DOCSLIB.ORG

Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2014

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2014 Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2014 Agder Vitenskapsakademi • Årbok 2014 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten Bilderedaktør Olav Breen © 2015 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi. ISBN: 978-82-8314-034-7 ISSN: 0809-7283 Design: Rune Eilertsen Omslag: BRANDNEW via Design, Hellas Trykk: Dardedze holografija, Latvia Font: Arno Pro 12,5 pkt Papir: Scandia 2000 Natural 100 gr/m2 Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Portal forlag AS Agder Allé 4 4631 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Tel.: +47 38 14 19 57 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. INNHOLD Forord 11 Statutter 12 Statutter for priser og prisvinnere 2004 –2014 15 Matrikkel 19 Årsmelding for 2014 40 VINTERMØTET Referat fra Vintermøtet 5. februar 2014 44 Frida Forsgren Johannes Døperen i villmarken 45 Agderforskere før UiA: Frank Høgberg Anton Jørgen Andersen: Kristiansanderen som ble musikkprofessor i Stockholm 51 Hovedforedrag: Helje Kringlebotn Sødal Oxfordbevegelsen, en annerledes vekkelse 62 årbok 2014 • 7 VÅRMØTET Referat fra Vårmøtet 24. april 2014 72 Sylfest Lomheim Minnetale over Kjell Nupen 73 Frida Forsgren Den Botferdige Maria Magdalena 77 Hovedforedrag: Thor Einar Hanisch Halvor Vegard Hauge som institusjonsbygger 83 Vedlegg til hovedforedraget: Gerd Buene Mortensen Kristiansand Museum gjennom 23 år 1965 – 1988 105 SOMMERMØTET Referat fra Sommermøtet 28. august 2014 112 Bjørg Dale Minnetale over Olle Söderhamn 113 Frida Forsgren Hendric Krocks «Jesus helbreder en syk ved Betesda dam» 117 Hovedforedrag: May-Brith Ohman Nielsen La oss kverke krekene! 124 8 • agder vitenskapsakademi ÅRSMØTE Referat fra årsmøtet 24. oktober 2014 158 Thor Einar Hanisch Takk og tilbakeblikk på min tid med vårt gedigne sørlandske akademi 161 Arne Torp Takketale fra de nye medlemmene 165 Årsmøteforedrag: Ernst Håkon Jahr Andreas Faye og Holt seminar 167 ÅRSFEST Årsfest 2014: Velkommen til bords! (ved preses) 178 Helge Holden Hilsen fra Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab 182 Torunn Lauvdal Hilsen fra Universitetet i Agder 186 Oddvar Holmesland Takketale for Sørlandets Kompetansefonds forskningspris 188 Sylfest Lomheim Takk for Sørlandets Kompetansefonds populærvitenskapelige pris 190 Helle Ingeborg Mellingen Takketale til akademiet for Fysiografens pris til yngre forskere 192 Jacek Fisiak Poznań Chapter of Agder Academy, report on activity 2014 194 Poznań Chapter members 196 årbok 2014 • 9 NOBELMØTE Margrethe Wold Nobelprisen i fysikk 2014: Blå lysdioder 199 Kjetil Andersson Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel 2014 203 Brit Helene Lyngstad Nobelprisen i litteratur 2014 208 Leiv Storesletten Abelprisen 2014 212 Frode Gallefoss Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2014 216 Turid Knutsen Nobelprisen i kjemi 2014 225 F. LeRon Shults Reflections on the 2014 Nobel Peace Prize 232 Levi Geir Eidhamar Holbergprisen 2014 237 Annet: Holt seminar 175 år 2. september 1839 – 2. september 2014 241 Bidragsytere 243 10 • agder vitenskapsakademi FORORD Med dette legg Agder Vitskapsakademi fram den trettande årboka etter­­etableringa re som vitskapsakademi i 2002. Akademiet hadde i 2014 ein omfattande og variert aktivitet, som blir dokumentert ved innhaldet i årboka. I 2014 var det 175 år sidan Holt seminar byrja med undervisning i andre høgda på prestegarden i Holt, og med sokneprest Andreas Faye som den første styraren. I markeringa av dette viktige jubileet for Agders lærdomshistorie stod Akademiet sentralt, og denne markeringa er derfor godt dekt i årboka. Takk til alle som har bidratt med manus og bilete. Oversikt over alle bidragsytarar finn ein bak i boka. Kristiansand i februar 2015 Ernst Håkon Jahr preses årbok 2014 • 11 STATUTTER 1 Agder Vitenskapsakademi (Agder Academy of Sciences and Letters) har til formål å fremme alle former for vitenskapelig virksomhet på Agder og forståelsen for vitenskapens betydning i samfunnet. Denne oppgaven søkes løst ved bl.a. å arrangere møter, konferanser og foredrag, samt ved å dele ut vitenskapelige priser og arrangere prisoppgaver. 2 Akademiet har maksimalt 205 tellende medlemmer: 1) fra Agder (100 plasser), 2) fra resten av landet (50 plasser) og 3) utenlandske (50 plasser), dessuten 4) æresmedlemmer (maksimalt 5). Betegnelsene gjelder bopel, ikke nasjonalitet eller statsborgerskap. Ved flytting kan derfor et medlem skifte gruppetilhørighet. Fra og med det år et medlem fyller 70 år, går det ut av den antallsbegrensede medlemsmasse, men beholder alle rettigheter som medlem. Det bør sikres en rimelig fordeling av medlemmer mellom de ulike fagom- rådene. Medlemmene har innsynsrett ved innvalg, en rett som effektueres ved oppmøte i sekretariatet. Innvalg av medlemmer skjer etter begrunnet forslag fra minst to av Akademiets medlemmer. Fristen for å sende inn forslag fastsettes av styret. Styret skal hvert år avgjøre hvor mange ledige plasser som kan fylles i hver medlemskategori. Styret behandler og prioriterer mellom forslagene før de blir sendt til skriftlig avstemning blant medlemmene. Medlemmene innvelges etter en vurdering av vedkommendes dokumenterte vitenskapelige kompetanse eller kunstneriske innsats. For å bli valgt må den foreslåtte ha minst halvparten av de 12 • agder vitenskapsakademi Statutter avgitte stemmer. Innvalg skal bekreftes i medlemsmøte. Eventuelle nærmere bestemmelser om innvalg fastsettes av styret. Valg av æresmedlemmer foretas av Akademiets medlemmer fra Agder etter forslag fra styret. Den foreslåtte må ha ¾ av de avgitte stemmer for å bli valgt. Eventuelle nærmere bestemmelser om valg av æresmedlemmer fastsettes av styret. Styret kan bestemme å opprette avdelinger av Akademiet andre steder enn på Agder dersom det anses ønskelig for utvikling av eller støtte til Akademiets virksomhet. Styret bevilger årlig støtte til avdelingen(e) på det første styremøte hvert år. Støtten avpasses etter akademiets generelle økonomi. For å sikre nær forbindelse mellom Akademiet og Akademiets avdeling(er), er preses, eller den preses utpeker, fullt medlem av avdelingen(e). Akademiet har også assosierte medlemmer. Som assosierte medlemmer av Akademiet kan innbys vitenskapelig interesserte personer og bedrifter og institusjo- ner som bidrar til å fremme Akademiets formål. Styret avgjør hvilke privatpersoner og bedrifter og institusjoner som skal innbys som assosierte medlemmer. Liste over assosierte medlemmer trykkes i Akademiets årbok. 3 Akademiet ledes av disse organer: a) Årsmøtet, som er den høyeste myndighet og holdes hvert år på den fredag som er nærmest Akademiets stiftelsesdag 27. oktober. Styret kaller inn til årsmøtet med tre ukers varsel. Mellom årsmøtene holdes det medlemsmøter. b) Styret velges av årsmøtet og består av preses og fire medlemmer. Det velges også første, andre og tredje varamedlem. Årsmøtet velger valgkomite på fire med- lemmer. Preses og fire styremedlemmer velges for to år. Valgkomiteen velges for tre år. Styret konstituerer seg selv og velger visepreses blant styremedlemmene. Visepreses bør representere en annen vitenskap enn preses. Preses er styrets leder og Akademiets talsmann utad. Styret har som oppgave å ivareta Akademiets vitenskapelige og økonomiske interesser. Akademiets daglige arbeid drives av et sekretariat med akademisekretæren som leder. Akademisekretæren velges av årsmøtet for ett år av gangen, rapporterer til styret og mottar, hvis økonomien tilsier det, en godtgjørelse som fastsettes hvert år av styret. Styret kan eventuelt vedta at også andre i sekretariatet skal motta godtgjørelse. årbok 2014 • 13 Statutter 4 Styret legger hvert år fram årsberetning og revidert regnskap for behandling på årsmøtet. Revisor velges av årsmøtet. Akademiets årbok legges fram på årsmøtet. Årboka inneholder bl.a. Akademiets matrikkel. 5 For å kunne fremmes for årsmøtet må forslag til endring i disse statutter komme inn til styret minst en måned før årsmøtet. Forslag må gjøres kjent for medlemmene sammen med innkallingen til årsmøtet. Til vedtak kreves 2/3 flertall. 6 Akademiet kan kun oppløses etter innstilling av styret, og etter vedtak med minst 2/3 flertall i to på hverandre følgende ordinære årsmøter. Ved eventuell oppløsning tilfaller Akademiets formue Universitetet i Agder. (Statuttene ble vedtatt 27.10.2003, med senere endringer, sist 29.10.2010) 14 • agder vitenskapsakademi STATUTTER FOR PRISER SØRLANDETS KOMPETANSEFONDS FORSKNINGSPRIS Prisen tildeles av Agder Vitenskapsakademi for ett eller flere vitenskapelige arbeider. Prisen deles ut hvert år. Prisen er på NOK 30.000 og et diplom eller bilde. Prisen tildeles en forsker tilknyttet Agder. Prisen kan deles mellom flereforskere som har samarbeidet om ett eller flere arbeider. Styret i Agder Vitenskapsakademi oppnevner en jury på fem medlemmer. Juryen legger fram en innstilling til Agder Vitenskapsakademi. Styret for Agder Vitenskapsakademi utnevner prisvinner/prisvinnere på bakgrunn av innstillingen fra juryen. Medlemmene av Agder Vitenskapsakademi kan foreslå priskandidater innen en frist satt av styret. Forslaget på kandidat skal inneholde en begrunnelse på 1–3 sider og en liste over publiserte forskningsarbeider. Prisen deles ut av Preses på akademiets årsmøte. Prisen deltes første gang ut på årsmøtet 2004, for et arbeid publisert i 2002 eller 2003. SØRLANDETS
Load more

Recommended publications
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • Korr + Paginering
    OSLO TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK TEOLOGI 2–2018 LUTHER FORLAG Odd Gjøen og Elisabeth Fransson: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut Kari Jordheim: Diakonen som leder Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: LEDER: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret ”GRUPPA ER SOM ET Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja VANNHULL I ØRKENEN” – og luthersk arv Ex Libris I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 2/2018 – 35. ÅRGANG 1 Leder 3 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Odd Gjøen og ELISABETH FRANSSON: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 16 Kari Jordheim: Diakonen som leder 29 Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Ordinasjonen på Helgøya 2. juli 1944 TPT – Aktuelt: 42 Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Tanker til et aktuelt tema 47 Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 56 Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 67 Ex Libris Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S REDAKSJON Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad Bonden, Jan Terje Christoffersen, Tron Fagermoen, Tone Stangeland Kaufman, Fredik Saxegaard, Inge Westly, Maria Stensvold Ånonsen REDAKSJONSRÅD Hans Austnaberg (VID Stavanger), Steinunn Arnþrúður Björnsdóttir (Den evangelisk-lutherske kirke
    [Show full text]
  • 6 a Moral Threat to Society? – the Jesuit Danger 1814–1961
    6Amoral threattosociety? – the Jesuit danger 1814–1961 Afather and his “Jesuitism” From 1928 onwards,Heinrich Roos (1904–1977) was aJesuitfather in Copenha- gen. He was German-born, but had acquired Danishcitizenship. Ever since the Jesuits had been expelled from Bismarck’sGermanyinthe early1870s, Jesuit schools in Denmark had taught in both Germanand Danish. ManyGermans soughttoattend DanishJesuit schools, especiallyduringthe period whenthe or- der’sinstitutions werebanned in Germany.Roos taught at the school in Copen- hagen, in addition to holding aposition as philologist at the city’suniversity.¹ In February 1954,the Theological Association in Norwayapplied to the Min- istry of Justice on behalf of Roos for an exemption from the constitutional ban on Jesuits.They wanted him to visit the country to present alecture on the work and teachings of the Jesuits.² The issue of the exclusion of the Jesuits had been raised in connection with the government’sratification of the European Convention on Human Rights in 1951. Norwayhad expressed reservations about the clause on religious freedom because of the ban on Jesuits, which, at an international level, was problematic and controversial. In 1952, therefore, the government for- warded aproposal to repeal this last exclusionary provision from the Constitu- tion. It was in this context that Father Roos applied to come to Norway – but he was turned down. Giving his reasoning,Minister of Justice KaiBirgerKnudsen (1903–1977) in Oscar Torp’s(1893–1958) Labour Party government explained that it was
    [Show full text]
  • Statens Likestillingspolitikk Og Statskirkens Indre Selvstyre
    Line Eidstø Statens likestillingspolitikk og Line Eidstø statskirkens indre selvstyre. Stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1956. Masteroppgave i Historie Veileder: Ingar Kaldal Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Statens likestillingspolitikk og statskirkens indre selvstyre. indre og statskirkens likestillingspolitikk Statens NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Line Eidstø Statens likestillingspolitikk og statskirkens indre selvstyre. Stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1956. Masteroppgave i Historie Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Da var snart tiden på NTNU over. Arbeidet med masteroppgaven har vært en utfordrende, men også en svært givende opplevelse, som jeg er glad for å skulle ta med meg videre. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Ingar Kaldal, som i løpet av skrivingen alltid har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på kapittelutkastene mine. I tillegg til at han alltid har vært rask på å svare på mail, og kommet med oppmuntrende ord. Jeg vil også takke min mamma, Monica Romstad, for at hun har orket å lese korrektur på kapittelutkastene mine, samtidig som hun selv skulle lese til eksamen. I tillegg vil jeg rette en stor takk til Ida Hauger som også har vært så snill å lese korrektur for meg. Line Eidstø Trondheim, 14.
    [Show full text]
  • Statsminister
    Veritas-godkjent kurs Dokumenterer i arbeidspsykologiske forretningsdriften tester 27.–29. november Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: STIG B. HANSEN/SCANPIX 3. NOVEMBER 2006 NR. 39 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Frederic Hauge: FOTO: EKORNES KUNDENE KREVER STORKJEFTET OG BLID INNFLYTELSE SIDE 12–14 SIDE 20 FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX Stoltenberg med IA-nøkkelen SIDE 34 FOTO: BJØRN R. JENSEN Statsminister – verdens vanskeligste lederoppgave Stor union for de minste SIDE 42 Politiske ledere har den vanskeligste lederoppgaven som overhodet fi nnes, men det en drastisk mangel på arbeid med lederrollen i politikken, mener danskene Susanne Hegelund og Peter Mose, som har skrevet boken «Håndbok for statsministre». Problemstillingene, beslutningene, dilemmaene og bunnlinjene er mer komplekse for toppolitikere enn for Selger leker LEDERVERKTØY: bedriftslederne. Side 16-17 NEDE for slummen Denne uken har Kjell Magne Bondevik fortalt hvor vanskelig jobben som politisk leder er. SIDE 26 SIDE 44 Les hva han skriver om god og dårlig ledelse. Side 28-29 HOLD FRAVÆRET PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd.
    [Show full text]
  • Fra Pidestall Til Skammel Festskrift Til Olaf Gjerløw Aasland 70 År
    Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år ©LEFO - Legeforskningsinstituttet 2014 Utgiver: Den norske legeforening / Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) ISBN-13-978-82-8070-106-0 (trykt papirutgave) ISBN-13-978-82-8070-107-7 (elektronisk utgave) Dette festskriftet er trykt i begrenset opplag og gis ut i forbindelse med et fagseminar 1. september 2014 i Legenes hus, Oslo. Etter publisering vil festskriftet være tilgjengelig i fulltekst på LEFOs hjemmeside: http://www.legeforsk.org Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: [email protected] LEFO – Legeforskningsinstituttet Legenes hus Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Redaksjonskomité: Kari Ronge, Karin Isaksson Rø og Berit Bringedal Grafisk produksjon/trykk: 07 Media a.s, 2014 Design/layout: Kari Ronge, LEFO, Lisbet T. Kongsvik, Samfunnspolitisk avdeling – Legeforeningen og 07 Media a.s. Språkvask/korrektur: Bjørg Foss, Tekstlabbet, og Kari Ronge, LEFO Forside-, innside- og baksidefotografiene er bl.a. inspirert av to artikler Olaf Gjerløw Aasland har publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening: «Legerollen – fra pidestall til skammel» (i nr. 1/2006) og «Tre legegenerasjoner gjennom ett århundre» (i nr. 30/1999). Alle foto: Kari Ronge «Hvorfor var fallet fra pidestallen så traumatisk for legene? Var det fordi pidestallen i utgangspunktet var høyere enn den burde vært, eller var det fordi fallskjermen ikke foldet seg skikkelig ut? [...] Når legenes forhold til pasienten skal bygges og utvikles, er det mange som ser på og som passer på. Vi har konkurranse fra alternativmedisinere, fra andre helseprofesjoner, kritikk fra tilsynsmyndighet, et omfattende offentlig regelverk, og forventninger om at vi skal prioritere samfunnets interesser fremfor den enkelte pasient.
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]