TEMA: 1917-rettskrivingen 100 år 45. ÅRGANG 4 I 2017 18 Språknytt Kari bisp side 6 Leder Innhold 4 I 2017 3 Nye navn i nye kommuner Språkprosjektet 5 Språkbrukeren som sette spor 6 Intervjuet I år er det 100 år sidan tilnærminga mellom dei to nor­ ske målformene for alvor starta, med rettskrivings­ reforma av 1917. I den nasjonale bølgja som prega landet den gongen, låg mykje til rette for at Noreg skulle få eit fellesnorsk skriftspråk. Både i riksmålsrørsla og blant målfolk var det mange som var positivt innstilte til å møtast «på midten». Men slik kom det ikkje til å gå. 10 Ord i grenseland 1917­reforma la opp til ei forsiktig og gradvis til­ nærming mellom målformene. Som de kan lesa om i 12 Ordbøkene rett i lomma dette bladet, står ho i ettertida fram som ei på mange 13 Revisjon av ordbøkene måtar svært vellukka reform. Folket tok imot mange av 14 En verden av klarspråk til Norge dei lite radikale endringane med opne armar. Når det 15 Djuptloddande prisvinnar gjeld dei meir radikale forandringane, var saka ei anna. 16 Løype! Då desse vart obligatoriske med 1938­reforma, vart 17 Med andre ord motstanden større enn ein trudde. Det er fleire grunnar til at samnorskprosjektet kol­ 18 Reformen som satte spor lapsa enn 1938­reforma i seg sjølv. Likevel kan me læra 22 Intervjuer med Torp, for ettertida at grunnleggande og småe rettskrivings­ Guttu, Hoel og Munkvold endringar blir tekne betre imot enn store og radikale. I så måte er 1917­reforma eit godt føredøme. Trass i at samnorsken aldri vart noko av, har tilnær­ mingslina og forsøka på å meisla ut eit samnorsk skrift­ språk sett djupe spor i både det norske språket og den norske språksituasjonen. Dei spora lever me med, anten me liker det eller ikkje. 29 Suksessreformen 31 Nyord Åse Wetås 32 Klipp direktør i Språkrådet 33 Leserspørsmål 36 Historia bak 2 SPRÅKNYTT 4 I 2017 TRANØY Innhold + LENVIK 4 I 2017 + TORSKEN + BERG = SENJA Nye navn LEKSVIK + RISSA = INDRE FOSEN i nye kommuner De neste to åra skal 121 norske kommuner ULLENSVANG slås sammen til 47. De nye kommunene skal + KINSARVIK sjølsagt ha et navn, og det kan gjerne fast- + EIDFJORD + JONDAL settes i samråd med Språkrådet. + ODDA = ULLENSVANG NØTTERØY + TJØME AV DANIEL GUSFRE IMS = FÆRDER bakgrunnen for valg av kommune­ blir sendt til departementet. navn finner vi til dels i regler og føringer, men Kommunenavn er språklige kulturmin­ også i navnetradisjonen. Det har ført til at nye ner på linje med andre stedsnavn, og i steds­ kommuner har fått navn som Tønsberg, Senja navnloven er hovedprinsippet «å ta vare på og Indre Fosen, og til at forslag som Sunnmøre stadnamn som språklege kulturminne». Når og Aasen ikke har fått gjennomslag. kommunene vedtar et navn som ikke er kom­ munenavn i dag, eller er uenige om navneval­ Regler for kommunenavn get, skal de innhente en uttalelse fra Språkrå­ Etter kommuneloven skal en endring i et det, som gir konkrete råd og svar. kommunenavn avgjøres av Kongen, i praksis Når kommuner slår seg sammen, blir av Kommunal­ og moderniseringsdeparte­ prinsippet om å ta vare på stedsnavn utfor­ mentet. Dessuten «skal uttalelse innhentes fra dra, for ett eller flere av navna vil åpenbart bli den eller de berørte kommuner», det vil si at borte. Prinsippet kan likevel følges på ulike kommunene sjøl gjør et navnevedtak før det måter. 4 I 2017 SPRÅKNYTT 3 Eksisterende kommunenavn fra Språkrådet. Tilsvarende er det med Senja Det vanligste er at ett av de eksisterende som nytt navn for Tranøy, Lenvik, Torsken kommunenavna blir brukt videre som felles og Berg; Senja er både navn på øya der de navn, særlig når bykommuner slås sammen fire kommunene ligger (Lenvik også på fast­ med omkringliggende kommuner. Tønsberg landet), og tidligere inndelingsnavn for om­ var navnet etter sammenslåinga med Sem i rådet. 1988 og vil fremdeles være det når Re blir Det er også eksempler på at mindre sent­ med i 2020. Tilsvarende består kjente bynavn rale stedsnavn blir valgt som nytt kommu­ som Trondheim (slått sammen med Klæbu) nenavn, jamfør Færder, som i 2018 blir nytt og Kristiansand (med Songdalen og Søgne). kommunenavn for Nøtterøy og Tjøme, og Denne løsninga kan også velges for land­ Heim, som er vedtatt som navn for Hemne, kommuner. Et eksempel er Ullensvang og Halsa og en del av Snillfjord. I begge tilfellene Kinsarvik (og Eidfjord), som slo seg sammen har Språkrådet tilrådd å velge et eksisterende i 1964 og fikk navnet Ullensvang. I 2020 blir kommunenavn, samtidig som vi mener at de Ullensvang videre slått sammen med Jondal valgte navna kan brukes. og Odda, fortsatt med Ullensvang som felles navn, sjøl om Odda er bykommunen. Helt nye stedsnavn I det norske navnelandskapet er det ikke Et annet stedsnavn mange eksempler på at kommuner er direk­ I noen tilfeller kan det være ønskelig med et te oppkalt etter en person. I den pågående nøytralt navn. Et godt eksempel er det tra­ kommunereformen er det heller ingen kom­ disjonelle inndelingsnavnet Ringerike, som muner som har gjort vedtak om slike per­ blei valgt da Buskerud­kommunene Hole, sonoppkallinger, men på et tidligere stadium Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal slo var Aasen, etter Ivar Aasen, foreslått som seg sammen i 1964. navn på Ørsta og Volda. En kan spørre seg De siste åra har mange områdenavn vært om et slikt brudd på navnetradisjonen ville vurdert, gjerne med flere kommuner enn det ha vært etter Aasens hjerte. som blei resultatet. Ei stund var det drøftin­ Et annet sted på Sunnmøre har kommu­ ger om en storkommune med Sunnmøre som nene Stordal og Norddal vedtatt å kalle seg navnekandidat. Sjøl om slike områdenavn Fjord. Dette er ikke et eksisterende navn i er kjente og tradisjonsrike, har Språkrådet noen av kommunene, og Språkrådet har til­ rådd ifra å bruke dem som kommunenavn rådd å velge et annet navn. dersom størstedelen av det aktuelle området ikke er med i sammenslåinga. I sammenslå­ Det går seg til inga med Ålesund var det til slutt med fire Da Borre og Horten slo seg sammen i 1988, andre kommuner, Sandøy, Skodje, Ørskog blei Borre valgt som navn. Det skapte så mye og Haram, som sjøl valgte navnet Ålesund. strid at det kom et eget parti med navneend­ Det kan også være aktuelt å bruke et tilleggs­ ring som viktigste sak. Etter ei folkeavstem­ navn, som avgrenser området, jamfør Indre ming blei navnet i 2002 endra til Horten. Fosen (Leksvik og Rissa). Dette eksempelet er likevel et unntak. Som Naturnavn vil i mange tilfeller være gode regel går det seg til, også der det har vært kandidater. Os og Fusa har for eksempel navnestrid. valgt navnet Bjørnafjorden, som er en sent ral del av den nye kommunen, og Fræna og Eide Daniel Gusfre Ims er seksjonssjef i Språkrådet. har valgt Hustadvika, begge med tilslutning 4 SPRÅKNYTT 4 I 2017 Språkbrukeren IRMELIN KJELAAS førsteamanuensis ved NTNU Jeg nekter også Jeg festa et sykkelnav til gelenderet med Jeg nekter nemlig også. Jeg skriver «nek­ stengene til skjermen klemt hardt rundt ta» framfor «nektet», «uegna» framfor «ueg­ stanga, det het et vadbein, ei sånn inn- net», «forskninga» framfor «forskningen» og retning, og som oftest var den festa til «framfor» framfor «fremfor». Det fikk et vi­ ripa på fiskebåter og kunne vel kjøpes tenskapelig tidsskrift til å reagere. De stussa i butikken for penger om du ville, men over at jeg skreiv som jeg gjorde, «da dette er dette var et hjemmelagd patent. noe en vanligvis ikke ser i akademiske teks­ ter», og de lurte på om det i det hele tatt var lov å skrive sånn. Sånn gir Per Petterson stemme til Jim I ei blanding av indignasjon («Makan! i romanen Jeg nekter fra 2012. Romantittelen Kommer de her og pirker på språket mitt?»), egner seg også som beskrivelse av språket til fasinasjon («Jøss! Er de så ublu at de helt eks­ Petterson. Han nekter nemlig å følge strøm­ plisitt påpeker og spør om dette?») og fryd men av forfattere som skriver såkalt moderat («Hurra! Endelig ei anledning til å skrive om bokmål. I stedet bruker han et bokmål så fullt dette temaet som har engasjert meg så lenge av a­endinger, hunkjønnsartikler og difton­ og så mye!») skreiv jeg en kronikk. Da den ble ger at mange syns språket hans er best egna delt på Facebook, fikk det kommentarfeltet til til å beskrive nettopp reale arbeiderklasse­ å koke og konservatismen til å blomstre. Este­ mannfolk med praktisk sans og hjemmelagd tikk og politikk var gjengangere: «A­endinger fiskeutstyr. Eller folk med en forkjærlighet for er stygt» og «Vi kan ikke ha den slags AKP­ fagforeningsarbeid og førstemaitog. språk i akademia». Petterson bruker altså et bokmål mange Litt vondt er det å høre at en skriver som opplever som sosialt og ideologisk befengt. en full sjømann (som én kommenterte), men Det er «folkelig» og «radikalt», og, ifølge jeg ser fortsatt ingen grunn til å konvertere til mange, derfor uegna som formelt kommuni­ et mer moderat bokmål. Jeg syns ikke folkelig kasjonsmiddel. For språket bør være et nøyt­ er det motsatte av akademisk, og jeg opplever ralt verktøy, en usynlig tjener for innholdet, ikke at formen står i veien for saken, heller og folkelig er det motsatte av formelt. ikke i dette tilfellet, hvor formen var saken. Hva skjer så når en tar dette befengte bok­ Tvert imot er jeg overbevist om at saken målet inn i akademia? Der saken, ikke for­ tjener på å bli formidla i en form skriveren fø­ men, skal stå i fokus, og folkelighet er fy­fy? ler seg hjemme i. Derfor akter jeg å fortsette Jo, det blir litt haraball.