Språknytt 4/2017

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Språknytt 4/2017 TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt Kari bisp side 6 Leder Innhold 4 I 2017 3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor­ ske målformene for alvor starta, med rettskrivings­ reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917­reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til­ nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938­reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol­ 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938­reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings­ Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917­reforma eit godt føredøme. Trass i at samnorsken aldri vart noko av, har tilnær­ mingslina og forsøka på å meisla ut eit samnorsk skrift­ språk sett djupe spor i både det norske språket og den norske språksituasjonen. Dei spora lever me med, anten me liker det eller ikkje. 29 Suksessreformen 31 Nyord Åse Wetås 32 Klipp direktør i Språkrådet 33 Leserspørsmål 36 Historia bak 2 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TRANØY Innhold + LENVIK 4 I 2017 + TORSKEN + BERG = SENJA Nye navn LEKSVIK + RISSA = INDRE FOSEN i nye kommuner De neste to åra skal 121 norske kommuner ULLENSVANG slås sammen til 47. De nye kommunene skal + KINSARVIK sjølsagt ha et navn, og det kan gjerne fast- + EIDFJORD + JONDAL settes i samråd med Språkrådet. + ODDA = ULLENSVANG NØTTERØY + TJØME AV DANIEL GUSFRE IMS = FÆRDER bakgrunnen for valg av kommune­ blir sendt til departementet. navn finner vi til dels i regler og føringer, men Kommunenavn er språklige kulturmin­ også i navnetradisjonen. Det har ført til at nye ner på linje med andre stedsnavn, og i steds­ kommuner har fått navn som Tønsberg, Senja navnloven er hovedprinsippet «å ta vare på og Indre Fosen, og til at forslag som Sunnmøre stadnamn som språklege kulturminne». Når og Aasen ikke har fått gjennomslag. kommunene vedtar et navn som ikke er kom­ munenavn i dag, eller er uenige om navneval­ Regler for kommunenavn get, skal de innhente en uttalelse fra Språkrå­ Etter kommuneloven skal en endring i et det, som gir konkrete råd og svar. kommunenavn avgjøres av Kongen, i praksis Når kommuner slår seg sammen, blir av Kommunal­ og moderniseringsdeparte­ prinsippet om å ta vare på stedsnavn utfor­ mentet. Dessuten «skal uttalelse innhentes fra dra, for ett eller flere av navna vil åpenbart bli den eller de berørte kommuner», det vil si at borte. Prinsippet kan likevel følges på ulike kommunene sjøl gjør et navnevedtak før det måter. 4 I 2017 SPRÅKNYTT 3 Eksisterende kommunenavn fra Språkrådet. Tilsvarende er det med Senja Det vanligste er at ett av de eksisterende som nytt navn for Tranøy, Lenvik, Torsken kommunenavna blir brukt videre som felles og Berg; Senja er både navn på øya der de navn, særlig når bykommuner slås sammen fire kommunene ligger (Lenvik også på fast­ med omkringliggende kommuner. Tønsberg landet), og tidligere inndelingsnavn for om­ var navnet etter sammenslåinga med Sem i rådet. 1988 og vil fremdeles være det når Re blir Det er også eksempler på at mindre sent­ med i 2020. Tilsvarende består kjente bynavn rale stedsnavn blir valgt som nytt kommu­ som Trondheim (slått sammen med Klæbu) nenavn, jamfør Færder, som i 2018 blir nytt og Kristiansand (med Songdalen og Søgne). kommunenavn for Nøtterøy og Tjøme, og Denne løsninga kan også velges for land­ Heim, som er vedtatt som navn for Hemne, kommuner. Et eksempel er Ullensvang og Halsa og en del av Snillfjord. I begge tilfellene Kinsarvik (og Eidfjord), som slo seg sammen har Språkrådet tilrådd å velge et eksisterende i 1964 og fikk navnet Ullensvang. I 2020 blir kommunenavn, samtidig som vi mener at de Ullensvang videre slått sammen med Jondal valgte navna kan brukes. og Odda, fortsatt med Ullensvang som felles navn, sjøl om Odda er bykommunen. Helt nye stedsnavn I det norske navnelandskapet er det ikke Et annet stedsnavn mange eksempler på at kommuner er direk­ I noen tilfeller kan det være ønskelig med et te oppkalt etter en person. I den pågående nøytralt navn. Et godt eksempel er det tra­ kommunereformen er det heller ingen kom­ disjonelle inndelingsnavnet Ringerike, som muner som har gjort vedtak om slike per­ blei valgt da Buskerud­kommunene Hole, sonoppkallinger, men på et tidligere stadium Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal slo var Aasen, etter Ivar Aasen, foreslått som seg sammen i 1964. navn på Ørsta og Volda. En kan spørre seg De siste åra har mange områdenavn vært om et slikt brudd på navnetradisjonen ville vurdert, gjerne med flere kommuner enn det ha vært etter Aasens hjerte. som blei resultatet. Ei stund var det drøftin­ Et annet sted på Sunnmøre har kommu­ ger om en storkommune med Sunnmøre som nene Stordal og Norddal vedtatt å kalle seg navnekandidat. Sjøl om slike områdenavn Fjord. Dette er ikke et eksisterende navn i er kjente og tradisjonsrike, har Språkrådet noen av kommunene, og Språkrådet har til­ rådd ifra å bruke dem som kommunenavn rådd å velge et annet navn. dersom størstedelen av det aktuelle området ikke er med i sammenslåinga. I sammenslå­ Det går seg til inga med Ålesund var det til slutt med fire Da Borre og Horten slo seg sammen i 1988, andre kommuner, Sandøy, Skodje, Ørskog blei Borre valgt som navn. Det skapte så mye og Haram, som sjøl valgte navnet Ålesund. strid at det kom et eget parti med navneend­ Det kan også være aktuelt å bruke et tilleggs­ ring som viktigste sak. Etter ei folkeavstem­ navn, som avgrenser området, jamfør Indre ming blei navnet i 2002 endra til Horten. Fosen (Leksvik og Rissa). Dette eksempelet er likevel et unntak. Som Naturnavn vil i mange tilfeller være gode regel går det seg til, også der det har vært kandidater. Os og Fusa har for eksempel navnestrid. valgt navnet Bjørnafjorden, som er en sent ral del av den nye kommunen, og Fræna og Eide Daniel Gusfre Ims er seksjonssjef i Språkrådet. har valgt Hustadvika, begge med tilslutning 4 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Språkbrukeren IRMELIN KJELAAS førsteamanuensis ved NTNU Jeg nekter også Jeg festa et sykkelnav til gelenderet med Jeg nekter nemlig også. Jeg skriver «nek­ stengene til skjermen klemt hardt rundt ta» framfor «nektet», «uegna» framfor «ueg­ stanga, det het et vadbein, ei sånn inn- net», «forskninga» framfor «forskningen» og retning, og som oftest var den festa til «framfor» framfor «fremfor». Det fikk et vi­ ripa på fiskebåter og kunne vel kjøpes tenskapelig tidsskrift til å reagere. De stussa i butikken for penger om du ville, men over at jeg skreiv som jeg gjorde, «da dette er dette var et hjemmelagd patent. noe en vanligvis ikke ser i akademiske teks­ ter», og de lurte på om det i det hele tatt var lov å skrive sånn. Sånn gir Per Petterson stemme til Jim I ei blanding av indignasjon («Makan! i romanen Jeg nekter fra 2012. Romantittelen Kommer de her og pirker på språket mitt?»), egner seg også som beskrivelse av språket til fasinasjon («Jøss! Er de så ublu at de helt eks­ Petterson. Han nekter nemlig å følge strøm­ plisitt påpeker og spør om dette?») og fryd men av forfattere som skriver såkalt moderat («Hurra! Endelig ei anledning til å skrive om bokmål. I stedet bruker han et bokmål så fullt dette temaet som har engasjert meg så lenge av a­endinger, hunkjønnsartikler og difton­ og så mye!») skreiv jeg en kronikk. Da den ble ger at mange syns språket hans er best egna delt på Facebook, fikk det kommentarfeltet til til å beskrive nettopp reale arbeiderklasse­ å koke og konservatismen til å blomstre. Este­ mannfolk med praktisk sans og hjemmelagd tikk og politikk var gjengangere: «A­endinger fiskeutstyr. Eller folk med en forkjærlighet for er stygt» og «Vi kan ikke ha den slags AKP­ fagforeningsarbeid og førstemaitog. språk i akademia». Petterson bruker altså et bokmål mange Litt vondt er det å høre at en skriver som opplever som sosialt og ideologisk befengt. en full sjømann (som én kommenterte), men Det er «folkelig» og «radikalt», og, ifølge jeg ser fortsatt ingen grunn til å konvertere til mange, derfor uegna som formelt kommuni­ et mer moderat bokmål. Jeg syns ikke folkelig kasjonsmiddel. For språket bør være et nøyt­ er det motsatte av akademisk, og jeg opplever ralt verktøy, en usynlig tjener for innholdet, ikke at formen står i veien for saken, heller og folkelig er det motsatte av formelt. ikke i dette tilfellet, hvor formen var saken. Hva skjer så når en tar dette befengte bok­ Tvert imot er jeg overbevist om at saken målet inn i akademia? Der saken, ikke for­ tjener på å bli formidla i en form skriveren fø­ men, skal stå i fokus, og folkelighet er fy­fy? ler seg hjemme i. Derfor akter jeg å fortsette Jo, det blir litt haraball.
Recommended publications
  • Sprog I Norden
    Sprog i Norden Titel: Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Forfatter: Arne Torp Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-19 [i hæftet: s. 119-138] URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive © Dansk Sprognævn Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: • Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“ • Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“ • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for ’optical character recognition’ og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig. Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Arne Torp Ivar Aasen (1813–1896) og Knud Knudsen (1813–1896) er de to store navna i norsk språkhistorie på 1800-tallet, men Aasen er nok vesentlig bedre kjent både i Norge og ellers i verden enn Knudsen. Dette er heller ikke så merkelig: Aasen grunnla nemlig den ene av de to offisielle norske målformene, lands- målet eller nynorsken, men Knudsens andel i bokmålet eller riksmålet består i at han var den ivrigste pådriveren for å fornorske dansken, som det ble kalt. Utgangspunktet hans var da den uttalen av dansk skriftspråk som var vanlig i den norske overklassa, den såkalte dannede dagligtale.
    [Show full text]
  • Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES*
    Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES* LANGUAGE By Arne Kruse, Lecturer in Norwegian, School of European Languages and Cultures, University of Edinburgh 1. General A general presentation in German of the Norwegian language and current language situation is H. Sandøy’s contribution, pp. 865–905 in Nation und Sprache. Die Diskussion ihres Verha¨ltnisses in Geschichte und Gegenwart, ed. Andreas Gardt, Berlin, Mouton de Gruyter. Martin Skjekkeland, Tysk-danske la˚nord i nynorsk og i bygdema˚la. Om ein frisk debatt- og om ei gransking av ordtilfanget i to bygdema˚l (Forskningsserien no. 16), Agder College, 1999, 130 pp., contributes to the discussion about German/Danish loan-words in Nynorsk with an investigation into the actual usage of such words in two local dialects. Other contribu- tions to this debate are by G. Akselberg, pp. 25–35 of 7. Møde om Udforskningen af Dansk Sprog, ed. Peter Widell and Mette Kunøe, Aarhus U.P., 1999, and among others, H. Sandøy, pp. 209–24 of the report Spra˚kbrukeren — fri til a˚ velge? Artikler om homogen og heterogen spra˚knorm, ed. Helge Omdal (Research series no. 17), Kristiansand, Agder College, 1999, 234 pp. The entire report focuses on theoretical and practical implications of restrictive vs. liberal norms for written Norwegian, and questions the validity of the claim that the many optional forms in Bokma˚l and Nynorsk are to the benefit of the user of written Norwegian. The three following books are published in the series ‘Publications of the Ivar Aasen Institute’: Ny-Noreg møter Svensk-Finland, ed. S. J. Walton, Volda, Volda College, 47 pp., is a compilation of five articles which compare the situations for Nynorsk and Swedish in Finland.
    [Show full text]
  • Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?
    Lars S. Vik0r, Sectionfor Norwegian Lexicography, University ofOslo Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography? Abstract Norsk Ordbok 'Norwegian Dictionary' is a multi-volume dictionary of the Norwegian standard variety Nynorsk and the Norwegian dialects. It is one of the very few dictionaries which cover both a written standard language and the oral dialects on which this standard is based. It was initiated around 1930, based on dialect material collected by volunteers and stored in a vast card archive, and on a variety of written sources. At present, three oftwelve planned volumes have appeared, reaching into g. The paper gives a historical outline of the project, followed by a brief description of its structure and the types of information it gives. This is exemplified by the treatment of one particular word, bunad. Finally, some fundamental problems are briefly discussed: 1) the selection of lemmas, 2) the character of the sources, 3) the treatment of dialect forms, 4) the sequence of definitions. The full title of Norsk Ordbok is Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemâlet og det nynorske skriftmâlet 'Norwegian Dictionary. A dic­ tionary of the Norwegian popular language [i.e. the Norwegian dialects], and the Nynorsk written language'. This title at once indicates the dual aspect of the dictionary: It gives integrated coverage of both oral dialects and a written standard language. This dual aspect is the most special distinguishing feature of Norsk Ordbok as a lexicographic work. Normally, dictionaries cover written standard languages or some aspect of them (or, in the case of pro­ nouncing dictionaries, oral standard language).
    [Show full text]
  • Ivar Aasen 1813 – 2013
    Ivar Aasen 1813 – 2013 Ivar Aasen, født i Ørsta 1813 og død i Kristiania 1896, ville ha vore 200 år i år. Dette jubileet vil vi sjølvsagt markere. Aasen var landets største språkforskar. Han er kjend for forskinga si i norske dialektar og som skaparen av eit nytt norsk skriftspråk. Dette kalla han landsmål, ikkje bygdemål, ei offisiell norsk målform som vart heitande nynorsk. Ivar Aasen var òg skjønnlitterær forfattar. Med denne utstillinga markerer vi òg Språkåret 2013 – ei feiring av det norske språkmangfaldet, og at Det Norske Teatret er 100 år. Ivar Aasen og Bergen © Universitetsbiblioteket i Bergen, www.uib.no/ub Ein utstillingskatalog til 200-årsjubilanten Tekst: Jan Olav Gatland, Bibliotek for humaniora Formgjeving: Pedro Vásquez, Manuskript- og librarsamlingane Omslag: Ivar Aasen, byste av Arne Mæland reist i samband med Noregs Mållags 100-årsjubileum i 2006. Foto: Pedro Vásquez Foto neste side: Paul Mork, Nasjonalbiblioteket Bergen Katalogen er også tilgjengeleg på UBs heimeside. 2013 Første turen til Bergen Neumann var begeistra for grammatikken og bad Aasen skrive ein kort epistel om seg sjølv. Nokre dagar seinare kom sjølvbiografien på trykk i Bergens Stiftstidende Si første første lange reise heimanfrå gjorde Ivar Aasen til Bergen, ei reise som saman med utdrag frå innleiinga til sunnmørsgrammatikken. Gjennom Neumann skulle bli eit avgjerande vendepunkt i livet hans. 30. juli 1841 kom han til Bergen, kom Aasen i kontakt med F. M. Bugge, preses i Det Kongelige Norske og i bagasjen hadde han ei samling av 509 plantar, sirleg ordna etter Linné, og Videnskabers Selskab i Trondheim, som gav Aasen eit stipend til å granske manuskriptet til ein grammatikk, kalla Den søndmørske Dialekt.
    [Show full text]
  • The Language Youth a Sociolinguistic and Ethnographic Study of Contemporary Norwegian Nynorsk Language Activism (2015-16, 2018)
    The Language Youth A sociolinguistic and ethnographic study of contemporary Norwegian Nynorsk language activism (2015-16, 2018) A research dissertation submitteed in fulfillment of requirements for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies Track II 2018 James K. Puchowski, MA (Hons.) B0518842 Oilthigh Varsity o University of Dhùn Èideann Edinburgh Edinburgh Sgoil nan Schuil o School of Litreachasan, Leeteraturs, Literatures, Cànanan agus Leids an Languages and Culturan Culturs Cultures 1 This page intentionally left blank This page intentionally left blank 2 Declaration Declaration I confirm that this dissertation presented for the degree of Master of Science by Research in Scandinavian Studies (II) has been composed entirely by myself. Except where it is stated otherwise by reference or acknowledgement, it has been solely the result of my own fieldwork and research, and it has not been submitted for any other degree or professional qualification. For the purposes of examination, the set word-limit for this dissertation is 30 000. I confirm that the content given in Chapters 1 to 7 does not exceed this restriction. Appendices – which remain outwith the word-limit – are provided alongside the bibliography. As this work is my own, I accept full responsibility for errors or factual inaccuracies. James Konrad Puchowski 3 Abstract Abstract Nynorsk is one of two codified orthographies of the Norwegian language (along with Bokmål) used by around 15% of the Norwegian population. Originating out of a linguistic project by Ivar Aasen following Norway’s separation from Denmark and ratification of a Norwegian Constitution in 1814, the history of Nynorsk in civil society has been marked by its association with "language activist" organisations which have to-date been examined from historiographical perspectives (Bucken-Knapp 2003, Puzey 2011).
    [Show full text]
  • Rees Ellen.Indd
    Ellen Rees University of Oslo [email protected] Bjerregaard’s (and Thrane’s, Wergeland’s, Aasen’s, Ibsen’s, Bjørnson’s, and Garborg’s) Fjeldeventyret (1825, 1844, 1853, 1857, 1865, and 1925) In 1825 the cultural elite in Christiania hailed Henrik Anker Bjerregaard and Waldemar �rane’s Fjeldeventyret as the �rst Norwegian national drama. In the century that followed concerted efforts were made to maintain this light musical drama’s status as a foundational national text, yet today it has all but disappeared from the canon. �is paper explores the ways in which major literary �gures such as Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, and Arne Garborg attempted to rework and frame the text. I will consider two modes of translation or adaptation: on the one hand Bjerregaard’s in�uential transformation of certain topographical features into consciously nationalist literary motifs, and on the other hand the strategies that the other authors employed to strengthen the status of Fjeldeventyret as a foundational text. Writing in 1966, Knut Nygaard argues that “Fjeldeventyrets litteratur- historiske betydning ligger ikke bare i det at det var det første full- stendige norske scenestykke skrevet etter 1814 som ble fremført i �alias tempel. Det var også det første levedyktige norske dikterverk med norsk natur og folkeliv, norsk språktone og norske mennesketyper”.1 Bjerregaard built his national drama on eighteenth-century models, particularly Holberg’s comedies and Ewald’s Fiskerne, with a keen sense of both the nuances of social status and the cultural divide between country and city dwellers. �e play serves as a primer that instructs urban viewers and readers, who were otherwise culturally oriented toward Copenhagen, in what aspects of the rural landscape and culture they should embrace as symbols for their emerging Norwegian identity.
    [Show full text]
  • Language and Culture in Norway
    LANGUAGE AND CULTURE IN NORWAY EVAMAAGER0 Vestfold University College, Faculty of Education, Tjilnsberg (Noruega) PRESENTACIÓN Eva Maagerjil es profesora de lengua de la Universidad de Vestfold en Noruega. La Universidad de Valencia tiene establecido con esta universidad un convenio de intercambio de alumnos y profesores dentro del programa Sócrates-Erasmus. En este contexto hemos entablado relaciones prometedoras con profesores del área de lengua y literatura de dicha institución y estamos estudiando la puesta en marcha de un grupo conjunto de trabajo en tomo al bilingüismo. En una reciente visita a Valencia la profesora Maagerjil impartió una conferen­ cia sobre la diversidad lingüística y cultural en Noruega y su tratamiento en la escuela. En Noruega conviven diversos dialectos orales del noruego junto con dos versiones oficiales de lengua escrita y dos lenguas no indoeuropeas de las minorías étnicas lapona y finlandesa, a las que hay que añadir las múltiples len­ guas de las minorías de inmigrantes. El interés del tema, la singularidad del caso noruego y la oportunidad de estar preparando este número monográfico de Lenguaje y textos nos movieron a pedirle un artículo para incluir en nuestra revista. Creemos que puede constituir una interesante contribución al debate en tomo al tratamiento de la diversidad lingüística y cultural. Departamento de Didáctica de la Lengua y la Literatura. Universidad de Valencia Palabras clave: dialecto, lengua escrita, lengua oficial, plurilingüismo, inter­ culturalidad, lengua y escuela, lengua e identidad. Key words: Dialect, written language, officiallanguage, multilingualism, inter­ culture, language and school, language and identity. 1. INTRODUCTION Only 4,5 million Norwegians, two written Norwegian languages, a lot of dialects which have such a strong position that they can be spoken even from the platform in the parliament, and no oral standard language which children are taught in school.
    [Show full text]
  • Ivar Aasen Og Språknytt
    SPRÅK MELDINGSBLAD FOR NORSK SPRÅKRÅDnytt 24. årgang 1-96 Ivar Aasen og Språknytt EI FLESTE KJENNER truleg til at ved Språknytt denne gongen. året 1996 skal vera vigt til Redaksjonen tok til å planleggje Dminnet åt Ivar Aasen, og at emne og tenkje på mogelege for- det i den samanhengen skal kallast fattarar til dette nummeret som- Ivar Aasen-året. Høvet er at det er maren 1995. Vi vende oss til nokså 100 år sidan den store målgranska- mange og bad dei skrive om noko ren og målreisaren døydde. Tilta- vi gjerne ville ta opp. Dei som såg ket er offisielt for så vidt som det seg syn til å skrive, har alle levert har fått stønad, moralsk og økono- tilskot vi gjerne ville prente. Vi misk, av Kulturdepartementet. kjenner oss støe på at lesarane Norsk språkråd høyrer inn under våre også vil tykkje mon i det vi dette departementet. kan by fram. Då Norsk språkråd saman med Ivar Aasen var sterkt imot at andre institusjonar vart oppmoda det skulle gjerast krus på han sjølv. av Kulturdepartementet om å mar- Det var norsk mål som alltid låg kere Ivar Aasen-året på høveleg han på hjarta. Men det skulle vera vis, gjorde styret straks vedtak om råd å stette båe omsyna på same å følgje oppmodinga. Det viktigaste tid, og det er tanken at dette heftet tiltaket med det føremålet hadde skal gjera det. Vi vil fremja kunn- då alt vore framme i styret, og var skapen om norsk mål ved å kaste drøft av oss som steller med Språk- ljos over Ivar Aasen og det han nytt.
    [Show full text]
  • Language History and the Power of Symbols 141 Language History and the Power of Symbols
    3 ACTA ACADEMIAE REGIAE GUSTAVI ADOLPHI CLII Perspectives on Two Centuries of Norwegian Language Planning and Policy Theoretical Implications and Lessons Learnt Ernst Håkon Jahr (editor) UPPSALA 2018 Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur Language history and the power of symbols 141 Language history and the power of symbols Gunnar Skirbekk, University of Bergen Not all of it is known. Thus, there is a need to review some of the central events of the history of the Norwegian language – an ideological “archeology” (to talk in Foucauldian tongues). I will do so by highlighting five events that have been pivotal to the development of the Norwegian language, five events that, each in its way, have been under-communicated in educational contexts and in pub- lic debate, five events in the history of the Norwegian language that are rela- tively unknown to most people and seldom brought up or referred to in a straightforward way: (i) This is the case for the articles concerning language in the Constitution from November 4, 1814, as an expression of the defining power of the State author- ities, with far-reaching implications. (ii) It is the case for the gradual Norwegianisation of written Danish that first picked up speed long after 1814. (iii) It is the case for the education required for the Lutheran confirmation, based on Pontoppidan’s explanation of Luther’s catechism, a regimentation in the Danish language of all Norwegian youth, for more than 150 years, under the auspices of the State Church. (iv) It is the case for the market forces of the book trade at the end of the 1800s, when Norwegian authors en masse, including Ibsen and Bjørnson, were pub- lishing their books in Copenhagen, in Danish.
    [Show full text]
  • Lexicography and Lexicological Research Concerning Nynorsk and Norwegian Dialects
    Lexicography and lexicological research concerning Nynorsk and Norwegian dialects Lars S. Vikør Nynorsk (‘New Norwegian’) is a dialect-based written language standard of Norwegian which was codified at the middle of the nineteenth century. It is one of two official standard language varieties of Norwegian; the other is Bokmål (‘literary language’), which originally developed from Danish, due to Norway’s subordination under Denmark from about 1400 until 1814. The nineteenth century was a period of Norwegian nation building, in the context of a looser union with Sweden which was dissolved in 1905, when Norway became a fully independent kingdom. The codification and establishment of Nynorsk was part of this nation building, in parallel with a gradual Norwegianization of Danish in Norway, which resulted in modern Bokmål. While Nynorsk gained foothold in rural Western Norway and adjacent areas, Bokmål is dominant in the rest of the country. At present, between 10 and 15 % of the population use Nynorsk as their written standard language. In speech, however, local and regional dialects are more freely used than in most other countries, and they are recognized as important parts of the general linguistic heritage of the Norwegian people. The dialects are structurally akin to Nynorsk, or they combine features from both standard languages. Urban dialects and dialects of Southeastern Norway are, however, strongly influenced by Bokmål. The pivotal person in the Norwegian linguistic nation-building process was Ivar Aasen (1813-1896), a self-taught linguist of rural stock. During the 1840s, he travelled around in Norway collecting dialect data more thoroughly than anybody had done before him, and by systematic comparison he concluded that they were branches of a single language derived from medieval Old Norse, and different from Danish.
    [Show full text]
  • Language History and the Power of Symbols
    Language history and the power of symbols Gunnar Skirbekk Not all of it is known. Thus, there is a need to review some of the central events of the history of the Norwegian language – an ideological “archeology” (to talk in Foucauldian tongues). I will do so by highlighting five events that have been pivotal to the development of the Norwegian language. Five events that, each in its way, have been under-communicated in educational contexts and in public debate, five events in the history of the Norwegian language that are relatively unknown to most people and seldom brought up or referred to in a straightforward way: (i) This is the case for the articles concerning language in the Constitution from November 4, 1814, as an expression of the defining power of the State authorities, with far-reaching implications. (ii) It is the case for the gradual Norwegianisation of written Danish,that first picked up speed long after 1814. (iii) It is the case for the education required for the Lutheran confirmation, based on Pontoppidan’s explanation of Luther’s catechism, a regimentation in Danish language of all Norwegian youth, for more than 150 years, under the auspices of the State Church. (iv) It is the case for the market forces of the book trade at the end of the 1800s, when Norwegian authors en masse, including Ibsen and Bjørnson, were publishing their books in Copenhagen, in Danish. (v) And it is the case for “the parents’ campaign” (in the early post WW II period) in favour of linguistic forms close to Danish, a well-organised campaign, with major implications, that raises interesting questions as to its organisation and financing and its use of “social capital” and rhetoric defining power, and still it was never investigated sociologically.
    [Show full text]
  • Heilskapens Detaljar I Ivar Aasen-Tunet
    Nordisk Museologi 2002 • 1, s. 55–78 Heilskapens detaljar 55 i Ivar Aasen-tunet John Aage Gjestrum (✝) Ivar Aasen-tunet er eit nasjonalt dokumentasjonssenter for nynorsk skriftkultur, plassert midt mellom dei to kommunesentra Ørsta og Volda på Nordvestlandet i Noreg.1 John Aage Gjestrum kom inn i arbeidet med Ivar Aasen-tunet seinhaustes 1993 då eit utval skulle vurdere forprosjektrapporten for Aasen-tunet frå hausten 1992. På kort tid greip han fatt i ei rekkje sentrale spørsmål for eit slikt prosjekt, og i eit grundig notat frå januar 1994 gav han tydelege tilrådingar på alle punkt. I 1995 var John Aage ein heilt nødvendig føresetnad for at arbeidsgruppa bak prosjektet kunne leggje fram eit gjennomarbeidd, revidert plandokument for Kulturdepartementet. Etter slike tidsavgrensa oppdrag blei han sekretær for brukargruppa, som hadde det faglege ansvaret for nybygg og basisutstilling. Frå vinteren 1999 var han også utstillingsprodusent. Saman med arkitekt Sverre Fehn og sin eigen medarbeidar Inger-Christine Årstad forma han ei original, fleksibel og vakker basisutstilling i tråd med utstillingsplanen frå brukargruppa. Gjennom desse åra tilførte han Aasen-tunet vesentlege kvalitetar og særtrekk, og i ettertid har han fått tydeleg rett i mange av vurderingane sine. Utan han ville dette blitt noko anna enn det no er. Ivar Aasen-tunet er blitt Fehns arkitektoniske storverk. Vi trudde det også skulle bli Gjestrum si sveineprøve for nye tunge prosjekt. I staden blei det krona på verket. Han var i Aasen-tunet siste gongen laurdag 10. februar 2000. John Aage skreiv aldri nokon fagartikkel om dette store prosjektet. Derimot skreiv han mange utgreiingar og arbeidsdokument mellom 1995 og 2000 (jf.
    [Show full text]