OSLO TIDSSKRIFT FOR

PRAKTISK

TEOLOGI

2–2018 LUTHER FORLAG

Odd Gjøen og Elisabeth Fransson: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut Kari Jordheim: Diakonen som leder Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: LEDER: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret ”GRUPPA ER SOM ET Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja VANNHULL I ØRKENEN” – og luthersk arv

Ex Libris

I Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B INNHOLD NR. 2/2018 – 35. ÅRGANG 1 Leder 3 ad fontes TPT – Vitenskapelig: 4 Odd Gjøen og ELISABETH FRANSSON: Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 16 Kari Jordheim: Diakonen som leder 29 Torleiv Austad: ”Katakombeordinasjon” Ordinasjonen på Helgøya 2. juli 1944 TPT – Aktuelt: 42 Jan-Olav Henriksen: Kristen helbredelse i dag Tanker til et aktuelt tema 47 Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røyneberg: Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 56 Andreas Ester: Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 67 Ex Libris

Tidsskrift for praktisk teologi TILLEGGSHEFTE TIL LUTHERSK KIRKETIDENDE ANSVARLIG UTGIVER Luther Forlag A/S

REDAKSJON Lars Johan Danbolt (hovedred.), Irmelin Grimstad Bonden, Jan Terje Christoffersen, Tron Fagermoen, Tone Stangeland Kaufman, Fredik Saxegaard, Inge Westly, Maria Stensvold Ånonsen REDAKSJONSRÅD Hans Austnaberg (VID Stavanger), Steinunn Arnþrúður Björnsdóttir (Den evangelisk-lutherske kirke Island), Anne Louise Ericsson (Svenska Kyrkans Utbildningsinstitut, Uppsala), Kirsten Donskov Felter (Folkekirkens Uddannings- og Videncenter, Aarhus), Caroline Gustavsson (Stockholms Universitet), Harald Hauge (Den norske kirke, Røros), Bjarte Leer-Helgesen (Den norske kirke, Kristiansand), Jonas Ideström (Svenska Kyrkans Forskningsenhet, Uppsala), Marlene Ringgaard Lorensen (Teologisk fakultet, Københavns Universitet), Karin Nelson (Norges Musikkhøgskole [NMH], Oslo), Bård Eirik Hallesby Norheim (Høyskolen NLA), Kristin Moen Saxegaard (Den norske kirke, Hønefoss), Ulla Schmidt (Aarhus Universitet), Hans Stifoss-Hanssen (VID Oslo), Bernice Sundkvist (Åbo Akademi, Åbo), Merete Thomassen (Teologisk Fakultet, UiO), Gunnfrid Ljones Øierud (IKO, Oslo) REDAKSJONENS ADRESSE INTERNETT Det teologiske Menighetsfakultet, P.b. 5144 Majorstua, NO-0302 OSLO. E-post: [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR http://lutherskkirketidende.no/index.cfm?id=282833 BOKMELDINGSANSVARLIG Eyolf Berg ABONNEMENT Maria Stensvold Ånonsen Bestilles over internett eller fra [email protected]. Pris: NOK 350,- pr. år Merk: Abonnenter på Luthersk Kirketidende får TPT inkludert i prisen. ENKELTHEFTER F.o.m. nr. 1/2011 kan kjøpes i pdf-format fra https://praktiskteologi.buyandread.com/wl/index.htm FORFATTERINSTRUKS Manuskripter som ønskes antatt til trykking, bes innsendt til [email protected]. Lengden bør ikke overskride 15 sider. Tidsskriftet praktiserer en referee-ordning, der alle forskningsartikler blir vurdert av én eller flere eksterne fagfeller før publisering. Dette g jelder ikke bokmeldinger eller artikler under vignettene ”Aktuelt” og ”Fra praksisfeltet”. leder 1

Leder

LARS J. DANBOLT PROFESSOR I PRAKTISK TEOLOGI [email protected]

”Gruppa er som et vannhull i ørkenen” lasset, men ”bidra til kvalitet i og fortsatt motiva - I disse dager nærmer vi oss slutten av en ny stor sjon for kirkelig tjeneste og ivareta den enkelte runde med utdanning av nye veiledere til ABV. ansatte i behovet for kontinuerlig utvikling og TF og MF har til sammen nærmere 50 studen - læring” og ”styrke den enkeltes faglige og kirke - ter; de fleste er prester, men også diakoner, kate - lige identitet i tjenesten”, slik det heter i ret - keter og andre kirkelige medarbeidere deltar. ningslinjene for ABV. Ut danningene går over tre år og innebærer både Veiledning i gruppe er en unik anledning til en ukelang kurssamling hvert semester og to år systematisk å reflektere over egen praksis sam - med praksis i ledelse av arbeidsveiledningsgrup - men med andre. Kirkelige medarbeidere jobber per. Både økonomisk og strategisk innebærer hele tiden i ulike grupper som staber, konfir - dette en viktig satsing for bispedømmer og fel - manter, gudstjenester, familier med sørgede, lesråd, og det er tiltrengt at det nå kommer en dåps foreldre, sykehjemsbeboere, skoleklasser ny gruppe med utdannende veiledere i Den og så videre. Men planlegging, gjennomføring nors ke kirke. Mange vil mene at ABV er det bes - og evaluering av dette arbeidet er prester, diako - te personaltiltaket som har hendt kirken. ner og kateketer i mange tilfeller relativt alene For ikke så lenge siden var jeg med på å lage om. ABV er derfor en unik mulighet til at ar - en rapport om ABV for nye medarbeidere i tros - beidsrelatert utvikling og vekst kan skje gjen - opplæringen. Vi intervjuet flere ABV-grupper, nom refleksjoner i veiledningsgrupper. For man - og funnene var både oppløftende og litt ned - ge er derfor ABV en utforsking av hva det vil si slåen de. Oppløftende fordi svært mange snakket at kompetanse er en sosial og kulturell ressurs varmt om betydningen av ABV. Det kom utsagn som finnes i de mange gruppesammenhengene av typen ”hadde det ikke vært for ABV, ville jeg som kirkelige medarbeidere ikke bare skal møte sluttet i denne jobben for lengst”. ABV var der - og ”håndtere”, men fungere sammen med og med et sted de kunne presentere og reflektere interagere med. over krevende arbeidssituasjoner, utforske hand - Dette nummeret av TPT bringer interessante lings rommet og fornye sin motivasjon for arbei - artikler om grupper, ledelse og kirkelig praksis. det. Nedslående, eller i det minste tankevekken - Odd Gjøen og Elisabeth Fransson tar oss med de, fordi ABV syntes å kompensere for svak le - inn i et fengsel og skriver om riters kollektive delse og struktur i kirkelige staber. ABV evner i kraft i overgangen mellom fangetilværelse og stor grad å være et sikkerhetsnett for kirkelige løslatelse. Sjelesorggrupper og avslutningsritual medarbeidere, men ABV har som ambisjon ikke viser seg å være viktig for innsatte på vei ut. Det - bare å fange opp folk som holder på å dette av te kan ses i sammenheng med viktige satsinger 2 leder som kirken bidrar med i kriminalomsorgen for for helbredelse. Han peker på at det er langt mer tiden, eksempelvis retreater i Halden fengsel (og teologisk adekvat å tenke at Gud gir mennesker Kumla i Sverige), som synes å ha stor betydning helse gjennom et ”stort repertoar av praksiser og for innsattes personlige utvikling. Sitatet i over - sammenhenger”. Gud er ikke henvist til særskil - skriften er hentet fra denne Gjøen og Franssons te helbredelsespraksiser, men virker med sine studie, der en av de innsatte fortalte at ”Gruppa skapende og helbredende krefter i mange ulike er som et vannhull i ørkenen”. kontekster der også psykososiale sider ved lidel - Kari Jordheim skriver om diakonen som leder, ser overvinnes, som innebærer skam og opp le - og sammenligner data om diakoners arbeids - vel se av utenforskap. oppgaver fra to studier blant diakoner gjennom - Svein Chr. M. Hammerstrøm og Eldrid Eide Røy - ført i 2005 og 2015. I begge studier framstår dia - neberg bidrar med en innsiktsfull artikkel om konene med en relasjonsorientert lederstil, som bis kopens tilsynsmyndighet og forholdet til ar - brobyggere både internt i menigheten og eks - beidsgiveransvaret. De går inn i en aktuell de - ternt i lokalsamfunnet. Jordheim påpeker en batt med referanse til vedtaket på Kirkemøtet i end ring gjennom dette tiåret ved at diakonene i 2016 om at biskopenes tilsynsfunksjon skulle økende grad forstår seg som administratorer og utvikles videre og tydeliggjøres. Hva er innhol - entreprenører, men fortsatt er integratorrollen det og mandatet for biskopenes tilsyn? Forfatter - den mest framtredende; det vil si å bidra til fel - ne tar oss med på en grundig gjennomgang og les mål og strategier der mennesker kan integre - refleksjon som munner ut i en tilslutning til Bis- res i fellesskap og gis anledning til å uttrykke pemøtets forståelse av tilsynet, at det gjelder sine følelser og ideer. både det læremessige og kirkelig ledelse. Torleiv Austad tar oss med tilbake til en ganske TPT vil gratulere sokneprest Andreas Ester unik hendelse under 2. verdenskrig da 18 teolo - med sitt vinnerbidrag i forbindelse med det nyli - giske kandidater ble ordinert i all hemmelighet i ge reformasjonsjubileet. Vi lyste ut en artikkel - Helgøya kapell, i det som senere har vært be - konkurranse om ”Luther som utfordring og res - skrevet som en ”katakombeordinasjon”. Det var surs”. Formålet var å løfte fram bidrag som på økende prestemangel i en rekke menigheter en særlig måte har hentet inspirasjon i kopling - som følge av at NS-styret hadde forvist mange en mellom Luther-tekster, nyere teologiske teks - prester. Et interessant kontekstuelt trekk var at ter og refleksjon ut fra dagens praksis. I dette ordinandene skriftlig måtte gi sin tilslutning til nummeret trykker vi Andreas Esters vinnerar - bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. Til som- tikkel ”Gudstenestereforma i Den norske kyrkja meren er det 75 år siden biskop Wollert Krohn- – og luthersk arv” der han utforsker den luthers - Hansen foretok denne dristige handlingen som ke teologiske og liturgiske arvens rolle i Den Quisling-regjeringen ville oppfattet som en stor norske kirkes gudstjenestereformer. For å belyse provokasjon. dette analyserer han bidrag fra tre sentrale aktø - Jan-Olav Henriksen går inn i et mye debattert rer i vårt eget reformarbeid. Det ble det en inte - felt om helbredelse. I sin artikkel argumenterer ressant artikkel av! han for at det ikke finnes en spesiell kristen form God lesning! ad fontes 3

AD FONTES

Sæle dei … ”Sæle dei som er fattige i ånda, himmelriket er deira.

Sæle dei som sørgjer, dei skal bli trøysta.

Sæle dei audmjuke, dei skal arva jorda.

Sæle dei som hungrar og tørstar etter rettferda, dei skal bli metta.

Sæle dei miskunnsame, dei skal få miskunn.

Sæle dei reine i hjartet, dei skal sjå Gud.

Sæle dei som skaper fred, dei skal kallast Guds born.

Sæle dei som blir forfølgde for rettferd skuld, himmelriket er deira.

Ja, sæle er de når folk for mi skuld spottar og forfølgjer dykk, lyg og talar vondt om dykk på alle vis. Gled dykk og jubla, for stor er løna dykkar i himmelen. Slik forfølgde dei òg profetane før dykk.”

(Matt 5,3–12) 4 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut

VITENSKAPELIG Riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut

ODD GJØEN ELISABETH FRANSSON FENGSELSPREST I ET FORSKER VED KRIMINAL- HØYSIKKERH ETSFENGEL OMSORGENS HØGSKOLE OG PÅ ØSTLANDET UTDANNINGSSENTER [email protected] [email protected]

Sammendrag: Å gå gjennom en rettssak og bli satt i fengsel er for innsatte et møte med rettssalens og fengselets ritualer. En lang dom markerer at livet for en tid blir satt på vent, og at fengselslivet nå begynner. Men hva når innsatte har sonet sin straff? Hvorfor markeres ikke overgangen fra fengsel og ut? Ar - tikkelen bygger på forskningsprosjektet ”Soning & forsoning”. Inspirert av Niclas Luhmann stude - res sjelesorg i grupper, samt den den kollektive kraften som leder fram mot et avslutningsritual hvor den innsatte gjør seg klar til å forlate fengselet. Materialet er kvalitativt og bygger på deltakende observasjon og intervjuer med innsatte som er med i sjelesorggrupper i fengsel. Artikkelen har til hensikt å bidra med ny forskningsbasert kunnskap om importerte tjenester i kriminalomsorgen, samt å bidra i diskusjoner innenfor feltet praktisk teologi.

Innledning titet (Salomonsen, 1999, s 284). Riten befester at noe er forbi, og at man er på vei inn i noe nytt, En gruppe på syv fanger og en prest står i sirkel. 1 De holder hverandre i hendene. Tøffe karer som en ny fase i livet. Som fengselsprest og feng - viser frem en myk side av seg selv. En av gutta selsforsker med interesse for ritualer og ritua - ”skal gå”. Utenfor murene har mye endret seg og lers betydning i menneskers liv, undrer vi oss nye utfordringer møter etter mange år med hard over hvorfor det ikke finnes en tydeligere bekref - soning. Mye psykisk smerte ligger bak. Presten ber en bønn for den innsatte. Det hersker en spesiell telse på ferdig gjennomført soning for innsatte i atmosfære i gruppa denne dagen. En ro og en an - norske fengsler? Mens rettsprosessen, prosedy - dakt helt utenom det vanlige. En situasjon som rene og domsavsigelsen er ritualisert, mangler setter sine spor. Artikkelen bygger på forsknings - det en rite i den andre enden, en rite som mar - prosjektet ”Soning & forsoning. En studie av sjele - sorg i grupper”. Inspirert av Niclas Luhmann kerer at straffen er sonet. sine teorier om sosiale systemer, fokuserer artikke - Artikkelen viser hvordan organiseringen av len ritualers kollektive kraft i overgangen fra feng - sje lesorg i grupper og organiseringen av et av - sel og ut. Den metodiske tilnærmingen består av slutningsritual kan gjøres og forstås, inspirert av etnografisk fengselsforskning. teoretikeren Niclas Luhmann. Artikkelen har til Kirkelige ritualer som vigsel, dåp og konfirma - hensikt å bidra med ny forskningsbasert kunn - sjon markerer overganger i livet og har stor be - skap fra et felt som ofte er vanskelig tilgjengelig tydning for menneskers selvforståelse og iden - for forskere. riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 5

Materialet er kvalitativt og bygger på forsk - skje at den enkelte innsatte slippes ut fredag ningsprosjektet ”Soning & forsoning” som er en ettermiddag med en plastikkpose i hånden. Kir - studie av sjelesorg i grupper i et norsk høysik - ken, i fengsel, kan i denne situasjonen spille en kerhetsfengel 2. Materialet er bygget opp rundt viktig og aktiv rolle. Vi har en mulighet til å inn - tre hendelser: Ukentlig sjelesorg i grupper, et av - føre et frivillig overgangsritual, en høytidelig be - slutningsritual knyttet til ferdig soning og sam - kreftelse på endt soning, et kirkelig ritual som taler med dem som etter hvert erfarte sitt eget legger til rette for å bevege statusen fra innsatt "ferdig med soningsritual". Ritualet ble markert til en posisjon som fri mann. som en fest, og et farvel som forutsatte en for - Sosiologen Emile Durkheim (1858–1917) for - trolighet og en allerede etablert trygghet. Såle - står ritualer som et sosialt lim, noe som binder des er sjelesorggruppene og "ferdig med so - mennesker og samfunn sammen (Østerberg, ningsritualet" innvevd i hverandre og bygger på 2012, s 159). Ritualet bekrefter det hellige, hev - hverandre. der Durkheim. Det ”hellige” for ham var sam - I artikkelen skilles det mellom sjelesorg som funnet, enten dette ble demonstrert gjennom omsorg for den enkelte, og det pastorale arbeid flagget, idrettshelter, nasjonalsanger eller nasjo - som tar sikte på veiledning, rehabilitering og naldager: ”endret” atferd. Selv om begge forhold hører ”Mennesker som kjenner seg forenet, til dels med med i presters arbeid, ligger vekten her på det blodsbånd, men enda mer gjennom et interesse- sjelesørgeriske arbeid; dvs. omsorgen for hele og tradisjonsfellesskap, forsamles og blir seg sin mennesket. ”Oppgaven som sjelesørger er å moralske enhet bevisst. Gjennom riter blir de ledet være der konfidenten, den som betror seg, er i til å forestille seg denne enheten, en meget spesiell form for vesensenhet ikke bare i bevissthetens still - sin prosess. Det er å stå sammen med og holde het, men ved materielle handlinger. Dette danner ut den smerten den enkelte går med” (Carlson, følelsen av sikkerhet og aktelse som den kollektive 2010, s 100). Først når den innsatte, implisitt el - kraft vekker i den enkeltes bevissthet” (Østerberg, ler eksplisitt, søker råd eller spør etter veiled - 2012, s 163–164). ning, først da har sjelesørgeren, sammen med Det er gruppene og avslutningsritens ”kollektive de andre i gruppa, mulighet til å gi råd. Det vi kraft” i forholdet mellom kirkerommet og fan- kaller for pastoral og åndelig veiledning. Felles ge fellesskapet, som er denne artikkelens om - refleksjon gir myndighet til den enkelte. Dette dreiningspunkt. I den videre forståelsen av den - fører til en bevissthet om et eget ansvar. Makt - ne kollektive kraften lar vi oss inspirere av teore - konstellasjonene blir fordelt og gruppedynamik - tikeren Nicklas Luhmann. ken oppstår. Artikkelen er delt i tre deler. I første del introduseres artikkelens teoretiske og meto - Den kollektive kraften diske tilnærming. I del to følger en analyse av – Teoretisk tilnærming materialet, og i del tre gjøres det noen oppsum - Niclas Luhmann (1927–1998) var tysk sosiolog merende refleksjoner. og filosof. Luhmann var inspirert av Gregory Ba - tesons arbeid ”Mentale systemers økologi” Ritualers betydning i overgangen (1972/2005). I likhet med andre etterkrigssosio - fra fengsel og ut loger, som Jürgen Habermas, Pierre Bourdieu Trass i at Kriminalomsorgen jobber ut fra ”nor - og Anthony Giddens, utviklet han en samfunns - malitetsprinsippet” (Strategi for kriminalomsor - teori hvor målet var å overskride det uprodukti - gen 2016–2018, St. Melding nr. 37), viser forsk - ve skillet mellom kollektivisme og subjektivis - ning at fengselet nettopp er vesensforskjellig fra me. Ifølge Luhmann (2014, s 179) er kommuni - livet ute, og at fengselslivet skaper lidelse (Sy - kasjon, handlinger og hendelser det fundamen - kes, 1958; Gramsci, 1994; Christie, 1982; Mathie- tale i alle sosiale systemer. Den basale prosessen sen, 1995; Hammerlin, 2008, Ugelvik, 2011; som finner sted i alle sosiale systemer, bygger på Martinsen, 2016; Brottveit, 2018). I dagens situa - elementer fra kommunikasjon og handlinger. sjon foreligger det ingen faste tradisjoner eller Elementer defineres som den minste enhet i det markeringer av endt soning. Fremdeles kan det sosiale system, bestående av handlinger og hen - 6 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut delser (Luhmann, 2014, s 59). Siden alle ele - midler. Det utferdiger en beskrivelse av seg selv i seg selv for at kunne fortsette prosessen, for å kun - menter har en tidsbegrenset varighet, trenger ne styre reproduksjonen av systemet” (Luhmann, elementene å bli reprodusert. Gjentagelsen blir 2014, s 207). kopiert inn i nye situasjoner. Dette skjer fra inn - Når en innsatt blir låst inn på cella, hjelper det siden av systemet og legger grunnlaget for syste - lite om han hevder sin uskyld (selv om han fak - mets egen videre eksistens. Elementene oppda - tisk skulle være uskyldig). Innlåsing, murene, ges alltid i relasjon til noe eller til noen. Elemen - fengselsbetjentene og rutinene kommuniserer tenes betydning ligger ikke i en tilfeldig kopie - høyere enn den enkeltes røst. Liturgien i en ring, men i elementets tilslutningsevne; det å gudstjeneste er et eksempel på kommunikasjon tenne et enkelt lys i kirken har for eksempel en i en helt annen kontekst. Tilsvarende kommuni - annen tilslutningsevne enn et lys på et pyntet serer den innsatte ut fra en soningssituasjon, en bord. Slik er elementene med på å konstituere et privat familiesituasjon, en smertesituasjon, en sosialt system. Ifølge Luhmann er det moderne gruppesituasjon osv. Ved å konstruere samtale - samfunn preget av en oppdeling av en rekke grupper i et fengsel skaper vi således en ny kon - funksjonelt differensierte kommunikasjonssys- tekst i konteksten. temer som opererer uavhengig av hverandre og Kommunikasjonen blir sterkt påvirket og styrt ved siden av hverandre. Blant de viktigste av dis - av det sosiale system rundt den innsatte. Dette se sideordnede systemene er rett, politikk, viten - skifte av perspektiv forstås i artikkelen som av - skap, kunst, religion, utdannelse og moral. So - gjørende for forståelsen av straffegjennomfø - sia le systemer defineres som ”den forskjell som ringen, forkynnelse og sjelesorgsarbeidet i feng - kan markeres mellom system og omverden” selet. Det er en tanke i artikkelen at Kirken, med (Luhmann, 2014, s 12) sitt arbeid, vil kunne danne en ”ny” kontekst for Når temaet omhandler kommunikasjon, bru - den innsatte. ker vi ofte en overføringsmetafor: Vi gir beskjed Luhmann åpner sitt store verk ”Sosiale syste - eller overfører informasjon. Ifølge Luhmann mer, et grunnriss til allmenn teori” med å slå (2014, s 180) er overføringsmetaforen ubruke - fast: ”Der finnes sosiale systemer!” (Luhmann, lig. Han utvider perspektivet med å forstå kom - 2014, s 48). På det sosiale plan har det også fore - munikasjon som en enhet bestående av tre ele - gått, og foregår, en stadig utvikling. Luhmann menter: a) informasjon, b) meddelelsesform og bruker begrepet co-evolusjon og sier: ”Psykiske c) aksept/ikke aksept. Selv om a, b og c skal ses systemer og sosiale systemer er oppstått ved co- på som en enhet, skjer der en seleksjon, en ut - evolusjon” (Luhmann, 2014, s 98), en veksel - velgelse innenfor hver av områdene a, b, og c virkning hvor individet blir påvirket av samfun - (Luhmann, 2014, s 183). Denne utvelgelsen be - net, mens samfunnet på sin side skapes av en - stemmes i stor grad av det sosiale systemet keltindivider (Berger & Luckmann, 1991). I lys rundt, altså i den konteksten kommunikasjonen av en slik co-evolusjon, viser Luhmann oss en foregår i. Kommunikasjonen blir ikke bare for - dypere forståelse av individet, samfunnet og me - stått ut fra det talende eller handlende subjekt, ningsfulle interaksjoner. Gjennom historien men mer ut fra den kontekst individet befinner oppstår det stadig nye landevinninger, ny me - seg i. Konteksten vil alltid styre seleksjonen ning og nye kontekster eller arenaer. Handlin - innen a, b, og c, hevder han. Det å banne i kirka ger og hendelser er til enhver tid med på å kon - blir for eksempel noe annet enn å banne på cel - stituere (nye) systemer. I vår studie av sjelesorg i la. Det å tyste på en medinnsatt, blir noe annet grupper er for eksempel snakkeballen som sen - enn å snakke fortrolig med en prest. Enkelt for - des rundt i gruppa, et redskap i dannelsen av en klart er det konteksten, sammenhengen eller det ny kontekst. Ballen betyr rett og slett: Du har nå sosiale system som påvirker kommunikasjonen. lov til å snakke åpent og fortrolig ut om det som Luhmann sier det slik: opptar deg. Du får nå vår oppmerksomhet! Or - dene som faller inn i gruppa, blir tolket og for - ”Et sosialt system konstituerer seg som et hand - lingssystem på basis av kommunikasjonens stått inn i denne konteksten. Som en av de inn - grunnleggende hendelser og med dennes operative satte sier: ”Det gjør godt å få snakke om livet. Bare riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 7 muligheten til å snakke er utrolig viktig”. Ballen studerte. Samarbeidet med annenforfatter har blir noe igjen kjennbart, gjentagende, et signal imidlertid sikret en nødvendig distanse og utvik - som reproduseres fra gruppemøte til gruppemø - ling av en metodisk fremgangsmåte knyttet til te. Denne gjentagelsen kaller Luhmann for selv - arbeidet med å skrive feltnotater, bearbeide data, reproduksjon av elementet. Ballen er med på å analysere det kvalitative datamaterialet og finne konstituere eller lage et sosialt system. Ballen gode måter å skrive frem materialet på, som iva - skaper forventning som i sin tur skaper struk - retok det unike ved sjelesorg i grupper innenfor tur. Ifølge Luhmann skaper sosiale systemer, en - fengselets rammer. ten de forekommer på mikroplan eller på ma - Som deltagende observatør (Thagaard, 2015, s kroplan, en indre solidaritet og en kollektiv stør - 75) var presten både aktiv deltaker, tydelig leder, relse vi kaller samfunn, gruppe eller lag. I artik - samtidig som han i etterkant skrev feltnotater. kelen lar vi oss inspirere av Luhmanns begreper Gruppedeltagelse medførte følelsesmessig in - innen hans allmenne teori om sosiale systemer volvering som innenfor etnografisk fengsels - for å studere den kollektive kraften i et kirkelig forskning 4 (Drake, Earle & Sloan, 2015) anses overgangsritual. som sentral for kunnskapsproduksjonen (Young 2004; Fransson & Johnsen 2015). Samtidig var Metodisk tilnærming maktrelasjonen mellom forsker og informant Den metodiske tilnærmingen er en kvalitativ ujevn. Hermstad skriver at når sjelesørgeren blir case studie (Andersen, 2005), som baserer seg forsker, blir maktrelasjonene forskjøvet, og den på deltagende observasjon i fire ulike grupper 3 i innsatte kan ha problemer med å ivareta sine sjelesorg i tidsrommet mai 2016 til mai 2017, interesser. Forutsatt at forskeren er oppmerk - deltakende observasjon i ni ”ferdig med so - som på problemstillingen og aktivt forholder ningsritualer” og intervjuer i etterkant med de seg til denne, er det likevel ingen avgjørende ni som har gjennomgått et slikt ritual. hindringer mot å intervjue egne klienter, mener I forkant av studien, ble det på fengselsavde - Hermstad (2006, s 27). Innenfor etnografisk lingene satt opp et oppslag til alle innsatte med fengselsforskning ser man det som vanskelig å tilbud om deltagelse. Her ble de orientert om unngå ulikheter knyttet til ulike posisjoner, og studiens opplegg og innhold, samt retten til å mer enn å forsøke å utjevne denne gjøres det til trekke seg uten at dette fikk konsekvenser for et poeng å tematisere ulike posisjoner. fangene i etterkant. Alle som meldte sin interes - Gjennom året ble setting, atmosfære, temaer se, fikk plass i en av de fire gruppene som ble og samtaler notert ned som feltnotater. Tematik - startet opp. Det meldte seg til sammen femten ken i gruppene var selvvalgte. Det vil si at de deltagere som ble fordelt på fire grupper. I løpet innsatte selv kom med egne aktuelle temaer. På av året tok gruppene farvel med ni av deltaker - denne måten kom vi som forskere inn i de inn - ne. Dette ble markert gjennom et ritual. sattes eget ”språk spill” (Wittgenstein, 1980, afo - Gjennom året 2016–2017 virket gruppene risme 376) og mentale system (Luhmann, 2014, også selvsupplerende. Det vil si at de innsatte s 113), slik dette ble til innenfor en fengselskon - selv kunne rekruttere nye fanger inn i gruppa. tekst. Hver gang gruppa fikk et nytt medlem, fikk den Før den innsatte skulle løslates, ba presten om nye inngående informasjon om studien. På den - en kort samtale på tomannshånd for å diskutere ne måten fikk også de andre i gruppa en repeti - hva slags avskjedsritual den innsatte ønsket. Et - sjon om hva de var med på. Reglene var enkle: ter at avskjedsritualet var gjennomført, foretok Alt som ble sagt i gruppa, forble i gruppa. Alle presten et inngående intervju med den innsatte meninger velkomne! Alle skrev under på sam - om hans erfaringer både med gruppa og i for - tykkeskjema. Som fengselsprest ledet førstefor - hold til selve avskjedsritualet. Intervjuene ble fatter gruppene, mens andreforfatter fulgte foretatt med utgangspunkt i en intervjuguide forsk ningsprosjektet tett fra siden. Dette betyr at med en relativ fast struktur. De samme spørs - førsteforfatter gjorde forskning på egen arbeids - målene ble gjentatt i møte med alle de ni innsat - plass og selv var en del av den konteksten han te som skulle løslates. Alle intervjuene ble fore - 8 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut tatt på fengselet i det samme rom som vi avholdt innsatte. Forskingsprosjektet er søkt inn og god - gruppemøtene i. De ble avholdt rett etter av - kjent av NSD, og anonymiteten vurderes som skjedsseremonien og rett før løslatelsen. svært godt ivaretatt. Det at feltnotatene er situa - Som deltagende observatør ga posisjonen som sjonsbaserte mer enn personfokuserte, og at prest en unik mulighet til å iaktta sosiale situa - studien er temabasert mer enn personbasert, sjoner, hvordan den enkelte innsatte handlet og sikrer de innsattes anonymitet og integritet samhandlet, og hvordan de innsatte forholdt seg (NESH, s 16). Selve presentasjonen av data be - til hverandre. Under intervjuet ble det gjort felt - står i artikkelen som en kombinasjon av sam - notater som ble finskrevet på et senere tids - mensatte fortellinger, fiksjon (Johnsen, 2001) 5 punkt. Det er disse feltnotatene som utgjør data - og anonyme sitater. materialet, og som ligger til grunn for denne ar - tikkelen. I bearbeidingen av data og i analysen Snakkeball, stol og kaffe av data har benyttet sosiologisk tematisk analyse – en analyse av sjelesorg i grupper (Thaggard, 2015) tett koblet til Luhmanns teore - I gruppene tok vi i bruk noen enkle hendelser tiske univers. og handlinger, elementer, som vi gjentok hver Innsatte er en særlig sårbar og utsatt gruppe gang vi møttes. Vi tok i bruk en snakkeball, faste (NESH, s 24), og vi så for oss at ønsket om å plasser som gjentok seg. Det ble servert kaffe og være en del av gruppa kunne føre til at enkelte kjeks; vi gjentok skriftlesning og lystenning. ble med i et forskningsprosjekt de egentlig ikke Gjennom disse hendelsene ble vårt system etab - ønsket eller forsto konsekvensen av. Av denne lert. I tegningen under, som en innsatt har laget, grunn ble det lagt betydelig vekt på å informere ser vi hvordan hendelsen illustreres. og innhente samtykke (NESH, s 13–14) fra de På jakten etter ”den kollektive kraft” i grup -

Figur 1. En illustrasjon av gruppemøtene riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 9 pene ble materialet analysert ut fra tre spørsmål. kene og begynner å bevege seg mot prestekontoret. Selv om det er fullt ut akseptert å ”gå til presten”, For det første om det kunne trekkes en grense - faller det allikevel noen skarpe bemerkninger: oppgang mellom gruppa og fengselet for øvrig? ”Hva skal du hos presten å gjøre? Jeg trodde du Fant vi et utenfor og et innenfor? I systemteori - var muslim?” ”Trenger du å gråte en skvett nå en går man ut fra at alle sosiale systemer, store da?” Den innsatte forlater sirkelsagen og merker en liten støkk i magen. Han manner seg opp og eller små, har sine egne grenser. Grenser i den - begynner å bevege seg med faste steg mot preste - ne sammenheng bestemmes ikke bare ut fra en kontoret. For ”man viser ikke sin sårbarhet i fysisk eller geografisk forståelse, men mer ut fra gangene her! I gruppa er det lettere!” (Fra samta - en reproduksjon av visse elementer. Det er altså ler med gutta) reproduksjonen som angir grensene. Grenser kan være uniformer, kleskoder, praksis, rutiner, I denne situasjonen dreier det seg ikke bare om roller og regler. Klarte vi å oppdage disse gren - en fysisk forflytning, men en mental og ”syste - sene i materialet? Det neste spørsmålet vi stilte, misk” forflytning innenfor fengselskonteksten – var om det var mulig å påvise former for kopie - fra verkstedets maskiner og arbeid, til gruppe - ringer eller gjentagelser av handlinger og hen - møtet med kaffe, prat og latter. Overgangen for - delser – forhold vi ellers ikke ser i fangemiljøet. teller oss at fengselet som sosialt system også I så fall kunne vi med Luhmann tenke at vi had - har grenser innad (Luhmann, 2014, s 53). Fan - de med et eget sosialt system å gjøre. Det tredje gen beveger seg i fengselet, fra rom til rom, fra spørsmålet var om vi i materialet klarer å oppda - verkstedet til gruppemøtet. Selv om gruppemø - ge systemenes kontekst. Som vi har sett, sier tet er i fengselet, representerer det noe annet, et Luhmann at konteksten er avgjørende for all vår system i systemet, en trygghet i det utrygge: kommunikasjon. Gjennom våre handlinger og ”Gruppa er som et vannhull i ørkenen”. gjennom hendelser i systemet, spiller konteks - ”Her er det lov til å snakke om alt vi har på hjer - ten en bestemmende faktor for vår forståelse. tet. På avdelingene går ikke det an.” Fremsto konteksten rundt gruppene som noe ”På avdelingen møter vi ikke respekt hos betjente- annet enn konteksten i fangemiljøet ellers? I ne! Her har vi lov til å si hva vi mener!” jakten på den ”kollektive kraft” sto altså disse tre forhold sentralt: Grenser sett fra systemets inn - Gjennom kirken og presten oppstår det nye side, som er en forutsetning for systemets iden - gren ser, nye konstellasjoner, nye regler og nye tifisering, gjenkjennelse og en kollektiv kraft, el - forventninger. Vi ser konturene av et nytt sys - ler det Luhmann snakker om som self-genera - tem i utvikling, hvor grenser etableres. ted boundaries (Luhmann, 2014, s 67). Kopie - ringen som er nødvendig for at systemet skal Kaffe, kjeks og faste plasser overleve, for å få i gang reproduksjonen av ele - – rituelle gjentakelser menter og bygge en kollektiv solidaritet. Den Gjennom gjentagende samtaler, meningsutveks - tredje, konteksten, må legge til rette for en trygg linger, gjensidig respekt, kaffekos med kjeks, og solidarisk kommunikasjon. lystenning og dagens ord fra Bibelen reproduse - res elementer fra gang til gang slik at det dannes Analyse et sosialt system med egne grenser innenfor Innkalling til presten – grenser etableres fengselet. Men disse elementene må altså være noe særegent, noe som er spesielt for gruppa, ”Han står ved sirkelsagen, dypt forankret i sine bekymringer. Tankene går til dem der hjemme. noe som gir mening for dem som deltar. Skjer Til gutten hans som sliter på skolen, konsentra - det her en gjentagelse i oppførsel og handlings - sjonsvanskene i timene når læreren prater, hode - mønstre, som vi ikke finner igjen i fangemiljøet smertene som sliter på gutten, men også på faren. ellers? I så fall har vi med nye elementer som Han vet at gutten savner pappa’n sin, og skyldfø - lelsene velter opp i ham! Mens han står der i sine danner et nytt sosialt system. Luhmann bruker egne tanker, hører han ropet fra vakta: ”Presten! uttrykket ”elementenes tilslutningsevne” (Luh - Du skal til presten!” Ikke mye diskresjon her i mann, 2014, s 47), underforstått den evnen ele - gården, tenker han. Han legger fra seg øreklok - mentet har til å slutte seg til systemet. Tilslut - 10 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut ningsevnen kan vise seg gjennom gjentagende selvreproduksjon av elementer (Luhmann, 2014, praksis, herme etter andres oppførsel, ritualer, s 73), en slags kopiering fra omgivelsene inn i gester, mimikk eller dialekter: egen oppførsel, egen adferd og tankegang: ”Skal vi ikke høre et bibelord?! Dagens tanke, dagens ”Har vi glemt å tenne globelyset?” ”Dette er min plass!” tekst?” ”Gruppa er stedet for selektiv åpenhet. Du sier Tekstlesing skaper forventning inn i systemet! bare det du vil!” Vi pleier nemlig som fast post å lese fra Bibelen. Teksten skal omhandle dagens tematikk. Stem - Du sier bare det du vil, men når den ene drister ningen forandrer seg. Gutta blir stille. Presten seg utpå med følelser og engasjement, ja, da blir blar i Bibelen. Teksten blir lest – noen ganger det lettere å kopiere. Andre følge etter. Når førs - med kommentarer, noen ganger uten. Stillheten temann bryter isen, åpner det seg opp et vell av er god. Tankene våre vandrer. De vandrer ut i det muligheter for de andre. Her ser vi en form for fri! Det vi gjør her, oppleves ganske naturlig når kopiering som ligger på det mentale plan. presten er til stede. Hans rolle legitimerer på Følelser og tanker begynner å svinge: sett og vis en forskjell, noe annerledes fra feng - selshverdagen ellers, en egen praksis, noe gjen - ”Ta imot ballen, og kast den videre!” kjennbart. Våre repetisjoner danner et nytt sys - Ballen får en helt bestemt symbolikk i samtale - tem, en ”kollektiv kraft”: gruppene; ballen skaper bevegelse, et referanse - ”Alltid godt å lese fra en hellig bok.” punkt utenfor kroppen, men likevel sammen ”Har du satt på kaffen til oss?” med kroppen. Øynene kan følge ballen, og man ”Hvor er kjeksen?” slipper å se hverandre inn i øynene hele tiden; man kan kaste ballen, få fokuset vekk, men også Slike rutiner markerer overgangen fra én situa - få ballen og få fokuset på seg: sjon til en annen, fra ett system til et annet. For - ventet handling, det Luhmann betegner som ”Han tar imot den gule tennisballen. Den kom - mer fykende rett mot ham. Jeg ser at kroppen autopoiesis (Luhmann, 2014, s 72), er den mar - hans dirrer av engasjement. Han griper ballen. kør, det tegn vi ser etter for å oppdage et sosialt Han griper sjansen! Oppmerksomheten fra de system. Forventet handling og forventet praksis andre er der. Han sier ikke alt, men han sier det er også driveren for en ”kollektiv kraft”. Kaffe, viktigste. Dessuten vil mange av de andre kjenne seg igjen i det han sier. Han forteller ivrig og får kjeks og ball er eksempler på kopieringer, auto - noen spørsmål fra de andre underveis. Det gjelder poiesis og forventet handling. soningsforløpet, familien hjemme, kona som sliter med å få endene til å møtes. Det gjelder alvorlige Gruppemøtene, bearbeiding og forsoning ting, familiens livsgrunnlag, frykt for arbeidsle - dighet og skilsmisse. De andre nikker. De kjenner Ethvert sosialt system har sin egen innebygde seg igjen i det han sier. Han gjør seg ferdig og kas - intensjon og målsetting, sin egen kontekst – en - ter ballen videre. Prosessen gjentas og gjentas. ten det er å løse forskjellige utfordringer, eller Samme ball og samme mulighet. Samme klage det er å imøtekomme behov. Eksempelvis: Fami - og samme type følelser” (Fra feltnotater). liene gir tilhørighet, beskyttelse, seksualitet og Mange liker å fikle med ballen, leke med den og oppdragelse. Styremøtet tar sine nødvendige av - tulle med den. Dette blir også en gjentagelse i gjørelser. Skoleklassen gir opplæring og person - seg selv, en gimmik, en lek. Lek og humor er lig utvikling. Samtalegruppene i fengselet har viktige faktorer inn i gruppeprosessen. Kopie - sin egen kontekst, innebygd dynamikk som ringen er i full gang. Alt liv har sin egen evne til imø tekommer et sosialt behov, opplæring, re - å fornye seg. I planter skjer det en celledeling. I fleksjon og noe i retning av et oppgjør. De sosia - dyr og mennesker deler embryoet seg. Alt liv re - le systemer bidrar til å gjøre en kompleks ver - produserer seg innenfra. Tilsvarende også med den litt mindre kompleks. Fengselet som straf - de sosiale systemer hevder Luhmann. Sosiale fegjennomføring utgjør også et slikt system. systemer er også et uttrykk for liv. Her kalles det Men samtidig som et system kan tilby løsninger ikke for celledeling, men Luhmann kaller det for på ett nivå, kan systemer øke kompleksiteten på riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 11 et annet område (Luhmann, 2014, s 61): musk ler, fiksing er tegn på autoritet.”

”Jeg er i ferd med å miste bedriften min. Det betyr at familien hjemme mister livsgrunnlaget sitt. Da Tilbake til gruppa: Vi følger en fast struktur, for - jeg kom inn, var jeg 100 prosent sikker på at jeg ventede gjentagelser. Etter at alle har fått mulig - ikke ville fortsette med denne monkey-businessen. het til å lette på trykket og si det som det er, har Nå er jeg sannelig ikke sikker. Stemmene fra de vi kommet frem til gruppas høydepunkt. Vi skal innsatte blir sterkere enn ropet fra min familie.” finne frem til dagens tema, et tema de fleste Frykt er en stor del av den innsattes hverdag: finner aktuelt, spennende, og som kan gi felles Frykt for fremtiden, frykt for å bli avslørt som refleksjon. Tema kan for eksempel handle om overgriper, frykt for familiens fremtid og frykt skyld og anger: for stigmatisering etter soning. Frykten gir den ”Skyldfølelsen og angeren blir det aldri spurt etter indre stemme mye ny næring. Gjennom grup - i fengselet. Det å forstå den kriminelle handlingen pemøtene blir den enkelte utfordret til å sette blir det aldri spurt etter. Ingen tar del i mitt so - ord på frykten og å gå inn i sin egen refleksjon, ningsproblem eller mitt soningsforløp. Det er bare sette ord på sin egen stemme: Hva skjedde? hos presten vi kan snakke om dette.” Hvorfor skjedde det? Hva med offeret? Hva med Gruppene fremtrer som en kontekst i konteks - innholdet i soningen? Hva med fremtiden? Hva ten. Når den indre stemmen får plass, kommer med å ta ansvar? Hva med oppgjøret og ny start? erkjennelsen lettere:

”Jeg har en forferdelig skyldfølelse!” ”For å være 100 prosent ærlig! Fengselet var det ”Jeg kjenner meg redd og nervøs før løslatelsen!” beste som kunne ha skjedd meg. Jeg ble tatt og ble ”Jeg kjenner meg ofte deppa og nedfor. Humøret stoppet. Hadde dette ikke skjedd, ville noe mye blir betraktelig bedre når vi kommer sammen.” verre ha hendt meg. Troen min er blitt fornyet og styrket.” ”Jeg ble mest oppmuntret av å lese fra Bibelen.” Nedstemthet, frykt og usikkerhet kommer ofte ”Jeg kom på en måte nærmere Gud.” til uttrykk i gruppa. Mange motstridende følel - ser løper parallelt. Flere kontekster løper over i Gruppene gir rom for den indre stemmen. Den hverandre: Miljøet på avdelingene, overlevelses enkelte kommer lettere til orde gjennom trygg - strategier, betjentenes rutiner og oppgaver, fa - het, refleksjon og fortrolighet. Dette skaper en miliene hjemme. Nå er det slik at handlinger og tydelig solidaritet på gruppenivå og en ”kollektiv hendelser tolkes og forståes ut fra systemets kraft”. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom hensikt, eller sagt på en annen måte: For ord har avskjedsritualet. kun mening innenfor livsstrømmen (Witgen - stein, 1980, aforisme, s 687) . ”Avskjedsfest” – et kirkelig overgangsritual ved fullendt soning ”I gruppa er det lov å ha egne meninger. På avde - lingen er det vanskelig å hevde sine egne oppfat - Det ringer kraftig på ringeklokken inn til preste - ninger.” kontoret. Jeg reiser meg fra stolen og går ut for å ”Gruppa fungerer som god terapi for meg.” låse opp. En av gutta står der med kake i hånden. ”Min egen stemme får større plass i gruppa.” Han er ivrig etter å komme inn fra gangen. Vi har sett frem til denne dagen. Per skal løslates, og det etter mange år med hard soning! Snakk om Forståelsen av konteksten eller systemets sosia - julekveld og gebursdag på én gang!! Dette vil vi litet er viktig i forståelsen av den innsattes so - markere og feire! Egentlig gir det seg selv. I måne - ningsforløp: der og år har vi snakket om soningsforhold og løs - latelses tidspunkt. Nå er tiden inne, og det er helt ”På avdelingen skjer det et skittent spill hele ti - naturlig med en markering. En ”avskjedsfest”. Et den. Det er ikke som her hvor vi har presten tilste - uttrykk vi bruker for å beskrive følelser og realite - de, og som setter reglene. Dette spillet på avdelin - ter. Jeg låser opp og inn kommer den unge man - gene, er innfløkt, og alle på avdelingen er klar nen med et stort smil. Kopper og tallerkener! Hva over at det pågår. For å overleve er vi nødt til å med kaffen? Har vi satt i gang trakteren? Nå er forstå spillet. Vi må unngå å bli frosset ut.” det tid for fest, og vi har allerede forberedt oss. ”Det er et hierarki på avdelingene. Hver av de Kake til alle med personlige ord fra den enkelte” innsatte har sin iboende autoritet. Kjefting, (Fra feltnotater). 12 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ Dette er et v$iktig $øyeblikk, ikk$e bare for Pe$r. Det - $ 2. H$ en$sikten$ er å s$kape trygghet $for ny$e de$l - $ te er også viktig for o$ss and$re, det, der og da!, å ta tagere. Det blir gitt en inngående innføring avskjed for alltid, bekrefte og anerkjenne et an - til de nye. Andre får sin repetisjon. net m!enn!esk!e for de!t det er, det p!å et vi!ktig tid!s - ! 3. H! ver delt!age!r får an!ledning! til å! si no!e om ! ! ! punkt. Egentlig kjennes det utrolig godt, det å seg selv og de siste dagers hendelser: ku!nne !bid!ra !med noe (!Maru! na, 201!0). Gleden ! ! ”Hvordan !har! du det !nå?” Snakkeba!llen ! ! ! ! er !hans!, m!en smi!let smitter ove!r på hele g!rup - !blir b! enyttet s!om van!lig. ! ! ! ! ! ! pa: 4. Den som løslates ”tar kaka”. ! ! ! ! ! ! 5. Hv!er av del!tagerne! ten!ner et! lys for de!!!n ”Nå skulle vi hatt litt altervin, prest!” ”Det at en av oss skal gå nå, betyr bare at en gang innsatte som skal løslates. Han sier noen !!blir d !!et min tur;.” $ $ $ $ $ $ personl$$$ige! ord til Per. Hva han har betydd ”Gleden over at han skal gå, er oppriktig! Her er innad i fangemiljøet, hvordan han opple - det ingen misunnelse.” ves som person, og hvilke ønsker de har ”Jeg gru-gleder meg til det blir min tur.” $$ $$ ;A&/$#/$&*$#"$3..$.(#6$02$*24$7&/B,$7#,&$#/$&*$0#*0$76-,$'&/$%-*$/?,8;$for ham og hans fremtid. ! Ritualet bygger seg opp mot et klimaks som kan 6. Den som skal løslates, tenner sitt eget lys $$beskrive $$s i m ;C6&'&*$3"&,$#/$5#*$.(#6$024$&,$3::,-(/-0@$!&,$&,$'&/$-*0&*$%-.?**&6.&8;$odellen nedenfor. og setter det ned i en stor, sort sokkel av en ! En nærmere beskrivelse: Ikea-lysestake – ett minutts stillhet hvor 1. Presten ringer avdelingene, arbeid eller Per kan tenke på alt som har skjedd, alt $$sko $$le. ;D&0$0,?E06&'&,$%&0$/-6$'&/$76-,$%-*$/?,8;$han har gjort, !skyldfølelser, grunnen til so -

! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !!

!!

!! !! riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 13

nin gen osv. Dette har nå/skal nå brennes oss. Ordbøker lovfester ikke ordenes mening. opp (I forkant har vi som regel tatt offerets Mening finnes mellom oss” (Wittgenstein, 2001 perspektiv). Enkelte var opptatt av at telyset (1967), s 182 aforisme 606). skulle brennes helt opp. 7. Der dette er naturlig (med tanke på kultur - Systemers integrasjon bakgrunn, religiøs tro og ståsted), kan – den gode overlapping presten be en kort bønn og lese en bibel - Ved å ta i bruk elementer fra kirkelige ritualer tekst rettet til Per. dannes det en overlapping eller en integrering av to forskjellige systemer, kirken på den ene si - Personlige ord som skaper solidaritet den og det kriminelle miljøet på den andre. Den enkelte blir altså utfordret til å si noen ord Sammen gjennomfører vi en overgangsrite. For - til den som skal ut. Rett etter lystenningen sier utsetningen for at integrasjonen skal bli vellyk - hver og én noen personlige ord til Per, ofte i ket, og at der oppstår en god overlapping, er at form av refleksjoner og oppmuntringer – reflek - begge systemer akseptere hverandres eksistens sjoner om fortid, soningstid og fremtid: berettigelse. De kriminelle må anerkjenne kir - kens rolle. Kirken må anerkjenne de(n) krimi - ”Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal leve li - vet ditt. Men du er ung! Se på meg som kunne ha nelle – uten å akseptere den kriminelle hand - vært faren din. Dette er ikke noe liv! Du har nå ling. Her kan det oppstå en del etiske dilemma muligheten til å skape deg ditt eget liv.” eller misforståelser. Systemene skal kunne ut - nytte det andre systems kompleksitet. Det vil si: En viktig observasjon fra deltagende observatør For innsatte representerer kirken og teologien er at deres egne refleksjoner, deres egen kritikk en kompleks verden. For kirken oppleves et kri - vanligvis fikk større påvirkningskraft, større vekt minelt miljø som en uoversiktlig og kompleks enn om presten skulle ha brukt nøyaktig de verden. Gjennom en gjensidig anerkjennelse og samme ordene: bekreftelse oppstår det en ”kollektiv kraft”. Den - ne synergien kan sammenlignes med politiets ”De andre snakket rett til hjertet mitt!” rolle ved en russefest. Resultat: Fest under tryg - Konteksten er: ge forhold. Ved å ta i bruk det andre systems kompleksitet skjer der en god overlapping, eller ”Vi vet hva Per har gått igjennom; vi vet hvor han kommer fra, og vi vet hvor han står.” det Luhmann kaller for interpenetrasjon (Luh - mann, 2014, s 257). Den innsatte har behov for Egenrefleksjon over samme type problemområ - kirken og samfunnets bekreftelse på fullført so - der, samme type utfordringer gir en form for so - ning, oppreisning og ny start. Kirken har sitt lidaritet og en ny (selv)innsikt. Det rådet et kol - oppdrag i å forkynne gode nyheter om oppgjør, lektivt engasjement. Kort sagt: Ritualet knyttet forsoning, tilgivelse og Guds nåde. Diakoniens mennesker sammen i en form for solidaritet og oppfølging av Jesu ethos: ”Jeg var i fengsel og en felles definisjon av situasjonen: dere besøkte meg” (Matt 25,36). Den kollektive kraft viser seg i følgende uttalelse: ”For meg var det som å komme til et helvete da jeg ble fengslet. Men du var den som møtte meg og ”15. mars var min ’avskjedsfest’! Jeg vil ta det så meg. Du viste meg til rette, ga meg informa - med meg resten av livet.” sjon, og du ga meg mot til å komme igjennom de to tre første dagene. Jeg tenner et lys for deg og din En annen form for ”kollektiv kraft” kan vi lese fremtid.” om i boken ”Fra sjelesorg til sjelegransking”, ”Jeg ønsker for deg at du skal stå imot fris - som handler om prestens rolle i Botsfengselet i telsene, at egentlig er ikke dette noe liv å tiden fra 1841 til 1929. Her rådet det en annen trakte etter.” form for overlapping. Prestens arbeid sto i di - Wittgenstein sier i sin språkfilosofi at ”mening rekte ledtog med myndighetene. ”Lidelse og lut - er sosial; mening oppstår når vi bruker ord, ges - ring” ble uløselig koblet til hverandre (Schaan - ter og symboler på måter som er forståelige for ning, 2007, s 274). I denne posisjon oppga kir - 14 riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut ken sin selvstendighet og gikk myndighetens Litteratur ærend. I stedet for en konstruktiv interpenene - Andersen, S. (2005). Case-studier og generalisering (4. opp - lag). Bergen: Fagbokforlaget. tration med den innsatte oppsto der en destruk - Bateson, G. (2005). Mentale systemers økologi. København: tiv penetrasjon hvor ”presten skulle trenge inn i Akademisk forlag. Berger, P & Luckmann, T. (1991). The social construction of hans sjel, gjøre ham (yd)myk slik at Guds ord rea lity. London: Penguin books. skulle gjøre ham til et bedre menneske” Brottveit, G. (2018). The Becoming of Punishment as an Un - (Schaanning, 2007, s 445). Denne form for predictable and Moveable Torment. I: Fransson, E., Giofrè & Johnsen, B. Prison Archhitecture and Humans. Oslo: tenkning ble etter hvert forlatt, og ny innsikt Cappelen Damm Akademisk. oppsto. Lomholt formulerer det slik: ”Imidlertid Carlson, Peter (red.). (2010). Vegen in, om andligt vård i krimi - nalomsorgen. Søderkøping. er det jo ikke kirkens væsen at være et tugthus – Christie, C. (1982) Pinens begrensning. Oslo: Universitetsfor - ej heller et forbedringshus! – men derimot i laget. Giddens, A. (2001). Sociology . Oxford: Polity press. egentligste betydning at være et evangeliehus” Goffman, E. (1967). Anstalt og menneske. Viborg: Jørgen Pa - (Skærbæk & Stabrun, 1988, s 110). Det er dette ludans forlag. evangeliehus og kirkerom vi skaper gjennom av - Gramsci, A. (1994/2011). Letters from Prison. New York: Co - lombia University Press. skjedsritualet, en skjærsild uten ild, en fruktbar Hammerlin, Y. (2008). Om fangebehandling, fange- og men - interpenetrasjon der vi hverken tar ansvaret neskesyn i Norsk kriminalomsorg i anstalt 1970–2007. Dr. philosavhandling ved institutt for kriminologi og rettsso - vekk fra den innsatte, vil forandre ham eller siologi. Oslo: Universitetet i Oslo. blande oss inn i myndighetenes straffegjennom - Hermstad, K. (2006). Forbrytelse og selvforståelse. Oslo: Dok - føring. toravhandling. Johnsen, B. (2001). Sport, Masculinity and Power Relations in Prison. PhD Thesis, Oslo: Norges Idrettshøgskole. Avslutning Luhmann, N. (2014). Sociale systemer. København: Hans Rei - zels forlag. Det er viktig å peke på motforestillinger til en Mathiesen, T. (1995). Kan fengsel forsvares? Oslo: Pax Forlag. praksis der prestetjenesten blander seg inn i Martinsen, T.J. (2016): Når blodet bruser og ting skjer. Unge straffegjennomføringen ved å tilby et avskjedsri - menns reise gjennom strafferettssystemet. Master i social- og velferdsfag, Høgskolen på Lillehammer. tual. Fra tidligere tider vet vi at justisvesen og Maruna, S. (2002). Making good. How ex-convicts reform and kirke var tett integrert, og at kirken bidro til å le - rebuild their lives. Washington DC: American psychologi - cal association. gitimere straffene og gi begrunnelse for statens NESH, (206) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsviten - domsmyndighet. Med et kritisk blikk kan vi se skap, humaniora, juss og teologi. www.etikkom.no. Salomonsen, J. (1999). Riter . Oslo: Pax forlag. at kirken med sitt nærvær, kan bli dratt inn i et Schaanning, E. (2007). Menneskelaboratoriet . Oslo: Scandin - spill hvor kirkens menn og kvinner kan legiti - avian Academic Press. mere privilegier inn i en ellers lukket verden. Skærbæk, E. & Stabrun, E. (red.). (1988). Forbryter Album. Alternative fengselsbilder. Oslo: Pax forlag. Privilegier i en slik sammenheng blir ofte gjen - Sykes, G.M. (1958). The Society of Captives: A study of a Maxi - stand for kamp og konflikt. Gruppemøtene kan i mum Security Prison. Princeton: Princeton University Press. dette lyset representere et viktig privilegium, en Thagaard, T. (2015). Systematikk og innlevelse. Oslo: Fagbok - adspredelse, en pause i arbeidet, et behov for so - forlaget. sial prat med kaffe og kjeks, et gode i en ellers Ugelvik, T. (2011). Fangenes friheter. Oslo: Universitetsforla - get. vanskelig tilværelse. En slik tanke er ikke frem - Wittengenstein, L. (2001 (1967)). Zettel. Berkeley and Los med for hverken ansatte eller innsatte. På den Angeles: University of California Press. Østerberg, D. (2012). Emile Durkheims samfunnslære. Oslo: andre siden kan argumentene gå motsatt vei, at Pax forlag. det ikke alltid er lett å henvende seg til presten. Østerberg, D. (1990). Handling og samfunn. Sosiologisk teori i Uansett beveggrunn for deltagelse viser studien utvalg. Oslo: Pax forlag. at det gjennom gruppemøtene ble etablert et eget sosialt system. Grensene mellom system og Noter omverden ble skapt ved å etablere gruppen i sitt 1 Fengselsprester er en del av den importerte tjenesten i norske fengsler. Som andre importerte tjenester skal de i eget rom og med faste og gjentagende elemen - utgangspunktet stå fritt, men samtidig er de også ”gjest i ter. Ritene var med å skape en ”kollektiv kraft” andres hus”. De må m.a.o. forholde seg til fengselets rammer, rutiner og kultur. som markerte slutten på soning og en overgang 2 Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom KRUS og fra fengselet og ut. prestetjenesten ved et høysikkerhetsfengsel på Østlandet. riters kollektive kraft i overgangen fra fengsel og ut 15

3 Prest og førsteforfatter har fra 2008 drevet med grupper med feltet. For videre lesning se Drake, D.H., Earle, R. blant innsatte. Gruppene har forskjellig tematikk og for - and Sloan, J. (2015): Handbook of Prison Ethnography. skjellig målsetting, men metodikken og strukturen har 5 Det er i artikkelen benyttet et fiktivt grep (Johnsen 2001) vært den samme. hvor flere av guttas fortellinger er brakt sammen uten at 4 Innenfor etnografisk fengselsforskning vektlegges særli - de kan tilbakeføres til én enkelt person. Dette grepet be - ge forhold som berører hva det betyr å forske i fengsler, nevnes i artikkelen som ”fra samtaler med gutta”. hva fengselet gjør med forskeren, og hva forskeren gjør

Odd Gjøen, fengselsprest i et høysikkerhetsfengel på Østlandet Prestmoen 5 B, 2040 KLØFTA [email protected]

Elisabeth Fransson, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, Solheimsgata 21, 2000 LILLESTRØM [email protected] 16 diakonen som leder

Diakonen som leder

KARI JORDHEIM FØRSTELEKTOR, VID VITENSKAPELIGE HØGSKOLE [email protected]

Sammendrag: Artikkelen utforsker hva diakoner opplever som sine viktigste arbeidsoppgaver sett i et ledelsesper- s pektiv, og sammenligner data fra to studier fra 2005 og 2015 blant diakoner og diakoniarbeidere i Den norske kirke. Undersøkelsen i 2005 satte fokus på diakoners aktiviteter og samarbeidsrelasjo - ner. I undersøkelsen i 2015 ble flere av de samme spørsmålene brukt for at det skulle være mulig å sammenlikne svarene fra 2015 med dem fra 2005. Denne artikkelen bygger på svarene som gjelder spørsmål om diakonenes arbeidsoppgaver, og i likhet med i 2005 er svarene blitt kodet og tolket i lys av Ishac Adizes’ lederrolleteori. Undersø - kelsen viser at diakonene har en relasjonsorientert lederstil, og at de er tydelige som brobyggere både internt i menigheten og eksternt i lokalsamfunnet. I begge undersøkelsene er det integrator - rollen som skårer høyest blant diakonene, men det kan synes som det har skjedd en endring fra 2005 til 2015 ved at diakonene ser på seg selv mer som administratorer, og også noe mer som entre - prenører i 2015 enn i 2005.

Innledning innenfor Den norske kirke. Diakonen har ifølge sin tjenesteordning ansvar Rapporten ”Kirke og helse, kartlegging av dia - for å lede menighetens diakonitjeneste, og med - konalt helsearbeid i Den norske kirke” fra 2005 ansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivilli - konkluderer med at det å ha diakon i en menig - ge medarbeidere (Lovdata 2005). Diakonen er het styrker menighetens diakonale arbeid, og i definert som en leder i menigheten, men hva tillegg styrkes samarbeidsrelasjonene til det of - opplever diakonen som sine viktigste arbeids - fentlige (Angell og Selbekk, 2005). Olav Helge oppgaver sett i et ledelsesperspektiv? I artikke - Angell har i en undersøkelse blant diakoner fra len ønsker jeg å besvare dette spørsmålet ut fra 2005 sett mer eksplisitt på diakonen som vel - en undersøkelse gjort blant diakoner i Den nor - ferdsarbeider i lokalsamfunnet og har gjennom ske kirke (DnK) i 2015. Det er ikke første gang flere artikler satt fokus på hva det betyr for den spørsmålet blir stilt, og jeg vil derfor også bruke lokale diakonien å ha en diakon i menigheten tidligere forskning som grunnlag for å si noe (Angell, 2011 og 2014). om endringer når det gjelder diakonens leder - Gjennom de siste 10 årene har det skjedd rolle. Det har skjedd mye i kirken de siste ti mange store endringer innenfor DnK, som også årene, og gjennom bøker, artikler og masteropp - har vært konkret knyttet til diakonens stilling. gaver er det blitt satt fokus på diakoner og diako - 1. Fra 2004 ble utdanningen for diakoner ners arbeid fra ulike synsvinkler. Det er også end ret fra et årsstudium på postbachelor - gjort en god del forskning på andre lederroller nivå, til et masterstudium på 2 år med en diakonen som leder 17

avsluttende masteroppgave. Dagens for - te. Samarbeid med sivilsamfunnsaktører melle kvalifikasjonskrav til diakoner er en er blitt ytterligere forsterket i flere andre bachelorgrad innenfor helse-, sosialfag el - meldinger og NOU-er. ler pedagogikk, og så en toårig mastergrads- 5. Den norske kirke er blitt skilt fra staten i påbygging i diakoni med veiledet praksis en prosess som gjør at DnK formelt er blitt (Lovdata, 2004). Fra 2018 kvalifiserer også et eget rettssubjekt fra 1. januar 2017. en bachelor i praktisk-kirkelige fag for opp - Det er sannsynlig at alle disse endringene, men tak. kanskje særlig de tre første, har påvirket diako - 2. I 2008 kom det en ny Plan for diakoni i nenes stilling. Det ble derfor interessant å gjøre DnK, som gir en ny definisjon av diakoni - en ny undersøkelse blant diakonene 10 år etter begrepet. Denne definisjonen er styrende Angells undersøkelse i 2005. Har det skjedd noe for det arbeidet en diakon utfører. i diakonenes selvforståelse og identitet? Hvor - Mens den første planen hadde lagt ster - dan ser de på sin egen rolle i kirke og lokalsam - kest fokus på omsorgsarbeidet rettet mot funn i dag? I denne forbindelse ble det også ak - mennesker i nød, bar den nye diakonidefi - tuelt å sette fokus på lederrollen, og det er dette nisjonen preg av at synet på diakoni hadde perspektivet som skal drøftes i denne artikkelen. endret seg til å bli mer fokusert på gjensi - dighet i relasjonene. Man hadde også utvi - Presentasjon av undersøkelsen det fokuset for diakonien fra å være rent og metoden antroposentrisk til å fokusere på hele ska - I 2015 gjorde professor Angell og artikkelforfat - perverket, i tillegg til å understreke at dia - teren en kvantitativ undersøkelse blant diakoner konien ikke bare er omsorgen i ”det stille”, og diakoniarbeidere i DnK, ti år etter at Angell men at diakonien må synliggjøres i kam - hadde gjort sin første undersøkelse hvor han pen for rettferdighet. Definisjonen ble der - studerte diakonenes funksjoner som velferdsar - for slik: beidere i lokalsamfunnet (Angell, 2014). Vi øns- ket å bruke spørsmål som var parallelle til dem Diakoni er kirkens omsorgsarbeid. Det er evangeliet i handling og kommer til som ble brukt i undersøkelsen 10 år tidligere, uttrykk i nestekjærlighet, fellesskapsbyg - for å kunne sammenlikne resultatene. Samtidig gende arbeid, vern om skaperverket og ble det viktig å stille spørsmål som kunne gi nye kamp for rettferdighet (Kirkerådet, svar knyttet til nytt utdanningsløp, konsekven - 2008). ser av Samhandlingsreformen, opplevelsen av 3. I forlengelsen av den endrede diakonidefi - lederrollen m.m. I likhet med undersøkelsen fra nisjonen ble også Tjenesteordningen for 2005 er vekten lagt på to hoveddimensjoner i ar - diakoner endret. Her er diakonens lederan - beidet, aktivitetsdimensjonen (arbeidsoppgaver, svar tydeliggjort sterkere enn før. I §2 blir organisering av arbeidet, bruk av frivillige) og det klart uttrykt at diakonen skal være leder relasjonsdimensjonen (nettverk og samarbeids - av det diakonale arbeidet: partnere), men det er også et sterkt fokus på dia - konens motivasjon og identitet. Diakonen leder menighetens diakonitje - neste og har medansvar for å rekruttere, I 2015-undersøkelsen ble det utarbeidet et ut - utruste og veilede frivillige medarbeide - fyllende spørreskjema på Questback med 78 re (Diakonforbundet 2016). spørsmål; noen spørsmål krevde kun en avkrys - ning; noen krevde flere kryss, og noen var åpne 4. Velferdsstaten har de siste årene mer åpent spørsmål. Undersøkelsen ble kalt ”Diakonen i og eksplisitt invitert sivilsamfunnsaktører lokalsamfunnet”, og den inneholdt 7 hovedde - inn som samarbeidspartnere. Dette kom - ler. mer blant annet tydelig til uttrykk i Sam - a. Bakgrunn. handlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2008– b. Arbeidsoppgaver. 2009) der det eksplisitt uttales behov for c. Menigheten(e) – kontekst. en mer helhetlig helse- og omsorgstjenes - d. Organisering av det diakonale arbeidet. 18 diakonen som leder

e. Diakonens nettverk og samarbeidspartne- leder av diakonitjenesten. Her ber vi responden - re. tene ta stilling til ulike utsagn på en skala fra 1 f. Yrkesidentitet. til 5. Videre er det i spørsmål 75 formulert en del g. Menighetenes virksomhet. påstander om diakonens identitet, samarbeids - Det ble totalt sendt ut 298 invitasjoner, og vi fikk forhold og andre forhold knyttet til diakonens 145 svar. Dette utgjorde en svarprosent på 49 %. stilling, som jeg kort vil henvise til senere. Jeg (Til sammenlikning var svarprosenten i 2005- vil også nevne spørsmål 60 som dreier seg om rapporten på 55 %). Det kan være flere grunner hvilke holdninger kommunens ansatte og tillits - til at denne svarprosenten er forholdsvis lav. En valgte har til samarbeid med kirken. grunn for et så lavt tall kan være at listene fra dia konirådgiverne besto av både diakoner og Tema sett i lys av tidligere forskning dia koniarbeidere, og at det kan være sannsynlig Problemstillingen i denne artikkelen er hva dia - at diakoniarbeiderne opplevde spørsmålene for konene opplever som sine viktigste arbeidsopp - mye knyttet opp til selve diakonprofesjonen. En gaver sett i et ledelsesperspektiv, og hva dette annen grunn kan være at undersøkelsen var kan fortelle oss om diakonen som leder. svært omfattende, og at respondentene mistet I artikkelen ”Leiarar og leiarroller i Den nors - interessen etter hvert som undersøkelsen skred ke kyrkja på lokalplan: Diakonen som leiar i ein fram, eller at det rett og slett tok for lang tid. norsk, luthersk tradisjon” har Angell oppsum - Muntlige tilbakemeldinger gir også uttrykk for mert funnene fra 2005, og diskutert dem i lys av at flere syntes det var komplisert og vanskelig å Torodd Strands organisasjonsteori og Ichak Adi - fylle ut undersøkelsen, og at de derfor lot det zes’ fire lederroller (Angell, 2014). Denne artik - være. Noen sendte også inn skriftlige meldinger kelen står sentralt i den sammenliknende drøf - om at de var for nye i stillingen til å kunne svare tingen. på spørsmålene som krevde noe erfaring. En masterstudent i diakoni, Kari Sjursen, Undersøkelsen var omfattende og ønsket å skrev i 2010 en masteroppgave med bakgrunn i studere flere forhold rundt diakonens rolle i lo - Angells undersøkelse fra 2005. Hun foretok en kalsamfunnet. I denne artikkelen er det bare en liknende, men i hovedsak kvalitativ undersøkel- liten del av undersøkelsen, som brukes for å set - se, blant diakoner i Sør-Hålogaland bispedøm - te fokus på diakonens rolle som leder. Det var me med problemstillingen ”Hva slags legitimi - ingen spørsmål som spurte direkte om hvordan tet har diakonene i lokalmenighetene til å være respondentene ser på seg selv som ledere, men ledere, og hvordan samsvarer dette med den au - det var et spørsmål om hva de tenker er sine vik - toriteten de er gitt gjennom formelle skriftlige tigste arbeidsoppgaver eller viktigste utfordring - dokumenter” (Sjursen, 2010). Masteroppgavens er i stillingen (spørsmål 22, knyttet til del b av tittel var ”Hvorfor blir jeg stående med oppvas - undersøkelsen). Svarene på dette spørsmålet ble ken?” Sjursen konkluderer med at det er et mis - deretter kodet i forhold til de fire lederkategori - forhold mellom den lederautoriteten diakonene ene i Ichak Adizes’ (1984) lederrolleteori og Tor - er gitt til å lede menighetens diakoni i skriftlige odd Strands (2007) organisasjonsteori på sam - dokumenter, og den lederlegitimiteten diakone - me måte som i undersøkelsen i 2005 (undersø - ne har fra lokalmenigheten. Diakonene oppfat - kelsen ble publisert først i Angells artikkel fra ter seg som ledere av deler av menighetens dia - 2014). Kodingen ble i 2005 foretatt av to ulike koni, og opplever at de innfrir de forventning - forskere, og også denne gangen var det to fors - ene som stilles til dem fra lokalmenigheten. kere som gjorde hver sin koding av materialet, Men lokalmenigheten har i liten grad oppfattet før det ble satt sammen til en helhet. hvilket lederansvar diakonene er gitt i skriftlige Det er også et par andre spørsmål i undersø - styringsdokumenter. Diakonene i undersøkel - kelsen som vil bli brukt i denne artikkelen. I den sen mangler en felles oppfatning av hvordan de, siste delen (del g) om menighetenes virksomhet på en god måte, kan lede menighetens diakoni i blir det i spørsmål 74 oppgitt noen generelle ut - samsvar med formuleringene nedfelt i skriftlige sagn om viktigheten av ulike funksjoner for en styringsdokumenter. Diakonene mangler dess - diakonen som leder 19 uten bevissthet om hvordan de selv kan bidra til nenes profesjonelle kunnskapsdanningsproses - å utvikle sin legitimitet som ledere lokalt (Sjur - ser og omsorg (Nygaard, 2015). I avhandlingens sen, 2010). Dette kan tyde på verken at det er av - diskusjonskapittel diskuterer hun blant annet klarte forventninger til diakonen fra menighe - hva som karakteriserer de “redskapene” diako - tens side, eller at diakonene har avklarte forvent - nene bruker, hvordan de blir brukt, og hva som ninger til sin egen rolle som leder. er utbyttet av arbeidet. Hun beskriver hvordan Harald Askeland har forsket på ledere og le - diakonene er opptatt av å skape ”platforms of derroller i kirken gjennom flere prosjekt. I 1998 interactions”. Disse arenaene for samhandling skrev han rapporten ”Ledere og lederroller. Om le - kjennetegnes av diakonenes ønske om å bekref - dere og lederroller i den lokale kirke” (Askeland, te og vise aksept for deltakerne i samhandlings - 1998). Prosjektet den gang var basert på en so- situasjonen. Dette gjør diakonene ved å se på siologisk forståelse av organisasjoner og av lede - deltakerne i samhandlingen som agenter i sitt res rolle i organisasjoner. Det ble her fokusert på eget liv (Nygaard, 2015). kirkeverger, sokneprester og daglige ledere i kir - Undersøkelsen viser også at diakonene samti - ken (Askeland, 1998). dig selv inntar en ny rolle som bryter med den I Tidsskrift for Praktisk teologi nummer tradisjonelle stille, ydmyke tjeneren ved ”giving 2/2016 har Harald Askeland skrevet en artikkel daconal work its prophetic task, denouncing in - om ”Ledelse og lederes roller i Den norske kir - justice, announcing the dignity of the lonely and ke: 1996–2016”, som bygger på en lederrolleun - God’s liberating love incarnated in human reali - dersøkelse fra 2016 rettet mot proster og kirke - ty” (Nordstokke et al., 2011:47). Dette utsagnet verger/daglige ledere gjennomført av VID viten - viser tilbake til Collins forståelse av diakonen, skapelige høgskole i et samarbeid med KA og som jeg vil utdype mer senere i denne artikke - Bispemøtet (Askeland, 2016a). Askelands artik - len. Diakonen er sendt ut fra en oppdragsgiver kel har fokus på hvordan kirkelige lederoppdrag som utfordrer til å stå opp for å vise solidaritet er blitt institusjonalisert gjennom disse 20 åre - med de undertrykte, de ensomme, de utstøtte ne, hvor konklusjonen er at ”lederstillingene (Collins, 1990). blir mer likedannet både med hensyn til forvent - Nygaard peker også på sammenhengen mel - ninger de som leder opplever å få fra overordnet lom menighetens indre kjerne og periferi. Hun organ, samt i praktisk utøvelse av lederjobben” understreker at diakonene ønsker å være inklu - (Askeland, 2016). Stephen Sirris har gjort forsk - derende og knytte disse sammen, men at det ning knyttet blant annet til ansatte i lokalmenig - kan være vanskelig å skape samhandlingsarena - het og har i artikkelen ”Fra selvbestemmelse til er fordi det er liten gjensidig forståelse. Diako - selvledelse? Menighetsutvikling som et målret - nene selv blir stående mellom de kjente og de tet og verdibevisst arbeid blant ansatte medar - ukjente arenaene. De skal være mellommenn beidere i lokalmenigheten” påpekt dokumenter - som går imellom arenaene og bringer stemme - te begrensninger ved målstyring og planarbeid, ne fra periferien inn til kjernen og samtidig tar og han foreslår et større fokus på verdier som et med seg gjestfriheten tilbake. Samtidig skal dia - felles anliggende for både profesjoner og organi - konene være brobyggere mellom senter og peri - sasjoner (Sirris, 2015a). Ingen av disse undersø - feri (Nygaard, 2015). Diakonene skal bygge disse kelsene omfatter diakoner, men de er utført broene så deltakere kan gå begge veier for å innen for menigheten som kontekst, som også samhandle på felles arenaer. Dette vil jeg kom - er diakonenes kontekst. me tilbake til i drøftingen av egne funn senere i Marianne Rodriguez Nygaard doktoravhand - artikkelen. ling fra 2015; Caring to know or knowing to care? Knowledge Creation and Care in Deacons’ Professi - Diakonal ledelse onal Practice in the Church of Norway viser til en Som tidligere nevnt er diakoni definert som kir - undersøkelse der hun har fulgt fem diakoner i kens omsorgstjeneste i Plan for diakoni for Den Den norske kirke gjennom et år. Målet for case - norske kirke (Kirkerådet, 2008), og diakonen er studien er å bidra til empirisk forståelse av diako - i tjenesteordningen definert som leder av diako - 20 diakonen som leder nitjenesten i menigheten (Diakonforbundet, 2016). konen en mellommann, en ”go-between” (Col - Ut fra disse dokumentene kan man utlede at lins, 1990). Med andre ord kan diakonen omta - dia konens ledelse må innebære å vise omsorg les som en brobygger. Denne oppgaven har dia - overfor dem en møter i ulike relasjoner i sin stil - konene hatt helt siden den første kristne kirke ling, blant både ansatte og frivillige medarbei - ble dannet. I oldkirken ble diakonene kalt for dere, så vel som dem en møter i lokalsamfunnet ”øret og munnen til biskopen”. Det var diako - for øvrig. nen som hadde ansvaret for å bringe historiene Plan for diakoni understreker sterkt at diakoni fra de marginaliserte, fra de fattiges og de sykes angår alle i alle aldersgrupper, i ulike livssitua - liv inn i kirken (LVF, 2009). sjoner, med ulikt funksjonsnivå. På den måten Oppgaven som brobygger er uløselig knyttet er diakonien sterkt forankret i et fellesskap pre - til selve diakoniens egenart. Som før nevnt, vi - get av mangfold, gjensidighet og likeverd (Kirke - ser den klassiske greske bruken av ordet dia - rådet, 2008). koni til oppdraget med å megle, gå imellom, Diakonen er ofte omtalt som en tjener fordi eller til og med oppdraget som ambassadør med mandat til å gjenopprette relasjoner, hel - det greske ordet ” diakonos ” er blitt oversatt med brede og forsone. (...) Oppdraget med å gå det norske ordet tjener . Ut fra denne forståelsen imellom lykkes når det kan bygges bro over av begrepet er en diakon blitt beskrevet som en avstander. Når dette skjer, kan diakonal prak - ydmyk tjener overfor mennesker i nød, mer enn sis bidra til å forvandle kirken – både i kirkens sentrum og dens periferi (LVF, 2009:47). som en leder med myndighet og ansvar. Teolo - gen John Collins har utfordret denne forståelsen Diakonens lederrolle kan her sies å bli knyttet til av diakonbegrepet ved å retolke begrepet diako - å være en mellommann som bygger broer nos til å bety en som er sendt ut fra en overord - mellom mennesker, men kan ut fra forståelsen net, en arbeidsgiver. I en slik kontekst blir diako - av diakonibegrepet også beskrives som en tje - nen en som sendes ut med et oppdrag på vegne nende ledelse. Knud Jørgensen har i boken av oppdragsgiveren. Oppdragsgiveren kan bli Equipping for service spurt spørsmålet om det fin - sett på som kirken, biskopen eller Gud selv (Col - nes en bibelsk agenda for lederskap, og om det lins, 1990). finnes bibelske prinsipper som er gjeldende på Paula Gooder som har forsket på Collins, skri - tvers av kulturer (Jørgensen, 2012:23). Jørgen - ver følgende: sen mener at det dominerende bibelske per - spektivet for lederskap nettopp er diakoni eller In my view the most significant and persuasi - ve outcome of Collins’ interpretation is that tjeneste, og at alle andre bibelske perspektiver ministry is not primarily about caring for må ses i lys av det (Ibid:23). one’s neighbours, but about fulfilling a task commissioned by a master (whether this be in Ichak Adizes’ lederteori – PAEI-modellen? the case of a ”normal” servant or in the case of a servant of God or of the church). This Som nevnt tidligere ble Ichak Adizes’ lederrolle - change of focus is immensely helpful as it teori brukt som utgangspunkt for Angells centers the attention on the primary motiva - undersøkelse i 2005. Fordi det oppleves interes - tion of ministry which is the fulfilling of sant å sammenlikne resultatene fra 2005 med God’s calling not just the care of one’s neigh - bour (Gooder, 2008). den nye undersøkelsen i 2015, er Adizes’ teori utgangspunkt også i denne artikkelen. Selv om Gooders anliggende er altså at Collins teori hjel - dette er en eldre teori (Adizes 1984), virker det per oss til å utvide diakonbegrepet fra bildet av som også nyere norsk forskning om lederfunk - den ydmyke tjeneren til også den myndige tjene - sjoner og lederroller i både offentlig og kirkelig ren som har et oppdrag å gå ut i verden med. Fo - sammenheng har hentet inspirasjon fra Adizes kuset blir mer knyttet til hvorfor diakonen leder (Angell 2014, Askeland, 2016b, Strand, 2007, omsorgsarbeidet heller enn hvordan . Diakonen Jørgensen, 2012). blir ut fra denne tolkningen en person som skal Adizes’ hovedteori er at ledelsen skal utføre 4 sendes ut fra den som er oppdragsgiver til dem roller: Produsentrollen, administratorrollen, en - som oppdraget gjelder. På denne måten blir dia - t reprenørrollen og integratorrollen (PAEI). PAEI- diakonen som leder 21 modellen er formet ut fra prototype personlig - må være kreativ nok til å finne fram til nye hetstyper som er forenklet og kanskje eksisterer handlingsmuligheter selv om det også innebæ - mest i teorien. De fleste ledere utgjør nok en rer risiko. Dette betyr å være endringsorientert miks av rollene i større og mindre grad, som vi og endringsvillig, til å erkjenne og utnytte de også skal se med diakonene. Adizes understre - mulighetene som finnes i omgivelsene (Ibid). ker at et enkelt individ alene ikke kan inneha Integratoren. Adizes beskriver integratoren alle disse rollene fordi de fire rollene også inn - som en rolle som fremmer en prosess ”som gjør byrdes er i konflikt med hverandre. Man kan individuelle risiki til grupperisiki, hvor individu - ikke forvente at én og samme person er flink til elle mål harmoniseres med gruppemål, og hvor både å produsere, å administrere, å iverksette/ individuelle entreprenørevner blir til gruppeev - igangsette (entreprenør) og å integrere. Det er ner” (Adizes, 1984:13). Dette vil innebære å mo - derfor viktig å tenke at for å utvikle en organisa - tivere medarbeidere til å gjøre jobben, men også sjon riktig, trengs det komplementære team å legge til rette for den kompetanseutviklingen (Adizes, 1984:11). som trengs for å løse oppgavene i organisasjo - Adizes beskriver de fire rollene med følgende nen. Og til syvende og sist dreier dette seg om å hovedtrekk: få hele organisasjonen til å samle seg om felles Produsentrollen. Det er en forventning om at mål og strategier. Integratoren må kunne integ - en leder skaper resultater eller produserer, og rere mennesker, bringe mennesker sammen, gi må derfor sette mål og standarder for virksom - dem lov til å uttrykke sine følelser og ideer heten. Dette forutsetter at lederen må ha kunn - (Ibid). skap om feltet sitt for å vite hva en kan gjøre, hvordan en kan gjøre det, og at det som skal gjø - Hvordan ser diakonene på res, blir gjor$t. $Lede$ ren må ha$ $ den nødvendig$ e $ s$eg selv$ so$m l$edere$? $ $ $ $ handlekrafte$n for$ å holde hjulen$ e$ i $gang. $Prod$ u - $ Som$ tid$ lig$ere nevnt$ er det ett ho$ ved$ spørsmål fra senten er handli$ngs- og r$esultatorien$tert og$ opp - un$dersøkels$en$ som$ l$igg$ e$r til gru$ nn $for denne når ønskede resul$tat$er (Ib$id). $ artikkelen, nemlig spørsmålet ”Hva tenker du Administratoren. Denne rollen krever at lede - selv på som det viktigste arbeidet du gjør, eller $ $ $ $ $ $ $ $ ren kan detalj$planlegg$e, ko$ord$ ine$ re$, sette opp d$en$ viktigste utfor$drin$gen d$u $opplev$er i stilling - regler, skape$ prose$dyrer og $kontrol$lere. Adm$i - e$n som$ d$iako$n?”$ De$tte $var et å$pent spørsmål nistratoren skal s$ ikr$e at$ sys$tem$ene fun$ gerer hvo$r r$esponde$n$ tene sva$rte m$ ed egn$e formule - hen siktsmessig$, at $str$uktur$er og opp$gave$r er til - ring$er, ves$entlig$ opp$ramsing, og s$varene utgjor - passet hverandre, a$ t saker blir$ fu$lgt opp $på rett $ de$ ca$. 10 s$ider $med t$e$kst. I kodingsar$ beidet gikk måte og til rett$ ti$d. Å$ ”ad$ minist$rere v$ i$l si å$ tje$ne $vi f$ram$ på sa$mme $må$ te i $2015 $og 2005 slik at mer enn å lede”, sier Adizes (Adi$z$es, 1984:$29)$. $ sv$arene s$kul$le bl$i m$est m$ ulig sammenliknings - Entreprenøren. Det kre$ve$ s ogs$å e$n m$ er o$ ver $- v$erdi$ge. I ana$lysen har$ vi $skilt mellom det som ordnet evne til å bruke sin $døm$ mekraf$t til å$ en$d - ha$ r $ med lederfunks$jon$en å $gjø$re, og det som re målsettinger, str$ate$gie$r og systeme$r$ i tråd$ har med den$$ konkrete utførelsen av aktivitet/tje - med skiftnNingen$e$ i sam$ funnet$. En entre$prenør $ ne$ ste$ r. De$ svarene s$ om$ v$ar knytte$t$ til lederfunk - $ $ $ $$

$

! "#$%&'('()! ! "#$%&'('()! ! &**+(,(+)(!$,! &**+(,(+)(!$,! )(-!)(+,!)&.! )(-!)(+,!)&.! +(/(0!1223! +(/(0!1283! 4567! 45819! :(/(00&++(0! 4! ;! 4!! ;!! J#"5:().3$ $GH $OP $EQ $EO;H ! ! ! ! K56/./(3#,3"#$ $$R$ $EE$ $OO$ $GS$ L.3#)*#).'#$ $ER$ $GH$ $OH$ $GR$ 8.3)+#,3"#$$ $HE$ $QF$ $SG$ $PT$ EFG$ EPF$ EPQ$ EES;P$ <=.! >$?(++!8!"#$%&'('()!&**+(,(+)(!$,!)(-!)(+,!)&.!+(/(0!#!1223!&-!1283! $

$

$ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $ $

" " " " " " " " " " " " " " " " 22 diakonen som leder sjonene, ble kodet og klassifisert ut fra PAEI- del og noe som må gjøres, men som ikke kom - modellen i begge undersøkelsene. mer høyt opp i skår når det er spørsmål om hva Tabell 1 viser hvordan diakonene fordeler seg som er det viktigste arbeidet man gjør som dia - på ulike lederroller ut fra kodingen i 2005 og i kon (Angell, 2014:17). Økningen fra 11 til 26 %, 2015. gir grunn til å spørre om diakonene i 2015 er Som Tabell 1 viser, er det integratorrollen de blitt mer bevisst på administratorfunksjonene fleste diakonene identifiserer seg med, hele 70 sine. Utsagn som kan understreke dette er f.eks. % i 2005. Det er også integratorrollen som skå - Det er viktig å balansere mellom utøvende ad - rer høyest i 2015 (49 %). Det er ikke overras - ministrasjon, spille på lag med frivillige, løfte kende at diakonene identifiserer seg med en rol - fram diakonien og ha samarbeid med andre kol - le som setter fokus på relasjoner og å bygge nett - legaer. verk. Diakonene er opptatt av det relasjonelle, å Kartlegge behov og ressurser. bygge fellesskap og følge opp enkeltmennesker i Administrasjon av sorggruppearbeid og besøkstje - vanskelige livssituasjoner. Eksempel på svar i nesten. denne kategorien fra 2015: Kartlegge behov, være var for hvor nøden finnes i Å være en medvandrer for mennesker med ulike vårt sogn. Det er mye som skal planlegges og behov i forskjellige faser i livet. organiseres før det gjennomføres. Rekruttere og ta vare på frivillige. Lede en besøkstjenestegruppe av frivillige på det lo - Relasjonsbygging for å nå ut til barnefamiliene i kale sykehjemmet. menigheten. Rekruttere frivillige. Skape gode møtesteder og bygge gode fellesskap for Entreprenørrollen skårer også høyere enn i alle i menigheten. 2005. Det er her ikke er mer enn 3 prosent - Rollen som produsent skårer nest høyest med poeng økning og kan derfor ikke kalles markant, 34 % i 2005, og som Angell da sier i sin analyse, men det er interessant å spørre om diakonen er kan det være vanskelig for diakoner å skille blitt mer endringsvillige og mer eksternt orien - mellom integratorrollen og produsentrollen si - tert de senere årene. Det er f.eks. mange som den det er et viktig mål for diakonen nettopp å nevner ulike samarbeidsprosjekt, samarbeid med produsere ”gode relasjoner” (Angell, 2014:17). bydel og kommune, skole, barnehage og andre Det er svært interessant at )det e)r prod) usentrol - o) rg)aner utenfo)r kirken. Av an) dr)e svar vi har ko - len som skårer lavest i und)ersøkelse) n f)ra 20) 15. ) det) i denn)e katego)rien )kan nevnes: ) Produsentrollen er) ifølge Adi)zes foku) sert på re - Å lete etter hvor behovet/nøden er størst til en - sultatene, og det er interessant å spørre om dia - hver tid. ) ) ) ) ) konene er blitt mer opptatt av prosessene under - Opparbeide nettverk og samarbeid med frivillige veis enn av de konkret)e resultatene). Eller er dia - organisasjoner. konene mer fokusert på det som skjer internt, Samarbeide med andre kirkesamfunn og huma - og som ivaretas av integ*rat*oren, en*n a*v det* som nitære organisasjoner og kommunale instan - * * * * * * * * * * * * * har et tydeligere utadvendt fokus? Dette skal vi ser om tiltak rettet mot utsatte grupper, som * * * * * * * * * * * * * * * komme tilbake t*il senere i artikkelen. rusmisbrukere og tilreisende romfolk. Til forskjell fra undersøkelsen i 2005 skårer Synliggjøring av kirka i lokalmiljøet. administratorrolle*n* og* entrep* r* enørrollen* høy*ere Skape møtepl*asse*r. * * * i 2015; særlig er* *det *en mar*ka*nt økni*ng for *ad - * * * * * * ministratoren. An* ge*ll reflek*terer* i *2005 o* m* de*n Presentasjo*n og d* r*øfting a*v funn lave tilslutningen kan sk*yldes at *diak*o*nene ser A* nge*ll og* Askeland h*ar vide*reutvik*let* modellen på det administrati*ve arbe*idet* mest som et m* id - * til I*sach Adizes,* og de*t er inte*res*sant å se om * * * * * * * * * * * * * * * * * *

*

* !"#$%"&' ()*+%,%)-)' 7%&#+"'&)"* 2,6/%/$&"'&)"* .")-$"' G%&"#D"#%-"* !"),1$#%&* !/0)-$"' *HC&"'%,:*?@@IFJKL* 1*+-,,'2'3#%4-05',-#-$$6,,-$'%'()$*"#0'76#-,, *

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * ** * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

" " & & & & & & & & & & & & & & & & diako& nen& s& om le& d&er & & & & & 23 & & & & & & & & & & & & & & &&

&

& !"#$%$&$%"%'(")*+,-.+-($".%"($.#/ 011"2%$3$%"%'-44#*3"-($".%"($.#/ 9",$#*1,/*& !).("(4,*1,/*& 5.%"(./ <*/;6##$*& =$'$*1")>*& 02+%"(./ denne tenkningen kan gi noen nye innsikter til op&?!"#$%%@&ABCDEADF&pfattes som en rolle for nettopp å skape legiti - tolkningen6*7"))/8/9:$;"+

&

& =")*+,-.+-($".%"($.#/ >44#*3"-($".%"($.#/ 9",$#*1,/*&&& UA& DV&W& !).("(4,*1,/*& KK& AU&W& 5.%"(./ <*/;6##$*& KO& AX&W& =$'$*1")>*& CY& CK@O&W& 02+%"(./ 6*7"))/?/9:$;"+

& & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & & &

# # 24 diakonen som leder kan kategoriseres som relasjonsorientert, mens en leder av diakonitjenesten. Respondentene bare 39,5 % er oppgaveorientert. Leser man blir bedt om å ta stilling til ulike utsagn på en tabellen horisontalt, kan man si at 75 % av skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite viktig, og 5 er diakonenes aktiviteter er internt orientert, men svært viktig. 41,5 % er eksternt orientert. Begge resultat blir Utsagnene er satt inn i tabellen nedenfor. mer enn 100 % til sammen, hvilket kan tyde på Det er tydelig at utsagnene som er gitt i under - at diakonene opplever at noen av aktivitetene er søkelsen, er gjenkjennbare for respondentene. både eksternt og internt orientert. Det er ingen av utsagnene som skårer under Det kan også være interessant å nevne spørs - 3.70, og med tanke på at 5 er høyeste skårings - målet i undersøkelsen, som dreier seg om hvor mulighet, er det ingenting her som oppleves mye tid respondentene bruker på de forskjellige uvesentlig som leder av diakonitjenesten. arbeidsoppgavene i sin stilling som diakon. Her Det som skårer høyest er utsagnet om å ”Bidra er det overbevisende tall som viser at diakonene til å skape godt samarbeidsklima blant medar - ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( ( bruker 74 % a(v s( in arbeids(tid( på a( rbeid m( ed ( bei(derne”, m( ed gjennomsnittlig skåre på 4.51, grupper og fellesskapsbyggende arbeid. Dette og utsagnet ”Lede, støtte og motivere medarbei - understreker (at d(et dia(kone(ne synes e(r (det vik( - dere” m( (ed en skåre på( 4.45( . Diss( e to( utsagnene tigste de gjør, (også( er d(et (de bruker mes(t tid på(. ( h(ar mye til( felles og omhan(d(ler( samme anlig - ( ( ( ( ( ( g(end( e, n(emli(g å( lede me(darbeid( er(e (på en god Hvordan op(ple(ver diako( ne(n ( ( ( ( måte. Går vi tilba(ke til (tjenes(teordningen for seg selv som leder? ( ( ( ( ( ( ( dia kone( r –( som( det (og(så e(r n(evnt fø(r dette spørs - ( ( (( En av grunnene til å gjøre en ny undersøkelse 10 målet i undersøkelsen sier den at diakonene år etter den første e(r interess(en for å fi(nne (ut om ( s(kal ha (”medansvar for å rekruttere, utruste og diakonene te(nk(er annerl(ed(es( om (seg( s(elv som ve(iled( e ( frivi(llige( med(arb( eidere” –( e(r det godt ledere nå en(n tid(lig(ere.( Som nevn( t i pre(sentasjo - ( sam( sv(ar h(er. I (under(søk(else(n er beg(repet med - nen av under(søkels(e(n var det ogs(å (et annet arb( eid(ere( bruk( t,( mens( det i tj(enes(teordningen spørsmål som( har re(lev(ans fo(r denne a(rtikke (- ( brukes( fri(villige (meda( rbeidere(. Siden( vi direkte lens tema. I s(pørsmål 7(4 o(ppgi(s noen gen( er(elle ( he(nv(iser til tjeneste(ordningen, og ( diakonenes utsagn om vi(ktigh( ete(n( a(v ulike( f(unks(joner (for ( l(edera(nsv( a(r (i (hov(ed(sa(k dre(ier ( seg (om å lede ( ( ( ( ((

I ( ( ( ( ( ( ((

(

!"#$%&' ()*&&+,- /' #&.""' K*5!'(&*%(7(#3'6"("&(985&(#'+'!)"*5#3%*+'()%',&(+"5'!)"*5"!,"( B:H-( -LM( N"5"0(#&=&&"(89(+8&*2"!"(+"5'!)"*5"!"( B:BH( -LO( K*5!'(&*%('&(5"&('!)"*5"&(#8+($&>=!"#0(>=!"!(&*%(=,#3"5"(!"#$%&'&"!( B:LA( -B.( K*5!'(&*%(7($&>8!+"(+7%(89(6%',"!(#8+(5"&(5*'38,'%"('!)"*5"&( B:L-( -LO( 3',(#&4!"#("&&"!( D&')%"!"(89(2"5%*3"18%5"(,"&&2"!3(89(#'+'!)"*5#!"%'#?8,"!( B:-.( -B.( $&",>8!(+",*91"&",( K*5!'(+"5("&(1"%1"&%*9(6"!#6"3&*2(67(5"&(#8+()%*!(9?8!&('2($%*3"( B:.O -LO( ' ",1"&"!(89(9!$66"!(*(+",*91"&",0(*,3%$5"!&(5*'38,*",( K*5!'(&*%(7(#"&&"(2"!5*"!(89("&*#3()"2*##&1"&(67(5'9#8!5",( B:.M( -B.( P8!(89(>8!+*5%"(*,>8!+'#?8,(8+(5*'38,*",( L:OA( -LO( 82"!>8!("3#&"!,"('3&=!"!( Q*%6'##"($&2*3%*,9",('2(5"(5*'38,'%"(&?","#&","(*(>8!18%5(&*%( L:OL( -LM( ",5!*,9"!(*(!'++")"&*,9"%#"!(89(,4"()"182( R2"!273"($&2*3%*,9",(*(8+9*2"%#","(#%*3('&($&>8!5!*,9"!(89( L:AM( -LO( +$%*91"&"!(>',9"#(866(&*5%*9( S$,9"!"(#8+(+85"%%(>8!(+"5'!)"*5"!"#(*,,#'&#( L:A.( -LM( 0$1*22'3'4.5".%6*"*&'$7'82.5*'98&5#)+&*:'9+:'*&'2*;*:'$7';.$5+&.")*&*#"*&<' (

# # diakonen som leder 25 ikke-betalte/ikke-ansatte medarbeidere som om - Hva kan best beskrive diakonens lederstil? tales som frivillige, vil vi anta at begrepene med - I den videre drøftingen vil jeg i tillegg til det som arbeider og frivillig medarbeider i hovedsak dek - allerede er løftet fram, komme med noen nyere ker same gruppe her. Svarene understreker det innspill fra ledelseslitteraturen, som kan under - klare fokuset på diakonens relasjonsorienterte bygge de funnene vi har gjort. oppgaver. I boka ”Ledelse, dialog og samspill” av Jan Med dette sterke fokuset på medarbeiderne er Spurkeland, som kom ut i 1995, blir relasjonsle - det litt overraskende at det som får lavest skår, er delse brukt som et begrep. Ledelse blir her be - å ”fungere som modell for medarbeideres inn - skrevet som en relasjon og ikke som en posi - sats.” Er dette et uttrykk for at diakonene tenker sjon. Ledelse knyttes til begrepet relasjon som for beskjedent om sin egen rolle, eller er det en form for naturlig og frivillig gjensidig sam - mangel på bevissthet omkring sin egen rolle spill, ut fra tanken om at det kun er i en likever - som modell? Dette er ikke mulig å lese ut fra dig og positiv relasjon at naturlig autoritet vil undersøkelsen, og kan bare bli stående som et kunne oppstå (Spurkeland, 1995). Relasjonsle - spørsmål. delse er en lederstil der man i tillegg til å skape De to utsagnene som skårer på 3. og 4. plass i bedre resultater, vil oppleve seg selv som en bed - tabellen, henger også sammen i et slags par og re leder ved å skape gode relasjoner til medspil - dreier seg om å ”bidra til at det arbeidet som ut - lere både i og utenfor egen organisasjon. Rela - føres, fører til ønskede resultater” og ”bidra til å sjonsledere skaper mer motiverte og lojale med - utforme mål og planer som det diakonale arbei - arbeidere (Ibid). det kan styre etter.” Dette kan være et resultat av I den siste utgaven av boken fra 2017 utvikler at diakonene i etterkant av plandokumentet som Spurkeland sentrale sider ved relasjonsorientert kom i 2008, er blitt sterkt oppfordret fra bispe - ledelse, og han understreker betydningen av fer - dømmekontorene ved diakonirådgiverne, til å digheter innen dialog og kommunikasjon. Han initiere at menighetene lager sine egne lokale vektlegger at det å skape gode relasjoner til vikti - diakoniplaner. De menighetene som har diakon ge medspillere i organisasjonen er avgjørende eller diakoniarbeider, har gitt ansvaret for diako - for enhver leder. Det å lede skal ikke være å de - niplanarbeidet til denne personen, ofte i samar - monstrere makt og styrke, men å påvirke like - beid med diakoniutvalget. verdige mennesker til samarbeid og medvirk - Det blir også synlig i tabellen at det er viktig ning. Derfor blir sammenhengen mellom moti - for lederen av diakonitjenesten å etablere og vasjon og relasjon svært viktig. Relasjonsledelse vedlikeholde nettverk og samarbeidsrelasjoner forutsetter relasjonskompetanse som også er et utenfor menigheten. I spørsmål 60 i undersø - begrep Spurkeland er opptatt av. Relasjonskom - kelsen er det spørsmål om hvilke holdninger petanse kan i kortform sammenfattes i konsep - kommunens ansatte og tillitsvalgte har til sam - tet RAUS hvor R står for relasjon og respekt, A arbeid med kirken, og da svarer 71,8 % av re - står for anerkjennelse og ansvar, U står for ut - spondentene at de møter gjennomgående positi - vikling og S står for smil og samhandling (Spur - ve holdninger til det arbeidet diakonen gjør. keland, 2017). Avslutningsvis i denne delen vil jeg også kom - Undersøkelsen blant diakonene fra 2015 viser mentere at diakonene i spørsmål 75 blir bedt om at 77 % av diakonene uttaler seg om oppgaver å ta stilling til følgende påstand: ”Som diakon som kan sies å være relasjonsorientert. De skal blir jeg anerkjent som del av lederskapet i me - lede menighetens omsorgsarbeid, og de skal nigheten.”. Her svarer 65 % at de er helt eller også eksplisitt ha medansvar for å få med seg stor sett enig i dette utsagnet, og bare 1,4 % sva - frivillige medarbeidere inn i dette arbeidet. I til - rer at de er helt uenig. De resterende 20 % er legg skårer de høyt på utsagn knyttet til sin le - verken enig eller uenig i utsagnet, noe som kan derrolle, som dreier seg om å samarbeide, støtte bety at de ikke er så opptatt av dette anliggendet. og motivere medarbeidere osv. Det kan synes som relasjonsbygging også blir vurdert sentralt i forhold til mer eksterne aktører når responden - 26 diakonen som leder tene skårer høyt (gj.snitt 4.10) i forhold til å etab- som det diakonale arbeidet kan styres etter lere og vedlikeholde nettverk og samarbeidsrela - (gj.snitt 4.31), og også bidra til å sette verdier og sjoner utenfor menigheten. Dette underbygger etisk bevissthet på dagsorden (gj.snitt 4.08). at relasjonsledelse kan være en god beskrivelse Det er en stor gruppe frivillige i menighetene av den lederutøvelsen diakonene gjør i forhold rundt i landet, nærmere 1000 årsverk anslår til medarbeidere både internt og eksternt. Å Håkon Lorentzen (Lorentzen i Fretheim, 2015). etab lere og vedlikeholde fellesskap som bygger 1000 årsverk er mange enkeltmennesker. Det er på likeverd og respekt, er sentralt i diakonien og viktig at disse ledes på en god måte, og lederan - understrekes blant annet i Plan for diakoni (Kir - svaret er som regel fordelt på ulike måter i me - kerådet, 2008). nighetene. I undersøkelsen fra 2015 viser det Diakonen skal ifølge tjenesteordningen ha seg at stort sett alle diakonene har ansvar for fri - ”medansvar for å rekruttere, utruste og veilede villige medarbeidere, men antallet frivillige va - frivillige medarbeidere”, hvilket vil si at det også rie rer fra 5–100 ettersom hvor i landet man ar - er svært relevant å trekke inn frivillighetsledelse beider, hvordan ansvaret er delt mellom de an - som et begrep i denne artikkelen. At diakonen satte i menigheten, antall råd og utvalg osv. I har medansvar, understreker at det er flere i sta - den tidligere nevnte rapporten fra Angell og Sel - ben som har ansvar for å ha fokus på frivillige. bekk fra 2005 er det en klar tendens til at me - Frivillige kan gjøre en innsats innenfor alle me - nigheter med ansatt diakon har flere frivillige nighetens aktiviteter, og det er viktig at de blir medarbeidere og også bruker frivillig innsats tatt på alvor som medarbeidere. I boken Ansatte mer enn menigheter uten diakon (Angell og Sel - og frivillige – endringer i den norske kirke av Kjetil bekk, 2005). Fretheim (Fretheim, 2015) antydes det i avslut - Det er stort samsvar mellom relasjonsledelse ningskapittelet at ledelsesperspektivene rundt og frivillighetsledelse. De frivillige er medarbei - frivillighet trengs å videreutvikles fordi det vir - dere som skal trives i fellesskapet for å ha lyst til ker som det ikke drives så systematisk arbeid å fortsette å være med. Dersom de ikke opplever rundt dette i menighetene. Stephen Sirris har i seg sett, respekt og tatt på alvor, kan de når som en artikkel fra 2015, kalt ”Hvordan lede frivillige helst slutte. Derfor er ledelsen av frivillige med - i kirken?”, prøvd å besvare noen av spørsmålene arbeidere helt avhengig av gode relasjoner, og i Fretheims bok om hva slags ledelse ansatte kan diakonen som leder må ha god relasjonskompe - utøve overfor frivillige, og hvordan dette kan gjø - tanse. res. Sirris tar utgangspunkt i en definisjon som beskriver frivillighetsledelse som ”systematisk Avslutning og planmessig arbeid med rekruttering, opplæ - Undersøkelsen blant diakoner i Norge fra 2015 ring, utvikling, omsorg og avvikling av frivillige tyder på at diakonene er en relasjonsorientert medarbeidere i en virksomhet” (Aakenes i Sir - profesjonsgruppe. Diakonene er brobyggere, og ris, 2015b). Ifølge undersøkelsen er diakonene broene bygges på og mellom ulike arenaer. På opptatt av og definerer sin lederrolle i forhold til broene skal diakonene bevege seg ut til nye frivillige medarbeider, og de skårer høyt på utta - grupper internt i menigheten og eksternt ut i lo - lelser som å lede, støtte og motivere medarbei - kalsamfunnet, og målet må være at flest mulig dere og å bidra til å skape et godt samarbeidskli - beveger seg på disse broene, både fra den indre ma blant medarbeiderne. kjerne i menigheten og ut til samfunnets ulike Sirris presenterer videre en modell for frivillig - møteplasser, og fra samfunnets ulike rom inn i hetsledelse som baserer seg på Mintzberg, Selz - kirkens fellesskap. nick og Askeland som beskriver fire dimensjo - Nygaards funn synes å underbygge vår under - ner hos ledere, å drive identitetsutvikling og ska - søkelse om at diakonene er relasjonsledere. I pe verdibevissthet, å styre, å lede og å gjøre (Sir - hennes avhandling er det ikke diakonen som le - ris, 2015). Også her synes diakonene å demon - der, som er fokus, men funnene understreker strere frivillighetsledelse ved blant annet å skåre viktige anliggender i denne artikkelen. Nygaard høyt på det å bidra til å utforme mål og planer beskriver de samhandlingsarenaene som diako - diakonen som leder 27 nene skaper, for ”spaces of possibilites” (Ny - beidere til å gjøre jobben, og legge til rette for gaard, 2015). Disse ”mulighetsrommene” er den kompetanseutviklingen som trengs for å kjennetegnet ved fem karakteristika. For det løse oppgavene i organisasjonen. Og til syvende førs te konstaterer Nygaard at diakonene har og sist dreier dette seg om å få hele organisasjo - mye samhandling med enkeltpersoner, men nen til å samle seg om felles mål og strategier. også skaper fellesskap hvor deltakerne kan sam - Integratoren må kunne integrere mennesker i handle med hverandre gjennom ulike aktivite - fellesskap, bringe mennesker sammen, gi dem ter. Videre nevner hun at samhandlingsarena - lov til å uttrykke sine følelser og ideer. Integrato - ene kan åpne opp for nye muligheter for noen, ren er den lederen som har mye med medarbei - men på samme tid stenge for andre (Nygaard, derne sine å gjøre, som er i stand til å lytte til 2015). Diakonene må hele tiden gjøre gode vur - folk og til å integrere deres ideer til en felles deringer om hvordan medarbeiderfellesskapet plan, og få alle til så stå bak denne (Adizes, kan virke inkluderende. Det sterke fokuset i 1984). undersøkelsen om å skape gode samarbeidskli - Alt dette krever stor relasjonskompetanse, ev - ma kan underbygge diakonenes bevissthet om nen til å møte den andre med respekt og aner - dette. For det tredje påpeker Nygaard diakonene kjennelse, med smil og invitasjon til samhand - som villige til å krysse grenser (Ibid). I Collins ling slik Spurkeland uttrykker det (Spurkeland, terminologi skal de være mellommenn og bro - 2017). I undersøkelsen er det diakonene som byggere. Dette finner vi også uttrykt i vårt mate - selv uttaler seg om sine arbeidsoppgaver og le - riale der det å etablere og vedlikeholde nettverk derfunksjoner, og uttalelsene er ikke blitt fulgt og samarbeidsrelasjoner utenfor menigheten opp av observasjon av hva de faktisk gjør. Dette får en høy skår blant diakonene. Det fjerde er en begrensning i materialet, men ut fra det punktet hos Nygaard er knyttet til begrepet diakonene selv utrykker, er det grunn til å se på ”hyb riditet” som innebærer at det vil oppstå noe diakonene som relasjonsledere som utøver le - nytt når elementer fra ulike arenaer skal knyttes delse gjennom å skape gode relasjoner og godt sammen (Ibid). Dette innebærer at diakonene samspill med sine medarbeidere. må kunne innta ulike perspektiv og forholde seg til ulike miljøer. I vår undersøkelse kan dette Litteratur sies å bli synliggjort i utsagnet om å være tals - Adizes, Ishac. (1984). Lederens fallgruver – og hvordan man unngår dem. Engelsk tittel: How to solve management Cri - person for og formidle informasjon om diakoni - sis. (Norsk utgave 2. opplag) Oslo: A/S Hjemmet Fag - en overfor eksterne aktører. Også i utsagnet om presseforlaget. Angell, Olav Helge. (2011). Kva tyder diakonen for den lokale å overvåke utviklingen i omgivelsene slik at ut - diakonien? Samanhengen mellom diakonal profil og det fordringer og muligheter fanges opp tidlig, å ha diakon i norske kyrkjelydar. Halvårsskrift for praktisk kom mer dette til uttrykk. Begge disse utsagnene teologi, 28(2), 17–29. Angell, Olav Helge. (2014). Leiarar og leiarroller i Den nors- ligger tett opp under en gjennomsnittlig skår på ke kyrkja på lokalplan: diakonen som leiar i ein norsk, 4 i vår undersøkelse. Det femte punktet til Ny - luthersk tradisjon. Norsk tidsskrift for organisasjon og leiing. 2014. gaard er knyttet til hospitalitet eller gjestfrihet Angell, Olav Helge og Selbekk, Anne Schanche. (2005). Kir - og fremhever diakonens fokus på å ønske frem - ke og helse. Kartlegging av diakonalt helsearbeid innen Den norske kirke. Hentet fra https://brage.bibsys.no/xmlui/ mede velkommen og til alltid å se og lytte seg bitstream/handle/11250/98551/KirkeoghelseRapport3_ fram til de i samfunnet som er mest marginali - 2005.pdf?sequence=1. sert, undertrykt og usynliggjort (Nygaard, 2015: Angell, Olav Helge og Wyller, Trygve. (2006). The Church of Norway as an agent of welfare – the case of Drammen. I 88–91). Også dette punktet underbygges av ut - Yeung, Anne Birgitta (red.) Majority Churches in Europe sagnet nevnt ovenfor om å overvåke utviklingen as agents of welfare – eight case studies. Uppsala: Diakoni - vetenskapliga institutet. i omgivelsene. Askeland, Harald. (2016a). Ledelse og lederes roller i Den Undersøkelsen fra 2015 viser at diakonene norske kirke: 1996-2016. I Tidsskrift for Praktisk teologi fortsatt arbeider mer internt enn eksternt, og at 2/2016. Askeland, Harald. (2016b). Hverdagsledelse: diakoni, verdier det er rollen som integrator som får mest tilslut - og ledelse I praksis. Doktorgradsavhandling. Oslo: VID vi - ning i materialet. Men som Adizes selv sier, er tenskapelige høgskole/Det teologiske menighetsfakultet. Askeland, Harald. (1998). Ledere og lederroller. Om ledelse og dette en rolle som innebærer å motivere medar - lederroller i den lokale kirke. KIFI rapport nr. 7. Trond - 28 diakonen som leder

heim: Tapir. Tapir akademiske forslag. Collins, John N. (1990). Diakonia. Re-interpreting the Ancient Nygaard, Marianne Rodriguez. (2015). Caring to know or kno - Sources. New York: Oxford University Press. wing to care? Knowledge Creation and Care in Deacons’ Pro - Diakonforbundet. (2016). Tjenesteordning og kvalifika - fessional Practice in the Church of Norway. Phd-avhand - sjonskrav for diakoner. Hentet fra http://www. ling. Oslo: Det teologiske menighetsfakultet. diakonforbundet.no/ressurser/diakon-i-kirken/55- Repstad, Pål. (1998). Den lokale velferdsblanding: når offentlige tjenesteordning-og-kvalifikasjonskrav-for-diakon. og frivillige skal samarbeide. Oslo: Universitetsforlaget. Fretheim, Kjetil (red.). (2014). Ansatte og frivillige. Endringer i Sirris, Stephen. (2015a). Fra selvbestemmelse til selvledelse? Den norske kirke. Oslo: IKO-forlaget. Menighetsutvikling som et målrettet og verdibevisst ar - Gooder, Paula. (2006). Diakonia in the New testament: A beid blant ansatte medarbeidere i lokalmenigheten. I Dialogue with John N. Collins. Ecclesiology 8/2006; 3, no. Tidsskrift for praktisk teologi, 2/2015. 1:33–56. Sirris, Stephen. (2015b). Hvordan lede frivillige i kirken? En Jørgensen, Knud. (2012). Equipping for service: Christian lea - verdibasert og praksisorientert modell for kirkelig frivil - dership in church and society. Oxford: Regnum Books. lighetsledelse. Hentet fra http://sjlt-journal.com/wp- Kirkerådet. (2008). Plan for diakoni i Den 20.02.17 norske kir - content/uploads/2015/11/Artikkel-7-SJLT-2015-S-Sirris-c. ke. Oslo: Kirkerådet. pdf. Lovdata. (2005). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/ Spurkeland, Jan. (1995). Ledelse, dialog og samspill. Bergen: SF/forskrift/2004-11-20-1895. Alma Mater forlag. LVF (Det Lutherske verdensforbund). (2009). Diakoni i kon - Spurkeland, Jan. (2017). Relasjonsledelse (5. utgave) Oslo: Uni - tekst. Genève: Det lutherske verdensforbund. Norsk utga - versitetsforlaget. ve (2010). Strand, Torodd. (2007). Ledelse, organisasjon og kultur (2. ut - Nordstokke, Kjell. (2011). Liberating diakonia. Trondheim: gave) Bergen: Fagbokforlaget.

Kari Jordheim, førstelektor, studieleder i diakoni, VID vitenskapelige høgskole Valdresgata 3 A, 0557 OSLO [email protected] ”katakombeordinasjon” 29

”Katakombeordinasjon” Ordinasjonen på Helgøya 2. juli 1944

TORLEIV AUSTAD PROFESSOR EMERITUS, MF [email protected]

Sammendrag: Den 2. juli 1944 ble 18 teologiske kandidater ordinert av biskop Wollert Krohn-Hansen i Helgøya kapell i stor hemmelighet. Ordinasjonen – som er blitt beskrevet som en ”katakombeordinasjon” – var en risikabel handling. En regnet med at Quisling-regjeringen ville oppfatte den som en provoka - sjon som kunne få alvorlige følger for dem som var involvert. Bakgrunnen for ordinasjonen var økende prestemangel i en rekke menigheter som følge av at NS-styret hadde forvist mange prester. Men for Den midlertidige kirkeledelsen (DMK) var det også viktig å markere ordinasjonens avgjø - rende betydning for kirkens fortsatte virksomhet etter at biskopene og prestene hadde nedlagt sine statsembeter i 1942 og brutt med det statlige kirkestyret. I og med at Kongen og regjeringen befant seg i eksil i London, var det DMK som forordnet ordinasjonen. Ordinandene måtte skriftlig gi sin tilslutning til bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. Ved kgl. resolusjon i 1946 ble ordinasjonen anerkjent som en lovlig prestevigsel.

1. Problemstilling også som en ”kryptoordinasjon” 2. Handlingen Den 2. juli 1944 ble 18 teologiske kandidater or - innebar stor risiko for biskopen, ordinandene og dinert til prester i Helgøya kapell i stor hemme - de assisterende prestene. En gikk ut fra at Quis - lighet. Ordinasjonen ble utført av biskopen i ling-regjeringen ville oppfatte den som en pro - Hålogaland bispedømme, Wollert Krohn-Han - vokasjon, og det ville kunne få alvorlige kon - sen, som av de politiske myndigheter under ok - sekvenser for de involverte. kupasjonen var forvist fra Tromsø til Helgøya i Sett fra kirkeledelsens synspunkt var ordina - Mjøsa. Det var Den midlertidige kirkeledelse sjonen på Helgøya den første ordinære preste - (DMK) som la til rette for ordinasjonen og ga or - vigsel i Den norske kirke i Norge på vel fire år. dinasjonstillatelse, uten kontakt med den nors - Quisling-regjeringen derimot, som definerte seg ke regjering i eksil i London. Verken den lokale som det statlige kirkestyret den gang, betraktet menighet, stedets sokneprest, organisten, klok - denne ordinasjonen som ulovlig. Kirkestyret un - ke ren eller kirketjeneren visste om hva som der Quislings ledelse forordnet for øvrig en rek - foregikk i kapellet på Helgøya denne søndag et - ke ”ordinasjoner” av lekfolk og enkelte teologis - termiddag. Med god grunn er ordinasjonen blitt ke kandidater til prester. De gjorde tjeneste i den beskrevet som en ”katakombeordinasjon” 1 – ja, del av kirken som var lojal overfor okkupasjons - 30 ”katakombeordinasjon” makten og Nasjonal Samling (NS). 3 Berggravs rundskriv til prestene i Oslo bispe - Når en ser tilbake på den spesielle ordinasjo - døm me 23. oktober 1940 ble det lagt avgjørende nen på Helgøya, er det flere spørsmål som vekt på at biskoper og prester står på sitt pres- melder seg: Hvorfor valgte DMK å gjennomføre teløfte. 4 Denne måten å posisjonere seg på ble en så risikofylt handling? Hadde NS-myndig- fulgt opp av sentralstyret i Presteforeningen i en hetene forvist så mange prester fra sine menig - orientering til prestene 31. januar 1941. Her ble heter at det nå virkelig var et presserende behov det anbefalt at den enkelte prest presiserer at for flere prester? Eller var det primære formålet han vil utføre sine tjenesteplikter i overensstem - å tydeliggjøre ordinasjonens bærekraft i kirken melse med sin samvittighet og sitt ordinasjons - etter at alle biskopene og godt over 90 % av løfte i tilfelle det skulle komme krav om å avgi presteskapet hadde sagt fra seg sitt statsembete en lojalitetserklæring til det nye statsstyret. 5 og erklært at de ville fortsette sin tjeneste i kraft Som svar på rundskrivet fra Kirkedepartementet av sitt ordinasjonsembete? Var Helgøya-ordina- til prester og menighetsråd om forkynnelsen 5. sjo nen en legitim ordinasjon i Den norske kir- april 1941 uttalte biskopene 12. juni 1941 at ”det ke? Og hva lå det i ordinandenes tilslutning til forhold som ved ordinasjonen er fastlagt mel - bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn som be- lom biskop og prester og menigheter, er et ut - tin gelse for ordinasjon? trykk for kirkens suverene myndighet i alt det som bekjennelsen betegner som de innerste hel - 2. Kilder lige ting” 6. I redegjørelsen Om kirkens orden, da- Hva som skjedde før og under ordinasjonen i tert 15. desember 1941, slo biskopene fast at Helgøya kapell, var betinget av bruddet med det deres ledetråd er forpliktelsen på ”sin ordina- statlige kirkestyret og ble ikke nedskrevet i for- sjon og den deri gitte rett og myndighet til å stå melle protokoller. Ettertidens kjennskap til den - vakt om kirkens åndelige arv og den derpå ne spesielle ordinasjonen er basert på hva de byggede kirkens orden”. 7 som var involvert, har fortalt. Residerende kapel - Etter hvert som kirkekampen utviklet seg, ble lan Ludwig Schübeler, som var medlem av DMK, det klarere og klarere at de som pekte ut kirkens har gitt et innblikk i beslutningsprosessen som vei i konfrontasjonen med det NS-ledede kirke - førte fram til ordinasjonen. Også ordinator, bis- styret, argumenterte for kirkens egenart og selv- kop Wollert Krohn-Hansen, har nedtegnet sine stendighet ut fra ordinasjonen. Da biskopene og erindringer om det som skjedde. I tillegg har prestene i 1942 sa fra seg sitt statsembete, pre - han offentliggjort sin ordinasjonspreken. Ett av siserte de at de ville fortsette sin tjeneste i bispe - medlemmene av Kristent Samråd, residerende dømmer og menigheter i kraft av sitt ordina - ka pellan Ingvald B. Carlsen, er blant dem som sjons embete. I sin redegjørelse 24. februar 1942 har skrevet om begivenheten. Han var forvist til for bruddet med det statlige kirkestyret konklu - Lillehammer og befant seg derfor nær Helgøya. derte biskopene med å si: Flere av ordinandene har i skriftlig eller muntlig Hva staten har overdratt meg, leverer jeg fra form gitt innblikk i hva de var med på. Blant meg. Den åndelige gjerning og myndighet dem kan nevnes Leif Flørenes, Arne J. Søren- som er gitt meg ved ordinasjonen ved Her - sen, Christian Tidemann Strand, Palmer Skaar, rens alter, er fremdeles min og med rette. Å Olav Austad og Jon Geir Hol. Sønn til biskop være Ordets forkynner, menighetens tilsyns - mann og prestenes sjelesørger er og blir mitt Krohn-Hansen, Carl Wollert Krohn-Hansen, kall. 8 fun gerte som organist under ordinasjonen. Han har skrevet ned sin opplevelse av ordinasjonen. Prestene la ned sitt statsembete påskedag 5. april 1942 etter å ha sluttet seg til bekjennel - 3. Ordinasjonen som basis seserklæringen Kirkens Grunn. De tok likevel Allerede første krigsåret – før kirkekampen had - sikte på å utføre alt arbeid i menigheten som de begynt for alvor – viste ordinasjonen seg å kunne skjøttes av en ikke-embetsmann, og viste være en sterk bærebjelke i Den norske kirkes til ”Skrift, bekjennelse og Alterbok for Den front mot okkupasjonsmakten. I biskop Eivind norske kirke”. 9 Det teologiske grunnlaget for å ”katakombeordinasjon” 31 fortsette tjenesten i menigheten etter bruddet Vatne i Tysfjord kirke, henstilte kirkeledelsen til med statens kirkestyre lå i ordinasjonen. I Kir- biskopen å utsette ordinasjonen. Tidspunktet kens Grunn var den beskrevet som ”et selv sten - var uheldig, mente en på sentralt kirkelig hold. 14 dig og uoppgivelig ledd i en rett kallelse til tje - Det var tydelig at en ikke unødig ville provosere nes te kirken”. 10 Quisling-regjeringen. Krohn-Hansen oppfattet sig na lene fra DMK. En ville ikke foreta ordi - 4. Den midlertidige kirkeledelse nasjoner så lenge det ikke var absolutt nødven - Etter embetsnedleggelsen tok professor Ole Hal- dig for å skaffe menighetene geistlig betje - lesby initiativ til å drøfte kirkens ledelsespro - ning. 15 I tråd med statskirkelig rett var en ordi - blem i Kirkens samråd, som fra begynnelsen av na sjon betinget av at det forelå et kirkelig behov, 1942 var blitt etablert som et fellesorgan for den og at en var sikret en ordnet tjeneste. 16 Det ville offisielle kirke og de frivillige kristelige organi - derfor ha vært vanskelig å ordinere en prest hvis sasjoner. I juni lyktes det å samle biskopene. hensikten først og fremst var å begrunne kir - Domprost Johs. Hygen møtte i stedet for biskop kens egenart og selvstendighet på basis av ordi - Eivind Berggrav som var internert i sin hytte i nasjonen i en politisk konfliktsituasjon. Asker. Den 20. juni 1942 besluttet biskopene å opprette et midlertidig kirkestyre. Det fikk nav - 5. Norske ordinasjoner i Sverige net Den midlertidige kirkeledelse (DMK) og skulle Litt ut på høsten 1942 kalte DMK cand. theol. bestå av tre biskoper og de tre i arbeidsutvalget i Eirik Ivar Guldvog til tjeneste som prest blant Kirkens samråd. Hallesby ble utpekt som le - norske flyktninger i Sverige. 17 På det tidspunk - der. 11 tet var det allerede minst 8000 norske flyktnin- Fra da av fungerte Den norske kirke som selv - ger i nabolandet, og mange av dem bodde under administrert folkekirke i tre år, under ledelse av kummerlige forhold i forlegninger og tømmer- Den midlertidige kirkeledelse. 12 I denne tiden koier. En så for seg at tallet på flyktninger fra var det ingen form for samarbeid med Kirkede - Norge ville komme til å øke betraktelig. Planen partementet under NS ledelse. Det var heller var at Guldvog skulle ordineres til prest i Norge ingen kontakt med Kon’gen og den norske re gje - før han dro. En tenkte seg at ordinasjonen skulle ring i London, bortsett fra i okkupasjonens slutt - finne sted i stillhet, og at handlingen skulle ut - fase da en drøftet overgangen til normale kirke - føres av domprost Johs. Hygen ved Oslo Dom - lige forhold etter krigen. Det var derfor uaktuelt kirke. Men noen få dager før den planlagte ordi - for DMK å søke Kongen om ordinasjonstillatel - nasjonen gjennomførte politiet husundersøkel - se. se hos flere av kirkelederne i Oslo. DMK vurder - I en redegjørelse 23. juli 1942 fremholdt DMK te da situasjonen slik: Hvis Guldvog ble ordinert at biskopene fortsatt ”utfører visitaser og ordi - og forsvant fra landet samme dag, ville antakelig nasjoner og i det hele fortsetter sin vanlige gjer - NS-myndighetene tenke at han hadde et ærend ning” til tross for at de fleste av dem allerede var for Hjemmefronten. Og det kunne få alvorlige forvist fra sine bispedømmer. De har like fullt følger både for ham og for andre. Derfor sløyfet kirkens fullmakt til ”å bære bispedrakt og bispe - en ordinasjonen i Norge, og Guldvog og frue tittel”. 13 Men det lot seg ikke gjøre å foreta visi - flyk tet over grensen til Sverige og gikk straks i taser. Kirkeledelsen ville imidlertid ikke gi slipp gang med arbeidet blant norske flyktninger. 18 på håpet om at biskopene kunne ordinere pres - Etter et par måneder ble Guldvog ordinert av ter. Det ville styrke bevisstheten om å være en biskop Gustaf Aulén i Strängnäs domkirke. Det fullverdig kirke etter bruddet med statens kirke - skjedde lille julaften 1942 etter at den norske re - styre. gjering i London hadde gitt ordinasjonstillatelse DMK var klar over at det ville være dristig å og bemyndiget Aulén til å utføre handlingen. 19 legge til rette for presteordinasjoner. En valgte Kirkerettslig var det nemlig adgang til å la en derfor å vente og se tiden an. Da det i september utenlandsk evangelisk-luthersk biskop utføre or - 1942 var tale om at biskop Wollert Krohn-Han - dinasjon i Den norske kirke ”efter bemyndigelse sen skulle ordinere cand.theol. Ånund Ørsland av Kongen”. 20 Biskop Aulén forrettet etter Alter - 32 ”katakombeordinasjon” bok for Den norske kirke, men avvek fra punktet en så dramatisk reaksjon ble ikke gjennomført. hvor det heter at handlingen ”skal kunngjøres En hadde ikke på langt nær nok NS-lojale pres - for menigheten i forveien”. 21 Ordinasjonen fant ter å sette inn i alle stillingene som da ville ha nemlig sted i stillhet. Dørene til den store kirken blitt ledige. I stedet la departementet seg på den var låst. Bare noen få innbudte var til stede – til linjen at en forviste prester enkeltvis over tid. Et - sammen et tjuetalls personer. De syntes nesten ter hvert oppsto det da ledighet i en rekke me- å forsvinne oppe i domens store lyse kor, for tel - nigheter. Prestebristen ble også synlig ved nor - ler Aulén. Han beskriver ordinasjonen som mal avgang i tjenesten, selv om det var flere som ”den mest säregna jag någonsin utfört”. Var den fortsatte sin tjeneste ut over aldersgrensen. blitt kjent for makthaverne i Norge, kunne det Mangelen på geistlig betjening ble med tiden fått alvorlige konsekvenser, blant annet ”för den mer og mer merkbar. Det ble etter hvert ”be ten - prästvigdes anhöriga”. 22 kelig mange huller” i prestedekningen. 28 Pres- I tillegg til ordinasjonen av Eirik Guldvog for - te mangelen var særlig merkbar i det nyoppret - rettet biskop Gustaf Aulén også to andre ordi - tede Telemark bispedømme, som besto av Tele - nasjoner av norske teologiske kandidater under mark og Aust-Agder. Quisling anså det som sitt okkupasjonen. Kandidatene ble ordinert til felt - ”ideal-bispedømme”. I mai 1944 var tredjepar - presttjeneste, men skulle primært gjøre tjeneste ten av prestene i de 18 prestegjeldene i dette bis - blant norske flyktninger i Sverige. Flyktning ska- pe dømmet forvist. 29 Ved årsskiftet 1944/45 var ren var mangedoblet. Ved ordinasjonen 19. mars godt og vel 100 prester på landsbasis forvist. Av 1944 ble fire teologiske kandidater ordi nert 23 , og dem var om lag 40 i fengsel. 30 På Lillehammer utpå høsten, 23. november, ble ytter li gere to var det en hel koloni av forviste prester som dag- kan didater ordinert 24 . Nå var den politiske situa - lig måtte melde seg for politiet. sjonen en annen enn i desember 1942. Ordina - Kirkeledelsen la vinn på å dekke behovet for sjonene i 1944 foregikk derfor i full offentlighet. prestelig tjeneste ved å trekke inn ordinerte ”Ingen kunde längre tveka om vilken utgång prester fra de kristelige organisasjoner 31 og ved kriget skulle få,” skriver Aulén. 25 Også disse å gjøre bruk av uordinerte teologiske kandidater, handlingene ble utført etter ordina sjonstillatelse teologiske studenter og enkelte erfarne og be - og fullmakt fra den norske regje ring i London trodde lekfolk. Men dette var ikke tilstrekkelig og fulgte Alterbok for Den norske kirke. 26 Til - for å dekke behovet. Det manglet ikke teologiske slutning til Kirkens Grunn var ikke formalisert kandidater som ønsket å bli ordinert. Men siden som betingelse for ordinasjon, selv om det ikke det ville være en risikabel handling, ble beslut - var tvil om at ordinandene var enig i bekjennel - ningen utsatt. Kirkeledelsen var redd for at det seserklæringens innhold. ville være umulig å utnytte nyordinertes arbeids - kraft, fordi de ville bli avslørt og kunne bli ”lik - 6. Begynnende prestemangel vidert” 32 . I og med at godt over 90 % av presteskapet i Den norske kirke forble i sine menigheter 7. Avgjørelsen i kirkeledelsen umid delbart etter embetsnedleggelsen, var det På forsommeren 1944 kom enkelte yngre folk til å begynne med ingen akutt prestemangel i inn i kirkeledelsen. En av dem var hjelpeprest kirken. Men i menigheter hvor presten – eller Arne Fjelberg i Frogner menighet i Oslo. De én av prestene – stilte seg lojalt til Quisling-re - yng re gjorde seg sterkt gjeldende da DMK tok gje ringens kirkestyre, oppsto det snart behov for beslutningen om å ordinere nye prester. 33 Ordi - alternativ prestetjeneste. Men i slike tilfeller var nasjonen skulle skje på basis av den generelle det begrenset hva DMK kunne få til. Så lenge fullmakten som ble gitt til biskopene i juli 1942. det ikke var absolutt nødvendig å skaffe me nig - En valgte å foreta ordinasjonen i hemmelighet – heter ekstra geistlig betjening, skulle en ikke etter samme mønster som biskop Gustaf Aulén foreta noen ordinasjon. 27 hadde fulgt da han ordinerte Eirik Guldvog i Etter embetsnedleggelsen slo Quisling til lyd Strängnäs domkirke. Foruten hensikten med å for å forvise prestene fra sine menigheter, men avhjelpe prestemangelen var beslutningen om å ”katakombeordinasjon” 33 foreta ordinasjon i Norge motivert med ønsket Derfor ville Krohn-Hansen at ordinasjonen om å vise at den selvadministrerte folkekirken skul le legges til Helgøya. var en fullverdig kirke med rett til å bestemme Ordinasjonen ble berammet til Helgøya kapell over ordinasjonen. I dette perspektivet ble ordi - søndag 2. juli 1944 kl. 18.00. Tidspunktet ble nasjonen oppfattet som en symboltung hand - valgt fordi det denne weekenden skulle være ling. Schübeler sier at den ”ville stå som toppen kretsmøte for Den norske sjømannsmisjonen på det frigjørelsesverk som kirken hadde full - nettopp der. 41 Til dette stevnet ventet en om lag byrdet”. 34 En av ordinandene, Arne J. Sørensen, 70 utsendinger og andre tilreisende. Krohn- hevder at kirken med denne handlingen ville Han sen skulle ha nattverdgudstjenesten på ma ni festere at den ”ikke på noe punkt lot seg krets møtet. Ordinandene skulle være med på kue”, men ville leve sitt liv fullt ut og utøve alle gudstjenesten og blande seg med deltakerne på sine funksjoner. 35 møtet. Det ville ikke vekke oppsikt. De som var På dette tidspunktet befant det seg om lag et utsendinger til kretsmøtet, ville forlate øya utpå halvt hundre prester på Lillehammer. 36 Også ettermiddagen. fire av de syv biskopene var forvist dit eller til området der omkring. Det var biskopene Henrik 9. Ordinandene Hille, James Maroni, Gabriel Skagestad og Wol - En komité nedsatt av DMK gransket aktuelle or - lert Krohn-Hansen. Sistnevnte var sammen dinander. De var anbefalt av biskopene i de bis - med sin kone blitt forvist til Helgøya i mai 1943. pedømmene hvor de hadde en tjeneste. Foruten Julie og Wollert Krohn-Hansen fikk bo i som - de formelle kvalifikasjonene og holdningen til mervillaen Ekeberg og hadde det etter forhol- Kirkens Grunn gikk vurderingen av ordinande- dene ”trivelig og fritt”. 37 Biskopen kunne holde ne på personlig skikkethet for prestetjenesten. gudstjenester og reise uten strenge restriksjo- Det ble sagt at ordinandene ”var valgt ut med ner. megen omhu”. 42 En tok ellers spesielt hensyn til DMK sendte Fjelberg til Lillehammer for å hvem en ”kunne gjøre mest bruk av på de mest drøfte den planlagte ordinasjonen. Hvor skulle nødlidende steder”. 43 ordinasjonen være? Og hvem av biskopene skul - Opprinnelig sto det 20 navn på listen over le utføre den? Fjelberg la ikke skjul på at den teologiske kandidater som var vurdert og funnet som påtok seg oppgaven, måtte regne med å bli vel skikket til å bli ordinert. De skulle ta seg arrestert. Biskop Krohn-Hansen pekte seg ut fram til ordinasjonsstedet fra ulike kanter av som ordinator. Han var blitt vigslet til biskop i landet – fra Nord-Norge, Sørlandet og Østlandet. 1940 og var den desidert yngste av de aktuelle For flere av dem var det strabasiøst. Først få biskopene. 38 Alle som var kjent med denne be - timer før selve ordinasjonen ble det klart at 18 slutningen og forberedte ordinasjonen, var klar ordinander hadde nådd fram. over at det ville være en risikofylt handling. Ordinandene fra Sør-Norge hadde fått beskjed om å møte i Oslo og melde seg i Frogner kirke 8. Stedsvalget fredag 30. juni. Der møtte de Arne Fjelberg. De Biskop Krohn-Hansen opplyser at kirkeledelsen visste ikke da hvem som skulle ordinere, og bare først tenkte seg en hemmelig ordinasjon i en av unntaksvis hvem de andre ordinandene var. 44 Oslo-kirkene. I den anledning dro han til Oslo Også tid og sted for ordinasjonen var ukjent for for å drøfte stedsvalget med DMK. Ett av argu - dem. Fjelberg viste ordinandene til Døvekirken, mentene mot å legge ordinasjonen dit var at hvor de ble tatt imot av døveprest Conrad Bon - biskopen i så fall kunne bli arrestert for å ha for - nevie Svendsen. 45 Der møtte de også resideren - latt Helgøya ulovlig. 39 En kunne risikere at NS- de kapellan Johannes Ø. Dietrichson som da var myndighetene ville slå til mot ham og ordinan - fungerende leder i DMK. I denne fase av kirke - dene og begrunne reaksjonen politisk. Da ville kampen var kirkeledelsen gått ”under jorden” det kirkelige grunnlaget for ordinasjonen kom - og opererte i hemmelighet. Hver enkelt kandi - me i bakgrunnen. 40 For kirkeledelsen var det dat ble spurt om han var villig til å la seg ordi ne - viktig at en ordinasjon var kirkelig motivert. re under de rådende forhold, og det ble presisert 34 ”katakombeordinasjon” at den enkelte måtte ta det fulle an sva ret for å galand bispedømme, Jon Geir Hol, fikk også et være med på handlingen. kodet telegram fra Krohn-Hansen om den fore - I Døvekirken var det nattverdgudstjeneste kl. stående ordinasjonen. Som avtalt meldte han 18.00 denne fredagen ved Dietrichson. Han tal - tilbake til biskopen med hilsenen: ”Gratulerer te over 1 Kor 13,7: ”Kjærligheten utholder alt, med dagen!” I det lå det at han var klar til å bli tror alt, håper alt, tåler alt.” I talen la han ikke ordinert. skjul på at den forestående ordinasjonen ville være forbundet med stor risiko. Når det er blitt 10. Skriftlig bispeeksamen skrevet at gudstjenesten ble avsluttet med min - Etter nattverdgudstjenesten i kapellet søndag neord om sokneprest Arne Thu som ble tortu - formiddag møttes ordinandene på Ungdoms hu - rert på Grini og omtalt som ”kirkens første mar - set. Der fant bispeeksamen sted. 51 Den måtte tyr i denne tid” 46 , er det ikke helt riktig. På dette skje skriftlig. Selv om biskopen hilste på ordi - tidspunktet var Thu fortsatt i live, men utsatt for nandene og vekslet noen ord med hver enkelt, livstruende mishandling. hadde han ingen mulighet til å føre individuelle Samme kveld fikk ordinandene beskjed om at ordinasjonssamtaler med dem. Hver av dem ordinasjonen skulle finne sted i Helgøya kapell fikk et skjema – utarbeidet av DMK – som søndag 2. juli, og at biskop Krohn-Hansen skul - skulle fylles ut. 52 De måtte redegjøre for sitt liv le være ordinator. For ordinandene med ut - og gi en begrunnelse for å gå inn i prestetjenes - gangspunkt i Oslo og omegn gikk turen neste ten. Alle måtte skriftlig tiltre Kirkens Grunn, dag, lørdag, med tog til Eidsvoll. De fikk ikke selv om deres holdning til denne bekjennel ses - reisetillatelse lenger enn dit og måtte derfor ta erklæringen var undersøkt av DMK på for - med seg sykkel. I pøsende regnvær måtte de hånd. 53 De 18 ordinandene var sterkt motivert sykle nordover mot Hamar – en strekning på for tjenesten og visste godt hva det kunne føre omlag 6 mil. Iført en tynn sommerdress var det med seg. ”et mareritt”, forteller Sørensen. 47 Tidemann Skjemaet ordinandene måtte fylle ut, så slik Strand nevner at de syklende ordinandene had- ut: 54 de meldetjeneste på enkelte prestegårder under - veis. Fra lørdag til søndag overnattet noen av or - dinandene på Ottestad hos residerende kapellan Alf Hauge i Stange. De andre som kom sørfra, fortsatte til Hamar og ble tatt hånd om som om de var utsendinger til kretsmøtet i Sjømanns - misjonen på Helgøya. 48 Søndag morgen reiste ordinandene med Mjøsfergen til Helgøya og blandet seg med folk som skulle på kretsmøtet. Blant ordinandene som kom nordfra, var Olav Austad, som bodde på Tjøtta. I slutten av juni fikk han et telegram med denne ordlyden: ”Av - talen gjelder 29. juni. Hilsen Wollert.” 49 Hvor - dan skulle han forstå dette telegrammet? Kunne det være en felle tyskerne hadde lagt? 50 Etter telefonkontakt med prosten reiste han til Trond - heim. Der fikk han beskjed av en av kirkekam - pens sentrale prester om å ta seg fram til Lille - hammer hvor han holdt seg i dekning. Gjen - nom telefonkontakt med sokneprest Christoffer Kobro – en av de forviste prestene der – fikk han orientering om det som skulle skje på Helgøya på søndag. En annen av ordinandene fra Hålo - ”katakombeordinasjon” 35

Når det ikke har vært mulig å oppspore noen av Ordinasjon 2. juli 1944 de utfylte DMK-skjemaene, skyldes det etter all sannsynlighet den spente situasjonen i kir ken. Kandidatens fulle navn: Hvis en tok vare på disse dokumentene, og de ble funnet, kunne det få uheldige følger for den Fødselsdatum: enkelte ordinand og for de øvrige som medvir - ket ved ordinasjonen. Det kan tale for at papi - Fødested: rene ble brent eller nedgravd i jorda. Palmer Skaar – en av ordinandene – har fortalt at de var Embedseksamen; år og karakter: ”altfor farlig stoff”, og antyder at skriftlige ned- tegnelser fra denne begivenheten kanskje ligger Praktisk-teologisk eksamen; ”i et syltetøyglass under en busk ute i skogen” i år og karakter: nærheten av den midlertidige bispeboligen. 55 Det er ingen tvil om at tilslutning til Kirkens Ved hvilket fakultet? Grunn var en nødvendig betingelse for å bli or - dinert. Den tydeliggjorde grunnlaget for preste - Har De gitt eller gir De tilslutning til be - tjenesten på denne tiden og avviste NS’ teologi kjennelsen og erklæringen ”Kirkens og kirkepolitikk. Ordinandene bekreftet at de grunn” av påskeaften 1942? stilte seg ”til rådighet for tjeneste i vår kirke på denne bekjennelses og erklærings grunn”. Ved Vil De ved Deres ordinasjon stille Dem denne ordinasjonen fungerte Kirkens Grunn til rådighet for tjeneste i vår kirke på som bekjennelsesskrift i Den norske kirke. 56 denne bekjennelses og erklærings grunn? 11. De 18 ordinandene Amlie , Hans Georg, Oslo (forvist til Kilebygda), Anfør kort om Deres personlige stilling f. 1911, cand.theol. 1938. Klokker i Gamle til prestetjenesten, hva som drar Dem til Aker kirke, Oslo bispedømme. den, når og hvordan kom det til Dem? Austad , Olav, Tjøtta, f. 1913, cand.theol. 1941. … Sekretær i Helgeland krets av Norges kris - telige ungdomsforbund, Hålogaland bispe - Særlig kristelige, kirkelige eller teolo - døm me. giske interesser? Bjorvand , Einar, Lillesand, f. 1916, cand.theol. … 1941. Menighetsarbeider i Vestre Moland, Ag - der bispedømme. Er De gift? Når? Med hvem? Christensen , Rolf Jarl, Tromsø, f. 1913, cand. theol. 1939. Ungdomssekretær i Troms krets Hvor mange barn? av Det Norske Misjonsselskap, Hålogaland bispedømme. Går De nå med frimodighet til preste - Flørenes , Leif Kristian, Oslo, f. 1914, cand.theol. tjenesten i denne prøvsomme tid? 1938. Sekretær i Norges kristelige student- og gymnasiastlag, Oslo bispedømme. (Datum og underskrift): Frømyr , Olav, Heddal, f. 1908, cand.theol. 1941. Ungdomssekretær i Skien krets av Det Norske Misjonsselskap, Agder bispedømme. Haga , Hans Isak Kristoffer, Oslo, f. 1908, cand. theol. 1937. Sekretær i Norges kristelige ung - domsforbund, Oslo bispedømme. Hol , Jon Geir, Sigerfjord, f. 1913, cand.theol. 1940. Reisesekretær i Norsk misjon blant 36 ”katakombeordinasjon”

hjem løse. Hålogaland bispedømme. mange andre prestene på Lillehammer ble ikke Kapstad , Alv, Arendal, f. 1902, cand.theol. 1934. orientert om hva som skulle skje på Helgøya. In - Klokker i Trefoldighet menighet i Arendal, gen av prestene i tjeneste fra distriktet der om - Agder bispedømme. kring ble forespurt om å assistere ved ordinasjo - Koren , Einar, Stabekk, f. 1913, cand.theol. 1940. nen, av frykt for at de kunne bli fjernet fra sine Menighetsarbeider i Østre Bærum, Oslo bis - menigheter når begivenheten ble kjent for NS- pe dømme. myndighetene og NS-kirken. Av den grunn ble Kvarving , Finn Arnulf, Oslo, f. 1915, cand.theol. heller ikke representanten for DMK i Hamar 1940. Assistent i Piperviken småkirke i Oslo, bispedømme, Alf Hauge, bedt om å assistere. Oslo bispedømme. Men han var likevel til stede og satt bortgjemt på Kørner , Axel Eduard, Sørkedalen, f. 1904, galleriet. cand.theol. 1933. Lærer og klokker i Sørkeda - Ordinasjonsgudstjenesten var ikke offentlig - len, Oslo bispedømme. gjort. I tråd med det som var planlagt, ble ver- Raustøl , Christen, Vinje, f. 1908, cand.theol. ken stedets sokneprest eller de øvrige kirkelige 1941. Menighetsarbeider i Vinje, Agder bispe - medarbeiderne orientert om det som skulle døm me. skje. 57 Biskop Krohn-Hansen hadde sagt til dem Skaar , Palmer, Trondheim, f. 1912, cand.theol. at han denne søndag ettermiddag skulle ha et 1939. Sekretær i Trøndelag krets av Israels mi - møte med noen prester i kapellet. Kirkedøren sjonen, Nidaros bispedømme. ble låst. 58 Ingen av ordinandenes pårørende var Strand , Christian Tidemann, Oslo, f. 1908, til stede. Det ville blitt lagt merke til og ble an - cand.theol. 1937. Klokker i Jakob menighet, sett for å være for risikabelt. I tillegg til bis ko- Oslo, Oslo bispedømme. pen, ordinandene, de fire assisterende pres te ne Sørensen , Arne Johan, Skien, f. 1916, cand.theol. og fungerende organist var det bare de aller 1941. Sekretær i Skien Indremisjon, Agder nær meste av biskopens familie og noen ytterst bispedømme. få andre som var der. Til sammen skal det ha Vatne , Ånund Ørsland, Tromsø, f. 1909, cand. vært seks kvinner og den nærmest bortgjemte theol. 1940. Lærer og menighetsarbeider i presten Hauge på galleriet. Det hele foregikk i Tys fjord, Hålogaland bispedømme. stillhet, uten at folk i den lokale menigheten Østerås , Otto Kalmar, Bodø, f. 1913, cand.theol. viss te om det. 1940. Klokker i Bodø, Hålogaland bispedøm - Fungerende organist var biskopens 17 år gam - me. le sønn, Carl Wollert Krohn-Hansen. Noteutval - Av ordinandene var 8 ansatt i en kristelig orga - get var svært beskjedent. Til preludium brukte nisasjon, 5 arbeidet i lokale menigheter og 5 var han ”Landkjenning” av Edvard Grieg. Det passet klokkere. De kom fra fire bispedømmer: 7 fra for så vidt godt siden det var kronprins Olavs Oslo, 5 fra Hålogaland, 5 fra Agder og 1 fra Nida - fødselsdag. 59 ros. I disse bispedømmene var prestemangelen Biskop Krohn-Hansen måtte bruke sin bispe- mest påtrengende. Ingen av ordinandene kom surtout (en svart embetsfrakk) fordi statspolitiet fra Hamar, Bjørgvin og Stavanger bispedømme. hadde tatt bispesamarien. Men han var glad for Antakelig var ikke behovet for flere ordinerte å kunne bære et bispekors som symboliserte prester like stort i disse bispedømmene som i de bis pe verdigheten. 60 Ordinandene hadde strevd andre. med å få tak i prestekjole, og mange av dem måtte låne gamle og falmede prestekjoler. 61 De 12. Ordinasjonsgudstjenesten skulle egentlig hatt messeskjorte, men det lot Fire av prestene som var forvist til Lillehammer, seg ikke gjøre å skaffe til alle, så den ble sløyfet. assisterte ved ordinasjonen: Prost Kristen Lø - Ordinasjonen foregikk etter Alterbok for Den ken, Arendal, sokneprest Christoffer Kobro, norske kirke, men med ett unntak. Handlingen Hjart dal, sokneprest Søren Storaker , Spydeberg ble ikke innledet med tiltale til menigheten, slik og hjelpeprest Reidar Erling Hågan, Larvik. som foreskrevet i Alterboken. En hadde formu - Prost Løken var bedt om å være liturg. De lert en egen innledning, som ble fremført av ”katakombeordinasjon” 37 liturgen, prost Løken. Den begynte slik: til stede. En av ordinandene har omtalt den som ”minutter mettet med evighetsinnhold” 65 . De Kjære brødre! I den alvorlige tid vår kirke gjennomkjem - nyordinerte visste at de gikk en usikker fremtid i per, er mange prester fjernet fra sine menig - møte, og innstilte seg på å bli forfulgt. Like fullt heter og satt ut av stand til å røkte sitt kall. En gledet de seg til å ta fatt på oppgavene som ven - rekke menigheter er nødlidende fordi kirken tet dem. ikke makter å sende dem prester. Det er der - for nødvendig for kirken – også under kirke - kampen – å oppta den funksjon som normalt 13. Samling etterpå hører med til kirkens liv: Prestevigselen. Etter ordinasjonen var det samling i ”bispeboli - Biskop Wollert Krohn-Hansen vil i dag bru - gen”. Der ble det servert ”te og delikate smør - ke den alminnelige fullmakt til å ordinere 66 som Den midlertidige kirkeledelse ga kirkens brød”, forteller Leif Flørenes. Samlingen var rette biskoper i 1942. preget av fest og alvor. Siden det var Kronprins Olavs fødselsdag, sang forsamlingen kongesan - Innledningen ble avsluttet med en oppford - gen, ”Gud sign vår konge god”. Også fedre - ring om å ta imot ordinandene ”i kjærlighet og lands sangen, ”Ja, vi elsker”, ble sunget. Det ble bære dem fram for Gud i våre bønner”. 62 Der - holdt en rekke taler, og de nyordinerte fikk an - etter ble navnene på de 18 ordinandene lest opp ledning til å rådføre seg med biskopen, med de i alfabetisk rekkefølge. assisterende prestene og med hverandre. Samta - I sin tale tok biskop Krohn-Hansen utgangs - lene munnet ut i en parole om at de nye pres- punkt i Matt 10,7: ”Når I går av sted, da forkynn tene ikke skulle nekte for at de nylig var or - dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!” dinert, men uten å se seg nødt til å oppgi hvor Biskopen sa at vi lever i en krig hvor voldsmak - de var ordinert, og hvem som hadde utført ordi - ten feirer orgier. Rettssamfunnet er oppløst og nasjonen. Det ville bli oppdaget hva som var rettferdigheten undertrykt. Sataniske og sadis - skjedd – så snart de kom tilbake til sine menig- tiske krefter rår. I denne kampen er det ikke lett heter eller til de organisasjoner hvor de arbeidet. å være Jesu budbærer og forkynne at himlenes Derfor gjaldt det å ha tenkt gjennom hva en rike er kommet nær. Da Jesus sendte ut sine skulle si og ikke si, når spørsmålene kom. 67 disipler, sendte han dem som sauer midt blant Da festen hadde vart til over midnatt, dro de ulver. Biskopen, som var beveget, sa til ordinan - assisterende prestene tilbake til Lillehammer. dene at en ikke hadde noen menneskelig sikker - De måtte følge rutinen og melde seg for politiet het for hva som ville skje med dem, og han la til: dagen etter. I den midlertidige bispeboligen var ”Etter all beregning må dere vente forfølgelse.” det ikke sengeplass til alle de nyordinerte. Flere Men vi skal ikke la oss skremme av det. Det er av dem satt oppe hele natten. En tok ikke sjan - herlig å tjene ”i en kristen folke kirke”, under - sen på å la dem overnatte andre steder i nærhe - streket biskopen. I lys av troen på at Guds rike er ten, fordi det da ville være vanskelig å unngå at kommet nær, så han for seg en fremtidig rekris - det ble kjent hvorfor de hadde kommet til Helg - tianisering av Norge: øya. 68

Folket skal kristnes. Ja, stats kirken skal igjen tre i funksjon. Det norske folk skal være et 14. Risikofylt hjemreise og tjeneste kristent folk – det norske statsstyre skal være Dagen etter ordinasjonen reiste de 18 nyordiner - et kristent styre som hører Guds ord og lyder te prestene hjem. Selv om hjemreisen var risiko - Guds lov. Vår kultur skal kristnes. Vi får en fylt, gikk den – så vidt kjent – greit under de rå - bred front å arbeide på når Norge igjen skal bygges. 63 dende forhold. De som skulle til Oslo, slapp å sykle tilbake. Det ble ordnet med bilskyss. Sjåfø - Ordinasjonsgudstjenesten ble avsluttet med at ren hadde fått kjøretillatelse for å frakte pasien - fungerende organist, Carl Wollert Krohn-Han - ter som øyeblikkelig måtte innlegges på Riks - sen, spilte ”Ave Maris Stella” av Edvard Grieg. 64 hos pitalet! 69 Det fortelles at ordinasjonen var en meget Enkelte av de nyordinerte gikk rett inn i opp - høytidelig og sterk opplevelse for dem som var gaver som avslørte at de nå var blitt prester. 70 38 ”katakombeordinasjon”

Men det gjaldt ikke alle. I og med at ferietiden med denne ene, skyldtes det at kirkeledelsen så sto for døren, varte det noen uker før folk opp- for seg at en ny ordinasjon ville bli oppfattet daget at noen av de teologiske kandidatene var som en ytterligere provokasjon rettet mot NS- blitt prester. Flere av dem som var ansatt i kris - kirken og dens prester. Det ville heller ikke løse telige organisasjoner, tok på seg tjeneste i nær - prestemangelen i noen av bispedømmene. liggende lokale menigheter, hvor forholdene Dess uten hører det med i bildet at en på dette ellers lå til rette for det. tidspunktet så for seg at verdenskrigen gikk mot C. Tidemann Strand hadde sin første guds tje - slutten, og at den tyske okkupasjonen snart ville neste 23. juli 1944 på et elevstevne på Haugetun være over. ungdomsskole (folkehøyskole) der han hadde vært lærer. Først 13. august hadde han sin første 15. Lovlig dispensasjon gudstjeneste i Jakob kirke i Oslo, der han var Siden Den norske kirke i årene 1942–1945 had- klokker. En måned senere, 13. september, fikk de brutt forbindelsen med statens kirkestyre og i han brev fra NS-biskopen i Oslo, Lars Frøyland, realiteten fungerte som en selvadministrert fol- som spurte hvor og når han var blitt ordinert, og ke kirke, kunne ikke ordinasjonen på Helgøya hvem som utførte ordinasjonshandlingen. Tide - utføres etter normal statskirkelig ordning. Som mand Strand besvarte ikke brevet. Kort tid etter - nevnt hadde Den norske regjering i London in - på ble han arrestert av statspolitiet, forhørt og genting med denne ordinasjonen å gjøre. Ordi - forvist. Han forsvarte seg med at han var ordi - nasjonen fant sted etter en generell fullmakt fra nert etter Alterbok for Den norske kirke, som DMK og ble foretatt i kraft av kirkelig nødrett. 73 var lov i landet. Men det hjalp ikke. Forvisnin - Etter krigen ble det diskutert hvordan en skul- gen ble begrunnet med henvisning til sikring et - le se på ordinasjonen på Helgøya. Kirkedeparte - ter straffelovens paragrafer om personer med mentet konstaterte at ordinasjonen skjedde etter ”varig svekkede sjelsevner”. 71 fullmakt fra kirkeledelsen og bedømte den som I tillegg til Tidemand Strand ble tre av de and- en lovlig prestevigsel, selv om en ikke fulgte or - re som ble ordinert på Helgøya, arrestert og dinær kirkerett. Handlingen ble imidlertid ut - forvist. 72 Men ingen av dem led noen virkelig ført etter Alterbok for Den norske kirke, og kan - alvorlig overlast. Av de 18 nyordinerte var det alt - didatenes kvalifikasjoner var i orden. I departe - så 14 som stort sett kunne gjøre tjeneste i kirken mentets tilråding til Kongen heter det blant an - de 10 månedene som var igjen av okkupasjonen. net: Alt i alt slapp de Helgøya-ordinerte lettere fra Da ordinasjonen av nevnte 18 kandidater er det enn fryktet på forhånd. Det gjaldt også bis - skjedd på lovlig måte og i henhold til en full - kop Krohn-Hansen og de assisterende prestene. makt som var gitt av Den midlertidige kirke- Disse ble ikke rammet av represalier fra NS- ledelse på en tid da landets lovlige kirkemyn - hold for det de hadde vært med på. digheter var avskåret fra å gi løyve til ordina - sjoner i Norge, finner departementet at ordi - Selv om det var begrenset hva ordinasjonen av nasjonen må betraktes som en lovlig preste - 18 teologiske kandidater kunne dekke av beho - vigsel. Departementet tilråder derfor at den vet for prestetjeneste i Norge på denne tiden, var til latelse som er gitt av Den midlertidige handlingen viktig. Den viste at kirkeledelsen så kirkeledelse til ordinasjon av de nevnte kandi - dater, blir godkjent som en lovlig dispensa - på ordinasjonen som grunnleggende for tjenes - sjon i N.L. 2-3-9. 74 ten i kirken etter bruddet med statens kirke- styre. Det gjaldt – så vidt som mulig – å betjene Ved kgl. resolusjon av 22. november 1946 ble så menighetene med Ordet og sakramentene. ordinasjonen av de 18 teologiske kandidatene på ”katakombeordinasjonen” ble oppfattet som en Helgøya 2. juli 1944 godkjent som lovlig dispen - godt begrunnet kirkelig handling i forlengelsen sasjon fra N.L. 2-3-9. av bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. På det tidspunktet ordinasjonen på Helgøya 16. Konklusjon fant sted, var en i DMK fortsatt åpen for flere Presteordinasjonen i Helgøya kapell 2. juli 1944 senere ordinasjoner. Men når det likevel ble var meget spesiell. Av frykt for alvorlige reak - ”katakombeordinasjon” 39 sjoner fra NS-myndighetene fant den sted i det stem melsen lå også til grunn for de øvrige ordi - skjulte – med låst dør og uten menighet til nasjoner i Den norske kirke utenfor landets stede, bortsett fra ordinator, ordinander, assis - gren ser i årene 1942–1945. terende prester, en prest på galleriet og 4–5 av Når DMK ventet helt til sommeren 1944 med biskopens familie. De 18 ordinandene var pluk - å ordinere noen av de mange teologiske kandi - ket ut av Den midlertidige kirkeledelse og måtte datene som ventet på ordinasjon, skyldtes det avlegge skriftlig bispeeksamen, inkludert tilslut - ikke bare at prestemangelen først da ble prekær. ning til bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn. Den var merkbar før det. At det drøyde med or - Det var den første ordinære ordinasjon utført av dinasjon, kom av frykten for at det ville provose - en norsk biskop på vel fire år og forble den enes- re NS-myndighetene og tilspisse kirkekonflikten te under okkupasjonen, når en ser bort fra ”ordi - ytterligere. Når en endelig tok mot til seg og nasjonene” i NS-regi. Begrunnelsen for ordina - fulg te opp kirkeledelsens uttalte ønske fra som - sjo nen på Helgøya var å bidra til å dekke behovet meren 1942 om ordinasjoner i den selvadmi - for flere prester etter at ganske mange var forvist nist rerte folkekirken, må det sees i lys av kirke - fra sine menigheter av Quisling-styret. Men vel ledelsens gjentatte betoning av ordinasjonens så viktig for kirkeledelsen var det å understreke bærekraft for kirkens egenart og selvstendighet at kirkens selvstendighet og tjeneste under de etter embetsnedleggelsen. rådende forhold hadde sin basis i ordinasjonen. Men det er ikke grunnlag for å hevde at ordi - 17. Litteratur nasjonen først og fremst var et uttrykk for bis - Aulén, Gustaf: Från mina nittiosex år. Hänt och tänkt, Stock - holm 1975; Verbum. kop Krohn-Hansens ønske om å demonstrere Aulén, Gustav: ”Norska prästvigningar i Strängnäs Domkyr - mot nazi-presteskapet 75 , selv om en var klar over ka”, Festskrift til biskop Arne Fjellbu på 70-årsdagen 19. de - sember 1960, Oslo 1960: Gyldendal, 111–118. at NS og det statlige kirkestyret ville tolke hand - Austad, Olav: Forteljingar frå eige liv, manus, Gjesåsen 1980– lingen som en kirkepolitisk demonstrasjons - 81. hand ling. Hovedmotivet var kirkens – den selv - Austad, Torleiv: Kirkelig motstand. Dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940–45 med innledninger ad ministrerte folkekirkens – kamp for å være og kommentarer, Kristiansand 2005: Høyskoleforlaget. kirke fullt ut. Carlsen, Ingvald B.: Kirkefronten i Norge under okkupasjonen 1940–45, Oslo 1945: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Ordinasjonen avvek fra norsk kirkerett på fire Christie, H.C.: Den norske kirke i kamp, Oslo 1945: Land og punkter: (1) Ordinasjonstillatelsen ble gitt av Kirke. Hansson, Kristian: Stat og kirke. Fredstider og kampår i Norge, DMK på generelt grunnlag – ikke av Kongen, Bergen 1945: I hovedkommisjon hos John Griegs forlag. slik som foreskrevet i norsk kirkerett. (2) Ordi - Hansson, Kristian: Norsk kirkerett, Oslo 1935: H. Aschehoug nasjonen foregikk i det skjulte og var ikke kunn - & Co. (W. Nygaard). ”Hemmelig ordinert prest i 1944”, Intervju med Jon Geir gjort for menigheten i forveien, slik som forut - Hol, Vårt Land 5. mai 1994. satt i Alterboken. (3) Handlingen ble ikke inn le - Krohn-Hansen, Carl Wollert: Minner fra krigen, manus, Ha - mar 2015. det med en tiltale til menigheten og avvek der - Krohn-Hansen, Wollert: Den brente jord. Dagboksoptegninger med fra Alterboken også på dette punkt. (4) Or - fra krigen og kirkekampen i Nord-Norge, Oslo 1945: H. dinandene måtte på forhånd gi skriftlig tilslut - Asche houg & Co. (W. Nygaard). Norrman, Ragnar: Quislingkyrkan. Nasjonal Samlings kyrko - ning til Kirkens Grunn. politik 1940–1945, Skellefteå 1998: Norma Bokförlag. Ordinasjonen på Helgøya fulgte samme møns - Schübeler, Ludwig: Kirkekampen slik jeg så den, Oslo 1945: Lutherstiftelsens forlag. ter som biskop Gustaf Auléns hemmelige ordi - Seierstad, Andreas: ”Kyrkja sitt høve til staten under okkupa - nasjon av Eirik Guldvog i Strängnäs domkirke sjonen”, Tidsskrift for Teologi og Kirke 20, 1949, 199–210. like før jul i 1942, men med den forskjell at Sørensen, Arne J.: ”Da 18 prester ble ordinert ’under jor - den’”, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. Aulén handlet etter fullmakt fra Kongen i Lon - Tidemann Strand, Christian: ”Katakombeordinasjonen på don. I Sverige var ikke tilslutning til Kirkens Helgøya for 25 år siden”, Aftenposten aften 2. juli 1969. Grunn en artikulert betingelse for å kunne bli I tillegg må nevnes brev til Torleiv Austad fra Olav Austad, ordinert den gang. Etter norsk kirkerett var det Palmer Skaar og Christian Tidemann Strand (KKS, Na - adgang til å la en utenlandsk biskop i en evange - sjonalbiblioteket). lisk-luthersk kirke utføre ordinasjon i Den nors - ke kirke etter fullmakt fra Kongen. Denne be - 40 ”katakombeordinasjon”

Lillehammer – var det 53 prester der høsten 1944, se Noter Carlsen 1945, 203. 1 Ingvald B. Carlsen: Kirkefronten i Norge under okkupasjo - 37 Carl Wollert Krohn-Hansen: Minner fra krigen (manus), nen 1940 –1945, Oslo 1945, 190; Christian Tidemann Hamar 2015, 10. Strand: ”katakombeordinasjonen på Helgøya for 25 år si - 38 C. Wollert Krohn-Hansen 2015, 11. den”, Aftenposten aften 2. juli 1969. 39 Carlsen 1945, 190. 2 Wollert Krohn-Hansen: Den brente jord, Oslo 1945, 190. 40 W. Krohn-Hansen 1945, 190. 3 Jfr. Ragnar Norrman: Quislingkyrkan. Nasjonal Samlings 41 Carlsen 1945, 191. kyrkopolitik 1940-1945, Skellefteå 1998. 42 Carlsen 1945, 191. 4 Torleiv Austad: Kirkelig motstand. Dokumenter fra den nor - 43 Schübeler 1945, 269. ske kirkekamp under okkupasjonen 1940 –45 med innlednin- 44 Leif Flørenes i Schübeler 1945, 271. ger og kommentarer, Kristiansand 2005, 34. 45 Tidemann Strand, Aftenposten 2.juli 1969. 5 T. Austad 2005, 35. 46 Flørenes i Schübeler 1945, 272. 6 T. Austad 2005, 87. 47 Sørensen, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. 7 T. Austad 2005, 105. 48 Tidemann Strand, Aftenposten 2. juli 1969. 8 T. Austad 2005, 130. 49 Olav Austad: Forteljingar frå eige liv (manus), Gjesåsen 9 T. Austad 2005, 151–151. 1980–81, 25 (stilt til disposisjon av sønnen, Peter K. Au - 10 T. Austad 2005, 145. stad). 11 T. Austad 2005, 181–182. 50 Når dette kunne være en mulig tolkning, skyldtes det tro - 12 Bruddet med den statlige kirkeledelsen innebar ikke lig at han i 1943 hadde reist nordover til Helgeland fra uten videre at Den norske kirke ble frikirke. Det som Agder etter at det var kommet melding til hans hjem - skjedde, var at kirken midlertidig administrerte seg selv sted, Bygland i Setesdal, om at han var utskrevet til ar - med DMK som ledelsesorgan, men opererte etter stats - beidstjeneste for tyskerne. Det ville han ikke være med kirkelig lovgivning så langt det lot seg gjøre. Jfr. Andreas på, se O. Austad 1980–81, 24. Seierstad: ”Kyrkja sitt høve til staten under okkupasjo - 51 Flørenes i Schübeler 1945, 273. nen”, Tidsskrift for Teologi og Kirke 20, 1949, 199–210. 52 Brev fra Leif Flørenes til T. Austad 21. september 1967 13 T. Austad 2005, 185. (KKS – Kirkekampens Sentralarkiv). 14 Carlsen 1945, 190. 53 W. Krohn-Hansen 1945, 191. 15 W. Krohn-Hansen 1945, 190. 54 T. Austad 2005, 245–246. 16 Jfr. Kristian Hansson: Norsk kirkerett, Oslo 1935, 63. 55 Brev frå Palmer Skaar til T. Austad 14. oktober 1967 17 Jfr. Gustaf Aulén: ”Norska prästvigningar i Strängnäs (KKS). Domkyrka”, Festskrift til biskop Arne Fjellbu på 70-årsdagen 56 T. Austad 2005, 247. 19. desember 1960, Oslo 1960, 111–118. Aulén forteller at 57 Det fortelles at klokkeren – som ikke var orientert om or - han gjennom et brev fra professor Anton Fridrichsen i dinasjonsgudstjenesten – kom forbi kapellet i kvelding - Uppsala var blitt orientert om at biskopen av Chichester, en og stusset da han hørte orgelet. Han lyttet og undret G.K.A. Bell, hadde kommet til Sverige med et budskap seg over hva slags ritual en fulgte der. Ifølge Olav Austad om at den norske kirkeministeren i London, Nils kom klokkeren til at det var tyskerne som holdt messe, Hjelmtveit, ønsket at seks prester – tre eldre og tre yngre og tenkte at det kanskje kunne være en gresk-ortodoks – skulle stilles til disposisjon for den norske regjering for messe. Derfor gikk han ikke inn. Klokkeren visste nem - å gjøre tjeneste blant nordmenn i Sverige, England og lig at Gestapo var på Helgøya denne søndagen fordi en av Amerika. lærerne som var internert der, hadde flyktet; se O. Austad 18 Aulén 1960, 111–112. Aulén siterer fra et brev fra Guld - 1980–81, 25. vog, hvor han forteller hvorfor det ikke ble noe av den 58 W. Krohn-Hansen 1945, 191. Bekreftet i samtale med bis - planlagte presteordinasjonen i Oslo. kopens sønn, Carl Wollert Krohn-Hansen, 11.02.2014. 19 Aulén 1960, 112. 59 C. Wollert Krohn-Hansen 2015, 11. 20 Hansson 1935, 63. 60 Biskop Krohn-Hansen var fratatt sitt ordinære embets - 21 Aulén 1960, 111–113. kors, men hadde fått låne emeritus-korset som hadde til - 22 Gustaf Aulén: Från mina nittiosex år. Hänt och tänkt, hørt biskop og statsråd Hans Riddervold, se W. Krohn- Stockholm 1975, 188. Hansen 1945, 151. 23 Aulén 1960, 113. Ordinander var Victor Arvid Andersen, 61 W. Krohn-Hansen 1945, 191–192. Arne J. Sørensen for - Arthur Bjarne Berg, Hans Andreas Grydeland og Finn teller at han hadde iført seg en eldgammel samarie etter Graarud Guttormsen. prost Hans Nielsen Hauge i Skien, se Fædrelandsvennen 24 Aulén 1960, 116 –117. Ordinander var Olav Fjose og Rag - 26. mai 1945. Jon Geir Hol dro tilbake til Nord-Norge via nar Heiret. Oslo, hvor han fikk kjøpt en gammel prestekjole av en 25 Aulén 1960, 114 –115. pensjonert prest, se Vårt Land 5. mai 1994. 26 Det ble også foretatt presteordinasjoner av norske teolo - 62 W. Krohn-Hansen 1945, 192. giske kandidater i England, Skottland og USA, Jfr. H.C. 63 W. Krohn-Hansens tale ved ordinasjonen på Helgøya er Christie: Den norske kirke i kamp, Oslo 1945, 321. trykt i Schübeler 1945, 276–281. 27 W. Krohn-Hansen 1945, 190. 64 Opplyst av C. Wollert Krohn-Hansen 16.01.2018. 28 Arne J. Sørensen: ”Da 18 prester ble ordinert ’under jor - 65 Sørensen, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. den’”, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. 66 Schübeler 1945, 281. 29 Christie 1945, 316; Schübeler 1945, 245. 67 W. Krohn-Hansen 1945, 193. Også ved denne anledning 30 Schübeler 1945, 255. ble sokneprest Arne Thu nevnt. Krohn-Hansen forteller 31 W. Krohn-Hansen 1945, 190. at en nettopp hadde fått sørgebudet om at han var død på 32 Ludwig Schübeler: Kirkekampen slik jeg så den, Oslo 1945, Grini som følge av straffeeksersis, og at det derfor ble 269. sagt minneord om ham. Han døde den 27. juli 1944. 33 Schübeler 1945, 269. 68 W. Krohn-Hansen 1945, 193; Tidemann Strand, Aftenpos - 34 Schübeler 1945, 269. ten 2. juli 1969. 35 Sørensen, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. 69 Sørensen, Fædrelandsvennen 26. mai 1945. 36 Ifølge Ingvald B. Carlsen – en av dem som ble forvist til ”katakombeordinasjon” 41

70 Olav Austad dro rett hjem til Helgeland og rakk så vidt 73 Jfr. Seierstad 1949, 199–210. Seierstad påpeker at ordi - en stor ungdomsleir på Dønna, hvor han som prest for - nasjonen på Helgøya kunne betraktes som lovlig i og rettet gudstjeneste med nattverd, se O. Austad 1980–81, med at ”det rådde ein naudstilstand på den tid kyrkja 25. handla på eiga hand” (207). 71 Tidemand Strand, Aftenposten 2. juli 1969. 74 Sitert etter Seierstad 1949, 206. 72 Tidemann Strand, Aftenposten 2. juli 1969. 75 Hevdet av Jon Geir Hol, Vårt Land 5. mai 1994.

Torleiv Austad, professor emeritus ved MF Vitenskapelig høyskole Jomfrubråtveien 68, 1179 OSLO [email protected] 42 kristen helbredelse i dag

AKTUELT Kristen helbredelse i dag Tanker til et aktuelt tema

JAN-OLAV HENRIKSEN PROFESSOR I SYSTEMATISK TEOLOGI, MF [email protected]

Det finnes ikke en spesiell kristen form for hel - liams kaller ” Wrongness ” ved å etablere en saks - bredelse. Ut fra kristen teologi er det er langt svarende forbindelse med høyere makter. 1 Selv mer adekvat å se det som at den Gud som krist - om det er grunnlag for å diskutere om James ne tror på, virker med sine skapende og helbre - har empirisk rett, gitt alle ulike religiøse tradi - dende krefter i mange ulike kontekster og sam- sjoner som finnes, peker han likevel på forhold menhenger, og i ulike religiøse tradisjoner. De som er verd å diskutere og tenke over dersom vi veier som finnes til helse, og som Gud står bak, skal utvikle en forståelse av hva ”kristen” helbre - er knyttet til et stort repertoar av praksiser og delse kan eller skal være. sammenhenger. Så hvis vi skal snakke om ”kris - Erfaringen av at noe er galt, kan melde seg på ten helbredelse i dag”, vil det måtte bety én av to mange måter: Den kan oppleves i forhold til ting, eller en kombinasjon av følgende: (1) Hel - skyld og skam, men også i forhold til helse og bredelses praksiser slik de kommer til uttrykk manglende tilgang til ressurser, for bare å nevne innenfor en kristen ramme, eller (2) helbredelse noe. Den leder også som regel nokså umiddel - slik det fremstår innenfor rammen av refleksjo - bart til spørsmål om ”Hva er galt med meg?”, nen over slike praksiser i kristen teologi . Det ”Hva har jeg gjort for å fortjene dette?”, ”Hvor - førs te er en tematikk som åpner for en mer em - for rammer dette meg?” eller ”Hvordan kan jeg pirisk – evt. også historisk informert – tilnær - bli kvitt dette?”. Det er to ting som umiddelbart ming, mens den andre er en prinsipiell og teore - er viktig å si i møte med slike spørsmål: Det ene tisk drøftende tilnærming. I det følgende skal er at de representerer viktige eksistensielle jeg nærme meg begge disse tilnærmingene, ved spørsmål som sier noe om en grunnleggende å ta utgangspunkt i en måte å tenke om religiøs erfaring i menneskelivet, som de fleste før eller erfaring på, som kan hjelpe oss å få et mer over - senere er stilt overfor. Det andre er at det krever ordnet syn på hva det her handler om: en god del klokskap å møte denne type erfarin - I sin klassiske The Varieties of Religious Expe - ger og denne type spørsmål, og det er slett ikke rien ce skriver William James om hva som kjen - alltid at teologien har vært i stand til å gjøre det netegner det han mener ligger under enhver re - på en god måte. ligiøs tradisjon og dens trosinnhold, og som der - En ikke uvanlig måte å møte slike erfaringer med også er den grunnleggende religiøse erfa - på fra religiøst og kristent hold har vært å for - ring som alle slike tradisjoner bygger på: Det er klare ”wrongness” med at dette er noe som skyl - erfaringen av at det er noe galt med vår naturli - des menneskets synd, uansett hvordan dette for - ge tilstand, og at løsningen på dette problemet stås (som moralsk eller som teologisk størrelse, i er at vi blir frelst fra denne tilstanden av det Wil - det siste tilfellet gjerne også som mangel på tro). kristen helbredelse i dag 43

Og vi ser jo at det i en del tilfeller er ganske for - tamentets livsforståelse som forbandt velsignel- enklende modeller som bygger på en slik for- ser fra Gud med helse, fruktbarhet og velstand, ståelse, når mennesker gis ansvaret for sin syk - og å ha et rett forhold til Gud. Til tross for at Je - dom, og forutsetningen for helbredelse presen - sus problematiserte forbindelsen mellom syk - teres gjennom å tro mer eller bekjenne sine syn - dom eller ulykke og synd (se Luk 13 og Joh 9), der. Heldigvis har kirkens historie gitt oss et har det fortsatt å være en dominerende tanke - mer nyansert syn på dette, ikke minst takket måte opp gjennom historien. Men vi må forstå være den nyanserte oppfatningen vi finner i Bi - Jesu måte å nærme seg dette på som befriende: be len selv. Han har som mål å få frem at mennesker ikke Historikeren Amanda Porterfield har skrevet uten videre har ansvar for sin sykdom. Samtidig Healing in the History of Christianity, 2 der hun fikk hans egen praksis som helbreder frem at går gjennom hvilken rolle helbredelse har spilt i Gud ønsker å befri sin skapning fra plager, syk - kristendommens historie. En viktig fortjeneste dom og ulykke. Det er fremdeles en utfordring ved hennes bok er at hun forstår temaet mer for kirken å få frem på en tydelig måte at vi ikke omfattende enn det som handler om varme kan spore sykdom tilbake til menneskers synd. hender og liknende fenomener. Hun får tydelig Det vil både være i overensstemmelse med hvor - frem hvor viktig helbredelse har vært for den dan Jesus snakket om dette, og kunne frita men - kristne kirken, og argumenterer grundig for det nesker fra tunge byrder de bærer i tillegg til syk - har vært et grunnleggende fokus på det gjen - dommen sin. nom hele kirkens historie. Det henger nok ikke Forbindelsen som Bibelen tegner opp mellom minst sammen med det William James peker Kristi kropp og kroppene til dem som er delta - på, nemlig at kristendom også er en religion kere i det kristne fellesskapet, utgjør et annet som forholder seg til det som handler om erfa - motiv som har hatt betydning for den sentrale ringer av ”wrongness”. Til tross for mangfoldet plassen helbredelse har hatt i kirkens historie. av kirker og kristendomsformer er det mange Ikke minst har kristne forstått oppstandelsen likheter i måten de ulike kristne tradisjonene som mer enn en overvinnelse av døden: Opp - har forholdt seg til helbredelse på. Og ikke nok standelsen sier at det kroppslige livet er viktig og med det: Hun mener at temaet helbredelse sy - ikke kan avvikles som uvesentlig. Kroppen er nes å ha vært en drivende kraft i måten ulike også omkranset av Guds omsorg. Det gjelder kris tendomsformer har utviklet seg på. Ulike Jesu kropp, og alle andre kropper. trekk i både Det gamle og Det nye testamentet Når kristendommen gjennom hele sin histo - har bidratt til dette: rie har lagt vekt på at helbredelse er en del av de Den viktigste bakgrunnen for at kirken har godene den søker å formidle til mennesker, hen - hatt fokus på helbredelse, er selvsagt at Jesus ger det sammen med overbevisningen om at selv helbredet. Helbredelse var en sentral del av Gud vil det gode for menneskene Gud har skapt. Jesu eget virke – og dette har vært noe kirken Med dette som bakgrunnsmotivasjon har krist - ikke har kunnet overse. Ett av evangeliene opp - ne hentet teknikker og ideer fra eksisterende summerer hele Jesu virke på denne måten: kunnskap som finnes i andre religioner og fra ”Han underviste i synagogene deres, forkynte ulike former for medisinsk praksis. Dermed er evangeliet om riket og helbredet all sykdom og ønsket om å spre budskapet om frelse knyttet plage hos folket” (Matt 4,23). Evangelieforkyn - sammen med folks behov for å bli befridd fra nelse og helbredelse har derfor hørt sammen si - plager og sykdom. Porterfield mener at mye av den kirkens begynnelse. En kan kanskje også kristendommens suksess som verdensreligion med en viss rett si at evangeliet inneholder et henger sammen med dens evne til å fremstå løfte om at mennesker skal bli helbredet en som effektiv for å sikre mennesker en hel rekke gang – selv om ikke alle erfarer det her og nå. frelsesgoder der helse inngår som en viktig del. I mye av kirkens historie har helbredelse vært Måten kristendom har hatt fokus på helse på, er satt i sammenheng med omvendelse og tilgivel - likevel ikke begrenset til spesielle helbredelses - se for synd. Dette peker tilbake til Det gamle tes - former: Kristne har stått bak utviklingen av hel - 44 kristen helbredelse i dag setjenester og sykehus og har ikke begrenset der og klokskap. Den spesifikt religiøse helbre - dette til mer ”ekstraordinære” former for prak - delsen henvises til det ekstraordinære, det som sis. går ut over det vanlige. Jeg synes det er grunn til Kristne tradisjoner har derfor hatt et åpent, dy - å stille spørsmålstegn ved denne måten å tenke namisk og ganske pragmatisk forhold til ulike på at en rekke grunner. måter å hjelpe mennesker med helseutfordrin- For det første bidrar det til å underkjenne at ger på. Er det da i det hele tatt en spesiell kristen Gud virker til helbredelse på mange måter og til måte å nærme seg helbredelse på? Det spesielle å gjøre en type helbredelse med religiøst signifi - her er at kristne kan se praksiser for å helbrede i kant enn andre typer. forlengelsen av Jesu budskap om frelse og de For det andre bygger dette opp under et virke - helbredelsene han gjorde. Jesus er en kilde til lighetsbilde der en sekulær forståelse av verden helse, og han kan gjenskape menneskelige hel - forsterkes, fordi Guds virke ikke tenkes å være het og fellesskap. Å forstå Jesu virke slik åpner like mye til stede i ulike former for helende tje - også for å akseptere et mangfold av ulike veier neste. For å sette det på spissen: En lege kan like til helse. Porterfield sier derfor også at noen tror mye formidle alliansen med de høyere makter, på Jesus fordi de blir helbredet, mens andre blir som gir anledning til helbredelse, som en healer helbredet fordi de tror. Ettersom helse er av sent - kan. Men fordi legen vanligvis ikke fortolker sitt ral betydning for alle mennesker, er det at men - virke og sin praksis som en eksplisitt kristen el - nesker kan få sjanser til å bli helet viktig for at ler religiøs virksomhet i vår kultur, gir hennes kristentroen kan få konkret betydning i livet de - praksis ikke noen sjanser for å erfare dette som res. Det gjelder den dag i dag også: Mange som et sted der Gud virker. opplever en behandling med varme hender kan For det tredje er en fortolkning av helbredelse fortelle om hvordan dette gir en helt konkret og fra sykdom, som tolkes i rammen av at Gud vir - spesiell erfaring av at Gud virker, som ikke er så ker gjennom sin nåde og spesielle inngripen, lett tilgjengelig i andre praksiser som kan gjøre med på å tolke menneskelivet innenfor en ram - mennesker friske. Og nettopp dette gir anled - me der natur og nåde, eller synd og nåde, utgjør ning til refleksjoner som går ut over dem Porter - den rammen dette forstås innenfor. Det gjør at field gir oss sjansen til. sykdommens ”wrongness” forbindes enten med William James sier at muligheten for en reli - en ufullkommen menneskelig natur eller med giøs erfaring ligger i at det etableres en allianse en tilstand av synd. Helbredelsen gjennom Guds med høyere makter som hjelper en å overvinne inngripen er derfor noe som tenkes å skulle tilstanden av ”wrongness”. Hvis dette er riktig, overvinne dette. På dette punktet tror jeg det er betyr det at det som teller som ”høyere makter”, grunn til å utvikle kristen teologi videre. En som må forstås som noe avgrenset, bestemt. Det kan har vist vei i denne sammenheng, er David Tra - ikke gjelde som noe allment, hverdagslig, lett til - cy. gjengelig. Denne måten å tenke på forutsetter at Tracy har i et nyere bidrag pekt på at kristen man kan skjelne mellom natur og nåde, skapel - teologi har en underutviklet forståelse av det tra - se og frelse, profant og hellig, ordinært og eks - giske. Det tragiske er det som rammer oss uten traordinært. at det kan føres tilbake til en ”wrongness” i oss En slik tenkemåte, som forutsetter skarpe skjel- selv; det er en del av tilværelsens innebygde vil - nin ger, gjør det mulig for kristne å snakke om kår, så å si. ”Most natural afflictions and suffe - ”religiøs helbredelse” som noe som er forårsa - rings, however, cannot be accorded either to ket av andre årsaker enn dem som etablert me - God as ”acts of God” or to human sin.” 3 I en de - disin har mulighet for å gi tilgang til. Dette har taljert gjennomgang av Augustin, som er den som umiddelbar effekt at man ikke tenker om som mer enn noen har formet vestlig teologis helbredelse i en normal, hverdagslig setting fortolkningsrammer for det vonde, argumente - som en ”religiøs” helbredelse – selv om man rer Tracy derfor for at i stedet for å føre alle erfa - kan takke Gud for at man er blitt frisk, og kan ha ringer av det onde tilbake til synd, ville Augustin bedt om at Gud må virke gjennom legens hen - vært tjent med å anerkjenne at det også er et kristen helbredelse i dag 45 konstitusjonelt tragisk element i menneskelivet, typer helbredelse. Gud virker i alle former som ingen kommer unna, men som de heller for frigjøring fra det som binder mennes - ikke kan gjøres ansvarlige for. 4 kers liv og livsutfoldelse. Tracys refleksjoner har mye støtte i det bibels - • Helbredelse overvinner ikke det tragiske ke materialet. Det er mulig å lese mye tragedie som et av tilværelsens grunnleggende ele - ut av fortellinger i både Det gamle og Det nye menter. testamentet, og ikke minst er det grunn til å se • Vi trenger å se på sykdom og helbredelse anerkjennelsen av det tragiske som en hoved - innenfor en annen teologisk fortolknings - grunn til at Jesus avviser en direkte eller umid - ramme enn natur/nåde eller synd/nåde. delbar sammenheng mellom synd og sykdom. Hvis vi nå går tilbake til William James forståel - Samtidig gir dette oss sjansen til å ha et mer rea - se av religiøs erfarings andre ledd, nemlig allian - listisk og nøkternt forhold til Guds virke når det sen med høyere makter for å overvinne tilstan - gjelder helbredelse, så lenge vi lever på denne den av ”wrongness”, kan vi se ulike former for verdens vilkår: Selv om Gud – mange ganger og praksiser som uttrykk for hvordan denne allian - på mange måter – skaper muligheter for å finne sen kommer til uttrykk: Det skjer gjennom for - veier ut av sykdom og lidelse, vil slik fenomener bønn, som legger den syke og hans eller hennes melde seg igjen og igjen. Det nådefulle og ny - tilstand frem for Gud. Slik bønn kan skje i en av - skapende i helbredelser her og nå tar ingen bort grenset og privat sammenheng, men vi finner fra tilværelsens vilkår – eller fra det tragiskes den også etablert som et diskret liturgisk ledd i fortsatte nærvær og mulighet. f.eks. Den episkopale kirken i USA. Noen gan- Det finnes mange veier til helse, og ulike mu - ger er forbønn også kombinert med salving. I ligheter for å komme ut av den erfaring av kristen sammenheng er bønn også noe som får ”wrongness”, som menneskelivet er rikt på. en offentlig karakter i virket til såkalte mirakel - Men vi blir ikke kvitt den tragiske dimensjonen i predikanter. Mer i det stille er virket til kristne menneskelivet. Det kristen teologi kan si, er at healere som blir kjent gjennom jungeltelegra - den omsorg Gud har for det hele mennesket, fen, og som praktiserer det som kalles for ”var - ikke innebærer et løfte om å bli kvitt det tragis - me hender”. Noen av disse praksisene har det ke, men et nådig og solidarisk nærvær i det, som jeg vil kalle sakramentlignende karakter, når de noen ganger også kan gi bedre livsmuligheter. knytter sammen fysiske og sansbare erfaringer Menneskelivets sårbare sider, og vår tilstand av å med forkynnelse og forbønn. være utlevert til vilkår som kan ramme oss, og I sin forskning om mennesker som er invol - som vi ikke er herre over, beskrives også i evan - vert i praksiser med healing, har Meredith Mc - gelienes mange fortellinger om mennesker som Guire konstatert av majoriteten av dem hun har lider, og som søker hjelp hos Jesus. Disse fortel - snakket med, oppfatter fysisk og emosjonell hel - lingene må leser som en motsats til idealisering - se, åndelig fordypning og vekst, og erfaringen av en av ”the human condition”. Helbredelse hand - velvære som vevd sammen. Behandlingsformer ler om det hele mennesket – og om å frigjøre fra som forbinder sinn, kropp og sjel i en enhet, er det som fanger, enten det er synd, eller det er derfor viktig for dem. Kristen praksis med hel - sykdom. Men frigjøring er ikke alltid det samme bredelse kan fremme en mer helhetlig forståelse som å legge bak seg; det kan også handle om å av sammenhengen mellom sinn, kropp og ån - komme til rette med det tragiske og ufrakom - delighet enn det som kommer til uttrykk i medi - melige i ”the human condition” uten å ta bort sinske behandlingsformer. Oppmerksomheten håpet om at noe kan bli bedre. Gud er hos den rundt sammenhengen mellom åndelighet og som erfarer det tragiske, selv om Gud ikke nød - helse har så å si brutt frem på tvers av slik ”mo - vendigvis opphever det. derne” kunnskapsformer. McGuires innsikter Det jeg har sagt så langt, kan derfor oppsum - kan gi frimodighet til mennesker som opplever meres i følgende punkter: at rammene for medisin og teologi blir for tran - • Det er ingen grunn til å etablere et sterkt ge til å gi plass til deres egne erfaringer og be - skille mellom kristen helbredelse og andre hov. 46 kristen helbredelse i dag

Det er særlig ett poeng i McGuires studier jeg forkludrer hele forståelsen av livet og alle dets vil fremheve betydningen av: At mennesker som muligheter som en gave fra Gud. Når det kristne er involvert i praksiser med healing, også blir fellesskapet forvalter helsebringende gaver på del av et fellesskap. Grunnen til at jeg fremhever Guds vegne og overdratt dem av Gud, er det av dette, henger sammen med innsikter som er nåde, ikke som en anledning til å sko seg. Alle - vokst frem i mitt pågående arbeid med fenome - rede i tidlig kristen tid finner vi advarsler mot net skam: Sykdom skaper erfaringer av å være dem som utnytter andres kristne tro til egen vin - annerledes, utenfor, marginalisert. Å få ta del i ning – i Didaché (12,4) kalles de for ”kristus- et fellesskap der man er sett og ivaretatt, og der kremmere”. Dersom noe skal ha karakter av å mennesker kan dele sine erfaringer av det tra - være en ”kristen helbredelsespraksis”, måtte det giske, kan skape en annen forståelse av at dette være nettopp at en slik praksis synliggjør troen er en del av det som kan ramme alle. Gode fel - på en nådig og omsorgsfull Gud som skaper et lesskap kan motvirke skam, og dermed også i fellesskap der nådens gaver er fritt tilgjengelig seg selv bidra til helbredelse i betydningen å for alle som søker dem, uten krav om betaling komme til rette med helheten i sitt eget liv og få eller annen form for godtgjørelse. tilgang til nye livsressurser. I likhet med andre poenger jeg har fremhevet, Litteratur har også dette en bibelsk bakgrunn: Når Jesus Didaché: De 12 Apostlers Lære : Herrens Lære Til Folkeslagene Ved De 12 Apostler. 2. oppl. ed. Tromsø: Prytz agenturers helbreder, overvinner han også det i mennes - forl., 2000. kers liv, som stiller dem utenfor fellesskapet i James, William. The Varieties of Religious Experience : A Study in Human Nature. Penguin Classics. New York ; London: skam. Det kristne fellesskapet skal være et skam - Penguin Books, 1985. fritt fellesskap, et fellesskap der det som skaper McGuire, Meredith B. and Debra Kantor. Ritual Healing in forskjeller, gir sjansen til å utforske tilværelsens Suburban America. New Brunswick: Rutgers University Press, 1988. mangfold og rikdom, ikke et sted der idealer om Porterfield, Amanda. Healing in the History of Christianity. ”det normale” stiller mennesker utenfor og mar - Oxford; New York: Oxford University Press, 2005. ginaliserer dem. Fellesskapet skal ivareta men - nesker i deres sårbarhet, ikke eksponere dem yt - Noter terligere for den. 1 William James, The Varieties of Religious Experience : A Study in Human Nature, Penguin Classics (New York ; Et siste tema som handler om sårbarhet, er London: Penguin Books, 1985), 508. knyttet til dem som utnytter mennesker som er 2 Amanda Porterfield, Healing in the History of Christianity (Oxford ; New York: Oxford University Press, 2005). syke, ved å ta betaling for forbønn eller helbre - 3 Se David Tracy, ”Augustine Our Contemporary: The delse. Når noen forsvarer dette med å peke på at Overdetermined, Incomprehensible Self” i: Augustine Jesus og disiplene også mottok understøttelse Our Contemporary: Examining the Self in Past and Present, edited by Willemien Otten, Susan E. Schreiner (Notre fra sine tilhengere, er det et misforstått forsvar Dame, IN: University of Notre Dame Press, 2018), 51. for en teologisk tvilsom praksis. At noen tar be - 4 Cf. ibid., 62. 5 Se Meredith B. McGuire and Debra Kantor, Ritual Hea - talt for forbønn eller for å praktisere nådegaver, ling in Suburban America (New Brunswick: Rutgers Uni - versity Press, 1988).

Jan-Olav Henriksen, professor i systematisk teologi, MF Vitenskapelig høyskole Glimmerveien 42, 1435 ÅS [email protected] biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 47

Biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret

ELDRID EIDE RØYNEBERG SVEIN CHR. M. HAMMERSTRØM PERSONALSJEF, JURIST OSLO BISPEDØMME [email protected] [email protected]

1. Innledning organisatorisk og juridisk perspektiv ut fra gjel - Biskopens tilsyn er et innarbeidet begrep i Den dende kirkeordning. Formålet er for det første å norske kirke. Det er imidlertid ulike syn på hva bidra til en klargjøring av hva som ligger i da - som ligger i tilsynet, og hvordan myndigheten gens ordninger. For det andre ønsker vi å bidra skal utøves. 1 til en saklig debatt om hva som kan tydeliggjø - Tilsynsbegrepet blir brukt i flere betydninger. 2 res i fremtidig kirkeordning. Klarhet i dette er På den ene siden brukes det som en samlebe - etter vårt syn nødvendig før Kirkemøtet kan ta tegnelse på alle oppgaver og funksjoner som lig - stilling til hvordan tilsyn og arbeidsgiveransvar ger til biskopens tjeneste eller som en betegnelse bør organiseres. For oversikt over historiske ut - på profilen på disse oppgavene. På den andre si - viklingstrekk og teologiske begrunnelser for til - den brukes tilsyn mer spesifikt om de oppgaver synstjenesten viser vi til Bispemøtet sak 8/16. 5 og den myndighet som beskrives i tjenesteord - ning for biskoper § 1. 3 2. Tilsynet I 2016 vedtok Kirkemøtet at biskopens tilsyns - 2.1 Begrep og ulike ordninger for tilsyn funksjon skal videreutvikles og tydeliggjøres (KM Vi skal først se på hva som i alminnelighet 08/16). 4 Biskopens tilsynsfunksjon forblir der - menes med ”tilsyn”. Tilsyn som ordning er ikke med en del av fremtidig kirkeordning. Men hva en konstruksjon kirken er alene om. Det er like - ligger i de oppgaver og den funksjon som tjenes - vel riktig å si at den kirkelige ordbruken har en teordningen for biskoper betegner som tilsyn? til dels egen betydning. 6 Er tilsynet kun læremessig, slik at det uteluk - Tilsyn i alminnelig språklig forstand peker kende dreier seg om et overordnet ansvar for mot å kontrollere etterlevelsen av bestemte nor - kirkens lære, forkynnelsen og forvaltningen av mer, verdier, beslutninger eller mål. 7 Ulike mo - ord og sakrament? Eller er det riktigere å si at til - deller for tilsyn finnes på tvers av samfunnet. 8 synet i sin kjerne er læremessig, men at det også Noen utvalgte eksempler på dette er styrets lov - handler om kirkelig ledelse i en videre forstand? bestemte tilsyn med forvaltningen og daglig le - Hvilken myndighet innebærer tilsynet overfor delse i aksjeselskaper, 9 revisorens tilsynsfunk - kirkelig ansatte som ikke hører inn under bisko - sjon overfor virksomheters økonomiske forvalt - pens arbeidsgivermyndighet? Og hvordan er myn - ning og Sivilombudsmannen som fører tilsyn dighetsfordelingen mellom biskopen og pros - med offentlig forvaltning. I tillegg kan vi nevne ten, med hensyn til både tilsynet og arbeidsgi - Arbeidstilsynet, Datatilsynet, Konkurransetilsy - ver ansvaret? net og Mattilsynet som kjente tilsynsinstanser i Vi skal i denne artikkelen behandle tilsynet i et samfunnet. Disse ordningene for tilsyn er orga - 48 biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret nisert forskjellig, men har til felles at de skal bi - med å beskytte og ta vare på læren etter dra til å sikre at viktige anliggender innen sine Guds ord og kirkens bekjennelse. felt blir ivaretatt. Ut fra eksemplet om styrets til - • Biskopene skal ”rettlede og oppmuntre” me - syn med daglig ledelse i aksjeselskaper ser vi at nighetene, kirkelige ansatte og øvrige med - tilsyn i alminnelig forstand ikke trenger å være arbeidere. Å rettlede følger som et naturlig ensbetydende med kontroll eller ettersyn, men utslag av de to øvrige forpliktelsene om å ta også kan gi uttrykk for ledelse. vare på læren og å fremme og bevare enhe - Etter Den norske kirkes ordninger har bisko - ten. Å oppmuntre kan innebære å formidle pene en særskilt oppgave med å føre tilsyn med kraft og glede inn i tjenesten ved å se, be - kirkens tjenester og virksomhet på vegne av fel - krefte og anerkjenne. lesskapet. Bispemøtet skriver følgende om til - I tjenesteordningen § 1 beskrives dette som et synsbegrepet: ”tilsynsansvar”. Myndigheten har på denne bak - grunn karakter av både rett og plikt. Det er et an - ”Tilsynet uttrykker at kirken som et større fellesskap ser til (gr. episkopé) kirken som et svar som etter vår kirkes ordning spesielt er be - lokalt fellesskap i den hensikt å bevare og trodd hver enkelt biskop å forvalte. Tilsynet utø - styrke den apostoliske tro og utvikle kirkens ves enkeltvis som biskop i hvert bispedømme, 10 sendelse eller misjon til og i verden.” og samlet gjennom bispemøtets utøvelse av til - synsansvaret. 13 Dette kirkelige tilsyn er gjerne betegnet å henge Den enkelte biskop utfører tilsyn blant annet grunnleggende sammen med ledelse av den krist- gjennom: ne menighet. 11 Vi skal i det følgende se nærmere • Visitas av menigheter, organisasjoner og in - på hvordan tilsynet er regulert. stitusjoner. 14 • Tilsynssamlinger med ordinerte og vigslede 2.2 Innholdet i biskopens tilsynsansvar medarbeidere. Tilsynsfunksjonen er i gjeldende kirkeordning • Enkeltsamtaler med kirkelige medarbeidere. beskrevet i tjenesteordning for biskoper. Den over - I utgangspunktet er ikke biskopene forpliktet ordnede beskrivelsen finner vi i § 1 første ledd. som et kollegium etter tjenesteordningens ord - Her heter det: lyd. På grunnlag av den enkeltes tilsynsfunksjon og ansvaret med å se til ”enheten i Guds kirke” er ”Biskopen skal gjennom forkynnelse og sa - kramentsforvaltning ta vare på den aposto - det likevel naturlig at biskopene trer sammen i liske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjen - fellesskap for drøfting, erfaringsutveksling og nelse, fremme og bevare enheten i Guds kir - mulighet for å samordne tilsynet. For å ivareta ke og rettlede og oppmuntre bispedømmets slike behov samles biskopene kollegialt i bispe - menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medar - 15 beidere.” møtet normalt tre til fire ganger hvert år. Det gir også mulighet til å kunne ta stilling til lære - Det beskrives et tredelt tilsynsansvar: spørsmål i fellesskap 16 og avgi uttalelser som • Biskopene har et særskilt ansvar for å ”ta kollegium. 17 vare på” læren etter Guds ord og kirkens be - kjennelse. I denne sammenheng er blant 2.3 Innholdet i det tjenstlige tilsyn overfor annet bekjennelsesskriftenes intensjon net - den enkelte topp å ”ta vare på” evangeliet og beskytte det Biskopen har i utgangspunktet tilsyn med alle mot forfalskning. 12 ”kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere”; jfr. § 1 • Biskopene har videre en særskilt oppgave førs te ledd. Tjenesteordningens annet ledd vekt - med å ”fremme og bevare enheten” i Guds kir - legger imidlertid særskilt biskopenes tilsyn med ke. Ansvaret for ivaretakelse av tro og tjenes - prester og andre som er vigslet til tjeneste: 18 te gjennom tider og generasjoner vil natur - ”Biskopen ser til at prestene forvalter sakra - lig nok kunne gi opphav til både indre og mentene, forkynner og selv lever i overens - ytre meningsbrytninger. Dette vil også kun - stemmelse med den kristne tro, slik den er ut - ne komme i et spenningsforhold til ansvaret trykt i vår kirkes bekjennelse og ordninger, og biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 49

at også andre som er vigslet til tjeneste i kir - - at du også selv av hjertet legger vinn på å ken virker og lever i samsvar med vigslingens leve etter Guds ord, og i studium og bønn formaning og løfte.” trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter. Ordlyden i denne bestemmelsen synes særlig å B spør hver enkelt ordinand: gi uttrykk for krav til rollebevissthet. Oppgaver (Navnet nevnes), lover du for Guds åsyn og i denne menighets nærvær at du vil og funksjoner utøves for det første på vegne av gjøre dette med troskap, ved den nåde et fellesskap og innenfor dets rammer; jfr. ”vår Gud vil gi deg? kirkes bekjennelse og ordninger”. For det andre gir Ordinanden: Ja. 21 kirkeordningen anvisning på flere tjenester, B: Så gi meg hånden på det.” oppgaver og ulike ansvarsområder. Følgelig er I sin artikkel om ansvar og ledelse i Den norske det nødvendig å se egen tjeneste som del av en kirke fra 2014 skriver biskop emeritus Aarflot helhet for at relasjoner og nødvendig samarbeid følgende i relasjon til formaning og løfte: skal kunne fungere godt. Dette kommer også til ”Gjennom disse formuleringer forplikter bis - uttrykk når de forskjellige tjenesteordninger le - kopen ikke bare den nye medarbeider i kir - ses i sammenheng. ken, men også seg selv i sitt tilsynsembete, Bestemmelsen viser videre til krav om opp - heter det. Biskopen mottar disse erklæringer merksomhet på forholdet mellom tjenesten og som representant for kirkesamfunnet. I dette ligger også et ansvar for biskopen til å følge egen livsførsel; jfr. ”og selv lever i overensstemmelse opp disse forpliktelsene på kirkesamfunnets med den kristne tro”. Formuleringen ”og at også vegne.” 22 andre” er viktig for å understreke at plikten til å virke og leve i samsvar med formaning og løfte På denne bakgrunn har biskopen ansvar for å se både gjelder prester og andre som er vigslet til til at ordinerte og vigslede medarbeidere virker tjeneste. og lever i samsvar med formaninger og løfter Personer som er ”vigslet til tjeneste” har avgitt som er inngått i disse tjenestene. løfte etter opplest formaning. Etter løfteavleg - Oppfølging ut fra tilsynsansvaret kan for ek - gelsen følger håndspåleggelse og bønn. 19 For sempel gjøre seg utslag i råd og oppmuntring, prester omtales ofte vigsling til tjeneste som or - klarlegging av rolleforventninger og plikter i tje - dinasjon .20 Innholdet i formaningen og løftet bi - nesten, tilrettevisning eller bindende pålegg; jfr. drar til å kaste lys over grunnlaget for biskopens tjenesteordningen § 1: tilsyn med vigslede tjenester. Det tekstlige inn - ”For å ivareta dette tilsynsansvar kan bisko - hold er tilpasset den enkelte tjeneste og varierer pen gi råd, og veiledning, og også gi bin - i innhold og omfang. Som eksempel gjengir vi dende pålegg vedrørende presters og andre formaningen som benyttes ved ordinasjon til kirkelig tilsattes tjenesteutøvelse.” prestetjeneste: En nærmere drøftelse av hva som ligger i kom - ”B: Du har hørt Guds ord om tjenesten, dens krav og dens løfter, hvor rik den er på herlig - petansen til å gi bindende pålegg, kommer vi til - het, og hvor nødvendig den er for Guds kirke bake til under behandlingen av biskopens in - på jorden. Når Herren nå betror deg preste - struksjonsmyndighet; se pkt. 3.6 og 3.7. tjenesten i vår kirke, pålegger og formaner jeg deg - at du forkynner Guds ord klart og rent, 2.4 Innholdet i det rådsmessige tilsyn som det er gitt oss i Den hellige skrift, og I tredje ledd spesifiserer tjenesteordning for bis - som vår kirke vitner om i sin bekjennelse, koper § 1 det rådsmessige tilsyn: og forvalter de hellige sakramenter etter Kristi innstiftelse og vår kirkes orden, ”Biskopen fører tilsyn med at de kirkelige råd - at du i sjelesorg og skriftemål drar omsorg i bispedømmet utfører sitt arbeid i lojalitet for hvert enkelt menneske og bærer den med den evangelisk-lutherske lære.” fram for Gud i bønn og påkallelse med takk, Det er en naturlig forutsetning at rådenes be - - at du trofast veileder og formaner til sann omvendelse, levende tro på Kristus og et slutninger og virksomhet skal støtte opp under hellig liv i kjærlighet til Gud og nesten, den evangelisk-lutherske tro og lære. Bestem - 50 biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret melsen slår fast at rådene ikke er unndratt bis - 2.5 Forvaltningsoppgaver og andre kopens tilsynsmyndighet i denne sammenheng. bestemmelser som støtter opp om Biskopen kan imidlertid ikke gi bindende på - tilsynsrollen legg overfor rådene i kraft av tilsynet med mind - En rekke bestemmelser i kirkeordningen og i re det er særskilt hjemlet. Per-Otto Gullaksen tjenesteordning for biskoper innebærer regule - har beskrevet dette slik: ringer som støtter opp om tilsynsrollen, eller som kan betraktes som forvaltningsmessige ut - ”Biskopen har også et tilsynsansvar i forhold til de kirkelige råds bekjennelseslojalitet, men slag av biskopens tilsynsfunksjon. kan ikke gi disse organene bindende pålegg Et sentralt eksempel er tjenesteordning for uten i de tilfeller der dette er særskilt hjemlet biskoper § 27 som fastslår at biskopen av eget til - 23 …” tak kan ta opp saker som gjelder forhold innen bispedømmet, Den norske kirke eller samfun - En slik adgang til å gi bindende pålegg er sær - net ellers. Bestemmelsen understøtter spesielt skilt hjemlet når det gjelder tilsyn med bruk og den autonomi bisperollen forutsetter som til - utlån av kirker; se pkt. 2.5. synsmyndighet. Tilsynet med rådenes virksomhet skjer særlig Et annet praktisk eksempel er tjenesteordning gjennom biskopens visitaser i menighetene. 24 for biskoper § 5 annet ledd som bestemmer at Her vil alle de tre ansvarsområdene for tilsynet biskopen ”fører tilsyn med bruk av kirkene og av - tre inn: Å ta vare på læren, bevare enheten og gjør klager på bruk og utlån av kirkene etter nær - rettlede og oppmuntre medarbeidere. Visitasrap - mere regler fastsatt av Kirkemøtet.” 32 33 Biskopen porten uttrykker gjerne biskopens samlede inn - forestår også vigsling av kirker og kan gi tilla - trykk i form av oppmuntringer, råd og eventuel - telse til at forsamlingslokaler tjener som kirkelo - le formaninger. 25 kaler og at lokaler i institusjoner innvies til kir - I tillegg til visitaser, kan biskopen ta selvsten - kelig bruk; jfr. § 13. dig initiativ overfor rådene i saker hvor biskopen vurderer et behov for det, for eksempel for å ty - 3. Forholdet mellom tilsynet deliggjøre synspunkter, gi rettledning, råd eller og arbeidsgiveransvaret støtte. 26 3.1 Innledende betraktninger I bispedømmerådet er biskopen fast medlem Ved at biskopen både har tilsynsmyndighet og og vil på den måte ha grunnlag for aktiv delta - arbeidsgiveransvar for prestene, har det på dette kelse og påvirkning av rådets virke og beslut - området ikke vært nødvendig å foreta prinsipiel - ninger. 27 Når det gjelder menighetsrådsmøter 28 le avklaringer. Samtidig har dette etter vårt og fellesrådsmøter 29 i bispedømmet, følger det skjønn bidratt til en uklarhet i hvor langt tilsyns - også av egne bestemmelser at biskopen har ad - myndigheten strekker seg, og hva tilsynet inne - gang til å ta del i møtene uavhengig av egen me - bærer sammenliknet med arbeidsgiveransvaret nighetstilhørighet og stemmerett. I relasjon til og arbeidsgivers styringsrett. Dette kan nok også menighetsrådet kan det nevnes at biskopen ha tilskyndet en viss tilbakeholdenhet med å ta i allerede har tjenstlig tilsyn med soknepresten bruk tilsynet overfor kirkelig ansatte hvor bisko - som rådsmedlem og kan reagere dersom det for pen ikke har arbeidsgiveransvar. Vårt formål i eksempel skulle bli fremsatt klage på prestens det videre er derfor å bidra til større klarhet i re - deltakelse i rådet. 30 Etter reglene om menighets - lasjonen mellom tilsynet og arbeidsgiveransva - rådets sammensetning bestemmer biskopen ret. også om en annen prest i prostiet enn sokne - presten skal være medlem av menighetsrådet, 3.2 Biskopen og bispedømmerådets ulike og hvordan prestene skal være varamedlemmer arbeidsgiverfunksjoner for hverandre. 31 Etter kirkeordningen er de ulike arbeidsgiver - funksjoner for prestene i Den norske kirke delt mellom biskopen og bispedømmerådet. Arbeids - givermyndigheten er fordelt slik at arbeidsgiver - biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 51 funksjoner som ikke uttrykkelig er lagt til bispe - øvel sen av arbeidsgiveransvaret alltid rette seg etter instruksjoner som biskopen måtte dømmerådet, forvaltes av biskopen som øverste gi, både generelt og i enkeltsaker. Selv om tje - leder av prestetjenesten. 34 nesteordningen for proster § 4 sier at prosten Hovedregelen er at bispedømmerådet har an - ”ivaretar arbeidsgivers styringsrett overfor svar for ansettelser på bakgrunn av utlysning og prestene i prostiet”, vil departementet altså 35 understreke at biskopen er prostenes overord - innstilling. Unntak er forenklede tilsettings - nede og prinsipielt har arbeidsgivers styrings - prosesser 36 og visse omrokkeringer som ikke an - rett over prestetjenesten i bispedømmet …” ses som nytilsettinger. 37 Etter tiltredelse forval - ter biskopen arbeidsgiveransvaret som øverste Ved at biskopen har overordnet beslutningsmyn - leder av prestetjenesten i bispedømmet; jfr. tje - dighet, kan regionale føringer og samordnende nesteordning for biskoper § 2. Ved eventuell beslutninger effektueres. Slik kan også påklage - oppsigelse er bispedømmerådet oppsigelses - de beslutninger stadfestes eller omgjøres i en - myndighet. 38 keltsaker. Forenklet kan bispedømmerådet etter perso - nalreglementet for prester i Den norske kirke § 1 3.4 Delegasjon av biskopens forstås som tilsettings- og oppsigelsesmyndig - arbeidsgivermyndighet het, mens biskopen kan beskrives som den ut - Tjenesteordning for biskoper § 2 fastsetter sær - øven de arbeidsgiver under arbeidsforholdets gang; skilt at biskopens arbeidsgivermyndighet kan jfr. tjenesteordning for biskoper § 2. I relasjon til delegeres til stiftsdirektør som daglig leder. arbeidsgiveransvaret er bispedømmerådet tillagt Stiftsdirektør kan delegere denne myndigheten tilsettingsmyndighet, avskjeds- og oppsigelses - videre til sine avdelingsledere. Rundskrivet fast - myndighet (disiplinærmyndighet), lønnsansvar og slår følgende: den myndighet som følger av budsjettfullmak - 39 ”Utgangspunktet for biskopens adgang til å ten. Bispedømmerådet gir dermed de nød ven - delegere sin myndighet er at det må foreligge dige øko nomiske rammer for prestetjenesten, en positiv hjemmel for delegasjon. En må li - mens biskop ivaretar arbeidsgivers styringsrett kevel skille mellom ekstern og intern delega - som prostenes overordnede og som øverste le - sjon. Intern delegasjon vil si at myndighet delegeres innenfor samme organ, og hovedre - der av prestetjenesten. gelen er at for eksempel biskopen kan dele - gere internt så lenge saksbehandlingen er for - 3.3 Biskopens arbeidsgivermyndighet svarlig.” og forholdet til prostene Etter tjenesteordning for proster 40 følger det at At myndighet er delegert, er ikke det samme prostene utøver arbeidsgivers styringsrett over som at grunnlaget for godt samspill er borte. En prestene i prostiet; jfr. §§ 1 og 4. Fra tid til annen mer tilpasset og hensiktsmessig oppgaveforde - ser vi at dette forstås som at prostene har en eks - ling er nettopp ofte begrunnelsen for delega - klusiv og avskjærende kompetanse i relasjon til sjon. I tilfeller hvor beslutningsmyndigheten som biskop. Bestemmelsen må imidlertid leses i utgangspunkt er delegert stiftsdirektør og videre sammenheng med tjenesteordning for biskoper i stab, er det etter vår erfaring nokså klart når sa - § 2 hvor biskop som øverste leder av prestetje - ken eller beslutningens art likevel er av en slik nesten er gitt myndighet til å kunne instruere karakter at biskop vil ønske å bli konferert. 42 prostene i deres ledelse. Med bakgrunn i delegasjonsadgangen etter Departementet har utførlig beskrevet dette slik tje nesteordningen § 2 om arbeidsgivermyndig - i rundskriv V-5B/2007: 41 heten, vil biskopene kunne ha ulike tilnærmin - ger til utøvelsen av myndigheten. Dette åpner ”I kraft av blant annet § 4 i egen tjenesteord - ning ivaretar prosten arbeidsgivers styrings - for tilpasninger fra bispedømme til bispedøm - rett overfor prestene i prostiet, og prosten har me, alt etter regionale ønsker, behov og mulig - biskopen som sin overordnede. Prostens an - heter for delegasjon. svar ligger innenfor rammen av biskopens overordnede lederansvar for prestetjenesten i bispedømmet. Prosten må derfor under ut - 52 biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret

3.5 Tilsynet og rasjonell oppgavefordeling 3.6 Biskopens instruksjonsmyndighet Når det gjelder biskopens tilsynsmyndighet – overfor den enkelte med hovedforankring i tjenesteordningen § 1 – Utover å kunne gi råd og veiledning er biskopen er utgangspunktet at det ikke er åpnet for dele - i kraft av tilsynsmyndigheten også gitt myndig - gasjon. Departementet vurderer dette i sitt rund - het til å kunne instruere prester og andre kirke - skriv fra 2007 slik: lige tilsatte innenfor rammen av tjenesteord - ning for biskoper § 1. Biskopens bindende be - ”Det styrende hensynet for utforming av de - legasjonshjemlene har vært at bestemmelser slutninger overfor en arbeidstaker vil på samme som beskriver biskopens tilsynsmyndighet, tid kunne innebære direkte eller indirekte fø - ikke åpnes for delegasjon til prosten. Dermed ringer for vedkommende arbeidsgiver, arbeids - vil delegasjonshjemlene som er vedtatt, også leder og andre. I denne sammenheng er de uli - kunne bidra til å klargjøre forholdet mellom på den ene siden tilsynsansvar og på den ke arbeidsgivere og arbeidsgiverlinjer gjennom and re siden arbeidsgiveransvar og øvrige for - kirkens indre ordning forutsatt å respektere bis - valtningsoppgaver.” kopens myndighet. Arbeidsgruppen oppnevnt av Kirkerådet i 1986 Etter tjenesteordningens ordlyd er altså den for - ”Embete og råd” har beskrevet følgene av denne melle regelen at tilsynsfunksjonen utøves av bis - myndigheten slik: kopen personlig. Dette avskjærer imidlertid ikke ”… både tilsyn og arbeidsgiveransvaret avle - at saksforberedende oppgaver under tilsynet, el - der instruksjonsmyndighet.” 44 ler for eksempel gjennomføring av beslutninger på bakgrunn av tilsynet, kan settes til andre enn At tilsynsfunksjonen avleder instruksjonsmyn - biskopen personlig ut fra hensynet til rasjonell dighet kommer klarest til uttrykk i beskrivelsen oppgavefordeling eller andre grunner. Departe - om at biskopen kan gi bindende pålegg: mentet uttaler i det nevnte rundskriv følgende: ”For å ivareta dette tilsynsansvar kan bisko - ”Å delegere betyr at en utruster andre med pen gi råd, og veiledning, og også gi binden - myndighet som en selv har. Vi snakker bare de pålegg vedrørende presters og andre kirke - om delegasjon når det andre organet får lig tilsattes tjenesteutøvelse.” myndighet til å treffe avgjørelser, ikke når det blir lagt saksforberedende oppgaver eller opp - I denne relasjon skriver Gullaksen blant annet gaver som dreier seg om å gjennomføre et vedtak som er truffet, til et annet organ.” følgende om forholdet mellom arbeidsgiverfunk - sjoner og biskopens tilsynsmyndighet i sin artik - På denne bakgrunn kan tilsynet utøves i et rasjo - kel inntatt i boken Reform og embete fra 1993: nelt samspill med for eksempel prostene og bi - ”Ved en slik sondring er det imidlertid viktig skopens stab. å være oppmerksom på at tilsynet som retts - På dette området kan det trekkes enkelte pa - lig forpliktende forhold i det vesentlige er ba - ral leller til reglene for Sivilombudsmannens til - sert på tilsettingsforholdet og i hovedsak ut - syn med offentlig sektor. Ved tilsyn heter det at øves innenfor de juridiske rammer som ar - beidsgiverforholdet definerer.” 45 ombudsmannen etter nødvendig saksforberedel - se som hovedregel skal ta stilling til sakene per - Ettersom bindende pålegg innebærer forplikten - sonlig. 43 Det sikrer ombudet personlig innfly - de føringer for arbeidstakers tjenesteforhold, vil telse og overblikk i utøvelsen av tilsynet. Samti - biskopens instruksjonsmyndighet ha arbeids - dig ivaretas saksforberedelse og øvrig saksbe - rettslige begrensninger. En rekke sider ved regu - handling normalt av ombudets rådgivere og leringen av arbeidsforhold har ufravikelig karak - saksbehandlere på ulike fagområder, på Sivilom - ter. For eksempel følger det av arbeidsmiljøloven budsmannens vegne. § 1–9 at loven ikke kan fravikes ved at den ansat - te får dårligere arbeidsvilkår enn lovens bestem - melser gir, med mindre bestemmelsene selv åp - ner for det. Den norske kirke er også som helhet bundet av de tariffavtaler som er inngått. 46 biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 53

Biskopen kan på denne bakgrunn for eksem - begrunnelse og læremessige hensyn. Nærmeste pel ikke beslutte endring av en arbeidstakers ar - arbeidsgiver kan på et generelt grunnlag og beidsoppgaver eller tjenestested i medhold av innen for alminnelige saklighetskriterier løse kon- tilsynshjemmelen i større utstrekning enn den fliktforhold i kraft av styringsretten. Biskopen aktuelle arbeidsgiver kan etter arbeidsavtalen og kan ut fra tilsynsansvaret gi bindende pålegg kirkens ordninger. I slike tilfeller vil også vanli - overfor tjenestene når det for eksempel er be - ge saksbehandlingsregler for fremgangsmåten grunnet i hensynet til menigheten, menighetsli - gjelde; jfr. eksempelvis personalreglementet for vet eller forutsetningene for et åndelig felles - prester i Den norske kirke § 2 a med videre hen - skap. visninger. Når det i litteraturen for eksempel er anført at innholdet i tilsynsansvaret ”først og fremst [er] å 3.7 Vilkårene for at pålegg i kraft av tilsynet påse at presten holder seg innenfor Kirkens lære - skal anses bindende grunnlag”, 50 er dette riktignok en del av tilsyns - Hva er så biskopens adgang til å treffe bindende ansvaret, men ved en slik beskrivelse blir tilsy - pålegg vedrørende presters og andre kirkelig til - net etter vår vurdering så innsnevret at det ikke sattes tjenesteutøvelse? vil ha noen realiteter ved seg i praksis. Gullaksen beskriver dette slik: Utredningen ”Myndighetsrelasjoner” fra 2001 er noe nærmere ved å fange opp bredden i dette ”Et slikt pålegg fra biskopen vil være bin - dende for den tilsattes tjeneste når det knyt - ansvaret når det er skrevet følgende: ter seg nært til biskopens ansvar for ”å ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord ”Et vilkår for slike pålegg må være at det gis og vår kirkes bekjennelse”. Biskopen er ikke for å ivareta tilsynsansvaret, med andre ord for å ta vare på læren og/eller bevare og tillagt særskilte sanksjonsmidler i tilknyt - 51 ning til dette. Det vil være den arbeidsgiver- fremme enheten i kirken.” instans som er tillagt disiplinærmyndigheten i forhold til vedkommende, som eventuelt må Det ledelsesmessige aspektet i biskopens tilsyns - treffe vedtak om sanksjoner dersom den til - ansvar, som særlig kommer til uttrykk gjennom satte ikke retter seg etter biskopens pålegg.” 47 visitasreglementet, ansvaret med å bevare og Det er naturlig at biskopens tilsynsmyndighet fremme enheten i kirken og adgangen til å gi og dens virkemidler er knyttet opp mot de sider bindende pålegg ut fra rammene som trossam - av virksomheten, som gjelder forholdet til lære - funn, må komme tydelig frem når tilsynsansva - grunnlaget. Dette er sider som ikke på samme ret utlegges. I vurderingen av når og hvordan måte gjenfinnes i alminnelige virksomheter, og virkemidlene bør benyttes, vil hensynene som som konstituerer Den norske kirke som et tros - begrunner tilsynsfunksjonen være viktige momen - samfunn. 48 ter å ta i betraktning. På denne bakgrunn kan tilsynet ikke forstås I framtidig kirkeordning bør det ut fra det som som en oppgave redusert til å bedømme om det er gjennomgått, klarere fremgå et rimelig for - talte ord er i overensstemmelse med Guds ord hold mellom tilsynsansvaret på den ene siden og vår kirkes bekjennelse eller ikke. Tilsynet må og rekkevidden av virkemidlene på den andre si - forstås som en operativ del av virksomheten. den, herunder adgangen til å gi bindende på - Menigheten skal betjenes med ord og sakra - legg, som i gjeldende kirkeordning er beskrevet ment, og evangeliets utbredelse og utfoldelse i tjenesteordning for biskoper § 1. skal sikres. 49 Også derfor følger det av tjeneste - ordningens ordlyd at biskopen, for å ”ivareta det - 4. Avsluttende betraktninger te tilsynsansvar”, kan gi råd og veiledning, og Etter vår vurdering er det riktig å si at tilsynet i også gi bindende pålegg vedrørende presters og sin kjerne er læremessig, men at det også inne - andre kirkelige tilsattes ” tjenesteutøvelse ”; jfr. pkt. bærer kirkelig ledelse i en bredere forstand. At 2.3 ovenfor. tilsynet nærmest er begrenset til en kontroll For at et pålegg skal være bindende, er det et med om kirkelige tjenester holder seg innenfor krav om tilstrekkelig nærhet mellom påleggets læregrunnlaget, mener vi blir ufullstendig. Vi 54 biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret

Stortinget (1997). Aksjeloven . Hentet 2. oktober 2018 fra slutter oss på denne bakgrunn til Bispemøtets https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44. beskrivelse om at tilsynsbegrepet grunnleggen - Stortinget (2005). Arbeidsmiljøloven . I Lovsamling for Den de henger sammen med ledelse av den kristne norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 55-96). Oslo: Kirkerådet 52 Stortinget (2012). Arbeidstvistloven . Hentet 2. oktober 2018 menighet. fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2012-01-27-9. Kirkeordningen forutsetter at tilsynsmyndighe- ten uinnskrenket også gjelder overfor kirkelig Litteratur, utredninger m.m. an satte som ikke hører inn under biskopens ar - Aarflot, Andreas (2014). Ansvar og ledelse i Den norske kirke. Kirke og kultur 1/2014 (s. 18-33). Oslo: Universitetsforla - beidsgivermyndighet. Det vil være en tjeneste - get. plikt å følge eventuelle pålegg fra biskop. 53 Ved Asheim, Ivar (1980). Embetsplikt og lojalitet. Betenkning av - gitt til bispemøtet våren 1980. Oslo: Land og Kirke/Gyl - manglende etterlevelse vil det være opp til den dendal Norsk Forlag. aktuelle arbeidsgiverinstans å følge opp forhol - Bispemøtet (2010). Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster. det. 54 Sak BM 03/10. Oslo: Bispemøtet. Bispemøtet (2016). Kirkens tilsynstjeneste i lys av ny kirkeord - Ut over det som er sagt om bindende pålegg ning. Sak BM 8/16. Oslo: Bispemøtet. og tilsynet med tjenestene, kan biskopen alltid Boe, Erik (1993). Innføring i juss. Bind 2. Statsrett og forvalt - ningsrett. Oslo: TANO. ut fra tilsynsfunksjonen oppmuntre, gi råd eller Den norske kirke (1996). Gudstjenestebok for Den norske kir - anmode enhver kirkelig instans, ansatte og lede - ke. Del II Kirkelige handlinger. Oslo: Verbum. Evju, Stein (2013). Ufravikelighet og tariffbundethet – historisk re i bispedømmet om å følge opp nærmere be - og aktuelt. Arbeidsnotater 2013:1. Oslo: Arbeidsrettsgrup - stemte forhold ut fra hensynet til læren, felles - pen UiO. skapet og evangeliets kraft og virke; jfr. tjeneste - Gullaksen, Per-Otto (1993). Den nye kirken og den nye staten. I Gullaksen, Austad, Fougner & Skarsaune (red.), Reform ordning for biskoper § 1. Videre kan biskopen og embete. Festskrift til Andreas Aarflot (s. 49-60). Oslo: fremsette anmodninger på et fritt grunnlag – Universitetsforlaget. Gullaksen, Per-Otto (2000). Stat og kirke i Norge: kirkerett ubundet av hva som ligger til tilsynsansvaret og mellom teologi og politikk. Oslo: Verbum. ikke – ut fra biskopens rett til å ta opp saker som Hansson, Kristian (1957). Norsk kirkerett, 2. utgave. Oslo: H. gjelder forhold innen bispedømmet, Den norske Aschehoug & co. Kirkemøtet (2011). Diakontjenesten i kirkens tjenestemønster. kirke eller samfunnet ellers; jfr. tjenesteordning - Sak KM 09/11. en § 27. Kirkemøtet (2016f). Veivalg for fremtidig kirkeordning. Sak KM 08/16. Kirkerådet (1987). Kirkens embete og råd. Hvem skal bestem - Referanser me hva – og hvorfor? Oslo: Utredning fra en arbeids - Lover, forskrifter og kirkelige bestemmelser gruppe oppnevnt av Kirkerådet. Bispemøtet (2012a). Visitasreglement for Den norske kirke. I Kirkerådet (2001). Myndighetsrelasjoner i Den norske kirke. Lovsamling for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. Oslo: Utredning fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Kirke - 154 –155). Oslo: Kirkerådet. rådet. Bispemøtet (2012b). Bispemøtets forretningsorden. I Lovsam - Kirkerådet (2011). Kjent inventar i nytt hus. Hefte 2 – prinsip - ling for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 172 –173). per og premisser. Oslo: Utredning fra en arbeidsgruppe Oslo: Kirkerådet. oppnevnt av Kirkerådet. Kirkemøtet (2015). Regler for bruk av kirkene. I Lovsamling Kulturdepartementet (2017). Høringsnotat 25. september 2017. for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 187 –190). Oslo: Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossam - Kirkerådet. funnsloven). Oslo: Kulturdepartementet. Kirkemøtet (2016a). Personalreglement for prester i Den norske Kultur- og kirkedepartementet (2007). Rundskriv V-5B/2007. kirke. I Lovsamling for Den norske kirke, 10. utgave, Endringer i tjenesteordning for biskoper. Oslo: Kultur- 2017 (s. 122 –126). Oslo: Kirkerådet. og kirkedepartementet. Kirkemøtet (2016b). Reglement for Bispemøtet. I Lovsamling Luthersk Kirketidende (2013). Tilsyn i autonomiens tid. Tema - for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 170). Oslo: Kir - nummer om tilsynet (LK 22/13). Oslo: Luthersk Kirketi - kerådet. dende. Kirkemøtet (2016c). Reglement for Bispemøtets behandling av Martinussen, Roald (1999). Kirkerett . Utvalgte emner. Oslo: læresaker. I Lovsamling for Den norske kirke, 10. utgave, Cappelen Akademisk Forlag. 2017 (s. 170 –171). Oslo: Kirkerådet. Sentralt arbeidsmiljøutvalg (2016). Notat om endring av tje - Kirkemøtet (2016d). Tjenesteordning for biskoper. I Lovsam - nestested. SAMU sak 35/16. Oslo: Sentralt arbeidsmiljøut - ling for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 150 –153). valg, Den norske kirke. Oslo: Kirkerådet. Store norske leksikon (2014). Tilsyn . Hentet 19. september Kirkemøtet (2016e). Tjenesteordning for proster. I Lovsamling 2018 fra https://snl.no/tilsyn. for Den norske kirke, 10. utgave, 2017 (s. 147 –148). Oslo: Stub, Marius (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Kirkerådet. Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningspro - Stortinget (1966). Kirkeloven . I Lovsamling for Den norske sess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. kirke, 10. utgave, 2017 (s. 11 –20). Oslo: Kirkerådet. Vårt Land (2017). Lokheed Martin fikk ikke feire i Nidarosdo - Stortinget (1980). Instruks for Stortingets ombudsmann for for - men. Hentet 2. oktober 2018 fra https://www.vl.no/nyhet valtningen. Hentet 2. oktober 2018 fra https://lovdata.no/ /lokheed-martin-fikk-ikke-feire-i-nidarosdomen- dokument/STV/forskrift/1980-02-19-9862. 1.1042617. biskopens tilsynsmyndighet og forholdet til arbeidsgiveransvaret 55

26 Se pkt. 2.5. Noter 27 Kirkeloven § 23. 1 For eksempel er det ulike syn på hva som kommer inn 28 Ibid. § 6. under tilsynet på den ene siden, og hva som kommer inn 29 Ibid. § 12. under arbeidsgiveransvaret på den andre siden. Videre er 30 Ibid. § 6. det naturlig nok forskjellige syn på hvordan tilsynsfunk - 31 Denne reguleringen har ikke direkte utspring i tilsyns - sjonen skal utøves. Se for eksempel forskjellige menin- funksjonen, men kan praktisk sett benyttes inn i ut- ger om disse spørsmålene i Luthersk Kirketidende (2013) øvelsen av tilsynet. med lederartikkelen ”Tilsyn i autonomiens tid”. 32 Kirkemøtet (2015). Reglene angår bruk av vigslede kirke - 2 Kirkerådet (2011: 119). Det beskrevne kan også formule - rom utenom forordnede gudstjenester og kirkelige hand - res som tilsynsbegrepet i vid og snever forstand. linger. 3 Kirkemøtet (2016d). 33 Se for eksempel Vårt Land (2017): ”Kirkerommet skal 4 Kirkemøtet (2016f). ikke brukes til å feire våpenkjøp, sier biskop Helga Haug - 5 Bispemøtet (2016). land Byfuglien. Hun satte foten ned for orgelkonsert for 6 Ibid. jagerflyprodusenten Lokheed Martin.” 7 Sml. Store norske leksikon (2014). 34 Gullaksen, Per-Otto (2000: 135). 8 Se Stub, Marius (2011: 42) om tilsyn og kontroll som 35 Personalreglementet for prester i Den norske kirke (Kir - rettslige begreper. Se i denne sammenheng også Boe, kemøtet 2016a) § 1 flg. Erik (1993: 859–860) som beskriver tilsyn som ”en fort - 36 Ibid. § 2 nr. 2. løpende plikt til å se til at alt går som det skal mens virk - 37 Sentralt arbeidsmiljøutvalg (2016). somheten står på”. Boe deler kjernen av tilsynsbegrepet 38 Kirkemøtet (2016a: § 15). inn i seks plikter: 1) å sørge for å bli orientert om det som 39 Gullaksen, Per-Otto (2000: 135). foregår, 2) å påse at ressursbruk, handlinger og myndig - 40 Kirkemøtet (2016e). hetsutøvelse holder mål, 3) å følge med i det som under - 41 Kultur- og kirkedepartementet (2007). ordnede gjør, 4 å avklare forhold som kan være kritikk - 42 Dette vil både kunne ha en side til hva som etter rund - verdige, 5) å rydde opp i uregelmessigheter og 6) å følge skrivet anses som ”forsvarlig”, og ellers hva som er lojalt opp når avvik oppdages. med hensyn til hva biskopen ønsker å være involvert i el - 9 Se aksjeloven (Stortinget 1997) § 6–13 om styrets tilsyns - ler bør være orientert om. ansvar. 43 Instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltningen 10 Bispemøtet (2016). (Stortinget 1980); jfr. §§ 9 og 10. 11 Ibid. 44 Kirkerådet (1987: 133). 12 Asheim, Ivar (1980: 20). 45 Gullaksen, Per-Otto (1993: 54). 13 ”Bispemøtet virker for samordning av de gjøremål som 46 Se arbeidstvistloven (Stortinget 2012) § 6 og Evju, Stein etter gjeldende regler tilligger biskopene og utfører for (2013) om ufravikelighet i tariffavtaleforhold. øvrig de gjøremål som til enhver tid er pålagt ved bestem - 47 Gullaksen, Per-Otto (2000: 79). melse av Kirkemøtet”; jfr. kirkeloven (Stortinget 1966) 48 Hansson, Kristian (1957). ”Kirken er etter evangelisk § 26 annet ledd. – Kirkeloven forventes å bli avløst av ny oppfatning både et åndelig trossamfunn og et rettssam - lov om tros- og livssynssamfunn (Kulturdepartementet funn” (s 13). 2017). Bestemmelser som dette vil da innenfor ramme - 49 Ibid. ”Fra et kirkelig synspunkt må det has for øye at kir - lovgivningen måtte fastsettes av Kirkemøtet. ken ikke bare er et mer eller mindre avgrenset samfunn, 14 Se visitasreglement for Den norske kirke (Bispemøtet men også et åndelig fellesskap, hvis oppgave er av religi - 2012a); jfr. tjenesteordning for biskoper § 7. øs art og hvis grunnlag er den Hellige Skrift som rettes - 15 Bispemøtet (2012b) og Kirkemøtet (2016b). nor og bindende norm. Etter evangelisk oppfatning gir 16 Kirkemøtet (2016c). skriften ikke direktiver for noen bestemt ordning av kir - 17 Bispemøtet avgir uttalelse i saker som det blir forelagt av kestyre og forfatning. Men den ytre kirkeordning kan Kirkemøtet; jfr. kirkeloven § 26. ikke være i strid med kirkens trosgrunnlag. Den må prin - 18 Det foreskrives liturgi for vigsling til følgende tjenester: sipielt gi plass for de grunnleggende vilkår for skriftens Prest, kateket, diakon, kantor og biskop (Den norske kir - liv og tjenestefunksjoner slik som dette er forutsatt i ke 1996). I liturgien for vigsling til fast kirkelig tjeneste skriften” (s 27–28). nevnes også: Organist, klokker, menighetssekretær, ung - 50 Martinussen, Roald (1999: 32). domsleder, misjonær og ”annen tjeneste”. 51 Kirkerådet (2001: 76). 19 Ibid. 52 Bispemøtet (2016). 20 Det er ingen prinsipiell forskjell mellom begrepene 53 Også der det anføres at biskopen har gått ut over ram - ”vigsling” og ”ordinasjon” (Bispemøtet 2010). Det er en mene for tilsynsmyndigheten vil det like fullt være påreg - innarbeidet bruk av begrepet ”ordinasjon” i forbindelse nelig for arbeidstaker at arbeidsgiverinstansen kan følge med innsettelse av prester, og det vurderes ikke å være opp forholdene som rettledning eller pålegg gitt av bisko - grunn til å endre dette (Kirkemøtet 2011). pen. I denne forstand har spørsmålene om vilkårene for 21 Den norske kirke (1996: 168–169). bindende pålegg som drøftet i pkt. 3.7 først og fremst be - 22 Aarflot, Andreas (2014: 31). tydning for spørsmålet om myndighetsfordelingen på ar - 23 Gullaksen, Per-Otto (2000: 79). beidsgiversiden i virksomheten. 24 Visitasreglement for Den norske kirke (Bispemøtet 2012a) 54 Se note 47. Sml. for øvrig reglement for Bispemøtets be - § 1 annet ledd. handling av læresaker (Kirkemøtet 2016c) § 9. 25 Ibid. § 4 første ledd bokstav i.

Svein Chr. M. Hammerstrøm, jurist, personalrådgiver i Oslo bispedømme Kirkeveien 78 A, 0364 OSLO [email protected]

Eldrid Eide Røyneberg, personalsjef i Oslo bispedømme Lindeveien 10, 1555 SON [email protected] 56 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv

Vinner av essay-konkurransen Luther som utfordring og ressurs : Tidsskrift for praktisk teologi tok i reformasjonsåret initiativ til en essay-konkurranse under over - skriften ”Luther som utfordring og ressurs”. Formålet var å løfte fram bidrag som på en særlig måte har hentet inspirasjon i koplingen mellom Luther-tekster, nyere teologiske tekster og refleksjon ut fra dagens praksis. Det kom inn fire spennende bidrag til konkurransen. Disse ble vurdert av en jury med representanter fra MF, TF, VID og NLA-høgskolen i forlengelsen av samarbeidet om Re - formasjon nå. Sokneprest i Lavik i Bjørgvin, Andreas Ester ble vinner av konkurransen med et artik - kelutkast som nå har fått overskriften ”Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv”. Redaksjonen gratulerer Andreas Ester og takker for et godt og leseverdig bidrag!

Gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv

ANDREAS ESTER SOKNEPREST I LAVIK, BJØRGVIN BISPEDØME [email protected]

1. Problemstillinga som skal takast opp om gudstenesta. Gjennomføringa har vore, kva 10. april 2011 ble den ”nye” gudstenesta vedteke det gjeld både prosessen og innhaldet, på man - av Kyrkjemøtet og innført i Den norske kyrkja ge måtar eit ”tilfeldighetens spill”. 1 Det har, som frå 1. søndag i advent same året. Fristen for bis - kjent, heller ikkje vore teologane som i første koppeleg godkjenning av den lokale gudstenes - omgang tok initiativ til ho. Tvert om har reforma teordninga var sett til 1. søndag i adventstida vore styrt av liturgisk praksis og behovet som 2012. Men laupet stoppar ikkje her. Gudstenes - gjorde seg gjeldande der. Men det betyr ikkje at tereforma er eit av dei store, pågåande reform - det ikkje finnes gode teologiske grunngjevingar prosjekta i Den norske kyrkja i fasen då ho blir for ho. Det kan minnes om at den liturgiske løyst frå staten og overført til ei sjølvstendig fol - rørsla har prega oppfatninga av at det er nett li - kekyrkje. Reforma siktar på ein storstilt fornying turgien, den liturgiske praksisen, gudstenesta av gudstenestelivet med utgangspunkt i kjerne - som blir feira i kyrkjelyden, som er den primære verdiane fleksibilitet, involvering og stadeigengje - teologien – og den teologiske refleksjonen som ring . Reformprosjektet har vekt sterke reaksjo - kjem etterpå, er berre den sekundære teolo gien. 2 nar frå starten av –kva det gjeld både prosessen Berre tre år seinare ble det publisert ei første og innhaldet. evaluering av reforma, ”Noe falt i god jord” Gudstenestereforma har i utgangspunktet ikkje (2014) 3. Resultatet er at entusiasmen for refor - vore ei primært teologisk inspirert og fram dri - ma trass mange gode impulsar er kraftig ned - ven reform, i kvart fall ikkje i den forstand ho kjølt. Samtidig ble og blir det ein del justeringar: har vore styrt i starten av lære og teologisk teori Kyrkjemøtet 2017 vedtok ein betydeleg reduk - gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 57 sjon av mangfaldet i liturgisk musikk 4. I 2018 nesteliv (NFG) som ble døypt om til Reformutvalg kjem framlegget til justeringar av hovudgudste - for kirkens gudstjensteliv (RKG) i dette høve, om å nesta ut på høyring frå Kyrkjerådet. leggje fram ”et notat med en grunnleggende vi - På ulikt vis har både støttespelarar og motstan - sjon for gudstjenestelivet i spenningen mellom darar tatt luthersk og reformatorisk arv til inn - kontinuitet og fornyelse”, (KR 10/04). tekt for sine syn. Samtidig ligg det i reforma ein Det må innrømmast at visjonsdokumentet del direkte og indirekte kritikk og korrekturar av som RKG legg fram (KR48/04), blir titulert som liturgisk teologi og praksis som har prega Den ”tentativt”. Men det som blir kalla for ”visjon”, norske kyrkja i hundreåra etter reformasjonen. viser seg i realiteten som ein slags samansu - Men ein systematisk refleksjon er gjennomgå - rium. I avsnitt II med tittel ”Visjoner for guds - ande underbelyst: Kva rolle har spela og spelar tjenestelivet” les ein blant anna: ”Fornyelsen av den reformatoriske, spesielt lutherske teologis - vårt gudstjenesteliv må preges av at vi ved inn - ke og liturgiske arva i samband med gudstenes - gangen til det 21. århundre har en helt annen tereforma? Har den blitt vidareført og tatt vare kontakt med søsterkirkene enn tidligere, og av på? Har den eventuelt vore ein sentral inspira - at vi er kommet mye lenger med å lytte og lære. sjon? Eller har den blitt faktisk tilsidesett og Samtidig skal vi ta vare på det vi har sett som neg lisjert? Måtte vi – omvendt – på bakgrunn av evangelisk-lutherske kristne, slik at vi blir i Luther sin liturgiske teologi stille kritiske spørs - stand til å fatte ’ sammen med de hellige bredden mål i forhold til reforma? Satt enda meir på spis - og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele sen: Er desse to stikk motstridande eller i godt Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fat - samsvar? te, og bli fylt av hele Guds fylde’ (Ef 3,18). Slik Eg vil ta opp desse spørsmåla ved å levere ei blir gudstjenesten koinonia og communio sancto - analyse av eit utval publikasjonar som kom som rum – fellesskap med de hellige ting og felles - debattinnlegg i samband med gudstenesterefor - skap mellom de hellige.” Dette er faktisk den ei - ma, tre artiklar som kan vere eksempel på ba - naste eksplisitte henvisninga til arva etter den stant avvising, avvegande kritikk og heilhjarta lutherske reformasjonen. Forholdet mellom for - støt te. På ulike måtar har alle tre forfattarar vore andring og fast blir langt på veg latt i det ube - meir eller mindre sentrale aktørar i reforma stemte. Konsekvensar har dette dokumentet fått sjølv: Kari Veiteberg, i 2017 utnemna til ny bis - først og fremst fordi det er her alle dei tre ”kjer - kop i Oslo, var leiar i liturgisk senter og i ei neverdiane” for den seinare reforma blir presen - perio de leiar Kyrkjerådets Nemnd for Gudstenes - tert for første gong. teliv (NFG), Ådne Njå som debattant, stipendiat Framlegget som kom i 2008, skal ikkje takast og medlem av NFG, Egil Morland som medlem opp her; det blir referert delvis i samband med av Kyrkjemøtet m.m. Ein kort rekonstruksjon av artikkelen til Egil Morland. For vegleiingsartik - reforma sine dokument skisserer bakgrunnen lane til gudstenesteboken stod ikkje NFG resp. for debatten. Refleksjonen i sluttkapittelet setter RKG, men Kyrkjerådet sitt sekretariat ansvarleg. analysen i samband med Luther sine mest sent - Her er det særleg kapittel 6, med tittelen ”Gud - rale tekstar om gudstenesta. stenesta: Heilag handling, heilag tid, heilag rom”, og spesielt avsnittet ”Luthersk forståing av 2. Reforma sine dokument gudstenesta”, som er relevant. Avsnittet avslut - Gudstenestereforma tok sitt utgangspunkt på tar med å sitere fullstendig CA VII, den sjuande Ung dommens kyrkjemøte 2003, då det tok opp artikkelen av Den augsburgske vedkjenninga. Det saka ”Hva slags gudstjeneste vil vi ha?” (UKM er i og for seg alt anna enn oppsiktsvekkjande at 05/03) og bad Kyrkjerådet om å arbeide for ei CA VII blir sitert i denne samband, sidan dette meir fleksibel høgmesse- og gudstenesteord - er locus classicus for luthersk ekklesiologi. Men ning. Plenumssamtalen om reforma av høgmes - kontekstualiseringa er absolutt verdt ein kom - sa på Kyrkjemøtet i november 2003 ble så for - mentar. ”Sentralt i luthersk forståing av gudste - melt sett startskotet for gudstenestereforma. nesta er at Ordet skal lyda på folket sitt eige Kyrkjerådet gav oppdraget til Nemnd for gudstje - språk, og at kyrkjelyden skal vera aktivt med i 58 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv gudstenesta, ikkje minst gjennom salmesong.” 3. Teologisk debatt om Ikkje tvil om at ”ordet” er for absolutt sentralt å gudstenestereforma rekne i ei luthersk gudsteneste – og at dette skal 3.1 Ådne Njå lyde ”på folket sitt eige språk”, er eit vesentleg Ådne Njå har koma med ein radikalt skarp kri - element i Luther sin tenking og praksis. Men å tikk mot gudstenestereforma, som er for totals - trekke begge aspektar så snevert saman (”Ordet lakt å rekne: 6 ”Jeg skal vise hvordan Liturgi. For - skal lyda på folket sitt eige språk”), må kallast for slag til ny ordning for hovedgudstjenesten i Den nors - ei kraftig forkorting eller vektforskyving. Og sal - ke kirke (2008) og Plan for trosopplæring. Gud gir; mesongen – det vil sei kyrkjelyden sin allsong – vi deler (2010) representerer en grunnleggende til trass for at dikting av salmar er som eit av annerledes tros- og messeforståelse enn Luthers Luther sine hovudverk å rekne, dekker ikkje og endog kan forstås som en type motreforma - utan vidare fullt ut generaliseringa som er gitt: sjon i Den norske kirke” (s 186). ”… at kyrkjelyden skal vera aktivt med i gudste - Njå legg fram ei ambisiøs og nokså omfattan- nesta.” Neste setninga er for så vidt udiskutabel: de avhandling og leverer eit stort tal synspunkt ”Reformatorane tok vare på den overleverte gud - som ikkje kan diskuterast i alle detaljer her. Kva stenesta, men fornya ho ved å fjerna det som det gjeld gudstenesta, baserer han sin argumen - vart sett på som teologisk uforsvarleg.” Berre er tasjon på ein nokså fyldig gjennomgang av Lut - det viktig å ha i mente kva dette inneber: Det hers messeforordningar både i den latinske Fo - gjelder ikkje berre fjerning av messeofferet; sjøl - mula missae (1523) og i Deutsche Messe (1526). ve ramma om messa blir faktisk sprengt gjen - Han konstaterer: ”Luthers mål var ikkje å er - nom tyngda forkynninga av ordet i preika får – statte den klassiske messen, men å rense den og nattverden på sin side blir forstått etter føre - fra misbruk og igjen la den bli holdt og mottatt bilete av det forkynte ordet. 5 ”Den lutherske på evangelisk vis” (s 187). Dette gjelder i første iden titeten i vår kyrkje er økumenisk, open for å omgang messeofferteologien i nattverdsdelen. læra og for å henta impulsar frå gudstenestefei - Luther si latinske messe tyder Njå som ein ”kom - ringa i andre kyrkjer.” Her blir det gjentatt eit binasjon[…] av tradisjonalitet og evangelikalitet” trekk frå visjonsdokumentet: Den norske kyrkja (s 187). Messa på tysk, Deutsche Messe, kom 1526 skal ikkje vere konfesjonell i forstand av for ek - som reaksjon på radikale reformforsøk i Witten - sempel antikatolsk. Men kva den lutherske kyr - berg og andre stader. Njå viser til grunnlaget for kja sin identitet eigentleg er – eventuelt ved si - messa i den evangeliske fridom Luther formule - dan av å vere ope før nye impulsar, blir vidare rer både i fridomstraktaten og her i messefor - ubestemt. ”Samtidig må liturgien prøvast på ordninga: ”I fortalen fastholder Luther den evan - evangeliet, så han kommuniserer bodskapen geliske frihet og avviser dermed at den konkrete om Guds nåde i Jesus Kristus.” Dette er nok ein messeordningen skal forstås som tvingende lov” veritabel luthersk impuls. Men siste setninga (s 188). ”Samtidig så er Luther avvisende til den viskar over denne kritiske innskytinga og negli - misbruk av friheten han mener kommer til ut - sjerer ho med ein banalitet: ”Alle gudsteneste - trykk i at ’enhver lager sin egen [messe]’” (s ordningar må ein forstå i spenninga mellom tra - 188). Det kateketiske momentet får etter Njå disjon og fornying. Gudstenesteliv handlar – mykje større rom i Deutsche Messe enn tidle - som namnet seier – nettopp om liv, ja, om sjølve gare, med hovudvekt på Fader vår og truvedkjen - livet. Og liv er alltid liv i endring.” ning (s 188). Som felles for Luther sine ulike Forholdet eller balansen mellom tradisjon og messeforordningar ser Njå konsentrasjonen om fornying blir, som i visjonsdokumentet, vagt og nåden og trua som mottaking av den: ”Nåde og ureflektert. Ein kan ikkje unngå å få inntrykket tro henger uløselig sammen i Luthers messefor - at det er med hensikt at reformas dokumentar ståelse. Nåde er evangelisk gave, og tro er motta - lar det bli hengande i det ubestemte med håp på kelse av denne nåden” (192). Hans konklusjon å kunne leggje lokk på eit meir djuptgåande ord - med blikk på gudstenestereforma er: ”Den litur - skifte. Men dette ordskifte finnes, og det blir ført giske deltakelse består først og fremst i å motta likevel. fellesskapet med Kristus” (s 194). gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 59

Njå kjem òg med ein del kritiske synspunkt Njå avfeiar gudstenestereforma totalt og i sin mot Luther og luthersk tradisjon. Han stiller seg heilskap som ”uevangelisk” og ”nådeløs” og slett kritisk til ei utvikling han registrerer har funne ikkje i tråd med luthersk og reformatorisk teolo - stad i Norden: ”Reformasjonstiden førte da også gi. Han oppfattar ho openbart som nett det Lut - idéhistorisk mange steder til en sterk avsvek - her ikkje ønsket, nemleg ei ”erstatning av mes - kelse av det rituelle og sakramentale aspektet sen”. Luther sine messer tyder han i paradigmet ved gudstjenesten. Messe ble ’preik’, som det av passiv mottaking i staden for aktiv deltaking. fremdeles heter mange steder i Norge” (s 190). Men han kjem òg med ein meir vesentleg inn - 3.2 Egil Morland vending mot Luther sin messeteologi: ”Noe av Egil Morland har markert seg som ein av dei det mest påfallende i Luthers messetekster er i fremste debattantar i saka, med ei rekke bidrag. hvor liten grad han lar gudstjenesten begrunnes Her vil vi sjå på hans bidrag til festskrift for doksologisk” (s 194). Her vil Njå sjå ein viss prost Tore Kopperud frå året 2013. 7 Forfattaren svakheit. ”Luthers aversjon mot å forstå messen formulerer sjølv innleiingsvis: ”Intensjonen med som ’gjerning’ har åpenbart gjort at han i sine li - denne artikkelen er å testa om kyrkja/kyrkjely - turgiske refleksjoner mister av syne det doksolo - den sin historiske arv, som kort kan samlast i giske perspektivet han ofte ellers har” (s 194). omgrepet ordo , er utfordra av reformiveren […] Toppunktet i argumentasjonen ligg i hans tol - som har resultert i liturgien av 2012” (s 97). king av det allmenne prestedømet: ”For Luther Morland sett i sentrum ”ordo”-omgrepet. Dette er tanken om det allmenne prestedømme helt omgrepet blir ikkje brukt av Luther. Men Mor - sentral. […] Ved troens innlemmelse i Kristus får land finn at Luther kan støtte argumentasjonen alle kristne del i dette nye prestedømme. Sånn hans likevel. sett er trosbegrepet og prestebegrepet identisk Morland byrjar med ein kritisk lesing av nøk - […]. Spørsmålet er så hvilke livsuttrykk, hvilken kelorda eller kjerneverdiane involvering, fleksibi - tjeneste denne prestetilhørighet gir. Fordi troen litet og stadeigengjering . Han sjølv føretrekk å kal - består i å motta Guds nåde, er dens frukt takksi - le dei for ”honnørorda” – noko som indikerer at gelse (confessio laudis) med den tilhørende synds - han ikkje vil akseptere statusen dei har fått til - bekjennelse (confessio peccati) – ikke bare som kjent i reforma. Så kjem han inn på ”Ordo”-om - konkret lovprising, men også som grunnmeta - grepet. Dette ble introdusert i nyare norsk litur - for på alt det den kristne gjør i tro” (s 194f). Det gisk debatt av US-amerikanske Gordon Lathrop er verd å merke seg konklusjonen her: ”Når Lut - som har vore ein av hovudpremissleverandø - her skal tematisere den allminnelige prestetje - rane for gudstenestereforma. 8 Omgrepet vert nesten, er det ikke ’fornyelse’, ’kreativitet’ eller brukt sentralt plassert i ”Liturgi – framlegg til ’frihet’ som utgjør hovedbegrepene, men snare - Ny ordning for hovudgudsteneste i Den norske re begrep som ’kall’, ’stand’ og ’ordning’” (s 195). kyrkja” frå 2008. I den vedtekne ordninga frå Luther sin tenking om gudstenesta har derfor, 2011/2012 under tilsvarande avsnittet ”nokre ho - ifølgje Njå, nokså einsidig fokus på passiv motta - vudomgrep i ordninga” blir omgrepet ”ordo” king – i staden for aktiv deltaking. ”Mennesket er derimot utelete resp. erstatta av det mindre lad - først og fremst mottakende og deretter eventuelt de struktur-omgrepet. 9 produktivt” (s 197). ”Det uevangeliske og nåde - I framlegget vert Ordo -omgrepet brukt mest løse draget i liturgireformen kommer også til ut - deskriptivt: Ordo som ”rammeverk”, ”struktur”, trykk i det som kalles liturgireformens ’kjerne - ”skjelett” av gudstenesta (s 15). Morland derimot verdier’: Fleksibilitet, stedegenhet og involvering” ynskjer å bruke omgrepet som eit normativt om - (kursiv i originalen, s 197). Sett på spissa saman - grep – og dette for øvrig heilt i tråd med Lath - liknar han forståinga av gudstenesta som ligg i rop. Ordo i denne forstand er ei omfattande desse, med ”nykapitalistisk ideologi” (s 197). Kon- strukturering av tida gjennom tru og tilbeding: klusjonen hans er at handlingsparadigmet i ”the way meaning occurs in Christian worship” gudstenestereforma, slik han tyder det, er stikk i (sit. hos Morland s 107). Gudstenesta på søndag strid med Luther si messe. er plassert i denne strukturen: ”… ein dialektisk 60 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv relasjon mellom gamalt mønster og ny tolking i leg referer til, kven som er subjektet som ”hand - lys av Det nye testamentet, og mellom teikn og lar”? Er det menneske; er det Gud; er det den li - ord” (s 108). Liturgisk ordning og struktur har turgiske hendinga som faktisk skjer? derfor etter Morland ein grunnleggjande verdi i Morland sluttar med å stille eit kritisk spørs - seg sjølv, som ikkje alt for lett bør forkastast. mål: ”Er vår konkrete utforming av liturgien i Omvendt forstår han ”liturgisk kritikk” med samsvar med den Ordo [kursiv i orig.] som ligg Lath rop som nødvendig kritikk av liturgien med til grunn for heile vår sjølvforståing som kyrkje, utgangspunkt i nett ordoen (s 109). og med vedkjenninga til den treeinige Gud?” (s Ordo-omgrepet blir som nemna ikkje brukt av 113) Under ”forsøk på konklusjon” formulerer Luther. Men Morland meiner at Luther kan gi han: ”1. Eit ordo-perspektiv på gudstenesteforny - støtte til hans eigen og Lathrop sin argumenta - ing spør etter kva ei gudsteneste primært er; det sjon. Han synar her til dei tre Luther-traktatar, hjelper oss å fokusera rett. 2. Eit ordo-perspektiv eller sermonar , om bota, dåpen og nattverden frå gir oss ikkje fasiten på alle spørsmål, men kan året 1519. Spesielt trekker han fram dåpssermo - […] hjelpa oss til å setje grensar for lokale varia - nen med tittelen ”Ein Sermon vom heiligen sjonar” (s 114). hochwürdigen Sakrament der Taufe [norsk: En Morland tar inn ein mellomposisjon. Han til- preken om dåpens hellige ærverdige sakrament]”, ba keviser ikkje gudstenestereforma blankt, men som allereie Lathrop i sin liturgiske teologi refe - han krev å halde fast ved ei grunnleggjande ord - rerer til. 10 Der går Luther inn for full neddyk - ning og stille kritiske spørsmål til kvart ønske king under dåpen for å få fram best mogeleg om fornying. den teologiske tydinga dåpen har for han. Og han påstår i tydeleg avhengigheit frå Augustin 3.3 Kari Veiteberg dei tre strukturerande element teikn, tydinga og Kari Veiteberg har i heile prosessen vore ein av tru som grunnleggjande for sakramenta (s 110). 11 dei sentrale framdrivarane for gudstenesterefor - Morland finn nok at Luther backar opp Lathrop ma. I ettertida har ho tatt avstand frå resultata. 12 sin tenking om ”ordo” her. Luthers tyske messe Ho har lagt fram eit eige liturgisk konsept som oppfattar han som ei eksemplarisk form for li - ho kallar for performativ, og som er sterkt influ - turgisk kritikk, særleg fortalen og den same set - ert av teaterkunsten: ”Kunsten å framføre guds - ninga som óg ble sitert av Njå. ”Framfor alt vil tenesta.” 13 Samtidig viser ho til Luther, ho òg. Vi jeg […] be alle som kommer borti eller vil gjøre legg til grunn her artikkelen ho skreiv for boka bruk av denne gudstjenesteordningen vår, om ”Gudsteneste på ny” i 2014. 14 ikke å gjøre den til noen nødvendig lov, og heller Veiteberg tar uttrykkeleg utgangspunkt i den ikke binde eller fange noens samvittighet i den, oppfatninga som Njå ville avfeie, at gudstenesta men bruke den som de selv synes ut fra den er ”ei hending med handlingar”, nærare ei ”tea - kristne frihet” (s 111). Samtidig så siterer han vi - terlik hending” (s 73). Ved sidan av teaterman - dare: ”En ordning er en utvendig ting, og uan - nen Richard Schechner viser ho til fleire nord - sett hvor god den er, så kan den risikere å bli amerikanske teologar, den ortodokse Alexander misbrukt” (s 112). Schmemann og den romersk-katolske Aidan Omgrepet ”handling” dukkar òg opp hos Mor - Kavanagh som for sin del har influert Gordon land. Innleiande skriv han: ”[Her] utviklar Lut - Lathrop. her si forståing av tilhøvet mellom ord og hand - Med henvisning til dokumentet Gudstjenestens ling i sakramenta” (s 110). Og seinare, med re - fornyelse frå Andre vatikankonsilet 1963 beskriv kurs til Luther sin Lille katekisme: ”Det er berre ho kva konkret deltaking etter hennar oppfat - ved å halda saman teiknet (vatnet), tydinga (Or - ning er: ”Det dreier seg ikkje om deltaking som det) og trua (som er det same som den rette hopp og sprett, slik at det kjennast slitsamt for haldning å nærma seg sakramentet med) at kyrkjelyden å vere der. Deltakarane kan ha ei handlinga gir eksistensiell meining for den som opp leving av å vere med, også om dei sit på kyr - tek del og tek imot” (s 110). Men det blir haldt kjebenken. Vi kan bruke teaterkompetanse på svevande i det uvisse her kva ”handling” eigent - denne utdjupinga av deltaking at ein legg til ret - gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 61 te for at tilskodaren får delta bevisst, aktivt og uansett i kva grad dei enkelte har oppgåver: ”Det utan hindringar” (s 78). Med dette gir ho for øv - er mange måtar å delta på. Ein kan ha ei opple - rig implisitt sitt svar på Njå sin aversjon mot del - ving av å vere med, også om ein sit på kyrkje - taking i gudsteneste. benken” (s 85). For å underbyggje det skisserte liturgiske kon - Konklusjonen hennar lyder: ”I dette kapitlet septet viser Veiteberg til nett ein av dei same har vi fått ein bevisstheit om at gudstenesta teks tane frå Luther som Morland allereie peikte ikkje er føreseieleg. Det uføreseielege er noko av på, nemleg sermonen eller lesepreika om dåpen sjølve gudstenestas vesen. Vi veit no at kyrkjely - frå 1519. 15 Veiteberg drøftar same elementet som den verkar inn på gudstenesta, at deltakarane vil meir i forbifarten ble nemna av Morland også. tilføre presten nye og uføresette impulsar” (s 88) Og det er den rituelle gjennomføringa av dåpen, ”Eg har ikkje kome med bidrag til den rette må - snarare den fullstendige neddykkinga, Luther ten å utføre gudstenesta på. Slik undervisning ynskjer å praktisere. ”Luther startar utgreiinga og ein slik måte å arbeide med liturgifaget på er med omgrepet ’dåp’ og fortel at baptismos [kursiv ikkje god. Liturgi blir eit regelfag, og presten i originalen] på gresk, mersio [kursiv i originalen] kan bli engsteleg og regelstyrt” (s 88). ”Den på latin, tyder ’å dukke noko heilt ned i vatn’. gode gudstenesta kan la barn skrike, toler at ljos Det er ikkje eit statisk omgrep, men eit omgrep veltar, at setningar på arket ikkje blei framført som omfattar ei handling” (s 78). Det ser ut til å slik det var tenkt. Ein god prest og ein kyrkjemu - ligge litt på sidelinja, kanskje – men ut frå hen - sikar er så proffe at dei kan improvisere, kom - nar perspektiv står dette heilt i sentrum. Og ho munisere og legge til rette for nyskapande hand - trekkjar nok heilt andre slutningar enn Mor - lingar” (s 88). land. ”Kva vil så den mest tenlege utføringa av dåpen vere? Luther ser for seg ei type handling 4. Luther si liturgisk arv som ressurs som bør gå føre seg slik at ho liknar det ho er eit og utfordring teikn på. ’Dåp’ er altså her ein handlingstype” (s Luther ville, som kjent, ikkje vere grunnleggjar 78). Ifølgje ho påstår Luther her ”at det er mog - av ei ny kyrkje. 16 Men faktisk var dette utfallet i leg å snakke om godt utførte/koreograferte guds - historia. Han har heller ikkje formulert ein gjen- tenester frå andre synspunkt enn om sakramen - nomført og nokon eintydig teologisk lære eller tet verkar til frelse eller ikkje” (s 78). ”Vi kan leg - teori om gudstenesta. I realiteten la han fram tre ge merke til at den tenlege utføringa av teiknet ulike modeller for feiring av gudstenesta. I skrif - dreier seg om ein type likskap, ein visuell lik - tene sine ynskjer han langt på veg å levere kon - skap eller ikonisk likskap, om ein vil bruke det krete instruksjonar og reglar for spesifikke his - omgrepet. Luther sin argumentasjonsmåte gir toriske situasjonar – også kva det gjelder gudste - oss eit perspektiv på dei ulike handlingane. Vi nesta. Det er berre to lutherske tekstar Den nors - kan spørje kva som er tenleg og mindre tenleg, ke kyrkja er forplikta på som vedkjenningsskrif - om korleis det synlege som skjer i handlinga på ter: Den vesle katekismen og Den augsburgske ved - best mogleg måte opnar opp for det det skal vere kjenninga 17 . Men desse må underbyggjast med eit teikn på” (s 79). Luther sine skriftar om kyrkja og gudstenesta. Veiteberg finn altså her hos Luther ei stadfes - Mest sentral er Luther sin Deutsche Messe, som ting på å oppfatte gudsteneste som ei teaterlik li - allereie har blitt referert til. Ein knapp og konsis turgisk handling, som i sin tur gjev grunnlag for analyse av Luther sin argumentasjon i denne brei deltaking frå kyrkjelyden si side saman med teksten skal gis under. Det er klart at kvar tol - og ved sidan av presten. Ho leverer her breitt ob - king av Luther er avhengig av forfattarens stå - servasjonar frå ulike konkrete gudstenester og stad. 18 Samtidig er ikkje formålet med dette es - tar dei som utgangspunkt for sin argumenta - sayet primært kyrkje- og teologihistorisk orien - sjon. Til trass for at liturgen ikkje er skodespelar, tert. I denne avsluttande drøftinga vil eg prøve å er han eller ho ifølge Veiteberg ”i spel”, er ”ein gi ein skissert praktisk teologisk syntese med tre aktør” i gudstenesta (s 82). Kyrkjelyden er etter dimensjonar: (1) Gudstenestereforma sitt for - hennar syn prinsipielt sett aktivt deltakande holdet til tradisjonen, (2) hovudstridspunktet in - 62 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv volvering og aktiv deltaking, og (3) gudstenesta ne” vatn, brød, vin med ei ny tolking. 21 Sidan si rolle for Den norske kyrkja sin identitet som ordo ikkje eksisterer utan slik ”juxtaposition”, luthersk kyrkje: Gudstenesta som basis og ut - kan ho med Lathrop ikkje forståast som ”korrek - trykk for luthersk liturgisk identitet. tiv til stadeigengjering”, som Morland hevder i tittelen på essayet sitt. Ordo er difor ikkje berre 4.1 Forholdet mellom tradisjon og fornying ei meir eller mindre fast ramme eller struktur med fridom som hovudprinsipp som i seg sjølv er meiningsberande og -produse - Gudstenestereforma utfalder seg mellom pola- rande. Ordo er samtidig ein kontinuerleg pro - ne tradisjon og fornying. Tradisjon er ikkje berre sess av nytolking. oppsamling og museal konservering av meir el - Luther si tyske messeforordning Deutsche Mes - ler mindre tilfeldig historisk arvegods. Tradisjon se frå 1526 er den sentrale teksten kva gjeld for - er samtidig sjølve prosessen av vidareføring og holdet mellom tradisjon og fornying i gudste - aktiv overlevering. Denne prosessen krevjar kon - nesta. Det er fortalen som er mest relevant. tinuerleg og produktivt nyinterpretasjon, tilpas - Denne teksten blir synt til av både Njå og Mor - sing og tileigning. Å ville halde fast ved tradisjo - land 22 . Begge to konstaterer kva roll fridomen nen, og særleg den liturgiske tradisjonen, for å har for Luther og hans forståing av gudstenesta. suggerere ei bestandig kyrkje kan kallast for ein Men både Morland og Njå vel i realiteten å vekt - ”real fiksjon”, ein ”produktiv myte” 19 som kan leggje i sterkare grad varselet mot misbruk av bli til utgangspunkt for fornying. Tradisjon in - fridomen. Njå tilbakekallar fridomen nesten full - ne ber derfor i seg sjølv polane kontinuitet og stendig når det kjem til den liturgiske praksisen: fornying for å kunne eksistere vidare. Forholdet ”Når Luther skal tematisere den alminnelige mellom tradisjon og moderne, liturgisk arv og prestetjenesten, er det ikke ’fornyelse’, ’kreati - fornying må derfor beskrivast som dialektisk. vitet’ eller ’frihet’ som utgjør hovedbegrepene, Tradisjon er aldri statisk konservering, men be - men snarere begrep som ’kall’, ’stand’ og ’ord - varing gjennom nytolking i bruk. Eller tap av ning’”. 23 Denne påstanden har etter min oppfat - han. ning ikkje dekning hos Luther. Omgrepet ”tradisjon” får forholdsvis lite merk - Deutsche Messe slår allereie i første innleiande semd hos Njå. Fenomenet står derimot gjen - setninga umiskjenneleg fast at hovudpremiss nomgåande i fokus, og i konklusjonen sin for - for hans forståing av gudstenesta og ordninga av mulerer han uttrykkeleg at ”fleksibilitetsmomen - ho er fridom. I bakgrunnen ligg premissane tet ikkje må sidestilles med tradisjonsmomen - som ble utvikla i den store fridomstraktaten frå tet, men må underordnes dette”. 20 I Veiteberg si 1520. Kristen fridom er ein fridom med basis i drøfting står fenomenet tradisjon lite overras - evangeliet, evangeliet sin fridom, skapt av nåde kande meir på sidelinja, men ho vil i kvart fall og tileigna i trua. ”I summen: Vi legg slike ord - halde fast ved det rituelle elementet, t.d. neddyk - ningar ikkje fram for dei sin skyld som er alle - king under dåpen. Samtidig er ho veldig open reie kristne; for dei har ikkje behov for slike for forandring og kreativ fornying og det ”uføre - ting" [Denn summa, wir stellen solche Ordnun - seielege” i det aktuelle augeblikket i gudstenes - ge gar nicht um der willen, die bereits Christen tefeiringa. Morland anbefaler, inspirert av Lath - sind; denn die bedurfen der Dinge keins]. 24 rop, å betrakte gudstenesta under eit ”ordo”-per - Deut sche Messe- traktaten avsluttar med ein lang spektiv og bruke ”ordo” som målestokk for kri - passasje om katekismen si rolle i gudstenesta. tisk vurdering av reforma sine resultat. Lathrop Men denne reservasjonen er ikkje ei innskren - har med innføringa av ”ordo”-konseptet fram - king av evangeliet og fridomen, men skal tyde - lagt ein viktig teoretisk modell for forholdet leggjere og innprente desse. Hovudprinsippet mellom tradisjon og fornying. Men ”ordo” er et - må vere fridomen, den kristne fridomen med ter Lathrop i seg sjølv frå starten ein kontinuer - basis i evangeliet. Gudstenestereforma kunne leg prosess av nytolking. Her innfører han om - bygge mykje meir bevisst på denne ”mentale grepet ”juxtaposition” for å ”sette ved sidan av ressursen”. Dei to ”kjerneverdiane” fleksibilitet kvarandre” for eksempel dei gitte heilage ”tinge - og stadeigegjering er på sett og vis berre ei svak gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 63 etterlikning. Fridomen i gudstenesta er mykje involvering og aktiv handling eller deltaking i meir enn berre fleksibilitet i forstand valfridom gudsteneste, og ditto for tekstane dei trekker mellom fleire alternativ, men ein teologisk grunn- fram. Kven kan med rette støtte seg på Luther og lagd fridom. Fridom må vere hovudpremiss for luthersk teologisk arv? Nøkkelen vil vere inter - gjennomføring av og deltaking på gudsteneste. pretasjonen av Luther sin lære om det allmenne Samtidig så er fridomen ikkje å forveksle med prestedømet. Den har vore gjenstand for utbredt vilkår. Fridomen skapar òg ei forplikting. Her forsking som ikkje kan refererast her. 27 Den har Njå og Morland absolutt eit poeng. Fridom - klassiske formuleringa blir gitt i skrifta ”An den men blir skapt i sjølve gudstenesta ved å ta imot christlichen Adel deutscher Nation von des christli - evangeliet og myndiggjer til å vere aktivt hand - chen Standes Besserung” (1520). ”Alle kristne er lande i å feire og gjennomføre ho. Fridomen sanneleg av åndeleg stand, og det er ikkje noko skal prege både opplevinga av gudstenesta for forskjell iblant dei” [Dann alle Christen sein den enkelte og praksisen i kyrkjelyden. Kva ty - wahrhaftig geistlichs Stands und ist unter ihnen der dette for gudstenestereforma og den litur - kein Unterschied]. 28 ”For kva som er krypa ut av giske praksisen generelt? dåpen, det kann rose seg å vere via til prest, bis - kop og pave” [Dann was aus der Tauf krochen 4.2 Passiv mottaking og aktiv deltaking ist, das mag sich ruhmen, dass es schon Pries - og involvering sett i lys av det allmenne ter, Bischof, Papst geweihet sei]. 29 Luther brukar prestedøme ikkje omgrepet i Deutsche Messe; likevel finn det Her er vi nok ved kjernen i debatten. Alternativa allmenne prestedøme sitt tydeleg nedslag der. er skarpt kontroversielle. Veiteberg påstår at ak - Luther skil mellom tre ulike typar gudsteneste; tiv deltaking og handling frå kyrkjelyden si side alle tre er på kvar sin måte for legitime å rekne. er essensielt for ei gudsteneste – og fullt ut legi - (1) Formula missae, den latinske messa, er be - timt å rekne etter hennar tyding av luthersk ten - rekna på dei danna som beherskar dei gamle king. Det er akkurat motsett hos Njå. Han be - språka – og som ynskjer å vidareføre ein kjær traktar same fenomenet involvering og aktiv del - tradisjon, noko Luther gir til å kjenne sjølv å ha taking i gudstenesta frå kyrkjelyden si side – satt sans for. Faktisk handlar det om ein moderat på spissen – som stikk i strid med luthersk teo - reinska romersk-katolsk messe, berre strippa for logi. Morland har ein formidlande mellomposi - messeofferteologien. (2) Den tyske messa er guds - sjon mellom desse to, men står i realiteten næ - tenesta for det breie folket, meinigmannen, der - rare Njå. for på morsmålet og med mykje større vekt på Ein Luther-tekst som ble trekt fram av både forkynninga av ordet. (3) Dette er ein type guds - Morland og Veiteberg, er dåpssermonen frå teneste Luther ikkje har eit passande ord for, 1519. Men det er litt tvilsamt om Luther sin tidle - nemleg ”ei gudsteneste for dei som ynskjer på å ge dåpslære kan støtte Morland fullt ut kva det vere kristne på alvor og vedkjenner evangeliet gjelder ”ordo”. Den augustinske triadiske struk - med hand og munn.” 30 Ho er ikkje tenkt som ei turen av teikn, tyding og tru ble droppa av Lut - samling i kyrkja(!), men i heimen. Liturgiske her i hans seinare utvikling, t.d. i hovudskriftet element er bøn, bibelsk lesing, dåp, nattverd og De captivitate Babylonica ecclesiae (1520). 25 Trua praktisk kristen kjærleik. Allsong av kyrkjelyden får ei enda større vekt her. Kva gjeld Veiteberg og preika ser ut til å spele – overraskande nok – sin argumentasjon, er det nok ein ganske av - ingen stor rolle her. Her tilkjenner Luther kyr - grensa tekstbasis hos Luther ho ynskjer å bruke kjelyden ein stor mynde og fridom for å avgjere for å bære tesen sin. Trond Skard Dokka sitt inn - detaljer i ordninga sjølve. Dette er nok denne legg kunne støtte ho. 26 Han tolkar med utgangs - tredje type gudsteneste Luther vurderer som punkt i same sermonen dåpen og gudstenesta den mest ynskjelege – men han innrømmer rea - som handling også, snarare som kommunikativ listisk nok: ”… eg har ikkje enda folk for ho” [… handling. ich habe noch nicht Leute und Personen dazu] 31 . Njå og Veiteberg har openbert ei ganske mot - Det er ikkje mindre enn forbløffande å sjå i kor sett referanseramme for tolkinga av fenomenet stor grad Luther her kjem i nærleiken av gudste - 64 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv nestereforma sine ”kjerneverdiar” involvering, sta- turgiske element, tre fasettar som må prege lut - deigegjering og fleksibilisering. Kva tyder det at Lut - hersk gudsteneste: Mottaking av sakramenta, her behandlar denne gudstenestemodellen som forkynning av ordet i preika og fellesskapet av liturgisk utopi, som han gir uttrykk for var urea - alle truande, der alle er aktiv handlande på lik listisk å få gjennomført? linje. 37 Det er sentralt for Luther sin tenking om kyr - Luther sitt ”allmenne prestedøme” gir faktisk kja at han fundamentalt skil mellom den synle - eit sterkt teologisk grunnlag for gudstenestere - ge og den usynlege kyrkja. 32 Det som kallast det forma sine kjerneverdiar, særleg involvering eller allmenne prestedømet, tilhøyrar i dette tankeset - aktiv deltaking og handling i gudsteneste frå tet den usynlege kyrkja, fellesskapen av dei som kyrkjelyden si side. Men reforma sine tekster ak - har høyrt og er nyskapt av ordet. Den tredje guds - sentuerer i eit visst einsidig handlingsaspekt og tenestemodellen rettar seg openbert faktisk mot tonar ned at dette står i eit dialektisk forhold: desse. Dei første to derimot er – med litt ulike Mennesket er varig avhengig av og har behov for ”målgrupper” – prinsipielt sett del av den synlege å ta imot evangeliet i gudstenesta, og blir samti - kyrkja. Det same gjelder for øvrig presteembetet dig frigjord, myndiggjord av evangeliet. Veksel - som ifølge Luther er berre ei praktisk ”ytre” ord - forholdet mellom mottaking og aktiv deltaking ning som ikkje opphever det faktumet at det er er realiseringa av fridomen i evangeliet. Det eit felles oppdrag for alle kristne å forkynne or - som ga inntrykk av å vere absolutt motsetnad, det og forvalte sakramenta. Det er iaugefallande viser seg nærare sett ikkje å vere det likevel. at Luther her i Deutsche Messe ser ut til å sjå Mottaking av nåden og aktiv deltaking i gudste - bort frå det grunnleggjande paradoksale forhol - nesta står rett forstått – og i tråd med Luther – i det som ligg i sin teologi om rettferdiggjeringa eit paradoksalt og dialektisk forhold. Mennesket av syndaren elles, uttrykt i omgrepsparet ”simul – og kyrkja som forsamling av dei truande – iustus et peccator” 33 [samtidig rettferdiggjord treng stadig mottaking av nåde og evangelium, menneske og syndar]. Her ser han ut til å ope - men blir samtidig frigjord til aktiv deltaking og rere med to distinkte ulike persongrupper. Min handling i feiringa av gudstenesta. påstand er: Kanskje må vi her ta Luther og hans argumentasjon angåande gudstenesta meir på 4.3 Luthersk liturgisk identitet alvor enn han gjorde det sjølv. Frigjeringspoten - Gudstenestereforma i Den norske kyrkja: Er ho sialet som ligg i denne dialektikk, gjeld også det no i samsvar med og inspirert av luthersk arv – allmenne prestedømet som er for ein ekklesiolo - eller stikk i strid med han? For å kunne gi eit gisk konkretisering av læra hand om rettferdig - fullgodt svar er det føresetnad å ha ei teoretisk gjeringa å rekne. 34 At vi på paradoksalt vis er og praksisrelevant tolkingsramme. Ei slik blir vedvarande begge delar, ”simul iustus og pecca - ikkje gitt i reforma sine tekstar, heller ikkje i dei tor”, både rettferdiggjord og syndar, tyder at vi tre debattinnlegga som blei analysert. Eg vil varig har behov for å ta imot evangeliet i sakra - skissere eit forslag med omgrepet liturgisk iden - mentet og ordet i gudstenesta – og blir som rett - titet. 38 Kyrkja sin liturgi er uttrykk for identite - ferdiggjorde og nyskapte menneske frigjord og ten hennar. Gudstenesta som blir feira kvar søn - gjord i stand til å sjølve vere aktive i ho. 35 Her er dag, symboliserer og transporterer eit bilete av det viktig å minne om at rettferdiggjering gjen - kyrkja. 39 Gudstenesta, den heilt vanlege, regel - nom evangeliet etter Luther slett ikkje berre er å messige feiringa av gudsteneste på ein kva som tenkje som juridisk, forensisk, men som aktivt helst søndag, kan oppfattast som spegling for nyskapande. 36 Luther sine konkrete instruksjo - ein implisitt ekklesiologi som pregar og gjen - nar er retta mot ein konkret historisk situasjon. nom syrar kyrkjelyden og heile kyrkja. Sjølvbile - Løyst frå denne bakgrunnen og lest med Luther tet ho har. Gudstenesta er sentralt for å skape sin meir generelle referanseramme kan Luther dette sjølvbilete og er samtidig uttrykk for det. sine tre gudstenestemodellar forståast som tre Stikkordet liturgisk identitet er eigna for å skape legitime typar gudsteneste som eksisterer og kan ein syntese av refleksjonane om gudstenestere - brukast side om side – eller som tre sentrale li - forma og forholdet til luthersk teologi. Gudste - gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv 65 nesta sin liturgiske identitet er basert på tradi - sin fridom, evangeliet som blir – passivt – tatt sjonane som ligg forut han; han vert realisert i imot, og som er nyskapande, som myndiggjer til gudstenesta som skjer i noet – og er open for – aktiv – deltaking og handling som uttrykk for framtida. Han er både eit teologisk og eit empi - det allmenne prestedøme. Desse er og må vere risk, sosialt og psykologisk fenomen. Identiteten dei sentrale identitetsmarkørane for ei luthersk er inkarnasjonen av evangeliet i kyrkjelyden sin kyrkje som heilskap, og samtidig identitetsska - liturgiske praksis. pande for den enkelte. Fridomen i den forstand Først og fremst handlar det om den kollektive er ikkje vilkårlegheit; han skapar tydeleg forplik - identiteten til kyrkjelyden og kyrkja som heil - ting, ei liturgisk og rituell ramme, kan kjennes skap. Liturgisk identitet treng identitetsmarkø - sanseleg og i atmosfæren, i interaksjonen i guds - rar, kjenneteikn som karakteriserer kollektivet, tenesta. gruppa. Identitet skapar distinksjon, avgrensing Etter avviklinga av statskyrkja, og i eit ope og frå andre kollektiv. Dette er til dømes liturgiske fleirreligiøst samfunn, blir dette ei endå meir ritual, faste tekstelement, musikalske uttrykk, framståande oppgåve for Den norske kyrkja: Å atmosfæren, men også meiningar, tru. Her fin - skape identitet gjennom å feire gudsteneste, nest det berøringspunkt til ”ordo”. Det er på ein skape liturgisk identitet i kyrkjelyden og for den måte eit sett av rituelle element som til saman enkelte. Det einskilde mennesket i denne kyrkja er med å skape liturgisk identitet. Og sjølvsagt er ikkje eit einsamt individ, men del at ein fel - er det nærliggjande å tenkja her på kyrkja sine - lesskap som feirar gudsteneste som uttrykk for klassiske ”kjenneteikn” som Luther (og CA) legg ein felles identitet. Den norske kyrkja bør ta vare fram. Men desse identitetsmarkørane eller kjen - på sin arv som evangelisk-luthersk kyrkje – og neteikna må vere sterkare enn det er tenkt der, bruke han som basis for sin liturgiske identitet. og sjå den synlege og den usynlege kyrkja under Nett på grunn av denne lutherske liturgiske eitt, og kyrkja som sosial organisme og organi - identiteten er det opna for involvering, fleksibi - sasjon. litet og stadeigengjering i gudstenesta, som i sin Liturgisk identitet blir samtidig tileigna av dei tur gir grunnlag for å utvikle ein fellesskaps - einskilde som tilhøyrar denne gruppa, kyrkjely - identitet som kyrkje. den, kyrkja. Felles identitet skapar tilhøyrsel og er ei felles oppleving som blir delt av enkeltmen - Litteratur neske. Den kollektive identiteten er og må vere Botvar, Pål Ketil og Mosdøl, Hallvard Olavsson (2014), Noe falt i god jord. Den norske kirkes gudstjenestereform sett identitetsskapande for individet – og må bli del fra menighetsnivå, Oslo: KIFO-rapport. av den individuelle identiteten. Alle elementa er Christe, Wilhelm (2014), Gerechte Sünder. Eine Untersu - chung zu Martin Luthers ”simul iustus et peccator”. Ar - viktige for denne prosessen: Felles oppfatningar beiten zur systematischen Theologie, bind 6, Leipzig: og praksis, men mykje meir enn kanskje bevisst Evangelische Verlagsanstalt. atmosfære, sansing, sanselege opplevingar, til - Christoffersen, Jan Terje (2015), ”Saman for Guds ansikt. Gudstjenestereformen mellom visjon og virkelighet”. I venning. Alt dette er med på å formidle og tileig - Anne Haugland Balsnes m.fl. (red.), Gudsteneste à la car - ne trua, og kjensla av tilhøyrsel. te. Liturgireformen i den norske kyrkje. Trondheim: Verbum akademisk, s 24–45. Kva liturgisk identitet har Den norske kyrkja i Christoffersen, Jan Terje og Hem, Hans Einar (2015), ”Guds - sin heilskap og den enkelte kyrkjelyden etter at tjenestereformen – tilfeldighetenes spill?”. I Anne Haug - land Balsnes m.fl. (red.). Gudsteneste à la carte. Liturgire - gudstenestereforma ble satt på skinner? Stikkor - formen i den norske kyrkje. Trondheim: Verbum akade - det ”identitet” blir faktisk brukt i vegleiingsartik - misk, s 46–66. kelen, men det blir ikkje brukt vidare som inte - Daniel, David P., ”Luther on the church” (2014). I Kolb, Ro - bert m.fl. (red.), The Oxford Handbook of Martin Luther’s grerande omgrep. Luthersk identitet blir der opp - theology. Oxford: Oxford university press, s 333–352. fatta som open for økumenisk bredde, men iden - Deeg, Alexander og Lehnert, Christian (red., 2016), Ekklesio - logische Spiegelungen. Wie sich die Kirchen wiederfinden titet treng distinksjon og avgrensing. in der Liturgie. Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt. Luthersk liturgisk identitet må vere preget Dokka, Trond Skard (2015), ”Dåpsliturgien – mellom folke - først og fremst av fridom, evangeliet sin fridom, lig lutherdom og liberal pietisme”. I Anne Haugland Balsnes m.fl. (red.), Gudsteneste à la carte. Liturgireformen fridomen som blir skapt av evangeliet. Dette må i Den norske kirke. Trondheim: Verbum akademisk, s 80– vere hovudpremiss og førsteprioritet. Evangeliet 97. 66 gudstenestereforma i Den norske kyrkja – og luthersk arv

Kaufmann, Thomas (2009), Geschichte der Reformation. Frank - furt/Main og Leipzig: Verlag der Weltreligionen. Noter Lathrop, Gordon (1993), Holy things, a liturgical theology. 1 Christoffersen/Hem 2015. Minneapolis: Fortress Press. 2 Jfr. Lathrop 1993, s 7–8. Lohse, Bernhard (1995), Luthers Theologie in ihrer historischen 3 Botvar/Mosdøl 2014. Entwicklung und ihrem systematischen Zusammenhang. 4 KM 04/17. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht. 5 Jfr. Daniel 2014, Wendebourg 2017. Luther, Martin (1979 [1519]). ”En preken om dåpens hellige 6 Njå 2013. Sidetal i parentes viser i dette avsnittet til den - ærverdige sakrament”. I Verker i utvalg, bind I, ved I. Løn - ne publikasjonen. ning og T. Rasmussen. Oslo: Gyldendal, s 311–321 [WA 2, 7 Morland 2013. Sidetal i parentes viser i dette avsnittet til 724–737] denne publikasjonen. Meyer-Blanck, Michael (2016), ”Tradition – Mythos oder 8 Lathrop 1993, s 33–35; jfr. Christoffersen 2015, s 30–32. Wirklichkeit der Beständigkeit von Kirchenbildern”. I 9 Kyrkjerådet 2008, s 7.3–7.7. Deeg, Alexander og Lehnert, Christian (red.), Ekklesiolo - 10 WA 2, 727–737. Norsk tekst: Luther 1979, s 311–322; jfr. gische Spiegelungen. Wie sich die Kirchen wiederfinden in Lathrop 1993, s 165. der Liturgie. Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt, s 79– 11 Om Augustin sin signifikasjonshermeneutikk sjå bl.a. 90. Lohse 1995, s 318, Lathrop 1993, s 164. Morland, Egil (2013), ”Fritt og fast. Gudstenesta sin ordo – 12 Christoffersen / Hem 2015, s 60. eit korrektiv til stadeigengjering”. I Egil Morland, Jens- 13 Veiteberg 2006. Petter Johnson, Åge Haagevik (red.), Guds rikes skatt. Fest - 14 Veiteberg 2014. Sidetall i parentes viser i dette avsnittet skrift til Tore Kopperud. Bergen: Fagbokforlaget, s 97–114. til denne publikasjonen. Njå, Ådne (2013), ”Messen som Guds nåde og menneskets 15 Veiteberg henviser til verken Morland eller Lathrop her. takksigelse. En refleksjon over Luthers messeforordning - 16 Generelt om Luther si lære om kyrkja sjå Wendebourg er med et drøftende sideblikk på liturgi- og trosopplæ - (2017) . ringsreformen i Den norske kyrkje”. I Knut Alfsvåg, Joar 17 CA er som kjent ført i pennen av Philipp Melanchthon. Haga (red.), ”Hva betyr det?” Luthers katekisme i trosopplæ - 18 Jfr. Lohse 1995, s 14. ringen. Oslo: IKO-forlaget, s 185–202. 19 Jfr. Meyer-Blanck 2016. Raschzok, Klaus (2016), ”Evangelisch-Lutherische liturgis - 20 Njå 2013, s 197. che Identität. Zur Frage einer konfessionskulturellen 21 Lathrop 1993, s 68–69. gottesdienstlichen Wahrnehmungsperspektive”. I Deeg, 22 Luther 1526 WA 19, s 72–78; jfr. Njå 2013 s 118f, Morland Alexander og Lehnert, Christian (red.), Ekklesiologische 2013 s 111f. Spiegelungen. Wie sich die Kirchen wiederfinden in der 23 Njå 2013, s 195. Liturgie. Leipzig: Evangelische Verlagsanstalt, s 29–78. 24 Luther 1526 WA 19, s 73. Saarinen, Risto (2014), ”The View oft he Mannermaa School”. 25 Lohse, s 318. I Kolb, Robert m.fl. (red.), The Oxford Handbook of Martin 26 Dokka 2015. Luther’s theology. Oxford: Oxford university press, s 254– 27 Lohse 1995, s 305. 263. 28 WA 6, s 407, mi omsetting. Schwarz, Reinhard (1992), ”Der hermeneutische Angel - 29 WA 6, s 408, mi omsetting. punkt in Luthers Meßreform”. I ZThK [Zeitschrift für 30 WA 19, s 75, mi omsetting. Theologie und Kirche] 89, s 340–364. 31 WA 19, s 75. Schwarz, Reinhard (2015), Martin Luther Lehrer der christli - 32 Jfr. Daniel (2016), Wendenbourg (2017). chen Religion. Tübingen: Mohr. 33 Utdjupande sjå Christe (2014). Vajta, Vilmos (1958). Luther on Worship. An interpretation. 34 Jfr. Kaufmann (2009), 300. Eugene: Fortress Press. 35 Jfr. Schwarz (2015), s 474. Dette er kortfatta resultat av Veiteberg, Kari (2006), Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i analysen i Schwarz (1992). Den norske kyrkja. (Acta Theologica nr. 3). Oslo: UiO. 36 Dette ble særleg framheva av Mannermaa-skulen. Jfr. Veiteberg, Kari (2014), ”Gudstenesta som ei hending med Saarinen (2014). handlingar”. I Geir Hellemo (red.), Gudsteneste på ny. 37 Jfr. Raschzok (2016), s 66–71. Oslo: Universitetsforlaget, s 72–88. 38 Til omgrepet ”liturgisk identitet” sjå Raschzok (2016), s Wendebourg, Dorothea (2017), ”Kirche”. I Albrecht Beutel 71–78. (red.) Luther Handbuch. 3. opplag Tübingen: Mohr Sie - 39 Jfr. Deeg / Lehnert. 2016. beck, s 451–462.

Andreas Ester, sokneprest i Lavik, Bjørgvin bispedøme 6947 LAVIK [email protected] ex libris 67

EX LIBRIS BOKANMELDELSER

Kristin Graff-Kallevåg og Tone Stangeland Kaufman (red.): og slik danner basis for samtaler om det å være Byggekloss-spiritualitet? En studie av spiritualitet i Den nors - menneske i et mangfoldsamfunn. I forsknings - ke kirkes trosopplæring oversikten mangler en del litteratur som er sent - Prismet-bok 13. Oslo: IKO-forlaget 2018 ral i internasjonale nettverk for studier av spiri - 256 sider tualitet (Coles, 1990; De Souza, Francis, O'Hig - ISBN 978-82-8249-361-1 / ISSN 1890-8829 gins-Norman, & Scott, 2009; Roehlkepartain, King, Wagener, & Benson, 2006). Den noe snev - For noen år siden etterlyste re bruksdefinisjonen er forståelig fordi fokus er denne anmelder et tydelige - på Den norske kirkes trosopplæring, og jeg føl - re fokus på og bruk av or - ger forfatterne i argumenteringen for at spiri- det spiritualitet i Den nors- tua litet og religion er delvis overlappende feno - ke kirkes Plan for trosopp - mener (s 30f). Det gis likevel for liten oppmerk - læring (Sagberg, 2010; se somhet mot det faktum at spiritualitet har fått også Sagberg, 2015). Det er oppmerksomhet ikke minst fordi mange i dag derfor med glede jeg har reiser lignende spørsmål som religionene, men lest den foreliggende bo - uten å kjenne til eller anvende tradisjonelt reli - ken som er resultat av et giøst språk. Interessant er det da at empirien, empirisk forskningsprosjekt. Prosjektet besto av særlig intervju med barn, viser til det forfatterne intervjuer med ansatte og barn i tre menigheter, kaller en ”hybrid forståelse” der kristen tradi - supplert med observasjoner av gudstjenester. sjon blandes med innslag fra populærkultur og Boken har 11 kapitler, hvorav kapittel 1 og 2 pre - andre tradisjoner (s 125). Kapitlet er for øvrig senterer prosjektet og foretar en begrepsdrøf - klargjørende for hvordan begrepet forstås i bo - ting, og kapittel 11 er en sammenfatning. De øv - ken. rige 8 kapitlene har ulike innfallsvinkler til det I kapittel 3 tar Graff-Kallevåg utgangspunkt i samme materialet. På den måten fremstår bo - funn som viser at kirkelig ansattes troshistorie ken som en demonstrasjon av en av teoriene har stor betydning for hvordan de legger til rette som forfektes om den spiritualitet som kan anes for trosopplæring. Dette tolkes opp mot teorier i Den norske kirkes trosopplæring – en form for om at virkeligheten forstås narrativt (Charles bricolage , en konstruksjon av ulike slags materia - Taylor), og egne trospraksiser får en funksjon le. Dette fungerer nokså bra for leseren, selv om som ”grenseobjekt” til menighetens trosopplæ - det også blir mange gjentagelser i boken. Etter ring (s 68). Dette er en viktig observasjon til be - hvert trer et bilde frem, som gir en slags helhet. visstgjøring. Bruken av Taylors teori er interes - I kapittel 2 definerer forfatterne (Graff-Kalle - sant. Nøyaktige sidereferanser hadde vært nyt - våg og Kaufman) begrepet som ”levd, erfart og tig, slik at Taylors egne begreper (på engelsk) praktisert religion”, nærmere bestemt som blir belyst litt mer. ”menneskers erfaringer av relasjonen til Gud, I kapittel 4 gjør Harald Hegstad rede for en praktisering av religion og fortolkning av virke - undersøkelse av hvordan trosopplærere forstår ligheten ved hjelp av ressurser fra kristen tradi - ”møtet med Gud” (Jfr. Plan for trosopplæring s sjon” (s 32). Det savnes en drøfting av det fak - 7). Det viser seg at noen legger vekt på at et slikt tum at begrepet fungerer som fellesbegrep for møte kommer i og med en troshandling, som å meningssøking på tvers av religioner og livssyn, våge å be. Andre bruker uttrykk som ”å snakke 68 ex libris med Jesus”. Møte med Gud knyttes til bønn, kir - selvstendig. Her møter vi for første gang reflek - kehuset, bibelfortellinger eller også opplevelser i sjon over begrepet ”byggeklosser”, som brukes i naturen eller i sang og musikk. Forfatteren fin- tittelen. Begrepet kommer frem i et sitat fra en ner at alle informantene har en opplevd relasjon prest om det kognitive trosinnholdet i kristen til Gud, og ingen forteller om opplevelser av tro. Presten synes å bruke ordet om noe som er gudsfravær. Det er ikke nødvendigvis samsvar gitt. Stålsett spør om ikke barna også kan bidra med teologiske teorier om gudsmøte og gudser - til å forme disse byggeklossene. Han bruker ek - faring, men beskrivelser av disse danner en god sempler fra materialet, der Dorthe bruker sin bakgrunn for å drøfte materialet. Et viktig funn gudstro og bønn til å lytte til Gud på en måte er manglende refleksjon over Den hellige ånds som hjelper henne på en annen måte enn om rolle i spiritualitet – viktig som en utfordring til hun hadde lyttet til foreldrene. Slik formes hen - luthersk pneumatologi så vel som til kirkens nes egen gudserfaring hennes spiritualitet. Ar - trosopplæring. Jeg vil legge til at denne mange - tikkelen blir et argument for en balansert bruk len også kan skyldes at spiritualitet kan forstås av barneteologi, der den kirkelig ansatte kan primært som et antropologisk begrep (ikke sam tidig både lære av barnets tro og rettlede pneumatologisk), et begrep for å være relasjo - barnet i utvikling av troen. nelt og meningssøkende menneske. I en kristen Kapittel 8, av Marianne Rodriguez Nygaard, tradisjon får dette så nærmere innhold og ret - tar opp tema ”livsmestring”, som jo er ett av tre ning gjennom bibeltekster om skapelse og frel- områder i trosopplæringsplanen. Hun undersø - se. ker hvordan dette temaet gjenspeiles i de aktuel - I kapittel 5 analyserer Kaufman bønnevand - le intervjuene, og finner fem hovedkategorier: ring som ”mulighetsrom” som gjør det mulig å Tilhørighet, død, omsorg, sårbarhet og feilbar - knytte forbindelser mellom egne opplevelser og lighet. Dette drøfter hun så i forhold til et annet kristne trostradisjoner. Samtaler med barn viser begrep som går igjen, nemlig ”hjemlighet”, eller at så er tilfelle, med direkte referanser til tro på det å ha en eierfølelse til kirken og til kristen Gud, men også til det som er kalt ”hybrid for - trostradisjon, også når den kommer til uttrykk ståel se av spiritualitet”. Kapitlet oppleves som utenfor kirken. Dette er et ideal for de fleste kir - en nyansert dokumentasjon av barns tro og av kelig ansatte. Hun finner imidlertid at noen ste - betydningen for å legge til rette for trospraksis – der blir de unge ”overlatt til seg selv når det gjel - og det vises også til eksempler på at det går an å der å bygge bro mellom kirkens ressurser og hindre barnas trospraksis med dårlig forbere - eget liv” (s 182), og påpeker at idealet om ”hjem - delse eller forstyrrende elementer. lighet” må gå sammen med et språk for hvordan Kapittel 6, av Kjersti Gautestad Norheim, viser livet erfares. Dette nevnes som et tema for vide - at det kroppslige og taktile aspektet ved nattverd re forskning. er viktig for barns opplevelse av mening. Forfat - I kapittel 9 drøfter Knut Tveitereid forestillin - teren påpeker det overraskende ved at nattverd - ger om bredde og dybde, tidsavgrensede tros - feiring ofte blir valgt bort i gudstjenester tilknyt - opplæringstiltak og kontinuerlig trosopplæring tet trosopplæringstiltak. Kapitlet er et argument (i og utenfor trosopplæringsprosjektene). Flere for å ta nattverden på alvor som noe som ”gjø - informanter er opptatt av forholdet mellom tros - res” mer enn ”forstås”, og som ”lagres i krop - opplæring og andre virksomheter for barn, og pens hukommelse” (s 143). Dette støttes av and - noen ser ut til å nedvurdere betydning av det re studier av barn og nattverd, som i Prismet- kontinuerlige, men de ser også behovet for den bok nr. 2 ( Barnet i trosopplæringen, artikkel av ”dybden” som kan ligge der (s 195). Det fins en Vigdis Aanderaa Aakre). lang rekke med teorier om kirken som en binær Sturla J. Stålsett reiser i kapittel 7 spørsmål størrelse der det kan bli skarpt skille mellom om barns egen gudserfaring får komme til orde tros kollektiv og folkekirke, bedehus og lokalme - i trosopplæringen, og i så fall hvordan. I likhet nighet, eller trosopplæring som tiltak og som med kapittel 5 anvendes her mange tekstutdrag kontinuerlig virksomhet. Artikkelen er en over - som viser at barn tolker sine opplevelser ganske siktlig og kortfattet kommentar til slike teorier ex libris 69 og en påpekning av at bredde og dybde ikke kan som helhet oppleves som et viktig skritt på veien rives fra hverandre uten å bli misforstått. En til å videreutvikle trosopplæring etter en ganske ”ny-gammel” spiritualitet som fornyer bruk av lang utprøving, i møte med kirkens mangfoldige gamle trostradisjoner (som f.eks. pilegrimstradi - tradisjon så vel som med barns behov for å navi - sjonene), kan bidra til å ta vare på den dype sam - gere i religiøst og kulturelt mangfold. Slik sett menhengen, mener han. synes bruken av fenomenet og begrepet spiritu - Det siste perspektivet på materialet er en his - alitet å utfordre til både bredere og dypere for - torisk skisse over begrepet i luthersk kontekst. ståelse av trosopplæringen. Otfried Czaika påpeker faren med anakronistisk Noen artikler er mer populærvitenskapelige lesning av spiritualitetsbegrepet inn i eldre tider. enn vitenskapelige. Som nevnt savnes noen ek - Han viser at innholdet i det moderne begrepet i sakte referanser og noe relevant bakgrunnslitte - stor grad svarer til begrepet ”fromhet” som kan ratur for begrepet ”spiritualitet”, og religionsbe - knyttes både til rettskaffenhet, lydighet i tro på grepet synes å tas for gitt uten drøfting av forhol - Gud og etisk-praktisk nytte, og slik forenes ”vita det mellom historisk/institusjonalisert religion activa” og ”vita contemplativa” (s 214). Skissen vi - og religiøsitet mer fristilt fra institusjonalisert ser hvordan luthersk fromhet integrerte en del religion. Begrepsavgrensningen er tilpasset det eldre trospraksiser og avviste andre. Luthers spi - aktuelle prosjektet, men i forlengelsen av dette ritualitet kom til å bevege seg mellom polene prosjektet vil det bli aktuelt å undersøke barns ”bevare” og ”forandre”, med læren om adiafora spiritualitet også når den ikke har en kristen el - som ramme. I moderne trosopplæring mener ler annen religiøs ramme – og så se hvor veiene han dette tas vare på i de tre områdene som be - går videre og eventuelt møtes. Boken fortjener skrives i Plan for trosopplæring, og påpeker at uansett lesere blant både kirkelig ansatte og fri - akkurat som på Luthers tid kan denne forståel- villige medarbeidere. sen fange opp mange sideaspekter. Sluttkapitlet sammenfatter kapitlene inn mot Omtalt litteratur: en tankemodell av trosopplæring som for det Coles, Robert. (1990). The Spiritual Life of Children. Boston: Houghton Mifflin Company. første bricolage og for det andre byggeklosser . Det De Souza, Marian, Francis, Leslie J., O'Higgins-Norman, første går på måten man bruker ressurser fra James, & Scott, Daniel G. (Eds.). (2009). International Handbook of Education for Spirituality, Care and Wellbeing. kristen tradisjon på, og det andre dreier seg om Dordrecht Heidelberg London New York: Springer. kristne praksiser som viser seg å være bærere av Roehlkepartain, Eugene C., King, Pamela Ebstyne, Wagener, den enkeltes spiritualitet – bønn, bibellesning, Linda M., & Benson, Peter L. (Eds.). (2006) . The Hand - book of Spiritual Development in Childhood and Adolescen - nattverd, lystenning, bønnevandring osv. Pro - ce. Thousand Oaks, London, New Delhi: Sage Publica - sjektet har vist at forståelsen av byggeklossene tions. Sagberg, Sturla. (2010). Livsmestring, livstolkning og spiri - nok kan variere, men metaforen kan likevel an - tualitet – Hva betyr valg av begrep for forståelsen av vendes. Dette bruker forfatterne som uttrykk for barns tro? Prismet, 61 (4), 219–230. Sagberg, Sturla. (2015). Holistic Religious Education – is it pos - en ressurstilnærming eller ”repertoartilnærming” sible? The complex web of religion, spirituality and morality. til spiritualitet og religion. Intervjuene med bar - Münster / New York: Waxmann. na viser at byggeklossene ikke nødvendigvis fin - nes i ferdige former, og det reises noe kritikk STURLA SAGBERG mot kirkelig ansatte for at de ikke er åpne nok DR. THEOL., PROFESSOR EMERITUS for å integrere barnas egne erfaringer. Kapitlet og boken slutter med en påpekning av et dilem - ma: Hvordan kan kirken finne veien mellom på den ene side rigid styring som ikke viser åpen - het for barnas individualitet, og på den annen side det å nøye seg med å være en passiv leve - randør av biter og deler som barna kan bruke i konstruksjon av sin egen spiritualitet? Med sluttkapitlet gir tittelen mening. Boken 70 ex libris

Elisabeth Tveito Johansen (red.): fattarane nærmar seg feltbesøket i kyrkjelydane Gudstjenester med konfirmanter med ulik kompetanse innan praktisk teologi. Re - En praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde daktøren har religionspedagogikk som sitt spe - 244 sider sial område, Sivert Angel homiletikk, Merete Tho- IKO-Forlaget, Oslo 2017 massen liturgikk, Gunnfrid Ljones Øierud guds - ISBN 9788282493185 tenestekommunikasjon og Halvard Johannes - sen pastorallære. Dei observerer og analyserer For alle som arbeider med ut frå sin ståstad og skriv kvar sine sjølvstendige gudstenesteliv i kyrkja, en - artiklar. Det er fyldige litteraturlister etter kvart ten i undervising, med for - kapittel, noko som gir inspirasjon til vidare le - sking eller i kyrkjeleg te - sing. Boka har ein innleiande del som tek oss neste, er Gudstjenester med godt inn i det dei kallar forskningsdesignet og jam - konfirmanter ei interessant fører det med anna forsking på dette feltet. Det - bok. Det har lenge vore fo - te er ryddig og informativt gjort greie for. Eit kus på involvering som eit klokt val forskargruppa har gjort, er ikkje å har - viktig ledd i gudsteneste - monisere funna seg imellom, men heller la uli - fornying, og med ny inte - ke stemmer stå side om side i ei teoretisk fleir - res se i kjølvatnet av gudstenestereforma. Denne stemmighet. Slik gir dei lesaren større rom til å boka byggjer på ein studie av korleis konfirman - vere med i fortolkinga av funna som er gjort. tar opplever gudstenesta og deltakinga si der, Studien byggjer på eit strategisk, ikkje eit til - med eller utan oppgåver. Dette høyrest spen - feldig utval av kyrkjelydar og gudstenester. Dei nande og matnyttig ut. Særleg for dei av oss som ønskte seg kyrkjelydar med stor grad av tilfredse arbeider med konfirmantar år etter år. konfirmantar og gudstenester av nokså forskjel - Det var eit funn i den omfattande europeiske lig karakter. Det tredje kriteriet var at gudstenes - studien Confirmation Work in Europe (2010), som ta den dagen dei var på besøk, skulle vere så ty - gjorde forskarane ved TF nysgjerrige på gudste - pisk som mogleg for den staden. Med desse nester i konfirmasjonstida. Funnet viste at kon - strategiske vala ville dei gjere forskinga relevant firmantar i dei sju landa som konfirmantstudien for flest mogleg kyrkjelydar og flest mogleg guds- omfattar, hadde meir negative haldningar til tenester. guds tenestedeltaking etter konfirmasjonstida enn Utfordringa med eit så lite utval er at materia - før. Spørsmålet konfirmantane svarte på var om let i studiet blir litt tynt. Konfirmantintervjua, til dei syntest det var kjedeleg å vere på gudstenes - dømes, er noko av det mest interessante å lese, te. Til det svarte 54 % ja før konfirmasjonstida men konfirmantane ikkje er vane med å sette og 57 % etter konfirmasjonstida. Eit anna inte - ord på det dei er med på, og svarar kort og vagt. ressant funn, var at berre 43 % av norske konfir - Eg saknar fokus på den utviklinga som skjer hos mantar deltek med oppgåver i gudstenester i konfirmantane i løpet av året. At dei blir synleg konfirmasjonstida. Med dette som utgangspunkt tryggare og meir fortrulege med gudstenesta og tok forfattarane bak Gudstjeneste med konfirman - kyrkjerommet etter kvart, og at dette er eit læ - ter for seg spørsmål som: Kva slags gudstenester ringsmål som vert gitt stor vekt i konfirmasjons - deltek konfirmantane på, og kva opplever dei tida. Gudstenestene er ein læringsarena i vid der? Kva skjer der? Korleis deltek dei? forstand for konfirmantane. Difor vil dei fleste I tillegg til redaktør Tveito er fire forskarar i kyrkjelydar legge opp til mange ulike typar guds - praktisk teologi, knytt til Teologiske fakultet, tenester i eit konfirmantår. Opplevinga for kon - medforfattarar i boka. Denne gruppa har saman firmantane av å delta vil då, truleg, også variere observert og analysert tre forskjellige gudstenes - veldig. Hadde studien gjort nokre fleire feltbe - ter med konfirmantar i tre svært ulike gudste - søk, gjerne i dei same kyrkjene, ville han blitt nestesettingar. Empirien i studien er ikkje berre endå meir interessant. Men forskarane har gjort sjølve gudstenestene, men også intervju, med eit bevisst val her, som dei også argumenterer både konfirmantar og forrettande prestar. For - for. ex libris 71

Gudstjeneste med konfirmanter er verd å lese, funn osv.). først og fremst fordi du blir tatt med på ei reflek - Høeg drøfter hva det egentlig vil si å være ung - sjonsrunde heilt inn i kyrkjebenken. Og slik gir dom i dag. Selv om det er en mangfoldig gruppe forfattarane oss ny innsikt om kyrkjeleg praksis i stadig endring, er det mange stabiliserende med konfirmantar i gudstenesta. Boka gjev ikkje trekk: De fleste norske ungdommer utdanner så mange svar, og ingen fasit, på kva som funge - seg, deler en del verdier i sitt identitetsskapende rer best for konfirmantane. Ho kan også gi fri - prosjekt; det store flertallet oppgir at de trives mod til dei av oss som trur at kjedeleg eller ikkje godt og har gode relasjoner, samtidig som et kjedeleg er lite eigna som einaste suksessfaktor min dretall har helseutfordringer. for gudstenestearbeidet med konfirmantar. Ungdom preges av den økte digitaliseringen som også har konsekvenser for hvordan religion IRMELIN GRIMSTAD BONDEN gjøres i ungdomstiden. Her aktualiseres spørs - SOKNEPREST, VANG I HEDMARK målet om hvilke praksiser som kan ”defineres” som religion, og hvilke som ”fungerer” som reli - gion. Det pågår en diskusjon mellom kohort- eller livsfaseperspektiver i synet på ungdom og religi - on. Høeg heller nok mot kohorttolkningen og argumenterer for at ungdoms religiøsitet også er et symptom på foreldrenes religiøsitet. Når Ida Marie Høeg (red.): den religiøse sosialiseringen svekkes i familie - Religion og ungdom ne, er det vanskelig å se hvordan dagens unge 280 sider skal bli mer religiøse etterhvert som de vokser Oslo, Universitetsforlaget 2017 inn i andre faser av livet. ISBN 9788215029375 Høeg påpeker at ungdom opp gjennom norsk historie har vært religiøse endringsagenter. I dag Ida Marie Høeg er redaktør er det kanskje særlig ungdom fra innvandrerfa - for antologien Religion og milier som har en slik rolle som fornyere. Ung - ungdom (Universitetsforla - doms aktive forhandling av religion er med og get, 2017). I denne anmel - bidrar til identitet samtidig som det i disse pro - delsen presenterer jeg Hø - sessene skjer en individualisering av troen. egs innledningskapittel og Kort om hvert kapittel: de 11 påfølgende kapitlene Audun Toft skriver om hvordan unge mus - før jeg gir en kort vurde - lims ke elever i videregående skole opplever ring av boken som helhet - undervisningen om islam. Klasserommet er ikke lig prosjekt. et nøytralt forum, argumenterer Toft, men et se - Høeg plasserer boken inn i et skifte som har kulært rom der religion lett blir stigmatisert. funnet sted de siste årene, der en har beveget Dette gjelder ikke minst for islam, der et takk - seg fra enten ikke å interessere seg for ungdom nemlig didaktisk utgangspunkt gjerne er aktuel - og religion, eller primært å se på i hvilken grad le nyhetshendelser som dermed ofte fokuserer ungdom slutter opp om organisert religion, til å på vold og kontroverser, tilsvarende når islam spørre hvordan ungdom bruker religion, utfor - fremstilles som en uniform og eksotisk størrel - drer og endrer religiøse praksiser og gjennom se. Begge tilnærmingene kjennes fremmede og dette også påvirker samfunnet i stort. Viktige kan oppleves sårende, for unge, norske musli - perspektiver er kjønn, moral, identitet, tilhørig - mer. En bedre tilnærming, argumenterer Toft, het og samfunnsengasjement. Sentrale konteks - er å legge vekt på religionens ”hverdagsliv, tradi - ter er arenaer som utvikles av ungdommen selv sjoner og mangfold”. Da vil også enkeltelevers (SoMe, ungdomsdrevne arrangementer og ini - erfaringer kunne speiles i klasserommet uten at tia tiv), og arenaer de inngår i (familie, lokalsam - de må stå til ansvar for alt som skjer i religio - 72 ex libris nens navn, og en vil få tydeligere frem at norske Irene Trysnes skriver om hvordan kristne ung - klasserom er mangfoldige. domsmiljøer og festivaler bidrar til utviklingen Janna Hansen interesserer seg også for hvor - av kristen identitet. Kapitlet har tre hovedbegre - dan norske og danske muslimske ungdommer per: Identitet , hentet fra Goffmans forfatterskap, opplever fremstillingen av islam, men nå i me - presentasjoner og forhandlinger av kjønn , og hva dia. I og med fremveksten av sosiale medier er som legges i begrepet kristen . dette et forskningsspørsmål som gjelder mer enn Trysnes ser kristne festivaler i lys av forskning hvordan ungdom passivt leser om seg selv, men på festivaler generelt, som steder for ”intensive - også hvordan de bruker media. Hansen trek ker ring av livet” og som miljøer for ”feiring, fest og veksler på Goffmans stigma-begrep. opplevelser”. Det siste aspektet balanseres i de Hun finner at ungdom som bor i Kristiansand kristne festivalene med formidling av det reli - og Herning, i mindre grad føler seg satt under giø se budskapet, men dette preges samtidig av press av de negative bildene i media enn ung - festivalene i retning av ”edutainment”. Trysnes dom i København. I utgangspunktet er dette et beskriver kjønnsrollene i festivalene som tradi - overraskende funn; en skulle kanskje tro at det å sjonelle, både slik de formidles i forkynnelsen, bo i mer anonymiserende storbyer skulle dempe og gjennom hvordan menn og kvinner har ulike stigmatiserende dynamikker. Men med støtte i roller bak og (ikke minst) på scenen. Forkyn - Botvars lignende funn, mener hun at kontekster nelsen legger vekt på det personlige og erfarte, med mer synlig religiøs tilstedeværelse gjør det noe som også innebærer en nedtoning av mer enklere å oppleve seg anerkjent enn når en lever komplekse religiøse/teologiske refleksjoner. Trys- i byer der religion blir sett på som et unntak fra nes finner en terapeutisk religiøsitet, en kilde til regelen. hjelp i vanskelige situasjoner. Kapitlet identifise - Torjer A. Olsen skriver om læstadiansk ung - rer endringer i perioden fra 2004 til 2012, i ret - dom, med bl.a. kulturell kodeveksling som teo - ning av at etiske standarder og normer for kris - retisk perspektiv. Utveksling av koder peker i ten livsstil nedtones til fordel for at ungdom selv retning av ungdom som beveger seg mellom må bestemme hvordan de vil leve. nokså ulike praksiser, her mellom det norske og I kapitlet ”Jeg kaller det Stine-tro” presenterer det samiske, mellom læstadianisme og andre Trysnes og Pål Ketil Botvar funn i en stor spør - kristne retninger, mellom by og land og mellom reundersøkelse blant abonnenter på magasinet primærnæring og høyere utdanning. I dette Visjon og medlemmer av Holistisk forbund. spen ningsfeltet ser Olsen særlig på Riddu Rid - Materialet viser at individualistiske verdier står du-festivalen og diskurser om kjønn og seksua - sterkt i disse miljøene, og at jo yngre informan - litet. tene, desto mer individualistisk orienterte er de. Lill Vramo forsker på sikhisme i Norge, og Ida Marie Høeg nærmer seg konfirmasjonsti - skriver i artikkelen ”Grenser for inkludering?” den i Den norske kirke med en uvanlig, men ve - bl.a. om hvordan den årlige turbandagen er blitt sentlig forskningsinteresse: På hvilken måte bi - tatt i mot og forhandlet blant sikher i osloområ - drar konfirmasjonstiden ikke bare til kristen det. kunnskap og til å knytte sosiale bånd, men også Ann Kristin Gresaker melder seg på i den økte til å kanalisere og utvikle ungdoms samfunns - interessen for religion og kjendiser. Mens andre engasjement? Gjennom Putnams begreper sosi - har interessert seg for kjendisdyrkelse som reli - al kapital og bonding/bridging analyserer Høeg giøs praksis, ser Gresaker på fremstillingen av den store konfirmasjonsundersøkelsen. Hun fin - kjendisers religiøsitet i hhv. Det Nye og Mann. ner at konfirmasjonstiden har en positiv effekt, Hun gjør dette ved å se på utgaver gjennom de at den kan gi ungdommer erfaringer med frivil - tre siste tiårene, og interesserer seg særlig for lig innsats, som følger dem også senere i livet. kjønnsperspektivet i tekstene. Sentrale perspek - Hun finner videre at ungdommens sosiale bak - tiver er skjelningen mellom tradisjonell religion grunn (primærsosialisering) har overraskende og nyåndelighet og mellom alminneliggjøring liten betydning for hvorvidt konfirmanter enga - og ”andregjøring”. sjerer seg, men derimot relasjonene til venner ex libris 73 og konfirmantledere, og kristen tro. ke forskeres prosjekter, ikke av ett, felles forsk - I et kapittel om sekulære unge voksen sondrer ningsprosjekt. Flere av kapitlene mangler tydeli - Sivert Skålvoll Urstad mellom sekulære som hhv. ge konklusjoner, og selv de som har en oppsum - ”likegyldige” og ”opponenter”. Han viser også, mering, relaterer ikke denne til noen felles pro - ikke så uventet, at det finnes en ”sekulær sosiali - blemstillinger. sering” tilsvarende en religiøs sosialisering. Ur - På den ene side er dette selvsagt helt i orden. stad ser videre på sekulæres bakgrunn fra religi - Vi trenger slike bidrag også, og det er bra at ver - øse miljøer, og deres holdninger til medlemskap difulle artikler kanskje lese av flere når de settes i organisasjoner og syn på livsriter. mellom to bokpermer. Selv om det gjør at ”løp- I kapitlet ”Under horisonten” skriver Sindre og-kjøp”-oppfordringen til lesere som ikke alle - Bangstad om (muslimske) ungdommers ”hver - rede er brennende opptatt av akkurat dette te - dagslige sekularitet”. Bangstads poeng er at mu s- maet, sitter lenger inne. limer ofte fremstilles endimensjonalt og uni - På den annen side føles det som om boken formt som mer religiøse enn den europeiske be - kunne kommet lengre og sydd sammen en del folkningen forøvrig, og at det er et uforenlig for - av de trådene som nå henger litt løst i mellom - hold mellom islam og et sekulært samfunn. rommene mellom de ulike bidragene. Ett ek - Bangstads kvalitative intervjuer viser imidlertid sempel på en slik tråd gjelder forholdet mellom et langt mer nyansert bilde. For det første mener etnisk norsk ungdom og ungdom med innvand - ungdommene at islam er forenlig med et seku - rerbakgrunn. Selv om det selvsagt er store varia - lært samfunn, og for det andre fremstår de selv sjoner innenfor hver av disse gruppene, tegnes som ”kompetente navigatører” i et flerkulturelt det likevel to generelle bilder: Etnisk norsk ung - og flerreligiøst Norge. dom vokser opp i familier med svekket religiøs I bokens siste kapittel diskuterer Levi Geir Eid - sosialisering, mens ungdom som er vokst opp i hamar hvordan unge muslimer forholder seg til innvandrerfamilier, ofte vil oppleve en nokså islams lære om helvete og evig straff. Dette gjel - sterk religiøs sosialisering. Jeg synes det hadde der både hva slags tolkningsressurs læren utgjør vært svært interessant å sammenligne disse to i dagliglivet, og hvordan ungdommene selv tol - nokså ulike dynamikkene, og ikke minst sett ker læren, f.eks. i forhold til ikke-muslimer og nærmere på hvordan de to ungdomsgruppene de etiske dilemmaer den representerer. påvirker hverandre, ikke minst når de går på Til slutt: Er boken vellykket? – Det kommer litt samme skole. Med unntak av innledningen be - an på hva leseren venter seg, vil jeg si. Min handles de imidlertid i hver sine kapitler, og der - umiddelbare forventning ble preget av omslaget med etableres aldri noen slik forbindelse. der hovedbegrepene ungdom og religion lyser Innvendingen til tross: Det som tross alt er et med store, tydelige fonter, og der det ikke er fellestrekk for boken som helhet, er hvordan uli - noen undertittel av typen ”i Norge i dag” eller ke møtepunkter mellom religion og unge blir et ”glimt fra forskningen”. Dette gir inntrykk av en prisme for mange viktige temaer i dagens Nor - bok som vil være et standardverk og bidra med ge. Jeg tror alle som leser boken vil lære noe et helhetlig bilde av religion og ungdom slik nytt, få noe å tenke på, og kanskje se virkelighe - f.eks. Lövheim og Bromanders gjorde med Reli - ten omkring seg med litt andre øyne. gion som resurs (2012). Med en slik forventning blir boken en skuf - FREDRIK SAXEGAARD felse. For selv om hvert kapittel i og for seg er FØRSTEAMANUENSIS I PT/ interessant, fremstår de tematisk, metodisk og PRAKTIKUMSLEDER MF teoretisk som vel spredte. De er resultater av uli - Avsender: Luthersk Kirketidende Sinsenveien 25 0572 OSLO PRIORITY

KIRKELIG ÅRSKALENDER 2019 169,- Kirkelig årskalender er en klassiker! Her finner du en kom- binert klassisk almanakk med bibeltekster knyttet til kirke - året. Markeringen av de kristne merkedager gir dagene inn- hold med søndagen som ukens sentrum. Her finner du også en oppdatert kontaktliste til kristne virksomheter.

DAGSORD 2019 159,-

Denne kalenderen er gjennom årene blitt en klassiker. Fin på kjøkkenveggen, over skrivebordet eller hvor det måtte være. Vakre og profesjonelle naturfotografier for hver måned. Bibelord for hver dag i forlengelsen av søndagens tekster. Kjøp kalenderne på www.lutherforlag.no eller hos din lokale bokhandel.

www.lutherforlag.no

o

l s O

, S A

t e i r e k k y r t s t f i r d e

ISSN-1893-4773 Tidsskrift for praktisk teologi – Bihefte til Luthersk kirketidende B