DOCSLIB.ORG

«En Ubegrændset Fremtid» Riksarkivarembetet 1874-1886

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
«En Ubegrændset Fremtid» Riksarkivarembetet 1874-1886 «En ubegrændset Fremtid» Riksarkivarembetet 1874-1886 Daniel Heggelid Rugaas Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2014 «En ubegrændset Fremtid» Riksarkivarembetet 1874-1886 2 © Daniel Heggelid Rugaas 2014 «En ubegrændset Fremtid». Riksarkivarembetet 1874-86. Daniel Heggelid Rugaas http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 Forord Denne masteroppgaven inngår som del av mastergraden i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Professor John Peter Collett har vært en inspirerende veileder, pådriver og samtalepartner. Takk til medstudenter, kolleger og venner, som har bidratt med spørsmål, kommentarer og toleranse under prosessen. Oppgavens tema har tilknytning til Riksarkivets 200-årsjubileum. Åsmund Svendsen, historiker og forfatter av Riksarkivets jubileumshistorie, skal ha takk for å ha lest og kommentert utkast på viktige stadier. Takk til Riksarkivet og til Forum for vitenskapsteori (UiO) for stipender. Ingen av dem jeg har nevnt ovenfor kan lastes for denne oppgavens feil og mangler, de er kun mitt ansvar. Oslo, 13. november 2014 4 Innholdsfortegnelse Forord ....................................................................................................................................................................................................... 4 Forkortelser ........................................................................................................................................................................................... 7 Tabeller .................................................................................................................................................................................................... 7 1 Innledning.................................................................................................................................................................. 8 1.1 Tema .................................................................................................................................................................................................. 8 1.2 Problemstillinger, avgrensninger og disposisjon .......................................................................................................... 8 1.3 Institusjonalisering .................................................................................................................................................................. 10 1.4 Kilder og litteratur ................................................................................................................................................................... 12 2 Stat, fag og politikk ............................................................................................................................................... 16 2.1 Arkiv ................................................................................................................................................................................................ 16 2.1.1 Nasjonale arkiver i det 19. århundre ............................................................................................................. 16 2.2.2 Riksarkivet 1817-70 ............................................................................................................................................. 19 2.2 Forvaltning .................................................................................................................................................................................. 21 2.2.1 1800-tallets stat ..................................................................................................................................................... 21 2.2.2 Fagspesialisering i sentraladministrasjonen etter 1850 ....................................................................... 23 2.3 Vitenskap i en politisk tid ...................................................................................................................................................... 26 3 Riksarkivarembetet opprettes ......................................................................................................................... 28 3.1 En historiens Forsker .............................................................................................................................................................. 28 3.3 En selvstændig Embedsmand .............................................................................................................................................. 31 3.4 En indsigtsfuld Mand ............................................................................................................................................................... 34 3.5 Utnevnelsen av Birkeland ..................................................................................................................................................... 37 3.6 Oppsummering ........................................................................................................................................................................... 39 4 Arkivpolitikk og organisering .......................................................................................................................... 41 4.1 Om Arkivvæsenets Ordning .................................................................................................................................................. 41 4.2 Arkivets rolle ............................................................................................................................................................................... 43 4.3 Organisering av arkiver i forvaltningen ........................................................................................................................ 46 4.4 Opprettelsen av stiftsarkivet i Bergen ............................................................................................................................. 50 4.5 Oppsummering ........................................................................................................................................................................... 56 5 Bevaring, kassasjon og kildeutgivelser ......................................................................................................... 58 5.1 Avleveringer til Riksarkivet .................................................................................................................................................. 58 5.1.1 Arkivbestanden ...................................................................................................................................................... 59 5.1.2 Avleveringer ............................................................................................................................................................ 61 5.1.3 Følgene av avleveringene ................................................................................................................................... 62 5.2 Kassasjon ...................................................................................................................................................................................... 64 5.2.1 Praksis ........................................................................................................................................................................ 65 5.2.2 Kassasjonsmyndighet .......................................................................................................................................... 67 5.3 Kildeutgivelser............................................................................................................................................................................ 69 5.3.1 Prioriteringer .......................................................................................................................................................... 69 5.3.2 Organisering ............................................................................................................................................................ 72 5.4 Oppsummering ........................................................................................................................................................................... 73 6 Økonomi, personale og lokaler ........................................................................................................................ 76 6.1 Riksarkivets økonomi .............................................................................................................................................................. 76 6.2 Riksarkivets personale............................................................................................................................................................ 77 6.2.1 Hvem arbeidet i Riksarkivet?............................................................................................................................ 77 6.2.2 Riksarkivaren og arkivarene ............................................................................................................................. 80 6.4 Riksarkivets lokaler ................................................................................................................................................................. 84 6.5 Oppsummering ..........................................................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr
    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
    [Show full text]
  • Hvem Var Middelalderkirkenes Byggherrer I Norge
    Hvem var kirkenes byggherrer i Norge i middelalderen? En historiografisk undersøkelse av byggherreproblemet i norsk forskning fra Rudolf Keyser til Vidar Trædal Lars Olav Lyngstad Muren Masteroppgave Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2010 1/109 Forord Når denne masteroppgaven nå er ferdig er det flere som fortjener en takk. Først og fremst min veileder dr.philos Jan Brendalsmo ved Norsk institutt for kulturminneforskning. Jan introduserte meg for en helt ny verden av tverrfaglig kirkeforskning og hans faglige kunnskap og engasjement har vært til stor støtte og inspirasjon. En stor takk også til studentene ved programmet Nordic Viking and Medieval Culture og alle andre på instituttets lesesal. Et bedre fagligsosialt miljø skal man lete lenge etter! Særlig vil jeg få takke mine medstudenter Maria Bratlie og Kari Kinn som sammen med adjungt Mari C. Carlstad har gitt uvurderlige kommentarer på både språk og innhold. Sist, men ikke minst, går en stor takk til min kjære mor og far for å ha holdt meg med både kost og husrom igjennom hele masterprosessen. Når dette er sagt har selvsagt jeg også bidratt med mitt til det følgende. Alle feil, mangler og unøyaktigheter er helt og holdent mine egne. Blindern, 11. november 2010 Lars Olav Lyngstad Muren 2/109 Innholdsfortegnelse FORORD .................................................................................................................................... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE ..................................................................................................
    [Show full text]
  • The 'Long Reformation' in Nordic Historical Research
    1 The ‘long reformation’ in Nordic historical research Report to be discussed at the 28th Congress of Nordic Historians, Joensuu 14-17 August 2014 2 Preface This report is written by members of a working group called Nordic Reformation History Working Group, that was established as a result of a round table session on the reformation at the Congress of Nordic Historians in Tromsø in Norway in August 2011. The purpose of the report is to form the basis of discussions at a session on “The ‘long reformation’ in Nordic historical research” at the Congress of Nordic Historians in Joensuu in Finland in August 2014. Because of its preliminary character the report must not be circulated or cited. After the congress in Joensuu the authors intend to rework and expand the report into an anthology, so that it can be published by an international press as a contribution from the Nordic Reformation History Working Group to the preparations for the celebration in 2017 of the 500 years jubilee of the beginning of the reformation. Per Ingesman Head of the Nordic Reformation History Working Group 3 Table of contents Per Ingesman: The ’long reformation’ in Nordic historical research – Introduction – p. 4 Otfried Czaika: Research on Reformation and Confessionalization – Outlines of the International Discourse on Early Modern History during the last decades – p. 45 Rasmus Dreyer and Carsten Selch Jensen: Report on Denmark – p. 62 Paavo Alaja and Raisa Maria Toivo: Report on Finland – p. 102 Hjalti Hugason: Report on Iceland – (1) Church History – p. 138 Árni Daníel Júlíuson: Report on Iceland – (2) History – p.
    [Show full text]
  • Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice
    Anglican Choral Evensong and the Church of Norway: Aspects of Integration and Worship Practice Dissertation in partial fulfilment of the requirements for the Experience-based Master in Church Music Programme Jo Coldicott Dalene Supervised by David Scott Hamnes and Karin Nelson. Submitted 15th May 2020 at the Norwegian Academy of Music, Oslo. Abstract Anglican choral Evensong was introduced into the Church of Norway in the late 1960s by Norwegian church musicians. The inspiration for this came from high quality performances in English cathedrals and university colleges; these were the primary encountered sources. Evensong is also widely practised by parish church choirs across the UK and the Anglican Communion and has several recognised and established variations. Only a limited range was introduced to Norway so that current practice does not reflect the full breadth of Evensong from the Church of England. The purpose of this study is four-fold. It is undertaken in order to understand the context into which Evensong is now placed, how the process of introducing Evensong has taken place, through an examination of the changes to the liturgy and performance practice which have occurred, and finally, it is an exploration of possibilities leading to further integration, so that it might be incorporated into the liturgical tradition of the Church of Norway. The material in this investigation is gathered from secondary and empirical sources, including interviews and personal experiences, and information from relevant literature regarding liturgical history. A practical project was set up to explore ideas about choral repertoire and musical identity which could assist in the progression of integration.
    [Show full text]
  • PA Munch's Journey to Scotland, Orkney and London in 1849-1850
    Showing the Dragon’s Tongue: P.A. Munch’s journey to Scotland, Orkney and London in 1849-1850 Bjørn Bandlien IN September 1849 the Norwegian historian Peter Andreas Munch (1810–63) left his hometown Christiania and headed for Edinburgh. The journey was financed by the Norwegian government and the purpose was to study the medieval monuments, inscriptions and archives in Scotland, Orkney and London. However, the studies were not intended to merely blow dust off antiquities. Munch wanted to rewrite history. The traces in the British Isles were of utmost importance for Norwegian history and to the Norwegian people. For too long, Danish and English scholars had called all the Vikings ‘Danes’ as if they all came from Denmark. This was in Munch’s opinion misleading when in fact Norwegians had been very active in the British Isles, not least in Scotland and Orkney. Munch had become frustrated that British scholars tended to overlook the reality that Norway was an independent nation, and not merely a part of Denmark. Since Norwegians had been so unfortunate to be in submission to Denmark for centuries, their achievements had too long been ascribed to either Denmark or Scandinavia in general. According to Munch, this delusion was even shared by the Scots and Orcadians. He compared this misapprehension to the legend about the dragon slayer: One is bound to think about the old fairytales concerning the knight who kills the dragon, but does not enjoy the glory thereoff, because another has exploited this while the hero slept and cut of the dragon’s head.
    [Show full text]
  • Stamtavle Over En Norsk Præsteslægt Friis
    STAMTAVLE OVER EN NORSK PRÆSTESLÆGT FRIIS SAMLET OG UDGIVET JOH. NORDAHL-OLSEN BERGEN I KOMMISSION HOS C. FLOORS BOGHANDEL 1898 Annonce-Tidende11» Bogtrykkeri. Forord. Idet jeg fremlægger nærværende Stamtavle for Offentligheden, tillader jeg mig herigjennem at takke de mange, der har histaaet mig i Raad og Dåad med dette Arheide. Specielt maa jeg frembære min hjerteligste Tak til Frk. W. Brandt, Kristiania, Hr. Ingeniør Stoltz, Bergen, Hr. Ingeniør Délgobe, Kri- stiania, og Hr. C. Benemann, Bergen, der har været mig til stor Hjælp og med megen Elskværdighed har stillet sine Oplysninger til min Disposition. Af trykte Kilder har været benyttet: „Personalhistorisk Tidsskrift“, Hans K. Heihergs „Genealog. Opt. over Familien Heiberg“, Joh. Fr. Lampes „Bergens Stifts Biskoper og Præster“, sammes „Stamtavle over Familien Daae“, Kjærs „Norges Læger“, Halvorsens Forfatterlexikon, C. Fr. v. d. Lippes „Personalhist. Efterr. om Familien v. d. Lippe“, Kaptein D. Hielms „Geneal. Opt. over Slægten Hielm“, W. Brandts „Stamtavle over Legatfamilien Meyer“, sammes „Stamtavle over Legatfamilien Ameln“ og Wibergs „Dansk Præste- liistorie“. BERGEN, 27de April 1898. Joh. Nord-ahl-Olsen. Forkortelser. En Stjerne efter Tallet i Navneregisteret betyder, at Navnet findes Note paa vedkommende Side. f. = født. d. = døbt. t = død. K. K. = Korskirken i Bergen. V. E. K. = Vor Frelsers Kirke i Kristiania. Familien Friis er antagelig efter Navnet at dømme fra Friesland i Holland og maaske paa samme Maade som Familierne „Muntlie“ og ,,de Fine“ indvandret til Danmark. Her træffes de første af Slægten, vi kjender noget til, i Svendborg paa Fyen, og vi faar derfor betragte a. Mads Lucassen Friis som Familiens Stamfader. Han var Kaadmand i Svendborg og begravet samme Sted den 21de Mai 1682.
    [Show full text]
  • An Anti-‐Semitic Slaughter Law? the Origins of the Norwegian
    Andreas Snildal An Anti-Semitic Slaughter Law? The Origins of the Norwegian Prohibition of Jewish Religious Slaughter c. 1890–1930 Dissertation for the Degree of Philosophiae Doctor Faculty of Humanities, University of Oslo 2014 2 Acknowledgements I would like to extend my gratitude to my supervisor, Professor Einhart Lorenz, who first suggested the Norwegian controversy on Jewish religious slaughter as a suiting theme for a doctoral dissertation. Without his support and guidance, the present dissertation could not have been written. I also thank Lars Lien of the Center for Studies of the Holocaust and Religious Minorities, Oslo, for generously sharing with me some of the source material collected in connection with his own doctoral work. The Department of Archaeology, Conservation and History has offered me excellent working conditions for three years, and I would thank in particular Professor Gro Hagemann for encouragement and not least for thought-provoking thesis seminars. A highlight in this respect was the seminar that she arranged at the Centre Franco-Norvégien en Sciences Sociales et Humaines in Paris in September 2012. I would also like to thank the Centre and its staff for having hosted me on other occasions. Fellow doctoral candidates at the Department of Archaeology, Conservation and History have made these past three years both socially and scholarly stimulating. In this regard, I am indebted particularly to Chalak Kaveh and Margaretha Adriana van Es, whose comments on my drafts have been of great help. ‘Extra- curricular’ projects conducted together with friends and former colleagues Ernst Hugo Bjerke and Tor Ivar Hansen have been welcome diversions from dissertation work.
    [Show full text]
  • Grunnlovens Utelukkelse Av Jøder 1814-1851
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives ”Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget” – Grunnlovens utelukkelse av jøder 1814-1851 Kandidatnummer: 202 Leveringsfrist:15.1.2008 Til sammen 39.820 ord 15.01.2008 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1 Tema og problemstillinger 1 1.2 Kildematerialet 3 1.3 Den videre fremstiling 4 2 JØDENES RETTSSTILLING I DE SKANDINAVISKE LAND FØR 1814 6 2.1 Sverige 6 2.2 Jødenes rettsstilling i Danmark-Norge før 1814 9 3 INNFØRINGEN AV GRUNNLOVSBESTEMMELSEN I 1814 20 3.1 Grunnlovsforslagene 20 3.2 Riksforsamlingens forhandlinger om jødenes adgangsrett 25 3.2.1 Konstitusjonskomiteens vedtagelse av grunnsetningene 25 3.2.2 Riksforsamlingens behandling av grunnsetningene 26 3.2.3 Riksforsamlingens endelige beslutning om § 2 28 3.3 Hvorfor § 2 siste passus ble en del av Grunnloven 31 4 § 2 SISTE PASSUS’ HISTORIE MELLOM 1814 OG 1851 37 4.1 Håndhevelsen og virkningene 37 4.2 Juristenes syn på bestemmelsen 41 5 UTVIKLINGSTREKK I SVERIGE OG DANMARK, 1814-1851 45 I 6 WERGELANDS FORSLAG OG ULIKE INSTANSERS SYN PÅ SAKEN, 1839-1842 50 6.1 Wergelands grunnlovsforslag 50 6.2 Konstitusjonskomiteens første innstilling 51 6.3 Høyesteretts syn på Grunnlovens § 112 53 6.4 Børs- og handelskomiteenes betenkeligheter om opphevelsen 56 6.5 Betenkningen fra Det teologiske fakultet 58 7 STORTINGETS REALITETSBEHANDLING AV SAKEN I 1842 62 7.1 Konstitusjonskomiteens innstilling 62 7.2 Stortingsdebatten 73 7.3 Nye endringsforslag 81 8 STORTINGSBEHANDLINGEN
    [Show full text]
  • Hans Nielsen Hauge, Bronze Bust by Thorsten Christensen Flatmoe (1831–1886)
    Fig.8.1: Hans Nielsen Hauge, bronze bust by Thorsten Christensen Flatmoe (1831–1886). Østfold fylkes billedarkiv. Photo: Kjell Bertheau Johannessen. Open Access. © 2021 Jostein Garcia de Presno, published by De Gruyter. This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. https://doi.org/10.1515/9783110639476-009 Jostein Garcia de Presno Chapter 8 “Preparing stones and chalk for Zion”: Jerusalem, Hans Nielsen Hauge, and the Community of Friends The Norwegian lay preacher and entrepreneur Hans Nielsen Hauge (1771–1824) sparked a movement that significantly came to shape Norwegian religion and soci- ety. His teachings were firmly rooted in the Pietistic tradition, with a special empha- sis on the need for conversion and a puritan lifestyle. In his many writings, he frequently referred to the adherents of the movement as being on the way to the new or spiritual Jerusalem while currently living in the old. This chapter explores how Hauge’s conceptions about Jerusalem influenced the Haugean movement and its relation to society. God no longer dwells in man-made temples, but in a spirit that is meek and broken-hearted . Therefore, let us turn toward the heavenly Jerusalem, which is holy, and into which no uncircumcised shall enter.1 The ministry of the greatest Norwegian promoter of pietism, Hans Nielsen Hauge (1771–1824), started, ironically, half a century after the Pietistic movement had been setting the agenda in Denmark-Norway. As a consequence, Hauge travelled around the country, preaching a message of consciousness of sin and a frugal lifestyle in an age which to a large degree had already moved on from Pietism to ideas of the Enlightenment, at least in the more learned circles.
    [Show full text]
  • Archive Sources
    ARCHIVE SOURCES Centre for Cultural History in Aust-Agder, Arendal AAKS, svartebok Danish Folklore Collection (DFS)/The Royal Danish Library, Copenhagen DFS H. P. Hansen samling av Cyprianus’er: 2003/003 178; DFS 69 Møllers Cyprianus; DFS 83 Damgaards Cyprianus; DFS 91 Kolstrup Cyprianus; Thott 250, 8vo. Hedmark Museum, Hamar OF-2876 National Library (NB), Oslo NB MS 8 10; NB MS 8 81; NB MS 8 83; NB MS 8 108; NB MS 8 120; NB MS 8 640a; NB MS 8 640b; NB MS 8 640c1; NB MS 8 640c2; NB MS 8 640d; NB MS 8 640e; NB MS 8 640f; NB MS 8 640i; NB MS 8 641; NB MS 4 832; NB MS 4 1819; NB MS 8 2062a; NB MS 8 2062b; NB MS 8 2124; NB MS 8 2918; NB MS 8 3182; NB MS 8 3136; NB MS 8 3186. Newberry Library (NL), Chicago MS 5017, MS Book of magical charms © The Author(s) 2018 263 A. Ohrvik, Medicine, Magic and Art in Early Modern Norway, Palgrave Historical Studies in Witchcraft and Magic, https://doi.org/10.1057/978-1-137-46742-3 264 ARchIVE SoURcEs Norwegian Folklore Archives (NFS), Oslo NFS Moltke Moe 106 I; NFS Moltke Moe 106 II; NFS Moltke Moe 106 III, e; NFS Moltke Moe 106 IV, 5; NFS Moltke Moe 106 IV, 4; NFS Moltke Moe 106 VI, a; NFS Moltke Moe 106 VI, b; NFS Moltke Moe 106 VI, d; NFS Jon Guldal 3, Svartebok fra Ringerike; NFS Joh. Olsen, Svartebok fra Bærum; NFS Svartebok fra Aremark (copy); NFS Svartebok fra Valdres 1 (copy); NFS Svartebok fra Stavanger (copy); NFS Svartebok fra Ål i Hallingdal (copy); NFS Kristian Østberg 2, Svartebok; NFS Varia 18, 101 (copy); NFS Aug.
    [Show full text]
  • Tracing the Jerusalem Code Vol. 3
    Tracing the Jerusalem Code 3 Tracing the Jerusalem Code Volume 3: The Promised Land Christian Cultures in Modern Scandinavia (ca. 1750–ca. 1920) Edited by Ragnhild J. Zorgati and Anna Bohlin Illustrations edited by Therese Sjøvoll The research presented in this publication was funded by the Research Council of Norway (RCN), project no. 240448/F10 ISBN 978-3-11-063488-4 e-ISBN (PDF) 978-3-11-063947-6 e-ISBN (EPUB) 978-3-11-063656-7 DOI https://doi.org/10.1515/9783110639476 This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License. For details go to: https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/. Library of Congress Control Number: 2020952378 Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek The Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografie; detailed bibliographic data are available on the Internet at http://dnb.dnb.de. © 2021 Ragnhild Johnsrud Zorgati, Anna Bohlin (eds.), published by Walter de Gruyter GmbH, Berlin/Boston. The book is published open access at www.degruyter.com. Cover image and frontispiece: Einar Nerman, cover design for Selma Lagerlöf’s novel Jerusalem, 18th edition, Stockholm: Bonniers, 1930. Photo credit: National Library of Sweden (Kungliga Biblioteket), Stockholm. Typesetting: Integra Software Services Pvt. Ltd. Printing and binding: CPI books GmbH, Leck www.degruyter.com In memory of Erling Sverdrup Sandmo (1963–2020) Acknowledgements This book is the result of research conducted within the project Tracing the Jerusalem Code –Christian Cultures in Scandinavia, financed by the Research Council of Norway and with support from MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, the Department of Culture Studies and Oriental Languages (University of Oslo), and the Oslo School of Architecture and Design.
    [Show full text]
  • SKOLEHISTORISK ÅRBOK ÅRBOK SKOLEHISTORISK Skolehistorisk Årbok for ROGALAND 2013 for ROGALAND 2013
    SKOLEHISTORISK ÅRBOK Skolehistorisk årbok FOR ROGALAND 2013 FOR ROGALAND 2013 ROGALAND FOR Barne- og folketoget i Forsand 17. mai 1995. Foto: Kjell Espedal. Neste år, 2014, er eit jubileums år for Grunnlova. For redaksjonsnemnda var det derfor naturleg å ha 1814 og demokratisk danning som tema sidan denne årboka kjem ut på slutten av året. Vi har prøvt å få fram artiklar som på ulike måtar viser korleis Grunnlova har vore til inspirasjon og påverka samfunnsutviklinga og dermed også synet på oppseding og skule i to hundre år. TEMA: SKOLEMUSEUMSLAGET I ROGALAND 1814 OG DEMOKRATISK DANNING SKOLEHISTORISK ÅRBOK for Rogaland 2013 Redaktør: Sigmund Sunnanå Redaksjonsnemnd: Hege Stormark, Kjell Espedal, Marta Gudmestad, Ketil Knutsen, Jan Selvikvåg 30. årgang TEMA: 1814 og demokratisk danning UTGITT AV SKOLEMUSEUMSLAGET i ROGALAND STAVANGER 2013 © Skolemuseumslaget i Rogaland – 2013 Grafisk produksjon: Omega Trykk – Stavanger Lay-out: Kjell Espedal Framsida: Ilustrasjonen er ved Aage Storstein og er hentet fra Nordahl Rofsens lesebok seksbindsutga- ven Jeg leser! ved Hans Bergersen i samarbeid med Alf Rolfsen. Gyldendal Norsk Forlag 1955. ISSN 0801-2520 Innhald Forord ....................................................................... 5 Ole Gabriel Ueland – omgangsskulelæraren som vart Skolemuseumslaget i Rogaland og Skolehistorisk bondehovding og forkjempar for lokalt og nasjonalt årbok er 30 år ............................................................ 7 folkestyre ................................................................... 58 Av Sigmund Sunnanå Av Sigmund Sunnanå Grunnlovens verdi- og maktgrunnlag ....................... 9 Nasjonalsangene og demokratisk dannelse ............... 65 Av Roald Berg Av Ernst Baasland Demokratisk danning – kva er det? .......................... 15 Kjensler og kunnskap - eit tilbakeblikk på 17. mai ...74 Av Tora Aasland Av Anne Berit Skeie Regionane i nasjonsbygginga ................................... 19 Lange 17. mai sløyfa ................................................. 77 Av Erik Fossåskaret Av Kjell A.
    [Show full text]