KATOLSK KIRKEBLAD NR. 4 - 2013

Glimt fra Verdensungdomsdagene

i Rio 2013 s. 8 Tre av Norges deltagere ved Rios Christo Redentor-statue Foto: Fiona McDonnell

g Såkornet i Norges jord s. 2 g Lærdommer fra et folkemord s. 18 g Regnskap OKB 2012 s. 12 g Et annerledes konsil? s. 24 Gratulerer, g Sølibatets utfordring s. 14 g Diakonvielser, løfter med mer s. 33 biskop Schwenzer! s. 4 4 - 2013 - - - (Midt-

og «Klippen» 77 650 77 Hvis vi går inn på Opplag: hvori opptatt opptatt hvori

Deadline for neste nr: 30.10 nr: neste for Deadline

Stiftskontoret tlf.: 77 68 42 77 42 68 77 tlf.: Stiftskontoret

25.8.

Heidi H. Øyma (HHØ) Øyma H. Heidi – katolsk kirkeblad katolsk –

Frode Fjellberg AS Fjellberg Frode Redaksjonsslutt: Redaktør: Redaksjon: Nord-Norge-kontakt: BIC/SWIFT: PLUSNO22 IBAN: NO43 3000 2275 321 2275 3000 NO43 IBAN: PLUSNO22 BIC/SWIFT: Norsk Katolsk Bisperåd Bisperåd Katolsk Norsk 0802-6726 ISSN – 125 årgang 2013, 4. Nr. [email protected] E-post: 01 95 21 23 Faks: (ABH) OP Hadland Bente Anne sr. (KD), Dingstad Kristine Norge, 1950-78), «Stella Maris» (Nord-Norge, 1950-68) (Nord-Norge, Maris» «Stella 1950-78), Norge, Midt-Norge-kontakt: Utgis av: Utgis www.katolsk.no/kirkebladet Signerte artikler står for forfatterensregning. for artikler Signertestår St. Olav St. Gaver til St. Olav kirkeblad fra utlandet: fra kirkeblad Olav St. til Gaver Oslo katolske bispedømme tlf.: 23 21 95 00 95 21 23 tlf.: bispedømme katolske Oslo Kristiansand 4662 200, Postboks Pluss, Sparebanken Stiftskontoret tlf.: 73 52 77 05, faks: 73 52 87 90 87 52 73 faks: 05, 77 52 73 tlf.: Stiftskontoret Trykk:

Adresse: Akersveien 5, 0177 Oslo Oslo 0177 5, Akersveien 05 77 52 73 tlf.: Stift Trondheim 04 56 68 77 tlf.: Stift Tromsø «Broen» (Landsdekkende, - 2009). - (Landsdekkende, «Broen» dig anakronistisk stemning og således ubehagav blokkerer tilgangen til den mest betydningsfulle legmann i vårt lands historie, Olav Haraldsson, da kan vi ikke inspireres ham av – heller ikke Guds av handling i vår historie. Vi er gjerne den av oppfatning tidli at gere generasjoner var fordomsfulle,og viat ikke er det. forsikrer Jeg dere om moderneat fordommer har glimrende et slikt resonnement, går vi baklengs inn historien. i en bevisst For kristen – som ethvert for opplyst menneske – turde det være farlig. Vår tro har alltid levet med den tid den uttrykkes i. Det ville være idiotisk å overse det gode i fortiden fordi fortiden ikke er som nutiden. har Troen preget mennesker i historien,og troen kjemper det for gode og imot det med onde, den risiko misforståelserfor dette innebærer i enhvertid. Hvis vi overtar en moderne og samti Historisk bevissthet. er umuligå ha et forbilde hvis midler er brutale og hvis mål er makt. Kan hellighet forbindes med herskerambi sjoner?

Foto: Kofoed - - tro og historiske bevissthet; her kan vi se fremover med håp og tillit til Gud. takkerJeg Den norske kirke vi at for får feire messen her iår som tidligere år, og sammen med våre pilegrimer gleder jeg meg over det fellesskap vi opplever i Trondhjem og på Stiklestad i disse dager. Vi kan ikke feire Olsok uten å beskjef tige oss med Den hellige Moder Olav. ne historieformidling har en tendens til å trivialisere Olavs livsverk, og virkningen dette av er forutsigbar: Det

på Stiklestad

­domen, den hellige Olavs

Fra åretsFra olsokfeiring ADRESSEFORANDRING: [email protected] 23 /21 95 TLF.: 10 – GAVER TIL OLAV ST. KIRKEBLAD: 3000.22.75321 gravsted. I dette rom dveler nasjonens i Nidaros dere velkommen til denne messen jeg gleder meg over å kunne hilse Kjære brødre og søstre i Kristus,

være Guds såkorn være jord i Norges – Han godtok å godtok – Han olsok 2013 olsok i Nidarosdomen Eidsvigs preken Biskop kår i norsk samtid. Det er ikke rart; og næringsrikt. Han var «sædkornet på slektsledd så seg vel tjent med hans Biskop Eidsvigs preken i Nidarosdomen olsok 2013 historie er et nedprioritert fag i vår som ble valgt til å legges i Norges jord, forbønn, og reformasjonens detronise- skole, kunnskap om kristendommen fordi det passet til jordsmonnet og ring av ham og opphevelse av Norges fører en randtilværelse under over- været her». integritet var ubegripelig. Vi skulle skriften «livssyn». være en dansk landsdel som Fyn og Omslag. Det skjedde, nøkternt sett, noe Falster. Bjørnson skriver: «Olav var Allikevel er ikke Olav og hans samtid mirakuløst i Norge efter Olavs død. landets vern, dets fane, dets lov, dets utilgjengelig for oss. La oss idag søke å Forståelsen av Kongen og hans mål og høyeste ærestinde … Olav den Helliges se ham som vår forbeder. livsgjerning vendte helt om i løpet av land uten Olav, det måtte for de fleste meget kort tid. Den norske historiker være som landet bestemt til at dø.» Vi vet med sikkerhet at Olavs livsførsel Ludvig Daae skriver at «aldri har et ikke var uten plett og lyte. La dette omslag i et folks dom vært hurtigere el- Jeg betoner at dette var nordmennenes balanseres av at han ville hva Gud ler grundigere». Fiender og likegyldige virkelighet. Var de mer godtroende el- ville, at han ydmykt lot seg vise til så storheten hos Olav, de godtok hans ler overtroiske den gang enn vi er? Jeg rette av Kirkens menn, og at hellighet hellighet, de gjorde hans mål til sine. kan ikke se noen grunn til å tro på en hos et menneske alltid lever side om Denne forvandling kan selvsagt bort- slik hypotese. De forstod ikke alt, men side med tilkortkommelser. Men, nå er forklares – som mange historikere har de visste også at sannheten ikke var det ikke for sitt liv kongen regnes for forsøkt – hvis vi utelukker alle forestil- avhengig av at de forstod den fra først hellig, men for sin død: for Norge som linger om hellighet og Guds inngripen til sist. For å si det med G.K. Chester- en kristen nasjon, for den svakes rett i menneskenes liv. L.R. Langslet min- tons ord: «Når menneskene slutter å til liv og verd. Han døde for landets ner oss i denne sammenheng om hva tro på Gud, begynner de ikke å tro på ingenting: de tror på hvasomhelst.»

Sigrid Undset ser Olav den helliges døde kropp som et såkorn. Kallet. Gud kalte Olav til å gjøre så godt han kunne der i livet hvor han be- Det var ikke foredlet, men primitivt og kraftig og næringsrikt. fant seg. Vårt kall er så langt identisk med hans. Olavs storhet ligger i hans vilje. I militær og politisk henseende var han ikke naiv; han var heller ikke integritet og uavhengighet. Hans død Churchill en gang sa: «Det er i bunn desperat. Da han førte sin lille hær til skulle åpne for utenlandsk og vilkårlig og grunn tåpelig å tro at bare det vi kamp på Stiklestad, visste han at det herredømme, ikke for norske bønders forstår, kan være sant.» meste tydet på at han ville tape slaget. eldgamle rettigheter. Håp og tro og kjærlighet fikk ham til å Det er vanskelig for oss å skjønne at skue videre. Han godtok å være Guds Jubileum. Neste år vil vi feire 1000-års- tidligere generasjoner så Olav Haralds- såkorn i Norges jord. jubileet for Olavs omvendelse og dåp. son ikke bare som en hellig mann, Jeg ber dere forberede dere på det. Han men som den helgen som hadde et n måtte omvende seg fra et liv som ikke særskilt ansvar for å beskytte dem var Kristus verdig, og således er han et med sin forbønn hos Gud. Slektsledd eksempel for oss alle. Det som er syn- dig og uverdig i våre liv, skal vi vende bort fra og hengi oss til Gud. Og vi skal holde vår tro og våre idealer opp for det norske samfunn – som han gjorde – og oppfordre til omvendelse. Informasjon fra redaksjonen Olav hadde en visjon for sin kongsgjer- St. Olav kirkeblad har et stadig økende opplag, noe som også medfører større returbunker. Til nå har vi utkom- ning. Han var den rettmessige arving met med seks nummer i året, tre om våren og tre om høsten. Siden høsten er kort, har det om høsten vært til riket; dette var imidlertid ikke umulig å ajourføre adresseregisteret ut fra innkomne returer fra ett nummer til et annet. Redaksjonen har bare hans privilegium, det var hans derfor foreslått for Norsk katolsk bisperåd å kutte antall høstutgivelser til to. Dette har bisperådet innvilget. plikt, og han hadde intet annet valg Inntil videre vil bladet derfor komme med fem nummer i året. Vi vil demed rekke å implementere adresseend- enn plikten. Han visste at han skyldte ringer mellom hver utgivelse. Vi tror bladet fremdeles vil kunne beholde sitt aktualitetspreg da det bare blir Gud regnskap for sitt styre og at han to og en halv måneds mellomrom mellom høstens utgivelser. var kalt til rettferdighet og mildhet – i Tidligere i år inngikk St. Olav en prøveavtale med postdistributøren Norpost. Dette skjedde etter flere år med denne rekkefølge. Og han visste meget dramatiske prisøkinger fra Posten/Bring kombinert med stivbente regler og til dels mangelfull service fra godt at det alternative småkongestyre deres side. Erfaringene med Norpost både hva pris og kundeservice angår, har vært godt, og vi har derfor under dansk dominans hverken kjente mildhet eller rettferdighet. forlenget kontrakten med dem. Ca. halvparten av St. Olavs opplag distribueres nå via deres budnett. I sommer kom meldingen om at St. Olavs svenske trykkeri, JMS mediasystem, som vi har hatt et godt samar- Sigrid Undset ser Olav den helliges beid med, var gått konkurs. Inneværende nummeret trykkes i samarbeid med Frode Fjellberg AS. døde kropp som et såkorn. Det var ikke foredlet, men primitivt og kraftig Heidi H. Øyma 4 - 2013 3 Foto: katolsk.no Foto: Ad multos annos, biskop Schwenzer!

Den 1. oktober fyller biskop eme- ritus av Oslo, Gerhard Schwenzer, 75 år. Vi har bedt om bidrag fra tre personer som kjenner ham godt: sr. Else-Britt Nilsen, nåværende styreleder i Norges kristne råd, som ikke minst kjenner ham fra det økumeniske arbeidet, hans etter- følger biskop Bernt Eidsvig og hans mangeårige kollega i den nordiske bispekonferanse, biskop Anders Arborelius.

St. Olavs redaksjon slutter seg herved til gratulantene!

Gerhard Schwenzer

Av75 sr. Else-Britt Nilsen OP år

I april 1974 ble det kunngjort for lan- døpenavn Gerhard, var derimot ganske et land sterkt dominert av den «evange- dets katolikker at kirken i Midt-Norge ukjent for landets katolikker. lisk-lutherske Religion». hadde fått en apostolisk administrator, Snart ble det kjent at den nye kirkele- Diaspora en midlertidig leder, etter at biskop der var født 1. oktober 1938 og kom fra Det som ventet, var et område på Johannes Rüth hadde trukket seg tilbake: Lorch ved Rhinen. Etter artium trådte 56 500 kvadratkilometer, hvor det den han inn i novisiatet i picpuspatrenes gang levde 602 katolikker (i dag nær- «Pater German Schwenzer, SS.CC. som kongregasjon. Han ble utdannet ved or- mere 10.000). I en samtale jeg hadde er tysk og for nærværende novisemester denens høyskole i Simpelveld i Neder­ med biskopen noen år senere medgir i Picpuspatrenes novisiat i Simpelveld, land, senere ved Gregoriana i Roma han at det var en voldsom omstilling. og universitetet i Heidelberg. I 1968 «Diaspora­situasjonen, som jeg inntil da Nederland» (St. Olav 1974, 118). ble han dr. theol. på en avhandling om bare hadde teoretisk kjennskap til, fikk kirkebegrepet hos den lutherske teolog jeg nå inn på livet.» Og det var vanskelig og økumen Edmund Schlinks.1 Ved å omstille seg fra et tilbaketrukket liv i At valget var en picpuspater, overrasket utnevnelsen til Norge var pateren ikke klosterfellesskapet til et liv i rampe­ ingen, for ordenen, med det offisielle bare novisemester, men også dosent lyset. Språk og kultur var nytt. Positive navn Congregatio Sacrorum Cordium i systematisk teologi. En interessant inntrykk hørte heldigvis også med, Jesu et Mariae, hadde siden 1931 hatt bagasje for en påtroppende kirkeleder i og et gjaldt fellesskapet i menigheten: det pastorale ansvaret for Den katolske «Jeg kjente ganske fort alle ved navn. kirke i Midt-Norge. Pater Schwenzer, I de store menighetene på kontinentet 1 German Schwenzer : Die grossen Taten Gottes und som ved utnevnelsen tok tilbake sitt die Kirche : zur Ekklesiologie Edmund Schlinks, 1969 forsvinner enkeltpersonene lett i en ano- Paderborn . Forlag: Verlag Bonifacius-Druckerei. nym masse.» Og nettopp dette – å huske 4 - 2013 4 både mennesker og navn – er en egen- met. Det som ble opphavet til Informa- aldri får. Det å skape samhold og å skap ved biskopen som etter hvert svært sjonstjenesten i dens nåværende form, bygge en kirke, et fellesskap av mange mange har erfart og satt stor pris på. ble opprettet i 1995/96. Takket være folkeslag og språk, har han gitt høy en levende interesse for datateknologi, prioritet. At dette har fått materielle og Året etter utnevnelsen ble Schwenzer førte Schwenzer Den katolske kirke i personalmessige konsekvenser – flere forfremmet til apostolisk vikar og bispe­ Norge inn i den elektroniske tidsalder. kirker og prester – er selvsagt. viet i St. Olav kirke i Trondheim 7. Alt i midten av 1980-årene var bisko- desember 1975 av biskop John Willem pen data­teknisk ajour, og det lenge før Gran. Forventning og tillit var nøkkel- staben i Akersveien 5. Når datademo- Kristen enhet ord i biskopens preken, og ikke minst nene slo til, var biskopen redningsman- Enhet var – og er – imidlertid noe langt hans avsluttende ord tåler gjentakelse: nen. Han hadde en særlig god hånd mer enn et indrekirkelig anliggende for «Kjære Gerhard, jeg er overbevist om at med dem, sies det. Schwenzer. Med et dypt engasjement vi i deg har fått en betydelig begavelse og med fagteologens tyngde har han som vil være til beste for, ikke bare det deltatt i arbeidet for å fremme kristen Vikariat hvis leder du er satt til å være, Lokal og internasjonal enhet og forståelse for andre kirkesam- men for Den katolske kirke i Norge I et intervju om lokalkirkens betydning funn. Fra 1979 var han den katolske overhodet» (St. Olav 1975, 340f). kommer biskop Schwenzers etter hvert nøkkelperson i de katolsk-lutherske solide forankring i «det norske» – ikke læresamtalene, som han ledet sammen Da var det ikke helt overraskende at bare i det trønderske! – klart til uttrykk: med professor Ivar Asheim fra Menig- nettopp Gerhard Schwenzer bare åtte «Fornyelsen som kom med Det annet hetsfakultetet. år senere – november 1983 – skulle Vatikankonsil, går ut på at hver nasjon, etterfølge John Willem Gran som hvert folkeslag, bringer inn de verdier Hans tilnærming til annerledes tro- biskop av Oslo. Flere år beholdt han de har, og det de dermed representerer ende og tenkende mennesker preges også ansvaret for Trondheim stift, i den store helhet. Vi har vår væremåte av dyp respekt, noe dette sitatet fra med tittel apostolisk administrator. som katolsk kirke i Norge, som andre hans innlegg på det første Kirkemøtet I tillegg kom også oppgavene i Den land ikke har. Vi hermer ikke etter an- i Den norske kirke (1984) er et eksem- Nordiske Bispekonferanse – døren til dre land. Det ville virke mot vår livsstil. pel på: «Inntil den lykksalige dag da verdenskirken – hvor Schwenzer en Hele fromhetslivet er bestemt av det vi sammen kan feire enhetens sakra- periode var leder. vi er her. Selvfølgelig skal kirken ikke mente, er det i første rekke Den norske kirke det påligger å ivareta, her i Norge, det oppdrag Kirkens Herre påla oss Jeg kjente ganske fort alle ved navn. I de store menighetene på som er hans disipler ‘Gå ut og forkynn kontinentet forsvinner enkeltpersonene lett i en anonym masse. Evangeliet for alle folkeslag’. Denne befalingen er rettet til oss alle, men her i landet er det Den norske kirke som fortsatt har hovedansvaret for forkyn- Samhold og datademoner bare nøye seg med det som finnes, men nelsen av Evangeliet.» Et eksempel til Uansett bispedømmets eller stiftets komme med impulser og endringsfor- etterfølgelse! Han har også sittet som størrelse, medfører en biskops ansvar slag hvis noe må forandres. Men kirken medlem av den internasjonale katolsk- pastorale oppgaver som sjelesorg, må tilpasse seg de lokale forhold» (St. lutherske samtalegruppen. forkynnelse, sakramentsforvaltning, Olav 1985, 3, s.1f). kontakt med prestene, med menighete- Da han trakk seg som biskop i 2005, ble ne, med de ulike råd og kommisjoner – En viktig side av tilpasningen var han hedret med utnevnelse til Kom- og en ikke liten del administrasjon og arbeidet med å gi liturgien en norsk ut- mandør av Den Kongelig Norske St. kontakter utad. Selv om oppgavene er trykksform; ikke bare ved at de latinske Olavs Orden nettopp for sin innsats i gitte, vil den enkelte biskop uvegerlig tekstene ble oversatt til folkespråket, mellomkirkelig samarbeid. sette sitt helt personlige preg på måten men også musikalsk og arkitektonisk. de utføres på. Ikke minst ble veksler trukket på den norske salmeskatt. Som medlem av Ordet Schwenzer har alltid sett det som en Norsk Katolsk Bisperåd var Schwen- Hele hans 30 år lange bispegjerning har av sine viktigste oppgaver som biskop zer med på å videreføre arbeidet med skjedd ut fra valgspråket Ut impleam å fremme samholdet mellom prestene. utgivelsen av en rekke liturgiske bøker, verbum Dei («Måtte det gis meg å Han har av prinsipp ikke villet styre og et personlig initiativ fra biskopens virkeliggjøre Guds ord»). Dette har han ovenfra hvis det var mulig å løse en sak side var en fullstendig utgave på norsk gjort ikke minst gjennom fremragende på det lokale plan. Han har også, som (tekst og musikk) av tidebønnene. foredrag og prekener. Kan vi håpe at vi sin forgjenger biskop Gran, åpnet for et engang får gleden av å se dem utgitt? nært samarbeid med legfolk, ikke minst Samtidig med bestrebelsene på å være Dette er en utfordring til jubilant og med kompetente kvinner. I tilknyt- katolsk kirke i Norge, kom utfordrin- forlag! ning til pavebesøket (1989) var medie­ gene ved å være en innvandrerkirke i pågangen enorm. Selv om dette var sterk vekst. Ved mer enn én anledning n eksepsjonelt, var det et reelt behov for har Schwenzer fremholdt dette som en et fast informasjonskontor i bispedøm- stor berikelse, som en nasjonalkirke 4 - 2013 5 Hilsen Biskop Gerhard fra bispe­ Schwenzer 75 år konferansens Jeg er sikker på at biskop Schwenzer helst med. Han lyktes, og ble et eksempel til formann ville ha unngått all oppmerksomhet når efterfølgelse for mange av våre prester og legfolk av utenlandsk opprinnelse. han fyller 75 år den 1. oktober. Vi skal Det er ikke mange nordmenn som Det finns vissa ord som man förknippar selvsagt lytte i respekt til jubilantens snakker et så godt og velklingende med en viss människa. Så är det också när ønsker, men denne gang kan vi ikke være norsk som Gerhard Schwenzer. Hans kjennskap til vår litteratur og historie jag tänker på biskop Schwenzer. imøtekommende. er imponerende. For en nordmann kan det være overraskende at biskopen Foto: katolsk.no Foto: Han har tilbragt gjerne fører en engasjert samtale om Det engelska mer enn halv- nyansene i bruken av et bestemt norsk ordet unas­ parten av sitt liv ord. Han kan komme opp med en rekke suming tycks i Norge, først litterære henvisninger, for så ydmykt å för mig vara som apostolisk spørre om han har forstått det hele. Det ett sällsynt väl administrator har han praktisk talt alltid. avvägt ord som og biskop-prelat på kornet fångar (1975) av Trond- Biskop Schwenzer misliker oppstuss in något av hans heim, og fra 1981 om sin person. Beskjedenhet preger Biskop Anders Arborelius OCD personlighet. som koadjutor og hele hans livsførsel. Det er meget an- Hur skall man då Biskop Bernt I. Edsvig Can.Reg. biskop (1983) av net han heller ikke liker: Å føre det översätta detta ord till våra nordiska Oslo. Det hersker store ord, å kle seg i biskoppelig prakt, språk? Jag kan inte hitta ett enda ord ingen tvil om at han, dersom han var å bli behandlet som øvrighetsperson; som riktigt fångar in hela denna verk- blitt spurt den gang, hadde ønsket å overdådighet av ethvert slag, avvik fra lighet, så därför är det bäst att försöka fortsette sitt liv som teologisk lærer og sannheten og økonomisk uansvarlighet förklara varför det passar så bra som veileder for sin kongregasjons studen- tåler han også dårlig. beskrivning på biskop Schwenzer.

I disse årene har han viet alle sine krefter, sin bønn og omtanke til Kirken Det första är att han aldrig vill stå i i Norge. Og, tør jeg tilføye, for ham var dette en selvsagt avgjørelse. centrum och dra uppmärksamheten till sig, men samtidigt säger han klart ter. Teologien er ikke bare hans fag, det Takk! Personlig har jeg grunn til å och tydligt, i all ödmjukhet, vad han er hans lidenskap. – Han ble imidlertid takke Gerhard Schwenzer for hans vill säga. Han gör det alltid på ett enkelt ikke spurt; han fikk en marsjordre. lojalitet og kollegialitet. Hvis han har och okonstlat sätt som vittnar om kunnet gjøre noe for bispedømmet, eftertänksamhet och trovärdighet, ja, har han gjort det. Når jeg ber ham om vishet. Som ordförande i vår Nordiska Ledelse ved eksempel. Biskop Schwenzer det, får jeg råd, ellers ikke. Han kan biskopskonferens kunde han därför på valgte å gjøre det beste ut av beordrin- nok ha stilt seg undrende til efterfølge- ett elegant och samtidigt okomplicerat gen. I disse årene har han viet alle sine rens avgjørelser på noen punkter, sier sätt slussa oss igenom vissa ibland gan- krefter, sin bønn og omtanke til Kirken i min intuisjon meg. Men han har aldri ska livliga diskussioner. Utan att höja Norge. Og, tør jeg tilføye, for ham var det- fortalt meg eller andre om det, eller rösten eller uttrycka någon irritation te en selvsagt avgjørelse. Det var ved sitt sagt hva han ville ha gjort anderledes. över att någon av oss andra blev lite eksempel han ville lede. Dette lederska- långrandig kunde han leda våra samtal pet ble uvanlig og ordknapt. Det var på På egne vegne og på vegne av vår geist- fram till ett beslut. Samtidigt måste ingen måte egne preferanser som beveget lighet, vårt ordensfolk og våre troende jag dock i sanningens namn avslöja ham til avgjørelser og strategiske mål; det gratulerer jeg biskop Schwenzer på att man någon enstaka gång faktiskt overordnede hensyn var alltid bispedøm- hans 75- årsdag. kommit på honom med att i smyg läsa met som helhet. Konsekvent var han i sin något mer intressant, om vi andra blev prioritering av katekesen og ungdoms- Kjære biskop Gerhard, vi takker deg for alltför vidlyftiga i vårt tal och fastnade i arbeidet. Utad huskes han særlig for sitt alt du har gjort for oss i Trondheim og i ändlösa tirader. sterke økumeniske engasjement. Oslo, og ønsker deg mange rike år.

Fra sin første stund i Norge bestemte +Bernt I. Eidsvig Som skandinav måste jag alltid beundra biskopen seg for ikke å være en frem- de av våra präster och biskopar som 4 - 2013 6 kommer från ett annat land och samti- digt gör allt för växa in i vår nordiska KATOLSK AKADEMI mentalitet och kultur. När jag tänker St. Olav TEOLOGI • FILOSOFI • KULTUR • SAMFUNN efter har jag alltid rent spontant tänkt på biskop Schwenzer mer som norsk bokhandel än som tysk. Han har verkligen smält in i det norska sammanhanget och så att säga gjort avkall på sin tyska identitet – Høsten 2013 om man nu kan säga så. Jag kommer Lørdag 21. september 11–15 Symposium – 1700-årsjubileum for Konstantins I våra samtal kan man alltid toleranseedikt vara säker på att han med stor I 313 fikk Romerrikets innbyggere full trosfrihet, i det såkalte Milano-ediktet utstedt av keiser träffsäkerhet kan tolka Kyrkans Konstantin og keiser Licinius. Hva var ediktet? tro och tradition och vad det kan Bakgrunn og historikk. betyda för de ärenden vi dryftar. Christine Amadou, dr.art., førsteamanuensis i idéhistorie, Universitetet i Oslo

Toleranse – religionsfrihet og ytringsfrihet i dag särskilt ihåg ett tillfälle: det var när Msgr. dr.iur.can. Torbjørn Olsen, Tromsø stift biskop Berislav Grgic skulle vigas till Velkommen til biskop i Tromsö. Vid mottagningen høsthandel i Tirsdag 22. oktober 18.30–21 efteråt ville då min käre företrädare Den salige pave Johannes XXIII, den salige biskop Brandenburg hålla ett tal. Han St Olav bokhandel! pave Johannes Paul II – og jødene før og efter började då med att säga något som vål- konsilet lade viss uppståndelse: «Jag har varit Forfatter og psykiater Mette Nygård här i Tromsö för länge sedan i min ungdom, men då i en annan uniform». Dette er annen minneforelesning for den salige Biskop Schwenzer lät oss alla förstå att det nog inte var det mest lämpliga att pave Johannes Paul II, på hans festdag säga så. Men samtidigt som han valt det norska som sitt rätta element är Lørdag 26. oktober 11–15 han mycket hemma i tysk kultur och Jesuittordenen – dens historie og spiritualitet

tradition och har ett outsinligt förråd Pave Frans – en jesuitt som pave av citat, av sånger och inte minst roliga Merk: «Liten katolsk historier från det tyska kulturarvet som bønnebok» er kommet i 4. Jesuittpater og professor, dr. i religionsfilosofi han också låter oss få ta del av. reviderte og utvidet utgave Ulf Jonsson SJ, ved Uppsala universitet og ved med «Vend om- Skriftemålets Newmaninstitutet i Uppsala Biskop Schwenzer är ingen vän av de sakrament (2.utg.). stora högstämda och fromma orden, - Denne gang i en mer holdbar Fredag 29. november 17–21 men man märker bakom denna öd- innbinding. Retrett mjuka framtoning en djup och äkta Velg mellom brunt, burgunder Innledninger, bønn, sang, stillhet, aftensmåltid Kristus-förening. Inte minst när vi i stillhet. biskopar samlas till mässa och tidegärd eller svart cover. anar man hans försjunkenhet i Gud Pris: kr 149,- Retrettleder: Diakon Sindre Bostad, St. Olav och med vilket allvar han firar de menighet i Oslo heliga mysterierna. I våra samtal kan Nye varer ankommer nå daglig. man alltid vara säker på att han med stor träffsäkerhet kan tolka Kyrkans tro Lørdag 30. november 11–15 och tradition och vad det kan betyda Ny nettbutikk lanseres snart! Seminar med tema: Barmhjertighet för de ärenden vi dryftar. På så sätt är han i alla avseenden en stor tillgång för Åpningstider: «Den barmhjertige samaritan» – hva er vår biskopskonferens och vi hoppas att barmhjertighet? han ännu under många år vill fortsätta att berika oss med sin närvaro och sitt Tirs–fre 10.00–17.00 Innledere: kunnande – och med att just vara det Lør 11.00–14.00 Biskop Bernt Ivar Eidsvig Can.Reg. han är: unassuming. Søn 12.00–15.00 Biskop Ole Christian Kvarme, Dnk +Anders Arborelius OCD NB! Man STENGT 4 - 2013 7 Glimt fra Verdensungdoms- dagene i Rio Av p. Haavar Simon Nilsen OP

Foto p. Haavar Simon Nilsen OP om ikke annet er angitt

Pedro Barrera Lopez står og deler ut røde hatter med norske flagg og «Norway» i front. Ingen syns dette ser det minste teit ut.

Hadde jeg kjøpt en sånn i butikken? ALDRI I VERDEN! Men alle som har vært på verdensungdomsdager før, vet hvor usannsynlig praktiske disse hattene vil bli. De skygger for en sol de fleste av oss ikke har kjent før – det er langt fra Akersveien til Copacabana og Rio de Janeiro!

Men viktigere: De vil fungere som små varder i folkemengden, som et kodet tegn som sammen med de store flaggene som hver gruppe får utdelt, gjør at 130 håpefulle nordmenn vil klare å holde sånn no- enlunde sammen når verdens ungdom skal slippes løs i en by på 14 millioner innbyggere, og siden stues sammen med millioner av andre ungdommer på en kvadratkilometer eller to.

Men før vi kommer så langt som til Rio de Janeiro, skal vi oppleve dalstroka andre og samle oss litt i både lek og i Når katolsk ungdom her nede skal innafor. Ledelsen har tatt en genial av- bønn før vi besøker våre verts­familier. fortelle om hva de opplever som gjørelse: Vi samles i et lite ferie­paradis de største truslene, er «drugs» og kalt Juiz de Fora, hvor vi får tid til å Vi feirer messe i den lokale menighe- «violence» gjengangere. For de norske kurere jetlag, bli bedre kjent med hver- ten nær vårt feriested, og vi innser ungdommer er «isolasjon» et ord som snart at selv om vi befinner oss i et lite går igjen. Vi forstår gradvis at vår tro paradis, er virkeligheten på utsiden leves under utrolig mange forskjellige annerledes. Klasseskillet og fattig- forhold. Kristus er universell og møter dommen i Brasil er vanskelig å sette mennesker i så mange slags livssitua- seg inn i. Mens vi kjenner begrepet sjoner og samfunnsforhold. Det er «naving» hjemmefra, kjemper ungdom slike innsikter som utvider vår tro. Det her nede en knallhard kamp for å få blir til en av mange gaver vi mottar utdannelse – vanligvis den eneste under turen. muligheten til å endre på sin egen framtidshorisont. Etter vår stemningsskapende akklima- tisering møter vi våre vertsmenigheter 4 - 2013 8 og vold tynger disse han sitter i, forbli åpne. Slik gir han bydelene, men de oss et tegn om at han ikke ønsker å la siste årene har byen frykten styre hans handlinger. lagt ned store res- surer for å bekjempe Og dette er også ett av hans tre hoved- kriminaliteten og poeng i hans siste homilie søndag bedre beboernes kår. kveld. Gå ut, frykt ikke og tjen! Hvis Når paven ankommer ikke verdens unge kristne går ut, Rio, er hans første kommer folk i møte og tjener sin neste, besøk lagt til nettopp hvem skal bære Kristus ut i verden? en av favelaene. Slik Pave Frans kaller på omvendelse og setter han atter tonen fordypning i troen, fordypning med for sitt pontifikat. Og praktiske konsekvenser. Hans bud- vi, vi har kommet skap smitter over på unge mennesker i fram til vårt pilegrim- alle aldre! og -familier i Viçosa, en universitetsby smål. Nå er det egentlig bare en ting vi i regionen Minas Gerais, nord for lengter etter: å få møte paven. Den offisielle mottagelsen og korsvei- Rio. Her får vi oppleve hverdagsliv på en fredag kveld finner sted på Copaca- mange plan, i møte med katolsk ung- Pavens adkomst til byen viser seg å bana. Planen er å feire lørdagsvigilien dom, med fattige i byens utkant, men bli noe ureglementert. Lenge før pave og søndagsmessen utenfor byen, på mest av alt med våre vertsfamilier som Frans står i sin berømte «popemobile», Campus Fidei, «troens åkerland». Men tar hånd om oss gjennom dagene. Og har folk oppdaget kortesjen på vei på grunn av mye regn blir det avgjort det er i det hverdagslige at båndene mot katedralen, den kan følges live på at resten av arrangementet også skal mellom oss alle smis og styrkes. Om- TV. De strømmer ut på motorveier og finne sted på stranden. tanken og forberedelsene de har gjort i gater, sjåføren blir så stresset at han for at vi skal få et godt opphold i deres tar feil fil og havner i en kø av parkerte Vigilien blir en sterk opplevelse. Paven by, er rørende. Den nest siste dagen i busser og taxier. I kaoset som oppstår, spør oss inntrengende: Hvem er Gud Viçosa sier Sida, en lærer som er vår ville man kanskje tenke at her må vi for deg? Hvilket forhold har du til guide den uken vi er sammen: «We skalke lukene til kontroll er gjenvun- Jesus? For hvordan skal vi vel kunne didn’t expect to love you so much.» Det net. Pave Frans velger den motsatte formidle Evangeliet hvis vi ikke kjen- blir en tårevåt avskjed med våre nye strategi. Han lar vinduene til bilen ner Guds vennskap i våre hjerter? Når venner.

RIO: Byen på nesten tre ganger Norges befolkning. Når vi står under Christo Redentor – den store Jesus-statuen som troner over byen – da kjenner vi at vi har inntatt Rio. Vi ser utover byen som ligger mellom og oppetter fjellene. Favelaene, Rios fattigstrøk, klamrer seg til fjellsidene. Narkotika 4 - 2013 9 Sakramentet stilles ut, kneler den Ordene synker inn. Vi er disipler. som er kjent for lettkledd sambadans norske gruppen sammen med nær tre Med et oppdrag! Det er så lett, her i karnevalstiden, virker fjernt fra Kir- millioner andre ungdommer. på stranden, å ta imot denne forny- kens overhode. Copacabanas seksual­ ede utfordringen om å leve troen i fokuserte kultur synes å ha møtt sitt Det er helt stille. Det eneste som bryter våre hverdagsliv, om å gå fryktløse motstykke i millioner av ungdom i lyden, er bølgene fra stranda. En selger og tjenestevillige ut i en verden og til hellig og helhjertet lovprisning. Og roper «agua, agua», men blir brutalt mennesker som kanskje ikke har spurt midt i det hele virker pavens nærvær hysjet ned av de nærmeste 3000 delta- etter oss, men som heller ikke vet hva så naturlig. Hvorfor virker det som gerne. Selv om alt er annerledes enn de søker. I denne forvirringens tid er om han kunne holdt sin audiens her siste verdensungdomsdag i Madrid, det vi som har noe å bidra med, som hver uke? Jeg tror det er fordi vi har forblir noe det samme: Den sterkeste har noe å gi. fått en pave som finner sin naturlige

opplevelsen er den som skjer uten ord. Arstad. Sigurd Foto: Gud er nær. Hvem hadde vel Søndag morgen over Copacabana. trodd at vi Sammen med solen som stiger i øst, skulle møte samles vi alle til avsluttende messe. vår nye Ifølge offisielle tall er vi 3,7 milloner pave for ungdommer tilstede. (For her er alle første gang ungdommer, i allefall akkurat nå!) på Copa- Paven åpner med å si: «Jesus is calling cabana? you to be a disciple with a mission!» Stranden

plass hvor han enn er. Han er en pave som passer inn overalt. Det smitter, og vi føler at vi, katolske troende, har en plass nettopp der vi er, i våre egne liv.

Vi takker for de sterke opplevelsene vi har fått dele med hverandre, og for troen som har fått en åndelig kraftin- jeksjon. Og vi takker pave Frans for det varme møtet. I åpen bil og med åpne armer hilser paven verdens ung- dom. Vi jubler tilbake!

n 4 - 2013 10 Samhold

Velkommen til Kristen-Norges eget forsikringsselskap

Forsikring innebærer å være en del av et felles- tillitsvalgt eller har tjeneste som frivillig i skap. Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et og kirkesamfunn, og deler deres kristne grunn- forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær syn og verdier. For oss er det viktig å tilby gode med å styrke Kristen-Norge. forsikringsløsninger til en konkurransedyktig pris. Vi hjelper deg med å avdekke hvilke forsikringsbehov du har - og ikke har. All avkastning fra forsikringsdriften forblir i KNIF- felleskapet, slik at mest mulig ressurser kan føres tilbake til kristent arbeid. Er du ansatt,

Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no Oslo katolske bispedømme: Årsregnskap 2012 Av Thuan Cong Pham, økonom

Oslo katolske bispedømmes årsregnskap for 2012 viser et driftsoverskudd på 4,3 millioner. Bispedømmet har dermed ikke hatt underskudd på drift på fire år, siden 2008.

Tatt i betraktning at vi i årene før neste år. Etterslepet er en konsekvens er et godt budsjett og regnskap. I det gikk i underskudd i ni av ti år, er av Kirkens dårlige økonomi de siste mange, og særlig i de små, menigheter dette særdeles gode nyheter. På mange år. At vedlikehold av bygningsmasse har regnskapsføring blitt gjort som måter kan vi konkludere med at bispe- må tas jevnlig, har vært en hard lekse en dugnadsjobb. Vi har nå ansatt en dømmets økonomi er sunn og under å lære. regnskapsfører i full stilling for å føre kontroll. regnskap for de menigheter som måtte En hyggeligere utgift forbundet med ei- ønske det. I første omgang er det kun Store investeringer bak og foran oss endommene våre, er de vi kan betrakte fem menigheter som får regnskapet Selv om driftsoverskuddene de siste år som investeringer. Dette er kjøp av ført av bispedømmet. Etter hvert håper til dels har vært store, har vi også hatt eiendommer og forstørrelser av kirker, vi å få med alle som ønsker hjelp.

Pastoralt arbeid Vi har nå ansatt en regnskapsfører i full stilling Et område vi ønsker å fokusere mer for å føre regnskap for de menigheter som måtte ønske det. på og som dermed vil ha økte utgifter i nær framtid, er pastoralt arbeide. Maria J. Sammut er ansatt som leder store investeringskostnader. Årsresul- menighetssaler og presteboliger. Det i en nyopprettet avdeling i bispedøm- tatet, som er driftsresultat etter inves- siste året har vi blant annet kjøpt Mor- met, Pastoralavdelingen. Hennes teringer og ekstraordinære utgifter, er tensrud gård, hvor det planlegges bygd ansvar er å legge rette for at det pas- betraktelig lavere. kirke. Overskjøting av ny kirketomt på torale arbeidet i menighetene kan bli Jessheim er i skrivende stund vel i gang. gjennomført på en god måte. Pastoral­ Det er tre særskilte grunner til at vi I tillegg har vi kjøpt flere presteboliger. avdelingen skal bistå prester, kateketer har høye utgifter til investeringer: og familier i deres arbeid med å spre Selv om investeringene medfører store Evangeliet. Vi ser fram til utgiftene. • etterslep på vedlikehold utgifter, viser det også at Kirken vok- ser. Et synlig tegn på dette er St. Svit- n • kjøp, bygging og utvikling av nye hun kirke i Stavanger, hvor vi har fått menigheter, kirker og prestegårder en betraktelig større kirkebygning. I løpet av nær framtid vil vi også kunne • oppussing og oppgradering av se at St. Ansgar kirke i Kristiansand Regnskapstallene Mariaholm vil bli forstørret. Forhåpentligvis er rubrikkene i regnskapet mer eller mindre selv- Etterslep på vedlikehold er en kostnad Regnskapsføring i menighetene forklarende. Om du skulle lure på både menighetene og bispedømmet En av de utfordringene vi lenge har noe, håper jeg at du tar kontakt med har. Alle menigheter har utgiftsført ønsket å ta tak i, noe vi nå har gjort, meg på [email protected] eller kostnader på dette de siste år, eller vil er økonomistyring i menighetene. tlf 23 21 95 20. gjøre det i løpet av inneværende eller Grunnlaget for god økonomistyring 4 - 2013 12 2012 2011 Driftsinntekter og kostnader Inntekter Bokhøsten på St. Olav forlag Statstilskudd 35 528 568 29 915 680 Kommunaltilskudd 40 692 648 29 333 915 Kommer i løpet av Aage Hauken: Bonifatius Werk m.fl. 443 632 1 091 885 Menighetsbidrag - 569 871 høsten 2013! Med Paulus i Tilskudd og refusjoner prestelønn 2 197 958 2 136 461 Tyrkia Gaver 1 463 725 552 228 Andre inntekter 250 559 853 958 Robert Barron: Refusjoner fra menigheter m.fl. 2 984 237 3 108 622 Katolisisme Innbet. til særskilte formål 258 456 280 083 Sum inntekter 83 819 783 67 842 703

Kostnader Angela M. Administrasjon OKB -10 450 119 -11 258 318 Burrin: Drift og anskaffelse eiendommer -11 187 295 -8 290 348 Barnas egen Råd og kommisjoner -266 953 -288 206 Informasjon og media -5 574 392 -4 793 114 bok om Pastoralt arbeide -3 966 190 -2 789 387 Anselm Grün: korsveien Nasjonalsjelesorg -1 133 090 -985 847 Vinen – en Prester -11 902 752 -10 752 606 gave fra Kommunaltilskudd til menigheter -24 761 813 -17 108 647 himmelen Andre tilskudd -10 016 032 -3 744 421 og jorden Jeanne Perego: Tap på fordringer -209 000 - Utbetalt til særskilte formål -29 740 -47 366 Jorge – gutten som ble pave Sum driftskostnader -79 497 376 -60 058 261

Driftsresultat 4 322 407 7 784 442 Andrea Tornielli: Frans – paven fra den nye verden Lars Roar Langslet: Finansinntekter og kostnader Tanker om tro Renteinntekter 363 719 276 045 Pave Frans: Renteutgifter -530 968 -485 741 Troens lys – en encyklika Andre finansinntekter 5 578 17 922 Andre finanskostnader -4 137 -24 551 Netto finans -165 809 -216 325 Ståle J. Kristiansen og Peder K. Solberg (red.): RESULTAT FØR SÆRSKILTE POSTER 4 156 598 7 568 117 SEGL – katolsk årsskrift for religion og samfunn Særskilte poster 2013, årgang 2 Gaver til videresendelse 1 011 033 2 387 994 P. Olav Müller: Gaver mottatt og oversendt -1 011 033 -2 387 994 Guds verden – Katolsk informasjonstjeneste: Mottatte tilskudd til byggeprosjekter - 998 589 menneskenes Byggeprosjekter -3 258 465 -3 270 758 Katolsk almanakk 2014 Bilkjøp -339 930 -1 045 700 verden A. ekstraord. inntekter - - A. ekstraord. kostnader - -4 795 Avskrving på fordringer - - Endr. i avsetn. til særskilte formål -228 716 -232 717 Sum særskilte poster -3 827 111 -3 555 381

ÅRSRESULTAT 329 487 4 012 736 Populære katolske apper

OVERFØRING Antall nedlastinger av de to katolske appene Overført til egenkapital -3 050 165 -1 413 500 har passert 3.000.

Overført fra egenkapital Per 23. august var tallet 3.049 nedlastinger, for- Overført til annen egenkapital -4 841 501 -4 508 165 delt på 1941 (Katolsk-appen) og 1108 (Katekismen). Du finner dem på Overført fra annen egenkapital 7 562 178 1 908 929 app.katolsk.no. Sum overføringer -329 487 -4 012 736 4 - 2013 13 Foto: Tantra Mariakloster Tantra Foto:

Dom Bernardo Bonowitz omgitt av møtedeltagerne på Tautra. Sølibatet er ikke en flukt, men en utfordring

Av sr. Anne Bente Hadland OP flere år som novisemester er han nå å leve ut det de sliter med, kan være abbed i trappistklosteret Novo Mundo del av dette. Men som sagt, det er ikke i Brasil. klosterlivet eller sølibatet som frem- Vi har intervjuet to erfarne novisemestere bringer det. om utfordringer for unge som søker seg Dom Bernardo, i forbindelse med Verdensungdomsdagene i Rio leste vi Men hva gjør et menneske til til det monastiske liv, i sær hva det affek- i norske aviser at Den katolske kirkes overgriper? tive liv, sølibatet og kyskheten angår. tilbakegang i Sør-Amerika skyldes overgrepsskandaler, og ikke sjelden – Rent generelt vil jeg si at vi mennes- I sommer avholdt monialene i Norden er det sølibatet som får skylden, hva ker i en presset situasjon kan få oss et seminar på Tautra Mariakloster om sier du til det? til å gjøre nær sagt hva som helst. Jeg åndelig veiledning og formasjon, dvs. husker reaksjonen til en novise da jeg «opplæring», i klosterliv. Målgruppen – Sølibatet skaper ikke overgripere, sa at vi alle var i stand til å begå mord. var novisemestere i kontemplative det er helt klart, også statistisk. Men Han nektet for det – han ville aldri klostre i Norden. I tillegg var også trappistnonner fra Irland, Tyskland og USA til stede. Foruten St. Olavs Skal man leve sølibatet og kyskheten på en sunn og avbalansert måte, utsendte. krever det at man fullt ut er del av fellesskapet, tar del i livet der – deler Innleder var Dom Bernardo Bonowitz gleder og sorger, viser omsorg for andre og selv mottar omsorg OCSO. Dom Bernardo har tilbragt til sammen 40 år i kloster, flere av dem som novisemester. Han er av jødisk når det er sagt, tror jeg nok at men- kunne øve fysisk vold mot et annet herkomst, født og oppvokst i New nesker som sliter med tendenser som menneske, sa han. Jeg insisterte, han York, og lot seg døpe som 18-åring. I en er eller har vært sosialt uaksepterte, nektet. Senere kom det frem at han alder av 24 inntrådte han hos jesuit- kan finne på å søke seg til sølibatære kom fra en voldelig familie og var liv- tene og ble presteviet der, men søkte livsformer, simpelthen for å unngå redd for selv å komme i relasjoner som etter ni år om å bli opptatt som munk sosialt press. Det kan være ubevisst. kunne provosere frem uønskede og hos trappistene i Spencer, USA. Etter Både skamfølelse og håpet om ikke farlige reaksjoner. Men når det gjelder 4 - 2013 14 Foto: katolsk.no Foto: prester og seksuelle overgrep, tror jeg Hva skal til for å leve et lykkelig liv i at overgriperen ofte lever to parallelle sølibat? Sr. Anne-Lise Strøm liv, og da i psykologisk forstand, ikke OP i Lunden kloster først og fremst moralsk. Han kan være – Sølibatet er del av den totale hen- en overbevisende prest, som tror på givelsen til Gud, etterfølgelsen av har vært priorinne og sakramentene, samtidig som han altså Kristus. Det er ikke først og fremst av novisemester i borti- lever et annet liv, et liv som er veldig disiplinær art, det er å ta Jesu liv som mot 40 år. Hun gikk sterkt og ikke integrert i det andre. modell for sitt eget og søke en person- lig forening med ham. Den cistercien- i kloster i 1961, 21 år – For et par år siden leste jeg en artik- siske tradisjon som jeg står i, lærer oss Sr. Anne-Lise Strøm OP. gammel. kel av tysk psykiater i The Tablet. at denne etterfølgelsen er uten grenser, Han hevder at menneskets seksuelle at vi vokser i en stadig større nærhet. Hvis du skulle peke på noen utfor- preferanser blir fastlagt i ung alder, Det å velge et liv i sølibat og kyskhet dringer i forbindelse med å formidle og at de fleste i ungdomsårene blir er et positivt valg om å leve i forening det som har med sølibatet og kysk- klar over sine disposisjoner. Men som med, i enhet med, Kristus. Enhver heten å gjøre, hva ville du da trekke moralsk handlende mennesker er vi personlig relasjon til et annet men- frem? også i stand til å ta et valg om ikke å neske har dette unike og uerstattelige leve det ut.– over seg. Det er min erfaring at denne – Vi lever i et veldig sexfokusert sam- foreningen er grunnleggende for å leve funn med vekt på seksuelle opplevel- Du har erfaring med klosterliv og no- et fruktbart liv i sølibat og kyskhet. ser – hvor blir det av kjærligheten, viser i USA og Brasil, og du har også Dette livet har en mystisk dimensjon, spør jeg. Er sølibatet et uttrykk for tatt imot noviser fra Angola. Hva vil om du vil. kjærlighet eller frigiditet? I Matteus­ du si er en hovedutfordring når det evangeliet 19,10ff hører vi Jesu ord gjelder nettopp sølibatet? – Det å leve kyskheten er en lærings- når han sier at noen er evnukker fordi prosess. Det kan ta år før man konfron- de er født slik, men noen er det for – Jeg må si jeg er gledelig overrasket teres med konsekvensene av det valget himlenes rikes skyld. Vi velger søliba- over hvor seriøst de unge brasilianske man har tatt. Det er et spørsmål om tet av kjærlighet til Kristus. Kjernen i brødrene jobber med å leve kyskhe- modenhet, og livet igjennom oppdras sølibatet er å gi sitt liv til Kristus, elske ten og ikke leve i kompromisser. De vi i vår egen affektivitet, våre egne ham med alt man er og har. kommer fra en kultur hvor porno og følelser. overfladisk sex dominerer. De afrikan- – Det er vanskelig, det er snakk om en ske brødrene kommer fra en kultur – Skal man leve sølibatet og kyskheten prosess, vi vokser i kjærlighet. hvor det å ha barn er det ypperste på en sunn og avbalansert måte, kre- tegnet på deres maskulinitet. Så ver det at man fullt ut er del av felles- Hva er forutsetningen for å kunne utfordringene er forskjellige. Jeg forlot skapet, tar del i livet der – deler gleder leve livet i sølibat? USA før internett ble et fenomen. Pro- og sorger, viser omsorg for andre og blemet med internett er tilgangen på selv mottar omsorg. For meg er mitt – Det krever at man har kall og et nor- pornografi. Det er meget skadelig. Det klosterfellesskap min familie, og det malt, stabilt følelsesliv. Det er viktig banaliserer og av-personaliserer sek- i vel så stor grad som min biologiske at de som melder seg til klosterlivet, sualiteten – fokuserer kun på nytelse familie. Dernest må vi oppmuntre vet litt om hvem de er, hvordan de og egen tilfredsstillelse. Det er sterkt våre medlemmer til å være åpne for fungerer følelsesmessig, har et avklart fremme i ungdomskulturen med den veiledning. Det er ingen skam å søke forhold til sine foreldre, kjenner sine følge at den viktigste referansen i ung- hjelp. Tvert imot, det er viktig å kunne grenser. Det er viktig for å være åpne dommens liv er dem selv, deres egne vise følelser, ikke være redd for dem, for å kunne vokse i Kristi kjærlighet. følelser og behov. Det å søke nytelse er heller ikke være redd for å vise dem i en sterk drivkraft. Bildet er langt fra fellesskapet. – Sølibatet betyr at man ikke har noe entydig, men jeg ser at det å gi seg selv forhold eller vennskap som er eksklu- helt og fullt kan være et problem for – Det personlige møtet med Kristus, sive og går på tvers av kjærligheten til mange. erfaringen av å leve et liv som foregri- Kristus og forholdene i fellesskapet. I per Guds rike, og gleden ved å leve det, den grad et vennskap blir eksklusivt – Utfordringen er å formidle at de er fundamentalt i et klosterliv og av- og lukker oss for andre, er det negativt kommer til klosteret for å gi en dobbel gjørende for et lykkelig liv som munk og bryter med det vi har lovet. gave, så å si: gi seg selv til Kristus og til eller nonne, ordensbror eller -søster. fellesskapet. De kommer til klostrene Dette livet gir stor glede – på grunn av – Kyskheten har ikke bare med sek- for å søke Gud etter å ha vært berørt av Gud, felleskapet og Kirken. Hvis det suelt avhold å gjøre, men med hjertets ham på en særlig måte, men så kan det ikke gjør det, bør man tenke over hvor- frihet og renhet, og det betyr å løsrive virke som om de setter en grense for vidt man har havnet riktig. Gud har seg fra veldig mye: fra familien, for hvor meget Gud kan kreve av dem. De ingen ære av et frustrert ordensliv. eksempel – vi har jo ikke noe normalt ser seg selv som større enn det kall de familieliv. Vi trenger hjelp for å vokse har mottatt. Det og denne manglende * * * i den friheten og åndeligheten som evnen til å gi seg selv helt og fullt, gjør at de løftene vi avlegger, bærer bekymrer meg. 4 - 2013 15 gjennom livet. Det er en fundamental menn – det er bedre. Vi har syv års begjær og hvor de gjensidige grensene frihet det er snakk om, prøvetid, og kommer det opp noe som respekteres, er uvurderlig og veldig er sterkere enn klosterkallet, kan man utviklende. – Kyskheten er på hjertets nivå, vil jeg jo gå. si. Som i Det gamle testamentet, hvor – Seksualiteten blir jo kanalisert, ikke vi leser at vi ikke skal begjære noe – Det som er sikkert er at dersom man sant, i ting som er interessante – kjær- som tilhører vår neste. Vi skal ikke har fortrengt noe, vil det komme opp ligheten til Kirken, engasjementet i å begjære, hige etter, mennesker, ting, før eller senere, og da gjelder det å skape noe, i fellesskapet, i veiledningen stillinger – det er her det ligger. være åpen for det. av mennesker. Vi har giftet oss med et fellesskap og en orden, vi har et ansvar Så når man inntrer i et kloster legger – Men kjærligheten til Kristus blir overfor Kirken – det har store ringvirk- man ambisjonene og karriereplanene bare sterkere. De fristelser og prøvel- ninger hva vi gjør. Jeg skjønner ikke på hyllen? ser man måtte bli utsatt for, vil som at man kan velge sine egne følelser regel avta. Det står i våre konstitusjo- fremfor det kristne vitnesbyrdet. At man forlater en fordrukken psykopat, Kyskheten har ikke bare med seksuelt avhold å gjøre, men med hjertets det har jeg forståelse for, men jeg elsker Kirken, og for meg ville det være den frihet og renhet, og det betyr å løsrive seg fra veldig mye. største ulykke å svikte den.

– Sølibatet er ikke en flukt, men en – Ja, så avgjort! Vi skal følge Kristus, ner at vi skal unngå å sette oss selv utfordring – det har kostet enormt, ta opp vårt kors og bære det fordi Gud i vanskelige situasjoner; situasjoner men det gir lykke. Genuin kyskhet er kaller oss til det – ble det veldig fromt? hvor vi vet at våre grenser kan settes umulig uten et hengivent bønneliv, på prøve – det er fornuftig. I vår tid og bønnelivet er en forutsetning for å Nei da, bare fortsett … er fristelsene og adspredelsene lett integrere sølibatet i ens liv. Det er bare tilgjengelige – gjennom internett, for Kristus som kan gi struktur til et men- – Kyskheten hører også hjemme i eksempel. neskes liv, og møtet med ham i bønn ekteskapet, man vier seg til ett men- er en forutsetning for et lykkelig og neske og bare det. Det er uhyre viktig i – Gode vennskap er viktige. Vi trenger vellykket klosterliv. et parforhold. Du har valgt én og ingen noen å snakke med, noen vi deler annen, og skal du heller ikke se etter interesser med. Verken sølibat eller – Det er en spesiell nådegave å forbli i andre – men ingenting av dette uteluk- kyskhet utelukker vennskap, men det kallet man har mottatt. ker kjærlighet til andre. igjen: De må ikke være eksklusive. Jeg har et par venner innenfor kloster­ n – Alt resymeres i ordet kjærlighet. Det livet – munker – som har hjulpet meg er vel Jung som sier at den dypeste opp gjennom årene, hjulpet meg å se Dette intervjuet ble gjort uavhengig lengselen i mennesket er etter Gud. De verdien i forholdet mellom mann og av saken som omtales i presse­ erotiske kreftene kanaliserer en dyp kvinne. Det å ha slike vennskap uten meldingen på s. 20. Red. lengsel etter Gud og forsterker denne lengselen. Det er den dypeste drivkraf- ten i mennesket. Menneskets dypeste behov kan bare tilfredsstilles av Gud – i Jesus Kristus. Bønn for kall 2013 Hvilke forutsetninger for å leve dette Første torsdag i måneden ber de troende har de som melder seg til klostrene i i Oslo katolske bispedømme spesielt for kall dag? til preste- og ordensliv. Alle menigheter og klostre i bispedømmet oppfordres til å gjøre – Først vil jeg si at sølibatet ikke er dette lokalt, og alle katolikker oppfordres til å en flukt fra verden, som klosterlivet be alene og i familien. heller ikke kan være det – det egner seg dårlig … Man kommer til klosteret I St. Olav domkirke holdes det en egen messe for å søke Gud – men det kan være på denne dagen med påfølgende kirkekaffe. vanskelig å legge av seg gamle vaner, Datoene er: og venner for den del. 3. oktober: Dominikanerne/ – I min ungdom, da jeg inntrådte, var fransiskanerne (holdes i St. vi avskåret fra alt, men da kunne både Johannes kirke, Bredtvedt) fantasi, drømmer og lengsler ta uante 7. november: Elisabethsøstrene proporsjoner. Nå lever vi mer normalt, vi har omgang med mennesker fra 5. desember: Oblatpatrene utsiden av klosteret også, kvinner som 4 - 2013 16 Litteraturen. Den irske forfatteren Colm kjærkomment resonnement, mener nå Signert Tóbín har nylig utgitt en roman om jeg, men la meg holde meg til Maria i henne, The Testament of Mary (Viking denne omgang: 2012), som nå også er under oppføring som skuespill. Fra før kjenner man José Wreden behandler den hellige Jomfru Marias Saramagos utførlige behandling av Ma- som en teologisk meningsbærende ria i Jesusevangeliet (Cappelen 1993), i person, som berettiger oss til å trekke tillegg naturligvis til tallrike andre fik- visse slutninger om kvinnens plass i gjenkomst? sjoner. Disse nyere fremstillinger setter skaperverket – kontra da i Kirken qua til side evangelienes og mariologiens tradisjon og institusjon. Hennes metode Av Hans Fredrik Dahl – professor emeritus i medier versjon og dikter sine egne historier om er altså teologiens. og kommunikasjon, UiO Maria; de kan leses som kontrafaktiske, men ikke derfor uinteressante, mulig- Det slår meg da at den behandlin- hetsforløp. gen hun gir Maria, har et helt annet Plutselig er Maria over alt. Det synes i utgangspunkt enn den «frie» fortelling alle fall så, i smykkebutikken nederst i Kommunisten Saramago behandler som diktningen benytter seg av. Fortel- Jesu mor med en slags respekt, for så lingen tar nok utgangspunkt i den histo- Industrigata, eller skohandelen på torget i vidt; hun er en ung og ytterst fattig riske Maria, for så vidt. Men forfatterne kystbyen jeg besøker. jente fra Palestina, men føder sitt gud- vi snakker om, etablerer egne mer eller dommelige barn under bibehold av en mindre sannsynlige alternative hendel- viss magi; det er derfor noe «overnatur- sesforløp. lig» rundt henne, noe som gir romanen Begge har fått statue av den hellige kvalitet tross dens materialistiske og Teologien, derimot, tar utgangspunkt Jomfru i vinduet. På hjørnet av Frogner- ikke-kristne ramme. i evangeliene og postulerer at det som veien har jeg også sett Maria dukke opp i et utstillingsvindu. Er det billigsalg på butikkfigurer fra katolske land? Hun er der, kjennes så riktig, står med kjortelen drapert om hodet om så i skobutikken, som en interiørfigur på én gang velkjent og eksotisk. Hva enn grunnen er: Hun er der, kjen- nes så riktig, står med kjortelen drapert om hodet om så i skobutikken, som en interiørfigur på én gang velkjent og Annerledes hos katolikken Tóbín. står der, er historisk korrekt. Det er his- eksotisk og derfor egnet som blikkfang. Hovedpoenget i denne romanen er at torisk, rett og slett. Et viktig konsildoku- Maria ikke følger Jesus, ikke tror at han ment omtaler så vidt jeg forstår, «evan- er Guds sønn. geliene, hvis historisitet Kirken alltid Helbredelser i 2013? Og det er mer. I og uten å nøle har anerkjent». Man kan Aftenpostens prisverdige rundreise Hennes gutt har talent som rabbi og derfor ikke gjette slik og slik, postulere til hellige steder er Alf van der Hagen utfører mirakler som vekker beund- alternative hendelsesforløp, eller anta selvfølgelig innom Lourdes i Frankrike. ring i den flokken av aparte og nokså at evangeliene tar feil eller har misfor- Og beretter om Jomfruens apparisjon sære mennesker som omgir ham. stått – hvis man vil holde seg til troens (som det heter når hun viser seg) for Men at han skulle forløse verden og mål og mening. Da må man tvert imot vesle Bernadette en ettermiddag for fri menneskene fra synden? Ved den gå ut fra teksten som den er, og tolke hundre og femti år siden. Jomfru Maria grusomme død han fikk? Nei, det tror den – dvs. utfylle den der den er knapp viste seg for en fattigjente i dalen! Dette hun ikke i denne romanen. Og det for- – med rigorøs minimalisme, og fremfor er en merkelig historie, og von der teller hun til de to (Johannes og annen alt anerkjenne at det er mange ting vi Hagen fester seg naturlig nok ved rulle- evangelist?) som stadig kommer innom ikke vet og aldri kan få vite. stolene som i dag bringer syke troende henne i Efesos for å skrive ned ord for i ordnede rekker fram til stedet der hun ord hva han sa og hva som skjedde; de viste seg. De tror at hun helbreder. Kan plager henne, men er hennes velgjørere Overvinnelse. Det høres så enkelt ut. man forstå det, i 2013? også på et vis … Men er en overvinnelse. Vi vil så gjerne fylle ut, ikke sant, gjøre ting komplette, Ja, Jomfru Maria er stadig aktuell. Og vi moderne mennesker. Vi har jo den hun kaller på fantasien, ikke sant? Den Teologien. Tóbín har så vidt jeg vet fått holdning at vi skal vite alt for å kunne etter hvert omfattende mariologiske fine anmeldelser. Det vil sikkert også forstå alt. forskningen (den heter faktisk så) har Jeanne Wreden få for sin nye bok Kvin­ produsert bind på bind om henne, mest nens plass i Kirken (Emilia forlag 2013). Men sånn er det dessverre ikke. Det er kjent er visst den franske teologen Også den handler om Jomfru Maria. ting vi ikke vet, og ikke kan forstå. pater René Lauretins bidrag i så måte. Men ikke bare, riktig nok. De hundre De kom ut i 1950-og 60-årene og er så sider eller så med mariologi inngår her Kanskje kan Maria lære oss å innse grundige man kan ønske seg. Men tro i et større resonnement om kvinners også dette? ikke at den historiske Maria derfor har rettmessige plass og funksjoner i Den fått ligge i fred! katolske kirke. Et tankevekkende og n 4 - 2013 17 Kronikk

rekordtid. Gjennom valg kunne greske meren 1914. Som nesten alle kjente Kan Kirken og armenske politikere innta sine plas- folkemord, fant altså også dette sted ser i det osmanske parlament. Militær innenfor rammen av en krig. verneplikt ble innført også for kristne – lære noe av til da en rettighet kun for muslimer. Også særskattene som i århundrer Folkemordets gjennomføring folkemordet hadde vært pålagt ikke-muslimer, ble I februar 1915 ble de armenske soldater opphevet. i den osmanske hær brått fjernet fra de stridende avdelinger, fratatt sine tjenes- på armenerne? tevåpen, for så å bli samlet i arbeidsba- Territoriell tilbakegang og taljoner. I løpet av kort tid ble de fleste

Foto: privat Foto: politisk radikalisering av dem henrettet. I april 1915 fulgte så Av Sigurd Sverre Stangeland, arrestasjonen av en stor gruppe armen- seminarist for Tromsø stift Sterke krefter ønsket imidlertid ikke ske politiske, religiøse og intellektuelle og ph.d. i historie på en noen multietnisk stat, men heller en ledere i Istanbul. Disse ble deportert, avhandling om Tysklands rolle i «ren» tyrkisk nasjonalstat etter vesteu- mange av dem også drept. Målsetnin- folkemordet på armenerne ropeisk modell. Disse krefter ble styrket gen med disse innledende riter var som følge av Det osmanske rikets åpenbar: Så vel armenernes biceps som dramatiske geografiske tilbakegang deres hjerne skulle lammes, for slik å gjennom perioden 1908­-1913. I løpet av fjerne faren for armensk motstand mot disse fem år mistet Det osmanske rike det planlagte folkemord. nesten alle sine gjenværende besittelser i Europa. Også Libya gikk tapt. Nå fryk- Folkemordet ble satt i gang i mai 1915 25 år før Holocaust mistet omtrent 1,4 tet man at også araberne og armenerne og kom til å pågå med uforminsket millioner tyrkiske armenere livet under ville forsøke å løsrive seg, og at man til kraft fram til slutten av 1916. Det hele slutt bare ville sitte igjen med en tyrkisk ble organisert av Innenriksministeriet, et grundig organisert folkemord. I denne småstat i det vestlige Anatolia. som rettet detaljerte ordre til provinsgu- kronikken vil jeg først gi en presentasjon vernørene, som var ansvarlige for den av den politiske situasjon i Det osmanske Situasjonen førte til politisk fremgang praktiske gjennomføring. for ekstreme grupper. Gjennom et rike, deretter beskrive selve folkemordet, kupp i januar 1913 kom en ytterliggå- I de øst-anatoliske byer ble armenerne for så å spørre om Kirken kan ta noen ende fløy innen det ungtyrkiske parti bedt om å gjøre seg klar til å forlate sine lærdom av det som den gang skjedde. til makten. Kuppmakerne Talaat og hjem i løpet av få dager. Armenernes Enver innsatte seg selv som henholds- hus, deres innbo samt deres bankfor- vis innenriks- og krigsminister. Deres muer ble inndratt av staten. målsetning var «Tyrkia for tyrkere». I et Armenerne og den ungtyrkiske revolusjon samfunn som også bestod av fem mil- På dagen for avmarsj ble armenerne Det slag som i 1915­/16 ble rettet mot lioner greske, armenske og assyriske delt opp i to marsjkolonner. Den ene den armenske kultur, var meget ødeleg- kristne samt en stor kurdisk befolkning, kolonne, bestående av gutter og menn gende. Ikke bare ble armenerne fjernet kunne en slik målsetning selvsagt bare mellom 11 og 65 år, ble ført utenfor fra sine historiske kjerneområder i det oppnås gjennom bruk av vold. Til det byen for å bli drept, som regel gjennom østlige Anatolia, men også områdets trengtes en krig. skyting. Massakrene ble hovedsakelig 2.000 armenske kirkebygg og 500 utført av drapskommandoen «Teşkilât-ı armenske klostre måtte forlates. Gamle I 1914 hadde armenerne gjennom Mahsusa». I områder med spesielt stor armenske biblioteker med samlinger av en internasjonal avtale fått gjennom- armensk befolkningstetthet var imidler- uerstattelige håndskrifter ble tilintet- slag for utstrakt selvstyre innenfor tid antallet armenere som skulle drepes gjort for alltid. det 200.000 kvadratkilometer store så stort at også regulære osmanske «Tyrkisk Armenia», som inkluderte hæravdelinger måtte tvinges til å delta i Det osmanske rike bestod på denne byer som Erzerum, Erzincan, Muş og massakrene. tid ikke bare av dagens Tyrkia, men Bitlis. Mange ungtyrkere propagan- også av dagens Syria, Libanon, Jordan, derte imidlertid for at Tyrkia burde Den andre kolonnen, som bestod av Israel, Irak og Saudi-Arabia. ekspandere østover. De mest ekstreme kvinner, jenter, små gutter og eldre grupper i partiet forfektet visjonen menn, ble, med unntak for provinsen Gjennom revolusjonen i 1908 hadde om etableringen av et tyrkisk storrike Diyarbakir, ikke drept på stedet, men den liberale ungtyrkiske bevegelse som skulle innbefatte alle «tyrkiske» sendt ut på endeløse dødsmarsjer. tatt makten i landet. Da ungtyrkerne folkeslag i Kaukasus og i Sentral-Asia. Mange av de deporterte døde som følge på dette tidspunkt propaganderte for Den armenske selvstyreavtalen stod av sult, tørst og mishandling, andre ble at kristne og muslimer burde ha de imidlertid i veien for alle planer om massakrert. En liten andel kvinner og samme statsborgerlige rettigheter, ble tyrkisk ekspansjon østover. Så erklærte barn reddet livet gjennom opptagelse i det nye regime fra starten av ønsket da også ungtyrkerne selvstyreavtalen muslimske familier, men da under forut- velkommen av de armenske eliter. Vidt- som opphevet med en gang utbruddet setning av at de gikk over til islam. Trass rekkende reformer ble gjennomført på av 1. verdenskrig var et faktum som- i dette var imidlertid flere hundre tusen 4 - 2013 18 deporterte armenere fremdeles i live muligheten for å dra veksler på ordens- ute for hundre år siden enn den synes å våren 1916. Disse ble drept i storstilte samfunns materielle og menneskelige være i dag. massakre i det nordlige Syria i perioden ressurser vist seg å representere et stort februar – november 1916 i det som i aktivum. I januar 1916 beordret kar- Erfaringene fra folkemordet på arme- genocidforskningen refereres til som fol- dinalerkebiskop Hartmann av Køln – nerne samt fra Holocaust har demon- kemordets annen fase. Ved utgangen av gjennom et hemmelig rundskriv – alle strert at man ikke kan nå frem med 1916 var 70 % av de tyrkiske armenere sine sokneprester til å ofre en søn- hjelp til ofrene for folkemord gjennom blitt drept. 20 % hadde overlevd, men dagskollekt til de forfulgte tyrkiske ar- ordinære hjelpeorganisasjoner. Kirkens hadde måttet forlate sine hjem. Bare 10 menere. Kollektene skulle, på kardina- hierarkiske oppbygning og dens inter- % av de tyrkiske armenere forble relativt lens ordre, overføres til en heller ukjent nasjonale preg gir imidlertid biskopene, uberørte av folkemordet. organisasjon ved navn «Deutscher i samarbeid med ordenssamfunn, et Verein vom Heiligen Lande» som ved solid grunnlag for raskt å kunne organi- hjelp av kurerer skulle bringe pengene sere hemmelig hjelpeinnsats, som jo er Kan Kirken lære noe av erfaringene? inn i Syria, hvor folkemordet herjet for det eneste mulige under slike forhold. La oss først slå kategorisk fast: Kirken fullt. All hjelpeinnsats måtte holdes har, i motsetning til hva naive kritikere hemmelig for ikke å bli stanset. Også i vår tid bør Kirkens biskoper, i av pave Pius XII synes å forestille seg, Gjennom hemmelig hjelpeinnsats – kraft av den myndighet som er dem ikke noen mulighet til å forhindre eller protestantisk som katolsk – ble mange betrodd, være forberedt på, i samarbeid til å avslutte et pågående folkemord. tusen armenere i 1916 reddet i områ- med ordenssamfunn, å kunne initiere Politiske aktører som bruker folkemord det rundt Aleppo. Imidlertid ble det hemmelige hjelpeaksjoner. Dette kre- som politisk virkemiddel vil aldri bry hemmelige arbeidet uforstandig nok ver imidlertid at Vestens katolikker blir seg om kirkelig kritikk. Da Kirken altså omtalt i tidsskriftet til en tysk kristelig mindre navlebeskuende. Vi må åpne ikke har makt til å forhindre folkemord, hjelpeorganisasjon som selv ikke var øynene for de mange som trenger vår må den under pågående folkemord engasjert i hjelpeoperasjonene. Resul- hjelp mer enn oss selv. Og vi må under ingen omstendighet gi moralsk støtte til hatets ambassadører, heller ikke når I januar 1916 beordret kardinalerkebiskop Hartmann av Køln – de har våre egne lands utenriksdeparte- gjennom et hemmelig rundskriv – alle sine sokneprester til å ofre en menter i ryggen. søndagskollekt til de forfulgte tyrkiske armenere. n

heller konsentrere seg om å redde så tatet ble at osmanske myndigheter fikk mange som mulig av ofrene. kjennskap til det hele. Hemmelige med- arbeidere ble oppsporet og arrestert, og Erfaringene fra så vel folkemordet på hjelpearbeid måtte innstilles. De fleste armenerne som Holocaust, har vist av de armenere som hadde blitt reddet oss at de ordinære hjelpeorganisasjo- i første omgang, ble kort etter drept i ner, som f. eks. Caritas, ikke kan få store massakre. Dette demonstrerer fram hjelp til ofrene for et pågående nødvendigheten av absolutt hemmelig- folkemord. Dette er ingen kritikk av hold rundt denne type hjelpearbeid. Caritas – bare en konstatering av at det Bente Sørensen å nå fram med hjelp til ofre for et pågå­ ende folkemord er en type operasjon Kirken av i dag som krever helt spesielle løsninger. Da De siste decennier synes Vestens folkemord ofte er uhyggelig effektive, katolikker å ha blitt mindre opptatt av EN GOD BANK FOR KNIF

må all hjelp organiseres på rekordtid, ofrene for krig og folkemord. Vestlige - EN GOD BANK FOR DEG! og hemmelighold rundt operasjonene katolikker utviste intet stort engasje- er avgjørende for å kunne lykkes. ment overfor ofrene for folkemordet Kjempegode tilbud på banktjenester! Grunnen er åpenbar: Den stat som er i i Rwanda i 1994. Videre har en del Interessert? ferd med å utføre et folkemord, vil slå enkeltbiskoper utvist moralsk svikt. ned på ethvert forsøk fra eksternt hold Flere amerikanske biskopers reelle Kontakt Bente Sørensen på telefon rettet inn mot å redde livet til ofrene. støtte til Irak-krigen i 2003 represen- 38 17 37 77 eller e-post Et slik hemmelighold lar seg imidlertid terte et absolutt kristelig nullpunkt. Vi [email protected] ikke kombinere med det grunnleggen- synes heller ikke å bry oss om ofrene de prinsipp om samarbeid med maktha­ for de siste års kristendomsforfølgelser vere og åpenhet som preger Caritas. i flere land, forfølgelser som delvis er et resultat av Irak-krigen. Primært er vi opptatt med våre egne bispedøm- Hvordan nådde Kirken fram med hjelp? mers økonomi. Men av og til er nøden I situasjoner hvor der er behov for størst andre steder. Som historiker må organisering av hemmelig hjelpearbeid, jeg med undring konstatere at Kirken i har Kirkens hierarkiske preg samt Europa var mer opptatt av verden der 4 - 2013 19 Birgitta katolske menighet i Fredrikstad, Etter en kort handletur mandag vendte Inn- og utland og for oss var det selvfølgelig ekstra fint å vi nesa hjemover – flere av oss med øn- komme så nær innpå St. Birgitta. ske om å komme tilbake en gang. Elisabet Golding Pressemelding fra biskop Bernt Eidsvig, Vi fikk tre interessante dager i Vad- Oslo katolske bispedømme stena og omegn. Lørdag var vi på en lengre utflukt med den tidligere Arendal: Menigheten på nett Det er med et svært tungt hjerte jeg turistsjefen i Vadstena som entusi- må meddele at en prest i Oslo katol- astisk guide.Vi hadde lunsj ute hos ske bispedømme har hatt et seksuelt Mariadøtrene i Heliga Hjärtas kloster forhold med en 15 år gammel jente. i nydelig sommervær. Kommuniteten Det er ingen grunn til å tro at det har var opprinnelig en del av en kongrega- vært bruk av tvang eller vold. sjon innenfor Den svenske kirke, men i 1992 konverterte de som gruppe til Den Undertegnede ble informert om katolske kirke. Vi besøkte flere gamle, de faktiske forhold den 8. august. interessante kirker underveis og hadde Dagen etter fikk jeg anledning til et også en lengre stopp ved fuglesjøen, personlig møte med jenta og hennes Tåkern. Her ligger Nordens flotteste foreldre, hvor jeg kunne forsikre fuglereservat, innviet i 2012. St. Franciskus Xaverius menighet har dem om min fulle støtte og kvalifi- en tid lagt ut informasjon under St. sert juridisk bistand, samt anbefalt For meg personlig var siste stopp på Franciskus skoles nettsider, men nå har dem anmeldelse for at politiet kan programmet dagens høydepunkt, nem- menigheten fått sine egne sider. De kan vurdere straffeforfølgelse. Den lig Alvastra kloster, Nordens første besøkes på www.menigheten.stfx.no. Vi aktuelle ordensprestens prestelige cistercienserkloster, bygget i 1143. Her gratulerer! fullmakter ble trukket tilbake med bodde den hellige Birgitta og man- St. Olav øyeblikkelig virkning. Forholdet nen Ulf i flere år, og han døde og ble ble mandag kveld den 19. august begravet her. Her fikk også Birgitta sine anmeldt politiet i samarbeid mellom visjoner om en ny orden. Alvastra har Tromsø stifts nye båt velsignet Foto: Troms¿ stift Troms¿ Foto: stedets sogneprest og jentas foreldre. dessuten hatt betydning for den sven- ske kongemakten, og kongene har gjort Saken ble, i henhold til våre prose- et poeng av å besøke stedet. dyrer, meldt meg via en av bispe-

dømmets kontaktpersoner. Vedkom- privat Foto: mende var informert av en annen prest som jenta har betrodd seg til. Vår saksgang har vært og vil også fremover være i henhold til vårt Fagetiske Råds Beredskapsplan.

Den sivilrettslige videre vurdering og saksgang føres nå av rette myndig- For noen år siden kunne vi fortelle heter. Vedkommende prest befinner om det nye St. Olav kapell på Vikran, seg per dags dato i utlandet. Han har hvor Tromsø stift har sitt sommerhus. erkjent forholdet, som skal ha vært Det var biskop Goebel som kjøpte den Noen NKKF-deltagere i Alvastra. kortvarig, og er beredt til å samar- alminnelige eneboligen, bygget i 1972, beide. Den parallelle kirkerettslige som ligger ved foten av det mer enn prosessen føres videre av under- Søndag feiret vi høymesse med 1100 meter høye fjellmassivet på Ma- tegnede i samarbeid med prestens søstrene. De er selvstyrte og tilhører langshalvøya. Biskop Goebel skaffet seg overordnede. den opprinnelige ordensgrenen, mens stedet ikke bare for å ha en «sommer- Birgittasøstrene i Trondheim ledes fra residens», men like mye for å kunne ta Oslo, 20. august 2013 Roma. Om ettermiddagen hadde vi by- godt imot gjester, spesielt fra utlandet. vandring med den samme fine guiden. Og det var viktig i hans ledelse av +Bernt Eidsvig Vi startet med et lengre besøk i Blåkyr- Tromsø stift. Etter at Ryaforbindelsen kan, Birgittas klosterkirke og fortsatt (en 2 675 meter lang tunnel) ble åpnet et viktig pilegrimsmål. I kirken finner 29. september 2011, er det mulig å nå vi skrinet til St. Birgitta, som sammen Tromsø på tre kvarter. NKKFs valfart til Vadstena med Katarina av Siena og Edith Stein Vi var 24 spente turdeltagere som ankom er en av Europas kvinnelige vernehel- Naturligvis har Tromsø stift en liten Birgittasøstrenes kloster og gjestehus i gener. Kirken er en av Sveriges største båt på stedet og er medlem av Vikran Vadstena 7. juni. Selve byen er nydelig, og ble besøkt av pave Johannes Paul i småbåthavn. Båten som til nå har vært og klosteret ligger idyllisk til helt nede 1989. Om kvelden fikk vi også med oss i bruk, var blitt for gammel, så stiftet ved Vätteren. Vi var flere som tilhørte St. en nydelig konsert i denne kirken. kjøpte en ny båt som ble velsignet av bi- 4 - 2013 20 Foto: Mats Tande/katolsk no Tande/katolsk Mats Foto: skop Berislav Grgić 6. juni 2013. Slik ba arbeid i Norge siden 1923. Søstrenes vi: «Herre, lytt i nåde til våre bønner når kommunitet i Moss er nå deres eneste vi ber om din godhet, slik at du fra det i Norge, men de har tidligere også høye vender bort alle vinders motgang virket i Molde, Hamar, Kristiansand og fra denne båt og med din uovervinnelige Ålesund. kraft tøyler bølgenes brått.» Den nye bå- Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 18. juni/St. Olav tens navn er – passende nok – «Biskop Goebel». Melding fra Tromsø Stift/St. Olav Bergen: St. Paul kirke males innvendig Foto: Anne Samuelsen Anne Foto:

i den fullsatte skolegården var blant Dåp og førstekommunion i Vest-Telemark annet byrådsleder Stian Berger Røs- Foto: Privat Foto: land, skolebyråd Torgeir Ødegård og biskop Bernt Eidsvig, som også velsig- net de nye lokalene. Den omfattende oppussingen har kostet over 60 mil- lioner kroner. Utgiftene til oppgraderte utearealer kommer i tillegg. FAU gjort en stor innsats med å få inn penger til disse arealene. I sin tale sa rektor Birgitte Moltubak blant annet: –Da bydelsoverlegen i 2009 trakk tilbake godkjenningen av skolebyg- Vår Frue Menighet i Porsgrunn ved ningen pga. manglende ventilasjon, sogneprest p. Clement Inpanathan manglende universell adkomst og Amirthanathan (p. Inpa) feirer messe utilfredstillende lysforhold, så det i Mo kyrkje i Tokke, Vest-Telemark, mørkt ut for St. Sunniva skole. Ikke det en gang i måneden. Lørdag den 8. juni at vi ikke så at det var behov for denne feiret den lille lokalmenigheten dåp og Det er som vanlig full aktivitet i St. Paul oppgraderingen, men estimatene for førstekommunion samtidig. For første kirke, men for tiden er aktiviteten av hva denne rehabiliteringen ville koste, gang var to katolske prester sammen praktisk art. Den 23. juli ble arbeidet oversteg det som var mulig for skolen å om celebrasjon av den hellige messen med å sette opp stillaser og vaske tak og klare. Skolens styre vedtok samme høst i Vest-Telemark: sogneprest p. Inpa og vegger påbegynt, og i skrivende stund å ikke ta inn nye elever til 1. og 8. trinn tidligere sogneprest p. Reidar J.D.I. males kirkerommet. Planen er at kirken høsten 2010 – i praksis en kontrollert Voith. Til stede var dessuten Paolo og skal være klar til bruk igjen 8. septem- nedleggelse av skolen. Heldigvis skapte Regina Brajkovic fra kapellmenighe- ber. Det er forventet at prisen på dette dette sterke reaksjoner blant foreldrene ten i Kragerø, som også hører inn under vil ligge rundt 500 000 kr. og elevene ved skolen, og de gikk til Vår Frues menighet i Porsgrunn. De to Menigheten har i langt tid vært demonstrasjon for å få kommunen til stilte som faddere. informert om prosjektet og har over tid å bidra med rentekompensasjon på lån bidratt med innsamling og kollekt slik og gi oss lånebetingelser som offentlige Førstekommunion ble tatt imot av at halve beløpet nå er dekket. Forskjel- skoler. En stor takk til FAU for deres dåpsbarnets eldste bror. Til sammen lige nasjonale grupper har bidradt med innsats her. Demonstrasjonen, som fant om lag 40 mennesker veien til Mo større beløp. Vietnamesisk gruppe har gjorde at det var ganske tomt for elever kyrkje denne dagen, og dagen etter alene bidradt med 100 000 kr. Vi takker her den dagen, fikk stor oppmerksom- feiringene stilte p. Voith opp med en for at menigheten tar ansvar, og så fort- het i media og medførte at regjeringen «ordinær» søndagsmesse som også ble settes det med ekstrakollekt 3. søndag i åpnet for at kommunene kunne inn- godt besøkt, til tross for at flere i menig- måneden. Vi regner med at vi skal være vilge rentekompensasjon til oss. Denne heten reiser inntil en time for å komme i mål økonomisk i løpet av høsten. hjelpen fra kommunen var det som til kirken. Messene er, mens arbeidet pågår, måtte til for at vi kunne gå videre med Gunnar Grøstad Johnson flyttet til Marias Minde og Florida, prosjektering av rehabilitering og sikre mens de store søndagsmessene holdes i skolen videre drift. Johanneskirken. – I tillegg til å lukke avvikene fra Moss: Markerer 90 år med Dom Alois Brodersen bydelsoverlegen har vi benyttet anled- St. Carolus Borromeussøstre i Norge ningen til også å ruste opp naturfags- rommet vårt, fått ny kunst- og hånd- St. Mikael kirke i Moss feiret søndag Oslo: Åpnet nye St. Sunniva verksfløy, nytt mat- og helserom og 23. juni takksigelsesmesse i anledning Etter to års omfattende renoverings- bibliotek og allrom/kantine til elevene. 90-årsjubileet for St. Carolus Borro- arbeid kunne elever og lærere ved St. I sommer har også deler av uteområdet meussøstrenes ankomst til Norge. Tors- Sunniva skole endelig slippe jubelen vårt fått en grundig fornyelse. dag 20. juni inviterte også Borromeus- løs: Tirsdag 21. august ble den nyop�- – Jeg skylder også alle elever og søstrene til en presentasjon av deres pussede skolen offisielt åpnet. Tilstede ansatte en enorm takk etter denne 4 - 2013 21 Foto: St. Olav St. Foto: p. Damian Kurek var til stede, og fra av liv og eiendom og store lidelser for Bergen kom sognepresten Dom Alois sivilbefolkningen. Brodersen. Menigheten deltok ivrig i På øya Mindanao sør på Filippinene liturgien, og mange var synlig rørt. pågår en annen konflikt mellom den St. Paul menighet har laget en plan islamistiske separatistbevegelsen Moro for messefeiring og katekese på de 8–9 Islamic Liberation Front og regjeringen. messesteder i Sogn i høst, med messe Denne konflikten har kostet om lag i Førde hver søndag og noen lørdager, 120 000 mennesker livet. Situasjonen og sjeldnere andre steder, med en prest her er svært spent, og så sent som i reisende fra Bergen til Sogn hver uke. august tok en bilbombe livet av åtte Nye utearealer på St. Sunniva skole. Men uten en fastboende prest blir det mennesker i byen Cotabato.

Foto: Ewa Bivand Ewa Foto: I områder med stor fattigdom eller prosessen. Dere har vist fleksibilitet voldelige konflikter er det svært kre- og forståelse og evnen til å ta i et tak vende å drive humanitært arbeid, og litt utenom stillingsbeskrivelsen. Uten på Filippinene er begge disse utfordrin- den hjelpen hadde det ikke vært mulig gene tilstede. Når tyfonsesongen nå er for oss å stå her i dag. Det krever mye i gang, vil behovet for humanitær hjelp å gjennomføre en slik rehabilitering være stort. Fortsatt pågår hjelpearbei- med full skoledrift samtidig, og det har det etter tyfonen Bophas, som rammet til tider vært to slitsomme år. Men vi landet i desember i fjor, samtidig som er fryktelig stolte av skolen vår og over flere tyfoner ventes i månedene frem- i dag å kunne vise frem skolen som vi over. Caritas Norge støtter en helhetlig alle er så glade i. St. Sunniva skole skal og verdig utvikling på Filippinene gjen- bestå i mange år fremover og fortsette Fullt av katolikker i Førde Bedehus nom vårt humanitære arbeid og vårt å være en god skole også videre. Så freds- og forsoningsarbeid. nå gjenstår bare den siste formelle ikke det samme, og katolikkene i Sogn Caritas Norge søknaden til bydelsoverlegen for å få og Fjordane går en krevende tid i møte tilbake godkjenningen – og alt vil være mens de venter på en ny pastor. på plass. Dom Alois takket p. Darek for de fire Revidert beredkapsplan trykket Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 22. august/St. Olav årene og hans store innsats på Vest- Revidert utgave av Oslo katolske landet, deretter var det taler og sang bispedømme/ på flere språk og kirkekaffe hvor alle Trondheim Oslo: Oppussing St. Joseph kunne si farvel til sin pastor og snakke stifts Beredkaps­ Det er ikke bare St. Sunniva som har med sognepresten. plan – Prosedy­ fått et ansiktsløft i Akersveien den siste St. Paul menighet – i Bergen, Horda- rer når kirkelig tiden. St. Joseph kirke, som fungerer land og Sogn og Fjordane – ønsker p. medarbeider som kapell for St. Sunniva skole, er i de Darek alt godt og mange Guds velsig- er mistenkt for siste årene kommet stadig mer i bruk nelser over hans virke i St. Olav. eller har gjort som avlastning for St. Olav domkirke. Ewa Bivand, menighetsrådsleder seg skyldig i I sommer har kirken fått nytt gulv og seksuelle over­ nye lysekroner (gjenbruk fra gamle St. grep og gren­ Svithun kirke i Stavanger); de gamle Tyfonsesongen i gang på Filippinene seoverskridende seksuell adferd ble stjernelampene i taket er blitt moderni- Tidlig på morgenen 12. august ble Filip- undertegnet av biskop Eidsvig 15. sert, og det er gjort en god del elektris- pinene rammet av tyfonen Utor. Hvert mai i år, festen for den hellige Hall- ke utbedringer. år rammes Filippinene av om lag 20 vard. Planen er tilgjengelig på www. St. Olav tyfoner, og dette markerer sannsynlig- katolsk.no/organisasjon/okb/regler/ vis starten på årets tyfonsesong. Fattige bp/, men kan nå også fås i papir- levekår og voldelige konflikter gjør format. Interesserte kan henvende Førde: Takk, p. Dariusz hjelpearbeidet vanskelig. seg til OKBs administrasjon: okb@ Søndag 25. august var det stappfullt De siste årene har Filippinene katolsk.no 23 21 95 00. med katolikker i Førde Bedehus. Fra opplevd økonomisk vekst, men til Det er også utarbeidet en bro- alle kanter av Sogn og Fjordane kom tross for dette er arbeidsledigheten sjyre som kort gir informasjon om det over 200 troende for å ta avskjed høy, og veksten har heller ikke hatt beredskapsplanen og referanser til med p. Darek, Dariusz Buras, som et- noen sosialt utjevnende effekt i et land de personer og instanser man kan ter fire år i Førde og ca 200.000 km i hvor avstanden mellom fattig og rik er henvende seg til når man får vite bilen på kronglete veier i dette fylket enorm. eller har mistanke om at et overgrep nå flytter til St. Olav menighet i Oslo. I tillegg til stor fattigdom preges har funnet sted. Denne brosjyren Som vanlig i Sogn ble messen riktig landet av flere voldelige konflikter. skal være tilgjengelig i alle katolske katolsk – feiret på minst fire språk Kommunistbevegelsen (NDFP) har i menigheter i Oslo katolske bispe- (norsk, polsk, slovakisk og engelsk), over førti år drevet væpnet kamp for å dømme og Trondheim stift. Den kan men denne dagen var ikke p. Darek tvinge frem et regimeskifte på Filip- også fås ved henvendelse til OKB. alene ved alteret. Hans sommervikar pinene. Konflikten har ført til store tap St. Olav 4 - 2013 22 Vatikanet: Nytt dokument om forebygging Syria: Verdensungdomsdagen i Aleppo Foto: http://oraprosiria.blogspot.com Foto: og tiltak mot hvitvasking av penger Samme dag som pave Frans feiret avlutningsmessen for Pave Frans har utgitt et nytt dokument VUD i Rio de Janeiro, sam- om «forebygging og tiltak mot hvitvas- let også kristne ungdommer king av penger, terrorfinansiering og i den herjede byen Aleppo spredning av masseødeleggelsesvåpen». seg for å leve en dag i bønn Dokumentet står i forlengelsen av pave og fellesskap i åndelig emeritus Benedikt XVIs dokument fra forening med sine jevnal- 2010, som innførte en detaljert lovgiv- drende på Copacabana og ning mot hvitvasking av penger og an- for å hjelpe hverandre til å nen økonomisk kriminalitet, og utvider bevare håpet midt i lidelsen den til å omfatte kuriens ulike dikas- og slitet som preger deres terier, institutter og enheter tilknyttet hverdag. 850 ungdommer Den hellige stol, samt ideelle organisa- fra alle de kristne kirkene sjoner med base i Vatikanet. i den syriske storbyen var Dokumentet utvider også tilsynsmu- samlet i salesianernes lighetene til Vatikanets økonomiske in- senter «George og Matilde Salem» i by- Biskop Marayati fortalte også at ung- formasjonsmyndighet, etter anbefaling delen al-Sabeel. Fire katolske biskoper dommene i Aleppo forsøkte å oppnå fra Moneyval – en kommisjon i Europa­ deltok med messefeiring og forkyn- kontakt med Rio via Skype, noe som rådet som jobber mot internasjonal nelse. Dagen ble avsluttet med å vie alle ikke gikk fordi Internett ikke fungerte. hvitvasking og terrorfinansiering. Pave syriske ungdommer til Jomfru Marias «Selv om det var et stort antall delta- Frans oppretter også en egen gruppe rene hjerte. gere på arrangementet, var det ingen som skal koordinere Den hellige stols Den armensk-katolske biskopen sikkerhetstiltak eller organiserte former og Vatikanstatens innsats mot hvitvas- Boutros Marayati sier til Fides at han er for selvforsvar. Men gudskjelov gikk alt king av penger og terrorfinansiering. rørt etter dagen: «Jeg ble forbløffet over bra», avslutter han. Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 8. august/St. Olav å se så mange ungdommer uten frykt, Fides 2. august 2013/St. Olav midt i en by ødelagt av krig. Alle vitnet n om en indre fred, det er Herrens gave.»

HØSTAKSJONEN 2013 ”Voldsbekjempelse i Mellom-Amerika”

Gi ungdom i Mellom-Amerika en sjanse! Hvert år dør tusenvis av mennesker som en følge av vold i Mellom-Amerika. Krigen mot narkotika krever store ressurser, er et hinder for utvikling, den destabiliserer demokratiske institusjoner og fører til utbredt frykt i befolkningen.

Gjennom årets Høstaksjon ønsker vi å gi barn og unge i Mexico, Honduras og El Salvador mulighet til en vei ut av liv i vold og kriminalitet.

Støtt Høstaksjonen 2013 ved å gi et bidrag til vår gavekonto 8200.01.93433. Du kan også gi et bidrag online og lese mer om Høstaksjonen på www.caritas.no 4 - 2013 23 Tema: Det annet vatikankonsil 50 år Konsiler før og nå

Av Sten Hidal

Femti år er gått siden innledningen av Det hadde Kirken kunnet bli slitt i stykker. annet vatikankonsil, og i den anledning er Flere av dem ble utropt av keiseren, deriblant Nikea, og ved flere av dem det utropt et «Troens år». At konsilet var var det ingen eller svært få biskoper den største hendelsen i Den katolske kirke fra den vestlige delen av det romerske på 1900-tallet, er hevet over tvil. Men på riket til stede. Men de regnes allikevel for å være økumeniske. hvilket måte skilte dette konsilet seg fra de tidligere? Konsiler møttes også for å avgjøre andre kontroverser enn de som gjaldt Det hevdes iblant at om Det annet vati- treenighetslæren og kristologien. Fra kankonsil hadde blitt fullt ut realisert, Lilleasia og Roma kan man nevne ville Den katolske kirke ikke vært til spørsmålet om rett dato for påskefei- å kjenne igjen. Men dette konsil er det ringen og hvordan man skulle stille enogtyvende økumeniske konsil som seg til den montanistiske bevegelsen. Kirken anerkjenner – i hvilket forhold I et annet viktig område i oldkirken, står det til de foregående? Er det på Nord-Afrika, kom det betente spørs- alle måter så nytt om omveltende som målet om gyldigheten av dåp foretatt det av og til hevdes? av heretikere til å bli behandlet på en rekke konsiler. Dette spørsmålet kan stilles til både konsilets innhold og dets form. Her I det følgende er det de økumeniske var paven fraværende skal vi ikke fokusere på innholdet – konsilene som er i fokus. Det er natur- og ble representert ved legater. Det er selv om det ikke lar seg gjøre å se helt lig at det – i tillegg til de oldkirkelige ifølge Kirkeretten bispekollegiet som bort fra det – men på formen. At det konsilene – er Trent og de to vatikan- utøver sin myndighet i den universelle er en forskjell i form mellom det siste konsilene som får særskilt oppmerk- kirke gjennom et økumenisk konsil konsilet og alle de foregående, er tyde- somhet, men det er samtidig å beklage (CIC 337:1). lig. Hva består så denne forskjellen i? at flere av de andre har havnet i mer eller mindre total glemsel. Hvem Videre må et konsil preges av enig- De første konsilene tenker idag på det femte laterankon- het, unanimitas. Det må ikke rives i De første konsilene trådte sammen for sil, som var det attende økumeniske stykker av stridigheter. Diskusjoner å skape klarhet i læren om Treenighe- konsil (1512–1527)? Likevel er det her og uenighet er en annen sak, men ten og Kristi naturer. Dette gjelder for man finner den klareste uttalelsen om Åndens nærvær må være merkbar. de fleste av de syv første konsiler, som sjelens udødelighet. «Den hellige ånd og vi har besluttet» er de eneste som anerkjennes av de (Apg 15,28). Derfor er også resepsjonen ortodokse kirkene. Det foreløpig siste Alle kirkemøter kom naturlig nok viktig: Beslutninger fra et (økumenisk) blir da det andre konsil i Nikea i 787, ikke til å bli regnet som konsiler, enda konsil må virkeliggjøres i Kirkens tro som behandlet spørsmålet om venera- mindre som økumeniske sådanne. og liv. I Den katolske kirke er det et sjon av ikoner. De mest kjente er det Det er ikke nok at biskoper kommer uoppgivelig krav at paven må bekrefte første konsil i Nikea i 325, Konstanti- sammen. Det har alltid eksistert pro- beslutningene. nopel i 381 og Khalkedon i 451. Disse vinssynoder, og i moderne tid spiller konsiler deler utgangspunkt med den bispesynodene i Den katolske kirke en Stedet for et konsil som skulle uttale hendelse som beskrives i kapittel 15 av stor rolle. For at et konsil skal regnes seg på vegne av hele Kirken, ble valgt Apostlenes gjerninger, og som vanlig- som et konsil i ordets fulle mening, må med omhu. I oldkirken var det ikke vis kalles apostelkonsilet. Det møttes i det være behørig utropt. I Den katol- noe stort problem. I nyere tid ble det et år 49 for å klargjøre forholdet mellom ske kirke er det nå bare paven som sensitivt spørsmål i vest siden paven jødekristne og hedningekristne i den kan utrope et konsil, men kirkehisto- og keiseren ofte hadde motstridende eldste kirke. rien kjenner flere som kom sammen interesser. At det drøyde så lenge før gjennom et påbud fra keiseren. Pavens konsilet på 1500-tallet ble utropt, Konsilene møttes altså for å løse aktu- ordførerskap, eller til og med nærvær, skyldtes nettopp vanskeligheten med elle stridsspørsmål. Uten deres innsats er ikke nødvendig. Så sent som i Trent å finne et egnet sted. Til sist ble det 4 - 2013 24 Trident (nåværende Trento), ut regelrette slagsmål, og de heiagjen- i beslutningene finnes ofte som sam- som lå i et område keise- ger som ble organisert på begge sider, menfatninger lister over anathemata ren kontrollerte, men som hadde sine forbilder fra antikkens (entall: anathema) under overskriften kunne aksepteres også av sirkusleker. I mer dempede former canones. Den vanlige oversettelsen er paven. fortsatte volden langt frem i tid, senest «forbannelse», i betydningen at den på konsilet i Trent 1545–1563) kom det som lærer slik, skal være forbannet. Dokumentasjonen i noen tilfeller til håndgripeligheter. Det er en brysk språkbruk, fjernt fra Dokumentasjonen fra de old- Under senere konsiler har motsetnin- de i dobbelt betydning konsiliante kirkelige konsilene varierer gen kun hatt verbal form, iblant nokså formuleringene fra Det annet vatikan- i omfang. Fra enkelte av dem skarp. Men – også dette er viktig – konsil. er bare sammenfattende be- man har alltid kommet til en beslut- slutninger i punkter, såkalte ning med stort flertall. Vi kan mislike disse listene, men to canones, bevart. Khalkedon ting bør fremholdes. Allerede i Det står i en særstilling ved at en Paven og konsilene nye testamentet finnes metoden. I omfattende diskusjonsproto- Relasjonen mellom paven og et konsil Galaterbrevet går Paulus til voldsomt koll er bevart. Hva møtefor- har ikke alltid vært problemfri. Paven angrep på sine motstandere, og her men angår, er det tydelig at det og konsilet har vært to maktsentra møter vi også allerede i begynnel- store forbildet har vært det ro- i Kirken og har iblant levd i et spen- sen det nettopp siterte greske ordet. merske senat. Dette innebærer ningsfylt forhold. I middelalderen og «Men om vi selv, ja, om en engel fra også at beslutningsprosedyren langt frem i tid fantes det konsiliære himmelen skulle forkynne dere et i prinsippet var demokratisk; bevegelser som mente at paven var annet evangelium enn det vi forkyn- hver biskop hadde én stemme, underordnet et konsil. Kjente eksem- te dere, forbannet være han!» (Gal og majoriteten avgjorde. Leg- pler på dette er konsilene i Konstans 1,8). Og den opprinnelige versjonen menn var som regel til stede, (1414–1418) og Basel (1431–1449), som av den trosbekjennelsen som nå bru- men uten stemmerett. I middel- regnes som henholdsvis det sekstende kes i messen, Nikenum, slutter med alderen stemte man noen ganger og syttende økumeniske. Samme å fastslå at Kirken avviser dem som etter nasjonene som var samlet. innstilling til spørsmålet om forholdet sier at det var en tid da Kristus ikke mellom paven og konsilet hadde også var. Dette falt bort da tredje trosar- Av naturlige grunner har kirke- den senere helgenkårede Thomas tikkel ble utvidet i Konstantinopel i historien kommet til å fokusere More. 381. på de ledende teologene og deres medvirkning under konsilene. Det hendte at man appellerte til et Negative formuleringer kan iblant Men man må ikke glemme den konsil mot en pavelig beslutning, noe være en fordel når leseren vil vite hva store og anonyme skare konsil­ Pius II ila ekskommunikasjon for i konflikten dypest sett gjelder. Ved fedre. Den fremstående patristikeren bullen Execrabilis (1469). Tanken var den sjette sesjonen i Trent ble dekre- Ramsay MacMullen gjør et forsøk på å at noen andre enn paven, for eksem- tet om rettferdiggjørelsen antatt, det komme under huden på disse «back- pel kongen, skulle innkalle et konsil som kom til å trekke opp skillelinjen mot reformasjonen. Det er ikke helt lett å orientere seg i dette dypsindige Iblant brøt det ut regelrette slagsmål, og de heiagjenger som ble teologiske aktstykket der bibelsita- organisert på begge sider, hadde sine forbilder fra antikkens sirkusleker. tene står tett i tett, men om vi går til den niende av de følgende canones, blir det tydelig hva striden gjelder. Ja, mennesket rettferdiggjøres av Guds bencherne» i sin bok Voting about God hvis paven vegret seg for å gjøre det. nåde alene og gjennom troen, men en in early Church councils (2006). Bildet Konsiliarismen allierte seg noen forberedelse fra menneskets side må blir kanskje ikke så veldig klart, men ganger med andre bevegelser innen til gjennom en endret viljeretning, og det må ha vært en spesiell opplevelse Kirken. Det var tilfellet på 1700–tal- det må samvirke med nåden. Paradok- for deltagerne i de første konsilene, da let da en gruppe franske biskoper ba salt nok kan altså denne konsise og forfølgelsene ennå var friskt i min- om et konsil mot pavens avvisning av negative formuleringen innrømme en net, å få vie seg i fred og ro til Kirkens jansenismen. større grad av lærefrihet enn hva en lære – og det under keiserens beskyt- aldri så ordrik fremstilling ville ha telse. Lærestrider gjort. I Kirkens historie har lærestrider vært Nå har ikke forhandlingene alltid den fremste foranledningen til at kon- Disse anathemata kan sees som en utmerket seg ved fred og ro. Et av de siler innkalles. «Dette førte til konflikt form for negativ teologi, altså en av mest interessante kapitlene hos Mac- og et heftig ordskifte» (Apg 15,2) – dis- de klassiske veiene til Gud. Allerede Mullen heter talende nok «The violent se ordene kan stå som motto for mange kirkefedrene visste at vi lærer mye om element». Biskopene var ikke alltid konsiler. Det gjelder hele oldkirken og Gud når vi sier hva Gud ikke er. Teo- så fredsommelige, og de var fullt klar til en viss grad også under middelal- logien består ikke bare av dogmatiske over hvilke bokstavelig talt livsviktige deren. Man har da kommet frem til at satser. I all sin bistre umedgjørlighet ting som ble behandlet. Iblant brøt det visse læreoppfatninger må unngås, og vil «forbannelsene» peke på dette. 4 - 2013 25 Teologien i sentrum med sine fordømmelser, hele tonen er konsils positive og åpne holdning Teologien står altså i sentrum i de positiv og imøtekommende. Likevel har også en bakside. Tonen kan være tidlige konsilene. Lærepunktene om legger konsilet vinn på å markere sin nesten naivt optimistisk, og man ser Treenigheten og Kristi naturer ansees samhørighet med tidligere konsiler. lite til innsikt i historiens tragedie for å være avklart gjennom de oldkir- Forskjellen i form berører altså ikke og brustenhet. På dette punktet har kelige vedtak, men det fantes andre så mye innholdet. Det er ikke mulig å ikke det bibelske perspektivet vært teologiske temaer å ta opp. Uttaler finne ett eneste punkt der Det an- avgjørende. konsilene seg om etikk og Kirkens rol- net vatikankonsil motsier en av sine le i verden, skjer det i svært generelle forgjengere. Derimot kan man si at Dette er merkelig, og kan bare tilskri- vendinger eller for å avvise verdslige aksentene settes ulikt. ves den eufori som synes å ha grepet maktkrav i forhold til Kirken. Enkelte mange under det siste konsilet. Nes- konsiler kan synes å være opptatt Det finnes likevel en forskjell som gjel- ten alle konsilfedre hadde opplevd av den kirkelige organisasjonen og der innholdet. Konsilet tar opp flere minst én, mange to, verdenskriger embetets oppdrag. Denne anklagen spørsmål som ikke tidligere har stått med de ufattelige lidelser disse førte har ofte vært rettet mot Det første på konsilers dagsorden. Religionsfri- med seg. Konsilet ble åpnet bare atten vatikankonsil (1869–1870). Spørsmålet heten er et tydelig eksempel, forholdet år etter den andre verdenskrigs slutt om pavens ufeilbarlighet var dog bare til andre religioner, og særlig jødedom- og midt under kubakrisen, som truet et av mange spørsmål som ble tatt opp men, et annet. Spørsmål som gjelder med å kaste menneskeheten inn i på dette konsilet, og fra begynnelsen Kirkens liv, tas opp i hele sin bredde. en tredje. Likevel er tonen så lys og sto ufeilbarligheten ikke en gang på Dette merkes kanskje tydeligst i den optimistisk. dagsordenen. Den klart største delen dogmatiske konstitusjonen om Kirken, av konsilets beslutninger gjelder troen, Lumen Gentium, og den pastorale kon- Konklusjon åpenbaringen og forholdet tro–viten. stitusjonen Gaudium et Spes. Vil man Den store forskjellen mellom Det an- net vatikankonsil og de tidligere konsi- ler ligger altså i dokumentenes form og Hva formen angår, representerer Det annet vatikankonsil et tydelig at man tok opp en rekke spørsmål som brudd med de gamle konsilene. ikke tidligere hadde stått på agendaen. Ellers føyer det siste konsilet seg godt inn i den lange rekken av forgjengere. I konsilene uttalte man seg altså om se det nye i Det annet vatikankonsil, det man kjente til. I dette ligger det bør man lese disse dokumentene nøye, Ulike skoler finnes i tolkningen av både en pretensjon og en innsikt i egen akkurat som selve nerven i Trent blir konsilets tekster, og denne artikkel tar begrensning. Teologer uttalte seg om synlig i dekretene om rettferdiggjørel- ikke stilling på det punktet. Men så teologiske ting. Dekretet om rettferdig- sen og arvesynden. mye får ansees å være klart at det siste gjørelsen fra Trent er kanskje ett av de konsilet på en meget interessant og mest teologiske dokumenter i hele kir- Gaudium et Spes utfordrende måte har kunnet forene kehistorien. Det er åpenbart skrevet av Den tydeligste forskjellen i forhold til kontinuitet og nytenkning. Det finnes personer som kunne sitt nytestamente tidligere konsiler kommer kanskje til et edelt forbilde for dette: «Derfor er utenat og som var gjennombeleste i syne i Gaudium et Spes. Her legges enhver skriftlærd som er blitt himmel- Augustin og den latinske teologien noe av et helhetsperspektiv på histo- rikets disippel, lik en husherre som (kanskje mindre i den greske). Miljø­ rien og menneskets aktivitet i dagens henter fram nytt og gammelt av sitt ødeleggelser og forholdet arbeid–kapi- samfunn. Det betones at den mennes- forråd» (Matt 13,52). tal sto ennå ikke på dagsordenen, men kelige persons verdighet innebærer at det er usikkert om man ville ha uttalt dets streben har en egenverdi. Kirken n seg om dette under konsilet i noe fall. skal i tro kunne skjelne hva som kan Konsilene egnet seg utelukkende til være «ekte tegn på Guds nærvær og rent teologiske problemer, derimot ut- vilje» (GS 11). Kirken har ikke svaret

talte paven seg alt på denne tiden ofte i på alle spørsmål, et samvirke må til Privat Foto: etiske eller dagsaktuelle spørsmål. der «hjelp» (adiutorium) og dialog er nøkkelord. Sten Hidal er pro- Det annet vatikankonsil fessor emeritus i Hva formen angår, representerer Det På mange måter kan Gaudium et Spes Det gamle testa- annet vatikankonsil et tydelig brudd leses som den rake motsetningen til mentet ved univer- med de gamle konsilene. Dette ble det mistenksomme, ja, nesten para- sitetet i Lund og en tydelig allerede da det ble utropt. Det noide synet på alt som ikke er kirke hyppig bidragsyter var ingen lærestrid som måtte avgjø- som preget mange pavelige uttalelser til det svenske katolske tidsskriftet res, det forelå heller ikke noen trussel på 1800-tallet. Pius IXs encyklika Signum. Denne artikkelen har tidli- fra den verdslige makt, men det var Quanta Cura (1864) med dens beryk- gere vært publisert der og gjengis i spørsmål om Kirkens «oppdatering», tede syllabus eller vedlegg er kanskje St. Olav med tillatelse. Oversettelse som Johannes XXIII uttrykte det. det beste eksempelet, men også i Det ved redaksjonen. Når konsilets beslutninger kom, ble første vatikankonsil kan man finne det enda tydeligere. Borte er canones eksempler. Men Det annet vatikan- 4 - 2013 26 Resultatet var en lang diskusjon. til døden, for oss». Også andre pla- Sannhetsserum Fransiskaneren William Vorilong neter kan ha hatt et syndefall, enten (1390–1463) skrev at «det må vurde- med sin egen frelsesplan, eller være res om mennesker kan eksistere i en del av vår. Eller universet kunne være annen verden, og om de har syndet «en trygg og jublende familie der vår slik Adam syndet. Jeg svarer nei, for fremmedgjorte verden er den eneste de … stammer ikke fra Adam … Når som har gått seg vill, eller det eneste Tro og liv det gjelder spørsmålet om Kristus ved tilfangetatte medlem». å dø på denne jorden kunne forsone innbyggerne i en annen verden, Nå appellerte ikke løsningen til alle. Av Bjørn Are Davidsen svarer jeg at han er i stand til å gjøre William Whewell argumenterte i 1853 dette, selv om det skulle være uende- for at siden Gud arbeidet i «store møn- lig mange verdener. Men det ville stre» i tid og rom, kunne universet godt ikke sømme seg for ham å reise til være tomt. Mennesket hadde så mye en annen verden der han må dø på større verdi enn mineraler at det holdt ny.» Nå foregikk det nok viktigere med liv på jorda. Fordi Gud handler i Du kan være sikker på at media vil diskusjoner, men spørsmålet om liv hele universet etter sine lover, er selv presentere funn av liv på andre planeter på andre planet er altså ikke ukjent i ikke «den fjerneste planet uten liv, for som en trussel mot kristen tro. kirkehistorien. Gud bor der».

Absurd? Likevel synes den å være ukjent C.S. Lewis. På 1900-tallet tok C.S. Le- Da man for noen år siden mente å se for mange. Rasjonalisten Thomas Paine wis opp temaet i romaner og artikler spor av liv på Mars, ble astronomer hevdet dermed i The Age of Reason som Religion og Romfart? (samlet i spurt om de var «religionenes verste (1795) at det var absurd å ha en kristen Om forlatelse og andre essays). Noe fiende». Svaret var at funnet nok var i strid med religionene, men målet hadde ikke vært å angripe dem. Inn- Dermed ble det heretisk å hevde at vår verden var den eneste trykket endres ikke når det sies at vi der det kunne være liv. i uminnelige tider har trodd vi er den eneste kloden med liv og at kristendom- men ikke stemmer hvis det er liv på andre planeter. tro og samtidig mene at det fantes av det han hadde merket seg, var at utenomjordiske. «Hadde det vært slik, begrunnelsen for å forkaste kristen ville den personen som man uærbødig tro endret seg. Da han var ung, ble Gammelt nytt. Dette er enda en av nok kaller Guds Sønn, og noen ganger det sagt «at universet ikke bare var mytene som forstyrrer samtaler om tro for Gud selv, ikke hatt noe annet å uvennlig overfor liv, men direkte og tanke. Men her passer det utmer- gjøre enn å reise fra verden til verden, i fiendtlig. Liv hadde bare oppstått på ket å si: «Allerede de gamle grekere» en endeløs rekke av død, med knapt et vår planet ved en ren tilfeldighet … siden Epikur rundt 300 f.Kr. hevdet at øyeblikks pause for å leve.» og det ville være drøyt å tro at det det kunne eksistere flere verdener. På kunne skje mer enn én gang. Livet universitetene i Europa ble spørsmålet Paines påstander skapte debatt. Det var antagelig bare et jordisk avvik. Vi besvart positivt før 1300. I 1610 mente mest spennende bidraget sto Thomas var alene i en uendelig ørken. Hvilket Kepler at det var liv på månen, Saturn Chalmers for, i sju foredrag i 1815. viste det meningsløse i den kristne og Jupiter. Slike syn kom inn i lærebø- Han var en talebegavelse, og tusener troen på en skaper som interesserte ker på 1700-tallet. møtte opp. Boken med foredragene ble seg for levende vesener.» en bestselger. Og Chalmers var ingen For filosofer og teologer var utfordrin- hvem som helst. I 1828 ble han teologi- Noen år senere var dette snudd: «Alle gen i det 13. århundre at dette var i professor, femten år senere stod han i jeg møtte, hadde bestemt seg for at uni- strid med Aristoteles. I hans naturfilo- spissen for å opprette den evangeliske verset antagelig var vel besørget med sofi kom planetbevegelsene av en «før- frikirken i Skottland. beboelige planeter og liv. Hvilket igjen ste beveger» (Gud). Skulle det eksistere viste det meningsløse i den foreldete flere verdener, trengte man flere første Chalmers mente at kun de vantro hev- kristne troen på at Gud kunne interes- bevegere, og det var absurd. Denne der at de kristne mener Gud skapte sere seg for mennesker». type tenkning førte til at biskop Tem- verden kun for jorda og menneskenes pier i Paris, der debatten foregikk, med skyld. Det er å fordreie kristen tro. Kort sagt, alltid et stjerneargument med pavens velsignelse i 1277 fordømte 219 Nettopp fordi universet er så stort, er «kron – jeg vinner, mynt – du taper». påstander som begrenset Guds allmakt. det et vitnesbyrd om Guds kjærlighet Blant disse var at Gud ikke kunne at han kom til denne «ringeste av sine n lage mange verdener. Dermed ble det provinser, forkledd som tjener, iførte heretisk å hevde at vår verden var den seg menneskelig skikkelse, og lot seg eneste der det kunne være liv. ramme av så mye sorg og lidelse, like 4 - 2013 27 Mye tyder på at denne forfatteren er en Gud kan ikke nås med tanke og forstå- Bokomtaler kontemplativ munk og kanskje en kar- else, men gjennom kjærlighet kan teuser. Han skriver i annen halvdel av han berøres og omfavnes: Forfatteren 1300-tallet og mot en dyster bakgrunn: er ikke blind for at det noen ganger Det er midt under Hundreårskrigens kan være bra å reflektere over Guds En begivenhet lidelser, og Svartedauden har tatt livet høyhet eller hans godhet, «på grunn av godt over en tredjedel av befolknin- av de innsikter slike meditasjoner gir». gen. Men det er ikke dette som ligger Men man må trenge videre: «La så din på norsk ham på hjertet. kjærlighetsfulle lengsel, med takknem- lig hengivenhet, i frimodighet og glede Han skriver tidløst om menneskets … strekke seg ut over seg selv, og trenge forhold til sin Skaper, og vil vise dem inn i mørket over deg.» Det skjer med hvordan deres kjærlighet til ham kan Guds nåde. vekkes av Åndens mysteriøse virke i deres indre. En sky av ikkeviten innbyr Den anonyme forfatteren er optimis- til den langsomme og ettertenksomme tisk på sine medkristnes vegne, de har lesningen som i klostrene kalles lectio forutsetninger for å nå frem: «Så vær divina. Det er bok å leve lenge med. trofast i dette arbeidet … Kanskje vil han da berøre deg med en stråle av sitt guddommelige lys, så den gjennom- En sky av ikkeviten trenger den skyen av ikkeviten som er En sky av ikkeviten Det høres jo vanskelig ut, men forfat- mellom deg og ham. Han vil la deg få teren skriver svært forståelig og med et glimt av sin guddommelige visdoms St. Olav forlag 2013 jordnær fornuft, her er ingen retorikk uutsigelige mysterier.» (St. Olav klassikere) og mye realisme. Han forsikrer om at det kontemplative liv nok fordrer 224 sider, 298 kr helhjertet innsats, men også likevekt i En imponerende oversettelse sinnet. Dessuten er han er overbevist Jeanne Wredens oversettelse fortjener om at sannheten dypest sett alltid er stor respekt. Nå skriver ikke den ano- Dette er et spennende initiativ, tiltrekkende, og han lar leseren følge nyme forfatteren vanskelig, men det er og serien starter storartet. sin intuisjon. gledelig hvordan oversettelsen flyter lett og med samme inderlighet som St. Olav forlag lanserer nå en rekke Forfatteren skriver med mye personlig originalen. med klassikere, og først kommer et erfaring blant annet om «tre gode vaner av de helt sentrale verk våre forfedre nybegynneren i det kontemplative liv Hun går rett på sak og bruker gjen- har betrodd oss. En sky av ikkeviten bør utvikle» og om «de meditasjonsfor- nomgående «kontemplasjon» der er et godt eksempel på hvor presise og mer som er mest vanlige blant kontem- 1300-talls-teksten har «werk», og altså lettleste en god del av kristendommens plative». arbeid. Men dette er det belegg for i viktigste verk egentlig er. overskriften til flere av middelalder- Han har gjort mange iakttagelser i sine håndskriftene, som sier: «Her begynner Meditasjon og mystikk har fått en omgivelser og skriver kapitler med en bok om kontemplasjon, som kalles oppblomstring. Mange søker veiled- «nyttig oversikt over visse snarer som The Cloud of Unknowing der sjelen blir ning utenfor kirken og gjerne i ny­ en kontemplativ risikerer å vikle seg forent med Gud.» religiøsitetens mangfold, men nær sagt inn i» – og om å «forsøke å være mode- alle former for meditasjon og mystikk rat når det gjelder alt – unntatt kontem- Oversetteren bruker konsekvent «leng- rommes i den kristne tradisjon. Ganske plasjon». Målet nås ikke med askese sel» der originalen har «desire», som tidlig ble det klart at det dreier seg om og ved å snu ryggen til verden. Frem vel kommer nærmere det mer aktive to hovedformer, to veier som utfyller kommer man med ydmykhet, vilje og norske «begjær». Men også originalen hverandre. kjærlighet. snakker om «skarpe piler av lengtende kjærlighet» og «om lengselen som bren- Ikke sjelden finner vi de to måtene Tidlig understreker han at «Når jeg ner i ditt hjerte». Mange norske lesere praktisert av mystikere som lever sam- taler om et mørke eller om en sky, skal kan nok føle seg fremmede overfor et tidig. I 1300-tallets England gir Julian du ikke tro at jeg mener skyer slik du ord som «begjær» i troslivet, og holder av Norwich oss sine Åpenbaringer, der ser dem på himmelen når det er over- de fast på den intense aktiviteten det hun utforsker sider ved Gud som er skyet, eller det mørke du får i ditt hus her er snakk om, er lengsel et egnet åpenbart for menneskene. På denne når lyset blir borte … Når jeg taler om ord. tiden går den anonyme forfatteren til mørke, mener jeg et fravær av viten. Cloud of Unknowing motsatt vei og Når det er noe du ikke forstår, eller du kutter ut mer og mer av forestillinger har glemt noe, befinner du deg ikke da En vakker bok og tankevirksomhet om Gud, siden de i mørket angående disse ting?» Dette I denne første norske utgaven følges nødvendigvis er utilstrekkelige. mørket av ikkeviten ligger mellom En sky av ikkeviten opp med et annet leseren og Gud. lite skrift av samme anonyme forfat- 4 - 2013 28 ter – og antagelig med samme adressat: Ellen Kraft (1967-), forsøker å ta opp Andre enkeltpersoner som behørig En personlig veiledning i kontemplativ noe av den kompleksiteten som omgir omtales i Religion i pressen, er prin- bønn. Her utdypes flere av temaene, religions­relaterte saker i presse og of- sesse Märtha Louise og Joralf Gjerstad, og setningene blir lengre og kapitlene fentlighet. Materialet boken bygger på, bedre kjent som Snåsakallen. Disku- fyldigere. Nå kommer, blant atskillig er for det meste avisstoff fra de siste sjonene om disse er velkjente for dem annet, mer stoff om fristelser på veien årene. På bakgrunn av dette analyseres som har fulgt med i mediene i de siste og om hvordan Gud kan ta bort de gode pressens dekning, inkludert kronik- årene – og er eksempler på personer følelsene for å styrke tålmodigheten. ker og debattinnlegg, av så forskjellige som representerer den typen religiøs Men budskapet om at Gud aldri tar bort saker som religion hos kongefamilien fristilling fra organisert religion som sin nåde, er det samme. og kristendommens betydning for har vært en viktig religionssosiologisk norsk nasjonal identitet og kulturarv – trend i etterkrigstiden. Både Märtha og St. Olav forlag utgir begge de små også etter opphevelsen av statskirke- Gjerstad er i en viss forstand religiøse bøkene i ett bind – uten forord og ordningen i 2012 – snåsamannen, og individualister og ikke i særlig grad kommentarer, og bare med ganske få fenomenet Hanne Nabintu Herland. opptatt av lære og dogmer, men snarere bibelhenvisninger. Det er dristig, men Annen del av boken tar for seg minori- religiøs erfaring og å hjelpe andre. Beg- det gir dagens leser samme umiddel- tetsreligioners omtale i pressen, med to ges forhold til pressen behandles uan- bare mulighet til å oppleve og å gi seg kapitler om islam og ett om jødedom. sett saklig av Kraft i boken, i likhet med hen som den opprinnelige adressaten Siste kapittel har tittelen «Etter 22. juli: de andre fenomenene som analyseres i til de to verkene hadde. religionspluralisme som moralsk im- boken første halvdel. perativ». Forfatterne har skrevet halve Det er blitt en vakker bok: Et uvanlig boken hver. format som ligger godt i hånden og en Minoriteter. Den andre halvdelen av bo- velvalgt typografi innbyr til den rolige Utgangspunktet til forfatterne er at ken er skrevet av Døving og omhandler tilegnelsen som disse to skriftene legger «norske nyhetsmedier er tuftet på en det som med en samlebetegnelse kan opp til. hegemonisk forståelse av offentligheten kalles minoritetsreligioner, dvs. to ka- som sekulær grunn, og at journalister pitler om islam og ett om jødedommen. Ta og les! I mellomtiden venter vi spent (og andre bidragsytere) på det grunnlag «Hvorfor ligger det så mye kraft i ‘islam på neste utgave fra St. Olav forlag i overvåker kommunikasjonen og ar- i mediene’?» spør Døving. Svaret på denne serien. resterer overtredelser». Denne påstan- dette spørsmålet hadde fortjent en egen den om en hegemonisk diskurs virker bok alene. For det er liten tvil om at det Karl Gervin, sentiorprest Den norske rimelig og henger naturlig nok sammen er en sammenheng mellom medienes kirke, forfatter og foredragsholder med dyptgripende kulturelle endrings- fornyede interesse for religion og det at prosesser som det norske samfunnet islam har begynt å gjøre seg sterkt gjel- har gjennomgått særlig i løpet av det dende på godt og vondt også i Vesten. siste hundreåret, og som kan knyttes opp til stikkord som «sekularisering» og Litt rusk til slutt: Linda Woodhead «pluralisering». I den grad religion har introduseres i boken som engelsk en betydelig rolle i norsk offentlighet i religions­historiker. Dette er feil. dag, er det på (sen-)moderne premisser. Woodhead er riktignok engelsk, men hun har sin faglige bakgrunn fra teo- logien og forsker i dag innen fagfeltet Enkeltpersoner. Interessant i den sam- religionssosiologi. Ellers presenteres menhengen er påstanden om at Hanne avdøde Inge Lønning som tidligere Nabintu Herland har forstått dette og av stortingsrepresentant for Kristelig Fol- Cora Alexa Døving og Siv Ellen Kraft taktiske grunner oversetter sitt påstått keparti. Lønning representerte partiet kristenkonservative budskap ved hjelp Høyre. Religion i pressen av et sekulært tilpasset språk. Et helt Universitetsforlaget 2013 kapittel i boken er da også viet presse­ Samlet sett er boken å anbefale for alle dekningen av Herland. Denne viser at 235 sider, 319 kr som er interessert i forholdet mellom det kanskje ikke var helt uten grunn religion og presse i Norge, eller religion at informasjonsleder i Norsk Luthersk og offentlighet i videre forstand. Men Misjonssamband Espen Ottosen i Vårt når et så stort felt som religion i pres- Når det hevdes at «Gud er tilbake», Land advarte mot «ensomme, kristne sen og så mange fenomener skal analy- har det sin bakgrunn i at religion som ulver», i betydningen kristne enkeltper- seres, går det til dels på bekostning av soner som bare uttaler seg på vegne av dybdeboringen i stoffet. fenomen får mer oppmerksomhet i seg selv. Det sier ellers mye om dagens offentligheten enn for noen tiår tilbake. pressedekning av religion at enkeltper- Olav Hovdelien, førsteamanuensis ved soner som hverken er representanter Høgskolen i Oslo og Akershus Dette gjelder i norske så vel som for organiserte trossamfunn eller faglige internasjonale medier. Boken Religion autoriteter som uttaler seg på bakgrunn i pressen, skrevet av religionsviterne av sin forskning, får så stort spillerom i n Cora Alexa Døving (1966-) og Siv pressen og offentligheten generelt. 4 - 2013 29 Vi må kjenne © Shutterstock.com den store fortellingen for å forstå de små Katekesens store rolle i vårt samfunn

Den svenske forfatteren Per Olof Enquist har nylig gitt ut en selvbiografisk bok med tittelen Lignelsesboken, en tittel som henleder leseren mot Jesu fortellinger i Det nye testamentet.

Enquist er vokst opp i en kristen, pro- testantisk sammenheng, men forteller «hvordan den kristne forståelsesram- men ble knust da han forlot troen som tenåring. Som forfatter kunne han imidlertid seinere bruke alle bitene.»

Dette gjelder ikke bare Enquist. Fremdeles øser en rekke forfattere av erfaringene fra en oppvekst i et kristent miljø eller menighet, og fra den fortro- lighet med Bibelen og kirkehistorien gamle testamentet? Kan vi i det hele tatt mange av de andre kulturuttrykkene som kjennetegner alle som er vokst opp forstå Ibsens Peer Gynt eller andre av som er blitt til i vår kulturkontekst, fra i en tid da kristendom fremdeles preget hans dramaer uten kjennskap til Jesus antikken til i dag. Uten at særlig mange offentligheten og var et fag i den offent- forkynnelse i Det nye testamentet? til nå har innsett det, er katekesen – i lige skolen – selv om mange av disse søndagsskolen, menighetskatekesen og forfatterne av ulike årsaker har sagt I dag er det bare fragmenter igjen av den katolske skolen – blitt en av de få farvel til troen. formidlingen av den kristne fortel- og viktigste institusjonene i samfunnet som gir mennesker redskap til å forstå og dra nytte av vår egen kulturelle arv. Hvor mye mer får vi ikke utav Cohen-brødrenes filmer når vi kjenner skikkelsene og fortellingene i Det gamle testamente? Det gir kateketen et ekstra perspektiv på sin tjeneste. Den er ikke helt ulik De små fortellingene – noveller, roma- lingen i skolen og andre offentlige den rollen klostrene hadde i den tidlige ner, filmer – henter næring av den institusjoner. Det er egentlig en kultu- middelalder; hos dem ble arven fra an- store fortellingen, fortellingen om Guds rell krise. Fremtidige generasjoner får tikken tatt vare på i en tid da samfunns- historie med menneskene i Det gamle ikke redskap til å forstå og dra nytte institusjonene hadde gått i oppløsning. og Det nye testamentet. Men det fun- av mye av vår samtids og tidligere I dag forvalter katekesen redskapene gerer også motsatt vei. Når vi kjenner tiders litteratur og andre kulturuttrykk. som setter oss i stand til å trenge inn De gammeltestamentlige historiene og Tilbake står Kirken med sin katekese. i alt det kristendommen har satt sitt Jesus liv og forkynnelse, åpner litteratu- Katekesens og kateketenes oppdrag stempel på i vår kultur, og det er den ren seg for oss og fordyper vår lesning er å formidle troen til menighetens nokså alene om. av den. Hvor mye mer får vi ikke ut av barn og unge (og voksne). Men når de Cohen-brødrenes filmer når vi kjen- lærer troen å kjenne, får de samtidig Torvild Oftestad Hjelp gjeteren med å finne den ner skikkelsene og fortellingene i Det redskap til å forstå den litteraturen og Det kateketiske senter bortkomne sauen 4 - 2013 30 Lignelsen om Sauen som ble borte Tenk over…

«Tenk der at dere eier hundre sauer», sa Jesus. «En dag … at Jesus elsker alle, også de finner dere bare nittini. Dere leter over alt etter den som er kommet bort fra ham. bortkomne sauen og klarer ikke å slappe av før dere har båret … at Jesus vil at alle skal høre den hjem på skuldrene! Så høyt elsker Gud dere. Han bryr seg til i flokken hans. om alle, særlig alle som har gått seg bort og er alene.»

© Shutterstock.com … at Jesus aldri gir opp å lete etter dem som er kommet bort fra flokken hans.

Spørsmål Hvorfor er det godt å høre til i flokken til Jesus?

______

Hva kaller vi flokken til Jesus i dag?

Svar står nederst på siden

______

Hjelp gjeteren med å finne den

bortkomne sauen Svar: Kirken Svar: 4 - 2013 31 Gi en gave til kirkebladet St. Olav! Gi via nett: donasjoner.no/okb Gi via bank: 3000.22.75321

Ønsker du å få tilsendt giro i posten? Kontakt Esther Kittelsen på tlf. 23 219 500 eller via e-post: [email protected]

Ønsker du at bidraget skal gi skattefradrag, må det betales via skattefradragsordningen. Kontakt Esther Kittelsen på tlf. 23 219 500.

Vi anbefaler å gi minst 200 kr i bladstøtte i året. Slik kan vi opprettholde et blad for alle våre katolikker. Frivillig på Caritas Infosenter i Oslo?

Caritas Infosenter i Oslo har åpnet igjen etter sommerferien.

Senteret er godt besøkt. På de travleste dagene kan det være opp til nitti besøkende.

I høst er vi fem ansatte medarbeidere. Vi trenger flere frivillige. Kan du tenke deg å møte arbeidssøkende immigranter som trenger veiledning om hvordan det norske samfunnet fungerer?

Kom gjerne innom, så får du se lokalene våre og snakket med noen av oss. Du kan også sende en e-post ([email protected]) hvor du fortell oss litt om deg selv (gjerne i form av en CV) og hvorfor du har lyst til å jobbe sammen med oss. Som frivillig vil du få opplæring og en innføring i hvordan vi jobber på Infosenteret. Senteret er åpent tre dager i uken, tirsdag, onsdag og torsdag fra 10–17.

Lurer du på noe, kan du også ringe oss på telefon 22 60 13 30/31/32.

Dessverre kan vi ikke tilby deg lønn, men vi kan garantere at du blir en del av et spennende fellesskap og får møte mennesker som trenger hjelp til orientere seg den norske virkeligheten. 4 - 2013 32 Foto: Mats Tande/katolsk.no Mats Foto: Foto: katolsk.no Foto: gift og har to voksne Den 1. august 2013 Nytt om navn barn. De siste ble Ingrid Elisabeth femten årene har Paluska ansatt som hun arbeidet som katekesekoordinator Foto: Peter Bjerke/katolsk.no Peter Foto: Den 14. mars 20013 kundebehandler i i menigheten. Ingrid ankom p. Victor Posten. er gift og kommer Jeyasingham Albert Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 21. fra Kristiansand, der OMI Oslo og Norge mai 2013/ St. Olav hun vokste opp som for å virke i den katolikk. Hun er tamilske sjelesor- utdannet innen teologi og pedagogikk gen i bispedømmet. P. Erik Varden OCSO, cistercien- og har bl. a. arbeidet i Unge Norske Han har nå fått sermunk ved Mount Saint Bernard i Katolikkers Forbund (nå NUK), på innvilget arbeids- og England, er utnevnt som superior ad spesialskole for autister, og som kateket oppholdstillatelse. P. Victor er født 28. nutum i klosteret. Munkene avholdt i flere menigheter. april 1955 i Inuvil (Jaffna), Sri Lanka. den 11. juni abbedvalg. Ifølge ordenens Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 6. august/St. Olav Han inntrådte hos oblatfedrene og ble lovgivning kreves et absolutt flertall for ordinert til prest 2. mai 1984 i Jaffna. et valg; to tredjedeler av stemmene for Som meldt i siste St. Olav, er Kim Anh P. Victor har blant annet vært rektor en postulasjon (hvis det dreier seg om Le ansatt som organisasjonskonsulent for St. Joseph presteseminar i Colum- en medbror som ikke ennå har fullført i Norges Unge Katolikker (NUK). Fra buthurai (Jaffna) 1987–1993, økonom syv år etter avlagte evige løfter). Da den 12. august er hun også ansatt i for oblatfedrenes viseprovins i Jaffna valget ikke gav et definitivt resultat, en 30 % stilling som organisasjons­ 1988–1994, assistent til generaløko- besluttet visitatoren å utnevne det som sekretær. nomen for hele oblatordenen i Roma altså kalles en superior ad nutum, for Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 14. august/St. Olav 1994–2005 og kapellan i Palermo maksimum tre år, for å overta ledelsen 2005–2013. Han snakker tamil, engelsk av klosteret og for å forberede kommu- Bjerne/katolsk.no Peter Foto: Fra 1. august er og italiensk og kan nås på 23 21 95 76/ niteten på et nytt, definitivt valg. Etter Agnieszka («Aga») [email protected]. å ha rådført seg med brødrene, bad Misiun ansatt som St. Olav visitatoren p. Erik Varden om å påta menighetssekretær seg rollen, og han ble innstallert same (90 %) i St. Magnus Den 18. mai ankom sr. Maximillienne kveld. Ifølge cisterciensernes konstitu- menighet, Lille- Missionaries of Charitys kommunitet i sjoner er en superior ad nutum utstyrt strøm. Agnieszka Bergen. Hun er født 29. september 1969 med «ordinær myndighet», slik at «alt har tidligere vikari- i Meudon i Frankrike, avla første løfter det som [i konstitusjonene] sies om en ert som resepsjonist hos MC-søstrene 22. november 2003 abbed, også gjelder ham». i bispegården i Akersveien 5 og er og evige løfter 7. desember 2010, og Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 13. juni 2013/ St. Olav derfor et kjent fjes for mange. Hun hennes forrige kommunitet var i Gent overtar etter Judy Guneriussen, som er i Belgia. Hun erstatter sr. Magnifica, Den 21. juni ble p. Bharath Villava- gått tilbake til en jobb som lærer på St. som 18. mai dro til en kommunitet i rayen ved et dekret fra biskop Bernt Sunniva skole i Oslo. Amsterdam. Eidsvig inkardinert i Oslo katolske Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 15. august St. Olav bispedømme. Foto: katolsk.no Foto: Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 22. juni 2013/St. Olav Fra 12. august er I mai forlot birgittasøster M. Monserrat Alexander Golding Perez Hernandez Tiller/Trondheim Tande/katolsk.no Mats Foto: St. Johannes apostel ansatt som innen- og Norge og flyttet til søstrenes kom- og evangelist menig- landskoordinator munitet i Mexico City. Sr. M. Monser- het på Bredtvet i i Caritas Norge. rat, som avla sine evige løfter 9. april i Oslo melder om Alexander har år, har virket i søstrenes kommunitet i styrking av sta- utdannelse innen or- Trøndelag siden 2009. ben. Den 6. august ganisasjon og ledel- St. Olav 2013 ble Collette se fra Universitetet Marmande Furuly i Oslo og er teolog med spesialisering i Under generalforsamlingen for Domini- ansatt som menig- katolsk sosiallære. Han har vært aktiv can Sisters International ble sr. Else- hetssekretær. Collette kommer fra New både i menighetslivet og i Norges Unge Britt Nilsen valgt til leder for Domini- Orleans og vokste opp i en stor katolsk Katolikker, blant annet som leder av can Sisters Europe (DSE). Hun er valgt familie. Hun flyttet til Norge for 18 år organisasjonen. Som innenlandskoordi- for en periode på 3 år. siden sammen med sin norske mann nator vil Alexander jobbe med Caritas’ Katarinahjemmet.katolsk.no/St. Olav og sine tre døtre, har utdannelse innen aktiviteter i Norge i tett samarbeid med kommunikasjon og mange års erfaring menighetenes caritasgrupper og andre Oslo katolske bispedømme har ansatt fra reiselivsbransjen og administrative katolske institusjoner. Han nås på 404 Suhanthini Kirubaharan som medar- stillinger. Familien har vært medlem i 28 455/[email protected]. beider (100 %) i regnskapsavdelingen. St. Hallvard menighet siden de flyttet Suhantini kommer fra Sri Lanka, men til Norge i 1995.  Fra 12. august er Morten Erik Stens- har bodd i Norge siden 1990. Hun er berg ansatt som leder for Caritas 4 - 2013 33 Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Infosenter i Oslo. avdelingsleder for kurs, konferanser og Biskop Bernt Eidsvig av Oslo har den Morten er utdannet nettverksarbeidet. Som seniorrådgiver i 29. juni gjort følgende utnevnelser: fra Menighetsfakul- Caritas Norge skal han jobbe med pro- P. Marinko Pervan utnevnes til kapel- tetet og var prest i sjektutvikling og oppfølging i Malawi lan for St. Elisabethsøstrene på Nord- Den norske kirke og Vietnam. Videre vil han bidra til strand i Oslo fra og med 15. august. 1994–2013. Han Caritas’ mål om å etablere nye prosjek- har også arbeidet i ter i andre land i Afrika, samt Syria og P. Wojciech Zaleskiewicz utnevnes fra Mellomkirkelig Råd Sri Lanka. Han er gift og har to barn. og med 1. september til sogneadminis- for Den norske kir- Han nås på 404 28 459/knut.jostein. trator for Sta. Clara menighet i Kongs- ke. Morten er gift, [email protected]. vinger og sjelesørger for polsktalende har fire barn og er aktiv i økumenisk Melding fra Caritas Norge/St. Olav katolikker i Hamar og Jessheim. arbeid. Han har blant annet arbeidet mye med Kirkens sosiallære. Som leder Som det fremgår av utnevnelsene, P. Phu Thanh Nguyen utnevnes fra og for Caritas Infosenter i Oslo vil Morten ankom det to nye polske prester til Oslo med 1. august til vietnamesisk sjelesør- ha ansvaret for senterets daglige drift, katolske bispedømme i begynnelsen ger for St. Frans menighet i Larvik. organisering av frivillige og politisk av september, p. Gwizdz og p. Gasior. arbeid knyttet til temaer relevant for De vil bli presentert i neste nummer av P. Pål Bratbak utnevnes fra og med senteret. Han nås på 22 60 16 31/ St. Olav. Som det også fremgår, vil p. 1. september 2013 til rektor i St. Olav [email protected]. Tan Peter Duc Do OFM komme tilbake domkirke. til Norge. P. Tan ble presteviet for Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Fra 12. august er fransiskanerne i Oslo i 2002, men har P. Haavar Simon Nilsen OP utnevnes Tuva Skjelbred virket i USA i to perioder, henholdsvis i fra og med 1. august til studentprest i Nodeland ansatt 2004–2007 og 2009–2013. Oslo. som prosjektmed- St. Olav arbeider i Caritas P. Jo Neve SM løses fra og med 16. Norge. Tuva har september fra sitt embede som sogne- vært ansatt i en del- Utnevnelser prest i Mariakirken menighet i Asker tidsstilling i Caritas og Bærum. fra mars, men vil Den 1. juli ble p. Fredrik Hansen ut- nå arbeide fulltid. nevnt til attaché (Addetto di Nunzia­tura) P. Janusz Zakrzewski utnevnes fra og Hun har en bachelorgrad i internasjo- ved det apostoliske nuntiatur i Hon- med 15. august til sogneadministrator i nale studier fra Universitetet i Oslo og duras. Med utnevnelsen ble p. Hansen Mariakirken menighet på Lillehammer. en mastergrad i moderne historie fra den første nordmann som tjenestegjør i King’s College London. Hun har også pavestolens diplomatiske korps. Erkebis- Pater Khiem Duc Nguyen utnevnes fra studert fransk og vært utvekslingsstu- kop Luigi Bianco, titular-erkebiskop av og med 15. august til landsungdoms- dent på Sorbonne-universitetet i Paris. Falerone, har siden 12. januar 2009 vært prest for Norges Unge Katolikker i 50 % Hun har erfaring som rapportforfatter apostolisk nuntius i Honduras. stilling. for blant andre britiske Imperial War Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo)/St. Olav Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 29. juni 2013/St. Olav Museums og English Heritage. Som prosjektmedarbeider vil Tuva ha an- * * * Biskop Eidsvig har den 23. juli løst svaret for oppfølging av Caritas Norges p. Pål Bratbak fra embedene som prosjekter på Filippinene, samt våre sogne­administrator i Ålesund, biskop- nye EØS-prosjekter. Hun nås på Biskop Berislav Grgić av Tromsø fore- pelig kapellan og viserektor ved St. 404 28 453/[email protected]. tok 5. juni 2013 følgende forflytninger: Eystein presteseminar, alt med virkning P. Christian Wojcik O.Cist. har fått fra 1. september. Samme dato har han Foto: Caritas Norge Caritas Foto: Fra 15. august innvilget permisjon fra embedet som sog- løst p. Nguyen Duc Khiem fra embedet er Knut Jostein neprest i Den hellige families menighet, som sogneadministrator i Mariakirken Berglyd ansatt som Storfjord, fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014. menighet på Lillehammer med virk- seniorrådgiver for ning fra 15. august, p. Erik J. Ruud SM utenlandsarbeidet i P. Dariusz Banasiak O.Cist. forflyttes fra embedet som sogneadministrator Caritas Norge. Knut fra embedet som kapellan i St. Mikael i St.a. Clara menighet på Kongsvinger Jostein har mange menighet, Hammerfest, med residens med virkning fra 1. september og p. års ledererfaring i Bjørnevatn, til embedet som sogne- Dariusz Buras fra embedet som kapel- fra internasjonalt administrator i Den hellige families lan i St. Paul menighet i Bergen (med arbeid innenfor menighet, Storfjord. særskilt ansvar for Sogn og Fjordande) kulturutveksling, bistand og mennes- med virkning fra 1. september. kerettigheter. Han har blant annet vært P. Mieczysław Wiebskowski MSF St. Olav generalsekretær i AFS Norge Interna- forflyttes fra embedet som kapellan i sjonal Utveksling, og deretter engasjert Vår Frue menighet, Tromsø, til embedet P. Bharath Villavarayen er utnevnt i en årrekke i Fredskorpsets styre og som kapellan i St. Mikael menighet, til biskoppelig kapellan for biskop administrasjon. Der var han perso- Hammer­fest, med residens i Bjørnevatn. Bernt Eidsvig. P. Bharath tiltrer den 1. nal- og økonomiansvarlig og deretter Melding fra Tromsø stift 4 - 2013 34 september 2013 og er også utnevnt til i Oslo, fra 1. september 2013. Han løses Porsgrunn fra 16. oktober 2013. Han notar. samme dato fra sitt embede som kapel- løses 15. oktober 2013 fra sitt embede Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 29. juli. juni 2013/St. Olav lan i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. som sogneprest i St. Torfinn menighet P. André-Marie Le Thien Vinh får i Hamar. Pastor Peter Nguyen Tuan Van er av ansvar for vietnamesisk sjelesorg i biskop Eidsvig løst fra sin stilling som Vår Frue menighet i Porsgrunn fra 15. P. Clement Inpanathan Amirthanat- sogneprest for St. Teresia menighet i august 2013. han løses fra 15. oktober 2013 fra sitt Hønefoss med virkning fra den 1. au- embede som sogneadministrator i Vår gust 2013. I det akademiske år 2013–14 P. Janusz Zakrzewski løses fra og med Frue menighet i Porsgrunn for å kunne vil han studere ved dominikanernes 15. august 2013 fra sine embeder som tre inn i full stilling som sogneadminis- universitet Angelicum i Roma. kapellan i St. Hallvard menighet i Oslo, trator i St. Frans menighet i Larvik. Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 1. august/St. Olav og som rektor for Sta. Elisabethsøstrene i Oslo, for å ta fatt på sine oppgaver i P. Tan Peter Duc Do OFM utnevnes til Biskop Eidsvig har den 15. august Mariakirken menighet på Lillehammer. sogneadministrator i St. Torfinn menig- 2013 foretatt følgende utnevnelser: het i Hamar fra 1. november 2013. P. Arne Marco Kirsebom SS.CC P. Stanisław Chomicz OFM utnev- utnevnes til sogneprest i Mariakirken nes til kapellan med hovedansvar for P. Piotr Gasior utnevnes til kapellan i menighet på Stabekk fra 16. september polsktalende katolikker i St. Laurentius St. Paul menighet i Bergen fra 1. sep- 2013. Han løses 1. september 2013 fra menighet i Drammen fra 1. septem- tember 2013. sitt embede som sogneprest i St. Olav ber 2013. Han løses fra samme dato domkirkemenighet i Oslo. fra sine oppgaver som sjelesørger for P. Piotr Gwizdz utnevnes til kapellan polsktalende katolikker i Lillestrøm. i St. Olav domkirkemenighet i Oslo P. Wojciech Kotowski SS.CC utnevnes og får ansvar for polsk sjelesorg i St. til kapellan i Mariakirken menighet på P. Antoni Skrobis OFM utnevnes til Magnus menighet på Lillestrøm fra 1. Stabekk fra 16. september 2013. Han kapellan i St. Svithun menighet i Sta- september 2013. løses 1. september 2013 fra sitt embede vanger fra 1. oktober 2013. Han løses som kapellan i St. Olav domkirke­ fra samme dato fra sine oppgaver som P. Paweł Wiech SS.CC utnevnes til sog- menighet i Oslo. sjelesørger for polsktalende katolikker neadministrator i Sta. Teresia menighet i menighetene i Jessheim, Hamar, Lille­ på Hønefoss og St. Thomas kapelldis- P. Krzysztof Wanat SS.CC utnevnes til hammer og Kongsvinger. trikt i Valdres fra 1. september 2013. kapellan i St. Hallvard menighet i Oslo, Katolsk informasjonstjeneste (Oslo) 17. august 2013. og får ansvar for polsk sjelesorg i St. P. Ragnar Leer Salvesen utnevnes Johannes apostel og evangelist menighet til sogneprest i Vår Frue menighet i n Foto: Privat Foto: Foto: Kofoed Foto:

norske Kirke 1973–2007. utsending til Norge, erkebiskop Han er gift og har to Henryk Józef Nowacki, og biskop- voksne barn. Han er bo- prelat Berislav Grgić av Tromsø. satt i Bærum og hører til Mariakirken menighet. Mogstad er født 29. juni 1948 i Trondheim. Han har embedseksa- Freuchen ble offisielt men i teologi og praktisk-teologisk prestekandidat for Oslo seminar fra Universitetet i Oslo katolske bispedømme 1974 og ble hjelpeprest i Nidaros- etter å ha fått spesialtil- domen samme år. Han ble i 1976 latelse fra Vatikanet, opptatt i Den katolske kirke og var Diakon Eystein Freuchen Diakon Egil Mogstad slik det ofte gis for tidli- frem til 1980 novise og student i gere lutherske prester. dominikanerordenen. Egil Mogstad Bispedømmet har per idag én gift ble prestekandidat for Trondheim prest som har fått dispensasjon etter stift i 2012 og har det siste året Nye diakoner denne ordningen, p. Oddvar Moi. I studert i Frankrike ved Institut Den katolske kirke i Norge fikk i tillegg til Freuchen er dispens også Catholique de Paris. sommer to nye diakoner. Først ute gitt for Øystein Lund. var Eystein Freuchen, som 29. juni, De nye diakonene skal nå forberede høytiden for apostlene Peter og Pau- Søndag 28. juli 2013 ble så Egil seg til prestevielsen med en kombi- lus, ble diakonviet av biskop Bernt Mogstad, preste­student for Trond- nasjon av pastoral praksis, studier og Eidsvig i St. Olav domkirke i Oslo. heim stift, diakonviet i en pontifi- videre formasjon. kalmesse i gamle Stiklestad kirke. Freuchen er født 9. januar 1945 Konsekrator var Bernt Eidsvig. Med- Vi gratulerer! i Kristiansand og var prest i Den celebranter var Den hellige stols Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) 12. juni og 24. juli/St. Olav

4 - 2013 35 Pavens bønneintensjoner

2013 In Memoriam Sr. M. Lucentia kjente allerede som September 2013 ung pike kall til ordenslivet. Hun Foto: St. Elisabeths¿strene St. Foto: Generell intensjon: følte alltid en stor takknemlighet At dagens mennesker, som ofte er overveldet av støy, må gjen­ oppdage verdien av stillhet og lytte til Guds og sine brødre og overfor denne kallsnåden hun fikk, søstres stemme. nemlig å være åndelig datter til den Misjonsintensjon: hellige Elisabeth. Hun fikk lære At kristne som lider under forfølgelse mange steder i verden, ved syke­pleie, noe hun var hun veldig sine vitnesbyrd må være profeter for Kristi kjærlighet. glad for. Hun ønsket å hjelpe de syke Oktober 2013 og trengende etter den hellige Elisa- Generell intensjon: beths eksempel. Hun elsket det hun At de som føler seg så knust av livet at de ønsker å gjøre slutt på gjorde og gav de syke hele sitt hjerte. det, må fornemme at Guds kjærlighet er nær. Etter behov stod hun også til disposi- Misjonsintensjon: At feiringen av Verdensmisjonsdagen må hjelpe alle kristne til å sjon i operasjonsstuen og på røntgen. innse at vi ikke bare er mottagere, men forkynnere av Guds ord. Sr. M. Lucentia (Gertruda) Kowalkowska, Alt gjorde hun i forening med Gud. November 2013 Generell intensjon: Født: 22. januar 1916 i Rom- Hun brukte mye tid til bønn, særlig At prester som opplever vanskeligheter, må finne trøst for sine bark/Tyskland [nå: Staro- de siste årene hvor hennes krefter lidelser, støtte gjennom sine tvil og bekreftelse av sin troskap. gard/Polen] ikke alltid strakk til annen fysisk Misjonsintensjon: Død: 11. august 2013 i Oslo aktivitet. Den hellige messe var den At de latinamerikanske kirker, som frukt av den kontinentale misjon, må sende misjonærer til andre kirker. Begravet: 20. august 2013 fra største skatten for henne. Hennes St. Elisabethhjemmet på yndlingsbønn var rosenkransbøn- Nordstrand, Oslo nen. Mange vil huske henne med Fra biskop Bernt Eidsvigs kalender* rosenkransen i hendene. Hver dag overga hun seg til Guds barmhjer- 9/9 Finansutvalget Gertruda Kowalkowska trådte inn i tighet ved å be barmhjertighetens 10/9 Arbeidsutvalget PRO St. Elisabethsøstrenes kongregasjon rosenkrans. Tross alder og sykdom 13–18/9 Den nordiske bispekonferanse, Tromsø den 4. april 1934 i Poznań. Hun ble hjalp hun der hvor hun kunne: først 19–20/9 Stavanger ikledd den 30. juli 1935 i Poznań med eldre søstre, med blomsterstell 21/9 Ferming, St. Hallvard, Oslo og fikk klosternavnet søster Maria og på kjøkkenet. Hun var utrettelig i 22/9 Sogneprestinnsettelse, St. Olav, Oslo Lucentia. I Poznań avla hun også håndarbeid, helt til synet sviktet. Det 26–29/9 Klosterneuburg, Østerrike første løfter den 31. juli 1936. Hen- er flere steder både i huset i Oslo og i 6/10 Sogneprestinnsettelse, Stabekk nes evige løfteavleggelse fant sted i våre andre hus i Norge som er pyntet 8–13/10 Ferie Königsberg [nå: Kaliningrad] den 21. med hennes håndarbeid. Våre kapel- 13–17/10 Nasjonal valfart Roma november 1942. ler er også forsynt med små ting til 19–22/10 Paderborn, Tyskland 25–27/10 Pastoralrådet, Mariaholm bruk i gudstjenester. 29–30/10 Poznan, Polen I sitt lange klosterliv har Sr. M. 1/11 Pontifikalmesse St. Olav domkirke, Oslo Lucentia vært i mange filialer. Fra Sr. M. Lucentia var ivrig og helhjer- 7–12/11 Klosterneuburg 1937 til 1939 var hun i Poznań, hvor tet i alt hun gjorde. Mange beundret 26/11 Religions- og livssynslederforum hun også fikk sykepleierutdannelse. hennes begeistring og entusiasme 27/11 Konsultorkollegiet og Katolsk forum, Fra 1940 til 1943 var hun i Staro- overfor livet og alt det innebærer. St. Hallvard, Oslo gard Gdański, fra 1945 til 1957 i 30/11 Katolsk akademi Grudziądz, fra 1957 til 1958 i Puck. I Sr. M. Lucentia sovnet stille inn *À jour per 22/8 1959 ankom Sr. M. Lucentia Norge. søndag den 11. august om ettermid- Hennes første filial her i landet var dagen, etter å ha mottatt den hellige Trondheim. Fra 1965 til 1972 var kommunion og med rosenkransen i Fra biskop Berislav Grgic’ kalender* hun i Tromsø, fra 1972 til 1974 i hendene. Tønsberg, fra 1975 til 1991 i Harstad, 13–18/9 Den nordiske bispekonferanse, Tromsø fra 1992 til 1995 i Trondheim som Vi lyser fred over vår kjære avdøde 28/9 Oslo, messe i St. Joseph kirke priorinne, fra 1995 til 1996 i Lille- Sr. M. Lucentias minne. 29/9 Menighetens patronatsfest, Moss strøm og fra 1996 på St. Elisabeth- 1/10 I Oslo hjemmet i Oslo. St. Elisabethsøstrene i Oslo 4/10 Stiftets finansråd 6/10 Vardø, Mikkelsmess 10–18/10 Nasjonal valfart, Roma 4/11 Årsrequiem for biskop Gerhard Goebel MSF Vern om livet fra befruktning til en naturlig død 5–7/11 München www.stolavforlag.no Bli medlem i 7–12/11 Zagreb Menneskeverd siden 1889 13–29/11 Ferie og retrett, Tyskland Àjour per 21/8 www.menneskeverd.no … bøker som former deg 4 - 2013 36 In Memoriam egen høyskole i Ravengiersburg. 18. sitt liv: ikke forsagt, ikke sørgmodig, juli 1954 mottok han i «Hunsrück- men med troens tillit. Foto: katolsk.no Foto: domen» i Ravengiersburg presteviel- sen gjennom hjelpebiskop Bernhard I september 2008 vendte p. Zeitmetz, Stein. som følge av den alders- og helse- messige tilstand, tilbake til Tyskland Etter avslutningen av hans studier og fikk et nytt hjem og en omsorgs- sendte de foresatte ham i juli 1955 til full pleie på vår pleieavdeling i Nord-Norge for misjonsarbeid. Først Betzdorf. I begynnelsen var han for ble han stiftskapellan hos biskop alle husets beboere og for pleierne Wember og arbeidet så fra februar på pleieavdelingen en elskelig med- 1959 til 1965 som kvasisogneprest i bror, frem til hans demens mer og Tromsø. I 1965 vendte han tilbake mer vanskeliggjorde den medmen- Pater Nikolaus Zeimetz MSF til Tyskland og måtte gjennomgå neskelige kontakt. I de siste uker en galleoperasjon som ble fulgt av og måneder ble den fremskridende «Min sjel tørster etter den en rekonvalesenstid. For godt et sykdom for ham til en tung lidelses- levende Gud, når kan jeg tre frem halvt år var han først sykehusprest vei. Så betydde døden for ham en for hans åsyn?» (Sal 42,2-3) i Moers og så fra 15. august 1965 til nådig befrielse. Herren gi ham i sitt 1970 konstituert sogneprest i Maria rike evig liv og evig fred. Født: 8. januar 1920 i Wiersdorf Ellend i Østerrike. Fra august 1970 Død: 19. juni 2013 til oktober 1978 betjente han, som Vi takker p. Zeimetz for hans eksem- Begravet: 24. juni 2013 fra kloster­ konstituert sogneprest, menigheten i plariske virke i Guds rikes tjeneste kirken i Betzdorf Körperich, Eifel. på de forskjellige tjenestesteder, fremfor alt i misjonen i Nord-Norge, P. Zeimetz ble født 8. januar 1920 i I 1978 kalte biskop Gerhard Goe- og for hans trofasthet mot ordensfel- Wiersdorf i Eifel som den femte av bel ham tilbake til Norge. Han ble lesskapet sitt. åtte søsken. Fra 1926 til 1934 gikk sogneprest i Harstad og fra mai 1982 han på folkeskole på hjemstedet til 1990 vikar i menigheten i Ham- I provinsledelsen navn Wiersdorf. Alt på denne tid merket merfest, samtidig som han frem til P. Dieter Knoche MSF han kallet til å tjene Guds sak som 1996 var biskopens generalvikar. Fra Provinsial prest. Da de finansielle muligheter 1990 til 1998 var han igjen sogne- for studium ikke fantes, ble han i prest i Harstad. Fra 1998 bodde han (Oversettelse fra Kirkelige kunn­ første omgang tvunget til å tjene som pensjonist i Tromsø. Ved hans gjøringer for Tromsø stift nr 4-2013) penger og arbeide på forskjellige avskjed fra Tromsø i 2008 skrev den steder innen landbruket. Til slutt daværende administrator Olsen bl.a. bad han i 1937 om å bli opptatt hos at pater Zeimetz i hans arbeidsår i Misjonærene av Den hellige familie Tromsø stift stadig tok på seg et sær- og kom 27. august 1937 til misjons- skilt ansvar for anskaffelse av orgler, skolen Sta. Maria i Oberhundem, således til Tromsø, Hammerfest, der han ble til april 1940. I tiden Bodø og Harstad. Etter sin pensjone- fra 1940 til 1945 var han innkalt til ring arbeidet han videre i sjelesorgen Nyevangelisering i Troens år militærtjeneste og kom i krigsårene som vikarprest. Med mange praktis- I anledning Troens år blir det igjen som sambandsmann ut i tjeneste på ke ting, og fremfor alt som organist, evangeliseringsuker i Oslo katolske bispedømme. østfronten. Etter krigen tvang nøden var han en etterspurt fagmann. Hans Temaet er: «For at verden skal tro» (Joh 17,21) i foreldrenes familie ham til å hjelpe utpregede sans for det praktiske, for hjemme, slik at han først i oktober musikken og i arbeidet med PC var Det blir holdt fire foredrag: «Døpt til tro», 1947 kunne fortsette med gymnas på levende helt inn på de eldre dager. «Abraham trodde - troens fedre og mødre», misjonsskolen St. Kilian i Lebenhan. «Enhver blir salig i sin tro?» og «Jeg trodde, derfor 5. mars 1948 fikk han på stiftsgym- Den daværende provinsial, p. Fär- talte jeg (Salme 116,10) - om trosformidling i naset i Düren avlegge eksamen ber, sa i sin preken ved p. Zeimetz’ familien og samfunnet». artium som privatist. 7. september avskjed i Tromsø i 2008 at for p. I tillegg blir det messefeiring, forkynnelse, 1948 trådte han inn i novisiatet hos Zeimetz’ liv og prestelige virke var forbønn, skriftemål, samtaler og sosialt fellesskap. Misjonærene av Den hellige familie Evangeliets ord blitt veiviser: «Den Tider og steder: i Mühlbach og avla der 8. september som vil slutte seg til meg, han må gi 1949 sin første ordensprofess. avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og Bergen 14. – 17. november følge meg» (Matt 16,24). P. Zeimetz Fra september 1949 til 1955 studerte har med fasthet tatt disse ord opp i han filosofi og teologi ved ordenens Hold utkikk etter informasjon i din menighet! 4 - 2013 37 Troens år: else og en glede. Det eneste spørsmå- Bønn og barmhjertighetsgjerninger Biskopene reflekterer over trosbekjennelsen – av biskop let er hvordan mennesker tar imot kan hjelpe mennesket til en hjertets Teemu Sippo SCJ av Helsinki denne læren. Det virker som om bud- omvendelse og til fornyelse. skapet om å motta syndenes forlatelse ikke rører folk noe særlig, i hvert fall I Kirkens liturgi har botshandlingen og ikke den store majoriteten. Grunnen Guds tilgivelse, omvendelse og be- «Jeg tror på til dette er ganske sikkert at mange gynnelsen på et nytt liv alle en viktig har mistet Gud av syne, og samtidig plass. I begynnelsen av messen, som i syndenes at tanken om synd som en overtre- botsliturgiene, bekjenner de troende delse mot Gud, har blitt svekket. Hvis sin skyld for Gud og for hverandre. det ikke finnes noen Gud, finnes det Hvor ellers skjer noe slikt? Etter dette forlatelse» ingen synd! ber presten som feirer messen, Gud om hans barmhjertighet. Videre innebærer feiringen av eukaristien å feire forso- Men dette forringer ikke det faktum at ningen og syndsforlatelsen. Siden Kirken ble født, har Guds tilgivelse folk opplever skyld og at deres samvit- av synderen hørt til troens kjerne. tighet plager dem når de har gjort seg Botens sakrament er derfor et stort skyld i synd. Selv om det ofte blir gjort nådemiddel, gitt av Kristus til hans forsøk på å utydeliggjøre forskjellene Kirke for en personlig syndsforlatelse mellom godt og ondt, finnes etiske nor- særlig i alvorlige saker. I henhold til Vi ser fundamentet i dåpens sakrament. mer fortsatt. Å bryte eller se bort ifra urkirkelig tenkning hører en tårenes Den katolske kirkes katekisme sier: normene kan medføre skarp kritikk, dåp til botens sakrament på samme «Dåpen er syndsforlatelsens første og fordømmelse og skyld. Derfor stiller måte som en vanndåp hører til dåpens viktigste sakrament fordi den forener man det sentrale spørsmålet: «Hvordan sakrament. Kristus ga sine apostler oss med Kristus som døde for våre syn- håndterer jeg lidelsen som forårsakes makt til å tilgi synder. Som apostlenes der og oppstod til vår rettferdiggjørelse, ‘for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse’ (Rom 6,4)» (nr.977). Å bekjenne ens synder kan også gjøre et menneske mer tilgivende, mer barmhjertig og mer forståelsesfullt overfor andre. Kristus døde på korset for syndere, for at de som tror på ham, skulle bli frelst. Ved eukaristiens offer legger vi merke av min skyld?» Et menneske kan kan- etterfølgere, er biskopene vokterne av til konsekrasjonsordene: «…dette er skje forsøke å bøte på sine gale hand- dette sakramentet i dag. Som biskope- mitt blods kalk, den nye og evige pakts linger, hvilket virkelig er viktig. Han nes medarbeidere, er det prestene som blod, som skal utgydes for dere og for lykkes kanskje, men ofte inntil en viss opptrer som formidlerne av Guds nåde de mange til syndenes forlatelse.» I grense. Ofte er bot ikke lenger mulig. til angrende mennesker. I likhet med evangeliet blir Jesu verk synlig: Folk Den vanlige måten å forsvare seg på, den bortkomne sønnen mottar den som blir frigjort fra sykdom, ondskapens er å fornekte sin skyld. Mennesket kan bekjenner sin synd, Guds kjærlighet makt og særlig syndens og skyldens kanskje peke på andre for å egge skyl- hver gang selv om det skjer ofte, igjen lenker. I alle disse handlingene ble den på dem og si: «Ikke jeg, men dem!» og igjen. Omvendelse, syndsbekjennel- hans guddommelige makt åpenbart, Det klandrer kanskje omstendighetene, se og absolusjonen som gis av skrifte- noe som forbløffet folk. den rådende sedvane eller lidelser i sin faren, gir den som skrifter stor fred og fortid for sine gale handlinger. Men til glede i hjertet, og vekker takknemlighet Mange ser lignelsen om den barm- syvende og sist lykkes ikke mennesket og kjærlighet til Gud. hjertige far og den bortkomne sønn i med å fri seg selv fra sitt eget ansvar på Lukas’ evangelium (kapittel 15) som et denne måten. Å bekjenne sine synder kan også gjøre miniatyr­evangelium, et sammendrag et menneske mer tilgivende, mer barm- av det glade budskap. Den usedvanlig Bare den oppriktige bekjennelsen hjertig og mer forståelsesfullt overfor barmhjertige faren i lignelsen tar imot «Jeg har gjort ondt, jeg er skyldig» kan andre. I tillegg til å helbrede vårt for- sønnen sin med glede, en sønn som innebære en forandring for personen hold til Gud kan sakramentet – og det hadde blitt fysisk og moralsk tilsmus- som lider av skyld. Slik er Kirkens er dets hensikt – skape en atmosfære set. Ikke desto mindre organiserer forkynnelse og setningen i trosbe- av harmoni og godhet mennesker imel- faren en stor fest for å feire sin sønns kjennelsen om syndenes forlatelse lom. Til alt dette er vi kalt nå i Troens hjemkomst. Med henvisning til denne alltid relevant. Den berører også oss år. fortellingen våget St. Augustin å si at nåtidige mennesker. Derfor inviterer Gud tilgir en angrende synder raskere Kirken folk til å innrømme sin skyld, n enn en mor redder sitt barn fra ilden. å ta imot troen på Gud og, i likhet med apostelen Paulus, å la seg «forso- I århundrer har Kirkens lære om ne med Gud» (2 Kor 5,20). Bare Gud Guds barmhjertighet for det syndige kan tilgi synder og fri oss fra skylden, menneske blitt opplevd som en befri- uansett hvor stor den måtte være. 4 - 2013 38 ler: «Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: ‘Fred være med dere!’ De ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd. Men han sa til Evige løfter dem: ‘Se på hendene og føttene mine. TROENS ÅR TA IMOT – GI VIDERE Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har Den 28. juni avla 22 søstre av Det ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg hellige kors av Nha Trang sine har’. Dermed viste han dem hendene og evige løfter. Blant dem var sr. Maria «Jeg tror på føttene sine. Da de i sin glede ennå ikke Nguyen thi Hong fra søstrenes kunne tro, men bare undret seg, spurte kommunitet på Hønefoss, og sr. Ane legemets han dem: ‘Har dere noe å spise her?’ Duong Thi Thanh Tuyen fra søstre- De ga ham et stykke stekt fisk, og han An Huu Josef p. Foto: tok det og spiste mens de så på» (Luk oppstandelse» 24,36–43). Det var den Jesus de kjente. Han er et helt menneske, et menneske med «kjøtt og bein» og hender og føtter, Det er en sammenheng mellom det som med sår etter en korsfestelse. skal dø, og det som vokser opp og skal Paulus skriver: «Kristus er førstegrøden. høstes. Deretter, ved hans gjenkomst, følger de som hører Kristus til» (1 Kor 15,23). Førstegrøden garanterer for den store De kristne tror på legemets oppstandelse. høsten. Der er en sammenheng mellom Og skal legemet stå opp fra de døde, må det som skal dø, og det som vokser opp det ha vært til før. «Jeg tror på Jesus Kris- og skal høstes, men det er noe fullsten- tus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som dig nytt og annerledes. «Slik er det også ble unnfanget ved Den Hellige Ånd» – fra med de dødes oppstandelse. Det blir da av hadde Jesus en kropp, et legeme, sådd i forgjengelighet, det står opp i han var et menneske, og det ble synlig for uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, alle etter ni måneder – «født av Jomfru det står opp i herlig glans. Det blir sådd Maria». Apostelen Johannes erklærer: i svakhet, det står opp i kraft. Det blir «Og Ordet ble menneske [kjød] og tok bo- sådd en kropp som hadde sjel, det står nes kommunitet i Bergen. Feiringen lig iblant oss» (Joh 1,14). Senere kan han opp en åndelig kropp. Om det finnes en fant sted i moderhuset i Nha Trang, skrive om «det vi har hørt, det vi har sett kropp med sjel, finnes det også en ånde- Vietnam, og løftene ble tatt imot av med egne øyne, det vi så og som hendene lig kropp» (1 Kor 15,42–44). generalpriorinne sr. Marta Nguyen våre tok på» (1 Joh 1,1). Foto: p. Josef Huu An Huu Josef p. Foto: Vi takker Paulus også for denne setnin- gen: «Se, jeg sier dere en hemmelighet: Førstegrøden garanterer for den Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal store høsten. alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i ufor- Alle fire evangelistene vitner om en gjengelighet, og vi skal bli forvandlet. mann som heter Josef fra Arimatea: For det forgjengelige må bli kledd i «Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu uforgjengelighet, og det dødelige må bli kropp. Pilatus ga da ordre om at den kledd i udødelighet» (1 Kor 15,51–53). skulle bli utlevert. Josef tok Jesu kropp, svøpte den i et rent linklede og la den i en ny grav, som var hugget ut til ham Når prestene feirer sjelemesser, da ber de Thi Xinh. I tillegg til biskopen av selv i bergveggen. Så rullet han en stor (midt i smerten) med stor glede: «Dine Nha Trang, Joseph Vo Duc Minh, var stein foran inngangen og gikk» (Matt troendes liv, Herre, skal forvandles, også biskop Dominic Ryoji Miyahara 27,58–60). Men ifølge trosbekjennelsen men ikke ta ende; og når deres jordiske av Fukuoka, Japan, tilstede. Søstrene ble ikke Jesus i graven. For han «sto tilholdssted går til grunne, står en evig har to kommuniteter i Japan, og to av opp fra de døde tredje dag». Hadde bolig rede for dem i himlene» (Messe- professøstrene virker der. Sr. Ane og han fremdeles en kropp? Det er i alle bok for Den katolske kirke, 1. prefasjon sr. Maria tilhører gruppen av søstre fall én ting som står fast: Graven var for sjelemesser). De kristne – du og jeg som kom for å grunnlegge en kom- tom! Liket, kroppen, legemet, var borte. og vi alle – vi tror på legemets oppstan- munitet i Bergen 24. mars 2011. Legemets oppstandelse! delse. Amen. St. Olav n Etter oppstandelsen var det ikke lett å Vi gratulerer! fatte det som hadde skjedd. Lukas fortel- 4 - 2013 39 Returadresse, NORPOST, POSTBOKS 245, N-0510 ØKERN

Troens år: Biskopene reflekterer over trosbekjennelsen – av biskop emeritus Gerhard Schwenzer SS.CC. av Oslo

«De helliges samfunn»

Trosbekjennelsen betegner Kirken som de fordi vi er fullkomne eller feilfrie, heller Det er altså Gud vi først og fremst ærer helliges samfunn. ikke på grunn av prektige bedrifter eller i helgenene. Disse er og forblir våre brø- storslagne prestasjoner, av uklanderlig dre og søstre, også i den forstand at de Ord som «hellig» eller «hellighet» fore- livsførsel eller høy etisk standard. Nett- har erfart den menneskelige vanmakt og kommer ikke lenger i vår dagligtale. opp ikke på grunn av dét! Paulus refser skrøpelighet. De er våre brødre og søstre Hos mange fremkaller de en bismak av de samme mennesker han betegner som fordi Jesus Kristus har tatt i mot dem søtlaten fromhet og selvgodt sneversyn. hellige, ganske etter­trykkelig. Blant dem og gitt dem sin Hellige Ånd, på samme finnes stridigheter, utroskap, svik og måte som vi ved dåpens sakrament er all slags klanderverdige forhold. Apos­ blitt Gud barn og et tempel for hans Hel- Men slik har det ikke vært alltid. Bibelen telen truer endog med å komme og sette lige Ånd. Alle er kalt til hellighet. Dette bruker ordet ’hellig’ på to forskjellige menighetens medlemmer på plass. Men er ikke noe som bare er forbeholdt noen måter. På den ene siden sier den at Gud uansett: Han kaller dem hellige. få. Veien ditt kan være vanskelig, men er den eneste Hellige. Denne ordbruken de som allerede har nådd målet, hjelper har vi overtatt i liturgien når vi i Gloria Hellige, det er mennesker, kvinner og oss ved sin forbønn at også vi engang synger: «Du alene er hellig!» Ingen kan menn, gamle og unge, gifte og ugifte, lek kommer dit. sammenlignes med Gud. Han er den og lærd, som er blitt truffet av Jesus Kris- uendelige himmelens og jordens Skaper, tus, av hans budskap og gjerning. Det er Vi alle er altså kalt av Gud til et liv i mens vi bare er hans skapninger og til mennesker som alle har dette til felles: hellighet. Vi skal være transparente og med syndere. Men så erfarer vi også i Ved Jesus Kristus og ved hans Hellige for hans glade budskap. Guds hellige Bibelen at denne hellige Gud har utvalgt Ånd er de blitt Guds elskede barn. Ånd bor jo i våre hjerter. For å vise oss seg et folk, og i dette folk og ved det vil hvordan vi i vår tid og i våre konkrete han være nærværende i verden og gi om­givelser skal leve som Guds elskede alle mennesker del i sitt guddomme- Det er Gud selv som ved sin enbårne barn, gir Gud oss konkrete forbilder i lige liv. Derfor sier han til dem han har Sønn, Jesus Kristus, gjør oss hellige. I helgenenes skare. Fordi vi er hellige, utvalgt: «Vær hellige, fordi jeg er hellig!» nåde har han tatt imot oss. Han gjør oss skal vi bli hellige – og det ikke i morgen Gud helliggjør sitt folk ved å la det få del hellige, ved å la sin Hellige Ånd bo i oss, eller om noen år. Nei, vi skal begynne i i sin egen hellighet. Guds folk er hellig på tross av vår avmakt, vår skrøpelighet dag. På den måten kan vi alle være med fordi det tilhører ham. Menneskenes og vår synd. Det er denne Hellige Ånd på å sette et tegn i verden, gi verden et utilstrekkelighet, deres svakheter og for- som skjenker oss tro, håp og kjærlighet. håp, fordi Gud vil at alle mennesker, sømmelser, deres synd og skyld endrer Idet han bor i oss, har vi fått del i det uten unntak, skal bli hans hellige barn. ikke noe som helst ved denne grunnleg- guddomme­lige liv og er blitt Guds barn. gende hellighet. Den treenige Gud er all hellighets giver n og kilde. Det er derfor ham vi takker for Paulus, som vet om denne kjensgjer- han kalte oss inn i de helliges samfunn. ning, stiler sine brev til «alle hellige i Kristus Jesus, som er i Filippi», til «de Men det finnes ennå en annen betyd- kalte hellige i Roma», «til Guds kirke i ning av ordet «hellig». Vi kjenner alle Korint helliget i Kristus Jesus», eller «til kirkelig approberte helgener, de som alle de hellige i hele Akaia». står i den liturgiske kalender og som vi feirer med egne fester og høytider. Vi Her er det ikke tale om såkalte kanoni- har et eget allehelgenslitani som navngir serte helgener, altså om men­nesker som i hvert fall noen av de mange helgener. Kirken offisielt har helgenkåret. Når Det Disse er tydelige tegn på at Guds nåde Vi takker! nye testamente taler om helgener, taler er virkningsfull, og at han bruker men- Per 31. juli er det kom- det om mennesker som deg og meg som nesker i sin frelsesplan. Prefasjonen på met inn kroner 264 881 er oss bevisste hvor lite hellige vi er. helgenfester sier det slik: «Din herlighet i gaver til St. Olav i 2013. Men tross alt: Guds ord betegner oss som lyser fra helgenenes skare, for ved å hellige. Hva er så meningen med denne krone deres fortjenester, kroner du dine Takk til alle våre givere! tiltalen? Det er klart: Vi kalles ikke hellige egne gaver.»