra private laboratorie- og rønt- arbeidstakerne i sykehusene. takene er pålagt i perioden? geninstitutt. Administrasjon og Det er omfattende brudd på Vel, når vi ser på hvilke nye finansiering av utbetalinger fra arbeidsmiljøloven. De ansatte oppgaver sykehusene er blitt Norsk pasientskadeerstatning. har fått det verre siden forrige pålagt fra helsereformen tok til i Regnskapsføring av kostnader tilsyn i 2005. 2002, så er det vel ikke så rart at til å dekke avskrivninger (slitasje Dagny Pettersen, medlem i Fagforbundet, Min umiddelbare tanke var at Aksjonskomiteen for Narvik sykehus, kostnadene har økt så mye som på bygninger og utstyr) følger av dette utvalget er unødvendig. de har, eller? regnskapsreglene som helse- Forhandlerne for arbeidstakerne Fordi de vesentligste nye foretakene ble pålagt å følge kunne avvist å delta i et utvalg PENSJON < som eventuelt skal gjøre det Fagforbundet mulig å ta fra mange av medlemmene sine rettigheter. sier ikke hele Det partsammensatte utvalget JENS OG THORVALD sannheten skal altså se på muligheten for å være tilknyttet AFP-ordningen i På Fagforbundets hjemmesider privat sektor (påslag i årlig STOLTENBERG er det lagt ut en pressemelding pensjon), i stedet for den offent- om oppgjøret i Handels- og lige AFP-ordningen (rett til å gå Servicenæringens Hovedorgani- av fra 62 år uten avkorting i livs- Samtaler sasjon HSH–HUK området. varig pensjon). Det betyr en Men det er utelatt en viktig del dårligere løsning for AFP av avtalen, som jeg tilfeldigvis pensjonistene som går på HUK- En personlig og fant på hjemmesidene til Fagfor- avtalen. engasjert bok bundets motpart; HSH: På denne måten prøver med far og sønn «Pensjon: Et partssammensatt arbeidsgiver å få ansatte som har i samtaler om utvalg skal beskrive om det kan offentlig pensjon til å godta livets og poli- være mulig å være tilknyttet store kutt i sine pensjoner ved å AFP-ordningen i privat sektor i gå over på en dårligere avtale tikkens store kombinasjon med pensjonsbe- som det jo er i det private. I den spørsmål. stemmelsene i de ulike HUK- offentlige AFP så kan du gå av avtalene.» ved 62, og forutsatt at du har 30 Kr 329,– Det er dette kulepunktet års opptjening, få 66 % av slutt- under pensjon fra årets mellom- lønn når du blir 65 år. Det er noe Nå 10 000! oppgjør som Fagforbundets helt annet enn AFP i det private medlemmer ikke har behov for å som har blitt en tileggspensjon få kjennskap til. Det kan være en til de som er friske og kan jobbe glipp, men en merkelig glipp i lenge. så fall. Det er mange lavtlønte og

50 < Fagbladet 6/2009 fel_50-53:Fagbladet 17-09-09 12:04 Side 51

DEBATT

deltidsansatte blant Fagforbun- som er politisk bestemt og det ansetter kontrollerere som leier man inn fagfolk og får dets medlemmer i HUK-områ- som er resultatet? kontrollerer de ansatte, men overforbruk. Så legges eksem- det, Særlig gjelder dette kvinner, Øker byråkratiet? legger ned stillinger på Sande- pelvis sikkerhetsavdelingen ned og mange av disse vil ikke Drukner også vår kommune i rud og ellers i sjukehuset. for å spare penger. lenger ha anledning til å gå av dobbeltkontroll av ansatte? Og fjerner man ledere på I et budsjett på mange milliar- ved 62 år om vi mister tilknyt- Den danske kommunen kommunale sjukehjem, hjelper der kroner har «underskuddet» ningen til den offentlige AFP- Rødovre har ansatt en kontrol- ikke det når stillingene opprettes på 80 millioner (ca. én prosent) ordningen. lant til å kontrollere kontrollan- på ny lenger opp i systemet med enorme konsekvenser for de Er for eksempel noen av disse tene. Og «som har fått nok av andre stillingsbetegnelser og ansatte og pasientene. medlemmene som rammes av regeltyranni og krav til innberet- høyere lønn. Fiktive underskudd kom over endringen blitt spurt om de vil ning«, i følge DK–dr innen- Antall pasienter gjennom natten i regnskapene i sjuke- representere forbundet i dette landsnyheter. systemet er det som teller, og husene da staten overtok. Dette utvalget? Politikerne overkjøres mer og kvaliteten på behandlingen er må dekkes med virkelige Jeg går ut fra at avgjørelsen vil mer. Eksperter, konsulenter, uinteressant. Om svingdørspasi- penger. Dette er målrettet skje ved neste års hovedtariff- dataprogrammer og juss tar enter øker antallet pasienter som arbeid for privatisering. oppgjør, så det vil være viktig å over. blir behandlet, betyr det enda Og EU-tilpasningen er ikke forberede seg godt i fagforening- Det er mye snakk om New mer effektivitet. vanskelig å oppdage og aller ene til våren 2010. Public Managmenet (NPM) for Dette systemet er det Frp og minst i fylkeskommunen og Det beste ville vært hvis tiden. Denne nye tankegangen Høyre vil ha. Målet er privatise- statlig virksomhet. Fagforbundet trakk seg fra dette startet opp da Harlem Brundt- ring av offentlig sektor. I England holder landet på å utvalget før det eventuelt skal land satt i regjering, og var en Som eksempel fra Sjukehuset rakne pga. den omfattende legge fram et råd. konsekvens av Thatchers og Innlandet: privatiseringen, umoralske poli-

Ragnar Leine, medlem Fagforbundet, Private Reagans politikk. Denne nye Mangel på ansatte psykologer tikere og en etter hvert voldsom Virksomheters Fagforening, Oslo typen regnskapsføring innføres og leger medfører at mange fattigdom. England har forhold uten at det er noen politisk senger for psykiatrisk pasient- som likner på forholdene i u- diskusjon om det verken på behandling står tomme. Driften land. kommunalt nivå eller er en går med «overskudd». Deretter Det er skremmende når vi vet < < POLITIKK problemstilling som velgerne kan ta stilling til ved valg. Det Ta politikken innføres i offentlige institusjo- tilbake ner, i statlige som Nav, Posten og NSB, så vel som fylkeskom- Som LO-medlem får du Det handler om vår felles fram- munale og kommunale bedrifter tid. og selskap. rabatter hos Snap Drive! Skal vi beholde kontrollen Dette systemet har en inne- over den, sikre de som kommer bygget mistillit til de ansatte og Følgende LOfavør-medlemsfordeler etter oss og over pengene har spredd seg til alle offentlige gjelder på samtlige verksteder: våre, må det som nå skjer stop- institusjoner, inklusiv Hedmark pes. fylkeskommune. Menneske- • EU-kontroll kr 290,- Som velgere må vi stille politi- synet i NPM gir uttrykk for • 30% rabatt på dekk kerne våre en del spørsmål. bevisste strategier som påstås å • 5% rabatt på alle oppdrag Vi må ha åpne diskusjoner, være avpolitiserte, men er det som overstiger kr 2500,-* lett tilgjengelige politikere og motsatte. «Arbeidslinja» hos • Ved rent oljeskift betales kun olje nominasjonsprosesser hvor flest Nav og «stå opp om morran»- og eventuelt filter mulige kan delta og påvirke. kravet er avlet fra amerikansk Hvordan står det så til tankegang om arbeidstakere *Gjelder ikke med andre rabatter eller tilbud. med kommunen vår? Med som late og ikke til å stole på. fylkeskommunen og de ansatte Gjennom belønning og straff For mer informasjon om bestilling, der? skal det nedre samfunnssjiktet se snapdrive.no eller lofavor.no Hvordan er forholdet mellom oppdras. Dette er markedslibera- ansatte og ledelse, mellom poli- lismen i et nøtteskall, men kalles tikere og administrasjon? effektivisering. Hva vet vi om måten den poli- I sjukehusene her i Hedmark tiske ledelsen utfører arbeidet blir timelister og arbeidslister på? kontrollert av folk fra ledelsen Er det samsvar mellom det som sitter i Brummundal. De

Fagbladet 6/2009 < 51 fel_50-53:Fagbladet 17-09-09 12:04 Side 52

DEBATT

at dette landet var en modell for barnehagar og SFO. < PLEIE OG OMSORG gen, for vel så viktig er tilstrek- oss da vi bygde velferdsstaten Vi veit at trygt, godt og forut- kelig grunnbemanning. her. I England leier staten sjuke- sigbart arbeidsliv gir betre Eldreomsorgens Sykepleiere kan i større grad husbygninger fra private utbyg- arbeidsmiljø. Folk blir trygge i dyktige pleiere! enn andre velge bort ubekvem gere og har mistet kontrollen arbeidssituasjonen – slepp å arbeidstid som for eksempel over utgiftene. «jakte» etter stadig fleire vakter, Den siste tiden har det vært helg og høytid, og da er det Det kalles også offentlig-privat kan planlegge fritida si. Betre fokus på antall sykepleiere på assistenter og hjelpepleiere som samarbeid (OPS) som også den helse og mindre stress fører til vakt i eldreomsorgen. Norsk tar disse vaktene. Samtidig er norske staten syns er flotte færre sjukmeldingar, og sjuke- sykepleierforbund gjør en viktig det slik at mange sykepleier- greier. KPMG (et privat konsu- fråværet går ned. jobb når de synliggjør beman- stillinger i eldreomsorgen står lentfirma) har utarbeidet en Kvaliteten og kontinuiteten i ningsforholdene i eldreomsor- ubesatt. Vi håper at vi i Fagfor- glansbilderapport for staten om jobben ein skal utføre blir klart gen. Fagforbundet mener at det bundet, sammen med Norsk dette. mykje betre når arbeidsgjevar er godt at uholdbare situasjoner sykepleierforbund, kan oppfor- Brit Alfsdotter Lien, Elverum har faste og stabile arbeidstaka- avdekkes og kommer i medias dre sykepleiere til å jobbe innen- (Innlegget er forkortet. Red.) rar. Arbeidsmiljølova slår fast at søkelys. Sykepleierbemanninga for eldreomsorgen og at de arbeidstakar har rett på fast stil- skal være tilstrekkelig slik at jevnere fordeler seg på de ling etter fire år. pasienter, pårørende, arbeids- ubekvemme vaktene. < ARBEIDSMILJØ Så veit vi og at trongen for slik givere, sykepleiere og øvrige Et krafttak må til for å stimu- arbeidskraft vil auke kraftig i åra pleiere opplever trygghet. lere til at flere velger yrkene Lovfest retten framover. Med utsikt for i beste Dagbladet hadde nylig et innenfor eldreomsorgen. Vi til heiltid fall mange gonger å få ei stilling oppslag om en rapport som trenger for eksempel både flere på kanskje 20–30 prosent fast, avdekket at eldre på sykehjem sykepleiere og helsefagarbei- Den 25. og 26. august var leia- blir rekrutteringa svært dårleg. ikke får den hjelpen de har krav dere. Staten har sørget for at rane i fagforeiningane i Fagfor- Derfor er vårt krav til politika- på fordi sykepleiere utgjør bare arbeidsgivere kan søke midler bundet Sogn og Fjordane samla rane: 24 prosent av den totale beman- gjennom Fylkesmannen slik at til leiarsamling i Florø. På denne Lovfest retten til heiltid for ningen på hverdager, og bare 15 ansatte får grunn- og videre- samlinga vart tema om faste alle som ynskjer det. Det må bli prosent i helgene. utdanning samtidig som de er i heile stillingar og midlertidig slutt på at nokre av oss – spesielt Vi skal derfor være klar over at jobb. Denne muligheten er ikke tilsetting mykje diskutert. kvinner – skal stå med «lua i eldreomsorgen hadde brutt alle arbeidsgivere flinke til å Det er velkjent at dette er eit handa» for aller nådigast å be sammen uten assistenter som benytte seg av. Her har de en stort og utbreitt problem for om å få arbeide litt meir, for i stiller opp – de uten helsefaglig kjempemulighet til å sørge for at mange. Dei det råkar aller mest det heile tatt å få den inntekta utdannelse. Det er de som ansatte forblir i yrket samtidig er kvinnedominerte lavtlønns- ein har bruk for. holder det gående, og de opp- som de gis karrieremuligheter – grupper, spesielt innafor Leiarane i Fagforbundet sine lever at de ikke får den aner- altså en vinn-vinn-situasjon! pleie/omsorgsektoren, reinhald, fagforeiningar i Sogn og Fjordane. kjennelsen de burde ha. Svært Sissel M. Skoghaug, sykepleier/prosjektleder mange ansatte uten helsefaglig Fagforbundet og Britt Ås, fylkesleder utdanning gjør en fantastisk Fagforbundet Troms PENSJON < jobb i helsesektoren. Disse må vi Urettferdig pensjonsopptjening ikke miste! Det må i stedet tilret- telegges og stimuleres til helse- < MILJØ Viser til forrige nummer av tjening. Jeg ble altså trukket to faglig utdanning og fagutvikling. Fagbladet om urettferdig prosent av lønna mi i 12 år Det er helt riktig at vi i fremti- Overser farlige pensjonsopptjening. Jeg uten å være innmeldt i KLP. den trenger flere sykepleiere, og kjemikalier forstår godt at det føles urett- Jeg har heller ikke fått tilbake- at det ikke utdannes tilstrekkelig ferdig ikke å få opptjent betalt pensjonstrekket, og mange sykepleiere for å møte EUs kjemikaliebyrå ECHA har pensjonsrettigheter når en lurer på om dette var vanlig fremtidsbehovet. Men – det sier offentliggjort ei liste med 15 nye jobber mindre enn 14 timer i praksis på 1970–80-tallet? seg selv at sykepleiere som kjemikalier man skal være på uka. I utlysningsteksten var det eneste yrkesgruppe ikke kan vakt mot og helst slutte å bruke. Jeg har sjøl jobbet 31 år i presisert at det var to prosents dekke fremtidig behov for helse- Det er vel og bra. Problemet er Gjøvik kommune – de første pliktig trekk til KLP. Jeg har personell. Fagforbundet er over- de over 250 farlige stoffene EU 12 åra i 33 1/3 stilling, altså tatt opp saken med adminis- bevist om at det nettopp er fler- har valgt ikke å ta med på lista, 12,5 timer per uke – med to trasjonen og den lokale faglig samarbeid rundt pasienter og som miljøorganisasjonene i prosents trekk til KLP. Men fagforeningen, men uten som bidrar til helsetjenester av Europa etterlyser. ved oppnådd pensjonsalder resultat. høy kvalitet. Derfor blir det feil å Kjemikaliene brukes i bl.a. hadde jeg kun 19 års opp- Skuffet pensjonist fokusere så ensidig på syke- vaskemidler, maling, datamaski- pleierbemanninga i eldreomsor- ner og leketøy – ofte uten at vi

52 < Fagbladet 6/2009 fel_50-53:Fagbladet 17-09-09 12:04 Side 53

DEBATT SOKKER Illustrasjonsfoto: colourbox.com TPNIKKE TUSBNNFS

5SZHHF UFLTUJMFS t UPQQLWBMJUFU UJM MBWQSJT t TWSU TMJUFTUFSL t LBO WBTLFT QÌ ¡$ Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702 PHTÌ VMMTPLLFO

Bestill gjerne på nett: %V NPUUBS TPLLFOF JOOFO  EBHFS www.ametrine.no *LLF PQQLSBW SFHOJOH MJHHFS J QBLLFO

0SESFUFMFGPO     o 0SESFGBY     Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut LEVERES I PAKKER MED 5 PAR AV SAMME STØRRELSE OG FARGE forbrukere kjenner til det. Stof- med andre kjemikalier og at Alle prisene er inkl. mva. fene kan forårsake kreft, endre noen – som barn og gravide – er For én pakke med 5 par: Art.nr 111 Tynn elastisk bomullsokk arvestoffet DNA og skade mer sårbare enn andre. Farge Hvit /BUVS #MÌ (SÌ 4PSU forplantningen. Enkelte av stof- Gjennom EØS-avtalen har Størrelse 33-35 fene er direkte giftige og brytes også Norge innført EUs kjemi- 145,- ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk 36-39 sent ned, slik at de samles opp i kalieregler. Reach er bedre enn tillsvarer kun 29,- pr par ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk 40-44 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk naturen og gir langvarige skader. de gamle spredte EU-reglene, Tynn elastisk bomullsokk 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk Miljøorganisasjonene mener men med mange farlige hull: 80% bomull, 15% polyamid, 5% Lycra® EU mangler ambisjoner. Derfor Kreftframkallende og hormon- har de lagt frem en egen liste på forstyrrende stoffer kan fortsatt For én pakke med 5 par: Art.nr 113 Tynn ullsokk totalt 267 stoffer som er godkjennes selv om det finnes Farge Hvit /BUVS #MÌ (SÌ 4PSU hormonforstyrrende, kreftfrem- tryggere alternativer. Produsen- Størrelse 33-35 kallende eller spesielt skadelig tene får ikke noe aktsomhets- 195,- ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk 36-39 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk på andre måter. Listen er ut- ansvar. Regelverket dekker bare tillsvarer kun ,- pr par 40-44 ...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk...... 5-pk arbeidet av svenske ChemSec i 30.000 av de om lag 100.000 Kløfri merinoull - svært slitesterk 45-48 ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk ...... 5-pk samarbeid med både europeiske stoffene som finnes på EU/EØS- 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra® og amerikanske miljøorganisa- markedet. For nye stoffer som GRATIS '3",5 'SBLUGSJUU J /PSHF ved sjoner. Kravet er at EU må fjerne produseres eller importeres med Vent litt, jeg vil gjerne R Bomullsokk bestilling av 5 pakker sokker (á 5 par) eller flere. disse stoffene fra markedet og under et tonn per år, ble kravene ha en prøvesokk før jeg Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk. bestiller, send prøve på R Tynn ullsokk bidra til å finne alternativer. Nå til registrering og testing faktisk  EBHFST GVMM SFUVSSFUU har EU altså valgt å peke ut bare dårligere enn tidligere. VARENE SKAL SENDES TIL: 15 av disse stoffene. 252 farlige Nå står kampen om hvordan stoffer er oversett, selv om stof- Reach skal gjennomføres i prak- Navn: ...... fene er valgt ut fra kriteriene i sis og utvikles videre. Miljøorga- EUs eget kjemikalieregelverk nisasjonenes såkalte «The SIN Adresse: ...... Reach. Hensynet til handel er List» (Substitute It Now, altså: tydeligvis satt over miljøet og Erstatt det nå) er et viktig utspill. Postnr/sted: ...... folks helse. Norske miljømyndigheter bør gå Telefonnr:...... Farlige kjemikalier fra produk- foran og utfordre EUs sendrek- ter dukker opp igjen i husstøv, tighet ved å varsle forbud eller e-post: ...... regnvann, dyr og i vår egen restriksjoner på mange flere enn

kropp. Det er godt dokumentert. 15 av de 267 farlige kjemikali- Fagbladet sep-09 I praksis er det umulig å bruke ene. Miljøet og folks helse må Oslo 0098 9086 Svarsending AS AMETRINE farlige stoffer slik at de ikke settes foran konkurranseregler utgjør fare for mennesker eller og firmaers fortjeneste. miljø. Særlig når man tar i Heming Olaussen, leder i Nei til EU betraktning vekselvirkninger Klipp ut >> fel_54-55:Fagbladet 17-09-09 13:10 Side 54

KRONIKK

En sterk velferdsstat er viktig for å hindre stadig større sosiale forskjeller og økende fattigdom. Men det dreier seg også om folks innflytelse over eget liv og egen arbeidssituasjon.

< ASBJØRN WAHL Daglig leder i aksjonen For velferdsstaten, og rådgiver i Velferd i Fagforbundet.

I sin bok Velferdsstatens vekst – og fall? viser kronikkforfatteren hvordan maktforholdene er forvandling endret etter den markedslibera- listiske offensiven på åttitallet, og hvordan sterke kapital- HVA SKJER med velferdsstaten? jeg følgende sju områder hvor utsettes for i et markedsøkono- interesser motarbeider velferdsstatens støttespillere – Er den i vekst og framgang, eller denne endringsprosessen er i misk system. Først og fremst som fagbevegelsen. er den utsatt for angrep? Svaret full gang: gjelder det inntektssikring ved avhenger av hvilken oppfatning sykdom, arbeidsløshet og alder- man har av velferdsstaten. AT VELFERDSSTATEN SVEK- dom, men også tilgangen til Oftest defineres den som en KES, betyr ikke at alle rammes, gratis helsetjenester. Etterkrigs- sum av offentlig budsjetter og men at forskjellene mellom dem tidas sosiale bolig- og energi- institusjoner. Ser vi imidlertid som har og dem som ikke har, politikk bidro dessuten vesentlig på velferdsstatens framvekst øker. Mange kan i snever til å redusere den enkeltes som resultat av store folke- forstand vinne på at velferds- økonomiske risiko. Når disse gruppers kamp for å bedre sine staten undergraves, blant annet områdene nå har blitt tilbakeført livsbetingelser, blir dette for gjennom skattelette. De får til markedet, har risiko igjen snevert. bedre boliger, større hytter og blitt individualisert. Vi må derfor legge an et bredere perspektiv. Det dreier seg om folks muligheter til å «Velferdsstaten bidro til omfordeling på tre påvirke og styre sine egne livs- nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til betingelser. Det dreier seg om makt og innflytelse til å påvirke arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse arbeidslivets innhold og organisering. områdene har omfordelingen snudd.» Angrepene på velferdsstaten dreier seg derfor ikke bare om å raskere biler. Andre taper, og HELT SIDEN arbeiderbevegel- privatisere og skjære ned på taper stort. Fattigdommen øker. sens barndom, har mye av ordninger, noe som oftest skaper Helseforskjellene blir større. De kampen dreid seg om å skjerme de største konfliktene. Vel så sosiale forskjellene gjenskapes seg mot konkurransepresset og viktig er organisatoriske og styrkes i skolen. Dette skjer i markedets uforutsigbarhet. En endringer som gradvis endrer Norge i dag. stor del av økonomien ble tatt ut velferdsstatens innhold. Dette er av markedet og underlagt demo- en utvikling som knapt nok SENTRALE DELER av velferds- kratisk, folkevalgt styring. diskuteres. I min bok Velferds- politikken dreier seg om å Arbeidstakerne ble skjermet mot statens vekst – og fall?, som kom beskytte individer og grupper de verste formene for utbytting på Gyldendal i vår, identifiserer mot ulike former for risiko man gjennom tariffavtaler og lover

54 < Fagbladet 6/2009 fel_54-55:Fagbladet 17-09-09 13:10 Side 55

KRONIKK

(arbeidsmiljølov, ferielov, syssel- av kunstige markeder ved settingslov), samt offentlig konkurranseutsetting og gjen- arbeidsformidling. Gjennom nom ordninger der pengene avregulering og særlig gjennom følger brukeren. Dermed rettes arbeidslinjepolitikken blir dette oppmerksomheten og incita- snudd helt rundt – i form av økt mentene i økende grad mot hva eksponering mot markedet. som lønner seg i snever privat- økonomisk forstand. Gradvis VELFERDSSTATEN bidro til undergraves fellesskapsløs- omfordeling på tre nivåer – fra ninger og velferdsstatens privat til offentlig, fra kapital til verdier. arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse MAKTUTREDNINGEN var klar områdene i sin konklusjon: Makt er over- har omfor- ført fra demokratiske organer delingen til markedet og rettsapparatet. snudd. Hensynet til kapitalens frie Dette er blant de etableringsrett og frie kon- mest dramatiske kurranse undergraver befolk- ningens mulighet til selv å bestemme over sitt samfunn og sine livsvilkår gjennom demo- kratiske prosesser og beslut- skreddersys ninger. Kapitalens trusler om eller målrettes utflagging undergraver arbeids- mot dem som takernes innflytelse og makt i har behov for de arbeidslivet. Fleksibiliseringen ulike tiltakene, sies det – har svekket både den enkelte altså behovsprøving. Den arbeidstakers og fagorganisa- universelle, sosiale bolig- sjonenes makt. politikken har blitt omgjort til en statlig veldedighetspolitikk – TIL SAMMEN fører disse basert på behovsprøvd bostøtte. endringene til en innholds- Med behovsprøvingen kommer messig forvandling av velferds- de stigmatiserende og ned- staten. Den undergraves som verdigende sidene ved denne instrument for omfordeling. Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby politikken igjen. Den svekkes som redskap til å tilbakeslagene vi har opplevd i hva vi betaler inn og hva vi får skjerme folk fra markedets velferdsstatens utvikling de siste igjen. Resultatet er voksende MARKEDSTENKNINGEN utrygghet og konkurransepress, par tiårene. Siste utviklingstrekk forskjeller i samfunnet. kommer stadig sterkere inn i de og bidrar snarere til å presse går ut på at også den omforde- offentlige velferdsordningene. fram økt eksponering mot lingen som er innebygd i selve KRITIKKEN MOT de univer- Det skjer gjennom New Public markedet. Her ligger den største velferdsordningene, svekkes. I selle ordningene kommer jevn- Management, gjennom nye trusselen mot velferdsstaten i det nye pensjonssystemet skal lig opp: De er ikke treffsikre nok. regnskapssystemer, bestil- dag – og utviklingen har allerede det bli større samsvar mellom Kampen mot fattigdommen må ler–utfører-modeller, etablering kommet langt.

Fagbladet 6/2009 < 55 fel_56-57:Fagbladet 17-09-09 11:19 Side 56

OSS

Lang og tro tjeneste På Fagforbundet Oppdals årsmøte ble medlem- mer med 25 og 40 års medlemskap hedret for lang og tro tjeneste. Jubileumsmerker og blom- ster ble utdelt til fra venstre Marit Tande (40), Signy Loe (25), Birgit Hage (40), Rolf Westman som sto for utdelingen, Jorun Bjørndal (25) og Miriam Morken (25). Seksjonsarbeid på tvers av generasjoner 25-årsjubilantene Rigmor Blikken og Sidsel Ø. Owesen og 40-årsjubilantene Anna K. Forbregd å gå i takt og å vite forskjell på høyre og og Solveig Lyngen var ikke til stede under ut- venstre fot. Noen bestemødre hadde store delingen. Tekst: Rolf Westman problemer – til lått og løye for store og små. Så gikk turen videre gjennom skogen til andre siden av øya. Her fikk alle instruksjon og opplæring i hvordan vi tenner bål uten bruk av tennvæske. Både unger og vokse ble satt til å smi opptenningsved. Vi la en flat stein over flammene og la tynne biffstykker oppå. Det smakte fortreffelig. Alle ungene fikk også grille hver sin pølse. Deretter var det Fagforbundet Stavanger, avd. 019, Seksjon tid for krabbefisking, men dessverre uten kirke, kultur og oppvekst (SKKO), arrangerte fangst 25-årsjubilant «bestemorkurs» for bestemødre med barne- Så ble en stor fallskjerm i alle regnbuens Fagforbundet avd. 297 Gloppen hadde årsmøte barn på tvers av seksjonene. God relasjons- farger tryllet fram. De voksne måtte gjemme der Grethe M. Gausdal (t.v) fikk sølvnål og bygging mellom barn og voksne er et viktig seg under den, mens ungene prøvde å trylle blomster for 25 års medlemskap. I midten fagområde for denne seksjonen. Alle med bort bestemødrene – uten å lykkes. Deretter Solveig Norevik, leder i Fagforbundet Sogn og små barn får tips om hvordan oppnå bedre byttet de roller, og heldigvis var ikke beste- Fjordane, som sto for overrekkelsen. Til høyre kvalitetstid sammen mødrene noe bedre leder Bjørg Skarstad. Tekst: Bjørg Skarstad med unger ved hjelp til å trylle. av enkle midler. Deretter spiste vi 13 forventnings- litt igjen, og ungene fulle bestemødre med stekte pinnebrød sine håpefulle små over bålet før turen barnebarn møtte til gikk hjemover med kurs på Lundsvågen storfornøyde barn og naturskole i idylliske bestemødre. En omgivelser på Hund- uforglemmelig tur i våg. Her måtte beste- godt vær og hyggelig Sekretærlunsj mødre til pers. Ett par samvær med store ski med fem par og små. Tusen takk Fagforbundet Berg avd. 329 inviterte sine bindinger var til Fagforbundet, medlemmer med stillingstittel sekretær til lunsj utgangspunktet for avd. 019. under markering av sekretærenes dag i slutten bestemor-skituren på To fornøyde av april. Markeringa på dagen blei kjempegodt bestemødre. gress. Her gjaldt det mottatt og frister til gjentakelse. Tekst: Unni Antonsen

56 < Fagbladet 6/2009 fel_56-57:Fagbladet 17-09-09 11:19 Side 57

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Historisk sus De andre som ble markert var: 40-årsjubilanter Turid Dybdahl, Unn Nerberg, Astrid Fagforbundet Karmøy markerte Munthe, Gerd Holmedal, Gerd I slutten av mai arrangerte Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening sine 25-årsjubilanter og et medlem Marie Gramstad Hantho, Sally (OSTAF) avd. 096 en tilstelning på Hotell Continental for foreningens med 40 år i LO på Norvegen Alne, Audhild Huland, Bergliot 40-årsjubilanter. historiesenter med middag, blom- Sivertsen, Astrid Landa, Elfrid Fire av foreningens medlemmer ble tildelt LOs 40-årsmerke med steroverrekkelse samt omvisning Hovda, Ruth Valentinsen, John Oa, diplom. Fra venstre: Jack Pettersen, Roy Rasmussen, Ørnulf Holstad og og film. Karin Angelund, Aud Vikane, Svein Brodshaug. Det var totalt 19 gjester til stede, Ingebjørg Kalstø, Oddrun Nordbø, Ørnulf Holstad kom helt fra Karlstad i Sverige for å motta merket, og en av disse var 40-årsjubilanten, Liv Svendsen, Sissel Nilsen. styret i OSTAF registrerer med glede at 40-årsmerket fremdeles betyr mye Ruth Martinsen. Tekst: Mette Sevland for mange. Tekst: Arnt Olsen

40-årsjubilanter: Olga Brodahl (t.v.), Inger Nilsen, Nestleder Terje Strømsnes (t.v.) delte ut gullmerke Bjørn Thorstensen, Rolf Løvstad, Steinar Solberg, til Jan-Edvard Monsrud, leder av Friområdenes Jubilerende trøndere Øyvind Christoffersen og Knut Paulsen. Fagforening og til styremedlem Trond Enkerud for Fagforbundet Orkdal og Agdenes feiret sine 20 år som tillitsvalgt. jubilanter på Bårdshaug herregård. Sju medlem- [Merkefest] mer fikk merke og blomster for 25 års medlem- Friområdenes Fagforening i Oslo sørget for skap i forbundet og Anne Mari Andaas mottok høytidelig markering av medlemmer som har vært 25 år i forbundet, gullmerke for 20 års fartstid som tillitsvalgt. Bak fra 40 år i LO eller 20 år som tillitsvalgt. Tekst: Jan-Edvard Monsrud venstre: Margit Kjelstad, Kjell 25-årsjubilanter: Stein Arne Fandrem og Svein Nilsen (t.v.), Andreas Simonsen, Anne-Karin Henry Berdal. Dehle, Tron Frydenberg, Foran fra Berit Randi Jørgensen, venstre: Anne Ellen Løvseth, Ivar Sten- Mari Andaas, berg, Asle Mandt, Trygve Astrid Hukkelås, Juul Beck, Karl Olaf Birgit Dalen, Høyem, Rune Ingjer, Rune Solveig Claussen Bruberg, Astrid Tokerud og og Ada Sognli. Morten Jensen. Tekst: Signe Solem

Fagbladet 6/2009 < 57 fel_58:Fagbladet 17-09-09 11:21 Side 58

KRYSSORD «Av skade blir man ikke klok, man blir skadd.» ELSE MICHELET

Hermod Kon- stant © 195 Dram Avis Stun- Grinda Fisk Opp- Etter- Løvtre Lei 12-2008 dom Side dage komme Foto: colourbox.com Travel Rett

Overse Myldre

Mynt Utover Drysse Bar Kon- troll

Belegg Fot- Polit. Varme- Busk kilde delen parti Sliter Av- Nyte Omtale Hisse Slag- Over- sanne side Drikk komme

Pike Gods navn

Tråle Kampere Lende Kjas Isende Reiser Snekker Pike redskap navn Orginal Mann Feste Eske Brann Beskytt Ekte -else Belte Mine Land Losjere

Svar Smurt Oksy- Frukt Molekyl Frukt gen Åte Opp- Brann Pike drag navn Bekvem Trøtt Gutte Slette Rus- navn Gjennom middel

Yttrium Envis Øster- Emne Drikk rike

Værbitt Bore

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: VINNERE av kryssord nr. 3 Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo G P < Vi har trukket tre vinnere A L D R E N D E I L E som hver får 10 flaxlodd: OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut A R B E I D E R N E S V B SSA G N I N åpnes! E N D E T R E G N E Kjellfrid Gunvor Bråten I O F R E L U T O DD L F Ø N E M 2687 Bøverdalen NAVN B E V A R E S E L A N O J S A N R D A V I D K R Å K E E S Aud Larsen I D E BBA S M Å L Å T E N 4631 Kristiansand ADRESSE N M R Y M T E L E T N A A B E L N E P A L S K H O R N L Kaia Østli U L I K E D U S T V Y R I S E POSTNR./STED R T S J A S K E T L I NNI 1642 Saltnes U G L E T G O K Å L E G E N NÅR MOTTOK DU BLADET H E R D E T H V E SSE R V E

58 < Fagbladet 6/2009 fel_59:Fagbladet 17-09-09 12:06 Side 59

TEGNESERIE PETIT

Samhandling Magerøya. Bare smak på navnet. Og Honningsvåg. Tenk å kalle seg noe så søtt så langt nord. Honningsvåg er kommunesenteret i Nordkapp. På Magerøya er det ingen vekster over en halv meter. Alt er blåst bort – eller spist opp av reinsdyra som trekker ned i de tre sentrumsgatene. Se opp for uvær – og ned for reinsdyr- dritt. Honningsvåg klorer seg fast langs havna, som har daglig ankomst både av Hurtigruta og cruiseskip. Ut i vind- kastene strener euroborgerne for å oppleve verdens nordligste punkt. (Selv om det er en offentlig hemme- lighet at punktet slett ikke ligger der.) Her legger hvite svaner med turkise pynteborder til kai. Lekkert. Med itali- enere, tyskere, spanjoler og japanere på jakt etter fuglefjell, havørn, midnattssol og nordlys. Mens turistbussene legger i vei ut i naturen, kan du på den lokale restau- ranten bli servert torsketunger, mens tv-skjermen høylytt sender fotball- kamp til begeistret jubel eller døds- alvorlig sorg når ballen treffer feil fot. Her er det lett å finne en mann som kan forklare hvorfor den lille losbåten fysisk angriper det store cruiseskipet. Gang på gang krasjer den inn i siden som en mus mot en elefant. De hvite cruiseskipene mangler sterke nok sidepropeller, må vite. De fysiske lovers verden er overraskende enkle, noen ganger. Kommunelegen i Honningsvåg sliter med helt andre størrelser; kjønnsstatistikken. Den er langt skje- vere enn noen sjøgang. Her bor det 18 prosent flere menn enn kvinner. Er det rart det går galt på flere av Finnmarks statistikker? Helse- og omsorgsministeren skulle sittet her da han pønsket ut den siste reformen for å bedre helsa. Samhand- lingsreformen handler om å flytte pasienter og penger fra sentrale strøk ut i lokalsamfunnene. Kanskje skulle den heller handlet om å friste damer til utkantene så de slutter å følge de Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen hvite svanene sørover? TITTI BRUN

Fagbladet 6/2009 < 59 fel_60:Fagbladet 17-09-09 11:22 Side 60

ORGANISASJON

Postadresse: ARBEIDSUTVALGET KOMPETANSESENTRENE Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 7003 St. Olavs plass, Leder: Jan Davidsen Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Bradbenken 1, 5003 Bergen 0130 Oslo 1. nestleder: Gerd Kristiansen Hedmark og Oppland) Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Mette Nord Besøksadr. Storgata 33 B Trondheim: (Møre og Romsdal, Keysers gt. 15 Jan Helge Gulbrandsen Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Tlf. 23 06 40 00. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Dronningens gt. 10, Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Faks 23 06 40 01 Gerd Eva Volden, leder SKA Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93 Stein Guldbrandsen, leder SST Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Internett: Mette Henriksen Aas, leder SKKO Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) www.fagforbundet.no Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Leirvollen 21 A, 3736 Skien INFORMASJONSSJEF Postboks 6222, 9292 Tromsø. E-post: Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69 Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23 [email protected] SERVICETORGET Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Medlemsregisteret: Tlf. 815 00 040 Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Direkte tlf. 23 06 42 00 E-post: [email protected] Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE

Fagforbundet Østfold Fagforbundet Buskerud Fagforbundet Hordaland Fagforbundet Nordland Postboks 107, 1713 Grålum Haugesgate 1, 3019 Drammen Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 32 89 80 90 Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 Tlf. 69 97 21 70 E-post: [email protected] Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: [email protected] E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/nordland www.fagforbundet.no/ostfold Buskerud/ www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Troms Fagforbundet Vestfold Fagforbundet Akershus Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 6222, 9292 Tromsø Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Postboks 574, 6801 Førde Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: [email protected] Tlf. 23 06 44 80 E-post: E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold Faks 23 06 44 85 [email protected] www.fagforbundet.no/troms E-post: [email protected] Fagforbundet Telemark www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Finnmark www.fagforbundet.no/akershus Leirvollen 21 A, 3736 Skien Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 35 59 94 50 Fagforbundet Møre og Romsdal Fagforbundet Oslo Tlf. 78 45 00 90 E-post: Fylke [email protected] Storgt. 9, 6413 Molde Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Kirkenes tlf. 78 99 26 29 www.fagforbundet.no/telemark Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 Besøksadr. Apotekergata 8 E-post: [email protected] E-post: Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 Fagforbundet Aust-Agder www.fagforbundet-finnmark.on.to/ [email protected] E-post: [email protected] Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ www.fagforbundet.no/oslo/ Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke [email protected] Fagforbundet Sør-Trøndelag Fagforbundet Hedmark www.fagforbundet.no/austagder Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Grønnegata 11, 2317 Hamar Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 62 54 20 00 Fagforbundet Vest-Agder ANNONSEFRISTER Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: [email protected] Postboks 457, 4664 Kristiansand E-post: www.fagforbundet.no/hedmark Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 [email protected] Fagforbundet Oppland E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Blad Ann.frist Utgivelse Serviceboks 55, 2809 Gjøvik www.fagforbundet.no/vestagder Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 Fagforbundet Nord-Trøndelag NR. 7 13. OKT 30. OKT Fagforbundet Rogaland Strandveien 20, 7713 Steinkjer E-post: [email protected] NR. 8 24. NOV 11. DES www.fagforbundet.no/oppland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 Tlf. 51 50 02 77 E-post: NR. 1 5. JAN 22. JAN E-post: [email protected] [email protected] NR. 2 2. FEB 19. FEB www.fagforbundet-rogaland.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

60 < Fagbladet 6/2009 fel_61:Fagbladet 17-09-09 11:23 Side 61

ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr. FYLLESUTAVFAGFORBUNDET SEKSJON Helse og sosial (SHS) Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer) k k Kontor og administrasjon (SKA) Fornavn k Samferdsel og teknisk (SST) Adresse k Kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Postnr. Poststed E-post Tlf. priv Mobil De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der k Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis FORSIKRING Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger. Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: FYLLES UT AV YRKESAKTIVE • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. Arbeidsgiver • Stønadskasse kr 15 per mnd. Arbeidssted Tlf.nr. • OU-fondavgift (opplærings- Yrke Stilling/prosent Årsinntekt og utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Fylke

Du blir også med i Fagforbundets Dato Underskift gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom FYLLES UT AV DEN SOM VERVER du ikke reserverer deg mot denne. Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer) OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger Fornavn og studenter. Adresse (Etter innmelding vil du få et brev Postnr. Poststed fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om E-post Tlf. priv Mobil hvordan du kan reservere deg.) Fagforening Fagforeningsnr. Oversikt over vervepremiene Send meg vervepremie nr k Ikke send noe nå, jeg samler opp k Send meg flere vervekuponger finner du på www.fagforbundet.no

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr. SEKSJON Ev. tidligere etternavn Fornavn k Helse og sosial (SHS) Ny adresse k Kontor og administrasjon (SKA) Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil k Samferdsel og teknisk (SST) E-post k Kirke, kultur og oppvekst (SKKO) Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr. Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr. Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt Fylke

ENDRING AV KONTINGENT k Arbeidsledig k Pensjonist k Ufør k Permisjon uten lønn k Attføring Fra Til Annet

Dato Underskift

Fagbladet 6/2009 < 61 fel_62:Fagbladet 17-09-09 11:24 Side 62 JOBBLIV

«Skulle jeg dø, dør jeg i det minste til god musikk».

62 < Fagbladet 6/2009 sam_63:Fagbladet 16-09-09 16:01 Side 63

JOBBLIV

Knut Erling Wedul

Yrke: Utekontakt og fritidsleder Jobbsted: Bydel Østensjø i Oslo Hobby: Sykler langt og lenge Sivilstand: Samboer Alder: 47

Sykler til fotball-VM – En gang i Kina var det så kaldt at jeg mistet følelsene i armer og bein. Jeg klarte verken å trå eller gire, og stoppet ved et unnselig hus. Med fingerspråk forklarte jeg eierne at jeg desperat trengte en balje med lunkent vann til å tine opp beina.

Knut Erling Wedul skal til Sør-Afrika vis kjøper jeg billettene på svarte- – Jeg fortalte ungdommene at jeg på sykkel. Fra Nordkapp til Kapp det børsen. Denne gangen har jeg reser- ordner en datalinje her og en inter- gode håp. De første 9000 kilometerne vert billetter til sju kamper, inkludert nettkabel der. Alt i mellom fikser dere. til Kairo tar hundre dager. De neste finalen. I tillegg sørget jeg for pizza, cola og 12.000 kilometerne til Cape Town tar Knut Erling Wedul jobber som sikkerhet. nye 120 dager. Derfra skal han sykle utekontakt i Oslos bydel Østensjø. Knut Erling har en medfødt hjerte- ritt sammen med femti andre syklis- Han har vært fritidsleder og jobbet feil som gjør at han har blitt operert to ter. forebyggende med blant annet nazi- ganger og fått nye hjerteklaffer. De tøffeste sykler EFI – every ungdom. Oppdraget med nazistene – Jeg håper å få kontakt med folk fucking inch. Ingen buss. Ingen tog. fikk en gruoppvekkende start. Ei uke underveis. Men er også glad i å lytte til Bare pedal. etter første arbeidsdag ble Benjamin musikk. Jeg spurte en annen syklist – Nevøen til kona mi lager hjemme- Hermansen drept av nazister. Etterpå om han ikke syns det var farlig med sida som jeg oppdaterer underveis. patruljerte nazistene i uniform i ipoden på øret. Trailere kom og strøk Først ønsket jeg å kalle den kapp- bydelen hans. ham på skuldrene. Nei, jeg hører dem, tilkapp, men navnet var opptatt. Da – Det gikk an å hjelpe dem. Vi gikk mente han. Og skulle jeg dø, dør jeg i foreslo kona å døpe den midtlivs- på fengselsbesøk, og de fikk seg det minste til god musikk. krisen.no. Nå heter den Nord- utdanning og jobb. Etter den samtalen plugget også kapp2capetown.com, forteller Knut Senere organiserte han hvite busser Knut Erling inn sin musikkavspiller. Erling. til Auschwitz. Det endte med sju Nå er han underveis til Cape Town. Målet er å komme fram til Sør- besøk i konsentrasjonsleiren. Etter først å ha montert speil på styret. Afrika sommeren 2010, akkurat tids- Knut Erling liker seg i smørøyet, og Tekst: VEGARD VELLE nok til fotball-VM. har arrangert Bøler LAN dataparty tolv Foto: MIGUEL ANTHONY LORNE – Jeg har vært på tre VM før. Vanlig- ganger.

Fagbladet 6/2009 < 63 sam_64:Fagbladet 16-09-09 16:03 Side 64

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett middags- og grøtservise! B AlleGarantibevis! våre produkter er unike B Åpent kjøp i 10 dager. De vakre motivene er og produsert med eksklusiv B Full bytte-/ returrett i 30 dager. skapt av kunstneren enerett og kan derfor kun B Ny vare hvis noe Malene Vetlejord. kjøpes fra Presentex. er i stykker ved B Du får varer av høyeste leveransen. kvalitet – hvert produkt er Helt kostnadsfritt! nøye kvalitetskontrollert B Du har minst 5 års og merket med Presentex etterkjøpsgaranti. kvalitetsemblem.

Kopp, fat, asjett og premier blir ditt for 00,,*-- ule- J Du nyhet! sparer 2145,-! NissegledeNissegledde haharr 3 motiver påkop koppesettenepeesettene og etet sep separataraat motimotivv for serveringsdelene.serveringsdelene

premie 1 kaffekaffe lysestaker prpreemiemie 2 NissegledeNisseglede, vårt vidunderlvidunderligeige jujuleservise,uleservise,leservise, finns nå endeliendeligg som kaffeservise! vase Det er et servise som virkelig ånder tradisjon og juleglede. Med sin fine form og sine juleglade motiver samt den elegantente kantdekoren med gullgnistrende stjerner, er serviset en + virkelig fryd for øyet. Alt i aller høyeste kvalitet! Svar innen 7 dager! DIN JULEGAVEKUPONG! AltAlt dettedette blirb ditt for kun kr 0,-!  JAJATAKK! TAKK! JegJeg bestiller mitt første koppesett ( kopp, fat oogg asjettj ttt))i i detd t vakrek serviseti t NissegledeNi ld forfk kun 0,-0 ((ord.d prispi 4 498,-)98 ). FRANKERES verdi Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen IKKE 199,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg har Kopp,Kopp, fat og asjett 498,- mottatt 12 koppesett. Moms inngår. PRESENTEX Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg. BETALER Premie 1 ,,-- PORTOEN! + 0 2 vakre lysestaker 1098,- JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene (verdi 1098,-) med min tredje leveranse, og den flotte vasen NFB071K001NF Premie 2 (verdi 549,-) med min sjette leveranse helt uten ekstra kostnader. + 1 flott vase 549,- Navn: TOTAL VERDI 2145,- Adresse: * Postnr./Sted: DUU BETALER PLUSSPL PORTO OG EKSP. AVG Presentex * 0,-0, Tlf. nr: Underskrift: Borddekking til alle anledninger

E-postadresse: SVARSENDING 1186 Send inn kupongen nå

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne 0090 OSLO opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å eller ring 22 36 20 35 kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informa- sjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning. Presentex,Presentex, Postboks 995995,, Sentrum,Sentrum, 0104 OsloOslo TelTel:: 2222 3366 2200 35. www.presentex.no