TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt

Kari bisp side 6

Leder Innhold 4 I 2017

3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet

I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor­ ske målformene for alvor starta, med rettskrivings­ reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917-reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til­ nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938-reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol­ 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938-reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings­ Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917-reforma eit godt føredøme. Trass i at samnorsken aldri vart noko av, har tilnær­ mingslina og forsøka på å meisla ut eit samnorsk skrift­ språk sett djupe spor i både det norske språket og den norske språksituasjonen. Dei spora lever me med, anten me liker det eller ikkje.

29 Suksessreformen

31 Nyord Åse Wetås 32 Klipp direktør i Språkrådet 33 Leserspørsmål 36 Historia bak

2 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TRANØY Innhold + LENVIK 4 I 2017 + TORSKEN + BERG = SENJA Nye navn

LEKSVIK + RISSA = INDRE FOSEN i nye kommuner De neste to åra skal 121 norske kommuner ULLENSVANG slås sammen til 47. De nye kommunene skal + KINSARVIK sjølsagt ha et navn, og det kan gjerne fast- + EIDFJORD + JONDAL settes i samråd med Språkrådet. + ODDA = ULLENSVANG NØTTERØY + TJØME AV DANIEL GUSFRE IMS = FÆRDER

bakgrunnen for valg av kommune­ blir sendt til departementet. navn finner vi til dels i regler og føringer, men Kommunenavn er språklige kulturmin­ også i navnetradisjonen. Det har ført til at nye ner på linje med andre stedsnavn, og i steds­ kommuner har fått navn som Tønsberg, Senja navnloven er hovedprinsippet «å ta vare på og Indre Fosen, og til at forslag som Sunnmøre stadnamn som språklege kulturminne». Når og Aasen ikke har fått gjennomslag. kommunene vedtar et navn som ikke er kom­ munenavn i dag, eller er uenige om navneval­ Regler for kommunenavn get, skal de innhente en uttalelse fra Språkrå­ Etter kommuneloven skal en endring i et det, som gir konkrete råd og svar. kommunenavn avgjøres av Kongen, i praksis Når kommuner slår seg sammen, blir av Kommunal- og moderniseringsdeparte­ prinsippet om å ta vare på stedsnavn utfor­ mentet. Dessuten «skal uttalelse innhentes fra dra, for ett eller flere av navna vil åpenbart bli den eller de berørte kommuner», det vil si at borte. Prinsippet kan likevel følges på ulike kommunene sjøl gjør et navnevedtak før det måter.

4 I 2017 SPRÅKNYTT 3 Eksisterende kommunenavn fra Språkrådet. Tilsvarende er det med Senja Det vanligste er at ett av de eksisterende som nytt navn for Tranøy, Lenvik, Torsken kommunenavna blir brukt videre som felles og Berg; Senja er både navn på øya der de navn, særlig når bykommuner slås sammen fire kommunene ligger (Lenvik også på fast­ med omkringliggende kommuner. Tønsberg landet), og tidligere inndelingsnavn for om­ var navnet etter sammenslåinga med Sem i rådet. 1988 og vil fremdeles være det når Re blir Det er også eksempler på at mindre sent­ med i 2020. Tilsvarende består kjente bynavn rale stedsnavn blir valgt som nytt kommu­ som Trondheim (slått sammen med Klæbu) nenavn, jamfør Færder, som i 2018 blir nytt og Kristiansand (med Songdalen og Søgne). kommunenavn for Nøtterøy og Tjøme, og Denne løsninga kan også velges for land­ Heim, som er vedtatt som navn for Hemne, kommuner. Et eksempel er Ullensvang og Halsa og en del av Snillfjord. I begge tilfellene Kinsarvik (og Eidfjord), som slo seg sammen har Språkrådet tilrådd å velge et eksisterende i 1964 og fikk navnet Ullensvang. I 2020 blir kommunenavn, samtidig som vi mener at de Ullensvang videre slått sammen med Jondal valgte navna kan brukes. og Odda, fortsatt med Ullensvang som felles navn, sjøl om Odda er bykommunen. Helt nye stedsnavn I det norske navnelandskapet er det ikke Et annet stedsnavn mange eksempler på at kommuner er direk­ I noen tilfeller kan det være ønskelig med et te oppkalt etter en person. I den pågående nøytralt navn. Et godt eksempel er det tra­ kommunereformen er det heller ingen kom­ disjonelle inndelingsnavnet Ringerike, som muner som har gjort vedtak om slike per­ blei valgt da Buskerud-kommunene Hole, sonoppkallinger, men på et tidligere stadium Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal slo var Aasen, etter Ivar Aasen, foreslått som seg sammen i 1964. navn på Ørsta og Volda. En kan spørre seg De siste åra har mange områdenavn vært om et slikt brudd på navnetradisjonen ville vurdert, gjerne med flere kommuner enn det ha vært etter Aasens hjerte. som blei resultatet. Ei stund var det drøftin­ Et annet sted på Sunnmøre har kommu­ ger om en storkommune med Sunnmøre som nene Stordal og Norddal vedtatt å kalle seg navnekandidat. Sjøl om slike områdenavn Fjord. Dette er ikke et eksisterende navn i er kjente og tradisjonsrike, har Språkrådet noen av kommunene, og Språkrådet har til­ rådd ifra å bruke dem som kommunenavn rådd å velge et annet navn. dersom størstedelen av det aktuelle området ikke er med i sammenslåinga. I sammenslå­ Det går seg til inga med Ålesund var det til slutt med fire Da Borre og Horten slo seg sammen i 1988, andre kommuner, Sandøy, Skodje, Ørskog blei Borre valgt som navn. Det skapte så mye og Haram, som sjøl valgte navnet Ålesund. strid at det kom et eget parti med navneend­ Det kan også være aktuelt å bruke et tilleggs­ ring som viktigste sak. Etter ei folkeavstem­ navn, som avgrenser området, jamfør Indre ming blei navnet i 2002 endra til Horten. Fosen (Leksvik og Rissa). Dette eksempelet er likevel et unntak. Som Naturnavn vil i mange tilfeller være gode regel går det seg til, også der det har vært kandidater. Os og Fusa har for eksempel navnestrid. valgt navnet Bjørnafjorden, som er en sent­ral del av den nye kommunen, og Fræna og Eide Daniel Gusfre Ims er seksjonssjef i Språkrådet. har valgt Hustadvika, begge med tilslutning

4 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Språkbrukeren IRMELIN KJELAAS førsteamanuensis ved NTNU

Jeg nekter også

Jeg festa et sykkelnav til gelenderet med Jeg nekter nemlig også. Jeg skriver «nek­ stengene til skjermen klemt hardt rundt ta» framfor «nektet», «uegna» framfor «ueg­ stanga, det het et vadbein, ei sånn inn- net», «forskninga» framfor «forskningen» og retning, og som oftest var den festa til «framfor» framfor «fremfor». Det fikk et vi­ ripa på fiskebåter og kunne vel kjøpes tenskapelig tidsskrift til å reagere. De stussa i butikken for penger om du ville, men over at jeg skreiv som jeg gjorde, «da dette er dette var et hjemmelagd patent. noe en vanligvis ikke ser i akademiske teks­ ter», og de lurte på om det i det hele tatt var lov å skrive sånn. Sånn gir Per Petterson stemme til Jim I ei blanding av indignasjon («Makan! i romanen Jeg nekter fra 2012. Romantittelen Kommer de her og pirker på språket mitt?»), egner seg også som beskrivelse av språket til fasinasjon («Jøss! Er de så ublu at de helt eks­ Petterson. Han nekter nemlig å følge strøm­ plisitt påpeker og spør om dette?») og fryd men av forfattere som skriver såkalt moderat («Hurra! Endelig ei anledning til å skrive om bokmål. I stedet bruker han et bokmål så fullt dette temaet som har engasjert meg så lenge av a-endinger, hunkjønnsartikler og difton­ og så mye!») skreiv jeg en kronikk. Da den ble ger at mange syns språket hans er best egna delt på Facebook, fikk det kommentarfeltet til til å beskrive nettopp reale arbeiderklasse­ å koke og konservatismen til å blomstre. Este­ mannfolk med praktisk sans og hjemmelagd tikk og politikk var gjengangere: «A-endinger fiskeutstyr. Eller folk med en forkjærlighet for er stygt» og «Vi kan ikke ha den slags AKP- fagforeningsarbeid og førstemaitog. språk i akademia». Petterson bruker altså et bokmål mange Litt vondt er det å høre at en skriver som opplever som sosialt og ideologisk befengt. en full sjømann (som én kommenterte), men Det er «folkelig» og «radikalt», og, ifølge jeg ser fortsatt ingen grunn til å konvertere til mange, derfor uegna som formelt kommuni­ et mer moderat bokmål. Jeg syns ikke folkelig kasjonsmiddel. For språket bør være et nøyt­ er det motsatte av akademisk, og jeg opplever ralt verktøy, en usynlig tjener for innholdet, ikke at formen står i veien for saken, heller og folkelig er det motsatte av formelt. ikke i dette tilfellet, hvor formen var saken. Hva skjer så når en tar dette befengte bok­ Tvert imot er jeg overbevist om at saken målet inn i akademia? Der saken, ikke for­ tjener på å bli formidla i en form skriveren fø­ men, skal stå i fokus, og folkelighet er fy-fy? ler seg hjemme i. Derfor akter jeg å fortsette Jo, det blir litt haraball. å nekte.

4 I 2017 SPRÅKNYTT 5 «Kva for eit gudsbilete er det om ein ikkje kan snakka til Gud slik ein snakkar på kjøkenet?» intervjuet Med halsen fri Ho kjempar for at røystene som har måtta teia, skal verta høyrde. Og ho synest du skal verta betre kjend med Vastji og Abisjag. Kari Veiteberg er ny biskop i Oslo.

TEKST LARS IVAR NORDAL | FOTO SIGNE FUGLESTEG LUKSENGARD

– Det er ikkje eit heilt vanleg val når eitt vers høgt for kvarandre, før me er stille i ein skal finna ny biskop. Det er bispedømme­ eitt minutt. Så prøver me å skjøna kva som står rådet som set seg ned og kjem med framlegg der. Ikkje «liker eg det eller ikkje», men «kva til namn, og så ringjer dei rundt. Etter at eg dreier dette seg om». Då oppdagar me fasci­ tok doktorgraden i 2006, har eg vorte opp­ nerande ting saman. Ei slik langsam lesing av ringd ved dei fleste bispevala. Og denne gon­ Bibelen er svært verdfull for meg. gen takka eg ja til å verta kandidat. Det gjorde eg fordi eg veit at eg er kvalifisert og skikka, Kvifor det? og fordi eg trur eg kan gjera ein god jobb. Og – Eg møter få som er likesæle til den boka. så vart det meg. Veldig mange har fått henne formidla gjen­ Kari Veiteberg snakkar til deg i augehøgd. nom andre, nokre har fått sår frå henne, andre Ho ikjøtar den nye folkekyrkja: kvinne, radi­ har høyrt ting frå henne som ikkje har sett fri. kal, tilhengjar av likekjønna ekteskap. Kyrkja Mange veit ikkje kor mangfaldig ho er. Så me skal vera ein stad der folk ikkje må krypa ut att prøver å opna Bibelen på nytt og gå inn i for­ etter å ha høyrt Guds ord, som ho sjølv seier. teljinga med eit ope sinn. Då oppdagar me ofte – Kyrkja er her for å gjera menneskelivet heilt nye ting. leveleg. Ho skal vera eit rom som tek deg imot, både i glede og sorg. Kvinnene fram i lyset Stor takhøgd er ho van med frå arbeidet Etter kvart har Veiteberg fått mykje røynsle i som prest i Kirkens bymisjon. I den jobben å oppdaga bibeltekstane på nytt. På nittitalet møter ho fattige tilreisande, innvandrarkvin­ bad Samlaget henne om å skriva ei bok om ner og prostituerte. Blant andre. kvinner i Bibelen. Det opna augo hennar for – Kvar fredag møtest dei som ønskjer det, historier som var ukjende for henne. på kroa i Tøyenkyrkja for å lesa bibeltekstar sa­ – Det eg hadde høyrt på søndagsskulen, man. Me samlast rundt eit bord og les eitt og viste seg å vera berre éin del av forteljinga. Ta

4 I 2017 SPRÅKNYTT 7 «Når eg les for min gamle far, bruker eg ikkje den nyaste bibelomsetjinga eller den siste versjonen av Fadervår.» «Når kyrkja berre snakkar om herre og far, formidlar ho Gud på ein skeiv og ubalansert måte.»

til dømes Maria Magdalena. Ho vert ofte fram­ at prestestudiet vart opna for kvinner, og etter stilt som hore, med Maria, Jesu mor, i hin en­ at me oppdaga at barn har eit menneskeverd i den av skalaen. Men det var ingen som hadde seg sjølv, har me nok oppdaga parallelle for­ sagt til meg at Maria Magdalena var den Jesus teljingar og bilete som ikkje har vore like godt bad om å gå ut og forkynna. Ho var faktisk den kjende. Så det er eigentleg ikkje noko nytt når aller første presten. Så eg skjøna at eg berre nokon seier at Gud kan vera like mykje kvinne kjende ein liten flik av historia om desse kvin­ som mann. nene. Andre kvinner hadde eg ikkje høyrt om i det heile, slike som Vastji. Ho er den kulaste Men går ein i kyrkja, er det like fullt mykje prat dama i Esters bok, skjøner du! Eller kva med om Faderen, Sonen og Herren. Abisjag? Det er jo slik at dei fleste av oss som – Ja. Men det må ikkje vera slik. Somme lever i dag, ikkje vil verta sette i bås. Det gjeld formuleringar har me vorte samde om på tvers også kvinnene i Bibelen. Også dei fortener å av dei store verdskyrkjene, så dei står fast. Men verta presenterte som fullblods menneske. i andre gudetiltalar er det viktig for meg at me – Noko anna som har vorte teia om, er dei formidlar eit gudsbilete som også dei i kyrkje­ mange historiene om vald og overgrep i Bibe­ benken kan kjenna seg att i. Når det er sagt, len. Heller ikkje dei høyrde eg noko særleg om kan det vera like klamt for meg å verta saman­ i oppveksten. I arbeidet mitt som prest har eg likna med ei mor som med ein far. Det viktige lært at det å lata som om slike forteljingar ikkje for meg er at både gutar og jenter oppdagar at finst, gjer vondt verre for dei som er råka av dei er skapte i Guds bilete. Når kyrkja berre vald. Eg har møtt mange menneske som har snakkar om herre og far, formidlar ho Gud på sagt at det dei las om i Bibelen, det eit men­ ein skeiv og ubalansert måte. neske i Bibelen erfarte, det har dei òg erfart. For meg er Bibelen ei slik erfaringsbok. Og når Språket må følgja med me les om vald mot kvinner der, går me inn Kari Veiteberg er ikkje framand for å stilla med eit medvit om at dette finst, men at det spørsmål ved gamle vanar og stivna tradisjo­ aldri må skje igjen. nar i kyrkja. Det gjeld òg for bibelspråket. – Somme kristne seier at Bibelen må Kjønn og kristendom vera på det språket Jesus snakka, og med det Dei bibelske kvinnene fortener altså meir meiner dei 1933-omsetjinga til norsk, humrar merksemd, ifølgje Veiteberg. Men kvifor er det Veiteberg. – Eg meiner det er viktig at me som eigentleg så mykje snakk om kjønn i Bibelen? fagfolk heile tida held oss oppdaterte. Dei eld­ – Eg trur mannlege ord som Faderen, So­ re bibelutgåvene var omsette frå latin. I dag nen og Herren står sterkt fordi det er herrane held ikkje dette, ein må omsetja frå original­ som har forvalta teksten. I tillegg vart bøne­ språket, som er hebraisk og gresk. Dessutan språket i liturgien og mange av salmane våre har det skjedd mykje i bibelforskinga det siste skrivne då monarkiet stod sterkt i Vesten. hundreåret, ein har funne stadig nye skriftrul­ Difor var kongemetaforikken viktig. Men etter lar, slik som daudehavsrullane. Det påverkar

8 SPRÅKNYTT 4 I 2017 bibelomsetjingane, og særleg 2012-omsetjinga Kan ein skjøna slikt språk om ein ikkje har lese er svært godt fundamentert i forskinga. Bibelen? – I ettertid skulle eg ønskt at eg hadde ut­ Men nokre synest det verkar framandt når vel- djupa akkurat det litt, men det kom no ein gong kjende tekstar vert endra? ut slik det gjorde. – Det skal me ha respekt for. Når eg les intervjuet for min gamle far på aldersheimen, bruker eg Men det høyrest fint ut. ikkje den nyaste bibelomsetjinga eller den siste – Det gjer det. Me skal ikkje gje slepp på versjonen av fadervår. For i slike situasjonar desse kyrkjeorda, eg synest dei er unikt fine. handlar det om å få i gang hjartespråket, og då Men det skumle er om eg berre seier eit ord må ein kjenna seg att i teksten. som til dømes nåde, og så går eg. Då trur eg – Likevel meiner eg at me skal bruka dei mange under førti spør seg sjølv: «Kva er det­ nyaste omsetjingane i den norske høgmessa. te?» Men om eg får fortelja om desse orda til Det synest eg folk fortener. Og me kan godt dei som lurer, forklara kva nåde er, og kvifor utfordra dei som «vil ha det slik det alltid har det er viktig, trur eg orda kan openberra seg vore». I mange språkstrider har det vore slik. som dei skattane dei er. Då nynorskbibelen kom, var mange nynorsk­ – Ta eit ord som frelse. Eg er glad i frelse. folk skeptiske. Dei meinte at ein ikkje kunne Då Bibelen skulle setjast om, hadde dei ikkje snakka til Gud på same måte som ein snakka eit høveleg ord for det greske soterion. Dei rundt kjøkenbordet. Men kva for eit gudsbilete gjekk til norrønt frjals, som tyder ‘fri hals’. Det er det om ein ikkje kan snakka til Gud slik ein handlar om å ta vekk eit reip som slaven hadde snakkar på kjøkenet? Må eg då også kle meg om halsen. I religion og spiritualitet er det vik­ på ein viss måte for å snakka med Gud? tig å ha eit ope sinn for slike ord og ikkje la dei stivna fast. Vil det seia at det seremonielle og høgtidelege kyrkjespråket er eit blindspor? Kva med dei negative orda, som synd og skam. – Nei, men eg trur kunsten er å bruka van­ Har dei ein plass i kyrkja? lege ord på ein slik måte at det går frysningar – Ja, det har dei verkeleg. Om ein ikkje nedetter ryggen på folk. Òg blant dei katolske skulle snakka om synd, helvete og skam, ville venene mine vert språket diskutert. Somme store delar av livserfaringa til folk falla bort. ønskjer å gå tilbake til latin som kyrkjespråk. Det handlar om å ta menneskelivet på alvor. Men eg stør dei katolikkane som er tilhengja­ Så eg meiner at me bør snakka meir om både rar av det andre vatikankonsilet. Der vart det synd og skam. Og med tv-serien SKAM har fastsett at ein skulle få høyra messe på mors­ det nok vorte lettare å snakka om skamma. Eg målet sitt, og at presten skulle vera vend mot trur den serien har hjelpt oss til å sjå skilnaden folket under nattverden. Så kan det henda at mellom skam og skuld. Det er veldig viktig. nokon ikkje kjenner like stor høgtid når språ­ – Sjå berre på den milepælen det var då ket vert meir kvardagsleg, men då må me teo­ kyrkjemøtet for eitt år sidan vedtok vigsels­ logar grunngje godt kvifor språket er slik det er. liturgi for likekjønna. Somme skeive hadde opplevd å måtta be om tilgjeving for at dei er Lys og salt slik dei er. Men ein skal ikkje tilgje noko som Veiteberg er første kvinne i bispestolen i Oslo er ein heilt fin ting. Om du raudnar av noko, bispedømme. Då ho vart utnemnd, sa ho at ho skal du heller ikkje måtta be om tilgjeving. skal vera hyrding for folket i byen, og at kyrkja Tvert imot. Den som skammar seg, skal verta skal vera lys og salt i lokalsamfunnet og i verda. velsigna. •

4 I 2017 SPRÅKNYTT 9 Kjendisene Katrine Moholt, Sissel Kyrkjebø og Frithjof Wilborn fra «Allsang på grensen». Ord som kjendis og allsang har vi fra svensk. Foto: Jon Olav Nesvold / scanpix Ord i grenseland Svenskene beriker oss ikke bare med billigvarer langs grensen, men også med kule kjendiser, livate valgvaker og andre ord og uttrykk.

AV ERLEND LØNNUM

Svensk språk har forsynt norsk med Ord på -is en rekke svesismer gjennom tidene, fra En karakteristisk gruppe svenske innlån består kondis og driks til blodtørstig og finurlig. av ord som slutter på -is: Alkis, bestis, doldis, Noen lånord speiler typisk svenske for­ fjortis, frekkis, funkis, grovis, kjendis, kompis og hold, som knekkebrød, smørgås og strøm- kondis står alle i norske ordbøker. ming, mens andre kommer fra den store Suffikset -is kan stamme fra gammel svensk verden via svensk, som allsang og tenåring. studentsjargong og har i så fall et slags opphav

10 SPRÅKNYTT 4 I 2017 i den latinske substantivendelsen -is, som vi svenske slangordet kuckelimuck ‘intrigespill’ finner icanis ‘hund’ og finis ‘slutt’. I svensk og muligens har -nk- fra engelsk monkey­ brukes suffikset til å danne nye substanti­ business ‘lureri’. Og knark, som før var et ord ver og adjektiver. Noen er kortformer, som for ‘sup som river i halsen’ på svensk, fikk i alkis for ‘alkoholiker’ og funkis for ‘funksjo­ etterkrigstiden en ny betydning under innfly­ nalistisk stil’, andre avledninger med hele telse av narkotika. grunnordet intakt, som frekkis (sv. fräckis) av ‘frekk (historie)’ og kjendis (sv. kändis) av Transittord ‘kjent (person)’. Suffikset er også blitt pro­ Norsk har fått flere ord fra engelsk gjennom duktivt i norsk slang, uavhengig av svensk; svensk: Engelsk community singing ble til all- tyggis er et eksempel på det. sang først i svensk og så i norsk, engelsk teen- En god del ord med is-endelse mangler i ager ble til svensk tonåring og norsk tenåring, ordbøkene selv om de er vanlige i norsk dag­ og digge stammer muligens fra amerikansk ligtale, for eksempel godis ‘godteri’ og loppis slang dig ‘like’ (egentlig ‘grave’). ‘loppemarked’. Andre er mer særsvenske, Fra andre språk har svensk og deretter blant annet adjektivene bakis ‘bakfull’, bombis norsk fått hallik (sv. hallick), fra tysk Halunke ‘bombesikker’ og skakis ‘oppskaket’ og sub­ ‘slubbert’, kei/kjei (sv. tjej), fra romani ‘datter’, stantivene dagis ‘barnehage’, fegis ‘feiging’ og og primus (jf. sv. primuskök), fra latin primus skådis ‘skuespiller’. ‘først’. Og tur i betydningen ‘flaks’ har funnet veien til norsk via svensk fra fransk (bon) tour Flere kortord ‘(god) vending’. Turen kan ha gått i flaksens Svenskene har gitt oss andre kortformer også: fotspor, for flaks skal også ha krysset grensen Deppa er et kortord for ‘deprimert’. Den sven­ fra Sverige. ske forkortelsen bif. for bifallen ‘bifalt’ ligger til grunn for uttrykket saken er biff. Moped er Faste vendinger en sammentrekning av motor og pedal og er Svenskene har ikke skjenket oss bare enkelt­ også lånt inn i engelsk. Og det populære kort­ ord, men også en god del fraser, så «heng med ordet el for ‘elektrisitet, elektrisk’, som brukes i svingene», for her skal vi «holde lekestue» særlig i sammensetninger som elgitar og el- før vi «klapper sammen»: Hvis vi «i fortset­ sykkel, stammer fra Sverige. telsen» «er i støtet» «med ny giv» og «på sikt» Et mer kuriøst eksempel er kokkelimonke «har noe på gang», har vi svenskeuttrykk «i ‘hemmelig avtalt spill’, som er basert på det lange baner». Og med det «er saken biff».

SVENSKE ORD I NORSK Utvalg fra Bokmålsordboka

brassespark I driks I elskling I forbasket I foretak I fåtall I grunker heidundrende I helleristning I jamføre I kinkig I knøl I krypinn I pamp pyton I sabla I slant I spane I tafatt I versting

4 I 2017 SPRÅKNYTT 11 Ordbøkene rett i lomma Den nye ordbokappen til Språkrådet og Universitetet i Bergen har allerede blitt meget populær.

Appen Ordbøkene inneholder Bokmålsordboka og Ny- norskordboka, som viser offisiell rettskriving for de to målformene. Nettversjonen av ordbøkene har lenge vært fritt tilgjengelig, og bare hittil i år er det gjort mer enn 27 millioner søk i dem. Gratisappen er allerede lastet ned over 28 000 ganger på verdensbasis.

Modernisering Ordbokappen er et resultat av samarbeidet mellom Universitetet i Bergen og Språkrådet, som siden 2016 sammen har eid og hatt ansvar for å videreutvikle Bokmålsordboka og Nynorskordboka. – Utvikling av appen har vært viktig for å mo­ dernisere ordbøkene og gjøre dem mer tilgjengeli­ ge. Nå starter arbeidet med en mer grunnleggende modernisering for å gjøre dette til en framtids­ rettet digital infrastruktur for forskning på og forvaltningSpråklig av det norske språket, sier IT-direk­ status tør Tore Burheim ved Universitetet i Bergen.

Mer brukervennlig Bokmålsordboka og Nynorskordboka er de viktigste offisielle kildene til vanlige norske ords skrivemåte og betydning. Ordbøkene blir løpende oppdatert med gjeldende rett­ skriving. – Det er viktig at informasjon om god og korrekt norsk er lett tilgjengelig for alle. Derfor er det gledelig at ord­ bøkene våre nå også finnes i form av en brukervennlig app. Nå blir det lettere å formidle kunnskap om rettskriving og bøying til brukere av skriftmålene våre i hele verden, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Foto: Språkrådet 12 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Revisjon av ordbøkene Regjeringen har foreslått å gi seks millioner kroner i 2018 til en etter- lengtet revisjon av Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

– Universitetet i Bergen og Språk­ sier direktør Åse Wetås i Språkrådet. rådet er svært glade for denne bevilgningen, som også føyer seg fint inn i arbeidet med Nye ord skal inn språksamlingene. En revisjon vil komme hele Det er i dag forskjeller i utvalget av oppslags­ landet til gode, spesielt alle skoleelever, sier ord i de to ordbøkene. Nynorskordboka inne­ rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i holder blant annet langt flere oppslagsord Bergen. enn Bokmålsordboka. Noen ulikheter vil det bli også i framtida, men de umotiverte for­ Høy standard skjellene skal bort i revisjonen. Innholdet i ordbøkene er ikke blitt vesent­ Begge ordbøkene skal utvides med ord lig endret siden de kom ut for mer enn 30 år som er vanlige i nyere tekster, og med flere siden, mens de leksikografiske metodene har betydninger av noen ord som alt finnes i ord­ utviklet seg voldsomt. Det er derfor på tide bøkene. Samtidig kan noen ord og betydnin­ med en revisjon. ger som er blitt uvanlige, bli tatt ut. – Hovedformålet med revisjonen er å heve Sensitive ord skal vurderes nøye. Det sam­ standarden på ordbøkene slik at de også i me gjelder kjønnsmarkerte ord som er avløst framtida skal være den viktigste kilden til den av kjønnsnøytrale alternativer (som fagmann fullstendige normen for bokmål og nynorsk. vs. fagperson). De skal ikke uten videre fjer­ De fremste oppgavene blir å revidere defini­ nes, men alternativene kan framheves, og sjonstekstene, samkjøre oppslagsordlistene i brukseksemplene skal gjøres representative de to ordbøkene og ta inn nye oppslagsord, og tidsmessige.

Foto: Språkrådet 4 I 2017 SPRÅKNYTT 13 CLEAR COMMUNICATION – CLEAR RESULTS Plain Language Association International Conference 2019 in Oslo, Norway

Foto: VISITOSLO / Thomas Johannessen

En verden av klarspråk til Norge Norge skal være vertskap for den internasjonale klarspråkskonferansen PLAIN i 2019.

Språkrådet og Direktoratet for (PLAIN) er en internasjonal klarspråksorga­ forvaltning og IKT har fått det ærefulle opp­ nisasjon med medlemmer fra 25 land. Annet­ draget å arrangere organisasjonen PLAINs hvert år arrangeres en PLAIN-konferanse for tolvte internasjonale klarspråkskonferanse i å dele erfaringer om klarspråksarbeid på tvers Oslo 25.–27. september 2019. Det blir en ver­ av landegrenser. dig tiårsmarkering av det systematiske arbei­ det for et bedre og klarere forvaltningsspråk Anerkjennelse i Norge. Etter at det ble kjent at Norge fikk ansvaret for PLAIN 2019, sa kommunal- og moderni­ Norge i tet seringsminister Jan Tore Sanner at det er en – Klarspråk er et internasjonalt fagfelt, og på anerkjennelse av det arbeidet Norge gjør. forholdsvis kort tid har Norge blitt et fore­ – Klart og brukertilpasset språk effektivi­ gangsland på dette feltet. Denne konferansen serer forvaltningen og forenkler hverdagen er en unik sjanse til å vise fram resultatene for innbyggerne og næringslivet. Regjeringen av alt arbeidet som er gjort i Norge, og hente har høye ambisjoner for klart språk i offentlig ideer og kunnskap fra arbeid i andre land, sier sektor. Klart språk handler om å vise respekt direktør Åse Wetås i Språkrådet. for innbyggerne, og det er viktig for at folk Plain Language Association International skal forstå sine rettigheter.

14 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Djuptloddande prisvinnar Forfattar Alfred Fidjestøl er vinnar av Språkprisen 2017. Prisvinnaren syner stor breidde i temaval i bøkene sine, med kryssande kulturhistoriske trådar.

Alfred Fidjestøl fekk prisen for «Prisvinnaren er ein djuptloddande for­ bøkene Trass alt. Det Norske Teatret 1913– midlar», skriv juryen i grunngjevinga. «Bø­ 2013 (2013), Frå Asker til Eden. Historia om kene hans er tidvis tunge kolossar som skaper Askerkretsen 1897–1924 (2014), Eit eige rom. salrygga bokhyller, men innhaldet er sjeldan Norsk kulturråd 1965–2015 (2015) og Nesten tyngande, verken for lek eller lærd. Fidjestøl menneske. Biografien om Julius (2017). skriv innsiktsfullt og med snert om men­ neske, nesten-menneske og institusjonar som Kreativ og lettlesen har forma kulturhistoria. Han nyttar gjerne – Fidjestøl gir ei frimodig, humørfylt og den gode historia som berande prinsipp, samstundes kjeldekritisk, faktaspekka og men saksframstillinga vitnar alltid om kritisk språkleg kreativ framstilling av tunge insti­ handsaming av vidt og solid kjeldetilfang. tusjonar. Han har mellom anna demonstrert Den same engasjerte og grundige innstillinga etisk balansert kjeldebruk, populærvitskapleg kjem til uttrykk i ordval og stil.» formidlingsevne og engasjert forteljarglede i Dei andre nominerte til årets språkpris sin perspektivrike biografi om kjendissjim­ var Åsa Elstad, Jon Hustad, Erna Osland og pansen Julius, sa Toril Opsahl på vegner av Morten Søberg. språkprisjuryen.

SPRÅKPRISEN

• Språkprisen er Språkrådets pris for framifrå bruk av norsk språk i sakprosa. • Prisen er på 100 000 kroner og blir delt ut annakvart år for bokmål og nynorsk. • Juryen har bestått av Sverre Tusvik (leiar), Aina Basso, Toril Opsahl og Morten Strøksnes.

Alfred Fidjestøl takkar for prisen frå Språkrådet. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix 4 I 2017 SPRÅKNYTT 15 Løype! Vi er på sporet av vinteridretten. AV ERLEND LØNNUM

En løype er så å si et skispor til et­ Nedoverski terfølgelse, og det er en god skikk Skiene under en kjelke kalles helst å rope LØYPE før man setter utfor meier. Kjelke, norrønt kjalki, er be­ en bakke. slektet med (båt)kjøl og kan sies å Det tilhørende verbet å løype være en liten slede. I akebanen fin­ betyr ‘å få til å løpe, renne, gli’, jam­ ner vi bobsleigh, på engelsk også kalt før for eksempel løypestreng (nå bobsled. På norsk bruker vi ofte bare også kalt zipline). Dette er igjen bob. Den opprinnelige betydningen avledet av å laupe, gammel­norsk av bob er uviss, men ‘kort’ skal være hlaupa. I noen dialekter heter det å en kandidat. løype på ski (fortid løypte), men de Følger vi løypa til alpinbakken, fleste steder er det tradisjonelle ut­ skifter den navn tillåm , som var et trykket å renne, jamfør langrenn, vanlig ord for løype i dialektene i skirenn og unnarenn. En løype er gamle dager (det fantes flere, fra ekkje med andre ord en slags renne. til skifar). Sla betyr ‘hellende’, og da blir slalåm selvforklarende. Vi har Bortoverski lånt ordet bort til engelsk, der det I løypa går vi på ski. Ordet kommer heter slalom, og til andre språk, men av gammelnorsk skíð og er opprin­ vi bør klare å skrive det med den nor­ nelig det samme kløyvde trevirket ske å-en. Ordet alpin kommer av latin som vi finner i vedskier. Men skiene alpinus og har med Alpene å gjøre. under føttene er ikke bare lengre, de er langt mer bøyelige, også språk­ Skøyting lig. Blant annet kan skia være både Vel nede kan vi våge oss over glatt­ entall og flertall. Avvikende bøy­ isen til skøytesporten. Skøytene har ning er ikke uvanlig ved ting som sklidd inn i språket vårt fra neder­ kommer i par. Nok om det. Norske landsk schaats via engelsk skates. Det ski har uansett satt spor i flere ver­ samme gjelder skeiser, som har vært densspråk, blant annet engelsk (ski) et vanlig ord i dialekter og nynorsk. og spansk (esquí). Takk for turen!

16 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Med andre ord

I denne spalten tar vi opp stort og smått om forholdet mellom norske ord og importord, først og fremst engelske. Fra start til slutt

Ved skolestart blir elever og foreldre flere ste­ kalles disse elevene dropouts. Verbfrasen å der i landet møtt av forkortelsen TIEY, som droppe ut har vi laget etter engelsk mal. Vi står for Tidlig Innsats Early Years. Dessverre kunne kalt elevene droppere, siden droppe ut Løype! er denne hybridbetegnelsen blitt det «nor­ brukes om ungdom som faller fra underveis. ske» navnet på den australske undervisnings­ Å droppe ut av skolen er noe annet enn å modellen Early Years Literacy Program, som slutte. Å slutte betyr primært å avslutte / bli for drøyt ti år siden ble introdusert i Norge. ferdig med skolegangen. Likevel er sluttere Modellens mål er tilpasset leseopplæring den mest brukte norske betegnelsen på dem og mer veiledning til hvert enkelt barn. I be­ som ikke fullfører skolen. gynnelsen ble modellen også kalt veiledet le- På 1990-tallet var sluttere de som stumpet sing. Det er kanskje ikke et like fengende navn røyken. De siste ti årene har ordet endret som TIEY, men den ugjennomtrengelige for­ seg. Det betegner nå nesten utelukkende kortelsen er blitt mye kritisert. Med litt tidli­ skoleslutterne. gere språkinnsats kunne den ha vært unngått. I frafallsdebatten hevder mange at det En mer vellykket fornorsking er hybrid ikke er elevenes feil når de velger å gi seg før læring eller blandet læring om det engelske siste eksamen; det er skoleverkets skyld at de begrepet Blended Learning. Det vil si at man slutter for tidlig. Pushout-elevene skvises eller skaper variasjon i undervisningen ved å bruke skubbes ut av et system som svikter under lyd og bilde i flere formater: kviss, rollespill, vekten av feilslått politikk og manglende chat, skype og alt av læringsverktøy som man veiledning, hevdes det. kan sette en e- foran. Så er det kanskje et tidsspørsmål når sliterne, skulkerne og slutterne får selskap av Dropper ut av skolen de skviste eller utskviste på innbytterbenken. Rundt 4,5 prosent av norsk ungdom slutter før de har fullført skolegangen. På engelsk Gunnhild Wiggen, seniorrådgiver i Språkrådet Foto: lisegagne / iStockphoto

2 I 2017 SPRÅKNYTT 17 – Naa, hvor langt har dere kommet med revolutionen i Norge? – Foreløbig slaas vi om hvordan den skal staves. Reformen som satte spor

«Det kunne spart oss for ein del unødvendig krangel å ha berre éin måte å skrive norsk på.» ARNE TORP, SIDE 22

«Språklige endringer kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige utviklingsgang.» TOR GUTTU, SIDE 24

«Endringane i 1917-reforma gjorde at fleire kunne kjenne seg heime i nynorsken.» ODDMUND LØKENSGARD HOEL, SIDE 26

«Samnorsken var eit stort mistak og har svekt det nynorske kollektivet.» SERGEJ ALEXANDER MUNKVOLD, SIDE 27

18 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Tegning av Ragnvald Blix i Exlex 1919 TEMA

1917-rettskrivinga – forsøk på å krysse ei språksosial grense

I desse dagar er det 100 år sidan vi fekk den første rettskrivingsreforma som regulerte begge dei norske skriftmåla samtidig, og som tok sikte på å gjere skilnadene mellom dei mindre.

AV KNUT E. KARLSEN

1917-reforma er den første sam­ tidleg argumenterte for ei samnorskløysing norskreforma. Rett nok hadde ein teke om­ på språkstriden. I artikkelen «Nationalitet syn til det andre målet i standardiseringa av og kultur» frå 1909 skreiv han at det ikkje landsmålet i 1901 og dansk-norsken i 1907, er «spørsmaal om et enten – eller, men om men 1917-reforma var den første som gjaldt et baade – og. Det som skal til, det er blod- begge skriftmåla, som no blei kalla landsmål blanding, det er sammenflyting». Men sam­ og riksmål. norsktanken var ikkje ny, for både Knud Knudsen og Arne Garborg hadde fremja han Tidlege spirer til samling på 1800-talet. Då tilnærmingspolitikken for Etter 1907-reforma var det stor glede over alvor tok form etter den første større reforma Reformen som satte spor at språket endeleg hadde brote med dansk for dansk-norsk i 1907, var det lite diskusjon skriftspråk. Samstundes blei det meir merk­ om at eitt skriftspråk var den beste løysinga semd om at vi no hadde to ulike norske på situasjonen. skriftspråk i landet, og dét blei i aukande grad oppfatta som eit problem. Det kom til Danna daglegtale og folkemålsformer dømes til syne i samband med bokinnkjøp i Danna daglegtale hadde vore ei viktig ret­ skulen, og fram mot 1917 blei utfordringane tesnor for 1907-reforma. 1917-rettskrivinga med to skriftspråk eit tema i samfunnsdebat­ henta former frå folkemålet og tok fleire steg ten. Kunne ein byggje bru mellom måla utan mot ein tenkt framtidig samnorsk. I manda­ å øydeleggje dei? I dag ser det ut til at svaret tet departementet hadde gitt rettskrivings­ er nei. Men for hundre år sidan var det sterke komiteen, stod det at han skulle arbeide for krefter som kjempa for ei samansmelting av den «størst mulige tilnærmelse mellem vort landsmål og riksmål, og som sette sterkt preg lands to skriftsprog gjennem en sund, natur­ på arbeidet med 1917-reforma. lig og lovmæssig utvikling av dem begge» (jf. Folkeminnegranskaren Moltke Moe er Indstilling fra Retskrivningskomiteen, 1917). blitt kalla samnorskpolitikkens far fordi han Resultatet blei at tradisjonelle former måtte

4 I 2017 SPRÅKNYTT 19 ofrast i begge leirar for å nå målet om språk­ Ein del av endringane var reint ortogra­ leg einskap. Riksmålet måtte gjerast meir na­ fiske. Det vil seie at dei ikkje hadde så mykje sjonalt og demokratisk ved å ta inn former med uttalen å gjere og derfor ikkje valda så frå bymåla, mens landsmålet måtte moder­ store problem. Det gjaldt til dømes skrivemå­ niserast ved hjelp av meir utbreidde former ten av framandord der endinga -tion skulle frå bygdemåla, særleg austlandsformer, som skrivast -sjon (som i nasjon) i begge målfor­ hadde fått liten plass i Aasen-normalen. mene. I riksmålet blei bruken av æ regulert Eit anna grep komiteen tok, var å tillate etter eit språkhistorisk system som innebar parallelle former i dei tilfella tradisjonsforme­ tilnærming til landsmålet: dræpe > drepe, ne stod sterkt, eller der to konkurrerande for­ bælte > belte, djævel > djevel osv. Andre orto­ mer stod like sterkt. Slik kom 1917-rettskri­ grafiske endringar var innføringa av ll og nn vinga til å bestå av to delar: eit sett endringar for ld og nd der det var i samsvar med nor­ som blei kalla obligatoriske, og eit anna sett rønt og landsmålsformer, kalde > kalle, mand endringar som blei kalla valfrie (i forhold til > mann osv., og gjennomføringa av dobbel 1907-rettskrivinga for riksmål og 1901-rett­ konsonant i utlyd etter kort vokal, tak > takk, skrivinga for landsmål). Språkhistorikarar top > topp, kjøn > kjønn osv. har i ettertid omtalt dei obligatoriske end­ ringane i riksmålet som moderate, fordi dei i Valfridom stor grad svarte til danna daglegtale i byane, Dei nye formene som var del av dei valfrie mens dei valfrie formene har fått merkelap­ endringane i 1917-rettskrivinga, var radikale pen radikale, fordi dei ofte var i samsvar med på ein heilt annan måte, for dei hadde ei de­ folkemålsformer. mografisk og sosial side. Det kom inn former

20 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TEMA

«Det var sterke krefter som kjempa for ei samansmelting av landsmål og riksmål.»

og språktrekk som dominerte i dialektane. disjonell og éin reformorientert (ofte omtala Dei tre viktigaste døma er bunden form eintal som i-mål og a-mål etter bøyinga av sterke på -a i hokjønnsord (sola, hytta), -a i preteri­ hokjønnsord, jf. soli og sola). tum og partisipp av verb som kasta, diftongar i ord som stein, laus, røik (ved sida av sten, løs, Frå 1917 til 2017 røk) og ei rad ordformer som bru, tru, dokke Tilnærmingslinja i språkpolitikken blei ikkje (ved sida av bro, tro, dukke). offisielt oppheva før i 2002, men avviklinga Med innføringa av dei valfrie endringa­ byrja lenge før det. Etter 1959 har det ikkje ne i riksmålet blei søkjelyset i språkstriden vore fellesreformer for bokmål og nynorsk, flytta frå det nasjonale (med vekt på for­ og då Norsk språkråd i 1972 avløyste Norsk norsking av dansk) til det sosiale. No skulle språknemnd, var målet mellom anna å dempe ikkje berre danna daglegtale vere rettesnora målstriden gjennom å tone ned tilnærmings­ for normeringa av skriftspråket, men også politikken. Bokmålsreforma i 1981, som blei folkemålet. Skulle det bli språkleg samling førebudd over lang tid, viste tydeleg korleis på lengre sikt, var dette eit naudsynt grep, siktemålet var endra. Den gjeldande norme­ men for konservative riksmålsfolk var denne ringspolitikken i dag byggjer på overordna innføringa av folkemålsformer ei vulgarise­ prinsipp om stabilitet i rettskrivinga og at ring av språket. Endringane blei møtte med bokmål og nynorsk skal normerast på sjølv­ skarp kritikk. I eit referat frå eit protestmøte stendig grunnlag utan tilnærming som mål. i regi av Kristiania Rigsmaalsforening 23. Ein annan viktig skilnad mellom dagens mars 1918 karakteriserte ein av representan­ normeringsprinsipp og 1917-reforma er den tane utviklinga som «en opløsning og forvir­ svekte posisjonen talespråket har som rette­ ring i vort rigssprog, som repræsenterer et snor for skriftmålet. Etter dei gjeldande ret­ virkelig kulturtab». ningslinjene for normering av skriftspråka Korleis blei språknormalen motteken av som Språkrådet vedtok i 2015, er det berre i språkbrukarane elles? Dei nye formene som normeringa av nynorsk at talemålsprinsip­ høyrde til dei obligatoriske endringane, blei pet til ein viss grad skal takast omsyn til, men innførte relativt raskt og var stort sett på plass også her står dette prinsippet svakt. Dersom i bøker og aviser rundt midten av 1920-åra. ein strammar inn på punkt der det er tale­ Annleis var det med formene som var del av målsvariasjon, bør den forma som har best dei valfrie endringane i riksmålet. Sett bort talemålsgrunnlag, bli ståande, heiter det i ifrå nokre få lærebøker fekk dei lite gjennom­ retningslinjene. Samtidig er det gjort klart at slag i skriftkulturen. Når det gjaldt landsmå­ bruksprinsippet går føre talemålsprinsippet let, var situasjonen ein annan. Her hadde dei slik at unormerte former som er lite brukte i valfrie endringane betre feste. A-formene og skrift, ikkje skal takast inn i norma sjølv om andre valfrie former blei tekne i bruk i skulen dei har godt talemålsgrunnlag. og skjønnlitteraturen slik at det utvikla seg to ulike straumar innanfor landsmålet, éin tra­ Knut E. Karlsen er seniorrådgjevar i Språkrådet.

4 I 2017 SPRÅKNYTT 21 Samnorsk – språket som aldri vart

– Det hadde vore ein fordel med berre éin måte å skrive norsk på, seier Arne Torp i Landslaget for språklig samling. Han meiner samnorsken fekk ein pangstart med 1917-reforma, men vart knekt av eit nasjonalt stemningsskifte etter krigen.

AV ASTRID MARIE GROV

Rettskrivingsreforma i 1917 sette for Østlandsk reisning alvor i gang prosjektet som kom til å prege Organisasjonen Østlandsk reisning var ein den norske språkpolitikken i store delar av viktig pådrivar for 1917-reforma. Målet deira 1900-talet: tilnærminga mellom dei to norske var å gje talemåla på Austlandet større plass i målformene, som på sikt skulle gjere dei til eitt rettskrivinga, og Torp meiner det kan kallast språk. ein samnorskorganisasjon. – Organisasjonen hadde stor oppslutning – Eit godt kompromiss frå fleire kantar, mellom anna frå Fridtjof Arne Torp er pensjonert professor i nordisk Nansen. Han viste interesse for ei folkeleg­ språkvitskap og nestleiar i Landslaget for gjering av riksmålet gjennom nemningar som språklig samling. Gjennom heile karrieren har «Polhøgda», som han kalla heimen sin, og po­ han vore tiltrekt av samnorsktanken. larskuta «Fram». – Det kunne nok spart oss for ein del unød­ vendig krangel å ha berre éin måte å skrive – Ei vellukka reform norsk på. Slik sett meiner eg samnorsk, basert Arne Torp nøler ikkje med å kalle 1917-refor­ på talemålet til folk, er ein god idé. ma for ein suksess. Og ei tid låg mykje til rette for eit felles­ – Eg meiner det var ei veldig vellukka rett­ norsk skriftspråk her i landet. Torp peikar ut skrivingsreform, særleg for forandringane som Knud Knudsen som den som fyrst formulerte vart gjort obligatoriske. Dei har sigra og lever samnorsktanken i skrift, alt i 1850. I ei tid der den dag i dag, både på riksmåls- og landsmåls­ mange var samde om at Noreg trong eit eige sida. Døme er fjell for fjeld i riksmål og brei skriftspråk, var det ulike meiningar om korleis for breid på landsmål. Men dei mest radikale det norske og det danske skulle balanserast. forandringane vart gjorde valfrie, og for dei Mange tenkte at det var ein god idé å møtast er saka ei anna. Eit døme er bru for bro på på midten, og Torp meiner tilnærminga som riksmålssida. Dei fekk ein ikkje med seg sto­ kom med 1917-reforma, hadde lege i korta ei re delar av folket på. Då ein i 1938 skulle ta stund. samnorskprosjektet eit steg lenger ved å gjere – Pussig nok var det mange i riksmålsrørs­ mange av dei valfrie forandringane obligato­ la som var positive til samnorsk, og generelt riske, gjekk ikkje det så bra. var det stemning for å ta opp fornorska for­ mer i riksmålet. No fanst det også dei som var – Etter krigen var riksmålet norsk nok svært kritiske, blant dei Knut Hamsun, men Torp meiner det hovudsakleg var mobilisering dei fekk ikkje så mykje støtte. på riksmålssida og manglande støtte frå arbei­

22 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TEMA

«For samnorsken er slaget tapt, det må me innsjå.» ARNE TORP

Foto: Alf Øksdal / UiO

darrørsla som knekte samnorsken. «Foreldre­ frå mellomkrigstida hadde rekna kampen for aksjonen mot samnorsk», starta i 1951, gjekk samnorsk som ein klassekamp, frå 1960-talet til kamp mot tilnærmingspolitikken og samla ikkje støtta prosjektet meir. Då var samnorsk­ inn nesten 400 000 underskrifter. prosjektet i realiteten avslutta. – Det var ei mobilisering me knapt har sett maken til her i landet. Forfattaren Arnulf Kjempar for endringar i bokmålet Øverland, som var ein av dei som kjempa i Landslaget for språklig samling har òg gjeve front, var ein framifrå demagog og gjorde opp tanken om eit fellesnorsk skriftspråk. No mykje for å latterleggjere samnorskprosjektet. er målsetjinga helst å få fleire folkelege former Han uttala mellom anna at «Bokmål er ikke i vanleg bruk i bokmålet. noget sprog, men en chikane». – Me vil fyrst og fremst erstatte ein del av Torp meiner også at aksjonane oppstod i ei dei tradisjonelle riksmålsformene med former tid då fornorskingsklimaet stod svakt. som står sterkt i store delar av norsk talemål. – Den nasjonale argumentasjonen missa Då tenkjer eg særleg på såkalla a-former, ikkje krafta si etter krigen. Dei storpolitiske hen­ minst i svake verb, som er fullt lovlege i bok­ dingane overskygga språkstriden totalt, og målet, men altfor lite brukte. Kvart år deler motstandsheltane frå krigen hadde jamt over me mellom anna ut ein pris til forfattarar som brukt riksmål. Slik vart argumentet om at brukar radikalt bokmål for å fremje den saka. riksmålet ikkje var norsk nok, ikkje gyldig Men for samnorsken er nok slaget tapt, det må lenger. Det bidrog til at Arbeidarpartiet, som me innsjå.

4 I 2017 SPRÅKNYTT 23 «Skriftspråk og talespråk er to forskjellige ting, det er ikke til å komme fra.» TOR GUTTU

Foto: Språkrådet

– Samnorsken var i strid med språkets natur – Samnorskprosjektet var for radikalt og skulle aldri ha blitt satt i gang, sier riksmålsnestor Tor Guttu. Han mener noe av bokmålets styrke er at det i praktisk bruk har endret seg lite de siste hundre årene.

AV ASTRID MARIE GROV

24 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TEMA

Tor Guttu er førsteamanuensis emeritus let og fikk støtte av riksmålsbevegelsen. Den i nordisk språkvitenskap og har vært aktiv i folkelige motstanden var stor allerede tidlig i riksmålsbevegelsen i store deler av sitt virke, mellomkrigstiden, mener han. både i riksmålets eldste interesseorganisasjon – Folkelig motstand spilte en rolle, sær­ Riksmålsforbundet og i Det Norske Akademi lig fra 1920-årene, da de radikale formene ble for Språk og Litteratur. Akademiet ble oppret­ stemt ut av en del skolekretser. Folkets bevisst­ tet i 1953 som en reaksjon på tilnærmingspo­ het om hva som er litteraturspråk og korrekt litikken. Det har siden den gang gitt ut egne språk, er sterk, så motstanden mot en rask til­ rettskrivingsordlister og -bøker, som særlig i nærming mellom målformene har vært natur­ samnorskperioden har avveket sterkt fra den lig. offisielle norske språkpolitikken. Ifølge Guttu handler noe av suksessen til bokmålet om at mange av formene fra sam­ – Folk er språkkonservative norskperioden ikke har fått ordentlig fotfeste. Guttu mener 1917-reformen var en god og – Det er et gode at bokmålet har hatt en dårlig rettskrivingsreform på samme tid. Han stabil brukstradisjon. For nynorskens del me­ er svært kritisk til tilnærmingspolitikken og ner jeg at dialektmangfoldet har hatt for mye sier den er i strid med språkets natur. å si. Skal man lære et språk, må det jo være – Prosjektet var for radikalt og skulle aldri lærbart, man kan ikke ha fire–fem forskjellige ha blitt satt i gang. Det største problemet med former av ord. Forestillingen om at man skal samnorsken var at den påbød ordformer som være glad når man kjenner igjen former fra sin ikke har litterær tradisjon. Språklige endringer egen dialekt i en ordliste, er ganske sært etter kan ikke skje fort og i strid med språkets rolige min mening. Skriftspråk og talespråk er to for­ utviklingsgang. 1917-reformen kom for tidlig, skjellige ting, det er ikke til å komme fra. bare ti år etter den forrige. Folk er språkkon­ Den tidligere viseformannen i Riksmåls­ servative, det vil si at når de først har lært seg forbundet poengterer at han ikke er imot så­ en rettskriving i skoletiden, vil de gjerne holde kalte radikale former som stilistisk grep. på den. – Språksituasjonen i Norge er ikke slik at vi Noen av endringene som kom med 1917- kan forlange ensartethet i skjønnlitteraturen. ­reformen, var etter Guttus syn riktige. Det gjel­ En forfatter som Per Petterson bruker radikale der de såkalte obligatoriske forandringene, former stort sett bare i bøyningen, for eksem­ som han mener har lagt grunnlaget for mode­ pel a-endinger, og dem kjenner vi igjen fra rat bokmål slik vi kjenner det. sørøstnorske dialekter. Det skaper flyt i teks­ – Gjennom disse forandringene kan man si ten. Da er det noe annet med samnorskforfat­ at riksmålet og det moderate bokmålet fant sin terne i mellomkrigstiden. De skrev ikke ut fra form i 1917-reformen. Grunnen til at det gikk sitt eget øre, men ut fra hvordan de visste og så mye bedre med dem enn de valgfrie, er at ville at det burde være. de i hovedsak innebar grafiske forandringer og Tor Guttu er godt fornøyd med at samnor­ samsvarte med et standardisert talespråk. sken nå er et avsluttet kapittel. – Det å ha bestemt seg for hvordan språ­ Et gode med en stabil brukstradisjon ket skal se ut, og endre rettskrivingen etter det, Samnorskprosjektet falt sammen litt etter litt slik det ble gjort under tilnærmingspolitikken, i siste halvdel av 1900-tallet. Guttu mener det er ikke noen harmonisk måte å forandre språk ville ha skjedd også uten Foreldreaksjonen mot på. samnorsk, som ble dannet tidlig på 1950-tal­

4 I 2017 SPRÅKNYTT 25 – Samnorskprosjektet har ikkje svekt nynorsken nemneverdig

– Endringane i 1917-reforma gjorde at fleire kunne kjenne seg heime i nynorsken, seier historikar og målmann Oddmund Løkensgard Hoel. Han meiner samnorskprosjektet ikkje er hovudårsaka til at nynorsk er mindre brukt enn bokmål.

AV ASTRID MARIE GROV

Oddmund Løkensgard Hoel var leiar for nynorsken, som flytting frå bygd til by. i Noregs Mållag frå 1999 til 2002. Han er fyrste­ Historikaren peikar på at landsmålet gjekk amanuensis i historie ved Høgskulen på Vest­ fram i mange skulekrinsar i kjølvatnet av 1917- landet og har arbeidd mykje med norsk språk­ og 1938-reforma. historie. – I perioden før 1945 var nynorsken i fram­ gang. Mange stader var rettskrivingsreformene Andre årsaker til tilbakegang eit påskot til å gå over til nynorsk. Når dei li­ Det er ikkje grunn til å konkludere kategorisk kevel skulle skifte lærebøker i krinsen, var det med at tilnærmingspolitikken har ført til mind­ mange som tok steget fullt ut og bytte opplæ­ re oppslutnad om nynorsken, meiner Hoel. ringsmål. – Intern strid om samnorskpolitikken har i Hoel meiner at tilnærmingsformene frå periodar hemma kampen for å få fleire til å skri­ 1917-reforma gjorde at fleire kunne kjenne seg ve nynorsk og gjort målrørsla mindre slagkraf­ heime i nynorsken. tig. Men historisk er det fyrst og fremst ikkje- – Reforma møtte motstand i landsmålsmil­ språklege faktorar som har ført til tilbakegang jø på Vestlandet, men stor støtte på Austlandet

«Dialektmangfaldet har vore ei utfordring for å lage ei nynorsk rettskriving.» ODDMUND LØKENSGARD HOEL

Foto: 26 Ida SPRÅKNYTTBergstrøm / På 4 HøydenI 2017 TEMA og delvis i Trøndelag, der rettskrivingsend­ let gjennom samnorskperioden hadde ei pri­ ringane gjekk meir i favør av talemålet. Også vat rettskriving som alltid vart oppretthalden leiande personar i «måleliten» i Oslo stødde på sida av den offisielle, fanst det ikkje noko reforma. tilsvarande på nynorsksida. Så trass mot­ standen slo 1938-reforma meir igjennom i Stor usemje nynorsk enn i bokmål. Det er ikkje tvil om at det var strid om sam­ norskpolitikken i nynorskmiljøet. Alt på slut­ Naturleg med delte meiningar ten av 1800-talet delte nynorskleiren seg i Samnorskprosjektet er historie, men debatten fraksjonar som meinte at nynorsken skulle sjå om valfrie former og om kor nær nynorsken annleis ut enn det Ivar Aasen hadde lagt opp skal leggjast opp til bokmålet, blussar opp frå til. Usemja mellom desse fraksjonane kunne tid til anna. Medan Ivar Aasen la opp til ei likevel ikkje måle seg med usemja om dei meir stram norm utan valfridom, har mange meint radikale endringane som følgde av samnorsk­ at eigen dialekt bør kunne speglast att i nynor­ prosjektet. sken. – Striden hadde heilt andre dimensjonar – Tanken om at nynorsk skal vere ein måte enn det ein hadde sett tidlegare. Særleg på å skrive dialekt på, har vore der sidan Aasen si 1930-talet stod frontane steilt mot kvarandre, tid. Då samnorskpolitikken kom, var det vik­ fortel Hoel. tigaste argumentet i nynorskmiljøet at det gav Ifølge Hoel var 1917-reforma ei langt meir høve til å skrive meir dialektnært. Dét var vik­ vellukka reform for nynorsken enn 1938-re­ tigare enn at staten ønskte samnorsk. forma, som la opp til at samnorsken for alvor Oddmund Løkensgard Hoel seier det er skulle ut til folket. uråd å vite korleis situasjonen for nynorsken – Sjølv om det var splitting i forkant av ville ha vore utan tilnærmingspolitikken. 1917-reforma, roa det seg raskt i tida etter­ – Stabilitet i skriftnorma er eit gode. Me på. Årsaka er at tilnærmingsformene ikkje skal likevel ikkje gløyme at det alltid har vore var obligatoriske, men eit tilbod. I 1938 vart ei utfordring for nynorsken at grunnlaget for å former folk var vande med å skrive, forbod­ lage ei rettskriving er eit så stort mangfald av ne. Det førte til kjempereaksjonar både på dialektar. landsmåls- og riksmålssida. Medan riksmå­

– Den største ulykka som har skjedd nynorsken

– Samnorsken var eit stort mistak og har svekt det nynorske kollektivet, meiner formann i Ivar Aasen-sambandet, Sergej Alexander Munkvold.

Ivar Aasen-sambandet er ein utbrytar­ – Sa at nynorsken var gammaldags organisasjon frå Noregs Mållag. Sambandet Sergej Alexander Munkvold er fast overtydd om vart oppretta i 1965 som ein reaksjon på at at samnorsken har prega nynorsken negativt. samnorskpolitikken hadde ført nynorsken – Byrjinga av 1900-talet var ei blømings­ nærare bokmål. Føremålet til sambandet er tid for nynorsken med framvokster både i lit­ å fremje ei form for nynorsk upåverka av teraturen og i skulekrinsane. Ein skulle tru at tilnærmingspolitikken, omtrent slik Aasen framtida var sikra, men i staden kom samnor­ skapte han. sken og sa at nynorsken var gammaldags.

4 I 2017 SPRÅKNYTT 27 «Eg synest det er greitt å bruke eit språk der det ikkje er fleire former å velje mellom.» SERGEJ ALEXANDER MUNKVOLD

Foto: Språkrådet

Nynorsken har tapt langt sje, må det ha eit sterkt kol­ markerer avstand til bokmål. meir på samnorskprosjektet lektiv. Målrørsla har bygd for Samnorskpolitikken har ført enn bokmålet har, meiner lite opp under det nynorske med seg ei rettskriving med Munkvold. kollektivet. Dialekt har alltid mykje valfridom. Det gjer – Då samnorsken kom, vore godt nok, og ein har hel­ språket vanskelegare å lære, vart den unge nynorsken til ler ikkje utvikla noko nynorsk samtidig som immunforsva­ eit språk som vart bygd ned normaltalemål. Det har ført ret til nynorsk har blitt svekt i staden for bygd ut. Bokmå­ til at alle som skriv bokmål i ved at ein heile tida må gje let på si side var allereie godt dag, har noko som er større etter for det mykje større og etablert. Det bidrog til at bok­ enn dei sjølve, og det har ikkje meir etablerte bokmålet når målet vart det naturgjevne, nynorskbrukarar i same grad. ein skal fastsetje rettskrivinga. medan nynorsken vart ein en­ Munkvold meiner Odd­ Det kan til slutt føre til at folk delaus freistnad på å tilpasse mund Løkensgard Hoel tek spør seg kva som er vitsen. bygdemålet etter den malen. feil når han seier at samnorsk­ Ivar Aasen-sambandet ser Mange nynorskfolk såg at politikken har hatt liten på­ at kampen for at den klassiske botnen i landsmålsprosjektet verknad på oppslutnaden om nynorsken – såkalla høgnorsk då ramla ut, og det bidrog til nynorsk. – skal bli eit massespråk, er fråfall og motsetnader internt – Den indre normeringa vanskeleg, og at det no er eit i målrørsla. av nynorsk er ein svært viktig språk for dei spesielt interes­ faktor for korleis nynorsken serte. Munkvold er klar på Målrørsla har svekt hevdar seg, noko anna meiner kvifor han skriv høgnorsk i kollektivet eg blir absurd. Politikk påver­ staden for dagens nynorsk. Etter Munkvolds syn har tan­ kar samfunnstilhøva, særleg – For oss er ikkje høgnorsk ken om at rettskrivinga skal politikk som har vore ført eit prosjekt, det er språket me reflektere eige talemål i eitt over eit halvt hundreår. Sam­ faktisk brukar i kvardagen og og alt, vore øydeleggjande og norskpolitikken er ikkje noko når me sender SMS-ar i fylla. splittande for nynorsken. unnatak, og han har svekt det Eg synest det er veldig greitt å – At eit språk gjev rom nynorske kollektivet på fleire bruke eit språk der eg slepp å for å skrive dialektnært, er eit måtar. Den klassiske nynor­ tenkje på kva form som stilis­ argument for somme, ikkje sken, med utgangspunkt i tisk er rett, og der det ikkje er for den store hopen. Skal eit arbeidet til Aasen, har berre fleire former å velje mellom. språk overleve og ha presti­ éin måte å skrive ord på og

28 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TEMA Suksessreformen Aa ble til å, og kat ble til katt. Med 1917-reformen skilte bokmålet for alvor lag med dansken.

AV STURLA BERG-OLSEN

På 1800-tallet ble vi her i landet mer svag ble svak. Videre ble p, t og k valgfrie i en og mer opptatt av å markere forskjellen mel­ lang rekke ord: dåp/dåb, sokn/sogn, likne/ligne, lom morsmålet og dansk. Engasjementet økte språk/sprog. Dette var et steg i retning folkelig gradvis fra midten av århundret og skjøt fart talemål, og også i retning landsmålet. Der det fram mot 1917, da mye av grunnlaget for da­ ble innført valgfrihet i 1917, har de ustemte gens bokmål ble lagt. konsonantene siden stort sett vunnet fram, med noen unntak, som sogn, megle og ligne. «Hverdagslige ting» Et ledd i utviklinga av bokmålet fra dansk til Dobbelkonsonant etter kort vokal norsk var en gradvis innføring av de ustemte Landsmålet hadde stort sett dobbelkonso­ konsonantene p, t og k der dansk har de stemte nant etter kort vokal, men denne regelen var b, d og g. Allerede i 1893 åpna man for å skrive i liten grad gjennomført i riksmålet rundt ustemte konsonanter, men da med måte. 1917. (Riksmål ble det mest brukte navnet på De kunne tillates «i navne paa hjemlige dyr, begynnelsen av 1900-tallet.) Der landsmål planter og frugter», som gjøk, kraake, rype og hadde katt, takk og klegg, skrev man etter nøtt, og «i ord som mest forekommer i daglig­ 1907-normen fremdeles kat, tak og kleg på talen eller bruges om hverdagslige ting», som riksmålet. skryte, sliten og spekesild (jf. J. Aars’ Norske Et uheldig trekk ved 1907-normen var at retskrivningsregler, 1894). en del ord som i dansk ble atskilt ved ustemt I 1907 gikk man et steg videre og tok inn og stemt konsonant (f.eks. substantivet mad p, t og k i flere ord, i samsvar med uttalen i og adjektivet mat ‘matt’), falt sammen. I «dannet dagligtale». I mange tilfeller ble 1907-målet ble både substantivet og adjekti­ skrivemåten gjort valgfri: eple/æble, haap/ vet skrevet på samme måte: mat. I 1917 retta haab, bok/bog. I noen tilfeller var nyansene man opp dette ved å innføre konsekvent hårfine: Man skulle skrive sak og vite, men dobbelskriving av konsonanter etter korte saglig, viden og videnskap (jf. J. Aars og S.W. vokaler, og man fikk det mønsteret vi fortsatt Hofgaards Norske retskrivnings-regler, 1907). har i dag: mat (substantivet) og matt (adjek­ Det skapte en del vansker for dem som ønska tivet). å følge den offisielle rettskrivinga. Etter 1907 Noen unntak fra regelen ble likevel stå­ ble da også p, t og k i praksis brukt enda mer ende i 1917. Landsmålet hadde ikke dobbel m enn det normen la opp til. i slutten av ord, og det ble heller ikke innført I 1917 ble de ustemte konsonantene slup­ i riksmål. Videre unngikk riksmål og lands­ pet fri. Mange valgfrie former med b, d og mål konsonantdobling i småord «som dels er g gikk ut: Pike avløste ige, begrep ble begreb, ubøielige, dels i overveiende grad brukes uten

4 I 2017 SPRÅKNYTT 29 Foto: MatPrat

I 1917 ble faarikaal til fårikål, og substantivet mat og adjektivet matt (før mat) fikk ulik skrivemåte.

hovedtryk», som den, han, min, hos og nok – Vellykka reform unntak som gjelder også i dag. Hundre år etter kan vi slå fast at begge skrift­ normene våre fortsatt er prega av stor valgfri­ Å for aa het. I 1917 var det nok få som ville trodd noe Innføringa av å for aa i norsk rettskriving slikt, for valgfriheten var tenkt som et steg på skjedde gradvis og over lang tid. Det første veien mot en enhetlig norm. offisielle initiativet kom på det nordiske rett­ I dag er det ulike meninger om valgfri­ skrivingsmøtet i Stockholm i 1869, der det ble heten. Tilhengerne legger vekt på at den gir foreslått å bruke å i dansk-norsk. Å var alle­ store deler av befolkninga mulighet til å skrive rede i bruk i svensk. Men å-en fikk ikke all­ nokså talemålsnært uten å bevege seg utenfor menn tilslutning, selv om forfattere som Ibsen den gjeldende normen. og Bjørnson tok den i bruk. I motsetning til 1938-reformen, som møtte I 1894 ble det åpna for å velge mellom aa stor folkelig motstand, ble 1917-reformen i og å i riksmål. I 1917 ble det anbefalt å skrive hovedsak hilst velkommen. De fleste av de å i stedet for aa i både riksmål og landsmål, nye formene fra den gangen er fremdeles men først i 1938 ble det obligatorisk å skrive å. gjeldende rettskriving. 1917-reformen er slik Da hadde å-en i praksis allerede slått gjennom sett et eksempel på en vellykka rettskrivings­ i norsk. I lærebøkene ble den raskt tatt i bruk reform. etter 1917, mens avisene en etter en gikk over fra aa til å utover i 1920-åra. Sturla Berg-Olsen er seniorrådgiver i Språkrådet.

30 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Nyord

Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet.

Lillavelger. Illustrasjon: Egil Nyhus / Romerikes Blad lillavelger «Lillavelgere» er betegnelsen på ansvarlig og rettferdig, slik som henholdsvis dem som vandrer mellom Ap og Høyre. Mellom politikken og rettssystemet. Emojikratiet blir rødt og blått. De har innsett at den politiske styrt av følelsene uten å bli korrigert tilstrek- avstanden mellom de to hovedmotstanderne i kelig av fornuften. norsk politikk i realiteten ikke er så stor. […] Aftenposten 20.8.2017 Mange av disse velgerne mener […] den beste løsningen for landet var om de to store fylkesforvirring Frykter fylkesforvirring for samarbeidet i en lilla koalisjon for å demme folk flest. Fylkespolitikerne må gå sammen og opp mot ytterpartiene og isolere sentrum. lage regionpartier før fylkestingsvalget om to Romerikes Blad 4.3.2017 år. I stortingsvalget om fire år er det tilbake til valg i gamle fylker. – Uoversiktlig og ganske burkabot Fikk burkabot for å ha på seg vanskelig å forstå, sier Gjermund Skaar fra haikostyme. […] 1. oktober ble det innført Akershus SV, [en av] motstanderne av tvangs- maskeringsforbud i Østerrike. Loven krever sammenslåingen av Akershus, Buskerud og at østerrikernes ansikter skal være synlig fra Østfold til et nytt storfylke eller region. hårfestet til haken i det offentlige rom. Ifølge NRK Østlandssendingen 27.9.2017 regjeringen skal loven, som på folkemunne blir kalt burkaforbudet, beskytte østerrikske sperregrensebingo Sperregrensebingo. […] verdier. Det er ikke lenge siden vi kladdet på nekrologer NRK Urix 10.10.2017 over småpartiene. Da så det ut som Norge kunne ende opp med kun fire store partier på emojikrati Reflektert demokrati er erstattet Stortinget. Nå er bildet snudd på hodet. Ifølge med de innflytelsesrike sosiale medienes gjennomsnittsmålinger fra Poll of polls er det ureflekterte emojikrati, som jeg kaller det. […] fem partier som slåss om å komme over Det nye emojikratiet har kjempestor folkelig sperregrensa, og samtlige kan avgjøre valget. deltagelse, men er ikke konstruert for å være Adresseavisen 4.9.2017

4 I 2017 SPRÅKNYTT 31 Klipp SMÅTT

Fatima Almanea Foto: Johan Arnt Nesgård / Trønder-Avisa

– JEG ER ET RESULTAT av Verdalssamfunnet, NÅR VI SETTER søkelyset på norsk språk, er det et humant og elskverdig samfunn som respek- ikke fordi vi mener at norsk er et mer verdifullt terer mennesket og menneskets verdighet. Jeg språk enn engelsk, hindi eller swahili. Det er er også stolt iraker, med et rikt, følsomt og li- fordi norsk er det språket Stortinget har satt denskapelig språk. – Kan det tenkes større oss til å forvalte, fordi det er viktig at alle som kontraster enn arabisk og trøndersk? – Nei, og bor i det norske samfunnet, kan ha tilgang til jeg ER den kontrasten! – Språk sier mye om det norske språket – som felles kulturobjekt, hvordan vi er. Hvordan er trøndersk språk, sett som bruksspråk og for svært mange også som ut fra en som kan det arabiske? – I det norske uttrykk for identitet. språket har du spissformuleringene og du har språkdirektør Åse Wetås, på forskning.no det fornuftige. Der inngår også nøkternheten. Men i det trønderske har du mye humor. Folk Å SKRIVE RADIKALT bokmål kan for en ueta- utenfor ler bare jeg åpner munnen. blert forsker oppleves som å ta en sjanse. […] Fatima Almanea, intervjuet i Trønder-Avisa – Jeg bruker a-endinger konsekvent i avhand- lingen. Det skyldes at jeg er fra Finnmark, og SKAL EIN KUNNE oppfylle det fjerde allmenn- at a-endingene ligger nærmere mitt talespråk. kringkastingsprinsippet om å styrke norsk […] – Verken nynorsk eller bokmål gjenspeiler språk, identitet og kultur, kan ein ikkje konse- dialekten min fullt ut, og derfor er det viktig for kvent velje vekk den eine målforma på nett el- meg å utnytte de mulighetene norsk rett­ ler andre formidlingskanalar. Ein må nytte skriving gir til likevel å bruke dialekten også i språka våre på alle plattformer. Det må regje- akademisk sammenheng, sier hun. ringa sikre at ein kommersiell allmennkring- Monica Bjerklund, intervjuet i Forskerforum kastar gjer. Guro Kvalnes, i Sogn Avis

32 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Leserspørsmål

Har du et språkspørsmål, kan du sende en e-post til [email protected].

Spørsmål: Kva er blaffen i uttrykket «å gi bygging/bygning, som er et skoleeksempel blaffen»? Er det blafring, jamfør «å blåse i på det skillet du nevner. noko»? Det er fullt mulig å bruke tolking om handlingen (det rene verbalsubstantivet) og Svar: Det er truleg ei forkorting av «å gi tolkning om resultatet, hvis man ønsker det. blanke fa(nd)en», men det kan ikkje uteluk- Det er et mønster som gjelder for mange kast heilt at det kjem av substantivet blaff. liknende ordpar. Men det er nok ikke lett å I Bokmålsordboka står det: «I blaff -en skille konsekvent mellom formene i praksis, (trolig samme opphav som II blaff) bare i og grunnlaget for det er diskutabelt. uttrykket gi blaffen i ‘ikke bry seg om, ta Mange vil gjerne skille på grunnlag av hensyn til’». II blaff, som det er vist til fagområde også, for eksempel mellom dikt- ovanfor, tyder mellom anna ‘kort, svakt tolkning med -n- og døvetolking uten. Det vindpust’. Eit blaff (i segl o.l.) peikar mot logiske grunnlaget for dette er tynt, men det noko kortvarig og fåfengt, men det kan godt speiler et språkhistorisk mønster: Det ordet hende at du er nærare svaret når du peikar som viser til det mest praktiske og direkte, på blåsinga. har oftere den særnorske formen (-ing), Vi finn ikkje noko skriftleg belegg på gi mens det som viser til «finere» og mer ab- blaffen frå før 1936. Men vi finn hundrevis av strakte ting og sysler, har en form fra skrift- «gi blanke blaffen» (frå 1940). Det tyder på fellesskapet med dansk (her: -ning brukt i at gi blaffen er ein evfemistisk (forskjøn- vanlig verbalsubstantivisk betydning). nande) kortvariant av gi blanke fa(nd)en. At En annen måte å gjøre tolking «finere» belegget frå 1936 er frå ei bok med undertit- på, er å legge for- til tolkning, for eksempel telen «fortelling for unge piker», svekkjer i bibelfortolkning (= bibeltolking). alle fall ikkje hypotesen om at dette er Det er ikke obligatorisk å rette seg etter såkalla nestenbanning, som òg har vore tendensene til mønstre som er omtalt oven- kalla kvinnfolkbannskap. for. Man kan godt velge den formen som Uttrykket er særnorsk og har truleg rot i faller mest naturlig, og holde seg til den. Oslo. Spørsmål: Kan ein seie ein forelder, eller er Spørsmål: Er tolking ‘det å tolke’, altså dette berre eit fleirtalsord? selve tolkeprosessen, mens tolkning er produktet eller resultatet av tolkingen? Svar: Ein kan seie og skrive ein forelder dersom til dømes «ein av foreldra» eller «ei Svar: Ifølge Bokmålsordboka er det ikke noe mor eller ein far» fell tungt. Forma forel- klart betydningsskille mellom tolkning og der er nokså ny. Språkrådet vedtok henne i tolking. Det er altså ikke som med paret 1974, noko inspirert av at svenskane hadde

4 I 2017 SPRÅKNYTT 33 Leserspørsmål

teke i bruk en förälder. Det tok tid før denne «grunnen til», «grunnlaget for», «grunngje- eintalsforma vart innarbeidd i norsk. vinga for» eller «tanken bak», ser vi ingen grunn til å bruke noko anna enn dei tradisjo- Spørsmål: Er dobbeltmoralisme et norsk ord? nelle uttrykka. Jeg vet hva dobbeltmoral og moralisme er, Men i den mon ordet rasjonale måtte vere men dobbeltmoralisme gir ikke god mening. naudsynt i fagspråket for å få fram finare filosofiske nyansar, bør det òg brukast der. Vi Svar: Dobbeltmoralisme er nok helst en sam- trur likevel ein kjem langt med fornuftsgrunn- menblanding av dobbeltmoral og moralisme. lag attåt dei ovannemnde synonyma. Slik står ordene i Bokmålsordboka: I Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner står ordet oppført slik: «rasjonale (et rasjonale dobbeltmoral vaklende moral; det å praktisere – flere rasjonaler) ‘tilgrunnliggende begreps- én moral og dosere en annen, strengere apparat; samlede prinsipper; fornuftsgrunn- moralisere ofte nedsettende: preke moral, gi lag’ [eng.; substantivering av lat. adv. formaninger rationale, sm. ord som rasjonal]». moralisme det å legge stor vekt på moral I skandinaviske ordbøker frå engelsk står moralist person som legger stor vekt på moral; ordet forklart om lag slik: «logisk begrun- person som moraliserer nelse, fornuftsgrunnlag; resonnerende moralistisk som er preget av moralisme forklaring, resonnerende framstilling, gjennomtenkt framlegging». I betydningen dobbeltmoral er det unødig kompliserende å bruke ordet dobbeltmora- Spørsmål: Kan ein skriva 10000, eller må lisme. Dersom man måtte sikte til en spesiell det vera 10 000 med mellomrom? Er det form for moralisering på flere nivåer, er det ulike reglar for tekst og formlar? mulig at ordet likevel kan gi mening. Men dét er ikke den vanlige bruken av ordet. Svar: Det normale er 10 000, anten det er i løpande tekst eller i matematiske oppstillin- Spørsmål: Eg arbeider i Forsvaret, der ordet gar. Det finst eitt unntak, og det er i visse rasjonale i den seinare tid er vorte litt av eit rekneark og liknande der maskina ikkje kan moteord. Trengst det i norsk, eller er det rekna rett dersom talet står med mellomrom. berre jåleri? Ved firesifra tal er det valfritt med mellomrom: 1000 eller 1 000. Merk at ein Svar: Den kraftige oppblomstringa av ikkje skal bruka punktum, og at ein bør uttrykket frå og med nittiåra kan tyde på at bruka det som på menyen gjerne heiter det ofte blir brukt utan at det er heilt naud- «hardt mellomrom», så ikkje nullane dett synt, for sjølve omgrepet bak er ikkje det min- åleine ned på neste line. ste nytt. Når «rasjonalet bak» berre tyder

34 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Om Språkrådet

Språkrådet arbeider for å styrke det norske språket og språk- mangfoldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språk- spørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag Postboks 8107 Dep fra Kulturdepartementet. 0032 OSLO TELEFON: 22 54 19 50 Dette gjør Språkrådet Språkrådet samarbeider med offentlige og private aktører ANSVARLIG REDAKTØR: Åse Wetås om språkpolitiske tiltak, blant annet om klarspråk i det offent- lige og i næringslivet; fagspråk, terminologi og formidling KOMMUNIKASJONSSJEF: på norsk; fordeling av nynorsk og bokmål i staten og norsk- Anne Kirkhusmo språklig teknologi. Vi arbeider for at språkopplæringen skal REDAKTØR: bygge på språkpolitikken. Vi fører tilsyn med målloven og Erlend Lønnum gir råd om stedsnavn. [email protected] Språkrådet gir råd og formidler kunnskap om språk, språk- JOURNALISTER: bruk og språkarbeid. Rådgivning på nett, nettordbøker, kurs, Astrid Marie Grov seminarer og publikasjoner er viktige verktøy i dette arbeidet. [email protected] Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger med på hvordan språket utvikler seg. Vi godkjenner norske Lars Ivar Nordal lars.ivar.nordal sprakradet.no ordbøker og ordlister til bruk i skolen. @ Språkrådet fremmer norsk tegnspråk og de nasjonale minoritets­ ABONNEMENT OG språkene kvensk, romani og romanes og samarbeider med ADRESSEENDRING: språkbrukergruppene. Vi samarbeider med språkinstitusjoner [email protected] i andre land, blant annet om å sikre nabospråkforståelse i Signerte artikler fra Norden. eksterne skribenter står Språkrådet deler ut Språkprisen for fremragende bruk av for forfatterens syn. norsk i sakprosa og andre priser og stipend. Vi arrangerer Ettertrykk tillatt når den årlige Språkdagen for å sette søkelys på språk og språk- kilden er oppgitt. bruk i samfunnet. OPPLAG: 10 800

Hovedmålene for Språkrådets arbeid Tekstene i dette nummeret Styrke norsk språks status og bruk på utsatte samfunns- fins også på internett: områder www.språkrådet.no/spraknytt Fremme norsk som et godt og velfungerende kultur- og Fire nummer i året bruksspråk Redaksjonen avsluttet Ivareta det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser 27.10.2017

LAYOUT: Beate Syversen Direktøren leder Språkrådets sekretariat, som blant annet har tre [email protected] språkfaglige seksjoner. Styret i Språkrådet er utnevnt av Kultur- TRYKK: Zoom Grafisk departementet. Språkrådet har tre fagråd med språkkyndige og språkengasjerte personer fra hele samfunnet. ISSN 0333-3825 Forsideillustrasjon: Foto: Signe Fuglesteg Luksengard www.språkrådet.no facebook.com/Sprakradet.NO Baksideillustrasjon: twitter.com/sprakradet mphillips007 / iStockphoto

4 I 2017 SPRÅKNYTT 35 Returadresse: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO

HISTORIA BAK

Ølet, ølen og øllet

Ølet er det tradisjonsriktige i norsk, men vi kan også skrive ølen om en porsjon med øl. Øllet og øllen holder vi fra livet.

Øl har alltid vært et intetkjønnsord. Man har brygget ølet – ikke ølen – og drukket det. Ølet er både drikken øl, sorten og brygget (et øl). Likevel: Der målet er neste glass eller flaske, hører man gjerne «En øl til!». Etterpå kan det hete at «det var en god øl», men det er aldri feil å si «godt øl», tvert imot – hvis det ikke var vondt, da. Denne måten å omtale øl på kan minne om «en barn» for «en barnebillett». Det fungerer som en kortvariant av «en flaske øl» eller «et glass øl», altså en porsjon. Merk at flere øl(l)er er mindre vanlig, så noe typisk hankjønnsord er det ikke. Mange steder heter det «ei øl», jamfør «ei flaske øl». Mange, ikke minst i Oslo-området, sier både /øll/ og /smørr/ med kort vokal, og slik uttale er nok på frammarsj. Flere frustrerte språkbrukere med et ellers skriftnært talemål har spurt oss hvorfor de bare kan skrive én l. Nå har vi alltid skrevet en del småord som /till/ og /vell/ med én l. Men historien bak ølet er litt annerledes. Dansk hadde skrivemåten øl, riktignok med kort vokaluttale og bestemt form øllet (jf. et hul – hullet). I overgangen fra dansk-norsk til riksmål lot man rett og slett være å endre skrivemåten, for landsmålet hadde også øl med én l! Vi får bare skåle for den manglende forskjellen mellom språkene og målformene.