DOCSLIB.ORG

Nyheter Forventninger Til En Ny Religionspolitikk

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nyheter Forventninger Til En Ny Religionspolitikk Nyheter Forventninger til en ny religionspolitikk (03.01.2013) Det regjeringsoppnevnte utvalget som siden høsten 2010 har gjennomgått tros- og livssynspolitikken her i landet, legger fram sin innstilling 7. januar 2013. Leder for Tros- og livssynspolitisk utvalg Sturla Stålsett overrekker NOU 2013:1 til kulturminister Hadia Tajik mandag 7. januar 2013 kl 10.30. Pressekonferansen overføres på web-tv fra kl 10.30 - klikk her NOU 2013:1 vil være tilgjengelig på Regjeringen.no 7. januar kl 11.00 Kirkerådsdirektøren har forventninger om at utvalget kommer med samlende løsninger. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. Mer religionspolitikk enn kirkepolitikk - Norske myndigheter mangler både regelverk og kultur for å ta tak de de religionspolitiske utfordringene. Dette er et problem for de mindre tros- og livssynssamfunnene her i landet, men det rammer også Den norske kirke. Det vil være til majoritetskirkens fordel om vår statsforvaltning og våre politiske ledere blir mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk, sier Jens-Petter Johnsen (bilde). Johnsen mener spørsmål i skjæringspunktet mellom integreringspolitikk og religionspolitikk viser behovet for en mer samlende religionspolitikk. Han nevner "rettighetskollisjoner" i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter som et annet eksempel. Ikke politisk korrekthet - I religionspolitiske debatter står slike rettighetskollisjoner sentralt. Menneskerettighetene må ligge til grunn når staten tar stilling til hva slags virksomhet som har krav på offentlig støtte. Men vi må ikke få en utvikling der religiøse samfunn pålegges å etterleve det som til enhver tid oppfattes som politisk korrekt, sier Jens-Petter Johnsen. - Spenningen mellom den religiøse og den politiske dagsordenen kan ikke løses. Derimot kan uforsiktige pennestrøk i det religionspolitiske arbeidet få store skadevirkninger, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen. Bred etterlysning av samordning Over ett år før daværende kulturminister Anniken Huitfeldt oppnevnte det religionspolitiske utvalget, hadde hele bredden i det norske tros- og livssynslandskapet gått sammen om et brev til statsminister Jens Stoltenberg. Her ba man regjeringen sette i gang arbeidet med å utrede en mer samordnet religions- og livssynspolitikk. I mandatet til det regjeringsoppnevnte utvalget heter det at avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen (10. april 2008) skal legges til grunn for utredningen. Den avtalen lå bak de historiske grunnlovsendringene Stortinget vedtok våren 2012. - Vår henvendelse til statsministeren våren 2009 pekte på at alle endringer i kirke-stat-relasjonen har betydning for andre tros- og livssynssamfunn her i landet. For alle parter er det nyttig at en bred religionspolitisk debatt går parallelt med prosessen mot å løsne båndene mellom kirke og stat, sier Jens-Petter Johnsen. Avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget 10. april 2008 St.meld. nr. 17 (2007-2008) Staten og Den norske kirke Gjønnes-utvalget NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke. Utredning fra Stat–kirke-utvalget 2003-2006 Bakkevig-utvalget Kirkerådets kirke–stat-utvalg 1998-2002 Delrapport fra Kirkerådets kirke-stat-utvalg Religionsfrihet og religionspolitikk (april 2001) - pdf Mer tro i det offentlige rom (07.01.2013) Dette sier direktør Jens-Petter Johnsen. Han gratulerer det regjeringsoppnevnte utvalget bak NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn med en utredning som åpner for mer religion i det offentlige rom. - I utvalgets mandat var det forutsatt at staten fortsatt skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Utredningen gir gode forslag til hvordan dette skal komme til uttrykk og gir Den norske kirke en naturlig plass, mener Johnsen. Han håper utredningen og høringsrunden vil bidra til å gjøre stortingspolitikerne mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk. Se også Ja til det livssynsåpne samfunn Kronikk i avisen Dagen 11. januar 2013, ved Jens-Petter Johnsen, direktør i Kirkerådet Ikke nøytralitet - Mange diskusjoner om religion i det offentlige rom har holdt fram det livssynsnøytrale samfunn som et ideal. Det har hatt en lei tendens til å innebære at religion må fjernes fra det offentlige rom. I utredningens argumentasjon for det livssynsåpne samfunn, er heldigvis ikke nøytralitet noe viktig begrep. Det handler heller om hvordan staten skal tilrettelegge likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Utvalgets åpne tilnærming innebærer mer religion i offentligheten,- ikke mindre. Det er å håpe at den holdningen vil prege statlig religionspolitikk i årene som kommer, sier Johnsen. Han ser fram til vårens høringsrunde om NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn. Offentlig samtale om religion - Nå får hele Norge en god anledning til å drøfte verdien ved et livssynsåpent samfunn. Fra kirkens side vil vi bidra aktivt i den offentlige samtalen om dette, sier Johnsen. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. - Fjorårets grunnlovsendringer og endringer i kirkeloven fører til selvstendiggjøring av kirken i forhold til staten. Det er en forutsetning for å være en offensiv kirke i det flerreligiøse Norge. Utredningen fra regjeringens religionspolitiske utvalg styrker denne utviklingen, sier Jens-Petter Johnsen. Støttende religionspolitikk Utvalget utfordrer staten til bevisst og støttende religionspolitikk. Da kulturminister Hadia Tajik mottok utredningen fra utvalgsleder Sturla Stålsett, sa hun blant annet: - Av og til blir det sagt at tro er en privatsak. Det er ikke riktig. Det vil si: Det er en privatsak. Men det er også i høyeste grad et offentlig anliggende. Når tros- og livssynssamfunn får midler fra det offentlige, så er ikke tro bare en privatsak. Når enkeltmedlemmer trenger storsamfunnets støtte for å utøve, kritisere eller frafalle tro, så er tro ikke bare en privatsak. Når samfunnet vårt er blitt mer sammensatt, og vi trenger klare, felles spilleregler for det offentlig rommet, da er tro ikke bare en privatsak, sa Hadia Tajik. Utvalget bak NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn har satt opp åtte prinsipper som legges til grunn for de forslag utvalget kommer med. 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling på grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- og livssynspraksis. 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – samme grad av støtte til sin tros- og livssynsutøvelse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mottar statlig støtte, må forventes å vise vilje til åpenhet og vise annen tros- og livssynsutøvelse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av. 8. Alle bør akseptere og bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn En helhetlig tros- og livssynspolitikk Kulturminister Hadia Tajiks tale ved overrekkelsen av NOU om tros- og livssynspolitikken Kirkeledere faster i solidaritet med indianerhøvding (09.01.2013) Sammen med biskop Erling Pettersen og Mellomkirkelig råds leder Kjetil Aano går hun nå i spissen for en solidaritetsfaste for den kanadiske indianerhøvdingen Theresa Spence. Fredag 11. januar vil kirkelederne ikke ta til seg annet enn væske. Les mer om aksjonen på Facebook Brev til Canadas statsminister Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd har i dag sendt et brev til Canadas statsminister Stephen Harper, med kopi til statsminister Jens Stoltenberg. - Vi har vært i dialog med KAIROS Canada og Evangelical Lutheran Church in Canada, og vi vet at vi slutter oss til en bekymring som deles av mange kanadiske kirker når brevet sendes, sier Dalheim. Søndag 6. januar besøkte KAIROS Canada Chief Theresa Spence på Victoria Island. I brevet til Canadas statsminister Stephen Harper uttrykker Den norske kirke solidaritet med den sultestreikende Chief Spence, og ber om at statsministerens møte med henne førstkommende fredag, etter en måneds sultestreik, blir et første steg mot en rettferdig relasjon til Canadas urfolk, der inngåtte avtaler respekteres. Kirkenes verdensråd sender også brev til Canadas statsminister. Canadisk grasrotbevegelse De siste ukene har det vokst fram en stor spontan grasrotbevegelse blant urfolk i Canada kalt Idle No More, som en reaksjon på lovendringer som undergraver urfolks rettigheter i Canada. Det er nå i lengre tid holdt en rekke markeringer og demonstrasjoner over hele Canada, og selve symbolet for kampen er den kvinnelige høvdingen, Chief Theresa Spence, som i dag har sultestreiket i 29 dager i hovedstaden Ottawa med krav om å møte statsminister Stephen Harper. Flere kirkesamfunn i Canada har nå kommet med støtteerklæringer, og KAIROS, en organisasjon som representerer menneskerettighetsarbeidet til åtte kirker i Canada, oppfordrer til én dags solidaritetsfaste førstkommende fredag. Tjæresand-saken Den norske kirke engasjerer seg i saken fordi den har klare linker til Statoils
Load more

Recommended publications
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 15 · 14. november Sesjonen 2017–2018 2017 14. nov. – Representantforslag fra repr. K. Andersen og Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all 373 assistert retur og tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8:47 S Møte tirsdag den 14. november 2017 kl. 10 Presidenten: Representanten Terje Breivik vil frem- President: O l e m i c T h o m m e s s e n sette et representantforslag. Dagsorden (nr. 15): Terje Breivik (V) [10:02:59]: På vegner av represen- tantane Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og meg sjølv 1. Representantforslag fra stortingsrepresentantene har eg gleda av å setja fram eit representantforslag med Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverk- den prangande tittelen «å videreføre redegjørelsesplik- sette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangs- ten fra 1. januar 2018». retur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrør- Presidenten: Representanten Anette Trettebergstu- ende Dokument 8:47 S (2017– 2018) en vil fremsette et representantforslag. (Dokument 8:56 S (2017–2018)) 2. Referat Anette Trettebergstuen (A) [10:03:31]: På vegne av representantene Hadia Tajik, Rigmor Aasrud, Masud Presidenten: Representantene Tuva Moflag, Per Olaf Gharahkhani, Kari Henriksen og meg selv vil jeg fram- Lundteigen, Silje Hjemdal, Hege Haukeland Liadal og sette et representantforslag om krav til tros- og livs- Solveig Sundbø Abrahamsen, som har vært permittert, synssamfunn i forbindelse med offentlig støtte. har igjen tatt sete. Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvan For Vest-Agder fylke: Mathias Bernander vil fremsette et representantforslag.
    [Show full text]
  • T H E N at I O N a L C at H O L I C W E E K Ly Sept. 23, 2013 $3.50
    THE NATIONAL CATHOLIC WEEKLY SEPT. 23, 2013 $3.50 September 23, 2013 America 1 OF MANY THINGS P J U ew chapters in America’s long when he died suddenly in the summer history are a source of greater of 1967. 106 West 56th Street New York, NY 10019-3803 Fpride for us than our decades- Contemporary critiques of the Ph: 212-581-4640; Fax: 212-399-3596 long association with John Courtney Murray project suggest that his answer Subscriptions: 1-800-627-9533 Murray, S.J.; and nothing in the present was not necessarily wrong, but that www.americamagazine.org issue should be interpreted to the the compatibility question itself is twitter.com/americamag contrary. Father Murray was a friend, unanswerable, at least on the level at E C Matt Malone, S.J. associate editor and contributor to this which Murray pursued it. An answer at review for more than 20 years. In almost that macro level requires so many levels EXECUTIVE EDITORS Robert C. Collins, S.J., Maurice Timothy Reidy two dozen articles he explored the of abstraction that the result is often relationship between Catholicism and an unwieldy historical, philosophical or MANAGING EDITOR Kerry Weber American democracy, seeking to show theological superstructure that cannot LITERARY EDITOR Raymond A. Schroth, S.J. not “whether Catholicism is compatible support itself. SENIOR EDITOR & CHIEF CORRESPONDENT Kevin Clarke with American democracy,” a question It is almost certain, moreover, that Murray considered “invalid as that the answer to the compatibility EDITOR AT LARGE James Martin, S.J. well as impertinent,” but to show “that question, even in its most general form, POETRY EDITOR Joseph Hoover, S.J.
    [Show full text]
  • 1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2
    1. Debbie Abrahams, Labour Party, United Kingdom 2. Malik Ben Achour, PS, Belgium 3. Tina Acketoft, Liberal Party, Sweden 4. Senator Fatima Ahallouch, PS, Belgium 5. Lord Nazir Ahmed, Non-affiliated, United Kingdom 6. Senator Alberto Airola, M5S, Italy 7. Hussein al-Taee, Social Democratic Party, Finland 8. Éric Alauzet, La République en Marche, France 9. Patricia Blanquer Alcaraz, Socialist Party, Spain 10. Lord John Alderdice, Liberal Democrats, United Kingdom 11. Felipe Jesús Sicilia Alférez, Socialist Party, Spain 12. Senator Alessandro Alfieri, PD, Italy 13. François Alfonsi, Greens/EFA, European Parliament (France) 14. Amira Mohamed Ali, Chairperson of the Parliamentary Group, Die Linke, Germany 15. Rushanara Ali, Labour Party, United Kingdom 16. Tahir Ali, Labour Party, United Kingdom 17. Mahir Alkaya, Spokesperson for Foreign Trade and Development Cooperation, Socialist Party, the Netherlands 18. Senator Josefina Bueno Alonso, Socialist Party, Spain 19. Lord David Alton of Liverpool, Crossbench, United Kingdom 20. Patxi López Álvarez, Socialist Party, Spain 21. Nacho Sánchez Amor, S&D, European Parliament (Spain) 22. Luise Amtsberg, Green Party, Germany 23. Senator Bert Anciaux, sp.a, Belgium 24. Rt Hon Michael Ancram, the Marquess of Lothian, Former Chairman of the Conservative Party, Conservative Party, United Kingdom 25. Karin Andersen, Socialist Left Party, Norway 26. Kirsten Normann Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 27. Theresa Berg Andersen, Socialist People’s Party (SF), Denmark 28. Rasmus Andresen, Greens/EFA, European Parliament (Germany) 29. Lord David Anderson of Ipswich QC, Crossbench, United Kingdom 30. Barry Andrews, Renew Europe, European Parliament (Ireland) 31. Chris Andrews, Sinn Féin, Ireland 32. Eric Andrieu, S&D, European Parliament (France) 33.
    [Show full text]
  • Lettre Conjointe De 1.080 Parlementaires De 25 Pays Européens Aux Gouvernements Et Dirigeants Européens Contre L'annexion De La Cisjordanie Par Israël
    Lettre conjointe de 1.080 parlementaires de 25 pays européens aux gouvernements et dirigeants européens contre l'annexion de la Cisjordanie par Israël 23 juin 2020 Nous, parlementaires de toute l'Europe engagés en faveur d'un ordre mondial fonde ́ sur le droit international, partageons de vives inquietudeś concernant le plan du president́ Trump pour le conflit israeló -palestinien et la perspective d'une annexion israélienne du territoire de la Cisjordanie. Nous sommes profondement́ preoccuṕ eś par le preć edent́ que cela creerait́ pour les relations internationales en geń eral.́ Depuis des decennies,́ l'Europe promeut une solution juste au conflit israeló -palestinien sous la forme d'une solution a ̀ deux Etats,́ conformement́ au droit international et aux resolutionś pertinentes du Conseil de securit́ e ́ des Nations unies. Malheureusement, le plan du president́ Trump s'ecarté des parametres̀ et des principes convenus au niveau international. Il favorise un controlê israelień permanent sur un territoire palestinien fragmente,́ laissant les Palestiniens sans souverainete ́ et donnant feu vert a ̀ Israel̈ pour annexer unilateralement́ des parties importantes de la Cisjordanie. Suivant la voie du plan Trump, la coalition israelienné recemment́ composeé stipule que le gouvernement peut aller de l'avant avec l'annexion des̀ le 1er juillet 2020. Cette decisioń sera fatale aux perspectives de paix israeló -palestinienne et remettra en question les normes les plus fondamentales qui guident les relations internationales, y compris la Charte des Nations unies. Nous sommes profondement́ preoccuṕ eś par l'impact de l'annexion sur la vie des Israelienś et des Palestiniens ainsi que par son potentiel destabilisateuŕ dans la regioń aux portes de notre continent.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Dokument 15:16 (2018–2019)
    Dokument 15:16 (2018–2019) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 2251–2357 5.–30. september 2019 Innhold 2251. Fra stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, vedr. ombudsstillinger, besvart av kommunal- og moderniseringsminister ............................................................................................................................................................................... 11 2252. Fra stortingsrepresentant Lene Vågslid, vedr. drosjesentral/løyvehaver med adresse i den aktuelle kommunen, besvart av samferdselsminister ....................................................................................................................................... 12 2253. Fra stortingsrepresentant Terje Halleland, vedr. grågåsbestanden, besvart av klima- og miljøminister ................... 12 2254. Fra stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, vedr. dialysebehandling, besvart av helseminister ....................................... 14 2255. Fra stortingsrepresentant Sverre Myrli, vedr. ombyggingen av Skarnes stasjon på Kongsvingerbanen, besvart av samferdselsminister .................................................................................................................................................................. 15 2256. Fra stortingsrepresentant Svein Roald Hansen, vedr. brexit, besvart av næringsminister ............................................... 15 2257. Fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen, vedr. hundesykdom, besvart av landbruks- og matminister .. 16 2258. Fra stortingsrepresentant
    [Show full text]
  • The Heart of Norwegian Consciousness Scandinavian
    (Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY Barneblad Heritage Help Nils Anders A fishy explore the world « Enig og tro til Dovre faller. » lunch club? Read more on page 10 – Eidsvolleden Read more on page 14 Norwegian American Weekly Vol. 126 No. 8 February 27, 2015 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $2.00 per copy The heart of Norwegian consciousness Photos: (left) Carl S Bjurstedt / Dovrefjellrådet / Wikimedia Commons, (background) Bjoertvedt / Wikimedia Commons Left: The national park monument at Hjerkinn, near National Route E6, with the mountain Snøhetta in Dovrefjell-Sunndalsfjella National Park in the background. Background: The view from atop Snøhetta. FINN ROED palities, with a population of about 70,000 in Dovre, in the Gudbrandsdalen valley from to a king or to God. If you belong West Bloomfield, Mich. people. Lillehammer is probably the most which many fjords have their beginnings, to Sons of Norway, you too uttered famous city within it. Dovre Mountain was that the Norwegian consciousness is rooted. the phrase, “Enig og tro til Dovre Dovre is a huge area in the cen- earlier thought to be the highest mountain “Enig og tro til Dovre faller” (United faller.” tral part of Norway. Dovre in Gud- in the area, but it is the second highest after and loyal until Dovre falls) is how the Con- According to NRK and Arne brandsdalen is an area in Oppland, Jotunheimen. Snøhetta is the highest moun- stitutional fathers of 1814 ended their work. Norway, consisting of 12 munici- tain in the Dovrefjell range.
    [Show full text]
  • Korr + Paginering
    OSLO TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK TEOLOGI 2–2018 LUTHER FORLAG Odd Gjøen og Elisabeth Fransson: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut Kari Jordheim: Diakonen som leder Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: LEDER: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret ”GRUPPA ER SOM ET Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja VANNHULL I ØRKENEN” – og luthersk arv Ex Libris I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 2/2018 – 35. ÅRGANG 1 Leder 3 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Odd Gjøen og ELISABETH FRANSSON: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 16 Kari Jordheim: Diakonen som leder 29 Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Ordinasjonen på Helgøya 2. juli 1944 TPT – Aktuelt: 42 Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Tanker til et aktuelt tema 47 Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 56 Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 67 Ex Libris Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S REDAKSJON Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad Bonden, Jan Terje Christoffersen, Tron Fagermoen, Tone Stangeland Kaufman, Fredik Saxegaard, Inge Westly, Maria Stensvold Ånonsen REDAKSJONSRÅD Hans Austnaberg (VID Stavanger), Steinunn Arnþrúður Björnsdóttir (Den evangelisk-lutherske kirke
    [Show full text]
  • Bedehusarvingar Nordfjord Indremisjon 1970-2000
    Masteroppgåve i Kulturmøte Bedehusarvingar Nordfjord indremisjon 1970-2000 Studiepoeng: 60 Andreas Tjomsland Mai 2018 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 Samandrag Nordfjord indremisjon var ein lågkyrkjeleg lekmannsorganisasjon som eksisterte 1879-2000. Organisasjonen hadde mange eigne bedehus, men arbeidde innanfor grensene av Den norske kyrkja, som del av Indremisjonsselskapet, for å vekke eit «sant kristeleg liv» i Nordfjord. Mange lågkyrkjelege organisasjonar møtte motgang utover 1960- og 70-talet. Men Nordfjord indremisjon opplevde auka aktivitet utover 1970-talet, og satsa på mykje nytt arbeid. Først rundt 1990 var faresignala tydelege, og utover 1990-talet peika alle piler nedover. Krisa på slutten av 1900-talet hang saman med fråflytting, tettstadsutvikling, auka utdanning, konkurranse med andre tilbod og folk si endring bort frå tradisjonelle verdiar. Men òg interne kulturtrekk som isolasjon, nostalgi, generasjonsskilje og «høvding»- og kvinneroller spelte inn. Det blei fleire oppgåver på færre aktive, og rørsla fekk vanskar med å halde oppe alt arbeidet og samle seg om strategiar for framtida. Nøkkelord: Bedehus, indremisjon, lågkyrkjeleg kristendom, bygdekultur, Vestlandet Brief summary Inheriting the prayer house: Nordfjord Home Mission 1970-2000. Nordfjord indremisjon was a Norwegian low-church laymen’s organization which existed 1879-2000. It was a regional branch of the Indremisjonsselskapet (Home Mission Society), and worked within the framework of the Norwegian state church, but had its own houses (bedehus) for prayer and meetings. It aimed at inspiring “true Christian life” in the Nordfjord region. Many low-church organizations in Norway experienced decline in the 1960s and -70s.
    [Show full text]
  • Diakoni En Kritisk Lesebok 2009.Pdf
    Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Korslien Karsrud Jordheim, Kari Kari Ingolf Johannessen, Kai en kritisk lesebok Diakoni DIAKONI en kritisk lesebok Johannessen, Jordheim, Karsrud Korslien (red.) 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 1 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 2 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 3 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 4 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 4 © Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2009 ISBN 978-82-519-2468-9 Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opp- havsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Grafisk formgivning: 07 Gruppen as Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag Papir: Munken Lynx 90 g Trykk og innbinding: AiT AS edit, Oslo Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer fag- litteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er: • Fagbøker • Vitenskapelige publikasjoner • Sakprosa Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: 73 59 32 10 E-post: [email protected] www.tapirforlag.no Forlagsredaktør: [email protected] 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 5 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 5 Innhold Innledning................................................................................................................ 7 Plan for diakoni i Den norske kirke – en presentasjon .............................................. 13 Kari Jordheim Diakontjenestens plassering i kirken .......................................................................
    [Show full text]
  • Glimt Fra Verdensungdomsdagene I Rio 2013 S. 8
    KATOLSK KIRKEBLAD NR. 4 - 2013 Glimt fra Verdensungdomsdagene i Rio 2013 s. 8 Tre av Norges deltagere ved Rios Christo Redentor-statue Foto: Fiona McDonnell g Såkornet i Norges jord s. 2 g Lærdommer fra et folkemord s. 18 g Regnskap OKB 2012 s. 12 g Et annerledes konsil? s. 24 Gratulerer, g Sølibatets utfordring s. 14 g Diakonvielser, løfter med mer s. 33 biskop Schwenzer! s. 4 Biskop Eidsvigs preken i Nidarosdomen olsok 2013 tro og historiske bevissthet; her kan vi er umulig å ha et forbilde hvis midler – Han godtok å se fremover med håp og tillit til Gud. er brutale og hvis mål er makt. Kan Jeg takker Den norske kirke for at vi hellighet forbindes med herskerambi- være Guds såkorn får feire messen her iår som tidligere sjoner? år, og sammen med våre pilegrimer i Norges jord gleder jeg meg over det fellesskap vi Historisk bevissthet. Hvis vi går inn på opplever i Trondhjem og på Stiklestad et slikt resonnement, går vi baklengs i disse dager. inn i historien. For en bevisst kristen – som for ethvert opplyst menneske – Kjære brødre og søstre i Kristus, Vi kan ikke feire Olsok uten å beskjef- turde det være farlig. Vår tro har alltid jeg gleder meg over å kunne hilse tige oss med Den hellige Olav. Moder- levet med den tid den uttrykkes i. Det dere velkommen til denne messen ne historieformidling har en tendens ville være idiotisk å overse det gode i Nidaros domen, den hellige Olavs til å trivialisere Olavs livsverk, og i fortiden fordi fortiden ikke er som gravsted.
    [Show full text]
  • 1The Roman Catholic Church of Norway and Migration Challenges
    1 The Roman Catholic Church of Norway and migration challenges Olav Hovdeliena* aFaculty of Education and International Studies, Oslo Metropolitan University, Oslo, Norway Oslo Metropolitan University, LUI, PO box 4, St. Olavs plass, N-0130 Oslo, Norway *[email protected] *[email protected] Olav Hovdelien, has a Ph.D in Religion, Ethics and Society (Sociology of Religion) from University of Agder, Norway (2011), with a doctoral thesis on religious education in Norway. He is currently Professor at Oslo Metropolitan University, Faculty of Education and International Studies, Department of Early Childhood Education, where he teaches in the field of Religious Studies and Ethics. His main research fields are Sociology of Religion and Religious Education and he is currently doing research on Christian migrants to Norway, megachurches in the Nordic countries, and minority religions in Norwegian kindergartens. Recent publications includes “Education and common values in a multicultural society – The Norwegian case”, International Journal of intercultural studies (2015), “… in favour of secularism, correctly understood”, Australian eJournal of Theology (2014), and “The Limitations of Multiculturalism in Norwegian Early Childhood Education”, Journal of Inclusive Education (2014). Member of International Society for the Sociology of Religion (SISR – ISSR). This is an Accepted Manuscript of an article published by Taylor & Francis in International Journal for the Study of the Christian Church on 11/03/2019, available online: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1474225X.2019.1580953 2 The Roman Catholic Church of Norway and migration challenges Abstract: Ever since its re-establishment in Norway in 1843, the Roman Catholic Church has grown steadily. The church has now a total membership of approximately 150,000 (1 January 2017).
    [Show full text]