Festspelavisa 2019 .Indd

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Festspelavisa 2019 .Indd Helsing frå statsråden Å fortelje er ein grunnleggjande måte å forstå og strukturere livet på. Frå vi er små blir vi lesne for og introduserte for mange av dei forteljingane som har ei særstilling i kulturen vår, til vi som ungdomar får nye opplevingar gjennom dei monumentale verka frå både lands- kjende og somtid verdskjende norske forfattarar. Skjønnlitteraturen, journa- listikken og sakprosaen gir oss til saman ei grunnforteljing om Noreg – eit felles minne og ei felles forståing av kva det vil seie å bu i dette landet. Historia om Ivar Aasen og den nynorske skriftkulturen er ein viktig del av den norske grunnforteljinga. Utan dei mange som har fortalt på nynorsk, Kulturminister Trine Skei Grande hadde vi truleg hatt både ei anna sjølv- (foto: Mona Lindseth, Venstre ) Lodve Solholm (foto: Aasen-tunet) forståing og eit annleis samfunn. Sær- leg viktig i forteljinga om nynorsken og bokmålet er evna vi har vist til å løyse forteljingane av Olav Duun vore viktige slike kulturelle konfliktar på fredeleg og litterære opplevingar. Tiller står i denne Ei feiring av forteljingar demokratisk vis. Forteljinga om norsk tradisjonen. Stiftinga Nynorsk kultursentrum rikdomen i nynorsk skriftkultur, som språkpolitikk er ei forteljing om at det Eg ønskjer publikum, frivillige og formidlar gjennom Dei nynorske ein del av denne feiringa. Du kan glede er mogleg og naturleg å leve saman i eit tilsette gode festspel i Bokåret 2019! festspela mangfaldet og kvaliteten deg til spennande eventyr, store konser- mangfald. i nynorsk skriftkultur i fortida og topplevingar, engasjerande debattar og Som namdaling må eg seie at eg Trine Skei Grande, samtida. dannande samtalar. er stolt av at Carl Frode Tiller er årets kultur- og likestillingsminister Forteljingane til festspeldiktar Carl festspeldiktar. For meg personleg har (Venstre) Forteljinga er sentral i alle skriftkulturar. Frode Tiller vil bli formidla i mange Journalistar fortel nyhende. Forskarar ulike former gjennom festivalen, slik fortel om det som ligg bak røynda. Dikta- at du kan kome nærare og djupare inn rar fortel om det røynda ikkje syner oss. i forfattarskapen hans. Nyt det med Alt dette blir vist fram, diskutert og leika gode vener, med god mat og drikke i med under Dei nynorske festspela 2019. vakre omgivnader! Medan vi feirar, skal I Bokåret 2019 feirar Noreg boka vi takke ei fantastisk rekkje av verdi- og lesegleda. Den fleirspråklege norske fulle samarbeidspartnarar, frivillige og Festspel for alle bokhistoria blir synt fram, litteraturen dei tilsette i Ivar Aasen-tunet. Utan dei blir presentert på nye måtar for å trek- hadde ikkje dette vore mogleg. kje til seg nye og gamle lesarar og norsk Velkomne! litteratur blir seld ut i verda under den store bokmessa i Frankfurt. I fire dagar Lodve Solholm, i juni samlar vi flest mogleg for å feire styreleiar i Nynorsk kultursentrum Å høyre til ein stad Kjære arrangørar, kunstnarar og publi- kum på Dei nynorske festspela. Vi blir ofte konfronterte med at samfunnet vårt i dag er fragmentert, og at dei store felles forteljingane er svekte. Desse forteljingane har gjennom histo- ria skapt rammer for å forstå og disku- Jørgen Amdam (foto: Volda kommune) og Stein Aam (foto: Charlotte K. Kvistad) tere kven og kva vi er. Men er det verke- leg sant at dei blir borte? Dei nynorske festspela har sidan byr- gementa. Arenaene i Volda og Ørsta er Ja, vi sit nok meir kvar for oss fram- jinga av 1990-talet gitt både nordvest- fleire, men vi ønskjer særskilt velkomen for ein skjerm. Men behovet og interessa lendingar og tilreisande konsertar, til festspelfrukost i Ørsta sentrum laur- for å høyre til ein stad og ha felles refe- utstillingar, samtalar og møtestader. Frå dag, og Voldafestivalen med festsprell ransar, trur eg ikkje har endra seg. Eg fullsett uteamfi med D.D.E., mystisk og seinare same dagen. trur dei beste forteljingane er så sterke grensesprengjande dans, til humorshow Til lykke med Festspela i 2019! at dei stadig vil finne nye former. Dette med Kalvø eller Hjeltnes – Dei nynor- får vi prov på i programmet til Festspela ske festspela har mykje å by på, også for Jørgen Amdam, i år: Forteljingane sprengjer seg framleis barn. Det er såleis ein svært viktig festi- ordførar i Volda kommune opp i lyset, gjennom tankar, tonar og ord. Fylkesordførar Jon Aasen (foto: M&R fylke) val for vertskommunane Ørsta og Volda! Takk til arrangørane som gir oss ein flott Programmet i år syner at det igjen Stein Aam, arena for å dyrke fellesskapen og littera- Jon Aasen, blir arbeidd godt med å skape både ordførar i Ørsta kommune turen, og til lykke med årets festspel. fylkesordførar breidde og spissing i dei ulike arran- 2 Dei nynorske festspela 2019 Kristin Fridtun, Thor Gjermund Eriksen, Runar Gudnason, Carl Frode Tiller (foto: Lene Sørøy Neverdal, Ole Kaland, NRK, Tord Lejon, Therese Alice Sanne) Opning i uteamfiet For første gong blir Festspela opna ved Runar Gudnason, og med musikalsk utandørs, med Aasen-rapp som arrangement av Gunnar Sigve Aurdal. avslutning. Det er første gongen denne moder- niserte versjonen blir framført for eit Som vanleg skal festspeldiktaren i elden nasjonalt publikum. under opninga, med ein tekst skriven Det heile blir losa trygt i hamn av spesielt for dette høvet. Teksten til fest- Tone Slenes, som tek over som dagleg speldiktar Carl Frode Tiller får musi- leiar i Aasen-tunet frå august i år. kalsk tonefølgje av jazzgitarist Stian Westerhus. Dei to har delt scene ved Torsdag 13. juni mange høve, og Tiller er kjend for å 18.00–19.00 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet bruke musikk som språkleg inspirasjon Festspelopning i skrivinga. Kr 200 / honnør, student og ungdom I år er det forfattar og filolog Kristin 150 Fridtun som held opningstalen. Ho har akkurat kome med ei bok om metafo- Rett etter festspelopninga rar og biletbruk i språkdebatten, og det Gamletunet, Ivar Aasen-tunet synest ho er bra å snakke om når temaet Blomar ved bauta: Ivar Aasen-bautaen for årets festspel er «forteljingar». Festspeldiktaren les og kransar Ivar – I eit historisk perspektiv er det til Aasen-bautaen dømes interessant kor ofte språk er blitt Allsong: «Dei gamle fjelli» omtalt som eit byggverk, og korleis vi Gratis lagar forteljingar om at nokon «byggjer» eller «reiser» språket, medan andre «vandaliserer» eller «riv det ned», seier Fridtun. Det blir også ei helsing frå kring- kastingssjef Thor Gjermund Eriksen. Sist, men ikkje minst, vil eit barnekor framføre Ivar Aasen-slageren «Nord- mannen» i ny og spenstig gjendikting Stian Westerhus (foto: C. F. Wesenberg) Utgivar: Ansvarleg redaktør: Redaksjonen: Produksjon: Opplag 24 800, av dette Nynorsk kultursentrum Per Magnus Finnanger Kjerstin Gjengedal, Aarflot Media 19 000 som innstikk Indrehovdevegen 176 Sandsmark Rune F. Hjemås, Designkonsept : i Sunnmørsposten 31. mai 6160 Hovdebygda Olav Øyehaug Opsvik, Thomas Lewe design og 4800 som innstikk Tlf. 70 04 75 70 Redaktør: Anders Aanes, Trykk: i Møre-Nytt 6. juni [email protected] Anders Aanes Laila Walseth Lid Sunnmørsposten/ festspela.no - aasentunet.no Polaris Trykk Trondheim 3 Lyttande og til stades Carl Frode Tiller er årets festspel- Ut av ingenting som eg aldri ville ha opplevd om det sceneversjonen. Viss alt skulle vore diktar under Dei nynorske fest- Carl Frode Tiller vaks opp i Namsos. ikkje var for bøkene mine. Men å med, kunne det blitt ei framsyning spela. Det ser han fram til med Då han flytta til Trondheim for å gjennomføre eit romanprosjekt krev på seks-sju timar! Men for meg var skrekkblanda fryd. – Eg er ikkje studere, var musikk ein viktig del av konsentrasjon og nærvær over tid. det viktig å kunne skrive dette inn i så komfortabel med mykje merk- livet. I miljøet rundt bandet var det Difor er eg oppteken av å skjerme romanen. Det blei to parallelle løp, semd, seier han. ingen forfattarar. arbeidstida mi og seier nei til utru- ein spennande måte å jobbe på. Viss – Eg var litt einstøing, og er det leg mykje rart. Eg har lett for å kome eg skal skrive for teater igjen, så er – Det er ikkje lenge sidan det var ein kanskje enno. Då eg debuterte, kom ut av rytmen og klarer ikkje å jobbe det nok slik eg vil gjere det. som spurde meg om det er eit slags eg ut av ingenting, hadde ikkje hatt på kafé eller flyplassar. Eg må vere Klimatematikken representerer opprør at eg ikkje har flytta til Oslo, kontakt med noko litterært miljø. Eg heime, på den same plassen, med kanskje òg ei tydelegare politisk side men held fram med å bu her! hadde inga førestilling om kva slags den tjue år gamle datamaskina mi. ved skrivinga? Carl Frode Tiller smiler litt opp- merksemd som venta. – Ja, men det finst politiske gitt i hagestolen bak den gule fire- At Skråninga fekk merksemd, Drama og klima aspekt ved alle bøkene mine, i det å mannsbustaden på Rotvoll utanfor er å seie det mildt. Tiller fekk Tarjei I 2007 kom den første boka i Inn- sjå historia nedanfrå. At naturen blei Trondheim, der han har budd med Vesaas’ debutantpris, P2-lyttaranes sirkling-trilogien. Romanane krin- viktig i Begynnelser, var eit litterært familien sidan 2005. I det som opp- romanpris og blei nominert til Bra- sar rundt David, som ikkje hugsar val. Historia var mørk og trong lys. Eg havleg blei bygd som tyske offisers- geprisen. I tillegg kom ei lang rekkje kven han er. Gjennom brev frå dei tok meg ofte i å tenkje på blomstrar bustader under krigen, og seinare overstrøymande meldingar. som kjenner han, blir han skildra frå og fuglar, og forstod at det måtte blei husvære for arbeidarar på papir- – Det var ein brå overgang å ulike synsvinklar. med. Då måtte eg gjere research fabrikken på Ranheim, har Tiller no plutseleg vere i fokus, når det eg – Det var på ein måte eit takk- for første gong! Eg lærte mykje, og sin heim og arbeidsstad.
Recommended publications
  • Språknytt 4/2017
    TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt Kari bisp side 6 Leder Innhold 4 I 2017 3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor­ ske målformene for alvor starta, med rettskrivings­ reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917­reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til­ nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938­reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol­ 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938­reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings­ Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917­reforma eit godt føredøme.
    [Show full text]
  • We Taller D Radio GWR Shapes up for Consolidation
    JULY 6, 2002 Volume 20, Issue 28 Music £3.95 euros 6.5 Nelly's Hot In Here (Uni- versal) is this week's high- est new entry on M&M's Eurochart Hot 100 singles, at number eight. Media®we taller dradio M&M chart toppers this week GWR shapes Eurochart Hot 100 Singles up for consolidation EMINEM by Jon Heasman comment on the moves, saying thatprogramming and other content at Without Me full details of the restructure will beGWR stations will all become part of (Interscope) LONDON- Another big radio group ismade public in late July. The amount GWR Creative, forming an indepen- European Top 100 Albums slimming down in order to be fit forof job losses involved in the dent business unit operat- EMINEM the rigours of the UK's big post -Com- processisunknown,al- ing along similar lines to The Eminem Show munications Bill shake -out. though in its recent annual GWR's London -based sales (Interscope) FollowingtheCapital Radio report the company allud- division Opus. The manag- group's decision to dispense with the ed to the need to cut costs ing director of Bristol -based European Radio Top 50 managing director's role at its local inthe coming financial GWR Creation is Dirk KYLIE MINOGUE stations (M&M, June 22), it is under-year,giventherecent Anthony (pictured), former- Love At First Sight stood that the GWR Group is alsodownturns in advertising ly GWR's group programme (Parlophone) eliminating the local MD position atrevenue. director. European Dance Traxx its stations. In addition, it has set up "There will no longer be GWR is also dispensing a new centralised programming andmanaging directors at with the programme con- MOONY content department-GWR Cre- GWR [local stations]," a GWR source troller's position at its smaller sta- Dove (I'll Be Loving You) ation-and hopes tocentraliseits tells M&M.
    [Show full text]
  • Windward Passenger
    MAY 2018—ISSUE 193 YOUR FREE GUIDE TO THE NYC JAZZ SCENE NYCJAZZRECORD.COM DAVE BURRELL WINDWARD PASSENGER PHEEROAN NICKI DOM HASAAN akLAFF PARROTT SALVADOR IBN ALI Managing Editor: Laurence Donohue-Greene Editorial Director & Production Manager: Andrey Henkin To Contact: The New York City Jazz Record 66 Mt. Airy Road East MAY 2018—ISSUE 193 Croton-on-Hudson, NY 10520 United States Phone/Fax: 212-568-9628 NEw York@Night 4 Laurence Donohue-Greene: Interview : PHEEROAN aklaff 6 by anders griffen [email protected] Andrey Henkin: [email protected] Artist Feature : nicki parrott 7 by jim motavalli General Inquiries: [email protected] ON The Cover : dave burrell 8 by john sharpe Advertising: [email protected] Encore : dom salvador by laurel gross Calendar: 10 [email protected] VOXNews: Lest We Forget : HASAAN IBN ALI 10 by eric wendell [email protected] LAbel Spotlight : space time by ken dryden US Subscription rates: 12 issues, $40 11 Canada Subscription rates: 12 issues, $45 International Subscription rates: 12 issues, $50 For subscription assistance, send check, cash or VOXNEwS 11 by suzanne lorge money order to the address above or email [email protected] obituaries by andrey henkin Staff Writers 12 David R. Adler, Clifford Allen, Duck Baker, Stuart Broomer, FESTIVAL REPORT Robert Bush, Thomas Conrad, 13 Ken Dryden, Donald Elfman, Phil Freeman, Kurt Gottschalk, Tom Greenland, Anders Griffen, CD ReviewS 14 Tyran Grillo, Alex Henderson, Robert Iannapollo, Matthew Kassel, Mark Keresman, Marilyn Lester, Miscellany 43 Suzanne Lorge, Marc Medwin, Russ Musto, John Pietaro, Joel Roberts, John Sharpe, Elliott Simon, Event Calendar 44 Andrew Vélez, Scott Yanow Contributing Writers Kevin Canfield, Marco Cangiano, Pierre Crépon George Grella, Laurel Gross, Jim Motavalli, Greg Packham, Eric Wendell Contributing Photographers In jazz parlance, the “rhythm section” is shorthand for piano, bass and drums.
    [Show full text]
  • Sprog I Norden
    Sprog i Norden Titel: Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Forfatter: Arne Torp Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-19 [i hæftet: s. 119-138] URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive © Dansk Sprognævn Betingelser for brug af denne artikel Denne artikel er omfattet af ophavsretsloven, og der må citeres fra den. Følgende betingelser skal dog være opfyldt: • Citatet skal være i overensstemmelse med „god skik“ • Der må kun citeres „i det omfang, som betinges af formålet“ • Ophavsmanden til teksten skal krediteres, og kilden skal angives, jf. ovenstående bibliografiske oplysninger. Søgbarhed Artiklerne i de ældre numre af Sprog i Norden (1970-2004) er skannet og OCR-behandlet. OCR står for ’optical character recognition’ og kan ved tegngenkendelse konvertere et billede til tekst. Dermed kan man søge i teksten. Imidlertid kan der opstå fejl i tegngenkendelsen, og når man søger på fx navne, skal man være forberedt på at søgningen ikke er 100 % pålidelig. Knud Knudsen (1812–1895): norsk skole- og språkreformator og skandinavist Arne Torp Ivar Aasen (1813–1896) og Knud Knudsen (1813–1896) er de to store navna i norsk språkhistorie på 1800-tallet, men Aasen er nok vesentlig bedre kjent både i Norge og ellers i verden enn Knudsen. Dette er heller ikke så merkelig: Aasen grunnla nemlig den ene av de to offisielle norske målformene, lands- målet eller nynorsken, men Knudsens andel i bokmålet eller riksmålet består i at han var den ivrigste pådriveren for å fornorske dansken, som det ble kalt. Utgangspunktet hans var da den uttalen av dansk skriftspråk som var vanlig i den norske overklassa, den såkalte dannede dagligtale.
    [Show full text]
  • Sakspapirer Og Årsrapport NOPAS GENERALFORSAMLING 25
    Sakspapirer og årsrapport NOPAS GENERALFORSAMLING 25. MAI 2020 Foto: Marthe Vee 4 INNHOLD [Innholdslisten er klikkbar] SAKSLISTE 7 Forretningsorden 8 ÅRSBERETNING 2019–2020 9 1. Styret og generalforsamling 12 2. Administrasjon 13 3. Medlemmer 14 4. Tillitsvalgte 16 5. Musikkpolitisk arbeid 16 6. Samarbeidspartnere 26 7. Faglige møteplasser 28 8. Priser 38 9. Tilskudd til skapende virksomhet 42 10. For medlemmer 44 11. Forvaltningsselskaper og andre virksomheter 46 12. Regnskap 50 13. Lister (tillitsvalgte, bevilgninger, arrangementer osv.) 52 ÅRSOPPGJØR 2019 78 ANDRE SAKER 88 Desisorrapport 89 Medlemskontingent for 2020 91 Honorar for NOPAs styre og komiteer 92 Valg og nominasjoner til styrer og utvalg 93 Kriterier for medlemskap i NOPA 103 Forslag til vedtektsendringer 104 ORIENTERINGSSAKER 119 NOPAs budsjett 2020 120 Stiftelsen Cantus. Årsberetning og regnskap for 2019 126 Komponistenes vederlagsfond. Årsberetning og regnskap for 2019 132 Tekstforfatterfondet. Årsberetning og regnskap for 2019 150 ORDLISTE 168 4 Lars Bremnes Foto: Martin Bremnes 6 TIL NOPAS MEDLEMMER Innkalling til digital generalforsamling MANDAG 25. MAI 2020 | KL. 14.00–18.00 SAKSLISTE SAK 1. KONSTITUERING A. Godkjenning av innkalling B. Godkjenning av saksliste C. Godkjenning av forretningsorden D. Valg av møteleder. Styrets forslag: Hans Marius Graasvold, NOPAs advokat E. Valg av referent. Styrets forslag: Tine Tangestuen, administrativ leder i NOPA F. Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen G. Valg av tellekorps SAK 2. GODKJENNING AV NOPAS ÅRSBERETNING 2019–2020 SAK 3. GODKJENNING AV NOPAS ÅRSREGNSKAP 2019 SAK 4. GODKJENNING AV DESISORRAPPORT SAK 5. FASTSETTELSE AV MEDLEMSKONTINGENT FOR 2020 SAK 6. FASTSETTELSE AV HONORAR FOR NOPAS STYRE OG KOMITEER SAK 7.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES*
    Germanic Languages 825 IV. NORWEGIAN STUDIES* LANGUAGE By Arne Kruse, Lecturer in Norwegian, School of European Languages and Cultures, University of Edinburgh 1. General A general presentation in German of the Norwegian language and current language situation is H. Sandøy’s contribution, pp. 865–905 in Nation und Sprache. Die Diskussion ihres Verha¨ltnisses in Geschichte und Gegenwart, ed. Andreas Gardt, Berlin, Mouton de Gruyter. Martin Skjekkeland, Tysk-danske la˚nord i nynorsk og i bygdema˚la. Om ein frisk debatt- og om ei gransking av ordtilfanget i to bygdema˚l (Forskningsserien no. 16), Agder College, 1999, 130 pp., contributes to the discussion about German/Danish loan-words in Nynorsk with an investigation into the actual usage of such words in two local dialects. Other contribu- tions to this debate are by G. Akselberg, pp. 25–35 of 7. Møde om Udforskningen af Dansk Sprog, ed. Peter Widell and Mette Kunøe, Aarhus U.P., 1999, and among others, H. Sandøy, pp. 209–24 of the report Spra˚kbrukeren — fri til a˚ velge? Artikler om homogen og heterogen spra˚knorm, ed. Helge Omdal (Research series no. 17), Kristiansand, Agder College, 1999, 234 pp. The entire report focuses on theoretical and practical implications of restrictive vs. liberal norms for written Norwegian, and questions the validity of the claim that the many optional forms in Bokma˚l and Nynorsk are to the benefit of the user of written Norwegian. The three following books are published in the series ‘Publications of the Ivar Aasen Institute’: Ny-Noreg møter Svensk-Finland, ed. S. J. Walton, Volda, Volda College, 47 pp., is a compilation of five articles which compare the situations for Nynorsk and Swedish in Finland.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Skar.Pdf (2.070Mb)
    Under overflaten: En undersøkelse av norske kvinnelige populærmusikkartisters iscenesettelser av kjønn, seksualitet og sjangerdiskurs Anja Kristin Solheim Skar Masteroppgave i sosiologi Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2011 © Anja Kristin Solheim Skar 2011 Under overflaten: En undersøkelse av norske kvinnelige populærmusikkartisters iscenesettelser av kjønn, seksualitet og sjangerdiskurs Anja Kristin Solheim Skar http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Sammendrag Fokus i min masteroppgave er norske kvinnelige musikkartister, nærmere bestemt hvordan norske kvinnelige musikkartister iscenesetter kjønn og seksualitet. Mitt formål har vært å finne ut av, med hovedvekt på det visuelle, hvordan artistene iscenesetter seg selv i forhold til normer og forventninger til kjønn og seksualitet, og hvordan iscenesettelsene påvirkes av å befinne seg i konteksten populærmusikk, med særlig fokus på betydningen av sjangertilhørighet og autentisitet. Mitt overordnede teoretiske perspektiv er et poststrukturalistisk queerperspektiv, med forankring i Judith Butlers perspektiver på kjønn og seksualitet. Fordi kjønn og seksualitet i oppgaven blir forstått som i stor grad diskursivt konstruert, og fordi jeg vil undersøke kjønn og seksualitet i et kulturelt felt, drar jeg også nytte av perspektiver på diskurs, kultur og hegemoni. Fordi mye av materialet mitt er av visuell og ikke tekstlig art, er det nødvendig å finne frem til analytiske grep som gjør at jeg kan ”oversette” fotografiene til tekst. For å gjøre dette benytter jeg meg av en semiotisk tilnærming til fotografiene, i tillegg til Erving Goffmans studie Gender Advertisments (1979). Analysefokus ligger hovedsakelig på visuelle iscenesettelser, som analyseres gjennom artistenes albumcovre og pressefotografier, men også tekst i form av offentlig publiserte intervjuer og omtaler.
    [Show full text]
  • Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography?
    Lars S. Vik0r, Sectionfor Norwegian Lexicography, University ofOslo Norsk Ordbok - the Crown of Nynorsk Lexicography? Abstract Norsk Ordbok 'Norwegian Dictionary' is a multi-volume dictionary of the Norwegian standard variety Nynorsk and the Norwegian dialects. It is one of the very few dictionaries which cover both a written standard language and the oral dialects on which this standard is based. It was initiated around 1930, based on dialect material collected by volunteers and stored in a vast card archive, and on a variety of written sources. At present, three oftwelve planned volumes have appeared, reaching into g. The paper gives a historical outline of the project, followed by a brief description of its structure and the types of information it gives. This is exemplified by the treatment of one particular word, bunad. Finally, some fundamental problems are briefly discussed: 1) the selection of lemmas, 2) the character of the sources, 3) the treatment of dialect forms, 4) the sequence of definitions. The full title of Norsk Ordbok is Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemâlet og det nynorske skriftmâlet 'Norwegian Dictionary. A dic­ tionary of the Norwegian popular language [i.e. the Norwegian dialects], and the Nynorsk written language'. This title at once indicates the dual aspect of the dictionary: It gives integrated coverage of both oral dialects and a written standard language. This dual aspect is the most special distinguishing feature of Norsk Ordbok as a lexicographic work. Normally, dictionaries cover written standard languages or some aspect of them (or, in the case of pro­ nouncing dictionaries, oral standard language).
    [Show full text]
  • Youandmeagainsttheworld.Pdf (9.000Mb)
    FORORD Denne oppgaven har sitt utspring i kjærlighet til en musikkgenre, og etter hvert kjærlighet til miljøet rundt akkurat denne genren. Det var sånn den ble til. En stor takk til alle i miljøet som har kommet med talløse oppmuntringer underveis i prosessen med oppgaven, og som har bidratt med informasjon og synspunkter, stort og smått. Og for at miljøet finnes, selv om det var ukjent for meg veldig lenge og jeg trodde jeg var omtrent den eneste i verden som likte denne type musikk. Uten at tre travle popstjerner hadde stilt velvillig opp, hadde oppgaven manglet et viktig aspekt og svært viktig innsikt fra musikkverdenen som ikke menigmann uten videre kan ta del i. Tusen takk til dem for at de tok seg tid til å prate med meg og for at de trodde på prosjektet mitt. Gjennom sin musikk og sine bidrag til oppgaven har de vært en viktig kilde til både inspirasjon og motivasjon. 2 KAPITTELOVERSIKT 1. Innledning med problemstilling side 4 2. Metode side 7 3. Musikkindustrien – og media side 11 3.1 Musikk på radio side 15 3.2 Musikk på tv side 16 4. Symbolsk kapital i forskjellige kulturelle felt side 17 4.1 Bourdieu – ulike former for kapital side 18 4.2 Sosiale og kulturelle felt side 19 4.3 Symbolsk makt side 21 4.4 Subkulturell kapital side 22 5. En kort historie om synth side 26 6. Subkultur – i et teoretisk perspektiv side 29 6.1 Synth som subkultur side 32 7. Bandpresentasjoner side 45 7.1 Apoptygma Berzerk – In This Together side 45 7.2 Combichrist – This Shit Will Fcuk You Up side 58 7.3 Gothminister – Happiness in Darkness side 68 8.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]