Innst. 51 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen

Dokument 8:96 S (2011–2012)

Innstilling frå næringskomiteen om representant- De absolutt største administrative kostnadene forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. knytter seg til regnskap, bokføring og skatt. Gjen- Nesvik, Svein Flåtten, og nomgangen fra 2006 viste at 98,7 pst. av kostnadene om forenklinger i rapportering, er knyttet til administrative krav som er av nasjonal skjemaer og regelverk for næringslivet opprinnelse. Kun en minimal andel kan henføres til EU-regulering m.m. Forslagsstillerne er av den oppfatning at de store Til Stortinget ressursene som går med til skatterapportering taler for et enklere skattesystem. Lignings-ABC 2011/ 2012 er på over 1 400 sider, og det sier seg selv at Samandrag korrekt etterlevelse er krevende for næringsliv og Rapporteringskrav, skjemaer og regelverk er tyn- folk flest. Forslagsstillerne går i dette forslaget ikke gende for næringslivet. De totale administrasjons- inn på forenklingsforslag som anses å ha proveny- kostnadene næringslivet har med å følge opp krav fra virkning av betydning, men vurderer snarere forenk- det offentlige i tilknytning til rapportering og skje- linger i eksisterende regelverk som også regjerings- maer, beløper seg til drøye 54 mrd. kroner (2006-kro- partiene burde kunne betrakte som fornuftige skritt ner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjonalprodukt mot et enklere system. (BNP) i 2012. Reglene i tilknytning til bokføring inneholder en Forslagsstillerne ønsker generelt enklere regel- rekke krav som er tyngende, men ikke nødvendigvis verk og i tillegg at man kan lette på rapporteringsbyr- optimalt utformet eller innrettet. Regelverket inne- dene, slik at næringslivet kan fokusere på sine pri- holder også uklarheter. Bokføringsstandardstyret i mæroppgaver. Med dette forslaget ønsker man å se Norsk Regnskapsstiftelse utarbeidet i 2008 tre del- på noen konkrete forenklingstiltak, blant annet skis- rapporter, der del 2 særlig tok for seg forenklinger og sert av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), forslag til endringer innen bokføringsloven og bok- Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening føringsforskriften, heretter kalt «delrapport II». For- (NARF) og Revisorforeningen. Forslagsstillerne har slagsstillerne velger å ikke fremme alle disse detal- i størst mulig grad forsøkt å foreslå konkrete tiltak som kan iverksettes. jerte forslagene direkte, men be om at forslagene Utfordringen er at størsteparten av administrative gjennomgås med sikte på forenkling gjennom regel- byrder for næringslivet knytter seg til regelverk og forbedringer. rapporteringskrav under Finansdepartementets om- Følgende forslag fremmes i dokumentet: råde. Av de 54 mrd. kronene i administrative kostna- der som tynger næringslivet ligger 39 mrd. kroner «Statistikk og rapportering: under Finansdepartementet, eller 72 pst. Dette er 1. Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for knyttet til direkte og indirekte skatt, samt statistikk statistikkrapportering til rette slik at spørsmål og en egen rapport for etterlevelse av finansmarkeds- som ikke vedrører virksomheten, ikke stilles regelverket. gjentatte ganger. 2 Innst. 51 S – 2012–2013

2. Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendel- om det i større grad kan brukes sjablongregler se av skjemaer i forbindelse med oppfølging av med et beløpsmessig tak. sykefravær kan skje elektronisk. 14. Stortinget ber regjeringen innføre direkte fra- 3. Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis sta- dragsføring for FoU-kostnader. tistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN 15. Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene i med årlig statistikkrapportering. skatteloven med sikte på å redusere vurderings- 4. Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å gjen- forskjeller i forhold til regnskapsmessige vurde- bruke registrerte opplysninger, slik at næringsli- ringer. vet ikke må rapportere de samme opplysningene 16. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at flere ganger, og herunder sørge for systemer som representasjon er skattemessig fradragsberettiget gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatis- opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at tikk ved at opplysningene isteden hentes fra næ- betingelser for fradragsrett forenkles. ringsoppgaven. 5. Stortinget ber regjeringen flytte fristen for rap- Revisjon: portering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av 17. Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag januar til slutten av januar. om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal be- regnes på konsolidert basis, slik at man ser om- Innrapportering, Altinn: setning, balansesum og antall årsverk samlet for 6. Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring av selskap som kontrolleres gjennom samme eier- Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for skap. Formålet er at også morselskap i små kon- å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller sty- sern skal unntas fra revisjonsplikten. releder ikke nødvendigvis må signere. 18. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som 7. Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskap ‘Altut’, dvs. sikker elektronisk toveiskommuni- med flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kasjon med næringslivet ett samlet sted. kroner i omsetning oppheves. 8. Stortinget ber regjeringen snarest sørge for hen- 19. Stortinget ber regjeringen la stifterne av små sel- delsesbetinget innrapportering på lønnsområdet skap bestemme om årsregnskapet skal revideres. for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiverav- 20. Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors gift, herunder i hvilken grad dette innebærer for- lovpålagte særattestasjoner med sikte på å fjerne enklinger for næringslivet. dem som ikke forsvarer kostnad i forhold til nyt- 9. Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet ko- te. der i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å re- dusere antallet koder. Regnskap og bokføring: 10. Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG-pro- sjektet med sikte på å redusere omfanget av skje- 21. Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve maer, slik at skatteetaten genererer lønns- og krav om årsberetning for småbedrifter. trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt års- 22. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- oppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver nomføre fornuftige forenklinger i henhold til for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kon- Bokføringsstandardstyrets anbefalinger. trolloppstilling over registrerte og innberettede beløp kan fjernes. Aksjelov: 11. Stortinget ber regjeringen frembringe enklere og 23. Stortinget ber regjeringen innarbeide hendel- bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for sesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppga- fordeling av personinntekt på næringer. ven. 24. Stortinget ber regjeringen fjerne kravet til åp- Toll: ningsbalanse ved stiftelse av selskap. 12. Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets 25. Stortinget ber regjeringen innføre en hovedregel rapportering til tollvesenet ved at man ikke plik- i aksjeloven om skriftlig saksbehandling, samt ter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller mer fleksible regler for hva som regnes som mø- utførsel, men går over til terminvise deklarasjo- te. ner. 26. Stortinget ber regjeringen samordne aksjeeier- bok og skatteetatens aksjonærregister. Enklere skatteregler: 27. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- 13. Stortinget ber regjeringen forenkle fradragsord- nomføre fornuftige forenklinger i henhold til ningen for kontingenter og ber om en vurdering Gudmund Knudsens-utvalgets anbefalinger. Innst. 51 S – 2012–2013 3

Andre forenklinger: F l e i r t a l e t viser til brev frå nærings- og han- 28. Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet delsminister datert 22. mai 2012 (lagt registrering av foretaksnavn, varemerke og do- ved innstillinga) der ein peikar på verdien av å setje i menenavn. verk tiltak for å avgrense den totale rapporteringsbyr- 29. Stortinget ber regjeringen oppheve omstillings- da til næringslivet. Gjenbruk av data og utvikling av loven. effektive rapporteringsløysingar er viktig for å redu- 30. Stortinget ber regjeringen reversere kravet om at sere arbeidsmengda for bedriftene. Derfor blir det melding til konkurransemyndighetene skal inne- bl.a. lagt stor vekt på å vidareutvikle elektronisk da- holde navnet på de fem viktigste konkurrenter, tafangst. Det er eit mål at næringslivet skal rapporte- kunder og leverandører i markedene for de invol- re same informasjon berre ein gong til ein offentleg verte foretakene.» etat. Fleirtalet er samd i dette. Representantforslaget frå Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Merknader frå komiteen Tenden inneheld tretti konkrete tiltak. F l e i r t a l e t viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der Komiteen, medlemene frå Arbeidar- dei respektive departementa har gjort greie for status partiet, Else-May Botten, Lillian Han- på dei ulike områda. sen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren , frå Framstegs- partiet, , Harald T. Komiteens medlemmer fra Frem- Nesvik og Allan Johansen, frå Høgre, skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- og Svein Flåtten Elisabeth Røbekk k e p a r t i viser til at rapporteringskrav, skjemaer og Nørve, Anne Karin Olli frå Sosialis- regelverk er tyngende for næringslivet. De totale ad- tisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, ministrasjonskostnadene næringslivet har med å føl- frå Senterpartiet, Irene Lange ge opp krav fra det offentlige i tilknytning til rappor- Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, tering og skjemaer, beløper seg til drøye 54 mrd. kro- R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til forslag frå re- ner (2006-kroner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjo- presentantane Harald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rig- nalprodukt (BNP) i 2012. mor Andersen Eide og Borghild Tenden om å foren- D i s s e m e d l e m m e r ønsker generelt enklere kle rapportering, skjema og regelverk for næringsli- regelverk og i tillegg at man kan lette på rapporte- vet. ringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Med representantforslaget øns- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- ker d i s s e m e d l e m m e r å se på noen konkrete for- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- enklingstiltak, blant annet skissert av Næringslivets keparti, viser til at forslagsstillarane ønskjer å redu- Hovedorganisasjon (NHO), Norges Autoriserte sere krava til rapportering og forenkle prosedyrane Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorfore- for levering av data. Forslaget vedgår ansvarsområda ningen. Disse medlemmer har i størst mulig til Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepar- grad forsøkt å foreslå konkrete tiltak som kan iverk- tementet, Arbeidsdepartementet, Fornyings-, admi- settes. I noen tilfeller har man sett seg nødt til i for- nistrasjons- og kyrkedepartementet og Nærings- og slagene å henvise til rapporter som inneholder for- handelsdepartementet. Nærings- og handelsdeparte- slag til forbedringer og forenklinger for å begrense mentet har henta inn svar frå dei andre departementa omfanget og detaljrikdommen. på deira ansvarsområde. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å kunne for- F l e i r t a l e t er samd i at det er eit sentralt mål å enkle blant annet regelverk og rapporteringer for næ- forenkle næringslivet sitt arbeid med rapportering av ringslivet generelt, og spesielt for små og mellomsto- data til ulike offentlege formål. Slik forenkling er re bedrifter, uten at dette skal være med på å forringe viktig for å redusere kostnaden til bedriftene. Samti- verdien av det offentliges innhenting av informasjon. dig er det viktig å få samla inn data som er nødvendi- D i s s e m e d l e m m e r viser til brevet fra Næ- ge for at det offentlege skal kunne utføre sine oppgå- rings- og handelsdepartementet der de 30 forslagene ver med høg kvalitet. fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Frem- Forslagsstillarane er blant anna opptatt av data til skrittspartiet blir kommentert enkeltvis. statistiske formål. Det er viktig å legge opp til forenk- D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange ling og til mest mogeleg gjenbruk av data. Samtidig gründere og ledere av små og mellomstore bedrifter er det viktig å ha tilstrekkeleg data blant anna for å ha sliter med et omfattende skjemavelde og mange på- oversikt over utviklinga i norsk økonomi. Enkelte legg til virksomheten. Verdifull tid som gjerne skulle rapporteringskrav er også relatert til internasjonale vært brukt til å trygge arbeidsplasser og skape verdi- avtaler. er, må brukes til å fylle ut skjemaer. Mange opplever 4 Innst. 51 S – 2012–2013 at de møtes med mistenksomhet og kontroll. For- D i s s e m e d l e m m e r viser til brev til nærings- slagsstillerne fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti komiteen fra NHO datert 9. oktober 2012. NHO er og Fremskrittspartiet ønsker å lette byrdene og gjøre skuffet over at regjeringen mer eller mindre systema- hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. tisk avviser de 30 forslagene. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at forenkling er spesielt viktig for disse selskapene. For en liten enhet Statistikk og rapportering uten store støtteavdelinger er det viktig at møtet med F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- det offentlige blir så enkelt som mulig. Med dagens lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- teknologi er det for eksempel mulig å lage skredder- keparti, viser til at i brevet frå nærings- og handels- sydde løsninger for bedre oppgaveflyt i Altinn-porta- ministeren er det blant anna peika på ulike tiltak for len. Slik kan hver bedrift bli garantert at de riktige å vidareutvikle Altinn. Rapportering av utanrikshan- skjemaer blir sendt inn. Men slik brukervennlighet del med tenester er planlagt lagt over til Altinn-platt- for bedriftene i møte med det offentlige blir ikke prio- forma i løpet av 2013 som eit ledd i ei modernisering ritert i tilstrekkelig grad av den rød-grønne regjerin- av datafangsten i Statistisk sentralbyrå. Statistisk gen, fordi systemtankegangen vinner frem på bekost- sentralbyrå er også aktiv i samarbeidet om bruk av ning av hensynet til enkeltbedrifter. Altinn og i oppbygging av eit felles metadataregister Disse medlemmer vil vise til at Nærings- for å kunne tolke og bruke om att informasjon frå and- og handelsdepartementet har anslått at bedriftenes re etatar. F l e i r t a l e t støttar dette. samlede administrative kostnader knyttet til etterle- velsen av disse forholdene beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne vesentlige administrative Komiteens medlemmer fra Frem- byrden svekker konkurransekraften til norsk næ- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- ringsliv. En reduksjon av administrative kostnader keparti, er kjent med at statistikkområdet er behef- vil kunne frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. tet med langt lavere rapporteringskostnader enn di- EU og de fleste europeiske land har satt seg høye am- rekte og indirekte skatt. Likevel trekkes det ofte frem bisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative av næringslivet som belastende rapporteringskrav til kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler. det offentlige. Flere land har allerede kommet godt i gang og opp- D i s s e m e d l e m m e r viser til svarbrev fra Næ- nådd gode resultater. De borgerlige regjeringene i rings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, Danmark og Sverige var tidlig ute med konkrete for- og registrerer departementets vurdering av forslage- enklingsmål for reduksjon av næringslivets adminis- ne som omhandler statistikk og rapportering. trative kostnader. I Danmark ble de administrative D i s s e m e d l e m m e r fastholder sine vurderin- kostnadene redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7 mrd.) ger slik de fremkommer i representantforslaget og i perioden 2001–2010. Blant annet ga en forenkling fremmer følgende forslag: av selskapslovgivningen en reduksjon på DKK 87 mill. kroner. I Sverige er bedriftenes administrative «Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for kostnader redusert med 11 pst. brutto. Svenske myn- statistikkrapportering til rette slik at spørsmål som digheter har et mål om 25 pst. reduksjon mellom ikke vedrører virksomheten, ikke stilles gjentatte 2006 og 2012, men her er målperioden nylig blitt for- ganger.» lenget. Også Nederland har hatt et mål om å redusere de administrative kostnadene. Disse skulle kuttes «Stortinget ber regjeringen sørge for at innsen- med 25 pst. over tidsrommet 2003–2007. Dette målet delse av skjemaer i forbindelse med oppfølging av ble innfridd, og nå har nederlenderne startet sin andre sykefravær kan skje elektronisk.» forenklingsrunde. Disse medlemmer vil vise til at Bondevik «Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis II-regjeringen tok initiativ til en kraftig reduksjon i statistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002 med årlig statistikkrapportering, eventuelt gjennom ble handlingsplanen «Et enklere Norge» lagt frem. økt bruk av estimater i rapporteringen.» Siden ble denne planen fulgt opp med nye forenk- lingsmål for perioden 2005–2009. Daværende næ- «Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å ringsminister Børge Brende satte et klart mål: Næ- gjenbruke registrerte opplysninger, slik at næringsli- ringslivets administrative kostnader skulle reduseres vet ikke må rapportere de samme opplysningene fle- med 25 pst. innen 2012. Da regjeringsskiftet var et re ganger, og herunder sørge for systemer som gjør at faktum, ble ikke denne planen fulgt opp i tilstrekke- bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at lig grad. opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.» Innst. 51 S – 2012–2013 5

Disse medlemmer er av den formening at har fortsatt et stort forbedringspotensial. Altinn er skal en få de mest optimale og brukervennlige elek- ikke alltid like brukervennlig, og i forkant av innrap- troniske rapporteringssystemer, er det helt nødven- porteringsfrister oppstår kapasitetsproblemer, slik at dig at også profesjonelle brukere av disse systemene brukere ikke kommer inn på nettstedet. i næringssammenheng inkluderes i utviklingen av D i s s e m e d l e m m e r viser til svarbrev fra Næ- datasystemene samt tas med til råds ved evaluering rings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, av hel- eller delsystemer i slike elektroniske rappor- og registrerer departementets vurdering av forslage- teringsløsninger. ne som omhandler innrapportering og Altinn. Disse medlemmer registrerer departemen- D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument 1 tets innvendinger knyttet til endring av lønnsrappor- (2012–2013) Riksrevisjonens rapport om den årlige teringen som ikke vil samsvare med rapportering av revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 som ble of- kvartalsvis lønnsindeks slik det følger av EØS-for- fentliggjort 25. oktober 2012. D i s s e m e d l e m - ordning. D i s s e m e d l e m m e r mener man bør se m e r vil bemerke Riksrevisjonens merknader knyttet på muligheten for å avvike eller tilpasse seg EØS- til svakhetene ved den eksisterende Altinn II-løsnin- forordningen slik at man kan oppnå en mer nærings- gen. Disse karakteriseres som alvorlige. vennlig lønnsrapportering frem til problemet even- D i s s e m e d l e m m e r fastholder sine vurderin- tuelt løses gjennom implementering av EDAG, slik ger slik de fremkommer i representantforslaget og det fremkommer av departementets svarbrev til for- fremmer følgende forslag: slaget. På denne bakgrunn fremmer disse medlem- «Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring m e r følgende forslag: av Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller styrele- «Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten der ikke nødvendigvis må signere.» for endring av fristen for rapportering av lønnsstati- stikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar.» «Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med ‘Altut’, dvs. sikker elektronisk toveiskommunika- Disse medlemmer vil understreke at det sjon med næringslivet ett samlet sted.» haster med å redusere behovet for dobbeltrapporte- ring. Opplysninger som allerede er offentlig regist- «Stortinget ber regjeringen snarest sørge for hen- rert, bør være tilgjengelig for forvaltningen. delsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, her- Innrapportering, Altinn under i hvilken grad dette innebærer forenklinger for Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- næringslivet.» lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- keparti, viser til brevet frå nærings- og handelsminis- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet teren der det blir gjort greie for fleire tiltak på dette koder i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redu- området. Brevet frå nærings- og handelsministeren sere antallet koder.» gjer greie for det opplegget for dialog som finst i Altinn. Det blir vidare informert om at skatteetaten, «Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG- arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå prosjektet med sikte på å redusere omfanget av skje- har gått saman i eit forprosjekt om utforming av ei ny maer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekk- felles ordning for rapportering om tilsetjing, løn og oppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave trekk. F l e i r t a l e t støttar dette. for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgi- Når det gjeld rutinar for pålogging i Altinn, så må veravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over ein vurdere tryggleik og juridiske forhold i tillegg til registrerte og innberettede beløp kan fjernes.» dei tekniske og praktiske. «Stortinget ber regjeringen frembringe enklere Komiteens medlemmer fra Frem- og bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- fordeling av personinntekt på næringer.» k e p a r t i viser til at Altinn er myndighetenes løsning for innrapportering og dialog med bedriftene. D i s - D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at ny og bedre s e m e d l e m m e r viser til at intensjonene med teknologi gir stadig nye muligheter. Utviklingen går Altinn er å gi bedriftene mulighet til å oppfylle en raskt. Mens næringslivet som regel er kjapp til å im- rekke oppgaveplikter elektronisk. D i s s e m e d - plementere nye og effektive IKT-løsninger, ser en at l e m m e r har registrert at Altinn har forenklet inn- offentlig sektor har store muligheter til å øke moder- rapporteringsarbeidet de siste årene, men løsningen niseringstempoet. Mesteparten av det offentlige Nor- 6 Innst. 51 S – 2012–2013 ge er i ferd med å sakke akterut, fordi gapet mellom partementets argumentasjon om tosporet regnskaps- folks forventninger og det offentliges evne til å innfri system, og er for så vidt kjent med at det kan være sannsynligvis kommer til å øke fremover. Dårlige hensyn som kan tilsi at man har ulike vurderingsreg- IKT-løsninger koster mye penger i unødvendige sys- ler. I flere tilfeller er dette imidlertid av begrenset temer og byråkrati, samtidig som det koster enkeltbe- nytte, og man burde kunne fokusere på forenkling driften mye tid og frustrasjon. Disse medlemmer un- isteden. derstreker derfor at satsingen på Altinn må profesjo- D i s s e m e d l e m m e r fastholder sine vurderin- naliseres og gjøres mer brukerrettet. I en NTB-mel- ger slik de fremkommer i representantforslaget og ding 22. mars 2012 kommer det også frem at bransje- fremmer følgende forslag: organisasjonen IKT-Norge mener at bestillerkompe- tansen i Brønnøysundregistrene er for dårlig. Det blir «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å også vist til at Altinn mangler skalérbarhet. Disse forenkle fradragsordningen for kontingenter og ber forhold bør tas med i den videre utviklingen av om en vurdering om det i større grad kan brukes sjab- Altinn. longregler med et beløpsmessig tak.»

Toll og skatt «Stortinget ber regjeringen innføre direkte fra- Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- dragsføring for FoU-kostnader.» lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- keparti, viser til brev frå nærings- og handelsministe- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ren og sluttar seg til dei vurderingane som er gjorde gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redu- der. sere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmes- sige vurderinger.» Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at k e p a r t i , vil vise til at fortollingssystemet tilordnes representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp en betydelig del av regelverket og skjemabyrden for til et passende beløp rundt dagens nivå og at betingel- næringsdrivende. D i s s e m e d l e m m e r er av den ser for fradragsrett forenkles.» formening at en betydelig forenkling kunne bestå i at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for hver D i s s e m e d l e m m e r viser til at NHO i sitt inn- eller utførsel, men går over til terminvise dekla- brev til næringskomiteen datert 9. oktober 2012 me- rasjoner. ner at det er uhensiktsmessig med løpende fortolling. Disse medlemmer viser til svarbrev fra Næ- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at forenkling rings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, av tollprosedyrer spesielt vil være gunstig for svært og registrerer departementets vurdering av forslage- mange små og mellomstore bedrifter. D i s s e m e d - ne som omhandler toll og skatt. l e m m e r minner om at enkelte former for skattelet- Disse medlemmer fastholder sine vurderin- telser kan føre til en reduksjon i de administrative ger slik de fremkommer i representantforslaget og kostnadene hos bedrifter, og at dette tiltaket også kan fremmer følgende forslag: være en del av en forenklingsstrategi.

«Stortinget ber regjeringen begrense næringsli- Revisjon, rekneskap og bokføring vets rapportering til tollvesenet ved at man ikke plik- F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med- ter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller ut- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- førsel, men går over til terminvise deklarasjoner.» keparti, viser til brevet frå nærings- og handelsminis- teren der det mellan anna er vist til relevante vedtak Disse medlemmer viser til at det på skatte- i Stortinget. Ein viser vidare til at det etter at brevet området er en rekke regler som er vanskelige å for- frå nærings- og handelsministeren blei sendt, er gjort holde seg til for næringslivet. I 2008-rapporten om vedtak i Stortinget om bokføringsloven, verdipapir- kartlegging av næringslivets administrative kostna- handelloven, eigedomsmeklingsloven m.m., jf. Innst. der antok NARF at de mest fordyrende områdene tro- 378 L (2011–2012) (Prop. 107 L (2011–2012)). lig knyttet seg til fradragsrett for representasjons- kostnader, fradragsrett for kontingenter, skattefrihet Komiteens medlemmer fra Frem- for renter på tilgodehavende, ikke fradragsrett for skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- renter på restskatt, beregningen av inntektstillegg for k e p a r t i viser til svarbrev fra Nærings- og handels- privat kjøring av næringsbil og periodiseringsfor- departementet, datert 22. mai 2012, og registrerer de- skjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig partementets vurdering av forslagene som omhandler behandling. D i s s e m e d l e m m e r merker seg de- revisjon, regnskap og bokføring. D i s s e m e d l e m - Innst. 51 S – 2012–2013 7 m e r mener forslagene har vært tilstrekkelig vurdert «Stortinget ber regjeringen innarbeide hendel- og utredet av utvalg allerede og mener departementet sesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven.» (regjeringen) bør vise en langt mer offensiv holdning dersom man skal ha håp om å nå forenklingsmålet «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innen 2015. fjerne kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av sel- Disse medlemmer fastholder sine vurderin- skap.» ger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en hovedregel i aksjeloven om skriftlig saks- «Stortinget ber regjeringen snarest fremme for- behandling, samt mer fleksible regler for hva som slag om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal be- regnes som møte.» regnes på konsolidert basis, slik at man ser omset- ning, balansesum og antall årsverk samlet for selskap «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet samordne aksjeeierbok og skatteetatens aksjonærre- er at også morselskap i små konsern skal unntas fra gister.» revisjonsplikten.» «Stortinget ber regjeringen gjennomgå og frem- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som me forslag om å gjennomføre fornuftige forenklinger sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskap med i henhold til Gudmund Knudsens-utvalgets anbefa- flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kroner i linger.» omsetning oppheves.» Andre forenklingar «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- la stifterne av små selskap bestemme om årsregnska- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- pet skal revideres.» keparti, viser til brev frå nærings- og handelsministe- ren. Der blir det blant anna vist til arbeidet med ei «Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors stortingsmelding om industrielle rettar. Forslaget om lovpålagte særattestasjoner med sikte på å fjerne dem å samordne registrering av foretaksnamn er eit verdi- som ikke forsvarer kostnad i forhold til nytte.» fullt innspel til dette arbeidet. F l e i r t a l e t viser vidare til brevet frå nærings- «Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve og handelsministeren der det blir informert om at for- krav om årsberetning for småbedrifter.» slag til endringar i konkurranselova vil bli lagt fram for Stortinget. «Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- nomføre fornuftige forenklinger i henhold til Bokfø- Komiteens medlemmer fra Frem- ringsstandardstyrets anbefalinger.» skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- k e p a r t i viser til svarbrev fra Nærings- og handels- Aksjelov departementet, datert 22. mai 2012, og registrerer de- partementets vurdering av forslagene som omhandler Fleirtalet i komiteen, alle unnateke med- andre forenklinger. D i s s e m e d l e m m e r registre- lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Fol- rer i denne sammenheng at det arbeides med en egen keparti, viser til brev frå nærings- og handelsministe- stortingsmelding om industrielle rettigheter. ren der det mellan anna blir vist til at det blir arbeidd D i s s e m e d l e m m e r fastholder sine vurderin- med oppfølging av resterande deler av advokat Gud- ger slik de fremkommer i representantforslaget og mund Knudsens utgreiing «Forenkling og moderni- fremmer følgende forslag: sering av aksjelova». «Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet Komiteens medlemmer fra Frem- registrering av foretaksnavn, varemerke og domene- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- navn.» k e p a r t i viser til svarbrev fra Nærings- og handels- departementet, datert 22. mai 2012, og registrerer de- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å partementets vurdering av forslagene som omhandler oppheve omstillingsloven.» aksjelov. Disse medlemmer fastholder sine vurderin- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ger slik de fremkommer i representantforslaget og reversere kravet om at melding til konkurransemyn- fremmer følgende forslag: dighetene skal inneholde navnet på de fem viktigste 8 Innst. 51 S – 2012–2013 konkurrenter, kunder og leverandører i markedene Forslag 7 for de involverte foretakene.» Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med «Altut», dvs. sikker elektronisk toveiskommunika- Oppsummering sjon med næringslivet ett samlet sted. Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Vens- Forslag 8 treparti og Senterpartiet, viser til brevet frå Stortinget ber regjeringen snarest sørge for hen- næringsministeren med konkrete vurderingar av dei delsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for tretti delforslaga frå stortingsrepresentantane Harald skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, her- T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og under i hvilken grad dette innebærer forenklinger for Borghild Tenden. Det går fram av brevet at delforsla- næringslivet. ga i ulik grad vil bli vurdert i det vidare arbeidet med forenkling. F l e i r t a l e t tilrår å legge forslaget ved Forslag 9 møteboka. Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet ko- der i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å reduse- re antallet koder. Forslag frå mindretal Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Forslag 10 Folkeparti: Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG-pro- Forslag 1 sjektet med sikte på å redusere omfanget av skje- maer, slik at skatteetaten genererer lønns- og trekk- Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for oppgaver selv og at dette skjemaet samt årsoppgave statistikkrapportering til rette slik at spørsmål som for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeids- ikke vedrører virksomheten, ikke stilles gjentatte giveravgift og skattetrekk og kontrolloppstilling over ganger. registrerte og innberettede beløp kan fjernes.

Forslag 2 Forslag 11 Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendel- Stortinget ber regjeringen frembringe enklere og se av skjemaer i forbindelse med oppfølging av syke- bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for for- fravær kan skje elektronisk. deling av personinntekt på næringer.

Forslag 3 Forslag 12 Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis sta- Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets tistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN med rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å årlig statistikkrapportering, eventuelt gjennom økt fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, bruk av estimater i rapporteringen. men går over til terminvise deklarasjoner.

Forslag 4 Forslag 13 Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å gjen- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bruke registrerte opplysninger, slik at næringslivet forenkle fradragsordningen for kontingenter og ber ikke må rapportere de samme opplysningene flere om en vurdering om det i større grad kan brukes sjab- ganger, og herunder sørge for systemer som gjør at longregler med et beløpsmessig tak. bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven. Forslag 14 Stortinget ber regjeringen innføre direkte fra- Forslag 5 dragsføring for FoU-kostnader. Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for endring av fristen for rapportering av lønnsstatistikk Forslag 15 fra begynnelsen av januar til slutten av januar. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redu- Forslag 6 sere vurderingsforskjeller i forhold til regnskapsmes- Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring av sige vurderinger. Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller styrele- der ikke nødvendigvis må signere. Innst. 51 S – 2012–2013 9

Forslag 16 Forslag 25 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp innføre en hovedregel i aksjeloven om skriftlig saks- til et passende beløp rundt dagens nivå og at betingel- behandling, samt mer fleksible regler for hva som ser for fradragsrett forenkles. regnes som møte.

Forslag 17 Forslag 26 Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal bereg- samordne aksjeeierbok og skatteetatens aksjonærre- nes på konsolidert basis, slik at man ser omsetning, gister. balansesum og antall årsverk samlet for selskap som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet er at Forslag 27 også morselskap i små konsern skal unntas fra revi- Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme sjonsplikten. forslag om å gjennomføre fornuftige forenklinger i henhold til Gudmund Knudsens-utvalgets anbefalin- Forslag 18 ger. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskap med Forslag 28 flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kroner i Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet omsetning oppheves. registrering av foretaksnavn, varemerke og domene- navn. Forslag 19 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å la Forslag 29 stifterne av små selskap bestemme om årsregnskapet Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å skal revideres. oppheve omstillingsloven.

Forslag 20 Forslag 30 Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovpålagte særattestasjoner med sikte på å fjerne dem reversere kravet om at melding til konkurransemyn- som ikke forsvarer kostnad i forhold til nytte. dighetene skal inneholde navnet på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markedene Forslag 21 for de involverte foretakene. Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve krav om årsberetning for småbedrifter. Tilråding frå komiteen Forslag 22 Tilrådinga frå komiteen vert fremma av medle- Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- mene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk nomføre fornuftige forenklinger i henhold til Bokfø- Venstreparti og Senterpartiet. ringsstandardstyrets anbefalinger. K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til Forslag 23 representantforslaget og rår Stortinget til å gjere Stortinget ber regjeringen innarbeide hendel- følgjande sesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppgaven. vedtak: Forslag 24 Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å Dokument 8:96 S (2011–2012) – representant- fjerne kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av sel- forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nes- skap. vik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borg- hild Tenden om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet – vert å leggje ved mø- teboka. 10 Innst. 51 S – 2012–2013

Oslo, i næringskomiteen, den 8. november 2012

Terje Aasland Alf Egil Holmelid leiar ordførar Innst. 51 S – 2012–2013 11

VEDLEGG

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 22. mai 2012

Dokument 8:96 S (2011–2012) – Representant- evalueringen før en vurderer endringsforslag nærme- forslag om forenklinger i rapportering, skjemaer re.” og regelverk for næringslivet Jeg viser til brev datert 26. april 2012 hvor Næ- Statistikk og rapportering ringskomiteen oversendte dokument 8:96 S med re- presentantforslag fra stortingsrepresentantene Ha- Finansdepartementets vurdering rald T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide Forslaget pkt 1, 3, 4 og 5 berører virksomhet som og Borghild Tenden om forenklinger i rapportering, er regulert i statistikkloven. Internasjonale forpliktel- skjemaer og regelverk for næringslivet. ser Norge har påtatt seg, i hovedsak gjennom EØS- De fremlagte forslagene berører ansvarsområde- samarbeidet, legger også viktige føringer. Generelt ne til Finansdepartementet, Justis- og beredskapsde- inneholder representantforslaget initiativ Finansde- partementet, Arbeidsdepartementet, Fornyings- ad- partementet legger stor vekt på i sin dialog med Sta- ministrasjons- og kirkedepartementet og Nærings- tistisk sentralbyrå, og som er gjenspeilet bl.a. i prop. og handelsdepartementet. Nærings- og handelsde- 1 S (Finansdepartementet). Tiltak for å begrense den partementet har koordinert inn svar fra departemen- totale oppgavebyrden står sentralt. Gjenbruk av data tene. og utvikling av effektive rapporteringsløsninger bi- drar til å holde oppgavebyrden lav. Derfor blir bl.a. Departementenes vurdering videreutvikling av elektronisk datafangst prioritert. Finansdepartementet har bedt om at følgende Det er et mål at næringslivet skal rapportere samme merknad inkluderes i svar til næringskomiteen: ”I informasjon én gang til én offentlig etat. Dok. 8: 96 S (2011–2012) har stortingsrepresentante- Statistisk sentralbyrå har hovedansvaret for å ne Nesvik, Flåtten, Andersen Eide og Tenden frem- dekke behovet for statistikk om det norske samfun- met forslag på bl.a. Finansdepartementets område. net. Aktiviteten er regulert i statistikkloven som sam- Representantforslaget behandles nå av Næringsko- tidig gir Statistisk sentralbyrå faglig uavhengighet. I miteen. Etter Finansdepartementets vurdering egner det følgende gis det noen utdypende kommentarer forslagene seg ikke for avgjørelse i Stortinget uten basert på vurderinger fra Statistisk sentralbyrå til de nærmere utredning. Komiteen bør derfor etter Fi- konkrete forslagene 1-5. nansdepartementets vurdering gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og ut- 1. Stortinget ber regjeringen legge skjemaene for talelse. Vi viser i denne sammenhengen til Stortin- statistikkrapportering til rette slik at spørsmål gets forretningsorden § 29 som bl.a. fastsetter føl- som ikke vedrører virksomheten, ikke stilles gende: gjentatte ganger. «Når et representantforslag er sendt til en komité, avgir komiteen innstilling om det til Stortinget. (…) Finansdepartementets vurdering Er det behov for ytterligere utredning før realitets- standpunkt tas, bør komiteen gi innstilling om at for- Statistisk sentralbyrå legger stor vekt på å tilret- slaget oversendes regjeringen til utredning og uttalel- telegge sin datainnsamling med sikte på å begrense se. (…)» den totale oppgavebyrden for næringslivet. Dette Innenfor de frister som er satt for å svare på hen- skjer både gjennom samordning av utvalg og av opp- vendelsen, har Finansdepartementet ikke anledning lysninger som hentes inn ved de ulike innrapporterin- til å utrede de spørsmål som reises. Finansdeparte- ger, noe som også åpner for gjenbruk av opplysnin- mentet vil også påpeke at Stortinget nylig har be- ger. For å effektivisere datastrømmen fra oppgavegi- handlet og vedtatt lovregler om adgang til å fravelge ver til Statistisk sentralbyrå tilrettelegges det i stor revisjon i små aksjeselskaper. Som opplyst i Prop. 51 grad for elektronisk innrapportering og automatise- L (2010–2011) om endringer i revisorloven og enkel- ring der det er mulig. Det er lagt opp til dialog med te andre lover kapittel 1 er det lagt opp til å evaluere oppgavegiverne for å finne fram til effektive måter å ordningen med adgang til fravalg av revisjon for små hente ut data fra bedriftenes egne informasjonssyste- aksjeselskaper. Det vil være naturlig å avvente denne mer. 12 Innst. 51 S – 2012–2013

Videre samarbeider Statistisk sentralbyrå nært og Altinn i løpet av sommeren 2012. Fra samme tids- med Enhetsregisteret i Brønnøysund for at eget po- punkt vil flere store HR-leverandører tilby løsningen pulasjonsregister for bedrifter og foretak skal inne- til arbeidsgiverne. Utbredelsen er avhengig av når le- holde så korrekt informasjon som mulig, bl.a. i for- verandørene implementerer dette i sine systemer. bindelse med utvalgsundersøkelser. Prinsippene som EDAG vil kunne være en aktuell løsning fra og ligger til grunn for utvalgstrekking i utvalgsundersø- med 2015. I dagens omfang for EDAG-melding er kelser er begrensning av utvalgsstørrelsen ved hjelp ikke oppfølgingsopplysninger inkludert. EDAG skal av ulike metoder, samordning av utvalgene samt så vidt AD forstår etter planen benytte Altinn. mest mulig rettferdig fordeling av oppgavebyrden Per i dag er det ingen mulighet for å sende inn re- for de enhetene som inngår. fusjonskrav om sykepenger elektronisk fra arbeidsgi- I representantforslaget vises det til at mange un- ver til Arbeids- og velferdsetaten. Det publiseres på dersøkelser ikke er relevante for virksomhetene og Altinn hva Arbeids- og velferdsetaten har utbetalt til FoU-undersøkelsen trekkes spesielt fram. Generelt arbeidsgivere, slik at arbeidsgivere kan avstemme forsøker Statistisk sentralbyrå å unngå spørsmål om dette mot egne systemer. Elektronisk innsending av forhold som oppleves om irrelevante. I en del data- refusjonskrav fra arbeidsgiver til Arbeids- og vel- innsamlinger vet man imidlertid ikke på forhånd om ferdsetaten er del av IKT-moderniseringen. Moderni- spørsmålene er relevante for bedriften eller ikke. At sering av uførepensjon er førsteprioritet i modernise- bedrifter som ikke har FoU-aktivitet likevel kan inn- ringsprogrammet. Sykepenger skal etter planen star- gå i FoU-undersøkelsen, må ses i sammenheng med te opp i trinn 2 og vil tidligst komme i produksjon fra at en ikke har slike opplysninger fra andre kilder. Det 2017. må derfor trekkes et tilfeldig utvalg av mindre bedrif- ter til undersøkelsen, nettopp for å kartlegge om de Finansdepartementets vurdering driver med FoU eller ikke, evt. om det har vært end- ringer i FoU-aktiviteter. Utfyllingen av FoU-under- Forslaget henviser til skjema for oppfølging av søkelsen er for øvrig lagt opp til å være svært enkel sykefravær som går til NAV. Dette er en del av tiltak for de foretakene som er uten FoU-aktivitet. Det vur- IA- partene har kommet fram til for å få ned sykefra- deres ytterligere forenklinger for såkalte nullrappor- været. Denne innrapporteringen danner ikke grunn- tører. lag for offisiell statistikk. FoU statistikken er av stor viktighet for det nor- ske samfunn. Kvalitetsstudier viser at det kan være 3. Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis sta- for mange foretak som lar være å opplyse at de har tistikkrapportering for utenrikshandel via IDUN FoU aktivitet. Statistisk sentralbyrå arbeider for tiden med årlig statistikkrapportering. med å vurdere tiltak som kan bedre kvaliteten på un- dersøkelsen. Finansdepartementets vurdering. Den delen av utenrikshandelen representantfor- 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendel- slaget tar opp, berører utenrikshandel med tjenester, se av skjemaer i forbindelse med oppfølging av der dataene rapporteres via Statistisk sentralbyrås sykefravær kan skje elektronisk. IDUN. Utenrikshandel med varer tar utgangspunkt i data fra Toll- og avgiftsdirektoratet via Tvinnsyste- Arbeidsdepartementets vurdering. met. Arbeidsdepartementet kan opplyse om at det al- Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester lerede i dag er lagt til grunn elektronisk innsending til Statistisk sentralbyrå ble etablert i 2005 i forbin- av opplysninger i tilknytning til arbeidsgivers rap- delse med, og delvis som erstatning for, at bankenes porteringsplikt for oppfølging av sykmeldte ved 9 og næringslivets valutastatistikkrapportering til Nor- uker. Det er fra 1. juli 2011 lagt til rette for elektro- ges Bank ble nedlagt. Statistikk for utenrikshandel er nisk innsending av rapporteringsskjema og oppføl- en viktig del av overvåkingen av norsk utenriksøko- gingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten via Altinn. nomi. Rapporteringen utgjør en viktig inputkilde til Men bare om lag 20 prosent av all rapportering fra ar- nasjonalregnskapet og utenriksregnskapet som pu- beidsgivere (ved 9 uker) sendes inn elektronisk. bliseres kvartalsvis, samt at data også rapporteres på Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider for å kvartalsbasis til Eurostat. Det er dessuten forventet at øke elektronisk innsending, gjennom å etablere løs- Eurostat vil kreve månedlig rapportering av utenriks- ning der innsending av rapporteringsskjema og opp- regnskapsdata fra 2014. følgingsplanen til Arbeids- og velferdsetaten skal Statistisk sentralbyrå erfarer for øvrig en stadig kunne foregå via HR-systemene i virksomhetene. økende etterspørsel etter data på dette området. Sta- Elektronisk løsning for HR-systemer skal etter pla- tistikken er mer detaljert enn i utenriksregnskapet, nen være tilgjengelig fra Arbeids- og velferdsetaten som rapporterer på et forholdsvis aggregert nivå, og Innst. 51 S – 2012–2013 13 er bedre egnet bl.a. i forbindelse med WTO-forhand- Statistisk sentralbyrå viser for øvrig til SARI linger. (Samordning av regnskapsinnrapportering) som er et Rapporteringen av utenrikshandel med tjenester samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, Skattee- er planlagt lagt over til Altinn-plattformen i løpet av taten og SSB. Spørsmålene i representantforslaget 2013 som et ledd i en modernisering av datafangsten gjør det enda mer aktuelt å lete etter samordningsmu- i Statistisk sentralbyrå. Målet om aktualitet for viktig ligheter, samtidig som nødvendige spesifikasjoner til statistikk og internasjonale rapporteringskrav tilsier statistikkformål ivaretas. imidlertid at det ikke er hensiktsmessig at utenriks- handel med tjenester skal gå fra kvartalsvis til årlig 5. Stortinget ber regjeringen flytte fristen for rap- rapportering. portering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten av januar. 4. Stortinget ber regjeringen innføre plikt til å gjen- bruke registrerte opplysninger, slik at næringsli- Finansdepartementets vurdering. vet ikke må rapportere de samme opplysningene Kvartalsvis lønnsindeks følger av en EØS-for- flere ganger, og herunder sørge for systemer som ordning. En tidsmessig forskyving av denne, slik det gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatis- foreslås, vil medføre at forordningen ikke kan møtes. tikk ved at opplysningene isteden hentes fra næ- Om man skulle avvike fra det tidspunktet man i dag ringsoppgaven. samler inn på, måtte innsamlingen eventuelt fram- skyndes, ikke forskyves ut i tid. Framskynding vil Finansdepartementets vurdering. imidlertid gjøre at man kommer i ufase med kvarta- Statistisk sentralbyrå inngår i forpliktende sam- ler. Det ville skape problemer både når det gjelder arbeid med Brønnøysundregistrene om gjenbruk av julehelg, avlønningsperioder og når det gjelder års- opplysninger om bedrifter og foretak regulert av en- lønnsberegninger som er av stor betydning for Tek- hetsregisterloven. Både de europeiske retningslinje- nisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. ne for offisiell statistikk og statistikkloven legger til Det må understrekes at problemet med leveran- grunn et hovedprinsipp om gjenbruk av administrati- ser av denne statistikken kun gjelder noen få bedrif- ve opplysninger til statistikkformål. Statistisk sen- ter. Dessuten vil dette problemet forsvinner når tralbyrå samarbeider med andre offentlige institusjo- EDAG innføres. ner om felles innhenting av opplysninger, blant annet gjennom samarbeid om innrapportering av regn- Innrapportering, Altinn skapsopplysninger, gjenbruk av næringsoppgaver og felles innrapportering av lønns- og ansattedata (EDAG). Statistisk sentralbyrå er aktiv i samarbeidet 6. Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring av om bruk av Altinn og i oppbygging av et felles meta- Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for dataregister for å kunne tolke og gjenbruke andre eta- å logge seg på Altinn slik at daglig leder eller sty- ters informasjon. releder ikke nødvendigvis må signere. Når det gjelder næringsoppgaven (NO) spesifikt, viser representantforslaget til at både lønnsstatistik- Nærings- og handelsdepartementets vurdering. ken og strukturstatistikkene burde kunne hente mer For næringslivet er det fortsatt krav om bruk av av sin informasjon fra denne oppgaven. Struktursta- nøkkelroller registrert i Enhetsregisteret. Det inne- tistikkene benytter allerede informasjon fra NO og bærer f.eks. at den som innehar rollen Daglig leder, oppgavebyrden for disse statistikkene er allerede re- må fordele/delegere rettigheter videre til dem som dusert. I 2012 reduseres oppgavebyrden ytterligere faktisk skal utføre arbeidet. Her kan et alternativ ved at utvalget av små enheter reduseres med 40 pro- være å innføre en ”blankofullmakt” som daglig leder sent. kan gi til en betrodd medarbeider, som igjen kan for- Økt bruk av NO som grunnlag for flere statistikk- dele/delegere videre de nåværende og eventuelle områder vil kreve ytterligere spesifikasjoner på NO. fremtidige rettigheter i Altinn. En slik endring lar seg Kravene til variable i strukturstatistikken er regulert løse teknisk, men en eventuell innføring vil måtte gjennom EU-forordning, og dermed lovpålagt. Bruk vurderes juridisk. Det er forøvrig opp til tjenesteeier- av NO som grunnlag for lønnsstatistikken er proble- ne å vurdere hvilke krav som stilles til signeringen. matisk fordi NO leveres senere enn behovet for Altinn tilbyr flere sikkerhetsnivåer, hvor nivå 4 og lønnsdata. Videre gir NO informasjon om foretaket Buypass er de strengeste. Det betyr likevel ikke at som enhet, og gir ikke tilleggsopplysninger om den alle tjenestene må ha sikkerhetsnivå 4. Ut over dette enkelte ansatte, noe som er nødvendig for lønnsstati- vil tiltak for å forenkle påloggingsrutinene i Altinn stikken. bli vurdert jevnlig. 14 Innst. 51 S – 2012–2013

7. Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med 9. Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet ko- ”Altut”, dvs sikker elektronisk toveiskommuni- der i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å re- kasjon med næringslivet ett samlet sted. dusere antallet koder.

Nærings- og handelsdepartementets vurdering Finansdepartementets vurdering. Altinn har allerede støtte for toveiskommunika- Det er totalt om lag 170 koder i Skattedirektora- sjon ved bruk av enkelttjenester – slik som innsen- tets kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver. Kode- dingstjeneste og meldingstjeneste – for å støtte opp verket er et verktøy for å gruppere ulike former for under dialogen mellom sluttbrukere og det offentli- inntekt mv. ut fra hvordan de skal behandles skatte- ge. Det er også mulig å oppnå en bedre styring av messig, noe som forenkler ligningsbehandlingen. hvilke tjenester i Altinn som skal være tilgjengelig på Men de har også en viktig funksjon ved at innrappor- forskjellige stadier i en prosess, gjennom å sette opp tering i ulike koder gir grunnlag for å hente ut statis- en samhandlingstjeneste. Samhandlingstjenesten kan tikk for beregning av proveny og skatteutgifter. De er da tilpasses slik at de riktige tjenestene kommer opp også viktige for å kunne gjennomføre maskinelle når sluttbruker har behov for dem. Det er fortsatt opp kontroller mv. til tjenesteeierne å ta i bruk de underliggende meka- Det er derfor gode og tungtveiende grunner for å nismene som Altinn tilbyr for å støtte opp under den ha et slikt system. Samtidig er det slik at det kan være dialogen som tjenesteeieren ønsker å ha med slutt- krevende for arbeidsgiverne og andre som leverer bruker. Ytterligere forbedringer av Altinn på dette lønns- og trekkoppgaver å henføre inntekter mv. til området vil være et naturlig tema å vurdere i videre- riktig kode. Både Finansdepartementet og Skatteeta- utviklingen av løsningen. ten har derfor en løpende vurdering av de forhold som kan påvirke kompleksiteten ved utfylling av 8. Stortinget ber regjeringen snarest sørge for hen- lønns- og trekkoppgaven med sikte på forenkling. delsesbetinget innrapportering på lønnsområdet Finansdepartementet viser til at NHO og NARF for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiverav- overleverte en rapport datert 27. februar 2012 med gift, herunder i hvilken grad dette innebærer for- forslag til forenklinger i kodeoversikten for lønns- og enklinger for næringslivet. trekkoppgaven til Skattedirektoratet. Rapporten er også blitt sendt Finansdepartementet og Nærings- og Finansdepartementets vurdering. handelsdepartementet. Skattedirektoratet har overfor Forslag til ny felles ordning for innrapportering Finansdepartementet uttalt at de vil ta med seg inn- til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og spillet til NHO og NARF i arbeidet med i vurderin- Statistisk sentralbyrå (SSB) av opplysninger om ar- gen av eventuelle forslag til materielle endringer i ar- beidstakeres ansettelses- og inntektsforhold med beidsgiverrapporteringen. Departementet viser vide- mer, som også er omtalt i spørsmål 10, innebærer at re til at en eventuell gjennomføring av EDAG-pro- arbeidsgiver rapporterer ett sett med pliktige opplys- sjektet omtalt i spørsmål nr. 10 vil nødvendiggjøre en ninger om hver enkelt ansatt. Arbeidsgivere som øn- gjennomgang av kodeverket. sker å rapportere hendelsesbasert i tilknytning til lønnskjøring vil ha mulighet til det. Opplysningene 10. Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG-pro- er ment å dekke det vesentligste av etatenes behov sjektet med sikte på å redusere omfanget av skje- for opplysninger på området, og en viktig målsetning maer, slik at skatteetaten genererer lønns- og med ordningen er at arbeidsgiver ikke skal måtte trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt års- gjenta rapportering av informasjon som allerede er oppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver gitt. Ordningen vil således medføre at flere av de for arbeidsgiveravgift og skattetrekk og kon- oppgaver og skjemaer arbeidsgiver i dag må levere trolloppstilling over registrerte og innberettede faller bort; herunder lønns- og trekkoppgaven (LTO), beløp kan fjernes. terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskudd- strekk, årsoppgaven for arbeidsgiveravgift, melding Finansdepartementets vurdering. til Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, skjema Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (NAV) for inntekts- og skatteopplysninger til NAV og opp- og Statistisk sentralbyrå (SSB) har gått sammen om lysninger til bruk for SSBs arbeid med å utarbeide et forprosjekt om utforming av en ny felles ordning lønnsstatistikker. Om arbeidet med å få innført en for arbeidsgiveres rapportering om ansettelser, lønn slik ordning viser departementet til svar på spørsmål og trekk, se nærmere om dette i Prop. 1 S (2011– nr. 10. 2012), s. 86. Forprosjektet vil i løpet av 2012 blant annet gi en oversikt over behovet for regelverksend- ringer, organisatoriske tilpasninger og systemendrin- ger samt utredning av økonomiske/administrative Innst. 51 S – 2012–2013 15 konsekvenser som er nødvendig for å kunne ta en be- idé. Terminvise deklarasjoner vil redusere mulighe- slutning om gjennomføring av et hovedprosjekt. Det tene til å avdekke avgiftsunndragelser, og ikke minst er foreløpig ikke tatt stilling til hovedprosjektet. redusere muligheten til å holde oversikt med import og eksport av restriksjonsbelagte varer og varer som 11. Stortinget ber regjeringen frembringe enklere og kan representere en helsefare eller en terrorrisiko. bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for Uten en fortløpende deklarering vil muligheten for å fordeling av personinntekt på næringer. stanse farlige og skadelige forsendelser ved grensen falle bort. Dette vil alvorlig svekke den kontrollen Finansdepartementets vurdering. toll- og avgiftsetaten foretar på vegne av andre myn- digheter, hvor formålet nettopp er å hindre at forsen- På side 4 i næringsoppgave 1 skal næringsdriven- delser av farlige næringsmidler, legemidler, leketøy, de uten årsregnskapsplikt spesifisere poster som skal eller kjemikalier, kommer inn i landet. I toll- og av- overføres til selvangivelsen og til skjema for bereg- giftsetatens kontrollarbeid er det vesentlig at tilstrek- ning av personinntekt (RF-1224). Dersom skattyter kelig informasjon om den enkelte vareforsendelse driver flere næringer, skal det foretas en særskilt spe- foreligger før eller ved grensepassering. sifikasjon for de enkelte næringene i samme skjema Toll- og avgiftsetaten vurderer ellers fortløpende for å beregne årets personinntekt. de prosedyrer og rutiner som pålegges næringslivet En alternativ fremgangsmåte er at skattyter leve- for å sikre at den legale vareflyten blir så enkel som rer ett skjema for hver enkelt næringsvirksomhet som overhodet mulig. Næringslivet i Norge har allerede han eller hun driver. Dette var ordningen tidligere. mange lettelser i tollprosedyrene. Norge har også Blant annet for å redusere antall skjemaer for (ofte vært et foregangsland når det gjelder elektronisk de- små) næringsdrivende, ble næringsoppgaven imid- klarering, og næringslivet har mange muligheter for lertid lagt om slik at skattyter i stedet skal beregne å tilpasse deklareringstidspunkt og innhold. årets personinntekt samlet for de ulike næringene i På denne bakgrunn anser departementet at det samme skjema. ikke er grunnlag for å foreslå en overgang til termin- Både reglene om beregning av personinntekt, vise deklarasjoner. herunder særreglene for primærnæringene mv., og skjemautformingen vurderes løpende av skattemyn- dighetene. Enklere skatteregler 13. Stortinget ber regjeringen forenkle fradragsord- Toll ningen for kontingenter og ber om en vurdering om det i større grad kan brukes sjablongregler 12. Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets med et beløpsmessig tak. rapportering til tollvesenet ved at man ikke plik- ter å fylle ut varedeklarasjoner for hver inn- eller Finansdepartementets vurdering. utførsel, men går over til terminvise deklarasjo- ner. Fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening og visse yrkes- og næringsorganisasjoner er begren- Finansdepartementets vurdering. set oppad til enten 3 750 kroner eller 2 promille av medlemsbedriftens samlede lønnsutbetaling i året Det er ikke gjort noe konkret anslag over bespa- forut for inntektsåret, dersom dette gir et høyere fra- relser for næringslivet ved å gå over til terminvise de- drag, jf. skatteloven § 6-19. Etter skatteloven § 6-20 klarasjoner. er det videre fradragsrett for fagforeningskontingent Toll- og avgiftsetaten har imidlertid etablert en betalt til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon forsøksordning med noen få utvalgte bedrifter som som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tje- også er tilsvarende godkjente av svenske tollmyndig- nestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av heter. Forsøksbedriftene har fått tillatelse til å levere medlemmene, samt kontingent til Norges Fiskarlag. samledeklarasjon for inntil en måned av gangen Fagforeningsfradrag er tilsvarende begrenset til innenfor klart definerte vareområder. Ifølge Toll- og 3 750 kroner i året. Beløpsgrensene i skatteloven avgiftsdirektoratet er erfaringene fra dette forsøket §§ 6-19 og 6-20 har blitt justert flere ganger, senest delte. En videreføring må derfor vurderes nøye. Eva- ved lov 9. desember 2011 nr. 52, med virkning fra lueringen av ordningen må dessuten vurderes opp inntektsåret 2012. mot toll- og avgiftsetatens pågående prosjekt hvor Beløpsbegrensning av fradrag for kontingenter alle tollprosedyrer gjennomgås med tanke på å effek- har sin bakgrunn i en offentlig utredning, NOU tivisere både tollbehandling og kontroll. 1977:19 Fradrag ved ligningen for fagforeningskon- Kontrollhensyn tilsier at overgang til terminvise tingenter m.v. I begrunnelsen for å begrense fradra- deklarasjoner, som en hovedregel, ikke er noen god get heter det på side 27 følgende: 16 Innst. 51 S – 2012–2013

«Når det gjelder fagforeningskontingent, har ut- Kostnader til egen forskning og utvikling skal i valget under pkt. 5.2.1 ovenfor foreslått en beløps- utgangspunktet fradragsføres etter hvert som kostna- messig grense for det fradrag som kan kreves. Forsla- dene påløper (realisasjonsprinsippet, se sktl. § 14-2 get er begrunnet med at en eventuell utvidelse av annet ledd). Kostnader knyttet til konkrete prosjekter virksomheten som ikke har direkte betydning for som kan bli eller er blitt driftsmidler, skal likevel ak- medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, ikke bør gi tiveres (sktl. § 6-25). I brev av 30. mai 2005 til Skat- tilsvarende økt fradrag ved inntektsligningen. tedirektoratet har Finansdepartementet nærmere pre- Etter utvalgets oppfatning gjør ikke de samme sisert hvordan bestemmelsen i sktl. § 6-25 skal prak- hensyn seg gjeldende for bidrag til arbeidsgivere. tiseres. Mens fagforeningskontingent kan gå til dekning av Egne kostnader til forskning og utvikling skal ak- ytelser av privat karakter, må det forutsettes at utbe- tiveres dersom: talinger som arbeidsgivere tilføres fra sine organisa- sjoner alltid går inn i inntektsgivende virksomhet. – de refererer seg til et konkret prosjekt med sikte Det er derimot et annet hensyn som kan anføres på å utvikle et nærmere bestemt driftsmiddel (så for å sette en grense for fradragsretten. Det er som vel materielt som immaterielt driftsmiddel), nevnt ingen skarp grense mellom egentlige arbeids- – det er sannsynlig at driftsmidlet blir en realitet. I giverforeninger og næringsorganisasjoner. En ube- sannsynlighetsvurderingen må alle vesentlige grenset fradragsrett for kontingent til arbeidsgiverfo- forutsetninger for at prosjektet kan bli et drifts- reninger kan innebære en risiko for overføring av ar- middel være oppfylt, herunder tekniske, kom- beidsoppgaver fra næringsorganisasjoner til arbeids- mersielle og økonomiske forutsetninger for å giverforeninger. Kontingentforhøyelse for å dekke fullføre prosjektet, og de merutgifter en slik utvidelse av virksomheten fø- – den økonomiske levetiden på driftsmidlet er rer med seg, bør ikke føre til økt fradrag. Videre kan minst tre år. hensynet til lik behandling av partene i arbeidslivet sette en grense også for fradragsretten for kontingent I en uttalelse av 26. oktober 2011 til Skattedirek- til arbeidsgiverforening.» toratet kom Finansdepartementet med noen presise- ringer vedrørende skattemessig behandling av kost- nader til utvikling av dataprogrammer. For å ha prak- Etter Finansdepartementets mening har disse tikable regler på dette spesielle området, antok de- hensynene fortsatt gyldighet, og vi kan heller ikke se partementet at det ved ligningen kan legges til grunn at praktiske eller administrative hensyn skulle tilsi at kostnader til løpende eller periodisk innsats for å endringer av gjeldende bestemmelser. oppdatere et dataprogram i takt med den teknologis- ke utviklingen, skattemessig normalt vil være å anse 14. Stortinget ber regjeringen innføre direkte fra- som vedlikeholdskostnader. For eksempel vil dette dragsføring for FoU-kostnader. gjelde endringer i brukergrensesnitt og kapasitet ut fra tidsmessige krav til brukervennlighet og kompa- Finansdepartementets vurdering. tibilitet. Dette kan innebære en noe utvidet forståelse Beskatningen av næringsvirksomhet er basert på av vedlikeholdsbegrepet på dette særlige området. at utgifter til erverv av varige og betydelige drifts- midler ikke kan utgiftsføres umiddelbart, men må ak- 15. Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene i tiveres. Begrunnelsen er at det ved anskaffelsen av skatteloven med sikte på å redusere vurderings- driftsmidlet ikke skjer noen oppofrelse av kostnader, forskjeller i forhold til regnskapsmessige vurde- men en ombytting av verdier. Driftsmidlet forventes ringer. å generere inntekter i fremtiden, typisk ved produk- sjon eller salg av varer. Kostprisen vil først komme til Finansdepartementets vurdering. fradrag gjennom avskrivninger etter hvert som drifts- Tidligere var det en formell hovedregel for regn- midlets verdi reduseres, eventuelt ved salg av drifts- skapspliktige skattytere at årsregnskapet skulle leg- midlet eller opphør av virksomheten. Det er ikke noe ges til grunn ved tidfesting av inntekter og kostnader som tilsier at driftsmidler som framskaffes gjennom for skattemessige formål (regnskapsprinsippet). For forskning og utvikling, skal ha en annen skattemes- mindre næringsdrivende skulle det såkalte realisa- sig behandling enn øvrige driftsmidler. I praksis er sjonsprinsippet som hovedregel benyttes ved tidfes- imidlertid investeringer i FOU lempeligere skatte- tingen av inntekter og kostnader knyttet til nærings- messig behandlet enn andre viktige investeringer. Fi- virksomheten. nansdepartementet vil påpeke at Norge har en ord- Med virkning fra og med 2005 kan norske regn- ning med skattefradrag for kostnader til forskning og skapspliktige vedta å avlegge selskapsregnskapet ba- utvikling (Skattefunn). sert på internasjonale regnskapsstandarder, i stedet Innst. 51 S – 2012–2013 17 for etter regnskapsloven. Det foreligger til dels ve- Revisjon sentlige avvik mellom de løsningene som følger ved regnskapsavleggelsen etter regnskapslovens system 17. Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag sammenlignet med regnskapsavleggelse etter de in- om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal be- ternasjonale standardene. For å nøytralisere eventu- regnes på konsolidert basis, slik at man ser om- elle skattemessige effekter av ulike regnskapsmessi- setning, balansesum og antall årsverk samlet for- ge løsninger, vedtok Stortinget overgang til realisa- selskap som kontrolleres gjennom samme eier- sjonsprinsippet for regnskapspliktige skattytere fra skap. Formålet er at også morselskap i små og med inntektsåret 2005. Dvs. at regnskapet i ut- konsern skal unntas fra revisjonsplikten. gangspunktet ikke har betydning for skatteformål. Etter Finansdepartementets mening er regn- Finansdepartementets vurdering. skapsreglene lite egnet som grunnlag for skatteregler I Prop. 51 L (2010–2011) foreslo Finansdeparte- etter innføring av det to-sporede regnskapssystem, mentet følgende: dvs. et dobbelt sett av regler som gjerne baseres på «å følge opp forslaget til utvalgets flertall [i NOU ulike vurderings- og skjønnstema og med ulike løs- 2008:12] om at aksjeselskap som er morselskaper i ninger. Finansdepartementet ser det derfor ikke som konsern, samt datterselskaper som i seg selv er mor- ønskelig på nytt å vurdere en nærmere kobling mel- selskap i et underkonsern, fortsatt skal ha revisjons- lom regnskap og skatt. plikt, uavhengig av om aksjeselskapet eller konsernet på konsolidert basis isolert sett oppfyller vilkårene 16. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at for et eventuelt unntak fra revisjonsplikten.» representasjon er skattemessig fradragsberettiget Flertallet i finanskomiteen sluttet seg til denne opp til et passende beløp rundt dagens nivå og at vurderingen i Innst. 235 L (2010–2011). Et mindre- betingelser for fradragsrett forenkles. tall bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomi- Finansdepartementets vurdering. teen foreslo følgende: Etter gjeldende regler gis det ikke fradrag for kostnader ved representasjon, jf. skatteloven § 6-21. «Stortinget ber regjeringen snarest fremme for- Med representasjon menes tiltak som henvender seg slag om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal be- utad til personer, bedrifter mv. som ikke er knyttet til regnes på konsolidert basis, slik at man ser omset- virksomheten. Unntak gjelder kun for kostnader til ning, balansesum og antall årsverk samlet for selskap beskjeden bevertning av kunder eller forretningsfor- som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet bindelser etter nærmere regler i Skattedirektoratets er at også morselskap i små konsern skal unntas fra forskrift til skatteloven. Kostnader ved slik servering revisjonsplikten.» må ikke overstige den beløpsgrense som fastsettes i Skattedirektoratets årlige takseringsregler. For inn- Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget, jf. tektsåret 2008 var dette 360 kroner pr person. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble Den tidligere adgangen til å kreve fradrag for re- ved votering i Stortinget ikke bifalt. presentasjonskostnader ble opphevet i 1974, som føl- ge av de store kontrollproblemene som knyttet seg til 18. Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ordningen. Basert på ligningsmyndighetenes erfaring sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskap var det ikke tvilsomt at fradragsrett for representa- med flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. sjonskostnader ble utnyttet til å dekke private utgif- kroner i omsetning oppheves. ter, og at den bidro til en lite kostnadsorientert bruk av ressursene i bedriftene. Finansdepartementets vurdering. Dersom retten til fradrag for representasjonsut- Spørsmålet om revisjonsplikt for ansvarlige sel- gifter gjeninnføres uten noen betingelser, vil ordnin- skap med flere enn fem deltagere ble vurdert i Prop. gen igjen kunne utnyttes til å dekke utgifter av privat 51 L (2010–2011) avsnitt 7.3.2.1. Flertallet i finans- karakter. Et slikt fradrag uten betingelser vil i realite- komiteen sluttet seg i Innst. 235 L (2010–2011) til ten være en skattelettelse, selv med et øvre tak på fra- forslaget om å videreføre revisjonsplikten for disse dragsretten. Dette vil være vanskelig å forene med selskapene. Mindretallet bestående av medlemmene ønsket om et bredt skattegrunnlag som forutsetning fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og for lave skattesatser, slik at effektivitetstapet ved Venstre foreslo følgende: skattleggingen blir minst mulig. Det må derfor være betingelser knyttet til fradragsrett for representa- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sjonskostnader. sikrer at revisjonsplikten for ansvarlige selskaper 18 Innst. 51 S – 2012–2013 med flere enn fem ansatte og mindre enn 5 mill. kro- «Når det gjelder de øvrige attestasjonskravene ner i omsetning oppheves.» slutter departementet seg til utvalgets vurdering, som i høringen støttes av Justisdepartementet og Kunn- Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget, jf. skapsdepartementet, av at revisors særattestasjoner Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble etter aksjelovgivningen opprettholdes uten endringer ved votering i Stortinget ikke bifalt. selv om det eventuelt gjøres endringer i revisjons- plikten for små aksjeselskaper.» 19. Stortinget ber regjeringen la stifterne av små sel- skapbestemme om årsregnskapet skal revideres. Finanskomiteen ba i Innst. 235 L (2010–2011) «regjeringa foreta ein gjennomgang av særattesta- Finansdepartementets vurdering. sjonskrava, for å vurdere om kontrollgevinsten over- Under Stortingets Finanskomites behandling av stiger kostnadene for næringslivet». I tillegg foreslo Prop. 51 L (2010–2011) opplyste finansministeren i et mindretall følgende: brev 18. februar 2011 til Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen at lovforslaget skulle forstås slik at «Stortinget ber regjeringen foreta en kritisk gjen- det ved stiftelse av et aksjeselskap kan gis fullmakt til nomgang av krav til særattestasjoner for å avdekke styret til å fravelge revisjon. I det nevnte brevet står om kravene er hensiktsmessig utformet og tilstrekke- det videre: lig begrunnet i lys av fjerning av revisorplikten for små aksjeselskaper.» «Forutsatt at stifterne gir styret fullmakt til å fra- velge revisjon, vil styret på normal måte fatte beslut- Komiteens forslag ble vedtatt av Stortinget, jf. ning om å benytte fullmakten. Dette vil eventuelt Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble kunne skje allerede i forbindelse med stiftelsen av det ved votering i Stortinget ikke bifalt. Under - styret som er angitt i stiftelsesdokumentet, og styrets behandlingen av Innst. 235 L (2010–2011) uttalte fi- beslutning om å fravelge revisjon vil kunne vedleg- ges stiftelsesdokumentet ved innsending til Foretaks- nansminister Sigbjørn Johnsen følgende: registeret.» «Oppfordringen til å gjennomgå særattestasjons- Bl.a. på bakgrunn av dette foreslo flertallet i fi- krav for å vurdere om kontrollgevinsten overstiger nanskomiteen i Innst. 235 L (2010–2011) at aksjelo- kostnadene for næringslivet, vil nå bli fulgt opp ved ven § 7-6 fjerde ledd ble utformet slik: «Stifterne kan at Finansdepartementet tar initiativ overfor andre de- i stiftelsesdokumentet gi styret fullmakt til å unnlate partementer, slik at de kan gå gjennom forhold som revisjon. Første til tredje ledd gjelder tilsvarende.» krever attestasjoner, bl.a. for å yte tilskudd. De enkel- Et mindretall bestående av medlemmene fra te departementer vil bli anmodet om å gjennomgå Fremskrittspartiet støttet ikke dette forslaget og uttal- sine tilskuddsordninger for å vurdere hva slags kon- te følgende: trolltiltak som er nødvendig å pålegge selskap.»

«Disse medlemmer mener at stifterne må kunne Finansdepartementet har ved brev 6. juli 2011 til beslutte at selskapet ikke skal ha revisor fra stiftel- alle departementene bedt disse om «å gjennomgå[r] sen. Det er ingen grunn til at styret må treffe eget sine tilskuddsordninger mv. for å vurdere hvilke kon- vedtak om dette. De som påtar seg styreverv fra stif- trolltiltak som er nødvendige å pålegge foretak som telsen, kan la være å ta på seg dette vervet hvis de me- mottar offentlige tilskudd slik at kontrollen blir til- ner at selskapet bør ha revisor.» strekkelig.» Flertallets forslag ble vedtatt av Stortinget, jf. Lovvedtak 47 (2010–2011). Mindretallets forslag ble Regnskap og bokføring ved votering i Stortinget ikke bifalt. 21. Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve 20. Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors krav om årsberetning for småbedrifter. lovpålagte særattestasjoner med sikte på å fjerne dem som ikke forsvarer kostnad i forhold til nyt- Finansdepartementets vurdering. te. Et eventuelt forslag om å oppheve krav om års- beretning for småbedrifter bør som nevnt i tilfelle ut- Finansdepartementets vurdering. redes før det realitetsbehandles. Departementet har I Prop. 51 L (2010–2011) avsnitt 6.4.9.3 opplyste ikke anledning til å utrede dette innenfor de frister Finansdepartementet følgende: som er satt for å svare på henvendelsen. Innst. 51 S – 2012–2013 19

22. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- ven § 2-8. Regjeringen vil i lovproposisjon som føl- nomføre fornuftige forenklinger i henhold til ger opp de gjenstående delene av utredningen, kom- Bokføringsstandardstyrets anbefalinger. me tilbake til Stortinget med en vurdering av forsla- get. Finansdepartementets vurdering. Finansdepartementet gav 13. november 2007 25. Stortinget ber regjeringen innføre en hovedregel Norsk Regnskapsstiftelse i oppdrag å gjennomgå reg- i aksjeloven om skriftlig saksbehandling, samt lene i bokføringsloven og i bokføringsforskriften, og mer fleksible regler for hva som regnes som mø- å vurdere behovet for endringer ut fra de erfaringene te. en til nå har med bokføring etter reglene som trådte i kraft 1. januar 2005. Bokføringsstandardstyret har Justisdepartementets vurdering. overlevert tre delrapporter til Finansdepartementet. I advokat Gudmund Knudsens utredning «For- Finansdepartementet legger opp til å fremme lovfor- enkling og modernisering av aksjeloven» er det fore- slag basert på Bokføringsstandardstyrets delrapport slått endringer av reglene om generalforsamlingens II i mai 2012. Departementet tar sikte på å fastsette og styrets arbeidsform, herunder adgangen til å be- forskrifter basert på forslagene i delrapport II og III handle saker og treffe avgjørelser uten fysisk møte. etter at lovforlagene er behandlet. Skattedirektoratet Regjeringen vil gi en vurdering av forslagene i lov- har, på bakgrunn av Bokføringsstandardstyrets del- proposisjon som følger opp de gjenstående delene av rapport I, utarbeidet en utredning om nytt regelverk utredningen. for kassasystemer. Finansdepartementet sendte 15. februar 2012 denne utredningen på høring med 26. Stortinget ber regjeringen samordne aksjeeier- frist 15. mai 2012. bok og skatteetatens aksjonærregister.

Aksjeloven Justisdepartementets vurdering. Aksjonærregisteret og aksjeeierboken har for- 23. Stortinget ber regjeringen innarbeide hendel- skjellige formål. Aksjonærregisteret, som er hjemlet sesstyrt rapportering for aksjonærregisteroppga- i ligningsloven, skal gi grunnlag for skattlegging av ven. aksjeeiere. Aksjeeierboken er regulert i aksjeloven og er selskapets fortegnelse over dets eiere. Aksjeei- Finansdepartementets vurdering. erboken angir dermed hvem som kan utøve eierret- tigheter overfor selskapet, for eksempel rett til å delta En overgang til et system med løpende hendel- og stemme på generalforsamling, rett til å motta ut- sesrapportering fra selskap til aksjonærregister vil bytte osv. Aksjeeierboken må av den grunn til enhver kreve betydelige systemmessige tilpasninger. I dag til være a jour. Fore aksjonærregisteret er det tilstrek- innrapporterer selskapene kapitalendringer mv. både kelig at det er a jour en gang i året, jf. ligningsloven til aksjonærregisteret og Brønnøysundregistrene. En § 6-11 nr.1 bokstav b. fordel med løpende hendelsesrapportering kan være Det er vanskelig å se for seg en samordning som at det er tilstrekkelig med en felles innrapportering går ut på at aksjeeierregisteret erstatter aksjeeierbok- fra selskapet i slike tilfeller. en. Dette må i sa fall gå ut på at det skulle være lig- For å gjennomføre løpende hendelsesrapporte- ningsmyndighetene som holdt oversikt over hvem ring må det blant annet vurderes om funksjonaliteten som til enhver tid er aksjeeiere i selskapene. Innfø- kan utvikles i aksjonærregisteret eller om det eventu- ring i aksjeeierboken gir som nevnt rettigheter som elt krever bygging av et nytt system. Å legge til rette aksjeeier overfor selskapet, jf. aksjeloven § 4-12. for en slik endring vil være tidkrevende og kreve sto- Når en ny eier har meldt og godtgjort sitt erverv av en re ressurser. Før et slikt prosjekt kan settes i gang må aksje, skal selskapet uten opphold innføre den nye ulike alternativer kartlegges. Skatteetaten har startet eieren i aksjeeierboken og angi dagen for innføring, et arbeid med å utrede muligheter, konsekvenser og jf. § 4-13. besparelser for næringslivet. Det virker lite aktuelt at ligningsmyndighetene skulle ha slike oppgaver som selskapene har i forbin- 24. Stortinget ber regjeringen fjerne kravet til åp- delse med melding om aksjerverv og innføring i ak- ningsbalanse ved stiftelse av selskap. sjeeierboken. Etter vår vurdering måtte man i sa fall organisere ligningsmyndighetenes aksjonærregister Justisdepartementets vurdering. som et rettighets- og rettsvernsregister. Vi viser her I advokat Gudmund Knudsens utredning «For- til reguleringen i verdipapirregisterloven som illus- enkling og modernisering av aksjeloven» er det fore- trerer hva slag oppgaver dette innebærer. Tinglys- slått å sløyfe kravet til åpningsbalanse etter aksjelo- ningsmyndighetenes føring av grunnboken kan også 20 Innst. 51 S – 2012–2013 tjene som eksempel. Vi antar etter dette at det er ute- skjellige funksjoner i samfunnet og har ulike regler lukket at ligningsmyndighetenes aksjonærregister og saksbehandlingsprosesser basert på etatenes for- kan erstatte selskapenes aksjeeierbok. mål og behov. Regjeringen mener det er behov for å utrede forslaget nærmere for å få belyst fordeler og 27. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjen- ulemper ved en eventuell samordning. nomføre fornuftige forenklinger i henhold til Lovgivningsansvaret for foretaksnavn, varemer- Gudmund Knudsens-utvalgets anbefalinger. ker og domenenavn ligger i henholdsvis Nærings- og handels, Justis-, og Samferdselsdepartementet. Om- Justisdepartementets vurdering. rådene er bundet av internasjonale forpliktelser, med mye og langvarig praksisutvikling både nasjonalt og Deler av Gudmund Knudsens utredning «For- internasjonalt. Det er uklart om en samordning som enkling og modernisering av aksjeloven» er fulgt opp foreslått vil være i overensstemmelse med interna- i Prop, 148 L (2010–2011), jf. endringsloven 16. de- sjonale forpliktelser. Det er nødvendig å utrede disse sember 2011 nr. 63. Regjeringen arbeider med en spørsmålene grundig. lovproposisjon om de gjenstående delene av utrenin- Regjeringen mottar forslaget som et verdifullt gen og vil gi en vurdering av forslagene i den forbin- innspill til Stortingsmeldingen om industrielle rettig- delse. heter som er under utarbeidelse i Nærings- og han- delsdepartementet og som planlegges fremmet høs- Andre forenklinger ten 2012.

28. Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet 29. Stortinget ber regjeringen oppheve Omstillings- registrering av foretaksnavn. loven.

Nærings- og handelsdepartementets vurdering. Nærings- og handelsdepartementets vurdering. Regjeringen er opptatt av å styrke næringslivets Lov om meldeplikt ved nedlegging av nærings- evne til å beskytte sine industrielle og immaterielle verksemd (omstillingslova) trådte i kraft 1. juli 2008. rettigheter, herunder foretaksnavn, varemerker og Før en bedrift nedlegges er det viktig å legge til rette domenenavn. for en prosess der man ser på mulighetene for videre Temaet er omtalt i regjeringens strategi for små lønnsom drift og andre tiltak som kan redusere de ne- og mellomstore bedrifter, framlagt våren 2012, som gative konsekvensene av en nedleggelse for de ansat- også inneholder tiltak for å gjøre det lettere for be- te og for lokalsamfunnet. Derfor er det ikke aktuelt å drifter å sikre seg sine immaterielle rettigheter ved oppheve omstillingsloven. oppstart. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at Det finnes ikke pålitelige tall for hvilke besparel- mange bedrifter ikke ønsker å søke om alle tre posi- ser avvikling av omstillingsloven vil gi. I Ot.prp. nr. sjoner samordnet eller samtidig. En samordnet regis- 27 (2007–2008) er de økonomiske konsekvensene trering må derfor ikke medføre at bedrifter som kun for bedriftene anslått til ca. 12 mill. kroner. Dette an- ønsker å gjøre en enkeltregistrering, pålegges unødi- slaget må ses i sammenheng med de gevinstene mel- ge byrder. deplikten har for både samfunnet og den enkelte be- Når det gjelder domenenavn, har Nærings- og drift. handelsdepartementet og Brønnøysundregistrene Det er fylkeskommunene som er mottakere for sammen med Norid, Samferdselsdepartementet og meldingene og har ansvaret for å gjennomføre pro- Post- og teletilsynet begynt å se på om og hvordan sessen etter loven. Departementet har ingen formell felles utfordringer kan løses til brukernes beste. Det rolle i denne prosessen. er imidlertid store forskjeller i mengden av brukere som har behov for Brønnøysundregistrenes tjenester 30. Stortinget ber regjeringen reversere kravet om at sammenlignet med brukere som har behov for Norids melding til konkurransemyndighetene skal inne- tjenester. Regjeringen er opptatt av at felles informa- holde navnet på de fem viktigste konkurrenter, sjon og mulige samordninger ikke skal medføre en kunder og leverandører i markedene for de invol- merbelastning for næringslivet. verte foretakene. Når det gjelder varemerker, har Brønnøysundre- gistrene og Patentstyret begynt å se på hvordan etate- Fornyings-, administrasjons- og kirke- ne kan samordne sin informasjon og aktivitet på om- departementets vurdering råder av felles interesse. Formålet med dette arbeidet Konkurranselovutvalget ble oppnevnt 17. de- er å legge til rette for et samarbeid som kan resultere sember 2010 for å gjennomgå konkurranseloven og i forenklinger for næringslivet og øvrige brukere. fremme forslag til eventuelle lovendringer. Regjerin- Brønnøysundregistrene og Patentstyret ivaretar for- gen ser det som viktig å sikre en mest mulig effektiv Innst. 51 S – 2012–2013 21 konkurranselov, herunder en hensiktsmessig balan- Videre foreslår utvalget bl.a. å erstatte dagens to- sering av samfunnets interesse i effektiv håndheving delte meldepliktsordning med en ordning med én av konkurransereglene og foretakenes interesse i at melding, i samsvar med ordningen i EU/EØS og i reglene ikke er unødig byrdefulle. Konkurranselov- Sverige, Danmark og Finland. Foretakene pålegges i utvalget overleverte sin utredning NOU 2012:7 Mer dag å inngi en såkalt ”alminnelig melding”. Konkur- effektiv konkurranselov til fornyingsministeren ransetilsynet kan deretter, etter en konkret vurdering 14. februar 2012. Utredningen er sendt på høring, av transaksjonens mulige konkurransemessige virk- med frist 16. mai 2012. ninger, pålegge foretakene å inngi ytterligere opplys- Utvalget foreslår omfattende endringer i reglene ninger i ”fullstendig melding”. Utvalget foreslår å for kontroll med foretakssammen-slutninger. Det innføre en generell plikt til å inngi fullstendig mel- foreslår for det første en betydelig økning av terskle- ding. For ikke å pålegge partene i en foretakssam- ne for meldeplikt. Foretakssammenslutninger er i menslutning som ikke reiser konkurransemessige dag meldepliktige dersom partene har en samlet problemer unødige byrder, foreslår utvalget å innføre innenlands omsetning på over 50 millioner kroner, forenklet melding i nærmere angitte tilfeller. eller minst to foretak hver har en innenlands omset- På grunnlag av en gjennomgang av meldte fore- ning på over 20 millioner kroner.1 Utvalget foreslår at takssammenslutninger i perioden 2007–2010, mener foretakssammenslutninger skal være meldepliktige utvalget at forslaget ville ført til en reduksjon i antall dersom foretakene har en samlet omsetning over 1 alminnelige meldinger i perioden på ca. 70 %. Videre milliard kroner eller minst to foretak hver har en om- ville de fleste saker hvor Konkurransetilsynet har på- setning over 100 millioner kroner. Forslaget bringer lagt fullstendig melding blitt fanget opp. terskelverdiene mer i samsvar med meldepliktster- Med hensyn til meldingens innhold, foreslår ut- sklene i Sverige og Danmark. Tersklene gjelder kun valget at kravene til fullstendig melding i melde- plikten til å melde, og Konkurransetilsynet vil fort- pliktsforskriften § 4 inntas i loven. Når det gjelder satt kunne gripe inn mot foretakssammenslutninger plikten til å beskrive berørte markeder, herunder en som ikke omfattes av meldeplikten. Utvalget viser til redegjørelse for partenes viktigste konkurrenter, kun- at det kan være behov for en særlig meldeplikt i en- der og leverandører, foreslår utvalget at det innføres kelte markeder eller områder, men at dette best kan terskelverdier i form av markedsandelsgrenser for ivaretas gjennom forskriftshjemmel. hvilke markeder som anses som berørte markeder. Konkurransetilsynet kan ved behov be om ytterligere opplysninger under saksbehandlingen. Regjeringen vil nøye vurdere utvalgets forslag 1. Jf.forskrift28. april 2004 nr. 673 om melding av og høringsinstansenes merknader. Forslag til lovend- foretakssammenslutninger mv. ringer vil bli fremlagt for Stortinget våren 2013.

www.stortinget.no 07 Gruppen AS