Pedagogiske Aspekter I Ivar Aasens Arbeid
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Pedagogiske aspekter i Ivar Aasens arbeid Ei sammenfatning av primærkildeopplysninger. Sidsel Sandum Bakken Mastergradsavhandling i nordiskdidaktikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UNIVERSITETET I OSLO Våren 2010 2 3 © Sidsel Sandum Bakken 2010 Pedagogiske aspekter i Ivar Aasens arbeid. Ei sammenfatning av primærkildeopplysninger. Sidsel Sandum Bakken http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 4 5 Forord Nesten to år er gått siden jeg tok fatt på denne oppgava. Mye har skjedd siden den tid: Barn nummer to har kommet til verden, og vi har både flytta og totalrenovert et hus. Førstnevnte er grunnen til at det tok meg et ekstra år å fullføre denne avhandlinga, og det er med stor glede og lettelse jeg nå legger siste hånd på verket. Arbeidsprosessen har vært lærerik, selvutviklende og interessant, men til tider også tidkrevende og frustrerende. Nå som arbeidet endelig er ferdig, er det flere som fortjener en takk. Først vil jeg takke veilederen min, Geirr Wiggen, for den gode jobben du har gjort. Takk for at du har trodd på meg hele veien og for at du alltid har stilt opp når jeg har trengt din veiledning. Takk til Ottar Grepstad for gode og nyttige råd. Takk til Kjell Ivar Vannebo for nyttige kommentarer i avslutningsfasen. Takk til Truls Gjefsen for kyndig språklig veiledning og korrektur. Takk til alle gode venner som har bidratt med støttende og oppmuntrende ord når arbeidet har gått trått. Takk til mamma og pappa, for at dere har vist stor interesse for arbeidet mitt, bidratt med lesing og kommentarer underveis og ikke minst hjulpet til med barnepass i en travel hverdag. En ekstra stor takk går her til mamma, som har vært til uvurderlig hjelp til smått og stort det siste året. Tusen takk også til deg, kjære svigermor, for at du alltid har stilt opp når jeg har trengt deg. Til slutt: Tusen takk, Simen! Takk for at du har vært så tålmodig, og for alt du har bidratt med for at dette arbeidet kunne ferdigstilles. Og selvfølgelig: Tusen takk til Thomas og Magnus, småtrollene mine, som lyser opp selv de gråeste dager og gir meg energi, glede og pågangsmot. Denne er til dere. Otta, mai 2010. 6 7 Innhold FORORD ............................................................................................................................................... 5 INNHOLD ............................................................................................................................................. 7 1. INNLEDNING ............................................................................................................................ 9 1.1 EMNE OG PROBLEMSTILLING .................................................................................................... 9 1.2 METODE ................................................................................................................................. 12 1.3 OPPBYGGING .......................................................................................................................... 15 2. FORSKNINGSHISTORISK OVERSIKT ............................................................................. 17 2.1 BIOGRAFIER ........................................................................................................................... 17 2.2 ANDRE SEKUNDÆRKILDER ..................................................................................................... 20 3. PRESENTASJON AV HOVEDMATERIALET ................................................................... 22 4. AASENS SAMTID ................................................................................................................... 25 4.1 PEDAGOGIKK I AASENS SAMTID ............................................................................................. 26 4.2 SAMFUNNSSITUASJONEN OG POLITISKE SPRÅKFORHOLD I NORGE PÅ 1800-TALLET .............. 28 4.2.1 Politiske forhold 1814–ca 1850 .................................................................................. 28 4.2.2 Politiske forhold ca 1850–1884 .................................................................................. 30 4.3 SPRÅKSITUASJONEN I NORGE PÅ 1800-TALLET ...................................................................... 33 4.3.1 1814–1830: Norge fikk et språkproblem ..................................................................... 33 4.3.2 1830–1840-årene og det nasjonale gjennombrudd ..................................................... 36 4.3.3 Ca 1850–1884. Aasen og Knudsen ............................................................................ 39 4.4 SKOLESITUASJONEN OG SKOLESPRÅKET I NORGE PÅ 1800-TALLET ....................................... 44 4.4.1 Fra allmueskole til folkeskole ..................................................................................... 45 4.4.2 Striden om skolespråket .............................................................................................. 48 5. FUNN AV PEDAGOGISK INTERESSE I PRIMÆRKILDER .......................................... 53 8 5.1 HOVEDMATERIALET: AASENS BREV OG DAGBØKER ............................................................... 53 5.1.1 Aasens tanker om opplæring, oppdragelse og dannelse ............................................. 53 5.1.2 Aasens tanker om samfunns- og språksituasjonen i Norge ......................................... 62 5.1.3 Aasens tanker om landsmålet ...................................................................................... 67 5.1.4 Aasens tanker rundt eget språkarbeid, et metaperspektiv. .......................................... 73 5.2 FUNN I ØVRIGE PRIMÆRKILDER .............................................................................................. 79 6. DRØFTING .............................................................................................................................. 84 6.1 PEDAGOGISKE ASPEKTER I DE ULIKE SIDENE VED SPRÅKMANNEN .......................................... 85 6.1.1 Aasen som nasjonalromantiker ................................................................................... 85 6.1.2 Aasen som opplysningsmann og sosial frigjører ......................................................... 87 6.1.3 Aasen som klassereiser ............................................................................................... 91 6.2 AVGJØRENDE FAKTORER FOR LANDSMÅLETS GJENNOMBRUDD ............................................. 92 6.3 FORANDRA AASEN TANKEGANG UNDERVEIS?........................................................................ 94 6.4 AASENS PEDAGOGISKE GRUNNIDEER ..................................................................................... 95 7. AVSLUTNING ......................................................................................................................... 97 LITTERATUR .................................................................................................................................. 100 9 1. Innledning 1.1 Emne og problemstilling Temaet for denne avhandlinga er pedagogiske aspekter i Ivar Aasens språkarbeid. Uten å være det eneste er det særlig ett spørsmål som står sentralt, nemlig hva som var Ivar Aasens pedagogiske formål med språkarbeidet, særlig med vekt på arbeidet med landsmålet. Både i de eldre og i de nyere referanseverkene om Aasen står det skrevet om de ulike begrunnelsene for et nytt skriftspråk. De er som oftest delt i tre. For det første har vi det nasjonale perspektivet. Etter unionsoppløsninga med Danmark i 1814 kom behovet for et eget norsk språk. Norge gikk imidlertid inn i union med Sverige samme år, men de to landene bestod som separate, selvstendige stater med én felles monark. Unionen blir av og til betegna som Sverige-Norge, men betegnelsen er misvisende fordi den antyder én samla statsdannelse i likhet med Danmark-Norge. Språkspørsmålet ble altså nasjonalt viktig etter 1814 på grunn av ideen om at en selvstendig nasjon trenger et eget skriftspråk. Denne oppfatninga var også en del av Aasens motivasjon for arbeidet med landsmålet. Arne Garborg var en av dem som hevda at Norge ennå ikke var noen nasjon, fordi landet ikke hadde sitt eget språk. Her er språk og nasjonal identitet såpass knytta til hverandre at hvis det nasjonale språket gikk til grunne, måtte nasjonen gjøre det samme. Spørsmålet om norsk nasjonalitet fikk noen til å tenke at det var to nasjoner i Norge: den ekte norske og den innførte og uekte. Rent taktisk var det lurt å vurdere språkspørsmålet ut fra et nasjonalt perspektiv, siden appellen på dette området hadde stor påvirkningskraft. Det var nemlig ingen politiker som torde å sette spørsmålstegn ved den nasjonale argumentasjonen i språkspørsmålet. Den filosofiske bakgrunnen for Aasens språkarbeid var altså synet som kom til uttrykk i nasjonalromantikken om hvor viktig et eget språk er for en selvstendig nasjon. På bakgrunn av dette kan en spørre seg om det var nasjonalromantiske eller opplysningsfilosofiske ideal som inspirerte Aasen mest. I kapittel 6 vil jeg problematisere den entydige koblinga av Aasen til nasjonalromantikken. 10 Den andre begrunnelsen for landsmålet som ofte har blitt trukket fram i Aasen- forskninga, er den sosiale. I dette perspektivet blir språkarbeidet en kamp mot embets- og overklassa, for å hjelpe fram allmuen og frigjøre dem sosialt. En del viktige sosiale konsekvenser ligger innebygd også i den nasjonale argumentasjonen fordi den oppvurderer bondestanden og reduserer overklassas prestisje og betydning. På 1800- tallet var størstedelen av Norges befolkning bønder, som hadde