Innst. 500 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Prop. 146 S (2012–2013)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommuneproposisjonen 2014
Innhold
Side Side 1. Regjeringens politikk for 4.1.2.3 Evaluering av interkommunalt kommunesektoren ...... 7 samarbeid ...... 25 1.1 Sammendrag ...... 7 4.1.2.4 Ordførerundersøkelse om ordførers 1.1.1 Utfordringer i kommunesektoren ..... 7 rolle i kommunene ...... 25 1.1.2 Veien videre ...... 8 4.1.2.5 Europeisk undersøkelse om 1.1.3 Resultater under denne regjeringen .. 8 kommunestyremedlemmer ...... 26 1.1.3.1 Økonomi og inntektssystemet ...... 8 4.1.3 Rapportering om avsluttede tiltak .... 26 1.1.3.2 Tjenester ...... 9 4.1.3.1 Utstillingsvindu for kvinner i 1.1.3.3 Lokaldemokrati ...... 10 lokalpolitikken ...... 26 1.1.3.4 Etikk og habilitet ...... 10 4.1.3.2 Jubileum for stemmerett for kvinner 1.2 Komiteens generelle merknader ...... 10 ved kommunestyrevalg i 2010 ...... 27 4.1.4 Regjeringens politikk og tiltak for 2. Det økonomiske opplegget for lokaldemokratiet ...... 27 2014 ...... 16 4.1.4.1 Revidert veileder om statlig styring 2.1 Sammendrag ...... 16 av kommuner og fylkeskommuner 2.1.1 Inntektsrammer ...... 16 med retningslinjer for utforming 2.1.2 Pensjonskostnader ...... 17 av lover og forskrifter rettet mot 2.1.3 Inntektssystemet ...... 17 kommunesektoren ...... 27 2.1.3.1 Distriktstilskudd Sør-Norge ...... 17 4.1.4.2 Kommunelovutvalg ...... 27 2.1.3.2 Skjønnsrammen for 2014 ...... 17 4.1.4.3 Kartlegging av direktoratenes rolle 2.1.3.3 Gjennomgang av inntektssystemet ... 18 i statlig styring av kommunene ...... 27 2.1.3.4 Samferdselsmidler til fylkes- 4.1.4.4 Minsak ...... 28 kommunene – forvaltningsreformen 18 4.1.4.5 Stemmerett for 16- og 17-åringer ... 28 2.2 Komiteens merknader ...... 19 4.1.4.6 Europarådets strategi for godt 3. Endringer i det økonomiske styresett ...... 28 opplegget for 2013 ...... 20 4.1.4.7 Lovfesting av medvirkningsordning 3.1 Sammendrag ...... 20 for ungdom ...... 28 3.1.1 Inntektsveksten i 2013 ...... 20 4.1.4.8 Måling av lokaldemokrati og 3.1.2 Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggs- etablering av statusrapportering ...... 28 bevilgninger og omprioriteringer i 4.1.4.9 Tiltak for å øke kvinneandelen i statsbudsjettet for 2013 ...... 20 kommunestyrene ...... 29 3.1.2.1 Kunnskapsdepartementet ...... 20 4.2 Komiteens merknader ...... 29 3.1.2.2 Kommunal- og regional- departementet ...... 21 5. Regjeringens strategi for 3.1.2.3 Justis- og beredskapsdepartementet .. 21 innovasjon i kommunesektoren .... 30 3.1.2.4 Helse- og omsorgsdepartementet ...... 21 5.1 Sammendrag ...... 30 3.2 Komiteens merknader ...... 22 5.1.1 Om strategien ...... 31 5.1.2 Innovasjon i kommunesektoren ...... 31 4. Lokaldemokrati ...... 22 5.1.2.1 Hva er innovasjon ...... 31 4.1 Sammendrag ...... 22 5.1.2.2 Innovasjon kan innebære omstilling 4.1.1 Innledning ...... 22 – men all omstilling er ikke 4.1.2 Nyere kunnskap om lokal- innovasjon ...... 31 demokratiet ...... 22 5.1.2.3 Norske kommuner er innovative ...... 32 4.1.2.1 Lokaldemokratiundersøkelsen 2011 . 22 5.1.2.4 Gode ideer skal deles ...... 32 4.1.2.2 Kommunal- og regional- 5.1.3 Hvorfor innovasjon i kommune- departementets organisasjons- sektoren? ...... 32 database. Resultater fra 5.1.3.1 Samfunnsutvikling som gjør 2012-kartleggingen ...... 24 innovasjon nødvendig ...... 32 Side Side 5.1.3.2 Befolkningsutvikling og arbeids- 6.2.2 Komiteens merknader ...... 46 kraftbehov framover ...... 32 6.3 Barne-, likestillings- og inkluderings- 5.1.4 Menneskene – ressurser som ønsker departementet ...... 46 å bli involvert ...... 33 6.3.1 Sammendrag ...... 46 5.1.4.1 Kommunen er sine innbyggere ...... 33 6.3.1.1 Samarbeidsavtale om bosetting 5.1.4.2 De eldre som ressurs ...... 33 av flyktninger og økt ramme for 5.1.4.3 Frivillige ...... 33 integreringstilskuddet i 2014 ...... 46 5.1.4.4 Lokalmiljøet, pårørende og nabolag . 33 6.3.1.2 Øremerket tilskuddsordning til 5.1.4.5 Å involvere arbeidstakerne ...... 33 kommunalt barnevern ...... 46 5.1.4.6 Lederrollen ...... 34 6.3.1.3 Lovproposisjon om endringer i 5.1.4.7 Næringslivet kan bidra ...... 34 barnevernloven ...... 47 5.1.5 Regjeringens tiltak for økt 6.3.2 Komiteens merknader ...... 47 innovasjon i kommunesektoren ...... 34 6.4 Kunnskapsdepartementet ...... 48 5.1.5.1 Synliggjøring av utfordringene i 6.4.1 Sammendrag ...... 48 den enkelte kommune ...... 34 6.4.1.1 Melding til Stortinget om 5.1.5.2 Finansiering – tilskudd til framtidens barnehager ...... 48 innovasjonsprosjekter ...... 34 6.4.1.2 Lovproposisjon om endringer i 5.1.5.3 Kompetansesenter for kommunal barnehageloven ...... 49 innovasjon ...... 34 6.4.1.3 Melding til Stortinget om grunn- 5.1.5.4 Samarbeidsavtale mellom opplæringen ...... 49 regjeringen og KS ...... 34 6.4.1.4 Motivasjon og mestring for bedre 5.1.5.5 Støtte til utvikling av innovasjons- læring – strategi for ungdomstrinnet 49 studium ...... 34 6.4.1.5 Valgfag på ungdomstrinnet ...... 49 5.1.5.6 Økt innovasjonseffekt av offentlige 6.4.1.6 Lovproposisjon med forslag om anskaffelser ...... 35 endringer i opplæringsloven ...... 49 5.1.5.7 IKT og forenkling ...... 35 6.4.1.7 Fagskoler ...... 50 5.1.5.8 Innovasjonsprisen ...... 36 6.4.2 Komiteens merknader ...... 50 5.2 Komiteens merknader ...... 36 6.5 Kulturdepartementet ...... 52 6.5.1 Sammendrag ...... 52 6. Oppgavefordeling og regelverk ..... 37 6.5.1.1 Lov om folkebibliotek ...... 52 6.1 Helse- og omsorgsdepartementet ..... 37 6.5.1.2 Omlegging av tilskuddsordningen 6.1.1 Sammendrag ...... 37 til Den kulturelle spaserstokken i 6.1.1.1 Omsorgsplan 2015 ...... 37 2014 ...... 53 6.1.1.2 Melding til Stortinget om 6.5.2 Komiteens merknader ...... 53 morgendagens omsorg ...... 37 6.6 Kommunal- og regional- 6.1.1.3 Brukerstyrt personlig assistanse departementet ...... 54 (BPA) ...... 37 6.6.1 Sammendrag ...... 54 6.1.1.4 Melding til Stortinget om kvalitet 6.6.1.1 Tilskudd til utleieboliger ...... 54 og pasientsikkerhet ...... 38 6.6.1.2 Oppfølging av krav til energibruk 6.1.1.5 Samhandlingsreformen ...... 38 og universell utforming ...... 54 6.1.1.6 Digitale tjenester i helse- og 6.6.1.3 Forenklinger i byggereglene m.m. ... 54 omsorgssektoren ...... 39 6.6.1.4 Endring i forskrift om tilskudd til 6.1.1.7 Folkehelsemeldingen ...... 39 heldøgns omsorgsplasser ...... 54 6.1.1.8 Pandemimeldingen ...... 39 6.6.1.5 Melding til Stortinget om 6.1.1.9 Endringer i tobakksskadeloven ...... 40 boligpolitikken ...... 54 6.1.1.10 Radon – endringer i strålevern- 6.6.1.6 Regional statsstøtte ...... 54 forskriften ...... 40 6.6.1.7 Endringer i retningslinjene for 6.1.2 Komiteens merknader ...... 40 kap. 551, postene 60 og 61 over 6.2 Justis- og beredskapsdepartementet . 45 Kommunal- og regionaldeparte- 6.2.1 Sammendrag ...... 45 mentets budsjett ...... 55 6.2.1.1 Vergemålsreformen ...... 45 6.6.1.8 Melding til Stortinget om distrikts- 6.2.1.2 Melding til Stortinget om vold i og regionalpolitikken ...... 55 nære relasjoner ...... 45 6.6.2 Komiteens merknader ...... 55 6.2.1.3 Nødnett – status for drift og 6.7 Finansdepartementet ...... 55 landsdekkende utbygging ...... 45 6.7.1 Sammendrag ...... 55 Side Side 6.7.1.1 Kommunenes tilgang til Skatteetatens 6.13 Nærings- og handelsdepartementet .. 60 formuesgrunnlag for bolig ...... 55 6.13.1 Sammendrag ...... 60 6.7.1.2 Skatteplikt for kommuner som 6.13.1.1 Strategi for mineralnæringen ...... 60 tilbyr avfallstjenester i markedet ...... 56 6.13.2 Komiteens merknader ...... 60 6.7.1.3 Begrensning av selskapers fradrag for gjeldsrenter til nærstående ...... 56 7. Konsultasjonsordningen ...... 61 6.7.2 Komiteens merknader ...... 56 7.1 Sammendrag ...... 61 6.8 Fornyings-, administrasjons- og 7.2 Komiteens merknader ...... 62 kirkedepartementet ...... 56 6.8.1 Sammendrag ...... 56 8. Utviklingen i kommune- 6.8.1.1 Endringer i kirkeloven – kirkevalg ... 56 økonomien til og med 2012 ...... 62 6.8.1.2 IT-samordning i kommunesektoren – 8.1 Sammendrag ...... 62 KommIT ...... 56 8.1.1 Den økonomiske situasjonen i 6.8.1.3 E-faktura ...... 56 kommunesektoren ...... 62 6.8.2 Komiteens merknader ...... 56 8.1.2 Kommunesektorens størrelse i norsk 6.9 Samferdselsdepartementet ...... 58 økonomi ...... 62 6.9.1 Sammendrag ...... 58 8.1.3 Inntekts- og aktivitetsutvikling ...... 63 6.9.1.1 Styrking av rammetilskuddet til 8.1.4 Netto driftsresultat ...... 63 fylkeskommunene som kan benyttes til å ruste opp fylkesveinettet ...... 58 8.1.5 Nettofinansinvesteringer og gjeld .... 63 6.9.2 Komiteens merknader ...... 58 8.2 Komiteens merknader ...... 63 6.10 Arbeidsdepartementet ...... 59 6.10.1 Sammendrag ...... 59 9. Omfang og kvalitet i kommunale 6.10.1.1 Bruk av arbeids- og aktivitetsplikt tjenester ...... 64 for tildeling av økonomisk 9.1 Sammendrag ...... 64 sosialhjelp ...... 59 9.1.1 Utviklingstrekk i kommunale og 6.10.2 Komiteens merknader ...... 59 fylkeskommunale tjenester 6.11 Miljøverndepartementet ...... 59 2005–2012 ...... 64 6.11.1 Sammendrag ...... 59 9.2 Eiendomsforvaltning ...... 66 6.11.1.1 Endring i regelverket for beregning 9.3 Komiteens merknader ...... 66 av avfallsgebyr ...... 59 10. Bruken av nynorsk i kommunane .... 66 6.11.2 Komiteens merknader ...... 59 10.1 Sammendrag ...... 66 6.12 Landbruks- og matdepartementet ..... 59 10.2 Komiteens merknader ...... 66 6.12.1 Sammendrag ...... 59 6.12.1.1 Lovproposisjon om endringer i 11. Forslag fra mindretall ...... 66 jordlova ...... 59 6.12.2 Komiteens merknader ...... 60 12. Komiteens tilråding ...... 67
Innst. 500 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen
Prop. 146 S (2012–2013)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- 1.1.1 Utfordringer i kommunesektoren teen om kommuneproposisjonen 2014 Ifølge Perspektivmeldingen 2013 vil den demo- grafiske utviklingen føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene framover. Det vil gi et Til Stortinget økende inndekningsbehov i offentlige finanser. Høy yrkesdeltakelse, økt arbeidsinnsats og økt produkti- vitet vil være nødvendig for å opprettholde gode vel- 1. Regjeringens politikk for ferdsordninger. kommunesektoren Det vises i proposisjonen til at det fram mot 2020 1.1 Sammendrag forventes det fortsatt vekst i behovet for kommunale Det vises i proposisjonen til at kommunene spil- tjenester. Befolkningsveksten vil fortsette, samtidig ler en viktig rolle som lokaldemokratisk arena, tje- som etterkrigsgenerasjonen når pensjonsalderen. Det nesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. vil også bli flere barn i barnehage- og skolealder de Regjeringen ønsker gode lokalsamfunn i hele landet, nærmeste årene. Dette vil føre til et økt behov for og kommuner som kan gi gode tjenester til sine inn- kommunale tjenester, hvor kommunene må klare å byggere. Kommunesektoren forvalter en betydelig skaffe tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. Økende del av de økonomiske ressursene i norsk økonomi. privat kjøpekraft vil også bidra til at innbyggernes Målt i forhold til BNP for fastlands-Norge utgjorde forventninger om kvaliteten og omfanget på det kom- kommunesektorens inntekter 18 pst. i 2012. At munale tjenestetilbudet vil øke. ansvaret for velferdstjenester i stor grad er kommu- Den endrede demografien vil gi økte utgifter til nenes ansvar understrekes av at én av fem sysselsatte pensjoner og tjenester innenfor helse og omsorg. i landet er ansatt i kommunesektoren. Samtidig er det forventet at petroleumsinntektene på Regjeringen vil fortsette å satse på kommunesek- sikt vil avta. Kombinasjonen av redusert handlings- toren i 2014, og legger opp til en realvekst i kommu- rom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende nesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 6 1/2 befolkning vil stille kommunene overfor en rekke mrd. kroner i 2014. utfordringer. I årene 2006–2012 har det vært en samlet vekst i Det vises i proposisjonen til at kommunestyrer antall sysselsatte personer i kommunesektoren på som er representative og som gjenspeiler innbyg- 72 200 personer (tall fra Nasjonalregnskapet). Det gerne vil sannsynligvis ivareta innbyggernes behov betyr at det har vært en gjennomsnittlig vekst per år bedre enn kommunestyrer som er mindre representa- på 10 300 personer under denne regjeringen, mens tive. I dag er kvinner, unge og eldre fortsatt underre- det i perioden 2002 til og med 2005 var en gjennom- presentert i kommunestyrene. Et levende lokaldemo- snittlig årlig vekst på 1 800 personer. krati krever at samspillet mellom kommunen og inn- byggerne fungerer godt. Det pekes i proposisjonen på at vi har et sterkt lokaldemokrati i Norge. Norske lokalpolitikere har generelt høy tillit blant innbyg- gerne, og det er stor grad av tilfredshet med tjenes- 8 Innst. 500 S – 2012–2013 tene i de fleste kommunene. Men innbyggerne er bygging og rehabilitering, er noe av det som vil dis- ikke alltid like tilfredse med hvordan kommunene kuteres framover. Samtidig vil det fortsatt være informerer om hvordan ressursene brukes. Videre behov for utbygging av sykehjemsplasser og indikerer forskning at innbyggerne ikke er tilfredse omsorgsboliger. Det vil i større grad være behov for med sine muligheter til å påvirke kommunene. Kom- en politikk som ivaretar enkeltmennesket. Eldrepoli- munen kan også bli bedre til å trekke innbyggerne tikken skal gi liv til åra, og år til livet. med i beslutningsprosesser. Det er viktig at kommunene planlegger for fram- tiden. Det pekes i proposisjonen på at god økonomi- 1.1.2 Veien videre styring og økonomiplanlegging er helt sentralt for at den enkelte kommune kan gi et godt og stabilt tjenes- Endringer i befolkningssammensetning, innbyg- tetilbud over tid, i takt med endringer i behov, befolk- gertall, ressurssituasjon og innbyggernes forventnin- ning og bosettingsmønster. ger stiller krav til utvikling og fornying i kommu- Et levende lokaldemokrati vil være sentralt for å nene. I proposisjonen vises det til at for å kunne tilby finne gode løsninger lokalt. Regjeringen vektlegger gode tjenester til innbyggerne også i framtiden, må rammestyring. Lokal frihet gir det beste grunnlaget det utvikles måter å utføre tjenester på hvor de ansat- for at innbyggerne kan påvirke innhold og utforming tes ressurser brukes på en best mulig måte. av kommunale tjenester. Regjeringen er samtidig Regjeringen har i april 2013 lagt fram en strategi opptatt av å legge til rette for at demokratiet i kom- for innovasjon i kommunesektoren. Innovasjon er et munen kan utvikle seg. Regjeringen vil bidra til at viktig virkemiddel for å videreutvikle og tilpasse kommunestyrene blir mer representative enn de er i kommunenes tjenestetilbud og organisering for fram- dag, og at kvinnene blir representert på linje med tiden. Målet er å bidra til å fremme en innovasjons- menn. Lokalvalgdagsprosjektet er et tiltak som tar kultur og motivere til innovasjonsarbeid i kommune- sikte på å bedre kjønnsbalansen. Det er også viktig at sektoren. Strategien inneholder tiltak som bidrar til at kommunene er bevisste hvordan de kan utvikle sam- kompetansen styrkes, til at flere innovasjonsprosjek- spillet med innbyggerne sine. Regjeringen ønsker å ter settes i gang, og til at gode erfaringer i én kom- bidra til denne utviklingen. Eksempelvis vil regjerin- mune spres til andre kommuner. gen lovfeste medvirkningsorgan for ungdom. Det blir i proposisjonen vist til at Utviklingspro- Regjeringen vil våren 2013 nedsette et offentlig grammet Saman om ein betre kommune er et viktig utvalg med mandat til å utrede en ny kommunelov. tiltak for endring og utvikling innenfor viktige Hovedmålet for utvalget vil være å legge fram en temaer som sykefravær, heltid/deltid, kompetanse/ moderne rammelov for kommuner og fylkeskommu- rekruttering og omdømme. Programmet varer ut ner, som legger til rette for et styrket kommunalt 2015 og det er nå to puljer på til sammen 110 kom- selvstyre. Utvalgets arbeid vil danne et grunnlag for muner som er med. Kommunene møtes for å utveksle å kunne svare på Stortingets oppfordring i Innst. 128 erfaringer, få ny kunnskap og jobbe med sine lokale L (2012–2013) om at: prosjekter. Det blir i proposisjonen vist til at eldreomsorgen «Komiteen ser behov for ein heilskapleg gjen- er et område der det vil være behov for nytenkning i nomgang av kommunelova for å styrkje det kommu- årene framover. Fram mot 2040 kommer det til å bli nale sjølvstyret, og ber regjeringa kome tilbake til Stortinget på eigna måte.» nesten dobbelt så mange mennesker over 67 år som det er i dag, og antallet over 80 år vil bli fordoblet. Interessefellesskapet mellom stat og kommune Aldringen i befolkningen gjør at utgiftene både til innebærer et behov for dialog og samhandling mel- pensjoner og til helse- og omsorgstjenester øker kraf- lom forvaltningsnivåene. Konsultasjonsordningen er tig. Hvis en opprettholder dagens innretning og nivå regjeringens hovedarena for formell dialog med på tjenestene, blir det behov for flere ansatte til å kommunesektoren representert ved KS, og partene utføre helse- og omsorgstjenestene. vurderer løpende hvordan det best kan legges til rette Det blir i proposisjonen pekt på at det ikke lenger for en velfungerende ordning. Regjeringen og KS er vil være mulig å sette likhetstegn mellom eldrepoli- enige om sterkere involvering av KS i statlige lovut- tikk og omsorgspolitikk. De eldre er en sammensatt redninger rettet mot kommunesektoren. Konsekven- gruppe, og framover vil det være mange friske eldre sene for kommunesektoren av nye lovforslag skal som fortsatt ønsker å bidra til samfunnet enten gjen- komme tydeligere fram enn i dag. nom arbeidslivet eller som frivillig. De eldre er en ressurs som vil brukes. Samtidig vil mange flere 1.1.3 Resultater under denne regjeringen trenge omsorgstjenester – tjenester som vil endre seg. Bedre tilrettelegging for at folk kan bo hjemme len- 1.1.3.1 ØKONOMI OG INNTEKTSSYSTEMET ger, mer bruk av teknologi, større innslag av frivil- Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren lige, samhandling med pårørende og satsing på fore- har vært et av de viktigste satsingsområdene for Innst. 500 S – 2012–2013 9 regjeringen. Kommunene har det overordnede ansva- påvirke. Kostnadsnøkkelen for kommunene ble revi- ret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyg- dert i 2011, slik at den bedre fanger opp ulike utfor- gere, og regjeringen anser en sunn og sterk kommu- dringer knyttet til befolkningsendringer, bosettings- neøkonomi som en forutsetning for et godt velferds- mønster, levekår og tjenestetilbud i kommunene. tilbud i hele landet. Siden 2005 har kommunesekto- Regjeringen tar sikte på å oppdatere kostnadsnøkke- rens inntekter reelt økt med 67,6 mrd. kroner. Det til- len oftere framover, og vil legge fram en oppdatert svarer en årlig realvekst på 2,5 pst. Til kostnadsnøkkel for kommunene i kommuneproposi- sammenligning var den årlige veksten på 2,2 pst. i sjonen for 2016. Nytt inntektssystem for fylkeskom- perioden 1990–2005. munene vil legges fram i kommuneproposisjonen for Det vises i proposisjonen til at hoveddelen av 2015. kommunesektoren er nå rammefinansiert. Over 3/4 Antall kommuner i økonomisk ubalanse har blitt av inntektene er skatteinntekter og rammetilskudd kraftig redusert de siste årene. som kommunene kan benytte i tråd med lokale behov og prioriteringer. Etter at barnehagetilskuddet ble 1.1.3.2 TJENESTER innlemmet i rammetilskuddet i 2011, er andelen av Det pekes i proposisjonen på at kommunene har kommunenes inntekter som er øremerket bare i over- brukt de økte inntektene godt. I årene 2006–2012 kant av 4 pst. av samlede inntekter. Dette er et histo- viser tall fra Nasjonalregnskapet at det har vært en risk lavt nivå. vekst i antall sysselsatte personer i kommunesekto- Det pekes i proposisjonen på at det under den sit- ren på 72 200. Basert på statistikk fra KOSTRA var tende regjering er gjort en rekke endringer i inntekts- veksten i antall utførte årsverk i perioden om lag systemet som gir kommunene bedre forutsetninger 59 000. De ansatte gjør en viktig innsats hver dag for for å gi gode og likeverdige tjenester til sine innbyg- å levere likeverdige tjenester i hele landet. Innbyg- gere. gerundersøkelsen fra 2009/2010 til Direktoratet for Skatteinntektene er svært ujevnt fordelt mellom forvaltning og IKT viser at innbyggerne er fornøyde kommunene, og nivået på skatteinntekter påvirker i med de kommunale tjenestene. Særlig oppvekstmil- stor grad mulighetene den enkelte kommune har til å jøene for barn og unge oppleves som gode. tilby gode tjenester. For å sikre en jevnere fordeling Rundt 25 000 av de nye årsverkene har kommet av inntekter og større forutsigbarhet for kommunene, innenfor pleie- og omsorgssektoren. Regjeringen har regjeringen redusert andelen av kommunesekto- hadde som mål at det skulle etableres 10 000 nye års- rens inntekter som kommer fra skatt fra 50 til 40 pst. verk i sektoren innen utgangen av 2009, resultatet ble For kommunene er graden av skatteutjevning økt fra 14 800. En er og i rute med omsorgsplan 2015, hvor 55 til 60 pst. I tillegg er den kommunale selskapsskat- målet er å etablere 12 000 årsverk i pleie- og ten avviklet. omsorgstjenesten i perioden 2008–2015. For å legge til rette for likeverdige levekår i hele Barnehageutbyggingen har vært et av hovedsat- landet og ivareta det mangfold som kjennetegner nor- singsområdene for regjeringen. I alt 62 600 flere barn ske kommuner, har regjeringen utvidet de regional- har fått plass i barnehage siden 2005. Barnehagedek- politiske tilskuddene. Nord-Norge-tilskuddet er utvi- ningen har økt fra 76 pst. i 2005 til 90 pst. i 2012. det til å omfatte kommunene i Namdalen. Videre er Spesielt har dekningsgraden for de yngste barna økt det innført et tilskudd til kommuner innenfor det dis- mye. Barna tilbringer også stadig mer tid i barneha- triktspolitiske virkeområdet i Sør-Norge, som ivare- gen. tar kommuner med svak utvikling. I tillegg er det inn- Ressursinnsatsen i grunnskolen, målt ved antall ført et veksttilskudd til kommuner med særlig høy årstimer til undervisning, har økt siden 2005 og kan i befolkningsvekst, samt et storbytilskudd som går til stor grad knyttes til en økning i antall årstimer til spe- de fire største byene. Innenfor skjønnsrammen er det sialundervisning. I løpet av de siste sju årene har sta- også etablert et eget tilskudd som går til inntekts- dig flere barn fått plass i skolefritidsordningen. svake kommuner som ikke er omfattet av andre regi- Barnevernstjenesten har økt kraftig i omfang de onaltilskudd. siste sju årene. Bare i 2012 kom det til 300 flere års- Også overgangsordningene i inntektssystemet verk i barnevernet. både for kommuner og fylkeskommuner er lagt om Kommuner og fylkeskommuner har de siste åre- og erstattet med inntektsgarantitilskuddet (INGAR). ne investert betydelig i bygg og annen infrastruktur. Inntektsgarantitilskuddet sikrer at ingen kommuner Investeringsnivået har vært høyt sammenlignet med eller fylkeskommuner får en brå nedgang i rammetil- tidligere perioder. I 2012 var de samlede investerin- skuddet fra det ene året til det neste. gene på i overkant av 52 mrd. kroner, tilsvarende vel Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet 13 pst. av inntektene. Fra 2006 til 2012 har de sam- skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for lede investeringene foretatt av kommuner og fylkes- utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan kommuner vært i størrelsesorden 327 mrd. kroner 10 Innst. 500 S – 2012–2013
(tall fra Nasjonalregnskapet, 2012-priser). Midlene nene kan utføre en enda bedre egenkontroll. Det er har blitt brukt til å bygge nye eller utbedre eksiste- imidlertid avgjørende at kommunene utnytter disse rende barnehager, skolebygg, sykehjem, veier og mulighetene, og at arbeidet med kontroll har høy andre bygg og anlegg. politisk og administrativ oppmerksomhet. God egen- Gjennom samhandlingsreformen har kommu- kontroll i kommunene sikrer effektiv og riktig bruk nene fått et tydeligere ansvar for og større innflytelse av ressursene, og forebygger uønskede hendelser. over det samlede helsetilbudet til innbyggerne. Inn- Hvis en folkevalgt eller tjenestemann har flere byggerne får flere helsetjenester og oppfølging nær- roller i en sak, kan det stilles spørsmål ved vedkom- mere der de bor. De økonomiske virkemidlene gir mendes habilitet. På grunnlag av regjeringens forslag kommunene insentiv til å utvikle sitt eget tjenestetil- i Ot.prp. nr. 50 (2008–2009) vedtok Stortinget våren bud for å sikre en best mulig arbeidsfordeling og der- 2009 skjerpete habilitetsregler for folkevalgte og med mindre bruk av spesialisthelsetjenester. Kom- kommunalt ansatte som også er leder eller styremed- munene satser på forebygging og styrker kompetan- lem i offentlig heleide selskaper. Lovendringen inne- sen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I bærer at det gjelder samme habilitetsregler for folke- 2013 har 150 kommuner en frisklivssentral, noe som valgtes og tjenestemenns engasjement i offentlig eide er en dobling på to år. Det er etablert frisklivssentra- selskaper som i private selskaper. ler i alle fylker. Det pekes i proposisjonen på at for å levere gode 1.2 Komiteens generelle merknader tjenester til innbyggerne er det viktig å være en god arbeidsgiver. Økt nærvær gir flere ansatte på jobb Komiteen, medlemmene fra Arbei- hver dag. Heltidskultur gir mer forutsigbarhet både derpartiet, Jorodd Asphjell, Lise Chris- for ansatte og bruker. Gjennom en strategisk kompe- toffersen, Hilde Magnusson, Ingalill tanseplan vil kommunene få kunnskap om hvorfor de Olsen og Eirik Sivertsen, fra Frem- for eksempel bør ha en aktiv seniorpolitikk, eller skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, hvordan de bør jobbe med rekruttering. Resultater Morten Ørsal Johansen og Åge Star- innenfor disse områdene vil gi kommunene et bedre heim, fra Høyre, Øyvind Halleraker og omdømme. Regjeringen satte i 2011, i samarbeid Michael Tetzschner, fra Sosialistisk med partene i arbeidslivet, i gang utviklingsprogram- Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra met Saman om ein betre kommune. I programmet Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kris- jobber 110 kommuner med egne prosjekter innenfor telig Folkeparti, Geir Jørgen Bekke- disse temaene. De mottar et årlig tilskudd og følges v o l d , viser til kommuneproposisjonen 2014. Det ble opp gjennom blant annet arbeid i nettverk. avholdt høring i komiteen om proposisjonen 27. mai 2013. KS, UNIO og Utdanningsforbundet deltok på høringen. 1.1.3.3 LOKALDEMOKRATI K o m i t e e n viser til at kommunal sektor forval- Regjeringen har i den siste perioden gjennomført ter en stor del av fellesskapets ressurser og er en vik- tiltak for å styrke lokaldemokratiet. Prosjektet Utstil- tig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsut- lingsvindu for kvinner i lokalpolitikken ble gjennom- vikler og skaper av velferd for innbyggerne. Kom- ført som et forsøk i 22 kommuner i hele perioden munesektorens inntekter utgjør om lag 18 pst. av 2007–2011. bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge, og én Stemmerett for 16- og 17-åringer ble gjennom- av fem sysselsatte er ansatt i kommunal sektor. ført som forsøk i 20 kommuner samt i Longyearbyen K o m i t e e n vil understreke at gode og forutsig- lokalstyre ved kommunevalget i 2011 i samsvar med bare rammevilkår for kommunesektoren er viktig for Soria Moria-erklæringen. landets utvikling, for utviklingen i lokalsamfunnene Minsak.no er en ny nettportal som gjør det mulig og for den enkelte innbyggers livskvalitet. Et godt til- for innbyggerne i hele landet å fremme innbyggerini- bud innenfor basistjenester som barnehage, barne- tiativ etter kommuneloven § 39a i sin kommune. vern, skole, lokalt helsevesen og omsorgen for eldre og andre pleietrengende er etter k o m i t e e n s 1.1.3.4 ETIKK OG HABILITET mening helt nødvendig i et moderne velferdssam- Kommunal- og regionaldepartementet har de funn. K o m i t e e n viser til at kommunene utgjør siste årene hatt fokus på viktigheten av en høy etisk grunnmuren for det lokale folkestyret og represente- standard i kommunal virksomhet. Kommunene må rer nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for inn- være bevisste sitt ansvar og ta korrupsjon og mulige flytelse for befolkningen. avvikssituasjoner på alvor. Departementet tar ansvar K o m i t e e n viser til at norske kommuner står i for regelverket og overordnede rammevilkår for en særstilling sammenlignet med kommuner i de kommunesektoren. Departementet har revidert egen- fleste europeiske land. Innbyggere i mange euro- kontrollregelverket for å legge til rette for at kommu- peiske land opplever store kutt i offentlige budsjetter. Innst. 500 S – 2012–2013 11
K o m i t e e n viser til at regjeringen i mars 2011 met med rammestyring av kommunene gir gode vel- inngikk en samarbeidsavtale med KS og hovedsam- ferdstjenester og god lokaldemokratisk styring. Med menslutningene på arbeidstakersiden om program- rammefinansiering prioriterer kommunene selv mel- met «Saman om ein betre kommune». K o m i t e e n lom oppgavene. Et omfattende ansvar for nasjonale vil fremheve betydningen av nært samarbeid lokalt oppgaver gjør at kommunene har mulighet til å prio- mellom folkevalgte, administrative ledere og medar- ritere og å gjøre helhetlige avveininger mellom opp- beidere/tillitsvalgte i alle arbeidstakerorganisasjo- gaver og sektorer innen sin kommune. Ved å nene. avgrense bruken av øremerkede tilskudd får kommu- K o m i t e e n viser til at hovedtemaene for samar- nene størst mulig selvstendighet i prioriteringer og beidet er sykefravær, kompetanse og rekruttering, tilpasning til lokale forhold. Øremerking kan imidler- heltid/deltid og omdømme. K o m i t e e n mener de tid være riktig i en begrenset periode for å bygge opp lokale velferdstjenestene best utvikles og kvalitets- et tilbud i kommunene. forbedres blant annet gjennom nært samarbeid med de ansattes organisasjoner. K o m i t e e n mener dagens måte å gjennomføre K o m i t e e n registrerer at prosjektet er godt mot- de statlige tilsynene med kommunesektoren på, kan tatt av landets kommuner. Programmet teller nå 110 være svært ressurskrevende for mange kommuner. kommuner. De første fikk opptak høsten 2011. Høs- Tilsynene er i varierende grad samordnet. Hovedfor- ten 2012 fikk ytterligere 59 kommuner opptak i pro- målet med statlig tilsyn er å kontrollere at kommu- grammet. nens tjenester er i samsvar med lovens krav. Likevel K o m i t e e n vil understreke viktigheten av ord- kan og bør et godt innrettet statlig tilsyn bidra til mer ningen med differensiert arbeidsgiveravgift. K o m i - langsiktig læring og kvalitetsforbedring i den kom- t e e n viser til at regjeringen vil sikre videreføring av munale tjenesteproduksjonen utover at kommunene differensiert arbeidsgiveravgift også etter 2014. retter opp et konkret avvik som kan ha blitt påpekt av K o m i t e e n viser til at de fleste kommuner del- tilsynsorganet. tar i en eller annen form for interkommunalt samar- beid med nabokommunene. Dette samarbeidet er Komiteens flertall, alle unntatt medlem- organisert på svært mange ulike måter, som prosjek- mene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betyd- ter, interkommunale selskaper, vertskommunesamar- ningen av både kommuner og fylkeskommuner som beid, aksjeselskaper eller etter kommuneloven § 27. arenaer for et sterkt lokaldemokrati. Forankringen i, åpenheten i og rapporteringen tilbake Flertallet mener at grunnleggende velferdstje- til eget kommunestyre varierer også mellom de for- nester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres. skjellige kommunene. F l e r t a l l e t mener dette best sikrer god kvalitet på tjenestene, demokratisk kontroll og trygge arbeids- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- vilkår for de ansatte. mene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betyd- ningen av at også interkommunale samarbeid har en Et annet flertall, medlemmene fra god forankring hos de folkevalgte i de respektive Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- kommunene. Det er avgjørende at en velger måter å parti og Senterpartiet, mener inntektsram- organisere arbeidet på som ivaretar de folkevalgtes mene for kommunesektoren for 2014 som er skissert mulighet til å ha innsyn og ta ansvar også i den delen i kommuneproposisjonen, gir rom for fortsatt høyt av kommunens virksomhet som gjøres i samarbeid nivå på velferdstjenestene i kommunene. med andre. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen siden F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen har tiltredelsen i 2005 har hatt høye ambisjoner for et lagt fram en strategi for innovasjon i kommunesekto- bedre tjenestetilbud i kommunesektoren og at sekto- ren. Strategien er omtalt i kapittel 5 i proposisjonen. ren under sittende regjering har fått et betydelig øko- nomisk løft. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at kommu- K o m i t e e n vil understreke at lokal handlefrihet nesektoren fra 2005 til 2013 reelt har økt med 67,6 er et viktig demokratisk aspekt, og gir frihet for lokal- mrd. kroner. Inntektsveksten dekker både nye oppga- politikere til å velge den løsningen som de mener er ver og utvidelse av eksisterende oppgaver. Samtidig best for sine innbyggere. K o m i t e e n vil understreke har den finansielle situasjonen i kommunesektoren at mange kommuner har lang og god erfaring med vært god. Netto driftsresultat var i de syv årene fra samarbeid med ideelle organisasjoner og private 2005 til 2012 i snitt på 3,0 pst. Det viser at det er aktører på andre områder. balanse mellom kommunenes oppgaver og de økono- miske forutsetningene. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- D e t t e f l e r t a l l e t mener at dette har bidratt til mene fra Fremskrittspartiet, mener det norske syste- å bedre kommunenes økonomiske situasjon. I mai 12 Innst. 500 S – 2012–2013
2005, etter nesten fire år med regjeringen Bondevik Komiteens medlemmer fra Frem- II, var 116 kommuner, mer enn hver fjerde kom- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- mune, i ROBEK. I mai 2009, etter nesten fire år med k e p a r t i viser til at man tradisjonelt har kunnet dele rød-grønn regjering, var 42 kommuner i ROBEK. den statlige styringen av kommunene inn i to hoved- Siden den gang har tallet vært stabilt lavt og nå er 47 dimensjoner: styring av målsettingene eller styring kommuner i ROBEK. av virkemidlene. Styring av virkemidlene når det D e t t e f l e r t a l l e t viser til at ved nye lovpålegg gjelder kommunene har tidligere vært mye brukt, for beregnes kommunenes merkostnader knyttet til eksempel gjennom øremerking av midler. Under økningen i oppgaver. Dette gjelder både dersom dagens regjering ser vi imidlertid at styringen er dob- eksisterende kommunale oppgaver utvides og der- bel. Riktignok reduseres andelen øremerkede midler, som oppgaver overføres fra staten til kommunene. men styring gjennom andre føringer som forskrifter, Kommunene kompenseres for merkostnadene ved en regelverk og lover har økt parallelt med den statlige tilsvarende økning av rammetilskuddet. Kompensa- styringen av målsettinger på vegne av kommunene, sjonen kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. gjennom både rettighetslovgivning, maksprising på D e t t e f l e r t a l l e t viser til at dersom kompen- ulike tjenester og målsettinger som for eksempel full sasjonen gis som et øremerket tilskudd, er praksis at barnehagedekning. tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet etter noen Disse medlemmer mener at enkeltmennes- år. Midlene trekkes derfor ikke tilbake, men tilføres ker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslut- kommunene som rammetilskudd. ninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret D e t t e f l e r t a l l e t peker på at i konsultasjoner sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar mellom staten og KS drøftes det hvilket rom det er til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommu- nene utgjør selve grunnmuren for det lokale folkesty- innenfor budsjettrammen for gjennomføring av kom- ret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghet og munenes oppgaver. Innenfor rammen av konsulta- mulighet for innflytelse for befolkningen. sjonsordningen kan staten og KS i fellesskap beregne kommunenes merutgifter ved nye tiltak og reformer. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesek- toren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyg- D e t t e f l e r t a l l e t mener veksten også har satt gere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tje- kommunene i stand til å bygge ut det kommunale tje- nester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og nestetilbudet. Fra 2005 til og med 2012 har det blitt være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten 59 000 flere årsverk i kommunesektoren. Dette er i et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forut- all hovedsak årsverk innenfor barnehager, skole og setninger for at oppgavene kan løses til det beste for pleie- og omsorgstjenestene. innbyggerne. Norge står overfor en rekke velferdsut- D e t t e f l e r t a l l e t viser til at kun 1 av 18 års- fordringer som berører kommunene både direkte og verk går til sentraladministrasjonen. indirekte. Kommunene blir bundet av økningen i individuelle rettigheter på stadig flere områder. Kom- K o m i t e e n har merket seg sterk vekst i kommu- munene blir også direkte berørt av bl.a. aldringen i nenes samlede gjeld. Det må blant annet sees i sam- befolkningen gjennom et økt behov for kommunale menheng med lav rente, bevisst bruk av rentestøtte- tjenester på dette området. Dette vil være krevende ordninger og høye ambisjoner for nivå og kvalitet på for kommunene, ikke minst økonomisk, spesielt i en tjenestene i norske kommuner. Selv om en betydelig tid hvor Kommune-Norge har hatt synkende driftsre- andel av gjelden er knyttet til gebyrfinansierte tjenes- sultat og innskrenket økonomisk handlingsrom. ter, videreutlån og rentestøtteordninger, begrenser Disse medlemmer mener at det sentrale det høye gjeldsnivået kommunenes handlefrihet. Den spørsmålet i dag er om kommunesektorens evne til å enkelte kommune har ansvar for å holde gjeldsnivået løse sine oppgaver til det beste for innbyggerne, styr- under kontroll, også i en situasjon med økende rente- kes best gjennom sterkere statlig styring eller gjen- nivå. Staten har ansvar for at nye oppgaver inkludert nom et sterkere kommunalt selvstyre og større like- kapitalkostnader knyttet til investeringer, er finansi- verdighet mellom kommunesektoren og staten. ert. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunenes K o m i t e e n viser til at befolkningsvekst og flere utgifter de siste årene har økt mer enn det regjeringen eldre skaper press på kommunenes tjenester. Også overfører. Praksisen fra dagens regjering er at kom- kommunenes pensjonsutgifter øker betydelig. Alt muner får tilskudd det første året et tiltak blir innført, dette skal dekkes inn gjennom økningen i kommune- men at regjeringen deretter fjerner tilskuddet. Denne nes frie inntekter. For at kommunene også fremover praksisen medfører at kommuner blir pålagt oppga- skal gi innbyggerne gode tjenester, er det derfor nød- ver som ikke er fullfinansierte. Dette bekrefter PwC vendig at økningen i de frie inntektene er på et høyt og KS i sitt FoU-prosjekt «Hvem tar regningen?» nivå også i årene som kommer. hvor blant annet barnehagereformen og dens finansi- Innst. 500 S – 2012–2013 13 ering evalueres. Samtidig ser vi ytterligere utfordrin- opplever en økende ubalanse mellom pålagte oppga- ger i forbindelse med gjennomføringen av samhand- ver, forventninger og det økonomiske handlingsrom- lingsreformen og finansieringen av denne. met de faktisk har. Dette reduserer de lokale folke- Under dagens regjering har kommuner og fylkes- valgtes makt, og gjør dem til administratorer av stat- kommuner fått stadig flere lovpålagte oppgaver, uten lig politikk. Samtidig har statlige myndigheter en at finansieringen følger med. Dette medfører at kom- omfattende rett til innsigelser og styring over kom- munene må kutte i sine øvrige ansvarsområder. munal planlegging. Dette fører til at forvaltningsor- Disse medlemmer viser til at flere rapporter, ganer i mange tilfeller overprøver folkevalgte, noe deriblant «Statlige bindinger på kommunene» (Econ, som er et demokratisk problem. 2007), «Tvisteløsningsordninger mellom stat og Disse medlemmer mener at handlingsrom- kommune» (UiO, 2010),«Frihet til likeverd» (Tele- met til de lokale beslutningstakerne er innskrenket og marksforsking m.fl., 2011) og egne kartlegginger i at regjeringen Stoltenberg har skapt en stor forvent- KS som «Oppgaver uten grenser» (Carlsson, 2010) ningskrise i Kommune-Norge. Gjennom media og i og «Hvor trykker skoen?» (Carlsson, 2010), under- den politiske debatten skapes det et inntrykk av at bygger utfordringene kommunene uttrykker at de Kommune-Norge har fått økte midler til å forbedre møter i dagens system. tjenestetilbudet. Det er etter d i sse medlemmers Disse medlemmer viser også til Difi-rappor- oppfatning feil. D i s s e m e d l e m m e r viser til at ten «Sterkere statlig styring gir mindre lokalt hand- kommunesektoren har hatt store utfordringer knyttet lingsrom» som viser at økningen i lovbestemte indi- til kostnadsveksten. Regjeringen har ikke vist evne til viduelle rettigheter og kommunale plikter snevrer inn å ta inn over seg disse nye utfordringene som kom- kommunenes handlingsrom. Det blir færre mulighe- munesektoren står overfor. ter for lokale tilpasninger og lokalpolitiske priorite- D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt kommunal ringer. Flere individuelle rettigheter, flere plikter for gjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsopp- kommunene og strengere krav til kommunenes doku- byggingen bidrar også til at kommunesektorens øko- mentasjon gir kapasitets- og kompetanseutfordrin- nomi blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger. ger. Den nevnte Difi-rapporten dokumenterer en Veksten i brutto gjeld i kommunene er nesten fire sterk økning i rettighetslovgivningen både på utdan- ganger høyere enn da den rød-grønne regjeringen nings- og helseområdet. Kommunene har vært opp- kom til dekket bord i 2005. tatt av at dette fører med seg prioriteringsvridninger. Samlet har brutto gjeld økt med over 120 mrd. Noen interesser blir beskyttet ved at de har fått en kroner siden 2005. Disse medlemmer er bekym- lovfestet rett til bestemte ytelser, mens andre interes- ret over at netto lånegjeld per innbygger har økt fra ser ikke har fått en slik beskyttelse. Rettighetslovgiv- 17 055 i 2003, til hele 36 120 i 2012. Dette er høyere ningen – og for så vidt også økningen i kommunale enn gjeldsnivået på slutten av 80-tallet. plikter – snevrer på denne måten inn det kommunale D i s s e m e d l e m m e r mener at det kommunale handlingsrommet. Det blir mindre rom for lokale til- selvstyret i dag står rettslig svakt, og at det i praksis pasninger og for lokalpolitiske prioriteringer, og det uthules stadig mer gjennom statlig styring og kon- svekker forutsetningen for mål- og resultatstyring av troll. Ansvaret for den politikken som utøves lokalt, kommunene. blir dermed mer uklart. Forholdet mellom stat og Disse medlemmer mener at frihetsbehovet kommune i en velferdsstat med sterke sentralistiske for Kommune-Norge også innebærer frihet fra under- trekk, men samtidig med en tradisjon for lokalt selv- finansierte reformer. Regjeringen truer på mange styre, er spenningsfylt. Rettspraksis spiller en svært måter kommunenes frihet gjennom manglende finan- beskjeden rolle i kommunalretten i Norge. Delvis til siering og løfter som stiller lokalpolitikere i utfor- erstatning for dette står praksis i statsforvaltningen drende situasjoner fordi de ikke er i stand til å levere sentralt. En åpenbar fordel med dette kan være bedre det som forventes av dem. Friheten til å kunne prio- ivaretakelse av hensyn til rettssikkerhet og likhet på ritere i tråd med lokalpolitiske ønsker har dermed tvers av kommunegrensene. I relasjon til det lokale blitt svekket. Den viktigste friheten for kommunene selvstyre og kommunenes handlingsrom, er den stør- er likevel frihet til å gi gode nok tjenester og frihet til ste ulempen at statsforvaltningen lett blir den domi- lokal tilpasning. Det som truer denne friheten er først nerende kilden til «gjeldende rett» av betydning for og fremst at det ikke er ressurser til å utvikle og ved- kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder selv på likeholde kompetansebaserte, stabile, lokalt tilpas- områder der staten og kommunene kan ha motsatte sede tjenester på de områdene som vurderes som de interesser. mest sentrale: skole, helse og omsorg. Disse medlemmer viser til at staten stadig Komiteens medlemmer fra Frem- overfører flere oppgaver til kommunene, gjerne led- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det dermed saget av en sterk rettighetslovgivning. Kommunene ikke legges særlig vekt på det kommunale selvstyret 14 Innst. 500 S – 2012–2013 i lovgivningen. Selv om Norge ratifiserte europaråds- næringsutvikling og verdiskapning. Disse med- konvensjonen om lokalt selvstyre i 1989 og har en l e m m e r vil derfor la kommunene beholde en større folkerettslig forpliktelse til å sørge for dets lovmes- del av egne inntekter gjennom selskapsskatten, da de sige beskyttelse, er dagens ordning for løsning av vil bidra til vekst og velferd i lokalsamfunnet. tvister mellom stat og kommune ikke tilfredsstil- lende. Når det i dag oppstår uenighet om hva som er Komiteens medlemmer fra Frem- juridisk korrekt eller om utøvelsen av skjønn, er det s k r i t t s p a r t i e t mener norske kommuner stort sett normalt statsforvaltningen som har det siste ordet. I leverer gode tjenester. Samtidig mener d i s s e m e d - dag opplever Kommune-Norge særlig at fylkesman- l e m m e r at kommunesektoren også preges av store nen spiller en dominerende rolle som tilsynsmyndig- økonomiske og materielle utfordringer som har ført het og klageinstans overfor kommunene. Kommune- til eller vil føre til store kutt i produksjonen av gode nes adgang til å få tvister med staten avgjort av velferdstjenester til sine innbyggere. Selv om norsk uavhengige domstoler er svært begrenset. Fylkes- økonomi for tiden er god, mener disse medlem- mannens plass mellom statsstyre og lokalt selvstyre m e r det er innbyggerne som vil føle fremtidige er dermed en blanding av tre ulike komponenter: reduksjoner i offentlige budsjetter, hvis den økono- overordnet kontrollør, regional myndighet med en miske utviklingen går dårligere. Disse medlem- passiv rolle i spenningsforholdet mellom statlige og m e r mener det finnes rom for effektiviseringsuttak i lokale interesser, og pådriver for partnerskap, dialog kommunal sektor, men vil at dette rommet bør utnyt- og forståelse mellom forvaltningsnivåer. Problemer tes med tanke på avbyråkratisering og forenkling. oppstår når fylkesmannen opptrer som «dommer» D i s s e m e d l e m m e r merker seg at man i våre som ikke bare følger regelverket, men selv utøver naboland og ellers i Europa gjennomfører store politisk preget skjønn. I kommunene bør det unngås reduksjoner i offentlige budsjetter. Fokuset i disse at fylkesmannen opptrer som overordnet organ. landene har handlet om å effektivisere offentlig for- Disse medlemmer mener at fylkesmannen valtning i en tid da den økonomiske veksten er lav heller bør opptre som megler eller «positiv brobyg- eller negativ, og at man må husholdere på en bedre ger» i konflikter mellom statlige og kommunale måte. Disse medlemmer mener en svært omfat- interesser. tende offentlig sektor er en hemsko for utvikling og vekst, og at flere må skaffe sitt levebrød i privat sek- Komiteens medlemmer fra Høyre viser tor i fremtiden for å sikre felles velferd. til Høyres forslag, jf. Dokument 8:32 S (2011–2012), D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydnin- om å innføre et tvisteløsningsorgan mellom stat og gen av at også interkommunalt samarbeid bør ha en kommune. god forankring hos innbyggere og folkevalgte i de respektive kommunene. Disse medlemmer Komiteens medlemmer fra Frem- mener det er avgjørende viktig at innbyggerne og de skrittspartiet og Høyre mener dagens organi- folkevalgte lokalpolitikerne skal ha innsyn og ta sering av Kommune-Norge hindrer mange kommu- ansvar også i den delen av kommunens virksomhet ner i å kunne løse oppgaver på best mulig måte for som gjøres i samarbeid med andre. D i s s e m e d - innbyggerne. Disse medlemmer ser derfor l e m m e r mener det er urovekkende at variasjonen behov for en omfattende oppgave- og kommunere- vedrørende innsyn i interkommunale samarbeid er så form som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større stor som den er. ansvar for å skape bedre tjenester og mer robuste D i s s e m e d l e m m e r ønsker å erstatte ramme- kommuner. finansieringssystemet av kommunesektoren med et D i s s e m e d l e m m e r mener at kommunene bør system som innebærer tilbakeføringer av deler av sel- ha den nødvendige friheten til å legge til rette for skapsskatten til kommunene, fritt kommunalt skattø- vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de re, behovsstyrt statlig finansiering av grunnleggende delene av regjeringens politikk som går ut på å hindre kommunale velferdstjenester og et objektivt differen- utvikling og økonomisk vekst. Disse medlem- siert innbyggertilskudd. D i sse medlemmer viser m e r har sett fordelene av konkurranse på en rekke i denne sammenheng til representantforslaget Doku- andre områder, og ser et stort potensial for konkur- ment 8:92 S (2012–2013), jf. Innst. 359 S (2012– ranseutsetting av kommunale tjenester og at kommu- 2013). D i s s e m e d l e m m e r deler ikke komitéfler- nene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke tallets oppfatning om at man med rammefinansiering næringsliv og dyktige samfunnsborgere. gir kommunene handlingsrom for selv å prioritere D i s s e m e d l e m m e r vil sørge for mer makt til mellom oppgaver, da dette handlingsrommet synes å kommunalt folkevalgte, og mindre makt til statlige ha blitt betydelig innskrenket siden 2005. D i s s e myndigheter. Da kommunene ble fratatt inntekter fra m e d l e m m e r deler komitéflertallets oppfatning om selskapsskatten, mistet de et viktig insentiv til lokal at det er ønskelig å avgrense bruken av øremerkede Innst. 500 S – 2012–2013 15 tilskudd. D i s s e m e d l e m m e r mener de må for- Disse medlemmer merker seg i regjerings- holde seg til det rammefinansieringssystemet som partienes retorikk at man med jevne mellomrom ligger til grunn i proposisjonen, og fremmer derfor betoner inntektsveksten i kommunesektoren gjen- merknader og forslag som er å anse som sekundærpo- nom snart åtte år, men at man er lite villig til å snakke litikk. om utgiftsveksten i samme periode. Disse med- Disse medlemmer mener det ikke blir tatt l e m m e r merker seg også at man gjennom denne tilstrekkelig høyde for utfordringene vekstkommu- retorikken ikke ser en sammenheng mellom inntekts- nene har. Disse medlemmer mener at når man vekst, utgiftsvekst og gjeldsvekst. Disse med- setter telletidspunktet for antall innbyggere et halvt år l e m m e r deler derfor ikke komitéflertallets oppfat- før nytt rammetilskudd til kommunene settes, tar ning om at man ved nye lovpålegg sørger for å kom- ikke dette høyde for at tilflyttingen til vekstkommu- pensere kommunene for merkostnadene. nene øker vesentlig. D i s s e m e d l e m m e r mener D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å telletidspunktet for nye innbyggere i vekstkommu- sikre at fylkesmannsembetenes rolle begrenses til nene, så langt det er mulig, må flyttes slik at vekst- legalitetskontroll. Disse medlemmer mener kommunene får økonomiske midler etter faktisk konflikter mellom statlige og kommunale organer antall innbyggere. best løses i en forvaltningsdomstol.
I denne sammenheng fremmer k o m i t e e n s Komiteens medlemmer fra Høyre medlemmer fra Fremskrittspartiet og ønsker en helhetlig gjennomgang av inntektssyste- H ø y r e følgende forslag: met for kommunesektoren. Endringer skal sikre og stimulere til en positiv utvikling i kommunenes inn- «Stortinget ber regjeringen sikre at 4,25 pst. av tekter. Målet er å bygge opp under det lokale selvsty- selskapsskatten beholdes av de kommunene der ver- ret ved at kommunene får beholde en andel av sel- diene er skapt.» skapsskatten og en større del av egne skatteinntekter. Vekstkommunenes utfordringer må ivaretas bedre. «Stortinget ber regjeringen endre telletidspunktet Disse medlemmer vil også beholde inntektsga- for nye innbyggere i vekstkommunene slik at disse rantiordningen for kommunene slik at det ikke blir kommunene får økonomiske midler etter faktisk brå endringer fra ett år til et annet. antall innbyggere.» D i s s e m e d l e m m e r viser til at da inntektssys- temet ble behandlet i 2009, tok Høyre flere initiativ Komiteens medlemmer fra Frem- for at det skulle sikres bred politisk enighet om inn- skrittspartiet mener det er viktig å få en mer tektssystemet for kommunesektoren for å sikre et effektiv og robust kommunestruktur. Disse med- mer forutsigbart, enkelt og rettferdig inntektssystem. l e m m e r mener fylkeskommunen er et fordyrende Dessverre valgte regjeringen å vedta et system som ledd uten stor legitimitet i befolkningen, og at oppga- kun fikk helhetlig støtte fra de rød-grønne regjerings- vene fylkeskommunen i dag har deles mellom stat og partiene. Det har ført til at dagens modell for forde- kommune. Disse medlemmer viser i denne sam- ling opprettholder et avhengighetsforhold mellom menheng til representantforslagene Dokument 8:132 stat og kommune, noe disse medlemmer ønsker S (2010–2011) om å avvikle fylkeskommunen som å endre. selvstendig forvaltningsnivå, og Dokument 8:63 S D i s s e m e d l e m m e r mener at det i dag legges (2011–2012) om insentiver for å få fortgang i arbei- for lite vekt på hva kommunen og dens innbyggere det med en mer effektiv og robust kommunesektor. skaper. For Høyre er det viktig å vri inntektssystemet Disse medlemmer ønsker mer bruk av kon- over fra å være et system for statlige politiske førin- kurranseutsetting av velferdstjenester som i dag pro- ger over til et system som legger til rette for, og duseres i kommunesektoren og innføring av utford- belønner innovasjon, vekst og kreativitet. Samtidig ringsrett. Disse medlemmer mener tjenestepro- er det viktig å fremheve verdien av at kommunenes duksjonen i større grad kan konkurranseutsettes, men inntekter har lokal forankring. Målet om at en andel at finansierings- og tilsynsansvaret fortsatt vil være et av lokale skatteinntekter skal tilfalle lokalsamfunnet offentlig anliggende. D i sse medlemmer viser til er basert på ønsket om å styrke koblingen mellom de at flere kommuner våger å tenke annerledes for å sør- som betaler skatten, de lokale beslutningstakerne, og ge for gode velferdstjenester for sine innbyggere, brukerne av tjenestene. blant annet i kommunene Austevoll og Ullensaker, som er foregangskommuner når det gjelder å konkur- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- ranseutsette et bredt spekter av tjenester, samtidig k e p a r t i viser til at mye av den viktigste velferds- som finansierings- og tilsynsansvaret ligger i folke- produksjonen skjer i den enkelte kommune. For Kris- valgte organer lokalt. telig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bærende 16 Innst. 500 S – 2012–2013 prinsipp, som fordrer mer lokal makt og styring. ting av fylkesveiene. 1/2 mrd. kroner av veksten i frie D e t t e m e d l e m mener at regjeringen har lagt flere inntekter til fylkeskommunene er innfasing av disse oppgaver til kommunene, men ikke har fulgt opp midlene i 2014. Midlene gis som rammetilskudd med med tilstrekkelig med midler og således har skapt et en særskilt fordeling i inntektssystemet. Fordelingen gap mellom befolkningens forventning til velferds- av midlene legges fram i statsbudsjettet 2014. goder og kommunenes økonomiske handlingskraft. Resterende del av inntektsveksten, mellom 4 og D e t t e m e d l e m registrerer at det fremdeles er 4 1/2 mrd. kroner, går til kommunene. Av denne vek- mange kommuner som leverer negative driftsresultat sten er 180 mill. kroner begrunnet i behovet for å og flere kommuner som står i fare for å havne på styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. ROBEK-listen. Bosetting og integrering av nyankomne flyktnin- D e t t e m e d l e m viser til at det er i distriktene ger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom det meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapin- integreringstilskuddet, som i 2013 utgjør i alt 5,1 gen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferden mrd. kroner. Regjeringen vil i statsbudsjettet 2014 både i distriktene og i urbane strøk. D e t t e m e d - foreslå en realøkning av integreringstilskuddet med l e m mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyn 250 mill. kroner. til bosted, det skal være likeverdige levekår i hele Kommunene melder at mangel på boliger er et landet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret må hinder for bosetting av flyktninger. Tilskudd til opprettholdes. D e t t e m e d l e m vil påpeke at kul- utleieboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall tur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folk egnete utleieboliger for vanskeligstilte. Regjeringen velger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spek- vil i statsbudsjettet 2014 foreslå en reell økning av til- ter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing på sagnsrammen med 66,7 mill. kroner. Dette kommer i barn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspoli- tillegg til en foreslått økning av tilsagnsrammen med tikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike 33,3 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonal- deler av landet. budsjett 2013. Økt integreringstilskudd og økt tilskudd til 2. Det økonomiske opplegget for 2014 utleieboliger kommer i tillegg til den varslede vek- sten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014. 2.1 Sammendrag Dette bygger opp under avtalen inngått mellom 2.1.1 Inntektsrammer regjeringen og KS i april 2013 for å bosette flere flyktninger i kommunene. Det fremgår av proposisjonen at regjeringen leg- ger opp til realvekst i kommunesektorens samlede Inntektsveksten for 2014 som varsles i denne inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner. Av proposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i veksten i samlede inntekter legges det opp til at mel- 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013, jf. kapittel 3. lom 5 og 5 1/2 mrd. kroner er frie inntekter. Dette til- Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens svarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og inntekter i 2013 endres når statsbudsjettet legges 1,8 pst. fram i oktober, vil inntektsveksten for 2014 som nå Den varslede inntektsveksten må ses i sammen- varsles kunne bli endret. heng med konsekvenser av den demografiske utvik- I statsbudsjettet 2014 vil regjeringen komme til- lingen for kommunesektoren. Beregninger utført av bake med en ytterligere konkretisering av inntekts- Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fyl- rammene og oppgavene for kommunesektoren i keskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommu- 2014. På vanlig måte legges det opp til at de kommu- nesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 nale og fylkeskommunale skattørene for 2014 fast- mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. settes ved behandlingen av statsbudsjettet 2014. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner må Det vises i proposisjonen til at skattøren blant finansieres av frie inntekter. annet fastsettes på grunnlag av gjeldende målsetting Det understrekes at anslagene i proposisjonen er om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kom- usikre. munenes samlede inntekter. Det vises i proposisjonen til at den foreslåtte inn- Innenfor rammen av konsultasjonsordningen har tektsveksten legger til rette for styrking av det kom- staten dialog med kommunesektoren (representert munale tjenestetilbudet. ved KS) om det økonomiske opplegget for kommu- Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene nesektoren i 2014. Etter at statsbudsjettet for 2014 er får 1 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inn- lagt fram, vil partene drøfte prioriteringer av kommu- tekter. I Nasjonal transportplan 2014–23 er det satt av nesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inn- 10 mrd. kroner i planperioden til fornying og opprus- tektsrammen. Innst. 500 S – 2012–2013 17
2.1.2 Pensjonskostnader Fylkesmennene gir i dag tilskudd etter søknad fra Det fremgår av proposisjonen at det i 2013 for- kommunene til fornyings- og utviklingsprosjekt. De ventes det at pensjonspremiene som kommuner og siste årene er det årlig utbetalt i overkant av 100 mill. fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene kroner. Fra 2014 ønsker regjeringen at tilskudd også fortsatt vil ligge på et høyt nivå. skal bli gitt til innovasjonstiltak, og at innovasjons- Finanstilsynet har besluttet at pensjonsordnin- prosjekter skal bli prioritert innenfor rammen. For å gene med virkning fra 2014 må beregne pensjonspre- gi fylkesmennene like forutsetninger til å gi tilskudd, mier og avsetningsbehov ut fra et nytt dødelighets- er 100 mill. kroner av basisrammen til kommunene grunnlag som tar høyde for økt levealder. fordelt 50/50 mellom antall innbyggere i fylket og Det er ventet at pensjonsavsetningene i 2013 vil antall kommuner i fylket. bli styrket med sikte på en reduksjon av underdeknin- gen. Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Departementet vil senere i år fastsette forutset- Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensi- ningene for beregning av de regnskapsmessige pen- ert arbeidsgiveravgift (DAA) gjeninnført for flertal- sjonskostnadene for 2014. let av kommunene i Norge, og kompensasjonen gjen- nom skjønnstilskuddet for disse kommunene og fyl- 2.1.3 Inntektssystemet keskommunene falt bort. Kommuner og fylkeskom- 2.1.3.1 DISTRIKTSTILSKUDD SØR-NORGE muner som fremdeles har høyere sats på arbeidsgi- Distriktstilskudd Sør-Norge (kap. 571 post 61) veravgiften enn de hadde før omleggingen i 2004, skal ivareta kommuner i Sør-Norge med en svak kan få kompensasjon for dette gjennom fylkesman- samfunnsmessig utvikling som ikke mottar andre nens skjønnstildeling i henhold til retningslinjene. regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet, og som Eventuelle endringer i avgiftssonene fra 1. januar ikke har høye skatteinntekter. 2014 vil kunne ha betydning for fastsettelsen av fyl- EU reviderer nå sitt regelverk for regional støtte. kesrammene. Nytt regelverk skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2014, og virkeområdet for investeringsstøt- Skjønnstilskudd til inntektssvake kommuner i te må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA på Sør-Norge nytt. I statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen til Distriktstilskudd Sør-Norge skal i utgangspunk- kommunene utvidet med 100 mill. kroner til inn- tet oppdateres når det skjer endringer i det distrikts- tektssvake kommuner i Sør-Norge som ikke mottar politiske virkeområdet. Regjeringen legger opp til regionalpolitiske tilskudd. Tilskuddet videreføres i notifisering av virkeområdet for investeringsstøtte 2014. høsten 2013, og godkjenning fra ESA før jul med iverksetting fra 1. januar 2014 eller det tidspunkt Kompensasjon for endringer i inntektssystemet ESA bestemmer. Som varslet i Meld. St. 13 (2012– 2013) Ta heile Noreg i bruk, skal regjeringen vurdere I forbindelse med endringene i inntektssystemet forenklinger i det distriktspolitiske virkeområdet og som gjelder fra og med 2011, ble det fordelt 400 mill. alternative måter å fordele de distrikts- og regional- kroner til kommuner som taper mer enn 100 kroner politiske midlene på. På grunn av denne gjennom- per innbygger på summen av endringene. Fordelin- gangen foreslås det at fordelingen av distriktstil- gen vil ligge fast med samme kronebeløp inntil neste skudd Sør-Norge ligger fast i 2014, og at eventuelle revisjon av kostnadsnøkkelen. endringer varsles i kommuneproposisjonen for 2015. Tilbakeholdte skjønnsmidler 2.1.3.2 SKJØNNSRAMMEN FOR 2014 Departementet holder hvert år igjen en reserve- Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at pott innenfor skjønnsrammen til kommuner og fyl- den samlede skjønnsrammen for 2014 blir satt til keskommuner som får utforutsette utgifter i løpet av 2 653 mill. kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne budsjettåret. Midlene går blant annet til å gi kompen- rammen fordeles 2 141 mill. kroner til kommunene, sasjon for skader på kommunal og fylkeskommunal mens 512 mill. kroner går til fylkeskommunene. infrastruktur etter flom, ras og annen naturskade. Departementet kan også bruke noen av disse midlene Basisrammen til å dekke engangskostnader ved kommunesammen- Basisrammen settes til 995,5 mill. kroner for slåinger. kommunene og 341,1 mill. kroner for fylkeskommu- Reservepotten for kommunene i 2014 er uendret nene i 2014. Dette er samme nominelle nivå som i på 125 mill. kroner og reservepotten for fylkeskom- 2013. munene er uendret på 100 mill. kroner. 18 Innst. 500 S – 2012–2013
Prosjektskjønn år. Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revi- Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes sjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges det av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter fram i kommuneproposisjonen for 2016. som fordeles av departementet. Målgruppen for til- skuddet er kommunesektoren, men prosjekter i regi 2.1.3.4 SAMFERDSELSMIDLER TIL FYLKES- av departementet og/eller KS finansieres også via KOMMUNENE – FORVALTNINGSREFORMEN prosjektskjønnet. Bakgrunn Prosjektskjønnet utgjør 128 mill. kroner i 2013. I 2010 ble ansvaret for det meste av øvrige riks- Departementet foreslår at prosjektskjønnet settes til veger og øvrige riksvegferjesamband overført til fyl- 125 mill. kroner i 2014. keskommunene. Som ledd i dette ble fylkeskommu- Samtlige kommuner og fylkeskommuner tar i nene tilført frie midler som ble gitt en særskilt forde- bruk det nye elektroniske valgadministrasjonssyste- ling i inntektssystemet (tabell C). I 2013 utgjør mid- met EVA ved stortingsvalget i 2013. Flere kommuner lene nærmere 6,1 mrd. kroner, fordelt med 2 787 og fylkeskommuner skal i tillegg benytte EVA for å mill. kroner til drift og vedlikehold, 1 788 mill. kro- skanne stemmesedler. Det elektroniske valgadmi- ner til investeringer og 1 498 mill. kroner til ferjer nistrasjonssystemet eies, driftes og forvaltes av staten inkl. kompensasjon for NO -avgift. I tillegg ble de og har blitt stilt vederlagsfritt til disposisjon for kom- x frie inntektene til fylkeskommunene styrket med 1 munene og fylkeskommunene. Det er departementet mrd. kroner i 2010 begrunnet i det økte vegansvaret. som sørger for opplæring og brukerstøtte. Innenfor I 2013 utgjør dette 1 096 mill. kroner. prosjektskjønnet er det satt av 63 mill. kroner til Midlene ble gitt en særskilt fordeling i perioden utvikling, innføring og drift av systemet i 2014. 2010–2013 blant annet med bakgrunn i bindinger Kommunal- og regionaldepartementet har knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter i sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS Kom- denne perioden. Det ble sagt at midlene fra og med mune og Akademikerne inngått en samarbeidsavtale 2014 skal fordeles etter objektive kriterier. om utviklingsprogrammet Saman om ein betre kom- mune. I 2014 er det satt av 39,5 mill. kroner til pro- I lys av at regjeringen har bestemt at framleggel- sjektet gjennom prosjektskjønnet. sen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene utsettes til kommuneproposisjonen 2015, blir sam- Videre er det satt av 10 mill. kroner i tilskudd til ferdselsmidlene liggende i tabell C, men det er fore- samordning av IKT i kommunesektoren. tatt en ny vurdering av fordelingen av midlene. Innenfor prosjektskjønnet er det også tatt høyde for eventuelle tilskudd knyttet til regjeringens stra- tegi for innovasjon i kommunesektoren. I 2014 fore- Fylkesvegferjer slås det blant annet å gi tilskudd til et innovasjonsstu- Gjeldende fordeling av ferjemidlene tar utgangs- dium for tilsatte i kommunesektoren ved høyskole/ punkt i eksisterende kontrakter for anbudssamband universitet. samt regnskapstall for samband. Det pekes i proposi- For opplisting av kriterier for prosjektskjønnet sjonen på at dersom midlene fordeles etter dagens for 2014, vises til proposisjonens kapittel 2.3.2. kostnadsnøkkel for båt og ferje (som består av krite- riene «rutenett til sjøs 1990» og «innbyggere bosatt 2.1.3.3 GJENNOMGANG AV INNTEKTSSYSTEMET på øyer uten fastlandsforbindelse»), vil det gi betyde- Den varslede framleggelsen av nytt inntektssys- lige fordelingsvirkninger. Fordeling av midlene til fylkesvegferjer (inkl. kompensasjonen for NO - tem for fylkeskommunene i kommuneproposisjonen x for 2014 utsettes ett år, og presenteres i kommune- avgiften) som fylkeskommunene fikk ansvaret for i proposisjonen for 2015. 2010, foreslås uendret, i påvente av ny kostnadsnøk- Kommunal- og regionaldepartementet har i sam- kel for båt og ferje. arbeid med berørte departementer lagt et solid grunn- lag for det videre arbeidet med kostnadsnøklene, men Drift og vedlikehold av veger fremdeles gjenstår det arbeid med delkostnadsnøkke- Midlene til drift og vedlikehold av veger er for- len for kollektive ruter. delt med utgangspunkt i en normativ modell fra Veg- For å sikre forutsigbare og stabile inntektsram- direktoratet. Modellen (MOTIV) beregner årlige mer for fylkeskommunene over tid, vil regjeringen utgifter for en rekke drifts- og vedlikeholdsoppgaver vente med å legge fram nytt inntektssystem for fyl- basert på registrerte data om det faktiske vegnettet og keskommunene til man får gjort en helhetlig omleg- normative kostnadsmodeller. Ressursberegningen i ging, og ikke stykkevise omlegginger over flere år. MOTIV er basert på normerte modeller for hver I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at enkel oppgave/prosess, hvor kostnadene for gjen- det tas sikte på en oppdatering av kostnadsnøklene i nomføring baseres på mengde, tiltaksfrekvens og inntektssystemet for kommunene om lag hvert fjerde enhetspris. I påvente av en ny kostnadsnøkkel for Innst. 500 S – 2012–2013 19 veger, foreslås det at midlene fortsatt gis en særskilt skatteandel kompenseres med økt innbyggertilskudd. fordeling basert på MOTIV-modellen. Fordelingen Stortinget har tidligere sørget for større omfordeling oppdateres med det nyeste tallgrunnlaget fra MOTIV. gjennom å øke skatteutjevningsprosenten i inntekts- Tallgrunnlaget har ikke vært oppdatert siden 2010. systemet. Flertallet vil understreke at redusert skattean- Investeringsmidler og styrking av frie inntekter i del og økt utjevningsprosent er viktige omfordelings- 2010 grep. Med dette overføres midler fra skattesterke til Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntek- skattesvake kommuner. ter med 1 mrd. kroner i 2010 er fordelt på grunnlag F l e r t a l l e t viser til at et enstemmig landsstyre i av vegstandard (forfall), veglengde, innbyggertall og KS 28/5 2010 uttaler: bindinger knyttet til investeringsprosjekter som alle- «Regjeringen foreslår at skatteinntektenes andel rede var igangsatt på tidspunktet da ansvaret for de av kommunesektorens inntekter reduseres fra 45 % «nye» vegene ble overført til fylkeskommunene. I til- til 40 %. Skattesvake kommuner vil tjene på det, legg er om lag 200 mill. kroner av rammen til inves- mens kommuner hvor innbyggerne bidrar med mer teringer fordelt skjønnsmessig. Bindingene på de skatt taper. Landsstyret i KS mener at lokal forank- igangsatte investeringsprosjektene utløper i 2013. ring av inntektene er viktig for det lokale selvstyret.» Siden bindingene på investeringsprosjektene nå er F l e r t a l l e t støtter dette og viser til at skatteinn- utløpt, foreslås det i proposisjonen å fordele midlene tektene er kommunesektorens viktigste inntekts- i 2014 etter veglengde vektet med 50 pst. og innbyg- kilde. Samtidig er en omfordeling av skatteinntek- gertall vektet med 50 pst. tene nødvendig for å sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. 2.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Frem- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- s k r i t t s p a r t i e t mener en vekst i kommunesekto- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at regjeringen rens frie inntekter på mellom 5 og 5 1/2 mrd. kroner legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede ikke er tilstrekkelig for å sikre et fortsatt høyt nivå på inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner. Av velferdstjenestene i kommunene. D i s s e m e d l e m - veksten i samlede inntekter legges det opp til at mel- m e r viser til at KS, senest i høringen i forbindelse lom 5 og 5 1/2 mrd. kroner er frie inntekter. Dette til- med Prop. 146 S (2012–2013) Kommuneproposisjo- svarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og nen 2014 omtaler økningen i frie inntekter som til- 1,8 pst. F l e r t a l l e t støtter regjeringens ambisjon strekkelig for å videreføre dagens tjenestenivå, men om en vekst i de frie inntektene opp mot 5 1/2 mrd. at dette ikke medfører nødvendige forbedringer, noe kroner. Av samlet vekst i frie inntekter legges det opp disse medlemmer finner urovekkende. Disse til at fylkeskommunene får 1 mrd. kroner. 1/2 mrd. m e d l e m m e r påpeker også at organisasjonene kroner av denne veksten er innfasing av midlene til Unio og Utdanningsforbundet i samme høring beto- fornying og opprusting av fylkesveiene, jf. Nasjonal net at man reelt snakker om en nullvekst i kommune- transportplan 2014–2023. Resterende del går til kom- nes frie inntekter, da demografikostnadene og økte munene. pensjonskostnader i stor grad må dekkes gjennom de F l e r t a l l e t mener inntektsrammene for kom- frie inntektene. På denne bakgrunn ønsker derfor munesektoren for 2014 som er skissert i kommune- disse medlemmer å øke kommunesektorens proposisjonen, gir rom for fortsatt høyt nivå på vel- inntekter med 2,5 mrd. kroner i 2014. Disse med- ferdstjenestene i kommunene. l e m m e r vil fordele 1 mrd. kroner til eldreomsorg, F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil legge fram 0,5 mrd. kroner til grunnskole, 0,5 mrd. kroner til å forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene løse utfordringer knyttet til samhandlingsreformen, i kommuneproposisjonen for 2015 og at det legges og 0,5 mrd. kroner til kommunale rus- og psykiatri- opp til en helhetlig revisjon av kostnadsnøkkelen for tiltak. kommunene i kommuneproposisjonen for 2016. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- F l e r t a l l e t viser til at det er store variasjoner i slag: skattegrunnlag mellom kommunene, noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i inntekts- «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for nivå er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud. 2014 foreslå en økning i inntektene til kommunene For å sikre en jevnere fordeling av inntekter mellom med 2,5 mrd. kroner utover det regjeringen signalise- landets kommuner og utjevne uønskede forskjeller, rer i kommuneproposisjonen for 2014, og at disse viser f l e r t a l l e t til at Stortinget har vedtatt å redu- midlene øremerkes som driftsmidler til eldreomsorg, sere skattens andel av kommunenes samlede inntek- grunnskole, samhandlingsreform og rus og psykia- ter fra 45 til 40 pst. F l e r t a l l e t viser til at redusert tri.» 20 Innst. 500 S – 2012–2013
Komiteens medlemmer fra Høyre menn, gjennomført på oppdrag fra KS, som viste at mener at kommunene skal ha frihet til å foreta selv- gapet mellom forventninger og hva kommuneøkono- stendige prioriteringer. Da er det viktig å ha et inn- mien gir rom for har økt de siste årene (Perduco tektssystem som gir rom for lokale prioriteringer. 2010). D e t t e m e d l e m peker på at kommunene er Under den rød-grønne regjeringen har dette hand- førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for lingsrommet skrumpet inn. næringsliv og samfunnsutvikling. D e t t e m e d l e m D i s s e m e d l e m m e r mener dagens inntekts- mener også at dette krever at inntektene må stå i for- system gjør kommunene mindre selvstendige, og i hold til det ansvaret og plikter dette medfører. mange tilfeller tvunget til å innføre skatter og avgif- ter heller enn å stimulere til vekst, ettersom vekst ikke belønnes gjennom inntektssystemet. D i s s e 3. Endringer i det økonomiske opplegget m e d l e m m e r mener derfor det er behov for en hel- for 2013 hetlig gjennomgang av dagens inntektssystem, slik at 3.1 Sammendrag modellen for fordeling mellom kommunene i større grad gir kommunene frihet til å foreta lokale priorite- 3.1.1 Inntektsveksten i 2013 ringer, stimulerer arbeidslinjen og øker lønnsomhe- I nasjonalbudsjettet for 2013 ble realveksten i ten ved å skape vekst lokalt. kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått D i s s e m e d l e m m e r mener dagens organise- til 4,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de ring begrenser kommunenes evne til å løse oppgaver frie inntektene ble anslått til 2,3 mrd. kroner, tilsva- på best mulig måte for innbyggerne. Kommuner som rende 0,8 pst. Veksten ble regnet i forhold til davæ- har mulighet til å etablere større fagmiljøer og et bre- rende anslag på regnskap for 2012, det vil si at det var dere spekter av tjenester, vil kunne gi sine innbyggere tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skat- et bedre tilbud. Større kommuner vil også sikre en teinntekter i 2012 var oppjustert med vel 2,6 mrd. helhetlig arealutnyttelse tuftet på lokale behov, og ha kroner i nasjonalbudsjettet for 2013. bedre mulighet for å etablere felles bo- og arbeids- Etter at nasjonalbudsjettet 2013 ble lagt fram har markeder. Færre og større kommuner vil kunne det kommet ny informasjon av betydning for anslaget overta flere oppgaver, og dermed styrke lokaldemo- for kommunesektorens inntekter i 2013. kratiet og følelsen av lokal tilhørighet og identitet. Se proposisjonen for nærmere informasjon. D i s s e m e d l e m m e r ser derfor et behov for en Samlet sett anslås realveksten i kommunesekto- helhetlig gjennomgang av inntektssystemet, sammen rens samlede inntekter i 2013 til 4,9 mrd. kroner, som med en omfattende oppgave- og kommunereform er 0,8 mrd. kroner høyere enn anslaget i nasjonalbud- som sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større sjettet for 2013. Realveksten i frie inntekter i 2013 ansvar, for å skape bedre tjenester og sterkere lokal- anslås til 2,4 mrd. kroner. Det er 0,1 mrd. kroner mer samfunn. enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2013. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng Komiteens medlem fra Kristelig Fol- med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyt- k e p a r t i merker seg at regjeringen legger opp til en tet til befolkningsutviklingen. vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner. D e t t e m e d l e m 3.1.2 Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggs- merker seg videre at regjeringen foreslår en ramme bevilgninger og omprioriteringer i for vekst i frie inntekter på mellom 5 og 5 1/2 mrd. statsbudsjettet for 2013 kroner. D e t t e m e d l e m merker seg også at blant Samtidig med kommuneproposisjon legger annet UNIO og Utdanningsforbundet har uttalt at Finansdepartementet fram revidert nasjonalbudsjett dette kun vil være tilstrekkelig til å opprettholde drift for 2013, med forslag til bevilgningsendringer i Prop. og til å dekke de økte utgifter i forbindelse med 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprio- befolkningsutviklingen og de økte lønns- og pen- riteringer i statsbudsjettet for 2013. Nedenfor presen- sjonskostnader i kommunene. De hevder videre at teres et utvalg saker av betydning for kommunesek- det vil bli lite rom til fortsatt utbygging og heving av toren. kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet. D e t t e m e d l e m viser videre til at både UNIO og Utdan- 3.1.2.1 KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ningsforbundet mener det er nødvendig med en økning på 1 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Likeverdig behandling av kommunale og D e t t e m e d l e m understreker at det må være ikke-kommunale barnehager samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og I statsbudsjettet for 2013 ble minimumstilskud- kommunenes økonomi. D e t t e m e d l e m viser til det til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 94 spørreundersøkelsen blant landets ordførere og råd- pst. av gjennomsnittlig offentlig finansiering av kom- Innst. 500 S – 2012–2013 21 munale barnehager, gjeldende fra 1. august 2013. Det Økt låneramme i Husbanken foreslås å øke minimumstilskuddet med ytterligere to I mange områder av landet er det høy etterspørsel prosentpoeng fra 94 til 96 pst. fra samme dato. etter boliger, og det har hittil i 2013 vært stor etter- spørsel etter lån fra Husbanken. 3.1.2.2 KOMMUNAL- OG REGIONAL- For å legge til rette for økt boligbygging, foreslås DEPARTEMENTET det at Husbankens låneramme økes med 5 mrd. kro- Utbygging av bredbånd ner til 25 mrd. kroner. Den økte lånerammen vil i hovedsak gå til grunnlån. Økningen vil bidra til flere Regjeringen har som ambisjon at alle husstander boliger med gode kvaliteter, bygging av flere utleie- skal ha et bredbåndstilbud av grunnleggende god boliger og studentboliger og til viktige boligsosiale kvalitet. For 2013 er det tildelt 96,8 mill. kroner i til- tiltak. skudd til fylkeskommunene for utbygging av bred- bånd på kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til 3.1.2.3 JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgi- Tigging veravgift. For å bidra til raskere utbygging av bred- bånd i områder som i dag ikke har et slikt tilbud, har De senere år har det vært en økning i antall EØS- regjeringen som mål å øke den årlige støtten til mini- borgere som kommer til Norge for å tigge. For å opp- mum 150 mill. kroner. rettholde orden, samt ivareta helsemessige og huma- På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på nitære forhold, vil det noen steder kunne være aktuelt 53,2 mill. kroner i 2013. Siden disse midlene ikke er å vurdere særskilte akuttiltak. Som et prøveprosjekt en del av kompensasjonsordningen for økt arbeidsgi- etableres en tilskuddsordning for 2013, hvor berørte veravgift, foreslås det å bevilge midlene over en ny kommuner og aktuelle organisasjoner kan søke om midler til humanitære tiltak for tiggere. Justis- og post (kap. 551 post 63). Midlene målrettes mot områ- beredskapsdepartementet vil i prøveprosjektperioden der i alle deler av landet som ikke har bredbåndstil- ha hovedansvar for forvaltning av tilskuddsordnin- bud. gen. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner på kap. 440 post 70. Bolyst Det foreslås også å gjennomføre et FoU-prosjekt I 2013 er det bevilget 35 mill. kroner på kap. 552 om tigging. Det foreslås derfor å øke bevilgningen post 72 til Bolyst. Antall søknader om tilskudd fra under kap. 400 post 23 med 1 mill. kroner til FoU- Bolystordningen har økt betydelig fra 2012 til 2013. prosjekt om tigging. Erfaringene så langt er at den nasjonale bolystsat- singen utløser betydelige lokale og regionale midler 3.1.2.4 HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET gjennom samfinansiering. Folkehelsenettverk Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 552 Bevilgningen på kap. 719 post 60 foreslås økt post 72 med 20 mill. kroner, slik at total ramme til med 6 mill. kroner til KS til å etablere folkehelse- Bolyst blir 55 mill. kroner i 2013. nettverk mellom kommuner og fylkeskommuner. Det vises til Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldin- Tilskudd til utleieboliger gen, God helse – felles ansvar. Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76) skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på Frisklivssentraler boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 433,8 mill. Det foreslås å øke tilskuddene til frisklivssentra- kroner i 2013, og tilsagnsrammen er 488,6 mill. kro- ler med 14 mill. kroner (kap. 762 post 60). Det er en ner. Det gir rom for å gi tilskudd til mellom 1 000 og målsetting at flere kommuner skal etablere såkalte 1 100 utleieboliger. frisklivssentraler, jf. Folkehelsemeldingen. Mange kommuner melder at de disponerer for få utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, Omsorgstjenesten – kommunale kompetansetiltak herunder utleieboliger ved bosetting av flyktninger. Bevilgningen på kap. 761 post 60 foreslås økt Det foreslås derfor å øke tilsagnsrammen på posten med 5 mill. kroner til økt kompetanse og kunnskap i med 33,3 mill. kroner i 2013, fra 488,6 mill. kroner bruk av velferdsteknologiske løsninger. til 521,9 mill. kroner. Dette vil anslagsvis gi rom for For å bidra til økt rekruttering av menn til å gi tilsagn om tilskudd til mellom 65 og 80 flere omsorgssektoren, ønsker regjeringen å igangsette et utleieboliger. Forslaget fører til et økt bevilgningsbe- nasjonalt prosjekt, Menn i helsevesenet, basert på hov på posten på 15 mill. kroner i 2013. erfaringer fra Trondheim kommune. Bevilgningen på 22 Innst. 500 S – 2012–2013 kap. 761 post 60 foreslås økt med 4 mill. kroner til Regjeringen vil ha et levende lokaldemokrati i dette formålet i 2013. Norge. Regjeringen vektlegger rammestyring som gir kommunene frihet til å utforme lokal politikk ut Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester fra lokale krav og behov. Kommunal frihet gir det Bevilgningen på kap. 761 post 67 foreslås økt beste grunnlaget for at innbyggerne kan påvirke inn- med 10 mill. kroner til utviklingssentrene for syke- hold og utforming av kommunale tjenester. Regjerin- hjem og hjemmetjenester. Midlene skal gå til utvik- gen vil legge til rette for at demokratiet i kommunene ling og gjennomføring av lokale prosjekter for vel- skal utvikle seg. Regjeringen vil bidra til at kommu- ferdsteknologi og innovasjonstiltak. nestyrene blir mer representative, og at kvinnene blir representert på linje med menn. Det er også viktig at 3.2 Komiteens merknader kommunene er bevisste hvordan de kan utvikle sam- spillet med innbyggerne sine. Regjeringen ønsker å Komiteens flertall, alle unntatt medlem- bidra til denne utviklingen. mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader. 4.1.2 Nyere kunnskap om lokaldemokratiet Komiteens medlemmer fra Frem- 4.1.2.1 LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2011 skrittspartiet mener det er skuffende at regjerin- gen ikke foreslår en fullstendig likeverdig behand- Etter hvert kommune- og fylkestingsvalg gjen- ling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i nomføres det, på oppdrag av departementet, en under- Prop. 149 S (2012–2013), og viser i den sammen- søkelse av lokaldemokratiet. I årets undersøkelse tar heng til de forslag d i sse medlemmer fremmer i forskerne blant annet opp fylkeskommunen som Innst. 470 S (2012–2013). demokratisk arena, velgernes holdning til kommune- struktur, hvordan partitilhørighet påvirker tilfredshet Komiteens medlem fra Kristelig Fol- med kommunale tjenester samt etiske utfordringer for k e p a r t i uttrykker bekymring over noen av de fore- kommunene. Det er også en egen seksjon i boka hvor løpige erfaringene med den nye finansieringsordnin- det redegjøres for demokratiske innovasjoner. Der gen som skal sikre likeverdig behandling ved redegjøres det for forsøk med stemmerett for 16-årin- tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale ger, forsøk med internettvalg og samordning av lokal- barnehager. Mange ikke-kommunale barnehager valg og kirkevalg. Resultater fra lokaldemokratiunder- opplever at beregningsgrunnlaget for den støtten de søkelsen 2011 publiseres i juni 2013. tildeles ikke er i tråd med forskriftens intensjon om I undersøkelsen påpekes den innvirkning terror- likeverdighet. D e t t e m e d l e m mener departemen- angrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli tet må påse og sikre at kommunene har budsjett- og 2011 hadde på kommunevalget høsten 2011. Fors- regnskapsrutiner som gjør at forskriften om likever- kerne mener at valgresultatet trolig ble påvirket av dig behandling gir de ikke-kommunale barnehagene terrorangrepet og at tilliten til de politiske institusjo- en forutsigbar, rettferdig og reell finansiering. nene og norske politikere ble styrket. Valgdeltakelsen D e t t e m e d l e m mener den nye finansierings- gikk opp i visse grupper og spesielt blant ungdom, ordningen ikke har vært spesielt vellykket og viser til trolig som en følge av terroren. at det nå er større forskjeller mellom de private og Forskerne understreker et hovedinntrykk av et kommunale barnehagene. Dette medlem er velfungerende lokaldemokrati. bekymret for finansieringen av barnehagene, og er skuffet over at regjeringen ikke har fullført barneha- Valgdeltakelse geforliket som innebærer full likebehandling av pri- vate og offentlige barnehager. Det pekes i proposisjonen på at et viktig tema i undersøkelsen er valgdeltakelsen. Samlet gikk valg- 4. Lokaldemokrati deltakelsen ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 opp til 64,5 pst. fra 61,7 pst. ved valget i 2007. 4.1 Sammendrag Forskerne peker på at det særlig var i to grupper valg- 4.1.1 Innledning deltakelsen økte: blant unge velgere og blant inn- I 2013 er det hundre år siden Norge fikk allmenn vandrere. stemmerett for kvinner, et stemmerettsjubileum som I en annen studie, Valgdeltakelse ved kommune- feires over hele landet. Men også når det gjaldt stem- styrevalget 2011 (Christensen m.fl. 2013), analyseres merett gikk lokaldemokratiet foran. Allerede i 1910 faktorer som har betydning for hvorvidt velgerne fikk kvinner stemmerett ved kommunevalg, og benytter stemmeretten. Forskerne har studert indivi- mulighet til å bli folkevalgte. Derfor mener regjerin- duelle forhold og trekk ved kommunen som kan for- gen at det i jubileumsåret 2013 er naturlig å sette klare variasjonene i valgdeltakelsen mellom kommu- søkelys på lokaldemokratiet. nene. Rapporten viser at kjennetegn ved kommunen Innst. 500 S – 2012–2013 23 man bor i betyr lite for om man stemmer ved valg. tas opp. I undersøkelsen er det stilt spørsmål til et Det som betyr mest er individuelle trekk ved vel- representativt utvalg av innbyggere om bruk av fol- gerne. Sett alle kommunene under ett betyr hverken keavstemninger. Det er et flertall som er tilhenger av kommunestørrelse, om kommunen har todagers-valg bruk av lokale folkeavstemninger. 55 pst. av respon- eller om det er konkurranse om stemmene mellom dentene er enige eller nokså enig i påstanden «Vik- mange partier, noe for valgdeltakelsen ved kommu- tige spørsmål her i kommunen bør avgjøres ved bruk nestyrevalgene. Tall viser likevel at valgdeltakelsen i av folkeavstemninger». Flertallet er mindre enn det gjennomsnitt ligger 4 pst. høyere i kommuner med var i 2003 og 2007. I 2003 var det 69 pst. som var mindre enn 5 000 kommuner enn i kommuner med enige eller nokså enig, mens tallet i 2007 var 67 pst. over 5 000 innbyggere. Studien av enkelte kommuner viser at spesielle Fylkeskommunen som demokratisk arena trekk ved en kommune eller en spesiell situasjon kan påvirke deltakelsen i positiv eller negativ retning. Lawrence E. Rose og Tore Hansen setter søkelys Flere partier som konkurrerer om stemmene på en på fylkeskommunen som lokaldemokratisk arena og sunn måte, tette bånd mellom innbyggerne gjennom undersøker innbyggernes oppfatning og befatning frivillige organisasjoner, og sterk fellesskapsfølelse i med fylkeskommunene. Fylkespolitikken fanger det lokale miljøet ser ut til å være en god oppskrift for langt mindre interesse enn politikk på lokal- og riks- valgdeltakelse ─ det gir deltakelseskultur. Ettersom planet. Interessen for lokalpolitikk ligger litt under valgdeltakelsen i gjennomsnitt er høyere i mindre interessen for rikspolitikk. kommuner er det mulig at slike faktorer er sterkere til stede her. Oppfatninger om kommunestruktur I en studie om holdninger til kommunesammen- Innbyggernes politiske deltakelse mellom valgene slåinger finner Lawrence E. Rose, Jo Saglie og Jacob Undersøkelsen viser tydelig at politisk aktivitet Aars en positiv holdning hos flertallet til det gene- er mer utbredt på lokalt nivå enn på nasjonalt nivå. relle spørsmålet om kommunestruktur, om å redusere Den viser også at det er mer utbredt å forsøke å påvir- antallet kommuner. Derimot når det kommer til ke avgjørelsen i mindre kommuner enn i større kom- spørsmålet om å slå sammen den kommunen man muner. Dette kan tolkes som at det i mindre kommu- selv bor i med en eller flere nabokommuner, så er ner ligger mer til rette for påvirkning enn i større holdningen negativ i et flertall av befolkningen. kommuner. Det er flere som slutter seg til interkommunalt De større kommunene setter i større grad i verk samarbeid sammenlignet med dem som slutter seg til tiltak for å trekke innbyggerne med i sine beslut- kommunesammenslåing. ningsprosesser (folkemøter, ordførerbenk, barn og Innbyggerne er også mest positiv til interkommu- unge kommunestyre med mer). Om dette trekker opp nalt samarbeid når det gjelder oppfatninger om hvil- deltakelsen er det vanskelig å si noe om. ken organisatorisk løsning som vil gi best tjenester.
Lokale lister og nasjonale partier i lokalpolitikken Etiske utfordringer for norske kommuner. Lokalpolitikken i Norge har et betydelig innslag I lys av enkelte skandaler og negative hendelser i av lokale lister. Totalt er det 68 kommuner som har et kommunesektoren knyttet til korrupsjon og feilslåtte partisystem som er identisk med det nasjonale. For- finansoperasjoner har Johannes Bergh og Lawrence skerne Jacob Aars og Dag Arne Christensen finner at E. Rose studert kommunenes omdømme blant inn- den største andelen av lokale lister finnes i kommu- byggerne. ner med mellom 20 000 og 60 000 innbyggere. Men Et spørsmål er knyttet til tilliten til ulike politiske oppslutningen om lokale lister er størst i mindre institusjoner. På lokalt plan har både kommunestyret kommuner. og ordføreren fått økt tillit i forhold til i 2003 og 2007. Det samme gjelder Stortinget og regjeringen Lokale folkeavstemninger som ligger på et tillitsnivå på vel 6 målt på en skala Tor Bjørklund studerer bruken av lokale folkeav- som går fra 0 til 10. Forskerne konkluderer ut fra stemninger. I perioden fra 1970 til 2011 er det regis- dette med at de uheldige hendelsene i enkelte kom- trert til sammen 708 lokale folkeavstemninger. Det er muner ikke har påvirket det generelle tillitsnivået til særlig innslaget av folkeavstemninger om territori- kommunene. elle spørsmål som har blitt mer hyppig de siste 20 På spørsmål om de folkevalgtes dyktighet i egen årene, og det handler ofte om kommunesammenslå- kommune er det et stort flertall som mener at de er ing. Det siste tiåret har vi også sett en økning i bruk «dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør», mens av folkeavstemninger hvor spørsmål om miljøsaker det er et lite mindretall som mener at de bruker sin 24 Innst. 500 S – 2012–2013 makt til personlig fordel. Det er også en generell tiltro styret. Det pekes i proposisjonen på at dette er en til at politikerne holder et høyt etisk nivå. positiv utvikling som fører til at kommunestyret som Imidlertid er det svarfordelinger som gir et ikke organ blir enda mer politisk. fullt så positivt bilde av den etiske standarden i kom- munene. Det er nesten 70 pst. på landsbasis som Organisering av tjenesteproduksjon mener at habilitetsreglene brytes «ofte» eller «av og De fleste oppgaver gjennomføres innenfor kom- til» i egen bostedskommune. Innbyggerne gir i gjen- munens egen driftsorganisasjon. Det er to oppgaver nomsnitt heller ikke god score på spørsmål om hvor- som skiller seg ut, revisjon og renovasjon, som ivare- vidt kommunens rutiner for å avdekke og håndtere tas av interkommunale selskap i mer enn halvparten uetisk atferd er gode. av kommunene. Det motsatte ytterpunktet er grunn- skole, som samtlige kommuner ivaretar helt eller del- 4.1.2.2 KOMMUNAL- OG REGIONAL- vis innenfor egen driftsorganisasjon, de fleste kom- DEPARTEMENTETS ORGANISASJONS- munene helt. DATABASE. RESULTATER FRA 2012-KARTLEGGINGEN For fylkeskommunenes del er videregående opp- læring, bibliotektjenester og regnskap tjenester som Fra 1995 har departementet gjennomført en bred samtlige ivaretar helt eller delvis gjennom egen kartlegging av organisasjons- og arbeidsformer i driftsorganisasjon. I motsatt ende finner vi kollektiv- kommuner og fylkeskommuner hvert fjerde år, i året transport som i størst grad ivaretas gjennom kjøp fra etter at det er avholdt kommunestyre- og fylkestings- private. Det er revisjonsoppgavene det samarbeides valg. Den siste undersøkelsen ble gjennomført av mest om mellom fylkeskommunene. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Det finnes et betydelig mangfold i organiseringen rapporteringen foreligger i NIBR-rapport 2012:21 av oppgaveløsningen på tvers av kommuner og opp- Kommunal organisering 2012. gaver. Interkommunale løsninger er særlig utbredt for tjenester som revisjon, renovasjon, krisesentre og Politisk organisering legevakt. Mange oppgaver løses delvis gjennom kjøp 2012-kartleggingen tyder på stor grad av stabili- fra private (særlig veivedlikehold/snørydding og bar- tet i kommunenes politiske organisering i forhold til nehagetjenester). Kjøp fra frivillige organisasjoner er det som kom fram i 2008-kartleggingen. Én kom- mindre utbredt. Det forekommer i størst grad for drift mune har innført parlamentarisme siden 2008. av krisesentre. Kommunale foretak og aksjeselskap benyttes i mindre grad. Administrativ organisering Det ble fra 2007 åpnet for ordninger med verts- Det har ikke har skjedd radikale endringer i kom- kommunesamarbeid. Administrativt vertskommune- munenes administrative organisering siden undersø- samarbeid benyttes i størst grad av kommunene kelsen i 2008 ble gjennomført. Et interessant utvi- innen barnevern, men også for landbruksforvaltning klingstrekk i 2012 er den noe reduserte bruken av den og driftsoppgavene krisesentre og legevakt. Verts- såkalte to-nivå-modellen, som betyr at det er ingen kommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ledernivåer mellom administrasjonssjefen og tjenes- brukes i mindre grad. teutøvende institusjoner. Undersøkelsen viser en økning i andel kommu- ner som benytter konkurranseeksponeringstiltak. Forholdet mellom politikk og administrasjon Det er særlig oppgaver knyttet til drift og vedli- Det er enkelte tall som kan gi et bilde av forholdet kehold (av veier, bygning og anlegg) og renovasjons- mellom det politiske og administrative apparatet i tjenester vi ser flere kommuner oppgir å ha tatt i bruk kommunene. Noen færre møter og saker i formann- konkurranseutsetting. Når det gjelder de store vel- skap og kommunestyret kan tyde på at flere saker blir ferdstjenestene er det lite innslag av bruk av konkur- lagt til administrasjonen for å bli behandlet der. Det ranseutsetting. Men det er mer en dobling i andel er også en økning i omfanget av delegasjon til admi- kommuner som har oppgitt bruk av konkurranseut- nistrasjonen i personal- og organisasjonssaker. setting innenfor områdene pleie og bistand i hjemmet Videre er andelen av kommuner som velger å la (fra 3 pst. i 2008 til 7 pst. av kommunene i 2012). I administrasjonssjefen og ikke politiske organer institusjonsbasert pleie og omsorg er det en økning regissere budsjettprosessen økende. På den annen fra 4 til 7 pst. av kommunene og i barnehagesektoren side ser det ut til at kommunestyrene er litt mer for- er det en vekst fra 3 til 7 pst. av kommunene som siktige med å delegere ansvar når det gjelder å dispo- oppgir at de konkurranseutsetter. nere budsjettmidler etter at budsjettet er vedtatt. Det I fylkeskommunene er det kollektivtransport og er også en tendens til at flere kommuner lar ordføre- drift og vedlikehold av fylkeskommunale veier som i ren innstille i saker som skal fremmes for kommune- størst grad blir konkurranseeksponert. Innst. 500 S – 2012–2013 25
Det er en tendens i retning av at det er de mer tek- Kommunene samarbeider fremdeles lite innenfor niske tjenestene som i størst grad konkurranseutset- de store kjerneoppgavene som barnehage, grunn- tes. skole og pleie og omsorg. Totalt er det registrert flest samarbeid om tjenes- Informasjonstiltak og deltakelsesmuligheter ter innenfor teknisk sektor som energi, vannforsy- ning, avløp, renovasjon, avfallshandtering, brann- Kartleggingen viser at over halvparten av kom- vern og bompengeselskap. De store kommunene, munene og nærmere 90 pst. av fylkeskommunene over 20 000 innbyggere, deltar i flest samarbeid om bruker sosiale medier i kommunikasjonen med inn- samferdsel og næringsutvikling, havn og kulturhus/ byggerne. Internett brukes først og fremst for å kom- kino. De minste kommunene, under 1 500 innbyg- munisere med innbyggerne eller som et verktøy i gere, har flest samarbeid om barnevern, men også om saksbehandling. Andelen som tilrettelegger informa- legevakt. sjonsmateriell for ulike grupper øker både på kom- munalt og fylkeskommunalt nivå. Forskerne peker på at interkommunalt samarbeid gir kommunene fleksibilitet til å kunne organisere Andelen kommuner som avholder folkemøter i tjenester og oppgaver slik at både kvaliteten på tje- forbindelse med kommuneplanlegging fortsetter å nestene blir bedre og at det lønner seg økonomisk. øke, mens andelen kommuner som avholder slike Stillingsandeler blir slått sammen og små fagmiljø møter i forbindelse med andre saker har vært stabil blir mer robuste. siden 2008. Brukermøter og brukerundersøkelser blir I tillegg vurderer forskerne det slik at interkom- mer vanlig, mens tiltak som ordførerbenk eller inn- munalt samarbeid kan ha en avlastingsfunksjon, slik byggernes spørretime fremdeles er lite utbredt. For at kommunene kan konsentrere seg om kjerneoppga- fylkeskommunenes del avtegner det seg et lignende vene. bilde. På den andre siden viser undersøkelsene at sam- Det er også små endringer hva gjelder mer for- arbeidet gir noen utfordringer når det gjelder styring melle og permanente deltakelseskanaler. Nesten 90 og kontroll, spesielt ved bruk av de mer fristilte sam- pst. av kommunene har nå en representasjonsordning arbeidsmodellene som aksjeselskap og interkommu- for unge innbyggere. nale selskap. De peker på at kommunene vet at man Andelen kommuner som har formalisert sin poli- må gi slipp på en tradisjonell forvaltningsstyring, tikk overfor frivillig sektor øker. Fylkeskommunene men at de ikke i samme grad har tatt innover seg hva har kommet noe lenger. den nye rollen skal være. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge Kontroll og etiske retningslinjer opp funnene i rapporten, og se nærmere på hvilke sty- Antallet møter i kontrollutvalgene er stabilt. ringsutfordringer og nye roller det medfører for poli- Antallet saker har imidlertid økt. tikerne når oppgaver/tjenester legges ut i fristilte sel- I 2012 har samtlige fylkeskommuner og ni av ti skaper. kommuner etiske retningslinjer. Andelen kommuner som har oppdatert retningslinjene sine de siste tre 4.1.2.4 ORDFØRERUNDERSØKELSE OM ORDFØRERS årene har gått noe ned. ROLLE I KOMMUNENE Det ble i perioden fra 2007 til 2011 gjennomført 4.1.2.3 EVALUERING AV INTERKOMMUNALT forsøk med utvidet myndighet for ordførerne i 19 SAMARBEID kommuner. I forbindelse med evalueringen av dette Departementet har fått gjennomført en større forsøket ble det også gjennomført en undersøkelse av undersøkelse av omfanget av interkommunalt samar- ordførerrollen mer generelt. Evalueringen og den beid, og konsekvenser av at stadig mer av den kom- mer generelle undersøkelsen er rapportert i Ordfører- munale aktiviteten skjer i ulike kommunesamarbeid. makt? Den norske ordførerrollen i lys av forsøkene IRIS, Nordlandsforskning, Rokkansenteret ved Uni- med direkte valg og utvidet myndighet 1999–2011 av versitetet i Bergen og Høgskolen i Oslo og Akershus Marcus Buck og Tord Willumsen ved Universitetet i har hatt ansvaret for forskningsoppdraget. Tromsø. Forskerne har kommet frem til at det er om lag 850 formaliserte interkommunale samarbeid i Norge Den generelle undersøkelsen i dag, og om lag halvparten så mange avtalebaserte I den generelle ordførerundersøkelsen kartla man samarbeid, uten formelle overbygninger. De største ordførerrollen, oppfatninger ordførere har av egen kommunene deltar i gjennomsnitt i flere samarbeid rolle og sammenlignet ordførerrollen både over tid enn de andre kommunene. Hver kommune deltar i og på tvers av landegrenser. gjennomsnitt i elleve interkommunale samarbeid, de Norske ordførere er forbeholdne på egne vegne. største i femten. Sammenlignet med ordførerne i andre europeiske 26 Innst. 500 S – 2012–2013 land er det ikke mer enn 34 pst. av ordførere i Norge Undersøkelsen viser at det på mange områder er som oppfatter at de selv har stor innvirkning på kom- små forskjeller mellom oppfatningene til kommune- munens virksomhet. politikere i de ulike landene i Europa: Forholdet mellom rådmannen og ordfører er vik- tig i norske kommuner. Her oppfatter ordførerne – De mener alle at det er viktig for kommunen å samlet at det har skjedd en endring i innflytelse i trekke til seg økonomisk aktivitet og å arbeide favør av rådmennene. Rådmenn har like fullt en ten- med å gjøre infrastrukturen bedre. dens til å gå til ordføreren for råd, og for å få politiske – Politikeren som strateg har sterk støtte. signaler når de for eksempel skal tolke vedtak i poli- – Synet på hvordan makt og påvirkning er fordelt, tiske organer i kommunen. Det er mye som tyder på er at den reelle makten blir knyttet til de som at det er et samspill mellom rådmann og ordfører som innehar de formelle institusjonelle posisjonene. er av mer politisk karakter. – Det viser seg dessuten at aktører utenfor de for- Ordførerne oppfatter at det er endringer i innfly- melle politiske institusjonene bare i mindre grad telse mellom politiske organ de siste 15 årene. Opp- blir oppfattet å påvirke den kommunale politik- fatningen er at ordføreren har styrket sin stilling både ken. Av eksterne aktører er det først og fremst de overfor formannskapet og kommunestyret. politiske partiene som blir framhevet som vik- Sammenligner vi tall fra 1986 med tall fra 2010 tige. så har gjennomsnittsalderen blant ordførere gått opp – Bakgrunnen til de folkevalgte er i hovedsak slik fra 50 til 54 år. Det har vært en dobling i andelen av vi kjenner dem fra andre undersøkelser. ordførere som har høgskole/universitetsutdanning fra 30 til 60 pst. Kvinneandelen har gått opp fra 4,5 til 22 Imidlertid er det mange eksempler på at de nor- pst. Videre har det skjedd en profesjonalisering av ske skiller seg fra kommunestyrerepresentantene i de ordførerrollen. 92 pst. har det som heltidsarbeid i andre landene. Sammenlignet med gjennomsnittet i 2010 mot 46 pst. i 1986. Europa er de norske kommunestyrerepresentantene mindre åpne for større innslag av direkte- eller delta- kerdemokratiske tiltak. Om forsøket med utvidet myndighet til ordførerne Det kan være grunn til å merke seg at Norge er Det er gjennomført forsøk i 19 kommuner med det eneste landet der kommunestyrerepresentantene utvidet myndighet til ordfører. Det skilles mellom oppfatter administrasjonssjefen som mer innflytel- forsøk med bevilgende myndighet, dvs. å gi ordføre- sesrik enn ordføreren. re utvidede fullmakter i behandling av budsjett og På ett område skiller de nordiske kommunene seg økonomiplan, politisk forretningsorden og utøvende klart fra de andre europeiske kommunene: de er myndighet, avgrenset til å gi ordfører hastekompe- dominerte av partipolitikk og partipolitikere. De tanse. nasjonale politiske partiene er viktige i den politiske Et generelt trekk ved disse forsøkene er at de i kommuneorganisasjonen. liten grad faktisk er blitt prøvd ut. De nordiske kommunestyremedlemmene er min- Se proposisjonen for oppsummering av forsøke- dre motiverte til å ta gjenvalg enn de lokalt folke- ne. valgte i resten av Europa. Det kan være grunn til å merke seg at ordførerun- I de norske og svenske kommunestyrene er kvin- dersøkelsen viser at det er bred støtte til svaralterna- neandelen langt høyere enn i de andre landene, med tivet om at ordføreren har passelig formell myndig- unntak for Frankrike der kvinneandelen er høyest. het. Hele 74 pst. mener det. Likevel er det former for utvidelse av formell myndighet ordførerne støtter, se 4.1.3 Rapportering om avsluttede tiltak proposisjonen. 4.1.3.1 UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN 4.1.2.5 EUROPEISK UNDERSØKELSE OM Målet med satsingen Utstillingsvindu for kvinner KOMMUNESTYREMEDLEMMER i lokalpolitikken som pågikk i perioden 2007–2011, Med bidrag fra blant annet Kommunal- og regio- var å bedre kjønnsbalansen i kommunestyrene, spesi- naldepartementet har Universitetet i Bergen deltatt i elt i ledende verv. Prosjektet ble initiert fra regjerin- et europeisk prosjekt om kommunestyrerepresentan- gen. Det ble likevel understreket at kommunepro- ter i 14 europeiske land. I prosjektet har man sam- sjektene skulle utformes med utgangspunkt i lokale menlignet rolleopplevelse, ulike holdninger og erfa- situasjonsanalyser og lokalt initierte tiltak. Siktemå- ringer blant kommunestyrerepresentantene. I 2012 let for arbeidet var lokalvalget i 2011, der man håpet kom rapporten Norske kommunestyrerepresentanter å se framgang når det gjaldt kvinners representasjon i europeisk lys av forsker Jacob Aars og professor i kommunestyrer og i ledende verv. Om lag 70 kom- Audun Offerdal. muner søkte om å få delta. 22 kommuner som er gan- Innst. 500 S – 2012–2013 27 ske representative for kommunene i Norge, ble valgt gir kommunene frihet til å utforme lokal politikk ut ut og deltok med sine prosjekter. fra lokale krav og behov. Hele programmet ble evaluert av forskere ved Det pekes i proposisjonen på at regjeringen på Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. ulike måter ønsker å stimulere til et godt lokaldemo- Evalueringen viser at kvinnene i prosjektkommu- krati og at den i denne og den forrige stortingsperio- nene til en viss grad styrket sin stilling sammenlignet den har satt i gang ulike tiltak, både for å utvide de med de øvrige kommunene (Aars og Christensen, statlige rammene og for å stimulere til deltakelse og 2012:2). bedre representativitet lokalt. Når det gjelder hvilke type tiltak som kommu- nene har iverksatt, er det betydelig variasjon. Imid- 4.1.4.1 REVIDERT VEILEDER OM STATLIG STYRING lertid har alle satset på opplæringstiltak og på «å AV KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED bygge politikere». Prosjektkommunene har også satt RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV i gang tiltak for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, og LOVER OG FORSKRIFTER RETTET MOT å trekke flere kvinner med. Departementet har gjen- KOMMUNESEKTOREN nom hele prosjektperioden lagt stor vekt på å for- midle kunnskap om betydningen av nominasjonsar- Departementet publiserte høsten 2012 en revidert beidet i partiene. Likevel har kommunene satset mer veileder om statlig styring av kommuner og fylkes- systematisk på tiltak rettet mot dem som sitter i kom- kommuner (publikasjonsnummer H-2277 B). Veile- munestyrene. Forklaringen som forskerne gir på det deren gjør greie for hvilke prinsipper og retningslin- er at kommunene gjerne vil vise en varsomhet over- jer som er førende for hvordan statlige tiltak og refor- for partiene når det gjelder rekrutteringsarbeidet. mer som har konsekvenser for kommunesektoren Man vet i dag hva som skal til for å få kjønnsba- skal utformes og håndteres. lanse i kommunestyrene. Forskning viser at det først Den reviderte veilederen, som inkluderer ret- og fremst er de politiske partiene som sitter med nøk- ningslinjer for utforming av lover og forskrifter rettet kelen til å oppnå en styrket kvinnerepresentasjon. mot kommunene, følger opp Meld. 12 (2011–2012) Kommunal- og regionaldepartement ønsker at Stat og kommune – styring og samspel. Veilederen erfaringene fra utstillingsvindukommunene skal konkretiserer flere av tiltakene i stortingsmeldingen, komme flere kommuner i landet til nytte, og vil lan- for eksempel kommunal medvirkning i lovprosesser. sere tiltak for å realisere dette. 4.1.4.2 KOMMUNELOVUTVALG 4.1.3.2 JUBILEUM FOR STEMMERETT FOR KVINNER VED KOMMUNESTYREVALG I 2010 Regjeringen ønsker å nedsette et NOU-utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av kom- 7. juni 1910 sanksjonerte Stortinget vedtaket som muneloven for å styrke det kommunale selvstyret. ga kvinnene formell stemmerett til kommunestyrene, og samtidig mulighet til å erobre kommunale verv 4.1.4.3 KARTLEGGING AV DIREKTORATENES ROLLE som folkevalgte representanter på lik linje med I STATLIG STYRING AV KOMMUNENE menn. Kommunal- og regionaldepartementet arrangerte I Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – 31. mai–1. juni 2010 en jubileumsfeiring i Ibsen- styring og samspel ble det varslet en gjennomgang av huset i Skien i anledning 100-års-jubileet for allmenn direktoratenes kommunerettede virksomhet. Depar- stemmerett for kvinner til kommunestyrene. I anled- tementene har delegert flere kommunerettede oppga- ning jubileet bestilte departementet også et historisk ver til direktoratene, og dermed gitt direktoratene en essay, Frå politisk rettar til politisk makt, som er ført større rolle i arbeidet med å realisere nasjonale mål i pennen av Yngve Flo og Jacob Aars ved Rokkan- på kommunalt nivå. Effektene av denne utviklingen senteret ved Universitetet i Bergen. Essayet finnes har imidlertid i liten grad blitt gjort til gjenstand for også i en engelskspråklig versjon. Norge er regnet forskning og utvikling. Meldingen framhever som som et forbilde i verden på likestilling i lokalpolitik- spesielt viktig å få undersøkt om, og eventuelt i hvil- ken. Derfor så departementet det som viktig å få laget ken grad, direktoratenes styring påvirker den kom- en engelskspråklig versjon. munale handlefriheten og realiseringen av statlige mål på kommunalt nivå. Stortingets kommunal- og 4.1.4 Regjeringens politikk og tiltak for forvaltningskomité ga i Innst. S. 270 S (2011–2012) lokaldemokratiet støtte til en kritisk gjennomgang, og uttalte at målet Det vises i proposisjonen til at regjeringen er med denne må være å styrke den kommunale handle- opptatt av at man i Norge skal ha et levende lokalde- friheten og kommunesektorens evne til å løse de opp- mokrati. Regjeringen vektlegger rammestyring som gavene den er satt til å løse. 28 Innst. 500 S – 2012–2013
En kortfattet rapport skal etter planen foreligge i demokratiske verdier i kommunene sikres, samtidig juni 2013. Det vil mot slutten av året bli utarbeidet en som kommunene utvikler en forvaltning i tråd med mer omfattende sluttrapport. samfunnsutviklingen og står for en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. 4.1.4.4 MINSAK I oppfølgingen av strategien har Norge som pilot- Portalen Minsak.no/misak.no ble lansert av land deltatt i utviklingen av et verktøy for en euro- Kommunal- og regionaldepartementet i slutten av peisk sertifiseringsordning og utmerkelse for godt januar 2013. Formålet er å gjøre det enklere for inn- styresett i kommuner. Ordningen innebærer at kom- byggerne i en kommune å fremme sine saker gjen- muner som ønsker å oppnå denne utmerkelsen må nom innbyggerinitiativ etter kommuneloven § 39 a. gjennomgå en test utarbeidet av Europarådet og til- passet norske forhold, som viser at kravene som lig- Gjennom portalen kan innbyggere opprette digi- ger i Europarådets 12 prinsipper er oppfylt. tale underskriftslister for saker de mener vil gjøre deres kommune eller fylkeskommune bedre. 4.1.4.7 LOVFESTING AV MEDVIRKNINGSORDNING Innbyggerne kan selv opprette en sak eller skrive FOR UNGDOM under på en sak som er foreslått i deres hjemkom- mune. For at kommunen skal måtte vurdere forslaget, Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å lov- må initiativtakeren samle underskrifter fra to pst. av feste en medvirkningsordning for ungdom i kommu- innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen ner og fylkeskommuner. Både eldre og personer med eller 500 personer i fylket. nedsatt funksjonsevne har i dag lovfestede medvirk- Saker som allerede er behandlet av kommunesty- ningsordninger. Ungdommen bør ha den samme ret (eller fylkestinget) i løpet av valgperioden kan muligheten til å bli hørt i saker som angår dem. kommunen/fylkeskommunen avvise. Dette gjelder også saker med samme innhold som et tidligere inn- 4.1.4.8 MÅLING AV LOKALDEMOKRATI OG byggerinitiativ. ETABLERING AV STATUSRAPPORTERING Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling Det er bred politisk enighet om at vi trenger et til saken senest seks måneder etter at den har fått nok levende lokaldemokrati og at kommunestyret skal ha underskrifter. Unntaket er om saken blir henvist til spillerom for å fatte beslutninger på basis av lokale behandling i forbindelse med en pågående plansak vurderinger og lokale behov. Men vi har også hendel- etter plan- og bygningsloven. ser og utviklingstrekk som gjør at lokaldemokratiet kan oppfattes som ikke å leve opp til de idealer som 4.1.4.5 STEMMERETT FOR 16- OG 17-ÅRINGER settes for det. Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjen- Slike hendelser og utviklingstrekk får gjerne nomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder i 20 fram synspunkter om hvordan lokaldemokratiet utvi- kommuner samt i Longyearbyen lokalstyre, blant kler seg. Hver for seg kan disse synspunktene gi en annet for å øke det politiske engasjementet blant indikasjon på tilstanden for lokaldemokratiet, men unge. likevel er det ikke sikkert de avdekker helheten i hvordan situasjonen for lokaldemokratiet er. At forsøket skapte et politisk engasjement vises i I St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokalde- en høy valgdeltakelse blant 16- og 17-åringene. mokrati ble det diskutert hva som kan oppfattes som Mens valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne på et godt lokaldemokrati. 18 til 21 år lå på 46 pst., var valgdeltakelsen blant 16- I 2010 ble det gjennomført en undersøkelse i regi og 17-åringene i forsøkskommunene på vel 58 pst. av KS og Kommunal- og regionaldepartementet. I 90 Stemmegivningen blant 16- og 17-åringene avvek kommuner svarte et representativt utvalg av innbyg- ikke mye fra hvordan alle velgerne stemte. gerne på et sett av spørsmål om opplevelsen av lokal- Regjeringen vil ta endelig stilling til hvordan for- demokratiet i sin kommune. Studien gav blant annet søket skal følges opp når evalueringen foreligger i et bilde av situasjonen når det gjelder innbyggernes november 2013. tillit til lokalpolitiske prosesser, innbyggernes til- fredshet med informasjon fra kommunen og deres 4.1.4.6 EUROPARÅDETS STRATEGI FOR GODT påvirkningsmuligheter når det gjelder kommunale STYRESETT beslutninger, samt hvor effektiv kommunen oppfat- Siden 2007 har Kommunal- og forvaltningsde- tes å være. Tiltaket ga grunnlag for prosesser i mange partementet sammen med KS arbeidet aktivt for å av de deltakende kommunene for utvikling av demo- iverksette Europarådets strategi for innovasjon og kratiet. godt styresett i kommunene. Strategien er utviklet for Departementet benytter betydelige ressurser for å å fremme lokaldemokratiet blant Europarådets med- tilegne seg kunnskaper om lokaldemokratiet. Det lemsstater. Gjennom 12 prinsipper skal sentrale vises i proposisjonen til lokaldemokratiundersøkel- Innst. 500 S – 2012–2013 29 ser, kartlegging også av kommunal organisering i alle kommunene synes å ha lykkes med å bevisstgjøre landets kommuner samt at det årlig samles inn infor- kvinnelige politikere, samt å gjøre dem tryggere i masjon om lokale folkeavstemninger, og i forbin- sine verv. Kommunal- og regionaldepartementet vil delse med kommunestyre- og fylkestingsvalg regis- derfor ta kontakt med KS med sikte på å få til et sam- treres alle kommunestyre- og fylkestingsrepresentan- arbeid om innholdet i kursene de setter sammen rettet ter. I tillegg gjennomføres spesialundersøkelser. mot de folkevalgte. Men selv om en har denne kunnskapen, kan det være vanskelig å danne seg et samlet bilde av situa- 4.2 Komiteens merknader sjonen for lokaldemokratiet. Det kan også være ulike Komiteens flertall, medlemmene fra oppfatninger av hva som er et godt lokaldemokrati, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- og hva som skal vektlegges når man skal evaluere parti og Senterpartiet, har ingen merknader. det. Med denne bakgrunnen vil departementet vur- Komiteens medlemmer fra Frem- dere å utvikle et mer systematisk opplegg for å vur- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merkna- dere statusen for lokaldemokratiet med jevne mel- der i denne innstillingen vedrørende sitt syn på fyl- lomrom. Det vil bli satt i gang et forberedende pro- keskommunen som forvaltningsnivå. D i s s e sjekt for å finne ut hvordan dette best kan gjennom- medlemmer merker seg med interesse forskerne føres. Lawrence E. Rose og Tore Hansen sine funn, som er gjengitt i proposisjonen, om at fylkespolitikken fan- 4.1.4.9 TILTAK FOR Å ØKE KVINNEANDELEN I ger langt mindre interesse enn politikk på lokal- og KOMMUNESTYRENE riksplanet, og mener derfor at fylkeskommunen i Lokalvalgdag øynene til folk flest ikke har noen legitimitet. Kommunal- og regionaldepartement ønsker å sti- Disse medlemmer merker seg også funnene mulere kommunestyrene og partiene til selv å presen- til holdninger til kommunesammenslåinger. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en langt mer robust og effek- tere velgerne for kjønnsbalanserte lister. Departe- mentet vil i den forbindelse lyse ut en invitasjon til tiv kommunesektor, noe som vil måtte føre til en vesentlig reduksjon av antallet kommuner, men at alle kommuner som har under 30 pst. kvinner i kom- disse kommunene samtidig skal være rustet til å sør- munestyrene sine, i god tid før neste nominasjons- ge for gode tjenester med høy kvalitet til sine innbyg- prosesser starter opp. Tiltaket som er kalt lokalvalg- gere. dag, innbærer at kommunestyrene inviterer nomina- sjonskomiteer som vil stille liste til neste lokalvalg til D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjerings- et utvidet kommunestyremøte. Temaet skal være partiene ikke vil ta endelig stilling til forsøksordnin- kvinner og rekruttering og hva partiene og nomina- gen om å gi stemmerett til 16- og 17-åringer før stor- sjonskomiteene kan gjøre for å bedre representasjo- tingsvalget i september 2013. Disse medlemmer nen av kvinner i kommunestyrene sine. Kommunal- er svært skeptiske til å videreføre denne ordningen, og regionaldepartementet tilbyr alle kommunene og mener at stemmerettsalder skal samsvare med som deltar tre ting: myndighetsalder. D i s s e m e d l e m m e r viser til uttalelser fra 1. En kartlegging av kjønnsfordelingen i styre, råd Sivilombudsmannen 11. september 2012, der han og utvalg. konkluderer med at praksis i Oslo og Bergen kom- 2. En forsker som holder innledning på Lokalvalg- mune knyttet til offentlighet i byrådet er i strid med dagen om hva partiene og listene konkret kan reglene i offentleglova. Disse medlemmer er gjøre dersom de har økt kvinnerepresentasjon opptatt av at offentligheten sikres innsyn i forvaltnin- som mål. gen, men ser samtidig at kommunerådene i parla- mentarisk styrte kommuner prinsipielt har de samme 3. En lokalpolitiker fra en utstillingsvindukom- behov for å kunne føre interne fortrolige drøftinger mune som oppnådde kjønnsbalanse ved siste som det regjeringen har, og rådmannen har med sin lokalvalg, til å dele sine erfaringer med hvordan stab. Kommuneloven legger til rette for dette ved at de oppnådde kjønnsbalanse. kommunerådene kan beslutte å holde sine møter for lukkede dører. Med den tolkning av offentleglova Opplæring av folkevalgte – samarbeid med KS som Sivilombudsmannen legger til grunn, vil imid- Dette tiltaket er rettet mot å bedre rekrutterings- lertid mulighetene for fortrolige politiske drøftinger i grunnlaget. Utstillingsvindukommunene har brukt kollegiet langt på vei bli tilsidesatt ved at både saks- forholdsvis mye ressurser på opplæringstiltak. Opp- lister og foreløpige dokumenter som drøftes i byråds- læringstiltakene har hatt som mål å styrke kompetan- konferansene vil være offentlige. D i sse medlem- sen til de som er valgt. Forskerne peker på at flere av m e r kan ikke se at dette har vært Stortingets inten- 30 Innst. 500 S – 2012–2013 sjon ved endring av offentlighetsloven og ber regje- i fellesskap. D e t t e m e d l e m mener det derfor er ringen komme tilbake til Stortinget med en redegjø- viktig å styrke det interkommunale samarbeidet. På relse for om offentleglova gir rom for å praktisere flere områder kan interkommunalt samarbeid medfø- kommuneparlamentarisme med foreløpige interne re både bedre tjenester, mer robuste og interessante drøftelser på samme måte som på statlig nivå. Kom- fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk. God demo- mer regjeringen til at Sivilombudsmannens konklu- kratisk styring må sikres også der man velger inter- sjon er uttrykk for gjeldende rett, ber d i s s e m e d - kommunalt samarbeid. l e m m e r om at regjeringen kommer tilbake til Stor- D e t t e m e d l e m peker på at interkommunalt tinget med forslag til endring i offentleglova og even- samarbeid imidlertid også har ført til demokratiske tuelt kommuneloven slik at kommunerådene sikres utfordringer ved at viktige beslutninger ikke blir tatt de samme muligheter til unntak fra offentlighet for i bredt sammensatte politiske fora. Dette taler for at dokumenter som er til foreløpig drøfting i kommune- flere kommuner med fordel kunne slå seg sammen. rådet, som det regjeringen har. Tillit til lokalpolitikere Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t mener det ikke bør være kjønnsba- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- lanserte lister ved valg for å øke kvinneandelen i k e p a r t i registrerer med glede at tilliten til kommu- kommunestyrene. Disse medlemmer mener nestyret og ordføreren blant innbyggerne har økt i dette er å nedvurdere kvinners evne til å engasjere forhold til 2003 og 2007. D e t t e m e d l e m peker på seg politisk og deres faktiske engasjement i lokalpo- at tillit til politikere bygges gjennom å sørge for et så litiske spørsmål. D i s s e m e d l e m m e r mener lite gap som mulig mellom de skapte forventningene regjeringens foreslåtte tiltak er en videreføring av en til det kommunale tjenestetilbudet og den faktiske linje som er lite ønskelig. innfrielsen av disse. D e t t e m e d l e m viser til at det gjennom undersøkelser blant ordførere og rådmenn D i s s e m e d l e m m e r tar det øvrige innholdet i har kommet frem at innbyggernes forventninger kapitlet om lokaldemokrati til orientering. overstiger kommunens økonomiske gjennomførings- evne. D e t t e m e d l e m mener regjeringen bør ta Kommunestruktur noen av konsekvensene for dette, da en stor del av Komiteens medlem fra Kristelig Fol- tjenestetilbudet og «førstelinjen» legges under kom- k e p a r t i mener noen kommuner kan ha nytte av å munal styring, uten at det følger med tilstrekkelig slå seg sammen. Slike prosesser må primært stimule- med midler. res ut fra gode, lokale samarbeidsløsninger med D e t t e m e d l e m understreker at det er avgjø- fokus på lokaldemokrati, gode tjenester til innbyg- rende for et godt tjenestetilbud i kommunene og opp- gerne og velfungerende enheter. Mange velferds- og rettholdelse av tilliten mellom kommuneforvaltnin- tjenesteoppgaver har blitt svært spesialiserte, og en gen og innbygger, at alle nye tjenestetilbud som rekke kommuner har utfordringer med å rekruttere og underlegges kommunene eller overføres fra stat til beholde robuste fagmiljøer. Også for å ivareta balan- kommune, også fullfinansieres fra dag én. sen mellom lokaldemokrati og stat, kan det være nød- vendig å etablere større og mer robuste kommuner. D e t t e m e d l e m mener Stortinget bør påskyn- 5. Regjeringens strategi for innovasjon i de sammenslåing av flere kommuner der det er åpen- kommunesektoren bare fordeler ved slik sammenslåing. Det er en stor fordel med størst mulig grad av enighet fra det lokale 5.1 Sammendrag nivået. Det vises i proposisjonen til at regjeringens stra- D e t t e m e d l e m peker på at det, for kommuner tegi for innovasjon i kommunesektoren Nye vegar til med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting framtidas velferd ble lagt fram 6. april 2013. I strate- eller perifer beliggenhet, kan være lite å hente på gidokumentet ble det informert om at strategien leg- sammenslåing med andre. D e t t e m e d l e m mener ges fram for Stortinget som en meldingsdel i kommu- det er nødvendig å sikre kommuner med store små- neproposisjonen for 2014. driftsulemper og små muligheter for sammenslåing I april 2013 la Helse- og omsorgsdepartementet med andre kommuner, økonomisk grunnlag for å gi fram to stortingsmeldinger som også er viktige for befolkningen likeverdig tjenestetilbud. innovasjonsarbeidet i kommunene. Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg gir rammer for Interkommunalt samarbeid gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen k e p a r t i understreker viktigheten av at kommuner vektlegger behovet for å jobbe på tvers av sektorer og regioner samarbeider om det som er nyttig å løse for å få fram de gode løsningene. Innst. 500 S – 2012–2013 31
5.1.1 Om strategien kerne og lavere vekst i de offentlige utgiftene. I Dan- God kvalitet i de kommunale tjenestene i dag og mark har de kommet lenger med systematisk innova- i framtiden er blant regjeringens viktigste mål. Inno- sjonsarbeid, og det er gode eksempler på at kommu- vasjon kan være et viktig virkemiddel for å utvikle nene der har høstet gevinster av dette. tilbudet i dag og tilpasse tilbudet til de utfordringene De strategiske valgene i kommunene må ha som kommuner og fylkeskommuner kommer til å lokaldemokratisk forankring. Staten og kommunene møte i årene framover. har felles interesse av en utvikling i kommunesekto- Norge har en omfattende offentlig sektor som ren som er samfunnsøkonomisk god. Staten kan bidra sikrer velferd, omsorg, helse og utdanning, et velor- ved å legge til rette for innovativ virksomhet i kom- ganisert arbeids- og næringsliv, et betydelig offentlig munene. eierskap og høy yrkesdeltakelse. Det pekes i proposi- Med strategien ønsker regjeringen å legge til rette sjonen på at innovasjon i offentlig sektor derfor vil ha for at kommunene kan: stor betydning for landets samlede verdiskaping. – utvikle bedre tjenester og gjøre hverdagen For å oppnå mer effektiv ressursbruk i offentlig enklere for folk, blant annet ved i større grad å se sektor, kunne tilby bedre og tryggere tjenester og løsninger på tvers av sektorene møte samfunnets framtidige utfordringer arbeider – bidra til at folk kan leve et godt liv i små og store regjeringen for å: kommuner over hele landet, med lokalsamfunn og nærmiljøer der det er godt å bo – digitalisere offentlig sektor – videreutvikle velferdssamfunnet til å bli enda – satse særskilt på innovasjon i hele helse- og bedre tilpasset behovene til den enkelte og lokal- omsorgssektoren samfunnet – fremme innovasjon i kommunesektoren – øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffel- 5.1.2 Innovasjon i kommunesektoren ser 5.1.2.1 HVA ER INNOVASJON Med strategien ønsker regjeringen å bidra til I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og nytenking, fremme en innovasjonskultur og motivere bærekraftig Norge defineres innovasjon som «en ny til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Innova- vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, sjon skal være en integrert del av virksomheten og anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i drives kontinuerlig. Kommunene skal i større grad markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape benytte innovasjon og utvikle nye løsninger for å økonomiske verdier». sikre gode tjenester for innbyggerne sine i tiårene En definisjon som det i proposisjonen pekes på at som kommer. Det er også viktig at erfaringene fra kan passe bedre for offentlig sektor, er slik: innovasjonsprosessene spres mer systematisk enn det «Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer som blir gjort i dag. En skal i større grad se på inn- og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet.» byggerne som ressurser for samfunnet. Dette gjelder ikke minst de eldre. Kommunene skal bli enda flin- Kortversjonen er at det skal være noe nytt for kere til å trekke med innbyggerne og frivillige i arbei- kommunen, det skal være nyttig, og det skal være det med å finne nye og gode løsninger. nyttiggjort. Kommunene har ansvaret for å finne fram til en Innovasjon kan være kjent eller ny viten som god måte å organisere og utvikle tjenester for innbyg- kombineres på en ny måte eller brukes i en ny sam- gerne sine på. Kommunene har gode erfaringer med menheng. å samarbeide på tvers av kommunegrenser og med å omstille seg. Men i mange tilfeller kan det være nød- 5.1.2.2 INNOVASJON KAN INNEBÆRE OMSTILLING – vendig å vurdere helt nye og innovative løsninger. MEN ALL OMSTILLING ER IKKE INNOVASJON Det innebærer at kommunene hele tiden må vurdere Kommunene arbeider kontinuerlig med omstil- om den måten de løser oppgavene på, er god nok. ling og fornying. Mye av dette kan grense til innova- Regjeringen ønsker å bygge opp under dette ansvaret sjon. Men den vanlige fornyings- og omstillingsvirk- ved å se på rammevilkårene for innovasjon i kommu- somheten skiller seg fra innovasjon ved at innovasjon nene. gjerne medfører vesentlige endringer i arbeidsmeto- Kommunene forvalter en betydelig del av de dene eller tjenesteutøvelsen, mens omstilling ofte er offentlige budsjettene og står sentralt når det gjelder mer trinnvise endringer av eksisterende rutiner. å utvikle offentlige tjenester på nær sagt alle sam- En innovasjonsprosess er gjerne kjennetegnet av funnsområder. Innovasjon kan gi store velferdsge- at løsningen er ukjent, at en innser behovet for å finne vinster i den kommunale tjenesteproduksjonen i form en ny løsning, og at svaret på utfordringen ikke kom- av bedre tjenester, mestring og livskvalitet for bru- mer ved at en gjør mer av det en har gjort før. 32 Innst. 500 S – 2012–2013
For å lykkes med en innovasjonsprosess må en 5.1.3.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ARBEIDS- kjenne utfordringen godt og ha som mål å løse pro- KRAFTBEHOV FRAMOVER blemet. Underveis i en innovasjonsprosess blir ofte Befolkningsveksten i Norge har vært blant de flere mulige løsninger synlige etter hvert, og på dette høyeste i Europa de siste fem årene, og i 2012 pas- trinnet må en legge til rette for at løsningene blir tes- serte vi fem millioner innbyggere. tet opp mot det en har behov for. Fram til 2040 kommer det til å bli nesten dobbelt For å få til innovasjon må beslutningstakerne vise så mange mennesker over 67 år som det er i dag, og vilje til å ta risiko ved å prøve noe nytt. Beslutnings- antall personer over 80 år vil fordobles. Det er svært takerne må samtidig være bevisste at det også knytter usikkert hvordan den generelle helsetilstanden blant seg risiko til å ikke satse på innovasjon. de eldre blir, og hvordan den samlede etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester kommer til å utvikle 5.1.2.3 NORSKE KOMMUNER ER INNOVATIVE seg. Selv om de over 67 år blir flere, er de statistisk Det pekes i proposisjonen på at det kommer til å sett stadig friskere. Særlig de eldste av de eldre kom- bli stort behov for kommunal innovasjon de neste tiå- mer likevel trolig til å ha et stort helse- og omsorgs- rene. Innovasjon og nye ideer er ikke noe nytt for de behov, og veksten i denne gruppa fører til et press på norske kommunene. En rekke velferdstilbud som vi i helse- og omsorgssektoren. Samtidig har det de siste dag ser på som selvsagte, vokste fram fra gode ideer årene vært en sterk vekst også i antall yngre brukere i enkeltkommuner. Se proposisjonen for eksempler. i denne sektoren. Aldringen i befolkningen gjør at utgiftene både 5.1.2.4 GODE IDEER SKAL DELES til pensjoner og til helse- og omsorgstjenester øker kraftig. Hvis en opprettholder dagens innretning og Det pekes i proposisjonen på at skal en sikre at nivå på tjenestene for de enkelte aldersgruppene, blir nye ideer blir videreutviklet og forbedret, er det det et stort behov for flere ansatte til å utføre helse- avgjørende at de gode ideene blir delt. Ofte finner en og omsorgstjenestene. En videreføring av den norske enda bedre løsninger på bakgrunn av noe som andre velferdsmodellen krever at en videreutvikler viktige har gjort tidligere. fellesskapsløsninger i takt med de forventningene Norske kommuner har i flere tiår samarbeidet i som følger av økt velstand. Med høyere inntektsnivå nettverk i ulike former. KS har god erfaring med kommer etterspørselen etter utdanning, helse og Effektiviseringsnettverkene, der kommunene blant andre viktige goder som i dag finansieres over de annet utvikler et bedre beslutningsgrunnlag for å få offentlige budsjettene, til å øke. Samtidig som de til bedre ressursbruk og høyere kvalitet på tjenestene. offentlige utgiftene øker fordi en fortsetter å bygge ut Forskning kan bidra til innovasjon i offentlig sek- velferdsordningene, kommer aldringen i befolknin- tor på tre nivåer: som grunnlag for politikkutforming, gen til å svekke veksten i skatteinntektene. ved å medvirke til bedre organisering av offentlig I 2012 var det i gjennomsnitt cirka 12 personer i virksomhet og ved å medvirke til utvikling og innfø- alderen 20–66 år per person over 80 år. Fram til 2040 ring av bedre tjenester. For at kommunene skal møte kommer antall personer i yrkesaktiv alder per person de framtidige utfordringene på den best mulige over 80 år til i gjennomsnitt å bli halvert. måten, er det nødvendig å ta i bruk ny kunnskap, ny forskning og ny teknologi. Utfordringene kommer til å variere fra sted til sted Kunnskap og kompetanse må utvikles med kom- Alderssammensetningen i befolkningen har mye munesektoren selv som aktør. å si for hvilke offentlige tjenester det er behov for i lokalsamfunnene. 5.1.3 Hvorfor innovasjon i kommunesektoren? De mindre sentrale områdene har en større andel 5.1.3.1 SAMFUNNSUTVIKLING SOM GJØR av befolkningen over 67 år enn resten av landet. Selv INNOVASJON NØDVENDIG om andelen av befolkningen som er over 67 år frem- Innovasjon hører ikke bare hjemme i næringsli- deles vil være større i de mindre sentrale delene av vet og blant oppfinnerne. Det pekes i proposisjonen landet, vil endringene bli størst i de mer sentrale på at kommunene står overfor en rekke utfordringer landsdelene, som i dag har den yngste befolkningen. som gjør det nødvendig å satse på nytenking og inn- Om lag to tredeler av veksten i folketallet de siste ovasjon: produktivitetskrav, voksende forventninger årene skyldes innvandring, og innvandringen er ven- fra innbyggerne, oppmerksomhet fra mediene, uven- tet å forbli høy i noen år til før den igjen går ned. tede hendelser og samfunnsfloker i kommunene. En av de viktigste utfordringene kommunene står Utfordringene i to eksempelkommuner overfor er knyttet til demografiske endringer, som vil Utfordringsbildet vil være svært ulikt i kommu- tvinge fram innovasjon og nytenking. ner med en høy andel av befolkningen over 67 år og Innst. 500 S – 2012–2013 33
i kommuner med en yngre befolkningssammenset- 5.1.4.3 FRIVILLIGE ning. I de kommunene hvor veksten i antall innbyg- Det vises i proposisjonen til at det ligger et stort gere over 67 år er høyest, anslår framskrivningene at potensial i å trekke på det mellommenneskelige om lag 20 pst. av befolkningen i alderen 20–66 år må engasjementet og ansvarligheten til folk. Det er mye jobbe innenfor sektorene barnehage, pleie og omsorg uutnyttet i samarbeidet mellom kommunale virksom- og grunnskole i 2040 hvis dagens standard og dagens heter og frivillige. dekningsgrader skal opprettholdes. I flertallet av Erfaringene har vist at dette kan løses, og at et kommunene blir det anslått at den tilsvarende ande- delt ansvar mellom innbyggerne og virksomheten til len må ligge på mellom 10 og 15 pst., og i kommu- kommunen både kan øke kvaliteten på den kommu- nene med størst vekst i befolkningen blir behovet for nale oppgaveløsningen og styrke samfunnsdeltakel- arbeidskraft i de aktuelle sektorene anslått til under sen. 10 pst. av befolkningen i alderen 20–66 år. Danske erfaringer (blant annet prosjektet «Kom- Det gis i proposisjonen en illustrasjon på behovet munen og civilsamfundet») tyder på at det er fem for- for årsverk til kommunale tjenester i to eksempel- hold som er avgjørende hvis samarbeidet med de fri- kommuner. villige skal bli en suksess:
5.1.4 Menneskene – ressurser som ønsker å bli – Kvalifisert og engasjert ledelse. involvert – Klare rammer, klare roller og klart ansvar. – Forankring av det frivillige arbeidet. 5.1.4.1 KOMMUNEN ER SINE INNBYGGERE – Synliggjøring. Det pekes i proposisjonen på at samtidig som inn- – Bredde og mangfold i den frivillige innsatsen er byggerne er hovedmålgruppa til kommunen, er de viktig. også den viktigste ressursen til kommunen. Bred involvering og utvikling av innbyggerdeltakelsen Både KS og Frivillighet Norge sitter på kompe- kan være et av svarene på utfordringene som samfun- tanse og samarbeider om dette temaet. net står overfor. Det pekes i proposisjonen på at det er nødvendig 5.1.4.4 LOKALMILJØET, PÅRØRENDE OG NABOLAG å utvikle nye former for deltakelse og dialog mellom Mange norske eksempler viser hvordan folk i innbyggerne, beslutningstakerne og fagfolkene. lokalmiljøet stiller opp for hverandre på både tradi- Ideen med å trekke innbyggerne tettere inn innebærer sjonelle og nye måter. I lokalmiljøet finnes det også ikke at man setter det representative demokratiet ut ofte ressurser ved lokale høyskoler eller forsknings- av spill, men at man supplerer det med en løpende institusjoner, som kan bidra med nye ideer eller med- dialog. Samtidig tilbyr ny teknologi og sosiale virke til å evaluere innovasjonsprosjektene. medier nye plattformer for innbyggerengasjement. Menneskene i nærmiljøet legger med sine ressur- Dette åpner også for potensiell deltakelse fra mange ser ned en stor innsats hvert år, men det er vanskelig i innovasjonsprosesser og for samproduksjon av tje- å måle denne innsatsen i årsverk eller i kroner. Det nester. pekes i proposisjonen på at kommunene kan legge enda mer til rette for at pårørende og andre som ønsker å stille opp, kan gjøre det. Dette kan gi økt 5.1.4.2 DE ELDRE SOM RESSURS trygghet og en bedre hverdag, samt bidra til mer akti- Det pekes i proposisjonen på at en må slutte å vitet og økt trivsel. sette likhetstegn mellom eldrepolitikk og omsorgspo- litikk. 5.1.4.5 Å INVOLVERE ARBEIDSTAKERNE Eldre bør trekkes med i samfunnsarbeid som Det pekes i proposisjonen på at skal en lykkes aktive og ansvarlige samarbeidspartnere på lik linje med innovasjon i de kommunale tjenestene, er det med andre aldersgrupper. Det går an å utnytte kapa- viktig å involvere de ansatte. Å involvere medarbei- siteten til eldre bedre de siste årene de har i yrkesli- derne i innovasjon forutsetter tett og god dialog mel- vet, hvis arbeidsgiverne tilpasser arbeidet til det som lom ledere og medarbeidere og gjensidig tillit hele er fortrinnene deres. Eldre kan også fylle viktige veien. Tips og råd om konkrete virkemidler en kan funksjoner utenfor arbeidslivet. Mange eldre gjør en benytte på veien mot en bedre utnytting av kreativi- stor innsats i omsorgsarbeid for ektefeller, barn og teten og kompetansen til arbeidstakerne, finnes også barnebarn. Kommunene kan spille en vesentlig rolle i Håndbok i medarbeiderdrevet innovasjon, som ble som formidlere og tilretteleggere for en større og utarbeidet som oppfølgingstiltak til St.meld. nr. 7 bedre nyttiggjøring av eldreressursen. (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge. 34 Innst. 500 S – 2012–2013
5.1.4.6 LEDERROLLEN få å si for antall tjenestemottakere og behovet for Det pekes i proposisjonen på at alle organisasjo- ansatte i framtiden. ner er avhengige av endringsvilje i ledelsen dersom de skal være åpne for å innføre nye og forbedrede løs- 5.1.5.2 FINANSIERING – TILSKUDD TIL ninger. Lederrollen i kommunene skiller seg også på INNOVASJONSPROSJEKTER flere punkt fra lederrollen i privat sektor. Ledere i Å jobbe med innovasjonsprosjekter blir et nytt og kommunene må følge opp både lokale og nasjonale utfordrende område for mange kommuner. Det kan politiske mål på en gang, målene er ofte mer kom- også være krevende å finne tid og ressurser til å sette plekse, og lederne kan også i mindre grad enn ledere i gang med innovasjonsprosjekter når hverdagen er i privat sektor fastsette sine egne mål. Å ha aktive så sterkt knyttet til drift. Tilbakemeldinger fra kom- ledere har vist seg å være avgjørende om en vil skape munene viser at de ser behov for finansiell støtte til å en innovasjonskultur. Danske lokalpolitikere som har starte opp med innovasjonsprosesser. vært involvert i innovasjonsprosesser i sin kommune, Regjeringen ønsker å stimulere kommunene til å har gitt uttrykk for at de opplevde at dette revitali- jobbe systematisk med innovasjon og vil derfor gi til- serte politikerrollen. skudd til innovasjonsprosjekter i kommunene. Kom- munene vil i 2014 kunne søke om midler fra fylkes- 5.1.4.7 NÆRINGSLIVET KAN BIDRA mennene til konkrete innovasjonsprosjekter. Nærmere informasjon om søknadsprosessen og Næringslivet kan bidra i innovasjonsarbeidet. kriteriene vil bli gitt i statsbudsjettet for 2014. Ofte vil næringslivet ha felles interesse med andre grupper når det gjelder å finne løsninger på innova- 5.1.5.3 KOMPETANSESENTER FOR KOMMUNAL sjonsutfordringene. Næringslivet vil som andre grup- INNOVASJON per ha spesiell kompetanse og kjenne til andre mulige løsninger. Næringslivet kan involveres på flere For mange kommuner er innovasjon en ny måte måter, fra dialogkonferanser til kontakt med bransje- å arbeide på, og de mangler kunnskap om hvordan de foreninger eller andre sammenslutninger. Av og til skal gå fram på dette området. De gode ideene og kan planprosesser etter plan- og bygningsloven være erfaringene fra de kommunene som lykkes, må gjø- en god ramme for innovasjonssamarbeid med res lett tilgjengelige for andre kommuner. I tillegg næringslivet. finnes mye ny kunnskap blant annet fra forskning, som en bør systematisere og gjøre kjent for kommu- Også ved anskaffelser er det fullt lovlig å være i nene. kontakt med markedet før en konkurranse blir kunn- Regjeringen ønsker å støtte etablering av et kom- gjort, så lenge kommunen likebehandler leverandø- petansesenter for kommunal innovasjon, som kan rene. Kommunene har et juridisk handlingsrom for ivareta disse behovene. Kommunal- og regionalde- markedskontakt, som bør benyttes. partementet vil i dialog med blant annet Helse- og omsorgsdepartementet, fylkesmennene, KS og andre 5.1.5 Regjeringens tiltak for økt innovasjon i parter i arbeidslivet utrede mulige organisasjonsmo- kommunesektoren deller og oppgaver for et slikt innovasjonssenter. I til- Regjeringen ønsker å fremme innovasjon i kom- legg vil en vurdere om det skal være ett nasjonalt sen- munene ved hjelp av flere tiltak. I strategien blir det ter, eller om en også skal bruke regionale enheter. særlig lagt vekt på tiltak som gjelder kompetanse, Målet er å etablere et senter innen 1. januar 2015. erfaringsspredning, økonomi og teknologi. Hvert av disse områdene kan ses på som drivere for innova- 5.1.5.4 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM sjon i kommunene. REGJERINGEN OG KS Regjeringen ønsker å formalisere forventningene 5.1.5.1 SYNLIGGJØRING AV UTFORDRINGENE I DEN til partene og vil derfor ta initiativ til at det blir inn- ENKELTE KOMMUNE gått en bilateral avtale med KS. For at kommunene skal kunne få oversikt over Avtalen skal forplikte partene til et godt samar- utfordringene i den enkelte kommune, har Kommu- beid om å videreutvikle innovasjonsfeltet i kommu- nal- og regionaldepartementet utviklet kommunevise nesektoren og skal sikre at staten og KS har en god demografiske framskrivninger. De er gjort tilgjenge- dialog. lige på nettsiden www.regjeringen.no/framskrivnin- ger. 5.1.5.5 STØTTE TIL UTVIKLING AV INNOVASJONS- På nettsiden kan hver enkelt kommune finne en STUDIUM lettfattelig oversikt over framskrivninger for ulike For å medvirke til økt innovasjonskompetanse i aldersgrupper per kommune og hva utviklingen kan kommunene ønsker regjeringen å støtte utvikling av Innst. 500 S – 2012–2013 35 et innovasjonsstudium for kommunesektoren. Kom- – Forvaltningen skal, så langt som råd, være til- munal- og regionaldepartementet vil lyse ut midler gjengelig på nettet. som en ettårig utviklingsstøtte til dette formålet. – Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen når Målet er oppstart i 2014. forvaltningen kommuniserer med innbyggere, organisasjoner og næringsliv. 5.1.5.6 ØKT INNOVASJONSEFFEKT AV OFFENTLIGE – En digital forvaltning skal gi bedre tjenester. ANSKAFFELSER – Digitaliseringen av forvaltningen skal bidra til å Den 14. februar 2013 la Nærings- og handelsde- frigjøre ressurser som kan brukes på områder der partementet, Fornyings-, administrasjons- og kirke- det er stort behov for dem. departementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Miljøverndepartementet og Arbeidsdepartementet Med IKT blir det mulig å tenke nytt om hvordan fram en strategi for å få til økt innovasjonseffekt av offentlig sektor samlet sett kan løse oppgavene sine offentlige anskaffelser. Strategien skal hjelpe den på en så rasjonell måte som mulig. Det vises i propo- enkelte virksomheten til å gjennomføre sine anskaf- sisjonen til at det krever at hele forvaltningen – sta- felser på en måte som er samfunnsøkonomisk opti- ten, fylkeskommunene og kommunene – samarbei- mal og ligger innenfor det regelverket som gjelder. der, tar felles initiativ og utvikler løsninger som kan Som et ledd i strategien kommer regjeringen til å brukes på tvers. sette i verk en forsøksordning med stipendmidler for næringslivet, som offentlige virksomheter kan lyse ut Fellesløsninger til konkrete innovasjonsformål. Regjeringen arbeider for at hele forvaltningen KS og Næringslivets Hovedorganisasjon har med skal kunne høste fordeler av felleskomponentene. støtte fra regjeringen etablert et nasjonalt program for For at staten skal kunne legge best mulig til rette for leverandørutvikling: www.leverandorutvikling.no, kommunal bruk av disse løsningene, er det viktig at som skal bidra til at offentlige anskaffelser stimulerer kommunene samordner behovene sine. mer til innovasjon og verdiskaping. Offentlige anskaffelser utgjorde 14,5 pst. av brut- Et regelverk som er tilpasset digital forvaltning tonasjonalproduktet (BNP) i 2011, det vil si om lag 398 mrd. kroner. Man regner med at kommunefor- Når teknologien og organiseringen i forvaltnin- valtningen står for drøyt 145 mrd. kroner. gen åpner for nye og mer effektive måter å løse Internasjonale og nasjonale studier kan tyde på at offentlige oppgaver på, bør en også vurdere utfor- offentlig sektor ikke formidler sine langsiktige utvik- mingen av det aktuelle regelverket på nytt. Regjerin- lingsbehov til privat sektor på en effektiv måte. Der- gen har satt i gang et større og mer langsiktig arbeid som de offentlige anskaffelsene kan innrettes slik at med å se nærmere på regelverk som er til hinder for de i større grad resulterer i innovative løsninger, kan digital kommunikasjon. det medvirke til å øke den samfunnsøkonomiske nyt- ten på flere måter. På nettsiden www.anskaffelser.no Støtte til KommIT kan en finne en veiledning som viser hvordan kom- KS-programmet KommIT gjelder IKT-samord- muner kan gå fram for å øke innovasjonseffekten av ning i kommunesektoren. Det ble etablert i 2012 og sine anskaffelser. skal gå ut 2015. Regjeringen støtter KommIT økono- misk og går inn for å samarbeide med KS og Kom- 5.1.5.7 IKT OG FORENKLING mIT innenfor de forvaltnings- og utviklingsprogram- Med forenkling og nye IKT-løsninger kan kom- mene der det er aktuelt. I tiden framover vil regjerin- munene frigjøre ressurser, forbedre eksisterende gen vurdere om det er formålstjenlig med en form for arbeidsmetoder og ta i bruk nye kommunikasjonsfor- avtale mellom kommunesektoren og staten om digi- mer. Utfordringene på IKT-området vil i årene fram- talisering eller annet dialogbasert samarbeid som kan over være for store til at hver enkelt kommune kan støtte opp under digitalisering. klare å møte dem alene. Regjeringen har derfor styr- ket innsatsen på en rekke områder innenfor IKT, digi- Enkelt og greit talisering og forenkling, blant annet ved å støtte opp Vinteren 2013 lanserte regjeringen en egen digi- under kommunenes arbeid for å utvikle og samordne tal forslagskasse, kalt «Enkelt og greit», på regjerin- en felles IKT-arkitektur. gen.no, der folk kunne fortelle hvordan de mener at det kan bli enklere for dem å møte det offentlige. Digitaliseringsprogrammet Arbeidet skjer i tett samarbeid med andre ansvarlige I digitaliseringsprogrammet har regjeringen satt departement og myndigheter. En rapport om innspil- disse målene: lene vil bli offentliggjort sommeren 2013. 36 Innst. 500 S – 2012–2013
Forenklet byggesaksbehandling kommunesektor som er både effektiv, robust og inn- Regjeringen har satt i gang et arbeid for å etablere ovativ, og at kommunene skal ha frihet til å utforme ByggNett. Målet er å utvikle ByggNett til en felles sine tjenester i tråd med det innbyggerne har behov samhandlingsplattform for bygging og byggesaker, for og forventer, handlekraft til å gjennomføre nød- der alle involverte i verdikjeden samhandler digitalt. vendige tiltak og være trygge institusjoner med høy ByggNett skal bidra til å effektivisere saksbe- troverdighet i befolkningen. handlingen og boligbyggingen og sikre at kvalitets- kravene blir overholdt. Et av siktemålene er at all Komiteens medlemmer fra Frem- byggesaksbehandling kan skje elektronisk. s k r i t t s p a r t i e t merker seg regjeringens definisjon Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er i ferd på innovasjon med interesse, men mener regjeringen med å utvikle en strategi for etablering og drift av er defensive i metoder som både kan øke innovasjon ByggNett. I 2015 skal det være mulig å gjennomføre og gi rom for nytenkning. Konkurranseutsetting er et full elektronisk byggesaksbehandling. virkemiddel d i s s e m e d l e m m e r mener regjerin- Kommunal- og regionaldepartementet arbeider i gen i liten grad ser for seg å bruke i innovasjonsarbei- tillegg med en lovproposisjon, som skal sendes på det. Disse medlemmer påpeker at innovasjon høring sommeren 2013. I lovproposisjonen blir det medfører nye varer, tjenester, produksjonsprosesser, lagt opp til flere forenklingstiltak. anvendelser og organisasjonsformer, og at dette er et viktig premiss for at privat sektor kan tilføre velferd Helhetlig og effektiv forvaltning av husbankens og vekst, gjennom å drifte offentlige velferdsoppga- virkemidler ver. Disse medlemmer mener en innovasjons- Det er startet et program – SIKT (som står for strategi som regjeringen her skisserer ikke må stå i «strategisk IKT-moderniseringsprogram») – med veien for avbyråkratisering og forenkling i offentlig sikte på å modernisere og forenkle den elektroniske sektor. Disse medlemmer vil modernisere saksbehandlingen i Husbanken. offentlig forvaltning for å sikre effektiv ressursbruk, innovasjon, samt omstillings- og gjennomføringsev- 5.1.5.8 INNOVASJONSPRISEN ne. Disse medlemmer mener et viktig aspekt Regjeringen ønsker å spre gode erfaringer og knyttet til innovasjon er å sørge for avbyråkratisering samtidig inspirere kommunene til å satse på innova- og forenkling lokalt, da dette vil frigjøre ressurser til sjon. Derfor blir det nå etablert en egen pris som å sørge for flere gode velferdstjenester til kommune- hvert år skal gå til en kommune som har utmerket seg nes innbyggere. med å følge opp innovative ideer. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- I Danmark har de i flere år hatt en fast utdeling av slag: innovasjonspriser. «Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen 5.2 Komiteens merknader av offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjo- nal strategi for IKT-løsninger som styrker kommune- K o m i t e e n er fornøyd med at regjeringen har nes evne til å levere tjenester til sine innbyggere.» lagt fram en strategi for innovasjon i kommunesekto- ren. Fornying og effektivisering Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- mene fra Fremskrittspartiet, viser til innholdet i stra- k e p a r t i mener at effektivisering, fornying og tegidokumentet og støtter dette. modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte Komiteens medlemmer fra Frem- fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunk- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti tet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og mener innovasjon i kommunesektoren må være en verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på kontinuerlig prosess for å finne gode løsninger som alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir muligheter til å yte gode førstelinjetjenester til gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører innbyggerne og skape en sunn kommuneøkonomi. til at antall eldre øker i forhold til antall personer i Disse medlemmer mener innovasjon, både når yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og for- det gjelder oppgaver og organisering, er særs viktig nying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft for å kunne tilby innbyggerne tjenester med et kvali- innenfor viktige velferdsområder i årene framover. tetsmessig godt innhold og for å utnytte moderne tek- Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en nologi og arbeidsmetoder for å bedre tjenesteproduk- sterk vekst i det offentlige byråkratiet. D e t t e m e d - sjonen. Disse medlemmer ønsker seg en l e m mener at det er viktig å ha en kritisk innstilling Innst. 500 S – 2012–2013 37 til et voksende byråkrati. D e t t e m e d l e m mener tidens omsorgstjenester. Planen har følgende sentrale det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer mål: 12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten i perio- oversiktlig og effektivt byråkrati. den 2008–2015; Kompetanseløftet 2015; Tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser; og IKT og forenkling Demensplan 2015. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Målene er gitt nærmere omtale i proposisjonen. I k e p a r t i peker på at IKT er en essensiell del i arbei- tillegg er styrking av dagtilbud til personer med det for en mer effektiv forvaltning. D e t t e m e d l e m demens omtalt. mener det er behov for bedre koordinering mellom statlige etater, mellom stat og kommuner, og kommu- 6.1.1.2 MELDING TIL STORTINGET OM nene imellom ved utvikling og implementering av MORGENDAGENS OMSORG nye IKT-løsninger, for å sikre at systemene «snakker Helse- og omsorgsdepartementet la 19. april sammen», og for å forhindre at det utvikles systemer 2013 fram Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens med overlappende funksjonalitet. D e t t e m e d l e m omsorg. For å sikre gode og bærekraftige omsorgstje- ønsker en reell samling av det politiske og adminis- nester i framtiden, søker regjeringen nye løsninger trative ansvaret for alle store, statlige IKT-prosjekter gjennom å lete fram, mobilisere og ta i bruk samfun- i ett departement, for å sikre bedre samkjøring av pro- nets samlede omsorgsressurser på nye måter. sjektene. Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjen- D e t t e m e d l e m mener det bør være føringer nomføres, starter arbeidet med å utvikle og innar- for overordnede veivalg, for eksempel felles applika- beide nye og framtidsrettede løsninger. For å ivareta sjoner på tvers av statlige enheter og sentralisering av kontinuitet og helhet legges derfor tiltakene i denne databaser og forvaltning. Det bør også gjøres vurde- meldingen inn som nye elementer i dagens omsorgs- ringer av potensialet for å samkjøre store prosjekter plan og overlapper denne fram til og med 2015. som har overlappende funksjonsområder eller bruke Gradvis avløses dagens plan av de nye tiltakene som standardiserte verktøy fremfor skreddersøm. bidrar til å gi den en mer innovativ innretning. D e t t e m e d l e m mener det bør være bedre sty- Omsorgsplan 2020 blir en plan for å møte både ring av det enkelte prosjekt. Det må etableres insen- dagens behov og morgendagens utfordringer. Det gis tiver for kostnadseffektive løsninger som er rimelige i proposisjonen en nærmere omtale av: Morgenda- å forvalte. Departementet som gis ansvar for over- gens omsorg – et innovasjonsprogram fram mot ordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisasjo- 2020; Morgendagens omsorgstjenestebrukere; Mor- nen med et eierperspektiv og være en pådriver for at gendagens omsorgsfelleskap; Morgendagens midlene brukes optimalt. omsorgstjeneste; og Morgendagens omsorgsomgi- Videre mener d e t t e m e d l e m at det må stilles velser. mer gjennomgående krav om at det skal gjennomfø- Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett fore- res kost-nytte-analyser ved initiering av et prosjekt, slått en satsing i 2013 på 100 mill. kroner for oppføl- slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene kan ging av meldingen, hvorav også noe er midler til begrenses. Det bør også være føringer for gjennom- kommunesektoren (jf. proposisjonen om tilleggsbe- føring av prosjekter når det gjelder prioritering av vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet krav, standardisering, anskaffelse og gevinstrealise- 2013). ring. D e t t e m e d l e m viser til sine merknader i Innst. 180 S (2012–2013). 6.1.1.3 BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på 6. Oppgavefordeling og regelverk høring et forslag til en rettighetsbestemmelse som gir 6.1 Helse- og omsorgsdepartementet personer med varig og stort behov for praktisk 6.1.1 Sammendrag bistand og opplæring, rett til å få slike tjenester orga- nisert som BPA med samme brukerrettet tid som ved 6.1.1.1 OMSORGSPLAN 2015 tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan annet ledd punkt 6 bokstav b). for å sikre at samfunnet er rustet til å møte framtidens Med «stort behov» menes et tjenestebehov på utfordringer slik de er beskrevet i St.meld. nr. 25 minst 32 timer per uke. Brukere med timebehov til- (2005–2006) Mestring, muligheter og mening. Gjen- svarende 25–32 timer per uke har rett til å få tjenesten nom avtalen som er inngått mellom regjeringsparti- organisert som BPA, med mindre kommunen kan ene, Kristelig Folkeparti og Venstre er Omsorgsplan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil 2015 utvidet og konkretisert. Avtalen viser at det er medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Ret- bred enighet om hovedlinjene i utviklingen av fram- tigheten er avgrenset til praktisk bistand og opplæ- 38 Innst. 500 S – 2012–2013 ring til personer under 67 år. Rettigheten omfatter for kommunene for utskrivningsklare pasienter. Slik brukere med varig behov ut over to år. får kommunene et insentiv til å følge med på sam- Det skal fortsatt være slik at brukeren skal være menhengen mellom bruk av egne ressurser og inn- arbeidsleder for faste assistenter, og innenfor ram- byggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. men av vedtaket bestemme hvilke oppgaver assisten- Kommunene fikk overført om lag 5 mrd. kroner tene skal utføre og når det skal skje. Videre skal det fra sykehusene til kommunal medfinansiering. I til- fortsatt være kommunen som har sørge-for-ansvaret legg ble deler av veksten i frie inntekter i 2012 – 305 og som skal beslutte om kommunen eller andre aktø- mill. kroner – fordelt til kommuner som fikk mindre rer skal ha arbeidsgiveransvaret for assistentene. Det gjennom fordeling etter kostnadsnøkkelen enn deres legges også opp til at kommunene fortsatt skal ha anslåtte utgifter til kommunal medfinansiering og plikt til å vurdere å tilby BPA til de brukere som ikke betaling for utskrivingsklare pasienter. vil få en rettighet, dersom kommunen etter en samlet Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal vurdering finner det hensiktsmessig. medfinansiering blir på om lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. kroner høyere enn det 6.1.1.4 MELDING TIL STORTINGET OM KVALITET som er overført kommunene fra sykehusene. Det er OG PASIENTSIKKERHET derfor iverksatt et arbeid med å identifisere årsaks- I desember 2012 la Helse- og omsorgsdeparte- forhold. Regjeringen legger ikke opp til etterskudds- mentet fram Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet vis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgif- og trygge tjenester. Målene i meldingen er forankret ter til medfinansiering. Dette er i tråd med gjeldende i føringene fra samhandlingsreformen. Meldingen prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren skal bidra til et mer brukerorientert helse- og ved reformer og oppgaveendringer. Kompensasjon omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitets- gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av refor- forbedring, bedre pasientsikkerhet og færre uønskede men. Avviket mellom faktiske og budsjetterte utgif- hendelser. ter til medfinansiering er forholdsvis beskjedent. Det pekes i proposisjonen på at det er særlig vik- Samlet sett ble også kommuneøkonomien i 2012 tig å nå ut til kommunene med gode verktøy og tiltak betydelig styrket sammenliknet med opplegget i de kan ta i bruk i sitt arbeid med kvalitet og pasient- nasjonalbudsjettet for 2012, blant annet som følge av sikkerhet. Et sentralt tiltak i meldingen er å viderefø- re tiltak og erfaringer fra pasientsikkerhetskampan- høyere skatteinngang på 2,3 mrd. kroner for hele sek- jen «I trygge hender» i et femårig program for pasi- toren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett entsikkerhet fra 2014. Regjeringen vil se nærmere på 2012. Denne økningen er videreført. oppfølgingen av lovbrudd i helse- og omsorgstjenes- Det tas sikte på en gradvis innføring av kommu- ten. nal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart 6.1.1.5 SAMHANDLINGSREFORMEN det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold i proposi- sjonen om at ambisjonene tilpasses erfaringene med Samhandlingsreformen har virket fra 1. januar innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på 2012, og i proposisjonen vises det til at erfaringene så dataene som må legges til grunn for oppgjørsordnin- langt er i tråd med målene for reformen. Pasientene blir i mindre grad enn tidligere liggende på sykehus, gen. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller og det blir flere og bedre tilbud i kommunene. for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern Målet i samhandlingsreformen er at alle innbyg- og rus. I tillegg er Helsedirektoratet bedt om å gere skal ha et helhetlig og sammenhengende helse- beskrive mulige tiltak for å bedre kvaliteten på regis- tilbud av høy kvalitet som er tilpasset den enkeltes treringen av utskrivningsklare pasienter. Helse- og behov. Alle helseregioner har inngått de lovpålagte omsorgsdepartementet vil arbeide videre med disse avtalene med kommunene om hvordan samhandling spørsmålene. Samarbeidsavtalene mellom helsefore- mellom kommuner og sykehus skal foregå. Avtalene takene og kommunene omhandler også rus og psy- har styrket samarbeidet mellom kommuner og helse- kisk helse. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider foretak og bidratt til større likeverdighet mellom med et rundskriv om spesialisthelsetjenestens veiled- kommunene og spesialisthelsetjenesten. ningsplikt overfor kommunene. Det er også under- Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommu- tegnet en ny samarbeidsavtale mellom KS og sentrale nene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold helsemyndigheter om gjennomføring av reformen. fra 1. januar 2016. Mange kommuner er allerede i Reformen følges nøye opp blant annet gjennom bredt gang. Det ble i 2012 innført kommunal medfinan- anlagt følgeforskning i regi av Norges forskningsråd siering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for og et forvaltningsmessig følge-medopplegg i regi av somatikk, i tillegg til at det ble innført betalingsplikt Helsedirektoratet. Innst. 500 S – 2012–2013 39
6.1.1.6 DIGITALE TJENESTER I HELSE- OG opp kompetanse. Blant annet ble kommunene i 2010 OMSORGSSEKTOREN styrket med 230 mill. kroner i frie midler til satsing Helse- og omsorgsdepartementet la 30. novem- på forebyggende og helsefremmende arbeid. Samar- ber 2012 fram Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger beid om folkehelsepolitikken skal forankres i konsul- – én journal. Et hovedmål i meldingen er at helseper- tasjonsordningen og de nasjonale avtalene mellom sonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og Helse- og omsorgsdepartementet og KS om sam- brukeropplysninger. Det er nødvendig å redusere handling og utvikling av kvalitet i helse- og omsorgs- antall elektroniske journalløsninger og pasientadmi- tjenesten. nistrative systemer. Regjeringens hovedmål er én Regjeringen vil arbeide videre med å styrke kom- innbygger – én journal. Helse- og omsorgsdeparte- petansen om folkehelsearbeid lokalt, blant annet mentet har igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere gjennom utvikling av kurs, metodeutvikling og erfa- alternative løsninger. ringsoverføring, og vil i samarbeid med KS stimulere Helse- og omsorgsdepartementet tar i 2013 sikte til etablering og utvikling av folkehelsenettverk. I på å sende på høring forslag til forskrift om standar- revidert nasjonalbudsjett 2013 er det foreslått å øke disering i helse- og omsorgssektoren. bevilgningen til KS i 2013 med 6 mill. kroner til å Det fremgår av proposisjonen at de tiltakene som etablere folkehelsenettverk mellom kommuner og pågår for bedre elektronisk samhandling skal fort- fylkeskommuner. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 sette. Målet er å etablere elektronisk meldingsutveks- foreslås det videre å øke tilskuddene til frisklivssen- ling mellom alle kommuner, helseforetak og fastle- traler med 14 mill. kroner. ger innen utgangen av 2014. Norsk Helsenett SF har Det er aktuelt for Helse- og omsorgsdepartemen- fått økte bevilgninger til formålet i 2013. Etablering tet å samarbeide med fylkeskommunen om flere opp- av en nasjonal kjernejournal startet i 2012. Et annet gaver innen folkehelse, blant annet for å styrke regi- hovedmål i meldingen er at innbyggerne skal ha til- onalt samarbeid med kommuner, frivillig sektor og gang på enkle og sikre digitale tjenester. næringsliv. Regjeringen vil styrke helsestasjons- og skole- 6.1.1.7 FOLKEHELSEMELDINGEN helsetjenesten. Innenfor veksten i de frie inntektene I Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012– til kommunene for 2014 legges det til grunn at 180 2013)) som regjeringen har lagt fram våren 2013, er mill. kroner går til styrking av tjenesten. Helse- og det fastsatt nasjonale mål for folkehelsen. De over- omsorgsdepartementet vil ha dialog med KS om den ordnede målene for folkehelsearbeidet er at: konkrete innretningen av midlene. Det vises i propo- sisjonen til at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er – Norge skal være blant de tre landene i verden svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge som har høyest levealder 0–20 år. – befolkningen skal oppleve flere gode leveår med Regjeringen vil i tillegg videreutvikle de fore- god helse og trivsel og reduserte sosiale helsefor- byggende helsetjenestene til barn og unge gjennom å skjeller revidere forskriften om helsestasjons- og skolehelset- – vi skal skape et samfunn som fremmer helse i jenesten (FOR-2003-04-03-450). Videre har Helsedi- hele befolkningen. rektoratet iverksatt et arbeid med å utforme en nasjo- nal, faglig retningslinje for tjenestene. Norge skal følge opp Verdens helseorganisasjons globale mål for å forebygge livsstilssykdommer. 6.1.1.8 PANDEMIMELDINGEN Det fremgår av proposisjonen at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet i kommunene, herunder I Meld. St. 16 (2012–2013) Beredskap mot pan- helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og fortsette å demisk influensa er det blant annet redegjort for satse på frisklivstilbudene og lærings- og mestrings- kommunenes generelle ansvar og oppgaver på bered- tilbudene. Etter lov om folkehelsearbeid skal kom- skapsområdet, med særlig vekt på beredskapen i den munene og fylkeskommunene fastsette lokale og kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det under- regionale mål og strategier for folkehelse basert på strekes i meldingen at kommunene, må oppdatere vurderinger av egne folkehelseutfordringer. Regje- sine egne beredskapsplaner. Det generelle regelver- ringen vil bidra til at alle kommuner og fylkeskom- ket og rammeavtalene gir ikke konkrete bestemmel- muner får på plass oversikt over folkehelseutfordrin- ser om en fastleges oppgaver og plikter i en bered- gene sine. Folkehelseinstituttet vil årlig gjøre tilgjen- skapssituasjon, slik som for eksempel en pandemi. gelig folkehelseprofiler for hver enkelt kommune og Dette innebærer at kommuner som ønsker å benytte fylkeskommune. Kommunen har som en oppfølging fastlegeressurser i en beredskapssituasjon, må inngå av samhandlingsreformen og folkehelseloven fått til- eventuelle avtaler der slike beredskapsplikter er ført midler gjennom rammetilskuddet for å bygge beskrevet. 40 Innst. 500 S – 2012–2013
6.1.1.9 ENDRINGER I TOBAKKSSKADELOVEN heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 og Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endrin- utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngan- ger i tobakksskadeloven, jf. Lovvedtak 41 (2012– gen fra kommunene tilsier det. 2013), Innst. 247 L (2012–2013) og Prop. 55 L F l e r t a l l e t viser til at samhandlingsreformen (2012–2013). Følgende endringer vil berøre kommu- har virket fra 1. januar 2012, og at erfaringene så nesektoren: langt hovedsakelig er i tråd med målene for refor- men. – Innføring av en ny kommunal bevillingsordning F l e r t a l l e t viser til at det i 2012 ble innført for salg av tobakksvarer. Antatt ikrafttredelse er kommunal medfinansiering av utgifter til spesialist- 1. januar 2015. helsetjenesten for somatikk, i tillegg til at det ble inn- – Tidligere unntak i loven for røykerom oppheves, ført betalingsplikt for kommunene for utskrivnings- det innføres tobakksfrie skoler og barnehager og klare pasienter. Kommunene fikk overført om lag 5 røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og mrd. kroner fra sykehusene til kommunal medfinan- offentlige virksomheter. Disse lovendringene vil siering. I tillegg ble deler av veksten i frie inntekter i endre/utvide det tilsynsansvaret som kommu- 2012 – 305 mill. kroner – fordelt til kommuner som nene har etter tobakksskadeloven i dag. fikk mindre gjennom fordeling etter kostnadsnøkke- Helse- og omsorgsdepartementet vil i løpet av len enn deres anslåtte utgifter til kommunal medfi- 2013 sende på høring forslag til nærmere forskrifter. nansiering og betaling for utskrivningsklare pasien- ter. F l e r t a l l e t peker på at foreløpige anslag viser 6.1.1.10 RADON – ENDRINGER I STRÅLEVERN- at utgiftene til kommunal medfinansiering blir på om FORSKRIFTEN lag 5,1 mrd. kroner i 2012. Dette er om lag 120 mill. Ny strålevernforskrift trådte i kraft 1. januar kroner høyere enn det som er overført kommunene 2011. Alle barnehager, grunnskoler og videregående fra sykehusene. skoler, både private og offentlige, og alle typer ute- F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen ikke leieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk legger opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under anslåtte og faktiske utgifter til medfinansiering. Dette 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radon- er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon nivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 til kommunesektoren ved reformer og oppgaveend- Bq/m3. Grenseverdiene trer i kraft fra 1. januar 2014. ringer. Kompensasjon gis på bakgrunn av anslåtte utgifter i forkant av reformen. Avviket mellom fak- 6.1.2 Komiteens merknader tiske og budsjetterte utgifter til medfinansiering er Komiteens flertall, medlemmene fra forholdsvis beskjedent. Samlet sett ble også kommu- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- neøkonomien i 2012 betydelig styrket sammenliknet parti og Senterpartiet, viser til regjeringens med opplegget i nasjonalbudsjettet for 2012, blant mål om å øke bemanningen i de kommunale annet som følge av høyere skatteinngang på 2,3 mrd. omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden kroner for hele sektoren i forbindelse med revidert 2008–2015. Ifølge tall fra KOSTRA har det i perio- nasjonalbudsjett 2012. Denne økningen er videreført. den 2008–2012 vært en samlet vekst på nesten 11 000 årsverk. Dette viser at man er godt på vei til å OMSORG nå målene om økt bemanning. Komiteens medlemmer fra Frem- I perioden 2005–2012 har veksten i antall årsverk s k r i t t s p a r t i e t registrerer at det ikke vurderes inn- vært i overkant av 25 000. F l e r t a l l e t vil peke på at føring av lovfestet rett til sykehjemsplass, og at beho- selv i periode med kraftig vekst i antall årsverk, har vet for sykehjemsplasser heller ikke skal kartlegges. om lag 85 prosent av veksten vært personell med Målsettingen om full sykehjemsdekning vil derfor helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en verken kunne måles eller nås. D i s s e m e d l e m m e r økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig viser videre til at Meld. St. 29 (2012–2013) Morgen- utdanning i omsorgstjenestene. dagens omsorg, bekrefter at det er 40 000 institu- F l e r t a l l e t viser til at ved utgangen av mars sjonsplasser og om lag 50 000 boliger innen pleie og 2013 er det siden oppstarten i 2008 totalt gitt tilsagn omsorg som nå snart er modne for fornyelse og til tilskudd til om lag 6 800 heldøgns omsorgsplasser. utskiftning, uten at det er avsatt midler til dette fra Det fremgår av KS' budsjettundersøkelse for 2013 at regjeringens side. kommunene i perioden fram til 2015 planlegger fort- Disse medlemmer mener det er viktig å satt vekst og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser. påpeke at staten må øke den statlige andelen av F l e r t a l l e t viser til at regjeringen planlegger å utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, gi tilsagn om tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og slik disse medlemmer påpeker i Innst.11 S (2012– Innst. 500 S – 2012–2013 41
2013) «Det må være medisinske behov som avgjør ringen av ordningen kan skje raskest mulig. D i s s e om eldre mennesker skal få heldøgns omsorgsplass. I m e d l e m m e r viser ut over dette til gjentatte forslag dag synes terskelen for å få heldøgns omsorgsplass å om å rettighetsfeste retten til brukerstyrt personlig være for høy.» assistanse senest i Innst. 212 S (2009–2010). Disse medlemmer merker seg at et av de store satningsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009) SAMHANDLINGSREFORMEN skulle være rehabilitering, men det ble ikke fulgt opp. Komiteens medlemmer fra Frem- Videre uttrykker disse medlemmer bekymring s k r i t t s p a r t i e t merker seg at et av de store sat- for at det samme vil skje med omsorgsboliger og singsområdene i Meld. St. 47 (2008–2009) skulle oppgraderinger av disse i Meld. St. 29 (2012–2013), være rehabilitering, men at dette ikke ble fulgt opp. når det ikke følger midler til formålet fra regjeringens Disse medlemmer er av den oppfatning at mel- side. dingens intensjoner er gode. Etter disse medlem- Disse medlemmer påpeker videre i Innst. 11 m e r s syn er det imidlertid hensiktsmessig og ønske- S (2012–2013) behovet for mer kapasitet i omsorgs- lig å sørge for at sykdom forhindres gjennom økt tjenesten, både når det gjelder sykehjem og andre satsing på forebygging og tidlig intervensjon og heldøgns pleie- og omsorgsplasser. D i sse med- påpekes i Innst. 212 S (2009–2010). I den forbindelse l e m m e r viser til at regjeringen ikke vil innfri sitt er disse medlemmer svært opptatt av at man løfte om 12 000 nye plasser innen 2015, men nå igangsetter konkrete forebyggingstiltak og lavter- snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser skeltilbud for barn og unge på rus- og psykiatrifeltet. – uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket eller kan forventes å gi når plassene en gang OMSORGSPLAN 2015 etter 2015 står ferdige. Det er etter d i s s e m e d - Komiteens medlemmer fra Frem- l e m m e r s syn en manglende evne i regjeringen til å s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at samhand- slippe private til, hvilket hindrer nødvendige forbe- lingsreformen har satt økende krav til både kapasitet dringer av omsorgen. og kompetanse i primærhelsetjenesten. Det er fortsatt Disse medlemmer viser til at det er et stort svært mange ufaglærte i de kommunale helsetjenes- og voksende behov for lavterskeltilbud innen rus og tene, og disse medlemmer mener det er behov psykiatri i kommunen. Disse medlemmer mener for et betydelig kompetanseløft i omsorgssektoren. kommunene må settes bedre i stand til å løse disse Disse medlemmer mener kompetansehevingen oppgavene. Skolehelsetjenesten, helsestasjon for må omfatte både prosjekter som gjør at ansatte går fra ungdom og psykologtjenesten er viktige fundament ufaglært til faglært status, og prosjekter som bidrar til for å forebygge utvikling av psykiske lidelser. Tidlig at flere sykepleiere tar videreutdanning og spesialise- intervensjon er en forutsetning for å lykkes. D i s s e ring. m e d l e m m e r peker også på behovet for å styrke kommunenes arbeid med ettervern og oppfølging av Komiteens medlemmer fra Høyre viser personer med rusproblemer som har fullført avrus- til at det i fremtiden vil bli en økende konkurranse om ning. Disse medlemmer mener dette bør være personell i helse- og omsorgstjenesten. I denne sam- en prioritert oppgave for kommunene – dette er spe- menheng er det viktig at det offentlige, kommuner sielt viktig til tross for at disse tjenestene i dag er ute- som statlige myndigheter, klarer å opptre som gode latt som en del av samhandlingsreformen. D i s s e arbeidsgivere. D i s s e m e d l e m m e r viser til at m e d l e m m e r frykter derfor at tilbudet til disse helse- og omsorgssektoren i dag sliter med høyt tall pasientgruppene blir nedprioritert når den økonomis- for sykefravær og et høyt antall deltidsstillinger. ke situasjonen i kommunene blir anstrengt. D i s s e Døgnkontinuerlig turnus i kombinasjon med strenge m e d l e m m e r vil derfor styrke kommunenes øko- arbeidstidsbestemmelser tvinger frem mye bruk av nomi for å gi kommunene forutsetninger for å løse uønsket deltid. Disse medlemmer viser til at disse oppgavene. pilotprosjekter med alternative turnusordninger i Disse medlemmer viser til at ordningen med omsorgssektoren har gitt gode resultater i form av brukerstyrt personlig assistanse fortsatt ikke holder bedre forutsigbarhet og kvalitet for brukerne, lavere det nivå og den kvalitet som er ønskelig. D i s s e sykefravær og færre deltidsstillinger blant de ansatte. m e d l e m m e r viser til at det i realiteten er flertall Disse medlemmer mener det er viktig å opp- for en sterkere rettighetsfesting av BPA-ordningen på muntre til økt bruk av mer fleksible turnusordninger, Stortinget, og ser i møte en rettighetsfesting slik for å skape trygghet, forutsigbarhet og økt kvalitet for representanter fra regjeringspartiene varslet i 2012. pasienter og brukere. Da må arbeidstaker og arbeids- Disse medlemmer viser til at Fremskritts- giver gis mulighet til å kunne forhandle om en mer partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 derfor fleksibel arbeidstid og det må ses på en oppmykning foreslo å bevilge 5 mill. kroner i 2013 slik at innfø- av lovens bestemmelser. 42 Innst. 500 S – 2012–2013
D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjerin- ikke makter å gi godt nok tilbud til personer som sli- gens valgløfter om tilsagn til 12 000 nye heldøgns ter innen rusomsorgen og psykiatrien. omsorgsplasser ikke innfris. D i sse medlemmer D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. 72 S er kritiske til at regjeringen har skapt forventninger (2011–2012) hvor Høyre og Fremskrittspartiet fore- om 12 000 nye plasser, når dette løftet i realiteten slo å etablere tilbud av allmennpsykologer i kommu- inkluderer rehabilitering og erstatning av sanerte nene i samlokalisering med fastlegene. D i s s e plasser, uten noe mål for hvor mange flere plasser det m e d l e m m e r viser også til den vellykkede etable- skal bli. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at ring av permanent drop-in-tilbud med offentlige psy- mange kommuner, i forbindelse med samhandlings- kologer i Tvedestrand, som fungerer som et viktig reformen, har fått et stort trykk på korttidsplasser på lavterskeltilbud for tidlig innsats i forhold til psykisk sykehjem til utskrivningsklare pasienter, som gir en helse for barn og unge. høyere terskel for å få sykehjemsplass. D i s s e m e d l e m m e r mener at sammensetnin- FREMTIDENS OMSORG gen av ulike omsorgs- og botilbud må basere seg på Komiteens medlemmer fra Frem- hva som er brukernes behov, gir best kvalitet og er skrittspartiet og Høyre mener det er viktig å samfunnsøkonomisk fornuftig. Dagens ulikhet i ram- legge vekt på gode samarbeids- og partnerskapsord- mebetingelsene mellom institusjoner og hjemmeba- ninger med frivillig sektor. D i s s e m e d l e m m e r serte tjenester gjør at staten og den enkelte tar en stør- viser i den sammenheng til Innst. 294 S (2009–2010) re regning ved hjemmebaserte tjenester i omsorgsbo- med forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kriste- liger. D i s s e m e d l e m m e r mener at denne ulikhe- lig Folkeparti om å utnevne et offentlig utvalg for å ten i finansiering av driften bør utjevnes i inntekts- utarbeide et forslag til en norsk samfunnskontrakt på systemet, slik at kommunene i større grad kan områdene helse, sosial og omsorg. Disse med- vurdere behovet for de ulike tilbudene uavhengig av l e m m e r ser samarbeidsavtalen mellom regjeringen ulikhet i egenbetalingen og den statlige finansierin- og ideell sektor som en oppfølging av dette forslaget, gen gjennom blant annet blåreseptordningen, hjelpe- og mener det er viktig at samarbeidsavtalen følges middelordningen og statlig bostøtte. opp av regjeringen. Disse medlemmer er likevel skuffet over at KS og partiene på Stortinget ikke ble BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT invitert med som avtalepartnere, og mener det ville Komiteens medlemmer fra Frem- gitt avtalen en annen tyngde og gjennomføringskraft. skrittspartiet og Høyre viser til at Frem- D i s s e m e d l e m m e r deler regjeringens syn på skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. at det er behov for å legge større vekt på rehabilite- 424 L (2010–2011) foreslo at brukere med store ring, forebygging og tidlig innsats, og at rehabilite- behov skal ha rett til brukerstyrt personlig assistanse, ring ses på som en del av behandlingen etter ulykke BPA. Regjeringen har sendt på høring forslag om rett eller sykdom. Disse medlemmer mener allike- til BPA. Di s s e m e d l e m m e r mener regjeringens vel at det er viktig å skille mellom hverdagsrehabili- oppfølging av saken har tatt svært lang tid. Det er i tering og spesifikk rehabilitering. D i s s e m e d - høringsnotatet gjort en rekke avgrensninger i ordnin- l e m m e r viser til at Riksrevisjonen i 2012 konklu- gen som innebærer en fragmentering av tjenestene til derte med at det ikke har vært noen dokumenterbar funksjonshemmede, og flere personer å forholde seg styrking av rehabiliteringstilbudet i spesialisthelse- til. Det er også en begrensning av ordningen som tjenesten siden 2005. Det er avgjørende for mange innebærer at mulighet for deltakelse og uavhengighet pasientgrupper at rehabiliteringen starter så raskt blir svekket fordi BPA ikke kan benyttes utenfor egen som mulig for å oppnå best mulig resultat. Det er der- kommune. Disse medlemmer imøteser forslag for bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten i til lovendring som kan bidra til at funksjonshemmede mange helseforetak nå er truet av nedbygging, før kan leve selvstendige og uavhengige liv, med valgfri- primærhelsetjenesten har bygd opp tilstrekkelig het til å gjøre egne prioriteringer både i eget hjem og kapasitet til å yte tjenester av minimum samme i samfunnet. omfang og kvalitet. Disse medlemmer mener det er behov for en helsepolitisk reform innen rehabi- FOLKEHELSEMELDINGEN litering og at det må innføres fritt rehabiliteringsvalg Komiteens medlemmer fra Frem- slik at alle som har rett til behandling skal ha rett til å s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til den økende velge hvor tilbudet skal gis, blant forhåndsgodkjente utfordringen knyttet til psykiske helseutfordringer og institusjoner. at mange unge står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske plager. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret SAMHANDLINGSREFORMEN for at det sterke fokuset på samhandlingsreformens Komiteens medlemmer fra Høyre viser krav og utfordringer har bidratt til at kommunene til at det fortsatt er store utfordringer knyttet til kapa- Innst. 500 S – 2012–2013 43 sitet og kompetanse i mange kommuner i forbindelse D e t t e m e d l e m viser til at det i eldreavtalen med samhandlingsreformen. Disse medlemmer mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og har hele tiden ment at det aller viktigste fokuset i Venstre om konkretiseringer av Omsorgsplan 2015 kommunene burde være systematisk bygging av (Innst. 11 S (2007–2008)) var enighet om at alle kompetanse, kombinert med utbygging av større kommuner tilbyr tilrettelagte dagaktivitetstilbud for kapasitet – før reformen ble innfaset. Disse med- personer med demens senest innen 2015. D e t t e l e m m e r mener derfor det må satses på et kompe- m e d l e m mener regjeringens innsats for å nå dette tanseløft i omsorgssektoren for å gjøre kommunehel- målet er for svak. Tilskuddsordningen for utbygging setjenesten i stand til å påta seg stadig større av dagtilbud for demens er ikke målrettet godt nok. oppgaver. Videre mener disse medlemmer at Så langt i 2013 er kun 20 pst. av midlene benyttet, og innfasingen av rus- og psykiatrioppfølgingen i sam- i 2012 var underforbruket av midlene stort. D e t t e handlingsreformens neste fase, må gjøres først etter m e d l e m har merket seg at Nasjonalforeningen for at noen kommuner har utviklet pilotprosjekter og folkehelse i sitt høringsinnspill til komiteen skriver at høstet viktige erfaringer. Disse medlemmer det bør vurderes om lønnskostnader til dagaktivitet viser til at Høyre var imot innføringen av ordningen kan være en del av tilskuddet. med kommunal medfinansiering som et virkemiddel D e t t e m e d l e m viser til at dagtilbud for men- for å styrke forebyggende tiltak og behandlingstilbu- nesker med demens kan gi mening i hverdagen, og det i kommunene. Svært mange kommuner har for forebygge utvikling av demenssykdommen. Det lavt befolkningsgrunnlag til å kunne etablere reelle innebærer en viktig avlastning for pårørende. D e t t e alternativ til spesialisthelsetjenesten. Videre vil kom- m e d l e m viser til at Fremskrittspartiet og Kristelig munenes muligheter for å begrense utvikling av syk- Folkeparti foreslo lovfestet rett til dagtilbud for men- nesker med demens og kommunal plikt til å tilby dom og behov for spesialisthelsetjenester være dette, gjeldende fra 2015 (Innst. 424 L (2010–2011)). begrenset på en rekke områder. Disse medlem- Dette forslaget fikk ikke støtte av regjeringen. m e r frykter også at ordningen med generell kommu- D e t t e m e d l e m mener at lovfesting kombinert nal medfinansiering i praksis svekker pasientens rett med stimuleringstilskudd ville vært langt mer målret- til spesialisthelsetjenester, fordi kommunene vil ha et tet for å nå målet om dagtilbud for mennesker med sterkt insentiv til å begrense bruk av slike tjenester. demens innen 2015. Regjeringens satsing på området D i s s e m e d l e m m e r viser til rapport fra Senter for er svak, kun 9,3 pst. av personer med demens har et økonomisk forskning (SØF) ved NTNU som på opp- dagtilbud. Nasjonalforeningen for folkehelsen skri- drag fra KS har undersøkt årsakene til at kommuner ver i sitt høringsinnspill at for å legge til rette for at kommer ulikt ut i samhandlingsreformen. I rapporten man skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, må avdekkes systematiske avvik mellom hvor store det satses på aktivisering, rehabilitering, forebygging utgifter de enkelte kommunene har hatt til medfinan- og tidlig innsats. Den viser til at dette kan forsinke siering og hvor store inntekter de har fått gjennom sykdomsutviklingen hos personer med demens. inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at D e t t e m e d l e m vil understreke at det samtidig selv om lovnaden var at samhandlingsreformen med utbygging av dagtilbud bør satses kraftig på skulle være fullfinansiert, viser foreløpige tall fra forskning på utvikling av gode tjenestetilbud for per- Helsedirektoratet at de faktiske utgiftene for kommu- soner med demens, samt årsaker til og behandling av nene ble om lag 150 mill. kroner. Disse medlem- demens. Resultater på dette forskningsområdet vil ha m e r viser til KS som uttaler at for de kommunene store konsekvenser for morgendagens omsorgsbehov som rammes, er det snakk om store beløp som inne- og omsorgstjenester. Det er viktig å understreke at bærer mindre penger til skoler, barnehager og pleie utbygging av dagtilbud for personer med demens og omsorg. ikke må gå på bekostning av eldresentre.
OMSORGSPLAN 2015 VERDIGHETSGARANTIEN Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i viser til eldreavtalen mellom regjeringspar- k e p a r t i viser til at Verdighetsgarantien, som er tiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om konkretise- avtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folke- ringer av Omsorgsplan 2015 (Innst. 11 S (2007– parti og Venstre fra 2007, er vedtatt i Verdighetsga- 2008)) der det var enighet om at det skal utarbeides rantiforskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011. en bedre offentlig statistikk på kommunenivå som gir Forskriften slår fast at den enkelte eldre skal ha en grunnlag for å fastlegge behov for heldøgns pleie- og forsvarlig boform, et variert og tilstrekkelig kosthold, omsorgstjenester/sykehjemsplasser ut fra en faglig normal døgnrytme og noen å snakke med. vurdering av den enkeltes behov. D e t t e m e d l e m D e t t e m e d l e m mener at det, dersom verdig- kan ikke se at avtalen er fulgt opp på dette punktet. hetsgarantien reelt skal fungere som en garanti, både 44 Innst. 500 S – 2012–2013
kreves nok bemanning og god kompetanse, og at BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE (BPA) eldreomsorgen må tilføres tilstrekkelig med ressur- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- ser. D e t t e m e d l e m viser til at Verdighetsgarantien k e p a r t i viser til at BPA-ordningen gjør at mennes- pålegger kommunen en plikt til å gi sykehjemsplass ker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA ut fra en medisinsk vurdering, å tilby samtaler om kan også gjøre at mange som ønsker det kan bo len- eksistensielle spørsmål, å gi tilbud om enerom og å gi ger hjemme. D e t t e m e d l e m viser til Kristelig Fol- tilstrekkelig og variert kosthold og tilpasset hjelp ved kepartis alternative budsjett for 2013, der det ble måltider. D e t t e m e d l e m presiserer at det er avgjø- rende at regjeringen tilfører kommunene nok midler bevilget 150 mill. kroner til dette formålet utover for å dekke de utgiftene som følger av de pålagte opp- regjeringens budsjettforslag. gavene som kommer av Verdighetsgarantien. D e t t e m e d l e m viser til at BPA skal bidra til at D e t t e m e d l e m viser til at en del kommuner er personer med omfattende funksjonsnedsettelser skal bekymret for at midlene til medfinansiering og kunne få et mer aktivt og mest mulig uavhengig liv utskrivningsklare pasienter ikke vil være tilstrekke- tross funksjonsnedsettelsen. lig. D e t t e m e d l e m er bekymret for at mange D e t t e m e d l e m peker på at ordningen med kommuner tar i bruk korttidsplasser på sykehjem til brukerstyrt personlig assistanse er sentral for å utskrivningsklare pasienter, noe som gir en høyere fremme selvstendighet og uavhengighet for mennes- terskel for å få sykehjemsplass. ker med nedsatt funksjonsevne. D e t t e m e d l e m understreker at behovene er mangfoldige, slik alle SYKEHJEMSPLASSER OG HELDØGNS familier og barn er forskjellige. D e t t e m e d l e m OMSORGSPLASSER mener derfor at brukerstyrt personlig assistanse må bli en individuell rettighet, og må gjelde for barn med Komiteens medlem fra Kristelig Fol- nedsatt funksjonsevne helt fra fødselen. k e p a r t i vil vise til at fylkesmennene i 2007 esti- merte behovet for ombygging og nybygging av syke- RESSURSKREVENDE TJENESTER hjemsplasser og omsorgsboliger fram til 2015 til ca. 20 000 plasser. Regjeringens plan er 12 000 plasser Komiteens medlemmer fra Frem- for samme periode. Siden 2007 har liggetiden i syke- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti hus gått ned. Fra 2011 til 2012 beskriver Helse Sør- viser til at kommunene gjennom flere år har fått Øst i sin rapport for andre tertial 2012 at samhand- erfare en markant utgiftsvekst når det gjelder perso- lingsreformens virkemidler kombinert med den ner med behov for ressurskrevende tjenester. D i s s e medisinske utviklingen har gjort at liggetid innen m e d l e m m e r merker seg at mange kommuner ikke somatikk har gått markant ned, en reduksjon på 5 klarer å gi et godt nok tilbud til disse brukerne. pst., dvs. 66 000 liggedøgn som tilsvarer om lag 300 D i s s e m e d l e m m e r mener ordningen med senger. Dette tilsvarer bortfall av et middels stort statlig refusjon til kommunene for særlig ressurskre- sykehus. Tilskuddsordningen for utbygging av syke- vende tjenester må styrkes, og utvides til også å hjemsplasser og omsorgsboliger skal også kunne gå omfatte mennesker over 67 år. til etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgn- tilbud. Dette tilbudet skal erstatte innleggelser i syke- SAMHANDLINGSREFORMEN hus. D e t t e m e d l e m kan ikke se at regjeringen har Komiteens medlemmer fra Frem- tatt inn disse endringene i sin vurdering av behov for skrittspartiet og Kristelig Folkeparti nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Pensjonist- mener at samhandlingsreformen må være en forplik- forbundet skriver i sitt høringsinnspill til Meld. St. 29 tende kvalitetsreform, og følges opp med reelle kost- (2012–2013) Morgendagens omsorg, at samhand- nadsberegninger. Reformen skal, i tråd med intensjo- lingsreformen med flere utskrivningsklare pasienter nen, fullfinansieres av statlige midler. og økt press på kommunene gjør at presset på syke- D i s s e m e d l e m m e r peker på at kommunene hjemsplasser blir større, og at de har sett at det blir har fått større utfordringer etter at samhandlingsre- flere flersengsrom og korridorpasienter på sykehjem. formen trådde i kraft. Pasientene som skrives ut fra D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti sykehus er sykere. De kommunalt ansatte har struk- tidligere har etterlyst en harmonisering av finan- ket seg langt for å gjøre overgangen mellom spesia- sieringsordningene for sykehjem og omsorgsboliger, listhelsetjenesten og den kommunale så god som og støtter regjeringens forslag om å gjøre det. D e t t e mulig for den syke. For å hindre raske og unødvendi- m e d l e m vil understreke at de sykeste eldre må få ge reinnleggelser mener disse medlemmer at dekket sine behov for sykehjemsplass samtidig som kommunene må settes i stand til å møte denne utfor- framtidens boligløsninger utvikles. Verdighetsgaran- dringen ved at de får mer og bedre utstyr og bedret tien må oppfylles i alle kommuner. kompetanse. Innst. 500 S – 2012–2013 45
Disse medlemmer viser til at intensjonen 6.2 Justis- og beredskapsdepartementet med samhandlingsreformen var at den skulle være 6.2.1 Sammendrag fullfinansiert. Foreløpige anslag viser at utgiftene til kommunal medfinansiering blir om lag 120 mill. kro- 6.2.1.1 VERGEMÅLSREFORMEN ner høyere enn det som er overført kommunene fra Det vises i proposisjonen til at ny vergemålslov sykehusene. Disse medlemmer viser til at KS, etter planen skal tre i kraft 1. juli 2013. Fra samme på høringen, kunne opplyse at nærmere 220 kommu- tidspunkt overføres dagens ansvar og oppgaver på ner har en høyere kostnad enn de får kompensert, noe vergemålsområdet fra kommunene til fylkes- som gir utfordringer i det øvrige tjenestetilbudet i mannsembetene. Nærmere overgangsbestemmelser kommunene. er gitt i forskrift til den nye vergemålsloven, jf. ver- gemålsforskriften 15. februar 2013 nr. 201. Overgan- FOLKEHELSEMELDINGEN gen til ny vergemålsordning krever et utstrakt samar- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- beid mellom kommunene og fylkesmennene. k e p a r t i er glad for at regjeringen har bidratt til å Det er lagt til grunn at kommunene årlig bruker løfte folkehelse høyere på den politiske dagsordenen, 103 mill. kroner på vergemål. I 2013 er det gjort blant annet ved å fremme en folkehelsemelding. uttrekk fra kommunenes rammetilskudd på 38,5 mill. Dessverre fremstår Folkehelsemeldingen langt på vei kroner. De resterende 64,5 mill. kroner trekkes ut i som en vurderingsmelding med gode intensjoner, 2014. mål og visjoner på mange områder. D e t t e m e d - l e m etterlyser imidlertid mer konkrete og forplik- 6.2.1.2 MELDING TIL STORTINGET OM VOLD I NÆRE tende tiltak. RELASJONER D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag Justis- og beredskapsdepartementet la 8. mars 8:23 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene 2013 fram Meld. St. 15 (2012–2013) Forebygging og Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide og Kjell bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler Ingolf Ropstad om tiltak for økt fysisk aktivitet og om å leve. Flere av tiltakene som løftes fram i mel- bedre folkehelse, og Innst. 228 S (2012–2013), der dingen er knyttet til behovet for et bedre samvirke flertallet uttalte følgende: mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer i arbeidet mot vold i nære relasjoner, både i det forebyggende «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- arbeidet og i hjelpe- og behandlingstilbudet. Meldin- partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber regjeringen vurdere å innføre en time fysisk aktivitet gen beskriver blant annet ansvaret kommunene har hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole for å sikre at kvinner, menn og barn som er utsatt for innenfor dagens timetall.» vold i nære relasjoner får vern og helhetlig oppføl- ging, jf. Ot. Prp. nr. 96 (2008–2009) Om lov om kom- D e t t e m e d l e m opplever imidlertid at regje- munale krisesentertilbod (krisesenterlova) som trådte ringen ved fremleggelsen av meldingen tok et steg i kraft 1. januar 2010. tilbake, og overlater ansvaret til hver enkelt skole, når Meldingen beskriver også kommunenes ansvar det i meldingen kun står at regjeringen vil «vurdere for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene utsatte for vold i nære relasjoner. Regjeringen opp- sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag». fordrer kommunene til å utarbeide kommunale hand- D e t t e m e d l e m viser til at meldingen i realite- lingsplaner, og peker på ordninger med en kommunal ten bare inneholder to konkrete tiltak hvor regjerin- koordinatorfunksjon. gen forplikter seg til å følge opp. Det første er gjen- Meldingen til Stortinget skal følges opp av en ny nomføring av en kampanje om fysisk aktivitet for å handlingsplan mot vold i nære relasjoner for perio- øke befolkningens kunnskap om betydningen av den 2014–2017. fysisk aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inak- tivitet. Det andre er utbygging av kapasiteten og 6.2.1.3 NØDNETT – STATUS FOR DRIFT OG LANDS- bedring av kvaliteten i helsestasjons- og skolehelse- DEKKENDE UTBYGGING tjenesten. D e t t e m e d l e m merker seg at andre til- tak som har fått offentlig oppmerksomhet i forbin- Nødnett er i daglig bruk i hele området for første delse med helseministerens lansering av meldingen, utbyggingstrinn, det sentrale østlandsområdet, og er formulert slik at de fremstår som svært lite forplik- håndterer månedlig om lag 500 000 samtaler. tende. Andre utbyggingstrinn som omfatter resten av landet, ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det er en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015, herunder sikre at Nødnett i drift er et trygt og effektivt verktøy. 46 Innst. 500 S – 2012–2013
Utbygging og en rekke andre aktiviteter knyttet budsjett for 2013, som følge av den usikkerhet som er til etablering og innføring pågår. For ytterligere skapt rundt prosjektet. D e t t e m e d l e m mener omtale av saken vises det til Meld. St. 21 (2012– Stortinget må få seg forelagt en fullverdig gjennom- 2013) og Prop. 77 S (2012–2013), og til omtalen i føringsplan for å sikre en forsvarlig utbygging av Prop. 149 S (2012–2013) om tilleggsbevilgninger og Nødnettet. D e t t e m e d l e m vil i den forbindelse omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging av nytt digitalt nødnett. 6.2.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, alle unntatt medlem- 6.3 Barne-, likestillings- og inkluderings- mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, departementet har ingen merknader. 6.3.1 Sammendrag Komiteens medlemmer fra Frem- 6.3.1.1 SAMARBEIDSAVTALE OM BOSETTING AV s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold i propo- FLYKTNINGER OG ØKT RAMME FOR sisjonen til orientering, og viser for øvrig til sine INTEGRERINGSTILSKUDDET I 2014 merknader i innstillingene til sakene som er gjengitt. Det vises i proposisjonen til at mottak og boset- ting av flyktninger er en nasjonal oppgave som Norge MELDING TIL STORTINGET OM VOLD I NÆRE har forpliktet seg til. Bosetting av flyktninger er en RELASJONER oppgave kommunesektoren ikke kan velge bort, men Komiteens medlem fra Kristelig Fol- den enkelte kommune avgjør selv hvor mange den vil k e p a r t i viser til at mennesker som er blitt utsatt for bosette. I 2013 er det et avvik mellom behovet for voldtekt og vold er i en særlig sårbar situasjon etter et bosettingsplasser og kommunenes samlede tilbud, overgrep. For å kunne hjelpe disse, mener d e t t e noe som fører til at flyktninger må vente lenge i mot- m e d l e m at det bør det utredes modeller for en tak. Ved utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 nasjonal offeromsorg og hvordan et slikt organ kan personer i asylmottak på å bli bosatt i en kommune. bistå voldsofre i etterkant. I forbindelse med retter- Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- gang etter voldtekter og andre voldssaker har mange mentet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kom- voldsoffer som er tilkjent erstatning, selv måttet inn- munal- og regionaldepartementet og KS har i april drive erstatningsbeløpet. Voldsofrene har opplevd 2013 inngått en ny avtale om bosetting av flyktninger dette som en stor belastning. Det bør derfor utredes i kommunene og om etablering og nedlegging av hvordan et slikt organ kan bistå voldsofre i spørsmål asylmottak samt omsorgssentre. Avtalen gjelder ut om voldsoffererstatning. 2015 og har krav til antall bosettingsplasser i kom- D e t t e m e d l e m mener det bør lages en egen munene og tid det tar å bosette. handlingsplan for barn som er blitt utsatt for eller har Bosetting og integrering av nyankomne flyktnin- vært vitne til vold, for at vi skal kunne ivareta disse ger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom på en god måte. integreringstilskuddet. I 2013-budsjettet er det bevil- D e t t e m e d l e m vil peke på at familievernet get 5,1 mrd. kroner til integreringstilskuddet. Regje- kan ha en viktig rolle overfor både ofre og voldsut- ringen vil i 2014 legge inn 250 mill. kroner til en øvere. realøkning av integreringstilskuddet. D e t t e m e d l e m vil i denne sammenheng Kommunene melder om at mangel på boliger er en understreke at familievernet må styrkes. D e t t e hindring for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utlei- m e d l e m viser til at representanter fra Kristelig Fol- eboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete keparti nylig fremmet et forslag i Stortinget om at utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddsrammen ble familievernet må styrkes, jf. Dokument 8:137 S styrket i statsbudsjettet for 2013 og foreslås økt i revi- (2011–2012). D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig dert nasjonalbudsjett for 2013. Regjeringen vil øke Folkeparti i alternative budsjetter foreslår kraftige rammene ytterligere i statsbudsjettet for 2014. For å økninger til familievernet. D e t t e m e d l e m viser til styrke kommunenes boligsosiale arbeid vil regjerin- forslag om en opptrappingsplan for familievernet, jf. gen også gi inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger til Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137 S flyktninger og andre prioriterte grupper. (2011–2012), representantforslag om styrking av familievernet. 6.3.1.2 ØREMERKET TILSKUDDSORDNING TIL KOMMUNALT BARNEVERN NØDNETTET For å bidra til at barn og unge som trenger det får Komiteens medlem fra Kristelig Fol- hjelp fra barnevernet har regjeringen i 2011, 2012 og k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å 2013 øremerket til sammen 465 mill. kroner til det halvere bevilgningen til Nødnett i sitt alternative kommunale barnevernet. Målsettingen med satsin- Innst. 500 S – 2012–2013 47 gen er å styrke de mest utsatte barnevernstjenestene. 6.3.2 Komiteens merknader Midlene har gitt 740 nye stillinger i det kommunale Komiteens flertall, medlemmene fra barnevernet. Rapporteringer fra kommunene for Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- 2011 og 2012 viser en nedgang i andelen fristbrudd. parti og Senterpartiet, har ingen merknader. Selv om det fortsatt er store forskjeller kommunene imellom, har flere fosterbarn tilsynsfører, og en større Komiteens medlemmer fra Frem- andel barn i tiltak har tiltaks- eller omsorgsplan. s k r i t t s p a r t i e t mener årsakene til avviket mellom behovet for bosettingsplasser og kommunenes sam- 6.3.1.3 LOVPROPOSISJON OM ENDRINGER I lede tilbud, skyldes flere forhold. D i s s e m e d l e m - BARNEVERNLOVEN m e r peker på at KS i flere år har betonet at gapet Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- mellom det kommunene får i tilskudd til å drive mentet la 5. april 2013 fram Prop. 106 L (2012– bosetting og integrering av flyktninger og andre 2013) Endringer i barnevernloven. Proposisjonen grupper som faller inn under introduksjonsloven, og inneholder også en meldingsdel. Mange av forsla- de faktiske kostnadene, ikke stimulerer kommunene gene er presiseringer av gjeldende rett eller mindre til å påta seg oppgaven med å bosette flere enn de har endringer som vil håndteres innenfor eksisterende vedtatt i sine egne budsjettprosesser. D i s s e m e d - budsjettrammer. Det foreslås også endringer i reglene l e m m e r mener regjeringen ikke i noen særlig grad for tilsyn med barn i fosterhjem, samt innføring av har tatt innover seg at man tar imot flere flyktninger plikt for barnevernstjenestene til å følge opp barn og andre som gis annen beskyttelse, enn de kommu- under 18 år i fengsel. Begge disse forslagene vil ha nene kan bosette og integrere på en forsvarlig og økonomiske og administrative konsekvenser for effektiv måte. Disse medlemmer merker seg at kommunene. Departementet kommer tilbake til dette regjeringen i Prop. 149 S (2012–2013) oppjusterer i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. prognosen for forventede ankomster av asylsøkere, Proposisjonen varsler også endringer i finan- noe disse medlemmer mener ikke vil gjøre det sieringsordningen for institusjonsplasser. Det fore- lettere å lykkes i bosettings- og integreringspolitik- slås at satsene for den kommunale egenandelen for ken. D i s s e m e d l e m m e r viser til at innvandrings- oppholdsutgifter i barneverninstitusjon økes gradvis. politikken er et nasjonalt anliggende, og at det forto- Dette forutsetter overføring av midler fra staten til ner seg som naturlig at kommunene i større grad får kompensert for sine utgifter, uten å måtte saldere på kommunene. Departementet kommer tilbake til dette andre viktige velferdstjenester til sine innbyggere. i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. I til- Disse medlemmer påpeker at kommuner som legg varsler proposisjonen at den statlige refusjons- allerede har bosatt mange flyktninger i noen tilfeller ordningen for utgifter til kommunale fosterhjem vil sliter med ekstraordinære kostnader som følge av tid- bli vurdert nærmere. ligere års mottak, og at det ikke foreslås avbøtende Proposisjonen varsler at Bufetat skal begrense tiltak i revidert nasjonalbudsjett for at dette ikke skal sin bistand til kommunene i enkeltsaker til det som gi en negativ smitteeffekt på andre kommuner og følger av den lovfestede bistandsplikten. I en over- deres evne til å etterleve avtalen mellom regjeringen gangsperiode på inntil tre år vil likevel Bufetat kunne og KS. Disse medlemmer viser til sine merkna- tilby kommuner som ber om det, utredning av barn der og forslag i forbindelse med behandlingen av mot egenbetaling. Innst. 470 S (2012–2013), jf. Prop. 149 S (2012– Videre foreslås det å avvikle refusjonsordningen 2013), der disse medlemmer tar til orde for å for kommunale hjelpetiltak som alternativ til plasse- bevilge 66 mill. kroner i skjønnsmidler til kommuner ringer utenfor hjemmet, og det vil bli vurdert endrin- som har pådratt seg ekstraordinært store kostnader ger i finansieringen av statlige hjelpetiltak. Departe- som følge av tidligere års mottak av flyktninger. mentet kommer tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettframleggene. Komiteens medlemmer fra Høyre vil Proposisjonen drøfter også særlige ufordringer vise til regjeringens kvalitetsmål for barnevernet, for mindre barnevernstjenester og peker på at samar- hvor det i det femte kvalitetsmålet er definert at man beid kan kompensere for sårbarhet. Departementet ved valg av tiltak må ta hensyn til fire faktorer: bar- vil sørge for tett oppfølging av barnevernstjenester nets behov, alvoret i situasjonen, forventet nytte og det kan være grunn til å være bekymret for, blant kostnadene forbundet med tiltaket. D i s s e m e d - annet gjennom å styrke fylkesmennene som pådriver l e m m e r er opptatt av at alle faktorer i kvalitetsmå- for interkommunalt samarbeid. Det skal også utarbei- let vektlegges, og vil i denne sammenheng fremheve des en veileder om når interkommunalt samarbeid betydningen av at barnevernstjenesten organiseres kan være hensiktsmessig, og hvordan det best kan slik at det oppnås best mulig kvalitet i tiltaket for utredes og organiseres. hvert enkelt barn, til en lavest mulig pris. Det er da 48 Innst. 500 S – 2012–2013 vesentlig at både kvalitet og pris alltid vektlegges ved D e t t e m e d l e m peker på at disse tiltakene alli- valg av tiltak, og at det beste og mest kostnadseffek- kevel trolig ikke vil være nok for å få bosatt alle som tive tiltaket velges uavhengig av hvem som leverer venter på bosetting. Ifølge IMDi må landets kommu- tiltaket. Disse medlemmer mener de siste årenes ner bosette 28 000 flyktninger i perioden 2014–2016. budsjettutvikling hvor regjeringen øker bevilgnin- D e t t e m e d l e m viser til at pr. utgangen av mars gene til drift av statlige barneverntiltak i revidert 2013 ventet om lag 4 400 personer i asylmottak på å nasjonalbudsjett, etter først å ha varslet omstilling i bli bosatt i en kommune. Dette er 1 000 flere enn på statsbudsjettet, viser at regjeringen ikke har klart å samme tid i fjor. Over 700 av disse er barn. D e t t e gjennomføre en nødvendig effektivisering av driften m e d l e m mener dette er et urovekkende høyt tall. av Bufetat. Disse medlemmer mener dette tyde- liggjør behovet for å stille samme krav til kvalitet og BARNEVERN kostnadseffektivitet for alle leverandørene av barne- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- vernstiltak, og at større åpenhet og mer konkurranse, k e p a r t i viser til at barnevernet opplever en enorm hvor kommunene fritt kan velge barnevernstiltak, vil vekst i antallet saker. Fra 2007 til 2011 har antallet bidra til en bedre ressursutnyttelse og gi bedre hjelp barn med tiltak økt med 22 pst. D e t t e m e d l e m til flere barn. mener det er nødvendig å ta høyde for at denne vek- sten fortsetter når framtidas barnevern planlegges. BOSETTING AV FLYKTNINGER OG INTEGRERINGS- D e t t e m e d l e m viser til at kapasitet utgjør en TILSKUDDET vesentlig utfordring. D e t t e m e d l e m viser til at Komiteens medlem fra Kristelig Fol- kommunene siden 2011 nå er tilført om lag 800 stil- k e p a r t i peker på at rask bosetting etter at oppholds- linger i barnevernet gjennom øremerkede midler. og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning Dette har vært nødvendig for å håndtere den sterke for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det nor- veksten i antall saker. Samtidig er det grunn til å stille ske samfunn. D e t t e m e d l e m viser til at kommu- spørsmål ved om disse nye ressursene egentlig bare nene i dag bosetter færre enn det UDI anmoder om, går til å håndtere veksten, og ikke til en svært tiltrengt og at andelen av kommuner som sier nei til bosetting styrking av kvalitet og timeressurser på hver enkelt øker. I 2013 er det behov for bosetting av 8 500 flykt- sak. ninger. D e t t e m e d l e m viser til at barnevernet har D e t t e m e d l e m viser til at kommunene bosatte vesentlige mangler i så godt som alle ledd. D e t t e 5 742 flyktninger i 2012. Dette er 56 flere enn året m e d l e m vil i denne sammenheng vise til represen- før, mens målet var å bosette 7 300. tantforslag fra Kristelig Folkeparti om å sikre full D e t t e m e d l e m viser til IMDis årsrapport for barnevernsdekning, jf. Dokument 8:21 S (2009– bosetting som viser at bare 61 pst. av dem som ble 2010), Innst. 186 S (2009–2010). bosatt i 2012, ble bosatt innen målet om bosetting D e t t e m e d l e m viser til at barnevernet i tillegg innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet til disse utfordringene, står i en situasjon der barne- at de skal bosettes innen tre måneder. I 2012 har ven- vernsbarna flytter for mye. Dette medlem viser tetiden for enslige mindreårige gått ned fordi gruppen til at Kristelig Folkeparti derfor har fremmet forslag har vært prioritert i bosettingsarbeidet i kommunene. om en stabilitetsreform i barnevernet, jf. Dokument Likevel bosettes bare 63 pst. innen målet. D e t t e 8:81 (2012–2013). m e d l e m mener det er uakseptabelt at ikke boset- tingsmålene oppfylles. 6.4 Kunnskapsdepartementet D e t t e m e d l e m ser at det er mange og sam- 6.4.1 Sammendrag mensatte årsaker til at flere kommuner har utfordrin- ger knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletil- 6.4.1.1 MELDING TIL STORTINGET OM FRAMTIDENS bud, arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare for BARNEHAGER omfattende familiegjenforening kan være mulige Det vises i proposisjonen til at Kunnskapsdepar- årsaker. En hovedårsak som stadig trekkes frem, er tementet 22. mars 2013 la fram Meld. St. 24 (2012– for lavt investeringstilskudd til bygging av boliger, 2013) Framtidens barnehage. samt et for lavt integreringstilskudd. Integreringstil- Det varsles at regjeringen vil innføre et krav om skuddet er i dag lavere enn kommunenes kostnader grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre knyttet til tilretteleggingen som behøves. småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks stor- D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen barnsplasser (1:6) innen 2020. Bemanningsnormen varsler økt integreringstilskudd, økt tilskuddsramme, skal utformes i dialog med kommunesektoren. Kom- og inntil 40 pst. tilskudd til utleieboliger til flyktnin- munenes kompensasjon for bemanningsnormen tar ger og andre prioriterte grupper. D e t t e m e d l e m utgangspunkt i nivået på voksentetthet i 2011. Kost- stiller seg positiv til dette. nadene ved å innføre en bemanningsnorm vil bli Innst. 500 S – 2012–2013 49 påvirket av innfasing av likeverdig behandling mel- ningssektoren utformet en strategi for utvikling av lom kommunale og ikke-kommunale barnehager. ungdomstrinnet for perioden 2013–2017. Tiltakene i Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomfø- strategien bygger på og viderefører erfaringer fra Ny res når det er budsjettmessig dekning for det. GIV. Alle skoler med ungdomstrinn vil få tilbud om Det pekes i proposisjonen på at de store endrin- støtte til skolebasert kompetanseutvikling i løpet av gene i barnehagesektoren de senere årene tilsier en strategiperioden. Skolebasert kompetanseutvikling gjennomgang av styringen av sektoren. Regjeringen innebærer at lærerne arbeider sammen om å forbedre tar sikte på å overføre tilsynet med enkeltbarnehager skolenes kompetanse og praksis. Kompetanseutvik- etter barnehageloven fra kommunene til fylkes- lingen finansieres gjennom tilskudd til tilbyderinsti- mannsembetene. Det skal videre foretas en helhetlig tusjonene. Det er i tillegg budsjettert med 30 mill. gjennomgang av barnehageloven. Det tas forbehold kroner til kommunene som deltar i den første puljen om at tiltakene først kan gjennomføres når det er bud- med kompetanseutvikling som vil gå over halvannet sjettmessig dekning for det. år.
6.4.1.2 LOVPROPOSISJON OM ENDRINGER I 6.4.1.5 VALGFAG PÅ UNGDOMSTRINNET BARNEHAGELOVEN I meldingen til Stortinget om ungdomstrinnet Kunnskapsdepartementet la 19. april 2013 fram (Meld. St. 22 (2010–2011)) ble det varslet at det tas Prop. 120 L (2012–2013) Endringer i barnehagelo- sikte på å innføre valgfag tilsvarende 1,5 timer per ven (politiattest m.m.). I lovforslaget foreslår depar- uke på hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale til- tementet å endre reglene om henholdsvis politiattest pasninger og valgfagene skal ha mål for elevenes og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier. I kompetanse. Det er fastsatt læreplaner i åtte valgfag. dag skjer rapporteringen med bakgrunn i kommune- lovens regler. Det tas sikte på at lovendringene skal Læreplaner for ytterligere syv valgfag har nylig vært tre i kraft 1. august 2013, ved oppstarten til nytt bar- på høring og skal tas i bruk fra skoleåret 2013–14. nehageår. Valgfag er innført på 8. trinn fra høsten 2012 og inn- føres for 9. trinn fra høsten 2013. Det tas sikte på å 6.4.1.3 MELDING TIL STORTINGET OM GRUNN- utvide tilbudet til 10. trinn fra høsten 2014. De totale OPPLÆRINGEN kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner. Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet 6.4.1.6 LOVPROPOSISJON MED FORSLAG OM og mangfold i fellesskolen ble lagt fram 15. mars ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN 2013. Gjennomføringen i videregående opplæring er Kunnskapsdepartementet la 26. april 2013 fram for lav, og ikke alle deler av fag- og yrkesopplærin- Prop. 129 L (2012–2013) Endringer i opplæringslova gen fungerer godt nok. Regjeringen foreslår i meldin- og privatskolelova (spesialundervisning m.m.). Det gen flere tiltak for å ivareta bedre de elevene og lær- foreslås her bestemmelser om plikt til å vurdere og lingene som står i fare for å falle fra. Se omtalen i pro- eventuelt prøve tiltak innenfor det ordinære opplæ- posisjonen. ringstilbudet før vedtak om spesialundervisning; om Regjeringen vil videreføre tiltak som er igangsatt å erstatte halvårsrapport om spesialundervisning med for å bedre læringsresultatene, som kompetanseutvi- én årlig rapport; om plikt for skolene til å samarbeide klingstiltak, Vurdering for læring og Veilederkorpset. om utarbeiding og oppfølging av individuelle plan og En forutsetning for flere av prinsippene og tiltakene i om bruk av personale i skolen som ikke er ansatt i meldingen er at arbeidslivet både får og tar et større undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæ- ansvar for elever og lærlingers opplæring. Fylkes- ringen. Videre foreslås det en endring i reglene om kommunenes arbeid vil være avgjørende for om erstatning og straff i forbindelse med mangelfull opp- intensjonen om mer fleksible løp og større mulighet følging av det psykososiale miljøet, særlig med tanke for faglig fordypning realiseres. på mobbing. Det foreslås også innført en bestem- melse som gir kommuner adgang til å vedta felles 6.4.1.4 MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE skolekretser samt en bestemmelse som gir hjemmel LÆRING – STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET til å forskriftsfeste et forholdstall mellom tallet på Kunnskapsdepartementet la i 2011 fram Meld. elever og tallet på lærere. I tillegg er det forslag om å St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Mulig- presisere hva som ligger i «anerkjent pedagogisk ret- heter. Meldingen innebærer videreutvikling av en ning» i privatskolelovens bestemmelse om godkjen- mangfoldig og inkluderende fellesskole. Kunnskaps- ning av skoler – dette særlig med tanke på montesso- departementet har i samarbeid med partene i utdan- riskoler på videregående nivå. 50 Innst. 500 S – 2012–2013
6.4.1.7 FAGSKOLER D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- I forbindelse med forvaltningsreformen ble partiet ønsker et annet finansieringssystem for sko- drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene over- lene, og et annet fokus i utdanningspolitikken. ført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble D i s s e m e d l e m m e r ønsker at finansieringsansva- innlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til ret for skolen legges til staten gjennom en differensi- 2013 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet ert stykkprisfinansiering. Disse medlemmer utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall regis- mener likevel at de må forholde seg til det rammefi- trerte fagskolestudenter. Det foreslås at midlene også nansieringssystemet som ligger til grunn i proposi- sjonen, og fremmer derfor merknader og forslag som for 2014 gis som en særskilt fordeling basert på stu- er å anse som sekundærpolitikk. denttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppda- tert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fag- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at norsk skole skoleutdanning er antall registrerte studenter høsten fremdeles scorer forholdsvis dårlig i internasjonale 2012 som legges til grunn for fordelingen av midler i komparative undersøkelser. Selv om problemstillin- 2014. Av landets 115 fagskoler er om lag 40 pst. gen er sammensatt, mener disse medlemmer at offentlig eide. Tilskuddet som kanaliseres gjennom kommuneøkonomi er en viktig forklaringsfaktor på rammetilskuddet til fylkeskommunene gir finansier- den ujevne kvaliteten i både undervisning og under- ing av 6 678 studieplasser for fagskolestudenter, jf. visningsmateriell. D i s s e m e d l e m m e r mener at den viktigste faktoren i arbeidet med å oppnå god Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om fag- læring, og slik utvikle Norge til å bli en ledende skoler for 2012. kunnskapsnasjon, er gode lærere. Disse med- Med bakgrunn i at regjeringen i Ot.prp. nr. 10 l e m m e r vil sikre lærere best mulige kompetanseut- (2008–2009) la opp til å se innlemmingen i kommu- viklingsmuligheter, og krever at dårlig kommune- nenes inntektssystem av midlene til helse- og sosial- økonomi ikke skal stå i veien for dette. fagskolene i sammenheng med Omsorgsplan 2015, D i s s e m e d l e m m e r viser til at fagskoletilbu- het det i kommuneproposisjonen for 2013 at regjerin- det har en sentral plass i fagutdanning og videreut- gen mener at 2016 framstår som et naturlig tidspunkt danning, og til at dette skoleslaget trenger forutsig- for en mulig omlegging av finansieringen av fagsko- bare rammer. lene. D i s s e m e d l e m m e r peker på det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele pen- 6.4.2 Komiteens merknader ger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfarin- Komiteens flertall, medlemmene fra gen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfel- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- ler kommer dårlig ut av denne fordelingen. D i s s e parti og Senterpartiet, har ingen merknader. m e d l e m m e r forventer derfor at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres forutsig- Komiteens medlemmer fra Frem- bare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- tilbakeføres til staten. k e p a r t i viser til Stortingets forestående behandling av Meld. St. 20 (2012–2013) og merknader i innstil- Komiteens medlemmer fra Høyre vil lingen til denne. D i s s e m e d l e m m e r vil frem- vise til at Høyre ved flere anledninger har lagt frem heve at prosessene regjeringen legger opp til for å forslag for å løfte yrkesfagenes status og øke tilgan- gjennomføre etterspurte tilpasninger innenfor yrkes- gen på faglært arbeidskraft. fagene, tar unødvendig lang tid. Både av hensyn til D i s s e m e d l e m m e r mener valgfagstilbudet lærebedriftene og elevene bør det være mulig å få til må gi utfordringer til alle elever. Valgfagene bør bru- endringer raskere, slik at opplæringen får større rele- kes til å knytte skolen nærmere til arbeidsliv og lokal- vans og flere elever motiveres til å fullføre utdannin- samfunn, slik at elevene bedre kan se nytten og gen. betydningen av det de lærer på skolen. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til en undersøkelse utført av Komiteens medlemmer fra Frem- NITO som viser at kun 37 prosent av skolene tilbyr s k r i t t s p a r t i e t registrerer at norsk verdiskaping i enten valgfaget «teknologi i praksis» eller valgfaget økende grad bygger på et kompetansebasert nærings- «forskning i praksis». Det mest utbredte valgfaget er og arbeidsliv. Denne kompetansens grunnmur er et i stedet «fysisk aktivitet og helse», fulgt av «sal og skolesystem som gir morgendagens ledere et godt scene» og «design og redesign». Disse medlem- utgangspunkt til å møte global konkurranse. D i s s e m e r vil evaluere den nye valgfagsordningen. m e d l e m m e r mener skolen skal være et sted å lære, D i s s e m e d l e m m e r viser til Stortingets der den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på behandling av Prop. 129 L (2012–2013) og regjerin- en best mulig måte. gens forslag om å innføre en forskriftshjemmel for en Innst. 500 S – 2012–2013 51 norm for lærertetthet. D i s s e m e d l e m m e r mener D e t t e m e d l e m mener at en god skole er helt regjeringens omtale av forsøket med en styrket norm avhengig av gode og mange nok lærere. D e t t e for lærertetthet ved utvalgte ungdomsskoler i Prop. 1 m e d l e m mener læreren er skolens viktigste ressurs S (2012–2013) viser at det var en tydelig forutsetning og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. at dette forsøket skulle gjennomføres og evalueres Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjø- før man tok stilling til behovet og effekten av en rende for en god skole enn det dagens regjering leg- norm for lærertetthet. Kunnskapsdepartementets ger opp til. D e t t e m e d l e m vil også ha en mer egen omtale av forslaget i Prop. 129 L (2012–2013) ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for viser at effekten av en norm for lærertetthet er høyst lærere, samt igangsette et obligatorisk introduksjons- usikker. Disse medlemmer finner det derfor for- år for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på underlig at departementet vil innføre en forskrifts- en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjen- hjemmel før forsøket som skulle ligge til grunn, i det nom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene. hele tatt er igangsatt og nødvendig kunnskapsinnhen- D e t t e m e d l e m mener at manglende mestring ting er utført, og ser derfor ingen grunn til å innføre og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomssko- en hjemmel for en norm for lærertetthet på det nåvæ- letrinnet. Derfor ønsker d e t t e m e d l e m å styrke rende tidspunkt. prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdoms- skolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet Disse medlemmer viser til at fagskoletilbu- undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ung- det har en sentral plass i fagutdanning og videreut- domsskolen. danning, og til at skoleslaget trenger forutsigbare D e t t e m e d l e m mener vi trenger å øke antallet rammer. Det er viktig å sikre fagskolene nødvendig læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning forutsigbarhet og langsiktighet for å kunne videreut- av lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at vikle tilbudet til studentene. D i sse medlemmer flere bedrifter tar inn lærlinger og holde på dem også vil påpeke det urimelige i at fylkeskommunen som når økonomien blir strammere. skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres D e t t e m e d l e m støtter forslaget om å innføre fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagsko- en forskriftshjemmel for en norm for lærertetthet. letilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne D e t t e m e d l e m er imidlertid kritisk til hvor- fordelingen. D i s s e m e d l e m m e r forventer derfor dan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskud- at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste det for lærertetthet. D e t t e m e d l e m viser til at studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansier- utvalgskriteriene for kommuner som kan søke om til- ing av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten. skudd er statistikk fra ett skoleår. D e t t e m e d l e m Disse medlemmer er av den oppfatning at er enig med KS som på høringen til statsbudsjettet for fagskolene i likhet med andre utdanninger på høyere/ 2013 uttalte at det hadde vært ønskelig med mer tertiært nivå bør finansieres med årlige bevilgninger solide grunnlagstall, for eksempel et snitt for fem år, over kunnskapsdepartementets budsjettkapitler. slik at utvalget ikke blir for tilfeldig. Ved kun å ta D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Stortinget har utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere å få med sluttet seg til strategien om å øke antallet studieplas- skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men ser både i maritime og teknologiske utdanningsløp. der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og På denne bakgrunn kan det etter disse medlem- ikke et trekk ved skolen. D e t t e m e d l e m mener m e r s syn fremstå som noe underlig at skolene er det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet finansiert etter studieplasser to år tilbake i tid. D i s s e best hvilke av deres skoler som har størst utfordrin- m e d l e m m e r mener at innenfor dagens finan- ger og hvor det er behov for økte ressurser. D e t t e sieringsregime bør finansieringen baseres på antallet m e d l e m stiller seg undrende til at regjeringen vel- studieplasser siste studieår, noe som er spesielt viktig ger ikke å konsultere skoleeierne når ressursene skal for maritime fagskoler hvor veksten har vært betyde- fordeles og mener at dette undergraver det lokale lig fra år til år. selvstyret og kommunenes rolle som skoleeier.
Komiteens medlem fra Kristelig Fol- FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE k e p a r t i mener regjeringen de siste årene gjennom- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- gående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder k e p a r t i vil understreke at manglende mestring og på flere undervisningstimer for de aller minste og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskole- gratis timer i SFO og i dette budsjettet kulturskoleti- trinnet. Undervisningen er i for liten grad praksisret- mer inn i SFO. D e t t e m e d l e m vil ha en ny kurs i tet, og det er mange steder store utfordringer knyttet skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser til bråk og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdoms- som forplanter seg videre og fører til at vi har en dra- skole og kamp mot frafallet i videregående. matisk høy frafallsprosent i videregående. D e t t e 52 Innst. 500 S – 2012–2013 m e d l e m mener det ikke hjelper med tidlig innsats, boligpolitikk, og viser til at det de siste årene har vært hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene en betydelig avstand mellom bygde boliger og beho- avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til vet for bolig. Disse medlemmer er derfor posi- ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mest- tive til at det nå har kommet en stortingsmelding om ringsarena for barn og unge. D e t t e m e d l e m vil ha boligpolitikken, men mener at meldingen dessverre mer praktisk arbeid og praksisrettet teori, og tilføring blir for vag, der en for stor del av tiltakene består i å av ressurser for å kunne møte de store utfordringene. videreføre nåværende politikk. D i sse medlem- m e r mener at det i meldingen dessverre ikke frem- VALGFAG mes konkrete nok tiltak for å løse den situasjonen Norge står overfor. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i er uenig i den sterke styringen av hvilke D i s s e m e d l e m m e r understreker at det er et valgfag som skal tilbys, slik regjeringen har innført. stort behov for å styrke boligbyggingen i Norge, og D e t t e m e d l e m mener det bør være fleksibilitet i viser til at det i dag bygges omtrent kun 75 pst. av hvilke valgfag den enkelte skole velger å tilby lokalt. behovet for boliger. D i s s e m e d l e m m e r mener D e t t e m e d l e m viser til at det på den enkelte skole det er behov for en strategi for økt boligbygging, der og i lokalmiljøet rundt skolene finnes mye kompe- det legges til grunn sterkere grad av fortetting, særlig tanse en med fordel kan dra nytte av for å tilby for- rundt kollektivknutepunkter, økt bygging i høyden, skjellige valgfag. D e t t e m e d l e m viser til Innst. samlokalisering av arbeid, tjenestetilbud og bolig, og 145 S (2011–2012) der Fremskrittspartiet, Kristelig bedre vilkår for byggenæringen. Folkeparti og Venstre fremmet følgende forslag: Videre er komiteens medlem fra Kriste- «Stortinget ber regjeringen åpne for lokale til- l i g F o l k e p a r t i skuffet over at regjeringen ikke pasninger når det gjelder hvilke valgfag som skal til- gjør mer for dem som står utenfor boligmarkedet bys ved den enkelte skole». med et ønske om å komme innenfor. D e t t e m e d - l e m viser til at det finnes en rekke tiltak som kunne BEMANNINGSKRAV I BARNEHAGER bedret mulighetene for dem som står utenfor bolig- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- markedet, som styrking av BSU-ordningen, senkning k e p a r t i viser til behandlingen av Meld. St. 24 av egenkapitalkravet, økt bygging av studentboliger, (2012–2013), Innst. 380 S (2012–2013), der Kristelig styrking av «leie før eie»-ordningen osv. Folkeparti viste til at et mindretall i Barnehagelovut- valget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIKKEN voksen pr. to barn under tre år og én voksen pr. fem Komiteens medlem fra Kristelig Fol- barn over tre år. k e p a r t i mener god distriktspolitikk skal gjøre det D e t t e m e d l e m mener en bemanningsnorm mulig å bo, arbeide, drive konkurransedyktig bør innføres med fremskyndet tidsfrist. D e t t e næringsliv og ha likeverdige tjenestetilbud i hele lan- m e d l e m vil understreke at beregning av grunnbe- det. D e t t e m e d l e m peker på at Distrikts-Norge manning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er har sammensatte utfordringer som må løses med dif- sammen med og har den praktiske omsorgen for ferensiert distriktspolitikk, basert på regionale for- barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne trinn og med sterk regional styring og samordning. en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som D e t t e m e d l e m viser til at det er mange poli- primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna tikkområder som til sammen utgjør en god distrikts- eller har den praktiske omsorgen for barna i barneha- politikk. Blant annet er kommunenes rammevilkår, gehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den infrastrukturutbygging, boligbygging og kommuni- foreslåtte grunnbemanningen bør etter d e t t e m e d - kasjonsløsninger svært viktige elementer i en god l e m s syn også regnes som en minimumsbemanning. distriktspolitikk. D e t t e m e d l e m vil trekke frem at D e t t e m e d l e m vil understreke at stabilitet i det også er avgjørende med arbeidsplasser i distrik- bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. tene for å styrke bosettingen i distriktene. D e t t e m e d l e m mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at 6.5 Kulturdepartementet driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen. 6.5.1 Sammendrag 6.5.1.1 LOV OM FOLKEBIBLIOTEK BOLIGPOLITIKKEN Det vises i proposisjonen til at Kulturdeparte- Komiteens medlemmer fra Frem- mentet 26. april 2013 la fram Prop. 135 L (2012– skrittspartiet og Kristelig Folkeparti 2013) Endringer i lov om folkebibliotek. Det foreslås mener regjeringen dessverre ikke har ført en aktiv i den en rekke endringer med konsekvenser for kom- Innst. 500 S – 2012–2013 53 muner og fylkeskommuner. Kommunenes frihet til å ner og rammer som tilligger bibliotekene i den organisere sine bibliotektjenester på den mest hen- enkelte kommune. Disse medlemmer slutter seg siktsmessige måten kommer bedre fram. Adgangen også til ønsket om å understreke bibliotekenes uav- til å gi dispensasjon fra krav til fagutdannelse for hengige rolle som arena for kunnskapsformidling. biblioteksjef opprettholdes i loven, men den for- Disse medlemmer slutter seg således til det skriftsfestede adgangen til å disponere midlertidig fra fremlagte forslag til ny formålsparagraf. dette kravet vil oppheves. Den forskriftsfestede D i s s e m e d l e m m e r er enige i at kommunene adgangen til å dispensere fast fra kravet vil beholdes. innenfor rammen av de oppgavene lovens formålspa- Kravene til hva som kvalifiserer til å være en fagut- ragraf gir må ha størst mulig frihet til selv å organi- dannet biblioteksjef, skal dessuten revideres. Videre sere bibliotekvirksomheten. Disse medlemmer foreslås det at fylkeskommunen bør ha bibliotekfag- mener det er viktig at forskjellige samarbeidskonstel- lig kompetanse på ledernivå for å kunne gjennomføre lasjoner prøves ut, og at de mulighetene ny teknologi fylkeskommunale bibliotekoppgaver. gir kan utnyttes best mulig ut fra lokale forhold og til- pasninger. Disse medlemmer støtter derfor for- 6.5.1.2 OMLEGGING AV TILSKUDDSORDNINGEN TIL slaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøks- DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN I 2014 virksomhet. Dette må det være opp til den enkelte Den kulturelle spaserstokken er en tilskuddsord- kommune fritt selv å sette i verk. ning for kommunesektoren øremerket kultur for Disse medlemmer understreker viktigheten eldre. Midlene skal hovedsakelig benyttes til profe- av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og sjonell kunst- og kulturformidling av høy kvalitet, mener det må arbeides videre for å styrke kompetan- gjerne i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, sen særlig ved bibliotekene i små kommuner. D i s s e kunstnere og andre kulturaktører på lokalt/regionalt m e d l e m m e r mener interkommunal samorganise- nivå. Samlet tilskudd til Den kulturelle spaserstokken ring av bibliotektilbudet ofte kan være en god løs- i 2013 utgjør 29,8 mill. kroner, hvorav 14,9 mill. kro- ning. Disse medlemmer mener imidlertid at ner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dis- og 14,9 mill. kroner fra spilleoverskuddet fra Norsk pensasjonsadgangen for faglig kvalifisert ledelse tipping. Tilskudd er fordelt til kommunene etter videreføres. Disse medlemmer slutter seg såle- skjønnsmessig vurdering av konkrete prosjektomta- des til regjeringens forslag på dette punktet. ler i årlige søknader til Kulturdepartementet. Fra og D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringens med 2014 skal midlene fordeles via fylkeskommu- intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle nene, basert på kvantitative kriterier etter modell av som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Den kulturelle skolesekken. Omleggingen innebærer Dette vil si at fylkesbiblioteket i tråd med signalene i blant annet at fylkets areal og antall personer over 70 bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket i år får innvirkning på den fylkesvise fordelingen. sin tradisjonelle form og heller legge vekt på utvi- klingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliote- 6.5.2 Komiteens merknader kene og stimulere til samarbeid på tvers av kommu- Komiteens flertall, medlemmene fra negrensene. Disse medlemmer er enig i at histo- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- riske forhold som viser stor variasjon mellom fylkene parti og Senterpartiet, har ingen merknader. tilsier at fylkeskommunene gis stor frihet til selv å organisere arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r støtter i Komiteens medlemmer fra Frem- lys av dette oppryddingen i regelverket. s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- tering, og viser for øvrig til sine merknader i innstil- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- lingen i saken som er gjengitt. k e p a r t i viser til sine merknader i innstillingen til Prop. 135 L (2012–2013) der det fremgår at Kristelig Komiteens medlemmer fra Høyre viser Folkeparti i all hovedsak støtter regjeringens forslag. til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov D e t t e m e d l e m vil imidlertid bemerke, slik det om folkebibliotek som er en oppfølging av St.meld. også fremgår av innstillingen, bekymring over at 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning, regjeringen foreslår å fjerne § 6 om samarbeid mel- møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet lom folke- og skolebibliotek. D e t t e m e d l e m for å utvikle mer robuste og omstillingsdyktige bib- mener det er viktig å koble den kompetansen som fin- liotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotek- nes i kommunen. D e t t e m e d l e m vil derfor tjenester, ble understreket. beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes Disse medlemmer mener de foreslåtte end- medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i ringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjo- kommunene. 54 Innst. 500 S – 2012–2013
6.6 Kommunal- og regionaldepartementet med bidra til en smidig overgang for pasienter og 6.6.1 Sammendrag brukere fra spesialhelsetjenesten til det kommunale tjenestetilbudet. Departementet tar sikte på at for- 6.6.1.1 TILSKUDD TIL UTLEIEBOLIGER skriftsendringen trer i kraft før sommeren 2013. Regjeringen har i Meld. St. 17 (2012–2013) Byg- gje – bu – leve varslet at den vil endre reglene for 6.6.1.5 MELDING TIL STORTINGET OM utmåling av husbankens tilskudd ved å åpne for inntil BOLIGPOLITIKKEN 40 pst. tilskudd til utleieboliger for flyktninger og Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve ble andre prioriterte grupper til utleieboliger samt grup- lagt fram 8. mars 2013. Meldingen spenner over per med spesielle behov for tilrettelegging av tjenes- temaer fra regional og kommunal planlegging for teareal, lokalisering og bygningsmessige tilpasnin- boligbygging til boligsosialt arbeid i kommunene. ger. Kommunene har hovedansvaret for gjennomføringen Husbanken vil invitere KS og et utvalg kommu- av boligpolitikken lokalt, og meldingen har derfor et ner for å vurdere om, og eventuelt hvordan, utmålin- gjennomgående kommuneperspektiv. Med utgangs- gen av tilskuddet bedre kan medvirke til flere egnede punkt i både en sterk befolkningsvekst og boligpris- boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. vekst de senere årene understreker meldingen beho- I revidert nasjonalbudsjett for 2013 foreslås det at vet for at det blir bygget flere og gode nok boliger. tilsagnsrammen for tilskuddet til utleieboliger økes Det er særlig i pressområdene de boligpolitiske utfor- med 33,3 mill. kroner til 521,9 mill. kroner. Bevilg- dringene er størst. Det vises i proposisjonen til at det ningen økes med 15 mill. kroner til 448,8 mill. kro- er rom for å forbedre plan- og byggeprosessene, slik ner. Regjeringen vil også øke tilsagnsrammen for til- at det kan settes i gang boligbygging raskere. Innsi- skuddet med 66,7 mill. kroner i 2014 og vil komme gelsesinstituttet vil bli gjennomgått blant annet med tilbake til dette i Prop. 1 S (2013–2014). sikte på å samordne innsigelsesmyndighetene og å redusere tidsbruken i slike saker. Regjeringen vil 6.6.1.2 OPPFØLGING AV KRAV TIL ENERGIBRUK OG også se nærmere på blant annet tidsbruken i plansa- UNIVERSELL UTFORMING ker og bruk av rekkefølgekrav. Det vil bli utarbeidet nye statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og Kommunal- og regionaldepartementet innførte i transportplanlegging. 2009 krav til energieffektivisering og universell Meldingen varsler en gjennomgang av startlån- utforming. I 2014 skal oppfølging av disse kravene ordningen. Det tydeliggjøres at startlån skal gå til inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. personer som har langvarige problemer med å finan- byggesaksforskriften § 15-3. siere kjøp av bolig, samtidig som det understrekes at startlånet fortsatt skal være en fleksibel ordning slik 6.6.1.3 FORENKLINGER I BYGGEREGLENE M.M. at kommunene kan tilpasse den til de lokale utfor- Som oppfølging av Meld. St. 28 (2011–2012) dringene. Meldingen varsler en nasjonal strategi for Gode bygg for eit betre samfunn har departementet boligsosialt arbeid, og det tas sikte på at strategien startet et arbeid med en lovproposisjon om forenklin- skal tre i kraft i 2014. ger i plan- og bygningslovens bygningsregelverk. Målsettingen er at flere enkle tiltak, som i dag krever 6.6.1.6 REGIONAL STATSSTØTTE byggesøknad, skal erstattes med en enkel melding til EØS-avtalen forbyr som hovedregel offentlig kommunen. Departementet viser i proposisjonen til støtte til bedrifter. Visse typer støtte kan likevel bli at når tiltakene er i overensstemmelse med regelver- godkjent av EFTAs overvåkingsorgan (ESA), blant ket og ikke strider mot plan, er det liten grunn til at annet regional statsstøtte. Ordningen med differensi- kommunen skal måtte foreta noen ny vurdering. ert arbeidsgiveravgift og virkeområdet for distrikts- Departementet legger derfor opp til å heve grensen rettet investeringsstøtte er forankret i retningslinjene for hvilke tiltak som det må søkes om til kommunen. for regionalstøtte som gjelder ut 2013. Generaldirek- Det tas sikte på å sende forslag om forenklinger på toratet for Konkurranse i EU-kommisjonen la 14. høring sommeren 2013. januar i år fram utkast til nytt regelverk for perioden 2014–2020. 6.6.1.4 ENDRING I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL Utkastet viderefører muligheten for driftsstøtte i HELDØGNS OMSORGSPLASSER de tynnest befolkede områdene med mindre enn 8 Kommunal- og regionaldepartementet har hatt på innbyggere/km2 på landsdelsnivå for å motvirke eller høring forslag til endring av forskrift om investe- redusere befolkningsnedgang. I tillegg kan virkeom- ringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser fra Hus- rådet omfatte områder som grenser til disse landsde- banken. Endringen åpner for at helseforetak i tillegg lene, dersom de tilfredsstiller de samme kriteriene. til kommunene kan disponere omsorgsplasser og der- Det pekes i proposisjonen på at dette er avgjørende Innst. 500 S – 2012–2013 55 for ordningen i Norge med differensiert arbeidsgiver- 6.6.2 Komiteens merknader avgift. Utkastet viderefører også befolkningstett- 2 Komiteens flertall, alle unntatt medlem- hetskriteriet på 12,5 innbyggere/km på fylkesnivå. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen Det er blant annet dette kriteriet som danner grunnla- merknader. get for virkeområdet for distriktsrettet investerings- støtte. Det pekes i proposisjonen på at en viss fleksi- Komiteens medlemmer fra Frem- bilitet i bruken av dette befolkningstetthetskriteriet s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- vil fortsatt være mulig, slik det er i dagens regelverk. tering, og viser for øvrig til sine merknader i innstil- Kommunal- og regionaldepartementet har i sam- lingene til sakene som er gjengitt. arbeid med Finansdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet sendt kom- Komiteens medlemmer fra Høyre mentarer til utkastet EU-kommisjonen. I kommenta- mener det er viktig å legge til rette for at folk har et rene fra Norge gis det full tilslutning til at eksiste- sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får rende kriterier med lav befolkningstetthet og fleksi- råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå bilitet i anvendelsen av disse foreslås videreført i det viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i nye regelverket. årene som kommer. Det bygges i dag få boliger i Etter planen skal EU-kommisjonen vedta det nye Norge, og disse medlemmer viser til represen- regelverket i mai 2013. Deretter blir tilsvarende tantforslag Dokument 8:72 S (2011–2012) fra Høyre regler for EFTA/EØS-landene vedtatt av ESA, tid- om tiltak for økt boligbygging. For å bidra til en end- ligst i juni 2013. Etter det kan Norge starte formelle ring mener d i s s e m e d l e m m e r at unødige regule- forhandlinger med ESA om virkeområdet for dis- ringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de triktsrettet investeringsstøtte og ordningen med diffe- som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kom- rensiert arbeidsgiveravgift. Dette arbeidet prioriteres munen, og at kommunene har ansvaret for å koordi- høyt. Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte nere med arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyt- på en godkjenning fra ESA før jul 2013 med iverkset- tet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får ting 1. januar 2014. anledning til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes 6.6.1.7 ENDRINGER I RETNINGSLINJENE FOR KAP. frist for kommunen til å gi ferdigattest. 551 POSTENE 60 OG 61 OVER KOMMUNAL- D i s s e m e d l e m m e r viser til at mangelen på OG REGIONALDEPARTEMENTETS BUDSJETT statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og I 2013 mottar fylkeskommunene 2,08 mrd. kro- lite forutsigbar planprosess oppleves som utford- ner til tiltak for regional utvikling og nyskaping over rende for mange utbyggere. Sammenhengen mellom kap. 551 postene 60 og 61. Departementet vil i 2013 satsing på boligbygging og infrastruktur må bedres. I gå gjennom retningslinjene for postene med sikte på pressområdene må det legges til rette for utbygging å etablere et mer robust rammeverk som sikrer forut- av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye sigbarhet for fylkeskommunene. utbyggingsområder. I dag ser vi store uforløste bolig- utbyggingsområder som stanses eller forsinkes enten 6.6.1.8 MELDING TIL STORTINGET OM DISTRIKTS- gjennom innsigelser, eller ved at staten ikke følger OG REGIONALPOLITIKKEN opp løfter. Disse medlemmer mener derfor det Regjeringen vil føre en aktiv og offensiv dis- er viktig at det utarbeides et avtaleregelverk for hvor- trikts- og regionalpolitikk som skaper arbeid, vekst dan stat og kommune kan samarbeide om utbygging og grunnlag for å opprettholde hovedtrekkene i og infrastruktur, samtidig som det må gjøres lettere bosettingsmønsteret. Kommunal- og regionaldepar- for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet å få tementet la i mars 2013 fram Meld. St. 13 (2012– tilgang til bolig. 2013) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpo- litikken. Det er viktig at politikken er skreddersydd den enkelte region. Meldingen legger også vekt på 6.7 Finansdepartementet utvikling av attraktive lokalsamfunn gjennom lokal 6.7.1 Sammendrag samfunnsutvikling. Regjeringen vil styrke kapasite- ten og kompetansen til lokalt utviklingsarbeid gjen- 6.7.1.1 KOMMUNENES TILGANG TIL SKATTE- nom bred innsats gjennom fylkeskommunene, Dis- ETATENS FORMUESGRUNNLAG FOR BOLIG triktssenteret og en ny satsing for økt utviklingskapa- I Statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget midler sitet i mindre distriktskommuner. I revidert nasjonal- til Skatteetaten til utvikling av en portal som skal budsjett for 2013 foreslås en økning i bevilgingen på legge til rette for at kommunene kan få tilgang til 20 mill. kroner til Bolyst som blant annet støtter opp Skatteetatens formuesgrunnlag for bolig, og bruke om lokale utviklingsprosjekter. disse som utgangspunkt ved taksering for eiendoms- 56 Innst. 500 S – 2012–2013 skatteformål. Portalen vil etter planen være operativ eiendomsskatt og ønsker å oppheve loven som gjør fra 2014. Det vises til Prop. 1 LS (2012–2013) for innkreving av slik skatt mulig. nærmere omtale av ordningen.
6.7.1.2 SKATTEPLIKT FOR KOMMUNER SOM TILBYR 6.8 Fornyings-, administrasjons- og AVFALLSTJENESTER I MARKEDET kirkedepartementet Som oppfølgning av vedtak fattet av ESA 6.8.1 Sammendrag 27. februar 2013 (Decision no 91/13/COL) sendte 6.8.1.1 ENDRINGER I KIRKELOVEN – KIRKEVALG Finansdepartementet 24. april 2013 på høring et for- slag om innføring av skatteplikt for kommuner på Fornyings-, administrasjons- og kirkedeparte- inntekter fra avfallshåndteringstjenester som tilbys i mentet har i Prop. 78 L (2012–2013) lagt fram forslag et marked. Finansdepartementet tar sikte på å komme om endringer i kirkelovens bestemmelser om valg til tilbake til saken i statsbudsjettet for 2014, og at en menighetsråd og valg til bispedømmeråd og Kirke- eventuell lovendring gis virkning fra og med 2014. møtet. Forslaget innebærer blant annet at kirkeval- gene skal holdes samtidig med, og i lokaler i umid- 6.7.1.3 BEGRENSNING AV SELSKAPERS FRADRAG delbar nærhet av, valg til Stortinget eller fylkesting FOR GJELDSRENTER TIL NÆRSTÅENDE og kommunestyrer. Etter lovforslaget blir dette en fast ordning fra og med valget i 2015. Finansdepartementet sendte 11. april 2013 på høring et forslag om å begrense selskapers rett til fra- drag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader 6.8.1.2 IT-SAMORDNING I KOMMUNESEKTOREN – på lån til nærstående. Forslaget innebærer at selska- KOMMIT pene ikke får fradrag for netto interne renteutgifter til I 2012 etablerte KS programmet KommIT som nærstående dersom samlede netto renteutgifter over- har ansvar for IKT-samordning i kommunesektoren. stiger 25 pst. av en justert resultatstørrelse. Formålet KommIT skal løse IKT-relaterte oppgaver for kom- er å motvirke skatteplanlegging. Finansdepartemen- munene og skal også være kommunesektorens repre- tet foreslår at en eventuell lovendring gis virkning fra sentant overfor staten når det gjelder IKT-problem- og med inntektsåret 2014. stillinger. Rentebegrensningsregelen vil etter forslaget omfatte også kommunalt eide selskaper og statsfore- 6.8.1.3 E-FAKTURA tak. Skatteplanlegging gjennom rentefradrag kan Revidert forskrift om obligatoriske IT-standarder være en aktuell problemstilling for kommunale og i offentlig forvaltning pålegger kommunene som bru- statlige selskaper. Stat og kommune betaler ikke skatt ker elektronisk faktura å ta imot dette på standardfor- på renteinntekter, mens selskapene får fradrag for matet EHF fra 1. januar 2015. Den reviderte forskrif- renteutgifter. Både med hensyn til god budsjettsty- ten inneholder også krav om at leverandører av varer ring og til økonomisk effektivitet, vil det være uhel- og tjenester til kommunene, som sender elektronisk dig om skattehensyn styrer kommunenes finan- faktura, skal gjøre dette på standardformat fra samme sieringsbeslutninger. Flere egenskaper ved det fore- dato. liggende forslaget kan imidlertid bidra til at kommu- nale selskaper ikke i særlig grad vil rammes av rente- begrensningsregelen. Å utforme regler som er 6.8.2 Komiteens merknader tilpasset kommunale selskaper krever nærmere Komiteens flertall, medlemmene fra utredning, og Finansdepartementet vil arbeide videre Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- med problemstillingen. p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har ingen merknader. 6.7.2 Komiteens merknader Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. k e p a r t i mener det er behov for forenkling av regel- verk, samordning av tjenester og mindre byråkrati for Komiteens medlemmer fra Frem- å styrke kvaliteten i offentlig sektor. s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt alternative forslag til D i s s e m e d l e m m e r mener at offentlig sektor statsbudsjett for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013), der henger etter i utviklingen av effektive og brukervenn- disse medlemmer gikk imot regjeringens for- lige teknologiske løsninger. Teknologien, og bruker- slag til bevilgninger til midler til system for samord- nes forventninger, har for lenge siden innhentet ning av skattegrunnlaget for formuesskatt og eien- dagens tilbud. Dette rammer innbyggerne direkte, og domsskatt. Disse medlemmer er imot bidrar til å svekke kommunene som tjenestetilbydere. Innst. 500 S – 2012–2013 57
Erfaring viser at statlige organer i for liten grad invol- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- verer kommunal sektor i strategi og utvikling på IKT- k e p a r t i har videre merket seg at regjeringen ikke området, og at nye IKT-fellesløsninger ikke tilpasses øker rammen for rentefrie lån til oppussing av kirke- kommunal bruk. Et eksempel er de fortsatte utford- bygg i 2012. D e t t e m e d l e m mener det er behov ringene med å sikre digital samhandling mellom hel- for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til seforetak, fastleger og kommunale helse- og Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble omsorgstjenester. For å sikre sterke og fremtidsret- foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 500 mill. tete kommuner som kan levere tjenester med høy kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale til- kvalitet til sine innbyggere, kreves helhetlige IKT- tak for kirkebygg. løsninger som tillater effektiv kommunikasjon mel- lom etater, sektorer og forvaltningsnivåer. IKT I KOMMUNESEKTOREN Disse medlemmer er forventningsfulle til KS' arbeid med KommIT, men mener det er behov Komiteens medlemmer fra Frem- for å etablere en overordnet IT-arkitektur for elektro- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti nisk samhandling mellom etater, og mellom det peker på at IKT er en essensiell del i arbeidet for en offentlige og private næringsliv og innbyggere, mer effektiv forvaltning. D i s s e m e d l e m m e r basert på åpne internasjonale standarder. mener det er behov for bedre koordinering mellom Disse medlemmer fremmer følgende for- statlige etater, mellom stat og kommuner og kommu- slag: nene imellom ved utvikling og implementering av nye IKT-løsninger, for å sikre at systemene «snakker «Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen sammen», og for å forhindre at det utvikles systemer av offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjo- med overlappende funksjonalitet. Disse med- nal strategi for IKT-løsninger som styrker kommune- l e m m e r ønsker en reell samling av det politiske og nes evne til å levere tjenester til sine innbyggere.» administrative ansvaret for alle store, statlige IKT- prosjekter i ett departement, for å sikre bedre samkjø- Komiteens medlemmer fra Frem- ring av prosjektene. Disse medlemmer mener skrittspartiet og Høyre påpeker at en forenk- det bør være føringer for overordnede veivalg, for ling fra dagens system til en tonivåmodell med kun eksempel felles applikasjoner på tvers av statlige stat og kommune vil bidra til effektivisering. D i s s e enheter og sentralisering av databaser og forvaltning. m e d l e m m e r mener at utover Kvalitetskommune- Det bør også gjøres vurderinger av potensialet for å programmet har regjeringens arbeid med fornying i samkjøre store prosjekter som har overlappende kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå funksjonsområder eller bruke standardiserte verktøy inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering fremfor skreddersøm. for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter til å D i s s e m e d l e m m e r mener det bør være bedre omstille og effektivisere for å få mer igjen for pen- styring av det enkelte prosjekt. Det må etableres gene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbu- insentiver for kostnadseffektive løsninger som er det og redusert kvalitet, parallelt med økte forvent- rimelige å forvalte. Departementet som gis ansvar for ninger som følge av regjeringens retorikk. overordnet IKT-styring, bør inngå i prosjektorganisa- sjonen med et eierperspektiv og være en pådriver for VEDLIKEHOLD OG BRANNSIKRING AV KIRKER at midlene brukes optimalt. Videre mener disse medlemmer at det må Komiteen medlemmer fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- stilles mer gjennomgående krav om at det skal gjen- k e p a r t i er særlig bekymret for dårlig sikring av fre- nomføres kost-nytte-analyser ved initiering av et pro- dete og verneverdige kirker. Mange av disse har også sjekt, slik at kostnader og kompleksitet i prosjektene inventar med store kulturminneverdier. Kommunene kan begrenses. Det bør også være føringer for gjen- har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift nomføring av prosjekter når det gjelder prioritering og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for av krav, standardisering, anskaffelse og gevinstreali- kulturminner med nasjonale verdier ser d i s s e sering. Disse medlemmer viser til sine merkna- m e d l e m m e r det likevel som nødvendig med stat- der i Innst. 180 S (2012–2013). lige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker. Komiteens medlemmer fra Frem- Disse medlemmer mener det også er behov s k r i t t s p a r t i e t tar for øvrig dette kapitlets innhold for en nasjonal handlingsplan for sikring og vedlike- til orientering, og viser for øvrig til sine merknader i hold av kirker. innstillingen til saken som er gjengitt. 58 Innst. 500 S – 2012–2013
6.9 Samferdselsdepartementet de årlige budsjettene for å forhindre at forfallet stadig 6.9.1 Sammendrag har økt. D i s s e m e d l e m m e r minner om at 17 000 km 6.9.1.1 STYRKING AV RAMMETILSKUDDET TIL riksveier fra 1. januar 2010 ble overført til fylkes- FYLKESKOMMUNENE SOM KAN BENYTTES kommunene gjennom Forvaltningsreformen. D i s s e TIL Å RUSTE OPP FYLKESVEINETTET m e d l e m m e r peker på at ny kartlegging utført av Det vises i proposisjonen til at det over tid har Statens vegvesen viser at vedlikeholdsetterslepet på oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Sta- samlet fylkesveinett er langt større enn tidligere tens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepar- antatt. Disse medlemmer viser til Statens vegve- tementet utført en kartlegging av forfallet. Kartleg- sens egen rapport nr. 183 februar 2013 som doku- gingen viser at det samlede behovet for å ta igjen for- menterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 45–75 fallet på fylkesveinettet ligger mellom 45 og 75 mrd. mrd. kroner for å få fylkesveinettet opp til normal kroner. Etterslepet varierer betydelig mellom fyl- standard. Disse medlemmer viser til at regjerin- gen anerkjenner at fylkeskommunene ikke fullt ut vil kene. være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på Fylkeskommunene overtok i 2010 ansvaret for fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansier- de fleste riksveier som ikke var stamveier, med den ing. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. standard de hadde på overføringstidspunktet. Ram- 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 metilskuddet til fylkeskommunene ble i forbindelse foreslått en styrking av rammen på totalt 10 mrd. kro- med forvaltningsreformen økt med 1 mrd. kroner ner over 10 år, hvorav beløpet fordeles med 2 750 utover rammeoverføringen fra Samferdselsdeparte- mill. kroner i første fireårsperiode og 7 250 mill. kro- mentets budsjett. Selve rammeoverføringen reflek- ner i siste seksårsperiode. For 2014 vil regjeringen terte det staten hadde brukt på veinettet som ble over- foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner. D i s s e ført. I tillegg ble det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) m e d l e m m e r mener at med regjeringens ambisjo- Nasjonal transportplan 2010–2019 opprettet en ren- ner vil det ta altfor mange år å ta igjen vedlikeholds- tekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene etterslepet. Disse medlemmer mener det er for- med årlig låneramme på 2 mrd. kroner i tiårsperioden nuftig å ha en målsetting om å ta igjen vedlikeholds- og kompensasjon for den tilhørende rentebelastnin- etterslepet på 15 til 20 år, noe som vil medføre en økt gen. bevilgning i forhold til regjeringens på 2,5–3 mrd. Det er likevel regjeringens vurdering at fylkes- kroner pr. år. kommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen Di s s e m e dl e m m e r er også kjent med at det vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten fra fylkeskommunene er gitt tydelige signaler om de ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av ikke selv klarer å ta inndekning av dette etterslepet. dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) D i ss e m e dl e m m e r viser til regjeringens forslag Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styr- til ny Nasjonal transportplan 2014–2023 og til king av rammetilskuddet til fylkeskommunene som Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstil- kan benyttes til fornying av fylkesveier. Rentekom- lingen om saken. Disse medlemmer peker på at pensasjonsordningen foreslås samtidig avviklet. regjeringen legger inn 1 mrd. kroner pr. år i planens Rammen for styrking av rammetilskuddet settes til 10-årsperiode, men samtidig fjernes dagens ordning 10 mrd. kroner i perioden og fordeles over tabell C. med rentefrie lån for å dekke inn vedlikeholdsetter- slep på fylkesveinettet. Dette medfører i praksis at det nesten ikke blir økning i tilførte midler fra sta- 6.9.2 Komiteens merknader ten. Det er derfor fare for at vedlikeholdsetterslepet både kan øke og vedvare også etter NTP-perioden Komiteens flertall, medlemmene fra 2014–2023. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- parti og Senterpartiet, har ingen merknader. partiet i sitt alternative forslag til ny NTP 2014–2023 har lagt inn en ramme på 37 mrd. kroner som en del Komiteens medlemmer fra Frem- av Fremskrittspartiets mål om at dagens vedlike- s k r i t t s p a r t i e t viser til at det over tid gradvis har holdsetterslep skal dekkes inn med statlige midler i oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Dette løpet av en periode på maksimalt 15 år. D i s s e er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyl- m e d l e m m e r minner også om at Fremskrittspartiet des det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vil reversere Forvaltningsreformen og avvikle fyl- vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået keskommunene. Dette vil medføre at staten får til- på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener bake direkte eieransvar for dagens riksveinett og det ikke har vært avsatt nok midler til vedlikehold på hoveddelen av dagens fylkesveinett. Innst. 500 S – 2012–2013 59
Komiteens medlemmer fra Høyre viser messig. En rapport fra Proba samfunnsanalyse publi- til at Høyre flere ganger i inneværende sesjon har tatt sert 18. april 2013 viste i likhet med tidligere under- opp spørsmålet om aktivitetsplikt ved tildeling av sosi- søkelser at omfanget av vilkårsetting varierer mye alhjelp, og mener det er positivt at regjeringen nå mellom kommunene. ønsker å kartlegge kommunenes praksis på dette feltet. I et møte mellom Arbeidsdepartementet, KS og D i s s e m e d l e m m e r viser i denne forbindelse til et utvalg små og store kommuner kom det fram at Dokument 8:119 S (2011–2012), der Høyre foreslår å kommunene anser at gjeldende bestemmelser om vil- lovfeste aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp. kår fungerer godt, og at det ikke er behov for endrin- ger i loven. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- På bakgrunn av rapporten og tilbakemeldinger k e p a r t i viser videre til at det legges opp til at fyl- fra kommunene er det etter Arbeidsdepartementets keskommunene får 1 mrd. kroner av veksten i frie vurdering ikke behov for å foreslå lovendringer. På inntekter. 500 mill. kroner av denne veksten er midler bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene vil til fornying og opprusting av fylkesveinettet. D e t t e Arbeidsdepartementet imidlertid sørge for at det blir m e d l e m viser til at Norge dessverre har et dårlig utarbeidet mer presise retningslinjer for bruk av utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. D e t t e sanksjoner i de tilfeller der vilkårene brytes. m e d l e m viser til at også regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal transportplan, der det 6.10.2 Komiteens merknader står: «Det har oppstått et betydelig forfall på fylkes- veinettet». Komiteens flertall, alle unntatt medlem- D e t t e m e d l e m viser til at Statens vegvesen har mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner å Komiteens medlemmer fra Frem- fjerne forfallet på fylkesveiene. D e t t e m e d l e m s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- viser til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 tering, og viser for øvrig til sine merknader i innstil- (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014– lingen til saken som er gjengitt. 2023 har foreslått en økning på 10 mrd. kroner i ram- meoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først 6.11 Miljøverndepartementet skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon 6.11.1 Sammendrag for transporttiltak. D e t t e m e d l e m understreker at 6.11.1.1 ENDRING I REGELVERKET FOR BEREGNING dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært pre- AV AVFALLSGEBYR kære behovene for utbedring av fylkesveinettet. I henhold til vedtak fattet av ESA 27. februar D e t t e m e d l e m etterlyser en styrket statlig 2013 (Decision no. 91/13/COL) skal norske myndig- innsats for utbedring av fylkesveinettet. Blant annet heter gjennomføre endringer i avfallsforskriften som mener d e t t e m e d l e m at rentekompensasjonsord- presiserer hvordan avfallsgebyret skal beregnes når ningen for transporttiltak må opprettholdes, og viser kommunen driver både økonomisk og ikke-økono- til sine merknader om dette i innstillingen til Meld. misk aktivitet. Dette for å sikre at kryssubsidiering St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014– mellom to typer aktiviteter ikke forekommer. Forslag 2023. til nye regler vil bli konsekvensutredet og sendt på høring i løpet av 2013, med sikte på at reglene kan tre 6.10 Arbeidsdepartementet i kraft 1. januar 2014. 6.10.1 Sammendrag 6.11.2 Komiteens merknader 6.10.1.1 BRUK AV ARBEIDS- OG AKTIVITETSPLIKT FOR TILDELING AV ØKONOMISK SOSIAL- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- HJELP mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. Stortinget fattet 1. mars 2012 følgende vedtak Komiteens medlemmer fra Frem- med bakgrunn i representantforslag Dokument 8:4 S s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- (2011–2012) og Innst. 204 S (2011–2012): Vedtak tering. 393: 6.12 Landbruks- og matdepartementet «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør 6.12.1 Sammendrag kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til 6.12.1.1 LOVPROPOSISJON OM ENDRINGER I hvordan dette kan gjøres.» JORDLOVA Arbeidsdepartementet ønsker at sosialhjelp kom- Landbruks- og matdepartementet har i Prop. 127 bineres med krav til aktivitet der dette er hensikts- L (2012–2013) Endringar i jordlova fremmet forslag 60 Innst. 500 S – 2012–2013 for Stortinget om endringer i delingsbestemmelsen i m e d l e m merker seg videre at over 2/3 av hørings- jordloven. Forslaget vil gi en mer fleksibel delings- instansene som avga høringssvar til forslag om nytt bestemmelse som gir kommunene større mulighet til fjerde ledd, fraråder å ta inn regjeringens forslag om å fradele areal som skal brukes som tilleggsjord og til nytt fjerde ledd i jordloven § 12. å fradele bolighus og boligtomter. Forslaget vil gi D e t t e m e d l e m viser til at det hvert år de siste kommunene økt handlingsrom ut fra de konkrete 20 årene har blitt omdisponert om lag 16 000 mål utfordringene som er i området. med matjord i Norge. I 2011 ble det omdisponert 6 600 dekar dyrket mark. Sett i lys av den raske tak- 6.12.2 Komiteens merknader ten i omdisponering og nedbygging av matjord mener d e t t e m e d l e m at fortetting og effektiv Komiteens flertall, medlemmene fra utnyttelse av arealer som allerede er satt av til bolig- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- formål, klart er å foretrekke framfor spredt bosetting parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- på omdisponert jordbruksareal. Dette gjelder så vel i p a r t i , har ingen merknader. byer og tettsteder som i distriktene. Komiteens medlemmer fra Frem- 6.13 Nærings- og handelsdepartementet skrittspartiet og Høyre registrerer at Prop. 127 L (2012–2013) om endringar i jordlova nå er til 6.13.1 Sammendrag behandling i Stortinget. Disse medlemmer 6.13.1.1 STRATEGI FOR MINERALNÆRINGEN mener det er positivt at regjeringen har innsett at den eiendomspolitikk som har vært ført har vært uheldig Nærings- og handelsdepartementet la 13. mars for norske bønder og norske bygder. Disse med- 2013 fram en strategi for mineralnæringen. Bakgrun- l e m m e r viser til at regjeringen har hatt anledning til nen for utarbeidelsen av strategien er en langsiktig å gi sin støtte til forslag om liberaliseringer ved en økning i internasjonale mineral- og metallpriser og rekke anledninger, og det vises for eksempel til økt interesse for mineralutvinning nasjonalt og inter- behandlingen av sak om Odelsretten, åsetesretten, nasjonalt. Dette gir muligheter for økt verdiskaping konsesjon ved erverv av fast eiendom og om jord og arbeidsplasser i Norge, ikke minst i distriktene. mv., jf. Ot.prp. nr. 44 (2008–2009). Disse med- I strategien omtales blant annet behovet for dia- l e m m e r undrer seg over at regjeringen ikke tar stør- log og samarbeid med alle interessenter når nye re ansvar for den politikk som har vært ført på dette mineraluttak vurderes etablert. Dette inkluderer området. Disse medlemmer støtter regjeringens kommunene, og kommunene forventes også å spille forslag hvor jordlovas delingsforbud liberaliseres en konstruktiv rolle både som dialogpartner, som til- noe, men d i s s e m e d l e m m e r er av den oppfat- rettelegger for ny virksomhet og som planmyndighet. ning at regjeringens forslag ikke går langt nok. Videre omtales behovet for god planlegging og Disse medlemmer mener spørsmålet om hvor for synliggjøring av lokale mineralressurser i plan- liberaliserende den nye lovendringen faktisk vil leggingen. I strategien understrekes behovet for et være, avhenger av mandatet overordnet kontrollmyn- tettere samarbeid mellom kommunen og Direktoratet dighet får, og at det er av stor betydning at overordnet for mineralforvaltning ved konsekvensutredning av instans er tilbakeholden med å overprøve det kom- større mineraluttak. Kommunen skal fortsatt være munale skjønnet. besluttende planmyndighet. Forslaget vil kreve end- ringer i forskrift om konsekvensutredninger. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t tar for øvrig dette kapitlets innhold 6.13.2 Komiteens merknader til orientering, og viser til sine merknader i innstillin- Komiteens flertall, medlemmene fra gen i saken som er gjengitt. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har ingen merknader. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i merker seg også at regjeringen har som Komiteens medlemmer fra Frem- intensjon å gjøre det lettere å fradele jordbruksareal s k r i t t s p a r t i e t tar for øvrig dette kapitlets innhold til tomter med eller uten bygninger som skal brukes til orientering. til boligformål. Intensjonen med denne endringen er fra regjeringens side å bidra til økt bosetting i distrik- Komiteens medlemmer fra Frem- tene. D e t t e m e d l e m merker seg regjeringens for- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- slag til nytt fjerde ledd i jordloven § 12, der det klart k e p a r t i registrerer at regjeringen nå har lagt frem framgår at hensynet til en tjenlig og variert bruks- en strategi for mineralnæringen. struktur i landbruket kan settes til side hvis delingen D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er mineral- vil ivareta hensynet til bosettingen i området. D e t t e næringen lite til hjelp med en strategi dersom den Innst. 500 S – 2012–2013 61 ikke settes ut i livet. Disse medlemmer registre- Involvering av kommunesektoren i statlige rer at regjeringen også på dette området preges av lovutredninger manglende gjennomføringskraft. Det vises til eksem- Rutiner for involvering av kommunesektoren i plet med Engebø-prosjektet, der statsråd Trond Giske statlige lovutredninger rettet mot kommunesektoren den ene dagen ser ut til å åpne for sjødeponi i Naust- ble fastsatt på det første konsultasjonsmøtet dal, mens statsråd Bård Vegard Solhjell den neste 28. februar 2013. dagen inntar en annen holdning. I tråd med Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kom- mune – styring og samspel skal avveininger mellom Komiteens medlemmer fra Høyre vil hensyn som tilsier nasjonal styring og hensyn til vise til at Høyres engasjement for mineralnæringen strekker seg over år. Allerede i 2010 ba Høyre regje- lokaldemokratiet og kommunal handlefrihet framgå ringen legge frem en egen strategi for bergindustrien, av departementenes høringsdokumenter og lovpro- men forslaget fikk ikke støtte av regjeringspartiene, posisjoner til Stortinget. Medvirkningen fra KS kan jf. Dokument 8:100 S (2009–2010). Disse med- bidra til å synliggjøre denne avveiningen gjennom å l e m m e r viser til at opposisjonen i den forbindelse belyse konsekvenser for kommunesektoren ved fant grunn til å kritisere regjeringen for en passiv utredning av nytt eller revidert lov og regelverk. For- holdning overfor næringen, og disse medlem- målet med medvirkningen fra KS er at regjeringen og m e r viser til Høyres øvrige merknader i den forbin- Stortinget får et best mulig beslutningsgrunnlag. delse, jf. Innst. 308 S (2009–2010). Disse med- Ordningen omfatter statlig initierte lov- og for- l e m m e r viser videre til at Høyre i 2011 fremmet et skriftsendringer, inkludert rettighetslovgivning, som nytt forslag fordi regjeringen, mer enn ett år etter at pålegger kommunesektoren nye eller endrede oppga- representantforslag ble fremmet i Stortinget 23. mars ver eller plikter. Rutinene for medvirkning fra KS vil 2010, ikke hadde utviklet en samordnet politikk eller også gjelde når arbeidet med nye lover eller forskrif- utarbeidet en stortingsmelding, strategi eller annet, jf. ter har sin bakgrunn i EU/EØS-regelverk. Rutinene Dokument 8:153 S (2010–2011), Innst. 109 S (2011– vil bygge på de administrative og politiske samar- 2012). beidsarenaene som allerede eksisterer gjennom kon- sultasjonsordningen. Både KS og departementene kan melde opp saker som er aktuelle for lovmedvirk- 7. Konsultasjonsordningen ning. 7.1 Sammendrag Involvering av KS i kostnadsberegning av statlig Det vises i kommuneproposisjonen til at konsul- initierte reformer tasjonsordningen er regjeringens hovedarena for for- I 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS i mell dialog med kommunesektoren representert ved kostnadsberegninger av statlig initierte reformer. KS. Ordningen har bidratt til bedre kontakt mellom Rutinene skal bidra til at det utarbeides et best mulig KS og staten, og større enighet om situasjonsbeskri- beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget. velsen for kommunesektoren. Regjeringen og KS vurderer løpende hvordan det best kan legges til rette for en velfungerende ordning. Bilaterale samarbeidsavtaler Etter innspill fra KS har det tredje plenumsmøtet i Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig vir- august som en prøveordning blitt erstattet av en bila- kemiddel i styringen og styringsdialogen mellom sta- teral møterekke de to siste årene. Som følge av erfa- ten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavta- ringene med de bilaterale møtene mener partene det ler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS og er grunnlag for å gjøre en mer helhetlig revidering og ett eller flere departement, og skal bidra til tjeneste- gjennomgang av konsultasjonsordningen. Det er i utvikling og måloppnåelse på sentrale områder som 2013 planlagt en revidering av veilederen for konsul- kommunesektoren har ansvaret for. Et annet formål tasjonsordningen som ble utgitt i 2008. Partene med samarbeidsavtalene er å fremme samordning ønsker derfor å avvente denne gjennomgangen før en mellom ulike fagområder og sektorer. Avtalene kan tar stilling til statusen for de bilaterale møtene. brukes på prioriterte kommunale politikkområder For 2013 vil partene fortsette ordningen slik den som alternativ til sterkere styringsvirkemidler som har blitt gjennomført de to siste årene. Det vil si at KS lovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkt og det enkelte departement blir enige om at det skal i at staten og kommunesektoren har sammenfallende gjennomføres bilaterale konsultasjonsmøter i august. interesser på et område, og definerer felles mål for samarbeidet. Gjeldende samarbeidsavtaler er avtaler om kvalitetsutvikling, avtaler om samhandling mel- lom ulike deler av forvaltningen, eller mellom for- valtningsnivåene. Både staten og KS kan foreslå nye 62 Innst. 500 S – 2012–2013 avtaler. Departementene og KS har per mai 2013 ni er et høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyt- gjeldende bilaterale avtaler. tet til dette. Det pekes i proposisjonen på at det er vik- Nærmere informasjon om avtalene finnes i pro- tig at kommunene tenker nøye gjennom hvordan de posisjonen kapittel 7. bruker pengene sine og om de kan tåle høyere gjeld og en høyere rente, og tar høyde for dette i sine bud- 7.2 Komiteens merknader sjetter og økonomiplaner. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Til tross for de siste års styrking av kommune- mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. økonomien vil mange kommuner fortsatt kunne opp- leve inntektsrammene som begrensede. Den enkelte Komiteens medlemmer fra Frem- kommune må tilpasse tjenestene til egne inntekter. s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- Det pekes i proposisjonen på at god økonomistyring tering. er avgjørende for at kommunen kan yte et godt og stabilt tjenestetilbud over tid. Økonomistyring er en kontinuerlig og syklisk prosess, og styringsdoku- 8. Utviklingen i kommuneøkonomien til mentene kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskap bør være tett koblet til hverandre. og med 2012 Det vises i proposisjonen til at sunn økonomifor- 8.1 Sammendrag valtning krever et godt samarbeid mellom de folke- 8.1.1 Den økonomiske situasjonen i valgte og administrasjonen. Respekt for vedtatt bud- kommunesektoren sjett må forankres på alle nivåer i kommunen. Kom- munens utgifter er et resultat av politiske og adminis- I perioden 2005–2012 var realveksten i kommu- trative avgjørelser. God økonomistyring forutsetter at nesektorens inntekter om lag 61 mrd. kroner. Det til- det tas stilling til avvik fra budsjettet på et tidlig tids- svarer en årlig realvekst i inntektene på 2,7 pst. I punkt, både på administrativt og politisk nivå. perioden 1990–2005 var til sammenligning gjennom- Ved inngangen til mai 2013 var i alt 47 kommu- snittlig årlig realinntektsvekst 2,2 pst. De siste årene ner oppført i ROBEK. Ingen fylkeskommuner var i har det vært en kraftig utbygging av tjenestene i kom- ROBEK. Det pekes i proposisjonen på at dette er et munene. I gjennomsnitt økte aktiviteten i kommune- lavt tall, sammenlignet med situasjonen for få år til- sektoren 2,6 pst. per år fra 2005 til 2012, mot en vekst bake. Dette bygger opp under at den økonomiske på 2,2 pst. i perioden 1990–2005. I alt 59 000 nye års- situasjonen for øyeblikket er god i de aller fleste verk kom til, og de aller fleste har gått til tjenestene: kommunene. Kun 1 av 18 årsverk går til sentraladministrasjonen. Investeringene lå på et historisk sett høyt nivå gjen- 8.1.2 Kommunesektorens størrelse i norsk nom hele perioden. Samtidig har den finansielle økonomi situasjonen i kommunesektoren vært god. Netto driftsresultat var i de syv årene fra 2005 til 2012 i Kommunesektoren forvalter en betydelig del av snitt på 3,0 pst. Tallet på kommuner i Register om de økonomiske ressursene i norsk økonomi. I propo- betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) gikk sisjonen er det vist noen indikatorer for kommune- kraftig ned i perioden 2005–2007 og har holdt seg på sektorens størrelse i norsk økonomi. Indikatorene et lavt nivå siden. tegner i grove trekk et stabilt bilde av kommunesek- I 2012 ble realveksten i kommunesektorens inn- torens plass i norsk økonomi fra 1990 og fram til tekter 2,1 pst., mens veksten i de frie inntektene ble 2012. Nedgangen fra og med 2002 målt ved samtlige 2,2 pst. Inntektsveksten ble høyere enn det som ble indikatorer har sammenheng med at staten overtok lagt til grunn i budsjettopplegget for 2012, noe som ansvaret for spesialisthelsetjenesten dette året (syke- først og fremst hang sammen med god skatteinngang. husreformen). Aktivitetsveksten i 2012 anslås til 1,4 pst. Aktivi- Målt i forhold til totalt antall utførte timeverk i teten i kommunesektoren har siden 2010 vokst min- norsk økonomi falt den kommunale sysselsettingsan- dre enn inntektene. Den relative lave aktivitetsvek- delen svakt fram til 2008. De to siste årene har time- sten skyldes nedgang i investeringene. Til tross for verksandelen økt og anslås å utgjøre 15,4 pst. i 2012. realnedgang de senere år lå investeringsaktiviteten i Økningen i kommunesektorens størrelse i 2009 2012 likevel fortsatt på et høyt nivå. Sysselsettings- og 2010 målt i forhold til norsk økonomi må ses på veksten var på sin side i overkant av 2 pst. og på linje bakgrunn av styrkingen av kommuneøkonomien og med inntektsveksten. I 2012 kom det til 4 150 flere konjunkturnedgangen i næringslivet i 2009 og tilta- årsverk i kommunesektoren. kene mot finanskrisen. Økningen i sektorens andel av Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig norsk økonomi ser ut til å ha festet seg på et varig de senere årene. Hovedårsaken til denne utviklingen høyere nivå. Innst. 500 S – 2012–2013 63
Selv om aktiviteten i næringslivet har tatt seg opp 8.1.5 Nettofinansinvesteringer og gjeld igjen etter 2009, har kommunesektorens andel av Kommunesektoren har de senere årene hatt bety- norsk økonomi holdt seg oppe eller økt etter 2009. delige underskudd, det vil si negative nettofinansin- vesteringer. Det er særlig det høye nivået på bruttoin- 8.1.3 Inntekts- og aktivitetsutvikling vesteringene som har bidratt til store underskudd. I Aktivitetsveksten for kommunal forvaltning var 2011 og 2012 har underskuddet avtatt noe målt i pst. særlig høy i perioden 2006–2009. Denne veksten var av inntektene. Det henger sammen med at aktivitets- drevet både av høy vekst i kommunal sysselsetting veksten var klart lavere enn inntektsveksten. og høy vekst i investeringene. Som følge av store negative nettofinansinveste- Særlig for årene 2007 og 2008 bidro høyere akti- ringer de siste årene har netto gjeld steget til over 40 vitetsvekst enn inntektsvekst til store og økende bud- pst. av inntektene ved utgangen av 2011. Dette er sjettunderskudd i sektoren. I årene etter 2009 har det høyere enn gjeldsnivået på slutten av 1980-tallet. For vært en klar avdemping i aktivitetsveksten. Veksten årene 1997–2000 var nettogjelden så lav som rundt fra 2011 til 2012 anslås foreløpig til 1,4 pst., hvorav 10 pst. av inntektene, blant annet som følge av flere veksten i utførte timeverk anslås til 2,1 pst. år med positive omvurderinger av fordringsposter. Den anslåtte årlige aktivitetsveksten etter 2009 Ikke all gjeld belaster kommunebudsjettene. har vært klart lavere enn den årlige realinntektsvek- Samlet utgjorde langsiktig gjeld ved utgangen av sten i samme periode. 2012 om lag 330 mrd. kroner (lån tatt opp til investe- Gjennomgående i perioden 1990–2012 har vek- ringer i bygg og anlegg, samt til videre utlån). sten i de frie inntektene vært lavere enn veksten i de Deler av gjelden var videreformidlet til privat- samlede inntektene. Dette skyldes i første rekke at personer og selskaper eller sto fremdeles ubrukt på reformer og satsinger innen pleie- og omsorgssekto- konto (om lag 60 mrd. kroner). Noe knytter seg til ren, helsesektoren og barnehager har vært finansiert investeringer innen vannforsyning, avløp og renova- ved øremerkede tilskudd. sjon, og noe knytter seg til rentekompensasjonsord- ninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak. Inntektsveksten varierer gjennomgående mer enn Basert på disse tallene kan gjelden som nettobe- aktivitetsveksten. Dette har blant annet sammenheng laster kommunesektorens budsjetter og regnskaper, med at skatteinngangen er usikker og kan avvike fra anslås til vel 200 mrd. kroner, det vil si drøyt 60 pst. prognosene som legges til grunn i de økonomiske av den samlede langsiktige gjelden. Gjelden der ren- oppleggene, samt at varslede svingninger i inntek- teutgiftene netto belaster budsjettene og regnska- tene ikke vil slå fullt ut i aktivitetsnivået på kort sikt. pene, kan anslås til godt og vel 170 mrd. kroner, eller oppunder halvparten av samlet gjeld. 8.1.4 Netto driftsresultat Kommunesektoren har i tillegg rentebærende Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kom- plasseringer (bankinnskudd og plasseringer i sertifi- munal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto kat- og obligasjonsmarkedet) på nærmere 60 mrd. driftsresultat for kommunesektoren under ett og over kroner. Ved en eventuell renteoppgang vil inntektene tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Kravet vil fra disse øke og delvis motsvare effekten som en økt variere fra kommune til kommune, særlig knyttet til rente har på gjelden. graden av lånefinansiering i den enkelte kommune. Dersom en tar hensyn til dette, kan kommunesek- For kommunesektoren som helhet anslås netto drifts- torens totale renteeksponering ved utgangen av 2012 resultat til 3,1 pst. av inntektene i 2012. anslås til godt og vel 115 mrd. kroner. Det tilsvarer i Kommunene fikk en forbedring av netto driftsre- størrelsesorden 30 pst. av driftsinntektene. Det inne- sultat i 2012. Økningen hadde sammenheng med økt bærer at 1 prosentpoeng høyere rente isolert sett vil brutto driftsresultat og økte netto gevinster på finan- belaste kommuneøkonomien med en drøy milliard sielle plasseringer. kroner, eller om lag 0,3 pst. av driftsinntektene, før Fylkeskommunenes netto driftsresultat var om det tas hensyn til eventuelle rentebindinger. lag på samme nivå i 2012 som i 2011. I 2010 steg Kommunesektoren har imidlertid óg betydelige driftsresultatene i fylkeskommunene kraftig som føl- pensjonsmidler plassert i fond (livselskaper og andre ge av forvaltningsreformen, som blant annet innebar pensjonsinnretninger), som motsvares av tilsvarende at ansvaret for store deler av riksvegnettet ble over- pensjonsforpliktelser. Sektoren har på dette området ført fra staten. Det kan se ut som denne økningen i fordel av høyere rente. 2010 i noen grad var av engangskarakter, men netto driftsresultat i fylkeskommunene i 2011 og 2012 var 8.2 Komiteens merknader noe høyere enn før reformen. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- I perioden 2005–2012 utgjorde netto driftsresul- mene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, tat i snitt 3,0 pst. har ingen merknader. 64 Innst. 500 S – 2012–2013
Komiteens medlemmer fra Frem- i barnehagealder har isolert sett gjort det mer kre- s k r i t t s p a r t i e t er bekymret over kommunenes sta- vende å oppnå målsetningen om full barnehagedek- dig økende gjeld og store vedlikeholdsetterslep. ning. I alt 62 600 flere barn har fått plass i barnehage Disse medlemmer ser dette som et resultat av siden 2005, og barnehagedekning som andel av 1–5 tidligere stramme økonomiske opplegg, som har åringer har økt fra i overkant av 76 pst. i 2005 til i tvunget kommunene til å bruke lånefinansiering i overkant av 90 pst. i 2012. Økningen i dekningsgra- investeringene og til tider også i drift. den skyldes den sterke barnehageutbyggingen i D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- perioden. slag: Samtidig som det har blitt flere barn i barnehage har også barna i gjennomsnitt tilbrakt stadig mer tid i «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til barnehagen. I snitt tilbrakte hvert barn med barneha- Stortinget i forbindelse med behandlingen av stats- geplass om lag 4,2 timer mer i barnehagen per uke i budsjettet for 2014 med en oversikt over det faktiske 2012 enn i 2005, og andelen barn med heltidsplass i behovet for rehabilitering og habilitering av kommu- barnehage har økt kraftig i perioden. nal og fylkeskommunal infrastruktur, og fremme de Den sterke utbyggingen av barnehageplasser har nødvendige forslag til en opptrappingsplan som leg- vært fulgt av en kraftig økning i ressursinnsatsen ger forholdene til rette for nødvendig oppgradering.» målt ved avtalte årsverk. Siden 2005 har veksten i antall årsverk (45 pst.) ligget på om lag samme nivå Komiteens medlem fra Kristelig Fol- som kapasitetsveksten i sektoren målt ved korrigerte k e p a r t i ser med bekymring på økningen i gjeld i oppholdstimer i kommunale barnehager (47 pst.). kommunesektoren. D e t t e m e d l e m merker seg at Siden 2005 har andelen styrere og pedagogiske nettogjelden økte ytterligere i 2012 og at kommune- ledere med godkjent førskolelærerutdanning gått sektoren hadde opparbeidet seg en netto gjeld på 44 nedover. Nedgangen må ses i sammenheng med at pst. av sektorens inntekter. D e t t e m e d l e m viser at antall barnehager og antall barnehageplasser økte nettogjelden, til sammenlikning, var på 10 pst. i årene kraftig i perioden, uten at antallet styrere og pedago- 1997–2000. D e t t e m e d l e m er bekymret over at giske ledere med godkjent førskolelærerutdanning det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært økte i samme takt som utbyggingen av sektoren. sårbar for eventuelle renteøkninger. Andelen assistenter med fagutdanning har på sin side økt fra knappe 19 pst. i 2005 til om lag 27 pst. i 2012. Utviklingen fra de siste årene ble i stor grad vide- 9. Omfang og kvalitet i kommunale reført i 2012. Kommunene har fortsatt satsingen på tjenester barnehage, også etter at sektoren ble rammefinansiert 9.1 Sammendrag i 2011. Totalt fikk 3 400 flere barn plass i barnehage i løpet av 2012, og barnehagedekningen var ved Det vises i proposisjonen til at kommunesektoren utgangen av året på i overkant av 90 pst. Også barnas forvalter en betydelig del av de samlede ressursene i gjennomsnittlige oppholdstid per uke fortsatte å øke norsk økonomi. En stor del av de offentlige tjenes- i 2012, slik at også i 2012 gikk en del av kapasitets- tene leveres av kommuner og fylkeskommuner, og én veksten i sektoren med til å gi barn som allerede av fem arbeidstakere er sysselsatt i kommunal sektor. hadde plass lengre oppholdstid. Ressursinnsatsen fortsatte også å øke i 2012, og avtalte årsverk vokste 9.1.1 Utviklingstrekk i kommunale og fylkes- i takt med korrigert oppholdstid. Etter en periode kommunale tjenester 2005–2012 med svak nedgang i andelen styrere og pedagogiske Den demografiske utviklingen stiller krav til ledere med godkjent førskolelærerutdanning fram til kommuner og fylkeskommuner om videre utbygging 2010, fortsetter den svake økningen fra 2011 i 2012. av tjenestetilbudet for å tilby velferdstjenester til en Også andelen assistenter med fagutdanning økte i voksende befolkning. 2012. De største og viktigste målgruppene for kommu- nale og fylkeskommunale tjenester er barn og unge GRUNNSKOLE under 19 år og innbyggere over 67 år. I løpet av de Utviklingen i grunnskolen har vært relativt stabil siste sju årene har antall innbyggere i disse gruppene de siste sju årene. Antall elever i grunnskolen har gått økt med 101 500, noe som indikerer et økt behov for noe ned i perioden, men stiger i 2012. Ressursinnsat- kommunale tjenester. sen, målt ved antall årstimer til undervisning har økt gjennom sjuårsperioden, men synker svakt fra 2011 BARNEHAGER til 2012. Økningen i årstimer til undervisning gjen- Det vises i proposisjonen til at antall barn i barne- nom sjuårsperioden kan i stor grad knyttes til en hagealder de siste sju årene har økt kraftig. Flere barn økning i antall årstimer til spesialundervisning. Innst. 500 S – 2012–2013 65
Elevtallet i grunnskolen øker fra 2011 til 2012, Gjennomsnittlig stønadslengde per mottaker har gått mens antall elever med spesialundervisning synker ned i hele perioden, og denne utviklingen fortsatte svakt etter en lang periode med vekst. Veksten i årsti- også i 2012. metallet som har vært de siste årene flater ut, og det kan forklares med at den sterke veksten i timer til BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE spesialundervisning gjennom sjuårsperioden nå ser ut til å avta. Antallet kommunalt disponerte boliger for van- I løpet av de siste sju årene har stadig flere barn skeligstilte per 1 000 innbyggere har gått ned fra 20,4 fått plass i skolefritidsordningen (SFO), og andelen i 2011 til 19,9 i 2012. Det vises i proposisjonen til at av elevene i aldersgruppen 6–9 år som går i SFO har regjeringens mål er at ingen skal oppholde seg i mid- økt fra 52,3 pst. i 2005 til 62,7 pst. i 2012. lertidig botilbud mer enn tre måneder. Andelen hus- I løpet av 2012 fikk nærmere 4 100 flere barn stander som oppholder seg i midlertidig botilbud av plass i SFO, noe som er en økning på i overkant av kortere varighet enn tre måneder gikk ned fra om lag 2,7 prosentpoeng fra året før. 77 pst. i 2011 til om lag 74 pst. i 2012. Gruppestørrelsen på både barne- og ungdoms- Eldre og personer med ulike funksjonsnedsettel- trinnet går noe ned i perioden, og indikerer at det blir ser utgjør en høy andel av dem som tildeles kommu- flere lærere per elev. nalt disponerte boliger. Det er derfor viktig at boli- gene tilrettelegges for rullestolbrukere. I 2012 var PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER 47,3 pst. av de kommunalt disponerte boligene tilret- telagt for personer som bruker rullestol, dette er en Det pekes i proposisjonen på at den demografiske utviklingen med stadig flere eldre, særlig i alders- liten økning fra året før. gruppen over 90 år, gir økende behov innen pleie- og omsorgstjenestene. I tillegg til at antallet eldre øker BARNEVERN blir det også flere yngre mottakere av pleie- og Barnevernstjenestene har økt kraftig i omfang i omsorgstjenester. I takt med de økende behovene i syvårsperioden. Både antall årsverk, antall undersø- sektoren har det også vært en kraftig økning i antall kelser og antall barn som tar imot hjelp fra barnever- årsverk. I løpet av de siste sju årene har antall årsverk net har økt, også når en ser det opp mot veksten i økt med om lag 23 pst. antall barn og unge. De siste årene har antall mottakere av hjemmetje- Økningen i barnevernet fortsatte også i 2012. I alt nester under 67 år økt mer enn befolkingsveksten mottok i underkant av 53 500 barn og unge hjelp fra skulle tilsi, og denne gruppen utgjør en stadig større barnevernet i 2012, det er en økning på 1,3 pst. fra andel av mottakerne av hjemmetjenester. Endring i året før. Det har vært en kraftig økning i antall års- sammensetning av mottakergruppen med flere mot- verk i barnevernet de siste syv årene, totalt 1 600. takere blant yngre og de eldste (under 67 år og 67–79 Når barnevernet får en melding, skal det innen én år) kan tyde på at den totale pleietyngden øker, selv uke avklares om det skal settes i gang en undersøkel- om det er en liten nedgang fra 2011 til 2012 i motta- se eller om meldingen kan henlegges. En undersøkel- kere over 80 år. se skal gjennomføres innen tre måneder (i særlige til- Fra 2005 til 2012 økte antall årsverk med 25 000, feller kan fristen være seks måneder). Andelen og økningen var på 3 200 årsverk i 2012 (eksklusive undersøkelser der saksbehandlingstiden overskred tall for Oslo). Årsverk av leger i institusjon har økt kraftig de siste årene, og økte også i 2012. Også fristen i lovverket på tre måneder har gått ned de siste fysioterapeutdekningen har økt i perioden, og øknin- fem årene, og særlig fra 2011 til 2012 har nedgangen gen fortsatte i 2012. Andel årsverk med fagutdanning vært sterk. har også økt noe i løpet av de siste sju årene. Andelen enerom, der beboeren har eget bad og toalett, gikk VIDEREGÅENDE OPPLÆRING noe ned i 2012, men det er noe usikkerhet knyttet til Antall elever i videregående skole har økt med disse tallene. Gjennom sjuårsperioden har derimot 4 300 eller 2,2 pst. fra 2011 til 2012. Det pekes i pro- eneromsdekningen økt betydelig. posisjonen på at dette er en betydelig vekst når det sammenlignes med veksten i antall 16–18-åringer SOSIALE TJENESTER som er på 2 100 fra 2011 til 2012. Veksten i antall Innenfor sosialhjelpstjenesten har det vært ned- elever er noe større i de fylkeskommunale videregå- gang i antall sosialhjelpstilfeller i løpet av de siste sju ende skolene enn i de private når det måles i antall årene, og også i 2012 var det en nedgang i antallet. elever, men prosentvis er økningen størst i de private Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned har økt skolene. Andelen av 16–18-åringene som er i videre- med om lag 800 kroner siden 2005 (nominelle tall), gående opplæring har ligget relativt stabilt i overkant og fra 2011 til 2012 var det en økning på 2,6 pst. av 91 pst., og nærmer seg 92 pst. i 2012. 66 Innst. 500 S – 2012–2013
Økningen i lærlinger i 2011 fortsetter også i Kommunal- og regionaldepartementet vil også i 2012, etter at antallet gikk ned i perioden 2008 til 2013 dele ut denne prisen på 100 000 kroner til beste 2010. Ressursinnsatsen ved de fylkeskommunale nynorskkommune. skolene, var noe høyere i 2012 enn året før, men vek- sten var svakere enn veksten i elevtallet. 10.2 Komiteens merknader De siste årene har andelen elever og lærlinger Komiteens flertall, alle unntatt medlem- som har bestått videregående opplæring i løpet av sju mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. år gått noe opp, og i 2011 var andelen på 70 pst., noe som var siste tilgjengelige tall. Andelen av elevene Komiteens medlemmer fra Frem- som fikk oppfylt førstevalget til utdanningsprogram i s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- 2012 gikk litt opp sammenlignet med 2011, men tering, og viser for øvrig til sine merknader i innstil- gjennom sjuårsperioden sett under ett har andelen økt lingen til saken som er gjengitt. forholdsvis mye, fra 74,9 pst. i 2005 til 88,5 pst. i 2012. Andelen elever som har sluttet i løpet av året er uendret fra 2011 til 2012. Antall årsverk har i sjuårs- 11. Forslag fra mindretall perioden økt med 1 600, og med 300 fra 2011 til 2012. Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti: 9.2 Eiendomsforvaltning Forslag 1 Det pekes i proposisjonen på at mangel på kunn- skap og kompetanse om eiendomsforvaltning har Stortinget ber regjeringen øke digitaliseringen av vært en av de store utfordringene i kommunesekto- offentlige tjenester og sikre en fungerende nasjonal ren. Kommunal- og regionaldepartementet har støttet strategi for IKT-løsninger som styrker kommunenes opp om arbeidet i KoBE-prosjektet (Kompetanse for evne til å levere tjenester til sine innbyggere. Bedre Eiendomsforvaltning). Fra 2008 fikk kommunesektoren bedre styrings- Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: informasjon i form av nøkkeltall om eiendomsfor- Forslag 2 valtning i KOSTRA. Stortinget ber regjeringen sikre at 4,25 pst. av sel- Det vises til proposisjonen for tabeller og omtale skapsskatten beholdes av de kommunene der verdi- av kommunal og fylkeskommunal eiendomsforvalt- ene er skapt. ning 2008–2012. Forslag 3 9.3 Komiteens merknader Stortinget ber regjeringen endre telletidspunktet Komiteens flertall, alle unntatt medlem- for nye innbyggere i vekstkommunene slik at disse mene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader. kommunene får økonomiske midler etter faktisk antall innbyggere. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t tar dette kapitlets innhold til orien- Forslag fra Fremskrittspartiet: tering. Forslag 4 Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 10. Bruken av nynorsk i kommunane 2014 foreslå en økning i inntektene til kommunene med 2,5 mrd. kroner utover det regjeringen signalise- 10.1 Sammendrag rer i kommuneproposisjonen for 2014, og at disse Det overordna målet for regjeringas språkpoli- midlene hovedsakelig øremerkes som driftsmidler til tikk er å sikre det norske språket sin posisjon som eit eldreomsorg, grunnskole, samhandlingsreform og fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg, jf. rus og psykiatri. St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. For å få til eit meir Forslag 5 systematisk arbeid for å styrkje nynorsk språk og den Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- nynorske skriftkulturen på brei basis blir det i mel- tinget i forbindelse med behandlingen av statsbud- dinga peikt på at det mellom anna er naudsynt å rette sjettet for 2014 med en oversikt over det faktiske merksemda mot språk og språkbruk i kommunar og behovet for rehabilitering og habilitering av kommu- fylkeskommunar. nal og fylkeskommunal infrastruktur, og fremme de Sogn og Fjordane fylkeskommune vann prisen nødvendige forslag til en opptrappingsplan som leg- årets nynorskkommune på 100 000 kroner i 2012. ger forholdene til rette for nødvendig oppgradering. Innst. 500 S – 2012–2013 67
12. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 653 mill. kroner for 2014. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 13. juni 2013
Aksel Hagen Ingalill Olsen leder ordfører www.stortinget.no 07 Media – 07.no