Nyheter Forventninger Til En Ny Religionspolitikk
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Nyheter Forventninger til en ny religionspolitikk (03.01.2013) Det regjeringsoppnevnte utvalget som siden høsten 2010 har gjennomgått tros- og livssynspolitikken her i landet, legger fram sin innstilling 7. januar 2013. Leder for Tros- og livssynspolitisk utvalg Sturla Stålsett overrekker NOU 2013:1 til kulturminister Hadia Tajik mandag 7. januar 2013 kl 10.30. Pressekonferansen overføres på web-tv fra kl 10.30 - klikk her NOU 2013:1 vil være tilgjengelig på Regjeringen.no 7. januar kl 11.00 Kirkerådsdirektøren har forventninger om at utvalget kommer med samlende løsninger. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. Mer religionspolitikk enn kirkepolitikk - Norske myndigheter mangler både regelverk og kultur for å ta tak de de religionspolitiske utfordringene. Dette er et problem for de mindre tros- og livssynssamfunnene her i landet, men det rammer også Den norske kirke. Det vil være til majoritetskirkens fordel om vår statsforvaltning og våre politiske ledere blir mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk, sier Jens-Petter Johnsen (bilde). Johnsen mener spørsmål i skjæringspunktet mellom integreringspolitikk og religionspolitikk viser behovet for en mer samlende religionspolitikk. Han nevner "rettighetskollisjoner" i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter som et annet eksempel. Ikke politisk korrekthet - I religionspolitiske debatter står slike rettighetskollisjoner sentralt. Menneskerettighetene må ligge til grunn når staten tar stilling til hva slags virksomhet som har krav på offentlig støtte. Men vi må ikke få en utvikling der religiøse samfunn pålegges å etterleve det som til enhver tid oppfattes som politisk korrekt, sier Jens-Petter Johnsen. - Spenningen mellom den religiøse og den politiske dagsordenen kan ikke løses. Derimot kan uforsiktige pennestrøk i det religionspolitiske arbeidet få store skadevirkninger, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen. Bred etterlysning av samordning Over ett år før daværende kulturminister Anniken Huitfeldt oppnevnte det religionspolitiske utvalget, hadde hele bredden i det norske tros- og livssynslandskapet gått sammen om et brev til statsminister Jens Stoltenberg. Her ba man regjeringen sette i gang arbeidet med å utrede en mer samordnet religions- og livssynspolitikk. I mandatet til det regjeringsoppnevnte utvalget heter det at avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen (10. april 2008) skal legges til grunn for utredningen. Den avtalen lå bak de historiske grunnlovsendringene Stortinget vedtok våren 2012. - Vår henvendelse til statsministeren våren 2009 pekte på at alle endringer i kirke-stat-relasjonen har betydning for andre tros- og livssynssamfunn her i landet. For alle parter er det nyttig at en bred religionspolitisk debatt går parallelt med prosessen mot å løsne båndene mellom kirke og stat, sier Jens-Petter Johnsen. Avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget 10. april 2008 St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke Gjønnes-utvalget NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke. Utredning fra Stat–kirke-utvalget 2003-2006 Bakkevig-utvalget Kirkerådets kirke–stat-utvalg 1998-2002 Delrapport fra Kirkerådets kirke-stat-utvalg Religionsfrihet og religionspolitikk (april 2001) - pdf Mer tro i det offentlige rom (07.01.2013) Dette sier direktør Jens-Petter Johnsen. Han gratulerer det regjeringsoppnevnte utvalget bak NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn med en utredning som åpner for mer religion i det offentlige rom. - I utvalgets mandat var det forutsatt at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Utredningen gir gode forslag til hvordan dette skal komme til uttrykk og gir Den norske kirke en naturlig plass, mener Johnsen. Han håper utredningen og høringsrunden vil bidra til å gjøre stortingspolitikerne mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk. Se også Ja til det livssynsåpne samfunn Kronikk i avisen Dagen 11. januar 2013, ved Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet Ikke nøytralitet - Mange diskusjoner om religion i det offentlige rom har holdt fram det livssynsnøytrale samfunn som et ideal. Det har hatt en lei tendens til å innebære at religion må fjernes fra det offentlige rom. I utredningens argumentasjon for det livssynsåpne samfunn, er heldigvis ikke nøytralitet noe viktig begrep. Det handler heller om hvordan staten skal tilrettelegge likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Utvalgets åpne tilnærming innebærer mer religion i offentligheten,- ikke mindre. Det er å håpe at den holdningen vil prege statlig religionspolitikk i årene som kommer, sier Johnsen. Han ser fram til vårens høringsrunde om NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Offentlig samtale om religion - Nå får hele Norge en god anledning til å drøfte verdien ved et livssynsåpent samfunn. Fra kirkens side vil vi bidra aktivt i den offentlige samtalen om dette, sier Johnsen. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. - Fjorårets grunnlovsendringer og endringer i kirkeloven fører til selvstendiggjøring av kirken i forhold til staten. Det er en forutsetning for å være en offensiv kirke i det flerreligiøse Norge. Utredningen fra regjeringens religionspolitiske utvalg styrker denne utviklingen, sier Jens-Petter Johnsen. Støttende religionspolitikk Utvalget utfordrer staten til bevisst og støttende religionspolitikk. Da kulturminister Hadia Tajik mottok utredningen fra utvalgsleder Sturla Stålsett, sa hun blant annet: - Av og til blir det sagt at tro er en privatsak. Det er ikke riktig. Det vil si: Det er en privatsak. Men det er også i høyeste grad et offentlig anliggende. Når tros- og livssynssamfunn får midler fra det offentlige, så er ikke tro bare en privatsak. Når enkeltmedlemmer trenger storsamfunnets støtte for å utøve, kritisere eller frafalle tro, så er tro ikke bare en privatsak. Når samfunnet vårt er blitt mer sammensatt, og vi trenger klare, felles spilleregler for det offentlig rommet, da er tro ikke bare en privatsak, sa Hadia Tajik. Utvalget bak NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn har satt opp åtte prinsipper som legges til grunn for de forslag utvalget kommer med. 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 8. Alle bør akseptere og bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn En helhetlig tros- og livssynspolitikk Kulturminister Hadia Tajiks tale ved overrekkelsen av NOU om tros- og livssynspolitikken Kirkeledere faster i solidaritet med indianerhøvding (09.01.2013) Sammen med biskop Erling Pettersen og Mellomkirkelig råds leder Kjetil Aano går hun nå i spissen for en solidaritetsfaste for den kanadiske indianerhøvdingen Theresa Spence. Fredag 11. januar vil kirkelederne ikke ta til seg annet enn væske. Les mer om aksjonen på Facebook Brev til Canadas statsminister Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd har i dag sendt et brev til Canadas statsminister Stephen Harper, med kopi til statsminister Jens Stoltenberg. - Vi har vært i dialog med KAIROS Canada og Evangelical Lutheran Church in Canada, og vi vet at vi slutter oss til en bekymring som deles av mange kanadiske kirker når brevet sendes, sier Dalheim. Søndag 6. januar besøkte KAIROS Canada Chief Theresa Spence på Victoria Island. I brevet til Canadas statsminister Stephen Harper uttrykker Den norske kirke solidaritet med den sultestreikende Chief Spence, og ber om at statsministerens møte med henne førstkommende fredag, etter en måneds sultestreik, blir et første steg mot en rettferdig relasjon til Canadas urfolk, der inngåtte avtaler respekteres. Kirkenes verdensråd sender også brev til Canadas statsminister. Canadisk grasrotbevegelse De siste ukene har det vokst fram en stor spontan grasrotbevegelse blant urfolk i Canada kalt Idle No More, som en reaksjon på lovendringer som undergraver urfolks rettigheter i Canada. Det er nå i lengre tid holdt en rekke markeringer og demonstrasjoner over hele Canada, og selve symbolet for kampen er den kvinnelige høvdingen, Chief Theresa Spence, som i dag har sultestreiket i 29 dager i hovedstaden Ottawa med krav om å møte statsminister Stephen Harper. Flere kirkesamfunn i Canada har nå kommet med støtteerklæringer, og KAIROS, en organisasjon som representerer menneskerettighetsarbeidet til åtte kirker i Canada, oppfordrer til én dags solidaritetsfaste førstkommende fredag. Tjæresand-saken Den norske kirke engasjerer seg i saken fordi den har klare linker til Statoils