DOCSLIB.ORG

Protest Og Pragmatisme AUF Og Midtøsten-Konflikten 1967–81

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Protest Og Pragmatisme AUF Og Midtøsten-Konflikten 1967–81 El Fathas barnesoldater utstyrt med maskinpistoler og skarp ammunisjon i Jordan 1969. Tom RunE STRandå Protest og pragmatisme AUF og Midtøsten-konflikten 1967–81 På sitt landsmøte i 1971 brøt AUF med det pro-israelske synet som arbei- derpartiet hadde stått for i hele etterkrigstiden. Ikke nok med det, det anti-sionistiske standpunktet som ble vedtatt sto i skarp kontrast til moderpartiets tradisjonelle israelvennlige holdning. ungdomsfylkingen gikk nå inn for å erstatte den israelske staten, som mange ia rbeiderpar- tiet hadde et nært og varmt forhold til, med en palestinsk stat der alle hadde samme rettigheter. Først et tiår senere vedtok arbeiderpartiets landsmøte å utdype kontakten med PLo. På landsmøtet i 1981 jobbet auFs representant i redaksjonskomiteen iherdig for at det skulle stå i resolusjonen at PLo var den eneste rettmessige representant for pales- tinerne. dette ble det ikke noe av, men for auF var dette likevel en seier og et betydelig skritt fremover. Tross alt betraktet det norske arbeider- parti nå PLo som en representant for det palestinske folk. Samme år hadde dessuten Lo-kongressen vedtatt å likestille den palestinske arbei- derorganisasjonen PTuF med israelske Histadrut. dette innebar ikke noen anerkjennelse av PLos program og krav, men representerte likevel noe helt nytt.1 Fortellingen om hvordan den norske arbeiderbevegelsen etter hvert fikk en ny holdning til Palestina-konflikten, er en historie om langsomme endringer. Seksdagerskrigen i 1967 skulle komme til å utløse en omvur- dering av AUFs syn på konflikten i midtøsten. det er derfor naturlig å starte fortellingen her. Først ved inngangen til 1980-årene brøt en ny holdning til midtøsten-spørsmålet for alvor frem innen den norske arbei- derbevegelsen. Vedtakene på Lo-kongressen og ap’s landsmøte i 1981 var i så måte milepæler. men vedtakene dette året representerte ikke noen radikal endring i så måte. Fortsatt sto pro-israelske krefter sterkt både i arbeiderbevegelsen og i det norske politiske miljøet. Først i slutten 127 ArI bE dERHISToRIE 2011 av 1980-årene skulle Palestina-spørsmålet bli et forholdsvis ukontrover- sielt tema i det politiske liv. men auF hadde altså stilt seg på palestinernes side i Palestina- konflikten allerede i 1971 og arbeidet både tålmodig og iherdig for at moderpartiet skulle følge etter. Hvilken rolle spilte AUF i omprøvingen av arbeiderbevegelsens tradisjonelle midtøsten-standpunkt? det er ingen tvil om at ungdomsfylkingen spilte en viktig rolle når det gjaldt arbeider- bevegelsens protest mot uSas krigføring i Vietnam. I løpet av en periode på to–tre år, fra 1965 og frem tila rbeiderpartiets landsmøte i 1967, hadde motstanden mot Vietnamkrigen blitt dominerende i hele arbeiderbeve- gelsen. men Palestina-konflikten var annerledes. For det første eksisterte det tette bånd mellom den norske arbeiderbevegelsen og staten Israel. For det andre skulle ml-dominansen i Palestinafronten føre til at AUF valgte å bli stående utenfor det organiserte solidaritetsarbeidet for Palestina praktisk talt gjennom hele 1970-tallet. dette til tross: auF var ungdomsorganisasjonen til det partiet som hadde hatt tilnærmet regjeringsmonopol i de første tiårene etter andre verdenskrig. I perioden denne artikkelen omhandler, satt arbeiderpartiet med makten i årene 1971 –72 og 1973–81. det innebar muligheter for påvirkning og innflytelse, også i en såpass følsom og spesiell sak som midtøsten-spørsmålet. 1967 som vendepunkt I sin bok n orge – Israels beste venn dokumenterer historikeren Hilde Henriksen Waage grundig arbeiderpartiets og fagbevegelsens forhold til Israel i 1940- og 1950-årene.2 I disse tiårene utviklet den norske arbei- derbevegelsen et nært vennskapsforhold til den nye jødiske staten. I grove trekk passer denne beskrivelsen også på ungdomsfylkingen. 3 den viktigste grunnen til at de unge støttet Israel, var naturlig nok minnene om Holocaust. den norske arbeiderpressens beretninger om Lynkrigen og den hvordan man i den nye staten Israel «bygde opp et sosialistisk påfølgende okkupa- samfunn fra grunnen av» vakte begeistring hos unge sosia- sjonen av palestinske lister. Palestina ble ellers betraktet som en region preget av områder ble en tilbakeliggenhet, der den arabiske befolkningen hadde fått til vekker for mange lite eller ingenting. Seksdagerskrigen forsommeren 1967, og begivenhetene i Oslo AUF. som fulgte i kjølvannet av denne, skulle markere begynnelsen på en nyorientering i auFs syn på hva som skjedde i denne regionen. Lynkrigen og den påfølgende okkupasjonen av palestinske områder ble en vekker for mange i oslo auF. Fra midten av 1960-årene hadde mange i den nye opposisjonen engasjert seg sterkt i protesten mot Vietnam- 128 krigen. Kunnskapen om hva som skjedde på den andre siden av kloden i ArI bE dERHISToRIE 2011 Sørøst- asia, var stor. når det gjaldt midtøsten og det som skjedde der, var kunnskapen heller skral. En av representantene for den nye opposi- sjonen i oslo auF, Jan otto Hauge, var på rundreise i Sørøst-asia våren 1967. På tilbaketuren var Hauge innom beijing. det var her han fikk nyheten om at det var brutt ut krig i midtøsten. Hauge trodde først ikke på at det var Israel som hadde angrepet nabolandene. «Jeg hadde ingen spesielle holdninger til spørsmålet, og var i likhet med andre dårlig orien- tert før dette. Israel var sosialistisk styrt, og vi var fascinert av kibbutz- systemet,» erindrer han.4 da han kom hjem til norge, skjønte han at det han hadde hørt i beijing stemte. det var Israel som hadde gått til angrep først. Han reagerte på den ensidige støtten til Israel, og trakk konklu - sjonen at her var det grunn til å se nærmere på hva som skjedde. det samme inntrykket hadde Rune Gerhardsen, også han fra oslo AUF. Han stilte seg skeptisk til at Israel hadde prøvd å skape inntrykk av at dette var en forsvarskrig. 5 For Gerhardsen kunne ikke Israels krigføring oppfattes på noen annen måte enn en angrepskrig. men i AUFs ledelse var stemningen en annen. I ukene før krigen brøt ut hadde arbeiderpartiets sentralstyre vedtatt å opprette en Israel- komité. AUF-formann ola Teigen sluttet lojalt opp om opprettelsen av komiteen.6 Like før krigen brøt ut hadde han uttrykt sin støtte til Israel i et telegram til sin gode venn michael Harish i AUFs søsterorganisasjon mapai Youth. Han kunne forsikre den israelske ungdomsorganisasjonen at AUF solidariserte seg fullt ut med det israelske folk.7 d et er ingenting som tyder på at sentralstyret diskuterte hvilken side ungdomsorganisasjonen skulle stille seg på, eller hva auF skulle mene om konflikten. På sentralstyremøtet 22. juni, det første etter at seksda- gerskrigen var over, ble IuSYs oppfordring om støtte tatt til etterretning, og Teigen orienterte om arbeidet til Israel-komiteen.8 d et var først da det ble klart at Israel ikke aktet å trekke seg tilbake fra områdene det hadde okkupert i juni 1967, at enkelte for alvor begynte å stille spørsmål ved Israels politikk overfor nabolandene og palesti - nerne. Fn skulle senere på høsten 1967 vedta 242-resolusjonen som krevde at Israel trakk seg tilbake til grensen landet hadde før krigen. For Jan otto Hauge og andre i opposisjonen var dette en bekreftelse på at de var på rett kurs da de hadde inntatt en skeptisk holdning til moder- partiets holdning i dette spørsmålet.9 d en ensidige støtten til Israel fra arbeiderpartiet og de borgerlige partiene i kjølvannet av seksdagerskrigen, var noe av bakgrunnen for at oslo auF sammen med Fritt Forum, SuF og Kommunistisk ungdom i mai 1968 demonstrerte i forbindelse med markeringen av 20-årsdagen for Israels opprettelse. under feiringen som ble holdt i universitetets aula, deltok Israel utenriksminister Ebba Eban. utenfor ble det delt ut løpe- sedler med et opprop om at Israel måtte trekke seg ut av de okkuperte 129 ArI bE dERHISToRIE 2011 d eltakerne i demonstrasjonen til støtte for palestinerne utenfor universitetets aula i oslo under markeringen av staten Israels 20-årsdag 7. mai 1968. områdene. Inne i aulaen kom det til håndgemeng da demonstranter reiste seg under Ebans tale og ropte slagord. demonstrantene ble raskt fjernet av Haakon Lie og andre partitopper som var til stede. I oslo auFs årsberetning går det frem at laget ikke kjente til at oppropet skulle deles ut som en løpeseddel.10 d essuten ble det påpekt at det under demonstra- sjonen ble brukt transparenter med politisk innhold som gikk langt ut over det oslo AUF hadde gått med på. mye tyder på at denne fremstil- lingen stemmer. Selv om mange i oslo AUF etter hvert var blitt Demonstrasjonen i og skeptiske til den israelske politikken i de okkuperte områdene, utenfor Aulaen i mai ville det være lite taktisk å delta i en slik provokasjon inne i 1968 er blitt omtalt aulaen. som den første demonstrasjonen i og utenfor aulaen i mai 1968 er blitt 11 Palestina-demonstra- omtalt som den første Palestina-demonstrasjonen i norge. Til tross for at det kun var visse grupperinger i oslo auF som sjonen i Norge. deltok, var det tydelig at det nå fantes to meningsfløyer i arbeiderpartiet. men det skulle ennå gå en stund før denne uenigheten for alvor kom opp til overflaten. auFs taushet rundt dette spørsmålet under seksdagerskrigen og i de første par årene som fulgte, er ikke vanskelig å forklare. opposisjonen i ungdomsfylkingen skulle komme til å sette alt fokus inn på Vietnam- 130 motstanden, og senere naTo-spørsmålet. «det var nærmest som om ArI bE dERHISToRIE 2011 hendelsene i midtøsten virket forstyrrende på oss, vi var nærmest mono- mant opptatt av Vietnam og NATo,» forteller Rune Gerhardsen. dess- uten var opposisjonen i mindretall i sentralstyret frem til 1969. den hadde således små muligheter for å få gjennomslag for en omvurdering av auFs forhold til Israel. Et nytt syn formes Rune Gerhardsen beskriver byggingen av opposisjonens nye utenrikspo- litiske plattform som en prosess «der dominobrikkene ramlet på plass på område etter område etter Vietnam-protesten».12 I 1969 var turen kommet til midtøsten.
Load more

Recommended publications
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • De Hemmelige Tjenester Og Offentligheten. Påstander Og Kritikk - Myndighetenes Svar Og Holdninger
    Kap 5 - De hemmelige tjenester og offentligheten Side 84 av 1185 5. DE HEMMELIGE TJENESTER OG OFFENTLIGHETEN. PÅSTANDER OG KRITIKK - MYNDIGHETENES SVAR OG HOLDNINGER 5.1. Politiets overvåkningstjeneste 5.1.1. 1950-1965 Påstandene om at Politiets overvåkingstjeneste har vært engasjert i overvåking eller kartlegging av motstandere av den gjeldende utenriks- og sikkerhetspolitikk er av gammel dato. Det samme gjelder påstandene om at overvåkingstjenesten har drevet denne virksomheten i samarbeid med faglige og politiske miljøer innenfor arbeiderbevegelsen. Påstandene har vært fremsatt i deler av pressen - etter hvert også i kringkastingen - fra begynnelsen av 1950-årene og frem til i dag. Spørsmål med tilknytning til Politiets overvåkingstjeneste har også en rekke ganger vært behandlet i Stortinget. Påstandene om politisk kartlegging dukket opp i pressen etter vedtakelsen av lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold - beredskapsloven - i desember 1950. Loven var rettet mot undergravingsvirksomhet, og under lovforberedelsen ble det forutsatt at myndighetene blant annet traff forberedelser med sikte på internering av potensielle femtekolonnister. På bakgrunn av en rekke presseoppslag om politisk kartleggingsvirksomhet ledet på høyt hold i Justisdepartementet, ble justisministeren 10. desember 1952 stilt et grunngitt spørsmål i Stortinget av representanten Strømdahl (Ap). Han ba regjeringen gi en redegjørelse for virksomheten ved overvåkingstjenesten "i den utstrekning ikke særskilte sikkerhetshensyn gjør det betenkelig". Justisminister Kai Knudsen gjorde i sitt svar rede for de oppgaver overvåkingstjenesten hadde i henhold til gjeldende instruks og sa blant annet: "Enhver vil forstå at oppgavene er så store, og den politistyrke vi kan sette på den, er så vidt liten, at en bare kan beskjeftige seg med det som synes vesentligst.
    [Show full text]
  • Den Britiske Utenriksministeren Lord Balfour Hadde Allerede I
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Arbeidernes Ungdomsfylking og Midtøsten-konflikten, 1948-1996 Tom Rune Strandå MASTEROPPGAVE I HISTORIE INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORISKE STUDIER UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2010 ii Innhold Innhold .................................................................................................................. iii Forord .................................................................................................................... v Oversikt over bokstavforkortelser ....................................................................... vii Kapittel 1. Innledning ............................................................................................ 1 Historisk bakgrunn og problemstilling ................................................................................... 1 Metode og opplegg ................................................................................................................. 3 Historiografi og bruk av kilder ............................................................................................... 5 Kapittel 2. Israel – en sosialistisk mønsterstat (1948-1965) ............................... 9 En trang fødsel for den jødiske staten .................................................................................... 9 Suez-krisen ..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • I Oppdemmingspolitikkens Grenseland
    I oppdemmingspolitikkens grenseland Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70 Stian Bones Avhandling levert for graden Doctor Artium UNIVERSITETET I TROMSØ Det samfunnsvitenskapelige fakultet Institutt for historie Februar 2007 2 3 Forord Den perioden jeg har arbeidd med avhandlinga har vært rike år. Jeg har blitt kjent med mange nye mennesker; jeg har blitt fortrolig med et nytt forskingsfelt; jeg har fått gode muligheter til å reise på forskingsopphold og delta på konferanser – kort sagt: jeg har vært privilegert. I disse åra møtte jeg også Helga, som ble kona mi, og sammen har vi fått to flotte barn. Helga har vært tålmodigheta sjøl i denne tida – med småbarn, oppussing og avhandlingsarbeidet mitt, og jeg takker deg så mye for det. Jeg fikk muligheta til å forske i den kalde krigens historie som stipendiat ved Høgskolen i Bodø/Norsk Luftfartsmuseum 2001–04. Museet og høgskolen ga meg svært gode arbeidsbetingelser, og jeg er veldig takknemlig for det. Nå vil jeg gjerne få takke mine venner på museet og historikermiljøet ved høgskolen for ei flott tid. Særlig vil jeg trekke fram det såkalte ”forskingsseminaret” på høgskolen, der jeg har lagt fram mange utkast og fått nyttige kommentarer. Fra Bodø-miljøet vil jeg få nevne noen spesielt: Karl L. Kleve for et langvarig og godt samarbeid, Svein Lundestad, som har lagt alt til rette for meg og vært rausheta sjøl, og Wilhelm Karlsen, min gode kollega og venn. Takk skal dere ha! Også historikermiljøet i Tromsø skal ha en takk for mange gode kommentarer og innspill underveis i prosessen. Hallvard Tjelmeland har vært min samvittighetsfulle veileder under arbeidet.
    [Show full text]
  • 2007-04-Trosdahl.Pdf (970.7Kb)
    Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 av Kristian Trosdahl Forskningsrapport 4/2007 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Institutt for regnskap, revisjon og jus Kristian Trosdahl Sosialiseringsspøkelset - bare et knirk i trappen? Debatten om sosialisering og demokratisering av norsk forsikring 1915 - 1985 Forskningsrapport 4/2007 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI 0442 Oslo Telefon: 06600 www.bi.no Trykk: Nordberg hurtigtrykk Rapporten kan bestilles fra våre hjemmesider www.bi.no, under Forskning/Forskningspublikasjoner 2 Forord Emnet for denne undersøkelsen er forsikringsnæringens forhold til arbeiderbevegelsen og til spørsmålet om sosialisering av næringen – en debatt som under noe ulike overskrifter gikk gjennom det meste av det forrige århundret. Formålet med arbeidet er å yte et bidrag til å belyse norsk forsikringsnærings historie i det 20. århundre. Håpet er at dette skal kunne være en liten del av grunnlaget for en samlet framstilling av denne epoken i næringens historie – når og hvis en slik framstilling blir virkelighet. Jeg vil gjerne rette en takk til Stiftelsen Forsikringsakademiet og Forsikringsakademiets premiefondsfond som har stilt midler til rådighet slik at jeg har kunnet sette av 20 % av min arbeidstid til dette prosjektet gjennom ett år. Jeg takker også for god hjelp fra alltid vennlig og hjelpsomt personale ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet samt Dag Wold som har hjulpet meg med å finne fram interessant stoff i Storebrands historiske arkiv. Videre er jeg forsker Harald Espeli og førsteamanuensis Sverre Knutsen ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering stor takk skyldig. De har gjennomgått utkast til denne rapporten og gitt meg mange gode råd og svært nyttige innspill i arbeidet med emnet jeg har valgt.
    [Show full text]
  • The 22 July Massacre in Norway Was Fake Part 5
    The 22 July Massacre in Norway was Fake part 5 1 What is history? The lie that everyone agrees on. —Voltaire by Aurora Alberios First published February 21, 2020 This is a follow-up paper to the series of papers that Miles wrote on the Norway massacre, which purpose is to provide a wider context for the 22nd of July events in 2011. In Norway, the Breivik massacre is simply known as 22/7 or 22nd of July. People will just give the date and everyone knows what you mean. Since we don’t have too many terrorist events in this country, 22/7 came as a shock to people and many used the word surreal to describe it. Such things happen in American cities or London or Paris and not here. Most people think of Norway as a quiet and peaceful corner of the world where nothing much happens and so 22/7 stood out as an oddity, something that didn’t fit in with the rest. We learned from Miles’ papers that this didn’t start in 2011 as we could follow the lines from several central figures of the event all the way back to WW2. In this essay, I will provide some extra background material that is less accessible. I won’t focus on just one event or person, rather I will try to weave a tapestry within which 22/7 will seem like less of an oddity. While most people who have looked at this event managed to spot the fake victims of the Oslo bombings, very few except for Miles, Cluesforum and some obscure blogs have suggested that the Island shootings were also faked.
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Særlig Om Forbindelse Mellom De Hemmelige Tjenester Og Partier, Grupperinger Eller Institusjoner Side 993 Av 1185
    Kap 15 - Særlig om forbindelse mellom de hemmelige tjenester og partier, grupperinger eller institusjoner Side 993 av 1185 15. SÆRLIG OM FORBINDELSE MELLOM DE HEMMELIGE TJENESTER OG PARTIER, GRUPPERINGER ELLER INSTITUSJONER 15.1. Problemet 15.1.1. Innledning Forholdet mellom de hemmelige tjenestene og organisasjonene i arbeiderbevegelsen er et tema i kommisjonens mandat, der det heter at den skal "... granske alle forhold i forbindelse med påstander om at Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste eller personer knyttet til disse har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåkning av norske borgere. De eventuelle saker og spor som måtte finnes i de offentlige tjenester, skal følges og avklares så langt det er mulig. I denne sammenheng skal kommisjonen særlig ha for øyet disse tjenesters eventuelle samarbeid med partier, organisasjoner eller institusjoner.355..." (Uthevet her.) I den offentlige debatt har påstander og teorier om et spesielt forhold mellom tjenestene og Arbeiderpartiet/Landsorganisasjonen spilt en sentral rolle, særlig etter utgivelsen av Viggo Johansen, Pål T. Jørgensen og Finn Sjue: Vi som styrer Norge (Oslo 1992) og Alf R. Jakobsen, Finn Sjue og Ronald Bye: De visste alt (Oslo 1993).356 15.1.2. Påstander og teorier De viktigste påstandene om slike forhold kan sammenfattes slik: • Det fantes i store deler av etterkrigstiden innenfor Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen en spesiell overvåkings- og etterretningsvirksomhet mot personer der en registrerte og fulgte med i hva politiske motstandere, spesielt kommunister, foretok seg. • Politiets overvåkingstjeneste og den militære etterretningstjenesten samarbeidet i perioder med dette systemet, blant annet om overvåking og registrering av norske borgere. • Det gikk informasjon om norske borgere både fra Arbeiderpartiet og fra Landsorganisasjonen til de hemmelige tjenestene, og fra disse tjenestene til ledende personer i Arbeiderpartiet og Landsorganisasjonen.
    [Show full text]
  • BERETNING for Perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63
    r; i « I . ..as^æsBaKS^P« SR's’Æ S^^^S: m Det norske Arbeiderparti BERETNING for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Arbejderpartiets 63. ordinære landsmøte 7.-10. april 2011 Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Det norske Arbejderparti Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 ^ Arkiv Utarbeidet av partikontoret ^ aiwiotek » Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 Beretning for perioden 01.01.2009 - 31.12.2010 HELSE OG OMSORG.....................................................................................................................................................34 BARN, UTDANNING OG FORSKNING........................................................................................................................35 FORNYELSE OG UTVIKLING AV OFFENTLIG SEKTOR.......................................................................................36 INNLEDNING.................................................................................................................... 4 NORGE SOM MILJØNASJON ....................................... 36 ENERGIPOLITIKK................................................................................................................ 37 LANDSMØTET 2009............................................................................................................................................................. 4 KULTURPOLITIKK....................................................................................................... 37 KONTROLLKOMITEEN........................................................................................................................................................8
    [Show full text]
  • Et Bål Av Vilje, Haakon
    Arbeiderhistorie 2005 161 STEIN BJØRLO Et bål av vilje Haakon Lie - et portrett Haakon Lie er en legende i norsk poli- Dette arbeidet ble båret oppe av ungdom- tikk. Omstridt og omspunnet av myter – melig optimisme, framtidstro og en ue- elsket av mange og hatet av noen – en gennyttig dugnadsånd, og hele tiden med person det er umulig å stille seg likegyl- Haakon Lie i en nøkkelstilling. I disse dig til. Knapt noen kan konkurrere med årene foregikk det et kunnskapsløft av de han når det gjelder langvarig og allsidig sjeldne i norsk historie, tatt i betraktning politisk innsats uten å ha hatt noen of- den rollen mange av deltakerne seinere fentlige politiske posisjoner. Han var al- skulle få i det offentlige liv. dri stortingsrepresentant, medlem av re- I etterkrigsårene derimot var politikk gjeringen eller valgt inn i et kommune- og det indre liv i Arbeiderpartiet mer pre- styre. I perioden 1945 til 1969 var han get av konflikter både om saker og mel- landsmøtevalgt sekretær i Det norske Ar- lom personer. Haakon Lie opplevde det beiderparti. Fra denne tilsynelatende be- til tider lite trivelig, det skapte misstem- skjedne stillingen var han i disse årene en ning og det slet på kreftene i det lange av de mektigste i norsk politikk. I Store løp. For den aldrende politikeren stod det Norske leksikon kan vi lese at hans «po- en egen glans rundt det politiske arbeidet sisjon og innflytelse knapt kan overvur- i førkrigsårene – entusiasmen og sam- deres». holdet i egne rekker gjorde det til en lyk- En artikkel kan selvsagt ikke romme kelig tid.
    [Show full text]
  • Ekspedisjonssjef Andreas Andersen – En Grå Eminense I Norsk Utenrikspolitikk?
    Johan Daniel Berlin ekspedisjonssjef Andreas Andersen – en grå eminense i norsk utenrikspolitikk? Biografisjangeren står sterkt i norsk litteratur, og med jevne mellomrom trekkes gamle arbeiderpartihelter fram i medienes søkelys igjen. Stadig lanseres nye historiske biografier der forfatteren har funnet nytt kilde- materiale som viser nye – og ikke alltid like flatterende – sider ved hoved- personen. Kanskje fører det også til nye tolkninger av historiske hendelser. Ett eksempel er Olav Njølstads biografi om Jens Christian Hauge, som fikk stor oppmerksomhet i hovedstadsavisene høsten 2008. Bak de kjente politikerne er det imidlertid mange rådgivere, byråkrater og andre som også har medvirket i de politiske beslutningsprosessene, ofte uten å bli nevnt. De frister en anonym skyggetilværelse i den biogra- fiske litteraturen, bare kjent blant innvidde politiske journalister og forskere. Denne artikkelen skal handle om en ekspedisjonssjef som til tross for mange viktige sikkerhetspolitiske verv, nesten var totalt ukjent for norsk offentlighet. Inntil en dag i oktober 1987, elleve år etter hans død.1 i søkelyset etter sin død «LO drev politisk overvåking.»2 Krigstypene i Dagbladet 7. oktober 1987 ble ledsaget av et bilde av tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet, Ronald Bye. Nå avslørte han at han hadde brent arkivene over kommu- nister og andre venstreradikale som ble overvåket i 1950-årene. Alle bevis var tilsynelatende borte. Noen dager seinere ble også et notat, skrevet av tidligere ekspedisjonssjef Andreas Andersen, førstesidestoff i riksavisene, særlig i Dagbladet.3 Fotografier ble skaffet til veie, og jour- 49 Arbeiderhistorie 2009 nalister ble satt til å finne ut hvilken rolle denne personen hadde spilt. Hvem var så Andreas Andersen, og hva var årsaken til dette oppstyret rundt en avdød og hittil ukjent person? Andreas Andersen har blitt kalt Einar Gerhardsens grå eminense i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
    [Show full text]