DOCSLIB.ORG

Amtmannsuniform 1801, Variant B, Befalt Av Kongen. Kilde: Arkivverket.No

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Amtmannsuniform 1801, Variant B, Befalt Av Kongen. Kilde: Arkivverket.No Amtmannsuniform 1801, variant B, befalt av Kongen. Kilde: Arkivverket.no Fylkesmenn i Sør-Trøndelag Liste over fylkesmenn i Sør-Trøndelag fylke omfatter ogsa stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662- 1918), amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804) og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918). Embetet som stiftamtmann ble ivaretatt av amtmannen. Begrepene fylke og fylkesmann ble innført i 1918. Startet Sluttet Navn 1662 1665 Claus von Ahlefeldt 1665 1674 Ove Bjelke 1674 1687 Joachim Frederik Wind 1687 1700 Hans Kaas 1700 1722 Iver von Ahnen 1723 1726 Christian Reitzer 1726 1735 Jacob Benzon 1736 1744 Ulrik Christian von Nissen 1744 1747 Christian de Stockfleth d.y. 1747 1766 Frederik Rantzau 1766 1772 Diderik Otto von Granbow 1772 1772 Georg Christian Oeder 1772 1783 Johan Vibe von der Osten 1783 1786 Wilhelm Frimann Koren 1786 1796 Thorkel Jonsen Fjeldstad 1796 1802 Gebhard Molkte 1802 1804 Frederik Adeler 1804 1810 Erik Must Angell 1810 1832 Frederik Christopher Trampe 1832 1840 Fredrik Riis 1840 1857 Karelius August Arntzen 1857 1894 Carl Fredrik Motzfeldt 1894 1907 Lars Otto Roll Grundt 1907 1921 Harald Bothner 1921 1940 Odd Klingenberg 1940 1947 Johan Cappelen 1948 1958 Ivar Skjanes 1958 1963 Thor Skrindo 1963 1974 Nils Lysø 1974 1986 Einar Moxnes 1989 1992 Reidar Due 1997 1998 Roald Eriksen (kst.) 1998 2000 Aage Rundberget (kst.) 1993 2011 Kåre Gjønnes 2011 Jørn Aksel Krog Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede, by Chr. Thaulow. Hosted by Trondheim public library. LEHNSHERRER,senere benævnte S t i f t s b e f a l i n g s m æ n d og endelig S t i f t s a m t m æ n d, siden Reformationen, efter en Fortegnelse i Adresseavisen No. 2, 1774, med enkelte Bemærkninger. 1. Tor Rut, Kommandant paa Stenvigsholm. Hos denne findes intet Aarstal, sluttelig maa han have været i dette Embede før Reformationen, l b. Christopher Huitfeidt. 1537—1546, 9 Aar, 2. Christopher Gautessøn Galle. 1546—1556, 10 Aar. Døde 1556. Var den eneste Nordmand blandt 11 Lehnsherrer paa denne Tid. 3. Enert Bille. 1556—1564, 8 Aar. Død 1564. 4. Herlof Schaffne (Skave). 1564—1568, 4 Aar. 5. Christian Munk. 1568—1571, 3 Aar. 6. Ludvig Munk. 1571—1577, 6 Aar. Fød 1538. Edfæstede atter Jemteland i Forening med BiskopHans Gaas til den norsk-danske Konge. Udnævntes 1577 til Befalingsmand paa Akershus med Titel af Statholder i Norge og (hvormed han indesad til 1582. 1588 forlenet med Liste Lehn, 1589 og atter 1593 .med T.hjems Lehn, Jemteland og Herjedalen, inen da Indbyggerne klagede til Kongen over hans tyranniske Aclfærd, blev hans Forlening opsagt. Blev dømt til at have Forleningen forbrudt. Døde i Fyen 1603. Hans eneste Datter, den bekjendte Kirstine Munk, blev viet til Kong Chr. 4. venstre Haand. Vide Nicolaisen, Norske Stiftelser, 3die Bind, Pag. 984. Udstedte et Gavebrev af 1594 paa 600 Rdlr. til T.hjems Fattige Skolebørn, 15 i Tallet. Bevirkede 5, fem, uskyldige Bønders Henrettelse, fordi de havde reist til Kjøbenhavn for at klage over Munks despotiske Handlinger. 12. Claus Olufsson Daae. 1613—1620, 7 Aar. Under denne Lehnsherres Tid udkom Fundats for St. Jørgens Hus i T.hjem, dateret 1. Decbr. 1617. Gavebrev til samme af 500 Rdlr. Daae maa have været Sømand; thi det hedder, at han døde som Admiral 1641. 13. Tage Tott Ottesen, 1620—1627, 7 Aar. 14. Jens Pedersøn Juul. 1627—1629, 2 Aar. 7. Jacob Huitfeldt. 1577—1583, 6 Aar. Fød 1547, død 1583 i T.hjem. 8. Christian Wind (Friis). 1583—1589, 6 Aar. 9. Jacob Trolle. 1589—1599, 10 Aar. 10. Lodvig Munk, er den samme som No. 6. 1599—1601, 2 Aar. Skulde været udnævnt 1593, men anføres først 1599. 11. Sten Bille. 1601—1613, 12 Aar. Der vexledes paa disse Tider ikke mindra end 11 Lehnsherrer i 50 a 60 Aar — blandt hvilke kun een Nordmand, Chr. Galle,; vare end ikke alle disse Smaatyranner som Ludv. Munk, maa det dog antages for givet, at det hørte til Sjeldenhederne, at noget udrettedes til Landets og Byens Tarv. (H. H. Muller). I Billes Tid have vi Krig, 1611,1612. 15. Oluf Pasbierg. 1629—1642, 13 Aar. Gives saadan Titel: «Oluf Pasberg til Jernet, Ridder, Kongelig Befalingsmand over T.hjems Lehn og Jemteland.» Udstedte et Gavebrev til Drengene i T.hjems- Børnehus, dat. 24. Decbr. 1637. 16. Frederich Urne. 1642—1656, 14 Aar. I hans Tid foregik store Ildebrande i T.hjem, 1643—1645, saa total Ildebrand 1651. Døde i T.hjem 1656. 17. Peder Wibe. 1656—1659, 3 Aar. Paa denne Tid, 1658—60, herjes og indtages Byen ai de Svenske. Den svenske Guvernør, som nu indsættes, hedder Stjernschiøld. Wibe døde 1659. 18. Hans Hansen. 1659—1662, 4 Aar. Var Laugmand i Bergens Stift, men beordret d en Hast at reise Ml Trondhjem, da de Svenskes Regjering var til Ende, <for at ordinere det Fornødne». 19. Claus Ahlefeldt. 1662—1666, 4 Aar. 20. Owe Bjelke til Østeraad. 1666—1674, 8 Aar. Var tillige Norges Riges Kantsler. Det var Bjelke som indstevner Ole og Lisbeth Nypen for Trolddom. 21. Joachim Friderich Wind. 1674—1688, 14 Aar. Fød 1634, død 1688. Findes begraven i eget Gravsted over Jorden efter Kluver, betegnet med No. 4. I Winds Tid atter total Ildebrand, Aar 1681. 22. Hans Kaas. 1688—1700, 12 Aar. I hans Tid, 1689, var her en saa sterk Storm, at mange Kirketaarn nedblæste, deriblandt ogsaa Domkirkens Taarn. Eiter Daae (Skaanlunds Autobiografi, 1873, Fag. 190) reiste Kaas 1699 til Kjøbenhavn hvor han snart derpaa døde. 23. Iver von Ahnen. 1700—1722, 22 Aar. Død 4. Decbr. 1722, begravet paa Domkirkens Kirkegaard, No. L (Kluver). I Evensens Samlinger findes en «Instrux» for v. Ahnen, dat. 21. Januar 1702. Det 18de Aarhundrede gik ind med ny total Ildebrand, 1708; derefter fulgte tvende partielle i 1717. Armfelts Indfald i 1718 samt Domkirkens Brand 1719. «Løi og svag Bestyrelse». Som saadan stemples v. Ahnens Bestyrelse, 1700—1722. 24. Chr, Reitzer. 1722—1727, 5 Aar. Beskrives af Miiller som den der paatog sig, skjønt med mindre Held, at «flikke» paa raadne Forholde heroppe, og skjønt hans Virksomhed her snart forsvandt, «vilde vi derfor ei miskjende hans rastløse Stræbeh, uegennyttige Færd og ædle Hensigter, der mødte (ham under hans korte Embedstid heroppe, hvorfor vi vel maa indrømme at han med alle sine gode Egenskaber synes at have savnet den ønskelige Ihærdighed og Fasthed i Karakteren.» Var fød i Kjøbenhavn 1665. 1722 Stiftamtmand i T.hjem; 1727 forflyttet i samme Egenskab til Aalborg, hvor han døde 1736, 71 Aar gl. Men allerede i 1724 var han afreist herfra ned til Kjøbenhavn, hvorfra han bestyrede sit Embede i Trondhjem i l }/2 Aar, og kom ikke mere tilbage til Trondhjem. Reitzers Beskrivelse over Tilstanden jher i Trondihjem er rystende. Fattigdom og Elendighed synes at have overvældiget ham, og hans Supplik om at faa Tilladelse til at forlade Byen betegnende. Reitzer, samtidig med Biskop P. Krog, og imellem hvilke Forholdet var spændt, anstrængte sig forgjæves for at faa en Vandledning oprettet. 25. Jacob Bentzon. 1727—1736, 9 Aar. Udnævntes 1735 til Stiftsbefalingsmand i Agershus Amt. Døde i Christiania som Statsholder i Norge. Eiede Rønningen paa Hlade, senere overladt til hans Søn. 26. Christian Ulrich von Nissen til Skjersø. 1736—1745, 9 Aar. Stamhus i Jylland. Senere Stiftamtmand over Aarhus Stift, tilsidst Amtmand over Kjøbenhavns Amt. Fød 1694, død 1756 i Kjøbenhavn. 27. Christian de Stockfeldt. 1745_1748, 3 Aar. Sénere Assessor i Høiesteret. Fød 1715, død 1750 i Kjøbenhavn. 28. Friderich Rantzow. 1748—1766, 18 Aar. Døde i T.hjem 1780 som Pensionist. 29. Diderich Otto von Grambow. 1766—1773, 7 Aar. Døde som Stiftamtmand i Christiania. Hertil findes hos Evensen en lignende Fortegnelse over Strftsbefalingsmænd (Pag. 58), men som ikke ganske stemmer overens med nærværende. 30. Johan Wibe von der Osten. 1773—1782, 10 Aar. Døde 1800. 31. Wilhelm Friman Koren. 1782—1786, 5 Aar. Afløstes af Fjeldsted og afreiste 1786 til Kjøbenhavn. 32. Thorkild Fjeldsted. 1786—1795, 9 Aar. Døde i Kjøbenhavn 1796. 33. Gerhard Greve af Moltke—Huitfeldt. 1795—1802, 7 Aar. Forflyttet i samme Egenskab til Christiania (fra 1802—9) og fra 1807 tillige Medlem af den norske Regjeringskommtssion. Døde i en høi Alder paa sit Gods i Fyen, 1851. 34. Frederik Adeler, 1802—1804, 2 Aar. Friherre og Herre til Gimsø m. m. En af vore ypperligste Embedsmænd, udmærkede sig bl. a. ved sine storartede Anstrengelser for at lindre den almrodelige Nød under Misvexten 1801—2. Opreiste, paa egen Bekostning, den nuværende Mindestøtte paa Stiklestad. 35. Erich Must Angell. 1804—1810, 6 Aar. Død 1814 som entlediget. 36. Frederik Christopher, Greve af Trampe. 1810—1832, 22 Aar. Fød 1780, død paa Rotvold 1832. 37. Frederik Riis. 1832—1840, 8 Aar. Død i Christiania 1845. 38. Karelius August Arentsen. 1840—1857, 17 Aar. Forflyttet, 1857, i samme Egenskab til Christiania. Død 1876. 39. Carl Fredr. Motsleldt. 1857—1894. Fra Reformationstiden til vore Dage, eller til 1857—62, til sammen omtr. 320 Aar, have vi i Trondihjem havt 38 Stiftamtrnænd, men ikkun 21 Biskoper, hvilket tyder noksom hen paa at Biskopembedet føder sin Mand ulige bedre end Stiftamtmands-Embedet. Ikkun von Ahnen og Trampe forbliver i Embedet hver i 22 Aar, medens alle de øvrige variere imellem 2, 3, 4 Aar og lidt derover. Derimot finder vi Biskopenes Tid, fraregnet No. l, 5 og 8, at have tilbragt sin hele Tid her som Biskoper fra Udnævnelsen i 10, 20, 30 Aar, Krog i 42 og Bugge i 38 Aar. Claus von Ahlefeldt 1662-1665 Claus von Ahlefeldt (født 2. september 1614 i Gelting død 1674) var en dansk adelsmann og offiser. Gift med Elisabeth Sophie Gyldenløve, datter av Christian IV.
Load more

Recommended publications
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.I. & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor- way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, C.F. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo- sium ‘Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums’: “Museums and their collections”, Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geologica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.I. Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri- buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction ..................................................................................................................................................... 14 Sales-lists ........................................................................................................................................................... 14 Conclusions ....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Tormod Torfæus (1636–1719)* Et Møte Med Historien Under Eneveldet Ved Publiseringen På Norsk Av Hans Historia Rerum Norvegicarum (1711)1
    CM 2009 ombrukket4_CM 04.02.10 10.36 Side 187 Tormod Torfæus (1636–1719)* Et møte med historien under eneveldet ved publiseringen på norsk av hans Historia rerum Norvegicarum (1711)1 Øystein Rian I Norge er middelalderen både nærmere og fjernere enn i andre land, nærmere fordi tidlig nytid ruver så lite i bevisstheten, fjernere fordi den gamle norske eliten ble knekket ved overgangen til tidlig nytid. Og dermed gled middelaldereliten ned i his- toriens halvmørke. Henrik Wergeland kalte denne overgangen for den falske lodning, det har han fått mye kritikk for, men at det var et nytt metall som ble føyd inn, det kan ikke bestrides. Prestene Absalon Pederssøn Beyer (1528-75) og Peder Claussøn Friis (1545-1614) var med sine arbeider de siste utøverne av den gamle norske eli- tekulturen.2 De førte videre en historisk og geografisk bevissthet som gikk tapt i den nye dansk-norske eliten. Og så tok det 150 år før Gerhard Schøning tok opp arven etter dem. Men det fantes en missing link. Og han het Tormod Torfæus. Island, som Torfæus kom fra, hadde langt større kontinuitet i sin elite enn Norge hadde i sin. På Island fortsatte tradisjonsoverføringen, og det islandske elitemiljøet av godseiere og geistlige var de viktigste formidlerne. Torfæus fylte det historiske tomrommet i Norge på oppdrag av den kongemakten som hadde tatt knekken på den historiske kontinuiteten her i landet. Dermed satset kongen på den ypperste eks- pertisen når det gjaldt sagatida, og han satte plaster på såret etter det kulturtapet for- gjengerne hans hadde forårsaket. * Artikkelen er et noe revidert foredrag, holdt på årsmøtet i Collegium medievale 10.
    [Show full text]
  • The Distribution of Silver Specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17Th and 18Th Centuries
    The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Norway, 17th and 18th centuries B.I. Berg & F.S. Nordrum Berg, B.L & Nordrum, F.S. The distribution of silver specimens from the Kongsberg Silver Mines, Nor• way, 17th and 18th centuries. In: Winkler Prins, CF. & Donovan, S.K. (eds.), VII International Sympo• sium 'Cultural Heritage in Geosciences, Mining and Metallurgy: Libraries - Archives - Museums': "Museums and their collections", Leiden (The Netherlands), 19-23 May 2003. Scripta Geológica Special Issue, 4: 14-19, 3 figs.; Leiden, August 2004. B.L Berg & F.S. Nordrum, Norwegian Mining Museum, P.O. Box 18, NO-3602 Kongsberg, Norway ([email protected]; [email protected]). Key words — Silver, specimens sales, collections, history, Norway. Specimens of native silver from the Kongsberg mines in Norway are world famous and have been distri• buted through sales and gifts during the whole period of mining from 1623 to 1958. Names of customers, the number of sold specimens and their silver content are documented in accounts which are preserved back to the 1620s. The Danish-Norwegian kings received the largest amounts of silver specimens. Contents Introduction 14 Sales-lists 14 Conclusions 19 Reference and other sources 19 Introduction From their opening in 1623, the Kongsberg Silver Mines have been famous for finds of beautiful silver specimens (Berg & Nordrum, 2003). The Kongsberg ore con• sists mainly of native silver occurring in calcite veins. In cavities in the veins the silver has partly been precipitated as wires and crystals. Such specimens have fascinated miners, visitors and collectors throughout the centuries, and have made Kongsberg a world-famous place among mineral collectors.
    [Show full text]
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Danmark-Norges Len Og Lensmænd 1596-1660
    ,t^ V V Ti \i *-i 'r ./^\ • ^ MÅ¥, v.„ o ^1^^ # I -^ii !)^ 4^^ 1t M V^P^ i.3^ Digitized by the Internet Archive in 2009 With funding from Ontario Council of University Libraries http://www.archive.org/details/danmarknorgeslenOOersl Danmark-Norges Len oa Lensmænd 1596-1660. Ved Kr. Erslev. Udgivet af Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie. ^^l^Tf^ Kobenhavn. Hoffensberg- & Traps Etabl. — Kobenhavn. 1885. DL, 1985 K oit Tid efter at jeg i 1879 liavde udgivet min Materialsamling til det danske Lensvæsens Historie i det sextende Aarlmndrede^, ind- samlede jeg Oplysninger til derpaa at bygge en lignende Udsigt over Lenenes Forhold lige til Enevældens Indførelse. Jeg tænlvte mig, at Lensvæsenet i det syttende Aarhundrede vilde vise sig lige saa lære- rigt for Brydningerne mellem Kongen og Adelen, som Tilfældet havde været i den foregaaende Tid; imidlertid viste en foreløbig Sammen- stilling af det tilvejebragte Materiale snart, at dette ikke var saa: Kongedømmets Reform af Lensvæsenet var i det væsentlige fuldført inden Kristian den fjerdes Tiltrædelse, og i det syttende Aarhundrede drejede Kampen mellem Konge og Adel sig især om andre Spørgs- maal. Da mine Forventninger om et større historisk Udbj^tte saaledes blev skuffede, lod jeg længe mit Materiale henligge ubenyttet, men da Lenenes Historie fi-a 1596 til 1660 dog har Interesse i adskillige Retninger og især fra et personalhistorisk Synspunkt, har jeg nu gjen- nemgaaet Stoffet paa ny og meddeler Resultatet i det følgende. Planen for dette Arbejde er i Hovedtrækkene den samme, jeg- fulgte i > Danmarks Len og Lensmænd 1513 — 1596«. Ved hvert Len angives, hvilke Lensmænd der har haft det inde i det behandlede Tidsrum; for saa vidt deres Embedstid ikke fremgaar med fuld Sik- kerhed af det ofticielle Matei-iale, antydes dette ved, at Aarstallene er satte med Petit.
    [Show full text]
  • Danske Herregaardes Ejere
    DANSKE HERREGAARDES EJERE III. HOVEDSÆDERNE I STAMHUSENE OG EIDEIKOMMISGODSERNE EN KORTFATTET OVERSIGT AF H. H. BERNER SCHILDEN HOLSTEN ODENSE TRYKT I DET MILO’SKE BOGTRYKKERI I KOMMISSION HOS VILHELM TRYDE 1916 OM vejledende Bemærkning anføres, at ved hver enkelt Herregaard er dens Ejeres Navne trykte med federe Typer, uden anden Angivelse af SEjerforholdet. løvrigt henvises til Fortalen i I. Hovedsæderne i Grevskaberne. Den i de to tidligere Hæfter fulgte Praxis at udhæve Panthaveres Navne er i dette 3die Hæfte som oftest fraveget. For den beredvillige Hjælpsomhed, jeg under Udarbejdelsen af denne Oversigt har mødt fra Arkivembedsmænd, Stamhusbesiddere og mange andre, bringer jeg min bedste Tak. Særlig har Hr. Arkivregistrator Grandjean været utrættelig i sine Efterforskninger, der har fremskaffet mangfoldige Navne og Data, som uden hans erfarne Hjælp vilde have manglet. Jeg retter en særlig Tak til ham, fordi han har ladet denne Bog nyde godt af hans store Kendskab til Personalhistorie og Arkivstudier. Langesø, December 1916. H. H. Berner Schilden Holsten. DANSKE HERREGAAKDES EJERE Ausumgaard Ringkøbing Amt, Hjerm Herred, Vejrum Sogn. Nævnes 1475. Tilhører 1502 Niels Clementsen til Avnsbjerg, t 1518, g. Anne Mikkelsdatter, lever 1545. Tilhører senere Mogens Munk (Lange), t 1558, g. Karen Ludvigsd. Rosenkrantz til Palsgaard, f 1535. M. M. skænker 1554 ined kgl. Stadfæstelse A. og 2 andre Gaarde i Sognet til sin Frille, Maren Jensdatter. og hans 2 Døtre med hende------------------------------------------------------------------------------------- for deres Livstid. Karen Mogensdatter. Ide Mogensdatter. 1607 tilhører a. Christen Olufsen, g. Maren Mogensdatter. De skøder 1624 A. til Iver Juul til Villestrup, Kvistrup, Volstrup, Gjessinggaard og Lundbæk, f. 1563, f 1627, A.
    [Show full text]
  • Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN
    Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN- By Arne Bugge Amundsen Introduction Since the nineteenth century, Norwegian historians have debated the im- The manor of Laurvigen portance of manors and the nobility. Their answers have generally been Dating from the -./0s, it was built by Ulrik negatively inclined, offering a nationalistic perspective that preferred a Fredrik Gyldenløve (-.@A–-/0C) as the formal residence of the county (grevskap) separate history of Norway excluding Denmark. However, with regard to established for him in -./-. (Photo: John the political, cultural and social realities of Norway’s long relationship with Nilsen) Denmark prior to independence in E EF, it is clear that there is no such separate history – the countries’ histories are deeply intertwined. Norway was colonized by a Danish elite that used the Lutheran Refor- mation in the sixteenth century to take over the positions and the prop- erties of the old Roman Catholic Church and the weakened Norwegian aristocracy. The parts of Norway that were most influenced by this devel- opment were the eastern and western sides of the OsloNord, and parts of Trøndelag and western Norway. In these regions, manors and the nobil- ity were major forces in creating new social, economic, cultural and sym- bolic systems for ruling, for the exercise of power, and for religious and legal control, systems which have many similarities to those of many other European countries. Manors and manor houses constituted important encounters between local and continental cultures, important links be- tween Norway and the political centre in Copenhagen, the capital of Den- mark-Norway, and – not least – provided career opportunities to young and aspiring members of the country’s ruling elite.
    [Show full text]
  • Personregister 1910 - 2010
    Personregister 1910 - 2010 á Møinichen, Christian (d.1748), obersekretær, stiftamtmand, Bergen, Norge 1918 91 á Møinicken, Margaretha (-1724-), g. m. Søren Dolmer 1916 25 á Møinicken,? (-1724-), præst, Kirke Hyllinge 1916 24 Abel (1218-52), konge 1250 1929 409, 420, 435 Abel (-1802-), skibskaptajn 1922 42 Abel (ca.1218-52), hertug af Holsten, konge af Danmark 1250 2009 225 1979 110 Abel, Bjørn Aa. (-1945-), sekondløjtnant 1990 66 Abel, Kirstine (o.1760), g. m. Peder Kornerup, Roskilde 1925 4 Abelard, (1079-1142), kendt underviser, Frankrig 2005 29 Abele Casp(ersdatter) (1633-1711) 1917 74f Abild, Niels (f. 1938), jazzmusiker 1996-97 70 Abildgaard, Ane Margrethe (o.1775), g. m. Hans von Holten 1925 62f Abildgaard, Niclai Abraham (1743-1809), maler, 1925 63, 66, 76 Abildgaard, Nicolai Abraham (1743-1809), professor, kunstakademiet, maler 1978 27 2001 75 Abildgaard, Søren (1718-91), arkivtegner, geolog 1925 62, 69, 104 1934 364, 369* 1978 81, 84 Abildgaard, Søren (1718-91), 1984-85 79* 2001 75 2008 130f *, 140 Abitz, Oluf (1909-94), stadsbibliotekar, Roskilde 1962 92 1979 130, 134 2010 27 Abraham, bibelsk skikkelse 1983 88 Abraham, Jacob (o.1700), postfører, Jenslev, Lejre kommune 1914 137 Abrahamsen, Jens (o.1650), skipper, Køge 1922 74 Abrahamsen, Lars (1716-79), gårdmand, Højmarksgård, Karlslunde, Greve kommune 1938-39 392 Abrahamsen,? (o.1880), lærer, Mosede, Greve kommune 1938-39 439 Abrahamson, Samuel Isaac (o.1810), fabrikant, København 2005 131 Abretsen, Clas (d.1812), Maglebyllille, Dragør kommune 1917 76 Absalon (c.1128-1201),
    [Show full text]
  • Baroniet Gaunøs Malerisamling
    KUNSTAKADEMIETS FO i OGrtAFlSAMLIlMQ BARONIET GAUNØS MALERISAMLING FORTEGNELSE OVER TO HUNDREDE AF BARONIET GAUNØS MALERIER AF ÆLDRE MALERE SAMT OVER DETS PORTRÆTSAMLING i«..- KJØBENHAVN 1914 VILH. TRYDES BOGHANDEL GRÆBESBOGTRYKKERI l' MALERIER AF ÆLDRE KUNSTNERE Billederne er malte paa Lærred, hvor intet andet er nævnt. Maalene er opgivne i Centimeter, Højdemaalet førft. T. h. og t. v. betyder til højre og til venftre for Befkueren. Brb. er Bryftbillede; Legemsft. er Legemsftørrelfe. ORUDEN fine Bogflcatte efterlod Statsminifteren Grev FOTTO THOTT fig ved sin Død 1785 den ftørfte Bil- ledfamling, der nogenfinde i Danmark har været Enkelt­ mands Eje. Hans Arving Holger Reedtz-Thott fik dog kun Størfteparten af Portræterne — derimellem alle Fa- miljeportræter — og de Malerier, der tjente Herrefæ- derne Gaunø og Lindersvold til Udfmykning, medens den Del af Samlingerne, fom Palæet paa Kongens Ny­ torv havde hufet, folgtes ifølge den afdødes Beftemmelfe ved en d. 24. April 1787 paabegyndt Auktion. Henved 1000 Oljemalerier og omtr. 200 Billeder i Vandfarve og Paftel folgtes her fammen med en betydelig Samling af Kobberftik og Tegninger. Efter Katalogets Angivelfer var der Tegninger af om­ trent alle navnkundige Kunftnere, deriblandt forholdsvis mange af italienfke Meftre fra det 15de Aarhundrede, og blandt Malerierne adfkillige værdifulde Originaler og fine hollandfke Kabinetsftykker. En formentlig Rembrandt, Kriftus, der efter Opftandelfen vifer fig for Marie Mag­ dalene, folgtes for 100 Rd., Adriaen van der Werfis Magdalene for 320 Rd. For 3 Rd. I Mark erhvervede den kgl. Malerifamling Jan Moftarts interesfante Kopi efter Jan van Eycks Portræt af Jacoba af Bayern. Blandt de til Gaunø paa Auktionen købte Billeder var det ftore nederlandfke — eller nederrhinfke — Fløjalter.
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]