Der Vester Mellom Skjær Og Bå...” Slekt Og Hendelser I Bispøyan Og Omegn
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
1 ”Der vester mellom skjær og bå...” Slekt og hendelser i Bispøyan og omegn. Av Svein Olderø Det er bl.a. tatt utdrag fra noe Arne Stene og Asbjørn Strand har skrevet i Hitra-Frøya avisa 2 avs. er av William Thorsø. - Bakerst bidrag fra Martin Hegerberg og Anne Berg Sakshammer. Snåsøystraumen. ”Der vester mellom skjær og bå...” 2 Tittelen på heftet er fra en vise i Nordahl Rolfsens Lesebok:”Der vester mellom skjær og bå, det gikk et skip med nødsflagg på...osv.” Bispøyan ble navnet på disse øyene da de ble unntatt det store statssalget av eiendommer som ble foretatt i 1600-tallet. De ble den eneste sammenhengende eiendommen Bispestolen beholdt på Hitra. Nedert på side 267 små skrift. ”Øyværinga”. Folk i Bispøyan sa i daglig tale at de var fra øyan og kalte seg for øyværinga. Dette navnet bruker jeg også om dem i det jeg har skrevet. Omegn var først og fremst det meste av Kvenvær Herred samt Dolmøya, Dolmsundet, Helgebostad og Strømfjorden i Hitra Herred. Jeg vil påstå at øya Hitra forøvrig var svært periferisk og forholdsvis lite interessant for øyværingene. Titran og stedene langs Frøy-landet til og med Stor-Hallaren var også nær omegn der man hadde kjenninger. Begrepet må også utvides til å omfatte fiskerhavnene Veiholmen, Halten, Uthaug og Knarrlagsundet. Trondheim, og spesielt Kristiansund, var byer som de fleste mennesker på disse øyene hadde et forhold til. Det var kanskje noen som også hadde et direkte positivt følelsesmessig forhold til sist nevnte by, da mange ektepar i Bispøyan hadde blitt viet og holdt bryllupet sitt der. Det er vanlig at det i slike skriverier er et dikt av en person fra stedet det handler om. Jeg har valgt ei regle om de fem nærmeste landhandlerne til Olderøya, laga av Petter August Langdahl (f.1902 – d.1965) da han var 10-11år gammel. ”Æ skoill åt Skainkjen å kjøp mæ lim, - men så snakka æ på rim Å så vart`n Rasmus gær`n, - å ba mæ reis åt`n Johan Spæln. Hain Spæle sa med eit glæfs, - sjå te å ha dæ åt`n Græfs. Men i Nesse va dæm heilt forstyra, - så det va bære å ro åt Myra. Hain Myhre syntes æ gjekk i vein, - å ba mæ færra åt Stein. Men på Stein vart æ klein, å mått reis heim.” ”Der vester mellom skjær og bå...” 3 Magnar Olderø (f.1908), Magnus Bjerkeseth (f.1926), Margit Olderø (f.1922), Nora Olderø (f.1920) Ruth Berg Eliassen (f.1913), Anne Berg Sakshammer (f.1937), Arthur Henriksø (f.1919), Oddny J. Tømmervåg (f.1929), Terje Olderø (f.1942), Torgeir Thoresen (1928), Anton Thoresen (f.1928), Bodil Olderø (f.1944), Ragny (f.1929) og Charles Jenssen (1925), Borghild (f.1928) og Henry Jenssen, (f.1923) Helge Jenssen (f.1928) Ingrid J. (f.1909) og Isak Hegerberg (f.1924), Trygve Thorsø (f.1917), William Thorsø (f.1928), Lovise Thorsø (f.1927), Ann-Bjørg Strøm (f.1940), Fridtjof Thorsø (f.1922), Ruth Strøm, Anna Kvasnes, Rikard Harper, Thor Johansen, Per A. Løhr Meek (f.1944), Ragna og Arne (f.1927) Langdal, Kåre Strøm (f.1925), Isak Gjertsen (1924), Arnfinn Helsø (f.1933), Harry Burø (f.1942), John Halvorsen (f.1917), Martin Hegerberg (f.1942), Synnøve Thorsø (f.1943), Magnus Østreim (f.1920), Ole Monsø (f.1937), Kåre Ulriksen (f.1934), Liv Solheim (f.1932), Harald Gautvik (f.1928), Gunnar Christoffer Lossius (f.1953) Harald Støen, Ole Henriksø (f.1935), Arthur Furuvik, Kåre Langdahl (f.1941), Leif Hagen (f.1918), Kurt Hagen Werner (f.1923), Tore Morten Arestøl (f.1941), Ole Hagen (f.1935) og Finn Langdahl (f.1927) Tils. 53 personer jeg har husket å skrive opp, samt mange andre som ikke ville ha sine navn her, har vært behjelpelige både med historier og rettledning m.m. når jeg trengte det. Utenom mine egne bilder har jeg fått fra Martin Hegerberg, Eva Dahlen, Anne Berg Sakshammer, Perly Helsø, Astri Tove Kroglund, Per Arne Løhr meek, Anton Thoresen, Charles jenssen , Synnøve Thorsø, Anne Elise og Torbjørn Hestnes, Terje Olderø, Åge Dahlen og Ole Henriksø. Bengt Olderø har tatt farvebildene fra Bispøyan. En takk til alle ! ”Der vester mellom skjær og bå...” 4 Innhold: Av Arne Stene - 5 Hus og Folketall - 6 Innledning -7 Hendinger og fortellinger omkring Bænksaslekta -12 Hanna Karoline Sarasdatter Hjertø -30 Langdahlsfamilien på Olderøya -34 Mine foreldres bryllup -54 Rakleiting – 56 Båter i Bispøyan og nærmeste omegn - 59 Henriksøy Kirkegård - 75 Historier omkring “Gryta” - 81 Fortellinger med Teodor Langholm som den røde tråd -103 Farfar og Hammarmyra- 113 Far som småbruker m.m. -117 Litt om farslekten til Terje Agnar Olderø -121 Johan Olsa - 125 ”Å setta sjømming” - 127 Grønø og Monsø Jernmalmgruber -156 Russerforliset på Sæbuodden -157 Tannpine -160 Mat, matfisk og fiske - 162 Skolen i Bispøyan -170 Krig og fred m.m. - 181 22. kapittel - 213 Utskiftning paa Olderø i Hitteren - 255 Konto pro diverse – 265 Av Martin Hegerberg -273 Et lite tilbakeblikk på en svunnen tid –293 ”Der vester mellom skjær og bå...” 5 Arne Stene, gårdbruker fra Stein i Helsøysundet, har skrevet det som nå følger under vignetten ”Skumringstimen”, en serie i Hitra – Frøya-avisa om Bygdesamfunnet på Hitra i eldre tider. I den siste halvdel av det 16. århundre var det mange her, og da særlig ute på øyene, som levde under ytterst kummerlige forhold. På den tiden var Kvenvær-området et meget rikt fiskevær, og dette førte til at de Tyske uteliggerborgerne kom oppover fra Bergen og slo seg til her, og drev som fiskeoppkjøpere. De benyttet seg av en meget simpel framgangsmåte. Uriktige vekter ble brukt, slik at det innveide kvantum ble mindre enn det var. Når det gjaldt utregning av oppgjøret var fiskerne også utsatt for regulært bedrag. Det var en fisker som sa til oppkjøperen: ”Men står itj komma på feil plass?” – ”Komma”, fnyste den andre, ”har aldri hørt om snakk om noe tall som heter komma”. Oppgjøret ble den gang levert i varebytte, og her fikk heller ikke fiskerne de varer de hadde krav på. Oppkjøperne ble rike mens fiskerne ble utarmet. I 1703 skrev General Johan Wibe en beretning om denne tilstand, hvor han gikk meget hardt ut. Han avslørte en omfattende korrupsjon innenfor embetsverket og uteligger-borgerne. Han anfører blant annet – ”Det samme kan sies om uteliggerborgerne i Hitteren prestegjeld. Fiskerne som ernærer seg av sjøen er så godt som slaver under borgerne. Borgerne har alle slags varer til salgs og borger dem ut på den dyreste måte. Når de får fisk igjen, som de betaler skammelig for, bedrar de også med vekten”. Bispøyene var på denne tiden bispegods, og oppsitterne var pliktige til å svare tiende av de plasser de hadde, men på grunn av dårlige tider var det mange som stod tilrest med denne. Biskopen hadde således rettet en forespørsel til Parelius på Hopsjø, om å finne frem til synderne som skyldte mest. I bispearkivet er det et brev til biskop Bugge fra Parelius, og av dette framgår følgende: ”Jeg har havet fat paa synderne i Monsøen og Jens-Jakobsøe. De rester så mange års landrettigheter, - jeg forsikrer på ære og samvittighet at de ejer nu ej 4 skilling, men skylder 20 gange så meget som virkelig er tilfældet med Andreas Jensen Jakobsøe og Jørgen Monsøen. De ejer ikke et eneste creatur av noe slag, de ligger og sover paa gulvet uten sengklæder og have ikke slike klæder at de kan komme sig til kirken om søndagene. Deres Høiværdighet vilde blive ilde tilmode ved å se deres usle tilstand, især hva de stakkels småe børn må lide.” Parelius andro at biskopen måtte få forpakte de plasser som er bispens eiendom, og han tilbød seg å utrede resterende tiende til biskopen. Parelius fikk da forpaktning for 30 år. Denne forpaktningen ordnet Parelius for egen vinnings skyld. Ved uærlighet tilvendte han seg råderetten til andres eiendommer og verdier, og har bar således med rette navnet ”Røver Parelius”. ”Der vester mellom skjær og bå...” 6 ”Hælbustasvae”, som ligger mellom Faksvågsvadet og Stamnessvadet, med Jens-Jakobsøya til venstre. Hus og folketall i Bispøyan. 1801 1865 1900 1940 Hus Pers. Hus Pers. Hus Pers. Hus Pers. Burøya 3 23 4 31 5 26 6 34 Edøya 2 12 2 18 5 28 7 40 Feøya (nord) 1 4 Finnsøya 1 7 Henriksøya (StoreVedø) 1 5 2 12 4 24 5 33 Jens-Jakobsøya 1 7 Lamøya 1 8 4 24 6 37 Langholmen 1 5 Monsøya 2 12 2 10 3 26 3 18 Olderøya 2 12 4 25 6 37 9 58 Purkøya 1 2 1 4 Snåsøya 1 5 1 7 Tjønnøya 1 12 1 4 Torsøya 4 21 5 30 4 36 5 34 Veiskifte 2 4 Til sammen 15 92 21 141 38 233 44 269 Mellom 1865 og 1900 har det dessuten stått hus på Kvitøya og Hans-Veiskifte. ”Der vester mellom skjær og bå...” 7 NB! Folketellinger er grunnlaget for diagrammet ovenfor og er oppsatt etter beste skjønn og kan ha betydelige feilmarginer da bl.a. hver husstand er oppgitt som et hus og tallene under 1940 er etter egen hukommelse. Strandnellikker på Burøya Innledning. I irritasjon over et eller annet kastet Jutulen, som bodde i Tonningen, (sted ved fjellet heter Jutulstua) en kjempestor kuppelstein som landet i Burøysundet, og Kattugleholmen ligger der den dag i dag. Det var den samme kjempen som forsøkte å sage Burøya i to deler, men måtte gi seg da sagbladet gikk i stykker. Hvis en ser etter er det lett å legge merke til denne rette sprekken i berget litt nord for Kattugleholmen. Dette er alt jeg husker av en forholdsvis lang fortelling hvor den store steinen som ligner på framenden av en båt også var involvert.