DOCSLIB.ORG

Innhold Og Forfatterregister NST Bind 1-43

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innhold Og Forfatterregister NST Bind 1-43 Innhold og forfatterregister NST bind 1-43 Bind I (1927-1928) Agerholt, [Peter] Johan, (1890-1969). "Galle-ætti i Millomalderen." NST 1 (1927): 134-146. Aurenes, Ola [Hansson], (1873-1957). "Amtmand Gunder Hammers sidste vilje." NST 1 (1928): 233-235. Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). "Annalistiske og andre optegnelser." NST 1 (1927): 115-130. ———. "Hvem har bygget «Vaisenhuset» i Christiania?" NST 1 (1928): 237-245. ———. "Jesper Hansen, fogden paa Helgeland – fogden paa Kaupanger." NST 1 (1927): 57-71. ———. "Munk'erne av Gudbrandsdalen." NST 1 (1927): 7-13. ———. "Ringnes-ætten i Krødsherad. En kortfattet beretning." NST 1 (1927): 147- 154. Forstrøm, O. "Landskapsmaleren Ferdinand Gjøs." NST 1 (1928): 389-391. ———. "Maleren Hosenfelders navn." NST 1 (1928): 236. Meidell, Sigurd S[egelcke]. "En gravsten. Hvem var Ibbe Krabbe?" NST 1 (1927): 131-133. ———. "En Krabbe-gaade. Et par ukjendte Krabber." NST 1 (1928): 383-388. ———. "Foreningens stiftelse. Historik." NST 1 (1927): 1-6. ———. "Smaating fra genealogiens verden." NST 1 (1928): 307-308. Munthe, C[hristoffer] M[orgenstierne]. "Norske slegtsmerker." NST 1 (1927-1928): 33-56, 155-189 og 336-382. Mørch, Gustav. "Familien von Hadeln i Norge." NST 1 (1928): 309-321. Sollied, Henning, (1907-1945). "Gamle ætter i Sogn." NST 1 (1928): 193-232. Sollied, Henning, (1907-1945) og P[eter Andreas] R[avn] Sollied, (1869-1955). "Losna-ætten." NST 1 (1927): 14-31. Sundt, Trygve, (1873-1948). "Den store prosessen mellem kanselliråden på Berge og gjestgiverkonen på Bersager og litt til av Lyngdals krønike." NST 1 (1928): 246-301. Tengnagel-Jørgensen, B. "Fortegnelse over Nordmænd der har taget Borgerskab i København 1683–1800. Uddrag af Københavns Borgerskabsprotokoller [Del 1]." NST 1 (1928): 322-335. Thomle, E[rik] A[ndreas], (1849-1936). "Bjørnson'slegten og Bratt'erne." NST 1 (1927): 72-114. Bind 2 (1929-1930) Ambjørnsen, Mathilde. "Hvem var krigsraad Wilhelm Falcks forældre?" NST 2 (1930): 174. Arentz, P. N. "Et litet snap-shot fra stortingslivet i 1830–40'aarene." NST 2 (1930): 231-235. Bull, Theodor, (1870-1958). "Var kjøbmand i Bergen Jan Svane en sønnesøns sønnesøn av biskop Hans Svane?" NST 2 (1930): 200-205. Busch, Anthon [Carl], (1900-1984). "Gaarden Skøyen i Nittedal. Et 250-aars jubileum." NST 2 (1930): 230. ———. "Weydahl – et retsbeskyttet familienavn." NST 2 (1930): 313. Castberg, A. St. "Slegten Calmeyer." NST 2 (1930): 276. Norsk Slektshistorisk Forening februar 2016 Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). "Bugge og Møllerup." NST 2 (1930): 177-179. ———. "De første led av slegten Calmeyer." NST 2 (1930): 196-199. ———. "En gammel Vestfoldslegt. Falck'erne av Tønsberg og slegten Thue." NST 2 (1929): 125-127. ———. "Haaland'presten Christen Houge's slegt. En bondeslegt fra Fjelberg." NST 2 (1930): 277-283. ———. "Om hr. Peder Povelsen Paus' døtre av Kviteseid." NST 2 (1930): 306-312. ———. "Overgrep mot finnerne paa Ringerike. En mordsak i Norderhov 1662." NST 2 (1930): 314-323. Føyn, A. Ch. "Trondhjems-slekten Due og navnet Due i Trøndelagen." NST 2 (1930): 284-287. Grønli, Oddvar, (1906-1989). "Hr. Lars Holgersen – Hr. Sthen Wirthmann." NST 2 (1930): 180-195. Hjersing, Einar. "Leverandørerne paa bergstaden Kongsberg." NST 2 (1930): 288-312. Jansen, Einar. "Kronprinsparrets aner." NST 2 (1929): 1-5. ———. "«Tose-mordet,» aktmæssig belyst." NST 2 (1929): 22-70. Koht, Halvdan, (1873-1965). "Slesvig-holstensk innvandring til Norge." NST 2 (1930): 169-173. Marstrander, Finn. "Anders Marstrand. Et livs- og tidsbillede fra Den store nordiske krig." NST 2 (1930): 236-259. Meidell, Sigurd S[egelcke]. "Fylkesmerker – og ættevaaben. En reservation." NST 2 (1929): 93-94. Middelthon, Joh. "Navneret og slegtsfølelse. Foredrag i Foreningen." NST 2 (1930): 222-229. Møller, Chr. "En kognatisk gren av familien Brandt fra Valdres." NST 2 (1930): 206. Nordström, J[ohn] A[nders]. "Härstammade Norges rikes drots Orm Eysteinsson från Berg i Bohuslän?" NST 2 (1929): 123-124. Sevaldson, Anders. "Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen. 2. Nogen oplysninger etc." NST 2 (1930): 265-266. Sollied, Henning, (1907-1945). "Gamle ætter i Sogn. Et supplement." NST 2 (1930): 167-168. ———. "Ænes'ætten og Galtung'erne." NST 2 (1930): 153-166. Tengnagel-Jørgensen, B. "Fortegnelse over Nordmænd der har taget Borgerskab i København 1683–1800. Uddrag af Københavns Borgerskabsprotokoller [Del 2]." NST 2 (1929): 71-90. Thaulow, Th. "Grüner og Hausmann." NST 2 (1930): 175-176. Thomle, E[rik] A[ndreas], (1849-1936). "Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen." NST 2 (1929): 97-122. ———. "Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen. 1. En berigtigelse og et tillæg." NST 2 (1930): 260-264. ———. "Hvem var Anne Iversdatter Tofte, Svend Jonsen Vaalens hustru?" NST 2 (1929): 91-92. ———. "Nogen illegitime (nu paa mandssiden utdøde) grener av den adelige slegt Werenskiold." NST 2 (1929): 6-21. ———. "Svend Jonsen Isum og Anne Iversdatter Tofte." NST 2 (1929): 128-131. Tjersland, Leif. "Om familien Rummelhoff." NST 2 (1930): 300-305. Bind 3 (1931-1932) Norsk Slektshistorisk Forening februar 2016 Achelis, Thomas Otto. "Norske studenter ved universiteterne i Jena, Halmstedt, Wittenberg, Kiel, Halle og Göttingen." NST 3 (1932): 233-239. Bull, Theodor, (1870-1958). "Slegten Hambro's oprindelse." NST 3 (1932): 184-198. Castberg, A. St. "Castberg-slegtens ældste led." NST 3, nr. 104-122 (1931). Engesæter, Ludvig. "Slekten Wergeland. En supplering og korrigering." NST 3 (1932): 301-309. Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). "Annalistiske og andre optegnelser (fortsat fra II s. 312). Almanaknotater av Albert og Jacob Ulf (Wolf) i Fredrikstad etc." NST 3 (1931): 28-43. ———. "De ældste led av slegten Hals." NST 3 (1932): 199-210. ———. "Er Christiania-slegten Leuch utdød?" NST 3 (1932): 225-232. ———. "Familien Sand av Hurum." NST 3 (1932): 174-183. ———. "Hr. Christen Steffensen Bang og hr. Christen Stephensen." NST 3 (1932): 262-266. Grønli, Oddvar, (1906-1989). "Tradisjonen um Richter-ætta." NST 3 (1932): 240-249. Holmesland, Peder. "Overkirurg Wessel ter Reehorsts selvbiografi." NST 3 (1932): 268-273. Holst, W. "Biskop Salomons alterdisk." NST 3 (1932): 311-312. Olafsen, Arnet. "Lidt om apotekerfamilien Henne i Tønsberg." NST 3 (1932): 310- 311. Schmidt, Olaus. "Den Slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700'tallet." NST 3 (1931): 1-27. Sollied, Henning, (1907-1945). "Blix'erne av Jemtland. En norsk-svensk storslegt." NST 3 (1931): 61-103. ———. "Losna-ættens agnatiske linje." NST 3 (1931): 123-124. ———. "Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok." NST 3 (1932): 274-300. Stene, N[icolai]. "Kruckow'erne i Norge. Oplysninger om de genealogiske forhold inden de ældste led." NST 3 (1932): 137-159. ———. "Slegten «Dal» til Frang." NST 3 (1932): 250-261. Strømme, L. "Lillieskiold og Schjelderup." NST 3 (1931): 125-126. Thomle, E[rik] A[ndreas], (1849-1936). "Familien Gjøs i Norge." NST 3 (1932): 160- 173. With, Richard. "Hvorfra stammer de forskjellige slegte With i Norge." NST 3 (1931): 44-47. Bind 4 (1933-1934) Achelis, Thomas Otto. "Slektshistorisk forskning i Slesvig-Holsten efter 1914." NST 4 (1934): 342-346. Aurenes, Ola [Hansson], (1873-1957). "En de Crequi dit la Roche paa Jæren." NST 4 (1934): 245. Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen], (1869-1953). "Annalistiske og andre optegnelser (fortsat fra III s. 43). Bibeloptegnelser fra 1628 til 1671 om presterne Thune i Tune og Hollen. – En gammel prestevise fra Nedenes etc." NST 4 (1934): 193-203. ———. "Begravelsesdata fra Stavanger Domkirkes regnskap." NST 4 (1933): 138- 144. ———. "«Familien von Erpecom»." NST 4 (1933): 190. ———. "Fra Humanist-kredsen i Oslo. Biskop Frantz Berg og provst Rasmus Hjort." NST 4 (1933): 14-22. Norsk Slektshistorisk Forening februar 2016 ———. "Hr. Niels i Hollen og hr. Stale i Jungshoved." NST 4 (1934): 295-322. ———. "Kiste-indskrifter fra Christiansands Domkirke." NST 4 (1933): 52-71. ———. "Maleren Johannes Flintoe. Nogen oplysninger om familien Flinthoug." NST 4 (1933): 79-84. ———. "Norske familier av holstensk herkomst. Lidt om Müller av Kongsberg, Bergmann, Møllmann og Bremer." NST 4 (1934): 347-350. ———. "Slegten Herlofsen av Arendal. Om dens oprindelse og de første generationer." NST 4 (1934): 229-244. ———. "Solør-slegten Juell. Oplysninger om fogderne Christian og Jens Juells barn." NST 4 (1933-1934): 172-178 og 261. Holmboe, Jens. "Nogen brev fra foged Jens Holmboe til kjøbmand Jørgen Grip." NST 4 (1933): 36-51. Jansen, Einar. "Tilbakevisning av en legende om general Bielefeldt." NST 4 (1933): 72-74. Jæger, Olaf. "Oberstløitnant Ahasverus de Crequi dit la Roche's vaaben og herkomst." NST 4 (1933): 32-35. Larsen, Chr. A. "Genealogen, byraachef Wilhelm Lassen. Biografiske smaatræk fra hans brev." NST 4 (1933): 145-157. Mathiesen, Jørgen. "Slegten Mathiesen (Linderud). Om dens oprindelse." NST 4 (1933): 119-124. Nordström, J[ohn] A[nders]. "Ottilia Ottesdotters (Kane) mödernesläkt och Åby gods i Bohuslän." NST 4 (1934): 338-341. Ostermann, H[other]. "Egede-slegten paa Grønland." NST 4 (1933): 1-13. ———. "Nordmænd, ordinert i Kjøbenhavn 1728-1814. Utdrag av vita-protokollene [Del 1 og 2]." NST 4 (1934): 204-228 og 296-322. ———. "Slegten Fleischer paa Grønland og presten Peter Abildgaards selvbiografi." NST 4 (1933): 97-118. Schmidt, Olaus. "Britisk indflytning til Møre og Romsdalen paa 1700'tallet. Familien Moses." NST 4 (1934): 331-337. Sollied, Olaf. "Oplysninger om familien Dedichen." NST 4 (1934): 323-330. Sollied, P[eter Andreas] R[avn], (1869-1955). "Hornes-ætten fra Skjeberg. Et tillæg med brevskap." NST 4 (1934): 351-367. ———. "Hornes-ætten fra Skjeberg. [Med vaaben]." NST 4 (1934): 262-276. Stang, Per. "Lidt om familien Schøyen fra Odalen." NST 4 (1934): 245-246. Stene, N[icolai]. "Norsk-islandske slegtsforbindelser i Middelalderen." NST 4 (1933): 158-171. Thomle, E[rik] A[ndreas], (1849-1936). "Lidt om de ældre beboere av gaarden Fliflet i Faaberg." NST 4 (1933): 23-31. ———. "Lidt om den yngre slegt paa gaarden Bjølstad i Hedalen." NST 4 (1933): 125-137. ———. "Lidt om familien Benkestok." NST 4 (1933): 75-78. Wiesener, A[nton] M[ohr].
Load more

Recommended publications
  • Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
    Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935).
    [Show full text]
  • Folk I Nord Møtte Prester Fra Sør Kirke- Og Skolehistorie, Minoritets- Og
    KÅRE SVEBAK Folk i Nord møtte prester fra sør Kirke- og skolehistorie, minoritets- og språkpolitikk En kildesamling: 65 LIVHISTORIER c. 1850-1970 KSv side 2 INNHOLDSREGISTER: FORORD ......................................................................................................................................... 10 FORKORTELSER .............................................................................................................................. 11 SKOLELOVER OG INSTRUKSER........................................................................................................ 12 RAMMEPLAN FOR DÅPSOPPLÆRING I DEN NORSKE KIRKE ........................................................... 16 INNLEDNING .................................................................................................................................. 17 1. BERGE, OLE OLSEN: ................................................................................... 26 KVÆFJORD, BUKSNES, STRINDA ....................................................................................................... 26 BUKSNES 1878-88 .......................................................................................................................... 26 2. ARCTANDER, OVE GULDBERG: ................................................................... 30 RISØR, BUKSNES, SORTLAND, SOGNDAL, SIGDAL, MANDAL .................................................................. 30 RISØR 1879-81 ..............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Sluttfil.Pdf (4.357Mb)
    Kristian Hunskaar Jordeiendom i Stokke 1624-1750 Interesser knyttet til å eie jordegods masteroppgave i historie Universitetet i Oslo (UiO) Institutt for arkeologi, konservering og histore (IAKH) høsten 2007 I Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ………………………………………………………………………I Forord ………………………………………………………………………………………III 1 Innledning ………………………………………………………………………1 1.1 Problemstillinger …………………………………………………………………1 1.2 Avgrensning – kronologisk og geografisk ………………………………………2 1.3 Stokke – en beskrivelse …………………………………………………………3 1.4 Jordeiendomshistorie – en kort oversikt …………………………………………5 2 Terminologi, kilder og metoder …………………………………………………7 2.1 Terminologi ………………………………………………………………………7 2.2 Kilder ……………………………………………………………………………9 2.3 Metoder …………………………………………………………………………12 2.3.1 Eiendomsfordeling ………………………………………………………………12 2.3.2 Eierinteresser ……………………………………………………………………18 3 Eiendomsfordelinga 1624-1750 ………………………………………………20 3.1 Eiendomsfordelinga i tall ………………………………………………………20 3.2 Beregning av eiendomsfordelinga – vurdering av kildene ………………………24 3.2.1 Tverrsnitt 1624 …………………………………………………………………24 3.2.2 Tverrsnitt 1649 …………………………………………………………………31 3.2.3 Tverrsnitt 1661 …………………………………………………………………33 3.2.4 Tverrsnitt 1675 …………………………………………………………………33 3.2.5 Tverrsnitt 1699 …………………………………………………………………34 3.2.6 Tverrsnitt 1711 …………………………………………………………………35 3.2.7 Tverrsnitt 1723 …………………………………………………………………36 3.2.8 Tverrsnitt 1750 …………………………………………………………………37 3.3 Noen hovedtrekk i eiendomsutviklinga …………………………………………38 4 Kron- og forleningsgodset ……………………………………………………39
    [Show full text]
  • Vi Er Jo Et Militært Parti Blanding Av Militarisme, Antikommunisme, Rasistisk Nordisme Og Høyreradikal Anti-Parlamentarisme
    Lars Borgersrud lars borgersrud et var en sentral krets av norske offiserer som startet D NS og partiets forløper, Nordiske Folkereisning. Målet var å knuse arbeiderbevegelsen og «politikerveldet» og reise en stat for «den nordiske rase». Sammen med «herskerrasene» i Nord-Europa skulle de gjenerobre gammelt nordisk land i Nord-Russland. De var noen av landets fremste offiserer og fikk med en gang oppslutning fra kretser i næringslivet og ytre høyre i politik- ken. Ideologien deres var en særegen norsk militærfascisme, en Vi er jo et blanding av militarisme, antikommunisme, rasistisk nordisme og høyreradikal anti-parlamentarisme. Framfor alt var de en statskuppbevegelse. NS-tillitsmenn og politiske kadre var verken uforberedt eller overrasket da føreren proklamerte sitt statskupp om ettermiddagen 9. april. Denne boken bringer fram i lyset en mengde ny kunnskap fra de militære arkivene og fra NS-arkivene. Her blir Quislings parti militært kupprosjekt fra 1932 for første gang dokumentert i detalj og inngående analysert. revidert utgave Lars Borgersrud (f. 1949) er cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1975, dr. philos. i moderne historie ved Universitetet i Oslo 1995, ansatt ved Universitetet i Oslo Vi er jo et 2001–2004, statsstipendiat til 2016. militært parti ISBN 978-82-304-0226-9 www.scandinavianacademicpress.no Den norske militærfascismens historie I Lars Borgersrud – Vi er jo et militært parti Den norske militærfascismens historie 1930–1945 bind 1 – Vi er jo et militært parti! © Scandinavian Academic Press / Spartacus forlag AS 2010. 2. reviderte utgave, 2018. Omslag: Lukas Lehner / Punktum forlagstjenester Omslagsbilde: Vidkun Quisling sammen med NS-partifeller. Bildet er trolig fra mai 1934, antakelig i forbindelse med stiftelsen av Nasjonal Ungdomsfyl- king.
    [Show full text]
  • Hr. Petter, Signe-Folk Og Satans Træl En Undersøkelse Av Petter Dass Sin Oppfatning Av Trolldom Og Hvit Magi I Andre Halvdel Av 1600-Tallet
    Institutt for historie og religion Hr. Petter, Signe-Folk og Satans Træl En undersøkelse av Petter Dass sin oppfatning av trolldom og hvit magi i andre halvdel av 1600-tallet. Cecilie Andersen Masteroppgave i lektorutdanning for trinn 8-13. HIS-3980 Vår 2017 Fotografi av Petter Dass-museet, med Alstahaug kirke og bautaen av dikterpresten på Alberhaugen i bakgrunnen. Bilde hentet via petterdass-museet.no II Forord Til tross for at temaet for masteravhandlingen ble valgt gjennom tilfeldigheter, har det vært svært interessant og givende å få muligheten til å arbeide med Petter Dass – en mann fra samme område som meg selv, og en person som fremdeles er en betydningsfull figur i Helgelandsregionen. I forbindelse med oppgaven er det flere mennesker jeg ønsker å takke for deres bidrag. Aller først vil jeg takke Petter Dass-museet i Sandnessjøen som lot meg komme på besøk, og Johanne Markvoll som tok seg tid til å vise meg rundt. Lokalhistoriker og Petter Dass-ekspert Kåre Hansen fortjener en stor takk. Han har vært så vennlig å ta imot meg hjemme i Sandnessjøen, et besøk som jeg satte utrolig pris på. De gode rådene og forslagene til litteratur har vært til stor hjelp. Jeg vil også rette en takk til mine medstudenter på lesesalen i Breiviklia, som har bidratt med tilbakemeldinger, EndNote-hjelp og ikke minst, gode måltider. En spesiell takk til min venninne og medstudent i fem år, Martine Ahlet Andreassen, som har korrekturlest hele masteroppgaven og som har holdt humøret mitt oppe i mange måneder. Venner og familie har utvist stor støtte og tålmodighet, spesielt mine foreldre Karl- Inge og Vigdis, noe som jeg har satt utrolig stor pris på.
    [Show full text]
  • Aner Til Asle Tilset
    Aner til Asle Tilset Aner .................................................................................................................................... 2 Foreldre ............................................................................................................................ 2 Besteforeldre ..................................................................................................................... 3 Oldeforeldre ....................................................................................................................... 4 Tippoldeforeldre ................................................................................................................. 7 Tipptippoldeforeldre .......................................................................................................... 12 3. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 18 4. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 29 5. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 49 6. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 72 7. tipp-oldeforeldre ........................................................................................................... 94 8. tipp-oldeforeldre .........................................................................................................
    [Show full text]
  • Årringen 2016-2017
    Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.
    [Show full text]
  • Diplomsamlingen I UB Bergen Med Diplom Menes Normalt: Rettslige Aktstykker Som Er Utferdiget Etter Bestemte Regler, Og Vanligvis Datert Til Middelalderen
    Diplomsamlingen i UB Bergen Med diplom menes normalt: rettslige aktstykker som er utferdiget etter bestemte regler, og vanligvis datert til middelalderen. De fleste norske diplomer som fyller denne definisjonen er publisert i det store verket: Diplomatarium Norvegicum (DN). Den opprinnelige grunnstammen i UB Bergens diplomsamling finnes innenfor dette tidsrommet. I midlertid har UB Bergen utvidet begrepet til å omhandle de fleste eldre rettslige aktstykker i Spesialsamlingene. Samlingen inneholder derfor også dokumenter fra det 16. århundre som er skrevet etter ca. 1570 som er DNs tidsramme for kildeutgivelser, samt dokumenter fra det 17., 18. og 19. århundre. Samlingens emnemessige innhold er i første rekke eiendomsdokumenter: grunnbrev, skjøter, skiftepapirer og kontrakter, men også andre tema er representert. Diplommaterialet er et viktig kildemateriale for historikere som arbeider med Senmiddelalder og tidlig moderne tid for Vestlandet, da dette er en periode da kildetilfanget for en stor del er ganske begrenset. Diplomsamlingens innhold Fra årene 1247-1399: 61 brev Fra årene 1400-1499: 110 brev Fra årene 1500-1570: 93 brev Innen tidsgrensen for Diplomatarium Norvegicum, i alt 264 brev, derav 17 utrykte, fra årene 1446-1570 (pr. 1972). Videre bestand utgjøres av følgende brev: 1571-1599: 140 brev 1600-1629: 187 brev 1630-1669: 169 brev 1650-1669: 150 brev 1670-1699: 91 brev 1700-1749: 181 brev 1750-1799: 197 brev 1800-1896: 136 brev Total sum: 1515 brev og dokumenter. Bergen, 9/9-2013 Bjørn-Arvid Bagge, Universitetsbibliotekar UB Bergen Diplom 1247- UBB Diplom 1247, 29. september. Oslo Vilhelm, biskop av Sabina og pavelig legat, pålegger biskopen av Oslo å forsvare Cistercienserne på Hovedøya mot alle forutsettelser, og anvende kirkens straff mot foruretterne.
    [Show full text]
  • Krigen På Hedmarken Våren 1940 Er Tilsynelatende Et Beskjedent Dokument, Før Vi Begynner Å Bla I Det
    EGIL M. KRISTIANSEN Krigen på Hedmarken våren 1940 Tidslinjen De som mistet livet RINGSAKER HISTORIELAG STANGE HISTORIELAG INNHOLD Utgivers forord side 2 Tidslinjen Bakteppet – verdenskrig side 3 Krigen kommer til Norge og Hedmarken side 6 Norske soldater som falt under kampene på Hedmarken side 27 Soldater fra Hedmarken som falt andre steder i Norge side 28 Sivile hedmarkinger som mistet livet under kamphandlingene side 30 Kilder side 32 1 UTGIVERS FORORD Krigen på Hedmarken våren 1940 er tilsynelatende et beskjedent dokument, før vi begynner å bla i det. Men slik det er utformet av Egil M. Kristiansen er det blitt ei betydelig lærebok i historien om krigen i vår region, våren 1940. Her finner alle nødvendige data eller opplysninger framstilt på en god og lettfattelig måte. Å framstille omfattende krigshistorisk materiale kortfattet og oversiktelig er krevende. Dette handler om menneskeskjebner, uansett om vi ser det fra militær side eller om en går inn og søker i sivilbefolkningens lidelser. Det kreves stor lokalhistorisk detaljkunnskap, og her viser Egil M. Kristiansen sin evne til å prioritere det som er vesentlig. Dette dokumentet et nyttig verktøy for oss alle, ikke minst for skolen, når en skal gi de unge innsikt i denne vonde tiden. Vi oppfordrer skoleadministrasjonen i kommunene i regionen til å ta i bruk dette unike historiske materialet i undervisningen. Likeså håper vi at alle historielagene blir med oss i formidlingen av denne viktige delen av vår historie. Ta gjerne kontakt for nærmere opplysninger. Ringsaker/Stange september 2015 RINGSAKER HISTORIELAG STANGE HISTORIELAG Ole E. Storlien Rolf Olav Hårseth 2 TIDSLINJEN Bakteppet – verdenskrig Fredag 1.
    [Show full text]
  • Forfedre Av Randi HAGERUP
    Forfedre av Randi HAGERUP 21 nov 2020 Publisert av Søren H Ødegården Forfedre av Randi HAGERUP Randi HAGERUP 1 Randi HAGERUP ble født Oslo den 30 mar 1948. Hun er datter av Kaare Arnskov HAGERUP og ERNA Randi FALKENBORG. Kaare Arnskov HAGERUP 2 Kaare Arnskov HAGERUP ble født Bakklandet, Sør Trøndelag den 22 mai 1913. Han døde den 18 mai 1989 Oslo. Han var sønn av Harald Lindemar HAGERUP og Karen Christine LAURSEN / ARNSKOV. Han ble døpt Bakklandet, Sør Trøndelag den 22 jun 1913. Han ble gravlagt den 5 jun 1989 Hagerups familiegrav, Østre gravlund, Oslo. Kilder Født - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Bakklandet (Bakke) 1908-16, side 143 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3079&idx_id=3079&uid=ny&idx_side=-153 Død - Kilde ID: 54 Vurdering: sekundærkilde Bok/side: ID 3507629 URL: http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=fy Barn av Kaare Arnskov HAGERUP og ERNA Randi FALKENBORG 1. Per HAGERUP , Født: Oslo, 10 okt 1943 2. Randi HAGERUP , Født: Oslo, 30 mar 1948 ERNA Randi FALKENBORG 3 ERNA Randi FALKENBORG ble født Kristiania den 7 sep 1915. Hun døde i 2010 Oslo. Hun var datter av Halfdan Manuel Olsen FALKENBORG og Adele Valentine Svensdatter GUSTAVSEN. Hun ble døpt Kristiania den 3 okt 1915. Hun bodde Tvetenveien 70, Oslo i 1929. Hun ble konfirmert den 1 des 1929 Østre Aker, Oslo. Kilder Konfirmasjon - Kilde ID: 11 Vurdering: hovedkilde Bok/side: Østre Aker 1926-36, side 24 URL: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=25774&idx_id=25774&uid=ny&idx_side=-29 Harald Lindemar HAGERUP 4 Harald Lindemar HAGERUP ble født Tromsøysund, Troms den 17 mar 1877.
    [Show full text]
  • Anene Til Helga Horne F: Haaland
    Anene til Helga Horne f: Haaland Laget 2014-2016 av Arnfinn Horne Innholdsfortegnelse Anene til Helga Haaland Horne 1 Første generasjon 1 Andre generasjon 3 Tredje generasjon 5 Fjerde generasjon 7 Femte generasjon 11 Sjette generasjon 17 Syvende generasjon 27 Åttende generasjon 41 Niende generasjon 63 Tiende generasjon 89 11. Generasjon 119 12. Generasjon 151 13. Generasjon 181 14. Generasjon 207 15. Generasjon 225 16. Generasjon 235 17. Generasjon 245 18. Generasjon 255 19. Generasjon 269 20. Generasjon 283 21. Generasjon 291 22. Generasjon 299 23. Generasjon 305 24. Generasjon 309 25. Generasjon 311 26. Generasjon 317 27. Generasjon 319 28. Generasjon 321 29. Generasjon 323 Navneregister 324 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Første generasjon 1. Helga Haaland Horne, datter av Ernst (Enok) Pedersen Haaland og Hansine Sandsgaard, ble født i 1923 i Flateby gård, Nesodden, Akershus. helga Helga giftet seg med Harald Hansson Horne [MRIN: 1], sønn av Hans Hansen Horne og Ingeborg Tollaksdatter, Barn i dette ekteskapet er: i. Hans Petter Horne ble født i 1957. ii. Arnfinn Horne ble født i 1959 og ble døpt i Asker, Norge. iii. Monica Carine Horne ble født i 1967. harald 1 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne 2 Utskrift fra Legacy Anene til Helga Haaland Horne Andre generasjon (Foreldre) 2. Ernst (Enok) Pedersen Haaland, sønn av Peder Sørensen Haaland og Justine Eriksdatter Sæland, ble født den 3 Jun 1888 i Øvre Haaland, Time, Rogaland og døde i 1986 i Flateby gård, Nesodden, Akershus 98 år gammel. Ernst giftet seg med Hansine Sandsgaard [MRIN: 8] Barn i dette ekteskapet er: i.
    [Show full text]
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
    2 0 1 0 • nr. 1 nr. • 0 1 0 2 R Det Kongelige Norske Det Kongelige Videnskabers Selskab SKRIFTE Otto Lohne, Jon Anders Risvaag, Pål Ulseth and Jardar Lohne Ulseth and Jardar Pål Anders Risvaag, Otto Lohne, Jon Coin production under Archbishop Gaute Ivarsson (1475–1510) Gaute Ivarsson Archbishop under Coin production The Mint in the Nidaros Archbishop’s Palace Archbishop’s Mint in the Nidaros The DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB • SKRIFTER 1 – 2010 DET KONGELIGE NORSKE VIDENSKABERS SELSKAB Editor Kristian Overskaug, The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, Postuttak, NO-7491 Trondheim e-mail: [email protected] URL: http://www.dknvs.no Editorial board Medicine/Biology: – Helge Reinertsen Chemistry/Geology: – Tore Prestvik Physics/Mathematics: – Helge Holden Technology: – Harald Øye Philosophy/Religion/Psychology: – Peder Borgen History/Social sciences: – Asbjørn Aase Literature/Languages/Art: – Jan Ragnar Hagland Tapir Academic Press, 7005 Trondheim Communications regarding accepted manuscripts, orders of reprints, subscriptions etc. should be sent to the Publisher. The Mint in the Nidaros Archbishop’s Palace Coin production under Archbishop Gaute Ivarsson (1475–1510) Otto Lohne, Jon Anders Risvaag, Pål Ulseth and Jardar Lohne © DKNVS og Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011 ISBN 978-82-519-2750-5 ISSN 0368-6310 Trykk og innbinding: AIT Oslo AS Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: 73 59 32 10 E-post: [email protected] www.tapirforlag.no Forlagsredaktør: [email protected] Transactions of The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters (Trans.
    [Show full text]