Min tippoldemor Nr. 7; Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre

Mor til

Min oldefar Nr. 8; Ole E. Røvreit

Revidert 01.01.2020

1

Helen Ingeborg Mortensdatter Hildre f.11.07.1831 på Hildre og d.1916, 85 år gammel på Hildre.

Gift med min tippoldefar Elias Andreas Rasmussen ( Hildre ) f.31.12.1836 og d.17.12. 1914.

Helene Ingeborg var mor til min oldefar Ole E. Røvreit ( Nr. 8. Martinus Ole Elias Eliassen Hildre ).

Helene Ingeborg var datter til

Morten Andreas Ingebrigtsen f.1790 og d.05.09.1836, gift med Olave Olsdatter Hurlereiten f.1795 d.1881 fra Gnr. 23 Hurlen - Bnr. 7 Olagarden på Hurlen, Hildre.

Bnr. 7 Olagarden er nabogarden til Gnr. 23 Hurlen – Bnr. 6 Røvreit hvor min mor kommer fra.

Helene Ingeborg er som så mange av mine forfedre av de gamle ættene;

«Store-Rasmus» Rasmus Myklebust, Tenfjord ætta, Haar ætta m.fl.

Jeg vil her fortelle om Helene Ingeborgs ætt, og jeg har inndelt denne ættesoga i 2 deler;

Del 1: Fra Tenfjord til Lille-Slyngstad

Del 2: Fra Lille-Slyngstad til Hildre

Gårder som er nevnt.

Tenfjord – Slyngstad:

Gnr. 72 Tenfjord

Gnr. 77 Slyngstad

Gnr. 78 Lille-Slyngstad

Gnr. 73 Eidsvik

Brattvåg – Årsundet:

Gnr. 29 Årsund

Hildre:

Gnr. 24 Indre Hildre

Gnr. 23 Hurlen

2

Haram kommune

3

Vatne og Slyngstad i Haram kommune

4

DEL 1:

FRA TENFJORD TIL LILLE-SLYNGSTAD

Om Gnr. 72 Tenfjord

Tennfjord og Eidsvik «deler plassen» ved enden av Grytafjorden. Tenfjord ved den minste bukta i sør, og Eids- vik ved det nordøstlige hjørnet av fjordenden.

Navnet

Skrivemåten av gårdsnavnet veksler mye i de ulike kilder;

Tænnafyrde ( AB ), Tennffiordh ( NRJ ), Tennefiord ( OE ), Tinfiord 1667, Tennfiord 1723, Tenfjord 1886.

Uttalen av navnet er tæ`nnfjåren.

I 1921 ble navnet på poståpneriet på gården endret fra Tenfjord til Tennfjord. Nedenfor er benyttet skriveformen Tenfjord som gårdsnavn.

De fleste av gårdene har nå gått over til å bruke den siste nevnte skriveformen ved personnavn, men noen holder på den gamle ( med 1 - en n ).

Peder Fylling mener at gården har fått navnet sitt etter en høvding; Tane, som skal være gravlagt i Tanshaugen, en gravhaug i det gamle gårdstunet på flata nede ved elva. I 1914 reiste bygda en minnestein på denne haugen som i dag helst blir kalt Klungrehaugen.

Prof. Oluf Rygh kan tenke seg et elvenavn, Tenna, av tonn, f., tann. «Tetter kortet danner elven her også et uav- brutt rekke skarpe buktninger», altså en rekke tenner, derav navnet mener Rygh. Men Rygh kan her være på vill- spor. Elva svarer ikke til den karakteristikken som Rygh har gitt henne. Navnet er et fjordnavn, og det kan ligge nært å tenke seg at Tenfjord en gang i tida var navnet på den inste enden av Grytafjorden. Bukta nedenfor gården blir i dag kalt for Tenfjordvika.

Det kan også tenkest at forstavingen kan komme av fuglenavnet terne, hos oss kalt tenne. Det er en fugl som det finst mye av på vika når det er sild og småfisk i sjøen.

Alderen

Som nevnt ovenfor kan Tenfjord være en gammel gård. Gården hadde øy verdi. Der er flere fortidsminner enn på noen annen gård i soknet, bortsett fra Drynjesund. Gården ligger også sentralt til, og tjener som utskipshavn for dalen innenfor ( Engesetdalen – Fylling ). For en lekmann ser det ut som at Tenfjord må være av de eldste går- dene i soknet.

Tunet

Det eldste tunet i Tenfjord lå nede ed elva, på flata øst for osen, men så nær elva at ho truer med å grave ut grun- nen når det var flom. Tunplassen ble derfor flyttet oppover, der han ble liggende til utskiftingene på 1800 tallet. Kanskje var tunplassen alt flyttet i 1609.

5

Plassemenn

Den første kjente husmannen eller plassemannen kom til Tenfjord sist på 1700 tallet, og fikk seg et stykke jord på Steinamarka. Det var alikevell først etter utskiftinga i 1830 tallet at innflyttingen av husmenn i Tenfjord tok til på rett.

I 1860 åra var det 11-12 plassefolk i Tenfjord, men før 1800 – tallet var ute, var der bare noen få igjen.

Et typisk trekk ved plassesituasjonen i Tenfjord var at de aller fleste plassefolk der etter hvert ble selveiere, i motsetning til f.eks. i Eidsvik.

Eiere

Tenfjord hørte i 1435 og 1530 til erkebispesetet / domkirkegodset i Nidaros, og gikk ved reformasjonen i 1537 over til Kongen.

I 1586 ga Kongen gården i forpakting til Johan Save.

Men gården ble ikke solgt til Hannibal Sehestad i 1649, slik som så mange andre gårder i Vatne.

I 1663 kjøpte sorenskriver Garman gården av Kongen, men solgte den ca 1669 til magister Christopher, Borgund presten.

Sist i 1680 åra gikk gården over til Smith-familien, i 1690 til Christen Henningsen, og senere til enka, deretter til sønnen og arvingene hans.

I 1728 solgte Susanne salig Hans Smith gården til Jørgen Høgh, kjøpmann i Vegsund, enka arvet da gården, og i dødsboet etter henne i 1747 kjøpte sogneprest Hiorth i Ørskog.

I 1757 arvet datteren Cecilie, g.m. Preus, som solgte gården til brukerne i 1762.

Eljasgarden, Jensgarden og Pegarden ble kjøpt av brukerne, og Andersgarden ble kjøpt av Ole Knutsen Oxeskar samme året.

Tenfjord i eldre tid

6

Om Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 1 «Eljasgarden»

7

16. Generasjon 12 x Tippoldeforeldre

I. Symon i Tennffjordh f.ca. 1480-1490 g.m. NN

Det er nevnt en Symon i Tenfjord som i 1520 betaler 2 lodd 1 kvintel sølv og 5 mark 4 skilling i ti prosent skatt ( tiende ).

Slik som det sett opp i denne skattelisten, må en tro at dette er to brukere med samme navn Symon.

Pga. kilde «problematikken» lar jeg det stå litt åpent om det er denne «Symon» som er ættefaren til Tenfjord ætta på farssida.

Det kan være snakk om far og sønn, eller to brødre med samme fornavn, noe som ikke var sjeldent.

Det kan også være snakk om Amund, se under.

Skatten som de to Symon betalte, vitner om velstand, uten at en akkurat kan kalle det rikdom.

Det er også en mann ved navn Amund ( Åmund ) som på denne tid eller litt senere blir bruker i Tenfjord, og segna forteller at han var en rik mann.

Deres barn:

1. Amund f.ca. 1520

8

15. Generasjon 11 x Tippoldeforeldre

II. Amund f.ca. 1520 g.m. NN.

Dette tror jeg må være sønnen til Symon. Ellers vet vi lite om han, ei heller hvem hans mor var.

Amund var bruker i Tenfjord til 1591.

Etter segna skal denne Amund ha vært bruker i Tenfjord, og være en rik mann ( iflg. Peder Fylling ). Men utenom navnet og segna vet vi lite om han. Se ellers innledningen over.

Amund vart fødd omkring 1525. Amund gifta seg med ukjend.

Amund og NN barn:

III. Einer f. ca. 1550

9

14. Generasjon 10 x Tippoldeforeldre

III. Einer Amundsen Tenfjord f.ca. 1550 g.m. NN

Lagrettemann i 1591

Einer gifta seg med ukjend.

Kan være gift med enka Tyri Anfinnsdatter Soop.

Hun var gift 3 ganger, tredje gang med Einar Amundsen Tenfjord.

Einar og NN barn:

IV a. Størker Einersen Tenfjord f.1560 d. etter 1634 i Tenfjord

IV b. Jon Einersen Tenfjord f.ca 1575 i Tenfjord d. etter 1645

IV c. Amund Einersen Tenfjord f. før 1590 d.ca.1609

IV d. Anders Einersen Tenfjord f. d.

Einer var bruker i Tenfjord i 1591, og i 1598 bruker sammen med sønnen sin Styrker ( Størker ).

Det må være den samme Einer som er nevnt først på 1600 taller som «husmann». Denne tittelen må han ha fått som bruker av en mindre gårdpart, et kårstykke.

Einer var lagrettemann i Gryda skipsreide i 1591, men det er ikke rett å kalle han lensmann slik enkelte har gjort. Trolig eide han noe jordgods, men vi savner oppgaver over slikt fra 1590 åra.

10

13. Generasjon 9 x Tippoldeforeldre

IV a. Størker Einersen Tenfjord f.1560 i Tenfjord og d. etter 1634 i Tenfjord

g.m. NN

Han er første gang nevnt i 1597, og var bruker frem til 1632.

I 1598 var han bruker sammen med faren Einer.

I 1607 - 09 sammen med broren Amund, og fra 1628 sammen med sønnen Gunder. Ellers drev han gården alene.

Han hadde et av de største bruka i Vatne, Gnr. 72 Tenfjord - Bnr. 1 Eljasgarden.

Han var da den rikeste mannen i Vatne.

Størker eide mye jordgods;

I 1603: 8 mellag I 1610-13: 24 mellag I 1624: 51 ½ mellag + 2 mellag 1626: 51 ½ mellag + 4 mellag

I 1607 er Størker kalla lensmann i Gryta skipsreide. Han er nevnt i markagangene i 1590 åra.

Dette er noe usikkert, da Oluf Bårdsen Uggedal også er nevnt som lensmann i 1609, men han var en av de mest «vyrde menn» i Vatne. Dette viser også i markagangene i 1590 åra.

Det går ikke frem hvem han var gift med.

Størker Einersen Tenfjords barn:

V a. Ingeborg f.ca. 1580 d.ca.1667 g.m. Didrik ( Didrich ) Nielsen Haar, Gnr. 77 Slyngstad - Bnr. 1 Framgarden ( nå Myrane ) Ingeborg arvet minst 12 mellag etter faren V c. Christen f. Nevnt i odelsmanntallet i 1634, døde Sperre Han hadde da arvet gården Viset i Ørskog, som han solgte til broren Gunder i 1648 Ble bruker på Sperre på Ellingsøy V c. Gunder f.ca. 1585 d.1666 Neste bruker V d. Einer f. d.e.1615 Løste borgarbrev i Bergen i 1615. Døde Bergen V e. datter f. g.m. Peder Pedersen Myklebust, Harøy V f. Ingebrikt f. Se Gnr. 78 Lille-Slyngstad – Bnr. 2 Martingarden

V f. Ingebrikt er min 8 x Tippoldefar.

11

V a. Ingeborg Størkersdatter Tenfjord f.ca. 1580 d.ca.1667 ( 1650 ? )

Ho ble gift med Didrik ( Didrich ) Nielsen Haar Slyngstad f.ca.1580 d.ca.1656-57

De tok over Framgarden på Slyngstad i 1607, Gnr. 77 Slyngstad - Bnr. 1 Framgarden.

Ingeborg arva minst 12 mellag etter faren.

Ho arva minst 3 mellag i Hildremyr og 5 mellag i Indre-Hildre som var odel fra Tenfjord. Kanskje også er 4 mellag i Flem som Hans Årsund eide, også kommet derfra.

Totalt 12 mellag etter faren.

Det er noe usikkert hvilke stilling Didrik ( Didrich ) hadde som samfunnsborger, men han var en aktet mann, se Haar ætta.

Han var nest eldste sønn til Niels Hansen Haar f.ca. 1540 d.1609 på Slyngstad gift med Hellene ( Eline ) Didrichsdatter Slyngstad.

De var brukerfolk på Slyngstad så lenge de levde.

Bror til Didrik ( Didrich ), Hans Nielsen Haar ( gården ble kalt Hansgarden etter han ), finn vi som borgar dvs. kjøpmann i Årsundet i Brattvåg.

Han hadde gått i kjøpsmannslære i Bergen. Fikk borgerbrev ( handelsbrev ) i Bergen i 1610.

Om Niels Hansen Haar og Haar ætta, nedenfor under Gnr. 29 Årsund.

V b. Christen Størkersen Tenfjord

Han er nevnt i odelsmanntallet i 1634. Han arvet da gården Viset i Ørskog * som han solgte til broren Gunder i 1648. Christen tok da over bruket på Sperre på Ellingsøy, og var bruker der til 1666. Han bodde ikke på Viset.

I 1666 tok sønnen Størker over bruket på Sperre.

NOTE *

Viser til min Tippoldemor Nr. 14 Anna Jørgines Iversdatter Hjelle om Viset gårdene i Vaksvika.

V c. Gunder Størkersen Tenfjord f.ca. 1585 d.1666 ( er også nevnt 1670 )

Neste bruker. Navnet på 1. kona til Gunder er ukjent, hun var mor til alle deres barn.

Han ble 2. gang gift med Anne Paalsdatter som var innblanda i en sladrehistorie, se Bnr. 2. Hun var død før 1669.

12

Gunder fikk bygselen på halve farsbruket i 1628, og på hele bruket i 1632. Han drev bruket så lenge han levde, dei siste åra sammen med sønnen Oluf, slik at hver dyrka 7 mellag.

Gunder var lensmann i Gryten skipreide fra 1653 til 1666.

Gunder eide og mellom anna 8 pund 18 mark i Indre Sandnes i Romsdal, og garden Viset i Ørskog som han kjøpte av broren. Han var kirkeverge for Vatne kirke så lenge han levde.

Gunder og 1. kone NN barn:

VI a. Einer f. ca. 1623 d.1697 gift til Bnr. 1 – Langset. Tok Langseth navnet VI b. Oluff ( Ole ) f. ca. 1633 neste bruker VI c. Oluff ( Ole) f. ca. 1642 Nevnt i 1665 ellers ukjent.

VI a. Einer Gundersen Tenfjord Langseth f.1623 d.1697

Gift ca. 1651 med enken etter Johan Langseth som hadde 2 barn: Christen og Niels.

Einer og enkens barn:

VII a. Johan Einersen Langseth f.1651 d.1720 g. 1680 m. Anne Jensdatter Gjelsten f.1660 d.1722 VII b. Lars Einersen Langseth f. Gardbruker Langseth, gift, sønn Einer

VII c. Berthe Einersatter Langseth f. Gift til Sandøen

Berthe Einersdatter Langseth ble trolovet på Røsoch 5. Okt. 1696 med Iver Hansen Sandøen f.1641. Dette er innført i Harams kirkebok, men ikke vielsen, så den foregikk antagelig i Vatne eller ytre Skodje kyrkje.

Einer Gundersen Tenfjord Langseth ble enkemann og giftet seg igjen med Gjertrud Rasmusdatter. Hun ble senere dømt for «leiermål».

V d. Einer Størkersen Tenfjord f.

Han skal ha løyst borgerbrev i Bergen i 1615.

V e. «datter» Størkersdatter Tenfjord f. g.m. Peder Pedersen Myklebust, Harøy

V f. Ingebrikt Størkersen Tenfjord f.

Se neste avsnitt 12. Generasjon – min 8 x Tippoldefar.

13

Tilbake til Størkers brødre;

IV b. Jon Einersen Tenfjord f.ca 1575 i Tenfjord d. etter 1645

g.m. Sigrid Larsdatter Eidsvig f.ca.1570

Hun var datter av storbonden i Eidsvig, se Gnr. 73 Eidsvik – Bnr. 1 Larsgarden ; Laurits ( Lars ) Ellendsen Roald, sannsynlig født på Roald eller Søvik f.1540 og d.1615 og av Synes ætta.

Laurits ( Lars ) Ellendsen var bruker i 1596, og frem til han døde i 1615. Trolig var han kommet til Eidsvik alt før 1580, siden hadde hadde gifteferdige barn ved århundreskiftet.

Lars var fra først bruker av hele Eidsvik, 16 mellag.

Laurits gifta seg med NN Olufsdatter.

Laurits og NN barn:

1. Sigrid Larsdatter Eidsvik f.ca 1570 i Eidsvik, B 1 - døydde i Eidsvik 2. Marthe Larsdatter Eidsvik f. 3. Ellend Larsen Eidsvik f.

NN var datter av Oluff Torsteinsen Synes

NN Olufsdatter gifta seg med Laurits Ellendsen Roald.

Oluff Torsteinsen Synes var sønn av Torstein Jonsen Synes og Elin Erlingsdatter

Oluf nevnt som Lagrettemann ca 1526

Torstein Jonsen Synes, sønn av Jon Bårdsen Synes og Sigrid, vart fødd omkring 1445 i Synes og døydde etter 1520.

Torstein gifta seg med Elin Erlingsdatter.

Torstein og Elins barn:

1. Oluf Torsteinsen Synes f. før 1500 Synes, Vigra d. etter 1550 Synes 2. Nils Torsteinsen Synes f. d. etter 1569

Oluff gifta seg med 1) NN.

Oluff og 1) NN barn:

1. Oluf Olufsen Godøy f.ca. 1520 d.ca.1590, 70 år. 2. Tostein Olufsen Synes f.ca. 1520

14

Oluff gifta seg så på nytt med 2) NN.

Oluff og 2) NN barn:

3. NN f.

Oluff gifta seg på nytt med 3) Marita..

Oluff og 3) NN barn:

4. Gunnhild Olsdatter Synes f.ca. 1540 d.1604 5. Paul Olsen Synes f.ca. 1550 d.1626 6. Johannes Olsen Synes Huse f. 7. Ingebrigt Olufsen Synes Slotsvik f. født Synes og død Ellingsøy.

Tostein Olufsen Synes var sønn av Oluff Torsteinsen Synes og vart fødd ca 1520.

Hadde eiendom i Sollid, Ørskog

Tostein gifta seg med NN.

Tostein og NN barn:

1. Gjertru Torsteinsdatter Sollid f. før1570 i Øvre Sollid

I 1602 eller før, hadde han gitt fra seg 6 mellag til svigersønnen Jon Einersen Tenfjord på Bnr. 5 Svenngarden ( i dag Bnr. 5 Olagarden eller Bnr. 7 Åknesgarden ), og i 1606 eller før hadde sønnen Ellend fått bygsel på 3 mellag.

Av et diplom fra 1608 ser vi at Lars var gift med NN , datter til den rike Oluff Torsteinsen Synes.

Selv skal Laurits ( Lars ) være fra Roald på Vigra. Laurits ( Lars ) var en velyrd mann, en aktet lagrettsmann og eier av jordegods, i 1603 11 mellag, i 1610-16 hele 16 mellag.

Og den stolte tradisjon ble holdt oppe ved at datter til Laurits ( Lars );

Sigrid ble gift med bror til den rikeste mannen i Vatne på den tiden, Størker Einersen Tenfjord.

Når vi så vet at ei datter til Størker Tenfjord ble gift med sønnen til Niels Hansen Haar så skjønner vi at det nå var sterke slektsbånd mellom de 4 ættene fra Tenfjord, Slyngstad, Eidsvik og Synes.

Størker Einersen Tenfjord er min 9 x Tippoldefar.

Bestefar til Sigrid var Gullich Askildsøn og bestemora var Gjertrud Torsteinsdatter Synes.

De tok over « Gnr. 73 Eidsvik – Bnr. 5 i Svenngarden» ( eller Olagarden eller Åknesgarden de kalles i dag ) i Eidsvig.

Jon arva også mye odelsgods, men det er uklart om dette kom fra Eidsvik ætta eller fra Tenfjord ætta.

15

I 1603 skattet han av 2 mellag odel, i 1610 av 6 ½ mellag, i 1612 av 7 mellag og i 1623 – 28 av 12 mellag.

I 1626 er det nevnt at han hadde 3 mellag odelsjord, som «hand haffuer arffuet epter Oluff Smoge i Romsdal».

I 1608 fikk han som gave fra bestemor til kona Sigrid, Gjertrud Torstensdatter Synes 4 ½ mellag i Sollid i Vaksvik, Ørskog, fordi Jon hadde henne med penger i en gårdstvist.

Odelen i Sollid ble senere delt mellom de 2 sønnene Amund og Elling. Se Gnr. 7 Øvre Sollid – Bnr. 1.

Jon hadde sag i Tenfjord elva, og saga tømmer der. Men han hogde også noe ulovlig skog i Eidsvik og fikk mulkt for det.

Jon og Sigrids barn:

1. Amund f.ca.1596 d.1700 Neste bruker 2. Elling f.ca.1599 Bruker på Bnr. 4 Nergarden 3. Einer Se Einer Midthagen, Gnr. 75 Hagen 4. Brithe Se Brithe Jonsdatter Ulvestadbakken ?

Stor etterslekt etter han.

Så her ble det giftemål mellom Tenfjord- og Synes ætt.

Min 9 x tippoldefar Størker er da onkel til Jon og Sigrids barn, osv

IV c. Amund Einersen Tenfjord f. d.ca.1609 g.m. NN.

Nevnt i 1607 og 1609.

Trolig eldste sønnen til Einer. Han var bruker sammen med broren Størker i noen år, og er nevnt i 1607 og 1609. Det sistnevnte året står det at han og broren hadde satt opp nye hus. Men i 1609 er Amund død.

De satte opp nye hus på gården.

16

Gnr. 73 Eidsvik

Eidsvik er navnet på den runde bukta ved den nord østlige hjørnet av fjordenden ( Grytafjorden ).

Tuna til de 4 bruka på gården låg føre utskiftinga i 1870 åra noenlunde samlet oppe på bakken ved elva, Kan hende kan tunet i den eldste tida ha lege nede ved sjøen der fortidsminnene ligg, men dette er det ingen tradisjon om i dag.

Marka i Eidsvik er relativ flat, særlig ned mot sjøen. Men nede på flata er det mye sandjord, som lett kan verte for tørr. Ellers er jorda god og relativ fri for stein.

Navnet

Eidsvika er «vika ved eidet».

Her er det lett og kort veg over til Os og Vatnefjorden.

Og vika gav navn til garden, og garden gav navnet videre til eidet, Eidsvikeidet.

I dag vert navnet Vatne-eidet også mye brukt.

17

Eigere

Eidsvik var domkirkegods til reformasjonen i 1537, deretter kongegods, bortsett fra Sehested tida 1649 ff. Amtmann Lillienskjold og familien hans eigde ca. 1678 – 1720, Christen Sæd ca. 1720 – 1737, amtmann Soel- gård 1737 – 1747, deretter til Frimann familien, til Hans Holtermann solgte garden til brukerne i 1801.

Det var gjestgiveren Iver Toresen som la ut kjøpesummen for dei andre, som skulle betale han attende for utleg- get.

Men det komdårlige tider i flere år, og det vart pengekrise, slik at Iver måtte ta avbetalinga i varer. Det vart krangel om prisene, og dette skapte mye vondt blod i gardene. Det gikk over 20 år før gjelda vart betalt.

Første bruker

Jon Nilsen i Edeswigen var lagrettsmann og underskriver av et diplom i 1516.

Grym i Edzwigh betaler i 1520 åtte lodd sølv i skatt for seg selv, og dessuten noe skatt for svigermor si, og for noe jordegods som han hadde. Han var soleis en noenlunde velholden mann.

Laurits ( Lars ) Ellendsen var bruker i 1596 og fram til han døde i 1615.

Laurits ( Lars ) Ellendsen Roald, sannsynlig født på Roald eller Søvik f.1540 og d.1615 og av Synes ætta.

Gnr. 73 Eidsvik – Bnr. 1 Larsgarden:

Trolig var han kommen til Eidsvik alt før 1580, siden han hadde gifteferdige barn ved hundreårsskiftet.

Lars var frå først av bruker av hele Eidsvik, 16 mellag.

I 1602, eller før, hadde han gitt fra seg 6 mellag til svigersønnen Jon Einersen Tenfjord f.ca 1575 i Tenfjord d. etter 1645 ( Se Bnr. 5 ) som var gift med dattera til Sigrid Larsdatter Eidsvig f.ca.1570

I 1606, eller før hadde sønnen Ellend fått bygsel på 3 mellag.

Av et diplom fra 1608 ser vi at Lars var gift med datter til den rike Oluff Torstensen Synes, men navnet hennes er ikke nevnt.

NN Olufsdatter var datter av Oluff Torsteinsen Synes NN Olufsdatter gifta seg med Laurits Ellendsen Roald.

Oluff Torsteinsen Synes var sønn av Torstein Jonsen Synes og Elin Erlingsdatter Oluf nevnt som Lagrettemann ca 1526

Torstein Jonsen Synes, sønn av Jon Bårdsen Synes og Sigrid, vart fødd omkring 1445 i Synes og døydde etter 1520.

Torstein gifta seg med Elin Erlingsdatter.

Torstein og Elins barn:

1. Oluf Torsteinsen Synes f. før 1500 Synes, Vigra d. etter 1550 Synes 2. Nils Torsteinsen Synes f. d. etter 1569

18

Selv skulle Lars vere fra Roald, Vigra.

Lars var en velvyrd mann, lagrettsmann og eier av jordegods, i 1603 11 mellag, i 1610 – 1616 hele 16 mellag.

Og den stolte tradisjon vart halden oppe ved at dattera til Lars vart gift med bror til den rikeste mannen i Vatne på den tid; Størker Einersen Tenfjord.

Når vi så veit at datter til denne Styrker ( Størker ) vart gift med sønn til Niels Hansen Haar på Slyngstad, så skjønner vi at det nå var sterke slektsbånd mellom de 3 gårdene.

Lars må ha prøvt med kjøp og salg av skog, siden han i 1616 ( i ei sak fra 1612 – 613 ) vart dømt for ulovelig skogshogst.

Lars og NN barn: a. Ellend Neste bruker b. Sigrid g.m. Jon Einersen Tenfjord, se Bnr. 5 c. Marthe g.m. Hans Furseth, Nordmøre, nevnt i diplom i 1604.

Etter dette diplomet med giftemålet til Marthe, er det sansynlig at Lars også hadde ei datter som blei gift med Peder Jensen Nøre-Vartdal.

Så langt om Eidsvik.

19

Om Gnr. 77 Slyngstad

Innover Grytastranda ligg gardene tett, men den dyrka marka mellom fjell og fjord, er som vanlig på våre kanter, både smal og bratt.

Men straks en kommer innenfor Karmaneset, og inn for grensa til Vatne sokn, endrer landskapet seg. Her er det flatere og lunere enn lenger ute.

Her ligg garden Slyngstad.

Ovenfor garden åpner det seg en stor dal innover, og der ligg et vatn på 1.85 m2. som er omkranset av høye fjell.

Slyngstad er en vakker gard.

20

Navnet

Det finns ikke gardsnamn i Vatne som har vært skrevet på så ulike måter som Slyngstad.

I lens – og futeregnskap, i matrikler og kirkebøker m.v. er det funnet over 30 skrivemåter av navnet.

Før reformasjonen i 1537 er garden nevnt 4 ganger;

I 1303 Schlyngsted ( DN XV 1 )

I 1435 Sliungxstadom ( AB 80 )

I 1520 Sløgstad ( NRJ II 104 )

I 1530 Slingestad ( OE 3 )

Det er ikke nødvendig å gå lenger i opprekningene, en må heller spørre:

Hva er vanligvis den mest brukte skrivemåten av navnet ?

Svaret vil da være; Sløngstad eller Slyngstad, med overvekt på den førstnevnte skrivemåten først på 1600 tallet, senere dominerer Slyngstad mer og mer.

Matriklene har ofte Store-Slyngstad.

Uttalen

Gardsnavnet vert i dag uttalt sleng`sta med vanlig trang e.

Oluf Rygh har sling`sta.

MT har i 1907 Slyngstad store, merknaden uttales Slingsta.

Slyngstad hører til den store gruppen av gardsnan med endingen - stad, som det finns 2500 av her i landet.

I Vatne er det 5 slike navn.

Eigere

Før 1308 ( 1313 ) var garden Giskegods, deretter domkirkegods ( Nidaros ) til 1537, og så kongegods til 1649.

Da Hannibal Sehested fikk overdratt garden dette året, makeskiftet han straks 2 våg av landskylda til Borgund prestebord.

Denne parten var så mensalgods til brukarane fekk kjøpe dette i 1830 åra.

Resten av landskylda, ½ våg heldt fram som kongegods, til magister Christopher i Borgund kjøpte parten ca. 1670.

Rådmann Smith og familien eigde parten til ca. 1689, Høgh familien fra ca. 1720.

Deretter Høgh – og Møller familien til sorenskriver Kildahl kjøpte i 1826, og prost Birkelund i 1819.

Birkelund solgte denne parten til brukerene i 1820, med 8 m. på kvart bruk.

21

Slyngstad gardene

De 4 hovedbruka på Slyngstad.

Ovenfor vegen fra venstre; Bøen og Myrane ( før Framgarden ) Nedenfor vegen fra venstre: Oppegarden og Bortegarden.

Østfor Bortegarden ligg hus og løe på Elvebakken, Bnr. 9. Det gamle fellestunet ( se kartskisse ) lå om lag der husa i Bortegarden ligg i dag.

22

12. Generasjon 8 x tippoldeforeldre

V. f Ingebrikt Størkersen f. etter 1580

g.m. Marithe ( Marit ) f.

Ingebrikt kom fra Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 1 Eljasgarden og gift til Gnr. 78 Lille-Slyngstad – Bnr. 2 Martingarden på Lille-Slyngstad.

Han var den eneste brukeren på Lille-Slyngstad fra 1603 og utover, på 9 mellag.

Etter å ha gitt fra seg 4 mellag til sønnen og svigersønnen ( ? ) stod han igjen med 5 mellag fra 1613 til ca.1624.

Denne Ingebrikt kan ha vært første brukeren på Lille-Slyngstad etter at gården var tatt tatt opp til dyrking igjen.

Ingebrikt og Marithes ( Marit ) barn:

VI a. Knut f. Neste br. i Gnr. 78 Lille Slyngstad - Bnr. 2 Martingarden. VI b. Peder f. Bruker Gnr. 78 Lille Slyngstad – Bnr. 1 Utegarden VI c. «datter» f. g.m. brukeren i Gnr. 78 Lille Slyngstad - Bnr. 3 Ivergarden.

Om deres barn:

VI a. Knut Ingebriktsen f. g.m. Berette ( Berte ) Mogensdotter f.

Han var bruker fra ca. 1624 til ca. 1664.

Deres barn:

VII a. Thomas f.ca.1635 Neste bruker VII b. Ingebrikt f.ca.1638 Senere bruker

VI b. Peder Ingebriktsen

Min 7 x tippoldefar, se neste kap.

23

11. Generasjon 7 x tippoldeforeldre

VI b. Peder Ingebriktsen f

g.m. NN

var første brukeren i på Gnr. 78 Lille-Slyngstad – Bnr. 1 Utegarden fra 1613 til ca. 1656 -57.

Peder og NNs barn:

VII a. datter NN f. g.m. neste bruker

Så litt om gården Gnr. 78 Lille-Slyngstad;

24

Om Gnr. 78 Lille- Slyngstad

Gården grenser vest til Krogsethagen, der det var grenseoppgang i 1876.

I øst er gården avgrenset av en noelunde rett grenselinje, som går på skrå oppover Øygardsheia, og som akkurat setter gården i stand til å benytte den gamle markavegen opp til Remmedalen.

Ved en utskifting på Slyngstad fikk gården rett til å ta ved på Småheiene, men uten å eie grunnen. Et stykke av Remmedalen og Slyngstadheia var å regne med til utmarka. Likedann vestover til forbi Øygardsvatnet.

Det sams for tunet på Bnr. 2 og Bnr. 3 lå ved Blomdalselva, nå i grensa mellom Bnr. 1 og Bnr 2.

Bnr. 1 Utegardstunet lå alt på den tid vestenfor de andre, og navnet Utegard er brukt også før utskiftengen.

Navn og alder

Lægje, navn og tradisjon peker alle i retning av at Lille-Slyngstad i seinmellomalderen var en part av den opprin- nelige Slyngstad-garden, en part som på den tid lå øde.

I denne tiden skal Lille-Slyngstad, etter tradisjon, ha tjent som slåttemark for hovedgården inne ved Storelva.

Lille-Slyngstad ble tatt opp til dyrkings igjen helt mot slutten av 1500-tallet. Gården er således ikke nevnt i forleninga til Save i 1586, men er med på skattelistene fra 1603 og utover.

Det offisielle navnet på gården ble således Lille-Slyngstad.

25

Men i den første tiden blir gården kalt for Slyngstad-ødegård, som et minne etter ødetiden ( Svartedauden 1349- 50 ). Dette navnet faller snart bort. Det var upraktisk fordi Lille-Slyngstad ikke hørte med i skatteklasse for øde- gårder ( øydegarder ).

I daglig tale blir gården ennå kalt for sle`ngsta-øgg `ar `n, eller bare øgg `gar`n

Det er ikke registrert oldtidsfunn på Lille-Slyngstad.

Utviklingen fremover

I 1603 hadde gården bare en bruker, se over; Ingebrikt Størkersen.

I 1609 ble bruk Bnr. 3 utskilt og i 1613 kom det tredje bruket, Bnr. 1 til.

De tre brukerne hørte nok til samme slekten.

Før utskiftinga skal det ha vært 91 småstykke på gården. Ved utskiftinga av innmarka i 1864 – 65 ble den beste marka delt med en teig i hvert tun. Bnr. 3 måtte flytte østover. Gjerdene i øst ble også delt på de tre brukene.

Gamlestøene, rett ned for haugen, skal i sin tid hatt to naust. Dette kan ha vært den eldste naustplassen. Hver av de tre brukene har nå nausta sine lenger vest.

Det var sommerfjøs ved utmarksgården i øst. Omkring 1930 ble det slutt på sommerfjøsdriften.

Eierne

Fra 1603 var gården krongods på samme måte som Slyngstad.

Etter Hannibalperioden ble gården krongods igjen, til magister Christopher kjøpte en gang før 1680.

Fra 1690 eide Smith-familien.

Fra 1732 Nicolai Ulrich.

I 1763 kjøpte Jon Pedersen Grytten gården, og gården ble nå bondegods.

Fra 1767 eide Jens Olsen Urkedal, og ved skiftet etter han i 1785 ble gården delt mellom arvingene, og de tre brukene fikk hver sin eier, ofte flere om samme bruket.

Det blir for mye å gå inn på å nevne de mange eierene som nå delte gården mellom seg. De fleste var fra Grytestranda eller øyene.

Bnr. 3 ble selveierbruk ca. 1905, Bnr. 2 trolig i 1907 og Bnr 1 i 1914.

Peder Ingebriktsen var første brukeren i «Utegarden».

Peder var sønn av Ingebrikt Størkersen i Bnr. 2 Martingarden, og overtok ved starten bare 1 mellag av gården. Så liten som denne parten var, så ble han til vanlig kalt husmann i skattelistene, selv om han var selvstendig gårdbruker.

Det kan nok virke litt urettferdig overfor denne mannen, at det en vet om han, kommer fra rettslige kilder.

I 1614-15 har Peder fått sagefallsbot, uten at vi vet hva grunnen for det var. Bota var på 3 daler.

26

I 1618 vart Peder dømt for tyveri fra «en Bergens Borger, Hans Nielsen».

Hans Nielsen Haar hadde nettopp etablert seg i Årsund i Brattvåg. Etter som han ikke hadde midler selv, betalte faren boten for han.

I 1635 ble Peder igjen dømt; “han haver schoret øret och hoffuidet aff en Gied, och skjult det i et schendelloch”.

Det var altså tjuvslakting det var snakk om. Peder fikk på nytt 3 daler i bot. Det var nok vanskelige tider for en småbruker i de dager.

DEL 2:

FRA LILLE – SLYNGSTAD TIL HILDRE

27

10. Generasjon 6 x tippoldeforeldre

Jakob Hansen Grytten f.ca.1631 d.1704. g.m. VII a. datter NN ( se ovenfor VII a ), datter til Peder Ingebriktsen, forrige bruker.

Neste bruker i Gnr. 78 Lille-Slyngstad - Bnr. 1 Utegarden.

Han var bruker fra ca. 1657 til 1693.

Jakob var fra Grytten.

Jakob og NN barn:

VIII a. Magnhild f. ca 1661 Gift til Gnr. 82 Bjørlykke - Bnr. 1 Bjørlykkstøl VIII b. Sølvi f. ca 1664 Gift til Gnr. 83 Ringstad - Bnr. 3 Lunden VIII c. Barbro f. ca 1667 Gift til Gnr. 80 Skulstad Bnr. 1 – Skulstad VIII d. Hans f. ca 1670 Neste bruker VIII e. Kari f. Gifte seg til Gnr. 91 Bjørnegotten, var trolig også en fra Utegarden.

28

9. Generasjon 5 x tippoldeforeldre

VIII d. Hans Jakobsen f.ca. 1670 og d.1743

gift i 1700 med Anne Mortensdatter Remme f. ca 1679 d.1738 fra Gnr. 81 Remme - Bnr. 5 Oppegarden.

Se også kapittel om gårdene på Hildre, se Gnr. 26 Reiten og om Remme familien.

Anne hadde en bror på Bnr. 3 Ivergarden på Lille-Slyngstad. Hun hadde også brødre på Remme, Ertesvåg og i Ramsvik.

Hans fikk bygsel på Gnr. 78 Lille-Slyngstad - Bnr. 1 Utegarden bruket i 1693, fornyet bygsel i 1722, og drev bruket til 1732.

I 1720 kjøpte Hans en brannskadd borgerstue på Haram som var brannskadet. Denne satte han opp i Utegarden.

I 1704 ble det fortalt at; « Han har sin gamle svage Fader hos sig».

Hans og Annes barn:

IX a. Morten f.1703 d.1758 Neste bruker IX b. Jakob f.1706 d. samme år. IX c. Ingelev f.1707 gift 1733 med Ole Larsen Stokke, trolig fra Ellingsøy. IX d. Magnille f.1710 d.1712 Nevnt 1738 IX e. Anne f.1712 g. i 1749 m. Peder Knutsen Olsvik, “skal boe i Skarbøvig”. IX f. Berte f.1715 d.1738 IX g. Christi ( Kirsten ) f. ? g. 1730 (?) m. Ingebrigt Ingebrigtsen Wiig, Ellingsøy. IX h. Lars f.1723 d.1734

Anne døde i 1738. Datteren Berte døde samme året, 23 år gammel.

Ved skifte i 1738 var formuen 104 - 1 - 0, og arven 88 - 5 - 5.

29

8. Generasjon 4 x tippoldeforeldre

IX a. Morten Hansen f.1703 og d.1758

g.m. Anne Ingebrigtsdatter Wiig fra Ellingsøy f. ca. 1710 d.1764

Anne var søster til Ingebrikt som var gift med Mortens sin søster Christie ( Kirsten ). Dvs. dobbel slekt.

Morten fikk bygsel på Gnr. 78 Lille-Slyngstad - Bnr. 1 Utegarden i 1732 og drev bruket til han døde. Enken holdt frem noen år med driften.

Etter at Anne ble alene holdt hun frem med gårdsdriften noen år sammen med sønnene sine.

Det må ha vært gode evner i familien, da to av sønnene var «skoleholdere».

Ved skiftet etter Morten i 1758 var formuen 240 – 5 - 5. Litt mer enn vanlig velstand på den tid.

Morten og Annes barn:

X a. Jakob f.1735 d.1809 Neste bruker. X b. Ingebrikt f.1742 d.1772 Min 3 x Tippoldefar som jeg følger videre

NB !

Med dette flytter «min blodslinje» ut fra Utegarden.

X a. Jakob Mortensen f.1735 og d.1809 g.m. Giertrud Olsdatter Ringstad fra Bnr. 1 – Utegarden.

Jakob hadde byggselen fra 1761 til 1805.

Svigersønnen var med om driften siste årene. Jakob er i 1760 kalt «forrige skoleholder». Jakob begynte tidlig som «omgaaende Skoleholder».

Men da han var 25 år hendte det noe som satte en stopper for lærerkarrieren.

I 1760 ble han kalt «forrige skoleholder». Jakob fikk en datter, Anne utenfor ekteskap. Annes mor; Sølvi ( Sylvi ) Nilsdatter f. 1717 var 43 år og nabo til Jakob, og var fra Lille-Slyngstad - Gnr. 3 Ivergarden, datter av Nils Gundersen og NN.

En slik framferd ble ikke akseptert av en skoleholder. Og Jakob ble trolig dømt til å forlate yrket sitt.

Da ble det ordnet slik at broren Ingebrikt overtok lærerstillingen og Jakob gårdsbruket.

30

Jakobs barn med Sølvi ( Sylvi ) Nilsdatter Klokset: a. Anne f.1760 Gift til Gnr. 70 Klokset - Bnr 1

Jakob og Giertruds barn: b. Morten f.1765 d.1765 Døde kort tid etter fødsel c. Maren f.1767 d. Gift 1790 m. Ole Rasmussen Lille-Årset d. Jørgen f.1772 d.1791 Ugift e. Marte f.1775 d.1797 Ugift f. Karen f.1780 d.1821 Neste bruker, g.m. Anders Andersen Krogsethagen f.ca.1770 d.1821

X b. Ingebrikt Mortensen f.1742 og d.1772

g.m. 1) Eli Tormodsdatter Hansgård, Årsund i 1766. g.m. 2) Brithe Rasmusdatter.

Se 7. Generasjon

31

7. Generasjon 3 x tippoldeforeldre

X b. Ingebrikt Mortensen Hansgaard f.1742 og d.1808

Kalte seg Hansgaard etter navnet på garden.

gift 1. g. 1766 med Eli Tormodsdatter Hansgaard, Årsund f.1731 d.1775. gift 2. g. med Brithe Rasmusdatter f.1757 d.1811 fra Lille-Aarseth, se under.

Hennes far må være Tormoder ( Tormod ) Rasmussen d.1732, Hansgaard som i 1718 gifte seg med Kirsti Størkersdatter Lille-Kalvøen f.1680 d.1778.

Ingebrikt giftet seg i 1766 med Eli Tormodsdatter Hansgaard.

De bosatte seg på hjemgården hennes; Årsund ( noen steder står der Synnaland ) og derved er denne grena av slekta å plass ved det «vindhaarde Hjørne» ( etter Eilert Sundt )

Årsundet er «nabogården» til Brattvåg som på den tiden var et ubebygd sted.

Der gikk ennå ca 150 år før det første huset kom der.

Ingebrikt var «omgående skoleholder».

I 1739 kom «Lov om Almueskoler», før den tid hadde det vært opp til hver familie om de ville la sine barn få boklig lærdom.

Nærmere om Ingebrikt etter at han flyttet fra Bnr. 3 Utegarden og til og Gnr. 29 Aarsund.

Jeg vil her nevne litt om Gnr. 29 Årsundet og om Haar øtta:

32

Om Gnr. 29 Aarsund ( Årsund )

Gnr. 29 Aarsund var i eldre tid plassebruk under Gnr. 28 Synnaland.

Han som «Hansgaarden» er oppkalt etter;

Hans Nielsen Haar var sønn til var sønn av Niels Hansen Haar og Hellene Didrichsdatter Slyngstad.

Niels Hansen Haar var av adelsætt;

OM NIELS HANSEN HAAR

Tidligere bygdehistorikere har fremkastet diverse utsagn om denne Haar slekta sitt opphav. Det er ikke å legge skjul på at dette har vært et vanskelig tema og forske i, og der er mange nyanser fra mange «granskere» når det gjeld «Nils Haar» gåta! Dette må vi leve med, men vi må ikke se på dette med «2020 briller». Dette var i dansketida, og ei tid der de store linjer og røde tråder vil kunne «sannsynliggjøre» hvem denne Nils var. Både Brovold, Rekdal, Solnør, Dale og mange fleire har vektige argumenter, men det blir lett å komme ut på viddene i vinklingene. Noe må man bare leve med i det store bildet, men jeg er sikker ( om det går an å være sikker på noe når det gjelder ættegransking ) at mye av det som er kommet frem medfører mye riktig, men vi må se tida Nils levde i, og hvilke markedskrefter og økonomi som ligger bak dette. Det er nemlig det dette dreier seg om. Således har Brovold i Vestnes uttalt at Jens Haar på Gjelsten, skulle ha vært sønnesøn til en innvandret jydsk prest med navn Niels Dahl, ( og altså sønn av dennes sønn Niels Nielsen ). Olav Rekdal anser som mest sannsynlig at Jens Nielsson Haars far, «Niels ij Gilleste» var sønn av Oluff i Godøen, sønn til Oluff Torstensson på Synnes, og han henviser til et skrift forfattet av «Anbiørn Der Same steds Boendis haffuer Berettedt» hvor det står at: «Oluff Torstens. på Synes aatte 6 Søner»: hvor det oppregnes noen navn og etter Oluffi Gudøen står står det at han «haffuer en søn Knud Rødsock» , og deretter tilføyet «Oluff i Gudøen - Niels ij Gilleste». Oluf Olufsson på Godøy levde ca. 1520-1590, og sønnen Knut Røsok ca. 1550-1600.

«Niels ij Gilleste» antaes å være identisk med den Niels Hansson Haar, som en periode før 1586 var Giskefut for Romsdal og bebodde garden Gjelsten i Vestnes som da var futegard. Men det er neppe sannsynlig at han var sønn til Oluf på Godøy. Muligens var der et visst slektskap, i det de sannsynligvis begge var av Teiste-slekt.

En datter av Oluff Torstensson Synnes var forøvrig gift med Laurits Ellensson ( Roald ) som brukte Eidsvik i Vatne 1596-1515.Han var ved sin død eier av 16 mellag jordegods.

33

Ifølge et notat hos Magnar Kruse Bjørge kjøpte futen Hans Laurentson i 1569 2 mellag i Synnes av Sæmund Sjursen og Oluf Jensen Skarbø, og samme året fikk samme kjøper overdratt 3 mellag i Synnes fra Torstein Olsen og Paul Olsen, begge sønner av Oluff Torstensson på Synnes, og brødre av «Oluff i Gudøen».

Dette er utvilsomt Teiste slekt.

Hvem var så denne futen for Sunnmøre Hans Laurentson som døde i 1570. Jo han var sønn av sin forgjenger i stillingen, Laurents Skåning ( fra Skåne ), som hadde hus i Bergen på Absalon Pedersen Beyers tid., og hans mor var Karen Hemmingsdatter Due, død 02.02.1566, datter til en katolsk prest i Sunn - Hordland, Hemming Guttormsen Due, gift med en søster av adelsmannen Oluf Teiste fra Kvinnherad. Sistnevnte var gift med Kristine Schack til Kaupanger. Presten Due blev forøvrig avsatt fra sin stilling i det han nektet å la seg reformere. I 1570 har Absalon Pedersson Beyer anført i sin dagbok under 12. mai «kom tidender at een af salige Jon Teistis Søner thil Krogen Vdj Sogn, so ved naffn Fin, som var hos Jens Giske skriuer oc foged, at han var vdgongen i fiellen effter fuglereide oc falt der ud fore til døde». Og i 1571 under 27. februar noterer APB «kom tidender at Jon Jens Skrivers Karl på Giske hiertestach en anden hed Tomas», og videre under 9. april samme år « kom oc tidender att Tomas Jonsson hustru Magdalenis søn på Sundmør er stungen ihjel aff en udaff salig Hans Laurenssons frender». I margen er siden notert: «det er løgen».( APB ). Adelsmannen Jon Teiste til Kroken var sønn av den foran nevnte Oluf Teiste i Kvinnherad, og søskenbarn til Karen Hemmingsdatter Due, og han var gift med Anna Hansdatter Kruckow til Kroken i Hafslo, og skrev seg altså til Kroken,og det var hans sønn Finn som forulykket under fuglejakt. De hadde også sønnen Oluf Teiste til Bjelland, og døtrene Karen og Gudrunn Teiste. I sitt 2. ekteskap med Anders Nilsson Tornekrans hadde Anne Hansdatter sønnen Jon Teiste Andersson til Indre Kroken i Luster. Den Jon som var «Jens Skrivers Karl på Giske» het Jon Pedersson, og han var en brorsønn av Jon Olufsson Teiste til Kroken, og såleis altså Hans Laurentssons tremenning. Jon Pederssen ble foged for Giskegodset for Sunnmøre ca 1577 til ca 1590, i det han hadde anklaget sin forgjenger Jens Jyde for underslag. I 1578 var han fogd og stod da som anklager ved en herredag i Bergen 22.august, og da ble Jens Jyde fradømt embedet. Den Thomas Johnsson ( Randall ) som ble hjertestukket, overlevde, og han var sønn av borgermester i Bergen, John Thomasson Randall, som var sønnesønn av lagmann på Orknøyene Henry Randall, av gammel norsk uradel, og mor til Thomas, hustru Magdalena, var datter av adelsmannen Tørris Amundsson til Tjøtta, som etter at hun var blitt enke i Bergen giftet seg i 1568 med foged Hans Laurentsson, som døde allerede i 1570. Siden var hun blitt gift med Jens Jyde, som i ca 1578 avsatte Jens Skriver på Giske. Som følge av at Johan Svave til Sorø i 1586 tok Giskegodset i len av kronen, flyttet de to fra fogedgarden Søvika på Sunnmøre til fogedgarden Gjelsten i Romsdal, dog uten noen fogedfunksjon,( den ble lagt til Vestnes ) og den tidligere Giskefogd på Gjelsten, Niels Hansson Haar, flyttet med sin familie til sin kones farsgard Slyngstad i Vatne på Sunnmøre. Men Jens Skrivers Karl på Giske, Jon Pedersson, som nå var Giskefogd på Sunnmøre, glemte ikke at han hadde mislykkes med sin dolk på nyåret i 1571, for i 1586 ble Thomas Johnsson Randall hentet av hans knekter i Spjelkavik, hvor han hadde giftet seg med datteren på gården og med henne hadde en sønn, Amund. Thomas ble etter en tid i kasjotten i Søvika ført til Bergen, hvor en herredag dømte ham fra ære, gods og liv, for forbrytelse mot kronens gods Han ble henrettet på Nordnes i 1589. Hans sønn Amund kom til Gjelsten til sin farmor der, og ble senere bureiser på Nakken Nedre i Vestnes, som da tilhørte garden Gjelsten, og han ble stamfar til en stor slekt. Min morfar var en direkte etterkommer sønn etter far på sverdsiden (MS ).

34

Men det saken nå gjelder, er at vi hele veien har med Teiste-slekt å gjøre. Synes-slekta var Teiste-slekt, og det var mange av de andre som er nevnt på forrige side ovenfor. Det var Teisteslekt på mange av de beste gardene langs kysten på strekningen Lindesnes til Nordmøre på 1500 tallet. Som eksempel kan nevnes at i 1536 fantes en Jon Teiste i Romsdal, og i 1585 bodde Ola Teiste og hans sønn Arne på Tomren Store i Tomrefjord i Vestnes. På Veøy var der representanter for Teisteslekta. I 1475 var en Hans Teiste biskop i Bergen., og han er i 1472 nevnt som kannik i Trondhjem. Den 27.11.1538 ble Oluf Teiste drept på Hof prestegård på Østre Toten„ og 03.03.1539 møtte der Hans Kruckow som fullmektig for arvingene. Ifølge Ingeborg Flood døde mannslinjen ut i 1670 med Mogens Teiste, som var sønn av admiral Trond Teiste til Hananger på Lista. Men spinnesiden ble også regnet som slekt, noe som genealoger i forrige århundre synes å ha oversett. Ivar Trondsson Kane i Aspa på Nordmøre, 1405-1490, var gift med en datter til en Jon Teiste. To av deres sønner, Trond og Alf, brukte Teiste som etternavn, og deres barne - barns barnebarn bodde på Synes og på Ulla ca 100 år senere. Men også på andre kanter av landet fantes der representanter for Teiste-slekta. Trond Benkestok til Joranger og Hananger, som døde i 1624, var gift med Anna Hansdatter Teiste. Og fogden på Lista, Hans Teiste til Bjelland, som ble drept 1629, var gift med Brynhild Benkestok, som døde 1639. På 1600- tallet var der for øvrig to generasjoner av Teistefamilien som prester i Fet i Akershus. Teisteslekta var nok mer utbredt enn hva som synes å fremgå av Ingeborg Floods korte artikkel i Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Og slektninger holdt sammen og hjalp hverandre på ett eller annet vis når behov meldte seg på den tiden.

Men Haar navnet har jeg ikke funnet innblandet i den slekta i eldre ledd og jeg har ikke funnet noe sted hvor Niels Hansson har kunnet hente Haar navnet i Teiste- slekta. Men der kan være mye slektsamrøre uten at det blir farskap av det. Og noen farskap kan være vanskelig å påvise, spesielt på en tid da geneteknologien ennu ikke var utviklet, ei heller påtenkt.

På 1500 tallet eide et av Magdalena Tørrisdatters søskenbarn av Tjøtta-slekta garden Flateraker på Tysnesøy i Sunnhordland, og på samme øya lå en annen stor gard; Gjeresvik, som var eid av og var setegard for adelslekten HAAR, som var innvandret fra Danmark på 1400-tallet, og som forøvrig også eide betydelig jordegods i Erisfiord i Romsdal. Familien skrev seg «til Gjeresvik og Erisfiord». I enkelte dokumenter er skrevet «Eriksfiord». Medlemmer av disse familiene besøkte ofte Bergen, hvor de også deltok i handelsvirksomhet. Og det er kjent bl a. fra APB s dagbøker at de sammen deltok i byens selskapelighet. Forøvrig kan nevnes at Jon Teistes svigerinne Adelus Hansdatter Kruckow til Kroken var gift med Niels Jonsson Haar til Gjeresvik og Erisfjord.

35

Aldersmessig kan det passe godt om en datter av disse to, hvis navn ikke er kjent, har fått barn med, eventuelt i ekteskap med, senere fogd Hans Laurentsson. Sistnevnte var ikke adelsman, og tilhørte således en annen samfunnsklasse enn hun, og et slikt parti var desverre upassende og skulle ikke nevnes på den tiden. Hans Laurentssons far, Laurents Skåning, var foged på Sunnmøre for Benkestok-godset, senere Rosenkrantzgodset, og for kronens eiendommer under Trond Benkestok til Meløy og Jordanger, den tid han var lensherre for Bergens Stift, og sistnevnte var 2. gang gift med Anne Jonsdatter Haar til Gjeresvik, søster til den forannevnte Niels Jonsson Haar til Gjeresvik og Erisfiord. Dette kan ha gitt den unge fogedsønn innpass i Haar- familien. Det kan da se ut for at det kan ha tilkommet gode grunner til at Laurents's sønn også kunne få overta sin fars stilling når tiden passet. Det var det som hendte. Og alle forhold lå vel til rette for det, og Hans Laurentsson fortsatte i stillingen også under Erik Rosenkrants på Bergen Festning. Resultatet av denne mulige forbindelsen ble da ifølge min formodning en sønn som ble døpt Niels etter sin morfar. Fra sin far fikk han patronymikon Hansson og fra sin mor, ( som kanskje allerede var død ), etternavnet Haar. Han kan ha hatt sin barndom på Tysnesøy med kortere opphold i Bergen, men kom tidlig i skole / lære i Bergen, og kanskje også i Kongens København, og etter hvert under administrativ opplæring, kanskje også under sin kjødelige fars tilsyn og instruksjon. Det gjorde ham i stand til å fylle de posisjonene han senere er kjent for å ha innehatt. At han kom inn i disse posisjonene, hadde han sitt opphav å takke for. Det forhold at han og hans etterkommere på Gjelsten samarbeidet med bøndene i Erisfjord om tømmer - og trelasthandel er et element som sannsynliggjør at Niels Hansson hadde sitt etternavn HAAR fra Gjeresvik på Tysnesøy i Sunn - Hordaland.

Niels Hansen Haars anetavle:

1. NIELS HANSEN HAAR f.ca 1540 og d.1609

Hans foreldre var: 2. HANS LAURENTSSON f.ca.1515 og d.1570, foged på Sunnmøre, og 3. N.N.NIELSDOTTER HAAR til Gjeresvik og Erisfiord, f. og d.før 1552

Hans besteforeldre var: 4. LAURENTS SKÅNING, foged på Sunnmøre,( for Benkestokgodset og kronen ) g.m. 5. KAREN HEMMINGSDOTTER DUE, nevnt 1565, Sunn-Hordaland-Bergen

6. NIELS JONSSON HAAR til Gjeresvik og Erisfjord, adelsm. f.ca 1500 og d.1569 g.m. 7. ADELUS JONSDOTTER KRUCKOW til Kroken i Luster

36

Hans oldeforeldre var: 10. HEMMING GUTTORMSSON DUE, katolsk prest i Sunnhordland, nevnt 1537 - avsatt. g.m. 11. N.N. JONSDOTTER TEISTE, søster til adelsmannen Oluf Teiste d.e. i Kvinnherad.

12. JON OLSSON HAAR til Gjeresvik og Erisfjord, adelsmann g.m. 13. ELSE CHRISTOPHERSDOTTER RUSTUNG til Seim

14. HANS JOHANNESSON KRUCKOW til Kroken og Tjerne, lensherre på Vardøhus g.m. 15. KAREN GUREN ( GUDRUN ) TORDSDOTTER KAMP til Tjerne, Ringsaker

16. 17.

18. 19.

Hans tippoldeforeldre var: 20. GUTTORM DUE f.ca. 1480, norsk adelsmann i Ryfylke g.m. 21.

22. JON TEISTE. d.e. Kvinnherad g.m. 23.

24. OLUF HAAR, dansk adelsmann, til Norge ca. 1480 g.m. 25.

26. CHRISTOPHER TRONDSSON RUSTUNG, til Seim, admiral hos erkebiskop Olav Engelbrektsson g.m. 27.

28. JOHANNES KRUCKOW til Kroken, ridder, lensherre på Bergenhus 1508 g.m. 29. SUNNIVA EINDRIDESDOTTER RUSTUNG, d. 1522.

30. TORD KAMP, til Viken og til Tjerne i Ringsaker , norsk adelsmann. g.m. 31.

37

HAAR-SLEKTA PÅ NORDRE SUNNMØRE OG YTRE ROMSDAL

I det følgende har jeg gjort forsøk på å få frem en oversikt over etterslekten til en av mine stamfedre som er omgitt av diverse myter. Hans fornavn var Niels, med dansk skrivemåte. Dette er ikke unikt den gang. Med danske aner og Danmark- Norge så er navnet helt naturlig skrevet. Han var selv skrivefør, og han brukte dels etternavnet HAAR, men og i senere tid Slyngstad, da han etter ca 1586 var bruker av gården Slyngstad i Vatne ( Grytten Skibrede ) som var hjemstedet til hans kone, Hellene Didrichsdotter Slyngstad. Forøvrig er han, visstnok i ettertid, blitt tillagt Hansson som patronymikon, noe som forøvrig kan sannsynliggjøres å være riktig, ved at hans eldste sønn het Hans. I Vatne Bygdebok sier forfatteren Harald Slyngstad at «Niels Hanssen Haar var den største mannen som nokon gong har budd på Slyngstad», og det sier ikke så lite.

Niels Hansen Haar antaes å være født på den tiden reformasjonen ( 1537 ) ble innført i Norge. Han hadde visse forbindelser i Bergen, og det har vært antatt at han var av dansk herkomst, men noen vil ha ham til å være sønn til en Olaf på Godøya. Da dette er et resultat av spekulasjoner, har jeg også spekulert, og er kommet til at det er meget mulig at han var en sønn av futen for Rosenkrantsgodset og Staten på Sunnmøre rundt midten av 1500 tallet, Hans Laurentsson, og en datter av adelsmannen Niels Jonsson Haar til Gjeresvik og Erisfjord.

Se mine utlegninger i et eget avsnitt , innlagt foran med egen sidenummerering. Niels var, som nevnt, gift med Hellene Didrichsdotter Slyngstad, og deres eldste barn antas å være født ca 1575-80. Han er først kjent som bruker av Gjelsten ( Gnr. 77 Gjelsten ) i Vestnes og Giskefoged for Romsdalen. Det er ikke klart om der var sag på Gjelsten på den tiden, men Niels Hansen Haar drev betydelig trelasthandel med skotter og hollendere fra Gjelsten ( «Hollendertida» ) Han hadde også en hånd med i tømmerhandelen fra Erisfjorden, og dette er et av de momentene som sannsynliggjør hans forbindelse med Haar-navnet på Gjeresvik på Tysnesøy, i det den adelige Haar-familien som hadde Gjeresvik som sin setegård, eide betydelig jordegods i Erisfjord i Romsdal. Og skrev seg «til Gjeresvik og Eriksfjord».

Giskegods ble i 1582 overdratt til kronen ( se om fru Gørvel Fadersdatter i min ættesoge ). Den tidligere Giskefogd på Sunnmøre, Jens Jyde, også kalt Jens Skriver, ble ved en herredag i Bergen 22.08.1578 av sin tidligere hovmann Jon Pederson anklaget for stort underslag overfor sin arbeidsgiver fru Gørvel Fadersdatter Sparre, og var blitt fratatt sin stilling, som ble overtatt av Jon Pedersen. Jens Jyde hadde kapret enken etter borgermester i Bergen John Thomasson Randall , Magdalena Tørrisdatter Kamp til Randall og da dette paret muligens ikke lenger var velsett i Søvika, hvor fogdene for fogderiet Sunnmøre på den tiden hadde sitt tilhold, var det rimelig at de fikk tilforhandlet seg å bytte seg til Gjelsten. Det gjorde de nemlig, og Niels Hansson Haar flyttet med sin familie til sin kones hjemstavn Slyngstad i Vatne, da i forbindelse med at Johan Svave til Sorø i 1586 fikk Giskegodset i len av kronen, og han ble erstattet av en danske som Giskefoged for Romsdal, og denne fikk Vestnes gård som sin bopel.

38

Niels Hansson Haar var etter at han kom til Slyngstad lensmann, og gjorde også tjeneste som sorenskriver etter at dette embedet var innført i Norge tidlig på 1590-tallet. Dette siste har dels blitt bestridt. Men ett synes å være klart: Han var en mann med kunnskap langt utenfor det man den gang fant på bygdene. Og da den første offisielt kjente sorenskriveren på Nordre Sunnmøre i 1609 ble utnevnt, falt det sammen med Niels Hansen Haars bortgang. Det kan derfor sannsynliggjøres at han i mellomtiden hadde gjort samme nytten en tid etter at embedet ble etablert, inntil en offisiell utnevnelse fra kongens København fant sted. Forøvrig brukte han hele Slyngstad. Imidlertid kan det tenkes at Niels hadde sett så meget av danskenes ubehøvlede fremferd i forbindelse med reformasjonen og senere etter de svenskes innfall i det Nordenfjeldske, at han klokelig holdt en lav profil. Det er mulig at Niels Hansson Haar ikke var lysten på å stikke seg for sterkt frem under de labile forhold som rådet politisk i området.. Det må imidlertid antas at han var relativt velholden økonomisk etter tiden på Gjelsten, og Slyngstad udelt var heller ingen dårlig gård. Det har vært interessant å se hvorledes slekta har spredt seg utover, først til de beste gardene i Vatne og Vestnes og etter hvert også til de mindre, og det tar ikke mange generasjonene før den har representanter for alle grader av velstand innenfor bonde- og husmannsstanden. Det var i en landsdel med strenge naturkrefter og karrig jord slekta hadde sitt virkefelt, på land og sjø. Det har også vært interessant å se hvor sterkt den har vært knyttet til Vatne i Haram på Sunnmøre og til Vestnes i ytre Romsdal. Det var nok sterke krefter som holdt slekta på plass, selv om det også var sterke krefter som spredte. Fogderigrensen mellom Sunnmøre og Romsdal ser ut til å ha vært temmelig perforert når det kom an på mulighet for ekteskapsforbindelse på den andre siden. Og den markerte dialektforskjellen fra den ene siden av denne fogderigrensa til den andre har ikke vært noe hinder. Men mange dro også lengre enn til de nærmeste bygdene, og da de foreliggende bygdebøkene for disse nærmeste bygdene er mine kilder, var jeg ikke i stand til å forfølge alle dem som dro lengre bort. Om dem som dro avsted er min tilgang til opplysninger begrensede, og jeg har mistet mange av syne. De som flyttet til Brattvåg eller Ålesund, eller til selve Vestnes eller Vikebukt, har unndratt seg min forfølgelse, og det samme gjelder da for dem som dro lenger bort. Mine kilder er som nevnt i første rekke de foreliggende bygdebøkene for Vatne, Vestnes, Skodje og Ørskog, og så fra Borgund og Giske og Norddal, og dessuten egne ervervede kunnskaper om de grener av slekta som jeg er nærmest, bragt til veie ved tidligere egne slektstudier. Datainnsamlingen til de nevnte bygdebøkene var avsluttet i årene 1970-80, og etter den tid er det kommet til en ny generasjon som for en stor del glimrer ved sitt fravær. Jeg mener å ha sikre data for 4 sønner: Hans, Didrich, Knut og Jens. Det er disse 4 brødrenes etterslekt jeg har søkt å registrere. Der er ingen sikre opplysninger om deres fødselsår, men det ser ut for at rekkefølgen kan være riktig. Jeg formoder at de eldste er født på Gjelsten, dvs. før 1586, men de 2 yngre antar jeg å være født på Slyngstad på 1590 tallet. Olav Rekdal angir antatt fødselsår for Jens til 1608. Jeg tillater meg å sette dette under tvil, i det at på det tidspunkt må Niels Hansson Haar ha vært en eldre mann, ( hans kone også ) og han døde i 1609, hun i 1612. Harald Slyngstad har antatt at der også var en søster, gift med Peder Stenersen på Slyngstad, og Olav Rekdal antar på basis av bumerkestudier at der var en bror av de 4, Knut Nielsson som hadde garden Klauset på Ottrøya. Disse 2 siste har jeg hittil ikke hatt mulighet til å forfølge, og jeg må også, ut fra de data som har kommet i min vei, anse dem som usikre.

39

HAAR – SLEKTA FRA SLYNGSTAD

NIELS HANSEN HAAR f.ca. 1540 og d.1609 g.m. HELLENE DIDRICHSDOTTER SLYNGSTAD f. og d.1612 gardbruker på Gnr. 77 Gjelsten i Vestnes. Giskefogd for Romsdal. Drev tømmer - og trelasteksport fra Gjelsten. I 1586 overlot han Gjelsten til sin stemor, og hennes 3. ektemann Jens ( Jyde ) Skriver, og overtok da Slyngstad i Vatne etter sin svigerfar. Var lensmann og han fungerte som sorenskriver etter 1691 og en tid utover. ( Den første offisielt utnevnte sorenskriver på Nordre Sunnmøre kom etter Niels Hansson Haars død i 1609 )

Niels og Hellenes barn:

1. Hans på Årsund, 2. Didrich på Slyngstad 3. Knut på Tenfjord 4. Jens på Gjelsten 5. NN datter ?

En mulig datter NN g.m. Peder Stenersen på Slyngstad, hvis navn er ukjent, har jeg foreløbig lagt til side som usikker. Der kunne være andre årsaker til at Peder Stenersens var bruker av gård på Slyngstad enn svogerskap. Når det gjelder Knut Nielsson på Klauset har jeg ikke hatt tilgang på relevant kildemateriale til å kunne forfølge hans etterslekt, og derfor anser jeg det som usikkert hvorvidt han var sønn til Niels Hansson Haar.

Niels Hansen Haar f.ca. 1540 d.ca.1609 g.m. Hellene ( Eline ) Diderichsdatter Slyngstad f. d.ca.1612 var brukarfolk på Gnr. 77 Slyngstad så lenge de levde.

Hellene drev en part av bruket etter at mannen var død. Niels døde ca. 1609, og Hellene ca. 1612.

Niels Hansen Haar kom til Slyngstad ved å gifte seg med dattera på gården, og er den «største» mannen som noen gang har bodd på Slyngstad.

Etter tradisjonen skal han ha vært adelsmann, og var fra Jylland i Danmark. Men om han ikke var adelsmann, knapt nok lågadelsmann, så var han nok av dansk ætt. Familien hans ser ut til å ha hatt kontakt i Bergen, der han må ha «mellomlanda».

40

Det er sagt at han var lensmann eller sorenskrivar.

Niels Haar var futen sin utsending, og med en myndigheit og ei evne som ingen i Vatne sokn hadde på den tid. Ut fra kildene ser vi at han også var flink til å skrive.

Og han vart stamfar for ei kjendt slekt, m.a. vart kanskje to av sønnene lensmenn, og en vart kjøpmann.

Niels Haar må ha kommet til Slyngstad omkring 1580 eller før, etter som han hadde gifteferdige sønner rundt hundreårsskiftet.

På Slyngstad brukte han først hele garden, 10 mellag.

Men etter at han hadde delt garden sin med sonen, brukte han, - fra 1606, 5 1/2 mellag. Da han var død, satt enka med denne jordparten noen år.

Niels og Hellenes ( Eline ) barn:

1. Hans Nielsen

Namnet tyder på at han kan være den eldste av sønene. Det var denne sønnen som ble sendt til Bergen i kjøpmannslære, der han også fekk sitt borgerbrev i 1610.

I 1613 finn vi Hans som borger, d.v.s. kjøpmann i Årsund i Haram.

Årsundet er truleg opphavelig av sundet mellom Synnaland ( fastlandet ) og Kikholmen.

Synnalandselva renn ut her ( osen ). Årsundet er i dag en del av Brattvåg. Årsund hadde før vært ubebygt, men der var bra hamn, og Hans tok også fatt på å dyrke jorda.

Sjå Gnr. 29 Årsundet – Bnr. 1 Hansgarden.

Opprinnelig var der kun 1 gård, men etter Brattvåg har vokst, har det blitt hundretalls av nye Bnr., men da som eneboliger.

I skattelistene er han kalla husmann, og vart likna for 1 mellag i skyld.

Men dyrkertrongen i slekta gjorde seg gjeldande, og snart var der ein gård som vart kalla Hansgard etter denne Hans.

Han levde til han var ein gammel mann, og skal også ha etterkommere etter seg.

Claus Christensen Havnsund f.ca. 1665 som gifte seg inn på Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 5 Andersgarden, skal være sønnesønnen hans.

I 1661 er han eigaer av 4 mellag i Flem, det kan vere odel som var arva frå Tenfjord familien.

Vi vet ellers lite om handelsvirksomheten hans, men han driv troleg som kjøpmann i lang tid utover, og det bodde stadig folk på Hansgård etter han. Hans var i alle tilfelle den første som slo seg ned på dette området, der Brattvåg ligg i dag.

2. Didrik ( Didrich ) Nielsen Han må vere den nest eldste av sønnene, og det vart han som vart neste bruker på bruket ( se nedenfor).

41

3. Knud Nielsen brukar i Tenfjord, skal etter tradisjonen være son til Niels Haar (se Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 2 Jensgarden )

Knud er første gong nemnt i Tenfjord i rekneskapsåret 1606 - 07. Han bygsla då 2 ½ våg av garden.

I 1644 overlet Knud halve bygselen til sonen Nils f.ca. etter 1615, men heldt fram med å dyrke resten av bruket til han døydde i 1652.

Knud var innflyttar i Tenfjord. Når han likevel fekk bygsel på mest halve jorda i Tenfjord, se Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 2 Jensgarden, må det ha vore særlege grunnar til dette, t.d. slektskap med brukaren der.

Kjeldene fortel oss heller ikkje kvar Knud kom ifrå. Her kan sagnet kome oss til hjelp.

Peder Fylling i Aalesunds Blad 1873, fortel:

«Gården ( Tenfjord ) var husløs og forfallen da Knut Nielsen Haar, sønn av Niels Hansen Haar på Slyngstad, fikk tilladelsen til å bygge opp gårdens huse, og bruge dem som leiglending. se Gnr. 97 Slyngstad - Bnr. 1 Myrane ( før: Framgarden ) og Bnr. 3 Bøen ( før: Nergarden ),

Han fikk ( også ) tilladelsen til å føre opp en stue ved osen, og levde nesten bare av laksefangst i elva, da jordveien var forfallen.

Da gårdens naboer i den herreløse tid hadde hevdet sig inn på gårdens enemerker, lot Knud på kongens vegne i 1598 påstevne åstedssak mot Eidsvik. - Grensen mot Eidsvik ble da opptrakt.

Knud er oppgitt å være sønn til Niels Haar, som var futen sin representant, og den mektigaste mannen ved fjorden.

Brukaren i Gnr. 72 Tenfjord – Bnr. 1 Eljasgarden, Tennfjord i Haram.

Størker Einersen Tenfjord, som Knud delte garden sin med, var lensmann og rikaste mannen i soknet.

Knud kom ikkje som ein framand til gards, for bror til Knud var gift med lensmannsdottera i tunet.

Når vi så veit at Knud bygsla eit av dei største bruka i soknet, så må vi rekne med at han har vore ein retteleg velhalden mann.

Ser på vi på utviklinga vidare i Tenfjord, så er det tydeleg at denne Knud må ha vore ein velvørd mann.

Etter tingprotokollen var han lensmann frå 1648 til 1652, d.v.s. så lenge han levde.

Men han må også ha vore lensmann før 1648. Dette kjem ikkje fram fordi tingprotokollen ikkje går lenger attende, og vi har lite å halde oss til her.

Knud og NN barn.

1. Ingeborg f.ca. 1615 g.m. Tosten Olsen Store Fylling, Gnr. 56 Store Fylling – Bnr. 3 Svendgaren 2. Nils f.ca. 1615 Neste brukar.

Se kapittel om min Fylling historie

42

4. «datter» ( Christen ? ) Peder Stenersen, som kom til Slyngstad i 1613, var truleg gift med ei dotter til Niels Hansen Haar. Dette er mest trolig denne Christen. Sjå Gnr. 77 Slyngstad – Bnr. 3 Bøen ( før: Nergarden )

I kilder ser jeg koblinger mellom Tenfjord og Haar slektene fra mange garder i Skodje og Haram. Det er nærliggende at her er koblinger i anene, mht odelsgarder og vyrde menn. Niels Hansen Haar var av dansk ætt og den gang var Kongen av Danmark-Norge store gardeigar i Norge.

Da Hans Nielsen Haar fra Slyngstad bosatte seg der rundt 1610, og tok borgerskap som Bergenskjøpmann, ble Aarsund regnet som kræmersete med vanlige skatteplikter. Den årlige skylda var 1 pund fisk, og dette betalte Hans Nielsen Haar landskyld og bygsel for i sin tid. Rundt 1660 ble skylden nedsatt til 18 mark fisk.

I 1613 hadde han slått seg ned som kjøpmann i Årsundet, som til da hadde vært ubebodd. Men havnetilhøvene var gode for handel med båt og der lå også til rette for dyrking av jorda. Slik ble «Hansgarden» til.

Der bodde aldri mer enn en bruker i Aarsundet før på 1800 tallet.

Arsund ( Aarsund ) var Krongods til 1649, og siden Borgund kirkegods til 1800 tallet, på samme måte som Synnaland.

Rasmus Tormodsen som bodde her på 1600 tallet måtte være en etterkommer av han. Hans sønn Tormod Rasmussen bygslet her i 1698 på 1 mellag av H. Castberg.

I 1733 bygslet Jakob Larsson Skulstad 1 mellag i Aarsund.

Eli må være datter av denne Tormod Rasmussen. Hennes mor var Kristi Størkersdatter f..1680 d.1778. Eli hadde 4 søsken.

Elis bror Rasmus Tormodsen f.1724 ble i 1750 gift med enken Marthe Olsdatter på Inste-Skulstad. Han ble bruker der.

Oversikt over vernepliktige personer i Haram 1746 står: Rasmus Tormodsen Aarsund 21 år - er liden af væxt.

Hennes bror Hans Tormodsen f.1730 ble i 1753 gift med Brithe Jonsdatter Roaldsnes.

Tilbake til mine 3 x Tippoldeforeldre

43

Ingebrigt og Eli var bosatt i Årsund på Synnaland.

Ingebrigt ble «omgående skoleholder» etter at broren Jakob hadde «slutta» ( se ovenfor ).

Ingebrigt Mortensen bygslet her i 1764 på 18 mellag av C. Abelseth.

Ingebrigt og Eli fikk 4 barn:

XI a. Elias Ingebrigtsen Hansgaard f.1767 d.1838 Gift til Hildre. XI b. Hans Ingebrigtsen Hansgaard f.1768 d.før 1775 XI c. Anne Ingebrigtsen Hansgaard f.1769 d.1786, 16 år g XI d. Jakob Ingebrigtsen Hansgaard f.1771 d.08.12.1771, 9 uker g

Disse barna er halvsøsken til min Tipp tippoldefar Morten Andreas fra 2 ekteskap.

Ingebrikts kone 1) Eli Tormodsdatter Hansgaard, Årsund døde i 1775.

I kirkeboka står det hun ble 45 år, men skiftet forteller at hun var født i 1721, og således nærmere 55 år, se fra skifteprotokollen.

I boet etter Eli står det i skifteprotokollen:

“Skifte etter afgagne Eli Tormodsdtr. Årsund f.1721 d.1775. Efterlader Mand: Ingebrigt Mortensen Årsund f.1742 d.1808 og børn: Elias Ingebrigtsen f.1767 d.1838 til Hildre og Anne Ingebrigtsen f.1769 d.1786. Skiftet ( Boet ) bestod av: 5 kyr og 34 Riksdaler.

I 1798 giftet Ingebrikt eldste sønn fra 1. ekteskap Elias seg med en enke med gård på Hildre. De andre barna deres var døde.

Det ble derfor Ingebrigts eldste sønn fra 2. ekteskap, Elling som overtok i Hansgaard.

Han fikk skjøte i 1799 på 18 mellag av Borgund kirke.

Han drev til han døde i 1811. Da overtok Lars Larsson.

Ingebrikt giftet seg opp igjen med Brithe Rasmusdatter.

Ingebrigt Mortensen Hansgaard gift 2. g.m. Brithe Rasmusdatter f.1757 d.1811 fra Lille-Aarseth. Uklart hvem hun var.

Ingebrigt og Brithe fikk 7 barn ( halvsøsken til Elias fra 1. ekteskap )

XI e. Elling Ingebrigtsen Hansgaard f.1777 d.1811 XI f. Christie Ingebriktsdatter Hansgaard f.1779 d.1848 XI g. Rasmus Ingebriktsen Hansgaard f.1782 d.1820 XI h. Martha Ingebriktsdatter Hansgaard f.1784 d.1784, noen uker g. XI i. Morten Ingebriktsen Hansgaard f.1786 d.1786, døde 4 uker g. XI j. Anne Ingebriktsdatter Hansgaard f.1789 d.1789, døde 7 uker g. XI k. Morten Andreas Ingebriktsen Hansgaard f.12.09.1790 d.05.09.1836

44

Ingebrikt Mortensen Hansgaard døde i 1808 og Brite overlevde han med bare 3 år.

Således ble min 3 x Tippoldefar Ingebrikt far til 11 barn.

Det er min Tipp tippoldfar; XI k. Morten Andreas Ingebriktsen Hansgaard jeg følger videre.

Men litt om Morten Andreas søsken;

XI a. Elias Ingebrigtsen Hansgaard f.1767 d.1838, gift med enke Brite Rasmusdatter – hun hadde samme navn som stemoren hans f.1745 d.1825. Gift i 1798.

Brite kom fra Remme og var datter av Rasmus Størkersen, Remme og Marthe Arnesdatter, Eidsvig.

Brite var 1. gang gift i 1774 med Elling Ellingsen f.1739 d.1796. Elling var bror til Andreas Ellingsen f.1730 d.1820 som bygsla i Synnafergarden på Hildre.

Elling var enkemann da han gifte seg med Brite. Han var 1. gang gift i 1764 med Eli Jespersdatter, Indre Strand f.1716 d.1769.

Eli gift 1. gang Nils Olsen Hildre f.1700 d.1763 fra Helland.

Da Elias gifte seg med Brite var han 31 år gammel, hun var 53 år gammel. Det ble da ingen barn i dette ekteskapet.

Brite hadde ikke barn i sitt 1. ekteskap med Elling. Det var heller ingen barn i Elling sin 2 tidligere ekteskap.

Elias bygsla i Hildre-Indre 3 ½ mellag av J. N. Krey.

Denne plassen var Gnr. 24 Indre-Hildre – Bnr. 12 Olagarden

( må ikke forveksles med Olagarden på Røvreit )

Her bodde Elias til han døde i 1838. I 1815 ser vi at hans søster, Christi bodde hos dem. Hun var da 33 år og ugift.

I 1825 døde Brite.

Elias og Brite hadde ikke etterslekt.

NB: Det er således ikke etterslekt etter barna i Ingebrikt Mortensen Hansgaard sitt 1. ekteskap.

45

Barn i det andre ekteskapet til Ingebrigt og Brite:

XI e. Elling Ingebrigtsen Hansgaard f.1777 d.1811 g. i 1806 m. Marthe Jensd Rogne f.1779 d.1849.

De fikk sønnen Knud Johan f.29.12.1806 d.1838. Elling døde i 1811.

I skifte i 1811 finn vi «Kone: Marte Jensdtr. Rogne f.1779 d.1849. Verge: Knud Hansen, Synderland. Sønn: Knud Johan Ellingsen f.1806 d.1838. Formynder: Lars Olsen, Rønstad».

I 1815 finn vi Knud Johan Ellingsen, 8 år på Rønstad. Han bor da hos sin morsøster Guri Jensdatter og onkel, Lars Olsen.

Knud Johan Ellingsen gifte seg med Berthe Knudsdatter fra Rogne f.1800 d.1874. Gift i 1830. Døde i 1838.

I skifte etter Knud Johan i 1839 går det frem at de hadde en datter; Lovise Knutsdatter f.1831 d.192.. Men her var det ikke noe å arve. I skifteprotokollen står det å lese: Buet: falitt m. 48 sp. 2 ort, 21 shl.

Kona til Elling, Marte Jensdatter ble gift opp att med Ole Johnsen,Farstad. Gift 1828.

I skifte etter henne er Lovise tatt med som arving. Hun var jo hennes sønnedatter.

I kirkeboken kan man lese:

Fødte 11.mars 1821 - Gjertrud Helene Oline ( uægte ) hjemmedøpt. Foreldre: Modern, enken Marthe Jensdtr. Rogne der opgav til barnefader drengen Amund Olsen Øvrelid af Hareid Sogn nu der tjenede på Rønstad. Dette barnet døde 10 uger gammelt.

XI f. Christie Ingebrigtsdatter Hansgaard f.1779 d.1848, gift i 1816 med Nils Larsen, Skarbøvig f.1787. Matros. De bosatte seg på Rogne.

De fikk barna: a. Berte Karin Nilsdatter f.1816 b. Giert Nilsen f.1821

Nils tjente på Hildre i 1804. Konfirmert i Haram kirke i 1804, 17 år gammel.

XI g. Rasmus Ingebrigtsen Hansgaard f.1782 d.1820

Rasmus finn vi igjen på Hurlen i 1815. Han er da i tjeneste hos Jetmund Pedersen på Hurlen. Rasmus var ikke gift. Han døde i 1820. I skifte etter han går det frem at boet inneholdt 17 spd. Dette arvet hans søsken som levde.

46

XI i. Morten Ingebrigtsen Hansgaard f.1786 d.1786

Han døde 4 uker gammel. Det ser ut som både Morten og hans halv - søster Anne f.1769, døde i juni 1786.

XI j. Anne Ingebrigtsdatter Hansgaard f.1789 d.1786.

Også denne Anne døde. Hun ble bare 7 uker gammel.

XI k. Morten Andreas Ingebriktsen Hansgaard f.12.09.1790 og d.05.09.1836

Gift i 1822 med Olave Olsdatter Hurlereiten f.31.05.1795 d.1881 fra Olagarden på Røvreit ( Gnr. 23 Hurlen - Bnr. 7 Røvreit )

Disse er mine Tipp tippoldeforeldre. Det er disse jeg nå følger videre.

Se eget kapittel om Olagarden i Min Røvreit historie.

47

Eldre bilde fra Hildre.

Vi ser ut mot Haugvika, og ser Hildre kapell i «sjøkanten.

Haramsøya og Lepsøya i «syninga».

I venstre billedkant og «sø over» er mot Marfallet og videre mot Røvreiten og Skjelten.

48

Bilde sett fra Alvestad.

Vi ser så mange av slektsgardene mine på Alvestad, Reiten, Myra, Indre og Ytre Hildre osv Alvestad skulen ser vi også.

I syninga til høyre ser vi Hildre kapell. Til venstre billedkant ligger Marfallet.

49

Haugvika, Hildre kapell og Ivergarden. Videre ser vi «når over» Romsdalskysten.

Bildet er trolig fra 1963.

50

6. Generasjon Tipp tippoldeforeldre

XI k. Morten Andreas Ingebriktsen Hansgaard f.12.09.1790 og d.05.09.1836

gift i 1822 med Olave Olsdatter Hurlereiten f.31.05.1795 d.1881

Olave kom fra Gnr. 23 Røvreit - Bnr. 7 Røvreit Nedre ( Olagarden ) ( Hurlereiten som den hette den gang ) som Haldor Lillebø eier i dag.

Ble også kalt for andre navn; Olagarden, Røvreit, Nedre Røvreit og «heim i garden», som min mor fortalte den ble kalt.

Morten ble også lærer som flere i hans familie hadde vært. Det ser ut som det har vært gode evner i slekten. Arvelig «belastet» som han var, ble også Morten Andreas skoleholder.

I 1815 folketellingen er han å finne på Sædt med denne tittelen, senere ble han skoleholder på fastlandet, på Hildrestranda og Grytestranda er det fortalt.

Han var en eller to uker på hver plass og ble familiens «første pendler» og trolig den første med apostlenes hester som fremkomstmiddel.

I kirkeboken står det i 1822: «Ungkar og skoleholder Morten Andreas Ingebrigtsen f.12 sept. 1790 og pigen Olave Olsdtr. Hurlereiten f. 31 mai 1795».

En ser at Morten Andreas var skoleholder i søre distrikt i Haram sogn ( Haramsøy, Lepsøy og Hildrestranda ) fra 1815 - 22.

Videre ser vi at han var skoleholder i nøre distrikt i Haram sogn ( Skuløy, Fjørtoft og Mykelbust ) fra 1826 - 27. I tillegg var han gårdbruker på Hildre.

Etter at han i 1822 giftet seg med Olave Olsdatter Hurlereiten, slo de seg ned som gårdbrukere på Hildre. Trolig var det halvbroren Elias sitt bruk de tok over.

Skylddelingspapirene viser at det var Synnafergarden de bodde på.

Mens noen sier at det var «Olagården». Forklaringen ligg trolig i skylddelingene frem gjennom tidene, sannsyn- lig har Olagarden vært utskilt fra Synnafergarden.

NB! Denne Olagarden var ; Gnr. 24 Indre Hildre - Bnr. 12 Olagarden, må ikke forveksles med Olagarden på Gnr. 23 Hurlen – Bnr. 7 Røvreit ( Olagarden, Nedre Røvreit ).

Når en følger de av etterkommere til Morten Andreas og Olave som overtok gården, frem til folketellingen i 1900, finn en navnet på gården der den er nevnt som Olagarden.

Olave Olsdatter Hurlereiten var fra Røvreit eller Hurlereiten som gården ble kalt på den tiden.

Morten Andreas bygsla plassen som hans halvbror Elias hadde på Hildre i 1821.

Her står det i Panteboka: I 1821 bygsla Morten Andreas Ingebrigtsen 3 ½ mellag av Kildal. Kår til Elias Ingebrigtsen og Brite Rasmusdatter.

Dette var Gnr. 24 Indre Hildre - Bnr. 12 Olagarden.

51

Om min Tipp tippoldemor Olave

Jeg vil her fortelle om Olave og om nabogårdene på Røvreit; Bnr 6 og Bnr 7. Dette er informasjon om gården og historien og slektsskap som ingen har vært klar over.

Viser til «Min Røvreit historie» om dette.

Olave Olsdatter Hurlereiten som Morten Andreas Ingebriktsen Hansgaard ble gift med kom fra Hurlereiten som den ble kalt den gang, på Hurlen.

På den tid Olave Olsdatter Hurlereiten bodde på Røvreiten på det som dengang ble kalt for «Hurlereiten», og Olagarden, men fra ca 1816 ble denne delen av Gnr. 23 Hurlen - Bnr. 7 kalt for Røvreit ( det er denne gården Halldor Lillebø eier i 2018 ).

Om Olave sine foreldre, se egne kapittel om Olagarden og Ole Olsen Fjørtoft, om ætta fra Fjørtoft og «Store-Rasmus» ætta.

( Dette var gården som Karsten Lillebø drev, og senere overdro til sin sønn Haldor Lillebø ).

Olave var datter av;

Ole Olsen Fjørtoft f.1763 og d.1859 og Johanne Pedersdatter f.1722 og d.1831.

( Mine 3 x Tippoldeforeldre ).

Ole Olsen Fjørtoft kom fra Fjørtoft og Johanne var datter på Olagarden på Røvreit.

Olagarden - Matr.nr. 164 - Gnr. 24 Indre Hildre - Bnr. 12 Olagarden.

Morten og Olave bodde i Olagarden som de bygsla.

Marfallet. Her så deres 4 barn dagens lys.

52

53

54

Morten Andreas og Olave sine 4 barn:

XII a. Ole Britanus f.02.04.1826 d.1871

XII b. Eline Johanne Oline f.17.07.1828 d.1921

XII c. Helene Ingeborg f.11.07.1831 d.1916

XII d. Petrine Catrine f.02.08.1836 d.09.08.1836, 1 uke g.

Det siste barnet deres, Petrine, levde bare 1 uke. Morten døpte henne selv hjemme før hun døde.

Bare 1 måned senere, 05.09.1836, døde Morten Andreas selv bare 46 år gammel.

Den 29. juli 1838 gifte Olave seg opp igjen med «ungkarl og gaardebruker», Lars Hansen, Indre Høidal f.1805 fra Volda.

I dette ekteskapet var der ingen barn.

I 1865 bodde Olave fremdeles på gården. Hun var da enke for andre gang.

Lars hadde en bror, Ole Hansen f.1798 d.1868 som drev i Skjelten.

Lars overtok bygsla i Olagarden etter Morten Andreas i 1840. Her ble det ingen barn.

55

Morten Andreas og Olaves barn nr 1:

XII a. Ole Britanus Mortensen Hildre f.02.04.1826 d.1871

gift 1. gang i 1853 m. Ragnhilde Christoffersdatter Flem f.07.11.1830 d.1860.

Ragnhilde var datter av Christopher Anfindsen Flem f.1790 d.1856 og Massi Rasmusdatter f.1781 d.1856.

Ole fikk skjøte i Olagarden etter faren i 1861.

Ole Britanus og Ragnhilde sine barn: a. Mathis Elias Olsen Hildre f.1854 d.18 uker g. b. Martha Eline Olsdatter Hildre f.1855 d. samme året. c. Marthe Helene Olsdatter Hildre f.1856 d. g.m. Jens Olsen Pilskog. d. Oline Christine Olsdatter Hildre f.1858 d.13.06.1860, knapt 2 år.

Den 11. juli 1860 døde Ragnhild, 31 år gammel, 1 mnd. etter at yngste barnet døde.

Ole gifte seg opp igjen med pige Anne Sevrine Knutsdatter, Longva f.1834. Anne var datter av Knut Pedersen Longva.

Anne hadde datteren Berthe Marie Caroline f.1858 med Bernt Albertsen, Haram. Faren druknet ½ år før Berthe ble født. En kan se i skifte etter Bernt Albertsen Haram i 1859 krev bestefaren Knut Pedersen Longva fullt oppfostringsbidrag for Berthe Marie Caroline f.1858. Boet: 121 spd.

Berthe voks opp i Olagarden sammen med sin halvsøster Marthe Helene. Berthe Marie Caroline ble senere gift med Andreas Martinsen Hildre f.1855 fra Nils-gjerdet, Hildre. Foreldre; Martinus Nielsen og Berthe Nilsdatter.

De overtok senere Olagarden og fikk mange barn.

Men dette er ikke vår slekt, så med dette er min slekt ute av Olagarden.

Nevner litt om Berthe Marie Caroline og Andreas ;

Andreas bygde seg hus i Myra hvor han sannsynligvis fikk tomt av broren til Berthe Marie Carolines stefar, Ole Andreas Johnsen, som bygsla i Myra, Christoffer Johnsen. Her voks deres barn opp. Senere overtok deres sønn Anton gift med Sofie Buen denne plassen ( Ola-Antonstuen ).

Kan likevel ta med deres barn fra 1900 folketellingen: a. Kristina Berthine f.1880 d. Reiste til USA. b. Martinus Wilhelm Anton f.1887 d. Reiste til USA. c. Anton Gustav f.1889 d. Gift m. Sofie Buen, Vanylven. d. Peter Carolus f.1892 d. Reiste til USA. e. Bernt Elias f.1895 d. Gift m. Josefine Haavik. f. Johan f.1900 d. Gift m. Jakobine P. Knutsdtr. f.1802, fra Raffelgarden. g. Bertha f.1903 d. Gift m. Aksel A. Holmen f.1901, Grytten i 1924. h. Anna Josefine f.1885 d. Reiste til Amerika.

56

Tilbake til Ole Britanus Mortensen Hildre og hans 2. kone Anne S. Knudsdatter;

De gifta seg i 1861.

I 1871 fikk de en sønn sammen, Ole Andreas Olsen, Hildre f.02.12.1871. Han døde 12.06.1873, 1 ½ år gammel.

Den 10.04.1871 døde Ole Britanus Mortensen Hildre bare 45 år gammel.

Anne S. Knudsdatter gifte seg 2. gang med ungkar, fisker Ole Andreas Johnsen, Nogva f.1832. Han var sønn av John Larsen, Nogva.

Med Ole Andreas Johnsen fikk Anne 3 barn: a. Oline Christine Caroline f.1873 d. Konfirmert 1887. b. Josefine Vilhelmine Gurine f.1874 d. Konfirmert 1889. c. Ole Britanus f.1877 d. samme dag.

Ved folketellinga i 1875 ser vi at Ole Britanus Mortensen Hildres datter fra 1. ekteskap; Marthe Helene f.1856 bor i Olagarden hos Anne og Ole Johnsen. Så er det deres 2 døtre, samt Annes datter født før ekteskapet. Vi ser at Ole Britanus Mortensen Hildres mor, Olave Olsdatter Hurlereiten bor her som føderådskone.

Det er nå bare Ole Britanus Mortensen Hildres datter; Marthe Helene som er igjen av min slekt her i Olagarden.

Hun var 3 menning med min bestefar Ole Syver.

Martha Helene Olsdatter Hildre f.1856 gift i 1883 m. Jens Olsen Pilskog f.1858.

Jens var fra Ugelstad i Eide kommune på Nordmøre. Hans foreldre var Ole Iversen f.182 d.1889 og Teoline Jensdtr. Ugelstad f.1828 d.1911.

I 1890 overtok Jens og Martha farsgarden hans på Pilskog.

De fikk disse barna: a. Teoline Ragna f.1884 d.2 år gammel. b. Teoline Pernille f.1887 d. g. m. Anton Møklebust, Vågsbøen. c. Ole f.1891 d.1903 av gulsott. d. Olaf f.1893 d. g. m. Magnhild Pedersdtr. Nesset fra Nord Odal.

Deres yngste sønn d) Olaf Jenson Pilskog dro til USA i 1909 som 16 åring.

Det var der han møtte sin kone Magnhild. De flytta tilbake til Norge.

57

Olaf og Magnhilds 8 barn: a. Margot f.1913 d. g.m. Ole Idland, Vågsbøen Eide. b. Jon Palmer f.1915 d.1941 Torpedert på veg til Canada c. Odlaug Tordis f.1917 d. g.m.Ivar N. Helseth, Averøy. 4 barn. d. Peder f.1919 d. samme året. e. Peder f.1920 d. g.m. Marie E. Marstein, Grytten. 5 barn. f. Borghild f.1922 d. g.m. Odd J. Ringseth, Sjøholt. 4 barn. g. Ole f.1924 d. g.m. Åse Kristiansen, Rånåfossen. 2 barn. h. Reidar Teodor f.1926 d. g. 1. gang m. Else Bruaseth g. 2. gang m. Gerd Bruset, 4 barn.

Amerikafeberen hadde ikke slipt taket i Olaf. I 1925 reiste han over havet igjen. Deres yngste sønn ble født etter at faren hadde reist. Kona Magnhild og deres barn drev gardsbruket mens han var borte.

Han ble borte i hele 21 år !

Dette var Ole Britanus Mortensen Hildre i Olagarden og hans etterkommere.

58

Morten Andreas og Olaves barn nr 2:

XII b. Eline Johanne Oline ( Johanne ) Mortensdatter Hildre f.17.07.1828 d.1921

Gift 27.07.1864 m. med Peder Andreas Johannesen Otterlei f.25.03.1839 d.1914.

59

En liten historie:

Det blir fortalt om Eline at da hun var ganske liten, var hun så fæl til å skrike at foreldrene ikke visste sin arme råd. De fant ingen grunn for all denne hyllingen hennes. Til slutt kom de til at hun kanskje ikke likte navnet sitt. Det hadde de hørt om før. De tok derfor hennes mellomnavn og kalte henne for Johanne, og da ble det slutt på levenet. Hun hette heretter Johanne.

( Et godt råd til barn med 3 mnd. kolikk  ).

Johanne ble forlovet og skulle gifte seg. De skulle sette seg opp en stue på en uryddet plass under Myren på Hildre, som ble kalt Remmen. Tømmeret til huset måtte fraktes til Hildre med båt. Her var det mange som hadde møtt frem og skulle hjelpe til. Da tømmeret var fremkommet, måtte folk til gards og få seg mat før neste arbeidsøkt.

Imens hadde det skjedd en ulykke nede ved sjøen. Mannen som Johanne skulle gifte seg med, ble funnet druknet ved båten da arbeidsfolket kom ned igjen. Det var ingen som såg hvorledes ulykken skjedde.

Hvem denne mannen var, er jeg ikke helt sikker på.

Men en går ut fra at det er den samme som står oppført i kirkeboken

«17. mai 1863 druknet en mann med oppholdsted Myren på Hildre. Denne mannen var Lars Paulsen - Løvø fra Skone Præstegjeld, 30 år».

Paul Larsen – Gjelbakk f. ca. 1789 d.1854 i Eid prestegjeld, Nordfjord og Johanne Andersdtr. bygsla et bruk i Skoravika.

Senere bygsla de på Løvø i Skone Præstegjeld. De hadde 5 barn. Ett av deres barn var Lars Peter Ivar Paulsen f.1833. Men Johanne lot seg ikke knekke. Hun fikk hjelp til å få satt opp huset som planlagt.

I 1864 giftet hun seg med Peder Andreas Johannesen Otterlei fra Fjørtoft. Hun var da 36 år gammel og han var 26 år.

De tok nå Hildremyr til etternavn.

En ser at i 1864 ble det utstedt husmannsbrev fra Ole Olsen, Myren til Peder Johannesson på et stykke av Myra ( Hildremyr ).

I 1874 var det skylddeling av en plass av nr. 165 og 166 - Myren ( 1 d 40 15 sk. hver ).

Den av eierne Ole Olsen og nå Ole Elias Olsen bortbygslede plass til Peder Andreas Johanneson som utgjør 1/11 av disse gårde skal ha 1 ort. 18 sk.

Myre-rimma er utskilt fra 2 bruk i Myra på Hildre. Den fikk matr.nr. 165b - 166b, senere Gnr. 25 - Bnr. 2.

Johanne og Peder Andreas var derved de første som bosatte seg på Myre-rimma.

Johanne og Peder Andreas 4 barn: a. Lisa Petrine f.1865 d.1930 b. Jonas Martinus Karolus f.1867 d.1928 Tok Hildremyr til etternavn c. Peter Johan Britanus f.1869 d.1947 Tok Myren til etternavn d. Martinus Olaus f.1873 d.1961 Tok Hildre til etternavn

60

Disse barna ble hjemmedøpt av Ole Jetmundsen, Reiten ( Reit-Ole ). Det var vanlig i de dager. Det var lang veg til kirken på Haram ( Austnes kirka på Haramsøya ).

I voksen alder tok disse guttene hver sitt etternavn.

Jonas Martinus Karolus tok Hildremyr til etternavn. Peter Johan Britanus tok Myren til etternavn. Martinus Olaus tok Hildre til etternavn.

Hvor ble det av disse barna til Johanne og Peder Andreas på Myre-rimma ?

Jeg vil anbefale å lese slektsboka som Gunnlaug Hildremyr g. Grindheim har skrevet om «Hildremyrsfolket».

Johanne er Gunlaugs oldemor og Helene Ingeborg er min mors oldemor.

Gunnlaug og min mor Margith er 4 menninger og av samme ætta.

Dette var søskenbarna til min oldefar Ole E. Røvreit.

61

Johanne og Peder Andreas barn nr. 1:

a. Lisa Petrine Pedersdatter Hildremyr f.1865 d.1930 gift i 1880 m. Lars Larsen Sørset, Ugelstad Nordmøre f.1856 d.1943.

De var bosatt på Kjerran, Sørset på Nordmøre hvor de drev denne plassen. I 1900 fikk de en sønn, Ludvig Magnar, som døde samme året av en sterk forkjølelse ( tuberkulose ? )

De fikk ikke flere barn.

Senere kjøpte Lars et bruk på Sørset som de kalte Nyhagen. I 1916 tok de til seg en pleiedatter.

Det var en 3 år gammel jente fra Kristiansund, Josefine Berentine Smevik f.1913. Josefine er bosatt i Moss. Lisa og Lars var flere ganger i USA, hvor de jobbet noen år og tjente seg penger. Lars jobba på jernbanen og Lisa jobba på hotell.

Lisa døde i 1930, 65 år gammel. Lars døde i 1943, 86 år.

Deres pleiedatter, Josefine, gifta seg i 1933 med Peder Karlsen, Rogne. De bodde flere steder i Eide før de slo seg til i Kristiansund.

De fikk 4 barn: a. Lindy Lidvor Rogne f.1935 d. døde ung b. Bjørg Elisabeth Rogne f.1941 d. Flyttet til Moss c. Inger Johanne Rogne f.1942 d. Bosatt Kristiansund d. Jonny Palmer f.1946 d. Flyttet til Moss

Da Josefine ble enke i 1973, flyttet hun til Moss i Østfold.

62

Johanne og Peder Andreas barn nr. 2:

b. Jonas Martinus Karolus Pedersen Hildremyr f.1867 d.1928 gift 1892 ( 1894 ? ) m. Petrine Sevrine Iversdatter Slyngstad f.1868 d.1937.

Jonas og Petrine ble de neste brukerne på Remma ( Myre-rimma ).

Petrine Sevrine kom fra Resplassen på Slyngstad.

Hun var datter av Iver Kristian Nilsen Krokset f.1817 d.1882 og Anne Andersdtr. Remme f.1827 d.1923.

De overtok Remma ( Myre-rimma ) i 1897, han kjøpte her og ble selveier.

Jonas Martinus Karolus og Petrine Severines 4 barn: a. Inga f.1894 d.1962 b. Peter Johan f.1896 d.1977 c. Jonas Peder f.1898 d.1975 d. Ingvar Anfred f.1900 d.1977 Far til Gunlaug Hildremyr g. Grindheim

Da deres barn var voksen, tok de til seg en jente fra nabogården som mistet begge sine foreldre.

Aslaug Reite var 6 år da hun flyttet fra Ellingarden til Remma. Hennes foreldre Ole Reiten og Anna f. Hagen fra Rødøy på Helgeland døde med bare et års mellomrom. Aslaug var 6 år da hun kom til Reimma i 1919, f.1913.

Hennes 3 brødre; Einar som var 8 år, Karsten på 4 år og Ottar på 2 år. kom til slektninger som tok dei til seg.

Aslaug trivdes og hadde det fint sammen med Petrine Sevrine og Jonas Martinus Karolus. Da hun var 22 år giftet hun seg med Anton Alvestad f.1907 fra Raffelgarden på Alvestad.

De bygde seg hus på Lyshola på Alvestad. Der voks deres 2 gutter opp; Otto f.1936 og Kjartan f.1941.

Anton ble syk og døde bare 52 år gammel.

Remma var en mye mindre gård enn den er nå.

63

Jonas Martinus Karolus og Petrine Severines barn nr 1:

a. Inga Jonasdatter Hildremyr f.1894 d.1962 gift m. Sverre Lillebø, Dryna f.1898 d.1987

De var bosatt i «Bakargarden» på Dryna, Midøya i dagens Midsund, MR der Sverre var fra.

Sverre var baker, derav gårdsnavnet.

De fikk 2 barn: a. Anna S. Lillebø f.1926 gift m. Einar Myklebust f.1923 d.1989. Bosatt på Myklebust, Harøy.

Deres 2 barn:

1. Ole Harald f.1961 2. Inger Svanhild f.1963

b. Per S. Lillebø f.1928 gift m. Herborg Brørvig f.1931. Bosatt på Dryna.

Deres 6 barn:

1. Ingrid Marit f.1961 Gift - 2 barn. 2. Svanaug f.1964 Gift - 2 barn. 3. Arnbjørn f.1966 Sambo - 1 barn. 4. Sveinung f.1967 5. Torbjørg f.1969 Sambo - 2 barn. 6. Sigbjørn Trygve f.1975

64

Jonas Martinus Karolus og Petrine Severines barn nr 2:

b. Peter Johan Jonassen Hildremyr f.1896 d.1977 gift 06.09.1896 m. Astrid Pedersdatter Rakvåg f.15.12.1914 d. d.09.03.1997

Astrid kom fra Gnr. 63 Rakvåg – Bnr. 2 «borti garda» på Midsund, MR og var datter av Beretine d.22.09.1899 d.23.01.1984 og Peder Knutsen Rakvåg f.07.08.1891 d.03.09.1967

Astrids far Peder var sønn av Johanne Gurine Blø g. Rakvåg f.07.04.1857, Blø, Midøya i Midsund.

Johanne Gurine var søster til min oldefar Peder Andreas Pettersen Blø Røberg f.01.05.1865, se min ættesoge under Nr. 2 Peder Andreas.

Min Tippoldefar Peder Andreas Pettersen Blø Røberg var således onkel til Astrids far.

Beretine var datter av Tore Gundersen og Hanna Andersdatter fra Gnr. 64 Rørset – Bnr. 6.

Peter og Astrid tok over garden på Rimma. I tillegg til gårdsdriften, drev Peter i mange år med sølvrev.

De fikk 3 barn:

1. Palma Johanne Hildremyr f.1941 gift m. Lars Engeset f.1936. De bor på Engeset - Grytastranda.

De har 2 barn: a. Anita Sølvi f.1968 b. Olav Petter f.1970

2. Per Bjarne Hildremyr f.1946 gift m. Bjørg Nakken fra Fiksdal. De driver nå gården på Myre-rimma.

De har en sønn sammen: a. Per Kjetil Hildremyr f.1986.

Bjørg har 3 døtre f.f.e. Anita f.1969 Marit f.1971 Eileen f.1974

3. Ivar Ove Hildremyr f.1949 gift m. Jorun Bjørnerem f.1950. De bor i byggefeltet på Hildre.

De har 3 døtre: a. Carita f.1972 b. Janne Iren f.1974 c. Ann Mari f.1982

65

Jonas Martinus Karolus og Petrine Severines barn nr 3:

c. Jonas Peder Jonassen Hildremyr f.1898 d.1975.

Han var ugift.

Bodde på Rimma hos Astrid og Peter.

Jonas drev en trevarefabrikk - Hildre Trevare A/S, som han starta sammen med Emil Korsnes og Ole Korsnes. Fabrikken de satte opp står i Myra, rett opp fra Myre-kaia.

De drev med produksjon av forskjellige møbler som spisestuer og soveroms møblement. Senere ble det trapper, vinduer og dører.

Her var og malere som Jørgen Stene f.1884 d.1954, Knut Olai Korsnes f.1896 d.1965. De malte det som ble produsert her. En periode ble det og produsert vaskemaskiner her i lokalene.

«Steffa – Johan» f.1889 d.1969 laget det mekaniske med reimer og motorer.

Det var mangt som trengtest i tiden etter 2. verdenskrig. Ved Hildre Trevare kunne man få fikset det meste.

Jonas Peder døde i 1975.

66

Jonas Martinus Karolus og Petrine Severines barn nr 4:

d. Ingvar Anfred Jonasson Hildremyr f.1900 d.1977 gift i 1939 m. Emma Katrina Hundvin f.1905 d.1982. Hun var født på Hundvin i Lindås.

Ingvar møtte henne da han var i Lindås og bygde hus.

De bosatte seg i Marfallet.

( Denne garden har blitt kalt mange navn. «Eliasgarden» er etter min tippoldefaar, Elias Andreas ) på Hildre da de giftet seg.

De overtok nå det huset som min oldefar Ole E. Røvreit var født og oppvokst i.

Elias Andreas og Helene Ingeborg var nå borte.

Deres datter Petrine og Martinus Hildre ( Ingvars onkel ) bodde her også.

Her bodde de ca. 7 år, da flytta de til Hundvin i Lindås. Der bygde de seg hus som de kalte Hildretun.

67

Her bodde de resten av livet.

De fikk en datter - Gunlaug Hildremyr f.1940 på Hildre.

Gunlaug Hildremyr g. Grindheim f.1940 g.m. Olav Grindheim f.1932.

De er bosatt på Manger på Radøy, H.

Gunlaug og Olavs barn: a. Eli Grindheim f.1965 b. Mona Grindheim f.1968

Gunhild

68

Johanne og Peder Andreas barn nr. 3:

c. Peter Johan Britanus Myren f.1869 d.1947 gift 1908 m. Helene Severine Longva f.1874 d.1923.

De bodde på Longva til 1911, da kjøpte de gården til Hans Otterlei i Gamlemshaugen. Hans var Peter Johan Britanus sin farbror.

Det var her Josefine bodde, som ble gift med Peter fra Marfallet. Han kjøpte Bostad, Røvreit da hun døde.

Nå kom hans søskenbarn hit til Hansgarden ( Myrengarden ).

Helene Severine og Peter Johan Britanus barn:

a. Knut Myren f.1909 d.1991 gift m. Petra Vadstein f.1919, Volda.

De bygde seg hus på Gamlem, men flyttet senere til Gåseid hvor de bygde seg hus og bosatte seg.

De fikk 1 sønn:

1. Harald Petter Myren f.1957 gift m. Hilde Ulla f.1959 f. Aalesund. De er bosatt på Gåseid.

Deres 3 barn: a. Kristian Ulla Myren f.1983 b. Eva Ulla Myren f.1985 c. Hennig Ulla Myren f.1995

b. Peder Myren f.1913 gift m. Marie Olsen f.1914 f. Hessa.

De bygde seg hus på Gamlem.

De fikk 2 barn:

1. Per Helge Myren f.1947 gift m. Åse Marie Bratteberg f.1950 f. Aalesund.

De har vært misjonærer i Etiopia i mange år. Bor nå ved Aalesund.

69

Deres 4 barn:

1. Ragnhild f.1973 2. Peder f.1975 3. Marianne f.1980 4. Lars-Bjarte f.1982

2. Karin P. Myren f.1950 gift m. Hilmar Sæter f.1951 f. Gamlem.

De bor på Gamlem.

Deres 3 barn:

1. Liv Mari f.1973 2. Kari f.1976 3. Anette f.1984

70

Johanne og Peder Andreas barn nr. 4:

d. Martinus Olaus P. Hildre f.28.07.1873 d.21.05.1961 gift m. Petrine Josefine Eliasdatter Hildre f.10.02.1870 d.30.071942

Petrine Josefine var datter av Elias Andreas og Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre, og søster til min oldefar Ole E.

Deres mødre; Helene Ingeborg og Johanne var søstre. De var derved søskenbarn.

Bilde av Martinus og Petrine som mor har skrevet på. Gunnlaug på fanget

71

Martuns ( Mattenes )

Martinus overtok Marfallet ( «Eliasgarden» ) etter sin svigerforeldre. Martinus var til daglig kalt Mattenes.

De levde da han kom hit, og Martha ( Petrines søster, som var utv. hemmet).

Senere da de døde, kom Ingvar og Emma hit og overtok. De bodde her noen år, men flyttet til Hundvin i Lindås.

Petrine Josefine og Martinus Olaus hadde ikke barn. Da Petrine Josefine døde, bodde Martinus Olaus her noen år alene. Så kjøpte Oskar Hurlen her.

Martinus Olaus hadde et kammers som han bodde på. Det er nok mange som husker «Elias-Mattines» når han tok seg en tur på butikken for å proviantere.

Da bar han en bylt på en stav over skulderen. Når han var på butikken og handla med Røvreit-Andreas, brukte han å legge turen om Røvreiten. Her fikk han middag. Så kvilte han litt, så gikk han hjem igjen med bylten sin.

På sine gamle dager kom han på Gamlehjemmet på Longva. Der ble han til han døde i mai 1961. Han var så glad i barn, Martinus Olaus. Han lyste opp når han fikk besøk på Gamlehjemmet er det fortalt.

Og han var så interessert i å høre nytt fra innlandet. Han lengta nok ofte over fjorden.

Dette var Johanne og Peder Andreas sine barn og etterkommere og Olave og Morten Ingebrigtsen sitt 2. barn.

Om Morten Andreas og Olaves sitt 3. barn - Mine Tippoldeforeldre

72

5. Generasjon Mine Tippoldeforeldre

XXI c. Helene Ingeborg Mortensdatter Hildre f.11.07.1831 og d.1916

Gift i 1863 m. Elias Andreas Rasmussen ( Hildre ) f.31.12.1836 og d.17.12.1914.

Dette er foreldra til min oldefar Martinus Ole Elias Eliassen Hildre ( Ole E. Røvreit )

Elias Andreas var født på Valderøy, sønn av; Rasmus Knutsen, Valderøy f.1791 d.1860 og Pernille Eliasdatter Oxebaas f.1794 d.1861.

Helene Ingeborg var datter av omgående skoleholder Morten Ingebrigtsen Hansgaard f.12.09.1790 og Olave Olsdatter Hurlereiten f.31.05.1795.

Da Helene Ingeborg og Elias Andreas giftet seg, fikk de bygsel på en del av Helen Ingeborgs heimegård.

Denne plassen heter i offentlige papir «Baarnigaard», men ble til daglig kalt for Marfallet. Senere fikk gården navn etter brukeren, og ble også kalt «Eliasgarden».

I 1884 ble plassen fradelt hovedbruket, som da var eid av Ole Jakobsen, Synes, Vigra og bygslet av før nevnte Ole Andreas Johnsen.

Elias Andreas tok etternavnet Hildre da han slo seg ned her.

«Eliasgarden» ligg fint til ned mot sjøen med utsikt til båtleie og øyane utenfor ( Nordøyane ).

På stranda her har det bodd folk fra gammel tid. Gravrøyser og fornfunn tilbake til vikingtida og lenger viser at folk har bodd og funnet sin siste hvilested her.

Noen stor gård er det ikke. Det var som sagt en husmannsplass under Gnr. 24 Indre Hildre, Hildre. Den ble skyldsatt i 1884. Da fikk Elias Andreas og Helene Ingeborg bygslet her.

Eieren var da Ole Jakobsen, Synes, bruker Ole A. Jonsen fra Longva, som da var gift med enken etter Helene Ingeborgs bror, Ole Britanus Mortensen Hildre.

Skal ta med utdrag fra panteboken vedr. denne skyldelingen:

«Den 22. april 1884 var der skyldelingsforretning på gården Indre-Hildre - Matr.nr. 164 ( Grnr. 24 brnr. 12 – Olagarden ) i andledning af at eierne av nævnte Brug Ole Jakobsen, Synæs og Brugeren af samme Ole Andreas Johnsen - Hildre var blevne enige om at fra skylddele den ved offentlig Udskiftningsforretning afsluttet den 2 den juni d. å. dette Brug tillagte Andel af «Stranden» som hittil for en del har udgjordt Elias Rasmussens Husmandsplads».

Videre er grensene oppnevnt. Skyldelingen ble tinglyst på Harhams Sommerthing den 11. juli 1884.

73

Her ser man at Elias Andreas og Helene Ingeborg har drevet denne gården noen år uten at den hadde blitt skyld- delt fra gården. Det var da en husmannsplass under Olagarden, som Helene Ingeborgs bror, Ole Britanus Mortensen Hildre, bygslet av Ole Jakobsen, Synes.

Sitat fra panteboka:

«Efter at have befaret den hele Eiendom fant vi, at den beskrevne parcel, der gives navnet «Baarnigård» udgjør 2/7 - to syvendedele af samme og fikk saaledes en skyld af 2 ort 19 shilling. Hovedbruget fikk da redusert skyld forholdsvis. «Baarnigard» fikk Grnr. 24 brnr. 13».

Gnr. 24 Indre Hildre – Bnr. 13 Baarnigard.

Men selv om denne plassen nå fikk status som bygselgard, var det nok ikke store garden å fø en familie på. En ser at i 1875 før de 2 kyr - 4 får - 1 svin på garden. Utsed: 2 tn. havre - 2 tn. potet.

Elias Andreas måtte nok i likhet med de fleste andre her på Hildrestranda skaffe seg inntekt utenfor gården. Det ble vel for han som andre sjøen som ble redningen, for å klare å holde liv en barneflokk på 6 som etterhvert kom til verden her i Baarnigard.

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn:

XIII a. Lisa Karoline f.18.03.1864 d.1961 XIII b. Peter Martinus f.17.05.1865 d.1940 XIII c. Martinus Ole Elias ( Ole E. Røvreit ) f.07.07.1867 d.19.08.1955 Min oldefar XIII d. Petrine Josefine f.10.02.1870 d.30.07.1942 XIII e. Martha Oline Petrine f.27.03.1872 d. XIII f. Elias Olaus f.08.09.1874 d.

74

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 1:

«SØRSÆTH SLEKTEN»

XIII a. Lisa Karoline Eliasdatter Hildre f.18.03.1864 d.1961 gift 03.05.1897 m. Sivert Andreas Sørensen ( Sørsæth ) f.1873 d.1949

Sivert var sønn av Søren Sørensen, Roald ( ifølge kirkeboken ). Han voks opp på Eide på Nordmøre.

Sivert Andreas var fisker.

75

Han tok nå etternavnet Sørsæth.

Da han kom hit til Haram og gifte seg med Lisa Karoline, fikk han seg jobb på fiskevegnfabrikken hos Olaus Rogne ved Hildreelva. De fikk seg husrom i Nilsgarden, Indre Hildre. Like ved fabrikken. Her ble deres 2 eldste barn født.

Ca. 1900 flytta de til Hurlen. Her bodde de i en liten stue på Hans-rimma. Er ikke helt sikker på om det var Sivert som satte opp stuen, eller om de leide her. Her bodde de mens barna voks opp.

Barna gikk på skolen på Hurla skule.

Lisa Karoline og Sivert Andreas barn:

XIV a. Olga f.07.08.1898 Hildre d.1936 døde 38 år av tuberkulose XIV b. Elida f.29.11.1899 Hildre d.23.09.1923 døde 24 år av tuberkulose XIV c. Sevrin f.1904 Hurlen d.1921 døde 17 år av hjernehinnebetendelse

Da deres eldste datter, Olga gifte seg og bygde seg hus i Brattvågen, flytta de inn dit. Sivert Andreas var da ufør av leddgikt.

Det var i 1920-21. Deres sønn Sevrin var konfirmert i Haram kirke i 1919.

I 1921 døde han av hjernebetennelse. Deres datter Elida fikk tuberkulose og døde 23.09.1923 bare 24 år gammel.

XIV a. Olga Sivertsdatter Sørsæth f.07.08.1898 d.1936 gift 1918 m. Ludvig Elias Andreas Nes f.07.11.1890 d.1927

Ludvig Elias Andreas var sønn av Laurits og Anne Nes på Ellingsøya.

Laurits var sønn av Cornelius Rasmussen fra Valderhaug, bror til Elias Andreas Sevrin Rasmussen ( bestefar til Olga ).

Ludvig Elias Andreas og Olga var således tremeninger.

Ludvig Elias Andreas var sjømann i utenriksfart, utdannet stuert. De siste årene han levde, var han på fraktebåter som gikk på Norskekysten.

Ludvig Elias Andreas og Olga bygde seg hus i Brattvåg, rundt 1918. Dette var i den tiden man begynte å etablere seg i Brattvåg. Brattvåg har tidfestet datoen 11.11.1911 for grunnlaget av bureisinga, og datoen for når det første huset ble innflyttet er 17.03.1912.

76

Ludvig og Olga

Olga og Ludvig Elias Andreas fikk 5 barn:

XV a. Lina Ingeborg f.24.05.1918 d.1936 XV b. Alma Helene f.16.06.1919 d.13.08.1933, døde 14 år tuberkulose XV c. Sverre Sigvart f.18.11.1920 d. XV d. Leif Angell f.15.10.1921 d. Døde som spebarn. XV e. Leif Elias f.23.12.1922 d.

XV a. Lina Ingeborg Ludvigsdatter Nes f.24.05.1918

Hun fikk tuberkulose og ble flyttet til et sykehjem for tuberkulose på Vestnes i 1934. Hennes mor Olga fikk og tuberkulose og de kom sammen til Vestnes sommeren 1934. Her var de i 2 år til de døde sommeren 1936. Lina Ingeborg døde i juni og Olga i oktober. Lina Ingeborg ble bare 18 år gammel.

XV b. Alma Helene Ludvigsdatter Nes f.16.06.1919

Alma Helene fikk først tuberkulose. Hun døde 13.08.1933 bare 14 år gammel.

XV c. Sverre Sigvart Ludvigsen Nes f.18.11.1920 gift 1948 m. Kårhild Urkegjerdet f.30.12.1926 fra Hjørundfjord.

Sverre er maskiningeniør. Kårhild var husmor / syerske. De var bosatt i Sykkylven.

77

Sverre og Kårhild har 4 barn:

XVI a. Oddbjørg Alise f.21.04.1949 XVI b. Kari-Grethe f.25.03.1952 XVI c. Lisbeth f.11.07.1954 XVI d. Wenche f.01.03.1956

Jentene til Kårhild og Sverre

XVI a. Oddbjørg Alise Nes f.24.04.1949 gift Erling Dahle f.15.05.1947. Gift 1971.

Oddbjørg er lærer. Erling er lærer / gardbruker. De er bosatt i Isfjorden.

Deres barn:

XVII a. Øystein f.18.07.1973 XVII b. Åse Katrine f.30.05.1976 XVII c. Gro f.28.10.1978

78

XVI b. Kari-Grethe Nes f.25.03.1952 sambo Jann Koppestad f.26.04.1953.

Kari-Grethe er kjøkkenhjelp. Jann er sjømann. De bor i Sykkylven. XVI c. Lisbeth Nes f.11.07.1954 gift 1975 m. Sverre Ullebø f.1953.

Lisbeth er tannlege. Sverre er psykolog. De er bosatt i Måløy.

Deres barn:

XVII a. Erlend f.28.10.1978

XVI d. Wenche Nes f.01.03.1956 gift 1982 m. Viggo Jordahl f.04.08.1957.

Wenche er lærer / aktivitør. Viggo er elektroingeniør. De er bosatt i Kristiansund.

Deres barn:

XVII a. Line f.26.06.1984 XVII b. Hanne f.12.11.1986

XV d. Leif Angel Ludvigsen Nes f.1921 d.1921 like etter fødselen.

XV e. Leif Elias Ludviksen Nes f.23.12.1922 gift Kari Julie f. Borge f.11.05.1925, Drammen.

De er bosatt i Drammen. Leif er maskiningeniør.

Deres barn:

XVI a. Anne Lise f.15.06.1954 XVI b. Bjørn Runar f.13.08.1956

XVI a. Anne Lise Nes f.15.06.1954 gift Albert Louis Keys f.04.04.1950, California, USA. De er bosatt i USA.

Deres barn:

XVII a. Austin f.22.05.1976 XVII b. Natalie f.17.09.1978 XVII c. Elena f.21.10.1980

79

XVI b. Bjørn Runar Nes f.13.08.1956 gift Sidsel Stenberg f.19.02.1958, Drammen.

De er bosatt i Oslo.

Deres barn:

XVII a. Lindy f.17.05.1979 XVII b. Miriam f.15.02.1981

Denne familien ble ekstra hardt rammet av den farlige tuberkulosen som herjet i landet på slutten av 1800 tallet og langt inn i det 1900 århundret.

Først døde Lisa og Siverts barn, Elida i 1923. Ludvig døde i 1927.

Så døde Olga og Ludvigs datter Alma Helena i 1933. Så døde Olga og deres eldste datter Lina Ingeborg i 1936.

Da Olga kom på sykehjem for tuberkulose, kom Sivert og Lisa på Haram aldershjem på Longva i 1934.

Sivert døde der 20.08.1949, Lisa døde 27.07.1961.

Da Olga døde i 1936 ble deres to gutter, Sverre Sigvart 16 år gammel og Leif Elias 14 år gammel, alene igjen i denne familien.

Olga hadde da vært syk og oppholdt seg på Vestnes i 2 år. Det var nok ikke greit for guttene uten familie.

Den yngste, Leif Elias kom til Skjelten. Her fikk han bo hos Josefine og Olaus Skjelten.

Se Gnr. 22 Skjelten - Bnr. 2 Nygaard ; Olaus Britanus Østensen Reikvam og Josefine Johanne Johansdatter Slyngstad .

Han fikk bo sammen med deres barn fra 1934 til 1946, da han reiste til Horten for å gå på teknisk skole der. Han ble boende i Drammen og stiftet familie der.

Sverre Sigvart og broren Leif Elias tok begge teknisk utdannelse og begge ble maskiningeniører.

Slik kunne skjebnen være for mange barn i denne harde tiden da tuberkulosen herja her i landet.

80

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 2:

«BOSTAD SLEKTEN»

XIII b. Peter Martinus Eliassen Hildre f.18.05.1865 d.1940, gift 1. gang 23.06.1895 m. Josefine Kristine Hansdtr. f.21.05.1873 d.26.07.1901. gift 2. gang med enke Marit O. Bøe f.22.02.1863 d.10.11.1938.

Josefine Kristine var datter av Hans Johannesen Fjørtoft f.1839 og Ingeborg Størkersdtr. Gamlemshaug f.1843.

Hans var bror til Peder Andreas Johannesen Otterlei, Fjørtoft som kom til Hildre og gifte seg med Johanne.

Hun var søster til Helene Ingeborg, Peter Martinus sin mor, altså ble Peter Martinus og Josefine Kristin søskenbarn.

Ingeborg var datter av Størker Monsen, Valderhaug f.1814 d.1860 og Petrine Hallsteinsdtr. fra Eikmos.

Ingeborg var enke da hun gifta seg med Hans. Hennes 1. mann, Johan Pedersen, Gamlemshaug drukna ved Ulla under fiske i 1869.

Ingeborg og Hans drev bruket på Gamlemshaug, kalt Styrkågarden. Senere ble gård kalt Hansgarden, etter Hans Johannesen.

Josefine Kristine hadde 3 brødre. Den ene emigrerte til USA. De andre to ble syk og var langtidspasienter ved Opdøl psykiatriske sykehus.

Peter Martinus Eliassen Hildre flytta hit til Styrkågarden da han gifte seg med Josefine.

Peter Martinus og Josefine Kristines 2 barn:

IX a. Hans Ingvald f.1898 d. IX b. Elias Cornelius f.1901 d.

Men her var skjebnen hard for det unge ekteparet og deres to små gutter. Josefine Kristine ble syk og døde 26.07.1901. Hun døde av hjernebetennelse ( i følge kirkeboken ).

Deres far Peter Martinus satt nå igjen med Hans Ingvald som var knapt 3 år gammel og Elias Cornelius som var ½ år gammel. En stor tragedie.

Det fortelles at en nabokone, som selv hadde spedbarn, tok over og ammet Elias Cornelius. Det reddet kanskje hans liv.

Nabokona, Anna i Sør-Olagarden overtok Elias og ammet han da Josefine døde. Hun hadde selv en liten sønn, Emil f.04.05.1900. Anna var 1 år eldre enn Josefine Kristine og hadde selv 5 barn. Dette berget kanskje den vesle gutten på ½ år. Her var det godt naboskap både i liv og død.

81

Senere kom han til Uggedalen, til sin tante og onkel og voks opp der. Hans voks opp hos sine besteforeldre i Marfallet.

Peter Martinus som hadde drevet fiske og skomakerarbeid da han bodde i Størkårgarden, kjøpte seg et stykke av garden Bnr. 6 Røvreit, kalt «Bostad» i 1911, da han gifte seg 2. gang.

Se kapittel om Min Røvreit historie.

Peter Martinus hadde i 1895 fått skjøte på «Baarnigard» ( «Eliasgarden» ), Hildre. Det var plassen han var født og oppvokst på.

I 1898 skjøtte han plassen over på sin søster Petrine Josefine og hennes mann Martinus Olaus Hildre. Han skulle vel overta Styrkågarden da han gifte seg med Josefine Kristine.

Men nå flyttet han til Bostad, hvor hans bror; min oldefar Ole E. bygsla bruket Gnr. 23 Hurlen – Bnr. 6 Røvreit.

Han gifta seg 2. gang med enke Marit O. Bøe f.22.02.1863 d.10.11.1938.

Hun kom fra Bolsøy og hadde 4 barn fra sitt 1. ekteskap. Disse er ikke i min blodslinje, men nevner disse:

1. Olaf Bøe bosatt i Isfjorden 2. Ågot Bøe sykepleier 3. Ingeborg Bøe 4. Elfrida Bøe

82

Da Peter Martinus og Marit gifta seg, ble hennes stue flyttet fra Bolsøy til Hildre.

Det var hans bror, min oldefar Ole E, som var bygningsmann, som reiste til Bolsøy og tok ned denne stuen og flytta den med båt, og reiste den opp igjen på Bostad. Det er den stuen som står ennå der ( 2019 ).

Her bodde Peter Martinus og Marit til de døde, Marit i 1938 av tuberkulose, Peter Martinus døde i 1940.

Peter Martinus reiste en del rundt og talte. Han var emissær. Det var visst slik han kom i kontakt med Marit.

Men det er mulig han var en bitter mann, han syntes vel skjebnen hadde vært hard mot han da han mistet sin 1. kone og måtte «sette bort» sine to små sønner.

Det sies at han hadde et vanskelig sinnelag. Det fungerte ikke helt godt i hans 2. ekteskap.

På slutten bodde de i hver sin etasje ( den tids form for skilsmisse iflg. min mor ).

Min mor har fortalt meg en historie der mors bestemor Ingeborg, min oldemor som ble Marits svigerinne, fortalte at hun var hos Marit da hun fikk «blodstyrtning» og døde i 1938.

Da Marit ble syk, kom Haldis Kristensdatter Helle f. på Longva, til Bostad for å stelle for Marit. Her ble hun kjent med sønnen Elias Cornelius og det ble ekteskap i 1939.

Om Peter Martinus og Josefine Kristins 2 barn:

IX a. Hans Ingvald Petersen Hildre f.27.11.1898 d.10.06.1973.

Det sies at Hans Ingvald fikk nerveproblemer etter en brutt forlovelse. Han var i lange perioder på psykiatriske sykehus og senere i privat pleie. Han døde i 1973.

IX b. Elias Cornelius Petersen Hildre f.24.01.1901 d,02.02.1978. gift 11.02.1939 m. Haldis Kristensdatter Helle, Longva f.18.04.1912.

Elias Cornelius og Haldis bygde seg hus ved Skjeltekaia.

Der drev Elias en fabrikk som laget rundt trevirke, Hildre Rundstokkfabrikk. Her ble produsert kosteskaft, gjerdestolper m.v. Med seg her hadde han Elias Iver Skjelten.

Denne produksjonen holdt til i andre etasje i pakkhuset på Skjeltekaia. Etter ca. 10 år slutta Elias Iver i bedriften, Elias Cornelius drev her til ca. 1950. Da begynte han å selge plastrør til drenering og avløp.

Her ved Skjeltekaia kom deres 4 barn til verden. Senere flyttet de til Bostad, hvor de bodde siden.

Elias Cornelius hadde lyriske evner. Han har blant mye annet skrevet et dikt til sitt søskenbarn Margit Røvreit etter at hun gikk bort i ung alder. Margit var søster til min bestefar Ole Syver. Han har og skrevet et pent hyllingsdikt til Uggedalen, der han voks opp.

83

Elias Cornelius og Haldis sine barn:

X a. Gjertrud Perny f.27.12.1939 X b. Karsten Arne f.12.04.1942 X c. Victor f.28.07.1944 X d. Ellinor Petra f.12.10.1947

X a. Gjertrud Perny Hildre f.27.12.1939 gift med Helge Schevik - Molde f.09.07.1943. Gift 23.06.1967.

De er bosatt i Heggdal, Asker. Gjertrud er sykepleier, Helge er geolog.

Deres barn:

XI a. Vidar Hildre Schevik f.14.12.1968 XI b. Audun Hildre Schevik f.05.06.1971

X b. Karsten Arne Hildre f.12.04.1942.

Han var fisker. Bosatt på Bostad, Hildre. Ugift.

X c. Victor E. Hildre f.28.07.1944 var gift / samboer Torild Selnes f.14.12.1949. Gift 1970. Bosatt i Bodø.

Deres barn:

XI a. Merete Hildre f.27.02.1972 XI b. Eivind Hildre f.07.01.1976

Victor er nå samboer med Henny Hemnninghytt. Han er ansatt i Telenor.

X d. Ellinor Petra E. Hildre f.12.10.1947 gift med Hagnor Ulstein f.26.05.1943. Gift 1970.

De er bosatt i Ulsteinvik.

Deres barn:

XI a. Monica Hildre Ulstein f.16.01.1973 XI b. Eina Hildre Ulstein f.10.10.1977

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 3:

84

4. Generasjon Oldeforeldre

«RØVREIT SLEKTA»

Martinus Ole Elias Eliassen Hildre f.07.07.1867 d.19.08.1955

Giftet seg 24.06.1894 med Ingeborg Ingebriktsdatter Røvreit f.24.06.1870 og d.16.04.1957

Martinus Ole Elias var sønn av Elias Andreas Rasmussen Hildre f .31.12.1836 og d.17.12.1914 og Helene Ingeborg Mortensdatter f.11.07.1831 og d.1916.

Han var døpt Martinus Ole Elias, men tok navnet Ole E. Røvreit da han flytta til Røvreiten.

Han ble heretter nevnt som Ole E. Røvreit.

Ole E. overtok bygsla på Røvreiten 17.10.1894.

Ingeborgs foreldre; Ingebrigt Martinus og Marie Gurine Laurentse fikk nå tillagt kår.

Ingeborg og Ole E. fikk etterhvert 11 barn sammen. Ingeborg hadde en datter fra før, Petra Anna f. 1891 med Karl Jørgensen f.1891 før hun ble gift med Ole E. Ole E. adopterte Petra da han giftet seg med Ingeborg.

Så her ble det 12 barn som vokste opp i tillegg til Ole E og Ingeborg og de 2 på kår. 16 personer bodde der da !

Røvreiten rundt 1950

85

Ole E og Ingeborg

Ingeborg og Ole på sine gamle dager

86

Ingeborg og Ole E. sine barn

1. Petra Anna f.18.02.1891 d.01.06.1914 død 23 år Far: Karl Jørgensen Hurlen f.1869 2. Elias Britanus f.17.02.1895 d.10.10.1955 død 60 år 3. Ingeborg Petrine f.11.11.1896 d.24.04.1916 død 20 år 4. Laurits Andreas f.01.05.1898 d.18.04.1987 90 år 5. Oluffa Inga f.25.03.1900 d.14.08.1990 90 år 6. Peter Andreas f.26.09.1902 d.28.10.1992 tvillinger 7. Helene f.02.09.1902 d.04.11.1918 tvillinger, død 16 år 8. Olga Hansine Petra f.03.02.1905 d.20.08.1995 90 år 9. Margit f.29.03.1907 d.01.01.1932 død 24 år 10. Inga Olivia f.11.10.1908 d.19.02.2004 96 år 11. Palma Mattea f.07.03.1910 d.19.04.1951 død 41 år 12. Ole Syver* f.31.03.1911 d.01.01.1995 84 år Min morfar

*Ole Syver er min bestefar, og far til min mor Margith. .

87

Ingeborg og Ole E. 12 barn. Bildet er fra 1912 skriver min mor.

88

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 1:

1. Petra Anna Karlsdatter Røvreit f.18.02.1891 d.01.06.1914.

Dette er Ingeborgs barn hun fikk før hun traff Ole E.

Petra Annas far het Karl Jørgensen f. 1869 fra Jørggarden på Hurlen / Skjelten.

Ole E. adopterte Petra Anna som sin egen.

Hun ble smittet av tæring ( tuberkulose ) da hun var borte i tjeneste i Ålesund.

Døde 01.06.1914, bare 23 år gammel. Hun var ugift, ingen barn.

*Se også om hennes søster nr. 7. Helena.

89

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 2:

2. Elias Britanus Olsen Røvreit f.17.02.1895 d.10.10.1955

Gift 07.08.1919 m. Kristine Lisa Johansdatter Rogne f.01.08.1896 d.04.05.1978.

Kristine var datter av Oline og Johan Rogne fra Rognegarden - Skjelten.

Da de gifta seg fikk de seg et par rom på loftet på «Bostad». Da drev han fiskeri. Men han var en flink snekker som sin far.

Det var på denne tiden Brattvågen begynte å etablere seg. Her ble det etterhvert mer virksomhet, og flere bygde seg hus. Elias fikk seg en tomt og satte seg opp hus her. Han bygde her ca. 1920.

Nå begynte han som snekker på Tennøe og Skaar, hvor han ble resten av sitt yrkesaktiv liv.

Han fikk god hjelp av sin far da han satte opp huset deres. Et meget pent hjem fikk de seg i Brattvågen.

Her voks deres 4 barn opp.

Elias var en musikalsk mann. Han var flink å spille fiolin. Han var en religiøs mann.

I mange år var han formann i Indremisjonen i Brattvåg.

Han var drivkraften da Indremisjonen bygde bedehus i Brattvåg, med god oppslutning fra bygdefolket.

Indremisjonen sitt bedehus i Brattvåg ble vigslet den 12. juni 1938.

Elias Britanus og Kristine Lisas barn:

I. Odny f.03.11.1922 d. II. Olav f.11.03.1924 d.26.09.1984 III. Inger f.23.11.1926 d. IV. Jarle f.04.11.1929 d.

90

Elias og Kristine

91

92

Elias Britanus og Kristine Lisas barn nr 1:

I. Odny E. Røvreit f.03.11.1922 d. aug 1996. gift med Ingvard H. Draagen fra Bud.

De var bosatt på Bud. Ingen barn.

93

Elias Britanus og Kristine Lisas barn nr 2:

II. Olav E. Røvreit f.11.03.1924, d.26.09.1984, gift med Ingeborg Finnøy f.31.08.1924.

Ingeborg er fra Finnøya i Romsdal. De overtok Olav sitt barndomshjem i Brattvågen.

Olav døde i 1984. Ingeborg bodde senere i 2. etg. i deres hus. Datteren har overtatt huset.

Deres barn:

III a. Sølvi Kristin f.13.08.1950 III b. Birgit f.13.04.1955 III c. Evelyn f.27.09.1960

III a. Sølvi Kristin Røvreit f.13.08.1950 gift med Oddbjørn Aar. De er bosatt i Horten.

Deres barn:

IV a. Trude f.29.07.1970 IV b. Tomas f.16.06.1973

III b. Birgit Røvreit f.13.04.1955 gift med Stein Erik Flø. De er bosatt på Hareid.

Deres barn:

IV a. Karoline f.27.04.1988 IV b. Emilie f.12.05.1993

III c. Evelyn Røvreit f.27.09.1960 gift med Geir Sørheim ( skilt ). De overtok barndomshjemmet i Brattvåg.

Deres barn:

IV a. Roger f.25.02.1981 IV b. Tove Kristin f.27.03.1983

Evelyn er nå gift med Bo Erik Wallden.

De fikk en datter

IV c. Hanne Martine Wallden Røvreit f.20.06.1998

94

Elias Britanus og Kristine Lisas barn nr. 3

III. Inger E. Røvreit f.23.11.1926 d. gift med Peder Remmen f.16.09.1922 d.14.07.1989.

Inger og Peder bygde seg hus i Furmyra ved Spjelkavik.

Deres barn:

IV a. Magne-Even f.27.04.1955 IV b. Karin f.05.04.1956 tvilling IV c. Per-Inge f.05.04.1956 tvilling

IV a. Magne-Even Remmen f.27.04.1955 gift med Kristin Ottosen f.20.12.1958.

Magne-Even var øyenlege ved Åse Fylkessykehus. De er bosatt i Ramsvika i Ålesund.

IV b. Karin Remmen f.05.04.1956 gift med Bjørn Stokke f.02.06.1956.

De er bosatt på Heimdal ved Trondheim.

IV c. Per-Inge Remmen f.05.04.1956 gift med Anita Schwanck f.21.08.1967.

De er bosatt i Oslo.

95

Elias Britanus og Kristine Lisas barn nr. 4:

IV. Jarle E. Røvreit f.04.11.1929 d. gift 1. gang Randi Ohr Kristiansund. Skilt.

De bodde på Vatne.

Deres barn:

V a. Wenche Guri f. V b. Rita f.

Jarle E. Røvreit gift 2. gang Eirin . f.05.04.1929. Ingen barn. Skilt.

Jarle har vært kaptein i utenriksflåten, senere innenriks. Han har nå kjøpt seg hus i Sandefjord.

96

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 3:

3. Ingeborg Petrine Røvreit f.11.11.1896 d.24.04.1916.

Hun ble smittet av tæring ( tuberkulose ) og døde i 1916, 20 år gammel.

97

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 4:

4. Laurits Andreas Olsen Røvreit f.01.05.1898 d.18.04.1987

g. i 1949 m. Anna Karolina J. Skjelten f.23.07.1908 d.05.09.1991.

Anna Karolina var datter av Helena Josefine Andreasdatter Løken f.1876 d.1952 og Jakob E.M. Johansen Skjelten f.1874 d.1925 fra Gnr. 22 Skjelten – Bnr. 3 Jakobgarden.

Hun drev Hotell Central i Brattvåg i en årrekke.

Laurits Andreas drev fiskeri hele sitt yrkesaktive liv. Først hadde han en liten båt som han drev for seg selv. Senere var han på fiske med forskjellige fiskebåter. Han var med «Sula» og senere «Bordanes» med Harald Urkedal.

Laurits Andreas bodde på Røvreiten til han gifta seg i 1949, 51 år gammel. Laurits og Anna Karolina gifta seg i Nidarosdomen i Trondheim.

De bodde på Hotell Central i Brattvåg til de ble pensjonister.

Laurits Andreas døde i 1987.

Anna Karolina kom på aldershjemmet i Brattvåg da hun ble syk. Hun døde i 1991.

Lauris Andreas og Anna Karolinas barn:

I a. Harald Skjelten Røvreit f.01.09.1951 d.16.05.1990. g. 06.10.1973 m. Marit Anita Gjøsund f.15.11.1953 fra Gamlem.

Harald døde i 1990.

98

Laurits og Anna

99

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 5:

5. Oluffa Inga Olsdatter Røvreit f.25.03.1900 d.14.08.1990 g.22.07.1922 m. Johan Ingvald Johansen Nygård f.18.11.1892 d.21.03.1980.

De bosatte seg på et bruk under Styrkågarden kalt «Nygård» i Gamlemshaugen. De tok da Nygård det til etternavn.

Johan Ingvald var sønn av Johan og Anne som var de første som bodde på dette bruket.

Johan Ingvald drev fiskeri i tillegg til gardsdriften. Bruket var så lite, så det var ikke råd å leve av det.

Derfor var Johan Ingvald for det meste på fiske. Oluffa Inga drev gårdsbruket, etterhvert med hjelp fra barna etter som de voks til.

Min mor tror at Oluffa Inga var den første «rødstrømpe» i Gamlemshaugen.

Hun fikk sitt navn på meierispannene. Det var ikke vanlig i de dager, selv om mannfolka «ikke tok» i et spann. Det var vanlig at mannens navn skulle stå på alt som hadde med gården å gjøre, selv om det for det meste var kvinnfolka som bestyrte gården da mannfolka var på fiskeri.

Oluffa Inga var en «sterk» kvinne, hun var meget lik sin mor Ingeborg iflg. min mor. Jeg husket godt Oluffa, og kan nok være enig i sammenligningen.

De fikk etterhvert 6 barn som vokste opp i Gamlemshaugen.

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn:

I. Anny f.16.10.1922 d. II. Jon Ingar f.22.01.1924 d. III. Ole Ingolf f.30.05.1926 d. IV. Erling Palmar f.27.03.1929 d.13.05.1998 V. Hjalmar Ingeman f.01.04.1933 d.13.03.1982 VI. Magnar Steinar f.21.02.1936 d.

100

Oluffa og Johan

101

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 1:

I. Anny Johansdtr. Nygård f.16.10.1922 g.m. Norvald Arthur Tandstad f.04.03.1923

De er bosatt på farsgarden til Norvald Arthus på Gnr. 21 Tandstad Mellom – Bnr. 4 Pålgarden, Sykkylven.

Deres barn:

II a. Helge Jan f.12.09.1948 II b. Jarle Olav f.24.11.1952

II a. Helge Jan Tandstad f.12.09.1948 g.m. Anne Berit Grøvik f.20.03.1958

Anne Berit er fra Ikornnes - Sykkylven. Helge har bygd hus på Tandstad.

Deres barn:

III a. Eivind Johan Grøvik Tandstad f.03.12.1976 III b. May Liss Anita Grøvik Tandstad f.01.11.1983

II b. Jarle Olav Tandstad f.24.11.1952 g.m. Bjørg Jensine Svindseth f.07.04.1960.

Jarle og Bjørg har ingen barn.

102

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 2:

II. Jon Ingar J. Nygård f.22.01.1924.

Jon er snekker. Han er bosatt utfor Bergen.

Ugift.

103

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 3:

III. Ole Ingolf J. Nygård f.30.05.1926 d.2017 g.m. Aslaug Marie Flo f.07.08.1929 d.22.06.1996.

Aslaug var datter av Olivia og Knut Flo, Uggedalen. Ho voks opp i Uggedalsgjerdet hvor de bodde da hun voks opp. Da hun giftet seg med Ole, bygde Knut og Ole hus sammen i Gamlemshaugen.

Ole hadde egen båt, og drev fiskeri.

Etter at Ole og Aslaug ble skilt, flytta Aslaug og barna til Tolvsrød ved Tønsberg.

Deres barn:

IV a. Karin f.20.02.1953 IV b. Jorunn f.07.07.1955 d.07.07.1955 IV c. Synnøve f.19.01.1957 død IV d. Odd Arne f.19.10.1961 død

IV a. Karin Nygård f.20.02.1953.

Barn med Jarl Erik Iverson, Sverige.

V a. Ole Henning Nygård f.03.01.1980. Tvilling V b. Astrid Marie Nygård f.03.01.1980 Tvilling

Karin er sykepleier og er bosatt på Tolvsrød ved Tønsberg hvor hun har kjøpt seg hus.

IV b. Jorunn O. Nygård f.07.07.1955 d.07.07.1955. Hun døde like etter fødselen.

IV c. Synnøve O. Nygård f.19.01.1957 d.

Hun er utv. hemmet, og gikk på skole i Trøndelag. Hun bodde i Tolvsrød ved Tønsberg i en handicapleilighet i tilknytning til søsteren Karin sin bolig.

IV d. Odd Arne O. Nygård f.19.10.1961 d.

Han er utv. hemmet. Han bodde sammen med søsteren Synnøve i handicapleilighet i tilknytning til søsteren Karin sin bolig.

Deres mor Aslaug Marie døde 22.06.1996, og er begravd i Tolvsrød.

104

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 4:

IV. Erling Palmar J. Nygård f.27.03.1929 d.01.05.1998. ( 13.05 ? )

Erling gikk på skole og studerte da han var ung. Han tok lærerskolen. Siden studerte han språk, noe han var meget flink i.

Men så ble han plutselig psykisk syk. Han var i flere år på psykiatrisk sykehus. Senere bodde han hjemme.

Så flytta han i vernet bolig i Søvika. Siste åra bodde han i Brattvågen.

Han døde i 1998.

105

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 5:

V. Hjalmar Ingemann J. Nygård f.01.04.1933 d.13.03.1982 g. i 1965 m. Hanna Slettebakk Hareid f.30.10.1933.

Hanna var fra Hareid. De overtok hennes hjem på Hareid da de giftet seg.

Deres barn:

VI a. Hildegunn f.09.07.1967 VI b. Terje f.24.02.1969

Hjalmar var kaptein og reiste utenriks i mange år. Senere seilte han på norske kysten.

Han forliste med frakteskuta «Risnes» 13.03.1982. Grunnen til forliset, var at lasten forskjøv seg, og båten fikk slagside, og gikk ned i løpet av en halv time.

Forliset skjedde vest for Stavanger. Alle 5 ombord hoppet i sjøen.

Hjalmar må ha mistet taket i linen til redningsflåten. De andre kom seg ombord i redningsbåt og ble berget.

Hjalmar var omkommet da han ble funnet av et redningshelikopter.

Hjalmar ble 49 år.

106

Oluffa Inga og Johan Ingvalds barn nr. 6:

VI. Magnar Steinar J. Nygård f.21.02.1936 g.m. Berit Iversen f.20.10.1944.

De er bosatt på Lerstad.

Deres barn:

VII a. Bjørn f. 26.06.1966.

107

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 6:

6. Peter Andreas Olsen Røvreit f. 26.09.1902 d. 28.10.1992 gift 05.11.1933 m. Petra Dagny Petrine Kristiansdatter Hurlen f. 22.06.1906 d. 05.04.1993.

Petra var datter av Kristian G. Hurlen og Karoline Pedersdatter.

De bodde i Per-Eliasgarden ( «Peljasgarden» ) på Hurlen, hvor Peter Andreas og Petra Dagny Petrine bosatte seg. Her bodde også Petras søsken Gustav og Klara.

Peter Andreas ( eller Petter som han ble kalt – «Røvreit-Petter» ) dro på sjøen i konfirmasjonsalderen slik som var vanlig blant guttene på den tiden. Det ble sjøen som ble hans levebrød i hele hans yrkesaktive liv. Han var stuert og sjømann.

Før krigen dro han til Island på sildefiske, og Nordsjøen på kvitfangst med «Koralen» og Davikbåtene. Under krigen var han på Mørefylke båtene. Han opplevde mye dramatikk under krigen.

Under krigen var han stuert på M/S «Rovdehorn», som gikk i rute mellom Ålesund og Hjørundfjorden. I 1944 gikk båten rett i fjellveggen ved Ongleneset like utenfor Y. Standal. Der var 70 passasjerer ombord. Dette ble et dramatisk forlis. Båten sank i løpet av 15 minutter. Men under dramatiske omstendigheter ble alle reddet. Peter Andreas spilte en sentral rolle i bergingsarbeidet.

Sunnmørsposten omtalte dette og jeg har nedtegninger om dette.

I den første krigstiden gikk han i kystfart med flybensin fra Oslofjorden helt opp til Petsamo. Her var det ofte «nære på».

Etter krigen seilte han utenriksfart på «Presthus». Gikk i land 1946-1947. Han gikk på land i Ålesund, båten gikk videre til Hustadvika hvor den gikk på en mine. Båten gikk ned med alle ombord. Gjennom et langt liv på sjøen, var Petter Andreas med på mange hendinger som var «nære på». Men det var ikke sjøen som ble hans grav.

Han var tilbake på Mørefylke båtene, bl.a. «Møringen». Senere var han ombord i «Harøybuen», båten til Leif Risbakk. De drev sildefiske og hvalfangst. Der var han til han var 63 år gammel. Da måtte han slutte på sjøen, p.g.a. angina. Han drev nå forskjellig småarbeid på land, etter som hjertet tålte. Men etterhvert fikk han mer trøbbel med hjertet. Et kraftig hjerteinfarkt i 1976 satte han helt ute av spill. Han lå da bevistløs i 5 døgn.

Men det viste seg at «Røvreit-Petter» var av en seig rase. Han våknet til igjen, og fikk unna 16 friske år. En måned etter sin 90 årsdag måtte han gi opp. Han døde på legekontoret i Brattvåg. Nå ville ikke hans hjerte mer. Han gikk bort 28.10.1992.

Jeg husker Peter Andreas fra mange opplevelser, der han på sin lune måte fortalte historier om så mangt. Især var historiene om jakt kjekt å høre på. Peter Andreas var glad i jakt og skyting.

Petra Dagny Petrine levde nesten 1 år etter at Peter Andreas gikk bort. Hun var i Oslo hos sin datter Ingrid den siste tiden. Her døde hun på Aker sykehus 05.04.1993. Hun ble nesten 87 år gammel.

Petra Dagny Kristin og Peter Andreas barn:

I. Kristian f.28.04.1935 II. Ingrid Karin f.22.12.1938

108

Peter og Petra

109

I. Kristian P. Røvreit f. 28.04.1935 g.m. Åse Wilhelmsen f. 10.12.1937.

De bosatte seg på Myrland i Vegsundet hvor de bygget seg hus. Kristian jobbet på Stokke fabrikker, først i Spjelkavik, nå på Vatne. De har nå flyttet til «Peljasgarden» som de har overtatt.

Kristian og Åses barn:

II a. Wenche f.16.03.1963 II b. Linda f.25.12.1967

110

II a. Wenche K. Røvreit f.16.03.1963

Hennes barn:

III a. Joackim f.21.08.1984 III b. Stefan f.20.09.1989

Bosatt på Myrland.

II b. Linda K. Røvreit f. 25.12.1967. Bosatt på Myrland.

II b. Ingrid P. Røvreit f.22.12.1938.

Hun var bosatt i Oslo og hadde jobb i bank. Bosatt på Hildre i dag.

Hennes barn:

III a. Torgrim Røvreit f.12.06.1974.

111

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 7:

7. Helena O. Røvreit f.26.09.1902 d.04.11.1918.

Hun var tvilling søster til Peter Andreas.

Hun døde bare 16 år gammel av tuberkulose.

Hun var på tjeneste i Ålesund slik eldstesøstra var, og det var her hun ble smittet av tuberkulose som hun døde av.

112

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 8:

8. Olga Hansine Petra O. Røvreit f.03.02.1905 d.20.08.1995 g. 1929 m. Nils Marius P. Urkedal f.12.11.1902 d.26.03.1990.

Nils Marius var fra Urkedalen på Grytastranda. Han var sønn av Peder og Jakobine Urkedal. «Urkedals Peder», som var den som først hadde fiskebåten «Geir».

De bodde på Grytastranda da de gifta seg, her bodde de til de i 1950 kjøpte seg hus på Vatne.

Nils Marius hadde egen båt, og drev med rekefiske i alle år. De senere år også sammen med sin sønn Palmar.

Nils Urkedal kjøpte seg en motorkutter «Frål» ( 1952-1962 ). Byggeår 1943. Det var en 40 fots båt med 20 hestekrefter; Heimdal motor.

Olga Hansine Petra Røvreit, søster til min bestefar Ole Syver og Palma Matea Olivia ble gift med Nils Marius Urkedal.

Palma Matea Olivia Røvreit, søster til min bestefar Ole Syver og Olga Hansine Petra ble gift med Harald Håkon Urkedal.

Olga Hansine Petra og Palma Matea Olivia var således gift med hver sin Urkedals bror.

Olga Hansine og Nils Marius barn:

I. Palmar Ivar f.18.07.1930 d. Tvilling II. Jonfrid f.18.07.1930 d. Tvilling III. «Lillegutt» f.10.05.1939 d.10.05.1939 Tvilling. Dødfødt IV. Inger Marie f.10.05.1939 d.10.08.1939 Tvilling

De siste tvillingene døde, og ligger begravd ved Hamsund kirke.

I. Palmar Ivar N. Urkedal f.18.07.1930 gift med Karen Fiskum f.06.04.1928.

Karen er født i Silda i Nordland. De er nå bosatt i barndomshjemmet på Vatne. De senere år jobbet han på Vatne Lenestolfabrikk inntil han pensjonerte seg.

Palmar Ivar og Karensbarn:

II a. Inger Marie f.22.05.1952 II b. Eva Anita f.11.09.1956 II c. Kjell Palmar f.04.07.1958 II d. Normann Arve f.28.05.1962 II e. Torill Merethe f.20.06.1967

113

II a. Inger Marie P. Urkedal f.22.05.1952, gift med Terje Fylling, Langevåg f.03.01.1953. Skilt.

Deres barn:

III a. Kim Tony Fylling f.09.03.1972 III b. Daniel Fylling f.29.03.1975 III c. Stine Fylling f.16.11.1981

Inger Marie sambo med Tore Wevik f.21.06.1946. Bosatt i Langevåg.

II b. Eva Anita P. Urkedal f. 11.09.1956 g.m. Frode Andersen f.03.10.1963, Masfjord. Bosatt i Alvika, Ålesund kommune.

Deres barn:

III a. Tonje Katrin Urkedal f.06.12.1977

II c. Kjell Palmar P. Urkedal f.04.07.1958 gift m Aud Røsand f. 21.11.1958, Sunndalsøra. Bosatt på Vatne.

Deres barn:

III a. Eirin Urkedal f.15.11.1981

II d. Normann Arve P. Urkedal f.28.05.1962

G / s 1 g. Scheila Vatnehol.

Deres barn:

III a. June Kristin Urkedal f 04.12.1982 III b. Cristopher Urkedal f.03.03.1985

Normann Arve P. Urkedal gift 2. g. Elisabeth Mercedes Synnes f.08.07.1966. Gift 12.04.1996

Deres barn:

III c. Madeleine f.26.10.1995 Vatne.

114

II e. Torill Merethe P. Urkedal f.20.06.1967 sambo med Kolbjørn Kvalen f.12.09.1966 f. Larsnes. Bosatt i Alvika, Aalesund.

Deres barn:

III a. Benjamin Kvalen f.11.05.1989

II. Jonfrid N. Urkedal f. 18.07.1930, gift med Kåre Olav Hurlen f. 01.05.1924.

Kåre er sønn av Peter og Anna Hurlen fra Hurlen. Jonfrid og Kåre har bygd seg hus på Vatne. Kåre har vært fisker, de senere årene jobbet han ved Vatne Lenestolfabrikk inntil pensjonsalderen.

Jonfrid og Kåre Olavs barn:

III a. Randi-Irene K. Hurlen f.26.07.1953 III b. Astrid Olin K. Hurlen f.12.10.1958 III c. Per Narve K. Hurlen f.22.04.1965

III a. Randi-Irene K. Hurlen f.26.07.1953 gift Nils Skavnes f.05.06.1950. Bosatt på Øverås, Tomrefjord.

Randi hadde en datter; Evy Anette f.30.11.1970 d.15.09.1971 før ekteskapet. Døde i krybbedød.

Deres felles barn:

IV b. Heidi f.12.05.1976 IV c. Vanja f.07.03.1979

III b. Astrid Olin K. Hurlen f.12.10.1958 gift Arnulf Midtlid f.28.01.1954. Gift 1979. Bosatt på Grytastranda.

Deres barn:

IV a. Eivind f.04.10.1979 IV b. Bjørnar f.02.10.1987 IV c. Silje f.07.05.1990

115

III c. Per Narve K. Hurlen f.22.04.1965 gift May Lindberg f.05.09.1970. Gift 1998. De bor i Tennfjord.

Deres barn:

IV a. Lise Marie f.27.05.1989 IV b. Tonny f.30.01.1991 IV c. Linn-Therese f.15.11.1993 IV d. Janniche f.02.07.1996

116

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 9:

9. Margit O. Røvreit f.29.03.1907 d.01.01.1932

Margit var i tjeneste på Fjørtoft. Der ble hun kjent med og forlovet med Olav Davik.

Det var planlagt at de skulle gifte seg i påsken 1932, da hun fylte 25 år.

Men i romjulen 1931 ble hun syk. Hun ble sendt til Aalesund sykehus. Det var blindtarmbetennelse, og blindtarmen den sprakk. Dette var før penicillinets tid. Dessverre døde hun 01.01.1932, 3 mnd. før deres planlagt bryllup. Hun ble snaut 25 år gammel.

Olav var på fiskeri da hun ble syk. Men han kom inn mens hun lå på sykehus og fikk tatt farvel. Olav ble senere gift og stiftet familie.

Det er etter Margith min mor har «fått» sitt navn.

117

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 10:

10. Inga Olivia O. Røvreit f.11.10.1908 d.19.02.2004

G i 1952 m. Olav Johan Skår f.23.05.1905 d.

Olav Johan var fra Gnr. 85 Skor – Bnr. 3 Andersgarden og var sønn av Josefine Elisabeth Petrine Sønderland f.1878 d.1967 og Anders Oluf Olsen ( Skår ) f.1874 d.1953.

Inga Olivia var bosatt på Røvreiten inntil hun giftet seg 44 år gammel.

Hun var en flink sydame og reiste rundt å sydde for folk slik som var vanlig på den tid. Det var mange glade tantebarn når tante Inga kom til gards. Hun reiste rundt og hjalp sine søsken når det trengtes. Ellers måtte hun stelle for sine gamle foreldre.

Da hennes søster Palma Matea Olivia fikk en datter Hildegunn Petrine i 1950, og ble kreftsyk, overtok hun stellet av deres 3 barn. Da Palma Matea Olivia døde, overtok hun Hildegunn Petrine som da var 10 mnd.

Inga Olivia og Olav Johan bosatte seg i Brattvåg når det giftet seg.

Olav Johan døde i 1989.

Inga Olivia var den siste av «Røvreit ungane» som døde i 2004, 96 år gammel.

118

Inga og Olav

119

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 11:

11. Palma Matea Olivia O. Røvreit f.07.03.1910 d.19.04.1951 g. 1936 m. Harald Håkon Urkedal f.01.01.1912.

Harald Håkon kom fra Urkedalen, Grytastranda. Han var sønn av Peder og Jakobine Urkedal.

Harald Håkon var bror til Nils Marius Urkedal som var gift med Palma Matea Olivias søster Olga Hansine Petra.

Således var det her to søstre som giftet seg med hver sin bror.

Olga Hansine Petra , søster til min bestefar Ole Syver og Palma Matea Olivia ble gift med Nils Marius Urkedal. Palma Matea Olivia , søster til min bestefar Ole Syver og Olga Hansine Petra ble gift med Harald Håkon Urke- dal.

Olga Hansine Petra og Palma Matea Olivia var således gift med hver sin Urkedals bror.

Palma Matea Olivia og Harald Håkon giftet seg i Borgund kirke 1. helg i september 1936. Bryllupet sto i Urkedalen. De bosatte seg på Slyngstad da de var nygifte. Senere flyttet de til Eidsvika, hvor de bodde til de bygde seg hus på Vatne i 1949.

Harald hadde hele livet sjøen som sin arbeidsplass som de fleste andre i hans familie.

Han var sønn av «Urkedals Peder».

Alt som 13 åring fikk han prøve seg på sjøen med båten «Geir» som hans far hadde.

Det var på denne båten min bestefar Ole Syver var i nesten 40 år.

Senere kom han ombord i rutebåten «Grytafjord» der han var i 7 år.

Etter fullført kystskipperskolen ble det fiskeri igjen, og nå som skipper.

Hans første båt var M/S «Gange-Rolv», så ble det mange år med M/S «Sula 1» og «Brosund». I 1957 fikk han bygd sin egen båt M/S «Bordanes», sammen med Syver Blindheim fra Gåseid.

Vintersildfisket var et viktig og innbringende fiske så lenge det var sildeforekomster her på Mørekysten. Resten av året var det «Egga-fiske», fiske rundt Færøyene, Shetland, Island og helt til New Foundland der de drev linefiske.

Harald Håkon var kjent som en dyktig skipper og sjømann. Han hadde «nese» for å finne nye og gode fiskeplasser.

Mange av hans mannskap fulgte Harald Håkon i årevis fra båt til båt. Det var en stolt skipper på «Bordanes» som la til kai i Aalesund med rekordfangst av kveite. Båten var da lastet til ripa med kveite.

Harald Håkon og mannskapet på «Bordanes» høstet heder da de i en forrykende storm borte ved Færøyene reddet 37 sauebønder som hadde gått seg fast på en holme.

Harald Håkon måtte ufrivillig slutte på sjøen et par år før oppnådd aldersgrense da han fikk leddgikt. Det hadde sjølivet hadde satt sine spor.

120

Palma Matea Olivia hadde gått i sylære i Aalesund. Hun var en meget flink sydame. Ved siden av stell av hjem og barn, tok hun på seg syarbeid for folk. Store deler av året hadde hun ansvar for hjem og barn mens Harald Håkon var på sjøen.

Det var slik de fleste fiskerkonene hadde det. De måtte organisere hjemmet mens karene var på sjøen. Alt ansvar for barn og hjem lå på dem. Slik også med Palma Matea Olivia .

Å stelle syke barn, strikke, sy, matlaging og bestyre økonomien var hennes jobb. Palma Matea Olivia var en meget omsorgsfull dame. Hun besøkte ofte gamle og syke.

Det falt mange lovord om henne som husmor. Hun stelte deres hjem på en meget samvittighetsfull måte. Harald Håkon var meget stolt av deres hjem på Vatne.

Da deres yngste datter Hildegunn Petrine ble født i 1950, hadde Palma Matea Olivia allerede fått kreften i kroppen. Og Hildegunn Petrine ble bare 10 mnd. gammel da hennes mor måtte gi tapt for kreften.

Palma Matea Olivia døde 19.04.1951. Hun ligger begravd på Vatne kirkegård.

Hennes søster Inga Olivia kom til Vatne og tok seg av deres 3 barn under Palma Matea Olivias sykeleie, og i tiden etter hennes død.

Da Inga Olivia giftet seg med Olav Johan Skår tok de Hildegunn Petrine til seg. Inga Olivia ble «mor» for henne. Dette hadde hun lovet sin søster på dødsleiet. Hildegunn Petrine husket ikke sin mor, derfor ble det nå Inga Olivia som ble «hennes mor».

Harald Håkon giftet seg 2. gang i 1953 med Sonja Emilie Petersen fra Trangisvåg på Færøyene. De fikk 4 barn.

Harald Håkon døde 21.03.1992 og er gravlagt på Vatne kirkegård.

Palma Matea Olivia og Harald Håkon sine barn:

I. Margrethe Johanne ( Grethe ) f.30.01.1938 II. Rigmor f.01.01.1940 III. Hildegunn Petrine f.02.07.1950

121

Harald Og Palma med min mor Margith i armkroken.

I. Margrethe Johanne ( Grethe ) Urkedal f.30.01.1938 gift 1958/skilt m. Jostein T. Vadset f.27.12.1936.

De bygde seg hus på Vatneeidet. Margrethe ( Grethe ) jobbet i postvesenet, Jostein hadde lastebilfirma. Margrethe ( Grethe ) bor nå i Tenfjord.

Margrete kalte seg Grethe til «kvardags».

Deres barn:

II a. Odd Svein J. Vadset f.06.04.1961. Han bor i Oslo.

II b. Lise Berit J. Vadset f.10.03.1962 Sambo Morten Gjerde f.1965.

Deres barn:

III a. Aurora f.15.10.1994 III b. Emma f.09.09.1997

De er bosatt i Tenfjord.

122

II. Rigmor Urkedal f.01.01.1940 g / s Bjørn Olav Bruteig f.19.12.1936.

Bjørn er sønn av Kristine og Mathias Bruteig, Vatne. Bjørn og Rigmor overtok kolonialforretningen og huset på Vatne.

Deres barn:

III a. Gro f.15.02.1963 III b. Michael f.01.12.1965 III c. Malin f.06.12.1971

III a. Gro B. Bruteig f.15.02.1963 g / s Rune Drøsdal f.03.08.1956.

Gro er veterinær og de bosatte seg på hans gård i Sørbøvågen hvor hun var ansatt som distriktsveterinær. Han driver gården.

Deres barn:

IV a. Eilin f.22.01.1989 IV b. Bjørnar f.15.03.1991

De ble skilt og Gro er gift 2. gang med Nils Ove Espeland, Espeland i Hyllestad.

De har 1 barn sammen:

IV c. Hanna f.07.05.1999.

III b. Michael B. Bruteig f.01.12.1965 gift med Anne Ingunn Myrvold f.14.11.1968. Gift 1996.

De er bosatt i Drøbak. Michael jobber i militæret.

Anne har datteren

IV a. Catrine f.11.07.1991, som Michael har adoptert.

De har 1 barn sammen:

IV b. Rebekka f.30.11.1998.

III c. Malin B. Bruteig f.06.12.1971.

123

III. Hildegunn Petrine Urkedal f.02.07.1950.

Hun vokste opp hos sin tante Inga Olivia og Olav Johan Skår i Brattvåg. Bodde i Berlin, Tyskland.

Harald Håkon Urkedal og kone nr 2: Sonja Emilie Pettersen sine barn:

1. Nils Ivan Urkedal f.28.05.1951. ( Sonjas sønn adoptert av Harald ) 2. Harald Keneth Urkedal f.18.09.1953 3. Irdi Marit Urkedal f.11.09.1956 4. Geir Urkedal f.07.1968

Jeg går ikke mer inn på disse.

124

INGEBORG OG OLE E. BARN NR. 12:

12. Min morfar Ole Syver Olsen Røvreit f.31.03.1911 ig d.01.01.1995

g. 24.06.1939 m. Emma Jenny Jakobsdatter f.21.12.1914 d.26.11.2010.

Emma Jenny var fra Alvestadreiten og var datter av Ellen Gurine Georgsdatter Skarbø og Jakob Kristian Sørensen Rovde.

Ole Syver var yngste sønn av Ingeborg og Ole E. Røvreit,

Ole Syver som ung

125

126

127

Bilde med tekst og navnsetting av min mor.

128

Emma og Ole

129

Emma Jenny og Ole Syvers barn:

1. Margith f.20.11.1940 d.11.112018 2. Elsa Irene f.21.05.1942

3. Valborg Henny f.25.07.1945

4. Reidun f.23.05.1947

Oldemor Ingeborg med den førstefødte, min mor Margith.

130

1. Margith Røvreit f.20.11.1940 på Røvreiten d.11.11.2018 i Brumunddal. gift 16.01.1960 med Gunnar Fylling f.11.09.1934.

Gunnar er sønn av Petra og Melvin Fylling, Skodje. Margith har vært ansatt i helsevesenet - HVPU, og har jobbet med organisasjonsarbeid i Oslo kommune. Gunnar har jobbet som møbeltapetserer.

Bosatt i Hedmark, først på Stavsjø på Nes, senere i Brumunddal siden 1970.

Deres barn:

1.1. Odd Even f.08.06.1960 1.2. Perny Merethe f.08.09.1961 d. 22.04.2001 1.3. Geir Morten f.26.11.1962 1.4. Laila Kristin f.23.04.1964 1.5. May Katrin f.03.12.1970

1.1. Odd Even Fylling f. 08.06.1960 i Straumgjerde, Sykkylven, oppvokst på Fylling i Skodje, MR. gift 18.04.1981 med Barbro Melbø Edvardsen, f. 22.08.1961 fra Langevåg, Sula, MR.

Deres barn:

1.1.1 Elin Beate f.08.10.1981 1.1.2. Anette f.27.03.1984 1.1.3. Camilla f.20.08.1990

1.2. Perny Merethe Fylling f. 08.09.1961. født på Fylling, Skodje,. d.22.04.2001 i Hamar. Hun var bosatt i Brumunddal. Fikk en sønn med Klaudi Strandvik, Jessnes, Hedmark.

Perny Merethes barn:

1.2.1. Marius Andre f.04.06.1992

Perny Merethes foreldre; Gunnar og Margith overtok foreldreansvaret til Marius Andre, og Marius Andre bodde hos dem til han ble 18 år.

1.3. Geir Morten Fylling f. 26.11.1962 født på Fylling, Skodje. Samboer med Ann Kjersti Svalheim f. 25.08.1964 fra Ridabu, Hamar. De er bosatt på Ingeberg, Vang ved Hamar. Ann Kjersti er datter av Anne Grethe og Odvar Svalheim, Ridabu. Geir Morten er byggmester. Ann Kjersti er sykepleier.

Deres barn:

1.3.1. Henrik f.01.12.1996 1.3.2. Ingrid f.07.02.1999

131

1.4. Laila Kristin Fylling f. 23.03.1964 født på Fylling, Skodje. Samboer med Erik Evensen 29.12.1964 fra Nes p. Hedmark. De bor på Nes p. Hedmark.

Deres barn:

1.4.1. Daniel f.26.02.2003

1.5. May Katrin Fylling f. 03.12.1970 født på Hamar. Var gift med Kjetil K. Kåshagen f. 09.06.1968 fra Næroset, Hedmark.

Deres barn:

1.5.1. Sander f.27.03.1998 1.5.2. Cecilie f.13.09.2001

2. Elsa Irene Røvreit f. 21.05.1942 født på Røvreiten, Hildre. gift i 1959 med Harald H. Søvik f.27.03.1933 d. 03.05.1996. Harald var sønn av Anna og Hans Søvik, Søvik. Elsa og Harald bygde seg hus i Søvika.

Deres barn:

2.1. Ann Helen f.24.09.1959 2.2. Eva Olin f.08.02.1963 2.3. Henny f.21.09.1965 2.4. Kjell Rune f.27.11.1969

2.1. Ann Helen Søvik f. 24.09.1959 i Søvik. gift med Vebjørn Vatnehol f. 26.01.1958. Gift i Hamsund kirke. Vebjørn er sønn av Gunvor og Viktor Vatnehol. De er bosatt på Vatne.

Deres barn:

2.1.1. Nina f.04.02.1984 2.1.2. Anette f.18.10.1986 2.1.3. Vegard f.09.02.1997

2.2. Eva Olin Søvik f. 08.02.1963 i Søvik gift med Arne Johan Måseidvåg f. 13.07.1960. Gift i Borgund kirke. Arne Johan er sønn av Johanne og Arne Måseidvåg. De bor i Mauseidvågen , Sula, MR.

Deres barn:

2.2.1. Sandra f.21.12.1989 2.2.2. Kamilla f.01.11.1992 2.2.3 Amalie Johanne f.07.05.2000 2.2.4. Kristian Arne f.25.06.2006

132

2.3. Henny Søvik f. 21.09.1965 i Søvik gift med Atle K. Krogsæter f. 02.04.1963. Atle er sønn av Hedvig og Korsten Krogsæter, Vatne. De er bosatt på Krogsætra på Vatne.

Deres barn:

2.3.1. Kim Andre f.17.02.1990 2.3.2. Linn f.16.05.1995

2.4. Kjell Rune Søvik f. 27.11.1969 i Søvik. Bodde hjemme i Søvik, flyttet senere til omsorgsbolig i Brattvåg.

3. Valborg Henny Røvreit f. 25.07.1945 på Røvreit, Hildre. gift i 1965 med Svein P. Haugen f. 04.02.1943. Svein er sønn av Signe og Peter Haugen, Hatlane, Ålesund. Svein var kraftlagsjef i Ørskog Interkommunale Kraftverk. Bygde seg hus i Lia, Skodje, bor nå i Ørskog.

Deres barn:

3.1. Svein Ove f.04.10.1965 3.2. Linda f.01.07.1971 3.3. Janne f.28.12.1972

3.1. Svein Ove Haugen f. 04.10.1965. gift 03.06.2000 med May Iren Arntsen f. 13.02.1965.

Deres barn:

3.1.1. Caroline f.21.12.1994 3.1.2. Joacim f.02.08.1999

3.2. Linda Haugen f. 01.07.1971. Hun er utdannet fysioterapeut, og jobber nå i Oslo.

3.3. Janne Haugen f. 28.12.1972. Hun er utdannet fysioterapeut, og jobber nå i Oslo.

133

4. Reidun Røvreit f. 23.05.1947 på Røvreit, Hildre. gift i 1970 med Kjell E. Talberg f.02.08.1948. Kjell er sønn av Agnes f. Johnsen og Einar Talberg, Stordal. De har drevet kolonialforretning - Talberg Dagligvare. Bosatt i Stordal.

Deres barn:

4.1. Trond Endre f.12.04.1971 4.2. Annette Elin f.30.09.1973 4.3. Stian f.19.09.1978

4.1. Trond Endre Talberg f. 12.04.1971, G.m. Catrin Anita Voll f. 13.04.1971.

Deres barn:

4.1.1. Vilde f.23.02.2008

4.2. Annette Elin Talberg f. 30.09.1973. Sykepleier. Var gift med Atle Berger, Kongsvinger.

Deres barn:

4.2.2. Synne f.22.09.2000 4.2.2. Fredrik f.02.01.2003 4.2.3. Andreas f.07.03.2006

4.3. Stian Talberg f. 19.09.1978.

Vil du vite mere om Røvreiten, så se kapittelet; «Min Røvreit historie».

Se også kapittel om Toregarden og Sjurgarden

134

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 4:

XIII d. Petrine Josefine Eliasdatter Hildre f.10.02.1870 d.30.07.1942 gift med Martinus Pedersen Hildre f.28.07.1873 d.21.05.1961.

Martinus var sønn av Peder A. Johannesen og Johanne Mortensdatter. «Mattenes» som han blei kalt. Johanne var søster av Helene Ingeborg og Petrine Josefines mor.

De var således søskenbarn.

Han var født på Myre-Rimma, Hildre.

De fikk skjøte på Marfallet ( «Eliasgarden» ) i 1898. De gav kår til hennes foreldre og hennes utv. hemmede søster Martha.

Martinus drev denne plassen til han ble gammel. Han kom på aldershjemmet på Longva hvor han døde i 1961.

Petrine og Martinus hadde ikke barn.

Petrine og Mattenes med Gunhild Hildremyr g. Grindheim på fanget

135

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 5:

XIII e. Martha Oline Petrine Eliasdatter Hildre f.27.03.1872 d.09.03.1926.

Hun var utviklingshemmet.

Bodde hjemme hos sine foreldre og senere sin søster til hun døde 54 år gammel.

136

Helene Ingeborg og Elias Andreas barn nr 6:

XIII f. Elias Olaus Eliassen Hildre f.08.09.1874 d. gift med Petrine Severine Berthine Hansdtr. Hurlen f.18.04.1876 d.

Hun kom fra «Låne-Hansgarden», Hurlen, og var datter av Hans Paulsen Hurlen f.1848 og Ane Samundsdatter Hurlen f.1840.

Elias Olaus var skomaker. Han var også en flink felespiller.

I 1910 emigrerte de til USA. De fikk ingen barn.

De ble i Amerika resten av sitt liv, og døde der borte.

Da Ole E. og Ingeborg giftet seg fikk de en familiebibel av Elias Olaus og Petrine Severine Berthine. Denne lå på Røvreiten, og der er det nedtegnet fødsels- og dødsdata på de som har bodd på Røvreiten.

Denne vil jeg ivareta ilag med min ættesoge slik at den er tilgjengelig for fremtidige generasjoner.

137

138

Morten Andreas og Olaves sitt 4. barn:

XII d. Petrine Catrine Mortensdatter Hildre f.02.08.1836 d.09.08.1836.

Hun døde bare en uke gammel.

1 måned senere, 05.09.1836 døde Morten Andreas, bare 46 år gammel.

139