Innst. 251 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Dokument 8:23 S (2020–2021)

Innstilling fra næringskomiteen om Representant- kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. forslag fra stortingsrepresentantene Terje Forslaget er begrunnet i informasjon fra Sjøfartsdirekto- Halleland, og Kjell-Børge Freiberg ratet og en rapport fra DNV GL, som hevdet at nullut- om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdens- slippsframdrift ikke er tilgjengelig for store cruiseskip arvfjordene fra 2026 innen fristen i 2026. Mulige teknologier er batterifram- drift eller hydrogen/ammoniakk. Ko m i te e n viser til statsråd Sveinung Rotevatn sin uttalelse i brev av 27. oktober 2020 til næringskomiteen, der det framgår Til Stortinget at regjeringen vil følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget, jf. Innst. 253 S (2017–2018), vedtak 672, og Bakgrunn komme tilbake til hvordan gjennomføringen skal skje. Brevet er vedlagt innstillingen. Statsråden viser i I dokumentet fremmes følgende forslag: uttalelsen til et oppdrag gitt til Sjøfartsdirektoratet i 2019 om å utrede konsekvensene av å innføre krav om «Stortinget ber regjeringen utsette kravet om null- nullutslipp fra turistskip og -ferger i verdensarvfjordene utslipp i verdensarvfjordene til 2030. Utsettelsen bør så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen gjelde for all skipsfart i norske fjorder.» 2026. Statsråden viser videre til at svaret på oppdraget Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse kom i april 2020, og i den forbindelse ga DNV GL uttrykk for forslaget. for at nullutslipp vil være mulig for mindre fartøy med lokal tilknytning, forutsatt at nødvendig ladeinfra- struktur blir bygget ut. DNV GL konkluderte med at Komiteens merknader større cruiseskip ikke vil ha tilgang til nødvendig Komiteen, medlemmene fra Arbeider - teknologi innen 2026. Med bakgrunn i rapporten partiet, Åsunn Lyngedal, , arrangerte Klima- og miljødepartementet 30. juni 2020 N i ls Kristen Sandtrøen og , et møte der berørte aktører ble invitert til å komme med fra Høyre, , Guro Angell innspill. Statsråden opplyser at departementet vil Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og Tom- komme tilbake med videre oppfølging av saken etter en Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, gjennomgang av faggrunnlaget. Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Ko m i t e e n viser til den åpne høringen i saken tirs- Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten dag 10. november 2020 med 21 deltakere. Høringen Iversen og lederen , fra synliggjorde at det var svært ulike oppfatninger om Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Stortingets vedtak og konsekvensene av dette. Fra Aur- Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, land Hamnevesen, Aurland Næringsråd, Aurland Res- og fra Kristelig Folkeparti, , sursutvikling, Geiranger næringsforening og Stranda viser til Dokument 8:23 S (2020–2021) om utsettelse av kommune ble det understreket at det ikke ville komme 2 Innst. 251 S – 2020–2021 et cruiseskip til Geiranger eller Flåm i 2026 hvis det var men det er ikke mulig å investere på kommersielle vil- krav til nullutslipp. For Flåm hevdes det at dette vil med- kår. føre at ingen vil være kunder til den landstrømmen de Ko m i t e e n viser til at Gudvangen Stein AS skiper planlegger å bygge ut, og som Enova har gitt støtte til. ut anortositt fra Nærøyfjorden med bulkskip. Det tilbys Uten kundegrunnlag vil landstrømmen ikke bli bygget i dag ikke utslippsfri bulktransport til aktører som Gud- ut. Både Flåm og Geiranger understreket at de er svært vangen Stein. Ko mi te e n har derfor spurt statsråden turistavhengige bygder, og for Flåm ble tapte inntekter om man ved utforming av kravene har vurdert å gjøre anslått fra ca. 200–300 mill. kroner, for Stranda kommu- unntak for denne bedriften eller bulktransport generelt. ne 130 mill. kroner. Begge destinasjonene kan nås ved at Ko m i t e e n er i høringen opplyst fra Gudvangen Stein cruiseskip legger til kai før de kommer inn til verdens- om at forekomsten av anortositt har en verdi på flere arvfjorden og passasjerene kan busses videre. Et alterna- milliarder kroner over flere generasjoner, og at de ikke tiv til buss er at mindre passasjerbåter med nullutslipps- har andre praktiske muligheter for eksport enn dagens teknologi frakter passasjerene fra cruiseskipet og inn i bulkskip. Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. Ko m i te e n mer- Ko m i t e e n viser til at Verdensarvrådet for Vest- ket seg at det på grunn av koronapandemien ikke kom- norsk fjordlandskap i sin skriftlige høringsuttalelse ga mer noen cruiseskip til destinasjonene nå. Det ble un- uttrykk for at kravet om nullutslipp måtte stå som ved- derstreket at mangelen på cruiseanløp rammer bygde- tatt av Stortinget, slik at verdensarvfjordene har den ne hardt, og at destinasjonene frykter at det samme vil best mulige beskyttelse mot forurensing. I den muntlige skje i 2026. Norge har 2 pst. av verdens cruiseanløp, og uttalelsen var Verdensarvrådet også klar på at bosetting anslagsvis 14 pst. av disse går inn til Stranda og Aurland. og næringsaktivitet var like viktig for verdensarvfjorde- Ko m i te e n fikk opplyst under høringen at cruiseskip ne som vern, og forutsatte at nullutslippskravet ikke vil som driftes med LNG og kan ligge på strøm til kai, er til- stanse cruisetrafikken fra 2026. gjengelig. Dette vil oppfylle kravet til lokal forurensing Ko m i t e e n viser til at flere høringsinstanser viste av f.eks. NOX. Kommunene ga uttrykk for at de i stedet til utfordringer med Tier III-kravene, som stiller krav om ønsket å differensiere havneavgiftene kraftig for å gjøre nullutslipp av lokal forurensing som svovel og NOx alle- det lønnsomt å komme til dem med de mest miljøvenn- rede fra 2025. Ko mi te e n har derfor bedt statsråden lige cruiseskipene. De ga også uttrykk for at det må stil- redegjøre også for disse kravene og hvordan de planleg- les de samme miljøkravene i andre norske fjorder som i ges innført. verdensarvfjordene, ellers vil bare cruiseaktiviteten flyt- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - te seg til nabofjordene, eventuelt til byer som Bergen og beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstre - Ålesund. parti, Venstre og Kristelig Folkeparti, vil Ko mi te e n registrerer at Zero, Corvus Energy AS, peke på at for å kunne investere i et teknologiskifte, og Norwegian Hydrogen AS, NCE Maritime CleanTech, ta den risikoen det innebærer, er det grunnleggende å HTREN Fuel Systems AS og Pilot-E-konsortiet for flyten- kunne ha tillit til at varslede endringer i rammevilkår de hydrogen var helt klare på at teknologien for nullut- faktisk blir gjennomført etter forutsetningene. Over- slipp på store cruiseskip er tilgjengelig, og at kravene om gangen til nullutslipp innebærer store investeringer for nullutslipp er viktig for deres arbeid og investeringer i rederiene, og store muligheter for norsk leverandørin- batteri-, hydrogen- og ammoniakkdrift for cruiseskip. dustri. Basert på kunnskapsgrunnlaget som foreligger i Disse instansene ga tydelig uttrykk for at utsettelse av dag, og i påvente av de prosessene og vurderingene som kravet om nullutslipp ville medføre at nødvendige in- regjeringen nå gjennomfører for å kvalitetssikre vedta- vesteringer i nullutslippsteknologi ble skjøvet på. ket, ser fl e r t al l e t det som riktig å opprettholde mål- Ko mi te e n viser til at Energigass Norge mente settingen om nullutslipp for turist- og fergetransport i LNG-skip som går til kai og knytter seg til landstrøm, vil verdensarvfjordene fra 2026. være en god løsning i perioden før nullutslipp er kom- mersielt mulig. GAC Norway, Cruise Lines International Et annet flertall, medlemmene fra Ar - Association, Cruise Norway AS og European Cruise Ser- beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Ven - vice var opptatt av at det er viktig å stille utslippskrav, stre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i den men at kravene som stilles, må være realistiske. Disse in- åpne høringen i komiteen ble gitt uttrykk for alvorlig stansene viste til at ingen i det sentrale maritime fagmil- bekymring fra lokalsamfunn i verdensarvområdene jøet mener nullutslippsteknologi er tilgjengelig for de som har en betydelig andel av sin næringsvirksomhet store cruiseskipene innen 2026. Bellona understreket at knyttet til turisme og cruisetrafikk. Dette gjelder spesi- det er viktig å stille utslippskrav, men at cruiserederiene elt i Aurlandsfjorden og Geirangerfjorden. I Flåm i Aur- må få langt bedre støtte hvis de skal ha mulighet til å in- landsfjorden, er det også gitt støtte fra Enova til å bygge vestere i nullutslippsteknologi nå. Teknologien finnes, ut landstrøm som cruisebåtene skal koble seg til. Flåm Innst. 251 S – 2020–2021 3 er den eneste havna i Sognefjorden der det er mulig å Dette flertallet fremmer følgende forslag: etablere landstrøm for cruise. Cruiseskipene må kunne komme til havn og koble seg til landstrøm for at dette i «Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring sum skal få ned utslippene i verdensarvområdet og regi- av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, onen. som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.» Dette flertallet merker seg at statsråd Sveinung Rotevatn i et svarbrev til komiteen datert 24. november «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer 2020 viser til at utfordringene det pekes på for eksempel verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter i Flåm, vil være en «naturleg del av det faglege grunnla- også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etable- get som eg no gjennomgår i arbeidet med oppfølging av ring av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.» oppmodningsvedtaket». De tte fl e r t al l e t forutsetter Komiteens medlemmer fra Fremskritts - at arbeidet gjennomføres i dialog med næringsaktører, partiet og Senterpartiet viser til innspillene i hø- Verdensarvrådet og lokale og regionale myndigheter i ringen som påpeker at reglene som er under utarbeidelse verdensarvområdene for å sikre et bærekraftig nærings- og implementering for verdensarvfjordene, vil ramme liv og bosetting i verdensarvområdet. cruiserederiene, samt selskaper som er tilknyttet lokasjo- Et tredje flertall, medlemmene fra Ar - nen på landsiden. Di sse medlemmer viser til at cru- beiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig iseturismen er svært viktig for disse områdene, og mener Fol ke p a r ti , viser videre til representantforslaget og at slike særregler for enkelte lokasjoner vil ramme disse høringen i forbindelse med dette. småsamfunnene og lokalt næringsliv hardt. D i ss e me dl e m m e r mener at regelverket er planlagt innfaset I løpet av høringen har e t fjerde flertall, langt raskere enn industrien klarer å omstille seg, og viser medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, til at cruiserederiene allerede investerer enorme summer Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre for å redusere eget miljøavtrykk globalt. D i ss e m e d - o g Kr i s te l i g Fo l ke p ar ti , registrert at det er en l e mm e r vil presisere at tilfredsstillende ny teknologi opplevelse av store utfordringer knyttet til bulktrans- ikke er til stede for de største cruiseskipene, mens tekno- port med mindre fartøy. Disse brukes blant annet til logiutviklingen er kommet lenger for de mindre skipene. transport knyttet til gruvedrift i området. Fartøygrup- D i sse medlemmer påpeker at koronapandemien pen treffes av særskilt praktisering av Tier III-regler fra har rammet cruisenæringen hardt, og at cruiseselskaper 2025. Reglene er knyttet til utslipp av bl.a. NOX. I Nord- vil ha problemer med å finne de ressursene som trengs sjøområdet gjelder Tier III-kravene for skip bygget etter for å utvikle og innføre ny teknologi. 2021. I verdensarvfjordene må alle skip møte Tier III- Disse medlemmer mener at regelverket som er kravene uavhengig av byggeår fra 2025. Det oppleves planlagt, ikke nødvendigvis vil redusere utslippene, som at dette kan gi utfordringer, og det er knyttet usik- men flytter dem. I verste fall kan utslippene øke. Et skip kerhet til om slike skip vil være tilstrekkelig tilgjengeli- som ikke oppfyller Tier-kravene i Flåm, kan allikevel an- ge på dette tidspunkt. Alternativet kan bli dyrere og mer løpe andre lokasjoner og transportere passasjerene tur- forurensende landtransport. retur Flåm med busser. Dersom dette skipet kunne an- løpe Flåm, ville skipet ha lagt til kai og skrudd av hoved- Komiteens flertall, medlemmene fra Ar - maskineri og derigjennom hatt relativt lave utslipp. beiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Ven - På bakgrunn av dette fremmer d i s se me dl e m - stre og Kristelig Folkeparti, viser til me r følgende forslag: Sjøfartsdirektoratets rapport datert 5. januar 2021, der de ser på konsekvenser av å utvide miljøkravene i ver- «Stortinget ber regjeringen utsette kravet om null- densarvfjordene til alle norsk farvann. Rapporten kon- utslipp i verdensarvfjordene til 2030.» kluderer med at innføring av Tier III-kravene vil medføre store utfordringer for rederiene knyttet til «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med cruise- kostnader og teknisk gjennomføring relatert til ombyg- selskapene og leverandørindustrien for å finne frem til ginger av skipene. Tidspunkt for innføring av NOX-kra- gode og innovative løsninger som faktisk ivaretar miljø- vene vil derfor ha stor betydning for hvordan et på lang sikt.» cruiseturismen vil utvikle seg i Norge de neste årene. Dette flertallet vil peke på at det derfor er na- Disse medlemmer viser til at mineralnæringen turlig å foreta en vurdering av disse kravene, spesielt ret- er en viktig næring som det satses på, og som skaper tet mot å kunne opprettholde en praktisk gjennomfø- mange arbeidsplasser i distriktene. D i sse me dl e m - ring av næringsvirksomhet i området også etter 2025. me r merker seg «Endr. i forskrift om miljømessig sik- D e tt e f l e r ta l l e t tilrår derfor at representantforsla- kerhet for skip mv.» fastsatt av Sjøfartsdirektoratet get ikke vedtas. 1. mars 2019, som delvis har trådt i kraft. Dette skaper 4 Innst. 251 S – 2020–2021 store problemer for gruveselskapet Gudvangen Stein. Komiteens medlemmer fra FrP fremmer følgende Ytterligere krav om grønn skipsfart vil føre til at Gud- forslag: vangen Stein enten må legge ned gruvedriften eller gå over til lang trailertransport av råstoffene. Trailertrans- Stortinget ber regjeringen legge frem unntaksbe- stemmelser som fortsatt sikrer næringsliv som er av- port er både unødvendig klimaskadelig og gir trafikkut- hengig av aktivitetene knyttet til skipsfart i fordringer. D i ss e m e d l e m m e r påpeker at resultatet verdensarvfjordene, og ivaretar gruvedrift i området. blir at enten økes klimagassutslippene i verdensarvom- rådet, eller gruven nedlegges. Di sse medlemmer Komiteens medlemmer fra Ap og SV vil legge vekt merker seg at Gudvangen Stein er en av svært få gruver på at det er viktig at næringslivet kan ha trygghet for for- utsigbarheten i politiske vedtak som fattes og at varsle- på Vestlandet, og den anslås å være den mest bærekraf- de miljøkrav som har stor støtte, faktisk innføres. Disse tige gruven i landet. medlemmer vil peke på at kravet knyttet til nullutslipp På bakgrunn av dette fremmer d i sse m e d l e m - av klimagasser i verdensarvfjordene, senest innen 2026, m e r følgende forslag: er knyttet til utslippene fra turistskip og ferger. Disse medlemmer ser ikke noen grunn til at man skal gå bort «Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige jus- fra dette. teringer av forskrift om miljømessig sikkerhet for skip Energi- og miljøkomiteen viser ellers til merkna- dene fra de respektive partiers medlemmer i næringsko- og flyttbare innretninger og sikre uttransport av stein miteen og støtter disse.» med skip fra mineralnæringen.»

«Stortinget ber regjeringen unnta uttransport av Komiteens merknader – etter foreleggelse stein med skip fra mineralnæringen fra implementerin- for energi- og miljøkomiteen gen av krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder.» Ko m i t e e n viser til merknadene fra disse parti- enes medlemmer i energi- og miljøkomiteen, og slutter Komiteens medlemmer fra Senterparti - seg til disse respektivt. e t viser til at både teknologiske utfordringer, og ikke minst koronautbruddet, har gjort at tidsfristen satt til Komiteens medlemmer fra Fremskritts - 2026 ikke vil være hensiktsmessig. D i ss e m e d l e m- partiet og Senterpartiet viser til forslaget fra m e r deler fullt ut intensjonene bak vedtaket som er Fremskrittspartiets medlemmer i energi- og miljøkomi- gjort, og mener at et slikt vedtak også er viktig for å bidra teen. På bakgrunn av dette fremmer d i ss e me dl e m - til ekstra utviklingsarbeid i verftsindustrien som kan me r følgende forslag: tjene både arbeidsplasser, verdiskaping og miljø. D i s - se medlemmer peker på tilbakemeldingene fra Sjø- «Stortinget ber regjeringen legge frem unntaksbe- fartsdirektoratet på vedtaket, samt at lokale kommuner stemmelser som fortsatt sikrer næringsliv som er av- og reiselivsaktører er bekymret for konsekvensene av å hengig av aktivitetene knyttet til skipsfart i stå ved gjeldende tidsfrist. verdensarvfjordene, og ivaretar gruvedrift i området.»

Uttalelse fra energi- og miljøkomiteen Forslag fra mindretall Næringskomiteen sendte 11. februar 2021 utkast til Forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet: innstilling til energi- og miljøkomiteen, som i brev av Forslag 1 16. februar 2021 uttalte: Stortinget ber regjeringen utsette kravet om nullut- «Energi- og miljøkomiteens flertall, medlemmene slipp i verdensarvfjordene til 2030. fra Ap, H, FrP, Sp, KrF, V og MDG, viser særskilt til næringskomiteen sin merknad om å ivareta lokal Forslag 2 næringsvirksomhet. Flertallet er opptatt av at det skal stilles tydelige miljøkrav knyttet til skipsfart i verdens- Stortinget ber regjeringen gå i dialog med cruisesel- arvfjordene, samtidig som det bør utvises nødvendig skapene og leverandørindustrien for å finne frem til fleksibilitet og differensiering av krav der vesentlige gode og innovative løsninger som faktisk ivaretar miljø- hensyn til lokal næringsvirksomhet tilsier dette. Flertal- et på lang sikt. let viser i denne sammenheng spesielt til gruvevirksom- heten i området. Flertallet legger til grunn at det om nødvendig gis unntaksbestemmelser for å sikre fortsatt Forslag 3 drift av for eksempel gruvevirksomhet i området. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige juste- ringer av forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger og sikre uttransport av stein med skip fra mineralnæringen. Innst. 251 S – 2020–2021 5

Forslag 4 Ko m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Stortinget ber regjeringen unnta uttransport av til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre føl- stein med skip fra mineralnæringen fra implementerin- gende gen av krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og v e d t a k : annen skipstrafikk i turistfjorder.

Forslag 5 I Stortinget ber regjeringen legge frem unntaksbe- Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomfø- stemmelser som fortsatt sikrer næringsliv som er avhen- ring av tiltak initiert av lokale og regionale myndig- gig av aktivitetene knyttet til skipsfart i verdensarvfjor- heter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene. dene, og ivaretar gruvedrift i området. II Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sik- Komiteens tilråding rer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebå- Komiteens tilråding fremmes av komiteens med- ter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer lemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Ven- etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen stre og Kristelig Folkeparti. 2022.

Oslo, i næringskomiteen, den 18. februar 2021

Geir Pollestad Åsunn Lyngedal leder ordfører VEDLEGG

Statsråden

Næringskomiteen Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 OSLO

Deres ref Vår ref Dato 17/1386- 27. oktober 2020

Representantforslag 23 S (2020-2021) om utsetjing av kravet om nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026

Eg viser til brev frå Stortingets næringskomité 19. oktober 2020 om representantforslag frå stortingsrepresentantane , Sylvi Listhaug og Kjell-Børge Freiberg. Representantane foreslår at Stortinget skal be regjeringa utsetja kravet om nullutslepp i verdsarvfjordane til 2030 og at utsetjinga bør gjelda for all skipsfart i norske fjordar.

Ved behandlinga av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 vedtok Stortinget følgjande: "Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026."

Regjeringa sitt mål er å halvera utsleppa frå innanriks sjøfart og fiska innan 2030, og å stimulera til utvikling av null- og lågutsleppsløysingar i alle skipssegment. Dette gjeld òg for cruiseskip. Strengare utsleppskrav til skip vart innførte i verdsarvfjordane i 2019. Desse omfattar mellom anna særlege krav til utslepp av SOx, NOx og kloakk. Sjøfartsdirektoratet greier i 2020 ut ei utviding av krava i verdsarvfjordane til skip i andre norske fjordar.

Av regjeringa sin handlingsplan for grøn skipsfart frå 2019 går det fram at regjeringa vil følgja opp oppmodingsvedtaket frå Stortinget, og komma tilbake til Stortinget på eit eigna tidspunkt. Dette arbeidet er regjeringa i gang med.

Som eit første steg i regjeringas arbeid med dette fekk Sjøfartsdirektoratet i 2019 i oppdrag å «Utrede konsekvensene av å innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i

Postadresse: Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Kontoradresse: Kongens gate 20 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 972 417 882

verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026». Svaret på oppdraget frå april i år omfatta ein rapport frå DNV GL, direktoratet si vurdering av rapporten og ei tilråding frå direktoratet om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket med utgangspunkt i dei teknisk faglege vurderingane.

Ifølge rapporten blir det forventa at nullutslepp frå 2026 er mogleg for mindre fartøy med lokal tilknyting, føresett utbygging av nødvendig ladeinfrastruktur. For større turistskip som cruiseskip er ikkje elektrifisering og batteridrift et alternativ i dag, på grunn av for liten kapasitet i batteripakkene. Biogass kan fungere på cruiseskip som er tilpassa gassdrift, men det føreset at biogass gjerast tilgjengeleg for cruiseflåten. Dette vil likevel ikkje tilfredsstilla eit absolutt nullutsleppskrav. Andre nullutsleppsteknologiar for cruiseskip vurderast ikkje som realistisk innan 2026, fordi teknologiane ikkje vil vere modne nok og det ikkje vil vere nok alternativt drivstoff, som hydrogen og ammoniakk, tilgjengeleg. Det vurderast òg at innføring av strengare utsleppskrav for skip i norske farvatn og krav om nullutslepp i verdsarvfjordane må sjåast i samanheng. Sjøfartsdirektoratet si vurdering av ei utviding av krava i verdsarvfjordane til skip i andre norske fjordar ventast i løpet av året.

For å gi relevante aktørar som lokale myndigheiter, lokalt næringsliv, reiarlag og andre moglegheit for å presentera sitt syn i saka, inviterte eg til eit innspelsmøte 30. juni 2020. 18 aktørar deltok med presentasjonar, og vi har også motteke fleire skriftlege innspel frå deltakarane i etterkant av møtet. Det er svært sprikande syn i denne saka. Nokon meiner det er viktig å halde på kravet om nullutslepp innan 2026 fordi det vil bidra til ei raskare teknologiutvikling. Fleire næringslivsaktørar har alt førebudd seg for innføring av kravet frå 2026. Vi veit at cruisenæringa no er i ei svært utfordrande situasjon, men det peikast òg på at cruisetrafikken i områda i eit normalår er for stor, og at det trengst ei meir berekraftig turisme for å ta vare på verdsarvstatusen områda har. Alle desse aspekta blir også vurdert i arbeidet som er i gang med å følgje opp oppmodingsvedtaket, i tillegg til rapporten og vurderingane frå Sjøfartsdirektoratet.

Regjeringa vil følgje opp Stortinget sitt oppmodingsvedtak. Eg går no gjennom faggrunnlaget i saka, og kjem tilbake til Stortinget på eigna tidspunkt for å gjere greie for den vidare oppfølginga.

Med helsing

Sveinung Rotevatn

Side 2

Svanemerketrykksak, 2041 0654 Trykk og layout: Stortingets grafiske seksjon