DOCSLIB.ORG

Beretning 1970

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Beretning 1970 BERETNING 1970 LANDS 0 RGAN IS AS J 0 NE N I NORGE LANDSORGANISASJONEN I NORGE BERETNING 1970 0 AKTIETRYKKERIET- OSLO, 19 71 Forord. En har denne gang disponert stoffet i beretningen på en noe annen måte enn tidligere, idet en har delt beretningen inn i hovedkapitler for så vidt mulig å kunne gi en samlet framstilling av virksomheten på de forskjellige områder. Ellers har en i en viss utstrekning sløyfet opplysninger som går igjen uendret fra beretning til beretning. Det gjelder bl. a. faste representasjoner i styrer, utvalg m. v. Her er bare tatt med de endringer som er kommet til i året. Fullstendig liste vil bli inntatt: i beretninger som gjelder kongressår og for det år som går foran en ny kongress. LANDSORGANISASJONEN I NORGE Informasjonskontoret. Innhold. Side I. ØKONOMISK OVERSIKT 5 Verdensøkonomien . 5 Hovedtrekkene i Norge . 6 Produksjonsutviklingen . 9 Bergverksdrift - industri- og kraftforsyning . 11 Jordbruk og skogbruk . 13 Fiske og fangst . 13 Bygge- og anleggsvirksomhet . 14 Sjøfart . 14 Annen samferdsel . 15 Utenriksregnskapet . 16 Handelspolitikken . 17 Prisutviklingen . 18 Prispolitikk og prisregulering . 20 Lønnsutviklingen . 25 Arbeidsmarkedet . 27 Forbruk . 30 Investeringer . 31 Penger og finanser . 33 Kredittpolitikken . 36 II. TARIFFREVISJONER - ØKONOMISK POLITIKK . 41 Våroppgjøret . 41 Riksmeglingsmannens forslag . 47 Statstjenestemannskartellets tariffoppgj ør . 57 Tariffrevisjonene i kommunene . 71 Tariffoppgjøret for hØstfagene - indeksreguleringer . 71 Arbeidskonflikter 1970 . 72 Den Økonomiske situasjon høsten 1970 . 72 Forbrukerrådet . 77 Likelønnsrådet . 78 III. SPESIELLE AVTALER . 82 Sykelønnsordningen . 82 Sluttvederlagsordningen . 90 Samarbeidsrådet LO-N.A.F. 94 Samarbeidsrådet LO-DKT . 97 Statens virksomheter . 97 Kommunene . 98 Side IV. FORSIKRINGSSPØRSMAL 99 Fagorganisasjonens stønadskasse . 99 Den norske fagorganisasjons pensjonskasse . 102 Fellesordningen for tariffestet pensjon, FTP . 102 V. ARBEIDSMARKEDET - SOSIALPOLITIKK OG UTDANNING . 103 Utenlandsk arbeidskraft i Norge . 103 Statens feriefond . 108 Trygderetten . 109 Arbeidslivets komite mot Alkoholisme og Narkomani AAN . 109 Opplysnings- og utviklingsfondet mellom LO og N.A.F. 113 Opplysningsarbeidet i fagbevegelsen . 115 Landsorganisasjonens skole, Sørmarka . 116 Ringsaker Folkehøgskule . 116 VI. INTERNASJONALT ARBEID .... .............. ................... 118 Internasjonalt kontor . 118 ILO-konferansen 1970 . 119 Arbeiderbevegelsens solidaritetsfond . 125 Arbeiderbevegelsens internasjonale støttekomite . 126 VII. ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON . 127 LO's administrasjon . 127 Representasj on . 128 Diverse styrer og utvalg . 129 Bransjerådene . 132 Organisasjonskomiteen . 133 LO's juridiske kontor . 134 LO's rasjonaliseringskontor . 135 Presse- og informasjonsvirksomheten . 138 LO's Økonomiske kontor . 141 LO's revisjonskontor . 142 Rådslagsaksjonen ·Demokrati i hverdagen• . 143 Arbeiderbevegelsens utredningskontor . 144 Arbeiderbevegelsens Arkiv . 145 Elektronisk databehandling . 147 Folkets Hus Fond . 149 LO's kvinnenemnd . 150 LO's ungdomsutvalg . 163 LO's kulturutvalg . 164 Distriktskontorene . 166 I 11 ... f .4'f 1 I ' li: VIII. STATISTISK OVERSIKT . 18i I. Økonomisk oversikt 1) Verdensøkonomien. Konjunkturoppgangen i den vestlige verden under ett i 1968 og 1969 førte til at verdensproduksjonen Økte sterkt i begge disse årene. Industriproduksjonen i verden (unntatt landene med sen­ traldirigert planøkonomi i Øst-Europa og Asia) steg med vel 7 prosent både fra 1967 til 1968 og fra 1968 til 1969. I Sambands­ statene satte imidlertid et konjunkturomslag inn allerede fra som­ meren 1969, og produksjonen der har senere gjennomgående gått nedover. I Vest-Europa ble produksjonsveksten i alle de store in­ dustrilandene meget svak fra begynnelsen av 1970, og tempoet var så sent som høsten 1970 fortsatt svært moderat. Når Økingen i verdens industriproduksjon fra første halvår 1969 til første halvår 1970 likevel ikke ble svakere enn 41h prosent, henger dette i første rekke sammen med den sterke produksjonsveksten i.
Load more

Recommended publications
  • Gro Harlem Brundtland (Nacida Gro Harlem)
    Gro Harlem Brundtland (Nacida Gro Harlem) Noruega, Directora general de la OMS; ex primera ministra de Noruega Duración del mandato: 21 de Julio de 1998 - de de Nacimiento: Oslo, Noruega, 20 de Abril de 1939 Partido político: DNA Profesión : Funcionaria de sanidad ResumenNació en el seno de una familia burguesa de tradición laborista. Su padre, Gudmund Harlem, ministro de Asuntos Sociales en 1955-1961 y de Defensa en 1961-1963 y 1963-1965, cuando la ocupación nazi militó en la resistencia y la envió, con dos años de edad, a la neutral Suecia, hasta el final de la guerra. En su adolescencia militó en las juventudes social demócratas conocidas como los Jóvenes Águilas antes de convertirse en militante del Partido Laborista (DNA). Posteriormente cursó la carrera de Medicina en las universidades de Oslo y Harvard, por las que obtuvo respectivamente una licenciatura (1963) y un máster en Salud Pública (1965). http://www.cidob.org 1 of 4 Biografía Entre 1966 y 1968 trabajó de asesora médica en la sección de higiene y epidemiología de la Dirección General Noruega de Salud y de 1968 a 1974 sirvió en el Consejo de Sanidad de Oslo en calidad de directora médica adjunta. Por estas fechas contrajo matrimonio con Arne Olav Brundtland, que militaba en el Partido Conservador. En septiembre de 1974 le fue ofrecido el Ministerio de Medio Ambiente en el Gobierno del laborista Trygve Bratteli. Vicepresidenta del DNA desde 1975 y diputada en el Storting (Parlamento) por Oslo desde 1977, el 8 de octubre de 1979 abandonó el ejecutivo, entonces presidido por Odvar Nordli, para asumir la vicepresidencia del grupo parlamentario del partido y encabezar el Comité de Asuntos Exteriores del Storting.
    [Show full text]
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
    [Show full text]
  • Finn Moe - En Utenrikspolitisk Biografi
    1 Finn Moe - en utenrikspolitisk biografi Vebjørn Kristen Elvebakk Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo, Historisk institutt Høsten 2004 2 Forord Først og fremst vil jeg takke Knut Einar Eriksen for konstruktiv og hyggelig veiledning gjennom hele dette arbeidet. Takk fortjener også alle ved NUPI, herunder spesielt Erik Nord, Andreas Selliaas, John Kristen Skogan og personalet ved biblioteket. Sven Holtsmark ved IFS har sjenerøst stilt sitt private arkiv til disposisjon og vært en god rådgiver og samtalepartner. Min medstudent Nils August Andresen har kyndig foretatt nødvendige oversettelser fra russisk til norsk. Takk også til Guri Hjeltnes, Finn Olstad og Even Lange som har kommet med gode faglige råd og interessant informasjon. Halvard Fossheim ved Filosofisk institutt, UiO har bistått meg med oversettelse fra fransk og fortolkning av Finn Moes gullmedaljeoppgave. Beate Elvebakk har foreslått språklige forbedringer og ellers gitt mange nyttige tips og vink. Takk også til alle som i sin travle hverdag har latt seg intervjue. Endelig må jeg fremheve imøtekommenheten fra personalet ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Stortingsarkivet og Utenriksdepartementets arkiv. Aller mest takk til Elen. Oslo, 16.10.2004. Vebjørn Elvebakk 3 Innholdsfortegnelse Innledning 4 Oppgavens bakgrunn og problemstilling 4 Kapittel 5: Avgrensning og struktur 6 Tøvær og tro på forandring (1955-1964) 90 Betraktninger rundt metode og sjanger 8 Nye premisser 91 Litteratur 10 Konvergens og atomtrusselens perspektiver
    [Show full text]
  • Le En Vil Ikke Hie Pe Henne Side 18 Og 19 U-L R,) \....J"J C::;)
    Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Le en vil ikke hie pe henne Side 18 og 19 U-l r,) \....J"J c::;) Tirsdag 19. august 1997 SNO _6__ Ti_,rs_d_a.:..9 _19_._a_u.:..9u_s_t _19_9_7 _____---.1' V A L G Dagbladet Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014L 997 kampen om makten J l!1Ii·.,"'''WlI·~·fq!''I(I.,,·lf!III'/lMllf/i~'·~'1fIfIP/fff,H'''''/IfI'/!PIfI''f'IIII''''I/fI'/H'/II'!IIfII11/I·''I/I'ffl(Il''',·I/I·~'''"'~I'/II'''IfIII""f'fi·'/fff{t/ll(r'//''tf"".~'''II·qlt'ft ••• KGB-påstander inn i valgkal1lpen Thorbjørn Jagland var «Jurij», Reiulf Steen var «Dudin» og Thorbjørn Berntsen var «Rodio­ nov»; alle tre kontakter som KGB pleide etter beste evne på 70-tallet. Dekknavnene ble servert av KGB-avhopperen Mikhail V. Butkov i hans bok «KGB i Norge» sommeren 1992. I kveld - ba­ re en knapp måned før valget - identifiseres de i NRK-Brennpunkt. PJ'(lgramspkrcta>r, tidligere !\1()skva-korn'sp<lJldpnt og l'usslandspkspl'l't Hans Wil­ lH'lm Steinfeld pr ~wa>rt kritisk til al disse påstandene frem­ Il"'S på nytt. - Ilet vi vet med sikkerhet er at KGBs representanter hadde det med å skryte av si­ ne kontakter overfor sine overordnete i Moskva. Deres rallllOrter hjem hadde sann­ synligvis lite med virkelighe­ h'n å gjøre, sier han til Dag­ hladd. Han still"r dessuten sva'rt kritisk!' spørsmål til But­ k,)v SOl}) kildp. Mannen kom fot' St'int til Oslo hl å kunne vite 11\'a SO!1l skjl'ddt.' i Norge i 1970- ;\ra, sit'!' hall.
    [Show full text]
  • Gro Harlem Brundtland Ou L'invention Du « Développement Durable »
    Dynamiques environnementales Journal international de géosciences et de l’environnement 39-40 | 2017 Explorateurs, femmes et hommes de science : voyages en terres mal connues Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » Gro Harlem Brundtland or the invention of « sustainable development » Louis-Pascal Jacquemond Édition électronique URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 DOI : 10.4000/dynenviron.541 ISSN : 2534-4358 Éditeur Presses universitaires de Bordeaux Édition imprimée Date de publication : 1 juin 2017 Pagination : 254-265 ISSN : 1968-469X Référence électronique Louis-Pascal Jacquemond, « Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » », Dynamiques environnementales [En ligne], 39-40 | 2017, mis en ligne le 01 juin 2018, consulté le 10 décembre 2020. URL : http://journals.openedition.org/dynenviron/541 ; DOI : https://doi.org/10.4000/ dynenviron.541 La revue Dynamiques environnementales est mise à disposition selon les termes de la Licence Creative Commons Attribution - Pas d'Utilisation Commerciale - Pas de Modification 4.0 International. photo 1 : Gro Brundtland lors de la conférence du 29 septembre 2014 à Salão de Atos da à l'Université fédé- rale du Rio Grande do Sul (UFRGS), sur les Frontières de la pensée, Porto Alegre (Crédit : Luiz Munhoz, Fronteiras do Pensamento, Licence CC BY-SA 2.0, Wikimedia commons). Dynamiques Environnementales-Journal international des géosciences et de l’environnement, année 2017, 39-40 Gro Harlem Brundtland ou l’invention du « développement durable » 1 Louis-Pascal Jacquemond Résumé/Abstract La travailliste norvégienne Gro Harlem Brundtland, rompue à la politique par tradition familiale, a été une pionnière. Cette médecin féministe militante s’est très tôt préoccupée des questions de santé et d’environnement.
    [Show full text]
  • Who Needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’S Political Past in the Middle East
    Evaluation Report 9/2000 Hilde Henriksen Waage "Norwegians? Who needs Norwegians?" Explaining the Oslo Back Channel: Norway’s Political Past in the Middle East A report prepared by PRIO International Peace Research Institute, Oslo Institutt for fredsforskning Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the author. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with the views of the Ministry of Foreign Affairs. Preface In September 1998, I was commissioned by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs to carry out a preliminary study looking into Norway’s role in the Middle East. According to the agreement with the Ministry, the study should focus on the years prior to 1993 and examine whether Norway’s political past in the Middle East – and, not least, the mediating and confidence-building efforts of Norwegians prior to the opening of the secret Oslo Back Channel – had had any influence on the process that followed. The study should also try to answer the question ‘Why Norway?’ – that is, what had made Norway, of all countries, suitable for such an extraordinary task? The work on the study started on 15 September 1998. The date of submission was stipulated as 15 April 2000. This was achieved. The following report is based on recently declassified and partly still classified documents (to which I was granted access) at the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, the verbatim records of the Parliamentary Foreign Affairs Committee, records of government proceedings and the Norwegian Parliament, Labour Party Archives, documents from the US State Department and the Socialist International – to mention the most important.
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections
    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • De Hemmelige Tjenester Og Offentligheten. Påstander Og Kritikk - Myndighetenes Svar Og Holdninger
    Kap 5 - De hemmelige tjenester og offentligheten Side 84 av 1185 5. DE HEMMELIGE TJENESTER OG OFFENTLIGHETEN. PÅSTANDER OG KRITIKK - MYNDIGHETENES SVAR OG HOLDNINGER 5.1. Politiets overvåkningstjeneste 5.1.1. 1950-1965 Påstandene om at Politiets overvåkingstjeneste har vært engasjert i overvåking eller kartlegging av motstandere av den gjeldende utenriks- og sikkerhetspolitikk er av gammel dato. Det samme gjelder påstandene om at overvåkingstjenesten har drevet denne virksomheten i samarbeid med faglige og politiske miljøer innenfor arbeiderbevegelsen. Påstandene har vært fremsatt i deler av pressen - etter hvert også i kringkastingen - fra begynnelsen av 1950-årene og frem til i dag. Spørsmål med tilknytning til Politiets overvåkingstjeneste har også en rekke ganger vært behandlet i Stortinget. Påstandene om politisk kartlegging dukket opp i pressen etter vedtakelsen av lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold - beredskapsloven - i desember 1950. Loven var rettet mot undergravingsvirksomhet, og under lovforberedelsen ble det forutsatt at myndighetene blant annet traff forberedelser med sikte på internering av potensielle femtekolonnister. På bakgrunn av en rekke presseoppslag om politisk kartleggingsvirksomhet ledet på høyt hold i Justisdepartementet, ble justisministeren 10. desember 1952 stilt et grunngitt spørsmål i Stortinget av representanten Strømdahl (Ap). Han ba regjeringen gi en redegjørelse for virksomheten ved overvåkingstjenesten "i den utstrekning ikke særskilte sikkerhetshensyn gjør det betenkelig". Justisminister Kai Knudsen gjorde i sitt svar rede for de oppgaver overvåkingstjenesten hadde i henhold til gjeldende instruks og sa blant annet: "Enhver vil forstå at oppgavene er så store, og den politistyrke vi kan sette på den, er så vidt liten, at en bare kan beskjeftige seg med det som synes vesentligst.
    [Show full text]
  • Taxonomy of Minority Governments
    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.
    [Show full text]