yNr. 5 okt./knov. 2013 e– 58. årgansg TItDSSKRrIFT FORa ANSATTE IfNNEN iGODS-k OG PERSOk NTRAFIKK

Tina Brennbakk: Bussdrømmen som brast

Truet med å stenge buss terminalen

Rettigheter og plikter: Sjåførens tunge ansvar

Sverige: Alkobom stopper berusede yrkessjåfører

Redaktør: Espen Selmer-Torgersen [email protected]

En jobb må gjøres F

I denne utgaven av Yrkestrafikk tegner Rune er det trist at man skal måtte rasle med o t o :

Johansen, hovedverneombud i Norgesbuss sablene på denne måten for å kunne oppnå T h o

AS, et bilde av utfordringene i kollektiv - dialog med de som sitter med det øverste m a s trafikken i Oslo og Akershus som ikke er ansvaret for kollektivtrafikken i hovedstads - B o r s hyggelig. Anbudsregime, beslutningsvegring området. Et godt og forsvarlig kollektiv - t a d og manglende planlegging og vedlikehold tilbud til passasjerene, og en trygg, god og E c k h sørger for at bussjåfører lever i en tøffere sikker arbeidshverdag for sjåførene, burde o f hverdag der stress og medfølgende sykdom være en selvfølge at det er en konstant og f er på full vei oppover. Samtidig setter han god dialog om. ord på noe vi alle merker i det daglige, Det er på tide av myndighetene, både i nemlig et høyere aggresjonsnivå i trafikken fylkeskommuner og på statlig nivå, ser på generelt. hele tankegangen de legger til grunn for sine Jeg har ingen tro på at disse tingene er krav og ønsker når det gjelder kollektiv - spesielle for Oslo og Akershus. Mitt inn - trafikken. Å sørge for et kollektivtilbud trykk er snarere at Johansens beskrivelse handler ikke om å spare penger. Det handler av hverdagen for sjåførene i hovedstads - om å sørge for at innbyggerne i landet har området, er gjeldene for sjåfører over hele gode muligheter for å komme seg fram med landet. Økt press på selskapene gir økt press kollektive løsninger. Det handler om at de på sjåførene, så enkelt er det. Samtidig er det som sørger for transporten, både selskaper mitt soleklare inntrykk at både selskaper, og sjåfører, har muligheten til å skape dette tillitsvalgte, hovedverneombud og sjåfører tilbudet i ett sett av rammer som ikke utfor - gjør det de kan for at de ansatte skal ha en drer både helse og velferd. arbeidsdag å leve med. Det er nok heller Det burde være et soleklart mål for nor - snakk om andre forhold som skaper utfor - ske myndigheter at så mange som mulig tar dringene. kollektive alternativer når de skal på jobb og I september gikk Rune Johansen og hans reise. Slik sett har vår nye samferdselsminis - verneombudkolleger i tre andre store ter en unik mulighet. Finn ut hva kollektiv - busselskaper sammen og krevde at Ruter og trafikken skal være og velg virkemidler ut Oslo kommune kom på banen. De ønsket ifra det. Det ser ikke ut til at det eksiste - en dialog om situasjonen i hovedstaden. rende anbudsregimet er det som gir innbyg - Ønsket var noe så enkelt som en dialog om gerne det tilbudet de ønsker og sjåførene problemene, trusselen de dro opp var langt den hverdagen de fortjener. mer alvorlig: Muligheten for at Oslo buss - Jeg ønsker både sjåfører, verneombud, terminal ville bli stengt med henvisning til tillitsvalgte, organisasjoner, passasjerer, myn - arbeidsmiljøloven. I skrivende stund er det digheter og vår nye samferdselsminister, uklart hva som har kommet ut av hoved- lykke til med arbeidet i ukene, månedene og verneombudenes utrop, men jeg håper årene framover. Det er åpenbart at det trengs inderlig at når du leser dette, så har du en skikkelig jobb når det gjelder å få fokus allerede fått nyheter om at noe er på gang på de rette tingene innenfor kollektivsatsing - i hovedstaden. en i landet vårt. Uansett hvordan dialogen er nå og hvor langt man er kommet i prosessene for å bedre forholdene og tilbudet både for passa - sjerer og sjåfører i kollektivtrafikken i Oslo,

NR 5-2013 3 FORSIDEFOTO: KRISTIN VASSDAL DAHL

Dette leser du om i Yrkestrafikk

Ny regjering – ny hverdag? side 33

3 En jobb må gjøres 5 I bakspeilet 6 Ønsker å bidra til en bedre kollektivhverdag 10 Bussdrømmen som brast 12 Smått & stort Krever ny 14 Rettigheter & plikter 17 bussterminal YTFs Pensjonsskole 22 Ny metode skal stoppe berusede Hovedvernombudene i de fire største yrkessjåfører selskapene innenfor Ruterområdet har 25 invitert Ruter og Oslo kommune til dialog – Vi gratulerer under trusselen om en stengt bussterminal. 26 Avdelinger i YTF side 6 29 Smått & stort 30 Yrkestrafikkforbundet Oppdaget hjertefeil ved en tilfeldighet: 31 Tinas bussdrøm brast MaterialTretthet 32 side 10 Kryssord 33 Ny regjering – ny hverdag? 34 Sverige: Kontakt YTF Alkobom mot berusede sjåfører side 22

4 NR 5-2013 nr. 5 2013 I bakspeilet

Vi ser tilbake på vårt blads historie

I «Bussen» i november 1975, kunne du blant annet lese følgende:

Fortsatt vekst I fjor på denne tid kunne vi fortelle at forbundets medlemstall hadde passert 2.700, i dag har vi passert 2.900 og framgangen fortsetter. Vårt mål dette året var 3.000 medlemmer, og det ser ut for å gå i oppfyllelse.

Bussjåfør i England (...) De sosiale forhold for bussjåførene i England har nok ligget langt etter de forhold vi har her i lan - det. Det er først de senere år forholdene har bedret seg vesentlig. Pensjonskasse kom i april 1974. Før denne tid hadde ikke bussjåførene pensjonsordning og heller ikke noen økonomisk trygghet for fram- tiden. I følge Ivor Crump var pensjonsspørsmålet noe som ikke hadde opptatt sjåførene i Western Welsh noe særlig før ordningen ble innført.

Kvinnegruppa inviterer Rettigheter til festlig samvær Kvinnegruppa i avdeling 51 Vestvågøy inviterte og plikter avdelingens medlemmer til festlig aften 11. oktober på Gravdal Gjestgiveri. Kvinnegruppa spanderte varm aftens, og det ble samtidig overrakt en doku - side 14 mentmappe til avdelingen, noe avdelingen hadde bruk for og satte meget stor pris på. (...) Kvinne - gruppas invitasjon slo meget godt an blant avde - lingens medlemmer som sammen koste seg med musikk og dans til langt ut i de små timer.

YTFs pensjonsskole Transport av melk med godsruter I siste del av pensjonsskolen vår Forbundet sendte for en tid siden brev til Helse - handler det om AFP. AFP er et ver - direktoratet hvor spørsmålet om transport av melk med godsruter ble tatt opp. (...) Etter departemen - Gladiola: difullt gode, såfremt du fyller vil - kårene. Norges fremste pensjons - tets oppfatning vil transport av uembalasjerte kjøtt - Material- sekspert Alexandra Plathe kom - varer sammen med melkespann, kunne medføre risiko for tilsøling av spannene (...) Sosialdepar- mer med gode råd og forklaringer Tretthet tementet har med denne orientering uttrykkelig slått i del 3 av YTFs pensjonsskole. fast at en kombinasjon av melk/slakt på godsrutene ikke kan komme på tale dersom det er fare for side 31 side 17 tilsøling av melkespannene Truet med å stenge Oslo bussterminal: Ønsker å bidra til en bedre

Med 5600 arbeidstakere i kollektiv - 20 000 mennesker i året de nærmeste • Vegvedlikehold må prioriteres trafikken i Oslo og Akershus bak årene. Dette er en stor utfordring for • Arbeidet med å få flere kollektivfelt seg, gikk hovedverneombudene i kollektivoperatørene og planleggerne, må intensiveres sier Johansen til Yrkestrafikk. • Anbudene må speile arbeidsmiljø- Ruters område ut å krevde bedre Samme dag som Yrkestrafikk går i lovens bestemmelser dialog med Ruter og Oslo Kommu - trykken, forteller Rune Johansen at de • Det må innen rimelig tid komme på ne. Ønsket var å bidra med kunn - endelig har fått svar fra Ruter. plass en ny bussterminal i Oslo – I brevet signaliserer Ruter at de nå • Det kreves også en slutt på kontant - skap, trusselen var en stengning av er i gang med å planlegge et dialogmøte håndteringen i kollektivtrafikken bussterminalen i Oslo. med hovedverneombudene. Det er innen utgangen av 2013. gledelig at de dermed har kommet oss i møte på dette, sier Johansen. I brevet understreker de fire også at den TEKST OG FOTO: ESPEN De fire verneombudene i Forum for enkelte operatør har et klart ansvar for SELMER-TORGERSEN HVO i Ruters område har lenge jobbet sine ansattes helse og velferd, samtidig Under headingen «Det offentliges ansvar med flere av problemstillingene som de skriver de at de opplever at dette tas på for den enkelte sjåførs helse og velferd» tar opp i brevet, men de mente alle at alvor i alle de fire busselskapene. slo de fire hovedverneombudene Sverre tiden nå var inne for å slå sine krefter – Men mulighetene for å legge til Eliassen (Nettbuss AS), Ivar Andre sammen. rette for en helsefremmende arbeidsdag Nyheim (Nobina Norge AS), Lars – Dette er første gang, som vi kjenner blir i altfor stor grad hindret av liten Sæther (Unibuss AS) og Rune Johansen til, at hovedverneombudene på tvers av inntjening i en bransje med høye drifts - (Norgesbuss AS) sine krefter sammen i firmagrensene har gått sammen om noe utgifter. Store ressurser blir brukt for å et felles brev med en rekke krav til Ruter slikt. Det at vi går sammen og på den holde kostnadene nede, men pressede og Oslo kommune. Hovedkravet var et måten representerer 5600 ansatte i kollek - ruteoppsett og økende trafikktetthet snarlig møte for å etablere en dialog om tivtrafikken i Oslo og Akershus, er med på kombinert med høyt sykefravær gir ikke de utfordringene som møter både sjåfø - å understreke alvoret, sier Rune Johansen. de resultatene man ønsker, understreker rer og passasjerer i Oslo og Akershus. Johansen. Trusselen var en mulig stenging av Oslo Syv punkter Bussterminal som sliter med overbelast - I brevet fra de fire hovedverneombudene Beslutningsvegring ning og dårlige sikkerhetsmessige for - ble syv sentrale punkter trukket fram I brevet var kravet fra de fire verne- hold. som svært viktige og som de ønsker økt ombudene at de måtte komme i stand Rune Johansen, hovedverneombud i fokus på fra myndighetene og Ruter sin et møte mellom hovedverneombudene, Norgesbuss AS, understreker imidlertid side. Ruter og Oslo kommune innen at en umiddelbar stenging av busstermi - • Det må legges bedre til rette for flere 15. oktober. nalen ikke er noe mål eller ønske. busser i ruteoppsettene samt sørges – Vi håper at det nå ikke bare blir et – Det vi ønsker er en dialog med for bedre kjøretid. svar i avisen om at det skal bli dialog. Vi Ruter og Samferdselsetaten i Oslo Kom - • Ruter må ta ansvar for at nødvendige vil ha et møte med politikere og med mune. Kollektivtrafikken i Norge er i pauserom/toaletter er på plass og ruter. Og vi ønsker å bidra, sier Johansen. rivende utvikling. Bare i hovedstadsom - tilgjengelige ved endestasjoner/holde - – Vi vet det vil ta tid å få på plass en rådet forventes en befolkningsøkning på plasser ny bussterminal. Vi kan ikke bare knipse

6 NR 5-2013 kollektivhverdag

og så er den på plass. Men nå må man komme så langt at en ny bussterminal i det minste vedtas. For dette handler nemlig om beslutningsvegring og det handler om handlingslammelse hos de politiske myndigheter. Man snakker om at man ønsker å øke kollektivandelen og at man ønsker et bedre kollektivtilbud, men beslutningene mangler. Positive reaksjoner Reaksjonene på utspillet og brevet har kommet raskt og Johansen uttrykker forbauselse over at det utelukkende har kommet positive tilbakemeldinger på at de har satt fokus på temaene i brevet. Og håpet er at også Ruter og byrådet ser dette som positivt. – Som hovedverneombud i disse fire selskapene sitter vi med en unik kompe - tanse som planleggerne kan utnytte mye bedre. Vi håper jo også at vi får være med på å utforme en ny bussterminal, for det er jo vi som skal kjøre der og vi vet mye om hvordan dette bør utformes, understreker Johansen. – Hvor ille er Oslo Bussterminal? – Det er vanskelig å tallfeste hvor mye skader det er snakk om i løpet av et år. Men det beløper seg til mange, mange kroner, kanskje millioner av kro - ner. Og egentlig så venter vi vel bare på at det skal skje en dødsulykke der. Det er helt umulig slik terminalen er utfor - met i dag å ha kontroll over hvor folk befinner seg til en hver tid og da snakker vi om passasjerer. I tillegg kommer sjåfø - rer som er avhengig av å parkere og ha pauser og som ferdes mellom busser og terminalbygg. I løpet av ett døgn kommer antallet avganger fra terminalen til over 1200 og kapasiteten er for lengst sprengt. Sykdom på grunn av stress I Norgesbuss har de et IA-råd, der de går gjennom sykemeldinger, behandlings - opplegg etc for å få folk tilbake i jobb. Johansen uttrykker bekymring for hvor mye av dette som kan relateres tilbake til arbeidssituasjonen i buss. – Det er flere tilfeller av stressplager og skjelettplager og vi opplever stadig flere tilfeller av hjerteinfarkt og hjerne - – Nå håper vi på en dialog med Ruter og Oslo kommune. Vi vil legge fram våre synspunkter og slag på jobb. Den situasjonen vet vi er skape en forståelse for at vi vil bidra til en bedre kollektivtrafikk i Oslo og Akershus, sier Rune den samme i de andre firmaene og ➤ Johansen, Hovedvernombud i Norgesbuss AS.

NR 5-2013 7 Forholdene ved bussterminalen i Oslo beskrives på alle måter som elendige. Kapasiteten er sprengt og sikkerheten for både passasjerer og sjåfører er dårlig, ifølge verneombudene i de fire store busselskapene i Ruters område.

dette er ting som kan relateres direkte bruker, ifølge Johansen, formidable sum - – Vi er ikke opptatt av mer vei, vi vil tilbake til stress, sier Johansen. mer for å forsøke å legge til rette for at ha bedre vei. Det hjelper ikke å bygge – Trafikken har økt, men det har sjåførene og ansatte skal ha det bedre, mer vei når vi ikke klarer å vedlikeholde også blitt en adskillig mer aggressiv tra - men det hele stanser opp i de begrens - det vi allerede har. Produsentene av bus - fikkultur. Det handler kanskje om den ningene som anbudene har lagt. sene kommer til selskapene og spør hva berømte tidsklemma. Alle skal frem ras - – Erkjennelsen av dette er at man har det er som skjer her oppe i Norge på kest mulig og ingen har tid. Vi har det bestemt at kollektivtransporten skal ut grunn av de store skadene som rapporte - så travelt i dagens samfunn og hensyns - på anbud, men man har ikke lagt ret - res på kjøretøyene. Det forteller om alt tagende er det blitt mindre og mindre ningslinjer for hvordan anbudene skal for dårlig standard på veiene, mener av, fortsetter Johansen som understreker hentes inn. Og ting tolkes forskjellig fra Johansen som understreker at det er et at sjåførene i Oslo og Akershus daglig er fylkeskommune til fylkeskommune. Det betydelig etterslep på vedlikeholdet av med på å avverger ulykker. Slik sett er burde på plass en standardisering av veien, ikke bare i Oslo og Akershus, men det mye som har endret seg. Og vi mer - anbud. Og kikker vi til Sverige så har de i hele landet. ker det på vår egen arbeidshverdag. jo der gått bort fra anbud igjen. Der har de en sentralisert styring av kollektiv- Ut av kollektivfeltet Oppsett av rutetider trafikken; og brått så virker det igjen, De fire hovedverneombudene tar også til Når det gjelder problematikken rundt sier han. orde for noe som Rune Johansen ikke oppsett av rutetider, pauserom etc, Johansen erkjenner likevel at anbud har problemer med å se at kan virke mener Rune Johansen det er svært viktig nok er kommet for å bli. provoserende for enkelte: De vil nemlig å få inn en ny forståelse. – Og det må vi ta inn over oss. Jeg ha el-bilene ut av kollektivfeltene. – Ruter og politiske myndigheter må tror likevel vi er i stand til å få til bedre – Grunnen til at vi vil ha el-bilene ut erkjenne sitt ansvar overfor meg som sjå - anbudsforhold. Ikke minst så må Ruter av kollektivfeltene, er at de nå har blitt så før. Man har detaljstyrt anbudene helt her i Oslo forholde seg til at det er mange. Vi vil ha mer kollektivfelt, men ned til hvor lang og hvor stor bussene lønnsforhandlinger årlig når de utformer det hjelper lite når vi likevel blir sittende skal være, men unnlater å tenke på at anbudene. Ruter har jo enda ikke tatt i kø. Ruter har foretatt en telling ved det skal sitte en sjåfør å kjøre bussen inn over seg bransjeavtalen, og når de da Høvik som viste at det kan være flere el- også. Slik har det i det minste vært til presser prisene på et nivå som er ulevelig biler enn drosjer som kjører i kollektiv - nå. Problemstillingene rundt at en for Norgesbuss, så lurer jeg på hvordan feltet. Vi har ikke noe imot el-biler, men bussjåfør kanskje må på toalettet eller de tenker at et firma skal ha folk til å hvorfor skal de hindre kollektivtrafikken strekke på beina før neste tur er ikke tatt kjøre for seg? bare for at de har lov til å gjøre det. De med i betraktning. Sjåføren må kjøre har gratis bom, ingen veiavgift og mange uansett og det mener vi blir galt fokus. Ikke mer, men bedre vei steder kan de lade bilene gratis. Det at Johansen forteller at anbudsprisene I brevet tar også de fire hovedverne - el-bilene får kjøre i kollektivfeltet er nå i nå er presset så langt at arbeidsgiverne ombudene til ordet for bedre veivedlike - ferd med å virke mot sin miljøvennlige ikke har med å gi. Alle de fire selskapene hold. hensikt, mener Johansen.

8 NR 5-2013

Bussdrømmen som brast

Tina Brennbakk (47) fra Hattfjelldal i Nordland fikk bare kjøre buss i 2,5 år før lappen ble inndratt. En med - født hjertefeil ble tilfeldig oppdaget og dermed røk de fleste bokstavene på sertifikatet.

TEKST OG FOTO: KRISTIN VASSDAL DAHL – Jeg var så fortvilet at jeg snudde ryg - gen til skolebussen i en måned etter at de tok fra meg sertifikatet, sier hun opp - gitt. For ifølge henne selv var det kun til - feldigheter som gjorde at hjertefeilen ble oppdaget. – Det var i forbindelse med fornying av førerkortet og utstedelse av ny helse - attest en lege kom fram til dette. sier hun. Hjertefeilen har hun hatt hele livet uten å vite det, medfødt langt QT-tid syndrom (LQTS) på fagspråket. – Det kan visstnok føre til plutselig hjertestans, forteller hun. Tydelig klar på konsekvensene om hjertet skulle stanset under skolebuss - kjøring, det er hun. Ansvarsfraskrivelse er ikke henne, likevel er det et bittert drag når hun forteller. – Jeg har ingen problemer med å skjønne regelverket, at sikkerheten må gå foran, men en kan spørre seg om sikker - heten ivaretas når det kun er tilfeldighe - ter som avslører denne type hjertefeil. Det kan kjøre mange sjåfører med dette syndromet, og hvor ivaretas sikkerheten når bare noen lukes ut, spør hun. Det var en vikarlege i Hattfjelldal som hadde forsket på LQTS som kom fram til at hun hadde denne type hjerte - feil. – Hadde jeg gått til en annen lege ville ikke dette blitt oppdaget, jeg kunne Tina Brennbakk spør seg om sikkerheten ivaretas når det kun er tilfeldigheter som avslører den kjørt buss uten å vite om hjertefeilen, og type hjertefeil som satte en stopper for hennes drøm om å være bussjåfør. hvor ansvarsfullt er det, spør hun seg? Brennbakk har i ettertid fått vite at hetssystemet virket, og man hadde slup - – Jeg hadde like stor sannsynlighet LQTS er en arvelig genetisk sykdom pet å brukt tid og penger på et sertifikat for å dø av hjertestans før dette ble opp - som kan oppdages ved blodprøve og man blir fratatt i ettertid, mener hun. daget som etter, sier hun oppgitt og kla - EKG. Selv har hun ikke bare kastet bort rer vanskelig å skjule bitterheten og frus - – Hadde det vært obligatorisk med penger, hun mener også å ha satt skole - trasjonen. EKG for alle som skal ha førerkort for barns liv og helse i fare ved å ha kjørt En tilleggsbelastning er dessuten tan - tyngre kjøretøy og buss, hadde sikker - buss med denne tilstanden. ken på hva som kunne ha skjedd dersom

10 NR 5-2013 Det gode arbeidsmiljøet som bussjå - et ensomt liv ettersom man stort sett er før er sårt savnet, og bitterheten slipper alene. Da jeg satte meg bak bussrattet på ikke helt taket. første opplæringstur følte jeg meg hjem - – Jeg har hatt klasse 2 sertifikat i over me med en gang. Det var noe med mil - 20 år, og i perioder kjørt trailer. Det var jøet og det å ha folk rundt seg hele ➤

Jobber med informasjon Lege Kristina Haugaa har nylig man ta i betraktning pasientens fulle avsluttet et 1,5 års forskerstudie i risikoprofil som inkluderer flere tes - USA på LQTS. Hun er ikke overras - ter og vurderinger. Førerkortreglene ket over Tina Brennbakks tilfelle og for buss og tungtransport er streng - mener man i praksis kan stille diag - ere enn for vanlig førerkort. Jeg nosen allerede ved fødsel, enten ved kjenner ikke til Brennbakks tilfelle gentest eller EKG, men så lenge det og uttaler meg på generelt grunnlag, ikke er praksis for med rutineunder - sier hun. søkelse av nyfødte for dette avdekkes I dette tilfellet ble syndromet opp - heller ikke hvem som er bærere av daget ved en tilfeldighet, er det for syndromet. få leger i Norge som har kjennskap Tina i traktoren sammen med sønnen Johan. – LQTS skyldes mutasjoner i til syndromet? gener og er derfor medfødt. Disse – Ja, vi jobber med å få ut infor - hjertet hadde stanset i trafikken, med mutasjonene fører til økt risiko for masjon om LQTS til alle Norges skolebarn om bord på den smale veien hjerterytmeforstyrrelser og gir symp - leger. LQTS kan være en vanskelig hun daglig kjørte. tomer som besvimelser og i verste diagnose å stille fordi personen ellers Ifølge Norsk Helseinformatikk fall plutselig død. Symptomer starter er helt frisk. Ofte oppdages ikke kan tilstanden lang QT-tid syndrom vanligvis i barn eller ungdomsårene, sykdommen før en slektning får forekomme hos 1 person per 3-5000 men det er ikke utvikling av syk - symptomer og diagnostiseres, eller indi vider, som er disponerte for rytme - dommen over tid, sier hun. Med som her, at sykdommen oppdages forstyrrelser i hjertet. Disse forstyrrelsene dette menes at sykdommen ikke blir tilfeldig. Det utføres ikke rutine kan være alvorlige og føre til plutselig verre over tid. screeningundersøkelser for LQTS, død hos barn og yngre personer. – Imidlertid forekommer det også sier hun. – Det er rart jeg ikke har merket noe at en person ikke har noen sympto - til dette, jeg som drev med aktiv idrett mer før i voksen alder, sier hun. som ung, forteller hun oppgitt. Haugaa opplyser videre at alle til - Sønnen Johan (5) løper rundt huset stander som gir økt risiko for besvi - og konkurrerer med egen tid mot ei lita melser uten forvarsel er farlige i tra - stoppeklokke, snubler litt og reiser seg fikken. igjen. – Det finnes mange tilstander – Jeg gjør meg noen tanker når jeg med risiko for besvimelser, den ser han løpe, for dette er jo arvelig, og eksakte risiko for enhver tilstand og hvor sannsynlig er det at hjertet hans forutsigbarhet av hvem som har økt brått kan stanse? Jeg blir jo selvsagt redd. risiko kan være vanskelig å beregne, Han kan bli 6 eller 97 år, det vet ingen mener hun. og jeg prøver å ikke begrense han, sier Dersom medikamenter brukes ved moren og legger til at også eldste datte - lang QT-tid syndrom, kan man fort - ren har fått påvist LQTS så sent som i sette å kjøre i trafikken eller er det så februar i år. Datteren Astrid på 25 år har stor risiko for hjertestans at sertifika - heller aldri merket noe til syndromet før tet må inndras? det ble tatt EKG. – Hvis forebyggende medikamen - Hvilke tanker gjør du deg om frem - ter brukes ved LQTS, reduseres risi - Kristina Haugaa, overlege ved kardio - tiden? koen for besvimelser og hjertestans. logisk avdeling ved OUS, Riksospitalet. – Jeg har fått medisin jeg skal ta For den individuelle vurderingen må Foto: Øystein H. Horgmo, UiO. regelmessig, utenom dette er alt som før, sier hun med blandede følelser.

NR 5-2013 11 tiden, en stor kontrast til den ensomme lastebilkjøringa, mener hun. Tina leker med sønnen Johan på 5 år. Det å ha folk rundt seg på jobben, – Jeg gjør meg jo tanker når jeg ser han leke med unger som prater og spør, var midt og løpe, for sykdommen er arvelig. Jeg blir i blinken for henne. jo selvsagt redd, sier hun. – I tillegg kunne jeg ta Johan med på jobb de timene jeg kjørte buss. Dessuten var det et fint yrke som var lett å kombi - nere med gårdsdriften. Jeg har bare posi - tive opplevelser som bussjåfør og fikk tilbud om fast stilling like før jeg skulle fornye førerkortet, men bussdrømmen brast dessverre, sier hun. En lege på Rikshospitalet mente hun hadde et tipp topp hjerte som kun ved anstrengelser med puls over 150 kunne gi et og annet ekstraslag. – Han sa jeg kunne fått samme utslag om jeg hadde vært i dårlig form, og jeg merker ingenting i det daglige, fastslår hun. Kabotasjen kartlegges

I månedsskiftet september-oktober Studien som ble gjennomført i Sveri - nummeret på denne. Applikasjonen kom den felles skandinaviske kabo - ge i sommer viste 163 000 registreringer registrerer da hvor du er og hvor denne av utenlandske kjøretøy vi en egen bilen da befinner seg. Alle dataene som tasjestudien i gang i Norge. Etter applikasjon på mobiltelefon. Dette ga kommer inn sammenstilles da slik at litt tekniske startproblemer, tok det igjen grunnlaget for et omfattende forsk - man i forskningsarbeidet kan se hvor og ikke lang tid før rapporteringen ningsprosjekt. Ifølge Geir A. Mo, admi - når godstransportene har gått. Dermed kom i gang. nistrerende direktør i Norsk Lastebileier- kan man finne ut om oppdragene som Forbund, viste resultatene fra Sverige at er kjørt er innenfor det eksisterende det sannsynlig ble begått 2 202 brudd regelverket for kabotasjekjøring. Det er mobiltelefonen som er transport - på kabotasjeregelverket. Både han og Forskningsarbeidet vil således ikke bransjens nyeste «våpen» når det handler representantene fra de andre i spleisela - bare kartlegge eventuelt ulovlig kabota - om å vise frem omfanget av kabotasje i get uttrykte bekymring for at tallene sje, men den vil også kunne gi et bilde Norge – så vel lovlig som ulovlig. Studi - langt på vei kan være de samme for av hvor stort omfang det er på den lovli - en, som opprinnelig startet i Sverige, har Norge. ge kabotasjekjøringen. Applikasjonen er blitt et felles prosjekt der både Norges tilgjengelig for nedlastning av alle fra Lastebileier-Forbund, Norsk Transport - Applikasjon på mobilen enten Google Play eller AppStore arbeiderforbund, Yrkestrafikkforbundet, For å få kartlagt kabotasjekjøringen er (iPhone). TS-Forum. Norges Bilbransjeforbund og det altså utviklet en applikasjon til Etter litt tekniske problemer i star - Bilimportørenes Landsforening har gått mobiltelefoner som alle kan laste ned. ten, kom raskt rapporteringen inn. sammen i et spleiselag for å få det Applikasjonen er såpass enkel som at når 14. oktober meldte de ansvarlige om at gjennomført. du ser en utenlandskregistrert lastebil man lå på om lag 1 200 registreringer eller trailer, taster du inn registrerings - i døgnet. Følg «Cabotagestudien» på nett Forskerteamet har lansert egne Facebooksider for henholdsvis Norge, Få Yrkestrafikk digitalt Sverige og Danmark, der de vil komme med siste nytt underveis. Adressen Ønsker du å lese Yrkestrafikk kun på nettet – til den norske siden er: og tidligere enn den ville kommet hjem til www.facebook.com/NoCabotagestudien. deg i postkassen? Send en e-post til [email protected] og skriv: I tillegg har teamet en nettside med mer «Ønsker ikke å motta Yrkestrafikk i papir- utfyllende informasjon om blant annet utgave» og skriv hvilken e-postadresse du seg selv, studiet og hva som skjer med ønsker å få sendt pdf-filen med bladet til. dataene de samler inn: www.cabotages - tudien.com

12 NR 5-2013

Rettigheter & plikter

Sjåførenes tunge ansvar

Dessverre opplever en del av våre medlemmene i forbindelse med medlemmer alle sjåførers mareritt førerkortbeslag. ved å bli involvert i en ulykke hvor en person omkommer eller får en I løpet av kort tid blir man inn - kalt til et avhør hos politiet. alvorlig skade. Nedenfor kommer Det er ikke nødvendig å ha en gjennomgang av hva som er med seg en advokat i avhø - gangen i en straffesak dersom ret. Man har ikke rett til å politiet mener at sjåføren er skyld ha med seg tillitsvalgt, i ulykken. men politiet tillater som oftest likevel at tillits- Scandinavian valgte kan bli med. Til - Stockphoto På ulykkesstedet vil politiet sikre bevis litsvalgte kan ikke bryte og forsøke å danne seg et inntrykk av inn i avhøret, men er med som en velge hvilken advokat man ønsker. YTF hva som har skjedd. En polititjeneste - moralsk støtte. I avhøret er det viktig å sine advokater påtar seg slike oppdrag. mann vil vurderer om det er en grunnlag forklare seg så nøyaktig som man kan. for å beslaglegge førerkortet, gjerne etter Ikke komme med spekulasjoner eller gjet - Ofte tar det opptil et år før saken kom - å ha rådført seg med jourhavende politi - ninger, men fortelle det man husker. mer opp for tingretten. Av og til lengre. I jurist. Hvis førerkortet blir beslaglagt, noen tilfeller noe kortere tid. Når tingret - blir sjåføren bedt om å svare på om ved - Etterforskingen av ulykken kan ta lang tens dom foreligger, kan den ankes både kommende samtykker til beslaget eller tid. Når denne er ferdig tar politiet/stats - av tiltalte og politiet. Man risikerer derfor ikke. Hvis man samtykker vil politiet advokaten stilling til om det skal tas ut en ny runde i lagmannsretten, ofte om kunne beholde førerkortet så lenge etter - en tiltale. Dersom politiet mener det er lag et halvt år etter hovedforhandlingen i forskningen pågår. Dersom man ikke grunnlag for tiltale, tas det ut tiltale etter tingretten. Noen få saker blir anket inn samtykker, må politiet innen tre uker fra straffeloven § 239 (uaktsom bildrap) eller Høyesterett. Da kan det ta ytterligere et ulykkestidspunktet oversende en begjæ - § 238 (for å ha forvoldt betydelig skade halvt års tid før endelig dom foreligger. ring til tingretten om å få beholde fører - ved bruk av motorvogn). Strafferammen kortet. Det blir da domstolene som etter straffeloven § 239 er opptil 6 år og Hvis man blir dømt for overtredelse av avgjør om politiet skal få beholde fører - etter § 238 opptil tre år. Det er imidler - straffeloven § 238 risikerer man å bli kortet under etterforskningen. Selv om tid ikke vanlig med straff opp mot lovens dømt til ubetinget fengsel – normalt i man har samtykket til beslaget, kan man maksimale strafferamme. noen uker. Ved pådømmelse etter straf - når som helst trekke tilbake samtykket. feloven § 239 risikerer man ubetinget Treukers-fristen som politiet har for å Hvis man får en tiltale mot seg etter fengsel i flere måneder og opptil et år. I oversende saken til retten, regnes da fra straffeloven § 238 eller § 239, vil man særlig alvorlige tilfeller over et år. I en samtykket blir trukket tilbake. YTFs får rett til en offentlig oppnevnt forsva - del tilfeller gjøres fengselsstraffen beting - advokater yter gratis juridisk bistand til rer betalt av det offentlige. Man kan selv et. I tillegg risikerer man å miste fører - kortet opptil 3 år ved pådømmelse etter straffeloven § 238 og for alltid etter straffeloven § 239 (normalt noen år). Ny grense Nytt grunnbeløp Den tiden førerkortet har vært beslaglagt Grunnbeløpet i folketrygden er går til fradrag i inndragningstiden. Frem til 01.07.13 fikk overfor - fra 1. mai 2013 kr 85 245. mynderiet bestemmelsesrett over I forbindelse med straffesaken kan det barns midler dersom midlene reises oppreisingskrav mot sjåføren fra oversteg kr 75 000. Ny grensen er den skadede eller de etterlatte. Dette 2 x grunnbeløpet i folketrygden. kravet behandles sammen med straffe- Pr i dag kr 170 850. Noe som Ny forsinkelsesrente saken. Fornærmedes bistandsadvokat vil innebærer at foreldrene har fått fremme kravet under rettssaken på vegne økt råderett over sine barns mid - Forsinkelsesrenten økte fra fornærmede. Dersom man blir dømt til ler. Beløpsgrensen gjelder barnas 01.07.13 med 1% prosent- å betale oppreisning varierer beløpene fra totale formue. poeng til 9,50 %. noen ti-tusen kroner og opptil noe over hundre tusen kroner.

14 NR 5-2013 SPØR OSS:

Linda Jæger Advarsler og oppsigelse Forbundsadvokat e-post: [email protected] Spørsmål: Jeg har fått en advarsel fra slik som arbeidsgiver ønsker, bør 40 60 37 00 arbeidsgiver for å ikke ha fulgt arbeids- arbeidsgiver gi en advarsel slik at instruksen. I fjor mottok jeg også en advarsel arbeidstakeren gis anledning til å for - 932 40 007 etter en klage fra en kunde. I personalhånd - bedre seg. Advarselen bør gis skriftlig. boken står det at ved en tredje advarsel, skal Det er likevel ikke slik at det er et det gis en oppsigelse. Vil arbeidsgiver kunne vilkår for at en oppsigelse er saklig at si meg opp dersom jeg gjør noe som arbeids - advarsler er gitt. Dersom det arbeidstake - giver mener kvalifiserer til en ny advarsel? ren har gjort seg skyld i er graverende kan oppsigelse gis uten forutgående advarsel. Svar: Jeg er kjent med at det i noen per - Det kan heller ikke oppstilles noen regel Ken Roger sonalhåndbøker er inntatt bestemmelser om at ved tre advarsler vil en oppsigelse Bratteng om at ved tre advarsel gis det oppsigelse. vil være saklig. Mange bagatellmessige I arbeidsmiljøloven står det at en forhold vil ikke gi grunnlag for oppsi - Advokatfullmektig arbeidstaker kan sies opp dersom det er gelse, selv om det er gitt mange advarsler. e-post: saklig grunn for oppsigelse på grunn Likeledes, hvis advarslene gjelder helt av arbeidstakers forhold. Det står ingen - ulike forhold og man må kunne si at [email protected] ting om advarsler i arbeidsmiljøloven. arbeidstakeren har rettet seg etter advars - 40 60 37 00 I rettspraksis er det vektlagt ved vurde - lene, kan flere advarsler for forskjellige 932 40 017 ringen av om en oppsigelse er saklig og forhold ikke danne grunnlag for opp - om det er gitt advarsler. sigelse. Noe antall for hvor mange advar - sel som kreves, kan derfor ikke angis. Dersom arbeidsgiver ønsker å signalisere Hver sak må vurderes konkret. Advarsler at arbeidstakeren ikke utfører sitt arbeid som er gamle, vil tillegges liten vekt. ➤ Josefine S c

a Wærstad n d i

n Advokatfullmektig a v i a

n e-post:

S t

o [email protected] c k

p 40 60 37 00 h o t

o 932 40 048

Spørsmål i forbindelse med temaer som tas opp i denne spalten, kan du rette til YTFs juridiske avdeling @

NR 5-2013 15 Rettigheter & plikter

Noen medlemmer opplever fra tid til Reservasjonsrett og valgrett annen at de får en advarsel for et for - hold der de er uenig i hva som faktisk har skjedd, f.eks. en kundeklage, eller Ansatte som i dag arbeider på kjøring ledelse, er ikke de ansatte blitt innrøm - de er uenige om forholdet er så alvorlig som et annet selskap overtar, har rett til mer valgrett av Høyesterett. Der hvor at det kan danne grunnlag for en opp- ansettelse hos det vinnende selskap etter Høyesterett har innrømmet de ansatte sigelse. Ved slik uenighet, bør man arbeidsmiljøloven § 16-2. Arbeidsmiljø- en valgrett, har det blitt vektlagt at de imøtegå advarselen. Det vil si at man loven § 16-3 innrømmer de ansatte en ansatte som ble overført ved virksom - skriver et brev til arbeidsgiver, hvor reservasjonsrett ved virksomhetsoverdra - hetsoverdragelsen gikk en usikker frem - man gir sitt syn på saken og ber om at gelse. Det vil si at de kan motsette seg å tid i møte innenfor et konkurranseutsatt advarselen trekkes. Hvis arbeidsgiver bli med over til det vinnende selskap. område, hvor rasjonalisering og beman - ikke trekker advarselen, krever man at De ansatte skal gi en frist til å svare på ningsreduksjoner var en nærliggende brevet legges i personalmappen sammen om de vil utøve sin reservasjonsrett. følge. Det er ikke tilfellet innenfor buss - med advarselen. På denne måten svek - Denne skal ikke være kortere enn at den bransjen. Bussjåfører som overføres går ker man betydningen av advarselen. utløper minst 14 dager etter at tidligere ingen usikker fremtid i møte i den for - Dersom man senere skulle få en opp - og ny arbeidsgiver har gitt informasjon stand at behovet for arbeidskraft er rela - sigelse, vil man kunne dokumentere at som lovpålagt i arbeidsmiljøloven tivt konstant. Det vil komme nye anbud man har protestert mot denne. § 16-6. i fremtiden, men bestemmelsene om at deres arbeidsforhold skal overføres i Dersom det eksiterer en reservasjonsrett samsvar med bestemmelsene om virk - men ingen valgrett, opphører ansettel - somhetsoverdragelse, ivaretar deres ret - sesforholdet hos eksisterende arbeids- tigheter. Frivillig overtid giver når det nye selskapet overtar kjø - ringen. Nåværende arbeidsgiver trenger Hvis vi forutsetter at det ikke vil eksiste - Spørsmål: Det hender jeg tar på meg således ikke å gå til oppsigelse av de rer noen valgrett for de ansatte som blir ekstra arbeid, for å spe på inntekten ansatte som benytter seg av reservasjons - berørt av overdragelsen, hvilket er svært litt. Jeg får ikke noe overtidsbetalt for retten såfremt de ikke har en valgrett. sannsynlig i bussbransjen, vil altså ikke dette. Skal man ha overtidsbetalt selv disse ha rett på videre ansettelse hos om man selv ønsker å jobbe overtid? Neste spørsmål blir derfor om de ansatte nåværende arbeidsgiver. Deres arbeids - har en valgrett. Valgretten er ikke lovfes - forhold opphører når det vinnende sel - Svar: Betaling for overtid er regulert i tet, men det følger av rettspraksis at det skap overtar anbudet, men de vil har loven. Der er det bestemt i §10-6(11) i enkelte tilfeller kan eksistere en valg - fortrinnsrett til ansettelse hos nåværende at man skal ha 40% overtidstillegg rett. Hovedregelen er imidlertid at det arbeidsgiver i et år fra overdragelsestids - for arbeid som overstiger lovlig alm - ikke eksisterer en valgrett. For at valgrett punktet. Fortrinnsretten forutsetter at innelig arbeidstid (9 timer dagen eller skal foreligge, må en overføring av de har vært ansatt i selskapet minst 12 40 timer uken). Tariffavtale gir nor - arbeidsforholdet medføre «ikke uvesent - måneder de 2 år før overdragelsen. malt kortere alminnelig arbeidstid, og lig negative endringer» og være av «inn - høyere overtidstillegg. gripende karakter» for den ansatte. Hvor Dersom vi forutsetter at det kommer til de ansatte har fått fortsette sitt arbeide å eksistere en valgrett, vil den enkelte Loven er preseptorisk. Dette innebæ - på samme arbeidssted med det samme kunne velge å forbli ansatt hos nåvær- rer at avtale som gir dårligere rett enn utstyret og med denne samme lokale ende arbeidsgiver. Dette vil kunne med - etter loven er ugyldig. Det er altså føre en overtallighet hos arbeids giver, ikke mulig for arbeidstaker å frasi seg slik at selskapet må nedbemanne. Ned - retten på overtidsbetalt. bemanning skal i så fall skje i samsvar Rettspraksis legger til grunn at en med hovedavtalens bestemmelse og ansi - forutsetning for overtidsbetalt er at ennitet vil stå sentralt. Dersom ansatte overtiden er utført i forståelse med som velger å forbli ansatt hos nåværende arbeidsgiver. Det er ikke nødvendig at arbeidsgiver, vil det kunne med - overtiden er pålagt, men arbeids giver føre at en sjåfør må i alle fall være innforstått med som i dag kjører arbeidstakers ekstraarbeid. Dette er anbudskjøring uttalt i Rt.1998 s.1357, hvor det som arbeidsgiver stadfestes at arbeidstaker skal ha betalt har vunnet, blir opp - også for overtid arbeidstaker selv tar sagt. Det er imidlertid initiativ til, men ekstraarbeidet må viktig å merke seg at være akseptert av arbeidsgiver. det vil være et relevant Så lenge arbeidsgiver er klar over utvelgelseskriterium å vekt - ekstraarbeidet, avskjærer det altså legge at en ansatt har hatt tilbud ikke overtidsbetaling at du selv har om annen stilling i det vinnende initiert overtiden. Scandinavian selskap, men han/hun har avslått Stockphoto denne.

16 NR 5-2013 N A P P U T

YTFs Pensjonsskole

Mange av oss opplever pensjon som len» er å gi den enkelte av dere en sammensatt, komplisert og kanskje samlet og forståelig oversikt over til og med kjedelig. Samtidig er det temaet pensjon. liten tvil om at pensjon er viktig og Med utgangspunkt i påstanden om angår oss alle. Aldri før har vel temaet at pensjon faktisk er mulig å forstå, pensjon vært mere i fokus enn nå. vil vi gjennom en serie artikler «tegne Er du ung, lurer du kanskje på og forklare» pensjon på en måte som hvorfor du skal bry seg om pensjon; – forhåpentligvis – gjør det lettere for alderdommen ligger jo så langt frem i den enkelte av dere å vite hva dere tid? Tenker du kun på pensjon som skal spørre om og hvor dere skal alderspensjon, er dette i og for seg spørre om hva. På den måten håper riktig. Alderspensjon er primært spa - vi å kunne bidra til at dere lettere kan I samarbeid med uavhengig ring og mens utdanning er en form for skaffe dere en samlet oversikt over pensjonsekspert investering er nedbetaling på boliglån hva dere ligger an til å få i pensjon og Alexandra Plahte en av mange spareformer. hva dere selv eventuelt kan gjøre for Målet med denne «pensjonssko - å påvirke egen pensjon.

Alle illustrasjoner av Carsten Berg Høgenhoff/Brødrene Fossum AS)

AFP et gode gjennom arbeidsforhold

Her kommer tredje og siste artikkelen at enten fyller du vilkårene, eller så gjør i pensjonsskolen. I de to foregående du det ikke. Du kan altså ikke få «litt» artiklene har du kunnet lese om AFP. Fyller du vilkårene for AFP er det alderspensjon fra folketrygden og imidlertid slik at AFP’en beregnes for tjenestepensjon gjennom arbeids- «alle år» – altså ikke kun for de årene du forhold. har vært omfattet av ordningen. I denne artikkelen tar vi for oss avtalefestet pensjon (AFP). Vi holder I denne artikkelen går vi igjennom hva oss fortsatt til andre del av kofferten som ligger i AFP-ordningen i privat sek - til Arne, nemlig pensjon gjennom tor, hvordan du selv kan sjekke om du arbeidsforhold. Pensjon gjennom ligger an til å fylle vilkårene, hvor mye du arbeidsforhold kan være både i så fall får i AFP og – ikke minst – hvilke tjenestepensjon og avtalefestet fallgruver det er viktig å unngå. AFP i pensjon (AFP). I denne artikkelen privat sektor er blitt et synlig og verdifullt tar vi for oss AFP. gode – gitt at man fyller vilkårene. Det blir mer synlig hvilke konsekvenser jobb- skifte kan få. Også dette blir kommentert AFP er en pensjonsordning gjennom forløpende. arbeidsforhold. Mange sammenligner AFP med tjenestepensjon, men det er Mens så godt som alle i offentlig sektor viktig å være klar over at det er vesentlig er omfattet av en AFP-ordning er det forskjeller mellom AFP og tjenestepen - mange i privat sektor som ikke er omfat - sjon. Tjenestepensjon er noe man oppar - tet av en slik ordning. De aller fleste av beider seg fortløpende. Slutter du hos YTFs medlemmer er omfattet av en AFP- arbeidsgiver, er hovedregelen at du har ordning. AFP er et verdifullt gode som krav på å få med deg allerede opparbei - det er viktig å kjenne til og – ikke det tjenestepensjon. Slik er det ikke med minst – være klar over vilkårene for rett AFP. Reglene er «brutale» i den forstand til AFP-pensjon. Fig. 1

NR 5-2013 17 AFP ≠ AFP

Som ansatt i privat sektor er det AFP- Man kan for eksempel gjerne jobbe til skal ta ut sin AFP. ordningen i privat sektor som gjelder. fylte 70 år og likevel nyte godt av AFP i I motsetning Ny AFP i privat sektor må ikke forveksles privat sektor. til AFP offentlig med AFP-ordningen som gjelder for Riktignok heter ordningene AFP både sektor (og gam - ansatte i offentlig sektor. i privat og offentlig sektor, men som det mel AFP i privat AFP-ordningen i offentlig sektor er en følger av ovennevnte er navnet omtrent sektor), kan korttidsytelse som forutsetter hel eller den eneste likheten mellom ordningene. man tjene så delvis fratreden før 67 år. Jobber man I denne artikkelen omtales AFP i pri - mye man vil ved fullt til fylte 67 år har man altså ikke vat sektor. siden av alders - benyttet ordningen. pensjonen og ny Full lønn + full pensjon = sant Ny AFP i privat sektor er derimot et AFP. Pensjonen livsvarig gode som kommer på toppen av På samme måte som for fleksibel alders - skal altså ikke Fig. 2 all annen pensjon. Den ubestridte vinne - pensjon fra folketrygden, er spørsmålet inntekts prøves, hvilket antas å gi bedre ren med ny AFP er unektelig den som om uttak av pensjon løsrevet fra spørs - økonomiske incentiver til å fortsette å står i stilling «helt frem». Fyller vedkom - målet om fratreden fra stilling. Det er arbeide etter evt. uttak av pensjon. Full mende vilkårene for AFP har han/hun med andre ord ikke et spørsmål om når lønn pluss full AFP er med andre ord fått et helt nytt livsvarig gode, kalt AFP! man skal gå av med AFP, men når man sant.

Hvordan sjekke om jeg fyller vilkårene for AFP?

= må starte uttak av fleksibel Det hjelper fint lite å være omfattet av en vil rekke å ha vært omfattet av ordning - alderspensjon fra NAV AFPordning dersom man ikke også fyller en i 7 av de siste 9 årene den dagen du vilkårene for rett til AFP. fyller 62 år. Skal man starte uttak av AFP før fylte 70 Mange tror at de selv må være fagor - For de av dere som er født før 1955 år må man også starte uttak av fleksibel ganisert for å ha rett til AFP. Slik er det gjelder noe mildere ansiennitetskrav. Føl - alderspensjon fra NAV. Utfordringen er at ikke; det avgjørende er at din arbeidsgi - gende ansiennitetskrav gjelder disse års - slett ikke alle har tilstrekkelig pensjons - ver har en tariffavtale som inkluderer klassene; opptjening til å kunne starte tidliguttak AFP. I tillegg må du som ansatt fylle en av pensjonen fra NAV. For rett til tidlig - rekke individuelle vilkår. 1944-1951: minst 3 av de siste uttak er hovedregelen at man må ha Når det gjelder de individuelle vilkå - 5 årene tilstrekkelig pensjon igjen ved fylte 67 år rene for rett til AFP knytter noen av disse 1952: minst 4 av de siste tilsvarende garantipensjon (minstepen - seg til fylte 62 år, mens andre knytter 6 årene sjon) som enslig. I praksis betyr dette at seg til uttakstidspunktet. Nedenfor følger 1953: minst 5 av de siste de som ikke har nok pensjonsopptjening noen av de viktigste vilkårene. Listen er 7 årene fra NAV før 67 år heller ikke får starte ikke uttømmende. 1954: minst 6 av de siste uttak av AFP. Ved fylte 67 år kommer Et godt tips til deg som lurer på om du 8 årene pensjonen fra NAV til utbetaling og man fyller vilkårene eller ei er å gå inn på 1955 og senere: minst 7 av de siste vil da være berettiget til AFP. Poenget er www.afp.no nettsiden som heter . Der 9 årene kan du logge deg inn på noe som heter AFP-testen. Du får en rekke spørsmål Det er viktig å være klar over at ansien - som vil fange opp hvorvidt du ligger an til nitetskravet må være oppfylt ved fylte å fylle vilkårene for AFP eller ei. 62 år. Man kan altså ikke «reparere» 7 av de siste 9 år etter fylte 62 år slik man kunne etter gamle regler. De som ikke har vært hos Et viktig vilkår er at man som hovedregel en arbeidsgiver med en AFP ordning vil må ha vært omfattet av ordningen i syv kunne – ved å skifte jobb før fylte av de siste ni årene før fylte 62 år. Rik - 55 år – få en ekstra pensjonsbo - tignok gjelder overgangsregler for de eld - nus i form av livsvarig AFP. ste årskullene, men kravet er absolutt og må være oppfylt ved fylte 62 år. Du Jobbskifte kan m.a.o. påvirke kan altså ikke «reparere» ved å jobbe retten til AFP! utover fylte 62 år. Skifter du jobb etter fylte 55 år og ikke tidligere har vært omfattet av en AFP-ordning i privat sek - tor hjelper det følgelig fint lite om ny Fig. 3 arbeidsgiver har AFP. Dette fordi du ikke 18 NR 5-2013 imidlertid at man da i tilfelle også må pensjon eller AFP. Dersom du ikke velger, få en krone i AFP. Riktignok har vedkom - jobbe helt til 67 år – ettersom man må har du faktisk valgt – ettersom du da mende vært omfattet av ordningen i 7 være reell arbeidstaker på tidspunktet ikke lenger er berettiget til AFP. Hva som av de siste 9 årene ved fylte 62 år, men man starter uttak av AFP. Dette medfører lønner seg økonomisk for den enkelte er rammes da av et annet vilkår; at en del - typisk kvinner – har mistet helt individuelt alt avhengig av pensjons - Har du mottatt ytelser fra tidligere AFP som en tidligpensjonsordning (slik opptjening, hvilke rettigheter man har fra eller nåværende arbeidsgiver – uten til - gammel AFP var). Riktignok kan de få tidligere arbeidsforhold etc. svarende arbeidsplikt – med en årlig livsvarig AFP fra fylte 67 år, men altså verdi på 1,5 G eller mer (G = grunnbelø - ikke som en tidligpensjonsordning. Ikke å velge, kan definitivt også være pet i folketrygden) noen av de siste tre et valg! årene før fylte 62 år? For mange er ikke AFP lenger en Ytelser fra nåværende eller Hvis ja, ryker nemlig retten til privat tidligpensjonsordning! tidligere arbeidsgivere AFP! Det kan med andre ord bli dyrt å ta Delvis ufør? Da må du velge før Det er vanlig at bedrifter i forbindelse fylte 62 år! i mot ett års sluttpakke dersom man i med omstilling/nedbemanningsproses - neste runde mister AFP som et livsvarig Mottar du en krone i uførepensjon fra ser også tilbyr eldre ansatte økonomiske gode. Verdien på AFP kan fort utgjøre folketrygden etter fylte 62 år har du ikke ytelser mot at de selv sier opp sin stil - 70-80.000 i årlig livsvarig pensjon rett på AFP. Er du omfattet av AFP ord - ling. Selv om vedkommende deretter ning i privat sektor må du altså før fylte eventuelt går direkte over til ny arbeids - Sluttpakke kan koste deg dyrt! 62 år velge mellom fortsatt delvis uføre - giver som har AFP, risikerer man ikke å

Hvordan er AFP’en sammensatt?

AFP i privat sektor kan sies å være Opptjeningen av AFP-påslaget bygger ikke starter uttak av pensjonen før fylte sammensatt av fleksibel alderspensjon langt på vei på samme modell som 67 år. Det er feil. – Litt forenklet sagt; pot - fra folketrygden og et livsvarig AFP- opptjeningen i ny folketrygd ved at alle år ten er den samme, det er bare det at de påslag. Er du født før 1963 vil du i tillegg teller. Det er ingen begrensning på antall som starter tidliguttak får ta ut litt mer i få et skattefritt kompensasjonstillegg. års opptjening, men man får ikke opp - årene før 67 år. Venter man med uttak til tjening av AFP av inntekter etter det fylte 67 år omregnes all pensjon (inklusiv Fleksibel alderspensjon kalenderåret man fyller 61 år. verdien av kronetillegget) til en livsvarig De fleste starter uttak av AFP lenge før Kronetillegg på kr. 19.200 ytelse. Beregningsmessig er den totale fylte 70 år. Da er vilkåret at man også pensjonen altså den samme, det er bare må starte uttak av fleksibel alderspen - AFP-ordningen er utformet med et såkalt fordelingen av utbetalingen som er anner - sjon fra folketrygden. Sistnevnte ligger to-nivå-uttak. I dette ligger at dersom man ledes avhengig av om uttaket starter før altså i bunn (den blå boksen) i fig. 4. starter uttak av AFP før fylte 67 år skal eller etter fylte 67 år. noe mere av AFP-potten utbetales før fylte Størrelsen på årlig pensjon fra folketryg - Levealdersjustering den avhenger av din pensjonsopptjening, 67 år. Den som starter uttak av AFP før antatt levealder og når du starter uttak fylte 67 år, mottar altså kroner 19.200 I likhet med folketrygdens alderspensjon av pensjonen. mer per år i perioden før 67 år enn etter levealdersjusteres AFP-påslaget for Lurer du på hvordan pensjonen din fra 67 år. Mange misforstår og tror at man uttakstidspunktet etter et nøytralt uttaks - folketrygden opptjenes og hva du ligger an dermed taper kroner 19.200 dersom man prinsipp. Hvor mye årlig AFP blir, avheng - til å få i alderspensjon derfra (den blå bok - sen i fig. 4) kan du lese mer om dette i før - ste artikkelen av pensjonsskolen og/eller logge deg inn på «Din pensjon» på NAVs nettside, www.nav.no AFP-påslag AFP-påslaget opparbeides gjennom inntekter til og med det året man fyller 61 år og levealdersjusteres for uttaks - tidspunktet. Årlig AFP-påslag utgjør 0,314 % av registrert pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G i hvert enkelt år. Registrerte inn - tekter blir oppregulert til nivået på uttaks - tidspunktet med den generelle lønnsvek - Fig. 4 sten (tidligere med grunnbeløpet).

NR 5-2013 19 Fig. 5

er følgelig også av når man velger å star - Litt forenklet kan man si at levealders- år eller 70 år; man får bare en annen te uttak og hva som er antatt levealder justeringen innebærer at dersom man fordeling av utbetalingen. Ulik regulering (med andre ord hvor mange år pensjo - lever akkurat like lenge som statistikken på pensjon under opparbeidelse og pen - nen antas å skulle fordeles over, tilsva - tilsier, så får man utbetalt like mye AFP sjon under utbetaling vil imidlertid gi noe rende det som gjelder i folketrygden). enten man begynner å ta den ut ved 62 utslag.

Hvor henvender jeg meg for å se hva verdien av AFP?

Logg deg inn på det som heter «Din pen - når du starter uttak. Det er viktig å være anbefales du som nevnt ovenfor å gå inn www.afp-no sjon» på NAVs kalkulator www.nav.no. klar over at NAVs kalkulator kun bereg - på det som heter og ta den Der får du oversikt over både hvor mye ninger hva AFP vil utgjøre for deg. Den såkalte «AFP-testen» som du finner der. du antas å få i alderspensjon fra folke - forteller ingenting med tanke på om du trygden ved ulike uttakstidspunkt samt fyller vilkårene til AFP eller ei. For å sjek - hvor mye du vil få i årlig AFP avhengig av ke om du ligger an til å fylle vilkårene

Alle illustrasjonene er hentet Gjennom tre utgaver av Yrkestrafikk fra boken «Alt du trenger har du nå fått med deg alle delene av å vite om pensjon». Boken YTFs Pensjonsskole. Håpet er at du er utgitt på Cappelens forlag nå føler pensjonsverdenen som litt og er skrevet av Alexandra Plahte og Hilde Nordstoga mindre komplisert og at du, i Steenberg & Plahte AS. ikke minst, vet bedre hva du skal spørre om når det gjelder din egen Mer informasjon om boken situasjon. Yrkestrafikk ønsker å takke finner du på nettsiden til Alexandra Plathe, fra Steenberg & Steenberg & Plahte (www.steenberg-plahte.no ) Plathe AS, for formidlingen av Der kan du også bestille stoffet. En takk også til Carsten Berg boken om du ønsker det. Høgenhoff/Brødrene Fossum AS for bruk av illustrasjoner til artiklene i denne serien.

20 NR 3-2013 Utgiver: arbeid, holder medlemmene Yrkestrafikkforbundet orien tert om nyheter om trans port - Pb. 9175 Grønland sel skapenes ramme be tingelser og 0134 Oslo konsekvensene for arbeids takerne, og E-post: [email protected] infor merer om tekniske nyheter. Bladets lesere er ansatte i tran sport - www.ytf.no selskaper, ledelse i tran sportselskaper, Telefon: 40 60 37 00 ansatte på grossistterminaler, skole - Telefax: 21 01 38 51 ele ver, sam ferdselsmyndigheter, og andre med interesse for spørsmål Redaksjon: om kring tungtrafikk. Espen Selmer-Torgersen, redaktør Pb. 9175 Grønland Signerte innlegg: 0134 Oslo, Signerte innlegg står for forfatterens Telefon: 928 62 156 egne synspunkter, og er ikke Telefax: 21 01 38 51 nødvendigvis i sam svar med Yrkes - trafikkforbundets eller YRKES - e-post: TRA FIKKs redaksjons synspunkter. [email protected] Det samme gjelder for ut talelser fra Grafisk produksjon: per soner som blir interv juet. MacCompaniet a.s P.B. 6672 St. Olavs Plass Redaksjonen forbeholder seg 0129 Oslo retten til å forkorte innlegg til Telefon: 22 03 80 90 bladet. e-post: [email protected] Annonsesalg: Henvendelse Rar media v/André Lund Mobil: 906 02 370 e-post: [email protected] Rar media v/Robert Martinsen Mobil: 906 22 977 Redaksjonelle innlegg må e-post: [email protected] være i redaksjonen 4 uker Bladet tar opp aktuelle te ma er fra før utgivelsesdato. de forskjellige med lem mers daglige e-post: [email protected]

Utgivelsesplan for annonser 2013 Annonsepriser fra 1. januar 2013 Nr. Materiellfrist Utgivelse Format 4 farger 1 18. januar 7. februar 1/1 side 12 750 2 15. mars 25. mars 1/2 side 8 700 3 21. mai 31. mai 1/4 side 7 100 4 16. august 30. august Ingen tillegg for utfallende 5 18. oktober 29. oktober 6 18. november 9. desember Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato. Rabatter Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt: overholdes. 3–5 annonser 10% Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. 6 annonser eller fler 15% Rabatten beregnes på siste faktura. Bilagspriser fra 1. januar 2013 Pris etter avtale. Provisjon/Godtgjørelse Byråprovisjon: 3,5 % Formidl. godtgjørelse: 1,5 % Materiell Digitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf Abonnementspris: kr 170,- pr. år

NR 5-2013 21 Sverige: Ny metode skal stoppe berusede yrkesjåfører

Alkoholpåvirkede yrkessjåfører som TEKST: JOHAN ERICHS Han forteller at det har blitt rettet kommer med ferjer til skandinaviske fokus mot de sydsvenske havnene havner utgjør et betydelig problem. – Berusede yrkessjåfører utgjør et alvor - Trelleborg og Ystad når det gjelder pro - lig problem i Sverige, ikke minst sett blem med berusede yrkessjåfører. Men Politi og tollvesen mangler ofte utifra at en stor del av yrkestrafikken politiets statistikk viser at situasjonen er bemanning til å kunne utføre en består av tunge kjøretøy med enorm like alvorlig i andre grensehavner i effektiv kontroll. Men svensk politi bevegelsesenergi, noe som kan gi store landet. har, i samarbeid med trafikkorganisa - konsekvenser om det ikke kjøres etter gjeldende trafikkregler, sier Bengt Svens - Annen kultur sjoner, lanser en helt ny og automati - son som arbeider med trafikkspørsmål Selv om situasjonen med berusede sjåfø - sert metode for å alkoteste førerne. ved Rikspolitiets hovedkontor i Sverige. rer fortsatt er urovekkende, så har den

22 NR 5-2013 I vår ble alkobommen satt igang i Göteborgs Hamn. Samtlige yrkessjåfører skal da raskt, sikkert og effektivt testes for å avsløre om de er påvirket av alkohol. – Fungerer systemet som vi ønsker får vi ett bra verktøy for å avsløre berusede sjåfører, forklarer politikommisær Bengt Svensson. (Foto: Stefan Nilsson)

nester, noe som legger til rette for insidetyveri der sjåførene deltar. Samtidig handler det ikke bare om alkohol når det er snakk om berusede sjåfører. – Narkotika og oppkvikkende lege - midler forekommer også. Det henger sammen med at man gir blaffen i kra - vene om hviletider og heller vil holde seg våken for å kjøre lengre, sier Svensson. Han medgir at det generelt i Sverige savnes tilstrekkelig med politi for at man skal kunne avsløre ruspåvirkede sjåfører. Ny metode I samarbeid med Motorförarnas Hel - nykterhetsförbund og det svenske Trafik - verket startet Rikspolitiet sist vår et for - søk der førerne skal alkotestes på en ny måte. Göteborgs havn har blitt testplass for den nye metoden. Testen går ut på at førerne ved ankomst tvinges til å stanse ved en bom som sperrer avkjøringen fra fergen. Føre - ren anmodes så, når han fortsatt sitter i bilen, om å blåse i et alkometer som automatisk registerer og på få sekunder avslører om føreren er påvirket av alko - faktisk blitt bedre de siste årene. Start - – De har nok, i det minste har hatt, hol. Viser testen mistenkelig mengde skuddet for rederienes arbeid for å for - en annen alkoholkultur og et annet syn alkohol, må føreren gå ut av kjøretøyet hindre at førere ble beruset var en tra - når det gjelder alkohol og trafikk. I Sve - for videre tester. gisk ulykke i Skåne i 2004, der fire per - rige ble det laget lover for å regulere – På denne måten kan vi teste samt - soner omkom etter en frontkollisjon alkoholpåvirkning i trafikken allerede på lige førere. De forsøkene som er gjort med en tung lastebil kjørt av en beruset 1920-talllet. I enkelte land i Øst-Europa indikerer at testmetoden er både rask og utenlandsk sjåfør. er det først i de snere årene man for effektiv. Det er sannsynligvis en god – Rederiene tok da sitt ansvar og alvor har begynt å kontrollere nykterhe - metode for å avsløre berusede sjåfører. fjernet alkoholholdige drikkevarer fra ten hos bilførere, fortsetter Bengt Svens - Vår mulighet for kontroll blir betydelig førernes lugarer og begynte et samarbeid son. lettere, sier Bengt Svensson ved Riks - med politiet. I dag er det et bra samar - politiet. ➤ beid mellom politi, havner og rederier i Andre brudd Sverige, sier Svensson. Ifølge Svensson henger ofte kriminell – De forsøkene som Han er tydelig på hva slags førere det virsomhet, slik som smugling, tyveri av er gjort indikerer at er som bryter loven med å kjøre i beru - varer, tyveri av diesel og trafficking, sam - testmetoden er både set tilstand. men med førere som kjører i beruset til - rask og effektiv. Det – Ofte er det snakk om personer som stand. er sannsynligvis en har alvorlige alkoholproblemer. Dette er – Mange av disse sjåførene har ingen god metode for å helt enkelt et alkoholproblem, forklarer lønn utenom det de får for å «fikse» inn - avsløre berusede sjå - fører. Vår mulighet han. tekten på egenhånd og dette kan lett for kontroll blir Ifølge Svensson har de fleste yrkes - føre til kriminell virksomhet som bedra - betydelig lettere, sjåfører som kjører i alkoholpåvirket til - geri mot transportselskapene og samar - sier Bengt Svensson stand tilknytning til de gamle østblokk - beidspartnere. Godstyveri er et lukrativt ved Rikspolitiet. landene. marked med muligheter for gode fortje - (Foto: Lars Hedelin)

NR 5-2013 23 – Det er helt uak - Europa konsumerer som regel alkohol på registrert. I flere Europeiske land råder septabelt at berus - et annet vis enn det vi er vant med her i en annen kultur når det gjelder alkohol. de yrkessjåfører til - Sverige og ikke sjelden er det daglig. For Vi kan jobbe med våre medlemsorgani - lates å komme inn en del førere virker det til å være normalt sasjoner for at de skal ha nulltoleranse i Sverige og slik å drikke alkohol selv om man skal kjøre når det gjelder alkoholpåvirkning og tra - utgjør en stor fare bil. Det er skremmende, sier han. fikksikkerhet. Men når det gjelder de på veiene. Bedre Samtidig ser det, ifølge Leveau, ut til utelandske selskapene har vi ingen inn - kontroll av uten - riksfarten i have - at alkohol er mer vanlig blandt den eldre flytelse, sier Långberg. nene er nødvendig generasjonen av utenlandske førere. Han mener at spørmålet om kjøring for å stoppe alko - i alkoholpåvirket tilstand i forbindelse holpåvirkede sjåfø - Smugling med transport må opp på EU-nivå. rer, sier Jim Leve - I kjølvannet av alkoholpåvirkede sjåfører – Alkolås i alle yrkestransportkjøret - au, sikkerhetssjef i Trelleborgs Hamn. forekommer også smugling av gods og øy er et mål for oss, men vanskelig å få (Foto: Trelleborgs Hamn) mennesker. Det finnes også en sterk gjennomslag for. Vi forsøker å kjøre kobling til illegal kabotasjekjøring. Jim saken mot EU som en del av vårt enga - Skremmende Leveau har forståelse for at politi og toll sjement gjennom NLA, Nordic Logistics Berusede lastebilsjåfører tillates ofte å ikke kan ha et konstant nærvær når fer - Association. kjøre av ferjene i Trelleborg for så å kjøre gene legger til havn. Långberg frkter at arbeidsmiljøet for videre inn i Skandinavia uten at noen – Det handler om manglende ressur - yrkessjåfører kan bli lidene om arbeidet griper inn. Statistikk fra politi og toll- ser. Men vi burde ha tilbakevendene per - mot berusede sjåfører ikke skjerpes. Det vesen i Sverige viser at det er over 100 sonell av tollere ettersom det gir en diskuteres også sertifisering av transpor - førere som hvert år blir stanset i alkohol - bedre kunnskap om kjøretøy, last og ter, noe som Långberg ikke er sikker på kontroller bare i havnene i Trelleborg førere, som igjen vil gi økte muligheter om er en effektiv løsning. og Ystad. I tillegg kommer trolig store for å gripe inn. – Det ser fint ut på papiret, men så mørketall. lenge forbrukerne ønsker billigere varer – Det er et alvorlig problem. Tar føringen er det vanskelig å unngå underbetalte Desverre kan ikke førerne stoppes om Den svenske yrkestrafikkbransjen har transportoppdrag i logistikkjeden. Kra - verken politi eller tollvesen er tilstede. over lengre tid, og på mange områder, vet om sikre transporter må reises fra Jeg frykter at det må skje en alvorlig innført program og tatt grep for å forbrukerne gjennom at de viser seg ulykke for at kontrollen i Trelleborg og dempe og avsløre alkoholproblemer berett til å betale en ekstra slant for mil - andre svenske havner med innkom - blant førerne. jøvennlig og trygg transport med seriøse mende utenrikstrafikk skal blir skjerpet, – Mange lastebiler er utrustet med førere, avslutter Ulric Långberg i Sveri - sier Jim Leveau, sikkerhetssjef i Trelle - alkolås og yrkestrafikken har i lengre tid ges Åkeriföretag. borgs Hamn siden 1998. gått i spissen for alkoholkontroll av Trelleborg har drøyt 5500 fergeanløp førere på oppdrag. Nå inngår alkolås Positiv forbundsleder fra kontinentet hvert år. I løpet av et som originalmontert hos Scandia og – Dette er et veldig bra tiltak som jeg vanlig døgn er tollvesenet på plass seks Volvo, forklarer Ulric Långberg, trafikk - gjerne skulle sett montert i norske havner til syv timer. politisk ansvarlig i bransjeorganisasjonen og ved alle norske grensestasjoner for å – Politiet er en enda sjeldnere. Sveriges Åkeriföretag. stoppe alkoholpåvirkede førere, sier leder – Alkoholpåvirkede førere og den risiko - I takt med utvidelsen av EU og i Yrkestrafikkforbundet, Svein Furøy. en de medfører for seg og andre trafi - dermed flere oppdrag for lavtbetalte – Promillekjøring er en av de viktig - kankter skal ikke forekomme. Politi og østeuropeiske førere, har problemene ste risikofaktorene i veitrafikken her i toll burde i det minste være tilstede ved med alkoholpåvirkede sjåfører økt. landet. Omtrent en tredel av alle drepte 75 prosent av ferjeanløpene, mener – Den siste målingen vi gjorde i bilførere har promille i blodet. Dessverre Leveau. Ljungby, der en stor del av langdistanse - viser det seg at tradisjonelle tiltak som Ifølge Jim Leveau er det et konstant trafikken passerer, viser at over 50 pro - politikontroll og opplysningsvirksomhet problem med berusede yrkessjåfører i sent av lastekjøretøyene var utenlandsk ikke er nok. Det er behov for flere virke - Sverige. – Ælig talt handler dette i stor grad om en kultur som skiller seg fra den vi er vant med. Innbyggerne fra en del land i Avskrekkende effekt – Spørsmålet om å få en slutt på Siden alkobommen ved Stenas Tysklandsterminal i Göteborgs havn ble satt i alkoholpåvirkede gang, har om lag ett tusen yrkessjåfører blitt testet. En fører tat for grovt fyl - yrkessjåfører må lekjøring. Satsingen ser ut til å ha en stor avskrekkende effekt og tvinger opp på EU-nivå, yrkessjåførene til å være mer strenge med seg selv når det gjelder å holde seg mener Ulric Lång - unna alkohol. berg, trafikkpoli - – Forsøket kjøres nå fram til årsskiftet. Deretter skal prosjektet evalueres. tisk ansvarlig i Vi vil da jobbe videre med spørsmålet om det skal innføres alkobommer ved bransjeorganisa - sjonen Sveriges alle svenske fergeleier fram mot riksdagsvalget i 2014, forteller Arne Winer - Åkeriföretag. dal hos MHF, Motorförarnas Helnykterhetsförbund. (Foto: Sveriges Åkeriföretag)

24 NR 5-2013 Vi gratulerer

70 år 60 år OMHOLT, ERLING SAMLAND, OLAV Minibuss 24-7 AS, Tide Buss AS, 15. november STYVE, JORUNN ALMA HOLSEN, REIDAR 20. november ERIKSEN, GEIR FRODE NOBINA (NORGE) AS, NORD, EIRIK DØRDAL 1. november Rema Distribusjon Norge AS, SOLHAUG, ODD ARNE 1. november ARNKVÆRN, LARS Cominor AS, 23. november 15. november 4. november E ROMSKAUG GJERTSEN, KJELL GRØNNESTAD, INGE GAMLEM, SIGMUND KÅRE Morten Holter, 1. november Nettbuss Vest AS, Pedersen T C Logistikk, 18. november 7. november HARSTAD, MARIT 25. november QTAK, ROMAN HAULAND, JENS-GUNNAR SØRLIE, HELGE Nettbuss Øst AS, 2. november 25. november Boreal Transport Sør AS, 12. november NJÅ, TORE 18. november BREEN, GUNNAR BRAGSTAD, ERIK 3. november MARTINSEN, TRYGVE 13. november NORDBØ, KARLEIF PR Lunkan Transport AS, 26. november Nettbuss Sør AS, 18. november JENSEN, KNUT Ørland Transport, 3. november NORDAHL, KNUT BRENNEVAND, ARILD 15. november ØVREBØ, EVA BETH Norgesbuss AS, 27. november Nettbuss Sør AS, 21. november REE, ROLF BERNHARD Tide Buss AS, 8. november MATZEN, MICHAEL NORDÅKER, KJELL Sørlandsruta AS, 16. november FONN, MILDRID A FLATJORD Unibuss AS, 28. november AS Jotunheimen Og Valdres - BERGAPLASS, ruten Bilselskap, 22. november KJELL RAGNAR Firda Billag AS, 10. november LOMARK, TOM OTTO ANDERSEN, KAI ERO Nettbuss Hallingdal Billag AS, 50 år Minibuss 24-7 AS, 19. november Nettbuss Øst AS, 10. november 23. november ENGENSBAKKEN, MOGHUS, JØRUND OTTESEN, PER ASGEIR B SLETNER, FRED-ARILD ERIK KARSTEN Hallingdal Renovasjon Iks, 13. november NOBINA (NORGE) AS, Nettbuss Øst AS, 23. november 20. november 2. november SPRONG, JOHAN JØRGEN GRIMSTAD, TOR ARNE KALLESTAD, TRYGVE LENSBERG, STEINAR Haugaland Taxi, 17. november Transferd AS, 26. november 23. november Nettbuss Sør AS, 3. november BRYNLUND, PER HALTBAKK, EGIL LONKEMOEN, IVAR LIA, JAN ARVE Boreal Transport Sør AS, Veøy AS, 27. november 25. november 17. november Nettbuss Sør AS, 7. november HOVDAL, PER JOHANNES ATIF, HASSAN DYRLA, PIOTR 26. november Unibuss AS, 18. november Tide Buss AS, 12. november NILSEN, SVEIN MODOLF EINARSEN, EINAR Tide Buss AS, 28. november 14. november

midler slik at omfanget av promillekjø - Undersøkelser viser at bedrifter med ring reduseres. Alkolås kan være et godt høy beredskapskompetanse, godt sikker - virkemiddel for å fjerne alkoholpåvirke - hetsfokus, velordnet HMS-arbeide og de yrkessjåfører fra trafikken, fortsetter med positive relasjoner mellom ansatte Furøy. og ledelse, har færrest ulykker. Han uttrykker likevel forståelse for at – Tankbilselskapet Gran Taraldrud enkelte yrkessjåfører føler seg mistenke - har hatt alkolås montert i sine ca. 200 liggjorte hvis de hver dag må demon - biler siden 2006 som en følge av krav fra strere at de er edru før de setter seg bak oljeselskapene. Økt sikkerhet ved trans - rattet. port av farlig last var motivasjonen. Sel - – Tross alt er de aller fleste yrkessjå - skapet opplyser at de har hatt en svært førene skikkelige og seriøse. Men dess - positiv erfaring med alkolås som er et verre er det dem som setter seg bak rat - effektivt redskap mot promillekjøring, tet i påvirket tilstand. sier YTF-lederen og legger til: Han understreker at Troms fylkes - – Transportbransjen er i dag kommune la inn krav om alkolås i gjennomregulert på alle måter, og yrkes - anbudet for all busstrafikk i fylket. Sel - sjåfører er vant til å forholde seg til alt skapet som fikk anbudet har anskaffet av bestemmelser. At det skal være noen – Dette er et veldig bra tiltak som jeg gjerne alkolås i samtlige busser. Furøy ser heller særlig motstand fra sjåførhold, tror jeg skulle sett montert i norske havner og ved alle ingen grunn til at ikke andre transport - er en ball vi kan legge død nå. De aller norske grensestasjoner for å stoppe alkoholpå - selskaper kan gjøre tilsvarende, og samti - fleste av sjåførene er motiverte for sik - virkede førere, sier leder i Yrkestrafikkforbun - dig styrke sin tillit. kerhet, avslutter Svein Furøy. det, Svein Furøy.

NR 5-2013 25 Avdelinger i YTF

Avd. 1 Haugesund og Omland (1) Avd. 15 Nedre Telemark (15) Avd. 35 Mjøsa/Hadeland (35) Avd. 54 Tinn (54) Leder: Larsen Karsten Arne Leder: Michelsen Terje Leder: Leganger Espen Arnvid Leder: Lurås Joar Lervik, 5565 TYSVÆRVÅG Ekelundvegen 7, 3919 PORSGRUNN Bruvegen 13, 2312 OTTESTAD Naukeset, 3650 TINN AUSTBYGD Mobil: 93012126 Telefon privat: 35559014 Mobil: 92894336 Mobil: 48158949 Telefon arbeid: 48083510 Mobil: 92632157 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Telefon arbeid: 99256093 Avd. 36 Østfold (36) Avd. 55 Vatne (55) Avd. 2 Avdeling 2 Epost: [email protected] Avd. 16 Åndalsnes (16) Leder: Arnesen Arnfin Leder: Tennøy Arnkjell Leder: Sælen Frode Lerkeveien 12, 1850 MYSEN 6264 TENNFJORD Brattlien 37, 5019 BERGEN Leder: Klungnes Jim, Mobil: 95082465 Telefon privat: 70213492 Telefon privat: 55312038 6320 ISFJORDEN Epost: [email protected] Mobil: 95050339 Mobil: 93240004 Telefon privat: 71228928 Avd. 37 Ålesund (37) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 93241125 Avd. 56 Trollheimen (56) www.ytf2.no Epost: [email protected] Leder: Myhre Linda Avd. 3 Oslo og Akershus (3) Avd. 17 Steinkjer (17) Furelia 13, 6017 ÅLESUND Leder: Holmeide Erling Walther Telefon privat: 70140200 Myrullveien 30, 6518 KRISTIANSUND N Leder: Sæther Lars Harein Leder: Hartvikøy Robert Mobil: 92620612 Telefon privat: 71583065 Brattvollveien 71, 1164 OSLO Utvorda, 7777 NORD-STATLAND Epost: [email protected] Mobil: 93210065 Telefon privat: 22740033 Telefon privat: 74270550 Avd. 40 Notodden (40) Telefon arbeid: 81500535 Mobil: 92285135 Mobil: 95775270 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Moen Håvard Avd. 57 Senja (57) Avd. 5 Drammen og Omegn (5) Avd. 20 Sandnessjøen (20) Villandvegen 55, 3677 NOTODDEN Telefon privat: 35022648 Leder: Kristoffersen Tore Leder: Hansen Kurt Roger Leder: Hansen Roy Mobil: 92888867 Hannes, 9372 GIBOSTAD Steinroa 5 A, 3340 ÅMOT Postboks 141, 8801 SANDNESSJØEN Epost: [email protected] Telefon privat: 77844319 Mobil: 95742654 Telefon privat: 75041783 Avd. 41 Setesdal (41) Mobil: 95070763 Epost: [email protected] Mobil: 92411984 Epost: [email protected] Avd. 6 Vestfold (6) Epost: [email protected] Leder: Tørresen Olaf Håkon Avd. 59 Eidså og Omegn (59) Avd. 21 Salten (21) Prestelidi 2, 4745 BYGLAND Leder: Pettersen Petter Louis Telefon privat: 37935993 Leder: Koppen Magne Haugan Koppen Østveien 51, 3145 TJØME Leder: Bakken Arne Kjell Mobil: 41277781 6133 LAUVSTAD Telefon privat: 33613274 Stormyrveien 5 B, 8008 BODØ Epost: [email protected] Telefon privat: 70077253 Mobil: 97773714 Telefon privat: 75508270 Avd. 42 Søre Sunnmøre (42) Mobil: 41622280 Epost: [email protected] Mobil: 99744698 Epost: [email protected] Avd. 7 Trondheim (7) Epost: [email protected] Leder: Moe Bjørn Inge Avd. 60 Glomfjord (60) Avd. 22 Vesterålen (22) Gamlevegen 15, 6150 ØRSTA Leder: Husby Øystein Telefon privat: 70067165 Leder: Skoglund Svein Roger Ytf Avd 7 Trondheim, 7437 TRONDHEIM Leder: Fagermo Atle Tor Mobil: 93212675 Breivik, 8178 HALSA Mobil: 97710413 Sigerfjordveien 299, 8400 SORTLAND Epost: [email protected] Telefon privat: 75750311 Epost: [email protected] Telefon privat: 76127205 Avd. 44 Dombås (44) Mobil: 92863006 Avd. 8 Oslo Taxibuss (8) Mobil: 91322403 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Stordal Ståle Avd. 62 Trysil (62) Leder: Kristiansen Tobbis Avd. 23 Aust Agder (23) 2663 DOVRESKOGEN Jettegryta 10, 1405 LANGHUS Telefon privat: 61240238 Leder: Jonasson Ulf Telefon privat: 90969447 Leder: Tveit Olav Mobil: 90766299 Mosand Næringspark, 2420 TRYSIL Mobil: 93419118 Haugsjå, 3855 TREUNGEN Epost: [email protected] Mobil: 47267198 Epost: [email protected] Telefon privat: 35045825 Avd. 45 Ål og Hol (45) Epost: [email protected] Avd. 9 Vest Agder (9) Mobil: 90545149 Avd. 66 Stranda og Omegn (66) Epost: [email protected] Leder: Thoen Olbjørn Leder: Holbek Kjell A Avd. 24 Harstad (24) Prestelie 10, 3570 ÅL Leder: Drabløs Helge Eikebakken 7a, 4622 KRISTIANSAND S Telefon privat: 32084206 Vallavegen 27, 6220 STRAUMGJERDE Telefon privat: 38015776 Leder: Olsen Steinar Mobil: 95064282 Telefon privat: 70250731 Mobil: 94304287 Gammelveien 15, 9475 BORKENES Epost: [email protected] Mobil: 90580112 Epost: [email protected] Mobil: 99250642 Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS (46) Epost: [email protected] Avd. 10 Mandal/Lister (10) Epost: [email protected] Avd. 73 Gauldal (73) Avd. 26 Mo i Rana (26) Leder: Odenmarck Unni Leder: Helliesen Henning Kirkemoveien 24, 3525 HALLINGBY Leder: Brandegg Paul Inge Foss, 4520 LINDESNES Leder: Pettersen Rune Mobil: 91677135 Haukdalen, 7288 SOKNEDAL Telefon privat: 38256372 Villaveien 14, 8618 MO I RANA Epost: [email protected] Mobil: 91322667 Mobil: 99278192 Telefon privat: 75169986 Avd. 47 Hamarøy (47) Telefon arbeid: 94002230 Epost: [email protected] Mobil: 95245022 Epost: [email protected] Avd. 11 Nord (11) Avd. 29 Jotunheimen (29) Leder: Olsen Magnor Brynjulf Avd. 74 Drangedal (74) Presteid, 8294 HAMARØY Leder: Krogh Per Inge Rask Leder: Mosaker Tomas Jørgen Telefon privat: 75770411 Leder: Vrålstad Jon Magne Fossmoveien 29, 9311 BRØSTADBOTN 2977 ØYE Mobil: 95055709 Kjosen, 3750 DRANGEDAL Mobil: 95484622 Telefon privat: 61368767 Epost: [email protected] Telefon privat: 35996885 Epost: [email protected] Mobil: 95192016 Avd. 49 Nettbuss Trøndelag (49) Mobil: 94498406 Avd. 12 Finnmark (12) Epost: [email protected] Avd. 75 Trondheimsfjorden (75) Avd. 30 Averøy (30) Leder: Sørgjerd Hans Peter Leder: Nibe Fred Ove Myrsnipevegen 51, 7082 KATTEM Leder: Rognes Stig Morten Storvannsveien 112, Leder: Westerheim Leif Olaf Telefon privat: 72846851 7120 LEKSVIK 9600 HAMMERFEST Bassenggata 1, 6516 KRISTIANSUND N Mobil: 92409265 Mobil: 41673598 Mobil: 93418887 Mobil: 93285091 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 51 Lofoten (51) Avd. 78 Mosjøen (78) Avd. 13 Sør- Rogaland (13) Avd. 31 Brønnøysund (31) Leder: Riise Aslak Elvar Leder: Stordal Otto Leder: Haver Trine Lill Aronsen Leder: Ediassen Arvid Magne Høvdingveien 54, 8360 BØSTAD Stordalen, 8664 MOSJØEN Skjærpebakken 4, 4365 NÆRBØ Slettaunåsen 3, 8900 BRØNNØYSUND Telefon privat: 76084287 Mobil: 93208537 Telefon privat: 99534262 Telefon privat: 75022249 Mobil: 91619533 Epost: [email protected] Mobil: 99534262 Mobil: 95972697 Epost: [email protected] Avd. 81 Flekkefjord og Omegn (81) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 53 Torpa (53) Avd. 33 Kongsvinger (33) Leder: Mortensen Christian Leder: Bratlien Kjell Arild Nyeveien 38, 4370 EGERSUND Leder: Røed Henning Skolegata 20, 2870 DOKKA Telefon privat: 90064332 Kongevegen 98 A, 2211 KONGSVINGER Telefon privat: 61111468 Mobil: 90064332 Mobil: 90251863 Mobil: 95060483 Epost: [email protected] Telefon arbeid: 91659759 Epost: [email protected] Epost: [email protected] 26 NR 5-2013 Avd. 82 Etnedal (82) Avd. 221 Salten Funksjonær (221) Avd. 599 Alnabru (599) Avd. 636 Harlem Transport (636) Leder: Espeseth Rolf Erik Leder: Løksti Benedicte Leder: Unhjem Øyvind Stennes Leder: Andersen Birger Andre 2890 ETNEDAL Rundhaugen 20, 8023 BODØ Lambertseterveien 53, 1154 OSLO Grenseveien 1, 1709 SARPSBORG Telefon privat: 61120388 Mobil: 97590483 Telefon privat: 92622793 Telefon privat: 69151652 Mobil: 95117668 Epost: [email protected] Mobil: 91115951 Mobil: 90921959 Epost: [email protected] Avd. 223 Nettbuss Sør AS (223) Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 83 Telemark Bilruter (83) Avd. 601 Rema 1000 Nord AS (601) Avd. 645 TEAM Relocation (645) Leder: Hansen Øyvind Leder: Østenå Tor Meyergaten 5, 4836 ARENDAL Leder: Vikholt Anders I Hansen Leder: Madsen Øivind Østenåvegen 943, 3850 KVITESEID Telefon privat: 37021352 Sildvikgata 6 , 2a, 8514 NARVIK Eikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅS Telefon privat: 35053130 Mobil: 92083877 Telefon privat: 76960689 Telefon privat: 67144200 Mobil: 91164394 Epost: [email protected] Mobil: 41335514 Mobil: 92843058 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 650 T. O. Bull (650) Avd. 96 Follo (96) Avd. 232 Andøy Trafikklag AS (232) Avd. 602 Gran Taralrud AS (602) Leder: Kinderås Helge Leder: Eriksen Jan Ivan Leder: Larsen Per Arild Leder: Bruaset Allan Karl Staaffs Vei 56, 0665 OSLO Lillestrømveien 1640, 1911 FLATEBY Stave, 8489 NORDMELA Åsenvegen 33, 3159 MELSOMVIK Mobil: 92239307 Telefon privat: 64925895 Telefon privat: 76146561 Mobil: 95236777 Epost: [email protected] Mobil: 92801476 Mobil: 97969400 Telefon arbeid: 41536811 Avd. 675 Rema 1000 Stavanger Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] (675) Avd. 99 Minibuss 24-7 AS (99) Avd. 237 Nettbuss Avd. 604 Bring Warehousing Møre Funksjonær Ålesu (237) Leder: Otterøen Trond Leder: Amdahl Odd-arne Leder: Kristiansen Per Vevargt 7, 4306 SANDNES Svennebyveien 217, 1820 SPYDE - Leder: Skaar Oddveig Gunnvor Postboks 448 Brakerøya, Mobil: 40209415 BERG Vestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUND 3002 DRAMMEN Epost: [email protected] Mobil: 47450380 Telefon privat: 70140942 Mobil: 97544270 Avd. 680 Fosen (680) Epost: [email protected] Mobil: 91180588 Epost: Avd. 104 Nordre Vestfold (104) Avd. 242 Mørebil AS (242) [email protected] Leder: Laberget Jan-Arne Avd. 605 Øverland Transport AS Karetveien 22, 7120 LEKSVIK Leder: Karlsen Ottar Arve Leder: Aambø Knut Gunnar (605) Mobil: 48053123 Strømmveien 436, 3060 SVELVIK 6150 ØRSTA Telefon arbeid: 91771973 Mobil: 93252802 Telefon privat: 70063207 Leder: Alseth Øystein Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 91340493 Alsetgrenda 50, 3656 ATRÅ Avd. 683 Svensrud Transport AS Epost: [email protected] Telefon privat: 35097410 (683) YTF FUNKSJONÆRER Avd. 264 Firda Billag (264) Avd. 608 Kingsrød Transport (608) Leder: Olsen Steinar Avd. 202 Funksjonærer (202) Leder: Solvik Gunvor Beate Bjordal Leder: Romell, Ulf Temtemoveien 5 B, 3053 STEINBERG Hornesvegen 23 c, 6800 FØRDE Vattenverksvegen 25, Telefon privat: 32879173 Leder: Helleseth Ove Telefon privat: 57820347 45336 LYSEKIL Mobil: 95265323 Breisteinvegen 176 B, 5111 BREISTEIN Mobil: 99728029 Mobil: 90931617 Epost: [email protected] Telefon privat: 55241190 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Mobil: 93239364 Avd. 685 Renholdsverket (685) Epost: [email protected] Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Avd. 609 Emdals Transport AS Billag (271) (609) Leder: Johnsrud Stein Avd. 209 Nettbuss Sør (209) Ada Annfinsensvei 3 D, Leder: Lindvik Randi Irene Leder: Støverstein Geir Pery 7036 TRONDHEIM Leder: Ånesland Tom Stegen 12, 6783 STRYN Tronstad, 6218 HELLESYLT Mobil: 90521535 Hommeren 14, 4618 KRISTIANSAND S Telefon privat: 57872142 Telefon privat: 41146947 Epost: stein.johnsrud@renholdsver - Telefon privat: 38013207 Mobil: 90070565 Mobil: 90897921 ket.no Epost: [email protected] Epost: [email protected] Epost: [email protected] Avd. 688 Alliance Healthcare (688) Avd. 213 Boreal Transport Sør Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Avd. 610 Flasnes Transport AS (213) (274) (610) Leder: Afrooz Kristine Mjåseth Svartdalsveien 73, 0678 OSLO Leder: Larsen Leif Gunnar Leder: Tveit Hilde Laila Kåsa Leder: Saur Bjørn Arne Mobil: 48031570 Kompani Lingesvei 17, Bråtheia 28 A, 3750 DRANGEDAL Byafossen, 7716 STEINKJER Epost: [email protected] 4045 HAFRSFJORD Telefon privat: 35045428 Mobil: 90167548 Avd. 690 Lunkan (690) Mobil: 91135561 Mobil: 95758644 Epost: [email protected] Avd. 215 Nettbuss Sør (215) Epost: [email protected] Avd. 617 Rema Distribusjon Norge Leder: Skatland Rolf Vollan, 7717 STEINKJER Leder: Kristiansen Thor Avd. 296 Oslo og Omegn AS Lan (617) Funksjonær (296) Mobil: 41600866 Spanskrøret 2, 3960 STATHELLE Leder: Authen Knut Epost: [email protected] Telefon privat: 35960302 Leder: Ruud Jon-ole Ytre Vei 26, 1890 RAKKESTAD Avd. 694 Europark AS (694) Mobil: 99286305 Nyjordstubben 147, 1275 OSLO Telefon privat: 69223036 Epost: [email protected] Telefon privat: 22299313 Mobil: 93404022 Leder: Fehratovic Mirsad Avd. 217 Namdal og Innherred Mobil: 93064286 Epost: [email protected] Travallen 21 B, 2050 JESSHEIM Funksjonær (217) Epost: [email protected] Avd. 620 DSV ROAD avd Ålesund Mobil: 93430149 Epost: [email protected] Leder: Aglen Arnljot Bjarne YTF GODS Leder: Eriksen Vebjørn Postboks 469 Sentrum, 7801 NAM - Skogveien 15, 6150 ØRSTA SOS Avd. 595 G. S. Klubben (595) Telefon privat: 70068034 Telefon privat: 74271250 Mobil: 91600348 Mobil: 91637464 Leder: Nilsen Kenneth Epost: [email protected] Epost: [email protected] Holoveien, 3340 ÅMOT Avd. 622 Hernes Transport (622) Avd. 219 Ofotens Bilruter AS (219) Mobil: 97533602 Epost: [email protected] Leder: Klungervik Robert Står det feil tillitsvalgt Leder: Sletbakk Terje Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Folloveien 2 A, 7300 ORKANGER under en avdeling eller Skjellveien 24, 8520 ANKENES (596) Mobil: 92217766 Telefon privat: 76956069 Epost: [email protected] om noen av de øvrige Mobil: 90586569 Leder: Rogstad Stig Are Epost: [email protected] Postboks 149, 7291 STØREN Avd. 635 Bring Linehaul (635) opplysningene er feil, Avd. 220 Helgelandske AS (220) Telefon privat: 72432016 Leder: Larsen Bjørn Terje Mobil: 99246850 må forbundskontoret Midtgardsvegen 26, 2750 GRAN Leder: Nordnes Rakel Avd. 598 Torstein Øvsthus og Telefon privat: 61328095 kontaktes. Breimo, 8800 SANDNESSJØEN Sønner (598) Mobil: 91859817 Mobil: 75000012 Epost: [email protected] Epost: [email protected] Leder: Almeland Jon Skjerpestunet 27, 5710 SKULESTADMO Telefon privat: 92032926 [email protected]

NR 5-2013 27

smått & stort Takk til Tor Anders Tariffavtale i T.O. Bull YTF har fått på plass tariffavtale for sine medlem - mer i T.O. Bull Betongpumping AS. Det har ifølge YTF-tillitsvalgt i selskapet, Helge Kinderås, vært en lang vei å gå, men han er glad for at avtalen nå er på plass. – Jeg er veldig fornøyd med at avtalen endelig er i havn. Vi har jobbet for dette i vel tre år, og når den nå er på plass sikrer avtalen alle medlemmene våre en AFP-ordning, samt at det selvfølgelig er godt for alle parter med en slik avtale. De gir en trygghet for oss ansatte, samtidig som den forplik - Her i Østfold har vi hatt en direktør, Tor Anders Hansen, som har ter begge parter til å følge den. Det gir ryddige hvert enestående. Han har jobbet med buss i 29 år og 1. september arbeids- og ansattforhold, sier Kinderås til Yrkes- sluttet han dessverre. Han har hatt mange stillinger i Nettbuss trafikk. Østfold som det het før fusjonen med Nettbuss Øst. Avtalen som gjelder for om lag 40 medlemmer Alle stillinger har han jobbet sammen med bussjåfører og kontorpersoner og bestandig hatt en god dialog og samarbeid. Han i T.O. Bull kom endelig i havn etter at YTF-med - har vert en god samarbeidspartner og vi i YTF Østfold har hatt en lemmene i firmaet, etter mange god dialog med han. forsøk på å komme til enighet med bedriften, vars - Bildet er fra det siste styremøte den 30 August der direktør i let ledelsen om at Riksmeklingsmannen var neste Nettbuss Øst, Øivind Leet, takker regiondirektør Tor Anders steg dersom det ikke kom til noen enighet. Hansen for god innsats, og ønsker ham lykke til med ny jobb. Arnfin Arnesen, leder YTF Østfold avd. 36

Tariff 2014: Bruk debattheftet!

I oktober gikk startskuddet for Yrkestrafikkforbundets arbeid fram mot tariffoppgjøret 2014, med utsendelse av et debatthefte som nå skal ha kommet til alle forbundets medlemmer. Heftet skal brukes som bakgrunn for diskusjo - ner og behandling i avdelingene og regionene om hvilke krav YTF skal fremme i neste års forhandlinger. Forhandlingsleder i YTF, Henrik Dahle, understreker at det er viktig at så mange som mulig får delta og komme med innspill til hovedoppgjøret 2014. – Gjennom en bred deltakelse i debatten i forkant av oppgjøret kan vi sikre at våre prioriteringer har høy opp - slutning og er forankret i medlemsmassen, sier Dahle som med det oppfordrer alle med - lemmer om å bruke heftet og komme med sine innspill. Det er avdelings - ledere og regions- ledere som har ansva - ret for å sammenfatte innspillene fra med - lemmene og over - sende tilbakemel - dingene til forbun - det sentralt innen fristen som er 20. desember 2013.

NR 5-2013 29 Yrkestrafikkforb u Anette Løding Larssen YTF TELEMARK Håvard Moen Skoleveien 7B, 8009 Bodø Tlf.: 924 95 677 Villandvegen 55, 3677 Notodden E-post: [email protected] Tlf.: 928 88 867 Harald Grimelund E-post: [email protected] YTF VESTFOLD Postboks 172, 5862 Bergen Petter Pettersen Tlf.: 924 04 769 E-post: [email protected] Østveien 51, 3145 Tjøme Tlf.: 33 39 20 06, Regioner og lands- mobil: 977 73 714 samenslutninger i YTF E-post: [email protected] YTF ØSTFOLD YTF Nord Finnmark, Troms Jan Alexander Lislelid + 3 avd. i Nordland Fred Ove Nibe Rokkeveien 110, 1743 Klavestadhaugen Storvannsveien 112, Tlf.: 951 59 661 9600 Hammerfest E-post: [email protected] Tlf.: 934 18 887 YTF OSLO/AKERSHUS E-post: [email protected] Bjørn Nytrø YTF NORDLAND YT Fs Forbundsstyre: Fred Øve Nibe Svein Roger Skoglund Pb 2941 Tøyen, 0608 Oslo Tlf.: 934 52 095 FORBUNDSLEDER Storvannsveien 112, Breivik, 8178 Halsa Mosjøen E-post: [email protected] 9600 Hammerfest Tlf.: 928 63 006 Svein Furøy YTF BUSKERUD Tlf.: 934 18 887 E-post: [email protected] Vannavalen, 9135 Vannvåg Unni Odenmark E-post: [email protected] REGION TRØNDELAG Tlf.: 970 83 383 Hans P. Sørgjerd Kirkemovn 24., 3525 Hallingby E-post: [email protected] Tlf.: 916 77 135 YTF Pensjonistforening: NESTLEDER: Myrsnipevegen 51, 7082 Kattem E-post: [email protected] Tlf.: 924 09 265 Jim Klungnes YTF INNLANDET Erling Bakken E-post: [email protected] 6320 Isfjorden OPPLAND HEDEMARK Hamangskogen 111, MØRE OG ROMSDAL Tlf.: 932 41 125 Ole Johnny Staven 1338 Sandvika Linda Myhre E-post: [email protected] Tlf.: 932 40 006 Starum, 2850 Lena STYREMEDLEMMER: E-post: [email protected] Furelia 13, 6017 Ålesund Tlf.: 61 16 81 85, Arnold Tveit Tlf.: 926 20 612 mobil: 992 04 429 Kåre Eng E-post: [email protected] E-post: [email protected] Hopelandsveien 4, 5918 Frekhaug Giljevegen 14, 2846 Bøverbru YTF HORDALAND/ Tlf.: 56 17 09 50, 924 98 299 YTF FUNKSJONÆR Tlf.: 414 22 445 SOGN OG FJORDANE E-post: [email protected] LANDSSAMMENSLUTNING E-post: [email protected] Trude C Sande Valle [email protected] Ove Helleseth Leif Jørgen Ulvatne Kristin Schrøder Hegglandsdalsvegen 167, Breinsteinvegen 176 B, Storetveitve 43, 5067 Bergen 5200 Os 5111 Breistein Svarthammarveien 67, 801 Bodø Tlf.: 951 19 526 Tlf.: 901 41 632 Tlf.: 932 39 364 og 525 41 190 Tlf.: 988 36 647 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: YTF AUST AGDER [email protected] YTF GODS Olav Tveit LANDSSAMMENSLUTNING Knut Authen Kontrollkomité: Jan Arne Laberget Haugsjå, 3855 Treungen Ytre vei 26, 1890 Rakkestad Vidar Furua Tlf.: 33 39 20 06 Laberget 7620 Skogn Tlf.: 934 04 022 E-post: [email protected] Tlf.: 48 05 31 23 E-post: [email protected] Killingstadvn. 4, YTF SØR-VEST E-post: [email protected] Bjørn Nytrø 3490 Klokkarstua Karsten A. Larsen Tlf./fax privat: 32 79 58 96, Pb. 2941 Tøyen, 0608 Oslo arbeid: 32 79 84 03, Lervik, 5565 Tyssværvåg Tlf.: 934 52 095 tlf.: 922 55 450 Tlf.: 930 12 126 E-post: [email protected] E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Organisasjon for ansatte innen gods- og persontrafikk Adresse: P.b. 9175, 0134 Oslo Telefon sentralbord: 40 60 37 00 – Telefax: 21 01 38 51 http://www.ytf.no – E-post: [email protected] Medlem av Postgiro: 0814 5774757 – Bankgiro: 1602 47 96594 Yrkesorganisasjonenes Besøksadresse: Brugata 19 sentralforbund

30 NR 5-2013 ndet MaterialTretthet Fra i dag skal Kvartbasen være tilfreds når jeg kjører bilen på verkstedet på grunn av mange års slitasje. Kvartbasen må ikke glemme at flere års hardt FAKTA OM arbeid etterlater seg noen riper i lakken, furer i grillen, simringer som Yrkestrafikkforbundet svetter og o-ringer som kunne tenkt seg en yngre sprekk å tette. Den søte Reima på fabrikken vil ikke ha noe søl etter at jeg har vært innom porten Yrkestrafikkforbundet er en hennes med jekketralla. lands om fattende parti politisk uavhengig fagorganisasjon. For - Fra i dag skal du takke oss, herr Kvartbas, for at vi har vært trofaste mot bundets organisasjonsområde er doningen din, selv om skapdøra er i ferd med å gå av hengslene, skjer - ansatte i bedrifter som utfører mene er løse, spissinga har mistet retningen og kingpinnen er slunken. transport av personer og/eller Hadde vi hatt et gammelt hus med en så slitt «dørstokk» som gulvmatta i gods og tilknyttet virksomhet, bilen hadde Riksantikvaren tatt beslag i doningen din, herr Kvartbas. Du og ansatte på grossistterminaler. hadde ikke fått den tilbake før du hadde restaurert den til den opprinne - lige standen. Girstanga har merker etter tommelfingeren, luftbelgen i YTFs hovedoppgaver er: førerstolen er punktert, køya er sunket ned ved kulemagen og det er • å bedre medlemmenes lønns- dobbeltspor etter jekketralla innover plana. I stedet har vi fått en del nye og arbeids vilkår effekter som gebissvibratoren og bremseskjelven. • å øke medlemmenes faglige kompetanse Alt dette er et tegn på gode tider. Vi har kjørt penger inn i begge lom - mene dine, herr Kvartbas, og utstyret er utsatt for normal slitasje. Vi har • å gi bedre skolering av tillitsvalgte presset inn de siste pallene og lesset ned fjærene for å høyne smørebrødet • å høyne yrkets sosiale status ditt. Kjettingene er strekt til bristepunktet og dørhåndtaket falt av i forrige • å ha en fruktbar dialog med uke. offentlige myndigheter • å få gratis juridisk hjelp Junior i bedriften skal ikke høre et vondt ord når han kjører bilen på i arbeidsforhold verdstedet og leverer smørebrødlista. Slitasje er et tegn på lang og tro • å gi juridisk veiledning tjeneste. Om det skjer for tidlig er det reklamasjon. i private forhold Bilen er kommet i reparasjonsalderen og nå skal det skiftets plomber. Vi Et medlemskap i YTF gir deg slipper deg ikke, herr Kvartbas, før du har forstått at kjøretøy og sjåfør er mange økonomiske fordeler utnyttet til bristepunktet, og at normal slitasje er et godt tegn. Det er et • I medlemskapet inngår YTFs tegn på at vi har utnyttet materiellet. Du vet, det som brukes slites. Nå egen kollektive gruppelivs- venter vi på utmerkelsen, herr Kvartbas. forsikring. • I tillegg tilbyr YS en rekke Du har vel ikke rotet bort vedlikeholdspengene? gunstige forsikrings ordninger til konkur ransedyktige priser hos Angela Merkel fillerister deg om du ikke møter opp på kontrollene hennes Gjensidige. hvert år og tar unna den mest trafikkfarlige slitasjen. Du har vært alene • Avtale med NetCom som gir med Angela i tidligere episoder, herr Kvartbas, og du vet hva hun har deg gunstig pris på mobiltelefon hengende på veggen. Det var ikke mye igjen av deg sist du besøkte henne. og samtaleavgift. Hun kan sende verre sykdommer enn dobbeltsidig kabotasje med tre • Som medlem av YTF kan du stjerners godt betalte returlass til balterne. Du husker vel at du måtte også tilslutte deg den europeiske hospitere hos Taliban Trans i de afghanske fjellene. Du skal slippe unna sjåfør unionen UICR som gir denne gangen om du forstår at normal slitasje er et tegn på at vi har deg hjelp om du blir utsatt for utnyttet utstyret til bristepunktet. problemer i utlandet – også på private turer. Vel restaurert! • Avtale med Brilleland for medlemmene. Gladiola

NR 5-2013 31 Kryssord

Vi fikk også denne gang inn en del løsninger, men det er plass til mange flere. I forrige oppgave var det mange av dere som hadde skrevet feil i setningen. Rune er selvsagt ikke den eneste i Norge med bussertifikat, men den yngste !

Vi gratulerer tre vinnere også denne gang, hvilket ble følgende:

Arne Herseth, Stikkveien 4, 3516 Hønefoss Stein Krohn, Osval Terr. 1 D, 1450 Nesoddtangen Ingunn Sparbo, Skriugt. 23 A, 3660 Rjukan

Ta pennen fatt (heller ikke dumt med viskelær) og prøv deg på ny oppgave. Adressen er velkjent. Yrkestrafikkforbundet, p.b. 9175, Grønland, 0134 Oslo. Merk konvolut - ten med «YTF-Kryss» og fristen er 20. november .

Navn: ...... Adresse: ......

32 NR 5-2013 Ny regjering – ny hverdag?

Så har Høyre og Fremskrittspartiet gjennomgang av tiltakene mot sosial lagt fram sin regjeringserklæring. En dumping. Jeg håper at konklusjonen ny regjering er dannet og vi har i skri - på denne gjennomgangen ikke blir at vende stund akkurat fått bekreftet tiltakene skal svekkes! hvem som vil sitte i den. For vår del er det nok samferdselsdepartementet I kapittelet om arbeidsliv i regjerings - som vies størst interesse. Der overtar plattformen heter det at regjeringen som ny samferdselsminister Ketil Sol - skal fortsette arbeidet mot sosial vik-Olsen (FrP). Han får med seg ikke dumping ved å styrke Arbeidstilsynet, mindre enn tre statssekretærer. John- evaluere tiltakene mot uakseptable Ragnar Aarset (H), Bård Hoksrud lønns- og arbeidsvilkår som hittil er (FrP) og Jon Georg Dale (FrP). satt i verk og vurdere nye tiltak. Allmenngjøringsordningen skal Vi har altså fått en ny regjering, men videreføres. vil vi av den grunn få en ny hverdag i norsk arbeidsliv? Som signalisert på forhånd, ønsker den nye borgerlige regjeringen å endre Jeg har respekt for at vi ikke allerede arbeidsmiljøloven, blant annet når det nå har fått alle svar på hva praktisk gjelder gjennomsnittsberegning av politikk den nye regjeringen vil føre. arbeidstid, alternative turnusordninger Men slik jeg ser det, er det ingen og uttak av overtid. Det som er viktig grunn til å gå i skyttergravene allerede er at de endringene som eventuelt før regjeringen har tiltrådt. Jeg tror gjøres i arbeidstidsbestemmelsene, kommende statsminister Erna Solberg baseres på kunnskap, slik at det er helt bevisst ikke har ønsket å legge seg forsvarlig for arbeidstakerne. Det er ut med fagbevegelsen i sin regjerings - helt nødvendig å finne den gode erklæring, og det synes jeg er en klok balansen mellom fleksibilitet, for de holdning. Vi håper på det beste i fort - som ønsker det, og behovet for vern, settelsen også! for de som trenger det.

Vi i Yrkestrafikkforbundet er opptatt av våre saker, og vil naturligvis forhol - Avbyråkratisering de oss profesjonelt til en ny regjering Det vanskeligste å gjennomføre i når det gjelder disse sakene. Det er regjeringserklæringen, tror jeg blir viktig at vi hurtig kommer i dialog og avbyråkratisering. Enten det er snakk på den måten kan fremme våre syns - om å fjerne et skjema, gjennomføre en punkter. kommunereform, eller avbyråkratisere departementsstruktur, tror jeg dette blir krevende. Jeg misunner ikke de Fortsatt arbeid mot sosial dumping som blir satt til å gjennomføre det. En av de sakene vi brenner for, er arbeidet mot kabotasje og sosial dum - ping, noe som særlig rammer våre to største sektorer, godstransport og buss (turbuss). I en situasjon hvor arbeids - innvandringen øker og sosial dumping blir et stadig større problem, er det blant annet viktig å styrke Arbeidstil - synet. Av regjeringserklæringen går det fram at de to partiene vil ha en

NR 5-2013 33

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO