Stender Og Kongemakt Under Frederik III, 1648-1670
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater Sverre Erland Rosenberg Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2017 II Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater Våren 2017 III © Sverre Erland Rosenberg 2017 Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater. Forsidebilde: Arvehyldningen 1660 av Wolfgang Heimbach (1666). Public domain. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Denne masteroppgaven er et bidrag til historieforskningen rundt Danmark-Norge og statsomveltningen som fant sted høsten 1660. Masteroppgaven tar for seg de sosiale og politiske konfliktene som oppsto mellom de forskjellige stendene, og hvordan det bidro til at arvemonarkiet ble innført i Danmark. Dette førte til mange spørsmål om hvordan den nye statsformen skulle ta form, ettersom det ikke fantes noen danske tradisjoner eller rettslig presedens som definerte rammene rundt arvemonarkiet. Dette tillot Frederik III å innføre en eneveldig statsforfatning. Masteroppgaven drøfter hva slags alternativer Frederik III hadde til eneveldet og hvordan Frederik IIIs enevelde stiller seg sammenliknet med monarkistiske modeller i andre europeiske land. Konfliktene mellom stendene var ikke et særdansk fenomen, men en trend som gikk igjen i mange europeiske land. Hvordan statsforfatningen ville se ut avhang i stor grad av hvilken stand kongemakten valgte å samarbeide med. I Frankrike samarbeidet kongemakten med borgerskapet, mens den i Brandenburg-Preussen samarbeidet med adelen. Denne masteroppgaven beskriver hvordan Frederik III forholdt seg til stendene, og hvordan samarbeidet med disse utfoldet seg. V VI Forord To år som masterstudent er kommet til ende. Arbeidet med masteroppgaven har vært spennende og lærerikt, men det har også vært hardt, og har til tider gått utover humør og motivasjon. Jeg vil derfor først og fremst rette en stor takk til den fantastiske gjengen på pauserommet. Vi har delt mye frustrasjon, mange «pep-talks» og enormt mange kopper kaffe. Studietiden hadde ikke vært det samme uten dere. Men kaffe alene leder ikke til noen oppgave. Min veileder Odd Arvid Storsveen har gjort en umerket jobb med å hjelpe meg å overkomme skrivesperrer og løse tråder. Tusen takk for all hjelp, litteraturforlag og korrektur. Uten deg ville det ikke blitt noen oppgave. Jeg vil også benytte anledning til å takke min gamle foreleser og seminarholder John McNicol, og mine kolleger i Fortid-redaksjonen. Dere har alle bidratt til at jeg har blitt en bedre skribent. Arbeidet med masteroppgaven har opptatt mye av tiden min, både på campus og hjemme på fritiden. Jeg har måtte takket nei til flere turer og arrangementer som følge av dette, og likevel har jeg fått masse støtte og oppmuntrende ord fra venner og familie. Takk til dere. En spesiell takk til min storesøster Linda, som har ofret av sin egen fritid for å korrekturlese denne masteroppgaven. Sverre Erland Rosenberg, mai 2017. VII VIII Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING – PRESENTASJON AV TEMA OG KILDELITTERATUR .................. 1 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING ............................................................................. 1 1.2 HVA ER ENEVELDE? ............................................................................................... 2 1.3 KILDER OG LITTERATUR ...................................................................................... 9 2 RIKSPOLITIKK I ET KLASSEDELT PRIVILEGIESAMFUNN ................................. 11 2.1 RIKSRÅD OG KONGEMAKT 1618 – 1657 ........................................................... 11 2.2 RIKSSTENDENE ..................................................................................................... 12 2.3 KONGEVALGET 1648 ............................................................................................ 19 2.4 KONGENS PÅSTÅTTE ARVERETT ..................................................................... 21 2.5 NORDMENNENES FORHOLD TIL ARVERETTSSPØRSMÅLET ..................... 22 3 KRIG, FEIL OG LÆRDOMMER – VEIEN MOT ENEVELDET ................................. 27 3.1 KARL GUSTAV-KRIGENE .................................................................................... 27 3.2 HVEM HADDE SKYLDEN FOR NEDERLAGENE 1657 OG 1660? ................... 30 4 INNFØRINGEN AV ENEVELDET ............................................................................... 33 4.1 STENDERFORSAMLINGEN I KØBENHAVN 1660 ............................................ 33 4.2 HANS SVANE-KONSPIRASJON? ......................................................................... 36 4.3 ENEVELDET INNFØRES I NORGE ...................................................................... 39 5 ENEVELDET I EUROPA ............................................................................................... 41 5.1 DEN ENGELSKE MODELLEN .............................................................................. 41 5.2 DEN SVENSKE MODELLEN ................................................................................. 50 5.3 DEN PRØYSSISKE MODELLEN ........................................................................... 59 5.4 DEN FRANSKE MODELLEN ................................................................................. 65 6 EN EGEN DANSK ENEVOLDSMODELL? .................................................................. 73 6.1 ENEVELDETS JURIDISKE GRUNNLAG ............................................................. 73 6.2 DET «NORSKE» ENEVELDET I PRAKSIS – LIKHET ELLER UNDERDANIGHET? .......................................................................................................... 83 6.3 ULRIK FREDERIK GYLDENLØVE – ENEVELDETS MANN I NORGE .......... 86 6.4 DET DANSKE ENEVELDET OPPSUMMERT ...................................................... 90 7 KONKLUSJON ............................................................................................................... 93 LITTERATURLISTE .............................................................................................................. 99 IX X 1 INNLEDNING – PRESENTASJON AV TEMA OG KILDELITTERATUR 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING I likhet med pudrete parykker og klassisk musikk er enevelde en essensiell del av den europeiske barokkperioden. Når man snakker om enevelde sikter man gjerne til den «typiske» enevoldskongen: Høyreist, autoritær og snobbete; omringet av grandeur. Den franske kongen Louis XIV har lenge blitt sett på som «erketypen» som andre europeiske fyrster strebet etter å etterlikne. Dette kan sees i lys av at fransk kulturell, vitenskapelig og språklig påvirkning for alvor slo rot under Solkongens regjeringstid. Dette betyr likevel ikke at alle europeiske land ble frankofile. Problemet med enevelde – eller absolutisme – er at begrepet er svært vagt. Ordet ble først brukt av intellektuelle under Den franske revolusjonen for å beskrive kongemakten før revolusjonens utbrudd, og britiske historikere adopterte begrepet på 1830-tallet for å beskrive tiden da James I regjerte uten Parlamentet. Imidlertid ble 1600-tallets Frankrike og England regjert på to ganske forskjellige måter. I dansk og norsk språk har «enevelde» en enklere betydning. Det siktes mer eller mindre til enmannsstyre, men dette er også en altfor enkel måte å definere hva enevelde er for noe. Det fantes altså flere enevoldsstater uten en klar fellesbetegnelse for hvordan en eneveldig statsforfatning fungerte. Hva så med eneveldet i Danmark-Norge, liknet det mest på Louis XIVs Frankrike, med sitt sterke personlige monarki, eller var det mer som England hvor kongemakten bevisst utelot å involvere stendene i rikspolitikken. Jeg har to mål for denne masteroppgaven. For det første vil jeg undersøke om det fantes en egen dansk enevoldsmodell som skilte seg ut fra andre europeiske enevoldsstater. Danmark (og Norge) hadde egne juridiske og kulturelle tradisjoner som bidro til å utforme rikspolitikken og hvordan den danske statsmakten forholdt seg til andre land. Jeg finner det høyst usannsynlig at dette ikke skal ha påvirket det danske eneveldet slik det ble praktisert. I tillegg kommer også særdanske forhold og samfunnsmessige utviklinger og utfordringer som også må ha hatt en innvirkning. For det andre skal jeg undersøke hva slags alternativer det 1 fantes til eneveldet. Var eneveldets innføring i 1660 en selvfølge eller fantes andre statsformer som danskekongen kunne ha innført og som fortsatt ville ha styrket makten hans? Danmark- Norges tradisjonelle rival, Sverige, hadde en statsforfatning hvor rikets undersåtter ble representert i rikspolitikken gjennom en permanent stenderforsamling – Riksdagen – men holdt likevel på en svært sterk kongemakt. Sverige og Danmark-Norge hadde mye kultur- og idéutveksling på tvers av landegrensene, kunne en svensk statsmodell fungert i Danmark? I så fall, hvorfor ikke? Masteroppgaven er delt i tre. Kapittel 1-4 er empiriske, og tar for seg bakgrunnen for det danske eneveldets innførelse. Kapittel 5 omhandler andre europeiske stater, og tar for seg hvordan de forskjellige monarkiene brukte kongemakten og hvordan de forholdt seg til stendene. Kapittel 6 er et drøftende kapittel hvor jeg diskuterer hvordan det danske eneveldet fungerte i Danmark-Norge i praksis, i forhold til de andre europeiske enevoldsmodellene. 1.2 HVA