Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre Mor Til Min Oldefar Nr. 8
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Min tippoldemor Nr. 7; Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre Mor til Min oldefar Nr. 8; Ole E. Røvreit Revidert 01.01.2020 1 Helen Ingeborg Mortensdatter Hildre f.11.07.1831 på Hildre og d.1916, 85 år gammel på Hildre. Gift med min tippoldefar Elias Andreas Rasmussen ( Hildre ) f.31.12.1836 og d.17.12. 1914. Helene Ingeborg var mor til min oldefar Ole E. Røvreit ( Nr. 8. Martinus Ole Elias Eliassen Hildre ). Helene Ingeborg var datter til Morten Andreas Ingebrigtsen f.1790 og d.05.09.1836, gift med Olave Olsdatter Hurlereiten f.1795 d.1881 fra Gnr. 23 Hurlen - Bnr. 7 Olagarden på Hurlen, Hildre. Bnr. 7 Olagarden er nabogarden til Gnr. 23 Hurlen – Bnr. 6 Røvreit hvor min mor kommer fra. Helene Ingeborg er som så mange av mine forfedre av de gamle ættene; «Store-Rasmus» Rasmus Myklebust, Tenfjord ætta, Haar ætta m.fl. Jeg vil her fortelle om Helene Ingeborgs ætt, og jeg har inndelt denne ættesoga i 2 deler; Del 1: Fra Tenfjord til Lille-Slyngstad Del 2: Fra Lille-Slyngstad til Hildre Gårder som er nevnt. Tenfjord – Slyngstad: Gnr. 72 Tenfjord Gnr. 77 Slyngstad Gnr. 78 Lille-Slyngstad Gnr. 73 Eidsvik Brattvåg – Årsundet: Gnr. 29 Årsund Hildre: Gnr. 24 Indre Hildre Gnr. 23 Hurlen 2 Haram kommune 3 Vatne og Slyngstad i Haram kommune 4 DEL 1: FRA TENFJORD TIL LILLE-SLYNGSTAD Om Gnr. 72 Tenfjord Tennfjord og Eidsvik «deler plassen» ved enden av Grytafjorden. Tenfjord ved den minste bukta i sør, og Eids- vik ved det nordøstlige hjørnet av fjordenden. Navnet Skrivemåten av gårdsnavnet veksler mye i de ulike kilder; Tænnafyrde ( AB ), Tennffiordh ( NRJ ), Tennefiord ( OE ), Tinfiord 1667, Tennfiord 1723, Tenfjord 1886. Uttalen av navnet er tæ`nnfjåren. I 1921 ble navnet på poståpneriet på gården endret fra Tenfjord til Tennfjord. Nedenfor er benyttet skriveformen Tenfjord som gårdsnavn. De fleste av gårdene har nå gått over til å bruke den siste nevnte skriveformen ved personnavn, men noen holder på den gamle ( med 1 - en n ). Peder Fylling mener at gården har fått navnet sitt etter en høvding; Tane, som skal være gravlagt i Tanshaugen, en gravhaug i det gamle gårdstunet på flata nede ved elva. I 1914 reiste bygda en minnestein på denne haugen som i dag helst blir kalt Klungrehaugen. Prof. Oluf Rygh kan tenke seg et elvenavn, Tenna, av tonn, f., tann. «Tetter kortet danner elven her også et uav- brutt rekke skarpe buktninger», altså en rekke tenner, derav navnet mener Rygh. Men Rygh kan her være på vill- spor. Elva svarer ikke til den karakteristikken som Rygh har gitt henne. Navnet er et fjordnavn, og det kan ligge nært å tenke seg at Tenfjord en gang i tida var navnet på den inste enden av Grytafjorden. Bukta nedenfor gården blir i dag kalt for Tenfjordvika. Det kan også tenkest at forstavingen kan komme av fuglenavnet terne, hos oss kalt tenne. Det er en fugl som det finst mye av på vika når det er sild og småfisk i sjøen. Alderen Som nevnt ovenfor kan Tenfjord være en gammel gård. Gården hadde øy verdi. Der er flere fortidsminner enn på noen annen gård i soknet, bortsett fra Drynjesund. Gården ligger også sentralt til, og tjener som utskipshavn for dalen innenfor ( Engesetdalen – Fylling ). For en lekmann ser det ut som at Tenfjord må være av de eldste går- dene i soknet. Tunet Det eldste tunet i Tenfjord lå nede ed elva, på flata øst for osen, men så nær elva at ho truer med å grave ut grun- nen når det var flom. Tunplassen ble derfor flyttet oppover, der han ble liggende til utskiftingene på 1800 tallet. Kanskje var tunplassen alt flyttet i 1609. 5 Plassemenn Den første kjente husmannen eller plassemannen kom til Tenfjord sist på 1700 tallet, og fikk seg et stykke jord på Steinamarka. Det var alikevell først etter utskiftinga i 1830 tallet at innflyttingen av husmenn i Tenfjord tok til på rett. I 1860 åra var det 11-12 plassefolk i Tenfjord, men før 1800 – tallet var ute, var der bare noen få igjen. Et typisk trekk ved plassesituasjonen i Tenfjord var at de aller fleste plassefolk der etter hvert ble selveiere, i motsetning til f.eks. i Eidsvik. Eiere Tenfjord hørte i 1435 og 1530 til erkebispesetet / domkirkegodset i Nidaros, og gikk ved reformasjonen i 1537 over til Kongen. I 1586 ga Kongen gården i forpakting til Johan Save. Men gården ble ikke solgt til Hannibal Sehestad i 1649, slik som så mange andre gårder i Vatne. I 1663 kjøpte sorenskriver Garman gården av Kongen, men solgte den ca 1669 til magister Christopher, Borgund presten. Sist i 1680 åra gikk gården over til Smith-familien, i 1690 til Christen Henningsen, og senere til enka, deretter til sønnen og arvingene hans. I 1728 solgte Susanne salig Hans Smith gården til Jørgen Høgh, kjøpmann i Vegsund, enka arvet da gården, og i dødsboet etter henne i 1747 kjøpte sogneprest Hiorth i Ørskog. I 1757 arvet datteren Cecilie, g.m. Preus, som solgte gården til brukerne i 1762. Eljasgarden, Jensgarden og Pegarden ble kjøpt av brukerne, og Andersgarden ble kjøpt av Ole Knutsen Oxeskar samme året. Tenfjord i eldre tid 6 Om Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 1 «Eljasgarden» 7 16. Generasjon 12 x Tippoldeforeldre I. Symon i Tennffjordh f.ca. 1480-1490 g.m. NN Det er nevnt en Symon i Tenfjord som i 1520 betaler 2 lodd 1 kvintel sølv og 5 mark 4 skilling i ti prosent skatt ( tiende ). Slik som det sett opp i denne skattelisten, må en tro at dette er to brukere med samme navn Symon. Pga. kilde «problematikken» lar jeg det stå litt åpent om det er denne «Symon» som er ættefaren til Tenfjord ætta på farssida. Det kan være snakk om far og sønn, eller to brødre med samme fornavn, noe som ikke var sjeldent. Det kan også være snakk om Amund, se under. Skatten som de to Symon betalte, vitner om velstand, uten at en akkurat kan kalle det rikdom. Det er også en mann ved navn Amund ( Åmund ) som på denne tid eller litt senere blir bruker i Tenfjord, og segna forteller at han var en rik mann. Deres barn: 1. Amund f.ca. 1520 8 15. Generasjon 11 x Tippoldeforeldre II. Amund f.ca. 1520 g.m. NN. Dette tror jeg må være sønnen til Symon. Ellers vet vi lite om han, ei heller hvem hans mor var. Amund var bruker i Tenfjord til 1591. Etter segna skal denne Amund ha vært bruker i Tenfjord, og være en rik mann ( iflg. Peder Fylling ). Men utenom navnet og segna vet vi lite om han. Se ellers innledningen over. Amund vart fødd omkring 1525. Amund gifta seg med ukjend. Amund og NN barn: III. Einer f. ca. 1550 9 14. Generasjon 10 x Tippoldeforeldre III. Einer Amundsen Tenfjord f.ca. 1550 g.m. NN Lagrettemann i 1591 Einer gifta seg med ukjend. Kan være gift med enka Tyri Anfinnsdatter Soop. Hun var gift 3 ganger, tredje gang med Einar Amundsen Tenfjord. Einar og NN barn: IV a. Størker Einersen Tenfjord f.1560 d. etter 1634 i Tenfjord IV b. Jon Einersen Tenfjord f.ca 1575 i Tenfjord d. etter 1645 IV c. Amund Einersen Tenfjord f. før 1590 d.ca.1609 IV d. Anders Einersen Tenfjord f. d. Einer var bruker i Tenfjord i 1591, og i 1598 bruker sammen med sønnen sin Styrker ( Størker ). Det må være den samme Einer som er nevnt først på 1600 taller som «husmann». Denne tittelen må han ha fått som bruker av en mindre gårdpart, et kårstykke. Einer var lagrettemann i Gryda skipsreide i 1591, men det er ikke rett å kalle han lensmann slik enkelte har gjort. Trolig eide han noe jordgods, men vi savner oppgaver over slikt fra 1590 åra. 10 13. Generasjon 9 x Tippoldeforeldre IV a. Størker Einersen Tenfjord f.1560 i Tenfjord og d. etter 1634 i Tenfjord g.m. NN Han er første gang nevnt i 1597, og var bruker frem til 1632. I 1598 var han bruker sammen med faren Einer. I 1607 - 09 sammen med broren Amund, og fra 1628 sammen med sønnen Gunder. Ellers drev han gården alene. Han hadde et av de største bruka i Vatne, Gnr. 72 Tenfjord - Bnr. 1 Eljasgarden. Han var da den rikeste mannen i Vatne. Størker eide mye jordgods; I 1603: 8 mellag I 1610-13: 24 mellag I 1624: 51 ½ mellag + 2 mellag 1626: 51 ½ mellag + 4 mellag I 1607 er Størker kalla lensmann i Gryta skipsreide. Han er nevnt i markagangene i 1590 åra. Dette er noe usikkert, da Oluf Bårdsen Uggedal også er nevnt som lensmann i 1609, men han var en av de mest «vyrde menn» i Vatne. Dette viser også i markagangene i 1590 åra. Det går ikke frem hvem han var gift med. Størker Einersen Tenfjords barn: V a. Ingeborg f.ca. 1580 d.ca.1667 g.m. Didrik ( Didrich ) Nielsen Haar, Gnr. 77 Slyngstad - Bnr. 1 Framgarden ( nå Myrane ) Ingeborg arvet minst 12 mellag etter faren V c. Christen f. Nevnt i odelsmanntallet i 1634, døde Sperre Han hadde da arvet gården Viset i Ørskog, som han solgte til broren Gunder i 1648 Ble bruker på Sperre på Ellingsøy V c. Gunder f.ca. 1585 d.1666 Neste bruker V d. Einer f. d.e.1615 Løste borgarbrev i Bergen i 1615. Døde Bergen V e. datter f. g.m. Peder Pedersen Myklebust, Harøy V f. Ingebrikt f. Se Gnr. 78 Lille-Slyngstad – Bnr. 2 Martingarden V f. Ingebrikt er min 8 x Tippoldefar. 11 V a. Ingeborg Størkersdatter Tenfjord f.ca.