DOCSLIB.ORG

Aff Stoer Och Merchelig Importantz”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Aff Stoer Och Merchelig Importantz” ”Aff stoer och merchelig importantz” En undersøkelse av den norske fiskaletaten, 1661-1670 Håvard Eide Barkved MASTEROPPGAVE I HISTORIE Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen HØST 2013 Antall sider: 105 (ikke medregnet forside, innholdsfortegnelse, forord, appendiks). Font: Times New Roman, 12 pkt., 1.5 pkt. linjeavstand. Marg: 2.54 cm x 4. Bilde på forsiden: Utkast til instruks for generalfiskalen, 21. jan. 1664, fol. 5a Sitatet i tittelen er hentet fra Rentekammeret, Forskjellige småregnskaper, Generalfiskal Severin Christensen Smits regnskap 1663-1666, vedlegg C, fol. 3b. Underfiskal i Bergenhus Hans Clausen Møndrichs regnskap, dat. Bergen 6. februar 1666. Det lyder i sin helhet: [H]erforuden haffuer jeg adtschillig sager udj process, som iche endnu er dreffuen till enden, som er först en sag med welbaarne Loeduig Rosenkrandtz, aff stoer och merchelig importantz, angaaende en stoer deell jordegoedts som i moed nordsche adellsz preuilegier […], diszligeste hans konglige mayestetts naadigste wdgiffuene schatte breffue […] er worden frj hollden, hans konglige mayestett ey till ringe schade. ii Innholdsfortegnelse Introduksjon ........................................................................................................................... 1 Litteratur og kilder ......................................................................................................... 3 Merknader til transkripsjoner og oversettelser ............................................................... 4 1. kapittel – Den norske fiskaletaten 1661-1670 (Historikk og historiografi) .......... 5 Historikk ................................................................................................................................ 6 Det første fiskalembetet i oldenborgerstaten.................................................................. 6 Rentekammerets nyordning ........................................................................................... 7 Jacob Madsens oppdrag ................................................................................................. 8 Madsens ansettelse og utnevnelsen av underfiskaler ................................................... 10 Søren Christensen Smidt og instruksene ...................................................................... 11 Historiografi: Rentekammerbetjent eller politispion? ................................................................ 12 Konkluderende bemerkninger ............................................................................................. 16 2. kapittel – ”Nogen naadigst order oc reglement” (Fiskalinstruksene) ................. 18 Skattkammeret og generalprokurørens instruks .................................................................. 19 Skattkammerets instruks .............................................................................................. 19 Generalprokurørens instruks ........................................................................................ 20 Landkommissærenes instruks og Madsens oppdrag ........................................................... 22 Jacob Madsens atterkomst til Norge ............................................................................ 23 Søren Kornerup og Den første lovkommisjon .................................................................... 25 Lykke-saken og dens etterspill ..................................................................................... 26 Fiskalretten ................................................................................................................... 27 Madsens instruks av 1663 og bestallingsbrev ..................................................................... 29 Severin Christensen Smidts instrukser ................................................................................ 32 Smidts bestallingsbrev ................................................................................................. 33 Memorial om en kongelig instruks for generalfiskalen ............................................... 34 iii Memorial om generalfiskalens embete ........................................................................ 36 Den endelige 1664-instruksen ...................................................................................... 37 30. februar-memorialen ................................................................................................ 39 Supplerende retningslinjer for fiskalene ...................................................................... 41 Retningslinjer for praksis i normativt kildemateriale .......................................................... 43 En todelt virksomhet .................................................................................................... 43 Etterretning ................................................................................................................... 44 Tiltale ........................................................................................................................... 45 Konkluderende bemerkninger ............................................................................................. 46 3. kapittel – Oversikt over fiskalenes praksis (Saksomfang og -typer) ................... 47 Fiskalsakenes omfang og sakstyper .................................................................................... 47 Kilder til fiskalenes praksis .......................................................................................... 48 Kategorisering av fiskalsakene .................................................................................... 49 Saksomfang år for år .................................................................................................... 52 Saksomfang etter geografiske kriterier ........................................................................ 54 Konkluderende bemerkninger ............................................................................................. 56 4. kapittel – ”Vidtløftige og vanskelige Processer” (Fiskalenes praksis) ................ 57 Jacob Madsens periode, 1661-1663 .................................................................................... 57 Severin Christensen Smidts periode, 1663-1667 ................................................................ 61 Fiskalens regnskaper .................................................................................................... 62 Underfiskal i Skien og Agdesiden Nils Paulsen .......................................................... 63 Underfiskal i Fredrikstad Jacob Bertelsen ................................................................... 65 Underfiskal i Bergen Hans Clausen Møndrich ............................................................ 71 Underfiskaler i Stavanger Hans Bang og Christen Nilsen ........................................... 75 Underfiskal i Christiania Ole Pedersen Abel ............................................................... 77 ”Dj vnderfischallernes tieniste som ingen indtegt har hafft” ....................................... 79 Smidts virksomheter .................................................................................................... 83 iv Christen Hercules’ embetsperiode, 1667-1670 ................................................................... 85 Generalinspektøren nordafjells .................................................................................... 87 Konkluderende bemerkninger ............................................................................................. 88 5. kapittel – ”De haffuer huer mand paa halszen” (Fiskaletatens nedleggelse) .... 91 Avviklingen av underfiskalembetene .................................................................................. 92 ”De abuser och faulter som forløb” .................................................................................... 95 Avviklingen av etaten ......................................................................................................... 99 Ringen sluttet? ................................................................................................................... 101 Konkluderende bemerkninger ........................................................................................... 102 Konklusjon .......................................................................................................................... 103 Litteratur og kilder Litteratur ...................................................................................................................... iii Oppslagsverk, ordbøker, klassisk litteratur ................................................................... iv Kilder.............................................................................................................................. v Trykte kilder og kildesamlinger ..................................................................................... v Digitaliserte og transkriberte kilder .............................................................................. vi Håndskrevne kilder (herunder også mikrofilm og skannet materiale) .......................... vi Appendiks Appendiks A – Åpent brev i anledning Jacob Madsens memorialer (6. mai 1661) .. viii Appendiks B – Jacob Madsens bestallingsbrev, dat. 9. nov. 1661 ............................... ix Appendiks C – Instrux for Fiscalen i Norge, dat. 1663 31 Marts .................................. x Appendiks D – Severin Christensen Smidts bestallingsbrev, 1. juli 1663...................
Load more

Recommended publications
  • Biografiske Data Om 330 Norske, Norskfødte Eller for Nogen Tid I Den
    Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek er en del af foreningen DIS- Danmark, Slægt & Data. Det er et special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv, blandt andet omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie. Slægtsforskernes Bibliotek: http://bibliotek.dis-danmark.dk Foreningen DIS-Danmark, Slægt & Data: www.slaegtogdata.dk Bemærk, at biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. Når det drejer sig om ældre værker, hvor ophavs-retten er udløbet, kan du frit downloade og anvende PDF-filen. Når det drejer sig om værker, som er omfattet af ophavsret, er det vigtigt at være opmærksom på, at PDF-filen kun er til rent personlig, privat brug. Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner, 1 6 2 8 — 1 8 8 5 , samlede af C . J. A nker, kaptein ved Norske jægerkorps. Med 1 portræt i træsnit samt 63 portræter i lystryk. Kristiania. Forlagt af Alb. Cammer meyer. 1885. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS OSCAR G USTAF ADOLPH, GENERALMAJOR I DEN NORSKE ARMÉ. Trykt i Det Mallingske bogtrykkeri. Lystrykkene er udførte af: Den private opmåling i Kristiania. HANS KONGELIGE HØIHED KRONPRINS Oscar Gustaf Adolph UNDERDANIGST TILEGNET. I n d h o ld . Side. I. Forord : A . Arbeidets plan; dets k i l d e r ............................................... 5 B. Den norske armés bestanddele fra 1614 til nu .... 10 C. Den norske armés styrelse og dennes arkiv Fra 1640 til nu 27 II. Biografiske data om 288 norske generalspersoner........................31 III. Biografiske data om 1 svensk, 1 østerrigsk og 40 danske generalspersoner, der enten var norskfødte eller for nogen tid ansatte i den norske a r m é ................................................................
    [Show full text]
  • Elin Halvorsen. Masteroppgave I Historie. Høsten 2011. Institutt for Arkeologi, Konservering Og Historie, Universitetet I Oslo
    Etableringen av Vestfold Fylkesmuseum – Museumshistorie fra 1890-årene og fram til det første spadestikket i 1939. Elin Halvorsen. Masteroppgave i historie. Høsten 2011. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Veileder: Øystein Rian. Innhold: Kap. 1) Innledning. 1.1) Målet for undersøkelsen. s. 3 1.2) Redegjørelse for eldre litteratur og synsmåter som tidligere er fremlagt. s. 4 1.3) Problemstilling. s. 6 1.4) Kommentarer til det viktigste kildematerialet. Kort om arbeidsmåte og metodiske problemer. s. 7 1.5) Gjeldene teori. s. 8 Kap.2) Tanken om kulturvern slår rot og vokser inn i organiserte former. 2.1) Synet på antikviteter. s. 11 2.2) De første museene, deres oppgaver og utfordringer. s. 14 2.3) Mellomkrigstiden. s. 17 2.4) Oppsummering. s. 19 Kap. 3) De eldste museene i Vestfold. 3.1) Tønsberg Museum (1894-1939). s. 21 3.2) Grunnleggelsen av Tønsberg Museum. s. 24 3.3) Tønsberg Sjøfartsmuseum (1923-1939). s. 30 3.4) Grunnleggelsen av Tønsberg Sjøfartsmuseum. s. 31 3.5) Museer andre steder i Vestfold. s. 34 3.6) Oppsummering. s. 41 Kap. 4) Institusjonen Vestfold Fylkesmuseum blir til – konflikt og dragkamp. 4.1) Vestfold historielags rolle. s. 43 4.2) Museumskomiteer og den store dragkampen. s. 48 4.3) Vestfold Ungdomsfylking og fylkesmuseet. s. 75 4.4) Oppsummering. s. 79 Kap. 5) Oppsummering og konklusjon. s. 81 Litteratur og kilder. s. 87 2 Kapittel 1: Innledning. 1.1: Målet for undersøkelsen. Formålet med denne undersøkelsen er i første rekke å kartlegge og analysere bakgrunnen og årsakssammenhengen for opprettelsen av Vestfold Fylkesmuseum i 1939.
    [Show full text]
  • Ei Boksamling Frå Reformasjonstida Og Norsk Litterær Kultur I Seinmellomalderen
    MOM 2016-1 ombrukket5.qxp_Layout 1 26.05.16 12.21 Side 1 ei boksamling frå reformasjonstida og norsk litterær kultur i seinmellomalderen av ivar Berg Det er få kjelder til kva bøker som vart lesne i noreg i seinmellomalderen, men ei liste over boksamlinga åt domkapittelet i Trondheim ikring 1550 gjev eit unikt innsyn i norsk bokhistorie ved utgangen av mellomalderen og viser mellom anna at fleire renessansehumanistar var kjende her nord. Denne kjelda til latinkulturen vert sett i samband med det me veit om folkemåls- kulturen, både original litteratur og bruken av norrøne handskrifter. Dei norske tilhøva vert så jamførte med island for å sjå etter faktorar som kan forklara skilnader mellom landa i tekstproduksjon og lesing. i ein breiare kulturhistorisk kontekst gjev ei oppvurdering av den munnlege kulturen saman med vekt på den moderne importerte litteraturen boklista fortel om, grunnlag for å revurdera den einsidige oppfatninga av seinmellomalderen som ei kulturell nedgangstid i noreg.* 1 Inngang Seinmellomalderen og reformasjonstida fell mellom to stolar i kulturhis- toria og vert oversedde både av mellomalderforskarar og dei som er opp- tekne av tidleg nytid. Samstundes er det ein kjeldefattig periode, men difor er det dess større grunn til å nytta ut dei kjeldene som faktisk finst. Det fortel mykje om vurderinga av perioden når ei litteraturhistorie som andersen (2001) etter eit kapittel om norrøn litteratur (også den reint islandske) tek føre seg folkediktinga før han går til humanistane frå siste * Takk til Marek Thue Kretschmer og erik opsahl for litteraturtips og diskusjonar om høvesvis latin og ålmennhistorie, og til redaktør Jon gunnar Jørgensen og særleg ikkje-anonym konsulent espen Karlsen for verdifulle merknader til ein tidlegare versjon.
    [Show full text]
  • Hvem Var Middelalderkirkenes Byggherrer I Norge
    Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen? En historiografisk undersøkelse av byggherreproblemet i norsk forskning fra Rudolf Keyser til Vidar Trædal Lars Olav Lyngstad Muren Masteroppgave Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2010 1/109 Forord Når denne masteroppgaven nå er ferdig er det flere som fortjener en takk. Først og fremst min veileder dr.philos Jan Brendalsmo ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Jan introduserte meg for en helt ny verden av tverrfaglig kirkeforskning og hans faglige kunnskap og engasjement har vært til stor støtte og inspirasjon. En stor takk også til studentene ved programmet Nordic Viking and Medieval Culture og alle andre på instituttets lesesal. Et bedre fagligsosialt miljø skal man lete lenge etter! Særlig vil jeg få takke mine medstudenter Maria Bratlie og Kari Kinn som sammen med adjungt Mari C. Carlstad har gitt uvurderlige kommentarer på både språk og innhold. Sist, men ikke minst, går en stor takk til min kjære mor og far for å ha holdt meg med både kost og husrom igjennom hele masterprosessen. Når dette er sagt har selvsagt jeg også bidratt med mitt til det følgende. Alle feil, mangler og unøyaktigheter er helt og holdent mine egne. Blindern, 11. november 2010 Lars Olav Lyngstad Muren 2/109 Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ..................................................................................................
    [Show full text]
  • André K. Eiken André Striper Og 2
    Striper André K. Eiken K. André NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, mai2015 Trondheim, iHistorie Masteroppgave AlbertJohnsenog2.verdenskrig Oscar Striper K.Eiken André Innhold Innhold .................................................................................................................................................... 1 Forord .............................................................................................................................................. 3 Innledning ................................................................................................................................................ 5 Problemstilling ................................................................................................................................. 6 Tidligere forskning og litteratur ....................................................................................................... 8 Hoveddel ................................................................................................................................................. 9 Videnskaps-Akademiets granskning .................................................................................................... 9 Punkt 1. Lærebok i historie for gymnaset. .................................................................................... 10 Punkt 2. Gudmund Schnitler ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN
    Reformation, Manors and Nobility in Norway -L00--AN- By Arne Bugge Amundsen Introduction Since the nineteenth century, Norwegian historians have debated the im- The manor of Laurvigen portance of manors and the nobility. Their answers have generally been Dating from the -./0s, it was built by Ulrik negatively inclined, offering a nationalistic perspective that preferred a Fredrik Gyldenløve (-.@A–-/0C) as the formal residence of the county (grevskap) separate history of Norway excluding Denmark. However, with regard to established for him in -./-. (Photo: John the political, cultural and social realities of Norway’s long relationship with Nilsen) Denmark prior to independence in E EF, it is clear that there is no such separate history – the countries’ histories are deeply intertwined. Norway was colonized by a Danish elite that used the Lutheran Refor- mation in the sixteenth century to take over the positions and the prop- erties of the old Roman Catholic Church and the weakened Norwegian aristocracy. The parts of Norway that were most influenced by this devel- opment were the eastern and western sides of the OsloNord, and parts of Trøndelag and western Norway. In these regions, manors and the nobil- ity were major forces in creating new social, economic, cultural and sym- bolic systems for ruling, for the exercise of power, and for religious and legal control, systems which have many similarities to those of many other European countries. Manors and manor houses constituted important encounters between local and continental cultures, important links be- tween Norway and the political centre in Copenhagen, the capital of Den- mark-Norway, and – not least – provided career opportunities to young and aspiring members of the country’s ruling elite.
    [Show full text]
  • The 15Th International Saga Conference Sagas and the Use of the Past 5Th –11Th August 2012, Aarhus University Preprint of Abstracts
    The 15th International Saga Conference Sagas and the Use of the Past 5th –11th August 2012, Aarhus University Preprint of Abstracts Edited by A. Mathias Valentin Nordvig and Lisbeth H. Torfing with Pernille Hermann, Jens Peter Schjødt and Ulla Loumand Sponsored by: A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal; 15. juni Fonden; Forskningsrådet for Kultur og Kommuni- kation (FKK); Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur; Letterstedtska Föreningen; Faculty of Arts, Aarhus University; The De- partment of Aesthetics and Communication, Aarhus University; The Department of Culture and Society, Aarhus University; Salling; Bryg- geriet Sct. Clemens. MB Published by Department of Aesthetics and Communication Department of Culture and Society Faculty of Arts SUN-Tryk Fællestrykkeriet for Sundhedsvidenskab og Humaniora, Aarhus Universitet All rights reserved. Copyright © 2012, the Contributors. ISBN: 978-87-995444-0-0 http://sagaconference.au.dk/fileadmin/sagaconference/Pre-print.pdf The cover image is the so-called “Aarhus Mask”, a depiction on a ru- nestone found in the district of Hasle in Aarhus. It has been dated to the period 970-1020. Design by Nichlas Tougaard, Det Nye Sort. Preface The theme of the 15th International Saga Conference, the 5th to the 11th of August, 2012, Aarhus University, is Sagas and the Use of the Past. Papers at the conference will be presented in one of the following categories: Memory and Fiction, Myth and Reality, Textuality and Manuscript Transmission, Genre and Concepts of History, Oral Tradi- tion, The Christianisation of Denmark and Eastern Scandinavia, The Use of Sagas and Eddas in the 21st Century and Open Session Apart from the keynote lectures, orally-presented papers are organized in up to 6 parallel sessions on each day of the conference, in addition to which there are poster presentations, which are presented on Thursday afternoon.
    [Show full text]
  • The Churches of the Holy Land in the Twelfth and Thirteenth Centuries 198
    Tracing the Jerusalem Code 1 Tracing the Jerusalem Code Volume 1: The Holy City Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1100–1536) Edited by Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10. ISBN 978-3-11-063485-3 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063943-8 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063627-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639438 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020950181 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde, published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover illustration: Wooden church model, probably the headpiece of a ciborium. Oslo University Museum of Cultural history. Photo: CC BY-SA 4.0 Grete Gundhus. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI Books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Contents List of Maps and Illustrations XI List of Abbreviations XVII Editorial comments for all three volumes XIX Kristin B. Aavitsland, Eivor Andersen Oftestad, and Ragnhild Johnsrud
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Fra Tilskuer Til Deltager?
    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trond Bjerkås Trond Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Doktoravhandling ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier © Trond Bjerkås ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trykket av NTNU Grafisk senter Forord Denne avhandlingen er et resultat av et jubileum. I 2011 ble jeg ansatt som stipendiat tilknyttet prosjektet Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd, ved Institutt for historiske studier, NTNU. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og var en del av Forskningsrådets satsing på 200-årsjubileet for Norges Grunnlov. Jeg vil takke prosjektlederne Ida Bull og Jakob Maliks for tilliten og Humanistisk fakultet ved NTNU for å ha finansiert stipendiatstillingen. Professor Ida Bull har vært min hovedveileder og Magne Njåstad min biveileder. Deres poengterte råd har vært til uvurderlig hjelp. Jeg er svært takknemlig for den tid og innsats de har ofret for å hjelpe meg på veien.
    [Show full text]
  • Nordlit 27, 2011 RENESSANSEHAGEN
    RENESSANSEHAGEN – UTFORMING OG HAGEKUNSTNERISKE MOTIVER Ingebjørg Hage Med renessansens framvekst i Italia ble det skapt en hagekultur som skulle få betydning langt utenfor landets grenser. Idealene ble hentet fra antikken. De karakteristiske renessansehagene startet blant adelen i Firenze og utviklet seg til store og imponerende anlegg blant overklassen ellers i Italia. Motivene fra renessansehagen spredte seg til den europeiske overklassen, men også til hager i andre lag av befolkningen i Italia og ellers i Europa. Denne artikkelen vil fokusere på hagene og da spesielt de hagekunstneriske motivene, hvordan motivene ble utført gjennom flere hundre år og hvordan de spredde seg både geografisk og sosialt. Hva skjedde med motivene i denne prosessen? Endret de seg i de forskjellige land på grunn av lokale forhold som klima, byggematerialer, plantemateriale og kultur, eller var de så sterke at de ikke lot seg påvirke? Renessansens hagekunstneriske motiver blir med andre ord fulgt nordover i Europa, helt til ishavskysten. Eksemplene er fra Italia, Frankrike, Tyskland, England, Nederland og fra de nordiske landene. Renessansevillaen i Italia – det gode liv for de få De tidlige renessanseanleggene, etablert fra 1450 og utover, fungerte som fristeder der adelen sammen med intellektuelle og kunstnere kunne trekke seg tilbake for arbeid og diskusjon i et behagelig miljø på avstand fra Firenzes sommervarme. Etter hvert som de humanistiske ideene spredte seg til andre deler av Italia, spesielt til Roma på 1500-tallet, ble villaen i tillegg et sted der eieren kunne demonstrere sin interesse for antikken gjennom arkitektur og skulpturutsmykking, og sin interesse for botanikk ved å samle på eksotiske, sjeldne og kostbare planter.
    [Show full text]
  • Stender Og Kongemakt Under Frederik III, 1648-1670
    Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater Sverre Erland Rosenberg Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2017 II Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater Våren 2017 III © Sverre Erland Rosenberg 2017 Stender og kongemakt under Frederik III, 1648-1670: Hvorfor eneveldet ble innført, og hvordan det fungerte sammenliknet med andre enevoldsstater. Forsidebilde: Arvehyldningen 1660 av Wolfgang Heimbach (1666). Public domain. http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Denne masteroppgaven er et bidrag til historieforskningen rundt Danmark-Norge og statsomveltningen som fant sted høsten 1660. Masteroppgaven tar for seg de sosiale og politiske konfliktene som oppsto mellom de forskjellige stendene, og hvordan det bidro til at arvemonarkiet ble innført i Danmark. Dette førte til mange spørsmål om hvordan den nye statsformen skulle ta form, ettersom det ikke fantes noen danske tradisjoner eller rettslig presedens som definerte rammene rundt arvemonarkiet. Dette tillot Frederik III å innføre en eneveldig statsforfatning. Masteroppgaven drøfter hva slags alternativer Frederik III hadde til eneveldet og hvordan Frederik IIIs enevelde stiller seg sammenliknet med monarkistiske modeller i andre europeiske land. Konfliktene mellom stendene var ikke et særdansk fenomen, men en trend som gikk igjen i mange europeiske land. Hvordan statsforfatningen ville se ut avhang i stor grad av hvilken stand kongemakten valgte å samarbeide med. I Frankrike samarbeidet kongemakten med borgerskapet, mens den i Brandenburg-Preussen samarbeidet med adelen. Denne masteroppgaven beskriver hvordan Frederik III forholdt seg til stendene, og hvordan samarbeidet med disse utfoldet seg.
    [Show full text]