Nyheter Sorg Over Nyttårsterror
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nyheter Sorg over nyttårsterror (03.01.2011) - Kristne i Egypt har rett til fritt å kunne utøve sin religion. Det er egyptiske myndigheters plikt å forsvare sine innbyggere og sikre trosfrihet til religiøse minoriteter, sier Hagen Agøy. - Vi er glade for at utenriksminister Støre har vært tydelig på dette, og forventer at norsk UD følger dette tett opp i sin videre kontakt med egyptiske myndigheter, understreker generalsekretæren. Hun legger til at hendelsene i Egypt i nyttårshelgen minner oss om hvor stor skade ekstremister kan påføre andre. - Det er viktig at vi nå husker på at det store flertallet av kristne og muslimer i Midtøsten er fredelig mennesker som ønsker å utøve sin religion i fred. Derfor er religionsdialog og forsoningsarbeid så viktig å fortsette med, sier Hagen Agøy. - Den norske kirke har en nær relasjon til Den koptiske kirken gjennom vennskapssamarbeidet mellom Tunsberg bispedømme og bispedømmet Nagada-Qus i Egypt, sier fungerende biskop i Tunsberg, David Gjerp. Han uttrykker stor sorg over tragedien i Alexandria, og vil utfordre norske menigheter til forbønn for de kristne i Egypt som til helgen feirer koptisk jul. - Det kommer ulike meldinger om hvorvidt kopterne kommer til å avlyse årets julefeiring. Vi vil uansett stå sammen med dem i bønn i denne vonde tiden. Terroren skal ikke få vinne. Et av julens budskap er jo nettopp "Frykt ikke!", sier David Gjerp. Oppfordring til forbønn for kristne i Egypt Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Norsk Misjon i Øst oppfordrer til forbønn. Ein sørgjeleg dag for Noreg (13.01.2011) Den 25-årige Amelie kom til Noreg som barn og har budd i landet i over åtte år. Etter at familien fekk avslag på asylsøknaden, har ho ikkje fått ein individuell handsaming, og har levd som papirlaus innvandrar i Noreg. Ho har likevel studert ved NTNU der ho har teke ein mastergrad i teknologi og vitskap, gitt ut bok og blitt kåra til "årets nordmann" i 2010. Eit symbol - Vi reagerer sterkt på pågripinga av Amelie fordi ho har blitt eit symbol på dei papirlause innvandrarane som har vore lenge i Noreg, seier Haugland Byfuglien. - Vi ønskjer oss ein lovtekst som sikrar at det blir ei grense for kor mange år menneske i Noreg kan være ulovlege. Åtte år er for lenge, især når det gjeld barn og unge. Då har barnet blitt så knytt til riket at retur er både uforsvarleg og umoralsk. Uansett opphavleg årsak vil tidsmomentet i seg sjølve bety så mykje for dei papirlause at det ved ei viss lengd handlar om styresmaktenes menneskerettslege forpliktingar, understrekar biskopen - Det at Amelie ikkje ein gong har fått handsama sin sak i full nemnd i UNE, er skuffande, og signaliserer at norske myndigheiter ikkje tek dette nok på alvor, seier Haugland Byfuglien. Den norske kyrkjas Bispemøte og Mellomkyrkjeleg råd for Den norske kyrkja er tilslutta kampanjen "Ingen er ulovlege" for å betre rettane til dei papirlause som har vore lenge i landet. Les saka om stortingshøyring kring papirlause immigrantar her Sjå pressemelding frå Hamar biskop om pågripinga av Maria Amelie (13. januar 2011) Turné om kirkeordning (18.01.2011) Sammen med bispedømmekontorene har Kirkerådet lagt opp en omfattende "kirkeordningsturné" denne våren. Fram til mai samles proster, kirkeverger, medlemmer av kirkens rådsorganer og andre ansatte og tillitsvalgte til regionale seminarer om konsekvensene av de forestående endringene i grunnloven og rammene for Den norske kirkes fremtidige ordning. - Vi ønsker en åpen debatt og et bredt engasjement fra kirkens ansatte og tillitsvalgte om hvilke endringer vår kirke ønsker når det gjelder lov- og regelverk. Dette er ikke noen høringsrunde. Høringen omkring utkast til ny kirkeordning planlegges til våren 2012. Utgangspunktet er spørsmålet Hva er formål med kirkeordningen, - hvordan skal Den norske kirke best mulig ivareta sitt oppdrag? sier Ole Inge Bekkelund. Han deltar selv på seminar-turnéen sammen med seniorrådgiver Per Kristian Aschim i Kirkerådet. Det er bispedømmekontorene som inviterer deltakere til samlingene. Mellom 80 og 120 deltar på hvert seminar. Mer enn 1000 personer vil dermed få en innføring i hovedtemaene i kirkeordningsdebatten. I januar 2010 opprettet Kirkerådes direktør en arbeidsgruppe for å få bistand til arbeidet med å utarbeidet et helhetlig forslag til ny kirkeordning. Gruppen som ledes av prost Trond Bakkevig, skal levere sin rapport i juni i år. Bakkevig vil sammen med arbeidsgruppens sekretær Knut Andresen, delta på seminarene i bispedømmene denne våren. Seminarene har som mål å informere om hvilke prosesser det legges opp til, hvilke saker som det jobbes med nå innen kirkeordning, samt å lytte til innspill og signaler. Samlingene er en del av Kirkerådets oppfølging avKirkemøtevedtaket KM 8/07 samt Stortingsforliket av 10. april 2008. Her er oversikten over seminarene som inngår i "Kirkeordningsturnéen 2011" Januar 20. Oslo 26. Møte med kirkens arbeidstakerorganisasjoner, Oslo Februar 8. Stavanger, Haugesund 9. Stavanger, Stavanger 10. Møre, Molde 10. Møre, Molde Mars 8. Agder/Telemark, Kristiansand 9. Bjørgvin, Bergen 10. Agder/Telemark, Skien 24. Nidaros, Verdal 24. Tunsberg, Tønsberg April 14. Hamar, Hamar 28. Borg, Fredrikstad Mai 11. Sør-Hålogaland, Bodø 13. Nord-Hålogaland, Tromsø Kirken samles til ett IKT-rike (20.01.2011) - Dette er en plan for å samle Den norske kirkes mangslungne organisasjonsstruktur til ett IKT-rike. Samordning av IKT-tjenestene er en viktig del i de endringene kirken står overfor i den aktuelle kirkeordningsdebatten, sier direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen. IKT-rapporten har tittelen "Nasjonal IKT-satsing i Den norske kirke Beslutningsunderlag for eierne: Trinn 1". Forslagene i rapporten innebærer en samlet investering på 240 millioner for hele Den norske kirke over en fireårsperiode. Sammen - eller hver for seg Lederen for styringsgruppen bak rapporten, Rolf Reikvam, peker på effektivisering og lavere driftskostnader sammenliknet med dagens situasjon der hver enkelt del av kirken investerer hver for seg. - Forslaget bygger i stor grad på å utnytte de løsninger som finnes både lokalt og sentralt, men det er behov for å knytte disse sammen. Rapporten omfatter blant annet løsninger for god samhandling mellom lokale staber og menighetenes frivillige, sier Reikvam. Han forventer at kirkeledelsen følger opp. - Vi mener å ha gitt et godt beslutningsunderlag. Nå gjelder det for kirkens lederskap å prioritere slik at det blir noe av den samordningen og effektiviseringen vi foreslår, sier Rolf Reikvam. Jens-Petter Johnsen er glad for samarbeidet mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om Den norske kirkes fremtidig IKT-strategi. Nødvendig samarbeid - Dette samarbeidet er helt nødvendig. Vi står sammen i våre utfordringer til både Stortinget og kirkedepartementet om investeringer på nasjonalt nivå for å kunne tilby menighetene bedre tjenester. I budsjettproposisjonen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet for 2011 er behovet for samordning av IKT i kirkelig sektor spesielt påpekt, sier Johnsen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget uttrykker seg slik om IKT i kirken i sin budsjettkommentar: Komiteen viser til at det i regi av Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA er under arbeid en felles IKT-strategi for Den norske kirke. Komiteen mener at dette vil være et viktig innsatsområde i årene framover, både for å effektivisere ressursbruken og for å gjøre kirken bedre i stand til å samordne og forbedre tilbudet til medlemmene. Morsomt og nyttig Jens-Petter Johnsen poengterer at å samle kirken til ett IKT-rike ikke handler om å tvinge menigheter og kirkelige fellesråd til samordning. - Poenget er å utvikle tjenestetilbud som er så besparende og så gode at få velger å si nei takk, sier Jens-Petter Johnsen. Han får full større fra direktøren i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, Frank Grimstad: - Vi vil at medarbeiderne i kirken skal oppleve det morsomt og nyttig å utveksle informasjon. Men da må vi forhindre irritasjonsmomentene ved at samme informasjon registeres to og tre ganger i ulike systemer, sier Grimstad. På nasjonalt nivå ser Frank Grimstad en utfordring i å koordinere ulike prosjekter og initiativ. - Vår IKT-tenkning må hele tiden ha med seg det store bildet, sier han. I IKT-rapporten heter det at - Dagens fragmenterte IKT-satsing og ulike finansielle forutsetninger for å utnytte IKT i Den norske kirke, gir dårlige løsninger og dårlig samlet ressursutnyttelse. Det fører til at Den norske kirke totalt sett har dårligere og dyrere løsninger enn organisasjoner det er naturlig å sammenligne seg med. Styringsgruppen som står bak rapporten, har disse medlemmene: Rolf Reikvam, selvstendig næringsdrivende – leder Knut Lundby, professor – nestleder Oddgeir Stenersen, stiftsdirektør, Nord-Hålogaland bispedømme Berit Moss, menighetsforvalter, Rana kirkelige fellesråd Dag Landmark, kirkeverge, Gjøvik fellesråd Asgeir Sele, sokneprest Bø i Telemark Trude Evenshaug, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet Øystein Dahle, direktør Avdeling for samfunnskontakt og interessevirksomhet, KA Assisterende kirkeverge i Oslo, Bjarne Neerland er prosjektleder for styringsgruppens arbeid. IKT-fagdirektør i Kirkerådet Bengt Unnerud, er assisterende prosjektleder. Styringsgruppens mandat knytter seg til gjennomføring av Trinn1 i IKT-strategien for Den norske kirke. Mandatet har vært å utvikle beslutningsunderlag for programetablering av den konkrete IKT-satsingen. Arbeidet i Trinn 1 har fokusert på: Etablere en helhetsarkitektur