Forfedre Av Randi HAGERUP
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre Mor Til Min Oldefar Nr. 8
Min tippoldemor Nr. 7; Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre Mor til Min oldefar Nr. 8; Ole E. Røvreit Revidert 01.01.2020 1 Helen Ingeborg Mortensdatter Hildre f.11.07.1831 på Hildre og d.1916, 85 år gammel på Hildre. Gift med min tippoldefar Elias Andreas Rasmussen ( Hildre ) f.31.12.1836 og d.17.12. 1914. Helene Ingeborg var mor til min oldefar Ole E. Røvreit ( Nr. 8. Martinus Ole Elias Eliassen Hildre ). Helene Ingeborg var datter til Morten Andreas Ingebrigtsen f.1790 og d.05.09.1836, gift med Olave Olsdatter Hurlereiten f.1795 d.1881 fra Gnr. 23 Hurlen - Bnr. 7 Olagarden på Hurlen, Hildre. Bnr. 7 Olagarden er nabogarden til Gnr. 23 Hurlen – Bnr. 6 Røvreit hvor min mor kommer fra. Helene Ingeborg er som så mange av mine forfedre av de gamle ættene; «Store-Rasmus» Rasmus Myklebust, Tenfjord ætta, Haar ætta m.fl. Jeg vil her fortelle om Helene Ingeborgs ætt, og jeg har inndelt denne ættesoga i 2 deler; Del 1: Fra Tenfjord til Lille-Slyngstad Del 2: Fra Lille-Slyngstad til Hildre Gårder som er nevnt. Tenfjord – Slyngstad: Gnr. 72 Tenfjord Gnr. 77 Slyngstad Gnr. 78 Lille-Slyngstad Gnr. 73 Eidsvik Brattvåg – Årsundet: Gnr. 29 Årsund Hildre: Gnr. 24 Indre Hildre Gnr. 23 Hurlen 2 Haram kommune 3 Vatne og Slyngstad i Haram kommune 4 DEL 1: FRA TENFJORD TIL LILLE-SLYNGSTAD Om Gnr. 72 Tenfjord Tennfjord og Eidsvik «deler plassen» ved enden av Grytafjorden. Tenfjord ved den minste bukta i sør, og Eids- vik ved det nordøstlige hjørnet av fjordenden. Navnet Skrivemåten av gårdsnavnet veksler mye i de ulike kilder; Tænnafyrde ( AB ), Tennffiordh ( NRJ ), Tennefiord ( OE ), Tinfiord 1667, Tennfiord 1723, Tenfjord 1886. -
Oslo Katedralskoles Historie 1153–1800 Skolen Og Tiden
Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Einar Aas Oslo katedralskoles historie 1153–1800 Skolen og tiden Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted, Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Oslo 2016 (Skolens våpenskjold i mindre utførelse) ©Stiftelsen Oslo katedralskole, Oslo 2016 Redaksjon: Anders Langangen, Vibeke Roggen, Hilde Sejersted,Tore Haakensen og Arild Eilif Aasbo Boken er satt med Palatino Linotype 11 pkt/13 pkt Grafisk tilrettelegging: Bokproduksjon SA/Ove Olsen ISBN 978-82-992654-7-8 (e-bok) Redaksjonens forord På Oslo katedralskole lå det et 500 sider langt manuskript fra 1930-tallet. Det var et utkast til Oslo katedralskoles historie fra ca. 1150 til omkring 1800, skrevet av Einar Aas (1857–1941). Den som tok initiativet til å gjøre noe med dette var Anders Langangen, pensjonert lektor ved skolen, og gjennom mange år en drivkraft for beskjeftigelse med skolens historie. I 2012 fikk han med seg to tidligere kolleger, Hilde Sejersted og Tore Haakensen, samt Arild Eilif Aasbo, et barnebarn av Aas. Gjen- nom to år arbeidet denne gruppen med å omforme håndskrif- tet til en digital versjon, og, ettersom arbeidet skred frem: med å gjennomgå teksten. Det var på dette tidspunktet at Vibeke Roggen ble invitert med i redaksjonen; hun er førsteamanu- ensis i latin ved Universitetet i Oslo med forskningsarbeider relatert til Oslo katedralskole i eldre tid. Manuskriptet som redaksjonen har hatt som utgangspunkt for sitt arbeid, bærer preg av å være et utkast. Det er tydelig mindre gjennomarbeidet enn Aas’ publiserte skolehistorier: Stavanger katedralskoles historie 1243–1826 (1925) og Kristi- ansands katedralskoles historie 1642–1908 (1932), foruten Kristia- nia katedralskoles historie i det nittende århundre (1935). -
5 Forfedre Av Arnold "Poppen" ØDEGAARDEN
Forfedre av Arnold "Poppen" ØDEGAARDEN 1 Arnold "Poppen" ØDEGAARDEN Født: 11 jan 1922, Ødegaarden, Bamble, Telemark Død: 22 mar 1959, Feset, Bamble, Telemark Gen: 1 2 Simon Arnoldsen ØDEGAARDEN Født: 20 sep 1891, Bamble, Telemark Død: 17 des 1954, Bamble, Telemark 3 Henny Arnoldsdatter ØDEGAARDEN Født: 27 mar 1898, Bamble, Telemark Død: 14 jun 1979, Bamble, Telemark Gen: 2 4 Arnold Simonsen ØDEGAARDEN Født: 17 jan 1850, Bamble, Telemark Død: 31 okt 1921, Ødegaarden, Bamble, Telemark 5 JOHANNE Antonette Karlsdatter WECKHORST Født: 17 jul 1871, Fredrikstad, Østfold Død: 30 des 1951, Bamble, Telemark 6 Arnold Larsen ØDEGAARDEN Født: 20 jun 1853, Bamble, Telemark Død: 21 apr 1939, Bamble, Telemark 7 Åste Marie Aasoldsdatter KJØRSTAD Født: 23 jun 1860, Bamble, Telemark Død: 1 feb 1943, Bamble, Telemark Gen: 3 8 Simon Arnoldsen ØDEGAARDEN Født: 1 des 1811, Ødegaarden, Bamble, Telemark Død: 6 des 1896, Ødegaarden, Bamble, Telemark 9 Aslaug Karine Pedersdatter ASDAL Født: 1 jan 1813, Asdal, Bamble, Telemark Død: 7 apr 1892, Ødegaarden, Bamble, Telemark 10 Carl Gustav Marenzius WECKHORST Født: 18 aug 1830, Fredrikstad, Østfold Død: 2 sep 1885, Bamble, Telemark 11 Caroline Elizabeth SCHULZE Født: 1834, Larvik, Vestfold Død: Bamble, Telemark 12 Lars Arnoldsen ØDEGAARDEN Født: mai 1818, Bamble, Telemark Død: 16 nov 1895, Bamble, Telemark 13 Helge Maria Erichsdatter ISNES Født: 1825, Bamble, Telemark Død: 1884, Bamble, Telemark 14 Aasold Danielsen STRAND Født: 1811, Bamble, Telemark Død: 1893, Bamble, Telemark 15 Anne Kittilsdatter STRAND Født: 1 sep -
Danske Herregaardes Ejere
DANSKE HERREGAARDES EJERE III. HOVEDSÆDERNE I STAMHUSENE OG EIDEIKOMMISGODSERNE EN KORTFATTET OVERSIGT AF H. H. BERNER SCHILDEN HOLSTEN ODENSE TRYKT I DET MILO’SKE BOGTRYKKERI I KOMMISSION HOS VILHELM TRYDE 1916 OM vejledende Bemærkning anføres, at ved hver enkelt Herregaard er dens Ejeres Navne trykte med federe Typer, uden anden Angivelse af SEjerforholdet. løvrigt henvises til Fortalen i I. Hovedsæderne i Grevskaberne. Den i de to tidligere Hæfter fulgte Praxis at udhæve Panthaveres Navne er i dette 3die Hæfte som oftest fraveget. For den beredvillige Hjælpsomhed, jeg under Udarbejdelsen af denne Oversigt har mødt fra Arkivembedsmænd, Stamhusbesiddere og mange andre, bringer jeg min bedste Tak. Særlig har Hr. Arkivregistrator Grandjean været utrættelig i sine Efterforskninger, der har fremskaffet mangfoldige Navne og Data, som uden hans erfarne Hjælp vilde have manglet. Jeg retter en særlig Tak til ham, fordi han har ladet denne Bog nyde godt af hans store Kendskab til Personalhistorie og Arkivstudier. Langesø, December 1916. H. H. Berner Schilden Holsten. DANSKE HERREGAAKDES EJERE Ausumgaard Ringkøbing Amt, Hjerm Herred, Vejrum Sogn. Nævnes 1475. Tilhører 1502 Niels Clementsen til Avnsbjerg, t 1518, g. Anne Mikkelsdatter, lever 1545. Tilhører senere Mogens Munk (Lange), t 1558, g. Karen Ludvigsd. Rosenkrantz til Palsgaard, f 1535. M. M. skænker 1554 ined kgl. Stadfæstelse A. og 2 andre Gaarde i Sognet til sin Frille, Maren Jensdatter. og hans 2 Døtre med hende------------------------------------------------------------------------------------- for deres Livstid. Karen Mogensdatter. Ide Mogensdatter. 1607 tilhører a. Christen Olufsen, g. Maren Mogensdatter. De skøder 1624 A. til Iver Juul til Villestrup, Kvistrup, Volstrup, Gjessinggaard og Lundbæk, f. 1563, f 1627, A. -
Sluttfil.Pdf (4.357Mb)
Kristian Hunskaar Jordeiendom i Stokke 1624-1750 Interesser knyttet til å eie jordegods masteroppgave i historie Universitetet i Oslo (UiO) Institutt for arkeologi, konservering og histore (IAKH) høsten 2007 I Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ………………………………………………………………………I Forord ………………………………………………………………………………………III 1 Innledning ………………………………………………………………………1 1.1 Problemstillinger …………………………………………………………………1 1.2 Avgrensning – kronologisk og geografisk ………………………………………2 1.3 Stokke – en beskrivelse …………………………………………………………3 1.4 Jordeiendomshistorie – en kort oversikt …………………………………………5 2 Terminologi, kilder og metoder …………………………………………………7 2.1 Terminologi ………………………………………………………………………7 2.2 Kilder ……………………………………………………………………………9 2.3 Metoder …………………………………………………………………………12 2.3.1 Eiendomsfordeling ………………………………………………………………12 2.3.2 Eierinteresser ……………………………………………………………………18 3 Eiendomsfordelinga 1624-1750 ………………………………………………20 3.1 Eiendomsfordelinga i tall ………………………………………………………20 3.2 Beregning av eiendomsfordelinga – vurdering av kildene ………………………24 3.2.1 Tverrsnitt 1624 …………………………………………………………………24 3.2.2 Tverrsnitt 1649 …………………………………………………………………31 3.2.3 Tverrsnitt 1661 …………………………………………………………………33 3.2.4 Tverrsnitt 1675 …………………………………………………………………33 3.2.5 Tverrsnitt 1699 …………………………………………………………………34 3.2.6 Tverrsnitt 1711 …………………………………………………………………35 3.2.7 Tverrsnitt 1723 …………………………………………………………………36 3.2.8 Tverrsnitt 1750 …………………………………………………………………37 3.3 Noen hovedtrekk i eiendomsutviklinga …………………………………………38 4 Kron- og forleningsgodset ……………………………………………………39 -
St. Olaf College Chosen for 2002 Stevne July 11-1-3
VOL XXII NO 2 M4 Y 2002 www.sigdalslag.org Serving People with Ancestry in Sigdal Eggedal and Kmdsherad since 1911 St. Olaf College Chosen For 2002 Stevne July 11-1-3 Sigdalslag invites its members and friends to the campus of St. Olaf College, Northfield, MN, for the 7 Lag Stevne July 11-13. The theme, Join Hands and Dance, embodies the spirit of the event with talented Norwegians and Americans coming together for this annual celebration. Outstanding musicians and d~ncers will perform at three stevne programs. It is the 16th year that groups with origins in Land, Hadeland, Numedal, Ringerike-Drammen, Sigdal, Telemark, and Toten have collaborated to plan the 7 Lag Stevne. .. , Vocalist Kristen Bergland, a soprano who A Youthful, Award-winning Fiddler s Club of Ba, Telemark loves to share her songs with audiences, joins the dancers of the Dassell Leikarring, Dassell, MN, Friday night and Saturday evening the Junior Spelemannslag of Ba, Telemark, Norway, will provide the featured entertainment following the 5:30 PM banquet which will be held off campus. means additional work for the get there. Sign in at the tterboe Hall is the air Y 7 Lag planners, lag volunteers, genealogy desk before you conditioned residence hall with and treasurers; therefore, note begin to use the wide variety an elevator that will be your that after June 28, 2002, all of resource materials and films comfortable home when you fees become non-refundable. that are best accessed during choose to have convenience the stevne. and many amenities on campus. A full meal package Registration envelopes, which includes meals with including your residence hall Genealogy-related classes will beverage and tax is available keys, will be available Thursday be Thursday only, but research from lunch ~Thursday to lunch at 8 AM in the entrance level continues through noon Friday. -
Personregister 1910 - 2010
Personregister 1910 - 2010 á Møinichen, Christian (d.1748), obersekretær, stiftamtmand, Bergen, Norge 1918 91 á Møinicken, Margaretha (-1724-), g. m. Søren Dolmer 1916 25 á Møinicken,? (-1724-), præst, Kirke Hyllinge 1916 24 Abel (1218-52), konge 1250 1929 409, 420, 435 Abel (-1802-), skibskaptajn 1922 42 Abel (ca.1218-52), hertug af Holsten, konge af Danmark 1250 2009 225 1979 110 Abel, Bjørn Aa. (-1945-), sekondløjtnant 1990 66 Abel, Kirstine (o.1760), g. m. Peder Kornerup, Roskilde 1925 4 Abelard, (1079-1142), kendt underviser, Frankrig 2005 29 Abele Casp(ersdatter) (1633-1711) 1917 74f Abild, Niels (f. 1938), jazzmusiker 1996-97 70 Abildgaard, Ane Margrethe (o.1775), g. m. Hans von Holten 1925 62f Abildgaard, Niclai Abraham (1743-1809), maler, 1925 63, 66, 76 Abildgaard, Nicolai Abraham (1743-1809), professor, kunstakademiet, maler 1978 27 2001 75 Abildgaard, Søren (1718-91), arkivtegner, geolog 1925 62, 69, 104 1934 364, 369* 1978 81, 84 Abildgaard, Søren (1718-91), 1984-85 79* 2001 75 2008 130f *, 140 Abitz, Oluf (1909-94), stadsbibliotekar, Roskilde 1962 92 1979 130, 134 2010 27 Abraham, bibelsk skikkelse 1983 88 Abraham, Jacob (o.1700), postfører, Jenslev, Lejre kommune 1914 137 Abrahamsen, Jens (o.1650), skipper, Køge 1922 74 Abrahamsen, Lars (1716-79), gårdmand, Højmarksgård, Karlslunde, Greve kommune 1938-39 392 Abrahamsen,? (o.1880), lærer, Mosede, Greve kommune 1938-39 439 Abrahamson, Samuel Isaac (o.1810), fabrikant, København 2005 131 Abretsen, Clas (d.1812), Maglebyllille, Dragør kommune 1917 76 Absalon (c.1128-1201), -
Merk Stevnet I Madison
Vossingen _____________________________________________________________________________________________ _____________________________________________________________________________________________ Translated by Stanley J. Nuland VOSSINGEN NEWSPAPER FOR VOSSELAGET Continuation of the oldest bygdelag newspaper i America. 1857—1860. K. A. RENE, Editor. Issue 28, Madison, WI, June 1928, 10th year. ▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬▬ Contents OCR reading by Richard Flisrand. A K Annual Convention in Madison 3 Kandidater (Candidates) of Voss heritage 16 America's discovery 6 Knute I. Finney 21 Anders A. Quale's wife's bequest 13 Knute L. Fenney 18 Andre nyheder (news) from Voss 26 Knute Rockne speaks 22 Arrivals from Voss 22 M B Besøgende (visitors) to Voss 9 My big trip to the mountains 12 Breve (letters) from members 22 N Breve (letters) from Voss 23 New book about families 21 D S Deaths at Voss 1927 25 Skredulykken (avalanches) at Voss 27 Deaths in Evanger 27 T Deaths in Voss 1928 27 To the stevne in Madison (a poem) 5 Deaths at Vossestranden 27 G V Gaardssalg ( real estate transfers) at Voss 27 Vossings deaths in America 14 I Vossings in the Great War 22 Islandic saga writersof Voss origin 3 Vossings and shipping on the Great Lakes 8 VOSSELAGETS OFFICERS Arthur Markve, president; Courthouse, Minneapolis, Mn. A. A. Kindem, vice-president; 5615 Blaisdell Ave, Minneapolis, Mn. K. A. Rene, secretary and editor; 617 S. Brooks St, Madison, WI. Odd Eide, treasurer; Fertile, MN. Posten Press, Decorah. IA. 2 Issue No. 28, June 1928. ―――――――――――――――――――――――――――――――――――――――――――――― MERK STEVNET I MADISON. ATTENTION! A MEETING IN MADISON. Den 22de, 23de og 24de juni skal Vosselagets store aarsstevne holdes i On the 22nd, 23rd and 24th of June the Vosselag will hold its annual Madison, Wis. -
Der Vester Mellom Skjær Og Bå...” Slekt Og Hendelser I Bispøyan Og Omegn
1 ”Der vester mellom skjær og bå...” Slekt og hendelser i Bispøyan og omegn. Av Svein Olderø Det er bl.a. tatt utdrag fra noe Arne Stene og Asbjørn Strand har skrevet i Hitra-Frøya avisa 2 avs. er av William Thorsø. - Bakerst bidrag fra Martin Hegerberg og Anne Berg Sakshammer. Snåsøystraumen. ”Der vester mellom skjær og bå...” 2 Tittelen på heftet er fra en vise i Nordahl Rolfsens Lesebok:”Der vester mellom skjær og bå, det gikk et skip med nødsflagg på...osv.” Bispøyan ble navnet på disse øyene da de ble unntatt det store statssalget av eiendommer som ble foretatt i 1600-tallet. De ble den eneste sammenhengende eiendommen Bispestolen beholdt på Hitra. Nedert på side 267 små skrift. ”Øyværinga”. Folk i Bispøyan sa i daglig tale at de var fra øyan og kalte seg for øyværinga. Dette navnet bruker jeg også om dem i det jeg har skrevet. Omegn var først og fremst det meste av Kvenvær Herred samt Dolmøya, Dolmsundet, Helgebostad og Strømfjorden i Hitra Herred. Jeg vil påstå at øya Hitra forøvrig var svært periferisk og forholdsvis lite interessant for øyværingene. Titran og stedene langs Frøy-landet til og med Stor-Hallaren var også nær omegn der man hadde kjenninger. Begrepet må også utvides til å omfatte fiskerhavnene Veiholmen, Halten, Uthaug og Knarrlagsundet. Trondheim, og spesielt Kristiansund, var byer som de fleste mennesker på disse øyene hadde et forhold til. Det var kanskje noen som også hadde et direkte positivt følelsesmessig forhold til sist nevnte by, da mange ektepar i Bispøyan hadde blitt viet og holdt bryllupet sitt der. -
Baroniet Gaunøs Malerisamling
KUNSTAKADEMIETS FO i OGrtAFlSAMLIlMQ BARONIET GAUNØS MALERISAMLING FORTEGNELSE OVER TO HUNDREDE AF BARONIET GAUNØS MALERIER AF ÆLDRE MALERE SAMT OVER DETS PORTRÆTSAMLING i«..- KJØBENHAVN 1914 VILH. TRYDES BOGHANDEL GRÆBESBOGTRYKKERI l' MALERIER AF ÆLDRE KUNSTNERE Billederne er malte paa Lærred, hvor intet andet er nævnt. Maalene er opgivne i Centimeter, Højdemaalet førft. T. h. og t. v. betyder til højre og til venftre for Befkueren. Brb. er Bryftbillede; Legemsft. er Legemsftørrelfe. ORUDEN fine Bogflcatte efterlod Statsminifteren Grev FOTTO THOTT fig ved sin Død 1785 den ftørfte Bil- ledfamling, der nogenfinde i Danmark har været Enkelt mands Eje. Hans Arving Holger Reedtz-Thott fik dog kun Størfteparten af Portræterne — derimellem alle Fa- miljeportræter — og de Malerier, der tjente Herrefæ- derne Gaunø og Lindersvold til Udfmykning, medens den Del af Samlingerne, fom Palæet paa Kongens Ny torv havde hufet, folgtes ifølge den afdødes Beftemmelfe ved en d. 24. April 1787 paabegyndt Auktion. Henved 1000 Oljemalerier og omtr. 200 Billeder i Vandfarve og Paftel folgtes her fammen med en betydelig Samling af Kobberftik og Tegninger. Efter Katalogets Angivelfer var der Tegninger af om trent alle navnkundige Kunftnere, deriblandt forholdsvis mange af italienfke Meftre fra det 15de Aarhundrede, og blandt Malerierne adfkillige værdifulde Originaler og fine hollandfke Kabinetsftykker. En formentlig Rembrandt, Kriftus, der efter Opftandelfen vifer fig for Marie Mag dalene, folgtes for 100 Rd., Adriaen van der Werfis Magdalene for 320 Rd. For 3 Rd. I Mark erhvervede den kgl. Malerifamling Jan Moftarts interesfante Kopi efter Jan van Eycks Portræt af Jacoba af Bayern. Blandt de til Gaunø paa Auktionen købte Billeder var det ftore nederlandfke — eller nederrhinfke — Fløjalter. -
Hr. Petter, Signe-Folk Og Satans Træl En Undersøkelse Av Petter Dass Sin Oppfatning Av Trolldom Og Hvit Magi I Andre Halvdel Av 1600-Tallet
Institutt for historie og religion Hr. Petter, Signe-Folk og Satans Træl En undersøkelse av Petter Dass sin oppfatning av trolldom og hvit magi i andre halvdel av 1600-tallet. Cecilie Andersen Masteroppgave i lektorutdanning for trinn 8-13. HIS-3980 Vår 2017 Fotografi av Petter Dass-museet, med Alstahaug kirke og bautaen av dikterpresten på Alberhaugen i bakgrunnen. Bilde hentet via petterdass-museet.no II Forord Til tross for at temaet for masteravhandlingen ble valgt gjennom tilfeldigheter, har det vært svært interessant og givende å få muligheten til å arbeide med Petter Dass – en mann fra samme område som meg selv, og en person som fremdeles er en betydningsfull figur i Helgelandsregionen. I forbindelse med oppgaven er det flere mennesker jeg ønsker å takke for deres bidrag. Aller først vil jeg takke Petter Dass-museet i Sandnessjøen som lot meg komme på besøk, og Johanne Markvoll som tok seg tid til å vise meg rundt. Lokalhistoriker og Petter Dass-ekspert Kåre Hansen fortjener en stor takk. Han har vært så vennlig å ta imot meg hjemme i Sandnessjøen, et besøk som jeg satte utrolig pris på. De gode rådene og forslagene til litteratur har vært til stor hjelp. Jeg vil også rette en takk til mine medstudenter på lesesalen i Breiviklia, som har bidratt med tilbakemeldinger, EndNote-hjelp og ikke minst, gode måltider. En spesiell takk til min venninne og medstudent i fem år, Martine Ahlet Andreassen, som har korrekturlest hele masteroppgaven og som har holdt humøret mitt oppe i mange måneder. Venner og familie har utvist stor støtte og tålmodighet, spesielt mine foreldre Karl- Inge og Vigdis, noe som jeg har satt utrolig stor pris på. -
Årringen 2016-2017
Årringen 2016-2017 Årsskrift nr. 20/21 Arboretet og de botaniske hager Universitetsmuséet i Bergen Spisslønn (Acer platanoides) i bergenstraktene – og litt hagehistorie Per Harald Salvesen, Arboretet og de botaniske hager, Universitetsmuséet i Bergen (per.sal- [email protected]) Dagfinn Moe, Universitetsmuséet i Bergen ([email protected]) Å avgjøre om en plante er viltvoksende i vår flora eller ikke, er en øvelse som har opp- tatt botanikere i generasjoner. I de senere år har dette spørsmålet fått ny aktualitet etter at Artsdatabanken har begynt å gi ut "Norsk svarteliste", en liste over såkalte fremmede arter i Norge (Gederaas et al. 2012). Her blir enkelte arter angitt å ha svært høy risiko for negative virkninger på det naturlige biologiske mangfoldet, mange ene og alene fordi de er i stand til å etablere seg hos oss. Blant trærne har særlig platanlønn (Acer pseudoplatanus) fått status som "værsting", siden den synes å trives utmerket her nord og er konkurransesterk. Den er gjerne omtalt som "særlig aggressiv" og påstås å ville "ta over" for stedegne arter i vegetasjonen (Håland & Mjøs 2001; se Fremstad & Elven 1996 og referanser der). Dette i motsetning til spisslønn (Acer platanoides), som regnes som norsk og derfor ikke er vurdert å utgjøre noen risiko. Nå er ikke denne norskeste av lønneartene så "vill" som vi kanskje liker å tro. Uten menneskelig hjelp ville den neppe ha kommet hit til lands så tidlig, i alle fall ikke til Bergen. De to artene platanlønn og spisslønn kan begge vokse til vakre trær, og de har vært yndet å plante i parker og langs gater, ikke minst siden de tåler godt forurenset luft og er lette å etablere.