Dokument 13 (2011–2012) Årsrapport Til Stortinget Fra Stortingets Delegasjon Til Nordisk Råd

Dokument 13 (2011–2012) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2010–1. halvår 2011

Innhold

Side Side 1. Bakgrunn ...... 5 6.5.4 Status for miljømerket Svanen ...... 17 6.5.5 Nordisk pante- og retursystem ...... 18 2. Rådets organisasjon ...... 6 6.6 Debatt om utenriks- og sikkerhetspolitisk 2.1 Plenarforsamlingen ...... 6 samarbeid ...... 18 2.2 Presidiet ...... 6 6.7 Samarbeidsministrenes spørretime ...... 18 2.3 Utvalgene ...... 6 6.8 Likestilling ...... 19 2.4 Kontrollkomiteen ...... 6 6.9 Forsknings-, utdannings- og nærings- 2.5 Valgkomiteen ...... 6 saker ...... 20 2.6 Delegasjonene ...... 6 6.10 Planer og budsjett for det nordiske 2.7 Partigruppene ...... 6 samarbeidet 2011 ...... 21 2.8 Statsministrene ...... 6 6.11 Nordisk Råds priser ...... 21 2.9 Samarbeidsministrene ...... 6 7. Presidiet, utvalgene og kontroll- 3. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd 7 komiteen ...... 22 3.1 Valg og konstituering ...... 7 7.1 Presidiet ...... 22 3.2 Valg foretatt på Nordisk Råds 7.1.1 Presidiets arbeidsgrupper og rapportører 23 62. sesjon...... 7 7.1.2 Presidiets internasjonale kontakter ...... 23 3.3 Møter i delegasjonen ...... 8 7.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland .... 24 3.4 Nasjonal forankring av det nordiske 7.2 Næringsutvalget ...... 24 samarbeidet ...... 8 7.3 Miljø- og naturressursutvalget 3.5 Internasjonale kontakter og 2010–2011 ...... 24 besøksutveksling ...... 9 7.4 Kultur- og utdanningsutvalget ...... 25 3.6 Informasjonsarbeid ...... 9 7.5 Velferdsutvalget ...... 26 7.6 Medborger- og forbrukerutvalget ...... 26 4. Hovedsaker i 2010/2011 ...... 9 7.7 Kontrollkomiteen ...... 26 4.1 Den nordiske dagsorden ...... 9 4.1.1 Grensehindersamarbeidet ...... 10 8. Den nordlige dimensjon ...... 27 4.1.2 Globalisering ...... 10 4.2 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid .. 10 9. Arktisk parlamentarisk samarbeid .. 27 4.3 Spørsmål og interpellasjoner ...... 12 10. Barents parlamentarisk samarbeid .. 27 5. Arbeidet framover ...... 12 5.1 Nordisk Råds formannskapsprogram ... 12 11. Det parlamentariske østersjø- 5.2 Delegasjonens planer for det samarbeidet ...... 28 kommende år ...... 13 12. Vest-Norden ...... 28 6. Nordisk Råds 62. sesjon ...... 13 6.1 Nordisk toppmøte ...... 13 Vedlegg ...... 6.2 Generaldebatt og Nordisk Ministerråds 1 Fremstillinger vedtatt av Presidiet program for 2011 ...... 14 januar – oktober 2010 ...... 29 6.3 Norden og nærområdene ...... 15 2 Et gennemskueligt budget ...... 35 6.4 Globalisering og grensehindre ...... 16 3 Final Statement of the Round Table of 6.5 Klima og energi ...... 17 parliamentarians of the Federal 6.5.1 Nordisk jord- og skogbrukspolitikk ...... 17 Assembly of the Russian Federation 6.5.2 Nye initiativer i det nordiske with the Nordic Council and the Baltic klimaarbeidet ...... 17 Sea Parliamentary Conference, 6.5.3 Strategi mot mårhundens ekspansjon ... 17 Murmansk, 27 - 30 April 2011 ...... 36 Side Side 4 The Third International Forum for 6 Adopted by the 20th Baltic Sea Young Politicians of the North-West Parliamentary Conference (BSPC) ...... 40 of Russia and Nordic Countries ...... 37 5 Resolution of the fifth Parliamentary Barents Conference ...... 38 Dokument 13 (2011–2012) Årsrapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk i de nordiske land og kan være med og skape nye Råd for 2. halvår 2010–1. halvår 2011 hindringer for innbyggere og bedrifter, samtidig som de nordiske land gjennom egne vedtak også kan være med å skape nye hindringer. Grensehinderforumet Til Stortinget som er nedsatt av de nordiske statsministrer, gjør et viktig arbeid for å få hindringer fjernet. Erfaringene viser at dette er et tungt og tidkrevende arbeid. Dele- 1. Bakgrunn gasjonen vil nøye følge regjeringens og forumets arbeid. Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger Nordisk Råds presidium har nedsatt en arbeids- på et ønske om å styrke fellesskapet mellom de nor- gruppe som utarbeidet en rapport om mer effektive diske land og deres befolkninger. Nordisk Råd er en arbeidsformer i Nordisk Råd, og mellom rådet og aktiv aktør i regionalt samarbeid i Nordens nærområ- Nordisk ministerråd. Delegasjonen stiller seg positiv der, det være seg i Vestnorden, Barentsregionen, Ark- til rapportens forslag, og spesielt til en raskere saks- tis og Østersjøregionen, samt i partnerskapet Den gang mellom rådet og ministerrådet. Et godt eksem- nordlige dimensjon. pel er de jevnlige kontakter som delegasjonen og nor- Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med disk samarbeidsminister har hatt gjennom året. Dette Nordisk Ministerråd og behandler og uttaler seg om bringer resultater. de forslag som ministerrådet fremlegger for rådet. I år er det 40 år siden etableringen av Nordisk Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer Ministerråd og av en rekke nordiske institusjoner må ta stilling til og rapportere til Nordisk Råd om de innen kultur, finans og forskning. Dette styrket det forslag som rådet fremmer. nordiske samarbeidet. Innholdet og formene for sam- Delegasjonen til Nordisk Råd prioriterer arbeidet arbeidet har endret seg over tid, men erfaringene med et godt naboskap fra Vest-Norden til Østersjø- viser også at de nordiske land trenger hverandre og regionen. Dette er et samarbeid som omfatter parla- støtter hverandre i vanskelige situasjoner. I 2012 har mentariske organer i nord. Fra norsk side er det viktig den norske regjering formannskapet i Nordisk Minis- å inkludere russiske parlamentarikere i arbeidet. terråd. Delegasjonen vil gjøre sitt for å løfte frem nor- Åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap diske saker og bidra til en konstruktiv debatt. er viktige elementer i samarbeidet. I februar 2011 I 2012 er det 50 år siden undertegning av Hel- arrangerte delegasjonen Det andre parlamentariske singforsavtalen, som er samarbeidsavtalen mellom forum for den nordlige dimensjon, hvor arbeidet gjø- de nordiske land. Bakteppet for opprettelsen av res i fire partnerskap. Det er partnerskapene for miljø, denne avtalen var den utenrikspolitiske situasjonen transport og infrastruktur, velferd og helse samt kul- Norden var i på den tiden. Den la grunnlaget for et tur. Delegasjonen vil følge opp dette arbeidet. formelt, forpliktende samarbeid mellom de nordiske Arbeidet med å fjerne grensehindringer mellom land. Et samarbeid som over tid har vist sin verdi. de nordiske land og hindre at nye oppstår har i noen Veien fremover er et mer nettverksbasert samarbeid, år vært høyt prioritert i Nordisk Råd og av delegasjo- basert på ulike konstellasjoner av interesse blant de nen. Nye direktiver fra EU gjennomføres forskjellig nordiske land. Et godt eksempel på denne type sam- 6 Dokument 13 – 2011–2012 arbeid er det som trekkes opp i Stoltenberg-rapporten regjerings- og ministerforslag, beretninger fra nor- og som nå er i ferd med å gjennomføres. Delegasjo- diske institusjoner, ministerrådets meldinger om ved- nen vil følge dette arbeidet videre. tatte rekommandasjoner og andre gjøremål.

Oslo, 15. september 2011 2.4 Kontrollkomiteen Bendiks H. Arnesen Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll delegasjonsleder over virksomheten som finansieres over de nordiske budsjett, samt for saker som berører tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsav- taler. Kontrollkomiteen har 7 medlemmer. 2. Rådets organisasjon Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nor- 2.5 Valgkomiteen diske landenes parlament og regjeringer. Samarbei- Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som det bygger på Helsingforsavtalen fra 1962 med besluttes av plenarforsamlingen, samt eventuelle senere endringer, samt rådets arbeidsordning. suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de vegne. Valgkomiteen har 7 medlemmer. nordiske landenes regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet, og fremmer for- 2.6 Delegasjonene slag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer det kommende året. og regjeringsrepresentantene utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjerin- 2.1 Plenarforsamlingen gens utpekte representanter. Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nest- medlemmer, samt regjeringsrepresentanter, som leder og ytterligere 6 medlemmer som danner delega- møtes til sesjon en gang om året på høsten. Plenarfor- sjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen har ansvar for samlingen er rådets høyeste besluttende organ, og sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stor- vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, tinget vedtar. og interne beslutninger. Stemmerett har bare rådets valgte medlemmer. 2.7 Partigruppene Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av 2.2 Presidiet parlamentene med hensyn til partienes styrkeforhold. Rådets presidium består av en president, en vise- Det finnes fire nordiske partigrupper: Den sosialde- president og elleve øvrige medlemmer, som utpekes mokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den kon- av plenarforsamlingen. Alle landenes delegasjoner servative partigruppe og Den venstresosialistiske skal være representert i presidiet. Presidiet har ansva- grønne partigruppe. Fordelingen av tillitsposter og ret for rådets løpende virksomhet under og mellom ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene før sesjonene. I tillegg har presidiet ansvaret for behand- man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får lingen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål, økonomisk støtte og hver gruppe har ansatt sin parti- samt behandlingen av det nordiske samarbeidsbud- gruppesekretær. sjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene for behandling. Presidiet kan gjøre vedtak på vegne av plenarforsamlingen i de tilfeller man ikke 2.8 Statsministrene kan vente til neste sesjon for å fatte en beslutning. Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvar for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3–4 ganger årlig. Formannskaps- 2.3 Utvalgene landet har ansvar for møtene. Nordisk Råd har fem fagutvalg: Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer), Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturres- 2.9 Samarbeidsministrene sursutvalget (15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 Samarbeidsministrene har ansvaret for samord- medlemmer) og Næringsutvalget (15 medlemmer). ningen av nordiske samarbeidsspørsmål i regjeringen Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutnin- og er ansvarlig for behandlingen av det nordiske sam- ger i plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, arbeidsbudsjettet. Statsråd Rigmor Aasrud (A) er Dokument 13 – 2011–2012 7 norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen presentant Rigmor Andersen Eide til henholdsvis har jevnlig kontakt med samarbeidsministeren og leder og nestleder for 2011. hennes sekretariat. 3.2 Valg foretatt på Nordisk Råds 62. sesjon. Internettadressen til de nordiske hjemmesider: På rådets 62. sesjon i Reykjavik ble fordeling for www.norden.org 2011 på presidium, utvalg og komiteer som følger: E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stortinget.no Presidiet (13 medlemmer) Bendiks H. Arnesen (A) 3. Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Per-Kristian Foss (H) Dagfinn Høybråten (KrF)1 3.1 Valg og konstituering Stortinget valgte den 28. oktober 2010 følgende Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer) delegasjon til Nordisk Råd: Gunn Olsen (A) Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen Olemic Thommessen (H) Stortingsrepresentant Gunn Olsen Stortingsrepresentant Torstein Rudihagen Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer) Stortingsrepresentant Anna Ljunggren Martin Kolberg (A), nestleder Stortingsrepresentant Torfinn Opheim Anna Ljunggren (A) Stortingsrepresentant Sonja Mandt Per Arne Olsen (FrP) Stortingsrepresentant Martin Kolberg Michael Tetzschner (H) Stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer) Stortingsrepresentant Per Arne Olsen Torstein Rudihagen (A) Stortingsrepresentant Oskar Jarle Grimstad Oskar Jarle Grimstad (FrP) Stortingsrepresentant Vigdis Giltun Sonja Irene Sjøli (H) Stortingsrepresentant Torgeir Trældal Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Velferdsutvalget (14 medlemmer) Stortingsrepresentant Olemic Thommessen Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli Sonja Mandt (A), nestleder Stortingsrepresentant Michael Tetzschner Vigdis Giltun (FrP) Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid Næringsutvalget (15 medlemmer) Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Tone Merete Sønsterud (A) Torfinn Opheim (A) Ved delegasjonens konstituering 28. oktober Torgeir Trældal (FrP) 2010 ble stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten og Alf Egil Holmelid (SV) stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen valgt til Per Olaf Lundteigen (Sp) henholdsvis leder og nestleder. Til medlemmer i arbeidsutvalget ble i tillegg Kontrollkomiteen (7 medlemmer) valgt: Sonja Mandt (A), nestleder

Stortingsrepresentant Gunn Olsen Valgkomiteen (7 medlemmer) Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Sonja Irene Sjøli (H) Stortingsrepresentant Vigdis Giltun Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss Stortingsrepresentant Sonja Mandt (A) ble valgt Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid som medlem av Nordisk Handikappolitisk Råd med Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) som suppleant for perioden 1. januar 2010–31. desember Ved et suppleringsvalg 17. desember 2010 ble 2011. stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide valgt til Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland medlem og Dagfinn Høybråten til varamedlem av Asmyhr (FrP) ble innvalgt i Nordisk Investerings- delegasjonen til Nordisk Råd. Delegasjonen valgte 15. desember 2010 stor- 1. Rigmor Andersen Eide (KrF) ble i presidiets møte 26. januar tingsrepresentant Bendiks H. Arnesen og stortingsre- 2011 i Espoo, Finland valgt til medlem av presidiet. 8 Dokument 13 – 2011–2012 banks kontrollkomité for perioden 1. juni 2010–31. Den 6. mai hadde delegasjonen møte med Nor- mai 2012. disk Råds president Henrik Dam Kristensen om visjo- Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) ner for det nordiske samarbeidet og presidentskapets ble innvalgt i styret for Nordisk Kulturfond med stor- program for 2011. Dessuten drøftet man muligheten tingsrepresentant Vigdis Giltun (FrP) som suppleant til å spre kunnskap om det nordiske samarbeidet, og for årene 2011 og 2012. den nye lederen for kommunikasjonsavdelingen i Rådssekretariatet bidro med synspunkter og innspill. 3.3 Møter i delegasjonen I perioden 2. halvår 2010–1. halvår 2011 har 3.4 Nasjonal forankring av det nordiske delegasjonen holdt 9 møter, herav 3 i delegasjonens samarbeidet arbeidsutvalg og ett internt seminar. På arbeidsut- Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nor- valgsmøtet 9. september 2010 drøftet man bl.a. beho- disk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og vet for en gjennomgang av Nordisk Råds arbeidsord- i fagkomiteene. Stortingets delegasjon til Nordisk ning og forslaget om at hver delegasjon i Stortinget i Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra Nordisk tilknytning til sin virksomhetsrapport utarbeider en Råds sesjon i 2010 til relevante fagkomiteer i Stortin- plan for det kommende år. Arbeidsutvalget hadde get. Likeledes har delegasjonen gått gjennom det fin- nytt møte den 26. oktober for å forberede valg av ske formannskapsprogrammet i Nordisk Ministerråd delegasjonens ledelse for resten av 2010, og de valg for 2011og delt opp hovedprioriteringer og initiativ som skulle gjøres på Nordisk Råds kommende som omtales i programmet, slik at de passer til komi- sesjon. I delegasjonsmøte den 28. oktober 2010 ble téstrukturen i Stortinget. I brev av 23. januar 2011 til Dagfinn Høybråten og Bendiks H. Arnesen valgt komiteene sier stortingspresidenten at det ville være som henholdsvis leder og nestleder av delegasjonen nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk Råds for resten av 2010. Samarbeidsminister Rigmor Aas- vedtak og de vedlagte deler av det finske formann- rud redegjorde på møtet for regjeringens deltakelse skapsprogrammet, og vurdere om dette kan tas i og for de saker som ministerrådet vil legge fram for betraktning i komiteens løpende arbeid, og rappor- den kommende sesjon i Nordisk Råd. tere på egnet vis tilbake til delegasjonen. På delegasjonsmøte 15. desember 2010 ble Ben- Energi- og miljøkomiteen har rapportert at man i diks H. Arnesen valgt til leder og Rigmor Andersen løpet av inneværende sesjon ikke har hatt saker til Eide til nestleder for 2011. Ellers på dagsordenen behandling som direkte har foranlediget nordisk kon- stod bl.a. en vurdering av Nordisk Råds sesjon 2.–4. november i Reykjavik, og tiltak for å følge opp de takt eller nordisk samarbeid. Men komiteen har i vedtak som der ble gjort. ulike sammenhenger kommet inn på og diskutert nor- Delegasjonen avholdt et internt seminar den 11. disk samarbeid i forbindelse med utviklingen i det januar 2011 med tema: «Ta politikken tilbake.» nordiske elmarkedet og nettpolitikken, tilpasning av klimakravene og bruk av alternative energiformer. Et På delegasjonsmøtet 14. februar orienterte samarbeidsminister Rigmor Aasrud om aktuelle saker i eksempel er komiteens behandling av ny lov om Nordisk Ministerråd, særlig om forslaget om bud- elsertifikater, og forberedelsene til et felles samar- sjettanvisninger for 2012. Hun opplyste at budsjettsi- beid og sertifikatmarked mellom Norge og Sverige. tuasjonen for NordGen var uavklart. Delegasjonen Familie- og kulturkomiteen understreker at det er besluttet å avgi en uttalelse der man ber om at saken viktig at det nordiske samarbeidet er forankret i Stor- følges opp i budsjettarbeidet for 2012, slik at Nord- tinget, og nevner spesielt behandlingen av Innst. 329 Gen kan sikres videre drift og en positiv utvikling. S (2010–2011) om digitalisering av radiomediet, der Delegasjonen var positiv til et nærmere samarbeid komiteen understreket behovet for nordisk samarbeid mellom norsk og svensk delegasjon vedrørende gren- vedrørende den teknologiske utviklingen, herunder sehindringer, og besluttet å sende brev til regjeringen behovet for teknisk koordinering av frekvenser etc. om praksis ved folkeregistrering av svenske borgere Helse- og omsorgskomiteen sier i sitt svar at en som arbeider lenger enn 6 måneder i Norge. rekke av de vedtak i Nordisk Råd i 2010 som er rele- Midtveisrapporten fra arbeidsgruppen om Nor- vante for komiteen, har vært tema i komiteens innstil- disk Råds arbeidsordning og forslag om en konfe- ling til statsbudsjettet for 2011, og også i forbindelse ranse om framtidens velferdsløsninger var tema for med komiteens behandling av saker som er en del av møte i arbeidsutvalget 14. april. den norske samhandlingsreformen, som ny kommu- Leder for Grensehinderforumet, tidligere ambas- nal helse- og omsorgstjenestelov, ny folkehelselov og sadør Ole Norrback og medlem av forumet, Bjarne Nasjonal helse- og omsorgsplan. Med hensyn til Fin- Mørk Eidem, orienterte delegasjonen om arbeidet lands formannskapsprogram gjøres det oppmerksom med å fjerne unødige grensehindre mellom de nor- på at komiteen har til behandling et representantfor- diske land i et møte 27. april 2011. slag om opprettelse av spesialiserte diagnosesentre. Dokument 13 – 2011–2012 9

Næringskomiteen viser til det finske formann- res elektronisk hver måned. Det trykkes på engelsk skapsprogrammet for Nordisk Ministerråd og peker og russisk. på en rekke sammenfallende saksområder som komi- Den norske delegasjonen til Nordisk Råd har en teen arbeider med og som gir grunnlag for synergief- oppdatert side om aktuelle saker og møter på stortin- fekter, eksempelvis innovasjon og grønn teknologi, get.no. I tillegg til denne har delegasjonen i løpet av råvarepolitikk, jordbruk og skogbruk og fiskeri og det siste året sendt ut en rekke pressemeldinger, for- oppdrett. midlet publikasjoner og informasjonsmateriell, samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. Det har 3.5 Internasjonale kontakter og besøks- også blitt skrevet debattartikler som er publisert i utveksling norske og nordiske aviser. Delegasjonens leder Bendiks H. Arnesen deltok i Stortingsrepresentant Olemic Thommessen del- et nordisk seminar 9. februar i Nuuk, Grønland. tok på et litteraturarrangement på Bærum Bibliotek Temaet var politikk i nordområdene. Arnesen den 16. februar 2011 hvor han presenterte de norske omtalte nordisk samarbeid i nordområdene og norsk nominerte forfatterne til Nordisk Råds litteraturpris politikk i nord. for 2011, Beate Grimsrud og Carl Frode Thiller. Delegasjonen tok 28. mars imot en gruppe politi- Delegasjonen holdt et arrangement på Litteraturhuset kere fra Arkhangelsk for orientering om norske erfa- den 11. april, hvor stortingsrepresentant Hans Frode ringer på sosial- og helsesektoren. Fra delegasjonen Kielland Asmyhr holdt innlegg. Til stede var tidli- deltok Sonja Mandt og Vigdis Giltun. gere litteraturprisvinnere, Herbjørg Wassmo, Einar Torfinn Opheim, Ingebjørg Godskesen og Tor- Már Gudmundsson og Eva Strøm. geir Trældal deltok 17.–20. mai i et utvekslingspro- Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen (Dele- gram arrangert av Parliamentary Association of gasjonens leder), holdt innlegg på Foreningen Nor- North-West Russia i Pskov. dens sommerarrangement. Han deltok også med inn- Per-Kristian Foss, medlem av Nordisk Råds pre- legg og overrakte gave på vegne av delegasjonen i sidium, deltok 2.–3. juni i en konferanse i Riga om forbindelse med 50-årsjubileet til Voksenåsen dette «Georgia mot 2013: virkelighet, reformer og forvent- året. Delegasjonen har et godt samarbeid om infor- ninger». Foss holdt innlegg om trykkefrihet og masjonsspørsmål med Foreningen Norden og Nor- demokratiske reformer. den i Fokus. Delegasjonen tok den 23. august imot en gruppe Delegasjonen er representert i styrene for Nor- på 12 lokalpolitikere fra Arkhangelsk. Besøket var disk Informasjonskontor i Alta og Arendal ved hen- finansiert over Nordisk Ministerråds mobilitetspro- holdsvis Anna Ljunggren og Per Olaf Lundteigen. gram. Fra delegasjonens side ble det orientert om Stortingets arbeid og rolle i det politiske liv samt om Journaliststipendier samarbeidet på parlamentarisk nivå mellom Nordisk Nordisk Råd deler årlig ut stipendier til journalis- Råd og Nordvest-Russland. ter i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles Delegasjonen tok den 7. september imot 20 unge blant norske journalister for 2011 var DKK 90 000. russere som inngår i det såkalte «Presidentprogram- De norske presidiemedlemmer Rigmor Andersen met» som finansieres av Utenriksdepartementet og Eide, Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss har vært i virksomhet i mer enn 10 år. Formålet er å bestemte hvem som skulle tildeles stipendium. Føl- gi unge russiske ledere erfaring om ledelse i lokal gende journalister mottok stipendium for i år: Mag- forvaltning eller i private bedrifter. Per-Kristian Foss nus Schaft DKK 24 000, Webjørn Svendsen Espe- orienterte gruppen om norsk økonomi og politisk sty- land DKK 46 000 og Zbigniew Kuczynski resett i Norge. DKK 20 000. Delegasjonens sekretariat hadde i en uke i september en hospitant fra Baltisk forsamlings sekretariat i Riga. Oppholdet var finansiert over Nordisk 4. Hovedsaker i 2010/2011 Ministerråds mobilitetsprogram. 4.1 Den nordiske dagsorden 3.6 Informasjonsarbeid Den svenske historikeren Gunnar Wetterbergs Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som debattartikkel i tilknytning til sesjonen i Stockholm i koordineres av sekretariatet i København, bygger på 2009 om en nordisk union fikk også oppmerksomhet tre hovedpunkter: Informasjonssiden Analys Nor- ett år senere. Wetterberg videreutviklet tankene i den, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres Nordisk råds og Nordisk Ministerråds årbok som ble elektronisk hver uke, og hjemmesiden på Internett publisert høsten 2010. I årboken foreslo han at Nor- (www.norden.org) med informasjon om det offisielle disk Råd skulle ta initiativet til en forstudie av forut- samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribue- setninger, muligheter og problemer ved en eventuell 10 Dokument 13 – 2011–2012 union. På det politiske nivået uttrykte man sympati nestene finansiert en del av sin virksomhet over Nor- for grunntanken om det nordiske fellesskapet, men disk Ministerråds budsjett. pekte på at det allerede eksisterende samarbeidet fun- Gjennom året har debatten om tolkningen av de gerer bra, og er inne i en positiv fase. I forbindelse nordiske konvensjonene blitt aktualisert i forbindelse med sesjonen på Island ble det gjennomført en med debatten om Danmarks utvisning av nordiske debatt, der Wetterberg presenterte sin visjon, og der borgere som er avhengig av sosialhjelp. Danmarks politikere, næringsliv og forskere fra hele Norden praksis ble tatt opp under Nordisk Råds sesjon, jf. deltok. pkt. 6.2. Med utgangspunkt i Dagfinn Høybråtens innlegg Nordisk TV-samarbeid er igjen kommet på dags- i stortingsdebatten om nordisk samarbeid, jf. pkt. 4.2, ordenen. Et forslag om å etablere en nordisk kultur- har Nordisk Råd ført en diskusjon om hvorledes det kanal har blitt fremmet, som en motvekt til den tunge nordiske samarbeidet kan vitaliseres og om behovet dominansen av amerikanske produksjoner på de nor- for en politisering av arbeidet. Høybråten understre- diske tv-kanalene, og som en mulighet til å skape et ket at veien fra politiske beslutninger til gjennomfø- nytt offentlig nordisk rom på tvers av landegrensen. ring måtte forkortes, og reiste spørsmålet om minis- terrådets embetsmannskomiteer burde legges ned. 4.1.2 Globalisering Det ville forenkle, det ville spare ressurser, og det Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste ville politisere det nordiske samarbeidet, sa han prioritet siden det ble initiert av de nordiske statsmi- under Nordisk Råds sesjon. Han mente det var nød- nistrene i 2007. Målet er å utvikle den nordiske vendig å diskutere hvordan Nordisk Råd kan målrette modellen, øke konkurransekraften og profilere og og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er Ministerråd bedre kan følge opp de vedtak Nordisk satt i gang 20 konkrete prosjekter siden 2007. Det Råd gjør, og hvordan politiske initiativ som har en klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet aktualitet, ikke kommer opp til behandling halvannet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiati- år etterpå, når de har mistet sin aktualitet. vet er den største felles nordiske forskningssatsingen Spørsmålene om hvordan den politiske styringen som noensinne er lansert og utgjør totalt 700 mill. kan forbedres og mulighetene for en raskere saksbe- kroner. Seks delprogrammer er igangsatt med pro- handling inngikk i mandatet til en arbeidsgruppe som sjekter og aktiviteter. Toppforskningsinitiativet sam- presidiet nedsatte for en gjennomgang av Nordisk ler deltagere fra samtlige nordiske land og styrker råds arbeidsordning. Arbeidsgruppen har i løpet av 1. samarbeidet mellom ledende forskningsmiljøer og halvår 2011 utarbeidet en rapport med en rekke for- industrien. Det er også etablert et globaliseringsiniti- slag om nye arbeidsformer som skal gjøre Nordisk ativ på helse og velferd. Programmet er treårig og Råd mer politisk handlekraftig og effektivisere sam- består av syv selvstendige delprosjekter. Det er kon- arbeidet med Nordisk Ministerråd. sentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling av arbeidsstyrken og inklude- 4.1.1 Grensehindersamarbeidet ring samt helse og livskvalitet. Grensehinderarbeidet er ett av de høyst priori- Globaliseringsforumet i 2011 hadde «Grønn terte samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for vekst – perspektiver for et styrket nordisk samar- den norske delegasjonen. Både rådet og delegasjonen beid» som tema. De nordiske statsministrene ble har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet, ledet enige om å opprette en «task force» for å kartlegge av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete representant. Nordisk Råd har særskilt pekt på at det områder der samarbeidet mellom de nordiske lan- er viktig å unngå nye hindringer i forbindelse med dene kunne gi merverdi. Samtidig ble elsamarbeidet implementering av EU-lovgivning. Det er viktig med løftet fram. De nordiske energiministrene fikk i opp- et godt samarbeid mellom Grensehinderforum, Hallo drag å formulere forslag som kan håndtere den økte Norden og grenseregionale organer for å løse proble- mengden av bærekraftig energi. mer som oppstår for den enkelte medborger. På grunn av landenes ulike løsninger f.eks. på skatte- og 4.2 Stortingsdebatt om nordisk samarbeid avgiftsområdet er det likevel ikke mulig å fjerne alle Den 28. oktober 2010 diskuterte Stortinget Innst. grensehindringer. På slike områder må det settes inn 29 S (2010–2011) fra utenriks- og forsvarskomiteen særskilte informasjonstiltak. «Øresund direkt» og om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 23 (2009–2010) Grensetjenesten har blitt løftet fram som to viktige Nordisk samarbeid og Innst. 30 S (2010–2011) fra virksomheter som daglig hjelper mennesker og utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stor- bedrifter som arbeider, studerer eller har virksomhet tingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2009– over de nordiske grensene. For 2011 fikk disse tje- 1. halvår 2010, jf. Dokument 20. (2009–2010). Dokument 13 – 2011–2012 11

Saksordfører Ivar Kristiansen (H) startet med å på at det viktigste for å bygge det nordiske fellesskap minne om at stortingsmeldingen og rapporten pre- er språk- og kultursamarbeidet. Dette er viktig for senterer et omfattende nordisk samarbeid. Han syntes folk i det daglige liv. Avslutningsvis mente han at at samarbeidet burde gis høyere prioritet for å legali- Norge må bli flinkere til å se vestover. Samspillet sere arbeidet ytterligere, men også for å synliggjøre Norge, Grønland, Island og Færøyene er svært sen- Norden som region. Saksordfører var ikke overrasket tralt for Norges interesser. over at det er en enstemmig innstilling fra komiteen i Dagfinn Høybråten (KrF) mente at det nordiske saken. Han pekte på to forhold: å styrke den parla- samarbeidet er viktig fordi vi i Norden har et kultur- mentariske forankringen i det nordiske politiske sam- fellesskap det er verdt å ta vare på og forvalte og arbeidet og grensehinderproblematikken. Når det utvikle videre. Han var fornøyd med at grensehind- gjelder grensehinderproblematikken må forståelse ringer er høyere på dagsorden både i Nordisk Råd og for nedbygging og fjerning av grensehinder være til i Nordisk Ministerråd, og at det blir tatt mer alvorlig stede i de respektive lands parlamenter. på statsministernivå og samarbeidsministernivå. Han Saksordfører mente at motivasjonen for å fjerne konstaterte videre at det forsvarsmessige samarbeidet eksisterende grensehindre må økes for å gjøre Nor- mellom flere av de nordiske land var i dynamisk den enda mer konkurransedyktig. Fjerning av grense- utvikling etter Stoltenberg-rapporten. Høybråten var hindre er også viktig for å åpne for et betydelig indre bekymret over negative utviklingstrekk språk- og marked i Norden. Videre var han glad for at Norden kulturmessig, og spesielt når dette gjaldt ungdom. prioriterer å styrke sitt eget Norden-samarbeid, i en Han syntes også det var bekymringsverdig at politisk økonomisk turbulent tid. Saksordfører syntes også initiativ tatt i Nordisk Råd overses, treneres eller det var prisverdig at arbeidet i Barentsrådet og arbei- begraves i Nordisk Ministerråd. Avslutningsvis stilte det med den nordlige dimensjon følges opp. Han han spørsmål om embetsmannskomiteenes rolle i uttrykte allikevel bekymring for at ministerrådet ikke Nordisk ministerråd. har fulgt opp Nordisk Råds tydelige erklæring om å Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes innleg- opprette et eget informasjonskontor i Minsk i Hvite- get til Dagfinn Høybråten var spennende. Dette var Russland. Han mente også at man bør se nærmere på en debatt han ønsket velkommen, og han var sikker deler av Stoltenberg-rapportens anbefaling med hen- på at samarbeidsministeren vil følge opp debatten. syn til de nordiske landenes utenrikspolitiske samar- Han var fornøyd med at vi nå har gått løs på utenriks- beid. Avslutningsvis pekte han på at vi har et betyde- og sikkerhetspolitikken, og dette på en måte hvor vi lig rom for samhandling innenfor forsvarssektoren, respekterer at noen land er i EU, noen er i NATO, og der vi hver for oss er små. at noen land er i begge. Videre trakk han fram Stol- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) presiserte at tenberg-rapporten og spesielt forslag 13 om en nor- det er viktig at Norge har et tett samarbeid med de disk solidaritetserklæring. Han spådde en debatt som nordiske land, da vi i hvert fall delvis står utenfor utfordrer gamle tanker mellom utenriksministerne, EU-samarbeidet. Han støttet seg til innlegget fra men også under plenardebatten i Nordisk Råd. Uten- saksordfører, og synes at utenriks- og forsvarskomi- riksministeren mente at EU-samarbeidet ikke ville teen har kommet fram til en god innstilling som han være til noe hinder for videre utvikling i samarbeidet. tror gjenspeiler synspunktet til de norske medlem- Videre tok han opp grensehindere, og informerte om mene i Nordisk Råd. Videre var han enig i at det nor- at disse blir prioritert på alle nivåer. Likevel sa han at diske samarbeidet har blitt omfattende. Han stilte vi er ulike land, og at vi dermed må akseptere at vi har spørsmål til hvilke resultater vi kunne se fra dette enkelte ulike ordninger. samarbeidet. Han mente at grensehindringer bør Bendiks H. Arnesen (A) startet også sitt innlegg være en ytterste sjeldenhet mellom de nordiske land, med å presisere viktigheten av nordisk samarbeid. og at dette bør være en uttalt norsk holdning. Det nor- Han pekte videre på grensehindre, og at vi måtte ske storting og den norske regjering bør medvirke til etterstrebe å fjerne de som er unødvendige. Vi må at vi ikke skaper nye grensehinder, da vi er avhengig også jobbe med å forhindre at nye grensehindre opp- av interaksjon over grensene. Han var skuffet over står. Arnesen omtalte viktigheten av Nordisk Genres- ministerrådets avgjørelse om ikke å opprette et eget surssenter, og ønsket at NordGen skal få fortsette sin informasjonskontor i Minsk. utvikling videre. Videre var han glad for at de nor- Per Olaf Lundteigen (Sp) etterlyste en aktiv diske land har vært så positive til Stoltenberg-rappor- debatt blant folk flest. Han mente at den ulike tilknyt- ten, og at den behandles så grundig. Når det gjaldt ning til EU kompliserer arbeidet mye, og at dette gir Stoltenberg-rapporten, mente han at det hastet mest ulikt perspektiv på hvilken rolle Nordisk Råd skal med å komme i gang med et nordisk havovervåk- fylle. Dette må vi arbeide med. Han ønsket også å ningssystem. Avslutningsvis sluttet han seg til Høy- rette fokus mot arbeidet om å oppnå et felles pante- bråten sitt innlegg om behovet for mer aktiv politisk system for drikkevareemballasje. Lundteigen pekte engasjement i Nordisk Råd. 12 Dokument 13 – 2011–2012

Abid Q. Raja (V) sluttet seg til de tidligere talere Interpellasjon fra Dagfinn Høybråten (KrF) til i debatten, og presisterte viktigheten av et nordisk utenriksministeren den 14. mars 2011om situasjonen samarbeid. Vi har et sterkt fellesskap med våre nabo- i Hviterussland. Høybråten sa at presidentvalget i land, kulturelt, språklig og befolkningsmessig. Han Hviterussland ikke ble anerkjent som fritt og rettfer- ønsket å rette særlig fokus mot klima og sikkerhets- dig, og i tiden etter valget var en rekke representanter politikk. Raja mente man burde fremme en sikker- for opposisjonen fengslet for å ha utøvd rettigheter hetspolitikk gjennom samarbeid i nordområdene. man tar for selvsagte i europeiske demokratier. Hvi- Dette gjennom dialog og tillitvekkende tiltak som terussland må få et klart budskap: Ønsker landet å kan bidra til at konflikter løses på lavest mulig spen- fortsette på veien mot å bli inkludert i det gode sel- ningsnivå. Avslutningsvis ønsket han å si seg enig i skap av frie demokratier, må alle politiske fanger set- innstillingen om at det er viktig å motvirke at nye tes fri. Presse- og ytringsfrihet må respekteres, og grensehindre oppstår. Her er det viktig for norske opposisjonen må sikres grunnleggende demokratiske interesser med et godt proaktivt arbeid. rettigheter. Innvilget observatørstatus i internasjo- Statsråd Rigmor Aasrud sluttet seg til tidligere nale fora bør stilles i bero til Hviterussland imøte- talere når det gjaldt grensehindringer. Også hun pre- kommer disse kravene, sa Høybråten, og spurte uten- siserte at det er enkelte grensehindre man har inter- riksministeren om hvordan Norge kan bidra til det esse av at blir stående, for eksempel trygdelovgiv- internasjonale presset for å oppnå en positiv utvikling ning. Hun ønsket også å fremheve at språk er grunn- i Hviterussland. leggende for et godt samarbeid i Norden. Hun Utenriksministeren opplyste om en del konkrete uttrykte bekymring for at komiteen har merket seg at tiltak som Norge har besluttet, i likhet med sine inter- kartleggingen viser at vi ikke gjør nok i Norge for å nasjonale partnere. Det var noe uenighet talerne prioritere nabospråk. Utdanningsdirektoratet har blitt imellom om Hviterussland skulle få sin innvilgede bedt om å inkludere lesing av svenske og danske tek- observatørstatus i internasjonale fora satt i bero inntil ster i arbeidet med leseopplæringen. Videre berøm- Hviterussland imøtekommer de kravene som blir met hun Foreningen Nordens aktiviteter, som bidrar stilt. Men de fleste talerne var opptatt av at det er Hvi- til økt språkforståelse. Når det gjaldt informasjons- terussland selv som må bringe forandringene gjen- kontoret i Hviterussland, ønsket hun å informere om nom, og at forandringene må komme innenfra. at Nordisk Ministerråd ønsket å gå forsiktig fram. Hun informerte om at lederen for kontoret i Vilnius vil være til stede i Minsk noen dager i måneden på 5. Arbeidet framover fast basis. 5.1 Nordisk Råds formannskapsprogram Ellers i debatten medvirket Tore Nordtun, Karin Woldseth, Martin Kolberg, Vigdis Giltun, Per-Kris- Ved Nordisk Råds sesjon i 2010 i Reykjavik ble tian Foss, Eirik Sivertsen, Olemic Thommessen, Henrik Dam Kristensen og Marion Pedersen fra Dan- Tone Merete Sønsterud, Willy Pedersen, Michael mark valgt som henholdsvis president og visepresi- Tetzschner, Torfinn Opheim, Jan Arild Ellingsen, dent for Nordisk Råd for 2011. Med utgangspunkt i Sonja Mandt og Olemic Thommesen. Nordisk Råds langsiktige rammeprogram har det danske formannskapet løftet fram tre hovedprioriteringer: 4.3 Spørsmål og interpellasjoner Interpellasjon fra Bendiks H. Arnesen (A) til – En hurtigere beslutningsprosess i det nordiske utenriksministeren den 16. november 2010 om samarbeidet. hvilke initiativ som er tatt, og hva som er status for – En nordisk stemme i det europeiske samarbeidet. gjennomføringen av de ulike forslagene i Stolten- – En samlet strategi for Arktis. berg-rapporten. Utenriksministeren sa i sitt innlegg at enkelte av Nordisk Råd skal bli raskere og bedre til å rea- Stoltenberg-rapportens 13 punkter skulle prioriteres gere på aktuelle saker som har betydning for de nor- på kort eller mellomlang sikt. Disse punktene var om diske borgere. Det nordiske samarbeidet skal ha en sivil og militær krisehåndtering, om luftovervåkning sterkere stemme, som reagerer på politiske begiven- over Island, om forsvar mot digitale angrep, om sam- heter når de skjer. Det skal legges til rette for hurti- arbeid mellom utenrikstjenestene og om militært gere politiske standpunkter og resultater i Nordisk samarbeid. Arbeidet med disse punktene er allerede Råd og Nordisk Ministerråd i framtiden. satt i gang. Når det gjelder det overordnede punktet Det danske formannskapet understreker at det om en nordisk solidaritetserklæring er utenriksminis- nordiske samarbeidet er et fint eksempel på et regio- terne i Norden enige om at debatten ikke må forhas- nalt samarbeid i Europa. Derfor skal Nordisk Råd tes. Flere av talerne i debatten etterlyste fokus på for- velge ut særskilte saker der de nordiske lande har fel- slaget om et nordisk havovervåkningssystem. les holdninger, og i fellesskap markere dem i forhold Dokument 13 – 2011–2012 13 til ministerråd, EU-parlament og kommisjon. Ulik Delegasjonen vil i kommende år legge vekt på implementering av EU-direktiver kan føre til nye temaet fremtidens velferd i Norden. I januar 2012 vil utilsiktede grensehindringer i Norden. Lovsamarbei- delegasjonen arrangere et seminar innen dette temaet det mellom de nordiske land må derfor styrkes for å med utgangspunkt i demografi, deltakere i arbeidsli- sikre at landene gjennomfører reglene på en ensartet vet og spørsmålet om de felles utfordringer og mulig- måte. heter. Bakgrunnen er at flere pleietrengende og høy- Klimaendringer i Arktis gir nye utfordringer. ere forventninger vil sette press på velferdstjenes- Derfor skal det være fokus på beredskap knyttet opp tene. Det vil føre til krav om økt til produktivitet og mot søk og redning ved skipsulykker og ved miljøka- kompetanse hos arbeidslivets parter. En bærekraftig tastrofer. helse- og omsorgssektor krever nye løsninger. Under det danske formannskap ble det arrangert Delegasjonen vil vektlegge arbeidet med det en konferanse om Arktis og sjøfartssikkerhet på Fær- gode naboskapet fra Vestnorden til Østersjøregionen, øyene. et samarbeid som omfatter parlamentariske organer i Nordisk Råd vil fortsatt presse på for at Stolten- nord. Gjennom Nordisk Råd samarbeider delegasjo- berg-rapportens forslag blir til virkelighet. Også nen med medlemmer fra Statsdumaen og Fødera- NB8-rapporten om økt nordisk-baltisk samarbeid sjonsrådet i Russlands parlament samt med parla- skal følges opp av Nordisk Råd i samarbeid med Bal- mentarikere fra 11 regioner i Nordvest-Russland. tisk forsamling. Situasjonen i Hviterussland etter pre- Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske parla- sidentvalget i 2010 har ført til overveielser om hvor- mentarikere, spesielt gjennom Baltisk forsamling dan det framtidige samarbeidet skal foregå. som er opprettet etter mønster av Nordisk Råd. Dele- gasjonen vil gjennom Per-Kristian Foss som er 5.2 Delegasjonens planer for det kommende år rådets rapportør for Hviterussland, følge opp kontakten med opposisjonen i Hviterussland. Tilsvarende Nordisk Råd har et flerårig program, samt et vil delegasjonen ha nær kontakt med Vestnordisk råd aktuelt årsprogram som fremlegges av presidiet i gjennom Rigmor Andersen Eide som er rådets rap- Nordisk Råd (punkt 5.1) og som er retningsgivende portør for Vestnorden. Nøkkelord for denne type for delegasjonens arbeid. Delegasjonen vil følge samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og opp disse programmene i det løpende arbeid i rådets partnerskap. fagkomiteer og presidium. Delegasjonens arbeidsoppgaver bestemmes dessuten gjennom østersjø- samarbeidet, barentssamarbeid, vestnordisk samar- 6. Nordisk Råds 62. sesjon beid og nordlige dimensjon. Delegasjonen prioriterer høyt arbeidet med å 6.1 Nordisk toppmøte fjerne grensehindringer og å hindre at nye oppstår. En Økonomisk krise og grønn vekst hovedtema for viktig samarbeidspartner er Grensehinderforumet Nordisk Råds toppmøte med deltakelse av de nor- som er nedsatt av de nordiske statsministrer. Norsk diske lands statsministre. Statsministrene var enige medlem er Bjarne Mørk Eidem. Nye direktiv fra EU om at grønn vekst er veien ut av krisen og den riktige gjennomføres forskjellig i de nordiske land og kan måte å møte de globale utfordringer på, men spørs- skape nye hindringer. Dessuten vedtar de nordiske målet om de egentlig har en felles nordisk strategi, land på eget grunnlag nye lover og regler, som kan står delvis ubesvart. skape problemer for mobiliteten over grensene mel- Den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen lom de nordiske land. Delegasjonen vil særlig følge innledet toppmøtet med å påpeke at de nordiske land saker som innbefatter EU og som derigjennom gid står overfor en dobbelt utfordring: Få i gang veksten delegasjonen kunnskap og kontakter mot EU-syste- etter den finansielle krisen, og vi skal håndtere klima- met. Færre hindringer mellom de nordiske land vil og energiutfordringene. Den danske regjerings mål er bidra til at Norden kan markere seg som en handle- at Danmark skal være uavhengig av fossil energi i kraftig region i Europa. Delegasjonen vil gå inn for at 2050. Den danske næringsklimastrategi styrket ram- Stortinget har en debatt om fjerning av grense- mevilkårene for grønne bedrifter, og vår ambisjon er hindringer mellom de nordiske land. å sikre Danmark som et grønt energilaboratorium, sa Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kul- Rasmussen og viste til at de siden 2007 har fordoblet tursamarbeidet i Norden. Det er en sentral oppgave de offentlige midler som går til forskning, utvikling for det nordiske samarbeidet å styrke det skandina- og demonstrasjon i energiteknologi. Han var tilfreds viske språkfellesskapet og vise, særlig unge, at dette med at man i Norden i fellesskap styrket innova- er en viktig verdi og ressurs. Det gir tilgang til delta- sjonsinnsatsen, jf. det nye nordiske samarbeidspro- kelse i det nordiske kultur- og samfunnslivet. Delega- gram for innovasjons- og næringspolitikk. sjonen vil samarbeide med Foreningen Norden om å Den finske statsminister Mari Kiviniemi la vekt skape økt oppmerksomhet om dette temaet. på en sterk nasjonal innovasjonspolitikk, som kan 14 Dokument 13 – 2011–2012 kompletteres av fellesnordiske tiltak, og omtalte flere Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til lovende områder innen utnyttelse av bioteknologi. statsministrene Stoltenberg og Reinfeldt om det er Viktig for utviklingen er å øke og gi støtte til tverrvi- mulig med en større samordning av det nordiske vir- tenskapelige innsatser, og øke bruker- og kunde- kemiddelapparatet, slik at pengene går til de gode orienteringen i bedriftene. ideene og ikke nødvendigvis hvor de kommer fra. Den islandske statsminister, Jóhanna Gode ideer er grenseoverskridende, understreket han. Sigurðardóttir, mente at det har funnet sted en enorm Den svenske statsministeren viste i sitt svar til topp- holdningsendring de siste årene når det gjelder bære- forskningsinitiativet, som har handlet om å skape kraftig energi, miljøvennlige mål og innovasjon, og forskningsressurser som er grenseoverskridende, for at Island har en del å tilby på dette området. Island nettopp å bøte på risken for å bli altfor nasjonal i sin har hittil konsentrert seg om energikilder fra jord- tenkning. Stoltenberg la til at samarbeid om forsking varme og vannfall, og det pågår forsøk med tide- over grensene er veldig bra, og der har Nordisk Råd vannsenergi, gjenvinning av drivhusgasser og utvik- spilt en positiv rolle, og det skal vi ta vare på og ling av drivstoff med jordvarme. Regjeringen vil spe- styrke. sielt arbeide for få flere grønne arbeidsplasser, som Dagfinn Høybråten innledet sitt spørsmål med å ledd i arbeidet med å bryte forbindelsen mellom øko- påpeke at grønn vekst må være en sosial vekst, en nomisk vekst på den ene side og negative konsekven- vekst i livskvaliteten, og spurte om statsministrene ser for miljøet på den andre. ville delta aktivt i det internasjonale arbeidet for å Norges statsminister, Jens Stoltenberg, understre- utvikle nye mål for livskvalitet. Dernest spurte han ket at Norden og andre land i vår del av verden tren- om de nordiske statsministrene ser noen komplemen- ger vekst, for å bekjempe arbeidsløshet og for å tære aspekter ved det å samarbeide når det gjelder finansiere våre velferdsordninger i årene som kom- grønn vekst, en felles nordisk nytte. Både den dan- mer. Utover vår del av verden, er behovet for vekst ske, finske og norske statsministeren svarte positivt enda større. Det forsterkes av befolkningsutviklin- på at det gir store synergier på å samarbeide på dette gen, av at vi blir flere mennesker på jorda. feltet, at de nordiske land kan løse problemer i felles- Han stilte spørsmålet: Er det mulig med både skap. sterk økonomisk vekst og kraftig reduksjon i klimagassutslippene? Svaret på det spørsmålet er ja, der- 6.2 Generaldebatt og Nordisk Ministerråds som man klarer å bryte sammenhengen mellom foru- program for 2011 rensning og økonomisk vekst. De nordiske landene har startet den prosessen, sa Stoltenberg. Alle de nor- Den finske statsministeren Mari Kiviniemi pre- diske landene har hatt sterk økonomisk vekst gjen- senterte Finlands formannskapsprogram for 2011. nom de siste årene, men har hatt nedgang eller stabil Hun sa at håndteringen av klimaendringene var utvikling i sine utslipp av klimagasser. For å klare hovedtema for programmet. Norden kan på mange dette må man utvikle ny teknologi, i større grad til- måter med sine kunnskaper, pragmatisk holdning og passe eksisterende teknologi og sette en pris på kar- resultatorientert tilnærming vise veg mot klimavenn- bon. Det må bli dyrt å forurense og lønnsomt å rense. lige løsninger og holdbar samfunnsutvikling. Derfor tror vi på Norden som en klimasmart aktør, uttalte Ulike typer karbonprising, CO2-avgifter og handel med utslippskvoter vil bidra til både å fremme tekno- hun, og henviste til formannskapsprogrammets over- logiutvikling, redusere utslippene og øke incentivene skrift. Det konkrete arbeidet foregår innen globalise- til å ta i bruk miljøvennlig teknologi. Derfor må vi ringsinitiativene. Sentrale områder er miljøtiltak, satse på dette i fellesskap. Da kan vi få til store og energiforskning, innovasjon og fremme gode forut- raske endringer, og vi kan få til både vekst og redu- setninger for grønn næringsvirksomhet. Den finske serte utslipp samtidig, avsluttet Stoltenberg. statsministeren trakk fram toppforskningsinitiativet, Etter statsministrenes innledninger holdt talsper- som i første rekke har fokusert på klima og energi. soner for de nordiske partigruppene og andre innlegg Et annet prioritert område i 2011 er å skape en og rettet spørsmål til regjeringssjefene. Per-Kristian levende nordisk identitet blant barn og unge, og Foss viste til det norske uttrykket som heter «å feie bedre kunnskapene i de nordiske språk. for egen dør» og spurte hvorfor den norske regjerin- Den danske samarbeidsministeren og formann gen nøler med å igangsette de rimeligste tiltakene for for ministerrådet, Karen Ellemann, innledet general- å få ned klimagassutslippene, tiltak som det er klar debatten med sin rapport, og fremhevet globalise- politisk støtte for. Stoltenberg svarte at en følger opp ringstiltakene og grensehindringer som de høyest på klimaforliket, men poengterte at både bedrifter og prioriterte områdene i 2010. I samarbeidet med nær- privatpersoner må bidra til å få ned utslippene, fordi områdene har man hatt fokus på EUs østersjøstrategi, det er viktig å følge prinsippet om at forurenser skal der ministerrådet leder og deltar i en rekke flagg- betale. skipsprosjekter. Sentralt i nærområdesamarbeidet Dokument 13 – 2011–2012 15 står også støtten til det hviterussiske eksiluniversite- forskning på meget høyt plan, som må få gå kontinu- tet i Vilnius. erlig. Han var opptatt av at det tilføres tilstrekkelig På finansministrenes område har arbeidet med å økonomiske midler til dette viktige arbeidet, og at vil- inngå internasjonale avtaler for å sikre informasjons- kårene er slik at det er mulig å holde på den viktige utbytte og transparens fortsatt. I 2010 ble det inngått kompetansen som er så avgjørende for å lykkes med 18 nye avtaler. I 2010 startet man et evalueringsar- dette omfattende nordiske samarbeidet, ikke minst i beid som skal være med å vise hvordan kultursamar- en tid da endringer i naturen skjer så fort som vi nå ser. beidet kan endres og utvikles framover. Den danske regjeringens redegjørelse om hjem- Ministerrådet for utdannelse og forskning har sendelse av nordiske borgere av sosiale årsaker førte fortsatt utviklingen av forskningssamarbeidet gjen- til høy temperatur på slutten av generaldebatten. Den nom NordForsk og utdanningssamarbeidet i Nord- danske samarbeidsminister påpekte at det er tale om plus. På sesjonen fremlegger ministerrådet for utdan- hjemsendelser i tilfeller der en nordisk statsborger, nelse og forskning sitt nye forslag til strategi på som har oppholdt seg i Danmark i mindre enn tre år, utdannings- og forskningsområdet, som heter Kunn- har fått behov for vedvarende offentlig hjelp. Etter skap for grønn vekst og velferd. den danske regjerings syn er den danske lovgivning Elleman opplyste videre at det var arrangert en og praksis på området i full overensstemmelse med nordisk språkkonferanse, og en ny språkkampanje artikkel 7 i den nordiske konvensjon om sosial ble lansert. Formålet er å styrke barn og unges forstå- bistand og sosiale tjenester av 1994. else av dansk, norsk og svensk. På arbeidsmarkeds- Martin Kolberg mente at dette først og fremst området har landenes innsats mot ungdomsarbeids- handler om det juridiske. Det er den ulike praksisen løshet vært gjenstand for analyse, og mulige tiltak hvor Danmark skiller seg veldig tydelig ut fra de undersøkes. andre nordiske land. Og det handler om et grunnleg- For å øke pasientsikkerheten i Norden har sosial- gende prinsipp som denne forsamling gjennom to og helseministrene besluttet økt adgang til utveksling generasjoner har bidratt til, nemlig likhet i Norden, av informasjon om tidligere arbeidsforhold, når nor- uttalte han. diske statsborgere søker om autorisasjon som lege Michael Tetzschner fulgte opp med å si at det eller annet helsepersonell i andre nordiske land. politiske i dette er at man i Danmark, med en integra- I regi av det nærings-, energi- og regionalpoli- sjonsminister som på tross av at man har det samme tiske samarbeidet har ministerrådet utarbeidet en nor- juridiske rammeverk som er helt ens for de nordiske disk næringslivsstrategi for de neste tre år. På Globa- land, likevel har en forvaltningspraksis som er anner- liseringsforum 2010 besluttet statsministrene at sam- ledes. Han mente at det også er ganske påfallende at arbeidet om et grenseløst nordisk elmarked skulle Danmark påberoper seg at de har hatt den samme fokuseres ytterligere, så nettet kan håndtere en sti- praksis ikke bare siden 1970-årene, men siden 1933. gende mengde vedvarende energi. Da burde jo alarmklokkene ringe, for man har altså De nordiske justisministrene har bedt de nordiske ikke endret sin administrative praksis, på tross av at politisjefer om å undersøke mulighetene for et ster- man inngikk en nordisk konvensjon i 1994, og kere politisamarbeid i Norden. senere, i 2004, uten forbehold implementerte EUs Dagfinn Høybråten tok i generaldebatten opp oppholdsdirektiv, artikkel 24. I en sluttreplikk sa den behovet for å styrke og revitalisere det politiske danske minister at den danske praksis også var vur- arbeidet i det nordiske samarbeid. Han fryktet at dert i forhold til EUs regelverk. byråkratiet i for stor grad blir en sovepute for politikere som ikke tør ta skarpe beslutninger og debatter. 6.3 Norden og nærområdene Politikerne kan ikke overlate viktige initiativ eller viktige politiske beslutninger til tjenestemannsappa- Ministerrådet la fram forslag til retningslinjer for ratet; det ansvaret må vi som politikere ta. Kjernen i ministerrådets hviterusslandsaktiviteter 2011–2012. det nordiske samarbeidet er vi 87 parlamentarikere i Dagfinn Høybråten var presidietes talsmann for Nordisk Råd og våre medspillere i Nordisk Minister- denne saken og begrunnet sterkt hvorfor Norden skal råd, ministrene, uttalte Høybråten og spurte om ikke bry seg om Hviterussland. Han var glad for at Nor- det politiske samarbeidet ville blitt bedre uten disk Ministerråd gjennom retningslinjene som er embetsmannskomiteene. Skal vi vitalisere det nor- utviklet, veldig sterkt markerer at man ønsker å for- diske samarbeidet, må vi politisere det, avsluttet han. sterke det samspillet, det samarbeidet og den støtten Bendiks H. Arnesen kom i sitt innlegg inn på det som man allerede ser fra regjeringenes side når det viktige arbeidet som gjøres for å utvikle det nordiske gjelder Hviterussland. Men han påpekte samtidig at genressurssenteret Norden videre. Dette er et arbeid Nordisk Råd ikke er fornøyd med at ministerrådet som krever forutsigbarhet og rammebetingelser som ikke følger opp Nordisk Råds tidligere vedtak, nem- gir virksomheten utviklingsmuligheter. Dette er lig å etablere et informasjonskontor i Minsk. Han 16 Dokument 13 – 2011–2012 opplyste at presidiet anbefalte at rekommendasjonen og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største fel- fra ifjor ikke legges til side, men opprettholdes. les nordiske forskningssatsingen som noensinne er Under dette punkt ga ministerrådet en redegjø- lansert og utgjør totalt 480 millioner svenske kroner. relse for det arktiske samarbeidet. Bendiks H. Arne- Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på helse sen sa i sitt innlegg at Arktis er på den internasjonale og velferd, konsentrert rundt hovedtemaer som utvik- dagsordenen. De utfordringene man står overfor når ling av velferd, kompetanseutvikling av arbeidsstyr- det gjelder global oppvarming, issmelting og livet i ken og inkludering samt helse og livskvalitet. naturen ellers, må stå aller mest i fokus både når det Årets globaliseringsforum hadde temaet Grønn gjelder forskning og tiltak som skal iverksettes, sa vekst, og statsministrene ble enige om å opprette en han og var glad for at den norske regjering har satset task force for å kartlegge spesifikke nordiske styrke- så mye på dette arbeidet ved blant annet å ha etablert posisjoner og konkrete områder der samarbeidet mel- et sterkt kompetansemiljø i Tromsø. På bakgrunn av lom de nordiske landene kunne gi merverdi. økt skipstrafikk og interessen knyttet til nye mulighe- Samarbeidsministeren viste også til kvikksølv- ter for utvinning haster det aller mest å få på plass en samarbeidet innen FNs miljøprogram som et godt god overvåkings- og sjøredningstjeneste i de artiske eksempel på hvordan Norden sammen kan spille en områdene, sa han og viste til at Stoltenberg-rapporten framtredende rolle i globale prosesser. UNEP la det la et meget viktig grunnlag for den videre behandling første forhandlingsmøtet om en global kvikksølv- og framdrift. samarbeidsavtale til Sverige i juni 2010. På vegne av ministerrådet la kulturminister Anni- Hun opplyste videre at arbeidet med å løse gren- ken Huitfeldt fram en redegjørelse om Den nordlige sehindre har blitt intensivert og finnes bl.a. på dags- dimensjons kulturpartnerskap. Rammeverket er på ordenen i alle ministerråd. Grensehinderforumet har plass, nå skal det fylles med konkret innhold, og hun fått fornyet sitt mandat og det er etablert en ekspert- ønsket å invitere parlamentarikerne til å delta i en slik gruppe som skal kartlegge og fremme løsninger på diskusjon, i samarbeid med kulturaktører innenfor grensehindre innen trygde- og arbeidsmarkedsområ- Den nordlige dimensjon. Representanter fra Nordisk det. Råds kultur- og utdanningsutvalg var noe kritisk til at Per-Kristian Foss, presidiets talsmann angående fokuset var så sterkt knyttet opp til markedsføring av globalisering, poengterte først at globaliseringsinitia- kultur, og mente kultur er en verdi i seg selv selv om tivene ikke er utenlandssatsing, men satsing innenfor den ikke omsettes i et marked. Norden for å møte den globale utfordring. Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om en Nordisk Råd har pekt på fem satsingsområder: egen nordis kulturkanal fikk stor støtte i plenarforsamlingen. Utvalgets formann uttalte at Norden har – Velferd – den demografiske utfordringen bruk for en felles nordisk kultur-tv-kanal, som kan – Migrasjon, integrasjon tilby nordboerne det beste av de programmer som – Innovasjon og forskning produseres og sendes i de nordiske land. – Fornybar energi Hans Frode Kielland Asmyhr advarte likevel om – Entreprenørskap og innovasjon i utdannelsene. å ikke gjøre dette til en kamp mot amerikansk kultur. Amerika er et land med en enorm kulturproduksjon Her er det stor grad av enighet mellom Nordisk som også vi i Europa og Norden kan lære mye av. La Råd og Nordisk Ministerråd. oss heller få en debatt rundt hvordan vi skal få utnyt- Gerd Janne Kristoffersen viste til at ulike nivå på tet mer av den kulturproduksjonen vi allerede har i arbeidsgiveravgift mellom Norge og Sverige kan våre nordiske land, sa han. oppfattes om et grensehinder, og brukte erfaringene fra Lierne Lefsebakeri som konkret eksempel. Bruk Olemic Thommessen mente at en felles kultur-tv- av svensk arbeidskraft betyr store utgifter for Lierne kanal kunne ha tlløp til en felles nordisk offentlighet, lefsebakeri, da avgiften er betydelig høyere i Sverige der man kunne bringe nordisk samarbeid inn i en helt enn i Norge. annen sammenheng. Han presiserte at dette ikke er Dagfinn Høybråten, presidiets talsmann angå- ment til fortrengsel for nordvisjonssamarbeidet. ende grensehindre, berømmet ministerrådet for organiseringen av grensehinderarbeidet, men la til at det 6.4 Globalisering og grensehindre er all grunn til for Nordisk Råd i dag å si til minister- Den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aas- rådet at vi forventer at man legger enda større tyngde rud, innledet med å si at Nordisk Ministerråds globa- og trykk bak Grensehindringsforums arbeid. Det må liseringsarbeid er intensivt og gitt høyeste prioritet følges opp overfor ministrene som ikke responderer siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i adekvat på de utfordringene som gis. Det er også vik- 2007. Det er realisert 20 konkrete prosjekter siden tig å sette fokus på å forebygge at nye grensehindrin- oppstarten. Hun trakk fram det klart største initiativet ger oppstår, bl.a i kjølvannet av implementeringen av som er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi nye EU-direktiv. Dokument 13 – 2011–2012 17

Lederen av Grænsehindersforumet, Ole Norr- 6.5.2 Nye initiativer i det nordiske klimaarbeidet back, påpekte at grensehindre oppstår av politiske Plenarforsamlingen godkjente Miljø- og natur- beslutninger, og kan bare fjernes av politiske beslut- ressursutvalgets forslag til nye initiativer i klimaar- ninger. I retorikken er et grenseløst Norden vårt felles beidet. Forslaget omfatter opprettelse av et ekspert- mål, uttalte han. Men for alle som støter på grense- panel for å vurdere alternative modeller for interna- hindringer føles retorikken svært teoretisk. Det som sjonalt samarbeid for en bred og effektiv innsats for først og fremst trengs for å fjerne grensehindringer og reduksjon av de globale utslipp av klimagasser, og at hindre at nye oppstår, er klare politiske signaler til det kontinuerlig utarbeides en oversikt over framdrif- administrasjonen om at arbeidet med grensehindrin- ten i klimaforskningen for å gi et aktuelt bilde av kon- ger skal tas på fullt alvor. På nasjonalt nivå må man sekvensene av menneskeskapte klimaendringer. I til- sikre seg at nye lover og regler blir sammenlignet legg foreslås at det gjennomføres en konferanse for å med tilsvarende i andre nordiske land innen man ved- belyse hvilke politiske instrumenter som har vist seg tar dem. å være mest effektive for å redusere utslipp av klima- Tone Merete Sønsterud sa at hun var glad for at gasser i Norden. I forlengelse av dette godkjente ple- ministerrådet vektlegger dette arbeidet så tydelig og narforsamlingen også utvalgets forslag om at de nor- berømmet Grensetjenesten for deres arbeid. Virk- diske lands regjeringer bes om å inngå aktivt i arbei- somheten der går rett inn i kjernen av det som lå bak det med oppfølging av Copenhagen Accord om opp- opprettelsen av den nordiske overenskomsten fra rettelse og finansiering av Copenhagen Green Cli- 1954 om et felles nordisk arbeidsmarked. Selv om mate Fund og REDD-ordningen og om styrking av alle er enige om at Grensetjenesten gjør en god jobb, den felles nordiske innsats innen rammen av Nordic har det vært knyttet mye usikkerhet til finansieringen Climate Facility (Rek. 19/2010 og 20/2010). av virksomheten. Denne usikkerheten må det bli slutt på, påpekte hun. 6.5.3 Strategi mot mårhundens ekspansjon Anna Ljunggren redegjorde for utvalgsforslaget om å avskaffe gebyrer i forbindelse med grenseover- Plenarforsamlingen godkjente et medlemsforslag skridende betalinger for privatpersoner. Det er ufor- om samnordiske strategier mot mårhundens ekspan- holdsmessig dyrt å overføre penger fra ett nordisk sjon (Rek. 22/2010). land til et annet, og uformelle undersøkelser viste også at det ikke var noen sammenheng mellom geby- 6.5.4 Status for miljømerket Svanen rene. Mellom noen land var det å sende og å motta Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet om gratis, mens det mellom enkelte land var uforholds- status for miljømerket Svanen. De nordiske miljømi- messig dyrt. Derfor anbefaler Medborger- og forbru- nistrene anser at Svanen er et framgangsrikt instru- kerutvalget regjeringene i de nordiske landene å inn- ment i miljøpolitikken, og støtter en videreutvikling føre nasjonale lovgivninger som forhindrer at banker av Svanen som et sterkt miljømerke ikke minst i rela- og pengeinstitusjoner krever gebyrer i forbindelse sjon til klimaet. Det er også viktig å fremme syner- med private pengeoverføringer mellom de nordiske gieffekter mellom den nordiske Svanen og EUs offi- landene. sielle miljømerke EU Ecolabel. Svanen ble sist eva- luert i 2008, og ministerrådet har fulgt opp dette ved 6.5 Klima og energi at det nå skal utarbeides en visjon for Svanen 2015. Sonja Irene Sjøli var Miljø- og naturressursutvalgets 6.5.1 Nordisk jord- og skogbrukspolitikk talsperson i saken. Hun konstaterte at Svanen er godt Miljø- og naturressursutvalget mener at det er kjent og har en bred anvendelse i Norden, og kan der- gode forutsetninger for å styrke og videreutvikle den for betraktes som et usedvanlig godt eksempel på nordiske jord- og skogbruksforskningen, og at den nordisk nytte, og at nordisk samarbeid gir resultater samlede innsats bør økes for å skape mer synenergi som gavner Nordens befolkning. Sjøli stilte spørsmål mellom de nasjonale tiltak. Utvalget hadde stilt seg ved om Svanen i framtiden vil kunne bli en konkur- bak et medlemsforslag om at det utvikles en kunn- rent til EUs miljømerke, dersom dette oppnår samme skapsbase om hvilken effekt klimaendringene vil utbredelse og status som Svanen, og om dette vil kunne ha på jord- og skogbruket, at det avholdes en kunne ha noen konsekvenser for det nordiske samar- konferanse i 2011 om de langsiktige utfordringer for beidet om Svanen. Videre etterlyste Sjøli om minis- jordbruket, samt at det gjennomføres en nordisk terrådet har vurdert om den ordningen man har i dag, ekspertutredning om hvordan eksisterende støtteord- med 5 nasjonale sekretariater, er optimal, og om det ninger i jordbruket kan utvikles med sikte på å er aktuelt å styrke den nordiske administreringen av fremme bæredyktig jordbruksproduksjon og grønn miljømerket. Avslutningsvis stilte Sjøli spørsmål om vekst. Medlemsforslaget ble godkjent av plenarfor- Svanen har potensial til å utvikles til et miljømerke samlingen (Rek. 18/2010). som kan brukes på det internasjonale markedet. 18 Dokument 13 – 2011–2012

Miljøministeren, Svandís Svavarsdóttir, svarte at Finlands Erkki Tuomioja trakk frem Stoltenberg- Svanen sto godt rustet i en ev. konkurranse med EU- rapportens forslag om utvidet ambassadesamarbeid blomsten da Svanen er selvfinansierende (selskapene og etterlyste et mer langsiktig perspektiv enn i betaler for å bruke merket) i motsetning til EU-blom- dagens situasjon. sten og derfor økonomisk bærekraftig. Vedrørende de Sveriges Cristina Husmark Pehrsson spurte om fem sekretariatene er det en utredning på vei som skal ikke tiden var inne for å opprette et ministerråd for vurdere organisering og finansiering. Til slutt mente utenriks- og forsvarsspørsmål. hun at Svanen skulle ha alle forutsetninger for å Utenriksminister Jonas Gahr Støre refererte til utvikles som miljømerke utover Nordens grenser, arbeidet i i Den nordlige dimensjon. Dette understre- men at dette ikke hadde vært diskutert formelt av ker at de nordiske landene er ledende i det nordeuro- miljøvernministrene. peiske regionale samarbeidet og limet mellom de ulike samarbeidsorganene Arktisk råd, Barentssam- 6.5.5 Nordisk pante- og retursystem arbeidet, Østersjøsamarbeidet og Den nordlige dimensjon. Plenarforsamlingen godkjente Medborger- og Støre kom inn på paradokset ved at i dag vil et forbrukerutvalgets forslag om et felles nordisk pante- nordisk EU-land ha en større formell solidaritet med og retursystem for drikkevareemballasje. Martin et søreuropeisk EU-land enn med Norge. Og Norge Kolberg redegjorde på vegne av utvalget for forsla- vil gjennom NATO ha en større solidarisk forplik- get. De nordiske landene har hver for seg gode syste- telse med et søreuropeisk NATO-land enn med Sve- mer, men disse snakker ikke sammen, samtidig som rige og Finland. en stor del emballasje fra taxfree-salg faller helt uten- Det reiser spørsmålet om ikke de nordiske lan- for. Kolberg understreket at det er nødvendig med dene må diskutere hva det vil si å ha solidaritet i en politisk vilje for å få etablert et slikt system, samtidig moderne tid, jf. det 13. forslaget i Stoltenberg-rap- som bransjen må tas med på råd. Ministerrådet fikk porten. tre år på seg til å gjennomføre forslaget. (Rek. 17/ Bendiks H. Arnesen støttet et nordisk samarbeid 2010) om forsvarspolitikk, og understreket at våre lands forskjellige tilknytninger til NATO og EU ikke måtte 6.6 Debatt om utenriks- og sikkerhetspolitisk være noen barriere. Han trakk frem punkt 2 i Stolten- samarbeid berg-rapporten, om nordisk samarbeid om luftover- Den danske utenriksminister, Lene Espersen, tok våking, og punkt 3, om et nordisk havovervåkings- utgangspunkt i Stoltenberg-rapporten og Gade/ system som viktige saker. Birkavs-rapporten. Hun la vekt på to områder, Øster- Finlands Paavo Arhinmäki kritiserte Finland og sjøregionen og Arktis, som viktige områder for økt Sveriges deltakelse i den NATO-ledete militære samarbeide framover. Danmark har formannskap i aksjonen i Afghanistan. Også andre talere fra Den 2012 og er aktive i gjennomføringen av EUs østersjø- Venstresosialistiske grønne gruppen, som Line Bar- strategi med ansvar for prosjekter om ren skipsfart, fod, var kritiske til det militære engasjementet og energi, maritim sikkerhet og klima. Arktis er et trakk frem behovet for samarbeid for å megle fred og område hvor de nordiske land har sammenfallende at i stedet for militær opprustning burde Norden prio- interesser. Hun trakk også frem det nordiske FN- ritere opprustning av sivil beredskap. samarbeidet som godt og viktig. De islandske representantene trakk frem behovet Norges forsvarsminister, Grete Faremo, rede- for å styrke samarbeidet om samfunnssikkerhet (Rek gjorde for Norges formannskap i nordisk forsvars- 13/2010). Her ble det særlig lagt vekt på behovet for samarbeid i 2010. Samarbeidet har kommet til samarbeid om sjøredning og miljøvern i de enorme uttrykk på en rekke felt fra Afghanistan, via støtte til havområdene i Nord-Atlanteren og Arktis. land i Øst-Afrika, til felles militærøvelser i nord. Samarbeid ved anskaffelser av materiell er også et 6.7 Samarbeidsministrenes spørretime viktig område. Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast Sveriges Hans Wallmark støttet Faremos konklu- innslag på Nordisk Råds sesjon. sjon og trakk særlig frem samarbeidet i Afghanistan På spørsmål fra en svensk representant om arbei- som et godt eksempel på nordisk samarbeid. det med en nordisk samekonvensjon svarte den nor- Søren Gade, forhenværende dansk forsvarsmi- ske samarbeidsministeren Rigmor Aasrud at man nister, presenterte arbeidet med «Vismannsrappor- skal starte forhandlingene om hvordan man skal ten» (rapporten han skrev sammen med den tidligere jobbe med en nordisk samekonvensjon, på et møte i latviske statsminister Birkavs), og understreket at Stockholm den 22. november 2010. Norge er opptatt denne ikke var i konkurranse med Stoltenberg-rap- av at vi skal bruke de konsultasjonsordningene som porten, men tvert imot bygget opp under denne. vi har etablert mellom de norske myndighetene og Dokument 13 – 2011–2012 19

Sametinget, og kommer til å konsultere Sametinget Prioriterte overordnede tema for det nordiske om de posisjoner Norge skal ha i sine forhandlinger. likestillingssamarbeid er: På spørsmål om nordisk koordinering av små håndverksfag opplyste Aasrud at de nordiske utdan- 1. Likestilling innen arbeidsmarkedet ningsministre er blitt enige om en strategiplan for sitt 2. Likestilling i utdannelse arbeid de nærmeste årene. Norge har sagt at man kan 3. Kjønn, etnisitet og likestilling ta ansvar for å jobbe med de små håndverksfagene, 4. Nulltoleranse mot kjønnsrelatert vold og vil gi utdanningsdirektoratet et oppdrag med å lede et prosjekt for å styrke arbeidet med de små Likestillingsredegjørelse yrkesfagene i Norden. Bendiks H. Arnesen spurte Norden har kommet langt på likestillingsområ- den danske samarbeidsminister om hvordan privati- det, men det er fremdeles mye som kan gjøres. Alle sering og skattelettelser påvirker velferden og felles- fagministerråd skal innen 2012 ha identifisert og skapet i Danmark. På spørsmål fra en representant fra integrert relevante likestillingsperspektiv i sin virk- det svenske miljøpartiet om infrastruktur svarte Aas- somhet. De nordiske ministerrådene er stort sett rud at hun var glad for at vi har fått på plass en tog- kjønnsbalansert i tråd med målsettingen om 40/60 forbindelse mellom Stockholm og Oslo. Olemic prosent. Dette gjelder også Nordisk Råd, embets- Thommessen spurte den svenske samarbeidsministe- mannskomiteene og de nordiske institusjonene. I ren om oppfølging av den nordiske språkkonvensjo- ministerrådets sekretariat ser man dog en viss overre- nen, og spesielt om nordisk koordinering av overset- presentasjon av kvinner. Likeså har man ikke nådd telsene av EU-direktiver. delmålet om å få en større representasjon av menn Torgeir Trældal spurte den svenske og norske blant arbeidsgruppenes koordinatorer. ministeren om mulighetene for å bygge ut jernbanen Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Med- mellom Hunndalen og Kopperåsen på malmbanen borger-og forbrukerutvalgets talsperson kommen- mellom Narvik og Kiruna. terte Wallins innlegg med å trekke frem at det i Nor- Den norske ministeren svarte at det ville være disk råd er stor ulikhet i kjønnssammensetningen i de interessant og riktig at samferdselsministrene i våre forskjellige utvalgene: 83 prosent kvinner i Velferds- to land drøfter eventuelle spørsmål knyttet til Ofotba- utvalget og 60 prosent menn i Næringsutvalget. nen i forkant og eventuelt tar dem inn i prioriteringer i de nasjonale jernbaneplanene. Utvidelse av likestillingsbegrepet Hans Frode Kielland Asmyhr spurte den svenske Medborger- og forbrukerutvalgets forslag om å ministeren om hun vil ta opp Norges proteksjonis- utvide likestillingssamarbeidet til å omfatte andre tiske politikk ved import av mat med sin norske kol- former for diskriminering som alder, etnisitet, funk- lega, sett i et grensehinderperspektiv. Fra finsk side sjonsevne, religion og seksuell orientering vakte dis- ble det stilt spørsmål om hvordan det gikk med for- kusjon. Her valgte VSG-gruppen å ta reservasjon. handlingene mellom Norge og Sverige om grønne Deres argument var bekymringen for at en utvidelse sertifikater på energiområdet. vil svekke arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn ved at ressursene spres utover et for stort 6.8 Likestilling område. Likestilling og menneskehandel Stortingsrepresentant Anna Ljunggren, Medbor- ger- og forbrukerutvalgets talsperson, viste til de Den finske likestillingsminister Stefan Wallin gode erfaringene man har i Norge etter at man i 2005 presenterte ministerrådsforslag om Nordisk likestil- utvidet likestillingsombudets arbeidsområde til å lingspolitisk samarbeid 2011–2014 og holdt deretter også omfatte diskriminering grunnet alder, etnisitet, den årlige redegjørelsen om status for likestilling i funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell oriente- Norden. ring. Hun understreket at det å utvide likestillingsbegrepet ikke innebar at man har oppnådd full likestil- Ministerrådsforslag om nordisk likestillingspolitisk ling mellom kjønnene, men at dette igjen ikke må samarbeid 2011–2014 være noen hindring for at man også adresserer andre Ministerrådet legger opp til en fireårsplan i stedet former for diskriminering. for tidligere femårsplan. Programmets tittel er «Like- (Plenum godkjente Rek. 15/2010) stilling skaper et bærekraftig samfunn». Prioriterin- gene skal kunne endres og omprioriteres underveis Redegjørelse om innsats mot menneskehandel hvis det er hensiktsmessig. Det skal være to tverrgå- Guðbjartur Hannesson, Islands sosial- og helse- ende tema: Integrering av et kjønns- og likestillingsminister, holdt ministerrådets årlige redegjørelse om perspektiv og Aktiv deltakelse av menn/gutter. innsatsen for å bekjempe menneskehandel. Han vars- 20 Dokument 13 – 2011–2012 let en rapport i slutten av året om landenes erfaringer og utdanningsutvalgets talsmann for forslaget, og med beskyttelsesordninger for ofre, og hvordan sam- kommenterte noen av de sakene som utvalget ønsker arbeid med politiet om rettsforfølgelse av bakmenn fokus på i strategien, bla. språkforståelse, forskning kan styrkes. Det har vært jobbet mye med å styrke det og erfaringsutveksling mht. frafall i skolen, mer regionale samarbeidet på området og man har klart å forskning på kreativitet, innovasjon og entreprenør- etablere en plattform for samarbeid på både regje- skap i utdannelsene. rings- og NGO-nivå. Hannesson trakk også frem Den islandske industriminister Katrín Júlíusdót- kunnskapsnettverksprogrammet med Nordvest- tír presenterte det nordiske programmet for innova- Russland som et viktig redskap. I mars 2010 arran- sjon og arbeidspolitikk 2011–2013. Det nye samar- gerte ministerrådet en konferanse i St. Petersburg for beidsprogrammet vil ha noen fyrtårnsprosjekter, men politimyndighetene i Baltikum, Nordvest-Russland legger opp til samarbeid på bredere politikkområder. og de nordiske landene. Ministeren viste til at innovasjon og entreprenørskap Maria Stenberg, svensk sosialdemokrat og Med- er avgjørende for å kunne håndtere utfordringene borger-og forbrukerutvalgets talsperson takket for våre samfunn står overfor, bl.a. med hensyn til våre redegjørelsen, men ba samtidig om å få oversendt velferdsordninger, aldrende befolkning, krav til opplysninger om antall prosjekter og ressursbruk. økende konkurranseevne, klimaendringer og energi- Stenberg trakk frem økt bruk av menneskehandel for produksjon. De neste tre år skal ministerrådet ha sær- utnyttelse av arbeidskraft generelt, og ikke bare til lig fokus på grønn vekst og velferd, det skal blant seksuelle formål. annet satses på innovasjonsprogram for klimavennlig Stortingsrepresentant Sonja Mandt, Velferdsut- bygging og på nordisk markedsføring for grønne valgets talsperson, understreket at menneskehandel virksomheter. er vår tids slaveri. Mandt deltar sammen med Sten- Næringsutvalgets talskvinne Jessica Polfjärd berg i Det parlamentariske østersjøsamarbeidets viste til at utvalget støtter samarbeidsprogrammet, arbeidsgruppe om sivil sikkerhet. Denne gruppen har men savner koblingen til EUs program 2020, hvor jobbet mot menneskehandel og Mandt la stor vekt på innovasjon er et av flaggskipene. Polfjärd henviste til det rådet politiet har gitt arbeidsgruppen: Følg pen- at det innen den nye EU-kommisjonen er opprettet en gene! Ved å følge pengestrømmene fra slavevirksom- egen kommiseærpost på dette feltet, for å markere og heten vil man kunne ramme de virkelige bakmennene styrke relasjonen mellom forskning og innovasjon. som ofte sitter i land utenfor Norden og styrer virk- Det er derfor viktig at Nordisk Ministerråd også orga- somheten. niserer samarbeidet på dette området, for å oppnå de politiske målene. 6.9 Forsknings-, utdannings- og næringssaker Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír Følgende saker ble behandlet under punktet om presenterte rapporten om utviklingen av det nordiske forsknings,- utdannings- og næringspolitikk. Minis- forskningssamarbeidet. Ministeren viste til at det terrådsforslag om strategi for uddannelses- og forsk- nordiske forskningssamarbeidet har gått igjennom en ningsområdet 2011-13; Kundskab for grøn vækst og stor fornyelse de siste årene, bl.a. med opprettelsen velferd, B 267/kultur, Redegørelse om samarbejds- av det nordiske forsknings- og innovasjonsområdet program for innovations- og erhvervspolitik 2011- NORIA, som er et åpent indre marked for forskning, 13, Dokument 12, Redogörelse för utvecklingen innovasjon og nyskaping. Opprettelsen av Nordforsk inom det nordiska forskningssamarbetet Dokument og Nordisk Innovasjonssenter har hatt stor betydning 18, Kultur- og utdanningsutvalgets forslag om krea- for utvikling av forskningssamarbeidet. Toppforsk- tivitet, innovation og entreprenørskab i uddannel- ningsinitiativet om klima, energi og miljø har vært et serne, A 1498/kultur, samt Udvalgsforslag om unges av ministerrådets største samnordiske prosjekter arbejdsliv og kompetencer, A 1497/kultur. noensinne, og har innebåret nye utfordringer for det Islands utdanningsminister Katrín Jakobsdottír nordiske forskningssamarbeidet, både mht. organisa- redegjorde for mål, prioriteringer og forslagene i den sjon, koordinering og gjennomføring av store felles nye strategien for utdannings- og forskningsområdet forskningsprosjekter. For å møte fremtidens krav vil for perioden 2011–2013 «Kunnskap for grønn vekst ministerrådet gjennomgå forskningssamarbeidet i og velferd». Globaliseringsinitiativene som statsmi- 2011 og komme med forslag til forbedringer i forhold nistrene har satt i gang vil stå sentralt, sammen med til samarbeidets visjon, resultat og fremtidig struktur. blant annet forskningsprosjekter innen Nordforsk, Næringsutvalgets talsmann, Alf Egil Holmelid, utdanningssamarbeidet Nordplus, og kampanjer for å viste til at utvalget var positiv til utviklingen innenfor styrke de nordiske språk. Ministeren takket for Nor- det nordiske forskningssamarbeidet. Holmelid viste disk Råds kultur- og utdanningsutvalgs foreløpige spesielt til toppforskningsinitiativet, der man innen- støtte og de innspill som utvalget hadde kommet med for de programmene og de prosjektene som har kom- til strategien. Fredrik Karlstrøm (Åland) var Kultur- met i gang, omtrent har like mange forskere fra uni- Dokument 13 – 2011–2012 21 versiteter, fra instituttsektoren og fra næringslivet. nok en gang viktigheten av at de politiske prioriterin- Holmelid mente at dette er en veldig positiv måte å gene bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. drive forskning på, siden man da har bredden i type Videre at de ulike fagministrene bør koples inn i bud- forskere, forskningen får relevans, og underveis kan sjettprosessen og at relevante fagministerråd diskute- vi få tilbakemelding fra ulike aktører og ulike poten- rer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk råd. sielle brukere av forskningen. Og ikke minst mente Det vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele Holmelid at vi med dette sikrer oss at næringslivet er rådsorganisasjonen. Olemic Thommessen sa at det er med underveis, at de resultatene som kommer fram, viktig at ministerrådet tar innover seg de signalene, raskt blir tatt i bruk innenfor samfunnsliv og nærings- og la til at det er viktig å passe på at ikke overordnede liv. Holmelid viste til at utvalget ser fram til en grun- internasjonale ønsker gå ut over det som er kjerneom- digere tilbakemelding fra ministerrådet, som kom- rådene i det nordiske samarbeidet, slik som kultur, mer delvis i 2011, og grundig i 2012. språk, grensehinder og koordinering av lover og Mogens Jensen var Kultur- og utdanningsutval- regelverk. I en protokolltilførsel fra den konservative gets talsmann på forslaget om kreativitet, innovasjon partigruppen ble det foreslått besparelser i minister- og entreprenørskap i utdannelsen. Jensen sa i sitt inn- rådets budsjett på 2 prosent, eller om lag 17 MDKK. legg at det er et grunnleggende faktum at konkurran- Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 seevnen i de nordiske land avhenger av våre innsatser MDKK, og brukes til å finansiere rådsorganisasjo- når det gjelder innovasjon, kreativitet og entreprenør- nens virksomhet. I budsjettet inngår også overførin- skap. Jensen viste til de anbefalinger som lå i forsla- ger til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og get, bl.a. å styrke mulighetene og tilbudene av kurs journaliststipendier. De nordiske land bidrar til finan- og videreutdanning i entreprenørskap, rettet mot sieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøkkel lærere og pedagoger, stimulere til at det opprettes en som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands master i entreprenørskap og innovasjon, skape tverr- bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2011 er 29,0 sektorielle og nordiske arenaer for best practice prosent. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds bud- metoder og erfaringsutveksling. sjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett Hans Frode Kielland Asmyhr var Kultur- og etter samme fordelingsnøkkel, mens bidraget til den utdanningsutvalgets talsmann for utvalgsforslaget parlamentariske delen av samarbeidet kommer fra om unges arbeidsliv og kompetanser. Asmyhr viste Stortingets budsjett. til en bekymringsfull utvikling i Norden, der vi har et stort antall arbeidsløs ungdom, samt stort frafall på 6.11 Nordisk Råds priser ungdomstrinnet i skolen. Utvalget ønsker at det Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i utvikles partnerskapsmodeller til jobbskapelse bl.a. 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet ved å etablere tettere samarbeid mellom kommuner, at den skulle deles ut hvert år, hvert annet år for det næringsliv og utdanningsinstitusjoner, utvikle skapende musikkområdet, til et verk eller en kompo- modeller for ikke-formell læring, og systemer for nist, og annet hvert år til en utøver på musikkområdet. måling av realkompetanse. Asmyhr viste til utvalgets I 2010 var temaet for musikkprisen «Et aktuelt anbefaling om mer forskning og vitenskap innenfor musikkstykke hvor alle utøverne bærer sin egen feltet, og at dette kan være med å belyse og dokumen- stemme». Prisen gikk til den norske komponisten og tere både økonomiske, individuelle og samfunnsmes- professor i komposisjon Lasse Thoresen, for verket sige fordeler og resultater av realkompetansevurde- Opus 42. ringer. Utvalget anbefaler ministerrådet at det utar- Den andre norske nominerte var komponisten og beides en katalog over best practices, at det legges til musikeren Christian Wallumrød for verket Fabula rette for oppbygging av aktørnettverk og seminarer Suite Lugano. for relevante aktører. Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962. 6.10 Planer og budsjett for det nordiske Den finske forfatteren Sofi Oksanen fikk Nordisk samarbeidet 2011 Råds litteraturpris 2010 for verket «Utrenskning». Nordisk Ministerråds budsjett – fastsatt av sam- Den norske forfatteren Karl Ove Knausgård var arbeidsministrene etter behandling på Nordisk Råds nominert for romanen «Min kamp 1». sesjon – er for 2011 på 935 MDKK, som er en uen- Forfatteren Tomas Espedal var nominert for dret realramme i forhold til 2010. Midlene brukes til romanen «Imot kunsten (notatbøkene)». det samarbeidet som landene på ulike områder er blitt Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i enige om. Ministerrådet beslutter om den totale bud- 1994. Temaet for Natur- og miljøprisen 2010 var sjettrammen, mens Nordisk Råd, ifølge Helsingfors- grønn kapitalforvaltning. Prisen skulle gis til en nor- avtalen, kan påvirke innholdet i budsjettet. I sin inn- disk bedrift, organisasjon, medium eller person som stilling til budsjettforslaget understreket presidiet på en forbilledlig måte har arbeidet for å direkte eller 22 Dokument 13 – 2011–2012 indirekte påvirke finansmarkedet, kapitalforvalt- Ved Nordisk Råds sesjon i november 2010 i Rey- ningsindustrien, banker eller konsulenter til å arbeide kjavik ble Henrik Dam Kristensen (sosialdemokra- langsiktig og integrere bærekraft i kapitalforvaltnin- tiske gruppe), Danmark valgt som president for 2011 gen. Nordisk Råds natur- og miljøpris 2010 ble tildelt med Marion Pedersen (midtengruppen) som visepre- de tre bankene Merkur Andelskasse, Ekobanken og sident. Cultura bank. De ble belønnet for sitt grønne engasje- I annet halvår 2010 har presidiet holdt 3 møter. ment og sine bærekraftige prinsipper. Ved møtet 22. september 2010 i Malmø drøftet presi- Nordisk Råds filmpris ble delt ut første gang i diet medlemsforslag om styrking av det nordiske 2002 i forbindelse med Nordisk Råds 50-årsjubi- samarbeidet, forsterket nordisk samarbeid om sam- leum. Ordningen ble permanent i 2005. Filmprisen funnssikkerhet, styrking av nordisk samarbeid innen tildeles manusforfattere, regissører og produsenter. I det finansielle område, Norden som en atomvåpenfri 2010 gikk Nordisk Råds filmpris til den danske regis- sone samt ministerrådsforslag om retningslinjer for søren og manusforfatteren Thomas Vinterberg, Hviterusslands aktiviteter 2011–2012. manusforfatteren Tobias Lindholm og produsenten I forbindelse med sesjonen i Reykjavik i novem- Morten Kaufmann for filmen Submarino. Juryens ber hadde presidiet møte med de nordiske utenriks- begrunnelse var følgende: Submarino er en tøff, men ministrer hvor temaene var oppfølging av Stolten- også dypt rørende historie om to brødre som er knyt- berg-rapporten samt den nye NB8 Vismannsrapport tet sammen av en skjebnesvanger barndom. Filmen om det nordisk-baltiske samarbeid. Likeledes ble det handler om brødre som blir pålagt de voksnes ansvar arktiske samarbeid tatt opp. Dessuten ble spørsmålet – og om barnet som bærer av en sosial arv, men også om den nasjonale kapasitet til bekjempelse av et håpet om en bedre framtid. Den behandler temaer eventuelt terrorangrep var stor nok, og det ble konsta- som traumer, skyld og forsoning. Submarino er et tert at det ikke var noen motforestillinger om å bruke de andre nordiske lands tropper i eget land. enkelt og samtidig komplekst kunstverk, med et sterkt manuskript og en stilsikker regi. En elegant, I presidiets møte med statsministrene ble konsen- stram og velfungerende dramaturgi, nærvær i spillet susprinsippet i Nordisk Ministerråd drøftet, det fort- satte globaliseringsarbeidet, fjerning av grensehind- og en intelligent bruk av lyd og lys bidrar til å skape ringer mellom de nordiske land samt klima- og ener- dette innsiktsfulle bildet av menneskelivet. Filmen gisamarbeid. Nordisk Råd understrekte betydningen «Upperdog» ble nominert fra Norge. Regissør og av at statsministrene gir en tydelig støtte til Grense- manusforfatter: Sara Johnsen. Produsenter: Christian hinderforumet og det stilles krav til ministrene om at Fredrik Martin og Asle Vatn. de må levere resultater. Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske Presidiet hadde dessuten et møte med de nordiske kroner og ble delt ut i Reykjavik i forbindelse med samarbeidsministrene hvor spørsmål om transparens Nordisk Råds 62. sesjon. i det nordiske budsjettet ble drøftet. Presidiet ga også uttrykk for misnøye med det uformelle forbrukerpo- litiske samarbeid, som anså at forbrukerpolitikk ikke 7. Presidiet, utvalgene og kontroll- blir tatt på alvor av Nordisk Ministerråd. komiteen I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte 7.1 Presidiet med representanter for Statsdumaen og Føderasjons- rådet samt fra Parliamentary Association of North Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom West Russia. På møtet ble drøftet en nordisk-russisk de fire nordiske partigrupper i Nordisk Råd, samtidig rundebordskonferanse i Murmansk i april 2011 om som alle land er representert. Presidiet behandler de atomkraftverksikkerhet. Til denne konferansen overgripende politiske saker, den generelle retning skulle også inviteres representanter fra det parlamen- og utvikling av rådets virksomhet samt har ansvaret tariske østersjøsamarbeidet. Dessuten ble det tatt opp for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i studiebesøk av russiske parlamentarikere til Øre- de nasjonale parlament. Presidiet er ansvarlig for sundregionen i juni 2011, studiebesøk av nordiske kontakten med andre internasjonale organisasjoner. parlamentarikere til Russland i mai 2011 samt konfe- Presidiet behandler saker som berører utenriks- og ranse for nordiske og russiske unge parlamentarikere sikkerhetspolitikk. Presidiet behandler budsjettet for i Arkhangelsk i mars 2011. Nordisk Ministerråd. Presidiet hadde også et møte med Vest-Nordisk Norge var representert i presidiet i 2010 ved Ben- Råds presidium. diks H. Arnesen, Dagfinn Høybråten og Per-Kristian I forkant av presidiets møte 7.–8. desember i Hel- Foss. President for 2010 var Helgi Hjörvar, (sosialde- sinki ble det holdt et møte mellom presidiet og Bal- mokratiske gruppe), Island med Illugi Gunnarsson tisk forsamlings presidium hvor temaet var oppføl- som visepresident. ging av Stoltenberg-rapporten og «NB8 vise menns Dokument 13 – 2011–2012 23 rapport» utarbeidet av tidligere dansk forsvarsminis- Fordelingsnøkkelen utarbeides av de nordiske lands ter Søren Gade og tidligere latvisk statsminister Val- finansdepartement. Stortingets andel i 2011 er på dis Birkavs. Denne rapporten omhandler et utvidet 29,0 prosent (28,1 prosent i 2010). Andelen for 2012 samarbeid mellom NB8-landene med henblikk på å blir 29,2 prosent. Rådets felles sekretariat er i Køben- styrke de regionale forbindelser i en globalisert ver- havn og har for tiden om lag 20 ansatte. Tidligere den. minister, Jan-Erik Enestam, Finland, er direktør for Ved møtet nedsatte presidiet en arbeidsgruppe sekretariatet. bestående av tre tjenestemenn: en fra de nordiske partigrupper, en fra delegasjonssekretariatene og en fra 7.1.1 Presidiets arbeidsgrupper og rapportører rådssekretariatet. Arbeidsgruppen skulle se på rådets Presidiet har ansvaret for samordningen av Nor- arbeidsordning og komme med forslag om et mer disk Råds behandling av Nordisk Ministerråds bud- effektivt Nordisk Råd. Rapport ble avgitt til presidiet sjettforslag som for 2011 er på 900 mill. DKK, og for i juni 2011. ministerrådets planer for det nordiske samarbeidet. Presidiet hadde møte med professor Raimo Väy- Det har vært uendret realnivå for det nordiske bud- rynen om medlemsforslaget om å gjøre Norden til sjett de senere år. Presidiet har nedsatt en budsjett- atomvåpenfri sone. gruppe med ett medlem fra hver av rådets fire parti- I første halvår 2011 har presidiet holdt tre møter. grupper. Leder er Per-Kristian Foss (konservative Ved Nordisk Råds møter 25.–26. januar i Esbo (Fin- gruppe). Land som ikke blir representert gjennom land) ble det holdt et fellesmøte hvor den finske sam- partigruppene, kan delta med observatør. arbeidsminister Jan Vapaavuori redegjorde for det Presidiet har nøye fulgt resultatene av statsminis- finske formannskapsprogram «Det gröna Norden – trenes globaliseringsinitiativ og finansieringen av klimasmart aktör» for Nordisk Ministerråd i 2011. dette og har pekt på betydningen av konkret arbeid og Rådets president redegjorde for det danske president- konkrete resultat. Presidiet har utsett Per-Kristian skapsprogram for Nordisk Råd i 2011 hvor det legges Foss som rapportør for globaliseringsarbeidet og har vekt på en raskere beslutningsprosess i Nordisk Råd, til sin hjelp en liten arbeidsgruppe med representant en nordisk stemme i europeisk samarbeid og en sam- fra hver partigruppe. Rådet bidrar aktivt med innspill let strategi for Arktis. og ideer til globaliseringsinitiativet. Presidiet drøftet på sitt møte 31. mars i Stock- Presidiet har utsett Per-Kristian Foss som rappor- holm midtveisrapporten fra Arbeidsgruppen om Nor- tør etter Dagfinn Høybråten, når det gjelder dialogen disk Råds forretningsorden. I forbindelse med at med Hviterussland. Nordisk Råd i 2012 kan markere 60 år siden oppret- Presidiet har utsett Rigmor Andersen Eide som telsen av rådet, besluttet presidiet å la Centrum för rapportør for kontaktene med Vestnordisk Råd. Norden-studier (CENS) i Helsinki utarbeide et skrift Cristina Husmark Pehrsson (Sverige) ble utsett med arbeidstittel «Så vill vi utveckla det nordiska som rapportør for grensehindersamarbeidet, Marion samarbetet». Skriftet skal også se nærmere på Gun- Pedersen (Danmark) som observatør i Arktisk parla- nar Wetterbergs tanker om en nordisk forbundsstat mentarisk komité, Karin Åström (Sverige) som rap- som også er nedfelt i Nordisk Ministerråds sekretari- portør for nordlige dimensjon og samarbeide med ats publikasjon «Förbundsstaten Norden». Parliamentary Association of North-West Russia På presidiets møte 30. juni i Brussel ble Rappor- (PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland) som rapporten fra arbeidsgruppen til gjennomgang av Nordisk tør for utenrikspolitikk og samfunnssikkerhet. Chris- Råds forretningsorden presentert og drøftet. Presidiet tina Gestrin (Finland) og Torfinn Opheim (Norge) skal til rådets sesjon i november i 2011 fremlegge et ble utsett som rådets representanter i Østersjøområ- forslag om et mer effektivt nordisk samarbeid. På dets parlamentarikerkomité. møtet drøftet presidiet sitt samarbeid med Russlands parlament og regionale parlament i Russland. 7.1.2 Presidiets internasjonale kontakter I forbindelse med møtet i Brussel ble det holdt Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens møter med medlemmer av Europaparlamentet om nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parla- EUs østersjøstrategi, Nordlige dimensjon, arktisk mentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets par- politikk samt om de nordiske land som en region i lamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk for- EU. Presidiet fikk i Kommisjonen en orientering om samling, koordinerende rolle i Barents parlamenta- den aktuelle finansielle krise i EU. riske samarbeid, nært samarbeid med Palriamentary Nordisk Råds fellesbudsjett i 2011 er på 30,66 Association of North-West Russia samt kontakter mill. DKK. Nivået er uendret fra 1996. Landenes med Russlands parlaments Statsduma og Fødera- betalingsandel bestemmes etter en særskilt forde- sjonsråd. lingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den Nordisk Råd har siden begynnelsen av 1900-tal- samlede bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. let gjennomført utvekslingsprogram for baltiske og 24 Dokument 13 – 2011–2012 russiske parlamentarikere. Programmet ble videre- Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd ført i 2010. sitt forslag om å etablere et nordisk kontor i Minsk. Presidiet var medarrangør av Forum for unge politikere i Arkhangelsk 21.–23. mars. 7.2 Næringsutvalget Nordisk Råd deltok på rundebordskonferanse Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for 28.–30. april i Murmansk om energi herunder atom- spørsmål som gjelder generelle rammebetingelser for kraft med parlamentarikere fra Russland (Statsduma, økonomi og produksjon, næringspolitikk, indre mar- Føderasjonsråd og PANWR). På konferansen deltok ked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer, regi- også representanter for Østersjøområdets parlamen- onal- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmar- tarikerkomité. Fra delegasjonen deltok Bendiks H. ked, arbeidsmiljø, infrastruktur og kommunikasjo- Arnesen og Per-Kristian Foss. ner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er Tone Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med en Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir Trældal, gruppe politikere på studietur til Pskov-regionen i Alf Egil Holmelid og Per Olaf Lundteigen. Utvalget Russland 17.–20. mai 2011. Fra norsk side deltok har hatt 5 møter i denne perioden, og på dagsordenen Ingebjørg Godskesen, Torfinn Opheim og Torgeir har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og trans- Trældal. port, sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske far- Nordisk Råd var representert på Den arktiske vann, felles nordisk innsats mot ungdomsarbeidsløs- parlamentariske konferanse i Brussel, 13.–15. sep- het, medlemsforslag om nordisk initiativ for innfø- tember 2010. ring av en avgift på finansielle transaksjoner, forny- Presidiet var representert på Baltisk forsamlings bar energi og energieffektivisering og revisjon eller årsmøte i Riga 21.–23. oktober 2010. Fra delegasjo- reform av EUs jordbrukspolitikk. En mulig etable- nen deltok Michael Tetzschner. Et hovedtema for ring av et felles nordisk pantesystem, samt samarbeid møtet var samarbeid mellom de baltiske landene på med Kultur- og utdanningsutvalget om forsknings- sosialet- og helseområdet. området, har utvalget også arbeidet med. Den 7. desember ble det i Helsinki holdt et møte mellom Nordisk Råds og Baltisk forsamlings presi- 7.3 Miljø- og naturressursutvalget 2010–2011 dier. Et felles arbeidsprogram for 2011 ble vedtatt. Miljø- og ressursutvalget har ansvaret for saker Presidiet var representert ved sin president på som angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og 41. sesjon i British-Irish Parliamentary Assembly, bærekraftig utvikling. Norske medlemmer i utvalget 22.–23. november 2010 på Isle of Man. er Sonja Irene Sjøli (H), Oskar J. Grimstad (FrP) og Presidiet var representert ved sin visepresident på Torstein Rudihagen (A). Det andre parlamentarikerforumet for Den nordlige Utvalget har hatt 6 møter siden september 2010. dimensjon i Tromsø, 22.–23. februar 2011. Hovedtemaer i utvalgets arbeid har bl.a. vært klima- Rådets visepresident deltok i Benelux-Parlamen- politikk, nordisk pantesystem for drikkevareemballa- tets sesjon 17.–18. juni i Haag. sje, nordisk samarbeid i forhold til revisjonen av EUs Presidiets rapportør for Vestnordisk Råd, Rigmor felles fiskeripolitikk, jord- og skogbrukspolitikk, for- Andersen Eide, deltok på Vestnordisk Råds temakon- nybar energi og energieffektivisering, farlige kjemi- feranse om eldreboende samt på seminar om sjøfarts- kalier, herunder global avtale om kvikksølv, miljø- sikkerhet, 6.–9. juni på Færøyene. Hun representerte merket Svanen, nordområdenes miljøproblemer og presidiet også på Vestnordisk Råds årsmøte i Island konsekvensene av økt sjøfart i områdene, og Øster- 23.–25. august. sjøens miljøproblemer. I forbindelse med Nordisk Råds høstmøter i 7.1.3 Presidiets dialog med Hviterussland Malmö hadde Miljø- og naturressursutvalget felles- møte med Medborger- og forbrukerutvalget og Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling i Næringsutvalget om et nordisk pantesystem for 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og returemballasje fra øl og mineralvann m.m. Videre med hviterussiske partier som ikke er representert i var det fellesmøte med Næringsutvalget om status- parlamentet. Det seneste seminaret i denne dialogen rapport fra arbeidsgruppen som har sett på mulighe- ble holdt i Minsk i mars 2010. Valget på ny president ten for å ta fram et forslag om felles nordisk produk- i Hviterussland 19. desember og arrestasjonene av sjon av holdbar energi, og om sjøsikkerhet og mil- politiske opposisjonelle i etterkant av valget, resul- jøtrussel i de arktiske farvann. Det ble gitt en oriente- terte i en skarp uttalelse fra presidiet og hvor det ble ring fra ministerrådets side om opplegget for evalue- krevet at fengslede opposisjonelle måtte bli løslatt. ringen av Nordisk Råds natur- og miljøpris. Fra Presidiet har lagt kontaktene med Hviterussland på utvalgets side ble det uttrykt tilfredshet med oppleg- is, men vil fortsette å holde kontakt med opposisjo- get, og det ble vektlagt at man må opprettholde et nen. høyt faglig nivå i vurderingen av priskandidater. Dokument 13 – 2011–2012 25

Miljø- og naturressursutvalget foretok avslutningsvis kode» som skal følges av skip som opererer i arktiske et studiebesøk til NordGen/Nordisk Genressurssen- farvann. Seniorrådgiver Turid Stemre fra Sjøfartsdi- ter i Alnarp onsdag 22. september. Det ble der gitt en rektoratet leder en arbeidsgruppe under IMO og rede- orientering om NordGens økonomiske situasjon og gjorde på møtet om det pågående arbeid med nytt om konsekvensene av den gjeldende regel for anset- regelverk vedrørende konstruksjon og utrustning av telsestid i institusjoner under Nordisk Ministerråd. skip, navigasjonsmessig utstyr og ferdigheter hos Fra utvalgets side ble det gitt uttrykk for at man ville mannskapene. Også revisjonen av EUs jordbrukspo- følge opp saken i de dertil egnede fora. litikk og Nord Stream-prosjektet var viktige tema på Under sesjonen i Reykjavík 2.–4. november 2010 møtet. hadde utvalget fellesmøte med miljøministrene, der Øyvind Halleraker (H) som er suppleant for en diskuterte biologisk mangfold og håndtering av Sonja Sjøli (H) representerte Miljøutvalget på et farlige kjemikaler. Miljøministrene kom rett fra det seminar om sjøsikkerhet i arktiske farvann som ble 10. partsmøte i Biodiversitetskonvensjonen i Nagoya organisert av Nordisk råd, NORA og Vestnordisk i Japan, der det ble oppnådd enighet om en ny proto- Råd i Tórshavn 9. juni 2011. Konferansen hadde som koll om fordeling av utbytte fra verdens genetiske mål å analysere den aktuelle beredskapssituasjonen i ressurser og om en strategi fram mot 2020 for å området. Øyvind Halleraker holdt innlegg der han stoppe tap av biologisk mangfold. Videre tok man fremla status i det norske arbeidet. under fellesmøtet opp spørsmålet om invasive arter Sommermøtet ble avholdt på Grønland 28. juni– og rødlister med register for utsatte arter. Fra minis- 2. juli med fokus på klima og sjøsikkerhet i Arktis. terrådets side ble det gitt uttrykk for at det er et godt Beredskapssjef i Illulisat Johan Høeg Hansen omtalte og velutviklet nordisk samarbeid på kjemikalieområ- ressurssituasjonen i området og tegnet et dramatisk det, noe som har gjort det mulig å påvirke utviklingen bilde av akutte utfordringer i forbindelse med økt på europeisk og globalt plan. turisme og råstoffaktivitet. I tillegg la Christine Hvid- Temaet for Nordisk Råds natur- og miljøpris berg fra Center for Ice and Climate frem resultater fra 2010 var grønn kapitalforvaltning, og norske Cultura forskningen på Grønlands innenlandsis. Foredragene Bank ble tildelt prisen sammen med danske Merkur ble supplert av imponerende turopplegg på verdens- Andelskasse og svenske Ekobanken. arvområdet Illulisat Isfjord, og de omkringliggende Januarmøtet ble avholdt i Esbo i Finland landsbyer. Turene ga et sterkt innblikk i hvordan kli- 26. januar 2011. Her ble Anne Christine Brusendorff maforandringer og endringer i trafikken i området fra HELCOMs sekretariat invitert til å orientere om påvirker naturen og menneskene på Grønland. Under miljøutfordringer i Østersjøen og status i forhold til møtene diskuterte utvalget nordiske klimainitiativer, Aksjonsplanen fra 2007. Videre ble utvalget presen- status fra rapportørene som har arbeidet med nordisk tert for ulike sider ved makrellfisket i nordiske far- energisamarbeid, Nordisk Råds miljøpris, og mulige vann og den tilhørende konflikt om forvaltning og felles tiltak i rovdyrforvaltningen. Den pågående fangst. Kjartan Høydal fra NEAFC innledet på punk- revisjonen av EUs fiskeripolitikk ble også diskutert, tet. Etter en bred diskusjon gikk utvalget inn for en i tillegg til at den fortsatt pågående konflikten om uttalelse som oppfordrer partene i konflikten til å gå makrellfisket ble tatt opp. Utvalget ble enig om å sup- tilbake til forhandlingsbordet med hensyn til bære- plere en tidligere uttalelse om konflikten med en kraftig høsting av bestanden. Under januarmøtet ble enda sterkere oppfordring til partene om å gå tilbake det dessuten avholdt et miniseminar med Næringsut- til forhandlingsbordet. valget om sjøsikkerhet og miljøtrussel i de arktiske farvann. Timo Viitanen (Finlands innenriksdeparte- 7.4 Kultur- og utdanningsutvalget ment/Arktisk råds SAR task force) innledet sammen Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørs- med Ole Kristian Bjerkemo (Kystverket /Visefor- mål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene mann i Arktisk Råds EPPR-Gruppe). kultur, utdanning og forskning, herunder saker om På møtene 30.–31. mars ble det avholdt et mini- språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling seminar sammen med Medborger- og forbrukerutval- og innovasjon i utdanningene. get om kjemikalier sett fra et forbruker- og miljøper- Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jen- spektiv. Representanter fra Nordisk kjemikalie- sen (S), med folketingsmedlem Bente Dahl (RV) som gruppe, miljøorganisasjonen ChemSec og Nordisk nestleder. Norske medlemmer i Kultur- og utdan- Miljømerkenemnd omtalte utviklingen i REACH og ningsutvalget er: Olemic Thommessen (H), Hans status for nordisk handlingsfrihet i forhold til EU. Frode Kielland Asmyhr (FrP) og Gunn Olsen (A). Videre ble det sammen med Næringsutvalget avholdt Utvalget har hatt fem møter i perioden. På dags- et seminar og en diskusjon om sjøfart, miljø- og sik- ordenen har stått spørsmål knyttet til følgende kerhetsutfordringer i Arktis. Særlig viktig var det temaer: Nye tv- og online medier, herunder forslaget pågående arbeid innen IMO for å utvikle en «polar- om å etablere en egen fellesnordisk kulturkanal, 26 Dokument 13 – 2011–2012

Arte-Norden. I tillegg har utvalget behandlet spørs- Medborger- og forbrukerutvalget har hatt ansva- mål knyttet til entreprenørskap og kreative industrier, ret for å behandle saken om et felles nordisk pante- oppfølging av globaliseringsinitiativene innenfor system som kom til med utgangspunkt i Jan Rehn- forskning og utdannelse – oppfølging av vedtatte bergs rapport initiert av Grensehinderforum. Rekom- anbefalinger 2009–2010, blant annet om kultur i sko- mandasjonen ble vedtatt oversendt ministerrådet len, om unges arbeidsliv og kompetanser, og om kre- under sesjonen i Reykjavik. ativitet, innovasjon og entreprenørskap i utdannin- Utvalget hadde invitert den danske ministeren gen. Til sist har utvalget også arbeidet med spørsmål Birthe Rønn Hornbech til å møte utvalget for å for- knyttet til immaterialrett og bekjempelse av opphavs- klare Danmarks utvisninger av nordiske borgere med rett på nettet. behov for sosialhjelp. En egen arbeidsgruppe har arbeidet med forsla- Rønn Hornbech avslo invitasjonen, noe som get om nordisk kulturkanal – Arte Norden, og Public utvalget beklaget og overlot så til Nordisk Råds pre- Service i fremtiden. Arbeidsgruppen ledes av Olemic sidium å ta opp avslaget med den danske regjering. Thommessen. En arbeidsgruppe har arbeidet med Utvalgets medlemmer fulgte opp saken i debatten på forsknings- og utdanningssaker. Sistnevnte arbeids- sesjonen gjennom kritikk av den danske praksis. gruppe ledes av Hans Frode Kielland Asmyhr. Utvidelse av likestillingsbegrepet til å omfatte forhold utover likestilling mellom kjønn har vært 7.5 Velferdsutvalget behandlet i utvalget. Utvalget ble også orientert om Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- likestilling på Færøyene i forbindelse med utvalgets og helsepolitiske saker. Utvalget ledes av alltings- sommermøte. medlem Siv Friðleifdóttir fra Island, stortingsrepre- Medborger- og forbrukerutvalget har møtt den sentant Sonja Mandt fra Norge er nestleder. svenske migrationsminister Tobias Billström og blitt Norske medlemmer er Sonja Mandt og Vigdis orientert om svensk innvandringspolitikk. Utvalget Giltun. har også foretatt et studiebesøk til den svenske Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og på Migrasjonsdomstolen. dagsordenen har stått spørsmål knyttet til eldreom- Konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, sorg i Norden, grensehinder innenfor helse- og herunder riksrett, har vært på Medborger- og forbru- sosialområdet, felles nordisk elektronisk register for kerutvalgets dagsorden. Under sommermøtet på Fær- autorisert helsepersonell, handlingsplan for sjeldne øyene besøkte utvalget Lagtingets rettsutvalg og diagnoser og tiltak for å hindre gettofisering i nor- Utenlandsrådet for å bli orientert om hjemmestyret diske boligområder. og selvstendighet. Utvalget har også mottatt oriente- ringer om de islandske og finske riksrettsordningene, 7.6 Medborger- og forbrukerutvalget samt aktuelle saker. Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettig- 7.7 Kontrollkomiteen heter, likestilling, demokrati, kriminalitet, forbruker- området, matvaresikkerhet, urfolkssaker, innvand- Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den par- ring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme. lamentariske kontrollen over den virksomheten som De norske medlemmene av utvalget har vært finansieres over Nordisk Ministerråds budsjett, Martin Kolberg, utvalgets nestleder (A), Anna inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte Ljunggren (A). Per Arne Olsen (FrP) og Michael kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberet- Tetzschner (H). Utvalgets leder har vært Ville Nii- ninger og revisjonsberetninger innen ministerrådets nistö som representerer De grønne i det finske parla- virksomhetsområde, samt granske rådets årsberet- mentet. Etter valget i Finland ble Niinistö ny finsk ning og revisjonsberetning. Norsk medlem av komi- miljøvernminister, og ny leder av utvalget er Satu teen har i perioden vært Sonja Mandt (A). Haapanen fra samme parti. En viktig oppgave for komiteen er å granske den I utvalgets fem møter fra 22. september 2010 til danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk 27. juli 2011 har det vært lagt vekt på Ministerråds, Nordisk Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. – forbrukerpolitikk, herunder et nordisk pantesys- I sitt møte i januar 2011 besluttet komiteen at en tem for drikkevareemballasje, av årets kontrolloppgaver skal være spørsmålet om – Danmarks utvisning av nordiske borgere med hvordan rekommandasjoner og andre forslag blir behov for sosialhjelp, fulgt opp av ministerrådet eller de nordiske lands – utvidelse av likestillingsbegrepet, regjeringer, samt involveringen av de nasjonale par- – migrasjon og asyl, lamenter i dette. – konstitusjonelle og forfatningsmessige saker, Kontrollkomiteen har også i 2011 lagt opp til en herunder riksrett tidsplan for institusjonsbesøk i perioden 2011–2013. Dokument 13 – 2011–2012 27

I forbindelse med utvalgsmøtene i Stockholm i mars medlemmer og 6 varamedlemmer, og erstatter den besøkte komiteen Nordens Velferdssenter og Nordre- tidligere ordningen i Stortinget, med ett medlem og gio. I mai besøkte komiteen Nordisk Kulturfond og ett varamedlem. Stortingets delegasjon til det ark- NordGen. Formålet med denne type virksomhetsbe- tiske parlamentarikersamarbeidet skriver en egen søk er å få innblikk i virksomheten og underbygge en rapport om virksomheten. vurdering i Kontrollkomiteen av den nordiske nytte som institusjonen gir. 10. Barents parlamentarisk samarbeid Barentssamarbeidet er et viktig element i norsk 8. Den nordlige dimensjon nordområdepolitikk. Det gode samspillet mellom sentrale og regionale myndigheter i alle landene og 22.–23. februar 2011 ble det andre parlamentari- den direkte kontakten over grensene i regionen gjør kerforumet for Den nordlige dimensjon avholdt i Barentssamarbeidet til et politisk instrument som kan Tromsø. Stortinget var vert for forumet som samlet håndtere en rekke spørsmål som er svært viktige for medlemmer av Europaparlamentet, Russlands, folk i regionen. Islands og Norges nasjonalforsamlinger samt representanter for urfolk og regionale parlamentariske Barents parlamentarikerkonferanse organisasjoner i nord, deriblant Canada. EUs uten- rikstjeneste deltok dessuten i Tromsø. Regjeringen Den femte Barents parlamentarikerkonferanse var representert ved statsråd Magnhild Meltveit ble arrangert i Luleå den 18.–20. mai 2011, med god Kleppa samt statssekretærene Espen Barth Eide og deltakelse av nordiske og russiske politikere. Fra Lotte Grepp Knutsen. Stortinget deltok Bendiks H. Arnesen, Rigmor A. Forumet ble åpnet av Stortingets president Dag Eide, Ivar Kristiansen, Geir-Ketil Hansen og Janne Terje Andersen og Sametingets president Egil Olli. Sjelmo Nordås. På programmet stod aktuelle temaer Forumet ble ledet av delegasjonens leder, Bendiks H. som miljø og bærekraftig utvikling, entreprenørskap Arnesen. Leder for redaksjonskomiteen som utarbei- og næringssamarbeid, urfolk, samt utviklingen av det sluttdokumentet, var Morten Høglund. infrastrukturen i regionen. Konferansen ble åpnet av I møtene ble parlamentarikerne orientert om sta- den svenske riksdagspresidenten, mens den svenske tus for samarbeidet under den nordlige dimensjonen. handelsminister og nordisk samarbeidsminister Ewa Hensikten var å oppnå bedre koordinering av arbei- Björling holdt åpningstalen på vegne av det svenske det som skjer på de ulike områdene, og gjennom de formannskapet i Barentsrådet. ulike nasjonale og regionale organisasjonene. Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen holdt et av Av temaer på programmet kan nevnes: hovedinnleggene under temaet entreprenørskap og næringsutvikling og pekte på at «nøkkelen» for å låse – Livsstilens innvirkning på helse og velferd, opp de potensielle verdiene i regionen ikke minst er eksempel: alkohol knyttet til utviklingen av et integrert, effektivt og mil- – Kulturturisme og kreative næringer jømessig holdbart transportsystem for å få eksportert – Sjø- og landtransport i den nordlige dimensjon – og brakt varene til et videre europeisk og globalt mar- nye transportruter? ked. Utviklingen av Den nordlige sjørute og utbyg- ging av jernbanenettet er viktig i denne sammenhen- Samarbeidet under Den nordlige dimensjon gen, understreket han. Han omtalte også det mer spe- består av de fire partnerskapene miljø, helse, kultur, sifikke næringssamarbeidet mellom Norge og Russ- og transport og logistikk. Partnerskapene er paraply- land, og så på avtalen om en visumfri sone på hver organisasjoner for en rekke konkrete prosjekter innen side av den norsk-russiske grensen som et startskudd disse områdene. for et felles norsk-russisk arbeidsmarked i nord. Kon- Det tredje forumet vil bli holdt i Russland i 2013. feransen vedtok et sluttdokument, som finnes som En særskilt rapport fra forumet er utarbeidet. vedlegg 4. Sluttdokumentet fra forumet er vedlagt. Forum for unge politikere fra Nordvest-Russland 9. Arktisk parlamentarisk samarbeid og de nordiske land Det arktiske parlamentarikersamarbeidet består Arkhangelsk regionale duma var vertskap for det av parlamentarikere fra de åtte arktiske landene tredje forum for unge politikere, som samlet rundt 60 (USA, Canada, Russland, og de fem nordiske) og representanter fra ulike regioner i Nordvest-Russland Europaparlamentet. og samtlige nordiske land. Temaet på dette forumet Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å opp- var ungdomsarbeidsløshet, styrking av opplæringen rette en ny delegasjon til Det arktiske parlamentari- på de ulike nivåene i utdanningen, samt utveksling av kersamarbeidet. Den nye delegasjonen består av 6 erfaringer om de ulike programmer og muligheter 28 Dokument 13 – 2011–2012 som finnes for unge i Nordvest-Russland og de nor- Ande Oktay Dahl (H). For Nordisk Råd deltok Per- diske land. Forumet samlet rundt 60 unge politikere. Kristian Foss (H). Hovedtemaene for konferansen Den nordiske delegasjonen besto av representanter var grønn vekst, maritime spørsmål, aksjonsplanen fra nasjonale parlamenter, og ungdomspolitikere på for Østersjøen, sivil sikkerhet og det framtidige par- lokalplan. lamentariske samarbeid i regionen. Fra Norge deltok Jette F. Christensen og Truls A. Til konferansen ble det også avgitt rapporter fra Wickholm, fra Arbeiderpartiet. Jette Christensen to arbeidsgrupper om henholdsvis maritim politikk holdt innlegg hvor hun blant annet tok opp samarbei- og sivil sikkerhet, særlig med vekt på trafficking. det mellom norske og russiske utdanningsinstitusjo- Stortinget var representert i de to arbeidsgruppene ner. I dag utgjør russiske studenter den nest største ved Ingebjørg Godskesen (FrP) fra transport- og gruppen av utenlandsstudenter i Norge. Christensen kommunikasjonskomiteen og Andre Oktay Dahl (H) tok opp problemet med at russiske studenter som stu- fra justiskomiteen. Sonja Mandt (A) fra Helse- og derer i Norge, ikke får kreditert studiepoengene fra omsorgskomiteen deltok som Nordisk Råds repre- Norge i sine russiske vitnemål, til tross for at Russ- sentant i arbeidsgruppen om sivil sikkerhet. Konfe- land undertegnet Bologna-avtalen allerede i 2005. ransens sluttdokument er vedlagt. Wickholm understreket i sitt innlegg at dagens ung- dommer har behov for et mer fleksibelt utdannings- system, og at myndighetene må legge til rette for 12. Vest-Norden unge entreprenører i våre nordlige områder. Parlamentarisk samarbeid mellom Færøyene, Jette Christensen og Truls Wickholm hadde egne Grønland og Island har røtter tilbake til 1985, men møter med et par norske studenter som studerer i samarbeidet ble mer formalisert i 1997 da landene Arkhangelsk. Det ble vedtatt en sluttdeklarasjon fra vedtok sin nåværende samarbeidsavtale og forret- forumet, som finnes som vedlegg 5. Sveriges riksdag ningsorden, og man endret navnet fra Vestnordisk vil være vertskap for det fjerde forum for unge poli- samarbeidsforum til Vestnordisk Råd. Færøyenes tikere i 2012. Lagting, Islands Allting og Grønlands Landsting velger 6 representanter hver til Vestnordisk Råd, dvs. 18 11. Det parlamentariske østersjø- medlemmer i alt. Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002 å samarbeidet etablere et tettere samarbeid med Vestnordisk Råd, Formålet med det parlamentariske østersjøsam- og stortingsrepresentanter har siden deltatt på konfe- arbeidet er å fremme den parlamentariske dialogen i ranser i regi av Vestnordisk Råd som observatører og østersjøregionen, samt påvirke regjeringene i utvik- som gjest ved årsmøtene til Vestnordisk Råd. Ved lingen av østersjøsamarbeidet. Den første parlamen- årsmøtene har et medlem av presidentskapet deltatt. tariske østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til kon- Ved temakonferansene har representanter fra rele- feransen blir 11 nasjonale parlament, 11 regionale vante fagkomiteer deltatt. parlament og fem internasjonale organisasjoner, samt På Vestnordisk Råds temakonferanse på Færøy- en rekke NGO-er invitert. Den permanente komiteen ene 7.–9. juni 2011 var det bred deltakelse fra Stor- er konferansens faste politiske organ og består av 10 tinget. Stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide parlamentarikere: 2 fra Nordisk Råd (de nordiske er Nordisk Råds presidiums rapportør for Vest-Nor- lands parlament er representert gjennom Nordisk den og deltok alle dagene. Temakonferansen var Råd), Europaparlamentet 1, Baltisk forsamling 1, todelt. Under den første delen var tema Fremtidige Tyskland 2, Polen 1, Russland 2 og 1 fra konferan- løsningsmodeller for eldreboliger i Vest-Norden. Her sens vertsland. Komiteen møtes 4 ganger pr år, og har deltok Tore Hagebakken på vegne av Stortingets som arbeidsoppgaver å forberede den årlige konfe- helse- og omsorgskomité og holdt innlegg om norske ransen og følge opp Den parlamentariske østersjø- forhold og planer. På temakonferansens annen del konferansens resolusjoner. En utvidet komité der som omhandlet sjøberedskap i Nord-Atlanteren del- samtlige deltakende parlament er med, møtes to gan- tok Thor Lillehovde fra Stortingets justiskomité og ger pr år. Torfinn Opheim har deltatt i komitémøtene Øyvind Halleraker fra Nordisk Råds miljøkomité/ som den ene av Nordisk råds representanter. Stortingets samferdselskomité. Halleraker holdt det Den 20. parlamentariske østersjøkonferansen ble norske innlegget. avholdt i Helsingfors 28.–30. august 2011. Fra Stor- På Vestnordisk Råds årsmøte som fant sted i tinget deltok Torfinn Opheim (A), Sonja Mandt (A), Bifröst på Island 23.–26. august 2011 deltok visepre- Sverre Myrli (A), Ingebjørg Godskesen (FrP) og sident Marit Nybakk. Dokument 13 – 2011–2012 29

Vedlegg 1

Fremstillinger, rekommandasjoner og interne vedtak 2010

Fremstillinger vedtatt av Presidiet januar – oktober 2010

Fremst. 1/20102 menteret at indeholde farlige kemikalier, der kunne substitueres - eksempelvis i henhold til ChemSec’s UNDERSØGELSE AF FARLIGE KEMIKALER SAMT SIN-liste: «Substitute it now!» AFTALE OM TUNGMETALLER (A 1466/MILJØ) at – sammen og hver for sig – arbejde for at eta- Nordisk råd rekommanderer Nordisk minister- blere et internationalt kemikalie forskerpanel, der råd, skal være helt fri af kommercielle og politiske inter- at - i forhold til REACH-implementeringen – esser gennemføre tekniske undersøgelser til at definere hormonforstyrrende stoffer, foreslå og forberede Fremst. 3/20105 øvrige typer af stoffer til kandidatlisten til substitu- tion samt samarbejde om at få nano-materialer defi- FRILUFTSAKTIVITETER FÖR BARN OCH UNGA neret og registreret som nye stoffer og dermed omfat- (A 1476/MILJÖ) tet af gældende regelværk at Nordisk råd rekommanderer Nordisk minister- at - i forhold til det globale arbejde – påtage sig råd en ledende rolle i bestræbelserne for at opnå en bin- at udveksle nordiske erfaringer for, hvorledes dende, verdensomspændende kviksølv aftale, der skov- og naturområder og eventuelle nye skove - ikke skal være åben for også at omfatte andre tungmetaller mindst de bynære arealer - kan sikres i den pågående byudvikling og drives med sigte på at kunne udgøre Fremst. 1/20103 en ramme for gode, alsidige friluftsaktiviteter for børn og unge UNDERSØGELSE AF FARLIGE KEMIKALER SAMT at åbne og udbygge nordiske og nordisk-baltiske AFTALE OM TUNGMETALLER (A 1466/MILJØ) mobilitetsordninger på uddannelsesområdet som Nordisk råd rekommanderer Nordisk minister- muliggør udveksling mellem børn og unge i landene, råd, samt deres ledere og lærere med det formål at styrke at - i forhold til REACH-implementeringen – bredden og udviklingen af friluftsaktiviteter gennemføre tekniske undersøgelser til at definere at åbne og gerne udvide støtteprogrammerne hormonforstyrrende stoffer, foreslå og forberede under Nordisk Børne- og Ungdomskomité, NORD- øvrige typer af stoffer til kandidatlisten til substitu- BUK med henblik på at iværksætte initiativer og pro- tion samt samarbejde om at få nano-materialer defi- jekter, der udvikler og fremmer børn og unges øgede neret og registreret som nye stoffer og dermed omfat- aktive friluftsliv tet af gældende regelværk at - i forhold til det globale arbejde – påtage sig Fremst. 4/20106 en ledende rolle i bestræbelserne for at opnå en bin- VIDAREUTVECKLING AV DET NORDISKA FORS- dende, verdensomspændende kviksølv aftale, der KNINGS- OCH INNOVATIONSOMRÅDET - NORIA skal være åben for også at omfatte andre tungmetaller (A 1495/NÄRING) Fremst. 2/20104 Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- terrådet KEMIKALIEFRI INDKØBSPOLITIK SAMT att initiera en kartläggning av NORIA som inne- INTERNATIONALT KEMIKALIE-FORSKERPANEL håller: (A 1466/MILJØ) – Kartläggning av om det genom NORIA har ska- Nordisk råd rekommanderer de nordiske landes pats ett samspel mellan forskning och innovation regeringer, – Kartläggning av den tvärsektoriella koordinerin- at indføre en indkøbspolitik for offentlige myn- gen inom NMR digheder og virksomheder, der skal indeholde krav – Kartläggning av i vilken grad det nordiska fors- om, at der ikke må efterspørges stoffer, som er doku- knings- och innovationssamarbetet understöds av nödvändiga strukturer och samarbetsorgan 2. Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010 3. Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010 5. Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010 4. Vedtaget af Presidiet den 27. januar 2010 6. Vedtaget af Presidiet den 29. juni 2010 30 Dokument 13 – 2011–2012

– Kartläggning av samarbetet mellan NORIA:s två Rekommandationer som godkänts av Nordiska pelare NordForsk – NICe, samt mellan institutio- Rådet under den 62:a sessionen nerna och NMR Rek. 7/2010 – Kartläggning av hur och i vilken grad budget och nödvändiga medel säkras genom bidrag från nati- NORDISKA MINISTERRÅDETS PLANER OG BUDGET onella forsknings- och innovationsmedel gene- FOR 2011 (B 266/PRESIDIET) rellt och innan projekt som t.ex. TFI sätts igång. Nordiska rådet rekommanderar Nordiska minis- – Kartläggning av samarbetet med de nationala terrådet, forskningsråden och forskningsmiljön 1. att ökningen till gränshindersarbetet (5-1035-1) – Kartläggning av näringslivets roll i det nordiska på 3 MDKK inte leder till att berörda länder forsknings- och innovationsarbetet minskar sina anslag till nämnda gränsregionala – Föreslå utveckling av det nordiska forsknings- organisationer och innovationssamarbetet 2. att NordGen skall ställas nödvändiga resurser till förfogande för att kunna förvalta sitt ansvarsom- Fremst. 5/20107 råde. En redogörelse av hur NordGens ekono- ETABLERING AF EN NORDISK KULTURFESTIVAL miska situation löses översänds till Nordiska (A 1487/KULTUR) rådet 3. att utveckla ekonomisystemet i Nordiska minis- Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd terrådet så att det bättre framgår hur medlen at der gennemføres en årlig nordisk kulturfestival används. Budgeten och bokslutet bör bli mera i forbindelsen med afholdelsen af Nordisk råds Ses- transparent i förhållande till det politiska system sion som kontrollerar och godkänner den at kulturfestivalen optages i Nordisk ministerråds 4. att inom ordförandeskapspuljen (5-0445-1) budget og indgår som en selvstændig og tilbageven- omnämna det konsumentpolitiska samarbetet dende aktivitet med tilhørende budgetpost som speciellt prioriterat at festivalen indgår som et satsningsområde i 5. att inom ramen för kulturministrarnas budget Nordisk ministerråds kommende strategi og hand- reservera 1,5 MDKK för etablerandet av en nor- lingsplan på kulturområdet gældende fra 2010 disk kulturfestival (enligt Fremst. 5/2010) at der oprettes et koordinationssekretariat, som kan varetage organiseringen og gennemførelsen af Rek. 8/2010 festivalen UDVISNING AF NORDISKE MEDBORGERE Fremst. 6/20108 (A 1515/MEDBORGER) FÆLLESNORDISK TILGANG TIL EU'S FORBRUGER- Nordiska rådet rekommanderar Danmarks rege- POLITIK (A 1507/MEDBORGER) ring, at standse den danske praksis med at hjemsende Nordisk råd rekommanderer de nordiske regerin- nordiske borgere, der har behov for socialhjælp i ger Danmark at koordinere en enslydende og fællesnordisk at fortolke og anvende Nordisk Konvention af holdning ved EU-Ministerrådets behandling af KOM 1994, art. 7 på samme måde som de andre nordiske (2008) 614. Den nordiske hold-ning skal sikre en lande, således at alle borgere fra de nordiske lande minimumsharmonisering på højst mulige niveau, sikres samme rettigheder således at den nordiske forbrugerbeskyttelse fortsat at den danske regering redegør mundtlig for den kan styrkes fremover danske praksis med at hjemsende nordiske medborger på Nordisk råds Session 2010

Rek. 9/2010 FORTOLKNING AF ARTIKEL 7 I DEN NORDISKE KONVENTION (A 1515/MEDBORGER) Nordiska rådet rekommanderar Finlands, Nor- ges, Islands og Sveriges regeringer, at rette henvendelse til Danmarks regering og meddele, at den danske praksis med at hjemsende nordiske borgere, der har behov for socialhjælp giver 7. Vedtaget af Presidiet den 22. september 2010 anledning til bekymring og afviger tydeligt i tolknin- 8. Vedtaget af Presidiet den 22. september 2010 gen fra de andre ratificerende lande Dokument 13 – 2011–2012 31

at opfordre Danmark til at fortolke Nordisk Kon- Rek. 14/2010 vention af 1994 art. 7 på samme måde som i Finland, NORDISK LIKESTILLINGSPOLITISK SAMARBEID Island og Norge og Sverige, således at nordiske med- (B 268/MEDBORGER) borgere har samme rettigheder Nordisk råd rekommanderar Nordisk minister- Rek. 10/2010 råd, at gennemføre «Ministerrådsforslag om Nordisk AFSKAFFELSE AF GEBYRER I FORBINDELSE MED likestillingspolitisk samarbeid 2011 – 2014» samt GRÆNSEOVERSKRIDENDE BETALINGER indarbejde Medborger- og Forbrugerudvalgets (A 1486/MEDBORGER) bemærkninger om, at nultolerancen overfor kønsre- Nordisk råd rekommanderar de nordiske landes lateret vold bør udstrækkes til også at gælde andre regeringer, former for vold f.eks. hate crimes, som er rettet mod at indføre national lovgivning, der forhindrer særlige udsatte grupper banker og pengeinstitutter i at opkræve gebyrer i forbindelse med private pengeoverførelser mellem de Rek. 15/2010 nordiske lande UDVIDELSE AF INDHOLDET I LIGESTILLINGSSAMAR- BEJDET (A 1494/MEDBORGER) Rek. 11/2010 Nordisk rådet rekommanderar Nordisk minister- RETNINGSLINJER FOR NORDISK MINISTERRÅDS HVI- råd, DERUSLANDSAKTIVITETER 2011 - 2012 at udarbejde en mangfoldighedspolitik indenfor (B 265/PRESIDIET) det nordiske samarbejde. En mangfoldighedspolitik Nordisk råd rekommanderar Nordisk minister- skal omfatte ligestilling og ligebehandling med hen- råd, syn til køn, etnisk oprindelse, religion, tro, handicap, at under hensyntagen til de synspunkter, som alder og seksuel orientering fremkommer i denne betænkning (B 265/presidiet) samt i meddelelsen Rek. 16/2010 vedrørende Rek. 15/2009 om etablering af et nordisk FÆLLES NORDISK LØSNING TIL GENBRUG OG PANT PÅ kontor i Minsk, at gennemføre Retningslinjerne for DRIKKEEMBALLAGE (A 1516/MEDBORGER) Hvideruslandsaktiviteterne 2011-2012 Nordisk råd rekommanderer de nordiske regerin- Rek. 12/2010 ger at pålægge de nationale pantsystemer og admi- NORDISK ARTE-KANAL (A 1519/KULTUR) nistrative organer i samarbejde med branchen at Nordisk råd rekommanderar de nordiske landes finde en nordisk løsning indenfor tre år, som indebæ- regeringer, rer, at pant kan leveres over grænserne og at pant- at der oprettes en ny uafhængig kultur tv-kanal i automaterne indstilles til dette formål samarbejde med public service-kanalerne i de nor- at pålægge pant på de nordiske producenters diske lande, enten med egen sendefrekvens eller i et emballage, som går til taxfree salg på færger og i samarbejde med allerede etablerede public service nabolande som Tyskland og Estland kanaler og efter ArteNorden udredningens øvrige at der på sigt og i samarbejde med branchen arbe- anbefalinger jdes for en bred europæisk løsning som kan bidrage til effektivt genbrug og genanvendelse af drikkevare- Rek. 13/2010 emballage i hele regionen FÖRSTÄRKT NORDISKT SAMARBETE ANGÅENDE SAMHÄLLSSÄKERHET (A 1503/PRESIDIET) Rek. 17/2010 Nordiska rådet rekommanderar de nordiske lan- SAMORDNING AF NORDISKE PANTSYSTEMER des regeringer, (A 1516/MEDBORGER) at de nordiske regeringer fremskynder et forstær- Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd ket nordisk samarbejde angående samfundssikkerhed at bidrage til en samordning af de nordiske pant- i følge Stoltenberg-rapportens forslag og under hen- systemer, således at man i hvilken som helst pantau- syntagen til forslag fra den nye vismandsrapport om tomat i Norden kan aflevere alle nordiske flasker og NB8 samarbejdet dåser 32 Dokument 13 – 2011–2012

Rek. 18/2010 konsekvensene av å harmonisere støtteordninger for EN NORDISK JORD- OCH SKOGBRUKSPOLITIK produksjon av fornybar energi i Danmark, Finland, (A 1483/MILJÖ) Norge og Sverige Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd Rek. 22/2010 at utvikle en kunnskapsbase om hvilken effekt klimaendringene vil kunne ha på nordisk jord- og SAMNORDISK STRATEGI MOT MÅRDHUNDENS skogbruk samt hvilke tilpasningstiltak som kreves, EXPANSION (A 1499/MILJÖ) inklusive hvilke potensialer nordiske jordbruk har Nordiska Rådet rekommenderer de nordiska län- som fødevareleverandører i en regional og global dernas regeringar sammenheng att skyndsamt upprätta gemensamma nordiska at avholde en konferanse i 2011 for å belyse de strategier för att förhindra Mårdhundens expansion langsiktige utfordringer som jordbruket i Norden, Europa og globalt står overfor og bidra til ideutveks- Rek. 23/2010 ling om hvordan de med fordel kan adresseres at gjennomføre en nordisk ekspertutredning om STRATEGI FOR UDDANNELSES- OG FORSKNINGSOM- hvordan eksisterende støtteordninger i jordbruket RÅDET 2011-2013 (B 267/KULTUR) kan utvikles med sikte på at fremme bæredyktig jord- Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd bruksproduksjon og grønn vekst at gennemføre Ministerrådsforslag om «Kunn- skap for grønn vekst og velferd». MR-Us strategi for Rek. 19/2010 uddannelses- og forskningsområdet 2011-2013 under INITIATIVER I DET NORDISKE KLIMAARBEIDET hensyntagen til de synspunkter som er fremført i (A1512/MILJØ) betænkningen om forslaget Nordisk rådet rekommanderar Nordisk minister- Rek. 24/2010 råd, å opprette et ekspertpanel for å vurdere alterna- KREATIVITET, INNOVATION OG ENTREPRENØRSKAB I tive modeller for internasjonalt samarbeid for en bred UDDANNELSERNE (A 1498/KULTUR) og effektiv innsats for reduksjon av de globale utslipp Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd av klimagasser at styrke fagligheden og fagplanerne for entre- å gjennomføre en konferanse for å belyse hvilke prenørskab i de almene læreruddannelser politiske instrumenter som har vist seg å være mest at øge muligheder og udbuddet af kurser og vide- effektive til å redusere utslipp av klimagasser i Norden reuddannelse i entreprenørskab rettet mod skolele- å det regelmessig utarbeides en oversikt over dere, undervisere og lærere – f.eks. oprette en nordisk fremdriften i klimaforskningen for å gi et aktuelt master i entreprenørskab og innovation bilde av konsekvensene av menneskeskeskapte kli- at øge erfaringsudveksling, best practices og maendringer videndeling inden for tværsektorielt samarbejde mellem skoler, læreruddannelse og lokalt næringsliv på Rek. 20/2010 nordisk niveau, til gavn for aktører og netværk OPPFØLGNING AV COPENHAGEN ACCORD at udvikle og udbrede modeller for partnerskaber (A 1513/MILJØ) og samarbejde på tværs af lokalt næringsliv, uddan- Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands nelser og arabejdsmarked regjeringer at gennemføre en række nordiske pilotprojekter å inngå aktivt i arbeidet med å oppnå ambisjonen hvor skoler og næringsliv på tværs af landene opbyg- i Copenhagen Accord om å opprette og finansiere ger best practice, metode og erfaring Copenhagen Green Climate Fund og REDD-ordningen Rek. 25/2010 å styrke den felles nordiske innsats innenfor ram- UNGES ARBEJDSLIV OG KOMPETENCER men av Nordic Climate Facility (A 1497/KULTUR) Rek. 21/2010 Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd at der udarbejdes en nordisk strategi for ikke-for- NORDISK PRODUKSJON AV VEDVARENDE ENERGI mel uddannelse (realkompetencevurdering) for unge, (A 1518/NÆRING) som kan supplere formel uddannelse og forbedre Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd integrering i de etablerede uddannelser for at støtte å på Nordisk råds 63. sesjon framlegge en rede- og bidrage til livslang læring i Norden gjørelse med utgangspunkt i en grundig analyse av at der udarbejdes et katalog over best practices Dokument 13 – 2011–2012 33

at der opbygges et aktørnetværk og platform for mulig å sette en økonomisk grense for livsnødvendig videndeling behandling, når og hvem skal sette denne grensen?», at der arrangeres seminarer for uddannelsesaktø- med aktuelle aktører fra de nordiske regjeringer, rer, arbejdsmarkedets parter og kommuner og andre myndigheter, helsepersonell, økonomer, forskere, at fremme og kortlægge forskning inden for feltet eksperter, politikere, private aktører, legemiddelin- dustrien, interesseorganisasjoner, mennesker med en Rek. 26/2010 alvorlig diagnose, pårørende, tredje sektor og andre GOD LIVSKVALITET FOR ELDRE I NORDEN Rek. 27/2010 (A 1509/VELFERD) NORDISK HANDLINGSPLAN OM SJELDNE DIAGNOSER Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd (A 1514/VELFERD) å styrke forskning; grunnforskning, utøvende forskning, excellence forskning i de nordiske institu- Nordisk råd rekommenderar Nordisk ministerråd sjonene for å sikre at de politiske beslutningene på å etablere en felles Nordisk handlingsplan for alle områder av eldrepolitikken blir kunnskapsbasert sjeldne diagnoser i tråd med EUs anbefaling som å utvikle velferdsteknologi på nordisk nivå, for å blant annet inkluderer forslag til finansiering, felles stimulere til en sterk synergi mellom forskning, retningslinjer for behandlingen av sjeldne sykdom- entreprenørskap, det offentlige samfunn og tredje mer, etablering av faggrupper nasjonalt, nordisk, fel- sektor innenfor helse- og sosialfeltet les registre, systemer for oppfølging og annen støt- å etablere en oppsøkende tjeneste på kommunalt tende behandling nivå i de nordiske landene etter dansk modell for kartlegging av eventuelle behov etter fylte 75 år, samt Rek. 28/2010 informere om kommunens tjenester FÆLLES NORDISK ELEKTRONISK REGISTER FOR å vurdere mulighetene for å etablere en «trygg- AUTORISERT HELSEPERSONEL hetstelefon» for eldre i de nordiske land og de selv- (A 1506/VELFERD) styrte områdene å vurdere etablering av et nordisk kvalitetssertifi- Nordisk råd rekommanderar Nordisk ministerråd kat for offentlige og private aktører som tilbyr tjenes- å etablere et nordisk elektronisk register for ter innenfor eldreomsorgen leger, tannleger, sykepleiere og annet helsepersonell å styrke en videre satsing på e- helse som er autorisert i Norden og selvstyreområdene å se på mulighetene av å etablere elektroniske journaler i de nordiske landene etter svensk modell Rek. 29/2010 VAS (Vård administrativt system) for økt pasientsik- NORDISK INNOVASJONSSENTER FOR FOLKEHELSE kerhet og bedre informasjon om pasienten mellom VED NORDISKA HÖGSKOLAN FÖR FOLKHÄLSO- profesjonsgrupper innenfor helse- og sosialsystemet VETENSKAP OG TOPPFORSKNINGSINITIATIV II å utarbeide en individuell plan (omsorgsplan) for (A 1505/VELFERD) eldre for å bevare et verdig liv, livskvalitet og en Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd funksjonell hverdag å utrede forutsetningene for et Nordisk innova- å etablere differensierte boligtilbud til eldre sjonssenter for Folkehelse ved Högskolan för Folk- basert på individuelle behov og etter nordisk kunn- hälsovetenskap (NHV) i Göteborg skapsbasert erfaring å vurdere muligheten for å jobbe frem et «Topp- å etablere et tilbud om opplæring i offentlig, pri- forskningsinitiativ II – en nordisk storsatsing innen- vat eller frivillig regi for pårørende som opplever en for velferd, helse og sosial» etter samme modell som betydelig endret livssituasjon ved sykdom hos sine Toppforskningsinitiativet - en nordisk storsatsing på aller nærmeste klima, miljø og energi å se på mulighetene for å lovfeste kommunenes plikt til å støtte pårørende som har omsorgsansvar Rek. 30/2010 å utarbeide en nordisk kunnskapsbasert psyki- atriplan for eldre i Norden NORDISK INITIATIV FOR INDFØRELSE AF AFGIFT PÅ å utarbeide en nordisk kunnskapsbasert tiltaks- FINANSIELLE TRANSAKTIONER (A 1502/NÄRING) plan for demente i Norden Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- å styrke etablering av hospice og annen god pal- terrådet liativ pleie i offentlig og privat regi att de nordiska länderna gemensamt arbetar för å arrangere et etisk seminar i nordisk regi med att införa en generell avgift på internationella finan- tematikk; «hva er et menneske verdt – skal det være siella transaktioner på europeisk och globalt plan 34 Dokument 13 – 2011–2012

Rek. 31/2010 karensperiod på fem år kan återanställas vid samma GEMENSAM BEREDSKAP FÖR ATT MÖTA FRAMTIDA sekretariat FINANSKRISER (A 1502/NÄRING) att uppdela tjänsterna vid sekretariaten i kärn- funktioner och stödfunktioner så att åtta-års regeln Nordiska rådet rekommenderar de nordiska län- inte är absolut gällande för stödfunktionerna utan kan dernas regeringar förlängas med ytterligare fyra år att de nordiska finansminstrarna arbetar gemen- att för specialistfunktioner vid de nordiska insti- samt för en beredskap att möta framtida finanskriser tutionerna i undantagsfall öppna för möjligheten att förlänga ett arbetskontrakt utöver åtta år Rek. 32/2010 KONFERENS OM PRODUKTION AV HÄLSOSAM MAT Beslut om ikke at foretage sig yderligere (A 1517/NÄRING) 1 Medlemsförslag om en global dimension i visio- Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- nerna för Mittnorden, A 1404/näring terrådet 2 Medlemsförslag om skydd av människor och att inom programmet Ny Nordisk Mat arrangera djur mot epidemier som sprids av rovdjur, som en konferens om produktion av hälsosam mat till exempelvis vargar, A 1477/ miljö många i Norden 3 Medlemsförslag om översyn av Helsingforsavta- let, A 1485/presidiet 4 Medlemsförslag om gemensamt nordiskt bidrag Fremstilling vedtaget af Præsidiet december 2010 till finansiering av gränsregionalt samarbete, A Fremst. 33/2010 9 1488/presidiet 5 Medlemsförslag om öppna arkiv, A 1491/presi- FÖRSTÄRKT KONTINUITET I NORDISKA RÅDETS OCH diet MINISTERRÅDETS SEKRETARIAT 6 Medlemsförslag om problem som björnar och (A 1484/PRESIDIET) vargar och deras förflyttande orsakar människor Nordiska rådet rekommenderar Nordiska minis- och husdjur i Norden, A 1492/miljö terrådet 7 Medlemsförslag om en större markering av Nor- att revidera personalreglementet så att personer dens dag, A 1493/presidiet som jobbat åtta år vid ett av sekretariaten efter en 8 Medlemsforslag om et styrket nordisk samarbejde indenfor det finansielle område, A 1504/pre- 9. Vedtaget af Presidiet den 8. december 2010 sidiet

Vedlegg 2

Danmarks formannskap i Nordisk råd 2011

Ved Nordisk råds session i 2010 i Reykjavik blev stort folkeligt engagement i utallige organisationer, Henrik Dam Kristensen, medlem af det danske Fol- venskabsbyer og kulturelle begivenheder over hele keting (S), valgt som præsident for Nordisk råd i Norden. Det gælder f.eks. arbejdet med en fælles nor- 2011. disk tv-kanal og en nordisk kulturfestival som tilba- Ved samme session blev Marion Pedersen, med- gevendende begivenhed i forbindelse med Nordisk lem af det danske Folketing (V), valgt som vicepræ- råds session. sident for Nordisk råd i 2011. Det danske præsi- Stoltenberg-rapporten om nordisk forsvars- og dentskab 2011 har tre hovedprioriteringer: udenrigspolitik har givet helt nye dimensioner til det nordiske samarbejde. Nordisk råd har og vil fortsat – En hurtigere beslutningsproces i det nordiske presse på for, at rapportens forslag bliver til virke- samarbejde. lighed. – En nordisk stemme i det europæiske samarbejde. NB8-rapporten om øget nordisk-baltisk samarbe- – En samlet strategi for Arktis. jde skal følges op af Nordisk råd i samarbejde med Baltisk Forsamling. Traditionelt og historisk set har De nordiske lande er tæt bundet sammen af fælles Nordisk råd samarbejdet meget med de baltiske historie, kultur og sprog. Norden har et omfattende lande, Rusland og senest også med Hviderusland. og vigtigt politisk samarbejde, og der eksisterer et Det skal Nordisk råd fortsat gøre. Dokument 13 – 2011–2012 35

Situationen i Hviderusland efter præsidentvalget brugerpolitikken er et aktuelt eksempel, hvor de nor- i 2010 giver anledning til at overveje, hvordan det diske lande med fordel kan samarbejde for at skabe fremtidige samarbejde skal foregå. I 2011 vil Nordisk større indflydelse i EU. råd prioritere det internationale samarbejde i de internationale organer, hvor der træffes vigtige beslutnin- Nordisk samarbejde om implementering af ger for de nordiske lande. Det gælder især EU og FN. EU-direktiver En hurtigere beslutningsproces i det nordiske Implementering af EU-direktiver giver stadig samarbejde Nordisk råd skal være hurtigere og bedre til at anledning til nye utilsigtede grænsehindringer i Nor- reagere på aktuelle sager, der har betydning for de den. Lovsamarbejdet mellem de nordiske lande skal nordiske borgere. Det nordiske samarbejde skal have derfor styrkes for at sikre, at landene gennemfører en stærkere stemme, der reagerer på politiske begi- reglerne uden gene for de nordiske nabolande. venheder, når de sker og ikke først, når Nordisk råd holder møde. Bureaukratiske mødestrukturer og pro- En samlet strategi for arktis cesser skal ikke være en hindring for, at Nordisk råd Klimaforandringerne i Arktis har medført en til- fungerer hurtigere, og at rådets politikere kan disku- bagetrækning af isen særligt i sommerhalvåret, og tere aktuelle nordiske politiske problemstillinger. Det det åbner mulighed for nye skibsruter gennem Nord- er absolut nødvendigt, at der bliver skabt rammer for øst- og Nordvestpassagen. Samtidig er der stigende hurtigere politiske udmeldinger og resultater i Nor- interesse for at besøge områder i Grønland og i hele disk råd og Ministerråd i fremtiden. Arktis med krydstogtskibe. Det giver nogle nye udfordringer. Derfor skal der Et gennemskueligt budget være fokus på beredskabet til eftersøgning og red- Vedtagelsen af Nordisk ministerråds budget er et ning ved skibsulykker og ved miljøkatastrofer. Ikke område, hvor Nordisk råd har afgørende indflydelse. mindst for krydstogtskibe, som sejler med mange Der skal være overensstemmelse imellem, hvad der passagerer, er det nødvendigt at indføre forebyg- er politisk besluttet og indholdet i budgettet. Det skal gende initiativer. tydeligt fremgå af budgettet, hvad de politiske prioriteringer er. Samarbejde om beredskab i Arktis Under det danske formandskab vil der blive En nordisk stemme i det europæiske samarbejde arrangeret en konference om Arktis og søfartssikker- Regionernes Europa – Nordisk råd i EU hed på Færøerne. Formandskabet støtter bestræbel- EU har med sine 27 medlemslande et stigende serne på at blive enige om en samarbejdsaftale under behov for et styrket regionalt samarbejde mellem de Arktisk Råd, som skal gøre det lettere at få tilkaldt lande, der har fælles kulturer og traditioner. Det nor- yderligere assistance fra andre landes redningsbe- diske samarbejde er et fint eksempel på et regionalt redskab, hvis der sker en skibsulykke. samarbejde i Europa. Derfor skal Nordisk råd Samtidig er det væsentligt, at Nordisk råd i sam- udvælge mærkesager, hvor de nordiske lande har fæl- arbejde med relevante parlamentariske organisatio- les holdninger, og i fællesskab markere dem i forhold ner og folkelige foreninger arbejder for at skabe en til Ministerråd, EU-parlament og kommission. For- bæredygtig udvikling i Arktis. 36 Dokument 13 – 2011–2012

Vedlegg 3

Final Statement of the Round Table of parliamentarians of the Federal Assembly of the Russian Federation with the Nordic Council and the Baltic Sea Parliamentary Conference, Murmansk, 27 - 30 April 2011

We, parliamentarians of the Federal Assembly of Expanding joint cooperation in social develop- the Russian Federation, Nordic Council and BSPC, ment in the globalizing world, including health, welcome to the mutually beneficial cooperation of social welfare, culture and education, parliamentarians of the Russian Federation with the Take into account conclusions of the meeting in Nordic Council and Baltic Sea Parliamentary Confe- Bergen in May 2010, which was attended by parlia- rence (hereinafter - BSPC), mentarians of the Russian Federation and the Nordic Discussing the development of a dialogue bet- Council, gathered to discuss the efficient use of ween Russia, Nordic Council and BSPC on nuclear energy resources in the field of environmental power, safe operation of nuclear power stations, protection, the use of renewable and non renewable radioactive waste management, as well as conside- energy, recycling and storage of waste, climate chan- ring the possibilities of energy efficiency and rene- ges and environmental impacts, wable energy, agree to continue the discussion on this We offer the parliamentarians of the Nordic issue, paying particular attention to the use of inno- Council and BSPC create a permanent Commission vative technologies in the nuclear industry to protect to develop joint solutions related to improving human life and the environment from potential natu- energy efficiency through the expansion of alterna- ral and manmade disasters, tive and renewable energy, Recognizing that the issues of nuclear and safety Note the importance of cooperation at various are no longer purely matters of national policy alone, stages of multilateral partnership in northern Europe, but matter of global public interest where there is a such as the Arctic Council, the Barents Euro-Arctic need for international standards and full transparency Council, the Northern Dimension Parliamentary and information sharing among nations, Forum and the BSPC, Emphasise the need to stregthen the on going Confirm the importance of direct contacts and cooparative international efforts to clean up radioac- dialogue between the Nordic Council and the Parlia- tive waste and securing and saveguarding spent of mentary Association of the North-West Russia nuclear fuel in the region, (PANWR), We express our concern about radioactive conta- We note the importance of the Parliamentary mination of the environment caused by the accident Exchange Programme between Russia and the Nor- at the nuclear power plant "Fukushima" in Japan as a dic Council, as well as the successful holding of the result of the devastating earthquake and tsunami, Third Forum of Young Politicians of the Nordic We pay special attention to the need to solve countries and North-West Russia, which was held in issues related to environmental impacts resulting Arkhangelsk on 21-23 March 2011, and welcome the from natural and technological disasters, decision to hold the Forth Forum in Sweden in 2012, Note the importance of new technologies in order Welcome the invitation from the Nordic Council to preserve and protect the environment, to hold the next round table of parliamentarians of the Call for intensified international cooperation in Federal Assembly of the Russian Federation with the improving the safety-related problems of organized Nordic Council and the Baltic Sea Parliamentary crime, trafficking of people, economies and addres- Conference in 2012. Time and place of the meeting sing climate changes, will be determined later. Dokument 13 – 2011–2012 37

Vedlegg 4

Sluttdokument fra forum for unge politikere i Nordvest-russland og de nordiske land 22-23 mars 2011

The Third International Forum for Young cally active young people, along with young people Politicians of the North-West of Russia and Nor- from risk-groups in regions of the North-West of dic Countries Russia and Nordic countries; RESOLUTION underline the existing need of accomplishing visa-free regime for the elimination of obstacles, We, the participants of the Third International which complicate the further development of coope- Forum for young politicians of the North-West of 10 ration between our countries and regions; Russia and Nordic countries , met in Arkhangelsk, request parliamentarians of Russia and Nordic nd Russian Federation, on the 22 of March, 2011, in countries to include into the agenda of mutual coope- order to discuss issues of co-operation, education and ration queries concerning the youth politics, coopera- employment of young people in the North-West of tion and measures required for increasing the youth Russia and in Nordic countries, mobility. referring to the resolutions of the First and the Second International Forums for young politicians of REGARDING ISSUES OF THE YOUTH EMPLOYMENT the North-West of Russia and Nordic countries, AND EDUCATION IN THE NORTH-WEST OF RUSSIA which were held in Murmansk (Russian Federation) AND NORDIC COUNTRIES WE: on the 27th of March, 2009 and in Kirkenes (Norway) underline the necessity of making improvements on the 23rd of March, 2010, in the sphere of organising effective youth politics, acknowledging and respecting international stan- connected to the development of the labour-market dards in the sphere of youth politics, and to the improvement of modern educational stan- focusing on the young generation’s continuity in dards; the development of the international education, being aware of the reasonability of advancing consider solving existing problems possible by fundamental principles and mutual interests in the means of: sphere of building-up principally new youth genera- – conducting the monitoring of the youth labour- tion, market; and we appeal to the representatives of Russia – creating the unified database of youth projects; and Nordic countries to draw the attention to the – contributing to the unification of scientific and resolution of problems of the international youth coo- educational organisations of the North-West of peration in spheres of youth employment and educa- Russia and Nordic countries into one telecommu- tion. nicational network; – creating the unified legal framework for the pur- REGARDING YOUTH COOPERATION IN THE pose of the international youth cooperation; NORTHERN REGION WE: – assigning grants for pioneering and developing draw the attention to the importance of ensuring scientific research projects. the possibility for young people to communicate, cooperate and share experience and to the require- Realizing and supporting the common aspiration ment of contributing to the implementation of diffe- for creating max. convenient conditions in a sphere rent programmes and projects, with the participation of effective youth employment and improving the of students, young scientists, journalists, ecologists, system of professional training and retraining of creative young people, young entrepreneurs, politi- young specialists; we are convinced in existing necessity to improve the operation of employment service and the system of its governmental financing. 10. Young politicians and representatives of the Republic of Ka- relia, Arkhangelsk, Vologda, Leningrad, Murmansk, Nov- We recognize that the North-West of Russia and gorod and Pskov regions, the Nenets Autonomous District, the Nordic countries have common challenges inte- Saint-Petersburg, members of the Parliamentary Associati- on of the North-West of Russia, NGO “National Assembly grating young specialists to the labour market. We of Young Deputies”, members of the Nordic Council, the recommend public authorities, universities and busi- Nordic Youth Council, members of Parliaments of Iceland, ness-communities to facilitate progress in order to Denmark, Norway, Sweden, politicians and representatives of Oulu Region (Finland), Counties of Troms and Finnmark provide young specialists with job and/ or job trai- (Norway). ning. 38 Dokument 13 – 2011–2012

We emphasize the importance of creating condi- line the reasonability of its further organisation and tions for young entrepreneurs in order to develop welcome with gratitude the invitation of the Swedish business ideas. Parliament to host the Fourth International Forum for We underline the importance of professional uni- young politicians of the North-West of Russia and ons in securing youth rights and the necessity of acti- Nordic countries in 2012. vating governmental politics aimed at suppoting of We would request from the Chairperson to trans- trade unions and increasing their role in the youth fer this resolution to the «round table» session bet- politics. ween Nordic and Russian politics in Murmansk in Considering the importance of such events as the April 27 – 30, 2011, and also to other appropriate International Forum for young politicians of the international meetings and forums. North-West of Russia and Nordic countries, under-

Vedlegg 5

Sluttdokument fra 5. Barents parlamentariske forsamling Luleå, 20 May 2011

Resolution of the fifth Parliamentary Barents cient economy and intensified cooperation regarding Conference renewable energy and energy efficiency On the invitiation of the Swedish Parliament having regard to the Resolution of the First representatives of the national parliaments of Nor- Barents Indigenous Peoples’ Congress (Kirkenes, way, Russia and Sweden, representatives of eight Norway, 4-5 February 2010), underlining that enhan- regional parliamentary bodies from the Northern ced participation by the indigenous peoples in the regions of those States, the Nordic Council, the Baltic Barents cooperation would greatly contribute to this Sea Parliamentary Conference, the Conference of cooperation Artic Parliamentarians, the Parliamentary Associa- having regard to the Joint Statement of the tion of the North-West of Russia, the Saami Parlia- Second Ministerial Meeting of the renewed Northern mentary Council, as well as invited guests and Dimension (Oslo, Norway, 2 November 2010), experts from relevant governmental and non-govern- underlining i.a. the need for close cooperation bet- mental authorities, met on 19-20 May 2011 in Luleå, ween the Northern Dimension Structures and the four County of Norrbotten, Sweden. Regional Councils in the North, as well as the valua- Main themes of the discussions were Environ- ble input that parliaments can bring in the functio- mentally Sustainable Economic Growth, Industry ning of the northern Dimension policy and Commerce including Indigenous Entrepreneurs- having regard to the Conference Statement of the hip, and Infrastructural Development. The Confe- Second Northern Dimension Parliamentary Forum rence was opened by the Speaker of the Swedish Par- (Tromsö, Norway, 22-23 February 2011), which con- liament, Mr. Per Westerberg. tains a number of significant proposals and requests to the governments of the Northern Dimension coo- The participants of the Conference peration, and confirms the commitment of the parlia- taking into account the principles and provisions mentarians to promoting it; of the Declaration on cooperation in the Barents having regard also to the results and the views Euro-Arctic region (Kirkenes, Norway) as of 1993, expressed by representatives of national and regional which is the basis for multilateral co-operation in the parliamentarians, state and local authorities, political Barents region; organizations, indigenous peoples, youth, business, having regard to the Resolution of the Fourth Par- art and education circles, and social and non-profit liamentary Barents Conference (Syktyvkar, Russia, organizations concerning how continued and further 26-27 May 2009), again demonstrating the impor- improved cooperation can contribute to a positive tance of the parliamentary dimension for introducing development of the Barents region; and promoting various forms of co-operation in the conscious of the common geographical and envi- Northern part of Europe; ronmental situation, the cultural similarities, the having regard to the Programme of the Swedish economic interrelationship and shared possibilities Presidency of the Barents Euro-Arctic Council 2009- and challenges of the Barents region and the coun- 2011, which is focusing on transition to an eco-effi- tries and nations to which it belongs; Dokument 13 – 2011–2012 39

Reaffirm their support for effective use of exis- to continue efforts, therefore, to facilitate cross- ting structures provided by the Barents Cooperation border movement of persons, goods and services, i.a. on national and regional levels in order to develop by simplifying visa regimes and customs procedures common assets and resources and to address com- to provide additional support for efforts to cross- mon challenges in the region. border cooperation in sustainable economic develop- Recognize the need for additional measures in ment, between regional and local authorities, order to further improve the economic, social, envi- between industries, enterprises or entrepreneurs, ronmental and cultural situation of the peoples inha- and between the public and private sectors biting the region, including in particular support to to recognize the important role that the EU Struc- the efforts of the indigenous peoples of the region to tural Funds have played in promoting enhanced participation in the Barents cooperation, to development and cross-border cooperation in the strengthen social and economic foundations of their region, and to work to ensure that the region can life, and to protect their national traditions, cultures benefit from similar programs during the post-2013 and mother tongues, planning period Appreciate that additional possibilities to to facilitate extraction and refinement of natural achieve these goals are provided by updated policies resources, entrepreneurship, and development of tou- of the Northern Dimension of the European Union, rism, with a special focus on the social and environ- Iceland, Norway and the Russian Federation, of the mental aspects of economic development Arctic Council, the Nordic Council of Ministers and to support the development of entrepreneurship the Council of Baltic Sea States, and by coordination among the indigenous peoples, paying particular and cooperation between those structures and the attention to the opportunities to develop their traditi- Barents Euro-Arctic Council. onal livelihoods into commercially viable enterprises that may improve the living conditions and social Recommend national parliaments and regional situation of indigenous peoples, while preserving and parliamentary assemblies, as well as national, developing their cultural heritage and their right to regional and local authorities maintain and develop contacts, relations and coope- to support measures for environmentally sustai- ration with their own members as well as other nable economic growth in the Barents Euro-Arctic peoples across international borders region to continue to support indigenous peoples’ parti- to promote new technologies in order to preserve cipation in decision-making processes that have a and protect the environment, including better met- direct impact on the indigenous people hods of waste management to support the development of effective youth to promote innovation in the production of rene- policies in all areas of Barents cooperation, in parti- wable as well as non-renewable forms of energy, con- cular as regards access to modern education promo- tinuously improving safety standards, ting creativity, innovation and entrepreneurship as to support projects to increase the use of renewa- well as access to the labour market, including in ble energy and to improve energy efficiency, advanced industrial and service sectors to cooperate in order to facilitate exploitation of to welcome the agreement between Russia and natural resources while paying particular attention to Norway on a visa free regime for residents living in the rights of the indigenous peoples and to the special the border area, i.a. as a first, but important step climate and environmental conditions of the region, towards a common labour market in the region to recognize that substantial cuts in the emission to support academic and scientific institutions of carbon dioxide and other greenhouse gasses are with the highest international standard in the region, the backbone of meaningful global climate change and to promote contacts, cooperation and mobility mitigation efforts, and therefore between them, as well as promoting the acknowledg- to initiate and support development of new tech- ment and protection of traditional knowledge in inn- nologies, projects and international cooperation ovation designed to reduce such emissions to recognize the need for high-quality transport to recognize that while climate change is a global systems, energy transmission lines and other infra- threat, it will have particularly devastating consequ- structure within the Barents area, as well as improve- ences in the Northern regions and for the traditional ment of transnational and intercontinental transport livelihood of the indigenous peoples, connections, as a prerequisite for improvement of to recognize that cross-border cooperation is cru- living conditions, extraction and refinement of natu- cial to the development of industry and commerce in ral resources, and for the development of industry the Barents region, and commerce 40 Dokument 13 – 2011–2012

to promote multimodal transport strategies and to take additional measures to ensure adequate policies that take into account environmental con- resources and international cooperation to improve cerns, conducting environmental impact assessments the safety of maritime navigation, and to ensure the and promoting energy-efficient solutions and high capacity to respond to emergencies or accidents, safety standards including the rescue of passengers and response to oil to give high priority to creating east-west trans- spills or other potential environmental disasters port corridors, connecting the Barents region with Asia, thereby improving its competitiveness on the The participants of the Fifth Parliamentary Barents global level Conference reaffirm to develop seaports and the corresponding inland transport systems, at the same time promoting mea- their commitment to cooperation in order to con- sures to improve safety and to reduce harmful emis- solidate and further develop the Barents region as a sions from shipping peaceful, stable, innovative and prosperous part of to welcome the Agreement on Cooperation in Europe, Aeronautical and Maritime Search and Rescue in the welcome with gratitude the offer of the Norwe- Arctic, signed at the Seventh Ministerial Meeting of gian Parliament to convene the 6th Parliamentary the Arctic Council on 12 May 2011 Barents Conference in 2013 in Norway.

Vedlegg 6

Conference Resolution

Adopted by the 20th Baltic Sea Parliamentary establishing cooperation between Iceland, Nor- Conference (BSPC) way, Russia and the EU in areas where common The participants, elected representatives from the objectives could be identified under the EU Stra- Baltic Sea States*, assembling in Helsinki, Finland, tegy for the Baltic Sea Region, and which also 28 - 30 August 2011, expresses appreciation of the work of BSPC wit- discussing Co-operation in the Baltic Sea hin the CBSS priority areas maritime policy and Region, Integrated Maritime Policy, Civil Safety and counter-trafficking in human beings; Security, and Green Growth and Energy Efficiency, D. reiterating their strong support to the HELCOM A. reconfirming their commitment to act persis- Baltic Sea Action Plan, and expressing their col- tently for a positive and pluralistic political, lective expectation that all HELCOM Govern- social and economic development of the Baltic ments will implement and successfully fulfill Sea Region, rooted in environmental concerns their National Implementation Plans in order to and sustainability, by listening to and giving achieve good environmental status of the Baltic voice to the grassroots of their constituencies, by Sea by 2021; driving political issues in their parliaments and E. maintaining that the EU Strategy for the Baltic relevant committees, and by exerting political Sea Region must be aligned with the Northern pressure on governments to fulfill the commit- Dimension, which brings together EU- and non- ments and obligations they have undertaken for EU- countries of the Region on an equal footing, the benefit of the Region; because a credible long-term solution to the chal- B. restating the mutual usefulness of close collabo- lenges of the Region requires participation and ration between BSPC and CBSS, for instance by commitment by all of its central stakeholders; a growing and continuous exchange between the F. recognizing that the review of the EU Strategy various working bodies of the organizations, and for the Baltic Sea, which will take place under by pursuing a closer synchronization of political Polish Presidency of the EU Council, will give an priorities and target issues, thereby strengthening opportunity to obtain better synergy effects bet- their individual as well as combined capacity to ween the EU Strategy for the Baltic Sea and the deal successfully with the challenges of the Bal- key existing cooperation structures within the tic Sea Region; Baltic Sea area C. commending the comprehensive Declaration of G. welcoming the establishment of a parliamentary the 16th CBSS Ministerial Session in Oslo 7 June, tier of the Northern Dimension, as embodied in a which, i.a., welcomes the efforts under way in recurrent Northern Dimension Parliamentary Dokument 13 – 2011–2012 41

Forum, the latest of which was held in Norway in ties and concrete activities of the EU Strategy for 2011 and the next to be convened in Russia in the Baltic Sea Region and the Northern 2013; Dimension, thereby promoting that all stakehol- H. welcoming also the continuation and resource ders of the Baltic Sea Region can cooperate on an allocation to concrete projects under the North- equal footing; ern Dimension Environmental Partnership, the 4. fulfill existing and encourage new commitments operation of the two new partnerships under the to the Baltic Sea Action Summit; Northern Dimension, on Transport and Logistics 5. solicit an overview to bring sharper clarity over and on Culture, and appreciating the mutually the availability of various funding channels and beneficial exchange between BSPC and the other resources for projects and investments in Northern Dimension Partnership in Health and the Baltic Sea Region, to ensure that they are Social Well-being; used efficiently and that access to funds is wide- I. acknowledging the work of organizations and ned and facilitated for all stakeholders of the activities at sub-regional level – such as the Com- Region; mittee of the Regions (CoR), Baltic Sea States 6. provide financial contributions to the BSAP Sub-Regional Cooperation (BSSSC), the Union Technical Assistance Fund, jointly managed by of Baltic Cities (UBC), and the Parliamentary NiB and NEFCO with the purpose of granting Forum of the Southern Baltic Sea (PFSBS) – and assistance to projects that support the implemen- recognizing their experiences and capacities to tation of the HELCOM BSAP; identify problems in the Region and implemen- 7. encourage and support initiatives, events and ting concrete measures against them; mechanisms to bring stakeholders of the Baltic J. welcoming the joint event of the Working Group Sea Region together to exchange information and on Integrated Maritime Policy of the Baltic Sea coordinate priorities and activities for the pur- Parliamentary Conference with the Expert Group pose of avoiding duplication and boosting their on Maritime Policy of the Council of the Baltic collective impact; the Northern Dimension Parli- Sea States (CBSS) and the Working Group on amentary Forum and the Forum on the EU Stra- Maritime Policy of the Baltic Sea States Subregi- tegy for the Baltic Sea Region are commendable onal Co-operation (BSSSC) on May 20th 2011, examples; during the European Maritime Day 2011 in 8. promote the development of civil society and Gdask and supporting the further coordination support NGOs by financial and administrative and joint activities between these and other insti- resources; tutions and organizations; 9. promote cooperation on countering proliferation K. emphasizing that citizens should be kept infor- of threats of Weapons of Mass Destruction med and involved in the planning and implemen- (WMD) in the Baltic Sea Region; tation of strategies and projects that influence the development of the Baltic Sea Region; NGO’s Regarding Integrated Maritime Policy in the Baltic play an invaluable role both as opinion-makers Sea Region, to and independent experts, and their views, war- 10. revisit the political recommendations concerning nings and advice should be taken seriously; Integrated Maritime Policy contained in the 19th call on the governments in the Baltic Sea BSPC Resolution from 2010; Region, the CBSS and the EU, 11. to intensify research and to promote the use of alternative marine fuels such as – for example - Regarding Co-operation in the Region, to Liquefied Natural Gas (LNG) in the Baltic Sea 1. support the further development and activities of Region and others by supporting innovative the CBSS by providing long-term resources for emission reduction technologies and by creating its project-based and target-oriented approach in incentives for investments in the development of dealing with specific issues of central importance the necessary port infrastructure with a well for the Baltic Sea Region, and encourage an developed distribution network and uniform ongoing collaboration and convergence of priori- industry- and usage standards; ties with the BSPC; 12. against the background of new studies on the 2. allocate sufficient resources and speed up the implications of the intended reduction of the work to develop, monitor and implement the sulphur content of ship fuels to 0.1 % from the National Implementations Plans under HEL- year 2015 in the framework of the international COM Baltic Sea Action Plan, aimed at achieving MARPOL convention, take precautions and to good ecological status of the Baltic Sea by 2021; start initiatives to prevent a modal backshift in 3. work for a continued coordination of the priori- traffic from sea to land; 42 Dokument 13 – 2011–2012

13. to support incentives for the modification of exis- cruise tourism as a maritime growth industry ting ships, and to work actively within the Inter- against the background of its importance for the national Maritime Organization (IMO) for a whole Baltic Sea Region, for example by speedy designation of further sea areas, such as attractive inland tourist offers and concepts of the Mediterranean Sea, as Sulphur Emission common marketing in this field of tourism; Control Areas (SECA), thereby abolishing com- 20. to proceed with the development and implemen- petitive disadvantages for the Baltic Sea Area; tation of measures for safe operation of ships in 14. to work for a reduction of administrative obsta- severe and icy winter conditions; cles for cross-border maritime traffic; 21. to support projects and activities focusing on 15. to develop maritime spatial planning as an impor- safety of navigation, such as a Baltic Sea- wide tant instrument for an optimized interaction bet- Ship Reporting System (SRS) and Vessel Traffic ween the actors in the various maritime sectors in Service (VTS), and promoting the development the interest of a more efficient and sustainable of the Baltic Sea Region as a pilot region for e- usage of sea waters and coastal regions, and to navigation; create national, compatible spatial planning concepts, thereby promoting a stronger cross-border cooperation between the Baltic Sea countries; Regarding Civil Safety and Security in the Baltic Sea Region, to 16. to support a sustainable port development by the development of environmental port services, for 22. jointly develop trans-boundary scenarios and instance by building sewage recipient facilities in identify gaps for all natural and man-made all important ports in the Baltic Sea by 2015 at hazards and threats of the Baltic Sea Region, in the latest, in order to reduce environmental pollu- order to identify potential disasters and disrup- tion for port residents and simultaneously tion, to build a comprehensive regional risk strengthen the competitiveness of the ports; register, and to strengthen the combined regional 17. to further implement an integrated maritime capacity to prevent and manage hazards, by capa- policy with regard to its economic and ecological city-building, traing and exercises; significance for the entire Baltic Sea Area, parti- 23. to support the HELCOM ad hoc Expert Group cularly by “Munitions” in order to compile all kinds of addi- – developing and promoting integrated mari- tional information on dumping activities after time lead projects for the entire Baltic Sea World War II and check whether the general con- Area (e.g. Clean Baltic Shipping, Galileo clusions of the “CHEMU-report” are still valid; Research Port Rostock, SUCBAS – Sea Sur- 24. against lessons learned from the nuclear disaster veillance Co-operation Baltic Sea) also in the in Fukushima started in March 2011, to step up areas of “green, safe transport and a clean regional cooperation for the purpose of elabora- environment” for the strengthening of envi- ting and adopting stringent conditions and regu- ronmentally friendly goods traffic and the lations for construction, operation and decommi- port cooperation in the whole Baltic Sea Area sioning of nuclear power plants, as well as for the in order to further promote the maritime storage and processing of spent fuel, but also for policy in the consciousness on the European grasping the opportunity to intensify efforts to level, promote the development of renewable energy – promoting and facilitating the cooperation on sources, energy efficiency and green technolo- all levels of maritime governance and by gies; – the development of national integrated maritime policies of the member states; Regarding Trafficking in Human Beings, to 18. to support integrated activities of the Baltic Sea 25. revisit the political recommendations concerning Region in the areas of maritime research, techno- Trafficking contained in the 19th BSPC Resolu- logy and innovation, in order to use the growth tion from 2010; potential of new maritime sectors such as energy 26. initiate and support extended analyses of the generation in offshore installations and offshore economic aspects of trafficking in human beings, technologies, the security and surveillance promote coordination between relevant authori- technique as well as maritime environmental ties and institutions to detect money flows stem- technology and to enhance access to future mar- ming from trafficking in human beings (THB), kets; for this purpose, create necessary political enhance the capabilities and cooperation of and judicial framework and disseminate best police, tax authorities and other relevant institu- practices; tions to track money emanating from THB and 19. to further develop environmentally sustainable strengthen the legal and administrative means to Dokument 13 – 2011–2012 43

confiscate proceeds from, as well as imposing e g the number of convictions, safe returns of vic- stern fines on, those engaged in THB; tims, and the like; they should also monitor that 27. promote efforts to gain more extensive know- programmes and strategies are continuously ledge of the nature and scope of trafficking in updated and adapted to new and changing forms human beings for forced labour taking into acco- of trafficking in human beings; unt the gender dimension, initiate and support the 33. promote the development of favourable working development of joint strategies in cooperation conditions for those active in the fight against with trade unions and employer’s organizations trafficking in human beings, for the purpose of and relevant authorities, strengthen legislative reducing the drainage of experienced personnel and operational means of identifying and comba- and enabling continuity of work and accumula- ting trafficking in human beings for forced labour tion of competencies; and conduct public information campaigns about 34. promote actions to strengthen the capacity to trafficking in human beings for forced labour; identify and incriminate the middlemen in traf- 28. address the special problems of trafficked chil- ficking in human beings, meaning persons indi- dren in legislation and in administrative guideli- rectly profiting from trafficking in human beings nes, employing a multi-disciplinary approach by e g facilitating contacts between potential and multi-sectoral coordination with the child’s buyers and traffickers and/or trafficked persons, best interest as an overarching priority; this inclu- e g in the taxi, hotel or ferry industries; des e.g. that a child should not be detained as a matter of principle, a formal policy of non- Regarding Health and Social Well-being in the punishment, and a guaranteed provision of shel- Baltic Sea Region, to ters with suitable facilities tailored to the needs of 35. allocate sufficient and long-term resources for the children, including professional personnel joint regional activities and endeavours to trained in building trust with children in order to improve health and social well-being, recogni- prevent their disappearances from the shelters; zing the crucial role of The Northern Dimension 29. investigate, e g by requests to responsible autho- Partnership in Public Health and Social Well- rities, the efficiency and relevance of existing being (NDPHS) in regional work in this area and legislation and legal measures against trafficking the necessity to maintain support to its project in human beings, and develop and adapt, where facilitation and promotion activities, aimed at appropriate, legislation to adequately respond to helping the Baltic Sea Region make progress current and developing forms of trafficking in towards the achievement of objectives of rele- human beings and strengthen coordination bet- vant global and European strategies and policies; ween various sectors of the political and judicial 36. take concerted action to complement national system; responses to public health problems, taking into 30. make efforts to raise awareness of trafficking in account the gender dimension, caused by avoida- human beings, e g by supporting and conducting ble unhealthy lifestyles in general and the harm- public information campaigns and outreach acti- ful use of alcohol and substance abuse in particu- vities, such as the “Safe Trip” campaign by lar, leading into non-communicable diseases, and CBSS (www.safetrip.se) as well as similar initia- threatening social cohesion and socio-economic tives by e g private companies and NGOs, and development; also support measures to facilitate the reporting 37. encourage consideration of health and social to authorities of suspect cases of trafficking in well-being issues in other relevant policy areas, human beings, e g by means of hotlines; consistent with the health in all policies appro- 31. initiate and support measures to enhance the joint ach. perception and understanding of THB among all actors in the region, thereby advocating a closer Regarding Green Growth and Energy Efficiency in cooperation and coordination among them, and the Baltic Sea Region, to furthermore expand exchange and cooperation 38. adopt policies and undertake measures to turn the with international organizations active in the Baltic Sea Region into an Eco-Region, in which fight against trafficking in human beings, such as economic growth goes hand in hand with envi- UN, IPU, OSCE, Council of Europe, ILO, IOM ronmental integrity and social justice, by promo- and others; ting eco-innovations, sustainable consumption 32. present continuous evaluation and reporting of and production and waste treatment, and sustai- the progress and results in the fight against traf- nable urban and rural development strategies; ficking in human beings, based on jointly develo- 39. facilitate research, innovation and business ped and agreed success criteria on factors such as development in green technologies and energy 44 Dokument 13 – 2011–2012

efficiency, including research of the potential to Furthermore the Conference Decides to develop renewable energy sources in the Region, 45. urge the BSPC members to establish networks of for instance by providing legal and other incenti- parliamentarians on the fight against trafficking ves to SMEs in order to encourage capacity- in human beings, in order to secure continuity of building for sustainable production and Corpo- commitment and visibility of the issue, to conti- rate Social Responsibility (CSR); nuously monitor progress of various activities in 40. promote an integrated approach to improving the fight against trafficking in human beings, and energy efficiency in households, public authori- to develop the relations between the executive ties, industry and transport, for instance by put- and legislative powers concerning the fight ting in place legal conditions and physical plan- against trafficking in human beings; in this ende- ning requirements that encourage investments in avour, the networks should make use of hand- and conversion to energy-saving devices and books and guidelines produced by e g UN, IPU, methods, as well as building public-private part- PACE, ILO, and others; nerships to encourage more green-tech invest- 46. grant Observer status to the Northern Dimension ments in the future of the Region; Partnership in Public Health and Social Well- 41. provide incentives and conditions for green being; public procurement and practices among public 47. support the transformation and follow-up of the authorities at all levels, for instance by introdu- Baltic Sea Labour Network (BSLN), by estab- cing sustainability as a criterion in tendering and lishing a permanent Forum for Social Dialogue in purchasing procedures; the Baltic Sea Region in order to secure public 42. take note of the work of the Baltic Sea Region support in the field of labour rights; Energy Co-operation (BASREC) and the conclu- 48. establish a Working Group on Green Growth and sions of its upcoming meeting of Ministers of Energy Efficiency, to submit a report at the 21st Energy in Berlin in spring 2012; BSPC; 43. launch information campaigns and activities to 49. adopt the BSPC Work Programme for 2011- raise awareness of green growth and energy effi- 2012; ciency and its individual as well as collective 50. adopt the revised BSPC Rules of Procedure, to economic and ecological benefits with a focus on th demonstrating available practical solutions for take effect after the closure of the 20 BSPC; increasing energy efficiency; 51. welcome with gratitude the kind offer of the st 44. provide continued support to the activities of Bal- Federal Assembly of Russia to host the 21 Bal- tic 21, and to establish a four-year project on tic Sea Parliamentary Conference in the Mariin- "Green Growth for a Bluer Baltic Sea" in order to sky Palace, the Legislative Assembly of St define common priority areas within e.g. energy, Petersburg, on 26 – 28 August 2012. water, transport and tourism, to develop strategies for enhancing the development and use of renewable energies and increasing energy efficiency, and to provide for an exchange of best practices among actors and stakeholders;