Fra Tilskuer Til Deltager?
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trond Bjerkås Trond Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Doktoravhandling ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Trond Bjerkås FRA TILSKUER TIL DELTAGER? Offentlig deltagelse i Norge i overgangen mellom enevelde og konstitusjonelt styre Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier © Trond Bjerkås ISBN 978-82-326-1400-4 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1401-1 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:29 Trykket av NTNU Grafisk senter Forord Denne avhandlingen er et resultat av et jubileum. I 2011 ble jeg ansatt som stipendiat tilknyttet prosjektet Grunnloven og regionene: hegemoni, kontinuitet og brudd, ved Institutt for historiske studier, NTNU. Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd og var en del av Forskningsrådets satsing på 200-årsjubileet for Norges Grunnlov. Jeg vil takke prosjektlederne Ida Bull og Jakob Maliks for tilliten og Humanistisk fakultet ved NTNU for å ha finansiert stipendiatstillingen. Professor Ida Bull har vært min hovedveileder og Magne Njåstad min biveileder. Deres poengterte råd har vært til uvurderlig hjelp. Jeg er svært takknemlig for den tid og innsats de har ofret for å hjelpe meg på veien. Flere andre personer har også lest og kommentert deler av avhandlingen. Jeg vil spesielt nevne Knut Dørum, Jakob Maliks, Steinar Supphellen. Jeg vil også takke de anonyme fagfellene som har lest og kommentert artiklene som inngår i avhandlingen. Flere kunne vært nevnt, det er mange jeg har lært mye av. Jeg håper jeg har klart å nyttiggjøre meg de rådene jeg har fått. Forskningsrådet har arrangert flere svært interessante seminarer som jeg har hatt gleden av å få delta på. Jeg er glad for å ha vært en liten del av den brede, tverrfaglige 1814- forskningen de siste årene. Jeg vil også takke ildsjelene i det norske 1700-tallsselskapet og dets nordiske søsterorganisasjoner, som med små midler og stort engasjement har arrangert minneverdige konferanser. Sist men ikke minst vil jeg takke min vakre kone Brith Lene, som ble med meg fra Kristiansand til Trondheim, og som gjorde det mulig for meg å skrive denne avhandlingen. Sammen har vi fått Tallak og Hilda, som betyr alt. Det er dere som er det konstante i min tilværelse mens stillinger og prosjekter kommer og går. Trondheim, 10.09.2016 1 2 Innholdsfortegnelse Forord……………………………………………………………………………….1 DEL I – Sammenbindende innledning………………………………………………….......7 1. Avhandlingens tema og teoretiske perspektiver………………………………….9 1.1. Offentlighet……………………………………………………………….11 1.2. Deltagelsesformer………………………………………………………...15 1.3. Aktørbegreper…………………………………………………………….22 1.4. Offentlighetsformer – en modellskisse…………………………………...27 1.4.1. Manifesterende offentlighet…………………………………….29 1.4.2. Bygdeoffentlighet………………………………………………30 1.4.3. En integrert offentlighet………………………………………...31 1.5. Tre innfallsvinkler – presisering av forskningsoppgaven………………..33 2. Artiklene…………………………………………………………………………...36 2.1. «Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena, ca. 1750-1850»…………………………………....36 2.2. “From the Parish to the public Realm – changing terms of local government in Norway between absolutism and constitutional rule”……………………………………………………………………..37 2.3. “Grunnloven og lokaloffentligheten – en undersøkelse av Grunnlovens betydning for fattig- og skolekommisjonene, ca. 1790-1830»……………………………………………………………...38 2.4. «Fellesskap, lederskap, utenforskap. Autoritet og fellesskapsnormer i kommunestyrene mellom 1837 og 1850»……………………………..39 3. Analysenivå, kilder og metodiske problemstillinger……………………………39 3.1. Det komparative element…..…………………………………………......42 4. Lokaloffentligheten på 1700-tallet……………………………………………….43 4.1. Den juridisk-sivile sfæren………………………………………………...44 4.1.1. Bygdetinget……………………………………………………..44 4.1.2. Lokale ombud – lagretten og lensmannen …………………......47 4.1.3. Forlikskommisjoner…………………..…………………….......49 4.1.4. Supplikkinstitusjonen…………………………………………..50 4.1.5. Den juridisk-sivile sfæren – sammenfatninger…………………52 4.2. Den kirkelige sfæren……………………………………………………...52 4.2.1. Gudstjenesten…………………………………………………...53 4.2.2. Sognekirken og kirkebakken…………………………………...54 4.2.3. Visitasen………………………………………………………..56 4.2.4. Skole- og fattigkommisjonene……………………………….....58 4.2.5. Lokal ombud - klokkere, medhjelpere og kirkeverger………....60 4.2.6. Den kirkelige sfæren – sammenfatninger………………………62 3 5. Fra 1700-tallets lokaloffentlige arenaer til 1800-tallets lokale selvstyre………62 5.1. Fra allmuesamlinger til representative forsamlinger……………………..62 5.2. Det lokale selvstyrets røtter i de kirkelige lokaloffentlige arenaene……..66 6. Lokalfellesskapet i offentligheten………………………………………………..69 6.1. Allmue og menighet – bondesamfunnets kollektive aktørbegreper……...70 6.2. Deltagelsen i 1814………………………………………………………..72 6.3. Lokaloffentligheten etter 1814…………………………………………...74 7. Integrasjon ovenfra? Statens endrede forhold til befolkningen……………….78 7.1. Gouvernementalité som den moderne statens styringsform……………...80 7.2. Lokalt selvstyre som et eksempel på gouvernementalité……………..….83 7.3. Nye betydninger av «privat» og «offentlig»…………………………. ….86 8. Fra tilskuer til deltager? Framveksten av en integrert offentlighet i det norske bygdesamfunnet……………………………………………………..87 8.1. Offentlighetens omforming 1750-1850…………………………………..88 8.2. Lokaloffentligheten som historisk prisme………………………..……....90 8.3. Fra tilskuer til deltager?..............................................................................91 8.4. Mot en integrert offentlighet……………………………………………..92 DEL II - Artiklene…………………………………………………………………………...97 1. «Fra eneveldets scene mot representative forsamlinger: visitasen som offentlig arena, ca. 1750-1850»………………………………………………...99 -Tidligere forskning………………………………………………………….101 -Kildemateriale og avgrensninger…………………………………………...103 -Visitasenes hyppighet……………………………………………………….105 -Visitasenes hovedfunksjoner………………………………………………..106 -Deltagelse ved visitasene før 1814………………………………………….108 -En passiv og kollektiv deltagelse…………………………………………...109 -Var medhjelpere og klokkere allmuens talsmenn?........................................111 -Fra allmuesamling til sognekommisjon. Visitasene etter 1814…………….113 -Kirken som sosial arena…………………………………………………….117 -Deltagelse og kontroll………………………………………………………120 -Konklusjoner………………………………………………………………..122 2. “From the Parish to the public Realm – changing terms of local government in Norway between absolutism and constitutional rule”…………………….125 - Absolutism and constitutional rule in Norway……………………………...128 -The central position of the church in rural communities in 18th century Scandinavia…………………………………………………………………129 -The structure of Swedish local government………………………………...131 -Local church government in Norway during absolutism…………………...134 -Different notions of property rights over the church……………………….137 4 -The transition to congregational ownership and the reestablishment of the church warden……………………………………………………………...140 -From private to public – the conceptual change in the congregations’ status…….…………………………………………………………….……142 -Secularization, professionalization and elitization - local church government in the 19th century…………………………………………………………...144 -From the parish to the public realm – concluding remarks………..………..148 3. “Grunnloven og lokaloffentligheten – en undersøkelse av Grunnlovens betydning for fattig- og skolekommisjonene, ca. 1790-1830» ……………….151 1. Fra en uformell til en formell politisk kultur……………………………...154 1.1. Politisk interaksjon i det gamle regimet: interaksjon, kommunalisme, bondeeliter……………………………………..154 1.2. Politisk interaksjon i det nye regimet: Representasjon og borgerskap……………………………………………………….157 2. Organiseringen av kommisjonene………………………………………...159 3. Deltagelse og representasjon……………………………………………...162 3.1. Hva sa bestemmelsene om deltagelsen?.......................................162 3.2. Kildematerialet………………………………………………….164 3.3. Medlemstall……………………………………………………..165 3.4. Utskiftningsfrekvens…………………………………………….166 3.5. Sosial sammensetning…………………………………………...167 3.6. Fra allmuesamlinger til representative organer?...........................169 3.7. Valgmenn i kommisjonene……………………………………...173 4. Konfronterende og integrerte kommisjoner………………………………175 4.1. Konfronterende kommisjoner…………………………………...175 4.2. Integrerte kommisjoner………………………………………….176 4.3. Vurderinger av skillet…………………………………………...177 5. Konklusjoner……………………………………………………………...180 4. «Fellesskap, lederskap, utenforskap. Autoritet og fellesskapsnormer i kommunestyrene mellom 1837 og 1850»…………………………………....183 -Konkurrerende forestillinger om fellesskap under eneveldet………………186 -Det politiske fellesskapet mellom grunnlov og formannskapslov………….189 -Politiske normer og sosioøkonomiske forhold……………………………...191 -Grensene for det politiske fellesskapet – husmennenes rolle……………….193