DOCSLIB.ORG

Trygve Krukhoug Kilvær

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Trygve Krukhoug Kilvær MANDAG 6. OKTOBER 2008. UKE 41. NR. 464 kommentarer Det er ikke bare Norge som er i tenkeboksen om JSF egentlig er det flyet man trenger, og om ikke både pris og prosjekt er så usikkert at detkan lønne seg å satse på noe man vet hva er,og ikke bare måtte forholde seg KULTUR til glansede brosjyrer. Les Kjell Dragnes side 3 LEDER • DEBATT•KRONIKK • UNDERHOLDNING • NAVN • RADIO & TV Kjell Ola Dahl utenfor småbruket sitt på Feiring, Eidsvoll, hvor han skriver om næringslivet. –Den viktigste litteraturen i vårt tid, sier han. FOTO: KNUT SNARE -KYNISMEN OG BAKRUSENS TIÅR –Vi må skrive om grådigheten, sier Kjell Ola Dahl, som jobber med en thrillerroman. Han mener den tradisjonelle arbeiderklasseromanen har utspilt sin rolle. Side 6–7 Politisk redaktør: Harald Stanghelle. Nyhetsredaktør: Ole Erik Almlid. Hans Erik Matre Redaktører: Kjersti Løken Stavrum, Hilde Haugsgjerd. sjefredaktør Administrerende direktør: Kristin Skogen Lund. Grunnlagt 1860 av Chr. Schibsted LEDER MANDAG 6. OKTOBER 2008 Loven gjelder for alle Sterkt tospann SKATT ØST krever Fremskrittspartiets stortings- For første gang på ni år har Norges Rø- gruppe for nærmere to millioner kroner i tilleggs- de Kors fått ny president. Fredag sa skatt og ubetalt arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen Thorvald Stoltenberg farvel. Inn kom er en gjennomgang av gruppens regnskaper som Sven Mollekleiv, syv år etter at han gikk skattemyndighetene satte i gang etter at VG av- av som generalsekretær i samme orga- slørte at deteksisterte en hemmelig reisekonto nisasjon. som var brukt av utvalgte gruppemedlemmer og Sist han styrte Røde Kors, var det deres ektefeller. som ansatt. Når han nå er tilbake, er Frp har besluttet å godta deler av skattekravet det som valgt president, og dermed og anke andre punkter til Skatteklagenemnda. øverste leder. Det har partiet full rett til på linje med alle andre. De siste årene har lokallagene følt seg Det spesielle med Frps håndtering av sin egen neglisjert. Mollekleiv ble valgt som di- skatte- og avgiftssak er derfor ikke at partiet be- striktenes mann, i protest mot det dist- strider skattemyndighetenes lovtolkning, men at riktene mener har vært en sentralise- Frps partisekretær Geir Mo gikk fredag til frontalangrep partiet gjør tydelige og bevisste forsøk på å politi- mot skattemyndighetene og beskyldte dem for politisk ring. sere saken. forfølgelse av Frp. FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX Nylig ble det kjent at organisasjonen har hatt problemer med arbeidsmiljø- VI HAR MERKET OSS med undring at Frps le- FRP MÅ GODTA at skatteloven gjelder også et. På vanlige norske arbeidsplasser dende politikere taler med to tunger i forbindelse for dem, til tross for at partiet er imot mange svarer gjennomsnittlig 4,5 prosent av med offentliggjøringen av skattekravet. Mens tid- av bestemmelsene. Det er derfor høyt spill de ansatte at de har vært utsatt for ligere formann Carl I. Hagen forsøker å være yd- når Frp, som til vanlig er svært opptatt av lov mobbing eller trakassering. Da ar- myk og beklager at han ikke hadde satt seg bedre og orden, forsøker å fremstille seg som en for- beidsmiljøet i Norges Røde Kors ble inn i regelverket, går partisekretær Geir Mo til kjemper for andre skatteytere som kommer i undersøkt i fjor, svarte 7,3 prosent av frontalangrep mot skattemyndighetene og be- konflikt med myndighetene. En stortings- de ansatte at de var blitt mobbet eller skylder dem for politisk forfølgelse av Frp. Samlet gruppes rolle er ikke å delta i denne type juri- trakassert. Det ser ut som om ledelsen sett gjør dette forsøket på å ri to hester samtidig disk strid på vegne av andre enn seg selv. Den har tatt problemene på alvor. Ledere er et lite troverdig inntrykk. må søke innflytelse ved å forsøke å forandre blitt omplassert og varslingsrutiner er Mo begrunner sine utfall blant annet med at loven. innført. Skatt Øst av kapasitetsgrunner ikke I perioden mellom landsmøtene er uten videre har planer om å foreta lig- STORTINGET bør, som lovgivende organ, det Mollekleiv og landsstyret hans som «Frps ledende nende bokettersyn av andre partiers ikke detaljinstruere skattemyndighetene om skal bestemme hvordan organisasjo- politikere taler stortingsgrupper. Til det er å si at opp- hva de skal bruke sin kapasitet til. Derfor bør nen skal drives, og hva den skal arbeide med to tunger lysningene om Frps reisepraksis var så presidentskapet avvise forslaget fraFrp om å med. oppsiktsvekkende at skattemyndighete- kreve tilsvarende skattekontroll av de andre Så er det de ansattes oppgave, med iforbindelse ne ikke kunne unnlate å undersøke partigruppene. Men når saken først er politi- generalsekretær Trygve G. Nordby i med offentlig- dem. Tilsvarende opplysninger er ikke sert på en så uheldig måte, ville det likevel spissen, å legge til rette for denne virk- gjøringen av kommet frem om andre partier. Dermed være en fordel om myndighetene hadde mu- somheten. Det gjenstår å se om Mol- er det ikke grunnlag for å hevde at skat- lighet til å foreta stikkprøver som kunne be- lekleiv og Nordby vil dra i samme ret- skattekravet temyndighetene er ute i et partipolitisk krefte eller avkrefte at de andre partiene har ning. Klarer de det, burde de være et mot partiet» ærend, slik Frp ønsker å fremstille det. hatt orden i sakene. sterkt tospann. FORTID. Byenes historiske museer forteller om oss selv, enten de ligger i Amsterdam eller Oslo. Men av og til gjør de det på helt forskjellige måter. To byer, to museer havns vegne, spør du meg. Mens denne ut- arm» som et av sine spesialtemaer. Like- barnearbeid og velferdssystemets frem- stillingen vitner om en tid da museet skul- vel er ikke det norske statspolitiets arres- vekst. le vise den lange veien fra fortidens mørke tasjon av byens jøder i 1942, eller for den til samtidens lys, er spesialutstillingen om saks skyld dem som trosset politi og okku- Byen får stemme. De siste 150 års sosi- drabantbyenes fremvekst, resultat av et pasjonsmakt og reddet jødene, nevnt med alhistorie fremstår gjennom glade og tris- annet syn på historien. De fremstår både ett ord. Men i likhet med innvandrerne er te enkeltskjebner. En kvinne som gjen- som trivelige bomiljøer og fremmedgjø- det først nylig jødene selv og redderne har nom mange år drev det som kom til å bli rende bomaskiner. Utstillingen kaster et begynt å få plass i den nasjonale historien. byens første møtested for homser, fortel- Signert selvkritisk blikk på byutviklingen. Misforstå ikke: Jeg anbefaler varmt et ler om sitt liv på film. 12 innflyttere og inn- besøk i Oslo Bymuseum. Men fordi jeg ny- vandrere, som er født mellom 1850 og PETER NORMANN WAAGE Innvandrerne fraværende. Innvand- lig tilbrakte noen timer i Amsterdam by- 1950, beretter sine historier. Byen får journalist og forfatter ringen berøres også i forbindelse med dra- museum, springer manglene meg i øyne- stemme. 14 av Amsterdams barn gjennom bantbyene. I hovedutstillingen er inn- ne. de siste 150 år får sin oppvekst dokumen- BYMUSEENE ER ufortjent oversette se- vandrerne fraværende og derfor utestengt Oslo, som historisk har vært hovedsta- tert. De fleste er «vanlige mennesker», verdigheter. Der skildres så vel sosialhis- fra byens offisielle selvbilde, selv om mu- den i en fattig provins, og Amsterdam, men fordi de skildres som enkeltpersoner, torie og enkeltmenneskers konkrete histo- seet dekker tiden fra byens grunnleggelse som tidlig ble imperiehovedstad og ver- blir ingen helt vanlig likevel. rie som arkitekturhistorie. Museene kan til 1980-årene. densby, kan vanskelig sammenlignes. Men Fordi vi møter enkeltmennesker, for- dessuten uforvarende selv bli historiske il- En titt på museets hjemmeside lover det kan museene. vandles de besøkende selv til en del av lustrasjoner. Det er tilfellet hva angår Oslo godt. Prosjekter planlegges som skal do- Utstillingen i Amsterdam preges av et museet. Derved blir det tydelig hva muse- Bymuseum. kumentere innvandringen, ta begrepet reflektert og nyansert blikk på hendelser et er: Et sted for personlig og historisk Hovedutstillingen har åpenbart hengt «nasjonal kultur» opp til debatt og be- og historie. Rikdommen som Det vestin- selvrefleksjon. På begge nivåer hører for- en stund. Om Fornebu flyplass heter det handle utviklingen av bydelen Grønland. diske kompani brakte byen skildres, men tellingen om vandringen mot lys og frihet, blant annet: «I de senere år har store de- Forunderlig nok er okkupasjonsårene også at store deler av pengene som kom og om hva som gikk galt på veien, like mye ler av trafikken blitt overtatt av Garder- hverken tematisert eller planlagt behand- fra slavehandel. Museet forteller om okku- hjemme. [email protected] moen». Altfor beskjedent på Oslo Luft- let. Hovedutstillingen har «lovens lange pasjonstidens motstand og medløperi, om Mandag 6. oktober 2008 KOMMENTARER 3 TVIL. Ikke bare prisen kan hindre at amerikanske JSF blir Norges neste kampfly. Finanskrisen har skapt tvil hos mange potensielle kunder. Politi straffes ikke sjelden Replikk JAN EGIL PRESTHUS sjef, Spesialenheten for politisaker Tjenestehandlinger som anmel- des. Aftenposten informerte mandag 29. september om at ansatte i politiet straffes sjelden. Det sies imidlertid li- te om årsaker til at andelen straffre- aksjoner – målt i forhold til antallet anmeldelser – er lav. Politiet har viktige oppgaver for samfunnet og vide fullmakter. En- keltindivider kan imidlertid oppfatte inngrep fra politiet som en krenkelse. Alle henvendelser til Spesialenheten hvor en person mener at detkan ha funnet sted et straffbart forhold, regi- streres som en anmeldelse og vurde- 13. juni var markedssjef Jim Latham fra Lockheed Martin i Bodø for å overbevise Norge om at Joint Strike Fighter F-35 er det res i straffesakssporet. riktige valget. Men ikke bare Norge er avventende, Storbritannia vurderer å trekke seg fra hele prosjektet, ifølge The Times. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Unødig maktbruk. Holder for eks- empel påstander om unødig makt- bruk eller om at tjenestemenn har ut- vist grov uforstand i sammenheng med etterforskning eller iretteføring av en sak.
Load more

Recommended publications
  • Bedehusarvingar Nordfjord Indremisjon 1970-2000
    Masteroppgåve i Kulturmøte Bedehusarvingar Nordfjord indremisjon 1970-2000 Studiepoeng: 60 Andreas Tjomsland Mai 2018 HØGSKULEN I VOLDA | BOKS 500 | 6101 VOLDA WWW.HIVOLDA.NO | T:70 07 50 00 | F: 70 07 50 51 Samandrag Nordfjord indremisjon var ein lågkyrkjeleg lekmannsorganisasjon som eksisterte 1879-2000. Organisasjonen hadde mange eigne bedehus, men arbeidde innanfor grensene av Den norske kyrkja, som del av Indremisjonsselskapet, for å vekke eit «sant kristeleg liv» i Nordfjord. Mange lågkyrkjelege organisasjonar møtte motgang utover 1960- og 70-talet. Men Nordfjord indremisjon opplevde auka aktivitet utover 1970-talet, og satsa på mykje nytt arbeid. Først rundt 1990 var faresignala tydelege, og utover 1990-talet peika alle piler nedover. Krisa på slutten av 1900-talet hang saman med fråflytting, tettstadsutvikling, auka utdanning, konkurranse med andre tilbod og folk si endring bort frå tradisjonelle verdiar. Men òg interne kulturtrekk som isolasjon, nostalgi, generasjonsskilje og «høvding»- og kvinneroller spelte inn. Det blei fleire oppgåver på færre aktive, og rørsla fekk vanskar med å halde oppe alt arbeidet og samle seg om strategiar for framtida. Nøkkelord: Bedehus, indremisjon, lågkyrkjeleg kristendom, bygdekultur, Vestlandet Brief summary Inheriting the prayer house: Nordfjord Home Mission 1970-2000. Nordfjord indremisjon was a Norwegian low-church laymen’s organization which existed 1879-2000. It was a regional branch of the Indremisjonsselskapet (Home Mission Society), and worked within the framework of the Norwegian state church, but had its own houses (bedehus) for prayer and meetings. It aimed at inspiring “true Christian life” in the Nordfjord region. Many low-church organizations in Norway experienced decline in the 1960s and -70s.
    [Show full text]
  • Diakoni En Kritisk Lesebok 2009.Pdf
    Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Korslien Karsrud Jordheim, Kari Kari Ingolf Johannessen, Kai en kritisk lesebok Diakoni DIAKONI en kritisk lesebok Johannessen, Jordheim, Karsrud Korslien (red.) 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 1 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 2 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 3 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM Kai Ingolf Johannessen, Kari Jordheim, Kari Karsrud Korslien (red.) Diakoni – en kritisk lesebok 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 4 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 4 © Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2009 ISBN 978-82-519-2468-9 Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opp- havsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Grafisk formgivning: 07 Gruppen as Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag Papir: Munken Lynx 90 g Trykk og innbinding: AiT AS edit, Oslo Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler og alle typer fag- litteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er: • Fagbøker • Vitenskapelige publikasjoner • Sakprosa Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier. Tapir Akademisk Forlag 7005 TRONDHEIM Tlf.: 73 59 32 10 E-post: [email protected] www.tapirforlag.no Forlagsredaktør: [email protected] 91582-Johannessen - Diakoni.fm Page 5 Tuesday, August 11, 2009 8:50 AM 5 Innhold Innledning................................................................................................................ 7 Plan for diakoni i Den norske kirke – en presentasjon .............................................. 13 Kari Jordheim Diakontjenestens plassering i kirken .......................................................................
    [Show full text]
  • Nyheter Sorg Over Nyttårsterror
    Nyheter Sorg over nyttårsterror (03.01.2011) - Kristne i Egypt har rett til fritt å kunne utøve sin religion. Det er egyptiske myndigheters plikt å forsvare sine innbyggere og sikre trosfrihet til religiøse minoriteter, sier Hagen Agøy. - Vi er glade for at utenriksminister Støre har vært tydelig på dette, og forventer at norsk UD følger dette tett opp i sin videre kontakt med egyptiske myndigheter, understreker generalsekretæren. Hun legger til at hendelsene i Egypt i nyttårshelgen minner oss om hvor stor skade ekstremister kan påføre andre. - Det er viktig at vi nå husker på at det store flertallet av kristne og muslimer i Midtøsten er fredelig mennesker som ønsker å utøve sin religion i fred. Derfor er religionsdialog og forsoningsarbeid så viktig å fortsette med, sier Hagen Agøy. - Den norske kirke har en nær relasjon til Den koptiske kirken gjennom vennskapssamarbeidet mellom Tunsberg bispedømme og bispedømmet Nagada-Qus i Egypt, sier fungerende biskop i Tunsberg, David Gjerp. Han uttrykker stor sorg over tragedien i Alexandria, og vil utfordre norske menigheter til forbønn for de kristne i Egypt som til helgen feirer koptisk jul. - Det kommer ulike meldinger om hvorvidt kopterne kommer til å avlyse årets julefeiring. Vi vil uansett stå sammen med dem i bønn i denne vonde tiden. Terroren skal ikke få vinne. Et av julens budskap er jo nettopp "Frykt ikke!", sier David Gjerp. Oppfordring til forbønn for kristne i Egypt Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Norges Kristne Råd og Norsk Misjon i Øst oppfordrer til forbønn. Ein sørgjeleg dag for Noreg (13.01.2011) Den 25-årige Amelie kom til Noreg som barn og har budd i landet i over åtte år.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2019 Oslo bispedømme 1537−2019 Hamar bispedømme 1864−2019 Tunsberg bispedømme 1948−2019 Borg bispedømme 1969−2019 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2019 Stavanger bispedømme 1925−2019 Bjørgvin bispedømme 1537−2019 Møre bispedømme 1983−2019 Nidaros bispedømme 1537−2019 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2019 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2019 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • REFLEKS-Serien
    REFLEKS-serien Utgitt i Norge av forlaget REFLEKS-Publishing Ravnkroken 60 G 1254 Oslo www.refleks-publishing.com © REFLEKS-Publishing Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Forside: www.flikkeid.no ISBN 82-996599-3-0 Plymouthbrødrene, hellighetsbevegelsen, pinsebevegelsen og moderne karismatikk En bibliografisk introduksjon Geir Lie Refleks-serien REFLEKS-Publishing Oslo 2005 REFLEKS-serien Serien tar sikte på utgivelse av faglitteratur spesifikt viet pinsekristendom og moderne karismatikk, samt førstnevntes forløpere, 1800-tallets hellighetsbevegelse og tilgrensende bevegelser. 1. E.W. Kenyon: Sektstifter eller kristen lederskikkelse? En historisk undersøkelse av Kenyons teologi med særlig henblikk på dens historiske røtter og innflytelsen på samtid og ettertid Geir Lie, 2003. 2. E.W. Kenyon: Cult Founder or Evangelical Minister? A historical analysis of Kenyon’s theology with particular emphasis on roots and influences Geir Lie, 2003. 3. God’s Showman A historical study of John G. Lake and South African / American Pentecostalism Kemp Pendleton Burpeau, 2004. 4. Plymouthbrødrene, hellighetsbevegelsen, pinsebevegelsen og moderne karismatikk En bibliografisk introduksjon Geir Lie, 2005. Tidsskriftet REFLEKS Fagtidsskrift bestående av skandinaviske og engelskspråklige dybdeartikler. Utkommer 1-2 ganger årlig. Meget nyttig tidsskrift! Plutselig vet jeg mye mer om fenomener, personer og kirkeretninger som har vært rundt meg hele livet. Nå kan jeg se sammenhenger jeg ikke visste noe om, og kan kritisk reflektere over det som skjer i den karismatiske tredjedelen av kristenheten. - Odd Arne Joø, Baptistenes Teologiske Seminar Å abonnere på REFLEKS er nødvendig for alle som vil holde seg skikkelig oppdatert på en av de viktigste religiøse bevegelsene i vår tid.
    [Show full text]
  • Nyheter Forventninger Til En Ny Religionspolitikk
    Nyheter Forventninger til en ny religionspolitikk (03.01.2013) Det regjeringsoppnevnte utvalget som siden høsten 2010 har gjennomgått tros- og livssynspolitikken her i landet, legger fram sin innstilling 7. januar 2013. Leder for Tros- og livssynspolitisk utvalg Sturla Stålsett overrekker NOU 2013:1 til kulturminister Hadia Tajik mandag 7. januar 2013 kl 10.30. Pressekonferansen overføres på web-tv fra kl 10.30 - klikk her NOU 2013:1 vil være tilgjengelig på Regjeringen.no 7. januar kl 11.00 Kirkerådsdirektøren har forventninger om at utvalget kommer med samlende løsninger. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. Mer religionspolitikk enn kirkepolitikk - Norske myndigheter mangler både regelverk og kultur for å ta tak de de religionspolitiske utfordringene. Dette er et problem for de mindre tros- og livssynssamfunnene her i landet, men det rammer også Den norske kirke. Det vil være til majoritetskirkens fordel om vår statsforvaltning og våre politiske ledere blir mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk, sier Jens-Petter Johnsen (bilde). Johnsen mener spørsmål i skjæringspunktet mellom integreringspolitikk og religionspolitikk viser behovet for en mer samlende religionspolitikk. Han nevner "rettighetskollisjoner" i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter som et annet eksempel. Ikke politisk korrekthet - I religionspolitiske debatter står slike rettighetskollisjoner sentralt. Menneskerettighetene må ligge til grunn når staten tar stilling til hva slags virksomhet som har krav på offentlig støtte. Men vi må ikke få en utvikling der religiøse samfunn pålegges å etterleve det som til enhver tid oppfattes som politisk korrekt, sier Jens-Petter Johnsen. - Spenningen mellom den religiøse og den politiske dagsordenen kan ikke løses.
    [Show full text]
  • Vegusdal Kyrkje På Engesland 150 År
    Vegusdal kyrkje på Engesland 150 år VEGUSDAL KYRKJE 150 ÅR – I Vegusdal kyrkje på Engesland 150 år OLAV GUNNARSON DOVLAND Copyright © Birkenes menighetsråd 2017 Formgivning av Hans Ivar Stordal. Tekst satt med Satyr 10,5 pkt og Telefon. Forord Helsing frå soknerådsformannen ......................................................3 Kirken jeg er blitt glad i -Helsing frå soknepresten ..............................4 Frelserens kirke -Helsing frå Ingemann Ellingsen (sokneprest 1961-69) ..6 Kyrkja i Vegusdal fram til 1867 ..........................................................7 Kort om historia til Vegusdal kyrkje ..................................................7 Ein situasjonsrapport tidleg 1863 ......................................................9 Ny Vegusdal kyrkje på Engesland .....................................................11 Litt om sjølve planlegginga av den nye kjørka ....................................12 Grunnsteinen blir nedlagt ...............................................................13 «Verda» kring Engesland rundt byggetida ......................................... 16 Kyrkja i Vegusdal etter 1867............................................................ 23 Vedlikehald, påkostingar og restaureringar ....................................... 23 Gravplassar ..................................................................................24 Kyrkja som arbeidsstad .................................................................. 27 Prestar .......................................................................................
    [Show full text]
  • «Kan En Neger Være Julenisse?»
    «Kan en neger være julenisse?» Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 SCANPUB-rapport1, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, Bergen 2020 Ingeborg Hedda Paulsen Rapporten gir en kvantitativ oversikt over hvilke temaer som er diskutert i relasjon til innvandring i norske debattprogrammer mellom 1970 og 2019 på NRK og TV2. De siste femti årene har innvandring gått fra å være et marginalt og ikke-politisk tema i TV-debattene til å bli et tema som diskuteres fra ulike synspunkter, koblet til partipolitikk, nasjonal sikkerhet og kulturelle utfordringer. Konflikttemaene som tas opp i innvandringsdebatten reflekterer dagsaktuelle, ytre hendelser og gjenspeiler den generelle offentlige debatten om innvandring i Norge (Hovden og Mjelde 2019a, Gripsrud 2019, Hagelund 2020). Utviklingen i debattene er påvirket av konkurransen mellom NRK og TV2 og debattsjangerens utvikling. Innvandringsdebatten kan ikke tematisk knyttes til populisme, men har gjennomgående blitt mer politisert i tidsperioden som er undersøkt. 1 Rapporten er ikke korrekturlest 1 Innhold ................................................................................................................................................................................ 1 «Kan en neger være julenisse?» ............................................................................................................................. 1 Konflikttemaer i innvandringsdebatten i norske debattprogrammer 1970-2019 .................................................
    [Show full text]
  • Om Oslo Bispedømme Og Liste Over Tidligere Biskoper
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2017 Oslo bispedømme 1537−2017 Hamar bispedømme 1864−2017 Tunsberg bispedømme 1948−2017 Borg bispedømme 1969−2017 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2017 Stavanger bispedømme 1925−2017 Bjørgvin bispedømme 1537−2017 Møre bispedømme 1983−2017 Nidaros bispedømme 1537−2017 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2017 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2017 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2017 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2017 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Den Profetiske Røst
    Den Profetiske Røst «Dere skal være et land av hellighet, oppvåkning og ild» Profeti over Norge, ved Jane Hamon Profetier over alle Norges Fylker ved Sharon Stone og Jane Hamon Å vandre i Guds Ånd et brev av Hans Nilsen Hauge Åndskamp og menighetsvekst i Argentina av Kjellbjørn Møller Danmark og Tyskland og fra Finnmark og Finland. Vi Innhold Kjære lesere opplever at Herren har et stort hjerte for at vi bringer ut det profetiske ordet ut til vårt kontinent. Profetier over fylkene av Per Ivar Winnæss Først hadde vi en fantastisk reise til Nord- Tyskland, I denne utgaven har vi valgt å ta inn profetien over hvor vi plantet ned en profetisk kile for en åpen dør til Europa og vi videre Leder, av Per Ivar Winnæss Profeti over Finnmark fylke 21 Norge, som kom gjennom Jane Hamon, under Brølende Herren kaller oss Side 3 lams apostoliske og profetiske konferanse tidligere i år. tjenestegjorde i Pinsekir- Profeti over Troms fylke 21 ken i Svendborg på Fyn, «Hvem skal jeg sende Videre har vi samlet alle de profetiske ord som kom Danmark. Vi takker for Å vandre i Guds ånd, Profeti over Nordland fylke 22 for hvert fylke i denne utgaven. Flere av dere har fått og hvem vil gå ut?» en varm mottagelse, deres brev av Hans Nielsen Hauge disse profetiene via e-post, sett og hørt de på Youtube, Profeti over Nord-Trøndelag fylke 23 gjestfrihet og vi gleder oss over bekjentskapet med nye Side 4 - 5 eller har lest de på vår hjemmeside. Allikevel føler vi at søsken i Herren.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2015 Oslo bispedømme 1537−2015 Hamar bispedømme 1864−2015 Tunsberg bispedømme 1948−2015 Borg bispedømme 1969−2015 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2015 Stavanger bispedømme 1925−2015 Bjørgvin bispedømme 1537−2015 Møre bispedømme 1983−2015 Nidaros bispedømme 1537−2015 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2015 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2015 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2015 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 1 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2015 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]