DOCSLIB.ORG

Statens Likestillingspolitikk Og Statskirkens Indre Selvstyre

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Statens Likestillingspolitikk Og Statskirkens Indre Selvstyre Line Eidstø Statens likestillingspolitikk og Line Eidstø statskirkens indre selvstyre. Stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1956. Masteroppgave i Historie Veileder: Ingar Kaldal Masteroppgave Trondheim, mai 2018 Statens likestillingspolitikk og statskirkens indre selvstyre. indre og statskirkens likestillingspolitikk Statens NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Line Eidstø Statens likestillingspolitikk og statskirkens indre selvstyre. Stortingsdebatten om kvinnelige prester i 1956. Masteroppgave i Historie Veileder: Ingar Kaldal Trondheim, mai 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Forord Da var snart tiden på NTNU over. Arbeidet med masteroppgaven har vært en utfordrende, men også en svært givende opplevelse, som jeg er glad for å skulle ta med meg videre. Først og fremst vil jeg rette en stor takk til min veileder Ingar Kaldal, som i løpet av skrivingen alltid har gitt gode og konstruktive tilbakemeldinger på kapittelutkastene mine. I tillegg til at han alltid har vært rask på å svare på mail, og kommet med oppmuntrende ord. Jeg vil også takke min mamma, Monica Romstad, for at hun har orket å lese korrektur på kapittelutkastene mine, samtidig som hun selv skulle lese til eksamen. I tillegg vil jeg rette en stor takk til Ida Hauger som også har vært så snill å lese korrektur for meg. Line Eidstø Trondheim, 14. Mai 2018 I II KAPITTEL 1: INNLEDNING ............................................................................................ 1 1.1 Tema ........................................................................................................................ 1 1.2 Problemstilling og avgrensning ................................................................................ 2 1.3 Primærkilder og kildekritikk ..................................................................................... 2 1.4 Metode ..................................................................................................................... 3 1.5 Tidligere forskning ................................................................................................... 5 1.6 Avhandlingens oppbygning ....................................................................................... 7 KAPITTEL 2: EMBETSMANNSLOVEN OG 1950-TALLETS HUSMOR ..................... 9 DEL 1: KVINNERS FORMELLE LIKESTILLING ......................................................................... 9 2.1.1 Kvinners utdannelse og adgang til teologistudiet ................................................... 9 2.1.2 De statlige embetene ............................................................................................ 10 2.1.3 Embetsmannsloven 1891-1956; et historisk riss ................................................... 10 2.1.4 Kvinners rett til å tale i kirken ............................................................................. 13 DEL 2: KJØNNSROLLER OG 1950-TALLETS HUSMORPOLITIKK.............................................. 14 2.2.1 Velferdsstaten og 1950-tallets husmor ................................................................. 14 2.2.2 Kvinnesyn og kontinuitet ...................................................................................... 15 2.2.3 Syn på kvinnens natur i relasjon til kirke og religion ............................................ 17 KAPITTEL 3: STAT, KIRKE OG KONFLIKT .............................................................. 19 3.1 Kulturkamp og kirkestrid (1850-1939) .................................................................... 19 3.2 Kirken og arven fra andre verdenskrig ................................................................... 22 3.3 Kirkestrid på 1950-tallet ......................................................................................... 24 3.4 Arbeiderpartiet og kirken ........................................................................................ 26 KAPITTEL 4: OPPHEVELSEN AV LEX MOWINCKEL ............................................. 29 4.1 Den formelle saksgangen ........................................................................................ 29 4.2 Uklarheter i lovtekstens formulering ....................................................................... 29 4.3 Menighetens rettigheter .......................................................................................... 32 4.4 Menighetens prinsipielle grunner til å motsi seg en kvinnelig prest ......................... 32 4.5 Grunnlovsendring 1952; kvinner blir likestilt i deres rett til embeter ...................... 33 4.6 Kvinnelige prester utenfor Norge ............................................................................ 34 4.7 FN-konvensjonen om kvinners politiske rettigheter ................................................. 35 4.8 FN-konvensjonens rolle i debatten .......................................................................... 36 4.9 En kvinnelig tjeneste i kirken .................................................................................. 38 III KAPITTEL 5: «(...) SPØRSMÅLET OM KVINNENS STILLING.» ............................. 41 5.1 Norge, FN og kvinners rettigheter .......................................................................... 41 5.2 Rettighetstenkning; «(...) kvinnesak er menneskesak» ............................................. 43 5.3 Kvinners forutsetninger og egenskaper ................................................................... 46 5.4 Kjønn og komplementaritet. .................................................................................... 51 5.5 Debattens kvinnesyn ............................................................................................... 54 5.6 «Ja, tænke det; ønske det; ville det med; -- -- Men gjøre det!» ................................ 55 5.7 Teologisk argumentasjon ........................................................................................ 58 5.8 Synet på kristendom og likestilling .......................................................................... 59 5.9 Troen på fremskrittet .............................................................................................. 60 5.10 Konklusjon ........................................................................................................... 61 KAPITTEL 6: «...ET SKISMA MELLOM STAT OG KIRKE» ..................................... 63 DEL 1: KONFLIKTLINJER .................................................................................................... 64 6.1.1 «Statskirkens liberale dilemma» .......................................................................... 64 6.1.2 Isfronten fra KrF ................................................................................................. 65 6.1.3 Kirkestrid ............................................................................................................ 70 DEL 2: PRINSIPPER OG RETTIGHETER .................................................................................. 72 6.2.1 Religionsfrihet ..................................................................................................... 72 6.2.2 Samvittighetsfrihet ............................................................................................... 74 6.2.3 Kirkens selvstyre .................................................................................................. 77 6.2.4 Menighetens selvråderett ..................................................................................... 79 DEL 3: STYRKEFORHOLDET MELLOM STAT OG KIRKE .......................................................... 81 6.3.1 Sekularisering ...................................................................................................... 81 6.3.2 Statskirkeordningen ............................................................................................. 84 6.3.3 Ulike kirkesyn ...................................................................................................... 87 6.3.4 Kritikk av staten ................................................................................................... 90 6.4 KONKLUSJON .............................................................................................................. 92 KAPITTEL 7: KONKLUSJON ........................................................................................ 95 7.1 Synet på likestilling i debatten om Lex Mowinckel .................................................. 95 7.2 Kvinnesyn ............................................................................................................... 97 7.3 Stat og kirke ........................................................................................................... 98 7.4 Statens likestillingsambisjoner og kirkens frihet .................................................... 100 IV 7.5 Videre forskning ................................................................................................... 100 KAPITTEL 8: KILDER OG LITTERATUR ................................................................. 101 8.1 Stortingsforhandlingene........................................................................................ 101 8.2 Andre kilder .......................................................................................................... 102 8.3 Litteraturliste.......................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • "Fordelingen Av Ministerposter I Norske Koalisjonsregjeringer"
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives "Fordelingen av ministerposter i norske koalisjonsregjeringer" Sølvi Engebretsen Hovedoppgave i statsvitenskap Universitetet i Oslo 1 2 1.0. INNLEDNING 1.1. Tema og problemstilling Tema for oppgaven er fordelingen av ministerposter i koalisjonsregjeringer, og motivene som ligger bak disse fordelingene. Problemstillingen knytter seg til hvorvidt regjeringsmakt søkes for maktens egen skyld eller ut fra ønsket om å påvirke politikk i bestemte retninger - m.a.o. om partiene er maktsøkende eller policysøkende. Hvilke motiver som ligger til grunn for partiers atferd har nettopp vært det sentrale spørsmål innen koalisjonsteori. Spørsmålet er variasjoner over et gammelt tema innen statsvitenskap. For Aristoteles var politikk dels et mål i seg selv, men også en form for handling som, i likhet med etikk, bygget på kunnskap om hva som er til gode for fellesskapet. Mot dette synet står den realpolitiske retningen, blant klassikerne først og fremst representert ved Machiavelli. Her er politikk ensbetydende med kamp om posisjoner. Målet er å oppnå og beholde politisk makt - ikke “det gode liv” som hos Aristoteles. I nyere tids statsvitenskap har nok det realpolitiske synet på politikk hatt stor inn- flytelse. Rune Slagstad (1987) skriver om “realismens triumf i moderne retts- og stats- vitenskap”. Studiet av koalisjonsdannelser er intet unntak i så måte. Lenge forutsatte man at partienes motiver var ønsket om regjeringsmakt. Selv de som etterhvert har lagt vekt på forfølgelse av politiske mål som sentralt for partiers atferd, har typisk under- ordnet dette motivet i forhold til maktsøking (Budge og Laver 1986).
    [Show full text]
  • Tesis Doctoral Año 2016
    TESIS DOCTORAL AÑO 2016 EL PREMIO NOBEL DE LA PAZ EN EL CONTEXTO DE LAS RELACIONES INTERNACIONALES 1901-2015 EUGENIO HERNÁNDEZ GARCÍA LICENCIADO EN DERECHO DOCTORADO UNIÓN EUROPEA DIRECTOR: JAVIER ALVARADO PLANAS I TABLA DE CONTENIDO Introducción. ...................................................................................................................... 1 Alfred Nobel: sus relaciones con la física, la química, LA fisiología o la medicina, la literatura y el pacifismo ...................................................................................................... 4 Alfred Nobel: la física y la química .................................................................................................. 6 Nobel y la medicina ........................................................................................................................ 6 Nobel y la literatura ........................................................................................................................ 7 Nobel y la paz .................................................................................................................................. 8 Nobel filántropo ............................................................................................................................. 9 Nobel y España ............................................................................................................................. 10 El testamento y algunas vicisitudes hacía los premios ................................................................
    [Show full text]
  • Med Skolen Som Misjonsmark
    Med skolen som misjonsmark Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo, 2019 © Alf Gunnar Eritsland, 2020 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Nr.319 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Hanne Baadsgaard Utigard. Grafisk produksjon: Reprosentralen, Universitetet i Oslo. 3 Med skolen som misjonsmark _________________________________________________________ Den norske vekkingsrørslas satsing på lærarutdanning 1890–1946 Alf Gunnar Eritsland Avhandling levert for graden Dr.philos. Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2019 4 5 6 Innhald Føreord ............................................................................................................................ 8 Del 1. Innleiing .............................................................................................................. 10 Samandrag .................................................................................................................. 10 Problemstilling og forskingsspørsmål ........................................................................ 12 Avhandlingas struktur ................................................................................................
    [Show full text]
  • Med Sykkel Til Sinai
    Med sykkel til Sinai Norges deltagelse i FNs første fredsbevarende styrke – fredsidealisme eller ivaretakelse av egeninteresser? Christine Due Ose Våren 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo ii Forord Da jeg våren 2008 fikk se en ferdig trykt masteroppgave i historie, var jeg ikke sikker på om jeg skulle komme i mål med min egen. Men nå er jeg framme ved målet, og det kan jeg, i tillegg til meg selv, også takke mange rundt meg for. Først vil jeg takke min veileder Hilde Henriksen Waage for inspirasjon til å aldri gi opp – selv når det var ytterst vanskelig å finne motivasjon nok til å fortsette. Å arbeide med hennes masterstudenter har vært en nyttig, og ikke minst veldig hyggelig, erfaring. Mange bibliotekarer og arkivarer skal ha anerkjennelse for den viktige jobben de gjør for at vi studenter skal kunne lete fram spennende, og mindre spennende, informasjon om nær og fjern fortid. Spesielt skal Stortingsbiblioteket og arkivet der ha stor ros for utmerket service og et fantastisk saksarkiv. Bibliotekarene på Nobelinstituttet er en oppmuntring i seg selv, og skal ha stor takk for lang lånetid og mange raske ben til hyllene for å hente fram spennende, gjerne internasjonal, litteratur til meg. Dernest vil jeg takke Maria, Maren, Mari og Hilde for mange fine stunder på NHAs hus – på lesesalen, i kantina og på pauserommet – og ellers. Jeg håper det blir mange flere av dem! Takk for inspirasjon, oppmuntring, smil og latter gjennom denne til tider vanskelige, men også morsomme prosessen. Familien min, mamma og pappa, søstre, besteforeldre, tante og onkel, hadde jeg ikke klart meg uten, og det hadde ikke blitt mange ferdigskrevne sider uten deres støtte.
    [Show full text]
  • Selvstendighetens Æresfølelse
    Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN 01. juni 2021 Selvstendighetens æresfølelse En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. II © Sebastian Kvamsdal Kaasa 2021 Selvstendighetens æresfølelse: En analyse av norske holdninger til Norden og det nordiske samarbeidet i etterkrigstiden. Sebastian Kvamsdal Kaasa https://bora.uib.no/ III Abstract In this thesis I aim to analyse the Norwegian opinions towards the Nordic community and co- operation in the post-war era and examine how and in what way these opinions changed during this period. With regards to the level of eagerness in Nordic co-operation, from the Nordic Council was established in 1952 as the first official institution for co-operation between the Nordic parliaments of Norway, Denmark, Finland, Iceland, and Sweden, Norway has often been considered the “sceptical” and “ambivalent” actor, especially in the early post- war era. The same characteristics have also been ascribed to Norway with regards to the two referendums on EC/EU-membership in 1972 and 1994. In broad terms, there are two different “dimensions” of opinion when discussing Norway’s relationship to Nordic co-operation: a political and a cultural dimension. The political dimension can be summarised as pure political convictions. Examples include economic and security positions, where the Nordic countries, have differed to a great extent relative to each other. The latter is more abstract but just as important, and includes the Nordic countries’ cultural and historical traditions, way of life, religion, and language.
    [Show full text]
  • En Norsk FN-Visjon?
    En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo Våren 2008 ii En norsk FN-visjon? Norske forestillinger og opinionsdannelse om organiseringen av en fredelig verden 1941-1955 Anette Wilhelmsen Masteroppgave i historie IAKH UiO Våren 2008 iii FORORD Denne oppgaven har tatt mye tid og krefter de nesten to årene som har gått siden jeg startet, men det har vært utrolig artig. Mange mennesker skal ha takk for at oppgaven har fått sitt endelige resultat. Først og fremst vil jeg takke mine to veiledere Helge Ø. Pharo og Hanne Hagtvedt Vik for mange inspirerende veiledninger og samtaler. Dere har gitt god og solid veiledning, raske tilbakemeldinger og bidratt til at oppgaven har blitt stadig mer omfattende. Jeg vil også takke miljøet rundt Forum for samtidshistories fredstankeprosjekt for seminarer i regi av doktorgradstipendiatene. De regelmessige kollokviene med Astrid, Ingrid, Ingrid, Johanne og Therese har også i stor grad bidratt med gode innspill på kapittelutkast underveis. Ikke minst har dere bidratt med oppmuntring i tider når oppgaven har virket frustrerende. Min mor, Trine Suphammer, har også i stor grad bidratt med korrektur underveis. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Anders Buraas og Gunnar Garbo som stilte opp til intervju. Personalet ved Nobelinstituttets bibliotek, FN-sambandets bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek og Riksarkivet må også takkes for rask og bra service. Takk til mamma, pappa og venner som har sørget for at jeg fortsatt vet at det finnes en verden utenfor arbeidet med masteroppgaven.
    [Show full text]
  • 6 a Moral Threat to Society? – the Jesuit Danger 1814–1961
    6Amoral threattosociety? – the Jesuit danger 1814–1961 Afather and his “Jesuitism” From 1928 onwards,Heinrich Roos (1904–1977) was aJesuitfather in Copenha- gen. He was German-born, but had acquired Danishcitizenship. Ever since the Jesuits had been expelled from Bismarck’sGermanyinthe early1870s, Jesuit schools in Denmark had taught in both Germanand Danish. ManyGermans soughttoattend DanishJesuit schools, especiallyduringthe period whenthe or- der’sinstitutions werebanned in Germany.Roos taught at the school in Copen- hagen, in addition to holding aposition as philologist at the city’suniversity.¹ In February 1954,the Theological Association in Norwayapplied to the Min- istry of Justice on behalf of Roos for an exemption from the constitutional ban on Jesuits.They wanted him to visit the country to present alecture on the work and teachings of the Jesuits.² The issue of the exclusion of the Jesuits had been raised in connection with the government’sratification of the European Convention on Human Rights in 1951. Norwayhad expressed reservations about the clause on religious freedom because of the ban on Jesuits, which, at an international level, was problematic and controversial. In 1952, therefore, the government for- warded aproposal to repeal this last exclusionary provision from the Constitu- tion. It was in this context that Father Roos applied to come to Norway – but he was turned down. Giving his reasoning,Minister of Justice KaiBirgerKnudsen (1903–1977) in Oscar Torp’s(1893–1958) Labour Party government explained that it was
    [Show full text]
  • Statsminister
    Veritas-godkjent kurs Dokumenterer i arbeidspsykologiske forretningsdriften tester 27.–29. november Påmelding: 815 48 333 – www.vegasmb.no www.cut-e.com/no/services/training.php Bedre å være kunde – enklere å være deg MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: STIG B. HANSEN/SCANPIX 3. NOVEMBER 2006 NR. 39 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Frederic Hauge: FOTO: EKORNES KUNDENE KREVER STORKJEFTET OG BLID INNFLYTELSE SIDE 12–14 SIDE 20 FOTO: KJELL INGE SØREIDE/SCANPIX Stoltenberg med IA-nøkkelen SIDE 34 FOTO: BJØRN R. JENSEN Statsminister – verdens vanskeligste lederoppgave Stor union for de minste SIDE 42 Politiske ledere har den vanskeligste lederoppgaven som overhodet fi nnes, men det en drastisk mangel på arbeid med lederrollen i politikken, mener danskene Susanne Hegelund og Peter Mose, som har skrevet boken «Håndbok for statsministre». Problemstillingene, beslutningene, dilemmaene og bunnlinjene er mer komplekse for toppolitikere enn for Selger leker LEDERVERKTØY: bedriftslederne. Side 16-17 NEDE for slummen Denne uken har Kjell Magne Bondevik fortalt hvor vanskelig jobben som politisk leder er. SIDE 26 SIDE 44 Les hva han skriver om god og dårlig ledelse. Side 28-29 HOLD FRAVÆRET PROGRAMVARE OG LØSNINGER INNEN: LØNN REISE ENKELT TRYGT TIBE REPUBLIC Tiden er en knapp ressurs. Derfor har vi lagt like stor vekt på Mer enn 40.000 bedrifter nyter godt av vår betydelige kompetanse brukervennlighet og en svært god brukerstøtte, som på gode gjennom snart 25 år. Kundene er svært fornøyd med oss, når vi løsninger. Vårt fokus er på brukerens hverdag og hjelpen er aldri mer spør sier mer enn 95% at de er meget fornøyd.
    [Show full text]
  • Fra Pidestall Til Skammel Festskrift Til Olaf Gjerløw Aasland 70 År
    Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år Fra pidestall til skammel Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år ©LEFO - Legeforskningsinstituttet 2014 Utgiver: Den norske legeforening / Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) ISBN-13-978-82-8070-106-0 (trykt papirutgave) ISBN-13-978-82-8070-107-7 (elektronisk utgave) Dette festskriftet er trykt i begrenset opplag og gis ut i forbindelse med et fagseminar 1. september 2014 i Legenes hus, Oslo. Etter publisering vil festskriftet være tilgjengelig i fulltekst på LEFOs hjemmeside: http://www.legeforsk.org Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: [email protected] LEFO – Legeforskningsinstituttet Legenes hus Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo Redaksjonskomité: Kari Ronge, Karin Isaksson Rø og Berit Bringedal Grafisk produksjon/trykk: 07 Media a.s, 2014 Design/layout: Kari Ronge, LEFO, Lisbet T. Kongsvik, Samfunnspolitisk avdeling – Legeforeningen og 07 Media a.s. Språkvask/korrektur: Bjørg Foss, Tekstlabbet, og Kari Ronge, LEFO Forside-, innside- og baksidefotografiene er bl.a. inspirert av to artikler Olaf Gjerløw Aasland har publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening: «Legerollen – fra pidestall til skammel» (i nr. 1/2006) og «Tre legegenerasjoner gjennom ett århundre» (i nr. 30/1999). Alle foto: Kari Ronge «Hvorfor var fallet fra pidestallen så traumatisk for legene? Var det fordi pidestallen i utgangspunktet var høyere enn den burde vært, eller var det fordi fallskjermen ikke foldet seg skikkelig ut? [...] Når legenes forhold til pasienten skal bygges og utvikles, er det mange som ser på og som passer på. Vi har konkurranse fra alternativmedisinere, fra andre helseprofesjoner, kritikk fra tilsynsmyndighet, et omfattende offentlig regelverk, og forventninger om at vi skal prioritere samfunnets interesser fremfor den enkelte pasient.
    [Show full text]
  • Åpnene Som Økte Da Det Ble Stilt Krav Om Mer Avanserte Og Kompliserte Våpen• Systemer
    FORSVARSSTUDIER Defence Studies ©Forlaget Tanum-Norli a.s. 1983 ISSN 0333-3981 ISBN 82-518-1791-9 Norbok a.s, Oslo/Gjøvik Innhold Forord . 6 Foreword 10 R. Tamnes: Den norske holdningen til en nordisk atomvåpenfri sone 1958-1983 ............................ 11 English Summary . 84 O. Riste: Ein ide og ein myte: Roosevelts frihamnstanke for Nord-Norge . 87 English Summary . 107 R. Tarnnes: NATO's og Norges reaksjon på Tsjekkoslovakia- krisen 1968 ............................................ 111 English Summary . 185 O. Wicken: Ny teknologi og høyere priser .................. 188 English Sumrnary ........................................ 229 O. Riste: The Foreign Policy-Making Process in Norway: An Historical Perspective . 232 Bidragsytere . 245 Notes on contributors . 245 Forord FHFS - Forsvarshistorisk forskningssenter - presenterer med dette FORSVARSSTUDIER 1982. Det er den andre årboka i rekken siden sentret kom i arbeid i august 1980. Bidragene i årboka er tidligere blitt publisert i serien FHFS NOTAT, som inneholder artikler og studier av institusjonens faste forskere og av andre spesielt inviterte bidragsytere. FHFS NOTAT blir distribuert gratis til en avgrenset krets av spesielt interesserte. Ved å samle alle bidragene gjennom året til en Årbok, med et sammendrag på engelsk av alle norskspråklige artikler, ønsker FHFS å nå et bredere publikum med interesse for forsvarshistorie og sikkerhetspolitikk. FORSVARSSTUDIER 1982 inneholder analyser som ikke bare har historisk interesse, men som i høy grad kan bidra til å kaste lys over og gi økt innsikt i aktuelle og brennbare sikkerhetspolitiske spørsmål. De siste måneders utvikling har slått dype sprekker i den brede, tverrpoli­ tiske oppslutning om norsk sikkerhetspolitikk som har vært hovedregelen siden 1949. I en oversikt over hvordan den utenrikspolitiske prosess har utviklet seg i Norge siden landet fikk sin utenrikspolitiske uavhengighet i 1905, tar Olav Riste bl.a.
    [Show full text]
  • HUMR5200-Candidate-8008.Pdf (524.0Kb)
    Acts Shocking to the Conscience of Mankind Why Norway voted to delete cultural genocide from the 1948 Genocide Convention Candidate number: 8008 Submission deadline: 1 December 2019 Number of words: 19645 Table of contents List of abbreviations ................................................................................................................... 1 1 INTRODUCTION .......................................................................................................... 2 1.1 Research question, aims and outline ................................................................................. 3 1.2 Theoretical starting points ................................................................................................ 3 1.3 Methodology and limitations of study .............................................................................. 6 2 WHAT IS CULTURAL GENOCIDE, AND WHY DOES IT MATTER? ............... 8 2.1 Genocide: mass murder or group destruction? ................................................................. 9 2.2 Lemkin and the origin of the concept ............................................................................. 10 2.3 Cultural genocide and its persistency ............................................................................. 13 2.3.1 Cultural genocide in Norway? .......................................................................... 15 3 NEGOTIATING THE UN DEFINITION: 1946-1948 .............................................. 18 3.1 1946-1947: Resolution 96 (I) and the Secretariat draft
    [Show full text]
  • Marek Hrušovský the PERSISTENT WEAK POSITION of the NORDIC
    STUDIA HUMANISTYCZNO-SPOŁECZNE (HUMANITIES AND SOCIAL STUDIES) 14 Edited by Radosław Kubicki and Wojciech Saletra 2016 Marek Hrušovský University of Ss. Cyril and Methodius in Trnava, Slovakia THE PERSISTENT WEAK POSITION OF THE NORDIC CHRISTIAN DEMOCRATIC PARTIES Introduction Christian democracy in Nordic countries has had poor electoral gains. Protestant countries with a one single strong religion without significant religious minorities have been known for promoting the welfare state policy. The emphasis of political parties on social issues plays a primary role in all Western democracies and social conserva- tism (one of the basic characteristics of modern Christian democracy) is not derived only from papal encyclicals. What is the main cause of failure of Christian Democratic parties in Scandinavia? The basic research question of the text is to identify the struc- tural causes of this long-term failure of Christian Democrats in Scandinavia. Despite the participation in several governments of their countries, parties do not even play the role of an important small pivotal party. The article is divided into three main chapters. In the first chapter, it is necessary to characterize the connection between religion and politics in the context of the stand- alone Christian Democratic party family, as well as a typology of Christian Democ- ratic parties in contemporary European party systems. The question is whether it is possible to perceive the Christian Democrats as the uniform party family or if there are various subgroups in it. If they exist, how many of them we recognize. The second part will be devoted to the historical development of Christian democracy in the Nordic countries.
    [Show full text]