Innst. 27 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 27 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument 8:150 S (2009–2010) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- IV komiteen om representantforslag fra stortingsre- Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med presentantene Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, individuell EVU-konto for lærere, som disponeres i Henning Warloe, Erna Solberg, Ine M. Eriksen samarbeid med arbeidsgiver. Søreide, Frank Bakke Jensen og Ingjerd Schou om rett og plikt til etter- og videreutdanning for V lærere og mer fleksible studietilbud Stortinget ber regjeringen innføre en godkjen- ningsordning for norske lærere for å stimulere til mer Til Stortinget aktiv karriereplanlegging og kompetansebygging basert på rett og plikt til etter- og videreutdanning gjennom yrkesløpet.» Sammendrag I dokumentet fremmes følgende forslag: Komiteens merknader «I Komiteen, medlemmene fra Arbei- Stortinget ber regjeringen i forbindelse med derpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, 2011-budsjettet fremlegge en forpliktende opptrap- Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls pingsplan for etter- og videreutdanning som omfatter Wickholm og lederen Marianne Aasen, alle lærere i norsk grunnskole og videregående opp- fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekam- læring. haug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Har- II berg og Henning Warloe, fra Sosialis- tisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer Senterpartiet, Johannes Rindal, fra fleksible modeller for etter- og videreutdanning, der Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, kommunene gis større innflytelse over utformingen og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser av studietilbudene slik at flere lærere raskere kan få til dokumentet. hevet sin kompetanse. K o m i t e e n framhever at mye forskning under- III streker viktigheten av faglig dyktige og engasjerte lærere, og betydningen dette har for elevenes læring. Stortinget ber regjeringen iverksette et særskilt K o m i t e e n viser til at lærerens rolle, inkludert stipendprogram for rekruttering og videreutdanning muligheter for etter- og videreutdanning, er utførlig av realfagslærere i videregående opplæring for å tette drøftet i St.meld. nr. 11 (2008–2009) og Innst. S. nr. det kompetansegapet som ellers vil oppstå. 185 (2008–2009). Samtidig er det nødvendig å følge lærerrollen tett videre også, for å sikre at lærerne opp- lever at de har de verktøy de trenger. Lærere har et 2 Innst. 27 S – 2010–2011 kontinuerlig behov for faglig oppdatering og utvik- Videre er det etablert et varig system for videreutdan- ling. Et system for systematisk kompetanseheving er ning som skal bidra til at flere lærere har fordypning avgjørende, både med hensyn til den faglige kvalite- i de fagene de underviser i. F l e r t a l l e t ser det som ten hos lærerne og ikke minst i et rekrutteringsper- svært positivt at søkningen til lærerutdanningen har spektiv. økt markert de siste åra og at det har vært gjennom- K o m i t e e n har ved en rekke anledninger uttrykt ført rekrutteringskampanjer for å sikre dette. bekymring for at enkelte elever ikke utvikler gode F l e r t a l l e t viser til at departementet har satt i nok grunnleggende ferdigheter på skolen, med de gang og utreder flere tiltak for å øke rekrutteringen til konsekvenser dette har for videre utdanning og delta- videregående opplæring av lærere med høy kompe- kelse for arbeidslivet. tanse i realfag. F l e r t a l l e t viser også til at det vur- K o m i t e e n er ikke tilfreds med den «vente og deres om institusjonene har rom for å utvide kapasi- se»-holdningen som har preget norsk skole, og vil teten i lektorutdanningen i realfag, og om det kan erstatte den med aktive tiltak og strategier for hvor- avsettes midler til flere studieplasser. Det vurderes å dan elever tidligere skal få bistand om de strever med sette i gang et forsøk med «lektoringeniører» for å lære. ingeniører med masterutdanning. F l e r t a l l e t påpe- K o m i t e e n er glad for at søkertallene til lærer- ker at fylkeskommunene oppfordres til å gjøre en utdanningen har utviklet seg positivt, men understre- særskilt innsats for å fylle opp plassene i fysikk og ker samtidig at det er like viktig med høyt faglig nivå kjemi under strategien «Kompetanse for kvalitet». blant lærerne som er under utdanning, er nyutdanna Videre mener f l e r t a l l e t at departementet må følge eller som har vært i arbeid lenge. utfordringene knyttet til realfagslærerne tett frem- K o m i t e e n merker seg at det er særlige utfor- over, og utvikle særlige seniortiltak eller ytterligere dringer knyttet til realfagslærere. K o m i t e e n viser målrettede tiltak, om nødvendig. til regjeringens strategi «Kompetanse for kvalitet – F l e r t a l l e t registrerer forslagsstillerne fra Høy- strategi for videreutdanning av lærere 2009–2012» res formening om regjeringens ambisjonsnivå for og understreker viktigheten av at kommunene priori- kompetanseheving for lærere, og påpeker at strate- terer å benytte seg av dette. gien for å sikre videreutdanning for lærere er utarbei- K o m i t e e n er spesielt bekymret for konsekven- det som et partnerskap i et forpliktende samarbeid sene det kan få for mindre skoler og distrikts-Norge med skoleleder- og lærerorganisasjonene, KS og om ikke kommunene følger opp behovet for etter- og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Flertallet mener videreutdanning. at nettopp det faktum at ordningen er et forpliktende K o m i t e e n mener at skoleledelse stiller betyde- samarbeid utarbeidet i partnerskap med de relevante lige krav til kompetanse, og framhever viktigheten av parter, gjør at ordningen vil ha en viss levedyktighet, at også dagens og framtidens skoleledere har tilgang selv om det også er på det rene at departementet må på det etter- og videreutdanningstilbudet de trenger fortsette å følge effekten av det fremover. F l e r t a l - for å fylle oppgaven med å bidra til at lærerne funge- l e t viser til forslagsstillerne fra Høyres bekymring rer godt i sine roller og elevene lærer mest mulig. for at mange etter- og videreutdanningstilbud opple- ves som sentraliserte og lite nettbaserte, og deler Komiteens flertall, medlemmene fra denne bekymringen. F l e r t a l l e t understreker vik- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- tigheten av å ha gode desentraliserte og nettbaserte p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil prioritere satsing på tilbud. flere og bedre lærere, og viser til at lærerutdanningen er lagt om fra høsten 2010, med vekt på mer spesiali- Komiteens medlemmer fra Frem- sering inn mot fag og trinn og med et nytt pedago- s k r i t t s p a r t i e t viser til Dokument 8:154 S (2009– gikk- og elevkunnskapsfag. F l e r t a l l e t har også 2010) der Fremskrittspartiet fremmer forslag om å be merket seg at regjeringen har som mål å etablere til- regjeringen «utrede hvordan en kan utforme en bud om praksisveiledning for alle av nye lærere. nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfags- Kompetansekravene i ungdomsskolen ble skjerpet i lærere i videregående skole gjennom en hospiterings- 2008 slik at alle som skal tilsettes for undervisning i ordning». Disse medlemmer viser videre til matematikk, norsk og engelsk, må ha minimum 60 Dokument 8:167 S (2009–2010), forslag IV, der studiepoeng i disse fagene. F l e r t a l l e t viser til Fremskrittspartiet foreslår å be regjeringen utrede St.meld. nr. 11 (2008–2009) hvor det varsles at kunn- hvordan det kan gjøres enklere for teknologer og skapsministeren vil sende på høring et forslag om andre realfagsutdannede å få undervise i skolen. ytterligere skjerping av kompetanseforskriften i ung- Disse medlemmer mener at tiltakene som er domsskolen slik at lærerne skal ha minimum 30 stu- foreslått i disse representantforslagene vil styrke diepoeng ved tilsetting for undervisning i øvrige fag. lærerne både i grunnskole og videregående. Innst. 27 S – 2010–2011 3 Komiteens medlemmer fra Kristelig alle lærere i norsk grunnskole og videregående opp- F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at spørsmålet læring.» om rett og plikt knyttet til læreres kompetanseheving har vært løftet gjentatte ganger i forrige stortingspe- Komiteens medlemmer fra Kristelig riode, jf. bl.a. behandlingen av Dokument nr. 8:81 Folkeparti og Venstre mener det er behov å (2005–2006) om innføringen av et kompetanseår for øke den statlige finansieringen knyttet til videreut- lærere og Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et danning av lærere, jf. Dokument 8:145 S (2009– lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole. I 2010). I tillegg til en større økonomisk satsing mener tillegg viser d i sse medlemmer til behandlingen disse medlemmer at det er behov for en forplik- av Dokument 8:145 S (2009–2010) om å øke den tende opptrappingsplan for hvordan man kan øke statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av antallet lærere som omfattes av systemet for videre- lærere, og merknader som fremkommer i denne for- utdanning utover dagens ambisjonsnivå på 2 500 bindelse. lærere pr. år. Det er etter disse medlemmers mening Komiteens medlem fra Venstre vil naturlig at man i utarbeidelsen av en slik plan – i til- understreke at Venstre har programfestet følgende i legg til å øke den statlige finansieringsandelen – kon- inneværende stortingsperiode: «Lærere må hele tiden tinuerlig vurderer hvilke øvrige tiltak man kan igang- ha rett og plikt til å fornye og videreutvikle sin fag- sette for å øke deltakelsen i ordningen.