Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen? En historiografisk undersøkelse av byggherreproblemet i norsk forskning fra Rudolf Keyser til Vidar Trædal Lars Olav Lyngstad Muren Masteroppgave Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2010 1/109 Forord Når denne masteroppgaven nå er ferdig er det flere som fortjener en takk. Først og fremst min veileder dr.philos Jan Brendalsmo ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Jan introduserte meg for en helt ny verden av tverrfaglig kirkeforskning og hans faglige kunnskap og engasjement har vært til stor støtte og inspirasjon. En stor takk også til studentene ved programmet Nordic Viking and Medieval Culture og alle andre på instituttets lesesal. Et bedre fagligsosialt miljø skal man lete lenge etter! Særlig vil jeg få takke mine medstudenter Maria Bratlie og Kari Kinn som sammen med adjungt Mari C. Carlstad har gitt uvurderlige kommentarer på både språk og innhold. Sist, men ikke minst, går en stor takk til min kjære mor og far for å ha holdt meg med både kost og husrom igjennom hele masterprosessen. Når dette er sagt har selvsagt jeg også bidratt med mitt til det følgende. Alle feil, mangler og unøyaktigheter er helt og holdent mine egne. Blindern, 11. november 2010 Lars Olav Lyngstad Muren 2/109 Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ................................................................................................... 3 INNLEDNING ........................................................................................................................... 5 I.I HVORFOR KIRKENES BYGGHERRER? ................................................................................... 5 I.II PROBLEMSTILLINGER ........................................................................................................ 6 I.III BEGREPSBRUK .................................................................................................................. 8 I.VI TIDLIGERE HISTORIOGRAFISKE BIDRAG .......................................................................... 12 DEL 1: ”DEN HISTORIEFAGLIGE KIRKEFORSKNINGEN” - BYGGHERREN I FORSKNINGEN FREM TIL 1980 .......................................................................................... 15 1.1 INNLEDNING DEL 1 .......................................................................................................... 15 1.2 HISTORIEFAGETS PROFESJONALISERING 1820-1860 ........................................................ 16 1.2.1 Rudolf Keyser: Kongemakt og folkekirke ................................................................ 16 1.2.2 Konrad von Maurer: König und Besirch ................................................................ 21 1.3 DEN KRITISK ORIENTERTE MIDDELALDERFORSKNINGEN 1860-1900 ............................... 24 1.3.1 Anton Christian Bang: Gamle teorier på nytt kildekritisk program ....................... 25 1.3.2 Absalon Taranger: Teoriene utdypes ...................................................................... 28 1.3.2.A Absalon Taranger: Herrað og Herraðskirke ....................................................... 28 1.3.2.B Absalon Taranger: Den angelsaksiske kirkes inflydelse paa den norske ............ 31 1.3.2.C Absalon Taranger og Ebbe Hertzberg: Striden om prestegårdene ..................... 34 1.4 ET NYTT ÅRHUNDRE: MARXISME OG KIRKEHISTORIE 1900-1930 .................................... 39 1.4.1 Halvdan Koht: Hyperkritikk og marxisme mot kongens byggherrefunksjon. ......... 40 1.4.2 Oluf Kolsrud: Kirkehistorisk konservatisme ........................................................... 45 1.5 ETTERKRIGSTIDEN 1930-1960 ......................................................................................... 49 1.5.1 Arne Odd Johnsen: Egenkirke, ætt og Brekespear ................................................. 51 1.5.1.A Arne Odd Johnsen: Egenkirkebyggherrer og Brekespears legasjon ................... 52 1.5.1.B Arne Odd Johnsen: Ætt og kirke .......................................................................... 53 1.6 PERIODEN FREM MOT ”DEN KULTURGEOGRAFISKE KIRKEFORSKNINGEN” 1960-1988 ..... 55 1.6.1 Erik Gunnes: Genossenschaftliche gemeindekirche ............................................... 57 1.6.1.A Erik Gunnes: Kongens Ære ................................................................................. 58 1.6.1.B Erik Gunnes: Norges Historie ............................................................................. 59 1.6.2 Gunnar Smedberg: Byggherreproblemet i nordskandinavisk perspektiv ............... 60 1.7 AVSLUTNING OG OPPSUMMERING DEL 1: FORSKNINGEN FREM TIL 1980 ......................... 65 1.7.1 Kategori 1: Kongen var kirkenes byggherre ........................................................... 66 1.7.2 Kategori 2: Stormenn var kirkenes byggherrer ...................................................... 67 1.7.3 Kategori 3: Bøndene var kirkenes byggherrer ........................................................ 68 1.7.4 Kategori 4: Kirken eller geistlige var kirkenes byggherre...................................... 70 3/109 DEL 2: BYGGHERREPROBLEMET ETTER 1980: DEN KULTURGEOGRAFISKE KIRKEFORSKNINGEN ......................................................................................................... 71 2.1 INNLEDNING DEL 2 .......................................................................................................... 71 2.2 Dagfinn Skre: Fra allmue til andelslag ...................................................................... 74 2.3 Hans-Emil Lidén: Kulturgeografi i stein ................................................................... 80 2.4 Dagfinn Skre: Byggherrer og Herredømmet .............................................................. 83 2.5 Lena Liepe: Kirken bygger kirker i Nord-Norge ....................................................... 87 2.6 Jan Brendalsmo: Teori og elitebyggeri i Trøndelag .................................................. 89 2.7 Vidar Trædal: Et endelig oppgjør med bondebyggeriet? .......................................... 94 2.8 AVSLUTNING OG OPPSUMMERING DEL 2: DEN KULTURGEOGRAFISKE KIRKEFORSKNINGEN 97 2.8.1 Kategori 1: Kongen var kirkenes byggherre. .......................................................... 98 2.8.2 Kategori 2: Stormenn var kirkenes byggherrer ...................................................... 99 2.8.3 Kategori 3: Bøndene var kirkenes byggherrer ........................................................ 99 2.8.4 Kategori 4: Kirken eller geistlige var kirkenes byggherre.................................... 100 REFERANSELISTER ........................................................................................................... 102 LITTERATUR ........................................................................................................................ 102 OPPSLAGSVERK ................................................................................................................... 107 NETTRESURSER ................................................................................................................... 107 MUNTLIGE KILDER .............................................................................................................. 108 4/109 Innledning I.I Hvorfor kirkenes byggherrer? De siste 30 årene har det oppstått en ny tverrfaglig retning innenfor den norske kirkeforskningen. Retningen som jeg har valgt å betegne som den kulturgeografiske kirkeforskningen, har bestått hovedsakelig av forskere med bakgrunn i arkeologien, med unntak av det seneste bidraget ved Vidar Trædal, som er kunsthistoriker. Forskerne innen denne retningen har kombinert teorier fra den øvrige skandinaviske kirkeforskningen med metoder fra den norske agrarhistorien i et knippe svært tverrfaglige undersøkelser. Selv kom jeg i kontakt med denne retningen i forbindelse med det som opprinnelig skulle bli en tverrfaglig undersøkelse av byggherrene i Telemark. Spørsmålet om hvem som var kirkenes byggherrer i middelalderen, har vært en svært vesentlig problemstilling igjennom hele den kulturgeografiske kirkeforskningen, noe som førte meg til en undersøkelse av dens metoder og grunnlag. Som historiker ble jeg tidlig klar over to ting: For det første at det å tilegne seg den nødvendige tverrfaglige grunnkunnskapen som krevdes for å gjennomføre en kulturgeografisk analyse av kirkene i Telemark, ville være et helt prosjekt i seg selv. For det andre at denne nye retningen kun i liten grad hadde vært oppmerksom på den tidligere historiefaglige forskningen på byggherreproblemet. På bakgrunn av dette har denne oppgaven blitt en historiografisk oversikt over forskning gjort på byggherreproblemet innen både historiefaget og den senere kulturgeografiske kirkeforskningen. Oppgaven har to overordnede mål. For det første å foreta en gjennomgang av den historiefaglige behandlingen av byggherreproblemet med håp om å gi et mer nyansert bilde av den historiefaglige forskningen enn det som synes å være til stede i den seneste generasjonens forskning. For det andre å gi den kulturgeografiske kirkeforskningen i Norge en historiografisk gjennomgang, også her med byggherreproblemet som den røde tråden. Dermed har det følgende fått form av en historiografisk undersøkelse av behandlingen av problemstillingen ”hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen?”, først med