DOCSLIB.ORG

Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 84 · 5. juni Sesjonen 2018–2019 2019 5. jun. – Dagsorden 4501 Møte onsdag den 5. juni 2019 kl. 10 Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Ragnar Christiansen President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n Dagsorden (nr. 84): Presidenten: Ærede medrepresentanter! Den 17. februar 2019 døde tidligere stortingsrepresentant 1. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Ragnar Christiansen fra Nedre Eiker, 96 år gammel. Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) Etter to perioder som første vararepresentant var (Innst. 315 L (2018–2019), jf. Prop. 74 L (2018– han innvalgt for Arbeiderpartiet og Buskerud i fem peri- 2019)) oder, fra 1958 til 1977. I løpet av tiden på Stortinget var 2. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om han bl.a. medlem av militærkomiteen og industrikomi- Endringer i folketrygdloven, samordningsloven og teen, men han satt det meste av sin tid i finanskomiteen enkelte andre lover (samleproposisjon) – den siste tiden som komiteens formann. (Innst. 278 L (2018–2019), jf. Prop. 75 L (2018–2019)) To ganger ble Christiansen kallet til å være statsråd, 3. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om først som finansminister i Trygve Brattelis regjering fra Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samord- 1971 til 1972, deretter som samferdselsminister fra 1976 ningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepen- til 1978 i Odvar Nordlis regjering. Etter endt stortings- sjon for ansatte i offentlig sektor) gjerning gikk veien tilbake til Buskerud, der han var fyl- (Innst. 314 L (2018–2019), jf. Prop. 87 L (2018–2019)) kesrådmann i to år og fylkesmann de neste åtte. 4. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Ragnar Christiansen var jernbanemannen fra Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nedre Eiker som viet sitt liv i partiets og det offentliges Per Olaf Lundteigen, Geir Adelsten Iversen, Siv tjeneste. Listen over offentlige verv han tok på seg, er Mossleth og Willfred Nordlund om HMS-kort på imponerende lang. Og fra han første gang møtte i Nedre bygge- og anleggsarbeidsplasser Eiker kommunestyre i 1945, til han gikk av som for- (Innst. 310 S (2018–2019), jf. Dokument 8:114 S mann for Statens Kornforretning i 1992, gikk det nær- (2018–2019)) mere et halvt århundre. 5. Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Repre- Som 17-åring begynte Christiansen i jobb som bud sentantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf ved NSB Drammen distrikt, og han gikk to år senere Lundteigen, Geir Adelsten Iversen og Kjersti Toppe jernbaneskole. Med et lite unntak for et kortere studie- om automatisk allmenngjøring av lønnsbestem- opphold i USA i 1957 forble dette hans høyeste formelle melsene i tariffavtaler som har et lavere lønnsnivå utdanning. Like fullt tok han aldri lett på kravet om enn 80 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn kunnskap, om man skulle skjøtte viktige tillitsverv på en (Innst. 311 S (2018–2019), jf. Dokument 8:115 S god måte. Ragnar Christiansen beskrives da også som en (2018–2019)) av Buskeruds fremste politiske tungvektere i moderne 6. Innstilling fra transport- og kommunikasjons- tid. komiteen om Endringar i yrkestransportlova En markant samfunnsaktør utenfor partiet mintes (ekspressbuss) fra yngre år sitt inntrykk av Christiansen, og beskrev (Innst. 313 L (2018–2019), jf. Prop. 69 L (2018–2019)) ham slik: 7. Innstilling fra transport- og kommunikasjons- «Han var en av de trauste i Ap. Ingen elektrisk komiteen om Endringer i veglova mv. (overføring karisma, men tyngde, verdighet, integritet. Et blikk av fylkesveiadministrasjon) på han, og vi skjønte at landet ikke var i fare.» (Innst. 312 L (2018–2019), jf. Prop. 79 L (2018–2019)) Det var en mann med solid ettermæle som gikk bort 8. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om denne vinteren. Samtykke til godkjenning av protokoll av 6. februar Vi lyser fred over Ragnar Christiansens minne. 2019 om Nord-Makedonias tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949 Representantene påhørte stående presidentens (Innst. 316 S (2018–2019), jf. Prop. 59 S (2018– minnetale. 2019)) 9. Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Presidenten: Den svenske riksdagens talmann, Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste dele- Andreas Norlén, er på offisielt besøk til Norge. Han er til gasjoner til internasjonale parlamentariske for- stede her i dag på galleriet, og det er en stor glede å ønske samlinger for 2018 talmannen og hans delegasjon velkommen til Stortin- (Innst. 317 S (2018–2019), jf. Dokument 13 (2018– get. (Applaus i salen.) 2019)) Sverige markerer i år sitt 100-årsjubileum som de- 10. Referat mokrati, samtidig med at Stortinget markerer stemme- 4502 5. jun. – Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) 2019 rettsjubileet. På vegne av Stortinget vil jeg ønske lykke til ver har overfor varslere. Vi har dessverre altfor mange med jubileet. eksempler på at arbeidstakere som har tatt belastnin- Jeg håper at gjestene har hatt en god start på sitt gen med å varsle om kritikkverdige forhold, er blitt ut- opphold her i Oslo, og at besøket vil medvirke til et enda satt for ulike former for gjengjeldelse, og som har fått tettere samarbeid mellom Norge og Sverige, og mellom store konsekvenser for den enkelte. Dessverre har noen våre to parlamenter. av de styggeste eksemplene som har kommet offentlig- heten for øre, hatt sitt utspring i offentlig sektor. Den Representanten Anette Trettebergstuen, som har såkalte Monika-saken er et velkjent eksempel. Erfarin- vært permittert, har igjen tatt sete. gene bl.a. fra den saken har ført til at Politiets Fellesfor- De innkalte vararepresentantene, for Hordaland bund har advart sine medlemmer mot å varsle, men fylke Sigurd Hille, og for Oppland fylke Hilde Kristin den er dessverre ikke enestående. Håpet er at Stortinget Holtesmo, tar nå sete. i dag kan vedta et nytt og bedre regelverk, som kan gi Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søk- varslere den tryggheten de behøver. En samlet komité nad om sykepermisjon for representanten Liv Signe sier i klartekst at varsling om kritikkverdige forhold er Navarsete fra og med 5. juni og inntil videre. Denne søk- viktig og ønskelig, både for de virksomhetene det gjel- nad foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses der, og for samfunnet som helhet. vedtatt. Stortinget har behandlet bestemmelsene om vars- Vararepresentanten, Steinar Ness, foreslås innkalt ling ved flere anledninger gjennom de siste 15 årene. for å møte i permisjonstiden. – Det anses også vedtatt. Det vil føre for langt å gå gjennom alle dem her og nå, Steinar Ness er til stede og vil ta sete. men uten å ta munnen for full kan det vel sies at varsler- Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger bestemmelsene gradvis er blitt tydeligere og vernet av meddelelse om at den innvilgede permisjon for repre- varslere gradvis sterkere – i hvert fall på papiret – selv om sentanten Sivert Bjørnstad endres til å gjelde i tiden fra det hele tiden har vært en viss uenighet når det gjelder og med 6. juni til og med 10. juni. hvor langt man skal og bør gå. Hver gang varsling har Vararepresentanten, Lill Harriet Sandaune, møter i stått på dagsordenen, har vi fått mange, til dels hjerte- dagene 6. og 7. juni. – Denne meddelelse tas til etterret- skjærende, henvendelser fra varslere som enten ikke har ning. blitt lyttet til eller er blitt utsatt for ulike former for gjen- Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil gjeldelse. presidenten opplyse om at møtet i dag, om nødvendig, Nå foreligger det imidlertid, etter et enstemmig ved- fortsetter utover kl. 16. tak i Stortinget, en grundig utredning fra det såkalte varslingsutvalget, med forslag til sterkere bestemmelser, S a k n r . 1 [10:05:47] basert på et behov som er grundig dokumentert gjen- nom norsk og internasjonal forskning. På den ene side Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om kan varslingsutvalget vise til at rundt halvparten av vars- Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) (Innst. 315 L lerne faktisk har mottatt positive tilbakemeldinger fra (2018–2019), jf. Prop. 74 L (2018–2019)) ledelse og kolleger, men samtidig viser utvalget til at an- delen som har opplevd å bli utsatt for sanksjoner, har Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomi- økt de senere årene. Av sanksjoner som blir nevnt, er teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til refs, fratakelse av arbeidsoppgaver, utestengelse fra ar- 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til med- beidsfellesskapet, mobbing, tjenestepåtale eller oppsi- lemmer av regjeringen. gelse. Altfor mange har fått karrieremulighetene sine Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den ødelagt, mange har blitt direkte syke eller opplevd så fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replik- sterke reaksjoner at de ikke har sett noen annen mulig- ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjerin- het enn å si opp jobben. gen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover Komiteen står samlet bak mange av regjeringas for- den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. slag, som bygger på varslingsutvalgets utredning. Hensy- – Det anses vedtatt. net til et godt ytringsklima tas nå inn i arbeidsmiljølo- Lise Christoffersen (A) [10:06:40] (ordfører for sa- vens formålsbestemmelse. Varslingsbestemmelsene ut- ken): Når Stortinget i dag behandler en styrking av ar- vides til å omfatte flere enn dem vi vanligvis tenker på beidsmiljølovens bestemmelser om varsling, er det en som arbeidstakere – elever, verne- og tjenestepliktige, sak mange har ventet lenge på. Det er et tverrpolitisk pasienter, personer under opplæring og deltakere i ar- ønske om å styrke vernet av varslere, få tydeligere fram beidsmarkedstiltak når de utfører arbeid i virksomheter hva varsling er og ikke er, og hvilke plikter en arbeidsgi- som omfattes av loven. 2019 5. jun. – Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) 4503 Innholdet i «kritikkverdige forhold» og «forsvarlig er direkte berørt, på. Som samfunn taper vi på at kritikk- framgangsmåte» lovfestes. Dette har vært begreper som verdige forhold ikke avsløres, enten det er i privat næ- har vært vanskelige å fortolke.
Load more

Recommended publications
  • Stortingsvalget 1965. Hefte II Oversikt
    OGES OISIEE SAISIKK II 199 SOIGSAGE 6 EE II OESIK SOIG EECIOS 6 l II Gnrl Srv SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 66 Tidligere utkommet. Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Stortingsvalgene 1815-1885: NOS III 219, 1888: Medd. fra det Statist. Centralbureau 7, 1889, suppl. 2, 1891: Medd. fra det Statist. Centralbureau 10, 1891, suppl. 2, 1894 III 245, 1897 III 306, 1900 IV 25, 1903 IV 109. Stortingsvalget 1906 NOS V 49, 1909 V 128, 1912 V 189, 1915 VI 65, 1918 VI 150, 1921 VII 66, 1924 VII 176, 1927 VIII 69, 1930 VIII 157, 1933 IX 26, 1936 IX 107, 1945 X 132, 1949 XI 13, 1953 XI 180, 1957 XI 299, 1961 XII 68, 1961 A 126. Stortingsvalget 1965 I NOS A 134. MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, GJØVIK Forord I denne publikasjonen er det foretatt en analyse av resultatene fra stortings- valget 1965. Opplegget til analysen er stort sett det samme som for stortings- valget 1961 og bygger på et samarbeid med Chr. Michelsens Institutt og Institutt for Samfunnsforskning. Som tillegg til oversikten er tatt inn de offisielle valglister ved stortingsvalget i 1965. Detaljerte talloppgaver fra stortingsvalget er offentliggjort i Stortingsvalget 1965, hefte I (NOS A 134). Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 1. juni 1966. Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe Lettenstrom Preface This publication contains a survey of the results of the Storting elections 1965. The survey appears in approximately the same form as the survey of the 1961 elections and has been prepared in co-operation with Chr. Michelsen's Institute and the Institute for Social Research.
    [Show full text]
  • Inflasjon Og Akkomodasjon Norsk Valutakurspolitikk Fra 1971 Til 1986
    No. 21 | 2011 Staff Memo Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2011 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2011 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-640-0 (online only). Om forfatteren: Christoffer Kleivset (f. 1976) har mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo 2010. Han jobber for tiden i Norges Banks jubileumsprosjekt. Norges Bank takker for tillatelse til å publisere hans masteroppgave som en del av Norges Banks 200-årsjubileumsprosjekt. Inflasjon og akkomodasjon Norsk valutakurspolitikk fra 1971 til 1986 Christoffer Kleivset Masteroppgave i historie Høsten 2010 Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) Universitetet i Oslo (UiO) 2 Forord Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med denne masteroppgaven. Først og fremst vil jeg takke veileder Einar Lie. Det har vært spennende og meget lærerikt å skrive oppgave tilknyttet historieprosjektene i Finansdepartementet og Norges Bank, hvor han har ledet arbeidet. Under hele prosessen har jeg også mottatt mange gode råd fra Christian Venneslan.
    [Show full text]
  • Hva Nå, Fylkeskommune? En Translasjonsteoretisk Analyse Av Regionreformen
    FAKTULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI, STATSVITENSKAP OG SAMFUNNSPLANLEGGING Hva nå, fylkeskommune? En translasjonsteoretisk analyse av regionreformen Åge Vebostad Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor Juni 2013 Forord Jeg ble ansatt på Høgskulen i Sogn og Fjordane høsten 2004. Høsten 2005 ble jeg tatt opp på doktorgradsprogram ved Universitetet i Tromsø. Arbeidet med avhandlingen har vært krevende. Jeg har ved flere anledninger tatt noen avstikkere, og uten god veiledning hadde jeg kanskje fremdeles vært ute av kurs. I tillegg til å korrigere og gi gode råd har veilederne også motivert meg. Tusen takk til Kjell Arne Røvik og Oddbjørn Bukve! Kolleger og ledelse fortjener også en takk; kolleger for gode samtaler og oppmuntring i prosessen, og ledelsen for praktisk tilrettelegging og støtte. En særlig takk går til deg, Sverre, som leste avhandlingen - sakte - med pirkete blikk og en aktiv rødpenn. Mens jeg har arbeidet med avhandlingen, har det skjedd mange viktige hendelser i livet mitt. I 2008 kjøpte jeg og Synnøve hus. Året etter giftet vi oss og fikk vår første sønn, Jacob. Så fikk vi Bernhard i 2010 og Sjur i mai 2013. Tre herlige gutter som setter arbeidet med avhandlingen i perspektiv! Dessverre døde pappa for tidlig våren 2010. Han har siden vært med meg i minnet, hver dag. Å skrive en doktoravhandling i en så hektisk familiehverdag er krevende. Uten deg, Synnøve, hadde det aldri latt seg gjøre. Jeg beundrer deg for din tålmodighet og forståelse. Du har vært den aller viktigste bidragsyteren. Tusen takk! Åge Vebostad. Sogndal, 27. juni 2013. iii Innhold Forord ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Valgkamp På 1980 Tallet. Gunnar Berge På Torget I Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014 Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47
    Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 46 Valgkamp på 1980 tallet. Gunnar Berge på torget i Mandal. Foto: Privat 46 Arbeidernes ÅRBOK 2014_Layout 1 07.10.14 13.55 Side 47 1970-årene med reformer over evne GUNNAR BERGE Så kom Willoch og høyrebølgen. Gassanlegget på Melkøya var ikke et boligprosjekt. Likevel ble det i sin virkning det mest betydningsfulle som Boligpolitikken må ses i sammenheng med hva som ellers har skjedd på boligområdet etter at byen ble gjenoppbygd skjer i samfunnet. En politikk som sikrer arbeid, inntekt og etter krigen. høy verdiskaping er også det beste bidraget til en god bolig - politikk. En dramatisk illustrasjon på dette har vi fått i Da Willoch-regjeringen overtok høsten 1981, var det en Spania de senere år. Hundretusener av nye boliger står del av den konservative bølgen som slo inn over hele den tomme. De mange unge – uten et sted å bo - flytter ikke inn. vestlige verden. Sosialdemokratiet, og de verdier som po - De har ikke arbeid og er dermed uten evne til å betale hva litikken var tuftet på i hele gjenoppbyggingsfasen etter det koster. Enda verre er det at de også mangler tro på krigen, kom i miskreditt. Det gikk langt inn i våre egne framtida. rekker. Da det ble besluttet å bygge ut Snøhvit-feltet, fikk det Da vi i stortingsvalgkampen 1981 reiste rundt på arbeids - umiddelbart innvirkning på boligpolitikken i Hammerfest. plassene for å søke støtte, var responsen lunken. Påfallende Etter stillstand i mange år skjøt boligbyggingen fart. Eldre mange biler hadde blåmerker på bakruta.
    [Show full text]
  • Nordlys 23. September 1972
    Statsrad Inger Louise Valle: Jeg er forferdet led store planer for Kasfjord forbundet som mellomledd. over sykepleiernes beslutning Sykepleierforbundet peker i en uttalelse etter hovedstyremotet undertegner kontrakten, vii konsernet gi i gang med Tromso Sentralsykehus er Ostfold Sentralsykehus, Fredriks- pa at den pagaende streik rammer viceengasje- konkret planlegging av serviceomridet. Oljebasen vii fa blant de ti nye sykehusene som stad, fylkessykehuset i Lille- landets syke mennesker sterkt. er tatt ut til neste skritt i syke- hammer og Sentralsykehuset i itt skriftlig, store ringvirkninger i hele regionen, og spesieit for verk- Det er pa.trengende nodvendig pleiernes punktstreik. Ved en del Hammerfest. at den bringes til opphor. to konsern, stedindustrien i Harstad og omegn. Konsernet har lenge av sykehusene vii det bli streik fra Det ble fredag ettermiddag — Jeg er forferdet over be- base i Kas- hatt planer om oljebase i Nord-Norge, og har 136 befa- tirsdag, mens resten begynner rettet en inntrengende henstil- slutningen om ikkc bare a fort- streiken onsdag. Det blir der. ling fra Norsk Sykepleierfor- mrAde som ring funnet Kasfjord-omridet med de gode havneforhold, sette den ulovlige streiken, men med 16 sykehus som omfattes av bunds hovedstyre bade til re- a utvide den til 10 nye sykehus, kommunen vel egnet til prosjektet. punktstreiken. gjeringen og til aksjonsledelsen sier statsrad Inger Louise Valle Ved siden av Tromso Sentral- om a bringe streiken til opphor. i administrasjons og forbruker- nger. Som det uten tegnet seg for maksimal Kasfjord. Det aktuelle omradet sykehus er felgende tatt ut til Forbundets ledelse ba ogsg' om departementet til Arbeidernes gruppen star deltakelse i oljeindustrien bl.
    [Show full text]
  • Arvid Johanson 24
    Forum for Samtidshistories Intervjuprosjekt Utskrift av intervju med Arvid Johanson 24. januar 2007 Intervjuere: Trond Bergh Knut Einar Eriksen Einar Lie Transkribert av Inger Hilde Killerud Forum for Samtidshistorie Institutt for arkeologi, konservering og historie Universitetet i Oslo August 2010 1 Eriksen: Kort om dere selv før vi går i gang. Lie: Jo, det kan vi gjøre, så får vi prøvd mikrofonen også. [Latter] Ja, jeg er professor i økonomisk historie her og har drevet med en del forskjellige ting som er knyttet til nyere norsk økonomisk historie. Spesielt relevant for dette, kanskje, er at jeg skrev ett bind av Norsk Hydros historie, som handler om selskapets siste tredjedel, hvor det er mye olje og gass og slike ting, altså energi. Og så driver jeg nå for tiden med Finansdepartementets historie etter 1965, hvor det er mye interessant både på 1960-tallet og 1970-tallet i forbindelse med økonomisk-politiske opplegg som jeg tenkte vi skulle komme litt tilbake til. Johanson: Ja, ja. Bergh: Ja, jeg har vært mye opptatt av norsk etterkrigshistorie gjennom den tiden jeg har vært historiker, og kanskje spesielt av arbeiderbevegelsen. Jeg var med på seksbindsverket ”Arbeiderbevegelsens historie”, som kom for et par tiår siden. Ellers har jeg vært litt opptatt av industri- og næringslivshistorie også, og var for et par år siden med på et veldig spennende prosjekt om Orklas historie, for eksempel. Johanson: Ja, ja. Bergh: Og Knut Einar Eriksen og jeg har jo også snust litt på de hemmelige tjenestene og skrev et par bøker om det for noen år siden da det blåste som verst.
    [Show full text]
  • Tone Strand Løseth
    MASTEROPPGÅVE Berekraftig utvikling som argument i samband med kommune- og regionreforma i Noreg Sustainable development as an argument in the Norwegian municipal- and regional reform Tone Strand Løseth MSAM613: Master i samfunnsfagdidaktikk Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett (FLKI) Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag Rettleiar: Erlend Eidsvik Innleveringsdato: 15.05.2020 Eg stadfestar at arbeidet er sjølvstendig utarbeida, og at referansar/kjeldetilvisingar til alle kjelder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 12-1. Abstract Due to the serious situation in the world, sustainable development is the main subject of this master thesis. The world is changing, and the popularity of the term sustainable development has increased. However, sustainable development is not just about taking care of the climate and the environment. As this master thesis will show – sustainable development is just as much about economic development and social justice. Therefore, it is important to find a balance between these three dimensions. There are several ways our society can contribute to find this balance to secure a sustainable development. In Norway, the government has initiated a local government reform to seek a more sustainable society. The result of this reform has been a reduction from 428 municipalities to 356, as well as a reduction from 19 to 11 counties in the country from 01.01.2020. The reductions have now been implemented and Norwegians all over the country
    [Show full text]
  • Beretning 1973-1974
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1973-197 4 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet - Oslo Oslo 1975 Innhold INNLEDNING . 5 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . 60 LANDSMØTET 1973 . 7 ARBEIDERBEVEGELSENS SENTRALSTYRET. ............ 8 INTERNASJONALE STØTTE- Sentralstyrets faste utvalg . 8 KOMITE ..................... 61 Fellesutvalg med LO . 11 Sentralstyrets administrasjons- ARBEIDERPARTIETS utvalg . .. .. 11 STORTINGSGRUPPE . 63 LANDSSTYRET . .. 12 REGJERINGEN BRATTELIS VIRKSOMHET . 70 LANDSSTYRETS MØTER . 14 Regjeringsskiftet oktober 1973 . 70 Brev til Regjeringen og uttalelser 15 Regjeringens sammensetning . 70 Regjeringserklæringen . 71 PARTIKONTORET ............. 27 Trontalen 1974 . 73 Fiskerigrensepolitikken . 74 FELLESMØTER . 29 Demokrati og likestilling . 75 SAMARBEIDSKOMITEEN Sosiale spørsmdl . 76 MELLOM DNA OG LO . 30 Utdanning, kulturpolitikk. 76 Ressurser, miljØ og fritid . 77 PARTIETS REPRESENTASJON Arbeidslivet . 77 I STYRER OG KOMITEER . 31 Industri, energi, olje . 77 Jordbruk og fiske . 78 ARSMØTER I DISTRIKTS- Distriktspolitikken . 78 p ARTIENE . 33 Noen økonomiske spØrsmdl..... 79 Andre initiativ . 79 PARTIETS DISTRIKTS­ SEKRETÆRER . 34 SOSIALISTISK PERSPEKTIV . 81 ORGANISASJONSSAKER . 35 KVINNEBEVEGELSEN . 82 Kvinnesekretariatet . 82 TuIEDLEMSBEVEGELSEN . Thina Thorleifsens studiefond . 89 1973-1974 . 39 Arbeiderkvinnen . 91 STUDIEVIRKSOMHETEN . 40 Rachel Grepp Heimen . 91 KOMMUNALT ARBEID . 42 ARBEIDERNES UNGDOMS- FYLKING .. .... ........ ........ 95 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE . 44 A-PRESSEN
    [Show full text]
  • Vegen Og Vi 2013
    Debatt: Perspektivmelding uten perspektiver NR. 02 / 28. FEBRUAR / 2013 PORTO BETALT / PORT PAYÈ NORGE / NOREG RETURADRESSE: STATENS VEGVESEN POSTBOKS 8142 DEP Vegenogvi 0033 OSLO 50 år med bruplaner Bru over Oslofjorden ved Drøbak skal nå vurderes på nytt. Det skjer for sjette eller sjuende gang de siste 50 årene. – Aldri for sent å snu, sier Olav Harket som var med da bru ble utredet i 1963. Side 26 SIDE SIKKERHET: SIDE FERJER: SIDE SAMFERSEL: SIDE NY DRAKT: NTNU-mas- Fjord 1 vil bli 35 fra Nordland Statens vegve- terstudenter kvitt ferjekø- har vært i sam- sen har fått en må ta kurset ene på Vestlan- ferdselskomi- ansiktsløfting «Eksperter i det med ekstra teen siden 1950. og presenterer 04 team» 06 ferjer. 10 Tre fra Vestfold. 14 sin nye profil Side 13: Vegdirektøren: – Vi må bli mer effektive! MANGE VIL HA RV.4 GJENNOMSLAG I BORLAUG Seks firmaer ga bud på første av tre oppdrag på rv. 4 på Hadeland. I slutten av januar var det gjennomslag i Det første omfatter 3,4 km i Gran kommune i Oppland like sør for Borlaugtunnelen (bildet) i Lærdal på E16 Lygna. 2/3 av vegen skal gå i ny trase. De seks budene er fra 85,3 til Filefjell. Prosjektet er del av E16 Borlaug- 116,4 millioner kroner. Vegen skal stå ferdig sommeren 2014. (Foto: Smedalsosen. Borlaugtunnelen er om lag 4 Steinar Svensbakken) kilometer. (Foto: Kjell Wold) ▸ LEDER: Bråket om Ørvella bru Virkeligheten er alltid et virvar, og det gjennomsnitt- lige liv pulserer efter helt andre lover enn fornuftens. Kjell Arild Pollestad begynnelsen av januar i år sendte Statens vegvesen ut en pressemelding som fortalte at Ørvella bru i Telemark ville få nedsatt fartsgrense fra 70 til 40 kilometer i timen.
    [Show full text]
  • Beretning 1967-1968
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1967-1968 -,, DET ORSKE RBEIDERPARTI BERETNI G 1967-1968 UTARBEIDET VED PARTIKO TORET Aktietrykkeriet - Oslo, 1969 Martin Tranmæl dpd 11. juli 1967. INNHOLDSFORTEG NEL SE Innledning 7 Landsmøte 1967 . 9 Sentralstyret . 10 Sentralstyrets faste utvalg . 11 Fellesutvalg med LO . 14 Landsstyret . 15 Landsstyrets møter . 16 To brev til Regjeringen . 18 Omstillingen i industrien . 18 Arbeidsmarkedet . 20 Uttalelse om Tsjekkoslovakia . 23 Partikontoret . 24 Partiets representasjon i styrer og komiteer . 24 Arsmøter i distriktspartiene . 26 Fonds og stipend . 27 Arbeiderbevegelsens Solidaritetsfond . 27 Faglig-politisk utvalg . 29 Organisasjonssaker . 30 Prinsipprogrammet . 32 Arbeidsprogrammet . 33 Medlemsoversikt . 34 Partiets distriktssekretærer . 35 A-lotteriet - Lotteriservice A S . 36 Sosialistisk Perspektiv . 36 ordisk og internasjonalt samarbeid . 37 Arbeiderbevegelsens utredningskontor . 38 Kommunalt arbeid . 38 Kommunevalget 1967 . 39 1. mai . 46 Samarbeidskomiteen mellom DNA og LO . 51 Arbeiderpartiets stortingsgruppe . 52 Økonomiske opplegg - kredittpolitikken . 53 Statsbudsjettet for 1969 . 55 Skatter og avgifter . 57 Priser og lønninger . 57 Arbeidstidsforkortelsen . 59 Sosiale tiltak . 59 Distriktspolitikk, strukturproblemer, sysselsetting . 61 Utdanning og kulturformål . 62 Folkeavstemning - valgordning . 64 Utviklingshjelpen . 64 Markedsproblemene . 65 Sikkerhetspolitikken . 65 Internasjonale spørsmål . 66 De forente nasjoner . 67 Private lovforslag . 67 Kvinnebevegelsen . 68 Arbeidernes Ungdomsfylking
    [Show full text]
  • Del 5. 1972-1983: Den Medikratiske Ordens I
    5. 1972-1983: Den medikratiske ordens begynnende forvitring Karl Evang var ennå ikke fylt 36 år da han tiltrådte som medisinaldirektør. Han satt til han fylte 70 år, 19. oktober 1972. Han var blitt synlig eldre, men han var ingen trett mann da han gikk av. Egentlig kunne han tenkt seg å fortsette.386 Han ”falt” ikke for aldersgrensen; han måtte gå på grunn av den. Han var meget aktiv til siste dag og fortsatte å være aktiv på så mange måter etter at han var gått av. I sitt avskjedsår ble han en av forgrunnsfigurene i kampen mot norsk medlemsskap i Det europeiske fellesskap (EF). Knapt noen kunne tale så engasjert og så engasjerende om EF-spørsmålet som den gamle helsedirektør. I 1973 ble han også engasjert et år som sosialmedisinsk gjesteprofessor ved det universitetsfakultet han var så imot å opprette, Tromsøs. Han fortsatte ellers selvsagt å følge med i helsepolitikken, og skrev og talte med stort engasjement om den. Da Regjeringen presenterte Stortings melding nr. 9 (1975-76) om de sosiale tjenester, en melding som innvarslet distriktshelsevesenets omdannelse til et integrert, kommunalt basert, helse- og sosialvesen, tok han, som vi har nevnt, offentlig til mot- mæle. I to kraftfullt formulerte artikler i Aftenpostens aftennummer 6. og 7. januar 1976 advarte han mot å ødelegge grunnmuren i det norske sunn- hetsvesen, ja, det som var typisk, og enestående, for det norske sunnhets- vesen – den kombinerte preklinikk og klinikk. Han etterlyste sin etterfølgers vurderinger i meldingen. De var talende fraværende. Men meldingen, som sprang ut av Sosialreformkomiteens innstilling, var ikke skrevet i Direkto- ratet, eller med dets aktive medvirkning.
    [Show full text]
  • Rnr. 60 A/77 DB/KK
    STATSM I N ISTERENS KONTOR - KONToR3 AI<ERSGT. /li.-TLF.Il9090 RIKSTELEFONER OG FJERNVALG TLF.(O2)4'90tO POSTADR.: POSTBOKS 8OOl, OSLO-DEP.. OSLO I :' osl.o,oEN 10. februar L977. : DB/KK sikkerhetsutva 19. ,rnr. 60 A/77 J I I DSt innkalles med dette til et orienterende mlte i Regjeringens. sikkerhetsutvalg:valq ( C Mltet holdes i Forsvarets overkommando, Euseby, rom M3-008, og vil vare ea. 2 timer. Eventuelt forfall bes meddelt s& snart som mulig. : a*wD{$ Berggrav. C I I I I I i--. iri li'i, :i t.?!':.Y{4 tft, kr o!o2a et4 llottattt 4/2-77 , r, il..i (s7'i l- .- !'M I'lorclel brux ,:::A- EK:5 ::-: , I '-.;-+O0 {gn: ttL fonsvarsdepartementet med nf' : ;''t ; I i;1':cJt::' sienpart det ksL.lmfHrffii 1a04, lrrr, / r il,iiittti:rl: rD I k o n r r d e n s[-b-11fl5$ruT:1-1-i irB lr ,ll ? 7 \'77 sak: tlLbud om etterretningsonlentering i nat o-h-Qyedstedene 'i ,'!'rr1 r r I "i... -, .. ref: fda nr 458/77 , il ,: fon, bekreftet at etterretnlngsonlentenlngen v1L bL1 gltt 1 osLo- 22, februan d aa. i 6nevet undenstrekes det at onienter:ing'e.n'er ', ,' kLasslflsert nato cosmic top secnet og at tlLhoereantaLL heLst 1'Kke boen ovenstl,ge 25. det fonesLaas at sjefen for etterretnlngs- tJenesten: i norge bLlr utpekt som nonsk kontaktmann fon den nato-gruppe som kommen fon aa gi orlenterlngen. i bnevet nevnes eLLers vlsse slkkenhetsforanst,aLtnlnger som maa treffes, at notater : ikke maa tas og at oppLysnlnger qgfi fnemkomm.qn lkke maa bringes vldere t1L andre.
    [Show full text]