Innst. 541 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument 8:243 S (2020–2021)

Innstilling fra næringskomiteen om Representant- Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse forslag fra stortingsrepresentantene , for forslagene. , , , og Trygve Slagsvold 2. Komiteens merknader Vedum om å sikre at fiskerilovgivningens dist- riktspolitiske mål gjennomføres i praksis Komiteen, medlemmene fra Arbeider - partiet, Åsunn Lyngedal, , N i ls Kristen Sandtrøen og , fra Høyre, , Guro Angell Til Stortinget Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom- Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, 1. Bakgrunn Sivert Bjørnstad og , fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og I dokumentet fremmes følgende forslag: lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, , fra «1. Stortinget ber regjeringen sikre at havressurslovas Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kris - og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner telig Folkeparti, , viser til repre- gjennomføres i praksis, og fremme nødvendige for- sentantforslag Dokument 8:243 S (2020–2021) om å slag for å sikre dette. sikre at fiskerilovgivningens distriktspolitiske mål gjen- 2. Stortinget ber regjeringen om å sikre at de leve- nomføres i praksis. ringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til de tilgo- Forslagsstiller har fire forslag som referert over. For- desette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke slaget er en oppfølging fra forslagsstillere av behandlin- skjer innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse sel- gen av Riksrevisjonens rapport «Dokument 3:6 (2019– skapene til kystflåten. 2020)» med behandling i Stortinget jf. Innst. 80 S (2020– 2021). Her ble det gjort følgende vedtak: 3. Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en ordning for kvotetrekk motivert av den is- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for- landske modellen med inntil 20 prosent trekk fra slag til hvordan anbefalingene i Riksrevisjonens under- kvoteregulert fangst som blir eksportert ubearbei- søkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket skal følges det til utenlandsk foredlingsindustri. opp på en måte som ivaretar det tredelte formålet i 4. Stortinget ber regjeringen sette vilkår om at tilbuds- havressursloven og sikrer en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet som skaper tillit hos alle aktører i fiskeri- pliktig fangst skal leveres fersk eller frosset til beret- næringen.» tiget kjøper til fastsatte minstepriser justert for gjennomsnittlige førstehåndspriser på tilsvarende Forslag 2 og 4 retter seg mot den delen av torske- ferske landinger i samme region.» trålerflåten som er en del av pliktsystemet med tilbuds- 2 Innst. 541 S – 2020–2021 plikt, og for mottakende anlegg bearbeidingsplikt og «Stortinget ber regjeringen legge fram en ny og opp- aktivitetsplikt. datert kvotemelding, som skal bidra til å bygge lokal- Pliktandelen i trålflåten utgjør ca. 52,5 pst. av ca. 88 samfunn langs hele kysten, sikre en rettferdig fordeling «trålerandeler» fordelt på 20 av 37 fartøy med torske- av ressursene og sikre fremtidsrettede arbeidsplasser. trålkonsesjon. 47 pst. av trålerandelene, har unntak fra Meldingen skal utarbeides i nær dialog med næringen.» deltakerloven, resten er fiskereid i tråd med hovedrege- len i deltakerloven. Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - stre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillers 10 av fartøyene er eid av Havfisk og har direkte til- standpunkt om at de distriktspolitiske målsetningene i knytning til landanlegg med aktivitetsplikt. fiskerilovgivningen skal realiseres. Forslag 2 er tidligere fremmet i forbindelse med be- Disse medlemmer viser til statsrådens vurde- handlingen av Meld. St. 32 (2018–2019), og i forbindelse ring av forslaget, og viser til at punkt 1 i forslaget i prak- med Innst. 208 S (2018–2019), jf. Dokument 8:9 S (2018– sis inneholder det samme som Stortingets vedtak i for- 2019). bindelse med Riksrevisjonens gjennomgang av kvote- Forslag 3 henviser til den samme «islandske model- systemet. I sin vurdering viser statsråden til at han vil len» som ble fremmet i forbindelse med representant- komme tilbake med en sak knyttet til dette anmod- forslag Dokument 8:146 S (2020–2021). Denne model- ningsforslaget. D i ss e me d l e m m e r imøteser en slik len er ikke i funksjon i islandske fiskerier i dag. Der er en sak. adgang i islandsk fiskerilovverk til å innføre forskrift om kvotetrekk på inntil 20 pst. for torsk og hyse og 15 pst. Komiteens medlemmer fra Arbeider - for andre arter som eksporteres ubearbeid fra Island. partiet og Senterpartiet etterlyser regjeringens Lovregelen skiller ikke mellom eksport til konsum, oppfølging av Riksrevisjonens rapport, og mener det HORECA (hotell, restaurant, catering) eller foredlings- haster å komme til Stortinget med en slik sak, i tråd med industri. Forslaget her spesifiserer eksport til foredlings- Stortingets vedtak. industri. Komiteens medlemmer fra Høyre, Ven - Komiteens flertall, medlemmene fra stre og Kristelig Folkeparti viser til at punkt 2 i H øyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - forslaget er behandlet flere ganger i denne stortingspe- telig Folkeparti, viser til at det er kommet inn fire rioden. Di sse m e d l e m me r viser til merknader i for- skriftlig innspill. Disse er fra Båtsfjord Handelsstands bindelse med disse behandlingene. Det er ikke påvist fiskerigruppe, Lerøy ASA, Sjømat Norge og Fiskebåt. noen brudd på regelverket knyttet til tilbudsplikt de Samtlige instanser er kritisk til forslagene. Båtsfjord siste årene. Handelstands fiskerigruppe løfter frem tre ordninger Punkt 3 i forslaget er senest behandlet i Dokument for å sikre helårlig råstofftilgang: ferskfiskordning, 8:146 S (2020–2021). Disse medlemmer viser til levendelagringsbonus og en eventuell ferskfiskbonus merknadene i forbindelse med den saken. Dette forsla- for trålflåten. get skiller seg fra forslaget i Dokument 8:146 S (2020– 2021) ved at det skal utredes, men samtidig sier forslaget Ko mi te e n viser for øvrig til statsrådens vurdering at det skal fremmes forslag om en slik ordning for Stor- av forslaget datert 27. april 2021. tinget, uavhengig av hva utredningen konkluderer med. D i sse m e d l e m me r peker på at det i forbindelse Komiteens medlemmer fra Arbeider - med Dokument 8:146 S (2020–2021), ble tilstrekkelig p a r ti e t støtter intensjonene i forslaget, men er opp- belyst at det er så sterke prinsipielle og praktiske argu- tatt av at viktige endringer i kvotesystemet må utredes menter mot en slik ordning at det ikke er en ordning det tilstrekkelig, noe også Riksrevisjonen har påpekt i sin bør arbeides videre med. rapport om kvotesystemet i fiskeriene. D i ss e m e d- Punkt 4 i forslaget er utfordrende å vurdere konse- l e m m e r støtter skriftlig innspill fra Sjømat Norge til kvensene av. Forslaget presiserer ikke hva slags minste- komiteen om at det er behov for en mer helhetlig til- priser det er snakk om, eller i hvor stor grad prisene skal nærming til hvordan fiskeripolitikken må utformes for justeres sett i forhold til minsteprisen for fersk fisk. å legge til rette for økt bearbeiding og vekst i fiskeindus- D i sse m e dl e m m e r legger til grunn at forslagsstiller trien. Di sse m e d l e m m e r er også enig i at det i langt mener at minsteprisen for fersk fisk skal brukes som større grad må legges vekt på fiskeindustriens behov i utropspris for pliktleveranser, uavhengig av om fangs- denne sammenheng. ten er frossen eller fersk. Disse medlemmer har tatt til orde for en opp- Disse medlemmer viser til statsrådens vurde- datert kvotemelding. På denne bakgrunn fremmes føl- ring av forslaget, der han peker på at dette er ett av flere gende forslag: forslag som er under vurdering. Innst. 541 S – 2020–2021 3

Disse medlemmene vil peke på innspillet fra delse vil det også bli vurdert hvordan fiskerilovgivnin- Båtsfjord-miljøet, som i sitt høringsinnspill peker på en gens distriktspolitiske intensjoner kan ivaretas. rekke interessante muligheter som vil kunne gi økt be- Disse medlemmer viser til forslag 2 som forstås arbeiding. En legger til grunn at regjeringen løpende ar- slik at de leveringspliktige trålerne skal forholde seg til beider videre med disse og andre konstruktive forslag de opprinnelige intensjonene i pliktsystemet. D i ss e som kan bidra til økt bearbeiding av marint råstoff i me dl e m m e r påpeker at pliktsystemet har vært be- Norge, økt sysselsetting, og økt verdiskaping. handlet og endret i Stortinget flere ganger under ulike regjeringer. D i ss e m e d l e m me r vil også påpeke at le- Komiteens medlemmer fra Fremskritts - veringsplikten ble endret i 2007 til en tilbudsplikt, hvor p a r ti e t viser til at deltakerloven og havressurslova det heter at fartøy skal tilby fartøyets fangst i overens- skal ivareta tre fiskeripolitiske hovedmålsettinger, hen- stemmelse med vilkår fastsatt i konsesjonen for fartøy- holdsvis bærekraftig forvaltning av ressursene, lønn- et. D i s se m e d l e m m e r viser til at Fiskeridirektoratet somhet, og bosetting og arbeidsplasser i distriktene. årlig kontrollerer praktiseringen av tilbudsplikten. I de D i ss e me dl e m m e r påpeker at det er bred politisk senere år har Fiskeridirektoratets kontroller ikke avdek- enighet om disse hovedmålsettingene, og gir sin tilslut- ket vesentlige brudd på praktiseringen av tilbudsplik- ning til at de distriktspolitiske målsetningene i fiskeri- ten. Tilbudsplikten blir med andre ord oppfylt av de til- lovgivningen skal realiseres. budspliktige trålerne. D i sse medlemmer viser vide- Disse medlemmer viser til at bærekraftig høs- re til høringsinnspill fra Båtsfjord Handelsstands Fiske- ting av bestandene har etablert seg som et overordnet rigruppe som mener forslagene på flere punkt vil treffe hensyn i fiskeriforvaltningen, og at dette er grunnleg- dårlig med tanke på flere helårlige industriarbeidsplas- gende for å oppnå de to andre fiskeripolitiske hoved- ser. D i ss e m e d l e m m e r mener en overføring av kvo- målsettingene. D i ss e me d l e m m e r støtter fullt opp ter fra disse selskapene til kystflåten ikke vil bidra til økt om en målsetting om høyere bearbeidingsgrad og økt verdiskaping og helårige arbeidsplasser i landindustri- verdiskaping. D i sse m e d l e m me r viser til Riksrevi- en, men vil bidra til å skape usikkerhet fremfor forutsig- sjonens undersøkelse av kvotesystemet og deres hoved- barhet for de helårige arbeidsplassene som er skapt i landindustrien og for videre investeringer og utvikling funn som peker på at alle fartøygrupper i dag har lønn- av denne type industriarbeidsplasser. som drift, og de har også god lønnsomhet sammenlig- net med andre bransjer. En lønnsom fiskeflåte er en for- Disse medlemmer viser til forslag 3 om en ord- ning for kvotetrekk motivert av den islandske modellen utsetning for samfunnsøkonomisk lønnsomhet, og for med inntil 20 pst. trekk fra kvoteregulert fangst som blir at næringen kan bidra til sysselsetting og bosetting i eksportert ubearbeidet. D i ss e m e d l e mm e r vil på- kystsamfunnene. peke at det er to vesentlige forskjeller på norske og is- Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra landske fiskerier. Island har ikke de store sesongsving- Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe som peker på ningene i fiskeriene, og da særskilt torskefisket, som viktigheten av å ha en differensiert flåte og utjevning av Norge har. Islandske fiskerier er i hovedsak industrieid, fangstmønster over året der bonusordninger innrettes slik at der er det industrien som avgjør når det skal fis- til flåten, for industrien, for å bidra til økt verdiskaping kes, hvilke fiskearter som skal fiskes, hvor mye det skal og helårige arbeidsplasser i landindustrien. D i sse fiskes, og hvor dette skal leveres. D i ss e me dl e m m e r m e d l e mm e r gir sin tilslutning til disse innspillene, og merker seg at det konkrete forslaget går ut på et kvote- mener slike tiltak vil bidra til å nå de distriktspolitiske trekk dersom fisken ikke bearbeides i Norge. Det vil målsettingene i fiskerilovgivningen. bety at ansvaret for hva fisken brukes til, legges på fiske- Disse medlemmer viser til forslag 1 som i stor ren. Det er utfordrende fordi fiskerne ikke har kontroll grad er samsvarende med anmodningsvedtak nr. 98 på hva fisken brukes til etter at den er levert til mottak. (2020–2021) som ble enstemmig vedtatt av Stortinget Dermed straffes fiskeren med kvotetrekk dersom fiske- under behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse kjøperen velger å selge fisken ubearbeidet utenlands. av kvotesystemet. D i ss e m e d l e mm e r viser til stats- Disse medlemmer viser til forslag 4 om å sette rådens svar til næringskomiteen hvor det påpekes at vilkår om at tilbudspliktig fangst skal leveres fersk eller dette er noe som tas alvorlig, og statsråden vil sørge for frosset til berettiget kjøper til fastsatte minstepriser jus- at fiskeriforvaltningen har en grundig gjennomgang og tert for gjennomsnittlige førstehåndspriser på tilsvaren- vurdering av Riksrevisjonens anbefalinger om oppføl- de ferske landinger i samme region. D i s se me dl e m - ging. D i sse m e dl e m m e r viser videre til at regjerin- me r viser videre til tilsvarende forslag fra ordførere i gen vil fremme forslag til Stortinget om hvordan Riksre- kommunene Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Hammerfest, visjonens anbefalinger kan følges opp på en måte som Skjervøy og Vestvågøy samt Nordland og Troms og ivaretar det tredelte formålet i havressursloven og sikre Finnmark fylkeskommune, og med Vest-Finnmark Rå- en forsvarlig forvaltning av kvotesystemet. I den forbin- det i en koordinerende rolle. D i sse medlemmer vi- 4 Innst. 541 S – 2020–2021 ser til statsrådens svar til næringskomiteen der et pekes gjennomsnittlige førstehåndspriser på tilsvarende fer- på at Nærings- og fiskeridepartementet følger blant an- ske landinger i samme region.» net opp forslaget fra de nordnorske kommunene og fyl- keskommunene. Departementet tar sikte på om kort tid Komiteens flertall, medlemmene fra å sende et forslag på høring om å endre leveringsplikt- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - forskriften § 5 som gjelder prisfastsettelse, slik at et al- telig Folkeparti, viser til at forslaget, som vil utrede ternativ til gjeldende regel kan være å sette utbudspris og fremme et forslag basert på en ikke eksisterende is- lik Norges Råfisklags dynamiske minstepris. D i sse landsk modell, kun er ment «for å synliggjøre at det ek- m e d l e mm e r imøteser en slik høring. sisterer et handlingsrom». F l e r ta l l e t vil understreke at de ikke ser det som hensiktsmessig å be regjeringen Komiteens medlemmer fra Senterparti - utrede og fremme et forslag om å innføre en konkret e t er opptatt av økt bearbeiding og verdiskaping i fiske- ordning dersom det ikke er tenkt gjennomført, men risamfunn langs kysten. D i sse m e d l e m m e r viser til bare ment som en synliggjøring av et tenkt handlings- Riksrevisjonens rapport 3:6 (2019–2020) Undersøkelse rom. F l e r t al l e t vil legge til grunn at når man fremmer av kvotesystemet i kyst- og havfisket, og understreker forslag, så er det fordi man vil gjennomføre dem. F l e r - behovet for politiske virkemidler som bidrar til å oppnå ta l l e t vil på bakgrunn av behandlingen av denne sa- de distriktspolitiske målsetningene som er satt for fiske- ken og tidligere sak med samme forslag, vise til at det rinæringen. kommer tydelig frem at dette ikke er en hensiktsmessig Disse medlemmer viser til at islandsk fiske- ordning under norske forhold. ripolitikk er omtalt i representantforslaget. D i sse m e d l e mm e r understreker at det er stor forskjell på Komiteens medlem fra Sosialistisk Ven - norsk fiskeripolitikk og islandsk fiskeripolitikk, og at str e p ar t i deler forslagsstiller bekymring knyttet til henvisningen til Island kun er ment for å synliggjøre at utviklingen i fiskeripolitikken. Sosialistisk Venstreparti det eksisterer et handlingsrom for å innføre ordninger mener det er to prinsipper som skal være førende i fiske- for å sikre nasjonal bearbeiding. riforvaltningen; at havet tilhører fellesskapet og nærhet til havet gir høstningsrett. Riksrevisjonens rapport er en Disse medlemmer er opptatt av at pliktsys- knusende dom over dagens fiskeriforvaltning og viser temet i størst mulig grad skal fungere etter intensjonen, tydelig at utviklingen ikke er i tråd med de målene som og at pliktsystemet innebærer et unntak fra deltakerlo- er satt. vens regel om at fiske er forbeholdt aktive fiskere. Dette medlem viser til intensjonen med plikt- Disse medlemmer understreker viktigheten av systemet slik den er formulert av pliktkommisjonen. at lokal fiskeindustri får tilgang på råstoff til konkurran- Ifølge pliktkommisjonens gjennomgang handler plik- sedyktige priser. tene om På denne bakgrunn fremmer di sse m e d l e m - m e r følgende forslag: «å tilføre landindustrien råstoff i perioder der kyst- flåten ikke har tilgang på fisk. Dette er en intensjon som «Stortinget ber regjeringen sikre at havressurslovas er spesiell for pliktsystemet, mens hensynene til økono- og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjen- misk lønnsomhet, bosetting og sysselsetting er gene- nomføres i praksis, og fremme nødvendige forslag for å relle for hele fiskerinæringen.» sikre dette.» Dette medlem legger til grunn pliktkommisjo- nens forståelse av intensjonen, det vil si at pliktene skal «Stortinget ber regjeringen om å sikre at de leve- bidra til å tilføre landindustrien i Nord-Norge råstoff ringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til de tilgode- hele året for å skape lønnsomme helårs industriarbeids- sette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i plasser og sikre bosetting i kystsamfunnene. Slik blir pliktsystemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer både de særskilte intensjonene i ordningen oppfylt, innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til samt de generelle fiskeripolitiske slik de er formulert i kystflåten.» havressurslova og deltakerloven. «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme for- Dette medlem klarer ikke se at en videreføring slag om en ordning for kvotetrekk med inntil 20 pro- av dagens modell oppfyller intensjonene med ordnin- sent trekk fra kvoteregulert fangst som blir eksportert gen. Pliktkommisjonen formulerer dette presist: ubearbeidet til utenlandsk foredlingsindustri.» «En fortsatt opprettholdelse av leveringspliktsys- temet slik det praktiseres nå, vil neppe føre til annet enn «Stortinget ber regjeringen sette vilkår om at til- ytterligere uthuling og verdiforringelse av torskekvo- budspliktig fangst skal leveres fersk eller frosset til be- tene, og at frustrasjonen og skuffelsene i de berørte rettiget kjøper til fastsatte minstepriser justert for kommunene bare vil øke. Følelsen av tap og avmakt for- Innst. 541 S – 2020–2021 5 sterkes, og legitimiteten og troverdigheten til både trål- har slått fast at det er varigheten til dagens trålkonsesjo- rederier og fiskeripolitiske myndigheter vil svekkes.» ner.»

Dette medlem mener videre at tilbudsplikten Dette medlem viser videre til Sosialistisk Ven- og bearbeidingsplikten bør avvikles, fordi disse ordnin- strepartis forslag og merknader i Dokument 8:146 S gene ikke fungerer etter intensjonen, dette til tross for (2020–2021) hvor det ble fremmet følgende forslag: gjentatte restaureringsforsøk fra ulike regjeringer. Sam- tidig bør aktivitetsplikten beholdes, fordi denne plikten «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer på tross av svakheter bidrar til opprettholdelse av man- økt bearbeiding i Norge av norsk vill- og oppdrettsfisk. ge arbeidsplasser langs kysten i dag. Resten av pliktsys- Tiltak som kvotetrekk, avgifter og andre tiltak bes vur- deres.» temet er derimot ikke godt nok, og fører til at kysten ta- per. Dette medlem mener det er beklagelig at ikke Dette medlem viser til at i dag leveres kun 10 pst. flertallet støttet forslaget, da det er behov for tiltak for å av fisken dit den skal, mesteparten av fangsten blir le- begrense at fisk tas ut av landet for bearbeiding, og der- vert i en form som ikke er brukbar for norsk landindus- med sikre sysselsetting og bosetting langs hele norske- tri, og betydelige deler av fangsten tas i høysesongen for kysten. kystfisket. Dette gjør at mindre av verdiskapingen blir igjen i Norge og Nord-Norge. Dette medlem mener Komiteens flertall, medlemmene fra ordningen har blitt det motsatte av det som var inten- Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kris - sjonen, og svekker i seg selv folks tillit til fiskeriforvalt- telig Folkeparti, viser til forslaget om å beholde ak- ningen. Målet bør være å etablere en ny ordning som tivitetsplikt, men fjerne tilbudsplikt og oppleves som en videreføring av intensjonen om å bi- bearbeidingsplikt. dra til å tilføre landindustrien i Nord-Norge råstoff av Flertallet viser til rapport fra ekspertgruppe ned- høy kvalitet hele året, skape lønnsomme helårs indus- satt av nærings- og fiskeridepartementet i 2016. Rappor- triarbeidsplasser og sikre bosetting i kystsamfunnene. ten beskrev aktivitetsplikten slik: Dette medlem viser til at grunnlaget for dispen- «Aktivitetsplikten skal sikre drift ved bestemte sasjonsadgangen i deltakerloven for landindustri til å anlegg og knytter fartøy og anlegg sammen. Det sikrer at eie havgående båter med fiskerettigheter var at kystflå- industrivirksomhet og eierskap til fartøy forblir en ten ikke leverte fisk hele året. Torsketrålerne kunne gå enhet som ikke kan endres uten myndighetenes god- lenger ut i havet, var mer sjøsterke og kunne dermed le- kjennelse. Aktivitetsplikten hindrer nedleggelse av fis- vere på tider av året da kystflåten leverte lite. Mye har keindustrianlegg slik at eierne ikke skal kunne sitte igjen med torsketrålere og drive fiske og fangst.» skjedd siden den gang. De aller fleste kystbåtene er nå langt større, og langt mer sjøsterke. De fleste enten fisker Flertallet viser til at aktivitetsplikten med andre eller er i stand til å fiske året rundt. På den annen side ord ikke kan beholdes, dersom kvotene overføres fra har den havgående flåten fått redusert betydning for plikttrålerne til andre flåtegrupper. Aktivitetsplikten er norsk landindustri, de leverer lite og i en form som er en plikt eierne av trålerne og landanleggene har fordi de lite brukbar. Situasjonen i dag er at det er den allsidige har fått unntak fra deltakerlovens bestemmelser. Der- kystflåten som holder liv i norske industriarbeidsplas- som eierne fratas sine kvoter og unntaket, og dermed ser. Ferskfiskordningen viser også at det er mulig å eta- grunnen til at de har fått aktivitetsplikt, kan en derfor blere tiltak som gjør at kystflåten leverer jevnere hele vanskelig opprettholde aktivitetsplikten. I praksis vil året. det ikke være mulig å pålegge noen å drive næringsdrift, Dette medlem mener derfor at grunnlaget for uten noen form for gjenytelse. den havgående flåten i torskefiskeriet er vesentlig en- Flertallet vil derfor peke på at en mulig og sann- dret. Det er en styrking av kystflåten som best ivaretar synlig konsekvens av forslaget er nedleggelse, eller sterk både intensjonen med pliktordningen og målene med reduksjon av aktiviteten ved disse anleggene i de berør- norsk fiskeripolitikk. te lokalsamfunnene. På denne bakgrunn fremmer de tte medlem føl- Flertallet vil også vise til påstanden om at fisken gende forslag: kommer i land i en form norsk landindustri ikke kan be- nytte seg av. Selv om ikke all bearbeidingsindustri kan «Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake benytte fryst råstoff, vil f l e r ta l l e t peke på at den ty- til Stortinget med en sak der torsketrålkonsesjonene pen bearbeiding av torsk som har størst omfang, er med tilbuds- og bearbeidingsplikt blir avviklet, og der klippfiskproduksjon. Denne produksjonen benytter, og de tilhørende torsk- og hysekvotene blir omfordelt til er avhengig av, fryst råstoff i sin produksjon. kystflåten. De nye kvotene skal være uomsettelige og bundet til fylke eller region. Omfordeling av kvoter bør ta maksimalt 15–30 år, i tråd med at pliktkommisjonen 6 Innst. 541 S – 2020–2021

3. Forslag fra mindretall kjøper til fastsatte minstepriser justert for gjennom- snittlige førstehåndspriser på tilsvarende ferske landin- Forslag fra Arbeiderpartiet: ger i samme region. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen legge fram en ny og opp- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: datert kvotemelding, som skal bidra til å bygge lokal- Forslag 6 samfunn langs hele kysten, sikre en rettferdig fordeling Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til av ressursene og sikre fremtidsrettede arbeidsplasser. Stortinget med en sak der torsketrålkonsesjonene med Meldingen skal utarbeides i nær dialog med næringen. tilbuds- og bearbeidingsplikt blir avviklet, og der de til- hørende torsk- og hysekvotene blir omfordelt til kystflå- Forslag fra Senterpartiet: ten. De nye kvotene skal være uomsettelige og bundet til Forslag 2 fylke eller region. Omfordeling av kvoter bør ta maksi- Stortinget ber regjeringen sikre at havressurslovas malt 15–30 år, i tråd med at pliktkommisjonen har slått og deltakerlovens distriktspolitiske intensjoner gjen- fast at det er varigheten til dagens trålkonsesjoner. nomføres i praksis, og fremme nødvendige forslag for å sikre dette. 4. Komiteens tilråding Forslag 3 Komiteens tilråding fremmes av Høyre, Frem- Stortinget ber regjeringen om å sikre at de leve- skrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. ringspliktige trålerne faktisk leverer fisk til de tilgode- sette fiskerisamfunnene i tråd med intensjonen i plikt- Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser systemet. Alternativet vil være, om dette ikke skjer til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre føl- innen to år, at kvoter tilbakeføres fra disse selskapene til gende kystflåten. v e d t a k : Forslag 4 Dokument 8:243 S (2020–2021) – Representantfor- Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag slag fra stortingsrepresentantene Sandra Borch, Geir om en ordning for kvotetrekk med inntil 20 prosent Adelsten Iversen, Per Olaf Lundteigen, Siv Mossleth, trekk fra kvoteregulert fangst som blir eksportert ubear- Geir Pollestad og om å sikre at beidet til utenlandsk foredlingsindustri. fiskerilovgivningens distriktspolitiske mål gjennomfø- res i praksis – vedtas ikkje. Forslag 5 Stortinget ber regjeringen sette vilkår om at tilbuds- pliktig fangst skal leveres fersk eller frosset til berettiget

Oslo, i næringskomiteen, den 25. mai 2021

Geir Pollestad Tom-Christer Nilsen leder ordfører

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon