Bedehusarvingar Nordfjord Indremisjon 1970-2000

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Bedehusarvingar Nordfjord Indremisjon 1970-2000 Masteroppgåve i Kulturmøte Bedehusarvingar Nordfjord indremisjon 1970-2000 Studiepoeng: 60 Andreas Tjomsland Mai 2018 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 Samandrag Nordfjord indremisjon var ein lågkyrkjeleg lekmannsorganisasjon som eksisterte 1879-2000. Organisasjonen hadde mange eigne bedehus, men arbeidde innanfor grensene av Den norske kyrkja, som del av Indremisjonsselskapet, for å vekke eit «sant kristeleg liv» i Nordfjord. Mange lågkyrkjelege organisasjonar møtte motgang utover 1960- og 70-talet. Men Nordfjord indremisjon opplevde auka aktivitet utover 1970-talet, og satsa på mykje nytt arbeid. Først rundt 1990 var faresignala tydelege, og utover 1990-talet peika alle piler nedover. Krisa på slutten av 1900-talet hang saman med fråflytting, tettstadsutvikling, auka utdanning, konkurranse med andre tilbod og folk si endring bort frå tradisjonelle verdiar. Men òg interne kulturtrekk som isolasjon, nostalgi, generasjonsskilje og «høvding»- og kvinneroller spelte inn. Det blei fleire oppgåver på færre aktive, og rørsla fekk vanskar med å halde oppe alt arbeidet og samle seg om strategiar for framtida. Nøkkelord: Bedehus, indremisjon, lågkyrkjeleg kristendom, bygdekultur, Vestlandet Brief summary Inheriting the prayer house: Nordfjord Home Mission 1970-2000. Nordfjord indremisjon was a Norwegian low-church laymen’s organization which existed 1879-2000. It was a regional branch of the Indremisjonsselskapet (Home Mission Society), and worked within the framework of the Norwegian state church, but had its own houses (bedehus) for prayer and meetings. It aimed at inspiring “true Christian life” in the Nordfjord region. Many low-church organizations in Norway experienced decline in the 1960s and -70s. But Nordfjord indremisjon had a boom of activity and income during the 1970s and early 1980s. Around 1990 there were obvious signs of danger, and through the 1990s all graphs pointed downwards. Its crisis at the end of the 20th century was connected to depopulation, urbanization, increased education, competition and a shift away from traditional values. Culture traits like isolation, nostalgia, generation gaps and the roles of male “chieftains” and women also played their parts. The workload increased, while membership decreased, and the organization had difficulties continuing its operations and uniting on strategies. Keywords: Bedehus, home mission, low-church Christianity, rural culture, western Norway Forord Om dei mest pessimistiske har rett i det dei seier så er det snart slutt på arbeidet i Nordfjord Indremisjon, og det kan førast sakleg argumentasjon for eit slikt syn. Det har vore ein brutal nedgang på forkynnarar gjennom mange år, det er snart ingen som reiser. Flokkane som samlast til møte blir mindre og mindre og alderen blir høgare og høgare. Dette er eit utdrag frå årsmeldinga til Nordfjord indremisjon i 1999. To år seinare, i 2001, hadde eg mitt første møte med denne organisasjonen. Eg var elev på ei friluftslivlinje på det eg oppfatta som ein frisk og vital folkehøgskule. Utpå hausten kom huseigarane i indremisjonen på besøk til det tradisjonelle haustmøtet. Eg, som då var ganske utanforståande, tenkte vel dette måtte vere eit vellykka arrangement. Det var ein del menneske i salen og fullt program ein ettermiddag. Men der tok eg visst feil. Dei erfarne gjorde det tydeleg at dette var stussleg og kort, samanlikna med valfarten til tredagarshendingane i «gamle dagar». Kva i alle dagar hadde skjedd med denne rørsla? Det er skrive ein del om framveksten av dei store frivillige organisasjonane på slutten av 1800- og starten av 1900-talet. Færre har sett på kva som skjedde då dei stagnerte utover siste del av 1900-talet. Soga om Nordfjord indremisjon i denne perioden er ei forteljing om tilbakegang og tapte saker i ei tid med store samfunnsendringar, men òg om fellesskap, stabilitet, innovasjon og ikkje minst om lojalitet. Det er soga om dei som tok over det kristelege arbeidet når vekkingane var over og bedehusa var reiste, altså om bedehusarvingane. Denne oppgåva har blitt til i ein situasjon der eg har vore heilt avhengig av støtte og oppmuntring frå mi hustru Yngvild. Takk for full ryggdekning og interessante samtalar! Takk òg til rettleiar Birger Løvlie for å ha guida meg gjennom den fyldige litteraturen om folkekyrkje og lekmannsrørsle, for konstruktiv kritikk og mange poengterte betringsforslag. Ein stor takk går til Halvor, Reidun, Øyvind, Ståle, Vegard, Steinar, Finn Yngvar, Fritz og de andre som har lese heile eller delar av oppgåva og gjeve meg tilbakemelding. Det har vore til stor hjelp! Takk til regionkontoret til Normisjon for utlån av materiale, og for velvilje. Og til sist, takk til alle dykk som har vore ein del av denne rørsla, både dei av dykk eg har snakka med og dei eg berre kjenner frå skriftlege kjelder. Eg håpar verkeleg at det eg skriv er mogleg å kjenne att, og at det kan gi ny innsikt i den historia som de var ein del av. Innhald 1 Innleiing .............................................................................................................................. 6 1.1 Nordfjord indremisjon – kort presentasjon................................................................. 6 1.2 Avgrensing av oppgåva ................................................................................................ 8 1.3 Problemstilling ............................................................................................................. 9 1.4 Metode og disposisjon .............................................................................................. 10 1.5 Hermeneutisk og metodisk refleksjon....................................................................... 11 1.6 Forskings- og kjeldesituasjon ..................................................................................... 12 1.6.1 Kjeldemateriale .................................................................................................. 13 1.6.2 Forsking som er relevant for bedehuskultur i nyare tid..................................... 14 2 Indremisjonen i Nordfjord før 1970 ................................................................................. 16 2.1 Tidleg lekmannsrørsle i Nordfjord – dei lange linene via haugianarane. .................. 16 2.1.1 Lesarane i Nordfjord ........................................................................................... 17 2.1.2 Haugiansk næringsliv .......................................................................................... 19 2.1.3 Haugiansk politisk mobilisering .......................................................................... 20 2.1.4 Endringar i lekmannsforkynninga utover 1800-talet ......................................... 21 2.2 Organisert indremisjon i Nordfjord ........................................................................... 22 2.2.1 Teigdeling mellom indremisjonsrørslene ........................................................... 23 2.2.2 Vekkingstider ...................................................................................................... 26 2.2.3 Reising av bedehus og ungdomsskule ................................................................ 28 2.2.4 Stemne og stormøte ........................................................................................... 30 2.3 Etterkrigstida ............................................................................................................. 30 2.4 Store samfunnsendringar fram mot 1970 ................................................................. 31 3 Utviklingstrekk i Nordfjord og indremisjonen etter 1970 ................................................ 34 3.1 Regionale konjunkturar – Tettstadsutvikling og fråflytting ....................................... 35 3.2 Nasjonale konjunkturar – bankkrise og inflasjon ...................................................... 40 3.3 Nedgang for lokalforeiningane .................................................................................. 41 3.4 Utdanningsrevolusjonen ........................................................................................... 42 3.4.1 Endra oppfatning av «ellipsemodellen» hos heimflyttarar og innflyttarar ....... 46 3.5 Konkurransesituasjonen ............................................................................................ 48 3.5.1 Konkurranse med andre organisasjonar ............................................................ 50 3.5.2 Konkurranse i og med folkekyrkja ...................................................................... 52 3.5.3 Konkurranse internt i indremisjonen ................................................................. 56 3.5.4 Konkurranse mot verdslege fritidstilbod ........................................................... 59 3.6 Store endringar utanfor bedehusdørene .................................................................. 60 4 Endring og kontinuitet i indremisjonskulturen ................................................................ 61 4.1 Venting på vekkinga og emissæren ........................................................................... 63 4.2 Forskansing på bedehuset ......................................................................................... 67 4.3 Indremisjonsslektene................................................................................................. 74 4.4 Ein oase for ungdomen .............................................................................................. 76 4.4.1 Ungdomen og småmøtekulturen ......................................................................
Recommended publications
  • Fotballgruppa Og Bjarne Undheim, Spelte 3 Kampar På 1
    Gutelaget i 1982 på Norway Cup. Bak f.v. Stig Gjerde (trenar), Asbjørn Sivertsen, Jan Rune Kalsvik, Alf Øverland, Joar Årøen, Geir Sande, Tor Hjalte, Frank Midtbø og Arne Petter Grindheim (reiseleiar). Framme f.v. Roger Mulelid, Bjørn Gunnar Rosvoll, Frode Bremnes, Jan Helge Førde, Dag Ripe, Frank Ryland, Stig Bell og Knut Eikeland. Olsen, Ole Martin Sagengen, Bjørn Svarstad og Kurt Volle. avvikla, og f.o.m. 1996 fekk 2. laga til klubbane delta i det Dette smågutelaget kom og til 8. delsfinalen i Sunnmørs Cup, ordinære seriesystemet. Altså 15 år etter at Svelgen fremja det der og lilleputtlaget trena av Alf Førde deltok. Gutelaget, med same forslaget. Stig Gjerde som trenar, deltok i Norway Cup der dei vann Trenar for A-laget var framleis Einar Gjerde som no hadde pulja si, før dei vart slått ut i 64. delsfinalen av Nordstrand. fått med seg Arild Mundal som hjelpetrenar. Terje Førde hadde Nytt av året var Bremanger Cup for lilleputtar som vart ar- føre denne sesongen fått tilbod både frå Hødd (nest høgste rangert i Svelgen på hausten med deltaking frå Davik, Breman- divisjon) og Eid, men valde å bli i STIF. Roald Nigardsøy ger, Ålfoten og Svelgen. I finalen vann Bremanger 1–0 over frå Bremanger var ny i stallen. I samband med avtala om Svelgen etter scoring eitt minutt på overtid. Knut Eikeland treningssamarbeid mellom Fotballgruppa og Bjarne Undheim, spelte 3 kampar på 1. årsgutekrinslaget, medan Stig Bell spelte var Undheim med på å arrangere treningsleir for A-laget på 3 kampar på smågutekrinslaget. Bryne i tidsrommet 17.–24.
    [Show full text]
  • Supplerande Kartlegging Av Prioriterte Naturtypar I Vågsøy Kommune I 2012
    Supplerande kartlegging av prioriterte naturtypar i Vågsøy kommune i 2012 Rapport nr. 3-2013 Fylkesmannen er Regjeringa og staten sin fremste representant i fylket, og har ansvar for at Stortinget og Regjeringa sine vedtak, mål og retningsliner vert følgde opp. Fylkesmannen skal fremje fylket sine interesser, ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styringsorgan. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har ansvar for oppgåver knytt til helse- og sosialområdet, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, landbruk, utdanning og barnehage. Vi er om lag 120 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 64 30 00 – Telefaks 57 65 33 02 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 – Telefaks 57 82 17 77 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane/ Biletet på framsida (bakkane søraust for Kråkenes fyr) er teke av Dag Holtan, som òg har teke dei andre bileta i rapporten om ikkje anna en nemnt. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 3 – 2013 Forfattar Dato Dag Holtan 22.02.2013 Prosjektansvarleg Sidetal Dag Holtan 68 Referanse ISBN 978-82-92777-38-1 ISSN 0803-1886 Holtan, D. 2013. Supplerande kartlegging av naturtypar i Rapporten vert òg lagt ut på Vågsøy kommune i 2012. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, nettstaden Miljøstatus rapport nr. 3 – 2013. 68 s. Geografisk område Fagområde Nordfjord Naturmangfald Finansiering Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelinga Samandrag Det vart i 2012 gjennomført supplerande kartlegging av naturtypar i Vågsøy kommune i Nordfjord.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Fikjete 61.Pdf (1.970Mb)
    \ \ FIS KERID IRE KTORATETS KJEMISK -TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT \ ,) Analyser utf~'irt ved kjemisk-analytisk RVdeling 1959 A ----------~-~-~~~------~-----------~ Ved avdelinGsleder Fre0rik Villmark. R~ nr~ 61/60- Ao b, 15,. BERGEN "' '' Oversikt. ..TJncle rsokelser for p ri va te: Traner 100 prøver - s. l Transteariner 15 11 1! 2 Sild oljer 179 tl !l 3 Andre marine oljer 85 Il li 5 Formel (sild- og fiskemel) 182 il 11 7 Sild- og i'iskesolub1es 21 11 li 8 Squalen 3 " 11 8 Diverse 103 11 " 8 Fabrikksild 854- 11 " 14 Brisling 107 It n 30 ~ndre undersøkelser: Vintersild (Clupea Harengus) 31 " 11 32 Tangmel 32 " It 34 Tilsammen 1792 prøver Ill .... ' T • r ·~: • Traner. Ialt 180 prover. Prov en Jodta11 Forsåp• Uforsåp• Fri Tinto­ I::;en­ angitt som nings­ bart fettsyre meterta11 Vann 8':1USS Kxeis farge Funnet Beregn. tall g/1oog t;/J.oog direkte g/1oog g/locg P, L. :..r, I·. Lofotdamptran 172,2 172,3 0,71 o, 51 7,3 o o 7,3 ~,l Damp tran 166,4 o,83 o,69 9,9 Sei tran 177,6 o,8o ::!..')31 0,21 0,02 li 181,0 0,86 2,8 TJ 179,3 0,90 2,9 0,27 o,o4 1l,CJ Tran 144,7 0,98 3,5 0,31 0,03 Il 0,24 7,0 1,6 Il 160,9 183,9 2,0 1,70 (sp.v. 15°C = 0,924) !---" il 164,1 1,15 3,0 1,3 0,02 Industri tran 155,6 1,98 4,5 o, 71 o, 02 fl 141,8 3,7 0,31 o,o1 Il 144 ~ 6 2,2 4,8 0 745 0,03 ti 159,0 2,8 6,j 0,24 Sunnmorstran 163,0 9,4 6,o " 0,95 o,6o o,o1 o,o1 11 162,8 0,91 0,71 o,o1 o,o1 It 159,8 1,10 0,83 0,05 o,o1 ---------------------------------------------------------------------------------------------~----- - 2 - I 89 prøver angitt so~ tran ble bare bestemt vitamin· A· i tintometer·, direkte i tranen.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Gloppen I Folkevandringstiden
    Gloppen i Folkevandringstiden En Sosial Analyse av Evebøhøvdingen Stian Hindar Hatling Masteroppgave i Arkeologi Institutt for AHKR Universitetet i Bergen Mai, 2009 Abstract In 1889, Gabriel Gustafson excavated one of Norway’s richest graves of the Migration period. The excavation found place in Gloppen, Sogn og Fjordane. The man in this grand grave was buried with a full weapon set, which included a two-edged sword with inlaid silver decoration, two spears and a shield. Additionally, the man was buried in a very rich outfit, and with a high-class goblet (überfangglass), a bronze scale accompanied by lead-weights, a solidus of Theodosius II, and a strange wooden object. The name this man is known as is Evebøhøvdingen, a chieftain named after the current farmland the grave was found upon. In 2000, Bergen Museum under Søren Diinhoff led an excavation at Eide, Evebøs present, neighboring farm. A good sized farm of three phases was uncovered, whereas the last two included a longhouse with a hall and a paralleled positioned barn. The site was littered with so-called cooking pits, including a compact region to the southern edges of the excavation, south of the two longhouses. By first appearance, this could well be the residence of this chieftain. This paper is an attempt to conduct a social analysis of Evebøhøvdingen, to find out how this mans character and social standing affected his local community, and how far his influence carried outside his immediate area. This analysis combines both grave- and constructional archaeological material, and processes this within the present theoretically framework.
    [Show full text]
  • Diakoni En Kritisk Lesebok 2009.Pdf
    Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Korslien Karsrud Jordheim, Kari Kari Ingolf Johannessen, Kai en kritisk lesebok Diakoni DIAKONI en kritisk lesebok Johannessen, Jordheim, Karsrud Korslien (red.) 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 1 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 2 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 3 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 4 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 4 © Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2009 ISBN 978-82-519-2468-9 Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opp- havsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Grafisk formgivning: 07 Gruppen as Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag Papir: Munken Lynx 90 g Trykk og innbinding: AiT AS edit, Oslo Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer fag- litteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er: • Fagbøker • Vitenskapelige publikasjoner • Sakprosa Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: 73 59 32 10 E-post: [email protected] www.tapirforlag.no Forlagsredaktør: [email protected] 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 5 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 5 Innhold Innledning................................................................................................................ 7 Plan for diakoni i Den norske kirke – en presentasjon .............................................. 13 Kari Jordheim Diakontjenestens plassering i kirken .......................................................................
    [Show full text]
  • Nordens Tidlige Nonneklostre
    Nordens tidlige nonneklostre 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser Anne Lise Holta Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 Nordens tidlige nonneklostre 1100-tallets og 1200-tallets nonneklostre i Nordens kirkeprovinser Anne Lise Holta Masteroppgave i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2018 II © Anne Lise Holta År 2018 Nordens tidlige nonneklostre Forfatter Anne Lise Holta http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo III Sammendrag Oppgaven er en undersøkelse av Nordens nonneklostre i høymiddelalderen i lys av at det tidligere har vært hevdet at nonneklostrene har vært små og ubetydelige. Arbeidet kartlegger først hvor nonneklostrene er lokalisert, hvor mange de var i forhold til munkeklostrene og hvilken klosterorden de tilhørte. Rammen er Nordens tre erkebispedømmer. Klostrene i hvert av disse undersøkes i hvert bispedømme og antallet sammenliknes med antallet munkeklostre. Forholdet mellom antall nonne- og munkeklostre i de forskjellige erkebispedømmer er meget forskjellig. Nordens nonneklostre i høymiddelalderen utgjorde 38% av klostrene i undersøkelsen. Det var forskjellig andel kvinneklostre i de tre erkebispedømmene. I Nidaros erkebispedømme var bare 25% kvinneklostre, i Uppsala erkebispedømme 57 % og i Lund erkebispedømme 41 %. Dette drøftes. Deretter er størrelsesforholdene for nonneklostrene sammenliknet med munkeklostrene med hensyn til økonomisk tyngde og med hensyn til antall nonner eller munker. I Nidaros erkebispedømme har gruppen kvinneklostre som helhet ikke vært preget av svakere økonomi enn munkeklostrene. I Uppsala erkebispedømme har kvinneklostrene heller ikke vist tegn til svakere økonomisk stilling. I Lund erkebispedømme har det store antall klostre bare muliggjort en orientering av utvalgte klostre.
    [Show full text]
  • Nordfjordingernes Historie I Amerika.Rtf
    NORDFJORDINGERNES HISTORIE I AMERIKA 2 4 Nordfjordingernes Historie i Amerika Pastor L. M. GIMMESTAD, Ph. D. Med bistand av Pastor R. J. MELAND, OLE I. STEEN A. M. MONSON, H. O. KNUTSON R. R. SIGDESTAD, J. D. KORSTAD R. J. RAND, Pastor R. BOGSTAD o. a. PRINTED BY The Lutheran Free Church Publishing Company, Minneapolis, Minnesota Copyright 1940, by L. M. Gimmestad, Ph.D. Clinton, Wisconsin Indholdsfortegnelse Side Forord 7 Første kapitel – Nordfjord i de ældre tider 9 Andet kapitel – Utvandringen forberedes 38 Nordfjord før og nu 43 Tredje kapitel – Utvandringen – Reisen til Amerika 60 Fjerde kapitel – Utviklingen ved Øvre Mississippi 1825-1880 71 De nye omgiverlser og deres indflytelse paa vort folks utvikling 79 Femte kapitel – Nordfjordingernes Rydningsmænd, digt av Dr. Carl D. Kolset 83 De første Nordfjordinger i østre Wisconsin 85 I Crawford county 93 I Eau Claire, Chippewa Falls og Orfordville 103 Sjette kapitel – Nordfjordingerne i og ved byerne Bricelyn, Frost og Kister, Faribault county, Minn., Rake i Winnebago county, og Kos- south county, Iowa 105 Syvende kapitel – Nordfjord-settlementet ved Newman Grove, Nebraska 162 Ottende kapitel – Nordfjord-settlementerne ved Madison, Syd Dakota 179 Ved Howard, Syd Dakota 186 Ved Wessington Springs, Syd Dakota 199 Niende kapitel – Nordfjord-settlementerne ved Belview, Minnesota 205 Ved Clarkfield, Minn. 225 Ved Stony Run, Minn. 228 Ved Granite Falls, Minn. 229 Tiende kapitel – Settlementerne ved Swift Falls og Benson, Minn. 231 Ellevte kapitel – Norfjord-settlementerne i Long Island, Brighton co., Minn. 250 eidskog-settlementet, Bigstone county, Minn. 264 Tolvte kapitel – Spredte grupper av Nordfjordinger i Minnesota 272 I Minneapolis og St.
    [Show full text]
  • Hefte 7. Trossamfunn
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 153. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Sjuende hefte Trossamfunn Population census December 1, 1950 Seventh volume Religious denominations STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1954 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje , » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Fra Folketellingen 1. desember 1950 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. These volumes contain the results of the Population census of December 3, 1946 : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious denominations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth » Occupational statistics. Detailed data. From the Population census December 1, 1950 the following volumes have been published previously: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. FORORD.
    [Show full text]
  • Folketelling 1960 Hefte I
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 108 FOLKETELLING 1960 HEFTE I Folkemengde og areal etter administrative inndelinger Tettbygde strøk i herredene Bebodde øyer Population Census 1960 Volume I Population and Area by Administrative Divisions Densely Populated Areas in Rural Municipalities Inhabited Islands STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1963 Tidligere utkommet Folketellingen 1960: Markedstall. Folketellingen 1950: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hus- samlinger i herredene. Annet » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Kiket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje Folkemengden etter hovedyrket i de enkelte kommuner og fylker. Fjerde Oversikt over yrkesstatistikken. Detalj oppgaver for riket. Femte Barnetallet i norske ekteskap. Sjette Personer 15 år og mer etter utdanning. Sjuende Trossamfunn. Åttende Personer født i utlandet. — Fremmede statsborgere. — Bruken av samisk og kvensk. Niende » Husholdningenes sammensetning. Tiende » Boligstatistikk. Population census 1960: Market data. Population census 1950: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second » Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third » Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Fourth » A survey of statistics on occupation. Detailed figures for the whole country. Fifth » Fertility of marriages. Sixth » Persons 15 years of age or more by education. Seventh » Religious denominations. Eighth » Persons born abroad. — Aliens living in Norway. — Use of Lappish and Quainish. Ninth » Composition of households. Tenth » Housing statistics. Forord Statistisk Sentralbyrå sender med dette ut hefte I med resultater fra Folke- tellingen 1. november 1960.
    [Show full text]