Statsborgeren Under Peder Soelvold 1831-1835
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Statsborgeren under Peder Soelvold 1831-1835 Masteroppgave i historie Kristian Holen Nymark Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitet i Oslo Høst 2014 © Kristian Holen Nymark 2014 Statsborgeren under Peder Soelvold 1831-1835 http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. Forord En stor takk må først rettes til veileder Odd Arvid Storsveen for nitidig lesning, inspirasjon, innsikt, korreksjoner og interessante diskusjoner. Cecilie Holen må også takkes for glimrende transkribering og oversettelse av Karl Johans brev på fransk. Til slutt fortjener min samboer Marte Stenslet Grøndahl takk for korrekturlesning og tålmodighet. Kristian Nymark Oslo, 7.11.2014 1 Præssen er en Hovmester, hvis ubehagelige Vrantenheds og strenge Moraliseren man for hans gode Indsigters og gavnlige Hensigts Skyld er nødt til at taale.1 - Anonym i Statsborgeren, 15. juli 1832. 1 Statsborgeren, Femte hefte, nr. 1-3, 15.7.1832: 14. 2 Innhold Kapittel 1. Innledning ................................................................................................................. 5 Presentasjon ............................................................................................................................ 5 Problemstilling ........................................................................................................................ 6 Offentligheten i den tidlige embetsmannsstaten – gjeldende teori ......................................... 7 Kilder, kildekritikk og metode ................................................................................................ 9 Kapittel 2. Tidligere litteratur om Statsborgeren ..................................................................... 13 Wergelands alligator ............................................................................................................. 13 Et «Organ for Klassehad, Misundelse og personlig Forfølgelsesaand» ............................... 13 Det første større forskningsprosjektet ................................................................................... 16 Mellomkrigstid og norskdomsbevegelse .............................................................................. 18 Standardverkene i etterkrigstiden ......................................................................................... 21 Statsborgeren i pressehistorien ............................................................................................. 22 Kapittel 3. 1831: Statsborgerens profil og presseetikk ............................................................ 27 En husmann i byen ............................................................................................................... 27 Samarbeidsprosjektet Statsborgeren .................................................................................... 27 Statsborgerens første utgave ................................................................................................ 28 Arven fra opplysningstiden - Den samlende redaktøren ...................................................... 30 «Ryktesmeden» Soelvold ..................................................................................................... 32 Nasjonalisme og amalgamasjonsfrykt .................................................................................. 37 Kapittel 4. 1832-1833: Statsborgeren og embetsstanden ......................................................... 40 Bønder mot embetsmenn ...................................................................................................... 40 Bondeopposisjon og byopposisjon ....................................................................................... 40 Statsborgeren, den samlede bondeopposisjonens blad? ....................................................... 46 Agitasjon i 1832 .................................................................................................................... 47 Agitasjon i Statsborgeren ..................................................................................................... 51 Demokraten Soelvold ........................................................................................................... 56 3 Agitasjonens resultat ............................................................................................................. 58 Samtidens syn på agitasjonen ............................................................................................... 61 Idealembetsmannen .............................................................................................................. 63 Embetsmisligheter – en definisjon ....................................................................................... 65 Tilfellet Andreas Olsen ......................................................................................................... 68 Olsen-saken på Stortinget ..................................................................................................... 73 Rettslig forfølgelse ............................................................................................................... 77 Kapittel 5. 1834-1835: Soelvolds fall ...................................................................................... 81 Smededikt og portomoderasjonstap ...................................................................................... 81 Elitenes reaksjon på Statsborgeren ....................................................................................... 88 Soelvolds stortingsbedømmelse ........................................................................................... 91 «For Statsborgere mod ‘Statsborgeren’» .............................................................................. 94 Dommene mot Statsborgeren ............................................................................................... 96 Mer motstand i Morgenbladet ............................................................................................ 101 Martyren Soelvold .............................................................................................................. 106 Kamp om makt og påvirkning ............................................................................................ 108 Soelvold ut av Statsborgeren .............................................................................................. 112 Kapittel 6: Konklusjon ........................................................................................................... 114 Bønder, embetsmenn og opinion ........................................................................................ 114 Den radikale publisisten ..................................................................................................... 116 Kilder og litteratur .................................................................................................................. 119 Utrykte kilder ...................................................................................................................... 119 Trykte kilder ....................................................................................................................... 119 Stortingsforhandlinger ........................................................................................................ 120 Aviser og tidsskrifter .......................................................................................................... 120 Rettskilder ........................................................................................................................... 121 Litteratur ............................................................................................................................. 121 4 Kapittel 1. Innledning Presentasjon Åndslivet i Norge var i den første halvdelen av århundret etter 1814 preget av tanker om en nyvunnen frihet. Norges løsrivelse fra Danmark og Grunnloven, med folkesuverenitets- prinsippet, maktfordelingsprinsippet og trykkefriheten som sentrale lovfestede verdier sto sentralt i disse frihetstankene. Trykkefriheten og dens unntak var stadfestet i Grunnlovens § 100, og åpnet for fremveksten av en fri presse og en mer differensiert offentlig diskurs. En åpen og fragmentert opposisjon av bønder og intellektuelle fikk lov og mulighet til å vokse frem, både i offentligheten og på Stortinget. Bondestanden ble gradvis mer politisert. Likevel fremsto samfunnets oppbygning for mange fremdeles som urettferdig, med utstrakte privilegier til enkelte samfunnsgrupper. Embetsmennene hadde fått videreført og konsolidert sin maktposisjon fra enevoldstiden, også gjennom Grunnloven. I lokalsamfunnene var presten, sorenskriveren og fogden i en særstilling. I tillegg var den lokale og regionale organiseringen av embetene og deres ansvarsområder både kaotisk og forvirrende, i det minste for bøndene. Bøndene som møtte urettferdighet og maktmisbruk i dette systemet følte seg ganske maktesløse. Snakk om embetsstanden som det nye «aristokratiet» begynte å spre seg. 15 år ut i den unge statens historie dukket husmannssønnen Peder Pedersen Soelvold opp som politisk aktør. Soelvold grunnla avisen Statsborgeren i 1831 og var redaktør frem til oktober 1835. Da måtte han trekke seg etter massivt press fra hele det politiske spekteret og etter å ha blitt dømt æresløs to ganger med kort mellomrom i to skjebnesvangre rettssaker. Rundt seg samlet Soelvold en gruppe radikale systemkritikere, bondevenner og bønder, deriblant Sylvester Sivertson og ikke minst Henrik Wergeland. Som en innsender i Statsborgeren påpekte,