Magasin Ord for Bibel Og Bekjennelse Nr 1 Og 2-2009

Troensmagasin ord For bibel og bekjennelse Nr 1 og 2-2009

Innhold Ledere 2 Boe Johannes Hermansen 1919-2009: Hva gjør vi med ekteskapet? 3 Seminar 90 år for bibel og For Bibel 4 bekjennelse Gunnar Innerdal

Kristus-bekjennelse og samtidskritikk 6 Knut Alfsvåg

Norsk kirkehistorie gjennom 90 år 8 Bernt T. Oftestad

Marginalisering av konservative geistlige 11 Ole Fredrik Kullerud

Fra 90 til 100 med Bibel og bekjennelse 12 Thor Henrik With

Hilsener fra utlandet 14

Och ljuset lyser i mörkret... 16 Bengt Birgersson

Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid Alf Danbolt 17

Hilsener fra tidligere formenn 18

Mitt kall er å bære sakspapirer 22 Boe Johannes Hermansen

Noen merkesteiner gjennom FBBs historie 25 Boe Johannes Hermansen

Bokanmeldelser og notiser 30

Seminar – Kristentro i klemme 32 For Bibel og bekjennelse

90 ÅR For Bibel og bekjennelse Fredag 16. og lørdag 17. oktober 2009 (FBB) Stiftet 1919 ledereNorsk kirkehistorie - i 2009 Hjemmeside: www.fbb.nu S e m i n a r Oslo Sjømannskirke, Bygdøy FBBs gironummer: 3000.17.08119 Av Boe Johannes Hermansen samarbeid” (VL 19.06). Noe annet kunne en redaktør kanskje ikke vente, så lenge han hadde vært Sekretariat: Boe Johannes Hermansen med på å nominere den som nå var utnevnt. Hva gjør vi med ekteskapet? Hovland, 1640 Råde. Andre som ellers omtales som konservative, Tlf. 69 28 52 26 / 996 12 822 Lørdag 17. oktober: E-mail: [email protected] irkelige forhold endrer seg raskt. For ønsket ham også varmt velkommen. Fredag 16. oktober: Knoen år siden ville det som skjer i dag, Nå er det snart tid for innsettelse av den Kl. 18.30: Åpning av seminaret ved Maria Kl. 09.30: Åpning av lørdagens sesjon ved Boe Johannes Hermansen Formann: Thor Henrik With, vært utenkelig. Som mangeårig sekretær nye Stavanger-biskopen. Hvem vil gjøre det Fongen, Øivind Benestad og Thor Kl. 09.40: Foredrag ved Arnfinn Haram: Er ekteskapet hellig? Ingemann Torps v.13, 7040 Trondheim. i FBB og engasjert i Den norske kirke fra og dermed stå ansvarlig for å føre vranglæren Henrik With – og presentasjon av Kl. 10.20: Respons fra Knut Alfsvåg Tlf. 73 50 98 20 / 911 72 188 barnsben av, har jeg gjort meg noen reflek- videre inn i Den norske kirke? Og hvem vil deltagerne. Kl. 10.30: Samtale i plenum E-mail: [email protected] sjoner. delta ved innsettelsen og støtte opp om den Kl. 19.00: Foredrag ved Nina Karin Monsen: Kl. 10.50: Foredrag ved Thor Henrik With: Ekteskapet – verdslig ordning og hellig liv. Nestformann: Ulf Asp, Åleveien 3, Mange eksempler kunne nevnes. Jeg har nye biskopens tjeneste? Hva vil skje når han Ny ekteskapslov - obligatorisk 3122 Tønsberg.Tlf: 33 34 77 86 / 916 70 827. ikke plass til mer enn ett. Det gjelder bispe- kommer på visitas? urett? Kl. 11.30: Samtale i plenum E-mail: [email protected] valget i Stavanger, tidligere i år. Bekjennelsestroskap koster. Det betyr ikke Kl. 19.45: Kveldsmat Kl. 11.50: Lunch En av dem var til slutt soleklar favoritt til bare et nei med munnen, men også i praksis. Kl. 20.30: Samtale i plenum Kl. 12.45: Hvor står vi – hvor går vi? Korte innlegg fra ulike Øvrige sentralstyremedlemmer å overta bispestolen. Hva gjør så kirkestats- Guds ord om frelse er erklæringen om synds- Kl. 21.30: Ekumenisk bønnesamling kirkesamfunn Knut Alfsvåg, Stavanger, råden? Som vi kjenner til, utnevner han den forlatelse - for enhver som vender om og tror v/Felleskirkelig nettverk for Kl. 13.30: Foredrag ved Jan Harsem: Kirkelig vielser kontra norsk Erik Okkels, Tromsø, eneste av kandidatene som forsvarer homofilt evangeliet. Når frelse - uten tilgivelse for det ekteskapet «ekteskapslov» – noen løsningsforslag. Olav Myklebust, Oslo, samliv. På spørsmål om hva den nye bisko- som Gud har dømt - forkynnes, må vi ikke Kl. 14.15: Respons fra Dag Nygård Torkild Masvie, Oslo, Kl. 14.25: Samtale i plenum og grupper Varamedlemmer: pens syn i dette spørsmålet har hatt å si for ut- bare si i fra. Men også vise i handling at dette Arne J. Lund, Bamble og Ellen K. Odland, Bergen nevnelsen, svarer han: ingenting! (VL 19.06) er et annet evangelium. Kl. 15.30: Oppsummering og konklusjon Hvorfor kunne han ikke i stedet sagt det som Å følge Guds ord innebærer både å holde Kl. 15.45: Avslutning FBBs lokallag/kontaktpersoner alle skjønner: alt! Noen annen forklaring er seg borte fra en slik forkynnelse og søke dit FBB-Bjørgvin: Jan Bygstad det vanskelig å gi, om en ikke skal snakke seg hvor Guds ord forkynnes rent og sakramen- FBB-Agder: Sigurd A. Svendsen bort fra realitetene. At en regjering kan få tene forvaltes rett. Ellers slår vi oss selv på Arrangør: For Bibel og bekjennelse (FBB) Jan Harsem: leder for Nordisk nettverk for FBB-Østfold: Boe Johannes Hermansen Kl. 17.00 i samarbeid med Felleskirkelig nettverk for ekteskapet, arbeider selvstendig som utleid drive på med en slik maktbruk, sier noe om munnen. Og skaper forvirring slik at folk ikke ekteskapet, Stiftelsen Ja til mor, far og barn informasjonsansvarlig for flere bransjefore- FBB-Vestfold: Arne Thorsen Jubileumsfest FBB-Sunnmøre: Arne Ørstavik hvilken linje den politiske ledelse i kirken har forstår alvoret. Det kanskje derfor situasjonen og Nordisk nettverk for ekteskapet. ninger og interessegrupper, bosatt i Asker. samme sted FBB-Romsdal og Nordmøre: Erling Neerland lagt seg på. har blitt slik den har blitt i 2009? Dag Nygård: spesialrådgiver i Norges Kristne Hva sier så kirkens egne til denne utnevnel- Seminaret er åpent for alle interesserte. Råd, sekretær for arbeidsgruppen ”Kirkenes FBB-Nidaros: Torgeir Agøy Koldtbord, ”vandrende kaffe” sen? Han som regnet med å bli utnevnt ble Pris: 200,- pr. deltaker. vigselspraksis i lys av den nye ekteskapslo- FBB-Helgeland: Raymond Lillevik Et jubileum om…. med marsipankake ven”, tidl. pastor i pinsebevegelsen og gen. FBB-Nord-Hålogaland: Gunnar Ødegårdstuen. selvsagt skuffet og konstaterte at han hadde Formann Thor Henrik With Programmet for seminaret og aktuelt bak- sekr. i Norges Frikirkeråd, bosatt på Notod- FBB-stud Bjørgvin: Johnny Leikvoll ”feil” standpunkt i det spørsmålet som ble s 90 års jubileum gir anled- ”smører tungen”. grunnsstoff finner du på organisasjonenes den. avgjørende for regjeringen. Han kalte det FBBning til å kaste et lys bakover. Kunstnerisk ved Øystein Skullerud hjemmesider: ”en ren politisk utnevnelse” (VL 19.06). En For å bli bevisst fortiden og for å lære med Hilsener FBB: www.fbb.nu Troens ord Entre kr. 250 menighetsprest i Randaberg var rasende og tanke på tjenesten videre. Stiftelsen Ja til mor, far og barn: Reisebeskrivelse: Kl. 21.30: www.morfarbarn.no Oslo Sjømannskirke. Admiral Børresensv. Redaktør: Boe Johannes Hermansen oppgitt og beskrev kirkestatsråden som ”aya- FBB forteller en historie om frimodighet, Avslutning med completorium Nordisk nettverk for ekteskapet: 4. Følg veien forbi Kongsgården og Folke- tollah” (Stavanger Aftenblad 23.06). Mange om smerte, om glede, om kamp, om troskap, www.bevarekteskapet.no museet på Bygdøy, til skilt Sjømannskirken. Redaksjonelle medarbeidere: andre uttrykte også sin fortvilelse over utnev- om arbeid som kunne vært gjort bedre og an- Påmelding til jubileumsfest til Offentlig kommunikasjon: Buss nummer 30 Gunnar Innerdal og Alf Danbolt nelsen. Noen har sagt at de ikke kan ha ånde- nerledes, om bibeltillit, om vankelmodighet, FBBs sekr., Hovland, 1640 Råde Presentasjon av talerne: fra Oslo sentrum, eks: Jernbanetorget eller innen 09.10. lig felleskap med ham, jfr. Carissimi. Misjons- om innsats, om svikt, om lengsel, om gode Nina Karin Monsen: filosof, forfatter, stats- Nationalteateret. Gå av i Herbernveien (stop- Redaksjonskomité: Tlf.: 69 28 52 26, mobil 99 61 28 22 stipendiat, mottatt årets Fritt Ords pris, bosatt pestedet før Kon Tiki). Knut Alfsvåg, Odd Sverre Hove, sambandet og Normisjon har offentlig gitt planer, om bønn, om mangel på bønn. Og eller e-mail: i Bergen Ole Fredrik Kullerud og Katrine Masvie. klart uttrykk for at de ikke ønsker å invitere det aller viktigste: en historie om Guds uen- [email protected] Arnfinn Haram: dominikanerpater ved St. Ryenberget kirke. Enebakkveien 152, som den nye biskopen eller betro ham åndelige delige nåde i Kristus Jesus. Dominikus kloster, tidligere prost i Dnk, bosatt ligger like ved Ryenkrysset. Offentlig kommu- FBBs sentralstyre og redaksjonen stiller seg ikke bak oppgaver. Søndag 18. oktober i Oslo. nikasjon fra Oslo sentrum: Buss nr 70 til Ryen Boe Johannes i DELK, Ryenberget kirke, Oslo alle enkeltformuleringer i magasinets artikler. I kontrast til dette har den offisielle kirke- Knut Alfsvåg: førsteamanuensis, dr. theol eller T-bane: linje 1 eller 4 - til Ryen stasjon. De ulike forfatterne står selv ansvarlige for Hermansen, (f. 1953), ved Misjonshøgskolen, medlem i ledergrup- ledelse uttrykt seg på en annen måte: Kir- synspunktene i sine bidrag. opprinnelig fra Rygge, har vært KL.11.00 Gudstjeneste pen for Felleskirkelig nettverk for ekteskapet, Nærmere informasjon og påmelding: se- kerådsdirektøren sa at han ”var sikker på at Predikant: prest/sentralstyremedlem i FBBs ansatte sekretær siden tidligere misjonsprest i Japan, bosatt i Sta- minarkoordinator Boe Johannes Hermansen, vi får en veldig god biskop i Stavanger.”(VL FBB Arne J. Lund vanger. Hovland, 1640 Råde, tlf. 69 28 52 26/99 61 Forsideillustrasjon: Rolf Jansson 1978. Han er teolog av utdannelse, Opplag: 3000 19.06) Fungerende leder i bispedømmerådet Liturg: prest Hans Johan Sagrusten Thor Henrik With: ass. gen. sekr. i Norges 28 22, e-mail: boe.johannes.hermansen@ og arbeider som misjonskonsulent Offer til FBB. Trykk: KronaTrykk, Moss sa at han var ”glad for at det er utnevnt en Samemisjon, formann i FBB, tidligere stu- c2i.net Påmeldingsfrist: 12. oktober og frilansjournalist. dentprest i NKSS og res. kap i Ålesund, bo- Grafisk utforming: Helge Kjølberg biskop som har stor støtte i bispedømmet” og Bosatt i Råde. satt i Trondheim. ”vi føler oss trygge på at vi skal få til et godt 2 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 3 f o r b i b e l Spørsmålet om Bibelens autoritet og bruk i kirken er like gammelt som Bibelen selv, og har vært kilde til mange små og store debatter opp gjennom tidene, senest og mest aktuelt i her hjemme gjennom Lærenemndas uttalelse om Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken fra 2006.

av Gunnar Innerdal Gud har selv oversteget denne erkjennelses- lig ”Gud-åndet”, 2 Tim 3,16). Derfor sier vi en tid tåle ”forakt for sine sår, når den i liv messige kløften ved å selv gi seg til kjenne, etter skriftlesningene fra GT og NT i kirken: og lære for verden splittet står” fordi vi for- åpenbare seg, i sin Sønn Jesus Kristus, sann ”slik lyder Herrens ord” (jf. 1 Pet 1,25). står Guds ord stykkevis, men la oss sammen I § 1 FBBs lover heter det at foreningen ”har Gud og sant menneske. Gjennom ham har være i bønn om at Ånden må veilede oss til Gud talt, først forberedende mange ganger Den hellige skrift og Den norske kirkes be- 4 For Bibel – fordi den er klar. hele sannheten slik han har åpenbart den i og på mange måter i den gamle pakt, en- Skriften, slik at vi kan bli ett slik Sønnen og kjennelsesskrifter som grunnlag for sin virk- Det Gud har åpenbart ved å tale til oss gjen- delig gjennom Sønnen selv og hans autori- Faderen er ett. somhet. Det betyr at Det gamle og Det nye nom Sønnen i Skriften, er ikke flertydig og serte utsendinger (Hebr 1,1). Den viktigste testamentets profetiske og apostoliske skrif- utilgjengelig på en slik måte at vi trenger og mest utfyllende kilden til kunnskap om ter er den endegyldige norm i alle spørsmål noen andres forsikring på innholdet eller Gud er derfor Sønnen og de apostler og som gjelder kirkens lære og liv, og at troskap forståelsen av dette. Som lutheranere For Bi- Anbefalt videre lesning: profeter han har innsatt og bekreftet som mot Skriften er troskap mot det apostoliske bel avviser vi derfor at noen kan påberope åpenbaringsvitner. Dette er bakgrunnen for ord”. seg å ha en sikrere og mer direkte tilgang til Alfsvåg, Knut: Troens fundament: at den kristne kirke holder seg med en ka- I det følgende skal jeg ved hjelp av åtte teser Guds tale enn den man kan få gjennom sam- Om inkarnasjonen som grunnlag og grense non, en autorisert samling av hellige skrifter ritet, og de uheldige ettervirkninger denne og forskrifter GT. De konkrete bud og for- forsøke å si noe om hvorfor vi hevder dette, vittighetsfullt og bedende arbeid med Skrif- for kristen teologi. som historisk og faktisk holdes frem som den tankegangen har i romersk-katolsk tradi- maninger kan ifølge Skriften ikke spilles ut og litt om hva det innebærer i praksis. tens budskap, slik vi kan se tendenser til i en TTK 2/2006 s 82-101. pålitelige formidling av Guds åpenbaring i sjon. mot nestekjærlighetsbudet eller ”Jesu måte del karismatiske miljøer og i den romersk- Jesus Kristus. Disse er ikke pålitelige fordi de å møte mennesker på”. Snarere skal vi for- 1 For Bibel – fordi den katolske lære om pavens ufeilbarlighet. Ved Rasmussen, N. O.: er kanon, men kanon fordi de er pålitelige stå de konkrete bud og formaninger som inneholder et evangelium å hevde Skriftens klarhet avviser vi på ingen 6 For Bibel innebærer å være Bibelens syn på seg selv – de taler som ingen andre kilder sant om eksemplifiseringer av hva kjærlighetsbudet – et godt budskap. måte at det kan finnes uløste/uløselige ek- for en hel Bibel. i S. Hunnestad, J. Kvalbein og Guds historiske åpenbaring i Kristus. Dette innebærer, slik Paulus utlegger det i Rom 13. Vi holder frem Bibelen fordi den inneholder segetiske problemstillinger eller hopper over Den mest grunnleggende siden ved dette G. Prestegård (red:) På Ordets grunn. setter også tydelige rammer for hva som er Kirkens kall til enhver tid er samvittighets- et godt budskap: at Gud har skapt en god de hermeneutiske utfordringene som vitter- er at vi holder fast på at Bibelen består av Festskrift til professor dr. theol. Carl Fr. Wisløff. gyldige teologiske utsagn – de må kunne fø- fullt å overføre Bibelens bud til vår egen tid verden og oss mennesker i sitt bilde og slik lig finnes. Men vi fastholder at uklarheten er to testamenter som begge er vitnesbyrd om Luther forlag 1978. res tilbake til sitt utgangspunkt i Skriften. og situasjon. Dette er en stor hermeneutisk gitt oss en ukrenkelig verdi, at han har sendt vår, ikke Guds eller Skriftens, og at Bibelens Guds skapelse og forløsning av verden. Tes- utfordring som vi tar på alvor, men vi holder sin Sønn til frelse for oss ved å sone våre syn- bøker i all sin menneskelighet likevel inne- tamentenes budskap er ett, og samles i bud- Johnstad, Gunnar: fast på at vi skal applisere budene, ikke sette der og at han en dag skal gjøre alle ting nye. 3 For Bibel – på grunn av holder klar og forståelig tale om Gud. skapet om Jesus Kristus (jf. Joh 5,39). Med Der og da, men ikke her og nå?. dem ut av kraft. Bibelens budskap om at Guds rike er nær er Bibelens selvvitnesbyrd. Augustin fastholder vi at Det nye testamente Fast Grunn 3/1998 s 176-184 livsforvandlende og samfunnsskapende. Det Når vi i Den nikenske trosbekjennelsen sier at ”Vi 5 For Bibel – i et rett forhold til er skjult i Det gamle og at Det gamle testa- gir trøst til den trette, inspirasjon til den kre- tror på Den hellige ånd (..) som har talt gjen- kirkens tradisjon. mente er åpenbart i Det nye. Med Ireneus 8 For Bibel er felleskristelig. ative, nåde til alle, veiledning for livet. nom profetene”, er dette en sak som er me- Med dette mener vi at all gyldig kristen lære kan vi si at Bibelen med sine linjer fra ska- Vel finnes det spenninger knyttet til Skriftens get sterkt forankret i det vi kan kalle Bibelens må begrunnes direkte eller implisitt i Skrif- pelse til nyskapelse er som en levende orga- autoritet mellom kirkesamfunnene, men alle 2 For Bibel – fordi Bibelen gir selvvitnesbyrd. Som en rød tråd fra Mose- ten. Vi avviser ikke at vi har mye å lære av nisme med ulike kroppsdeler som hver har de historiske kirkesamfunn deler en grunn- sikker kunnskap om Gud. loven gjennom Skriftene og Profetbøkene våre fedre i troen, og lytter gjerne til tradi- sin funksjon, slik at organismen slutter å fun- leggende tillit til at Guds ord i Skriften er en Både Skriften og pluraliteten av religioner går det autoritative ”Så sier Herren!” (jf. 2 sjonen som hjelp til å forstå Skriften rett. Jf. gere skikkelig dersom noe tas bort. Derfor trygg basis for kirkens tro, liv og lære. Derfor bevitner at Gud er prinsipielt uerkjennbar Mos 20,1; 2 Sam 23,12; Esek 11,5) Denne CA I som enkelt og greit bekjenner seg til de skal alt Guds ord opp på prekestolen; med er det å være For Bibel i videste forstand fel- Gunnar Innerdal (f. 1983), og utilgjengelig for oss mennesker (Joh 1,18). tråden tas opp og fortsettes i Jesu munn når oldkirkelige bekjennelsesformuleringer om apostlene forkynner vi ”hele Guds plan og leskristelig. Men det er ikke bibelsynet som master i teologi og bachelor i Bibelen vitner riktignok om en åpenbaring han sier sitt ”men jeg sier dere” og ”Sanne- Gud. Vi avviser dermed en kirke- og menig- vilje” (Apg 20,27). konstituerer kirken; det gjør den sanne tro gresk, er avtroppende misjons- av Guds storhet, herlighet, makt og vilje lig, sannelig jeg sier dere” – her taler Herren hetsløs, privatiserende eller anti-intellektuell på den treenige Gud og hans inkarnerte sekretær i Den indre Sjø- gjennom skaperverket (Sal 19; Rom 1,18ff; selv (Matt 5,22 m.fl.; Joh 1,51 m.fl.). Også tolkningspraksis som fører til helt nye og 7 For Bibel innebærer at Sønn Jesus Kristus, bekjent og tilbedt av den mannsmisjon, Bergen og Sogn 2,14f), men ingen kan med sikkerhet si: ”slik sender han sine vitner ut og sier ”de som merkelige ideer i strid med den hellige all- Bibelen er den øverste autoritet troende menighet samlet om forvaltningen & Fjordane krets og påtrop- eller slik er Gud” med basis i egen fornuft hører dere, hører meg” (Luk 10,16). Paulus menne kirkes lære (jf. 1 Pet 1,20). Vi avviser i etiske spørsmål. av ord og sakrament. For kristen tro er tro pende stipendiat i dogmatikk eller tanker. Evangeliet om Guds kjærlig- skriver at hans budskap til menighetene er fortsatt Tridentinerkonsilets bekjennelse til Når kristen tro er apostolisk tro innebærer på Bibelens innhold, ikke på boken som så- ved NLA Høgskolen. Tidl. het i Jesus Kristus er et budskap som ”ikke Guds ord (1 Tess 2,13), og at bøkene i Det tradisjonen som en egen åpenbaringskilde dette at vi ikke kan sette strek over apostle- dan. Slik var det fra begynnelsen av, også sentralstyremedlem i FBB og kom opp i noe menneskehjerte” (1 Kor 2,9). gamle testamente er inspirert av Gud (egent- ved siden av Skriften og med like stor auto- nes formaninger og deres forankring i bud før kanon var fastlagt. Så må kirken enda formann i FBB stud.

4 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 5 bekjenner den samme tro på grunnlag av for bekjennelse Bibelen og de klassiske bekjennelsesskrifter, hvorav Nikenum av flere grunner er det viktigste. Confessio Augustana uttrykker dette ved å presentere seg som et økumenisk pro- gramskrift i forordet. For den lutherske kirke er derfor samtaler med andre kirker for å avklare hva dette felles lærefundament inne- bærer ikke et adiaforon, men en teologisk nødvendighet.

Samtidskritikkens betydning Kristus-bekjennelse og De klassiske bekjennelsestekster er alle blitt tiske bibelsynsprinsipper er altså noe disse kjennelse helt fra nytestamentlig tid (1 Kor til som svar på aktuelle læremessige utfor- fem tekstene er lite opptatt av. Mye viktigere 12,3; 1 Joh 4,2) har fått form av felles be- dringer. I oldkirkens gjaldt det særlig forstå- er den praktiske bibelutleggelse med hen- kjennelsestekster som forplikter det kristne elsen av Kristi person; på reformasjonstiden blikk på den kristne tros sentrale fokuse- fellesskap. Derfor forholder også de senere særlig forholdet mellom Guds og mennes- ringspunkt: Hva forteller den bibelske over- bekjennelsestekster seg alltid fortolkende kets ansvar for menneskets frelse. I begge levering oss om Gud og hans gjerninger? til de tidligere som bevisst uttrykk for at en tilfeller ble den overleverte trosforståelse ut- – om betydningensamtidskritikk av den lutherske Dette fokus er særlig tydelig i Aposto- aksepterer deres autoritet. Athanasianum fordret ved at alternative tankemodeller ble licum og Nikenum, som fra begynnelse til (og Chalkedon-konsilets viktige presisering forsøkt integrert i den kristne troslære. Og slutt er bibelhistorie-referat og opplisting av av tonaturkristologien) forholder seg fortol- i begge tilfelle ble svaret en bekjennelse til bekjennelse i dag bibelske metaforer. Det eneste unntak er ut- kende til Nikenum og anerkjenner på denne Gud som den som alltid gir på en måte som trykket “av samme vesen som” i Nikenum, måten dette bekjennelsesskriftets sentrale overgår menneskets forstand (1 Kor 2,9), Av Knut Alfsvåg tids utfordringer? Klassiske svar på disse Av dette kan vi lære to viktige ting. Det som en har tillatt seg å plassere etter oppreg- betydning og økumeniske autoritet. Det noe som innebærer at forståelsen av Guds spørsmålene foreligger i form av kirkens ene er at det er viktig at den kristne kirke ningen av de kristologiske metaforer som en samme gjør Confessio Augustana, som inn- handlemåte ikke kan basere seg på analogier økumeniske og lutherske bekjennelse, og det fastholder denne prioritering av det sentrale aktuell, fortolkende presisering. Det bibelske leder artikkel 1 med en eksplisitt tilslutning fra menneskets tenkning og erfaringsverden. Fortidens betydning er slett ikke urimelig å anta at disse tekstene og ikke lar seg avspore av engasjement i for- fokus er imidlertid like vesentlig for de an- til Nikenum. Og Lille katekisme forklarer All erfaring tilsier at den utfordring som For Bibel og bekjennelse feirer 90-årsjubile- også har noe å si oss når vi skal gi vårt svar. hold til alt annet som også er viktig, men dre bekjennelsestekstene, som dermed også troens innhold i form av en utleggelse av de klassiske bekjennelser på denne måten um. Sentrum og kjerne i foreningens aktivi- ikke avgjørende viktig. Kristne kan og skal står sammen om det viktige prinsipp at der Apostolicum, som jo er det dokument det er ble til ved, er en konstant utfordring for den tet gjennom disse 90 år har vært å framheve Fokus på det sentrale være opptatt av mye, men deres identitet Bibelen slutter, der slutter også den kristne mest nærliggende å legge til grunn for dåps- kristne kirke. Alternative måter å forstå for- betydningen av den kristne bekjennelse, som Den som tar seg tid til å lese gjennom den som kristne ligger i bekjennelsen til Jesus bekjennelse. opplæring i en vestkirkelig kontekst. holdet mellom Gud, verden og menneskene er en samling av tekster hvor de yngste nær- lutherske kirkes sentrale bekjennelsesskrifter, Kristus som sann Gud og sant menneske. Også på dette punkt er bekjennelses- I dette ligger en fundamental kritikk av på er alltid i omløp. Fordi disse er blitt til mer seg 500-årsjubileet. Det er derfor ikke til altså Den apostoliske, Den nikenske og Den Bekjennelsestekstene har her viktige ting å tekstene forbilledlige. Det er graden av fo- tanken om dogmatiske nyheter. Vel kan en ved at mennesker skapt i Guds bilde reflek- å undres over at mange oppfatter FBB som athanasianske trosbekjennelse, Confessio lære oss om at fokus på det viktige og gode kusert og relevant Bibel-utleggelse som er tale om en vekst i kristen erkjennelse og terer over livet i Guds verden, er det grunn en bevegelse som møter samtidens utfordrin- Augustana og Luthers lille katekisme, blir ikke må få komme i veien for fokus på det avgjørende for våre teologiske prosjekters i utfoldelsen av dybden og bredden i den til å anta at mye av det som frambringes på ger med fokus på fortiden og ryggen først. umiddelbart slått av hvor målbevisst disse éne avgjørende. dignitet og verdi, ikke tilslutning til dette kristne tro, noe den kristne bekjennelses- denne måten, er både viktig og riktig. Sam- Fokus på fortiden er imidlertid ikke noe tekstene fokuserer på det sentrale i den krist- Den andre er at det ikke er avgjørende eller hint teologiske prinsipp. Dette er ikke dannelse i seg selv er et godt eksempel på. tidig lever den kristne kirke av og ved be- tradisjonsbevisste troende er alene om. En- ne tro. Her drøftes ikke uvesentligheter; her at dette fokus alltid og overalt uttrykkes på minst viktig som selvkritisk besinnelse i en Det er imidlertid ikke trosinnholdet i seg selv kjennelsen til Gud som handler på en måte hver bevegelse har sin identitet i fortiden; går en rett på sakens kjerne. Og hva det er, nøyaktig samme måte. Det betyr ikke at ut- luthersk sammenheng, hvor rettferdiggjørel- som videreutvikles, men forståelsen av dets som alltid avviker fra menneskets naturlige det er alltid den historie vi har felles som er det her ingen uenighet om. Det er det fak- trykksmåten er tilfeldig og kan varieres i det selslæren kan oppfattes på en måte som re- implikasjoner i form av avvisning av stadig forventninger. Kritisk årvåkenhet i forhold gjør oss til dem vi er. Dette gjelder i ut- tum at den treenige Gud, Skaper av himmel uendelige. De klassiske bekjennelsestekster lativerer betydningen av viktige bibelske an- varierende avvik. Det er alternativene som til det i samtiden allment aksepterte er der- preget grad den kristne kirke. Den er blitt og jord, har åpenbart seg ved å identifisere har en formell pregnans som det er viktig liggender som etterfølgelse og helliggjørelse. utvikles, og dermed også forståelsen av hva for nå som alltid den eneste mulige måten å til ved bestemte historiske begivenheter, og seg med ett bestemt menneske og det som å fastholde, og som innebærer at det ikke er Tekstnærhet er en viktig motvekt mot slike Guds åpenbaring i Jesus Kristus innebærer i bevare en autentisk kristen bekjennelse på. det er fortellingen om og fortolkningen av skjedde med ham, og at den kristne gudstje- tilfeldig hvordan den kristne tro formuleres tendenser til teologisk svinnsott. Den bibel- form av avvisning og kritikk av disse alterna- FBB har gjennom sine 90 år prøvd å bi- det som den gang skjedde, som gjør kirken neste består i å feire hans nærvær. og formidles. Men form og innhold er ikke ske åpenbaring speiler livet i sitt mangfold; tivene. Trosinnholdets kjerne og sentrum er dra til et slikt fokus. Det kunne sikkert iblant til kirke. Fortellingen om Jesu lidelse, død Bekjennelsestekstene målbærer dette fo- identisk; det er mulig å bekjenne den kristne tekstnær teologi lar seg derfor ikke så lett re- derimot gitt i og med Kristi liv, død og opp- ha vært gjort bedre. Det er imidlertid ingen og oppstandelse er så vesentlig at der dette kus på litt ulike måter. Apostolicum og Ni- tro på annen måte enn det har vært gjort dusere til abstrakte prinsipper hvor levd liv standelse og apostlenes utleggelse av dette, ting som tyder på at oppgaven i løpet av ikke lenger er sentrum, er det ikke lenger en kenum gjør det ved en treleddet bekjennelse før og likevel være tro mot dens innhold. Ja, forsvinner til fordel for læremessig entydig- og videreutvikles ikke. Sakssvarende kristen disse årene er blitt mindre vesentlig. kristen kirke vi har for oss. Dette er ikke en basert på Matt 28,19 og 2 Kor 13,13, mens i gitte situasjoner er det antagelig bare slik het. Ikke minst Lille katekisme har mange dogmatikk har derfor alltid form av fortol- gang kontroversielt; alle kristne, uavhengig Athanasianum legger fram kirkens treenig- trosbekjennelsens autentisitet kan bevares. gode eksempler på at mottagelighet for den kende presisering av den felles læretradisjon Dr. theol Knut Alfsvåg av konfesjon og kirkepolitisk tilhørighet, er hetslære og Kristus-bekjennelse i en form bibelske realisme også bringer en nær det utformet som kritikk av aktuelle alternativ. (f. 1955) er førsteamanuen- enige om at det er slik det forholder seg. som på en gang både er mer mediterende Bibelsk forankring virkelige liv. Bekjennelsenes uttrykkelige økumenisi- sis ved Misjonshøgskolen i Det FBB er opptatt av, er derfor ikke noe og mer begrepsmessig presis. Den sentrale To ting kjennetegner bekjennelsestekstene tet er imidlertid også viktig med henblikk Stavanger og sentralstyremed- annet enn det alle kristne er – eller bør være lutherske bekjennelsestekst, Augustana, leg- også på dette punkt: Ingen av dem har noe Økumenisk forpliktelse på den lutherske kirkes selvforståelse. Den lem i FBB. (Foto: Boe – opptatt av: Hva betyr det som den gang ger derimot mer vekt på å få fram betydnin- lærepunkt om Den hellige skrift og dens be- Den kristne bekjennelse er ikke individuell; lutherske kirkes bekjennelse er ikke luthersk, Johannes Hermansen) skjedde for oss i dag? Hvordan skal vi som gen av Kristi person og gjerning for troende tydning, og alle sammen er Bibel-utleggelse den er kirkens felles bekjennelse. Det er en men økumenisk. Den bekjenner seg til den kristne bevare vår identitet i møte med vår i dag. fra begynnelse til slutt. Tilslutning til teore- viktig forutsetning for at den kristne be- felles kristne tro som deles av alle kirker som

6 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 7 dem som overgangsordninger som enten vil liv som et ”etisk detaljspørsmål”. Noen glimt fra forsvinne etter hvert eller ta skrittet fullt ut – Dermed nedskrev han dette til noe man og bli kirker, sier kirkehistorikeren. kunne ha ulike meninger om, egentlig et adiaforon, spørsmålet om rett og vrang lære norsk kirkehistorie gjennom 90 år De tapte slag var ikke saken. – Kan du si noe om de tapte slag? – FBB og andre konservative grupperinger Viktigste begivenhet – Men siden man ikke hadde noen klart har en rekke tapte slag å se tilbake på. Jeg – Hva med kirken under 2. verdenskrig? formulert ekklesiologi - eller rettere en spiri- har selv opplevd en del av dem. Kvinne- – Kirkekampen under okkupasjonen hadde tualistisk kirketanke - kunne man ikke svare prestsaken ble et veiskille. Det ble tidlig klart brede nasjonale virkninger. I økumenisk og adekvat på utfordringene fra 1950-årene av. at denne saken var uhyre vanskelig for de internasjonalt perspektiv den viktigste kirke- Karakteristisk var viljen til på den ene siden konservative, fordi embetsteologien var blitt lige begivenhet i Norge i det 20. århundre. å fastholde stats- og folkekirken og på den undergravd helt siden midten av 1800-tallet. – Men det paradoksale er at den i flere hen- annen å se vennesamfunnet som den egent- – Men for oss var det selvsagt at kvinnelige seender fikk liten eller ingen betydning i et- lige menighet. Det var et inadekvat svar på prester åpnet for en langt alvorlig utvikling. tertiden, sier Oftestad, og forklarer: den kirkelige og religiøse aktivering av folke- Ja til homofilt samliv er en selvsagt konse- – Det karakteristiske for kirkekampen var kirken, fremholder Oftestad. kvens av et ja til kvinnelige prester. Alt på at kirkelig lederskap, biskoper og ledere for 1970-tallet hevdet vi det. Reaksjonen var de sentrale lekmannsorganisasjoner, la ret- Omtolkning av fellesskapet voldsom. Men vi fikk rett. Folk som på ten til grunn for et brudd med den statlige Han påpeker at kirketanken har vært en ho- 1970-tallet var oppbrakte over denne vurde- kirkeledelsen. Det var teologisk begrunnet, depine for de konservative i kirken. ring, går dels aktivt inn for, dels aksepterer men med en teologi som fikk sin praktiske – Men de bekjennelsestro prester holdt fast homofilt samliv. gyldighet ved retten, dvs. folkeretten og den ved at menigheten var et fellesskap om ord norske grunnloven. og sakrament der nådemidlene ble forvaltet Reformbevegelsen – Ut fra dette rettsgrunnlag skulle ikke bare ”rett” og ”rent”. – Men den virkelige taperen er ikke FBB, kirken styres etter bibel og bekjennelse, men – Hva med dagens situasjon? men sentrumskirkeligheten. Reformbeve- statsmakten/okkupanten, som også i reali- Professor Bernt Torvild Oftestad var FBBs profilerte formann i perioden 1978-81. Bildet er tatt i mai – I dag blir de overkjørt av den liberalistiske gelsen søkte en kirke fri fra staten. Den var i teten var kirkestyre, skulle i sin lovgivning 2005, hvor Oftestad holder fordrag i Mariakirkens menighetslokale, i anledning de årlige Arbeidsdagene i omtolkning av felleskapet i menigheten. Den utgangspunktet tuftet på en forholdsvis kon- og administrasjon av samfunnet respektere Bergen. (Foto: Boe Johannes Hermansen) nye syn på kirken samles i slagordet: den in- servativ teologi. ”religionen,” rettsstaten og grunnleggende – Kirkeordningen har aldri vært et adiaforon for staten. Politiske kluderende, åpne og rause folkekirken. – Den kirken som nå kan hende innvilges moralnormer. Dette var også en konsekvens krefter har gjennom statsmakt kunnet omforme Den norske kir- Han utdyper: større frihet, vil bli teologisk og etisk pluralis- av folkekirken, dens dåpspraksis og opplæ- – Det betyr at individuell identitetsopplevel- tisk – og slett ingen motkultur i det moderne ringsansvar ved skolen. ke, dens liv og lære. se skal bære et fellesskap der enhver identi- demokrati, en kirke som målbærer det til en- – Her kom foreldreplikten og foreldreret- Av Boe Johannes Hermansen kelig. Da var forholdet til apostolicum det tetsrealisering er akseptabel, bortsett fra den hver tid politisk korrekte. Det var ikke det ten til uttrykk, som staten ikke skulle krenke. avgjørende tema. Det var en defensiv linje. som hevder om seg selv at den er allmennt reformvenmnene fra 1960-tallet så for seg, Overfor et kristent folk var det ikke tillatt for – Den lærepluralisme som staten innførte på – Etter hvert innså man Calmeyergatelinjens forpliktende og forankret i den åpenbarte påpeker Oftestad. staten å utvikle en antikristelig kultur og po- begynnelsen av 1900-tallet, har gått videre. begrensninger. På konservativt hold, ved et sannhet. Objektivt forpliktende lære og al- litikk. I dag har den også fått en slags kirkelig be- møte nettopp i FBB, måtte det innrømmes menne kristne livsnormer må legges til side Ført bak lyset – Kirkekampen bygde på folkeretten, grunnelse ved en religiøs-etisk multikultura- at ortodokse prester i kirkelig tjeneste ikke for at alle skal kunne føle seg hjemme i kir- Han sier at det i dag er løfterikt at svært Grunnloven og folkekirken, oppsummerer lisme, sier prof. dr. theol Bernt T. Oftestad kunne følge boycottlinjen. kens fellesskap. Dette er å gjøre ”multikul- mange troende mennesker i Den norske Oftestad. ved Menighetsfakultetet. turalismen” til ekklesiologisk grunnkategori. kirke, som har sin kristne identitet forankret Vi har intervjuet kirkehistorikeren og den Mistet sin pregende rolle i bibelen, ser situasjonen i øynene. Etterkrigstiden tidligere FBB-formannen om utviklingen i Oftestad sier at det er flere utviklingstrekk Spennende fremtid – De har tydeligvis fått nok. Vi har sett en – Hva skjedde etter krigen? norsk kirkehistorie i den perioden FBB har som springer i øynene om en ser på de siste – Hva tror du vil skje videre? flott mobilisering av disse kreftene, konsen- – Etter okkupasjonen beveget kirkekampen eksistert, altså de siste 90 år. 90 årene: – Grupper i kirken synes å reise seg mot trert om kampen for den nye ekteskapsloven. de politiske myndigheter til å overveie kir- – Jeg nevnte Calmeyergatemøtet. Det var en dette. Det blir spennende å se om de kla- Han fremholder: kelige reformer. Men disse ble det ikke noe To store begivenheter mektig mønstring av det organiserte troende rer å snu utviklingen. Blir Den norske kirke – Lenge ble det bibeltro lekfolk ført bak ly- av. Det antikristelige Arbeiderpartiet, som i – FBB ble stiftet mellom to store begivenhe- lekfolk. Selvsagt har kirken også i dag sitt både i lære, liturgi og embets- og vigsels- set av bispekollegiet i Den norske kirke. Man 1947 ”røvet” Oslo Lærerskole fra Indremi- ter. Den ene var Ording-saken i 1906, som lekfolk. Men de frivillige organisasjoner har orden tilpasset den nye ekteskapsloven og fikk inntrykk av at det forelå en dyp lærekon- sjonen, var selvsagt ikke interssert i å gi Den resulterte i åpningen av Menighetsfakultetet fullstendig mistet sin pregende rolle. Årsa- dens ideologi, vil nok en del av dem forlate flikt mellom dem i synet på homofilt samliv. norske kirke større selvstyre, dominert som to år etter. Da sto kampen om nattverdsyn kene er mange. Det var vekkelsene som bar Den norske kirke. Det stemte slett ikke. Biskopene oppgav al- den var av mørkemenn. og kristologi. dem frem. Nå er vekkelsenes tid etter dette – Hvor de da går hen er annet spørsmål. De dri det åndelige fellesskap seg i mellom, og – I etterkant av Schjelderupsaken i polemikk – Den andre var det store møtet i Calmey- mønster en saga blott. går nok først og fremst til protestantiske mil- ønsket tross meningsforskjell å stå sammen med den statsrettslærde Frede Castberg, ergaten Misjonshus i 1920, med parolen – Så snart den ”nye kirkelige aktiviteten” jøer. Noen få til Den katolske kirke. Jeg er i tjenesten. som var statsmaktens kirkepolitiske ideolog, om intet frivillig samarbeid med de liberale. vokste frem på 1950-tallet, ble man klemt redd for at en del havner i passiv resignasjon. Han viser blant annet til en av de såkalte løftet biskop Berggrav frem kirkekampen Dette skulle beskytte organisasjonenes egen mellom en kirke som drev aktivt indremi- – Tidstypisk er de menighetslignende felles- ”konservative” biskopene som for mange år mot nazistaten og bekjennelsesdokumentet virksomhet mot vranglære, men i den større sjonsarbeid gjennom menighetsrådet og det skap som vokser frem innenfor rammen av siden omtalte spørsmålet om homofilt sam- Forts. neste side kirkelige sammenheng var ikke dette tilstrek- organiserte vennesamfunn. de gamle frivillige organiasjoner. Jeg ser på

8 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 9 Kirkens Grunn, som hadde motivert og be- IKO kunne erstatte den norske skoles kris- fellesskap får kirken kraft til å leve videre i grunnet kirkens brudd med staten i 1942. tendomsopplæring. trygg forvisning om at dødsrikets porter ikke Men det førte ikke til noe, sier Oftestad, og – Vi kommer i de nærmeste år til å møte en skal bli herre over den. fremholder: barne- og ungdomsgenerasjon som blander – Her ligger hjerteslaget i kristen tro. Dette – De frivillige organisasjoner la seg på Cal- sammen Jesus og Moses, og synes buddhis- hjerteslag vil sikkert bli sterkere i årene som meyergatelinjen overfor biskop Schjelderup: me i grunnen er like bra som kristendom, kommer. Det er noe løfterikt i denne kon- intet ”frivillig samarbeid”. Man angrep Den men egentlig ikke lar seg forplikte av noen sentrasjonen, oppsummerer Oftestad. norske kirke for vranglære, men var like mye religion. av konservative geistlige redd for dens frihet som for læreavikene i En ny økumenikk – Marginalisering kirken. Noe løfterikt – Hva har dette å si for økumenikken? – Den eneste ekklesiologiske forholdsregel – Men det er ikke hele bildet. Den kristne – Dagens situasjon har utløst en ny øku- av ti, men i 1987 kun to av elleve aktive bi- biskoper i de nordiske folkekirkene som har Av Boe Johannes Hermansen man tok, var tilbaketrekning, en i grunnen opplæringen av barn og unge vil måtte ta menikk. Vi har allerede sett dens mønster skoper medlemmer. Dette var likevel hele 18 denne praksisen. skismatisk løsning. Bak lå det spiritualistiske utgangspunkt i denne nye situasjon. På den i vårt naboland over kjølen, der den katol- % av biskopene. Dette er en relativ overre- – Er det andre interessante forhold du og antisakramentale kirkesyn, klassisk for- måten er det noe løfterikt i de nye utfordrin- ske biskop Anders Arborelius står sammen presentasjon i og med at bekjennelsesbeve- har funnet gjennom din undersøkelse? mulert av Carl Fr. Wisløff: ”Jeg kjenner en med fremredende representanter for den – Man kan tale om en marginalisering gelsen organiserte om lag 12 % av prestene. – Man kan de senere år se en viss geo- broder når jeg møter ham”. bibeltro protestantisme i kamp for den tro av de konservative innen presteska- Det er likevel en betydelig nedgang i forhold grafisk sammentrekning av bekjennelsesbe- som er overgitt de hellige. Også i vårt land pet i Den norske kirke, sier kirkehis- til tidligere andel. I 1995 var ingen biskoper vegelsens prester til noen områder, særlig Statsreligionen ser vi konturene av denne nye form for øku- torikeren Ole Fredrik Kullerud, som med i FBB. langs kysten fra Møre til svenskegrensen. Oftestad påpeker at den siste gang kirke- menikk. har undersøkt dette forholdet for pe- – Hvorfor skjer denne store endringen? I 1977 var KF-prestene jevnt fordelt over kampen og Kirkens Grunn spilte noen rolle, – Hva med FBBs betydning? rioden 1975-2005. – Det kan være liten tvil om at dette skyl- hele landet. Oslo hadde flest, men intet fyl- var under Knudsensaken omkring 1980. – Fremtiden for FBB må bestå i å gå inn i des Den norske kirkes teologi ske ut- ke utmerket seg. I 1999 var Hordaland var – Da ble det klart uttrykt av landets høyeste denne nye økumenikken. FBB bør bli en be- et har han gjort ved å se på sam- vikling og bekjennelsesbevegelsens respons best representert. Møre og Romsdal hadde domstol det som hadde ligget i kortene i vegelse som bidrar til folkets opplæring i det mensetningen av bispekollegiet når på denne utviklingen. Fra annen halvdel av også mange. Det foregikk i perioden en viss lang, lang tid: Statsmakten er ikke forpliktet grunnkristelige, svarer Oftestad. Ddet gjelder tilhørighet til organisa- 1980-tallet foregikk ”antiabortprestenes” ak- ”flukt” vestover i hele bekjennelsesbevegel- på statsreligionen på annen måte enn at den – Hva med Menighetsfakultetet og FBB? sjoner som For Bibel og Bekjennelse (FBB) sjoner og tegnhandlinger. De kom i konflikt sen. Hordaland blitt bekjennelsesbevegel- prioriterer Den norske kirke, dvs. den kirke – I de første tiårene var FBB nærmest en fi- og Kirkelig Fornyelse (KF), det han med ett med kirkeledelsen og rettsapparatet. Dette sens kjerneområde. Bergen kan for øvrig den selv har makten over. Knudsenssaken lial av MF og var et bolverk mot liberal teo- begrep omtaler som ”bekjennelsesbevegel- var blant de forhold som gjorde det vanske- omtales som bekjennelsesbevegelsens ”ho- ble på mange måter et epokalt vendepunkt, logi. Men tidene endret seg dramatisk. Det sen”. lig å identifisere seg med bekjennelsesbeve- vedstad”, blant annet med KFs ”arbeidsda- fordi den avdekket så mye. så vi ikke minst på 70-tallet da FBB-stud. ble – Men denne marginaliseringen er ikke gelsen på høyt nivå. Fra midten av 80-tallet ger” i byen, og flere formenn i FBB og KF – Abortsaken inngår i den dyptgripende startet. Det skapte voldsomme reaksjoner i så radikal som man umiddelbart vil tro i og ser vi derfor potensielle biskoper trekke seg derfra. Tyngdepunktet i Hordaland ser vi kulturelle prosess som har formet Norge de deler av den daværende lærestab. Jeg hus- med at det inntil 1980-tallet faktisk var en ut av FBB. enda tydeligere i SKG. Her var også i sin tid siste 150 år. Men en ting er de tunge sam- ker enda at jeg, som bisto opprettelsen av viss ”overrepresentasjon” av FBB-medlem- – Innsettelsen av Köhn som stiftssjef i hele arbeidsutvalget i Kontaktnettet for kyrkjeleg funnsetiske spørsmål som i stadig sterkere denne studentforeningen, i Fakultetsråd ble mer i det geistlige toppsjikt i forhold til hva Hamar i 1993 forsterket spenningen ytterli- samhold rekruttert. grad løses på sekularismens premisser, på oppfordret til å ta min stilling ved MF opp foreningens tallmessige styrke skulle tilsi, til- gere. SKG ble dannet i 1991, og dette bidro – I FBB var utviklingen den samme, basis av en utopitanke som stammer fra 17- Bernt Torvild Oftestad (f. 1942) er professor til vurdering. Det var harde tider for mange. føyer han. også til en tilspissing av konflikten mellom om enn mer moderat. FBBs beste område og 1800-tallet. ved MF. – Etter 1990 har – med ett mulig unn- kirkeledelsen og bekjennelsesbevegelsen. strakte seg sørøstover langs kysten fra Ber- En ny plassering tak - ingen som er medlemmer av bekjen- Situasjonen ble særlig akutt etter midten gen, SKGs nordover. Rogaland var i 2005 Mangel på kunnskap ger, sier han, og utdyper: – I dag er MF en del av akademia, en teolo- nelsesbevegelsen blitt utnevnt. Aldri er noe av 1990-tallet hvor tre biskoper sluttet seg det sterkeste fylket for FBB. Professoren i kirkehistorie peker på det han – I møte med muslimene må læren om Kris- gisk faginstitusjon, som fortsatt har et spesi- KF-medlem blitt biskop. til det nye synet på homofilt samliv. I annen – I Troms var det også en tydelig gruppe kaller et annet og vel så viktig utviklings- ti guddom og treenighetslæren holdes frem. elt forhold til statskirken. Blant de lutherske – Konklusjonen er altså at bekjennel- halvdel av dette tiåret ble kollegiet som så- i bekjennelsesbevegeleen, til dels også i Øst- trekk, nemlig den systematiske destruksjon Dette fundament for kristen tro og liv må lærere avspeiles pluralismen i Den norske sesbevegelsen inntil 1980-tallet fikk flere dan trukket inn i en omforent administra- fold, legger han til. av den kristne kunnskapsoppbygging i folket aktiveres på en helt ny måte, tilegnes som kirke. Men pluralismen er dessuten konfe- bispestillinger enn dens numeriske styrke sjon av læresplittelsen. – Min studie viser tydelig at det generelt og dermed kristenarven. kristen trosidentitet. Kristen eskatalogi må sjonelt institusjonalisert ved oss som er ikke- skulle tilsi. Man nådde dessuten godt opp på – Dette startet med det felles ”etterordet” var flere av disse prestene på landsbygda enn – I 1969 erklærte myndighetene at grunn- holdes frem overfor den sekulære evolusjo- lutherske lærere. mellomledernivå (prosteembeter), i perioder etter at kollegiet sprakk på spørsmålet om i byene. Jeg har også sett på alderssammen- skolens kristendomsundervisning ikke var nisme. Hva kirke er, må holdes frem overfor MF-professoren fremholder: over det man kunne forvente. homofilt samliv, og kuliminerte med den setning, og den typiske presten i bekjennel- Den norske kirkes dåpsundervisning. Det liberalismens utvisking av kirkens substans – Det hinder ikke at jeg føler åndelig samhø- Kullerud konkretiserer med følgende tall: første lærenemndsuttalelsen i 2000 (Ding- sesbevegelsen var i 2005 en 54 år gammel første skrittet var tatt mot den situasjon som og grenser. righet med lærere som målbærer den katol- I 1966 kunne FBB glede seg over å ha i alt stad-saken), sier Kullerud. sogneprest i Hordaland, avslutter Kullerud. vi er i nå med et religions- og livssynsfag som Og videre: ske arven i protestantismen. Egentlig er jeg fire av ni biskoper som medlemmer. Dette – I og med at biskopene ordinerer kvin- kolporterer relativisme og agnostisisme. – Kristent liv må manfesteres i Åndens liv, priviligert. Jeg kan tjene fakultet med mitt var ikke langt unna halve kollegiet. nelige prester, har den tiltagende andelen – I de kommende generasjoner vil kunn- hvis sentrum er den kultiske bønnen til Fade- faglige arbeid og samtidig tjener jeg min kir- – Dette vitner trolig om kompetanse. av kvinner i presteskapet gjort det vanske- Ole Fredrik Kullerud skapen om kristendom bli så lav at man be- ren. Til ham vi har adgang ved Guds Sønns ke nettopp som teologisk lærer. Det er godt å Ofte vil slike profilerte bevegelser tiltrekke lig for dem å være motstandere av denne (f. 1964), bosatt i Halden, finner seg i en misjonssituasjon. Nå sa Jesus åpenbaring i Kristus, hans lidelse, død og være katolikk ved MF. Vi er en del av at rikt seg dyktige og engasjerte mennesker, påpe- ordningen. Så sent som i annen halvdel av arbeider nå med innspurten av at de som døpes, skulle opplæres. Etter 1969 oppstandelse, han som selv er nær ved sitt og mangfoldig faglig fellesskap med økume- ker Kullerud, og legger til: 1980-tallet var det fire biskoper som mot- sin doktoravhandling om euro- hadde ikke Den norske kirke noen dåpsopp- offer i messen. Og hans død forkynner vi niske dimensjoner, samtidig kan vi samles i – Etter hvert var det imidlertid umulig å satte seg ordinasjon av kvinner. I 1998 gikk peisk kirkehistorie i senmiddel- læring. Men man lot som ingen ting. Folke- inntil han kommer. Og inntil han kommer fakultetets kapell og feire messen. nå opp til de høyeste stillingene i kirken. den siste biskopen som ikke ordinerte kvin- alderen, nærmere bestemt lekfolk kirkelig dåp uten ordnet opplæring var vikti- er vi i fellesskap med den stridende kirke på – I dag kan jeg puste fritt ved MF. Det skal Han forteller at det fra slutten av ner av, Halvor Bergan i Agder. Etter at bi- og nattverd-fromhet i Praha på gere enn Jesu ord, påpeker Oftestad. jord og hans triumferende kirke i den him- ikke nektes at jeg tidligere kunne føle en viss 1980-tallet blir en karrieremessig nedgang i skop Olavi Rimpilainen i Oulu i Finland slutten av 1300-tallet. (Foto: Han mener enkelte var så naive at de mente melske verden. Av dette nærvær og i dette åndenød, avslutter Bernt T. Oftestad. hele den konservative leiren. I 1976 var fire ble pensjonert i 2000, er det for øvrig ingen Boe Johannes Hermansen)

10 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 11 Fra 90 til 100 med Bibel og bekjennelse av Thor Henrik With eller bruk det gamle uttrykket ”gjøre bot”. synes også tydelige: nye omkamper for å ekteskapet, er også arenaer der vi vil bidra formann i fbb Vi har ikke alltid rett, men Skriften har det, utvide aksept for homofilt samliv i kirken, med den teologien foreningen brenner for. og bekjennelsen speiler den. Derfor må vi statens såkalte ”kjønnsnøytrale ekteskap” ta på oss både dybdeboring og aktuell re- som den legale rammen rundt ekteskapet, I Guds krevende decennium For Bibel og bekjennelse fleksjon. Egen provinsialitet, den berømte fortsatt legalisert fosterdrap, nyordningen Blir det krevende å virkeliggjøre dette pro- Navnet For Bibel og bekjennelse flagger vår vis- nisselua, skal ikke få lukke ute der Skriften med kvinner i embetet og institusjonalisert grammet i de neste ti årene? Det krevende jon og rommer vår forenings identitet. Først og bekjennelsen omfavner. ”God gammel lærepluralisme gjennom nye liturgier og er Guds kall til kirken i det tiåret han nå gir det et signal om De hellige skriftenes au- tradisjon” er ikke et utvetydig gode for en le- salmebok. leder kirken og verden inn i. toritet i kirken og for troen. I kirken strøm- vende kirke, den fører lett til tradisjonalisme Ikke minst er vi vesterlandske kristne godt mer livet fram av Skriften, og Kirken, de i stedet for til Skriften speilet i bekjennelsen. Endringer i foreningen informert: sammenliknet med mange an- troende, svarer på Skriftens budskap med Fremtiden for FBB ligger derfor i nasjonalt Det er grunn til å tro at endinger vi har sett i dre troende er de vanskelighetene vi kan sin bekjennelse. Vi tror Skriftens budskap og og internasjonalt fellesskap med kristne som foreningen selv også vil fortsette. FBB har de se for oss ikke av det ytre slaget, men indre. derfor bekjenner vi Den treenige Guds stor- deler reformasjonens hensikt, å befeste og siste ti årene fått markert flere medlemmer Om trykket er mildere, er identifikasjonen verk, frelsen i Jesus Kristus. Vi tror Skriftens fornye kirkelære og kristenliv basert på Bi- og tillitsvalgte fra mindre lutherske kirkesa- av kreftene som leder oss på avveier trolig budskap, derfor bekjenner vi den Gud som belen og i harmoni med kirkens fedre. mfunn og menighetsdannelser i Norge. vanskeligere; så mye av det gudfremmede hvert øyeblikk bærer sitt falne skaperverk i Disse har betydd en positiv kraft og forny- er blitt vårt eget. I vår kulturkrets kjemper hendene, han som i rette tid skal fornye det Fra 90 til 100 - tiåret som else i foreningens liv. Samtidig har de ristet vi mot fire mektige ”ismer”: individualisme, skapte og alle som tror, når han til sist gjør kommer i det selvfølgelige ved den statskirkelige hor- relativisme, materialisme, sekularisme. På alle ting nye. Ikke alt vi ser av tendenser i nær fortid og isont for foreningens virke. De demonstrerer historiens skraphaug ligger den tidligere samtid må nødvendigvis bli fremtid. Ut- at liv med Bibel og Bekjennelse virkelig kan grusomme fienden: kommunismen. Men FBBs økumeniske sikte viklingen styres til en viss grad av våre for- leves utenfor statskirkens trygge fang. skimter vi en kommende islamisme i hor- FBB vil åpne tilgang til skattene i de old- ventninger, forventinger vi gjør oss ut fra vår Dersom endringene i kirkebildet, slik det isonten? kirkelige og lutherske bekjennelsene. Det bedømmelse av situasjonen her og nå. Der- er antydet overfor, blir virkelighet, er det Med markedssjargong kunne man si at framstår nokså motstrøms i en tid da ”øku- for er det om å gjøre at forventningene er re- ikke unaturlig at endringen i medlemsmasse FBB har ”et unikt produkt”: verken tradis- menisk” er honnørordet i offentligheten, alistiske, og sakssvarende. Å ”ta det som det og fokus i foreningen også vil justeres som jonalisme eller trendeksplorering, men både den kirkelige og den borgerlige. Det alminnelige kirke… slik som vi kjenner den nelser og reformasjonstidens blankpussing kommer” er ikke å foretrekke. Enhver som en følge av denne endringen. Om andelen kirkesamtid i fruktbart samspill med for- gangbare er heller: – Nå gjelder det at alle fra kirkefedrene.” (Den augsburgske tros- av Skriftens og oldkirkens teologi i sine planlegger og setter planer i verk må gjøre av prester i menighetstjeneste i Den norske tid, en fortid som definerer innhold, men kristne står sammen om troen på Jesus!, bekjennelse (CA), art. 21) bekjennelsesskrifter. seg opp en mening om fremtiden og handle kirke vil synke ytterligere, kan det sees som som ikke stenger for modig og kreativ ap- mens de tolerante inntil det dogmatiske vil deretter. Hva tør vi si om den? en refleks av at den teologien disse med- plikasjon inn i samtiden. ”Unike produkt” mene at: - Nå gjelder det at alle religionstil- Skriften avgjør Samhold på kirkens grunn lemmene står for, blir henvist til trangere kan vekke engasjement og tilslutning om hengere står sammen om de åndelige ver- Kirkens felles tro har sin kilde i Skriften, og Trosliv og kristen tenkning med feste i denne Endret kirkebilde kår. de blir profilert og eksponert godt. Men diene. den felles tro fastholdes av kirkefedrene og kirkegrunn er For Bibel og bekjennelses op- Alt tyder på at kirkebildet i Norge vil gjen- En slik utvikling vil naturlig føre til at vår fremtidsforventning har vesentligere Visdommen fra tidligere generasjoner tro- konsilene. Den felles tro fastholder vi også pgave. Det vil vi bidra til, holde fast på og nomgå betydelige endringer. Ikke minst foreningens kontakt med søsterforeninger i dimensjoner enn markedsføringens. Det ende er at tro på Den treenige ikke er noe i alle ting, og avlegger vitneprov om dens utmynte i sekularistenes selvtilstrekkelige gjelder dette Den norske kirke. Allerede andre land blir viktigere. Slik det siste tiåret er ikke god profilering som skaper disipler, sololøp, heller ikke må hver ny generasjon sannhet overfor verden som beste løsning. samfunn og liberalernes blodfattige liksom- finnes det mer enn 100 menighetsliknende har økt marginaliseringen av våre hold- men ”troens lydighet”, ”lydighet mot evan- finne opp kristendommen på nytt. Å være Skulle noen brødre eller søstre i fortid eller kirke. FBB vil arbeide for samhold på denne forsamlinger med rot i eller tilknytning til de ninger og kirkelige praksis her hjemme, vil geliet” for å låne apostelord. ”Lydighet mot For Bibel og bekjennelse betyr å stå sam- samtid ha tatt feil i en sak, er det De hellige grunnen for kirkens skyld, for det er bare slik kristelige lekmannsorganisasjonene. Leder- fellesskapet med det man kan kalle ”intakt evangeliet” lever bare i mennesker som Gud men med alle generasjoner kristne i den tro skriftene som avgjør. Slik var det i oldkirken kirken kan være kirke. sjiktet i organisasjonene konstaterer at det lutherdom” internasjonalt få større vekt. åpner troens dør for. Det skjer bare ”når og som er overlevert fra troens tidligste vitner. og på reformasjonens tid, det samme gjelder FBB kan ikke bry seg om kjøttvekta. For er i dette arbeidet vekstpotensialet ligger. hvor Gud vil”. Kirkens liv i Norge står og Det har ingen hensikt å ”finne opp hjulet” også i vår samtid. På samme måte som i re- oss er det ikke interessant med taktiske For FBB er det en betydelig oppgave å ar- Nettverksarbeidet faller derfor ikke med FBBs bidrag til en på nytt, tvert imot er det latterlig å forsøke. formasjonen avviser vi også nye og gamle grep for å vinne tilslutning. At ”folk ikke vil beide med teologiske problemstillinger som Arbeidet for fellesskap mellom konservative sunn og allmennkirkelig teologi. Den står og I et sant økumenisk fellesskap er ikke bare ”påfunn” som ”uten noen sikker autoritet forstå” er ikke en grunn til å endre stand- særlig angår denne typen forsamlinger, og lutherske kirkesamfunn og menighetsdan- faller med om Gud åpner døren til tro for denne generasjonen kristne meningsberet- har sneket seg inn i kirkene” (CA 21), slik punkt, men til å kommunisere bedre. Bibel kommunisere genuint luthersk teologi med nelser bør stå sentralt i foreningens arbeid de landets nye generasjoner og skaper ”troens tiget, en slik holdning er utålelig samtidsar- lære som ikke stammer fra Skriften og er og bekjennelse har ikke vært på moten noen tanke på de nye forsamlingenes ledere. neste ti årene. FBB deltar i ulike typer net- lydighet” i oss. rogant. Tvert om lytter vi til deres votum fastholdt av fedrene og konsilene. gang. Fordelen er at det som ikke er på mo- Mye tyder også på at Den norske kirkes tverk. Nærmest foreningens eget arbeid står Thor Henrik With som gikk troens vei foran oss, noen nylig, ”Økumenisk” er derfor ikke en samling ten i år, heller ikke blir håpløst gammeldags lutherske substans vil forvitre ytterligere. Nettverk for evangelisk-lutherske kirkesam- (f. 1951), ass. gen. sekr. i flere i fjernere tider. ”felles kjerneverdier” som man finner i alle neste år. Den (formelt) forpliktende fellesskapsavtale funn. Klassisk luthersk teologi danner basis Norges Samemisjon, formann Denne holdningen og arbeidsmåten kirkesamfunn, heller ikke en fargerik mo- Når grunnen er Bibel og bekjennelse, må med den reformerte kirkefamilie, Leuen- for dette fellesskapet. Også i det mildt kon- i FBB, tidligere studentprest henter vi fra reformasjonens foregangsskik- saikk av alt som kaller seg kristendom i nåtid vi også ta selvkritikk for ganger da vi alli- berg-konkordien, og med den anglikanske servative Kirkelig Nettverk og i Forum for te- i NKSS og res.kap i Ålesund, kelser: ”Dette er omtrent summen av vår eller fortid. Økumenisk er kirkens innhold- erte oss ut over Skriften og bekjennelsene, kirkefamilie, Poorvo-avtalen, påskynder et- ologi og samtid vil vi delta med vår stemme. bosatt i Trondheim. (Foto: Boe lære. Av dette kan man se at det ikke er noe sbestemte felles tro gjennom alle tider, slik eller adskilte oss fra brødre og søstre av an- ter manges bedømmelse den læremessige Mer ad hoc-preget nettverkssamarbeid, som Johannes Hermansen) i den som avviker fra skriftene eller fra den den er uttrykt gjennom oldkirkens bekjen- dre grunner. Kall det gjerne ”omvendelse”, erosjonen. Fem indrekirkelige erosjonskilder det som nå pågår i Tverrkirkelig nettverk for

12 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 13 Hilsen fra Finland i alla de nordiska nationalkyrkorna. Vi står i den Ingermanländska kyrkan i Ryssland. h i l s e n e r i ett paradigmskifte och vi skall besinnings- Vi liksom många i Norge är beredda på att en norska kristenheten har varit välan- fullt tacka Gud för allt god kamp för bekän- samverkan med folkkyrkobiskopar kom- Hilsen fra Tyskland i avisen DagenMagazinet, fulgt nøye med Norge, Danmark, Sverige og Tyskland te- Dsedd i Finland och förhållandevis nelsen under tidigare år. Samtidigt står det mer att upphöra helt. Kyrkolivet söker sig i ”vår andre kirkekamp” og jevnlig rappor- matiserte den oppløsning av evangeliet som många norska andliga böcker är översatta klart att vägarna framåt – om Herren ännu andra former och trohet och lydnaden för om formann i Internationale Konfe- tert fra den. Erklæringen som ble lest opp skjedde i og med den radikale historiske bi- till finska. dröjer – kommer att se annorlunda ut. Vi Gud och hans Ord måste stå i förgrunden Srenz Bekennender Gemeinschaften under stiftelsesmøtet (”Berliner Ökumene- belkritikken. Særlig viktig var hovedforedra- Det lutherska bekännelsefolket i Finland, har mycket att lära av den kamp som re- och vara den viktigaste och helt avgörande (IKBG)/International Christian Network er Erklärung”), ble straks oversatt til norsk og get av professor Sverre Aalen. Dokumentet närmast i detta fall företrätt av Paulussyno- dan är utkämpad, men rörelsen måste vara orienteringspunkten. det en stor glede for meg å sende vårt norske fikk stor oppmerksomhet. Vårt felles indre som ble vedtatt på konferansen i Sitttensen, den, - vilken började sin verksamhet i med- framåt. Med glädje kan vi se att nya vägar Med glädje över alla förbindelser till den søskenfellesskap FBB en hilsen i anledning anliggende ble forsterket særlig ved vår fel- ”Ord til menighetene”, behandlet med stor let av 1970-talet då man i den finländska för det bekännande folket har kunnat beträ- norska kristenheten och inte minst till FBB foreningens 90-årsjubileum. les bedømmelse av den moderne sekulær- klarhet forholdet mellom åpenbaring, Skrift kyrkan försökte införa kvinnliga präster, das. Så har det varit i Finland under detta ber jag att få framföra den finländska bekän- Jeg gjør det med desto større glede fordi økumenismen, som fikk et gjennombrudd og kirke og påviste faren for en kirke uten vilket man sedan gjorde år 1986, - är tack- innevarande decennium. Gudstjänstgemen- nelserörelsens varma hälsning till jubileet. også IKBG skal feire et jubileum i oktober, i 60-årene på KV-konferansene i Geneve i Kristus. samt för kontakten till jubilerande FBB. Ett skaper växer fram i de stora och medelstora nemlig 35-årsjubileum. Vår bevegelse ble 1966 og i Uppsala i 1968, og som i flere tiår Vi er oss bevisst at den åndelig-teologiske antal gånger har Paulussynoden haft norska städerna. En påfallande låg medelålder Var därför fasta och orubbliga, mina älskade bröder, grunnlagt på Kristi Himmelfartsdag i 1974 var den herskende læremening i Kirkenes nødsituasjon i våre vestlige kirker, særlig de gäster, som kommit över och berikat mötes- kännetecknar gudstjänstdeltagarna i dessa. och arbeta alltid hängivet för Herren, eftersom ni vet i forbindelse med den første europeiske be- Verdensråd. lutherske, ikke er mindre i dag enn den gang, dagar. FBB har stått för denna kontakt. Vägar till prästvigningar måste sökas för att ert arbete i Herren inte är förgäves.1 Kor 15:58 kjennelseskongressen i Berlin. En skjebnesvanger konsekvens av dette men heller større, på grunn av en radikal bi- Nu när vi firar nestorn bland nordiska Lutherstiftelsens del, som står för de flesta Under den høytidelige stiftelsen i Berlin- var at verdensmisjonen ble omfunksjonert beloppløsende etikk og troslære. Derfor kan bekännelserörelser - FBB 90 år - får vi sam- av de nya gudstjänstgemenskaperna, har Halvar Sandell filharmonikernes konsertsal var FBB, sam- til et vesentlig sosialpolitisk og synkretistisk vi ved et slikt dobbeltjubileum som vi feirer tidigt konstatera att utrymmet för de bekän- detta skett i Sverige inom Missionsprovin- Kaplan i Petrus församling, Helsingfors men med andre bibel- og bekjennelsestro foretak. Jeg selv ble i disse årene flere ganger denne høsten, ikke bare se bakover. Måtte nelsetrogna drastiskt och snabbt har minskat sen. Några unga män har fått prästvigning teologer, kirke- og misjonsledere, representer invitert av FBB til å holde fordrag i Norge, det heller føre til en fornyet forpliktelse til med en sterk delegasjon, ledet av biskopen i og jeg opplevde at tilhørerne og jeg bedøm- sammen å forsvare vår bibelsk-reformatoris- Kristiansand, Erling Utnem. Hovedforedra- te den kirkelige og teologiske situasjon på ke bekjennelse. to kirkesyn lader sig ikke forlige. Dette ud- Det kirkelige røre i 1960-erne, som blev syn- get holdt MF-professor Carl Fredrik Wisløff. samme måte. Vi ber vår Herre gi oss alle, og særlig våre Hilsen fra Danmark dybes områderne Autoriteten i kirken, Nådens ligt i opslutningen om KSBB, har på mindre Noen av de norske brødrene som var med Forbindelsen mellom bekjennende luth- norske søsken, sin velsignelse til dette! hellige midler, Ordets tjeneste, Guds bud og de end 10 år desuden skabt det danske Menig- den gang i 1974, lever ennå og har til denne erske teologer i Norge og Tyskland går imid- irkelig Samling om Bibel og Bekendel- kristnes liv, De troendes almindelige præstedømme hedsfakultet og Dansk Bibel-Institut, den dag trofast sluttet opp om IKBG. Eksem- lertid enda lenger tilbake, til konferansen i Peter Beyerhaus se (KSBB) blev til ud af den store til- K og Kirken, folket og staten. Og det sker i beken- kristne friskoleforening, det kristne gymna- pelvis har Odd Sverre Hove, sjefsredaktør Sittensen i februar 1968, hvor teologer fra slutning omkring det lille skrift ”Kirkens Ja delsesform med sætninger, der begynder: sium og en del andre organisationer med og Nej”, som 11 præster – ”kirkens fodbold- ”Vi fastholder …”, ”Vi forkaster …” og ”Vi må bestemte kirkelige eller diakonale formål. hold” - udsendte den 20. november 1964. anse det for …”. Vi har haft stor glæde og inspiration af fæl- ma, och han skall inte dröja. Min rättfärdige skall och att hålla ut.» Håll fast - det är motsatsen Heftet rejste voldsom debat, men også me- Hilsen fra Sverige lesskabet med bekendelsesbevægelserne i leva genom sin tro. Men: Om han drar sig undan till att överge och kasta bort. På hebreiska gen tilslutning. Et møde i påsken 1965 sam- Siden har KSBB været en aktiv røst i rigtig vore nabolande – især med FBB. For 10-15 «Ge inte upp er frimodighet ...» är han inte längre till glädje för mig. Vi hör inte till har ordet tro också innebörden: «göra fast». lede ca. 500, som støttede tankerne i skriftet. mange aktuelle og principielle sager og har år siden var det et stort internt tema i Norge, dem som drar sig undan och går förlorade, utan till Det är att lita på Herren, och hålla fast vid Denne forsamling valgte udgivergruppen søgt i situationen at sige det, som biskopper om udtalelser og erklæringer havde nogen nför ert jubileum vill jag gärna sända en dem som tror och räddar sitt liv. (Hebr 10:35-39) hans ord och löften. «Att tro är att inte släp- som ledelse for en bevægelse, der skulle ar- burde have sagt, men ikke sagde. Blandt me- virkning, det har det været også i KSBB. Vi hälsning från Kyrklig Samling i Sverige. Orden är skrivna i en situation där mån- pa Frälsares hand, sedan man en gång blivit bejde for at bevare den danske folkekirke I get andet: får positiv respons fra mennesker, som føler, De som vill hålla fast vid det uppenbarade ga var nära att ge upp. Svårigheter hade fattat av den.» som et kirkesamfund, der har sit mandat fra  Kristendomsundervisningen i skolen (iflg. de kommer til orde i det, som er sagt, men Ordet i många av de gamla kyrkorna be- mött, många var nära att resignera under Håll ut - stå fasta. Det är också ett ord till Jesu Kristi sendelse af apostlene og er for- loven indtil 1975 var kirkens dåbsun- udtalelserne ændrer ikke noget. Alligevel finner sig i ett alltmer utsatt läge och många oförståelse, ja ren förföljelse från omgivnin- oss när vi frestas att resignera, och känner pligtet på Guds ord. Man ønskede ikke en dervisning). Modsigelse af, at præsten må det siges, som er ret ifølge Bibel og be- misströstar och undrar vad framtiden bär gen. Det hade varit annorlunda - men nu oss modlösa i vår kamp för den tro som har ny forening med medlemmer og kontingent har ubetinget pligt til at døbe (selv når kendelse. sitt sköte. Modernisterna skördar till synes var det dystert och många kände sig upp- blivet oss given. «Uthållighet är vad vi be- eller en ny ’kirkelig retning’, men en kirke- forældre proklamerer, at de vil mod- stora framgångar och många står undrande. givna och villrådiga. höver för att göra Guds vilja och få vad han lig samling af troende fra alle traditioner i sætte sig, at barnet får dåbsoplæring af I taknemmelighed for gode samtaler og Då är det viktigt att minnas att också under Vad gör då aposteln, jo han pekar på det har lovat», skriver aposteln. kirken, som ser kirkens grund i Bibelen og i nogen art). samvær med folk i FBB gennem mange år perioder av motstånd, och inte minst då, som är förmer än all hänförelse och yttre Det är lätt att smittas av uppgivenhet, för kirkens bekendelse.  Ritualreformer: hvor bibelske udsagn om siger vi i KSBB Til Lykke! til den livskrafti- manar Guds ord på oss och uppmuntrar framgång, nämligen vår tro. situationen för oss som vill stå fast vid kyr- Heftet ”Kirkens Ja og Nej” (http://www. f.eks. ægteskab tages ud af vielsesritua- ge 90-årige. Vi ønsker Guds velsignelse og oss till uthållighet och frimodighet. Det är Han lyfter fram Skriftordet ur Habackuks kans gamla tro är minst sagt allvarlig. Vi kan ksbb.dk/udgiv/jaognej) er en udfoldelse af, let, så de ikke ødelægger stemningen. frimodighed til at følge Paulus’ anvisning: i motvinden vi prövas och vi drivs närmare bok 2:4: «Min rättfärdige skall leva genom häpna över hur snabbat sönderfallet går i hvad det vil sige.  Bibeloversættelsen: at indre sammenhænge ”Strid troens gode strid, grib det evige liv, varandra och vi behöver varandras stöd, up- sin tro.» Ge inte upp er frimodighet, eller våra kyrkosamfund och vi känner oss makt- Heftet taler om, at over for det kirkesyn, ikke forsvinder ved at lægge forståelig- som du blev kaldet til og har bekendt dig til pmuntran och förböner – och vad vi fram- som det hette i den tidigare översättningen lösa och känner att «något måste göras» och som er skitseret ovenfor, er der kommet et heden op ad nutidige forestillinger, så med den gode bekendelse i mange vidners förallt behöver är att fördjupas i vår tro och «Kasta inte bort er frimodighet» - du lever «det helst snabbt.» Men vi får akta oss för andet, som forstår kirken som ”folkets kirke den oprindelige klarhed går tabt. Her påhør”. vår kärlek till den Herre som har kallat oss av tro. «Var uthållig» - du lever av tro. att hamna i en okritisk aktivism – vad vi be- på en måde, som vækker det indtryk, at flertal- har dygtige teologer fra vore sammen- så att han kan använda oss. Så sporrar aposteln sin församling med höver, kanske mer än någonsin är uthållig- lets ønsker og behov og ikke ”Kristi forordning Erik H. Bennetzen, præst, hænge nået gode resultater. Må Herren ge oss alla den tron och låt profetordet. Det är samma profetord som het. Herren kommer att visa oss vägen fram. og bud”(CA art. 8)”. Folkekirken skal efter formand i KSBB  Salmebogsreform: at kernesalmer bevares, oss byggas upp och tröstas av apostelns un- Paulus citerar i Romarbrevet och Galater- dette syn være rummelig også ”i den forstand, og at der er kristelig substans i de nye. dervisning: Ge inte upp er frimodighet, den skall brevet, och som fick så stor betydelse för Yngve Kalin at man i kirken helst skal tie om det, der sætter Også her har teologer fra vor sammen- rikligen belönas. Uthållighet är vad ni behöver för att Luther i en hans kamp för klarhet i en oför- Ordförande Kyrklig Samling, Sverige skel i folket, og derfor også helst lade være med at hæng vundet gode resultater. kunna göra Guds vilja och få vad han har lovat, ty: stående omgivning. Här får tron, den salig- stille det risikable spørgsmål om, hvad Skriften og  Protest mod kirkelig velsignelse (og Ännu en liten tid, sedan kommer han som skall kom- görande tron, betydelsen av «att hålla fast bekendelsen kalder ret og vrangt i kirken.” Disse vielse) af homoseksuelle par.

14 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 15 Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid (Joh. 1:5) Och ljuset lyser i mörkret … av Alf Danbolt av Bengt Birgersson vinner från söndagsskola och dem, de fått i sin vård. Andens män blir herdar bland Dette er et nytt tiltak som kanskje Provinssekreterare i konfirmationsläsning. Kyrkor Mitt i detta brokiga landskap Guds folk och leder dem till käl- ikke så mange har fått med seg. Det Missionsprovinsen. töms på levande förkunnelse – har Missionsprovinsen fått sitt lorna, då har något mycket stort hele begynte med en visjon: Utbildningssekretare i Peter Isaac och på människor. Biskopar och uppdrag. Ja, vi tror att det är just skett. Och trots tidens mörker Béens Utbildningsstiftelse kyrkomöten öppnar för det ena ett uppdrag, som Kyrkans Herre lyser ljuset. Mitt i detta skeende «I en oppbruddstid som vi er inne i, er det efter det andra – nu senast står har gett oss. Frågan har gällt: har Kyrkans Herre låtit den i viktig at ulike arbeidslag kan finne sammen är Gud i sin kärlek sände striden kring frågan om vem när den officiella kyrkan vägrar människors ögon lilla Mission- til felles drøftinger, samarbeid og fellesskap. Nsin älskade Son var det kyrkan kan viga till det heliga att godkänna trogna prästkandi- sprovinsen bli ställd. Enhet handler ikke om enhet i ytre ordnin- mörkt på jorden. Men hans äktenskapet. dater, vad gör vi? Det svar, som I februari i år bildades ett ger, men om enhet i Kristus. Samtidig søker Sentrale personer på stiftelsesmøtet til Nettverk for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid på Høgsveen, ankomst var ett ljus, som tän- Men ser vi ut över de gamla vi är övertygade att Herren gav, norskt nätverk, där FBB tillsam- vi også en ytre enhet når og hvor den kan Ringsaker, fra venstre. Bengt Birgersson (Misjonsprovinsen), Herman Næss (DELK), Erik Okkels des. När evangeliet om den skandinaviska länderna, så är var Missionsprovinsens väg. mans med Carissimi och några vokse frem. ... (Valgmenighetene i nord), Thor Henrik With (FBB), Alf Danbolt (Den lutherske kirke i Norge), Knut uppståndne började ljuda i Je- det ändå inte så entydigt mörkt. Ett femtiotal församlingar, lutherska fria kyrkor ingår. Det Slik situasjonen er i vårt land vil vi utfra Alfsvåg (Carissimi), Richard Skollevoll (Valgmenighetene i nord), Ulf Asp (DELK) og Boe Johannes rusalem, Judéen, Samarien och Det finns mängder med ljus- koinonior och gudstjänstgrup- gör också Missionsprovinsen. ulike forhold og bakgrunn velge forskjellig Hermansen (FBB). Foto: Harald Kaasa Hammer. vidare ut över jorden, spreds glimtar, där Kristusljuset bryts i per betjänas idag av Mission- Nätverkets syfte är att stödja och her og nå. Lokale og personlige forhold er ett himmelskt ljus i mörkret. församlingars och gudstjänstge- sprovinsens präster och dess hjälpa varandra i vår mörka tid ofte bestemmende for våre valg på kort sikt. et slikt møtested. Det resulterte i et stiftel- med i nettverket. Flere er invitert uten at de Mörkret fanns där i form av menskapers prismor. Från Nor- tre biskopar. Nitton präster har att bevara ljuset på ljusstaken. Mange av dagens løsninger vil likevel over sesmøtet møte 23.-24.februar 2009. Her ble har kunnet eller villet komme. Men nå er tomma avgudar, österländska dkalotten till södra Finland, till vigts sedan 2005, vilket betyder I Sverige gläder vi oss över att tid kunne vise seg som midlertidige. På lang grunnreglene vedtatt, og de viser tydelig hva nettverket etablert og grunnreglene er ved- mysteriereligioner och mänsklig norska västlandet, ner genom att Missionsprovinsen idag har få stå med i den gemenskapen, sikt vil felles teologisk grunnlag kunne lede det handler om: tatt slik at det ikke lenger er usikkerhet om förnedring genom en självgod Sverige och ner till södra Jyl- nära femtio präster i sitt präst- som är ett uttryck för Kristi oss til nye løsninger som favner bredere enn De som var med på stiftelsesmøtet var verken basis eller formål. Det vil etter hvert tyrannisk ockupationsmakt. land. Det handlar om försam- kollegium. Av de nitton nyvigda kyrkas internationella karaktär. det som er mulig akkurat nå. Ulike mellom- DELK, Den lutherske kirke i Norge, Valg- komme mer informasjon og forhåpentligvis Men det kom också som en up- lingar i de gamla folkkyrkorna, är två utsända som missionärer, Vi hoppas också att denna ge- menneskelige forhold, geografi og tradisjo- menighetene i nord, Carissimi, Misjons- også ressurser på nettverkets nettsted: pfyllelse av ett hopp, som många vilka ännu betjänas av trogna en i västra Mongoliet och en till menskap kommer att ta fler och ner som nå synes å skille oss, vil etter hvert provinsen i Sverige og FBB. I tillegg har www.kirkenett.net. judar bar på. Och kyrkan växte, präster och andra medarbetare. norra Peru. Åtta av dem tjän- allt tydligare former. I anslut- kunne forsvinne p.g.a. utviklingen både i Norgeskirken gitt beskjed om at de vil være och motståndet växte. Paulus Det handlar om fria grupper, stgör i Finland inom finska Lu- ning till detta ser vi redan olika samfunnet generelt og i kirkelandskapet. beskriver sin arbetssituation i om ”valgmenigheter”, om fria therstiftelsens koinonior tillsam- hoppfulla tecken: Ungdom- Vi som står i ledelsen i den bibeltro leir på Grunnregler for Nettverk Efesus med orden: ”eftersom en församlingar/kyrkor, koinonior, mans med ytterligare präster, skonferensen Corpus Christi luthersk grunn må søke å skape en plattform for evangelisk-luthersk kirkesamarbeid dörr står öppen till ett stort och missionsföreningar mm. Här som tidigare vigts inom finska liksom Nordeuropeiska Luther- for samarbeid og felles innsats som kan vitne omfattande arbete” men ”jag finns det människor, som tar kyrkan. akademin. Teologistudenter om at vi er ett i Kristus uansett ytre orga- §1Målgruppe mann og at bare menn kan konkrete spørsmål, og andre har också många motståndare” Guds ord på allvar, präster och från Sverige får göra praktik nisering. Vi trenger å stå sammen og støtte Nettverk for evangelisk- være hyrder i menigheten. tiltak etter behov. Det nedset- (1 Kor. 16:9). Mitt i mörkret andra förkunnare, som med in- Just nu pågår förberedelser för inom DELK, en prästkandidat hverandre fordi trykket utenfra på oss som luthersk kirkesamarbeid er et tes ved hver årlig samling en lyste ett ljus, när Paulus un- sikt i evangeliet delar det med att insättandet av ytterligare från DELK går f.n. på Luther- kristne er så stort, vi trenger hverandre for å nettverk av kirkesamfunn, og §3 Formål og arbeidsmåte komité som leder nettverkets dervisade i flera år i Tyrannus’ en biskop, en finskspråkig för stiftelsens pastoralutbildning i bli bevart i troen, og for å nå ut med evan- av organisasjoner og initia- Formålet for nettverket er å arbeid og forbereder neste lärosal. Det innebar inte att hela arbetet i Finland. Samtidigt Göteborg, prästutbildningen geliet i vårt land. tiv som arbeider for å danne knytte bånd mellom med- års samling. Efesus blev kristnat. Men mitt pågår förberedelserna för val AdFontes besöker Församlings- Vi bør kunne finne sammen selv om vi menigheter/forsamlinger eller lemmene, legge til rette for ibland de flera hundra tusen av en efterträdare till biskop fakulteten i Göteborg osv. Fler har noe ulikt embedssyn, i det minste i et fremme menighetsliv i sam- samarbeidsprosjekter, hjelpe §4 Medlemskap invånarna uppstod det en förs- Arne Olsson, vår missionsbis- ting kunde nämnas, som alla pe- fellesskap av ledere fra kirkesamfunn og be- svar med grunnreglenes §2. hverandre med å løfte fram Kirkesamfunn, organisasjoner amling, eller rättare sagt en lång kop, som begärt att få sluta i och kar på att mörkret inte har fått dehusforsamlinger. Vi er ett i Kristus, og vi og aktualisere en reformato- og grupperinger som svarer til rad husförsamlingar runt om med utgången av mars 2010 då makt över ljuset. (Joh. 1:5) er lemmer på Kristi legeme med ansvar for §2 Basis risk kristendomsforståelse, beskrivelsen i §1 og deler det i staden. Och här fanns ljuset i han fyller 80 år. Biskop Walter at våre menighetslemmer blir bevart i troen Nettverket er forpliktet på Den motvirke marginalisering og læregrunnlag som er fastsatt i mörkret. Obare har lovat att medverka Vi biskopar inom Missionspro- også når de flytter. At de kan få kirkelig be- Hellige Skrift og de bekjen- isolering av forsamlinger med §2, kan bli opptatt i nettverket På många sätt är det mörkt i vid den biskopsvigning av två vinsen önskar Guds fortsatta tjening slik at evangeliet kan lyde klart ved nelsesskrifter som er felles en klassisk bekjennelse, og som medlem eller observatør. Norden, i det gamla Skandina- biskopar, som planeras till den välsignelse över Forbundet for livets store anledninger. At de utfordres til for alle evangelisk-lutherske fremme kirkelig fellesskap vien, som i mer än tusen år haft 20 mars. Bibel og Bekendelse (FBB) och tjeneste, og at unge menn gis opplæring til kirker: Apostolicum, Nicenum, nasjonalt og over landegren- §5 Beslutningsmyndighet evangeliet – och i mer än fem Om unga män kommer ut dess heliga vakttjänst och upp- pastortjeneste på en måte som bevarer dem Athanasianum, Luthers lille sene. Nettverket har ikke beslut- hundra år haft det genom ref- i Ordets tjänst, Guds Ord blir muntringsarbete för Guds folk i troen, og gir dem et solid bibelsk funda- katekisme og Confessio Au- Formålet søkes nådd gjen- ningsmyndighet på vegne ormationens förnyade klara ljus. förkunnat i den Helige Andes i Norge och övriga Norden. ment for tjenesten enten de kalles prester, gustana. nom årlige møter med bønne- av medlemmene. Selv om Och många av oss sörjer över kraft till syndernas förlåtelse, forstandere eller noe annet.» Nettverket forstår sin basis fellesskap, foredrag, og gjen- nettverket arbeider for større den andliga ödeläggelse som om barn eller andra odöpta blir Arne Olsson, Lars Artman, DELK tok fatt i dette og inviterte ulike slik at forholdet mellom kvinne sidige orienteringer om egen kirkelig enhet, gjøres slike ägt rum under de senaste 50-70 döpta i den Treeniges namn och Göran Beijer kirkesamfunn, organisasjoner og grupperin- og mann innbærer at ekteska- virksomhet; ved nedsettelse avtaler direkte mellom de be- åren. Barnen och de unga förs- nattvardens heliga gåva, om ger til en drøfting av mulighetene for å skape pet er for én kvinne og én av utvalg til å arbeide med rørte parter.

16 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 17 Verken i Spania hvor jeg bor, Er vi for tøffe når vi sier: Vi eller når jeg kommer hjem, har trenger ikke lukkede kretser av hilsener fra tidligere formenn jeg en høreplass og et nattverd- kjerne-FBBere som gråter over bord som nærer min tro. tidens frafall fra levende tro og klarer ikke å rive korset overende at i kampen for viktige saker må ne er så ”ufornuftig” at det må Mange konservative kristne bekjennelse, men frimodige, men de kan klare å gjøre det me- en også gjøre front mot avsporin- forkynnes målbevisst og stadig. Når som fortsatt halter med i DNK åpne kristne som må si med get ondt, de kan klare å rive røt- ger og vranglære. Vi som fra stu- anfektede mennesker som tar med sin liberalinfiserte forkyn- apostelen: Da vi kjenner frykten tene opp både i en slekt og i et dietiden på 40-tallet og fremover Guds lov på alvor søker frimo- nelse og menighetsliv, svekkes for Herren, prøver vi å overbe- land, og ble det min slekt og mitt fant vår plass i FBB, er dypt takk- dighet overfor den hellige Gud, stadig i bekjennelsesfast tro og vise mennesker, 2. Kor.5.11. land, ville jeg kjenne det som om nemlige mot lederne som tok blander ofte tanker om egen ver- blir borte som konservative i Vi kan ikke og må ikke rømme jeg ikke lenger hadde hjem på konsekvensen av dette. Professor dighet og egne prestasjoner seg tidsåndens dragsug i og utenfor valplassen og overlate våre me- jorden.” Olaf Moe uttrykte seg slik: Ingen inn. Da trenger vi å få blankpus- kirken. Det er ikke bare troen nigheter til liberale tjenere som Det er faktisk slik jeg kjenner posisjon uten negasjon. set det kostelige arvestykket ”ved som kommer av forkynnelse. etter tidens smak og ofte etter det - som om jeg ikke lenger har Ved markeringen av 90-årsju- troen alene”! Etterligninger kommer også av eget ønske bærer fram et helt Arne Paulsen, Asle Ambrosius Dingstad, hjem på jorden. bileet er det gode grunner til å Her har FBB stadig en stor den. ”koldtbord” av måter og opp- formann i FBB 1981-83 formann i FBB 1985-92 Så må vi be og arbeide for en fremheve denne profilen. Po- utfordring, som vi ønsker Guds Det haster med ord og sakra- fatninger når en forretter guds- fornyelse av teologien og en for- pulære og sterke strømninger i veiledning og velsignelse over! ment - Norgesvidt. tjeneste. Nei, vårt utgangspunkt Det er noe som haster Ordet ble kjød og tok bolig nyelse av hele vårt folks kristne tiden, slik som relativisering og Til lykke med jubileet! FBB kan skyte friske skudd ved må være er et annet. Det samme Håkon Haus, FBB har vært på vikende front i blant oss tradisjon. Gud signe FBB i den depresisering går i motsatt ret- Nåden alene og troen alene 90 års jubileum. Jeg trekker på som apostelens. Vi står for Gud, formann i FBB 1970-73 Den norske kirke (DNK) de siste Når jeg som tidligere formann fortsatte tjeneste. ning. Derfor trengs det at FBB er er umistelige fundamenter i vår årene og har ingen stor fremtid ham vi både frykter og elsker og tiårene. Men de tapte saker i for- er bedt om å skrive en hilsen til tydelig i sitt engasjement både for lutherske bekjennelse. Vi får i dette verdensløp, men jeg stiller bøyer oss for. Gudstjenesten er Ikke lenger hjem på jorden ståelsen av mann-kvinne (kvin- FBBs 90-årsjubileem, får det bli og imot. Guds rettferdighet ufortjent av meg fortsatt til disposisjon som ingen møteplass for våre menin- Jeg sender min beste hilsen til neprester/ homofili) er saksfor- med dette skriftordet fra Johan- Dette kan vi få verdifull hjelp nåde ved troen alene. seniorprest i et alternativ til den ger. Gud har talt. Åpenbart seg FBBs 90-årsjubileum. Det er hold som er ”worldwide”. nesprologen: ”Og Ordet ble kjød til ved ny fordypning i og forvalt- I mye av vår tids ”lutherske” kirke liberalismen har stjålet fra til frelse i Kristi liv, død og opp- grunn til å takke for all god tje- Om slag er tapt, er ikke kam- og tok bolig blant oss.” Gud taler ning av arven fra vår lutherske forkynnelse er dette dessverre meg. standelse. Han har selv tolket neste og samtidig ønske alt godt pen tapt. Til det er skriftmateria- – og det skjer. Gud taler og det reformasjon. Nyttige stikkord er mangelvare. Godt jubileum og god fremtid! troens innhold da han ved Den for tjenesten videre. let for sterkt. Guds kirke er nem- fødes. Guds ord er gjerningsord Skriften alene og ved troen alene. Er ikke selve navnet på forenin- Hellige Ånd åpenbarte den for Jeg har så lenge vært bedrøvet lig et teokrati der Herren selv som skaper hva det nevner og Skriften alene betydde at øver- gen ”For Bibel og Bekjennelse” sine utvalgte apostler. Og etterpå for den teologiske situasjon i vår styrer ved sitt ord. Det er det fa- fullfører det han har sendt det til. ste og avgjørende autoritet for en blek selvfølgelighet? sa han: De som hører dere, hører kirke og vi må be og arbeide for tale for DNK, men ikke for FBB Hvorfor akkurat dette ordet i kirkens lære og liv var Bibelen, Alle som har en bevisst tilhø- meg. For hans ansikt slås vi ikke at vi kan nå fram til enhet - på I et av sendebrevene i Apo- en jubileeumshilsen? Jo, fordi ikke teologer med paven i spis- righet til den kristne kirke må ned i mismot. Har vi ikke heller sannhetens grunn. kalypsen hører vi om at en me- når jeg tenker tilbake på de åre- sen. Det innebar også at Skriften vel kjenne engasjementet for Bi- erfart at å frykte Herren betyr å Samtidig har vi opplevd en av- nighet har liten styrke, men har ne som jeg fikk gleden av å være i alle hovedsaker var klar og ikke belen og bekjennelsen som noe stålsettes ved troen på hans gren- kristning av folket vårt gjennom holdt fast på Herrens ord. Her- leder av foreningen, så var det måtte tåkelegges ved avsporende naturnødvendig? seløse kraft og nåde. Og vi kan, den rødgrønne regjering. Det er rens hilsen fortsetter ikke med dette som vi i all vår skrøpelighet fortolkninger eller bortforklarin- Da er det vel et feilgrep at noen som apostelen, ikke la være å gå helt utrolig at et overveldende hva menigheten nå skal gjøre, forsøkte å virkeliggjøre sammen: ger. innen kirken gjør dette til en sær- med evangeliet. flertall i Storting kan se bort fra men hva Herren selv vil gjøre. At Ordet fra Guds munn skulle I vår tid er det nærmest et ved- interesse? Kjære brødre og søstere i FBB! vår kristne tradisjon og vedta Derfor mister vi ikke motet. lyde klart, ikke bare som tanker Einar Solli, tatt dogme at Bibelen er uklar. Nei, slett ikke! Det påtrengen- Kvinner og menn i ulik tjeneste, noe så meningløst som den nye Med utgangspunkt i Romer- og ideer, men som levende ord formann i FBB 1973-76 Som kanskje aldri før trengs det de spørsmålet er stadig: Hvor- men alle med del i Guds ”mang- ekteskapsloven. Det trengs en brevet og kirkens bekjennelse vet som inkarneres i menneskers liv at noen i kirken roper til fylking dan tar vi Bibelen og bekjennel- foldige nåde”, til lykke med fornyelse av hele vår kristne tra- vi at troen kommer av forkyn- i rammen av et forpliktende kir- Aktuell profilering om Bibelens autoritet og klarhet. sen på alvor? 90-årsjubileet! disjon i skole og samfunn. nelsen og at kirken er der Ordet kelig fellesskap. Et vittig hode har gjort en vri på Mange debatter i teologi og kir- Derfor har FBB fortsatt en Vi har da virkelig grunn til å Vår kjente kristne humanist forkynnes rett og sakramentene Når Luther i skriftet ”Om kon- foreningsnavnet vårt, slik at det keliv ville arte seg helt annerle- viktig oppgave og en stor utfor- Kaare Fuglestrand, jubilere. Ikke på grunn av de Anders Wyller som dannet Nan- blir forvaltet rett. Slik har Her- silene og kirken” fra 1539 om- lyder: For Bibel og Bekjempelse. des hvis premisset Skriftens klarhet dring. formann i FBB 1983-85 mange synlige resultater, kan- senskolen, skriver i et foredrag i ren staket ut en kurs. taler kirkens ”syv kjennetegn”, Vi må innrømme at dette treffer ble tatt på alvor. Guds velsignelse og veiledning skje. Hvordan skulle de forresten 1940. ”Jeg ser et kors med røtter Ved 90 års jubileet ønsker jeg nevner han Ordet som det første et forståelig poeng. Både utta- Guds iherdige motstander over virksomheten videre! Har vi noe å jubilere for? registreres? Men har vi ikke lov dypt gjennom jorden også i mitt at FBB skal gå i bresjen for å lete og avgjørende: ”Der du hører lelser og stoffbehandling kunne gjentar stadig sitt besnærende Til lykke med jubileet! For Bibel og bekjennelse kaller til å tro at mange gjennom alle land og filtret inn i mitt hjerte. etter denne kursen. eller ser dette Ord bli forkynt, noen ganger gi et negativt inn- spørsmål: Har Gud virkelig sagt? Kristenlivet i spenningen mel- sammen til jubileum. Men noen disse årene har hentet inspira- Jeg er bundet til det og har an- Etter min forståelse trenger vi trodd, bekjent og etterlevet, da trykk: Kanskje foreningen var Kaj Munks ord er fortsatt tan- lom loven (som stadig avslører vil nok spørre: Har vi så mye å sjon og frimodighet til å stå på svar for det. På samme måte et luthersk alternativ til DNK skal du ikke tvile på at det med mer opptatt av å være mot enn kevekkende: Gud ga oss Bibelen oss som syndere) og evangeliet jubilere for akkurat nå? Er det sin post nettopp fordi en stadig som landet er bundet til det og som kan realisere en luthersk sikkerhet finnes en sann Ecclesia for noe? – djevelen hjelper oss å fortolke (som tilsier oss syndenes forla- ikke heller slik at vår kirke er i fikk bli hentet inn dit hvor kraf- har ansvar for det. Norge uten kirke. Å samle konservative lede- sancta catolica, et kristent, hellig Denne problemstillingen har den! telse) er noe helt annet enn den krise? Kristendommens mot- ten var å finne og fullmakten korset er ikke lenger Norge, men re fra hele det lutherske Norge. folk – selv om det er ganske få flere ganger blitt drøftet innad suksess-kristendom som ofte standere synes å vinne terreng gitt. Hos Herren Jesus, den kors- noe annet, og jeg uten korset er Organisasjon kan vente. Sam- som hører til…. For Guds ord i foreningen. Hvordan kan en Ved troen alene proklameres. ute i folket. Og verre: Innenfor festede og oppstandne. Han er overhodet ingenting. Men dette ling om Ord og Sakrament kan kan ikke være uten Guds folk. unngå inntrykket av en negativ Når det gjelder selve pulsslaget Så vidt jeg kan se, spisser den kirkens murer gjøres mange vår fred og frimodighet og han kors er i dag kringsatt av fien- derimot ikke vente. Tiden er Og omvendt kan ikke Guds folk slagside og fremheve det positive i vår evangelisk-lutherske lære, seg til i oppgaven med å tyde- slags kristendomssyn seg gjel- alene er Guds visdom. Derfor der, mennesker og demoner som overmoden til å gjøre noe. Vi være uten Guds ord.” Luther anliggendet? må vi ikke innbille oss at det blir liggjøre den lutherske profilen i dende. Har vi noe godt å se frem jubilerer vi i glede. Også i vår gjør hva de kan, i ord og hand- trenger kirke nå. Kirkesamfunn Og likevel: En forening som godt forvaltet i dag. At vi blir Skriften alene og troen alene. til? Hva er svaret på tidens ut- opprevne tid. Forts. neste side ling - for å rive det overende. De kan ordnes etter hvert. FBB må nødvendigvis markere frelst av bare nåde ved troen ale- fordringer?

18 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 2/2009 19 ningstiden og den franske revo- me, en kirke uten skarpe kanter. er viktig å fastholde denne mål- lusjon. En kulturradikal elite har En ufarlig kirke med en ufarlig settingen, men «Kirken tro» har hilsener fra tidligere formenn sett det som sin hovedoppgave ”gud”. kanskje fått en ny valør. Når Kir- å gjøre ende på den innflytelse I en slik situasjon står vi overfor ken er skrevet med stor bokstav, kristen tro og etikk har hatt på to særlige fristelser. For det første betyr det at Kirken ikke bare er kunne få sagt det – bedre enn de Kjørereglene var en katastrofe! 124 sider at ”Skriften er øverste lese og lese, både stille og høyt samfunnslivet. Denne eliten har til å la oss overmanne av motløs- en kirkeorganisasjon. Kirken er fleste! Vi skulle i stedet straks ha brutt norm i lærespørsmål”. Nemnda og med hverandre, så Bibelen fungert som ”herretenkerne” i het: ”Det nytter ikke allikevel”. den Kirke som Jesus stiftet som Det var dette vi i fellesskap kommunionen med alle bisko- delte seg på midten i konklusjo- kan gi oss språket tilbake. I be- norsk offentlighet, og har lykkes For det andre til å slå av på tyde- sin levende bevegelse, og som prøvde å realisere innenfor den pene som åpnet vei for denne nen, tross alle erklæringer om gynnelsen var Ordet. Alt er blitt i å tilrive seg definisjonsmakten i lighet og sannhet for å kunne bli han ønsker å fornye gjennom lutherske statskirkens ramme. uapostoliske praksis. Ingen vet normen. til ved Guds skaperord, og det le- den offentlige debatt. Slagordet mer ”spiselig”. sitt Ord i alle kirkesamfunn som Det var intet mindre enn et luth- hva dette ville ha ført til. Men I tidligere utredninger har det vende språket er en del av Guds har vært ”frigjøring”, og kam- I dette ligger det en utfordring bekjenner troen på ham som er ersk ekklesiologiprosjekt der vi jeg er viss på at foreningen For vært uenighet i skriftforståelsen, skaperverk og gave til sine skap- pen mot det 2. bud og det 6. til ny besinnelse på hva troens Kirkens Herre og Frelser. Derfor prøvde å holde Ordet og Kirken Bibel og Bekjennelse hadde men i 2006 kom det en end- ninger. I folk etter folk har Ordet bud har vært brekkstangen i den frimodighet er grunnet på: Ikke er det behov for et FBB som hol- sammen slik Guds ord lærer oss stått sterkere i dag om vi hadde ring: ”De tre tekstene i Det nye skapt både nytt liv og nye ord, og omveltning som har foregått og i at vi er mange. Ikke i at vi tas der fast på Bibelens og bekjen- det – enten temaet var dåpen, valgt annerledes. Historien kan testamente som direkte omtaler det har nydannet språkene. Fra langt på vei har nådd sitt mål. alvorlig av makten og ”har noe Olav Myklebust, formann i FBB nelsens aktualitet og autoritet gudstjenesten, komunionspørs- ikke skrives om igjen, men kan- homoseksuelle handlinger … er misjonshistorien og bibelutbre- Kirkekampen før og etter 1. ver- å si”. Ei heller i vunne slag el- 2000-2007 uten å havne i fundamentalisme. målet, embedet, folkekirken, skje kunne det lære oss en mer i sin ordlyd klart avvisende. De delsen må vi hente fornyet tro på denskrig, og som FBB ble født ler medvind og maksvær. Men i De mange som gjennom FBB etikken med mer. Ordene krev- adekvat praksis i dag, i møte språklige uklarheter som ennå Ordets skaperevne, også i vårt ut av, var et kirkelig speilbilde at - som Skriften sier - ”Herren har satset tid og krefter for å føre de handling, læren ropte etter med vranglæren? måtte finnes, gir ikke grunnlag folk. av den verdikamp som foregikk er den som oppløfter mitt hode” krets i 1919 ble til Prestelaget bibelsk og luthersk teologi videre forpliktende praksis. Men vi sto for noen annen konklusjon.” Vi må gi hverandre frimodig- i samfunnet. Etter stormøtet i (Salm 3:4). For når Skriften un- for Bibel og bekjennelse i 1958. i vårt folk, skal også berømmes maktesløse i møte med både en (side 59) Dette er en felles kon- het til å bruke utrangerte ord Calmeyergaten i 1920 var den derstreker ”La oss holde fast ved Etter hvert som medlemskap for dette. lammende folkekirkeideologi og klusjon, uten særuttalelser fra inntil vi har funnet bedre ord. kulturradikale innflytelsen innen bekjennelsen” (Hebr 4:14), er ble åpnet for andre enn prester, FBBs eksistensberettigelse er noe jeg etterhvert måtte erkjen- noen av medlemmene. Og enda viktigere: vi må fortset- kirke- og kristenliv (”den liberale dette begrunnet i følgende: ”For er det blitt til FBB, For Bibel og ikke avhengig av et evigvarende ne, også et ekklesiologisk under- Det er altså blitt enighet om te å forkynne innholdet i ordene, teologi”) i hovedsak slått tilbake. vi har en stor yppersteprest som Bekjennelse. forhold til Den norske kirke. skudd i luthersk teologi. Mer el- skriftforståelsen. Det er skriftbruken så ingen mekanismer eller men- En ble stående med et status quo er gått gjennom himlene, Jesus, Gjennom alle år har FBB vært Den norske kirke er likevel fort- ler mindre frivillig tok flere av oss som nå setter skille. Tidligere var nesker får stjele bredden i evan- frem til 60-tallet, der den kon- Guds Sønn”. Jordens - og kir- en kjempende bevegelse. Store satt viktig, fordi den på så mange konsekvensen av dette og forlot det et spørsmål om tolkning. Nå geliet fra kirken vår og folket vårt servative eller ”positive” teologi kens - mektige må gjerne reise endringer i samfunn og kirkeliv måter setter dagsorden for kris- – ikke Kirken – men Den norske er det et spørsmål om relevans og språket vårt. rådet grunnen innen DnK. FBB opprørsfanen mot Herren og har på mange områder hentet ten tro og kristent liv i samfun- kirke. Selv opplevde jeg det pa- og autoritet. stod i disse 50 årene midt i kir- hans ord. ”Han som troner i sine ideologiske impulser fra annet. Frikirkene og de frivillige radoksale å få en dom mot meg Den videre samtale hemmes av kens hovedstrøm, og et ikke lite himmelen, ler”. dre kilder enn Bibel og bekjen- kristelige organisasjonene påvir- i Lærenemnda, begrunnet i luth- retorikken. Begge parter bruker antall av kirkens prester og bi- Å høre Kristus til, innebærer å nelse. FBB har derfor på tross av kes også sterkt av det som skjer ersk kjernetenkning om ”rettfer- samme talemåter, ikke bare om skoper var medlemmer i Bekjen- dele skjebne med hans ord. ”For For på mange måter vært en mot- i «storkirken». FBB bør derfor diggjørelsen ved troen alene”, Skriftens ordlyd, men om Skrif- nelsestro Presters Broderkrets. en tjener er ikke større enn sin strømsbevegelse. Så lenge strøm- fortsatt være engasjert i det som som gjorde det umulig for meg Harald Kaasa Hammer, ten som øverste norm? Når Skrif- Med kvinneprestreformen ble Herre”. Motgang for troen skal ninger i kirke og samfunnsliv un- skjer i Den norske kirke og i sam- å fortsette prestetjenesten i ram- formann i FBB 1992-1993 tens ordlyd nå er blitt innlysen- dette bildet radikalt snudd i lø- vekke til ny fordypning i og be- dergraver Bibel og bekjennelse funnet. Lydhørheten kan til tider men av Den norske kirke. Også de, må det vel være en annen og pet av ganske få år. Og det å stå sinnelse på hans ord. For der vi i vitale spørsmål, trenger man synes liten, men ved å være tro her gjorde jeg en erfaring som Kan vi få språket tilbake høyere norm, som gjør at man som medlem av FBB kom mer tar vare på hans ord, tar Ordet ikke å undre seg over at FBB blir er Jesu disipler verdens lys og ikke burde ha overrasket meg: - eller er det tapt til med god samvittighet kan sette og mer til å anses som en belast- vare på oss. Da blir det av un- ansett som en stabbestein eller jordens salt, slik Jesus sier om Så lenge jeg talte imot, protester- retorikken? Skriftens ordlyd til side? ning for en kirkelig karriere. Fra derordnet betydning hvor vidt kjerringa mot strømmen. Men disiplene som ivaretar hans ord. te, sendte brever og erklæringer, Det er naturlig at vår forening Tankene går til nyspråket som slutten av 1970-årene av har det- vi menneskelig talt befinner oss i også blant FBBs medlemmer Mitt ønske for FBB er at nye ble jeg tolerert. Straks ordene ble taler varmt for Bibel og bekjen- retorisk mekanisme. Det var te fått til følge at mange prester sentrum eller periferi. Det hand- har det vært forandringer. Flere mennesker må se betydningen fulgt av handling, ble det alvor. nelse. Vi har jo et program i nav- forfatteren George Orwell som etter hvert finner det opportunt ler om å være der Kristus er (Joh profilerte medarbeidere har opp av å engasjere seg i FBB, og slik Et lite og fryktsomt skritt i lydig- net vårt! Navnet vårt uttrykker satte ord på dette fenomenet. å forlate bevegelsen, samtidig 12:26). gjennom årene inntatt lederposi- arbeide for at Kirken kan for- het, og kirkens vanhellige enhet også at det er noe eller noen som I hans romaner Animal farm og Jan Bygstad, som FBB er blitt marginalisert sjoner i Den norske kirke. I noen nyes til å være Skriften tro og sprakk. fungerer mot Bibel og bekjen- 1984, som kom ut i 1945 og formann i FBB 1993-97 i det kirkelige rom. Det å være tilfeller har det ikke vært oppor- Kirken tro. Både i våre indivi- Kjære venner! En bekjennelse nelse. 1949, beskrives et språk som FBB og høre til FBB er blitt å tunt å bære FBB tilhørigheten duelle liv og som fellesskap er til slutt. Jeg angrer! Ikke på den Når noen er for og noen oppfat- har til hensikt å begrense indi- Fra mainstream til periferi være ”kjerringa mot strømmen”. med seg. For andre har skuffel- Herren Jesus Krist Guds kirkes fine tiden vi hadde sammen tes å være i imot, er retorikken videnes tankekapasitet og slik Når FBB nå markerer sitt 90 Og de saker FBB har kjempet Fortsatt Skriften tro sen over bagatellisering av Bibel grunnvoll ene. «Ved ord og vann i FBB. Men på at FBB – også som en magnet på samtalen. forhindre kritikk mot Partiet og årsjubileum, kan vi se tilbake for, er - i hvert fall menneskelig – Kirken tro! og bekjennelse i Den norske kir- alene den er hans verk for visst. under mitt lederskap – sviktet i Noe av retorikkens mekanisme mot Storebror, partiets leder. på en periode i norsk kirke- og talt - tapt for Den norske kirkes En hilsen til FBB er ikke en hil- ke ført dem over i kirkesamfunn Da han på korset døde, han vant kvinneprestspørsmålet. Vel var er å frata partene ord for sine an- Språket innsnevres og honnør- samfunnsliv med store omvelt- vedkommende. Her handler det sen til en 90-åring, for det er hvor de opplever mer lydhørhet den som sin brud, så den sin det generasjonen før oss som liggender. Det er ikke lett å si at ord gis motsatt betydning. Noen ninger. Bak ligger ”ideologienes om kvinneprester, Knudsen-sak, forskjell på menneskers liv og for Bibelens autoritet. I dag vil Gud kan møte i rettferds rene gjorde skjebnevalget, men vi man er for Bibel og bekjennelse, stjeler språket, og lammer kom- århundre” og vi befinner oss i økumeniske felleserklæringer, en forening. Menneskene skifter, neppe noen med tydelig FBB- skrud.» (NoS 537). Det skje! fulgte opp med kjøreregler og når den andre part hevder at det munikasjonen! det postmoderne vakuum. I den homofilispørsmålet, osv. Det kir- men grunnlaget og målsettingen profil bli utnevnt til lederposisjo- slalomkjøring. Protesten vår er vi jo alle! vestlige kulturkrets har det gjen- kelige establishment har latt seg viser kontinuitet. Kontinuiteten ner av politiske myndigheter. fikk feil fokus. Det ble et nei til I 2006 kom Lærenemndas utta- Hvordan kan vi løfte vårt nom hele denne perioden vært terrorisere av den politiske kor- bakover går lenger enn til de 90 Man kan derfor ved 90 års jubi- kvinnene og ikke til de troløse lelse om Skriftforståelse og skriftbruk program ut av retorikkens utkjempet en kamp om sam- rekthet i samfunnet forøvrig til i -. Navnet har skiftet med endin- leet spørre om mottoet fra FBBs biskopene som ordinerte dem med særlig henblikk på homofilisaken. bakevje? funnets verdigrunnlag, en kamp økende grad å utforme en kirke ger i medlemssammensetningen. 75 års jubileum, «Skriften tro og og tok imot dem i sin tjeneste. Her gjentas det 29 ganger på Jeg tror det viktigste må være å som har sin opprinnelse i opplys- tilpasset modernitetens relativis- Bekjennelsestro presters broder- Kirken tro», fortsatt gjelder. Det

20 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 21 Sekretær i FBB i over 30 år:

– Mitt

Fra et styremøte i 1991 med Asle Dingstad (sittende) som formann, stående fra Fra et styremøte i FBB-Østfold i 1986, fra venstre Tom Hængsle, Kai Ørebech kall venstre: Arne J. Lund, Einar Erikstein, Erik H. Holt (formann i FBB-stud), og Boe Johannes Hermansen. Synnøve Neerland, Alf B. Oftestad, Finn Egil Tønnessen og Alf Danbolt. Foto: Boe Johannes Hermansen

er å bære – Hva innebærer det å være kallagene, ha kontakt med FBBs stilling, hvor jeg arbeider med Trolig har Herren utrustet meg sekretær i FBB? samarbeidspartnere, ta initiativ administrative oppgaver og som slik. Jeg trives med å ha kontakt – En slik oppgave medfører at og ellers holde i trådene slik at forkynner. Det meste av tiden med mennesker. Med orden og jeg legger til rette for det arbei- foreningens arbeid kan gå sin jobber jeg som frilansjourna- systemer. Med å organisere og sakspapirer det foreningen gjør. Den første gode gang. list, først og fremst i lokalaviser legge til rette. Og med mailer. tiden innebar det også å føre – Det er jo en stor jobb. Du i Østfold, med blant annet jubi- Han legger til med et smil: medlemskartoteket og være kas- må vel ha godt betalt for dette? lantintervjuer. – Sakspapirer, styremøter og serer. Den oppgaven har nå min – Jeg får godtgjørelse for redak- – Dermed har jeg en fleksibel årsmøter er heller ikke å forak- kone, Jorunn, overtatt. Hun er tørjobben i Troens ord. Ellers arbeidssituasjon og kan jeg gjø- te. Og jeg har ikke tall på hvor ansatt i en 20 prosentstilling som utfører jeg arbeidet på frivillig re tjeneste på fritiden for FBB. mange påminnelses-mailer jeg kontorsekretær. basis. Men jeg innrømmer at det blir har sendt. Jeg opplever at det er – Mine oppgave er blant an- Han tilføyer at FBB har drøf- mye jobbing, gjerne fram mot en av mine oppgaver. net å innkalle til styremøtene tet en lønnet sekretærstilling i midnatt. BoJo sier at sekretærjobben sammen med formannen, føre foreningen, men foreløpig har har blitt en livsstil. Prest og skribent Boe Johannes Hermansen, referat, følge opp mange av sa- en ikke funnet midler til en slik Drivkraften – Jeg synes selv det er givende, opprinnelig fra Rygge, de siste 30 årene bosatt i kene, forberede og gjennomføre stilling. – Hvordan har du orket å stå på ellers hadde jeg nok gitt meg for Råde, har vært FBBs mangeårige sekretær. arrangementer, organisere utgi- – Jeg får lønn som ansatt i Nor- slik for FBB? lenge siden. Du kan godt si at velser, være med i komiteer på misjon, som misjonskonsulent – Det står noe i Skriften om jeg blir velsignet gjennom dette vegne av foreningen, serve lo- i region Østfold, i 40 prosent nådegaver til å styre og lede. arbeidet. Selv har jeg lært mye. Men jeg er ingen fagteolog, men av Gunnar Innerdal – Jeg har tjent 10 forskjellige Reidar Hvalvik som formann i 85), Asle Dingstad (1985-92), BoJo var redaktør for utgivelsen av vil heller kalle meg en praktisk formenn i FBB og en drøss med studentforeningen. Runo fortal- Harald Kaasa Hammer (1992- festskriftet til Børre Knudsen ifor- kirkemann. Det trengs vel noen styremedlemmer. Og jeg vet te at sentralstyret i FBB trengte 93), Jan Bygstad (1993-97), Ar- bindelse med han 70 årsdag, 24. av de også, fremholder han. – Jeg har ofte sagt at mitt kall i enda ikke helt når jeg kommer en sekretær etter at Anders vid Tångberg (1997-2000), Olav september 2007. Her overrekker han livet er å bære sakspapirer. Jeg til å slutte, legger han til. Moen Kvalsnes skulle gi seg. Myklebust (2000-07) og til sist Børre boken på pressekonferansen Roser sin kone bør kanskje endre det til at det Han mente oppgaven kunne Thor Henrik With (fra 2007). som Luther Forlag holdt på Hotell Samtidig innrømmer han at i dag innbefatter å sende mailer, Oppstarten passe for meg. Jeg var nok litt Bristol. Foto:Per Arne Gjerdi. tålmodigheten kan bli satt på smiler Boe Johannes Herman- – Hva var det som førte deg inn usikker, men svarte ja og startet Dyktige medarbeidere prøve innimellom. sen (56), eller bare ”BoJo” som i denne oppgaven? opp ved årsskiftet 1977/78. – Jeg har vært heldig som har – Det er ikke like enkelt når han kalles av alle. – Det var under studietiden Det var i den tiden Sverre Aa- lært så mange, dyktige og for- folk ikke følger opp det de sier ja I 1978 startet han opp som se- på Menighetsfakultetet. FBB- len var formann i sentralstyret i skjellige formenn å kjenne. Og til. Det gamle mennesket er også kretær i FBB. Fortsatt er han i stud startet opp i 1975. Jeg var FBB. Ved neste generalforsam- heller ikke å forglemme alle sen- noe FBB-folk må sloss med. Jeg den samme tjenesten, 31 år se- ikke i ”fortroppen”, men meldte ling overtok Bernt T. Oftestad tralstyrets medlemmer. Jeg kun- merker det også selv, legger han nere. Han har forberedt og møtt meg inn i foreningen ganske stafettpinnen. Tre år senere kom ne gjerne beskrive hver enkelt av til. på alle styremøter i denne lange snart. En av mine nære venner, Arne Paulsen (1981-83), deret- dem, men det ville sprenge alle Forts. neste side perioden. Runo Lilleaasen overtok etter ter Kaare Fuglestrand (1983- rammer, legger han til.

22 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 23 m e r k e s t e i n e r

Jorunn og BoJo Hermansen jobber sammen Noen for FBB, sent og tidlig. Her har de et lite avbrekk. (Foto: Torstein Hermansen)

sykehus og gikk ut av rommet Føre folk sammen hans bare noen få minutter før – FBB har en stor oppgave av gjennom FBBs historie han sovnet inn. å føre folk sammen. Bare i sen- Av Boe Johannes 1940 – Gabriel Skagestad 1963 – FBB får meldingsblad, 1975 – Uttalelse fra sentralsty- – MF-professorens kamp for tralstyret er flere kirkesamfunn Hermansen (senere biskop i Stavanger) gikk etter forslag fra Gunnar Stål- ret etter debatt i avisene: Mot- sannheten i skrift og tale var et representert. Nettverksarbeid ut av styret etter 21 år. sett, som var styremedlem. stand mot kvinnelige prester sterkt vitnesbyrd, legger BoJo til. har startet. Jeg tror foreningen 1894 – forløperen til FBB er ikke vilkår for den enkeltes – Hvilke tanker har du om FBBs er en av de aktørene som kan dannet under navnet: Norske 1945 – I styremøte 12. juni 1964 – Heftig debatt i Preste- medlemskap i FBB, men foren- fremtid? være med å føre det ekumeniske Presters Broderkrets, kalt nedsatt et utvalg, bestående av foreningen og andre fora om ingen er mot. – Det mest spennende og av- arbeidet framover, understreker ”Broderkretsen”. Smemo, Indrebø og Norseth, kvinnelige prester. gjørende videre er hvordan ”de han. til å behandle NS-presters og 1975 – FBB-stud dannes på konservative” fra ulike leirer kan – Hva gjør du når du ikke sitter 1919 – Bekjendelsestro Presters kandidaters og de suspendertes 1965 – FBB vedtar erklæring MF. Foreningens nære forbin- samle seg og forene kreftene. Til ved pc-en eller er på møter? Broderkrets (BPB) stiftet 17. forhold til Broderkretsen. om skriftsynet. delse til MF var ikke lenger nå har vi stått for mye i hver – Vi har stor familie, med fem oktober, med rundt 100 prester selvsagt. våre båser og det har vært alt- barn og fem barnebarn i alde- til stede. 1947 – Johannes Smemo 1966 – De siste tre år FBB (biskop i Agder og senere Oslo) mistet om lag 100 medlemmer, 1976 – FBB arrangerte to for lite kontakt og fellesskap over ren et halvt til sju år. 1920 – Foreningen hadde 10 gikk ut av styret etter 19 år. blant annet på bakgrunn av ty- konsultasjoner om forholdet Han roser sin kone Jorunn for kan bringes videre ganske snart, tradisjonelle grenser. Her tenker Dessuten er jeg glad i å lese, ikke representanter - under ledelse delighet i kvinneprestdebatten. stat-kirke. at han kan ha en slik type stil- sier han. jeg både på luthersk mark og i minst aviser. Jeg driver også noe av biskop Hognestad - på det 1949 – Olaf Moe, D. A.Frøvig ling. – Det er vel episoder du spe- et videre ekumenisk perspektiv. med klipp og arkivering, i den store landsmøtet om kirkestri- (begge professorer ved MF), Th. 1969 – 50 årsjubileum med 1976 – Sverre Aalen valgt til – Vi jobber sammen om det sielt husker fra disse årene som grad jeg har tid. I det hele tatt er den i Calmeyergatens Misjons- Norseth og Ragnvald Indrebø utgivelse av artikkelsamlingen: formann, etter å ha vært med- meste. Hun legger til rette for FBB-sekretær? Trenger hverandre jeg glad i papirer og svært lite i hus i januar. (biskop i Bjørgvin) gikk ut etter ”Troen kan ikke tie” med Er- lem av styret i 22 år. min jobb og er min høyre hånd. – Ja, det er mange ting som – Jeg opplever at de siste årene praktisk arbeid. å ha sittet sammenlagt 90 år ling Utnem som redaktør. I tillegg til FBB er huset på bon- passerer revy. En gang glemte har medført et generelt bedre – Kona mi er odelsjente, men 1920 – Første arrangement i i styret. De to førstnevnte ut- På det tidspunkt satt tre 1978 – Sammen med Kirke- degården Hovland i østre Råde formannen styremøtet og kom ekumenisk klima. Et eksempel jeg er ingen bonde. Derfor job- BPB: teologisk høstkurs i for- nevnt til æresmedlemmer i BPB påfølgende biskoper i Borg i lig Fornyelse avholdt FBB en tilholdsted for flere interessenter. heseblesende etter at vi andre er det gode arbeidet som gjø- bet svigerfar helt til vår eldste bindelse med årsmøtet ved 30 årsjubileet. Foreningen styret: Andreas Aarflot, Gunnar konsultasjon om ”Kvinneprest- Jorunn er kasserer for Kirke- hadde sittet en god stund å ven- res for å finne adekvate kirke- sønn kunne overta gården. Der- har nå 400 medlemmer. Lislerud (varamedlem) og Even problemet” og protesterte lig Fornyelse og formann i den tet. For øvrig hadde han ikke lige løsninger i møte med den med hoppet vi over vår genera- 1922 – Resolusjon på årsmø- Fougner. (De skiftet senere alle samme år mot Presteforenin- lokale Normisjonsforeningen, bare glemt møtet, men hadde kjønnsnøytrale ekteskapsloven. sjon. Men det er flott å bo på tet: ”vil på det sterkeste støtte 1950-årene – Strevde med å standpunkt i spørsmålet om gens uttalelse. hvor for øvrig tidligere FBB- trodd vi skulle samles et annet Han understreker at vi tren- gård. Vi er fire generasjoner på tanken om at det tillates den finne sin form i en ny tid kvinnelige prester før sin utnev- sekretær Eugen Spydevold var sted enn det som var berammet. ger hverandre, både i striden et tun, i tre ulike hus. bekjendelsestro retning inden nelse til biskop). 1978 – Medlemstallet var nå ivrig medlem den tid han levde. Episode to: På et åpent vår- innad og utad. Når kampen ser vor kirke at oprette et praktisk 1958 – Leiv Aalen ledet nyor- 400. Selv om en rekke eldre Jorunn har for øvrig vært søn- møte i foreningen måtte FBB- ut til å tilspisse seg er det viktig Fredrikstad Fotball- teologisk seminar”. ganisering av foreningen, som 1970-tallet – arbeid med medlemmer meldte seg ut på dagsskolelærer i 40 år, en opp- formannen som også var møte- at vi kan stå sammen, så langt klubb førte til en vekstperiode. ekumenikken, ikke minst med slutten av 70-tallet, var tilvek- gave hun fortsatt har. leder, avbryte taleren, som holdt det er mulig. Han innrømmer at det blir svært 1927 – BPB. trådte inn igjen ”Leuenberg-konkordien” sten bra. Bernt T. Oftestad ble på langt ut over tilmålt tid. Men – Vi skal selvsagt ikke hoppe mye stillesitting, i bil, på møter i den funksjon den var tiltenkt 1959 – Foreningen skiftet valgt til formann. Flere oppgaver manuset resulterte i en fin og bukk over avgjørende lærefor- eller ved pc-en. ved etableringen: å hindre de navn til Prestelaget For Bibel 1973 – FBB kom med en I den tiden SKG eksisterte had- nyttig bok i etterkant. skjeller. Samtidig må vi som har – Derfor hører et par trimturer liberales overtagelse av Prestefo- og Bekjennelse (FBB). Foren- uttalelse i kvinnesprest-saken 1978 – Stort engasjement i de vi administrasjonen her. Nå den samme tillit til Guds åpen- med til ukerytmen. Men det blir reningen (PF). De konservative ingen fikk et sentralstyre, samt – forfattet av Sverre Aalen og Knudsen-saken, blant annet samlet seg om Oslo-biskop et landsstyre, som besto av Håkon Haus – etter at et flertall med uttalelsen: ”Et ord i den bistår vi Nettverk for evangelisk- Flere hendelser barte ord be og arbeide for å se svært lite tv-titting. Dermed spa- Johan Lunde og han vant for- sentralstyret pluss formennene i MFs lærerråd hadde anbefalt kirkelige situasjon”. luthersk kirkesamarbeid med En tredje episode: I forbindelse om vi kan komme frem til en rer jeg mye tid. mannsvalget i PF. for kretsene. ordinasjon av kvinner til pre- administrative oppgaver. med Knudsen-saken var det stor felles forståelse i flere spørsmål. – Men noen få pustehull må stetjeneste. Følgen var at Karl 1979 – I samarbeid med Kir- – Jeg er ellers med i redak- interesse for hva FBB ville si og Det ekumeniske arbeid har vært jeg ha. FFKs hjemmekamper 1928 – Flere medlemmer 1960-tallet – Medlemstallet økt Skarbøvik trakk seg fra sentral- kelig Fornyelse sendte styret ut: sjonen for nettstedet om mann gjøre. Jeg husker tv lå nærmest altfor lite prioritert. forsøker jeg å få med meg. Jeg sentrale i dannelse av Norges til 500 styret i FBB. ”Råd i kvinneprestkonflikten”, og kvinne, er koordinator for et på slep etter oss på vei til et sty- BoJo tilføyer at han opplever har årskort på Plankehaugen. Lutherlag. med tydelige råd om avvisning ekumenisk seminar om mann remøte. at mye av det som har satt skille Men jeg lar ikke fotballen gå til 1962 – FBB arrangerte ”Hald- 1973 – FBB kom med en ut- av åndelig fellesskap med kvin- og kvinne i Østfold og formann Han trekker også fram Arvids i norsk kirkeliv ikke bare er teo- hodet. Jeg sier som paven så flott 1930 – BPB startet ”Tidsskrift konferansen” – om ”Folkekir- talelse mot fri abort, i anledning nelige prester. Skarpe reaksjo- i FBB-Østfold. Tångberg sykdomsperiode og logi, men psykologi eller andre har uttrykt det: Fotballen er det for teologi og kirke” (TTK) ken i dagens situasjon” den pågående valgkamp. ner fra bl. a. Ungdomsforbun- – Men når det gjelder det siste død. menneskelige forhold. viktigste av det uviktige! 1933-36 – Debatt om barthia- det og Det teologiske fakultet. vervet tror jeg at stafettpinnen – Jeg besøkte ham på Aker nismen

24 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 25 1979 – Foreningen åpnet for 1990 – Seminar: ”Kirkens 1995 – Drøftet og vedtatt stra- 1999 – Årsmeldingen forteller 2001 og 02 – Arrangert bønn- 2006 – Sentralstyret avholdt Formenn i B.P.B/FBB lekfolk, 60 år etter den første Grunn – en grunn å stå på, en tegi- og handlingsplan. at det har vært brukt mye tid på og fastedag(er). en bekjennelseshelg i Tromsø, Edvard Sverdrup 1919-21 programerklæring ble skrevet. kurs å følge”, i samarbeid med samtale om den kirkelige situa- i samarbeid med FBB Nord- M. Bjønnnes-Jacobsen 1921-22 Samtidig ble navnet endret til: Kirkelig Fornyelse og Kontakt- 1994/95 – Opprettet en teolo- sjon. Det er også utarbeidet et 2001 – Generalforsamlingen Hålogaland. Olaf Moe 1922-26 For Bibel og Bekjennelse (FBB). nettet for Kirkelig Samhold. gisk arbeidsgruppe. notat om alternativt tilsyn, som vedtatt strategisk modell for D.A. Frøvig 1926-38 Var med å opprettet ”Samråd bl.a. er sendt bispemøtet. arbeidet. 2007 – Sentralstyret sier i sin Olaf Moe 1938-49 1979 – FBB feiret 60 årsjubi- på Kirkens Grunn”. 1995 – Seminar om bispeem- Årsmeldingen slår fast at ”Det årsmelding: ”FBB vil fremholde Andreas Seierstad 1949-51 leum, med blant annet utgivelse betet, hvor foredragene senere er også behov for å legge til 2002 – Årsmeldingen påpeker at forslaget til ny ekteskapslov, Birger Guldbrandsen 1951-58 av en artikkelsamling til forstå- 1990 – Uttalelser: ”Kirken og ble utgitt. rette for soknebånds- og stifts- at FBB stadig får flere medlem- sammen med fosterdrapsloven Leiv Aalen 1958-63 else av Apostolicums tredje Ludvig Nessa”, ”Kyrkjestriden i båndsløsning og valgmenighe- mer fra frie kirker med feste i og de nye endringene i biotek- Erling Ruud 1963-66 artikkel: ”Ånden og kirken”, Kvæfjord”, ”Det nye MF”. 1995/96 – En rekke uttalelser ter”. Bibelen og luthersk og allmenn- nologiloven, er et alvorlig steg Erling Utnem 1966-70 med Reidar Hvalvik og Einar sendt pressen, blant annet om kirkelig bekjennelse. i avkristningen av lovgivningen Håkon Haus 1970-73 Huglen som redaktører. 1992 – Asle Dingstad går av alternativt kirkelig tilsyn. 1999 – FBBs 80 årsjubileum og dermed av vårt samfunn”. Einar Solli 1973-76 som formann, etter 10 år i ble feiret med jubileumsfest 2003 – Sentralstyret har særlig Sverre Aalen 1976-78 1980 – FBB avgav en uttalelse i sentralstyret, hvorav sju år som 1996 – Seminar om forsonin- og seminar med tema: ”Tro- fulgt opp sitt engasjement når 2007 – Bidratt økonomisk til Bernt T. Oftestad 1978-81 Hognestad-saken. formann. gen, med blant annet Carl Fr. ens skjønne skatt – Den hellige det gjelder ordinasjons- og til- utgivelse av dokumentet ”Caris- Arne Paulsen 1981-83 Wisløff som foredragsholder. skrift og bekjennelsen”, som synsspørsmålet og kommet med simi”. Kaare Fuglestrand 1983-85 1982 – Debatt på generalfor- 1992 – FBB går inn som senere ble utgitt i eget hefte. flere uttalelser og innlegg i den Asle Dingstad 1985-92 samlingen om karismatikken og medarrangør av SBMs som- 1997 – Gjennomført tre semi- offentlige debatt. 2007 – Inge Andersland over- Harald Kaasa Hammer 1992-93 Knudsen-saken. merstevne. narer: om homofilispørsmålet, 2000 – Arrangert seminar etter tar som ny nettredaktør. Jan Bygstad 1993-97 om Joint Declaration og Porvo- dommen i Tunsberg-saken. 2003 – Opprettet kontakt med Arvid Tångberg 1997-2000 1983 – FBB kom med en ut- 1993 – Hele tre kvinner i sen- avtalen. Misjonsprovinsen i Sverige. 2007/08 – Sendt flere henven- Olav Myklebust 2000-07 talelse mot høyesterettsdommen tralstyret. 2000 – I forbindelse med delser/uttalelser ad. behand- Thor Henrik With 2007- mot Børre Knudsen 1997 – FBB var representert tusenårsskiftet FBB arrangerte 2004 – Utarbeidet statutter for lingen av homofilisaken på 1993 – 12 lokallag, et økende ved sin sekretær under bi- konferansen: ”Framtidens gjen- ”Lærefond” etter mottatt stor Kirkemøtet. 1984 – Torunn Wigen valgt antall lekfolk i foreningen spevigslingen av Børre Knudsen nombrudd, med håp inn i et gave fra et av våre medlemmer. inn i styret som den første leke. i Kautokeino 06.04. nytt årtusen”, i et samarbeid 2008 – Årsmelding sier: FBBs sekretærer 1993 – FBB-studs invitasjon med Det norske lutherske 2004 – FBB publiserte to ”Referanserammen for FBBs Som sekretær fungerte frem til 1958 et av styre- 1985 – Sentralstyret nedsatte et av Bo Giertz skapte store bølger 1996/97 – Personalnemnda er Indremisjonsselskap og Den hefter: ”Et kultursyn” av Håkon arbeid er ikke hovedsakelig Den medlemmene, eller oftest et varamedlem, som slik litteraturutvalg. på MF. reorganisert og nye vedtekter er norske Israelsmisjon. Dette ble Fred Breen og ”Den hardeste norske kirke. Foreningen vår fikk møte i styret for å utføre denne oppgave. vedtatt. starten på det årlige fellesse- lære i Guds ord” av Erling har en bredere, klassisk-luthersk 1980-årene – Flere ganger var 1994 – FBB feiret 75 årsjubi- minaret, som ble utvidet med Utnem. medlemsbasis.” Sigurd Normann 1919-21 FBB-styret i konflikt med Vårt leet med jubileumsfest, seminar 1996/97 – Tatt initiativ til at antall arrangører, og etter hvert Ole Puntervold 1922-25 Land, da innlegg ble refusert og utgivelse av artikkelsam- det danske heftet ”Kærligheden ble lagt til Fjellhaug skoler. 2005 – Sendt ut uttalelsen 2008 – Vært med på dannelsen Otto Halvorsen 1926-30 eller enkeltpersoner ble omtalt lingen: ”Skriften tro – kirken glæder sig ikke over uretten” ”Nattverden og cøliaki”. av ”Kirkelig nettverk”. H.E. Riddervold 1931-37 satirisk av avisens journalister. tro”, med Håkon Sødal som er sendt alle menighetsråd og 2000 – Mottatt kr. 25 000 fra Th. Norseth 1937-45 redaktør. bispedømmeråd innen Dnk. Opplysningsvesenets fond på 2005 – FBBs magasin: Tro- 2009 – Vært med på å etablere Peder Olsen 1945-58 1986 – En egen personal- søknad om støtte til prosjektet: ens ord, kom ut med sitt første ”Nettverk av evangelisk-luther- Eugen Spydevold 1958-64 nemnd opprettet, som hadde 1994 – Utgav ”Jeg skammer 1997 – Seminar om: ”Skriften ”Det kristne livet – livets vand- nummer, med Boe Johannes ske kirkesamfunn” (NELKS), Asbjørn Nilsen 1964-66 som oppgave å hjelpe og støtte meg ikke ved evangeliet” - et alene” og ”Menneskesyn og ring”, med Svenn Martinsen Hermansen som redaktør. etter forberedende møte året Reidar Svoren 1966-69 medlemmer når disse kom i ord inn i den kirkelige situasjon. menneskeverd” som prosjektleder. før. Anfin J. Skaaheim 1969-76 konflikt på grunn av sin forkyn- 2005 – Gunnar Innerdal Anders Moen Kvalsnes 1976-77 nelse. Drivkraften i arbeidet: 1994/95 – Deltatt i partssam- 1998 – Nord-Europeisk Luth- 2000 – Uttalelse i anledning oppnevnt som nettredaktør for 2009 – FBBs første bibel- og Boe Johannes Hermansen 1978- Einar Erikstein. mensatt kommisjon vedr. kvin- er-Akademi (NELA) etablert, Alta Herredsretts dom i saken FBBs nettsted. bekjennelsespris utdelt til Øi- neprestkonflikten og alternativt med Jan Bygstad som formann. mot sokneprestene Olav Berg vind Benestad. 1988 – Håkon Fred. Breen gikk tilsyn, ved Bernt T. Oftestad Lyngmo og Arne Thorsen - og 2005 – Sentralstyret drøftet og Kilder: inn i tjeneste som sjelesørger for som fellesrepresentant for FBB, 1998 – Formann og sekretær uttalelse i anledning Lære- vedtok en plan for samarbeids- 2009 – Avgitt høringsuttalelse Artikkel av Vidar Haanes: ”Kampen for den FBBs medlemmer. KF og SKG. representerte foreningen på nemndas avgjørelse i Tunsberg- policy, som tar utgangspunkt om gudstjenestereformen. kristne tro” i festskriftet: ”Skriften tro, kirken tro”, Dialogmøte om kvinneprest- saken. i at samarbeid kan skje på som ble utgitt i anledning FBBs 75 årsjubileum. 1988 – FBB inviterer til retreat. 1994 – I anledning biskope- spørsmålet i Kirkerådet. ulike nivåer, med ulik grad av 2009 – FBB arrangerer sitt Dette ble starten på en lang nes homofiliuttalelse vedtok 2000 – Formann i FBB, Arvid forpliktelse. 18. sommerstevne. Årsmeldinger og referater fra sentralstyret. rekke tilsvarende samlinger. sentralstyret en uttalelse med 1997/98 – Flere av FBBs Tångberg, dør, etter noen må- sterk kritikk: Et ord i den kirke- medlemmer har frasagt seg nedres sykdom. 2006 – FBB har vært en pådri- 1988 – Omfattende revisjon av lige situasjon, som ble tiltrådt av ulike biskopers åndelig tilsyn og ver for å få frem to uttalelser til kollektbønnene. SKG og KF ved deres respek- gudstjenestefelleskap. 2001/02 – FBB - sammen med Lærenemnda i forbindelse med tive formenn. Uttalelsen ble mange andre - rettet skarp kri- drøfting av homofilisaken. Den lagt frem på pressekonferanse tikk mot biskopers og kirkelede- ene fra organisasjonsledere er på Fornebu 22.04 under meget res lære og embetsførsel. sendt offentlig, den andre som stort presseoppbud. er ekumenisk, er sendt internt.

26 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 27

andaktsbok fra Lunde forLag

ved tro alene 366 andakter i moderne språkdrakt andaktsbok med tekster av martin Luther Direkte og aktuelle tekster av Martin Luther, mannen som formet våre evangeliske kirkers læregrunnlag. I arbeidet med Ved tro alene Sentralstyret i jubileumsåret samlet amerikanske Jim Galvin, som arbeider Det nyvalgte sentralstyret i FBB samlet til sitt konstituerende møte i med opplæring og rådgiving, et team teologer Oslo; Ulf Asp, Tønsberg (nestformann); Erik Okkels, Tromsø; Thor Stivbind med til å redigere sentrale Luther-tekster ned til et Henrik With, Trondheim (formann); Ellen K. Odland, Bergen (va- lesebånd andaktsbokutsnitt. Resultatet ble en samling ramedlem); Knut Alfsvåg, Stavanger; Boe Johannes Hermansen, Pris kr 365,- sant bibelske andakter som berører moderne Råde (sekretær) og Olav Myklebust, Oslo. Torkild Masvie, Oslo og Arne J. Lund, Bamble (varamedlem) var menneskers liv. ikke tilstede da bildet ble tatt.

«Jeg håper virkelig at denne andaktsboka kan bli kjent og til- gjengelig. Luthers råhet og direktehet treffer den rå virkelighet og livet slik det oppleves.» Høringsuttalelse Torkild Masvie, pastor i Messiaskirken FBB har avgitt en omfattende høringsuttalelse i anledning den nye gudstjenestereformen i Den norske kirke. Uttalelsen ble vedtatt i Bøkene kan du kjøpe i din LokaLe BokhandeL sentralstyrets møte 11. september og er lagt ut på hjemmesiden til eLLer på: www.LundeforLag.no FBB: www.fbb.nu

NLA Høgskolen og vi gratulerer FBB med NLA Lærerhøgskolen 90-årsjubileet! gratulerer FBB med 90-årsjubileet!

Luthersk pastorutdanning som står for Bibelens ufeilbarlighet Hva er FBB?

Troens grunn Troens vei Troens strid Troens lovprisning Alt for ingenting I Den Hellige Skrift finner vi det faste Det vil alltid være behov for I en tid med så mange villedende Men denne basis er ikke noe mål i En gammel bok i nytt opplag Advokat Johan Haga ståsted som trengs i møte med de undervisning og veiledning i troens røster vil en ikke kunne holde fast seg selv. Bekjennelsen er dypest sett M.N.A. mange omskiftende syn i vår tid. §1 i hemmeligheter, slik at vi som ved troens grunn uten kamp. Jesus lovprisning. Det er den kristne menig- – nå fra DELK-forlaget. lovene lyder derfor: enkeltkristne og som menighet kan advarte mot forførere som skulle stå hets lovprisning og tilbedelse av den ISBN 978-82-92202-13-5 «For Bibel og Bekjennelse har Den gå troens vei i lydighet mot Guds frem i den kristne menighet. Derfor treenige Gud og Frelser. Foreningen Kun kr 65,-. Postadresse: hellige skrift og Den norske kirkes vilje. Til FBBs formål hører derfor heter det i lovene at FBB har som ser det derfor som en svært viktig Boks 6644 St. Olavs plass bekjennelsesskrifter som grunnlag Å hjelpe og veilede i aktuelle formål «å fremme en aktiv bekjennel- oppgave Spør etter boka hos din bokhandler eller for sin virksomhet. Det betyr at Det spørsmål av betydning for ses-troskap» med sikte på Å virke vekkende og utdypende på kjøp den direkte fra 0129 Oslo gamle og Det nye testamentets forkynnelsen og for arbeidet Å vekke våre menigheters forståelse medlemmenes personlige trosliv, Telefon 23 32 61 01 profetiske og apostoliske skrifter er i menighetene og de frivillige for innholdet i den oldkirkelige og Å fremme det kristne fellesskap www.delk.no eller [email protected] den endegyldige norm i alle spørsmål virksomheter i kirken. lutherske bekjennelse, mellom dem, DELK-forlaget som gjelder kirkens lære og liv, og at Å verge menighetene mot dogma- Å anspore til bibelstudium og – forlaget med klassisk luthersk litteratur. troskap mot Skriften er troskap mot tiske og etiske villfarelser, teologisk arbeid. det apostoliske ord». Å støtte medlemmer som har kom- www.delk.no met i en vanskelig stilling for sin bekjennelses skyld.

28 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 29 Første bekjennelsespris tildelt Øivind Benestad

FBB har opprettet en egen Bibel- og bekjennelsespris. Den første som ble hedret med denne var Øivind Benestad (født 1954). Prisutdelingen fant sted på Fjellhaug skoler 11. februar, under fellesseminaret som ble holdt samme dag, med FBB BokanmeldelserMagnus Malm Blandet med all denne gode Tidebønn leserne til å be tidebønn. som medarrangør. Et hjerte visdommen finnes det også en - daglige bønner Med boken følger også noen FBBs sekretær, Boe Johannes Hermansen, som foresto større enn del argumentasjonsrekker som fra Bibelen gode åndelige råd. overrekkelsen, sa at Benestad får prisen for sin store og verden er veldig tynne, både av språk- Efrem forlag 2008 Den nyttige boken er laget av utrettelige kamp for et kristent syn på ekteskap og familie. å følge Jesus i lys lig, etisk-teologisk og historisk 115 sider Rune Richardsen i samarbeid – For FBB var ikke valget vanskelig. Du har innsikt og av Bergprekenen art. Ganske ofte kommer Malm med Helge Unneland, etter kunnskap, er utrettelig, positiv, bruker blanke våpen, er pe- Luther forlag med kritikk av reformatorisk/ mønster av Peter Halldorf og dagogisk, ja profetisk, sa Hermansen, og tilføyde: 2009, 302 sider protestantisk/luthersk tradisjon. Per Åkerlunds Tidegård. – Men du omtales ofte i media som en ”kristenfunda- Da bommer han flere ganger to- idebønn har sin opprinnel- Boken ”Tidebønn” åpner en mentalist”, ”antihomo-aktivist”, ”en som skremmer men- agnus Malms bok Et talt, som når han sier at Luther se i den jødiske tradisjons - for mange - lukket dør. Den T nesker”, ”lyver” og så videre. Tidligere har du mottatt hjerte større enn ver- og andre reformatorer krevde bønnetider og ble videreført av gir hjelp til å erfare at Bibel M ”homofobi-prisen”. den er utfordrende ord til vår «blind lydighet mot makten, urkirken. Bønnene er ikke opp- og bønn hører på det nøyeste – For øvrig finner vi ditt navn 7420 ganger når vi googler. tid. Boken tar utgangspunkt uansett hva den har fore» basert ramsing, men lovprisningsgaver sammen. Og at bønn er mer Hermansen framholdt: i Bergprekenen og henter fra på Rom 13 (s 115). som bæres frem for Gud ved enn ”fri” bønn, som ofte kan Øivind Benestad (til venstre) fikk overrakt diplom og ikon av FBBs sekretær, – Du lider for evangeliets skyld, som en sann Kristi strids- denne en rekke forskjellige be- Som nådetroende, rettferdig- bestemte tider av døgnet. Som gjøre oss både trøtte, slitne og Boe Johannes Hermansen. Foto: Morten Dahle Andersen. mann. I dag får du en bibel- og bekjennelsespris som takk traktninger knyttet til livet og gjort lutheraner sitter jeg igjen boken forteller, ba både Jesus og selvsentrerte. og anerkjennelse for ditt store og viktige arbeid, påpekte kristenlivet i vår tid, både i stort med et inntrykk av at det er noe disiplene de gammeltestament- Boe Johannes Hermansen Hermansen, og overrakte ham et ikon og et diplom. Bibel- og bekjennelsesprisen og smått. Malm tar til orde for uforløst over Malms forkynnelse lige bønnene fra Salmenes bok. Benestad takket hjertelig og sa at varm støtte fra mange – er opprettet av For Bibel og bekjennelse (FBB) for å uttrykke takk og anerkjen- en radikal Jesus-etterfølgelse når det gjelder selve kjernen i Apostlenes gjerninger vitner om både kjente og ukjente – er til stor oppmuntring i arbeidet. nelse for særlig innsats av personer, organiasjoner eller institusjoner som har som nøkkel til hva det er å være evangeliet. Sjelden eller aldri hvordan de første kristne, i fel- – Jeg legger vekt på kunnskap, kjærlighet og kreativitet, profilert lære- og bekjennelsesspørsmål på en god måte i kirke og samfunn. kristen i vår tid. Han bruker mye sier han at dette er noe Gud har lesskap eller hver for seg, ba ved Espen Ottosen: fremholdt han og fikk applaus fra de mange frammøtte. tid på politikk, finansliv, miljø og gjort eller skal gjøre for meg. bestemte tider (se Ap.gj.2,15; Mine andre samfunnsspørsmål, kom- Han snakker f.eks. heller om 3,1; 10.9, 16,25). homofile binert med mye fokus på typiske korset som et eksempel for hel- Bønnene er rett og slett hen- venner (Bokanmeldelser forts.) verdier fra retreatbevegelsen: liggjørelsen enn som en forkyn- tet fra Bibelen. Mange har fått Lunde forlag 2009 Menneskeverd og menneskerettigheter bønn, stillhet, ettertanke og ån- nelse av Guds verk til forsoning oppleve at å be Guds ord der- 115 sider for er denne boken ekstra viktig og nyttig. forplikter! delig veiledning. og tilgivelse (jf. s 206). Dette for både er tidløst og slitesterkt. Erik, en av dem som blir intervjuet, forteller: Uttalelse fra sentralstyret i For Bibel og bekjennelse (FBB) Malms bok inneholder mye er jo et bibelsk motiv (jf. 1 Pet Gud taler til oss og legger de ”Jeg kan nok savne det å ha en ektefelle. Men visdom, slik visdom som bare 2,21ff), men en slik gjennom- ordene vi svarer ham med i vår spen Ottosen har utgitt en jeg ennå ikke møtt noe menneske som lever et liv Menneskerettighetenes oppgave er å sikre • Som enkeltmennesker og samfunn er vi mennesker som har levd lenge gående vektlegging gjør at jeg munn. Hele spekteret av men- Enær bok om et brennbart helt uten savn, smerte eller sorg. Jeg tror mange enkeltmenneskets elementære rettigheter forpliktet til å gi det ufødte barn i mors liv med andre mennesker, Gud og midt i all den gode inspirasjonen neskelige følelser og erfaringer tema. I ”Mine homofile venner” kristne er altfor redde for smerte.” når disse trues av andre interesser. I store høyeste prioritet. Et barn i mors liv har Skriften kan ta inn over seg og Malm gir gjennom sin radikale får rom. Dybdene i Gud og i oss møter vi sju personer som fortel- Tre av de sju står fram med fullt navn. En av deler av det norske samfunnet er det sterk fremtiden foran seg med uante mulighe- formidle videre: «Grenser ska- etterfølgelsesforkynnelse (som vi selv blir utforsket. Bønnen for ler om sine liv og sine homofile dem er mangeårig gresklærer Bjørn Helge Sand- bevissthet om slike prinsipper, som retten ter for livsutfoldelse. Intet menneske har per frihet – stikk i strid med vår trenger!) rett og slett kan komme verden blir utvidet og vår kristne følelser. Alle fastholder at homo- vei ved Menighetsfakultetet. Han sier blant an- til liv, frihet, ytringsfrihet, rettssikkerhet i Guds øyne rett til å ta livet fra det på tids myter om at friheten alltid til å bli litt sliten. enhet utdypet. Når vi ber tide- filt samliv er i strid med Guds net: ”Mitt menneskeverd og min identitet er ikke og religionsfrihet. Det skal være likhet for grunnlag av selvbestemmelse. finnes på den andre siden av Den Johannes-inspirerte dis- bønn kommer vi ikke bare i for- vilje – og lever deretter. Noen avhengig av hvordan jeg fungerer og hva jeg får loven. Nødlidende og fattige skal hjelpes. • Menneskeverdet medfører også en for- grensene.» (s 141) «Å tilbe Gud ippelbønnen som avrunder bo- bindelse med den levende Gud, av dem forteller også om viktige til, men hva jeg er.” Barn skal komme til verden under be- pliktelse til å ta ansvar for dem som er i er å si fra seg alle krav om å ken er så flott at alle bør få lese men også med alt Guds folk som endringer i livet, og to av dem Vi tar med enda et sitat: ”Jeg har aldri følt at tryggende forhold og møtes med omsorg. dødens forværelse på grunn av sykdom bruke ham til noe som helst, å den: over hele jorden ber de samme lever i dag i heterofile ekteskap. min seksuelle orientering skulle gjøre meg til et Ingen skal dø ensom og forlatt. Slike mål eller alderdom. Også i sluttfasen er livet legge til side alt som skygger for «Jesus, bønnene. Dette er ikke bare nyttig og annenklasses menneske. Mitt menneskeverd er springer ut av menneskeverdet. hellig og ukrenkelig. Vår frihet består ikke den han er.» (s 147) «’Den trøst gi meg nåde Tidebønn gir mulighet for et interessant lesning, men en ærlig foranket i at jeg er skapt i Guds bilde. Og enten • Etter kristen tro og tenkning har men- i å ta liv, men å være nær og lindre, slik vi vi gir, må ikke bestå i at vi mini- til å bli hos Deg regelmessig bønneliv uavhengig og utfordrende bok som gir sam- man er skapt slik eller sånn i fysisk eller psykisk neskeverdet sammenheng med at Gud ønsker at andre skal være nær oss. merer synden, men i at vi maksi- der Du er av stemninger og følelser. Vi blir talen og debatten kjøtt og blod. henseende eller med hensyn til seksuell oriente- skapte mennesket i sitt bilde. Dette skil- • I alle livets forhold er Guds tilgivelse av merer Guds tilgivelse.’ Aner jeg og følge Deg ikke utlevert til oss selv og våre Den hjelper oss til ikke å bruke ring, er man gitt et ansvar for å leve etisk forplik- ler menneskene fra dyrene, og medfører synd på grunnlag av Jesu gjerning et sterkt ikke dypet av min synd, aner jeg dit Du går egne ord, men vi lar oss gjen- lettvinte argumenter, og forteller tet på de grunnleggende bibelske normer.” at hvert enkelt menneske har krav på vern uttrykk for menneskers verd. Gjennom heller ikke dypet av Guds nåde.» slik at jeg får se nomsyre av bønner som men- at Guds vilje er verd å kjempe I tillegg til de sju personenes liv, skriver Otto- av livet fra unnfangelsen til den natur- tilgivelse for synder reises mennesker fra (s 199) Dette sammen med bo- Din herlighet.» nesker har bedt opp gjennom for, også der det koster. sen to større kapitler om homofilispørsmålet. Det lige død. Menneskeverdet er forankret i et uverdig liv til liv i fellesskap med Gud. kens gode aktualitet er dens historien – bønner som har ut- Det er sjelden tvil om at men- ene tar for seg hva Bibelen sier. Det andre hand- Gud og ikke bare i mennesket selv. Dette Den kristne kirke ønsker å inkludere alle i store styrke, som gjør at den kan Gunnar Innerdal gått fra Guds egen munn. Fra neskers livshistorie har langt ler om forskning, språkbruk og andre viktige si- innebærer at ethvert menneske skal mø- dette fellesskapet. være en god hjelp for den som disse kan egne bønner få næ- større kraft enn teoretiske argu- der ved den aktuelle debatten. Ta og les! tes med omsorg og kjærlighet, og selv skal Thor Henrik With, formann ønsker å følge Jesus i dag. ring. Slik inviterer bokens forord menter, på godt og vondt. Der- møte andre på samme måte. Boe Johannes Hermansen, sekretær Boe Johannes Hermansen

30 TROENS ORD 1/2009 TROENS ORD 1/2009 31 returadresse: Boe Johannes Hermansen, B Hovland, 1640 Råde

«Forum for tro og samtid» inviterer til seminar: «Makt og avmakt» – kirke og samfunn i en pluralistisk tid

Onsdag 10. februar 2010 på Fjellhaug skoler, Oslo

Program: Seminarkomiteens medlemmer: Svein Granerud, Ernst Jan Halsne, 10.00-10.10 Velkomst/åpning Rolf Gunnar Heitmann, Hans Johan Sagrusten, Sven Aasmundtveit, 10.10-10.50 Politikk og tro - en aktuell analyse – Thor Henrik With og Boe Johannes Hermansen foredrag v/Hanne Stine Nabintu Herland 10.50-11.05 Spørsmål og kommentarer Seminarpris (inkludert lunch og kaffe): Kr. 250, studenter kr. 100. 11.10-11.50 Kirkens makt og avmakt – foredrag v/Rolf Kjøde Påmelding er registrert ved betaling av seminarpris - innen 4. februar - til 11.50-12.35 Lunsj kto nummer: 3000.19.87786 (Seminarkonto). 12.40-12.55 Respons på foredrag om kirkens makt og avmakt v/Asle Dingstad 12.55-13.10 Spørsmål og kommentarer Nærmere opplysninger hos koordinator for seminaret: 13.15-14.00 ”Når jeg er svak, da er jeg sterk” - tre bidrag: Boe Johannes Hermansen, Hovland, 1640 Råde - tlf 69 28 52 26 / 996 12 822 Hanna Hatlehol, Olav Lende og Arnfinn Haram E-mail: [email protected]. 14.00-14.15 Kaffepause 14.15-15.40 Panelsamtale: Herland, Kjøde og Haram. Arrangørenes websider: Samtaleleder. Svein Granerud Den Norske Israelsmisjon: www.israelsmisjonen.no 15.40-15.45 Oppsummering og avslutning Normisjon: www.normisjon.no For Bibel og Bekjennelse: www.fbb.nu Arrangør: Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Den Norske Israels- Den Evangelisk Lutherske Frikirke: www.frikirken.no misjon, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Den Evangelisk Lutherske Frikirke Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn: www.delk.no og For Bibel og Bekjennelse. Norsk Luthersk Misjonssamband: www.nlm.no

Sendes til: FBB, Hovland, 1640 Råde eller e-mail: [email protected] Tlf. 69 28 52 26 / 996 12 822 Årskontingent kr. 375 (pensjonister/studenter kr. 200, ektefelle kr. 125). Se fbb.nu for mer informasjon, eller ta kontakt med FBBs sekretær. v F BB v F BB q Jeg melder meg inn i FBB Tlf.……………………………………………………

Navn:………………………………………………………………...... … E-mail:…………………………………………….... …………………………………………………………………......

Yrke:……………………………………………...... Adresse:……………………………………………………………......

…………………………………………………………………...... Alder:...... bli medlem a bli medlem a