FORORD Denne oppgaven har sitt utspring i kjærlighet til en musikkgenre, og etter hvert kjærlighet til miljøet rundt akkurat denne genren. Det var sånn den ble til. En stor takk til alle i miljøet som har kommet med talløse oppmuntringer underveis i prosessen med oppgaven, og som har bidratt med informasjon og synspunkter, stort og smått. Og for at miljøet finnes, selv om det var ukjent for meg veldig lenge og jeg trodde jeg var omtrent den eneste i verden som likte denne type musikk. Uten at tre travle popstjerner hadde stilt velvillig opp, hadde oppgaven manglet et viktig aspekt og svært viktig innsikt fra musikkverdenen som ikke menigmann uten videre kan ta del i. Tusen takk til dem for at de tok seg tid til å prate med meg og for at de trodde på prosjektet mitt. Gjennom sin musikk og sine bidrag til oppgaven har de vært en viktig kilde til både inspirasjon og motivasjon. 2 KAPITTELOVERSIKT 1. Innledning med problemstilling side 4 2. Metode side 7 3. Musikkindustrien – og media side 11 3.1 Musikk på radio side 15 3.2 Musikk på tv side 16 4. Symbolsk kapital i forskjellige kulturelle felt side 17 4.1 Bourdieu – ulike former for kapital side 18 4.2 Sosiale og kulturelle felt side 19 4.3 Symbolsk makt side 21 4.4 Subkulturell kapital side 22 5. En kort historie om synth side 26 6. Subkultur – i et teoretisk perspektiv side 29 6.1 Synth som subkultur side 32 7. Bandpresentasjoner side 45 7.1 Apoptygma Berzerk – In This Together side 45 7.2 Combichrist – This Shit Will Fcuk You Up side 58 7.3 Gothminister – Happiness in Darkness side 68 8. Fans – ”på godt og vondt” side 77 9. Gamle dager – som fort ble til nye dager side 84 10. Hitlisten - å omsette symbolsk kapital til økonomisk kapital side 87 11. MySpace.com og den nye teknologien – velsignelse eller svøpe? side 92 12. Nettet forener markeder side 100 13. Oppsummering side 104 14. Bibliografi side 107 15. Vedlegg 15.1 Spørsmålsguide, artister side 109 15.2 Spørsmålsguide, fans side 110 15.3 Diskografi Apoptygma Berzerk side 111 15.4 Diskografi Combichrist side 111 15.5 Diskografi Gothminister side 112 3 You and Me against the World - Veien gjennom media til anerkjennelse. For alle kunstnere gjelder det å søke anerkjennelse for sin kunst, og gjennom anerkjennelsen gi kunsten verdi for flere enn kunstneren selv. Dette er like viktig for alle utøvere uansett om det gjelder et lite band som blir til på gutterommet, eller om det gjelder skulptøren som har gått mange år i lære. Dette er en oppgave som omhandler tre forskjellige norske band og hvordan disse bandene bruker mediekanaler for å spre musikken sin, men også for å oppnå anerkjennelse for bandets estetiske uttrykk i sin helhet. De tre banda har sin forankring i en subkultur. Grunnstammen i denne subkulturen er musikk, men estetikk og andre kommunikasjonsmåter er også basis for hvorfor og hvordan subkulturen eksisterer og utvikler seg. Motpolen til denne subkulturen, og alle andre subkulturer, blir da mainstream, i betydningen den del av populærkulturen som har størst plass i media, det vi hører om hver dag. Forholdet mellom dem blir en målestokk, og selv om subkulturer gjerne klarer seg selv, blir oppmerksomhet og allmenn anerkjennelse noe å strekke seg mot. Det ligger også et løfte der om økonomisk kompensasjon, som naturlig nok virker forlokkende. Imidlertid er det ikke slik at anerkjennelse i mainstream er uproblematisk, det kan ikke skje på bekostning av det kunstneriske uttrykket og innholdet i kunsten. Anerkjennelsen vil da miste mye av sin verdi. Subkulturer har vært grobunn for svært mye av det som mainstream består av, både musikk, mote og estetikk. De har vært og er inspirasjonskilde for utøvere av nær sagt all slags kunst. I de senere årene har den digitale revolusjonen ført til mange flere måter band og utøvere generelt av musikk, kan markedsføre seg og sin musikk på. Internett har bredt om seg mye raskere enn noen kunne ha forestilt seg, og ennå er ikke engang en brøkdel av mulighetene og potensialet nettet byr på tatt i bruk. Internett kan være den mediekanalen som allerede har fått størst betydning, og jeg vil se nærmere på hvorfor, i hvilken grad, og hvordan det gir seg utslag. I tillegg kommer andre mediekanaler som vi kjenner fra før: radio, tv, magasiner, dagspresse, plateselskap, liveopptredener, klubber med DJs, flyers og plakater. Og nå også internett med muligheter for både egne websider og andre fora, altså måter å gjøre sin eksistens kjent på blant større eller mindre publikumsmasser. Internett åpner også for muligheten til økt interaktivitet, i en grad andre mediekanaler ikke kan måle seg med. 4 Bandenes like og ulike veier og strategier til anerkjennelse De tre banda som jeg bruker som caser i denne oppgaven har eksistert i forskjellig tid, har forskjellige uttrykk og varierende grad av suksess. Noe som imidlertid kjennetegner disse tre bandene er at de er mer kjent i utlandet enn de er her hjemme. Det jeg søker å finne ut i oppgaven er hvordan de har gått fram for å skaffe seg den anerkjennelsen de har fått, og belyse hvordan dette har gitt seg ulike utslag i utlandet og her hjemme. De tre bandene er Apoptygma Berzerk, Combichrist og Gothminister. De er alle innenfor musikkgenren synth, men har forskjellige uttrykk både visuelt og musikalsk. En ting de har felles er en frontmann som egentlig er bandet og dermed i stor grad ansvarlig for det estetiske uttrykket. Derfor vil jeg fokusere på den rollen henholdsvis Stephan Groth fra Apoptygma Berzerk, Ole Anders Olsen aka Andy La Plegua fra Combichrist og Bjørn Alexander Brem fra Gothminister spiller i arbeidet med å få anerkjennelse og publikum. Utover det er det ingen andre spesifikke eller vitenskapelige grunner til at akkurat disse tre er valgt. Framgangsmåtene som benyttes for å skaffe seg et publikum er ikke så ulik fra genre til genre, og grunnen til at jeg velger synthband er fordi synth ligger mitt hjerte nærmest. Denne genren er å regne som en subkultur i norsk musikkverden, som den også er internasjonalt, selv om graden av undergrunn varierer i ulike land. I Tyskland og Sverige er denne subkulturen ganske stor, mens den i andre land, deriblant Norge, er mindre. Spesielt ny er den heller ikke, Norge har hatt band som har operert innenfor synth, og annen alternativ elektronisk musikk i mange årtier. Det norske bandet synthpopbandet Fra Lippo Lippi for eksempel, opptrådte for hele 40 000 mennesker under en konsert i Malaysia på 80-tallet. Det blir mer om norske synthband i kapittel 5. Internett, en gave til subkulturer Siden en subkultur styres av andre krefter enn det som kalles mainstream vil metodene for å oppnå anerkjennelse måtte forventes å variere i forhold til de mer tradisjonelle metodene. En subkultur har ikke nødvendigvis de samme økonomiske ressursene i ryggen som mer mainstream-orienterte band og artister har, dermed må man tenke annerledes og tvinge fram mer kreative løsninger. Anerkjennelsen henger sammen med det estetiske uttrykket, derfor vil jeg i mine analyser spesielt søke å finne ut i hvilken grad det estetiske uttrykket for de enkelte bandene spiller en 5 rolle i forhold til publikumstekke, og om dette er et uttrykk som speiles innover eller utover til bandet. Altså hvor ligger viktigheten av det estetiske uttrykket, og hvor nøye gjennomtenkt er det, i forhold til et kunstnerisk eller et mer kynisk og rent markedsføringsmessig aspekt. Siden disse tre bandene har en sterk forankring og stilling innenfor denne subkulturen, blir det også interessant å se hvordan andre involverte i subkulturen også bruker mediekanaler i forhold til utveksling og innhenting av informasjon. Med involverte mener jeg fans, arrangører, og andre som bidrar til å holde subkulturen levende. Dermed blir altså problemstillingen for oppgaven: Hvordan bruker man media for å oppnå anerkjennelse, og hvilke kanaler er det mulig å benytte seg av? Dette er hovedproblemstillingen. Dette spørsmålet danner grunnlaget for å skrive denne oppgaven. Implisitt i spørsmålet er også måten estetikk brukes på for å formidle et budskap, og hvilke teknologiske muligheter som står til rådighet. Gjennom arbeidet med oppgaven har det åpnet seg svært mange interessante problemstillinger som det ikke er plass eller mulighet for å gå dypere inn på her. Hovedelementene i oppgaven er imidlertid; tre band, deres fans innenfor subkulturen og alles bruk av media for å kommunisere med hverandre. Jeg har altså valgt å bruke tre band som caser, har tatt en prat med noen av fansene deres, og sett på subkulturen som de alle er en del av. Til sammen blir dette et slags mikrokosmos som her får representere en større helhet som jeg ikke har plass til å kartlegge i denne oppgaven. Fellesnevnerne for denne subkulturen og subkulturer generelt er imidlertid til stede. Jeg går også inn på noen av mulighetene internett gir til slike miljøer, samt hvilket potensial subkulturer og nisjer kan representere i en markedsmessig sammenheng. Folk er mer sammensatte enn man hittil har trodd, og spesielt internett har gjort verden mindre i noen sammenhenger og større i andre. 6 2 METODE Jeg har foretatt kvalitative intervjuer med Stephan Groth, Ole Anders Olsen (aka Andy LaPlegua) og Bjørn Alexander Brem, altså hovedpersonene bak henholdsvis Apoptygma Berzerk, Combichrist og Gothminister. Dette fordi de i all hovedsak er hvert av bandene, og det er de som står som premissleverandører for både den musikalske og den estetiske utviklingen av hvert av banda. Jeg går nærmere inn på akkurat dette aspektet der jeg omtaler bandene hver for seg. Som også nevnt over, har de eksistert i ulik tid og de har ulik grad av suksess, samt at de tilhører forskjellige undergenrer av hovedgenren synth.