DOCSLIB.ORG

Korr + Paginering

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Korr + Paginering OSLO TIDSSKRIFT FOR PRAKTISK TEOLOGI 2–2018 LUTHER FORLAG Odd Gjøen og Elisabeth Fransson: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut Kari Jordheim: Diakonen som leder Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: LEDER: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret ”GRUPPA ER SOM ET Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja VANNHULL I ØRKENEN” – og luthersk arv Ex Libris I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 2/2018 – 35. ÅRGANG 1 Leder 3 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Odd Gjøen og ELISABETH FRANSSON: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 16 Kari Jordheim: Diakonen som leder 29 Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Ordinasjonen på Helgøya 2. juli 1944 TPT – Aktuelt: 42 Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Tanker til et aktuelt tema 47 Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 56 Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 67 Ex Libris Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S REDAKSJON Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad Bonden, Jan Terje Christoffersen, Tron Fagermoen, Tone Stangeland Kaufman, Fredik Saxegaard, Inge Westly, Maria Stensvold Ånonsen REDAKSJONSRÅD Hans Austnaberg (VID Stavanger), Steinunn Arnþrúður Björnsdóttir (Den evangelisk-lutherske kirke Island), Anne Louise Ericsson (Svenska Kyrkans Utbildningsinstitut, Uppsala), Kirsten Donskov Felter (Folkekirkens Uddannings- og Videncenter, Aarhus), Caroline Gustavsson (Stockholms Universitet), Harald Hauge (Den norske kirke, Røros), Bjarte Leer-Helgesen (Den norske kirke, Kristiansand), Jonas Ideström (Svenska Kyrkans Forskningsenhet, Uppsala), Marlene Ringgaard Lorensen (Teologisk fakultet, Københavns Universitet), Karin Nelson (Norges Musikkhøgskole [NMH], Oslo), Bård Eirik Hallesby Norheim (Høyskolen NLA), Kristin Moen Saxegaard (Den norske kirke, Hønefoss), Ulla Schmidt (Aarhus Universitet), Hans Stifoss-Hanssen (VID Oslo), Bernice Sundkvist (Åbo Akademi, Åbo), Merete Thomassen (Teologisk Fakultet, UiO), Gunnfrid Ljones Øierud (IKO, Oslo) REDAKSJONENS ADRESSE INTERNETT Det teologiske Menighetsfakultet, P.b. 5144 Majorstua, NO-0302 OSLO. E-post: [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR http://lutherskkirketidende.no/index.cfm?id=282833 BOKMELDINGSANSVARLIG Eyolf Berg ABONNEMENT Maria Stensvold Ånonsen Bestilles over internett eller fra [email protected]. Pris: NOK 350,- pr. år Merk: Abonnenter på Luthersk Kirketidende får TPT inkludert i prisen. ENKELTHEFTER F.o.m. nr. 1/2011 kan kjøpes i pdf-format fra https://praktiskteologi.buyandread.com/wl/index.htm FORFATTERINSTRUKS Manuskripter som ønskes antatt til trykking, bes innsendt til [email protected]. Lengden bør ikke overskride 15 sider. Tidsskriftet praktiserer en referee- ordning, der alle forskningsartikler blir vurdert av én eller flere eksterne fagfeller før publisering. Dette g jelder ikke bokmeldinger eller artikler under vignettene ”Aktuelt” og ”Fra praksisfeltet”. leder 1 Leder LARS J. DANBOLT PROFESSOR I PRAKTISK TEOLOGI [email protected] ”Gruppa er som et vannhull i ørkenen” lasset, men ”bidra til kvalitet i og fortsatt motiva - I disse dager nærmer vi oss slutten av en ny stor sjon for kirkelig tjeneste og ivareta den enkelte runde med utdanning av nye veiledere til ABV. ansatte i behovet for kontinuerlig utvikling og TF og MF har til sammen nærmere 50 studen - læring” og ”styrke den enkeltes faglige og kirke - ter; de fleste er prester, men også diakoner, kate - lige identitet i tjenesten”, slik det heter i ret - keter og andre kirkelige medarbeidere deltar. ningslinjene for ABV. Ut danningene går over tre år og innebærer både Veiledning i gruppe er en unik anledning til en ukelang kurssamling hvert semester og to år systematisk å reflektere over egen praksis sam - med praksis i ledelse av arbeidsveiledningsgrup - men med andre. Kirkelige medarbeidere jobber per. Både økonomisk og strategisk innebærer hele tiden i ulike grupper som staber, konfir - dette en viktig satsing for bispedømmer og fel - manter, gudstjenester, familier med sørgede, lesråd, og det er tiltrengt at det nå kommer en dåps foreldre, sykehjemsbeboere, skoleklasser ny gruppe med utdannende veiledere i Den og så videre. Men planlegging, gjennomføring nors ke kirke. Mange vil mene at ABV er det bes - og evaluering av dette arbeidet er prester, diako - te personaltiltaket som har hendt kirken. ner og kateketer i mange tilfeller relativt alene For ikke så lenge siden var jeg med på å lage om. ABV er derfor en unik mulighet til at ar - en rapport om ABV for nye medarbeidere i tros - beidsrelatert utvikling og vekst kan skje gjen - opplæringen. Vi intervjuet flere ABV-grupper, nom refleksjoner i veiledningsgrupper. For man - og funnene var både oppløftende og litt ned - ge er derfor ABV en utforsking av hva det vil si slåen de. Oppløftende fordi svært mange snakket at kompetanse er en sosial og kulturell ressurs varmt om betydningen av ABV. Det kom utsagn som finnes i de mange gruppesammenhengene av typen ”hadde det ikke vært for ABV, ville jeg som kirkelige medarbeidere ikke bare skal møte sluttet i denne jobben for lengst”. ABV var der - og ”håndtere”, men fungere sammen med og med et sted de kunne presentere og reflektere interagere med. over krevende arbeidssituasjoner, utforske hand - Dette nummeret av TPT bringer interessante lings rommet og fornye sin motivasjon for arbei - artikler om grupper, ledelse og kirkelig praksis. det. Nedslående, eller i det minste tankevekken - Odd Gjøen og Elisabeth Fransson tar oss med de, fordi ABV syntes å kompensere for svak le - inn i et fengsel og skriver om riters kollektive delse og struktur i kirkelige staber. ABV evner i kraft i overgangen mellom fangetilværelse og stor grad å være et sikkerhetsnett for kirkelige løslatelse. Sjelesorggrupper og avslutningsritual medarbeidere, men ABV har som ambisjon ikke viser seg å være viktig for innsatte på vei ut. Det - bare å fange opp folk som holder på å dette av te kan ses i sammenheng med viktige satsinger 2 leder som kirken bidrar med i kriminalomsorgen for for helbredelse. Han peker på at det er langt mer tiden, eksempelvis retreater i Halden fengsel (og teologisk adekvat å tenke at Gud gir mennesker Kumla i Sverige), som synes å ha stor betydning helse gjennom et ”stort repertoar av praksiser og for innsattes personlige utvikling. Sitatet i over - sammenhenger”. Gud er ikke henvist til særskil - skriften er hentet fra denne Gjøen og Franssons te helbredelsespraksiser, men virker med sine studie, der en av de innsatte fortalte at ”Gruppa skapende og helbredende krefter i mange ulike er som et vannhull i ørkenen”. kontekster der også psykososiale sider ved lidel - Kari Jordheim skriver om diakonen som leder, ser overvinnes, som innebærer skam og opp le - og sammenligner data om diakoners arbeids - vel se av utenforskap. oppgaver fra to studier blant diakoner gjennom - Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røy - ført i 2005 og 2015. I begge studier framstår dia - neberg bidrar med en innsiktsfull artikkel om konene med en relasjonsorientert lederstil, som bis kopens tilsynsmyndighet og forholdet til ar - brobyggere både internt i menigheten og eks - beidsgiveransvaret. De går inn i en aktuell de - ternt i lokalsamfunnet. Jordheim påpeker en batt med referanse til vedtaket på Kirkemøtet i end ring gjennom dette tiåret ved at diakonene i 2016 om at biskopenes tilsynsfunksjon skulle økende grad forstår seg som administratorer og utvikles videre og tydeliggjøres. Hva er innhol - entreprenører, men fortsatt er integratorrollen det og mandatet for biskopenes tilsyn? Forfatter - den mest framtredende; det vil si å bidra til fel - ne tar oss med på en grundig gjennomgang og les mål og strategier der mennesker kan integre - refleksjon som munner ut i en tilslutning til Bis - res i fellesskap og gis anledning til å uttrykke pemøtets forståelse av tilsynet, at det gjelder sine følelser og ideer. både det læremessige og kirkelig ledelse. Torleiv Austad tar oss med tilbake til en ganske TPT vil gratulere sokneprest Andreas Ester unik hendelse under 2. verdenskrig da 18 teolo - med sitt vinnerbidrag i forbindelse med det nyli - giske kandidater ble ordinert i all hemmelighet i ge reformasjonsjubileet. Vi lyste ut en artikkel - Helgøya kapell, i det som senere har vært be - konkurranse om ”Luther som utfordring og res - skrevet som en ”katakombeordinasjon”. Det var surs”. Formålet var å løfte fram bidrag som på økende prestemangel i en rekke menigheter en særlig måte har hentet inspirasjon i kopling - som følge av at NS-styret hadde forvist mange en mellom Luther-tekster, nyere teologiske teks - prester. Et interessant kontekstuelt trekk var at ter og refleksjon ut fra dagens praksis. I dette ordinandene skriftlig måtte gi sin tilslutning til nummeret trykker vi Andreas Esters vinnerar - bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. Til som - tikkel ”Gudstenestereforma i Den norske kyrkja meren er det 75 år siden biskop Wollert Krohn- – og luthersk arv” der han utforsker den luthers - Hansen foretok denne dristige handlingen som ke teologiske og liturgiske arvens rolle i Den Quisling-regjeringen ville oppfattet som en stor norske kirkes gudstjenestereformer. For å belyse provokasjon. dette analyserer han bidrag fra tre sentrale aktø - Jan-Olav Henriksen går inn i et mye debattert rer i vårt
Load more

Recommended publications
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2018 Oslo bispedømme 1537−2018 Hamar bispedømme 1864−2018 Tunsberg bispedømme 1948−2018 Borg bispedømme 1969−2018 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2018 Stavanger bispedømme 1925−2018 Bjørgvin bispedømme 1537−2018 Møre bispedømme 1983−2018 Nidaros bispedømme 1537−2018 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2018 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2018 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2018 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2014
    Agder Vitenskapsakademi ~ Årbok 2014 Agder Vitenskapsakademi • Årbok 2014 redaksjon Ernst Håkon Jahr, Rolf Tomas Nossum, Leiv Storesletten Bilderedaktør Olav Breen © 2015 Portal forlag, Agder Vitenskapsakademi og forfatterne Utgitt i samarbeid med Agder Vitenskapsakademi. ISBN: 978-82-8314-034-7 ISSN: 0809-7283 Design: Rune Eilertsen Omslag: BRANDNEW via Design, Hellas Trykk: Dardedze holografija, Latvia Font: Arno Pro 12,5 pkt Papir: Scandia 2000 Natural 100 gr/m2 Alle henvendelser om denne boka kan rettes til: Portal forlag AS Agder Allé 4 4631 Kristiansand www.portalforlag.no [email protected] Agder Vitenskapsakademi Postboks 422 4604 Kristiansand www.agdervitenskapsakademi.no E-post: [email protected] Tel.: +47 38 14 19 57 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler inngått av KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. INNHOLD Forord 11 Statutter 12 Statutter for priser og prisvinnere 2004 –2014 15 Matrikkel 19 Årsmelding for 2014 40 VINTERMØTET Referat fra Vintermøtet 5. februar 2014 44 Frida Forsgren Johannes Døperen i villmarken 45 Agderforskere før UiA: Frank Høgberg Anton Jørgen Andersen: Kristiansanderen som ble musikkprofessor i Stockholm 51 Hovedforedrag: Helje Kringlebotn Sødal Oxfordbevegelsen, en annerledes vekkelse 62 årbok 2014 • 7 VÅRMØTET Referat fra Vårmøtet 24. april 2014 72 Sylfest Lomheim Minnetale over Kjell Nupen 73 Frida Forsgren Den Botferdige Maria Magdalena 77 Hovedforedrag: Thor Einar Hanisch Halvor Vegard Hauge som institusjonsbygger 83 Vedlegg til hovedforedraget: Gerd Buene Mortensen Kristiansand Museum gjennom 23 år 1965 – 1988 105 SOMMERMØTET Referat fra Sommermøtet 28. august 2014 112 Bjørg Dale Minnetale over Olle Söderhamn 113 Frida Forsgren Hendric Krocks «Jesus helbreder en syk ved Betesda dam» 117 Hovedforedrag: May-Brith Ohman Nielsen La oss kverke krekene! 124 8 • agder vitenskapsakademi ÅRSMØTE Referat fra årsmøtet 24.
    [Show full text]
  • Biskoper I Den Norske Kirke 1537-2005
    Biskoper i Den norske kirke 1537−2019 Oslo bispedømme 1537−2019 Hamar bispedømme 1864−2019 Tunsberg bispedømme 1948−2019 Borg bispedømme 1969−2019 Stavanger/Kristiansand bispedømme 1537−1925 Agder og Telemark bispedømme 1925−2019 Stavanger bispedømme 1925−2019 Bjørgvin bispedømme 1537−2019 Møre bispedømme 1983−2019 Nidaros bispedømme 1537−2019 Hålogaland bispedømme 1804−1952 Sør-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Nord-Hålogaland bispedømme 1952−2019 Biskoper i Oslo bispedømme 1537−2019 Oslo bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1070. Bispedømmet omfattet opprinnelig også det som nå er Tunsberg og Borg bispedømmer. I dag omfatter bispedømmet Oslo kommune, samt kommunene Asker og Bærum i Akershus. Også døvekirkene i hele landet hører inn under Oslo bispedømme. Hans Rev 1541−1545 Anders Madssøn 1545−1548 Frants Berg 1548−1580 Jens Nilssøn 1580−1600 Anders Bendssøn Dall 1601−1607 Niels Senning 1607−1617 Niels Simensen Glostrup 1617−1639 Oluf Boesen 1639−1646 Henning Stockfleth 1646−1664 Hans Rosing 1664−1699 Hans Munch 1699−1712 Bartholomæus Deichman 1713−1730 Peder Hersleb 1731−1737 Niels Dorph 1738−1758 Fredrik Nannestad 1758−1773 Christen Schmidt 1773−1804 Fredrik Julius Bech 1805−1822 Christian Sørensen 1823−1845 Jens Lauritz Arup 1846−1874 Carl Peter Parelius Essendrop 1875−1893 1 Fredrik Wilh. Klumpp Bugge 1893−1896 Anton Christian Bang 1896−1913 Jens Tandberg 1913−1922 Johan Lunde 1922−1937 Eivind Berggrav 1937−1951 Johannes Smemo 1951−1968 Fridtjov Birkeli 1968−1972 Kaare Støylen 1973−1977 Andreas Aarflot 1977−1998 Gunnar Johan Stålsett 1998−2005 Ole Christian Mælen Kvarme 2005−2017 Kari Veiteberg 2017− Biskoper i Hamar bispedømme 1864−2019 Hamar bispedømme var et av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble opprettet i 1153.
    [Show full text]
  • Nyheter Forventninger Til En Ny Religionspolitikk
    Nyheter Forventninger til en ny religionspolitikk (03.01.2013) Det regjeringsoppnevnte utvalget som siden høsten 2010 har gjennomgått tros- og livssynspolitikken her i landet, legger fram sin innstilling 7. januar 2013. Leder for Tros- og livssynspolitisk utvalg Sturla Stålsett overrekker NOU 2013:1 til kulturminister Hadia Tajik mandag 7. januar 2013 kl 10.30. Pressekonferansen overføres på web-tv fra kl 10.30 - klikk her NOU 2013:1 vil være tilgjengelig på Regjeringen.no 7. januar kl 11.00 Kirkerådsdirektøren har forventninger om at utvalget kommer med samlende løsninger. Han peker på at alle kirkelige utredninger om statskirkens fremtid har understreket behovet for å styrke statens religionspolitikk. Mer religionspolitikk enn kirkepolitikk - Norske myndigheter mangler både regelverk og kultur for å ta tak de de religionspolitiske utfordringene. Dette er et problem for de mindre tros- og livssynssamfunnene her i landet, men det rammer også Den norske kirke. Det vil være til majoritetskirkens fordel om vår statsforvaltning og våre politiske ledere blir mer opptatt av religionspolitikk enn av kirkepolitikk, sier Jens-Petter Johnsen (bilde). Johnsen mener spørsmål i skjæringspunktet mellom integreringspolitikk og religionspolitikk viser behovet for en mer samlende religionspolitikk. Han nevner "rettighetskollisjoner" i forholdet mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter som et annet eksempel. Ikke politisk korrekthet - I religionspolitiske debatter står slike rettighetskollisjoner sentralt. Menneskerettighetene må ligge til grunn når staten tar stilling til hva slags virksomhet som har krav på offentlig støtte. Men vi må ikke få en utvikling der religiøse samfunn pålegges å etterleve det som til enhver tid oppfattes som politisk korrekt, sier Jens-Petter Johnsen. - Spenningen mellom den religiøse og den politiske dagsordenen kan ikke løses.
    [Show full text]
  • Ole Johan Berntsen Kvasnes
    Ole Johan Berntsen Kvasnes Mannen som ble NS-biskop i Stavanger Ole Johan Berntsen Kvasnes og sønnen Joakim Kvasnes utenfor Sande kirke, Møre og Romsdal. Spesialavhandling i kirkehistorie ved Det teologiske Menighetsfakultet Høsten 2011 Kandidat: Harald B. Torgersen Veileder: Bernt T. Oftestad Innholdsfortegnelse 1. Innledning .................................................................................................................... 4 1.1 Presentasjon og avgrensning .............................................................................................................................4 1.2 Litteratur ....................................................................................................................................................................5 1.3 Kilder ...........................................................................................................................................................................7 1.4 Problemstilling og metode .................................................................................................................................9 2. Biografisk skisse ......................................................................................................... 11 2.1 Røttene ..................................................................................................................................................................... 11 2.2 Oppvekst og ungdomsår ..................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Brør, Ver De Sterke!
    – Brør, ver de sterke! Kyrkjekampen i lokalt perspektiv – Drangedal prestegjeld 1940-1945 Arne Lauvhjell Rettleiar Førsteamanuensis Kristin Norseth Masteroppgåva er gjennomførd som ledd i utdanninga ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanninga. Det teologiske menighetsfakultet, 2014, haust AVH5010: Masteravhandling (60 ECTS) Studieprogram Master i teologi Brør, ver de sterke! Kyrkjekampen i lokalt perspektiv – Drangedal prestegjeld 1940-1945 1 Innleiing ................................................................................................................................... 6 1.1 Problemstillingar ..................................................................................................................... 7 1.2 Metode og materiale ............................................................................................................... 8 1.3 Fagleg målsetting .................................................................................................................. 12 1.4 Disposisjon ............................................................................................................................. 12 1.5 Terminologi og forkortingar .................................................................................................. 14 2. Preludium .................................................................................................................................... 17 3. Lokale aktørar ............................................................................................................................
    [Show full text]