Norge Og Koreaspørsmålet 1945-1953
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Norge og Koreaspørsmålet 1945-1953 Kjetil Skogrand Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo Høsten 1994 Forord Jeg startet arbeidet på denne oppgaven i oktober 1992, like etter at jeg hadde fullført en Master of Arts-grad ved University of Sussex. Idéen om å skrive om Koreakrigen hadde jeg fått av Helge Ø. Pharo allerede året før. Jeg skrev Master-oppgaven min i England på emnet "Sovjetunionen og Koreaspørsmålet, 1945-1953" - uten å ha tilgang til alle de russiske og kinesiske kildene som ble kjent året etter. Men selv om dette gjorde at oppgaven min om Sovjetunionen raskt ble foreldet, fikk jeg iallfall satt meg inn i mye av den internasjonale litteraturen omkring Koreaspørsmålet. Det var til stor hjelp under arbeidet med den foreliggende oppgaven. Mens jeg har arbeidet med dette prosjektet, har jeg mottatt stipender fra Institutt for Forsvarstudier (IFS) og Sasakawa-fondet. Norges Forskningsråd finansierte en reise til USA, Canada og Storbritannia for å samle kildemateriale. Uten disse tilskuddene ville det vært umulig å gjennomføre en såpass omfattende oppgave på så kort tid. Mine finansielle velgjørere fortjener derfor en stor takk. Jeg er også svært takknemmelig overfor Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), som stilte kontorplass med alle frynsegoder til rådighet, sammen med et inspirerende faglig og sosialt miljø. Faglig skal min veileder Helge Ø. Pharo ha den største takken - for mange gode råd og nyttige kommentarer. På forskjellige stadier av tilblivelsesprosessen har utkast også blitt lest og kommentert av Knut Einar Eriksen, Rolf Tamnes og Olav Njølstad fra IFS, og av Tore Linné Eriksen, Iver Neumann, Svein Melbye og Bjørn Lydersen fra NUPI. I tillegg har jeg hatt stor nytte av en kollokviegruppe bestående av Gro K. Hendriksen, Elisabeth Thue og Gunnar Yttri. Min far, Modulf Skogrand, har lest oppgaven med skarpt norsklærer-blikk, og min søster Ingrid bidro med korrekturlesning i siste fase. Dessuten ønsker jeg, som mange andre, å framheve den positive effekten av hovedfagsseminarene i Gausdal. Uten god hjelp fra arkivarene kommer man ingen vei med et prosjekt som dette. Jeg takker Bente Sørum og Aagot Hartmann ved Utenriksdepartementets arkiv, der også Erik W. Normann var til stor hjelp. Per Madsen kom meg til unnsetning da alt så svart ut under arbeidet på Riksarkivet, og Knut Albin Andersen ved Forsvarets Bortsettingsarkiv var meget hjelpsom. I National Archives i Washington var Richard W. Peuser en energisk og effektiv konsulent, og Paulette Dozois brukte masse tid på å hjelpe meg med å finne fram i arkivet i Ottawa. Rosemary Foot, forsker ved St. Antony's College, Oxford, bidro med elskverdig hjelp til å lokalisere noen få, men svært viktige dokumenter, og jeg har i tillegg hatt stor glede av hennes vitenskapelige produksjon. Bibliotekarene på NUPI var også til stor hjelp med å oppspore sekundærlitteratur i inn- og utland. Sist, men ikke minst må jeg få takke Lorentz Ulrik iv Pedersen, som stilte alt sitt materiale, all sin kunnskap og hele sitt rike kontaktnett til disposisjon. Uten alle disse gode hjelperne ville denne oppgaven sett skralere ut, ja, kanskje ville det ikke blitt noen oppgave i det hele tatt. Men selv om mine hjelpere har bidratt med viktig assistanse, kan de selvfølgelig ikke bebreides for svakheter i det ferdige produktet. Ansvaret for oppgaven, med eventuelle gjenstående mangler, påhviler undertegnede alene. Oslo, september 1994 Kjetil Skogrand v Innhold Forord s. iii Innhold s. v Forkortelser s. vii Innledning s. 1 Kapittel én: Koreaspørsmålet før Koreakrigen s. 7 1.1. Korea: En gammel nasjon blir stormaktenes kasteball s. 7 1.2. UNTCOK etableres s. 11 1.3. UNTCOK ber om råd s. 15 1.4. Anerkjennelse av Sør-Korea? s. 18 1.5. Mot konfrontasjon i Korea s. 27 1.6. Oppsummering s. 30 Kapittel to: Koreakrigen bryter ut s. 33 2.1. Diplomatene må improvisere s. 34 2.2. Forslagsstiller eller ikke? s. 38 2.3. En alternativ fredsappell s. 42 2.4. En brosjyre og dens opphav s. 44 2.5. Oksvik sier sin mening s. 48 2.6. Norge bidrar med handelstonnasje s. 49 2.7. Kryssingen av den 38. breddegrad s. 55 2.8. Norge som mellomledd s. 61 2.9. Oppsummering s. 68 Kapittel tre: Kinesisk intervensjon s. 71 3.1. USAs strategi skaper strid s. 72 3.2. Mer uro i delegasjonen s. 79 3.3. Fredsinitiativer i FN s. 88 3.4. Aggresjonsstemplet tas i bruk s. 94 3.5. Beslutningsprosessen i en krisesituasjon s. 104 3.6. Oppsummering s. 107 Kapittel fire: Krigsfrykt, beredskap og embargo s. 109 4.1. Koreakrigen som vannskille - i USA og i Norge s. 109 4.2. Krisestemning s. 118 4.3. "Frimodige ytringer" s. 125 4.4. Koreadebatt i Stortinget s. 129 4.5. Ny kryssing av den 38. breddegrad? s. 132 4.6. Sanksjoner og norsk skipsfart s. 137 4.7. Oppsummering s. 144 Kapittel fem: Fra humanitær hjelp til militært feltsykehus s. 145 5.1. Røde Kors som pådriver s. 145 5.2. Velferdsteamet s. 150 5.3. Planene endres s. 152 5.4. Organisatorisk tvetydighet: Tilfeldigheter eller politisk motivert? s. 157 vi 5.5. Oppsummering s. 166 Kapittel seks: Under norsk flagg i amerikanske uniformer s. 169 6.1. Etableringen av NORMASH s. 169 6.2. Forsvaret tar over s. 173 6.3. Feltsykehuset i praksis s. 176 6.4. Nedleggelsen s. 186 6.5. En suksess i sin samtid? s. 191 6.6. Oppsummering s. 195 Kapittel syv: Til kamp i Korea? s. 197 7.1. Første fase: Amerikanske utspill og norsk usikkerhet s. 197 7.2. Andre fase: Et nytt initiativ fra USA s. 204 7.3. Regjeringen søker meningsfeller utenlands s. 210 7.4. Rådsmøtet i Ottawa s. 214 7.5. Et vedtak som aldri ble virkeliggjort s. 218 7.6. Andre militære tiltak s. 222 7.7. Oppsummering s. 224 Kapittel åtte: Den lange veien mot våpenhvile s. 231 8.1. Våpenhvileforhandlinger uten ende s. 232 8.2. Mot en utvidelse av krigen? s. 234 8.3. Krigsfangespørsmålet: Jus og politikk s. 238 8.4. Bombing og bakteriekrig s. 244 8.5. Engen og Kasanievs videre samtaler s. 248 8.6. Vaktskifte og våpenhvile s. 251 8.7. Oppsummering s. 256 Konklusjoner s. 257 Merknader til arkivhenvisningene s. 269 Kilder og bibliografi s. 270 Liste over figurer og illustrasjoner Fig. 1: Opprinnelig organisasjonsplan for det norske feltsykehuset s. 158 Fig. 2: Revidert organisasjonsplan for feltsykehusets ledelse i Norge s. 175 Fig. 3: Revidert oppsetningsplan for feltsykehuset i Korea s. 179 Fig. 4: Skisse over feltsykehusets leir s. 188 Fig. 5: Aktørene i spørsmålet om å sende kampstyrker s. 226 vii Forkortelser AUF : Arbeidernes Ungdomsfylking CHINCOM : China Committee COCOM : Coordination Committee FN : Forente Nasjoner JSC : Joint Chiefs of Staff MAAG : Military Assistance Advisory Group MASH : Mobile Army Surgical Hospital MDAP : Mutual Defense Assistance Program NATO : North Atlantic Treaty Organisation NORMASH : Norwegian Mobile Army Surgical Hospital SACEUR : Supreme Allied Commander Europe SACLANT : Supreme Allied Commander Atlantic SHAPE : Supreme Headquarters Allied Powers Europe TFSH : Tungt feltsykehus UD : Utenriksdepartementet UNCACK : United Nations Civil Assistance Command Korea UNCOK : United Nations Commission on Korea UNKRA : United Nations Rehabilitation Agency UNTCOK : United Nations Temporary Commission on Korea USIE : United States Information and Educational Exchange Program USIS : United States Information Service Forkortelser og betegnelser benyttet i fotnotene DNA : Det Norske Arbeiderparti FD : Forsvarsdepartementet (Norge) FO : Foreign Office (Storbritannia) FRUS : Foreign Relations of the United States Gen. fors. : Generalforsamling (i De Forente Nasjoner) Kgl. Res. : Kongelig Resolusjon Ibid. : Ibidem; på samme sted Innst. S. : Innstilling til Stortinget NACAN : National Archives of Canada, Ottawa NARA : National Archives, Washington og Suitland Op. cit. : Opus citare; i verk allerede sitert Passim : På flere steder PRO : Public Records Office, Surrey RA : Riksarkivet, Oslo Regj. prot. : Regjeringsprotokollene, Riksarkivet RG : Record Group RK : Norges Røde Kors' Arkiv, Oslo St. forh. : Stortingsforhandlinger St. meld. : Stortingsmelding St. prp. : Stortingsproposisjon UB : Universitetsbiblioteket, Oslo UD : Utenriksdepartementet (Norge); utenriksdepartementets arkiv, Oslo Innledning Koreakonflikten er en sentral del av historien om Den kalde krigen. I 1945 ble Korea delt i en sovjetisk og en amerikansk okkupasjonssone, og de to okkupasjonsmaktene så til at det ble etablert vennligsinnede regimer i sine egne soner. I perioden 1947- 1950 var problemet med det delte Korea en av de sakene der øst og vest sto mot hverandre i FN. Sommeren 1950 gikk Nord-Korea til angrep på sin sørlige nabo, og det brøt ut full krig på halvøya. Denne krigen bidro til å skjerpe Den kalde krigen, siden mange i Vesten tolket det nordkoreanske angrepet som et ugjendrivelig bevis på Sovjetunionens ekspansjonistiske hensikter. Dette hadde vidtgående konsekvenser i de vestlige landene, i form av sterkere utbygging av NATO som en koordinerende forsvarsorganisasjon, kraftig militær opprustning, skjerpet beredskapslovgivning og sterkere overvåkning av potensielle femtekolonnister. Etter at kineserne intervenerte på nordkoreanernes side, oppstod det imidlertid betydelig uenighet om den videre strategien på vestlig side. Denne uenigheten var sterk innad i USA, men i perioder skulle Koreakrigen også bli en belastning for forholdet mellom USA og de vestlige allierte. Det finnes ingen faghistoriske framstillinger om Norges forhold til Koreakonflikten. Flere historikere har framhevet krigsutbruddet i Korea som en viktig del av bakgrunnen for den sterke veksten av forsvarsbudsjettene på begynnelsen av 1950-tallet, og som en årsak til at regjeringen valgte å legge fram forslaget til beredskapslovgivning høsten 1950.1 Det har blitt hevdet at flere i Arbeiderpartiets venstrefløy ble mindre kritiske til det norske NATO-medlemsskapet etter at Koreakrigen brøt ut.2 Det er også påvist at konflikten i Korea ble brukt som argument for norsk utviklingshjelp: Slik hjelp skulle hindre at kommunismen fikk grobunn i den tredje verden.3 Historikerne har imidlertid bare drøftet forskjellige konsekvenser av Koreakonflikten for Norge. Noen systematisk gjennomgang av norske holdninger til Koreaspørsmålet i seg selv har ikke vært presentert.