DOCSLIB.ORG

Anene Til Helga Horne F: Haaland

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Anene til Helga Horne f: Haaland Laget 2014-2016 av Arnfinn Horne Innholdsfortegnelse Anene til Helga Haaland Horne 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 11 Sjette generasjon 17 Syvende generasjon 27 Åttende generasjon 41 Niende generasjon 63 Tiende generasjon 89 11. Generasjon 119 12. Generasjon 151 13. Generasjon 181 14. Generasjon 207 15. Generasjon 225 16. Generasjon 235 17. Generasjon 245 18. Generasjon 255 19. Generasjon 269 20. Generasjon 283 21. Generasjon 291 22. Generasjon 299 23. Generasjon 305 24. Generasjon 309 25. Generasjon 311 26. Generasjon 317 27. Generasjon 319 28. Generasjon 321 29. Generasjon 323 Navneregister 324 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Første generasjon 1. Helga Haaland Horne, datter av Ernst (Enok) Pedersen Haaland og Hansine Sandsgaard, ble født i 1923 i Flateby gård, Nesodden, Akershus. helga Helga giftet seg med Harald Hansson Horne [MRIN: 1], sønn av Hans Hansen Horne og Ingeborg Tollaksdatter, Barn i dette ekteskapet er: i. Hans Petter Horne ble født i 1957. ii. Arnfinn Horne ble født i 1959 og ble døpt i Asker, Norge. iii. Monica Carine Horne ble født i 1967. harald 1 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 2 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Andre generasjon (Foreldre) 2. Ernst (Enok) Pedersen Haaland, sønn av Peder Sørensen Haaland og Justine Eriksdatter Sæland, ble født den 3 Jun 1888 i Øvre Haaland, Time, Rogaland og døde i 1986 i Flateby gård, Nesodden, Akershus 98 år gammel. Ernst giftet seg med Hansine Sandsgaard [MRIN: 8] Barn i dette ekteskapet er: i. Per Haaland ble født i 1921. 1 ii. Helga Haaland Horne iii. Ragnhild Haaland ble født i 1925 i Flateby, Nesodden og døde i 2015 90 år gammel. iv. Borgny Haaland ble født i 1926. v. Børge Haaland ble født i 1935. ernst 3. Hansine Sandsgaard, datter av Børge Kristian Thorssøn og Hansine Laurense Tormodsdatter Øverland, ble født i 1895 i Sandsgård, Rogland og døde i 1988 i Flateby gård, Nesodden, Akershus 93 år gammel. Hansine giftet seg med Ernst (Enok) Pedersen Haaland [MRIN: 8] hansine 3 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 4 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Tredje generasjon (Besteforeldre) 4. Peder Sørensen Haaland, sønn av Søren Sørensen og Anne Elisabet Pedersdatter, ble født den 30 Jun 1852 og døde i 1900 48 år gammel. Peder giftet seg med Justine Eriksdatter Sæland [MRIN: 9] Barn i dette ekteskapet er: i. Per Sørensen ble født den 12 Apr 1884. ii. Ragnhild Elovine Sørensen ble født den 7 Mar 1886. 2 iii. Ernst (Enok) Pedersen Haaland iv. Petra Jokobine Sørensen ble født den 17 Nov 1891 og ble døpt den 6 Des 1891 i Time, Rogaland, Norway.1 v. Magnhild Sørensen ble født den 18 Mar 1896. vi. Haakon Sørensen ble født den 20 Nov 1898. 5. Justine Eriksdatter Sæland, datter av Erik Olsen Store Undem og Olina Jacobsdatter Sæland, ble født i 1856. Justine giftet seg med Peder Sørensen Haaland [MRIN: 9] 6. Børge Kristian Thorssøn, sønn av Thore Mathius Thorssøn Lie og Magdalena Christine Petersen von Fyren, ble født i 1860 i Hinderaa N og døde i Sandsgaard. Børge giftet seg med Hansine Laurense Tormodsdatter Øverland [MRIN: 24] Barn i dette ekteskapet er: i. Thore Sandsgaard ble født i 1886. ii. Magdalene Sandsgaard ble født i 1888. iii. Marta Karine Sandsgaard ble født i 1891. iv. Thormod Sandsgaard ble født i 1893. 3 v. Hansine Sandsgaard vi. Børgine Sandsgaard ble født i 1896. vii. Helga Sandsgaard ble født den 28 Mai 1899. børge 5 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 7. Hansine Laurense Tormodsdatter Øverland, datter av Tormod Ormsen og Martha Larsdatter, ble født i 1859. Hansine giftet seg med Børge Kristian Thorssøn [MRIN: 24] Hansine Laurense Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Petra Jokobine Sørensen, person ID 275W-RN9. 6 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Fjerde generasjon (Oldeforeldre) 8. Søren Sørensen, sønn av Søren Fredrichsen og Siri Asbjørnsdatter, ble født i 1823 i Time, Rogaland, ble døpt den 5 Okt 1823 i Time, Rogaland, Norway,1 og døde i Haaland. Hendelser i hans liv: • !Korriger hendelsestypen - 1: 18 Sep 18231 Søren giftet seg med Anne Elisabet Pedersdatter [MRIN: 10] Barnet i dette ekteskapet er: 4 i. Peder Sørensen Haaland 9. Anne Elisabet Pedersdatter, datter av Peder Taraldsen2 og Eisbeth Aadnesdatter Nedre Oftedal,3 ble født den 20 Feb 1814 i Lye, Rogaland, Norway og døde i Haaland. Anne giftet seg med Soren Sorenson4 [MRIN: 48825] den 25 Mai 1843 i Gjesdal, Gjestal, Rogaland, Norway. Barn i dette ekteskapet er: i. Soren Sorenson5 ble født den 10 Apr 1850 i Ovre Haland, Time, Rogaland, Norway.5 ii. Soren Sorenson6 ble født den 22 Feb 1845 i Ovre Haland, Time, Rogaland, Norway6 og døde den 5 Mar 1845 i Ovre Haland, Time, Rogaland, Norway.6 iii. Elisabet Sorensdr7 ble født den 15 Nov 1854 i Haland, Time, Rogaland, Norway.7 iv. Rakel Severine Sorensdtr8 ble født den 5 Mai 1847 i Haland, Time, Rogaland, Norway.8 v. Peder Sorensen9 ble født den 30 Jun 1852 i Ovre Haland, Time, Rogaland, Norway9 og døde den 9 Des 1900 i Ovre Haland, Time, Rogaland, Norway9 48 år gammel. 10. Erik Olsen Store Undem, sønn av Ole Erikson (Åsen) og Kari Asbjørnsdatter, ble født i 1812 i Store Undem, Sæland, Time, Rogaland og døde i 1878 i Time, Rogaland 66 år gammel. Erik giftet seg med Olina Jacobsdatter Sæland [MRIN: 11] Barnet i dette ekteskapet er: 5 i. Justine Eriksdatter Sæland 7 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 11. Olina Jacobsdatter Sæland, datter av Jacob Olsen og Maren Knudsdotter Grødheim, ble født i 1829 i Sæland og døde i 1910 i Sæland, Time, Rogaland 81 år gammel. Olina giftet seg med Erik Olsen Store Undem [MRIN: 11] 12. Thore Mathius Thorssøn Lie, sønn av Thor Nielsøn og Marthe Helene Nielsdatter, ble født den 20 Aug 1818, ble døpt i HOLT, AUST-AGDER, NORWAY, og døde i Sandsgaard. Generelle notater: Romantikk og røving på Sandsgård fogdegård. Mykje og mangt kan forteljast frå futegarden Sandsgård på Nedstrand, romantikk har det og vore.Tore Sandsgård som budde på garden frå 1913, fortel i eit avisintervju frå 1965, om at det i alle fall ved eit høve ikkje gjekk nett slik som skrivaren ville: Thore Thorsen, født 1818,var bestefaren til Tore Sandsgård. Han var ein stor, spek og uredd mann. Han hadde gått i smed lære og vart mykje brukt til husbygging omkring i distriktet. På ein av desse turane har han truleg vis møtt Magdalena, skrivardottera. Søt musikk har oppstått og dei to vart glade i kvarandre. Thore Men noko giftarmål kunne det sjølvsagt ikkje bli noko av: Det gjekk ikkje an i dei dagar at ei skrivardotter skulle gifte seg med ein arbeidsmann, så det sa folket hennar beint nei til.. Bestefaren drog då til sjøs og var borte i 7 år. I denne tida vart det fortalt at skrivardottera lengta slik at ho helt på . Skrivaren laut skrive og be bestefaren komme heim att. Om det vart gifting med ein gong er uvisst, truleg vart det ikkje det, for soga fortel vidare at bestefaren fekk med seg nokre vener og rodde til Voll og røva skrivardottera.Han ville ikkje gje henne frå seg før skrivaren gav seg. Kor mykje sanning det er i dette er uvisst …… men gifte vart dei til slutt …..og dei tok over garden i 1849. Thore giftet seg med Magdalena Christine Petersen von Fyren [MRIN: 30] Barn i dette ekteskapet er: i. Tora Helene Lie ble født i 1854. ii. Johanne Karoline Lie ble født i 1857. iii. Bergitte Nyrup Lie ble født i 1858. 6 iv. Børge Kristian Thorssøn v. Torvald Lie ble født i 1863. 13. Magdalena Christine Petersen von Fyren, datter av Børge Christian Petersen (von Fyhren) og Jonette (Jonettha) Gärtner, ble født i 1827 i Stavanger. Generelle notater: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038214000767 Magdalena giftet seg med Thore Mathius Thorssøn Lie [MRIN: 30] 8 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 14. Tormod Ormsen, sønn av Orm Hallesen og Kari Larsdatter Elfavik, ble født i 1812 i Hinderaa N. Tormod giftet seg med Margrethe Larsdatter10 [MRIN: 49161] 15. Martha Larsdatter, datter av Lars Jacobson og Marta Svensdotter, ble født i 1823 i Jelse S. og Prgj. og ble døpt i 1823 i Heskestad, Rogaland, Norway. Martha giftet seg med Tormod Ormsen [MRIN: 25] Barnet i dette ekteskapet er: 7 i. Hansine Laurense Tormodsdatter Øverland Kildehenvisninger 1. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Søren Sørensen, person ID MFFR-HS7. 2. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Peder Taraldsen, person ID KCH1-2Y9. 3. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Lisbet Adnesdtr, person ID K4LL-ZR1. 4. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Soren Sorenson, person ID KCD2-B2Y. 5. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Soren Sorenson, person ID K4RY-4CM. 6. The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints, "FamilySearch Family Tree," database,FamilySearch (http://www.familysearch.org : accessed 16 Jun 2015), entry for Soren Sorenson, person ID KHZ5-8TL.
Recommended publications
  • Elin Halvorsen. Masteroppgave I Historie. Høsten 2011. Institutt for Arkeologi, Konservering Og Historie, Universitetet I Oslo

    Elin Halvorsen. Masteroppgave I Historie. Høsten 2011. Institutt for Arkeologi, Konservering Og Historie, Universitetet I Oslo

    Etableringen av Vestfold Fylkesmuseum – Museumshistorie fra 1890-årene og fram til det første spadestikket i 1939. Elin Halvorsen. Masteroppgave i historie. Høsten 2011. Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Veileder: Øystein Rian. Innhold: Kap. 1) Innledning. 1.1) Målet for undersøkelsen. s. 3 1.2) Redegjørelse for eldre litteratur og synsmåter som tidligere er fremlagt. s. 4 1.3) Problemstilling. s. 6 1.4) Kommentarer til det viktigste kildematerialet. Kort om arbeidsmåte og metodiske problemer. s. 7 1.5) Gjeldene teori. s. 8 Kap.2) Tanken om kulturvern slår rot og vokser inn i organiserte former. 2.1) Synet på antikviteter. s. 11 2.2) De første museene, deres oppgaver og utfordringer. s. 14 2.3) Mellomkrigstiden. s. 17 2.4) Oppsummering. s. 19 Kap. 3) De eldste museene i Vestfold. 3.1) Tønsberg Museum (1894-1939). s. 21 3.2) Grunnleggelsen av Tønsberg Museum. s. 24 3.3) Tønsberg Sjøfartsmuseum (1923-1939). s. 30 3.4) Grunnleggelsen av Tønsberg Sjøfartsmuseum. s. 31 3.5) Museer andre steder i Vestfold. s. 34 3.6) Oppsummering. s. 41 Kap. 4) Institusjonen Vestfold Fylkesmuseum blir til – konflikt og dragkamp. 4.1) Vestfold historielags rolle. s. 43 4.2) Museumskomiteer og den store dragkampen. s. 48 4.3) Vestfold Ungdomsfylking og fylkesmuseet. s. 75 4.4) Oppsummering. s. 79 Kap. 5) Oppsummering og konklusjon. s. 81 Litteratur og kilder. s. 87 2 Kapittel 1: Innledning. 1.1: Målet for undersøkelsen. Formålet med denne undersøkelsen er i første rekke å kartlegge og analysere bakgrunnen og årsakssammenhengen for opprettelsen av Vestfold Fylkesmuseum i 1939.
  • Ei Boksamling Frå Reformasjonstida Og Norsk Litterær Kultur I Seinmellomalderen

    Ei Boksamling Frå Reformasjonstida Og Norsk Litterær Kultur I Seinmellomalderen

    MOM 2016-1 ombrukket5.qxp_Layout 1 26.05.16 12.21 Side 1 ei boksamling frå reformasjonstida og norsk litterær kultur i seinmellomalderen av ivar Berg Det er få kjelder til kva bøker som vart lesne i noreg i seinmellomalderen, men ei liste over boksamlinga åt domkapittelet i Trondheim ikring 1550 gjev eit unikt innsyn i norsk bokhistorie ved utgangen av mellomalderen og viser mellom anna at fleire renessansehumanistar var kjende her nord. Denne kjelda til latinkulturen vert sett i samband med det me veit om folkemåls- kulturen, både original litteratur og bruken av norrøne handskrifter. Dei norske tilhøva vert så jamførte med island for å sjå etter faktorar som kan forklara skilnader mellom landa i tekstproduksjon og lesing. i ein breiare kulturhistorisk kontekst gjev ei oppvurdering av den munnlege kulturen saman med vekt på den moderne importerte litteraturen boklista fortel om, grunnlag for å revurdera den einsidige oppfatninga av seinmellomalderen som ei kulturell nedgangstid i noreg.* 1 Inngang Seinmellomalderen og reformasjonstida fell mellom to stolar i kulturhis- toria og vert oversedde både av mellomalderforskarar og dei som er opp- tekne av tidleg nytid. Samstundes er det ein kjeldefattig periode, men difor er det dess større grunn til å nytta ut dei kjeldene som faktisk finst. Det fortel mykje om vurderinga av perioden når ei litteraturhistorie som andersen (2001) etter eit kapittel om norrøn litteratur (også den reint islandske) tek føre seg folkediktinga før han går til humanistane frå siste * Takk til Marek Thue Kretschmer og erik opsahl for litteraturtips og diskusjonar om høvesvis latin og ålmennhistorie, og til redaktør Jon gunnar Jørgensen og særleg ikkje-anonym konsulent espen Karlsen for verdifulle merknader til ein tidlegare versjon.
  • Hvem Var Middelalderkirkenes Byggherrer I Norge

    Hvem Var Middelalderkirkenes Byggherrer I Norge

    Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen? En historiografisk undersøkelse av byggherreproblemet i norsk forskning fra Rudolf Keyser til Vidar Trædal Lars Olav Lyngstad Muren Masteroppgave Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2010 1/109 Forord Når denne masteroppgaven nå er ferdig er det flere som fortjener en takk. Først og fremst min veileder dr.philos Jan Brendalsmo ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Jan introduserte meg for en helt ny verden av tverrfaglig kirkeforskning og hans faglige kunnskap og engasjement har vært til stor støtte og inspirasjon. En stor takk også til studentene ved programmet Nordic Viking and Medieval Culture og alle andre på instituttets lesesal. Et bedre fagligsosialt miljø skal man lete lenge etter! Særlig vil jeg få takke mine medstudenter Maria Bratlie og Kari Kinn som sammen med adjungt Mari C. Carlstad har gitt uvurderlige kommentarer på både språk og innhold. Sist, men ikke minst, går en stor takk til min kjære mor og far for å ha holdt meg med både kost og husrom igjennom hele masterprosessen. Når dette er sagt har selvsagt jeg også bidratt med mitt til det følgende. Alle feil, mangler og unøyaktigheter er helt og holdent mine egne. Blindern, 11. november 2010 Lars Olav Lyngstad Muren 2/109 Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ..................................................................................................
  • André K. Eiken André Striper Og 2

    André K. Eiken André Striper Og 2

    Striper André K. Eiken K. André NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Masteroppgave Institutt for historiske studier Trondheim, mai2015 Trondheim, iHistorie Masteroppgave AlbertJohnsenog2.verdenskrig Oscar Striper K.Eiken André Innhold Innhold .................................................................................................................................................... 1 Forord .............................................................................................................................................. 3 Innledning ................................................................................................................................................ 5 Problemstilling ................................................................................................................................. 6 Tidligere forskning og litteratur ....................................................................................................... 8 Hoveddel ................................................................................................................................................. 9 Videnskaps-Akademiets granskning .................................................................................................... 9 Punkt 1. Lærebok i historie for gymnaset. .................................................................................... 10 Punkt 2. Gudmund Schnitler ........................................................................................................
  • The 15Th International Saga Conference Sagas and the Use of the Past 5Th –11Th August 2012, Aarhus University Preprint of Abstracts

    The 15Th International Saga Conference Sagas and the Use of the Past 5Th –11Th August 2012, Aarhus University Preprint of Abstracts

    The 15th International Saga Conference Sagas and the Use of the Past 5th –11th August 2012, Aarhus University Preprint of Abstracts Edited by A. Mathias Valentin Nordvig and Lisbeth H. Torfing with Pernille Hermann, Jens Peter Schjødt and Ulla Loumand Sponsored by: A.P. Møller og Hustru Chastine Mc-Kinney Møllers Fond til almene Formaal; 15. juni Fonden; Forskningsrådet for Kultur og Kommuni- kation (FKK); Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur; Letterstedtska Föreningen; Faculty of Arts, Aarhus University; The De- partment of Aesthetics and Communication, Aarhus University; The Department of Culture and Society, Aarhus University; Salling; Bryg- geriet Sct. Clemens. MB Published by Department of Aesthetics and Communication Department of Culture and Society Faculty of Arts SUN-Tryk Fællestrykkeriet for Sundhedsvidenskab og Humaniora, Aarhus Universitet All rights reserved. Copyright © 2012, the Contributors. ISBN: 978-87-995444-0-0 http://sagaconference.au.dk/fileadmin/sagaconference/Pre-print.pdf The cover image is the so-called “Aarhus Mask”, a depiction on a ru- nestone found in the district of Hasle in Aarhus. It has been dated to the period 970-1020. Design by Nichlas Tougaard, Det Nye Sort. Preface The theme of the 15th International Saga Conference, the 5th to the 11th of August, 2012, Aarhus University, is Sagas and the Use of the Past. Papers at the conference will be presented in one of the following categories: Memory and Fiction, Myth and Reality, Textuality and Manuscript Transmission, Genre and Concepts of History, Oral Tradi- tion, The Christianisation of Denmark and Eastern Scandinavia, The Use of Sagas and Eddas in the 21st Century and Open Session Apart from the keynote lectures, orally-presented papers are organized in up to 6 parallel sessions on each day of the conference, in addition to which there are poster presentations, which are presented on Thursday afternoon.
  • Aner Til Asle Tilset

    Aner Til Asle Tilset

    Aner til Asle Tilset Aner .................................................................................................................................... 2 Foreldre ............................................................................................................................ 2 Besteforeldre ..................................................................................................................... 3 Oldeforeldre ....................................................................................................................... 4 Tippoldeforeldre ................................................................................................................. 7 Tipptippoldeforeldre .......................................................................................................... 12 3. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 18 4. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 29 5. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 49 6. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 72 7. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 94 8. tipp-oldeforeldre .........................................................................................................
  • The Churches of the Holy Land in the Twelfth and Thirteenth Centuries 198

    The Churches of the Holy Land in the Twelfth and Thirteenth Centuries 198

    Tracing the Jerusalem Code 1 Tracing the Jerusalem Code Volume 1: The Holy City Christian Cultures in Medieval Scandinavia (ca. 1100–1536) Edited by Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10. ISBN 978-3-11-063485-3 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063943-8 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063627-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639438 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020950181 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Kristin B. Aavitsland and Line M. Bonde, published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover illustration: Wooden church model, probably the headpiece of a ciborium. Oslo University Museum of Cultural history. Photo: CC BY-SA 4.0 Grete Gundhus. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI Books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Contents List of Maps and Illustrations XI List of Abbreviations XVII Editorial comments for all three volumes XIX Kristin B. Aavitsland, Eivor Andersen Oftestad, and Ragnhild Johnsrud
  • Fra Tilskuer Til Deltager?

    Fra Tilskuer Til Deltager?

    Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trond Bjerkås Trond Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Doktoravhandling ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier © Trond Bjerkås ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trykket av NTNU Grafisk senter Forord Denne avhandlingen er et resultat av et jubileum. I 2011 ble jeg ansatt som stipendiat tilknyttet prosjektet Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd, ved Institutt for historiske studier, NTNU. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og var en del av Forskningsrådets satsing på 200-årsjubileet for Norges Grunnlov. Jeg vil takke prosjektlederne Ida Bull og Jakob Maliks for tilliten og Humanistisk fakultet ved NTNU for å ha finansiert stipendiatstillingen. Professor Ida Bull har vært min hovedveileder og Magne Njåstad min biveileder. Deres poengterte råd har vært til uvurderlig hjelp. Jeg er svært takknemlig for den tid og innsats de har ofret for å hjelpe meg på veien.
  • Ohman-Nielsen 2002

    Ohman-Nielsen 2002

    HISTORISK TIDSKRIFT (Sweden) 122:2 • 2002 Historiens røst Av May-Brith Ohman Nielsen En historiekultur defineres av de tankefigurer, verdier og logikker som preger den, av formen på den sosiale interaksjonen på dette kulturelle feltet og av de uttrykk denne gir seg i materiell kultur og historie-understøttende rekvisit- ter og formidlingsprodukter. Det er når en historieforståelse gir seg uttrykk i et mønster av sosial eller politisk praksis, at den utgjør en historiekultur.1 En historiekultur kan ha sitt forklarende, strukturerende og legitimerende tyngdepunkt i ulike mentale figurer: • I begivenhetshistoriske versjoner og tolkningen av disse (deres betydning eller årsak/ virkningsforståelse). • I forståelsen av grunnleggende samfunnsmessige strukturer (på det sosioøkonomiske, sosiokulturelle og politiske plan). • I grunnleggende narrative figurer (som stukturerer hendelser og forhold i begripelige plot). • I mytiske eller religiøse forestillinger og referanser eller i grunnleggende rotmetaforer i språksystemet. • I estetiske idealer. Viktige kriterier for å identifisere en historiekultur er: Gruppen har en rimelig felles forståelse av hvordan akseptable versjoner og tolkninger av fortida etableres. Disse kan være alt fra tradisjon, autoritetsutsagn eller ulike vitenskapelige paradigmer. Gruppen har en rimelig felles forståelse av historiedimensjonens sosiale og kulturelle verdi, en didaktikk om en vil. Alle historiekulturer, som alle historieversjoner, impliserer et menneske- 1. Innlegget bygger på utdrag av doktoravhandlingen: Jord og Ord. En studie av ideologi, politikk, strategi og mobilisering hos den tredje pol i det norske partisystemet. Bondepartiet 1915–1940, Bergen 1997. For en bredere framstilling og fullstendige referanser samt utvidet litteraturliste, se denne. Dr philos May-Brith Ohman Nielsen, f 1962, är førsteamanuensis i historia vid Høgskolen i Agder och Høgskolen i Bergen.
  • Lauritz Galtung (Født Ca. 1615, Død Høsten 1661) Var En Norsk Adelsmann Som Ble Utdannet Militært Og I 1657 Ble Admiral I Den Dansk-Norske Fellesflåte

    Lauritz Galtung (Født Ca. 1615, Død Høsten 1661) Var En Norsk Adelsmann Som Ble Utdannet Militært Og I 1657 Ble Admiral I Den Dansk-Norske Fellesflåte

    Lauritz Galtung (født ca. 1615, død høsten 1661) var en norsk adelsmann som ble utdannet militært og i 1657 ble admiral i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til lensherre over Lister len i Norge. Lauritz Galtung ble født på slektsgården Torsnes ved Jondal i Hardanger (Hordaland). Han var den første i den slekten som har vært kalt den yngre Galtungslekt, som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss. Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.[1] Lauritz Galtungs første ekteskap ble meget kortvarig. Hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Björnstorps slott (Bjørnstrup i Skåne), som han giftet seg med i 1647, døde allerede samme år. Hun hadde arvet godset Bjørnstrup, og Lauritz Galtung ble boende der også etter hennes død. Det ser ut til at Lauritz Galtung ved sitt ekteskap med Clara Gere ble ansett for å tilhøre adelen i Danmark, idet han var medunderskriver av den skånske adelens erklæring av 10. juni 1647.[2] Da Frederik III reiste til Christiania for å hylles i 1648, var Lauritz Galtung en av skipshøvedsmennene i kongens følge. Dagen før hyllingen, 23. august 1648, fikk han bekreftelsesbrev fra kongen på sine adelige privilegier.[3] Lauritz Galtung undertegnet deretter, i likhet med andre norske adelsmenn, et innlegg til kongen angående adelsprivilegiene.[4] Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong Christian IVs begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.[5] Et nytt bevis på kongens velvilje fikk Lauritz Galtung da han 1.
  • Innhold Og Forfatterregister NST Bind 1-43

    Innhold Og Forfatterregister NST Bind 1-43

    Innhold og forfatterregister NST bind 1-43 Bind I (1927-1928) Agerholt, [Peter] Johan, (1890-1969). "Galle-ætti i Millomalderen." NST 1 (1927): 134-146. Aurenes, Ola [Hansson], (1873-1957). "Amtmand Gunder Hammers sidste vilje." NST 1 (1928): 233-235. Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). "Annalistiske og andre optegnelser." NST 1 (1927): 115-130. ———. "Hvem har bygget «Vaisenhuset» i Christiania?" NST 1 (1928): 237-245. ———. "Jesper Hansen, fogden paa Helgeland – fogden paa Kaupanger." NST 1 (1927): 57-71. ———. "Munk'erne av Gudbrandsdalen." NST 1 (1927): 7-13. ———. "Ringnes-ætten i Krødsherad. En kortfattet beretning." NST 1 (1927): 147- 154. Forstrøm, O. "Landskapsmaleren Ferdinand Gjøs." NST 1 (1928): 389-391. ———. "Maleren Hosenfelders navn." NST 1 (1928): 236. Meidell, Sigurd S[egelcke]. "En gravsten. Hvem var Ibbe Krabbe?" NST 1 (1927): 131-133. ———. "En Krabbe-gaade. Et par ukjendte Krabber." NST 1 (1928): 383-388. ———. "Foreningens stiftelse. Historik." NST 1 (1927): 1-6. ———. "Smaating fra genealogiens verden." NST 1 (1928): 307-308. Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker." NST 1 (1927-1928): 33-56, 155-189 og 336-382. Mørch, Gustav. "Familien von Hadeln i Norge." NST 1 (1928): 309-321. Sollied, Henning, (1907-1945). "Gamle ætter i Sogn." NST 1 (1928): 193-232. Sollied, Henning, (1907-1945) og P[eter Andreas] R[avn] Sollied, (1869-1955). "Losna-ætten." NST 1 (1927): 14-31. Sundt, Trygve, (1873-1948). "Den store prosessen mellem kanselliråden på Berge og gjestgiverkonen på Bersager og litt til av Lyngdals krønike." NST 1 (1928): 246-301. Tengnagel-Jørgensen, B. "Fortegnelse over Nordmænd der har taget Borgerskab i København 1683–1800.
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

    Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

    2 0 1 0 • nr. 1 nr. • 0 1 0 2 R Det Kongelige Norske Det Kongelige Videnskabers Selskab SKRIFTE Otto Lohne, Jon Anders Risvaag, Pål Ulseth and Jardar Lohne Ulseth and Jardar Pål Anders Risvaag, Otto Lohne, Jon Coin production under Archbishop Gaute Ivarsson (1475–1510) Gaute Ivarsson Archbishop under Coin production The Mint in the Nidaros Archbishop’s Palace Archbishop’s Mint in the Nidaros The DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB • SKRIFTER 1 – 2010 DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB Editor Kristian Overskaug, The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, Postuttak, NO-7491 Trondheim e-mail: [email protected] URL: http://www.dknvs.no Editorial board Medicine/Biology: – Helge Reinertsen Chemistry/Geology: – Tore Prestvik Physics/Mathematics: – Helge Holden Technology: – Harald Øye Philosophy/Religion/Psychology: – Peder Borgen History/Social sciences: – Asbjørn Aase Literature/Languages/Art: – Jan Ragnar Hagland Tapir Academic Press, 7005 Trondheim Communications regarding accepted manuscripts, orders of reprints, subscriptions etc. should be sent to the Publisher. The Mint in the Nidaros Archbishop’s Palace Coin production under Archbishop Gaute Ivarsson (1475–1510) Otto Lohne, Jon Anders Risvaag, Pål Ulseth and Jardar Lohne © DKNVS og Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011 ISBN 978-82-519-2750-5 ISSN 0368-6310 Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: 73 59 32 10 E-post: [email protected] www.tapirforlag.no Forlagsredaktør: [email protected] Transactions of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (Trans.