Utanlandsk Forskarkraft Det Kjem Stadig Fleire, Og Noreg Treng Dei

mars 2013 | NUMMER 3 ÅRGANG 45 F

Utanlandsk forskarkraft Det kjem stadig fleire, og Noreg treng dei. Men blir stipendiatane frå utlandet verande? Side 14–19 [annonse]

EN TING ER HVA DU SER, EN ANNEN TING ER HVA DU FØLER. 5 års Norgesgaranti NÅ LANSERER FIAT EN HELT NY SUV MED FIREHJULSTREKK. ET UNIKT FIREHJULSTREKKSYSTEM GJØR BILEN USTOPPELIG. HØY SITTESTILLING, HØY BAKKEKLARING OG PERFEKTE KJØREEGENSKAPER. NYE FIAT PANDA SUV TIL UNDER 200.000 KRONER ER NORGES RIMELIGSTE FIREHJULSTREKKER.

INTRODUKSJONSTILBUD: AUTOMATISK KLIMAANLEGG, LYSPAKKE INTERIØR, MULTIFUNKSJONSRATT, TÅKELYS, SIDEAIRBAGS, RYGGE- SENSOR, BLUE & ME BLUETOOTH HANDSFREE, DOCKING FOR NAVIGASJON, DELT BAKSETE, GIRKULE OG RATT I SKINN, OPPVARMET FRONTRUTE OG NORSK KLIMATILPASNING VERDI 33.500,- NÅ KUN 15.000 SPAR 18.500,-

FIAT PANDA SUV 4X4 FRA: KR 199.900,- forskerforum 3 • 2013 • side 2 www.fiat.no Veil priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. Co2 114. Forbruk blandet kjøring fra 0,49l

Panda 4x4 Forskerforum nr 3.indd 1 20.02.13 11:07 INNHOLD 4: Sakte kvinneframgang Det blir sakte, men sikkert bedre kjønnsbalanse i akademia. – Spørsmålet er imidlertid ikke om man skal være utålmodig eller ikke, men hvorfor, sier prorektor i Tromsø, Curt Rice. 6: Færre rød-grønne forskere Oppslutningen om de rød-grønne partiene har sunket blant Forskerforbundets medlemmer. I stedet går stemmene til Høyre og delvis Venstre. 14: Nødvendig hjernekraft Mens unge norske velger vekk doktorgraden, 8: Inspireres av svenskene søker stadig flere utlendinger norske doktor- I Sverige konsentreres grunnforskningen rundt ti universiteter, og eliteforskere prioriteres. gradsstipend. Utfordringen er å få dem til å Interessant, mener Venstre, som sikter mot Kunnskapsdepartementet etter valget. bli i Norge. 9: I et evig krysspress Universitets- og høyskoleansatte har verken tid til god nok forskning eller god nok undervisning. Slik konkluderer en ny Nokut-rapport. 10: – Arbeidsgivere svikter Selv korte arbeidsforhold kan gi pensjonsuttelling, men mange arbeidsgivere lar være å rap- portere inn arbeidsdager. Slik mister feltarkeologer pensjonspoeng.

22: De dødes vokter I norske museer og samlinger finnes det skjelet- FASTE SIDER ter eller rester av 12–15 000 mennesker. Anne Karin Hufthammer i Skjelettutvalget verner 29: Historiske bilder deres verdighet. 31: Leder 32: Bøker 34: Kronikk 36: Debatt 37: Gjest 41: Informasjon fra Forskerforbundet

26: Sporene våre endrer jorda Forrige nummers hovedsak om forskere på film var skrevet av Siri Lindstad. For første gang er det menneskene, og ikke na- Vi beklager utelatelsen. Red. turkreftene, som er i ferd med å framkalle en ny geologisk epoke. Hvilke juridiske konsekvenser får det? spør jurist Davor Vidas.

Nr. 3/2013 – 45. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] redaksjonssekretær: ELIN HAVELIN REKDAL, [email protected] fungerende redaksjonssekretær: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] journalister: SIRI LINDSTAD, [email protected], AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] kontakt redaksjonen: [email protected] redaksjonsråd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiT, Reidun Høydal, Møreforsking/Høgskulen i Volda annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsidefoto: Hung Ngo. Trykk: Askim Grafiske Senter avd. Prinfo Unique.

ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 3 • 2013 • side 3 Likestilling: Trenger vi flere tiltak nå? Uavhengig av positive prognoser for kjønnsbalanse må det tiltak til, mener prorektor Curt Rice. Han forstår likevel at menn kan føle seg diskriminert. Foto: Bjørn Larsen Erik

Hilde Hauge mottar doktordiplom fra rektor Grønmo ved UiB i 2009. Hauge er nå førsteamanuensis og én av stadig flere kvinner i akademia.

Det er fortsatt nødvendig med tiltak for å frem- Kvinner diskriminerer kvinner den til Universitetet for miljø- og biovitenskap me likestilling, selv om prognosene viser 40 De gode tiltakene må gjenspeile hva problemet (UMB), som i løpet av fire år har hatt en øk- prosent kvinnelige professorer om tolv år, mener er, ifølge Rice. ning i antall kvinnelige førsteamanuenser på Curt Rice, prorektor ved Universitetet i Tromsø – Den akademiske karrieren handler om å 10 prosent. (UiT). Han jobber aktivt med likestilling i fors- fremme seg selv. Ved opprykk må hver enkelt ta – Det var utrolig morsomt og inspirerende kning og høyere utdanning. initiativet. Menn og kvinner handler forskjellig, for oss å få prisen. Jeg tror departementet har – Det er ikke et spørsmål om man skal være og menn fremmer seg selv lettere, sier han. lagt merke til at det har vært satset på likestil- utålmodig, men hvorfor man skal være det, sier Ledere må ta hensyn til kjønnsforskjellene lingsarbeid her de senere årene. Rektoratet og han. og handle ulikt overfor mannlige og kvinnelige universitetsdirektøren ser arbeidet som viktig – Universitetene blir bedre på både forsk- ansatte, mener han. Kvinner må oppfordres til for utvikling av hele universitetet, sier seni- ning og utdanning når vi oppnår kjønnsbalanse. å gå videre. Undersøkelser støtter dette. Kvaliteten heves i – I tillegg viser forskning at kvinnelige første- forskningsgrupper og arbeidsmiljøet bedres når amanuenser bruker mer tid på undervisning flere kvinner er med. Derfor er jeg utålmodig, og mindre på forskning. Opprykksordningen sier Rice. Han mener argumentet om at kvinner er slik at kun forskning gjelder. Det er absurd. fremmer forskningskvalitet, rettferdiggjør både Ikke minst burde studentene reagere og kreve Foto: Ute Vogel øremerking og søkekomiteer, hvor det søkes endringer, slik at også undervisning teller. Det bredt etter kvalifiserte kvinner til en stilling. vil slå positivt ut for kvinner, sier han. Men flere kvinner på toppnivå er ingen ga- Forstår unge menn ranti for nyrekruttering av kvinner. – Forstår du unge menn i akademia som ikke – En studie viser at når kvinnelige og mann- skjønner hvorfor det er egne kvinnetiltak? lige professorer vurderer søkere av begge kjønn, – Ja, det gjør jeg. Men å gjøre universitetene diskrimineres kvinnelige søkere i like stor grad bedre for kvinner er å gjøre dem bedre for alle. av kvinner som av menn. Professorene av begge Resultatet er kulturendringer, som at lederne kjønn vurderte dem etter strengere kriterier enn er blitt flinkere til å snakke om karriereplanleg- de gjorde med de mannlige søkerne, sier Rice. ging. Opprykksprosjektet for kvinner ved UiT Han mener vi må akseptere at vi alle gjør dette har påvirket måten instituttene jobber med alle ubevisst, og sette inn tiltak som motvirker det. ansatte på, også de mannlige, påpeker Rice. Prosjektet identifiserer aktuelle kvinner og gir Likestillingspris til Ås – Forskningskvaliteten heves når kvinner er dem mulighet til raskere å kvalifisere seg til en At tiltak må til, er også tanken bak Kunnskaps- med, og arbeidsmiljøet bedres, sier Curt Rice. vitenskapelig toppstilling. departementets likestillingspris. For 2012 gikk

forskerforum 3 • 2013 • side 4 orrådgiver Lena Marie Kjøbli med ansvar for likestilling. Andel kvinner og menn Andel kvinner og menn – Instituttlederne har også bidratt. De ser at i UoH-sektoren 2007 i UoH-sektoren 2012 det må være en del av en helhetlig personalpo- litikk å tenke likestilling, ikke minst for å unngå Menn Menn å miste talenter, sier hun. Kvinner Kvinner 100 100 Midlertidighet 90 90 UMB har også en lav andel midlertidig ansatte, og Kjøbli mener det er en sammenheng mellom 80 80 suksess med likestillingstiltak og liten grad av midlertidighet. 70 70 – Begge deler handler om at vi har nærhet mellom øverste ledelse og instituttlederne. Det 60 60 er korte styringslinjer og direkte møter. Vi har 50 50 også vært flinke til å rekruttere gode ledere som er opptatt av disse problemstillingene, sier hun. 40 40 Også Rice mener midlertidighet og mangel på kjønnsbalanse må sees i sammenheng, da 30 30 flest kvinner har midlertidige stillinger. Med om lag 30 prosent midlertidig ansatte topper 20 20 imidlertid UiT statistikken. 10 10 – Ja, vi er en versting, innrømmer han. For å bøte på dette gjør UiT som instituttsektoren 0 0 og oppretter faste forskerstillinger uten langsiktig finansiering, der forskeren selv henter Studenter Professor Studenter Professor StipendiaterPostdoktor StipendiaterPostdoktor inn penger. Førsteamanuensis Førsteamanuensis

Av Elin Havelin Rekdal I 2012 ble det for første gang kvinneovervekt blant stipendiatene. Kvinneandelen blant førsteamanuenser og professorer har også økt de fem siste årene. Kilder: NIFU Step og DBH

Mye gjenstår Noen målpasseringer og noen nye utfordringer. Det er kort oppsummert statusen for likestillingsarbeidet ved universitetene.

– I 2000 utgjorde kvinner 27 prosent av sti- stillinger. Klimaet for kjønnslikestillingsarbeid å tilrettelegge for en hverdag med færrest pendiatene hos oss. I dag er kvinneandelen på har imidlertid blitt litt vanskeligere de siste par mulig tidstyver, der det er rom for forskning 54 prosent, konstaterer Kjetil Kiil Halvorsen årene. Tiltak for bedre kjønnsbalanse møter innenfor normal arbeidstid, sier Kjøbli. Nåvæ- fornøyd. Han er HR-rådgiver ved Universitetet sterkere motstand i enkelte fagmiljøer. Det er rende handlingsplan gjelder fra 2011 til 2013. i Stavanger. derfor viktig å arbeide med det psykososiale Også blant vitenskapelig ansatte med før- arbeidsmiljøet. Vi må nå ut med informasjon – Må jobbe med kulturen stekompetanse har antall kvinner økt. Men det om at kvinner når et stykke på vei, men at Ved NTNU jobber man med å få en ny hand- har også antallet menn. topp-posisjonene fortsatt erobres av menn til lingsplan på plass. – Så selv om kjønnsbalansen bedrer seg, tross for at de i mange år har utgjort rundt – Vi har overskredet egne forventninger blir den likevel prosentvis mindre enn hva vi 40 prosent av studentene, sier seniorrådgiver når det gjelder rekruttering av jenter til tek- kunne ønske oss, så her må vi fortsatt være på Anne Marit Skarsbø. nologifag. Sist høst var 41 prosent av dem som vakt, sier Kiil Halvorsen. I handlingsplanen for 2012–2015 ved begynte på ingeniørstudier, jenter. Men vi har Også ved Universitetet i Tromsø går det Universitetet i Agder heter det blant annet også innsett at det tar tid å endre kjønnsba- langsommere enn ønsket å få opp andelen at begge kjønn skal være representert i vur- lansen, og at vi må jobbe hardere med organi- kvinner med toppkompetanse. I handlings- deringskommisjoner, og at begge kjønn bør sasjonskulturen. Det behøves mer enn tiltak planen for 2010–2015 heter det at en vellykket være representert i intervjupaneler. Professor og penger for å skape de store endringene. utlysningsprosess skal resultere i minst 40 II-stillinger skal fortrinnsvis brukes til å øke Likestilling handler i stor grad om hvordan prosent kvinnelige søkere. Dersom det ikke er kvinneandelen. Av professor II-stillingene har vi behandler hverandre, derfor er innsats på nok kvinner som søker utlyste stillinger, skal kvinner i dag ca. 14 prosent. 22 prosent av fast kultursiden viktig, sier seniorrådgiver Svandis det redegjøres særskilt overfor tilsettingsorga- ansatte professorer er kvinner. Benediktsdottir. net om rekrutteringsgrunnlaget innenfor det Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Ved Universitetet i Oslo vurderer man å aktuelle fagfeltet og om letekomiteens arbeid. konstaterer seniorrådgiver Lena Marie Kjøbli forlenge eksisterende handlingsplan for 2010– at det viktigste de fikk til i forrige periode, var 2012 med ett år. Universitetet i Nordland svarte – Vanskeligere likestillingsklima opprettelsen av en overordnet, strategisk like- ikke på henvendelsen fra Forskerforum. Universitetet i Bergen har oppnådd målene hva stillingskomite, forankret i ledelsen. angår stipendiater og postdoktorer. – Samtidig har de siste årenes kartlegginger Av Siri Lindstad – Nå har vi over 50 prosent kvinner i slike av tidsbruk vist at det er en viktig lederoppgave

forskerforum 3 • 2013 • side 5 Stortingsvalg 2013: Velgerflukt blant forskere Etter åtte år med makten i Kunnskapsdepartementet synker SV-sympatien blant Forskerforbundets medlemmer. Høyre bykser fremover.

– Dette betyr at det er stemmer å hente for dem – Undersøkelsen viser at våre medlemmer Forskerne viktige for regjeringen som er opptatt av god forsknings- og utdan- ikke er så fornøyd med den forskningspolitik- Totalt fikk regjeringspartiene SV, Arbeiderpar- ningspolitikk, sier fagpolitisk rådgiver i For- ken regjeringen har ført, noe som gir seg utslag tiet og Senterpartiet 66,7 prosent av forsker- skerforbundet Jon Iddeng. i at en del ville stemt annerledes om det var valg stemmene ved forrige stortingsvalg i 2009, Han viser til Forskerforbundets velgerunder- i dag, enn de gjorde ved forrige stortingsvalg. ifølge undersøkelsen. Det er en betydelig høyere søkelse, der nær 7 000 av Forskerforbundets 18 Den viser også at de er opptatt av forsknings- og oppslutning enn i befolkningen totalt, som ga 000 medlemmer har svart på hvilket parti de utdanningspolitikk og legger vekt på det når de de rødgrønne 47,8 prosent av stemmene og et stemte på ved forrige valg – og hvilket de ville ha velger parti, sier Iddeng. flertall av stortingsmandatene. Oppslutningen stemt på dersom det var valg i dag. I tillegg er de – Hva bør politikerne ta med seg fra denne om regjeringspartiene blant Forskerforbundets spurt om betydningen av forsknings- og utdan- undersøkelsen? medlemmer har sunket kraftig siden valget ningspolitikk for sitt partivalg og hva de synes – At de kan få stemmer fra vår sektor hvis – med 14,6 prosentpoeng til 52,1 prosent. På om regjeringens politikk på området. de klarer å overbevise om at de tilbyr en bedre den andre siden av partiskalaen er det særlig Dommen er tydelig: forsknings- og utdanningspolitikk. Venstre og Høyre som tiltrekker seg forbundets

I hvilken grad er du fornøyd med den sittende Er forsknings- og utdanningspolitikk viktig for regjeringens forsknings- og utdanningspolitikk? ditt partipolitiske valg? Svært tilfreds 0% Ja, i høy grad 39% Svært tilfreds 0% Tilfreds 10% I noen grad 53% Tilfreds 10% Ja, i høy grad 39% Nøytral 49% Nei, i liten eller ingen grad 8%

Nøytral 49% I noen grad 53% Lite tilfreds 31% Nei, i liten eller ingen grad 8% SværtLite tilfreds lite tilfreds 31% 10%

Svært lite tilfreds 10%

Partipolitisk preferanse blant Forskerforbundets medlemmer Valg 2009 Januar 2013 40%

35%

30%

25%

20%

15%

10%

0% 3,8% 4,8% 25,4% 17,0% 38,4% 33,0% 2,9% 2,10% 13,3% 15,8% 3,5% 3,5% 10,6% 18,6% 0,8% 1,0% 1,4% 4,2%

Ap Sp SV KrF FrP Rødt Høyre Andre Venstre

forskerforum 3 • 2013 • side 6 medlemmer. Venstre har en liten oppgang på 2,5 prosentpoeng til 15,8 prosent, mens Høyre opplever det største hoppet med 8 prosentpoeng til 18,6 prosent. Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning mener at endringen kan knyttes til den generelle velgerflukten fra de rød- grønne siden forrige stortingsvalg. – Her ser vi mye av det samme mønsteret som vi har sett for disse partiene totalt gjennom den siste perioden, sier Aardal. – Nedgangen for de rødgrønne er kanskje litt mindre enn vi har sett i de totale målingene. I Forskerforbundets måling er det særlig Høyre som går klart frem, men de rødgrønne er betydelig større, selv om de har gått ned. Det betyr at forskerne er en veldig sterk og viktig velger- Foto: Aksel Kjær Vidnes gruppe for de rødgrønne, sier Aardal. – Kunnskapspolitikk for denne regjeringen har vært mye barnehage og veldig lite på toppen, sier Erna Solberg. – Betydelig misnøye Han er ikke i tvil om at forskergruppen er mis- fornøyd med politikken som føres på eget felt. på resultatet. Til tross for kraftig tilbakegang forskningspolitikk som mislykkede angrep. 0,4 prosent av de spurte svarer at de er «svært blant en sentral velgergruppe i sektoren hun – Jeg synes det mest oppsiktsvekkende er at tilfreds» med den sittende regjeringens forsk- selv styrer, er hun fornøyd med oppslutningen. Høyre og Venstre ikke har lyktes med sitt bud- nings- og utdanningspolitikk. 10 prosent svarer – Det som er oppsiktsvekkende med denne skap overfor forskerne. Jeg tror ikke det har gått at de er «tilfreds». 41 prosent har svart at de undersøkelsen, er at SV har fire ganger så høy én dag uten et angrep fra Høyre eller Venstre enten er «svært lite tilfreds» eller «lite tilfreds». oppslutning blant forskere som i befolkningen. på regjeringens forskningspolitikk. Det har ty- – Det er en betydelig misnøye med forsknings- Det er ingen andre partier som har så stor opp- deligvis ikke imponert så veldig, sier Halvorsen. politikken, men det er overraskende mange som slutning blant forskere sett i forhold til befolk- – Kun 0,4 prosent sier de er svært tilfreds, stiller seg nøytrale. Det er ikke helsvart for de ningen generelt, sier Halvorsen. og 10 prosent at de er tilfreds med regjeringens rødgrønne, men forskningspolitikken trekker Hun er samtidig påpasselig med å under- forsknings- og utdanningspolitikk. Hvorfor? ikke så mange velgere til de rødgrønne som man streke at forskernes stemmer er sentrale for SV. – Jeg har bare én ambisjon akkurat nå, og kanskje kunne ha forventet, sier Aardal. – Det er veldig viktig å være på lag med dem det er å legge frem en offensiv forskningspoli- Han tror SV sliter med å etablere sakseierskap som besitter så viktig kunnskap som forskerne tikk i forskningsmeldingen. Jeg har hatt veldig overfor velgerne – det til tross for at SV har holdt gjør. De representerer spisskompetansen i kunn- god kontakt med sektoren i dette arbeidet, og hånden på rattet i Kunnskapsdepartementet i skapssamfunnet. jeg regner med at forskningsmeldingen på hele snart åtte år. – SV går kraftig ned fra forrige valg, tror du regjeringens vegne vil vise at vi har ambisjoner – Det er vanskelig å si om de gjør en dår- det har straffet seg å styre Kunnskapsdeparte- om satsing på fremtiden. lig jobb, men som velgerne ser det, har de ikke mentet i så mange år? klart å utnytte det handlingsrommet de har hatt. – Nei, jeg tror det først og fremst henger Vanskelig å overbevise Vi ser det også på Senterpartiet, som har hatt sammen med at vi har en generell utfordring På den andre siden av det politiske spekteret landbruksministeren. Det å være minister for blant våre sympatisører og velgere. Vi må vise sitter en fornøyd Erna Solberg. saker som er viktige for kjernevelgerne, fører til at vi trengs, og at vi utgjør en forskjell. Nå er det – Dette er veldig hyggelige tall for oss, sier at forventingene blir veldig store, og at det blir mange forhold som spiller inn for folks partivalg hun – det til tross for at Høyre, med 18,6 prosent vanskelig å tilfredsstille velgerne. – det er ikke bare det området man selv jobber av forskerstemmene, ligger godt under lands- på som avgjør hvilket parti man stemmer på. gjennomsnittet for meningsmålingene i januar Halvorsen: – Oppsiktsvekkende Men jeg tar denne målingen som en utfordring. på 33,9 prosent. Hun ønsker ikke å løpe etter Kunnskapsminister og tidligere leder av SV Nå skal vi legge frem en forskningsmelding om forskerne av den grunn. Kristin Halvorsen velger imidlertid å se positivt noen få uker. Det blir en offensiv forsknings- – Vi må snakke om hva vi synes er viktigst for melding. Men i tillegg må SV mobilisere og vise Norge, ikke først og fremst skreddersy budskap forskjellen fra høyresiden og våre egne ambisjo- til velgergrupper og løpe etter velgerne. Vi må få ner på dette området, sier Halvorsen. velgerne til å skjønne at vår analyse er riktig, og få dem med oss. Angrep fra Høyre og Venstre Samtidig vedgår Solberg at Høyre har en ut- Både Høyre og Venstre har markert seg innen fordring i å overbevise de høyest utdannede i forskningspolitikken siden forrige valg. Høyre- universitets- og høyskolesektoren. Foto: Aksel Kjær Vidnes leder Erna Solberg har ved flere anledninger – Hvis vi får sitte i regjering, håper jeg at vi trukket frem forskning som et sentralt punkt i kan øke oppslutningen enda mer ved å vise at vi Høyres satsinger. har et innhold i vår politikk som kan bidra både – Høyre har sammen med Venstre lovet mer til å løfte forskningen og til å løfte universitets- penger til forskning, og de har vært engasjert i sektoren. Vi har ambisjoner om at vi skal løfte en del forsknings- og utdanningspolitiske saker forskning og ha flere verdensledende forsknings- der de har markert avstand til regjeringen, som miljøer og universitetsmiljøer i Norge. Vi har fjerning av Forskningsfondet. Og mange er mis- invitert hele akademia til å komme med forslag – Jeg har bare én ambisjon akkurat nå – å fornøyde med den politikken som er ført, tilbyr til hvordan vi kan realisere en sånn målsetting legge frem en offensiv forskningsmelding, Jon Iddeng som forklaring på velgerflukten. Selv fremover, sier hun. sier Kristin Halvorsen. opplever kunnskapsministeren opposisjonenes av Aksel Kjær Vidnes

forskerforum 3 • 2013 • side 7 Forskningspolitikk: Vil adoptere svenske holdninger Sveriges utdanningsminister vil kutte de svake, satse på de største og prioritere grunnforskning. Venstre mener Norge har mye å lære.

en langsiktig planlegging og opptrappingsplan fotballstjerne, må det være for å heve resten av for forskning. laget, ikke for at vedkommende skal boltre seg – Det er ingen budsjetter vi øker så mye som fritt og gi ære til klubben, legger han til. forskningsbudsjettene. Likevel er vi kontrover- Trine Skei Grande synes på sin side at det er sielle, for vi er veldig tydelige på at vi prioriterer en spennende idé. grunnforskning, forteller Björklund. – Innova- – Jeg tror at sånne virkemidler kan være sjon er også viktig, men det ligger et tyngde- med på å dra opp verdien til forskerne. Og punkt i grunnforskningen. Det er populært med de rådende økonomiske forhold i USA blant grunnforskerne, men ikke hos noen og Europa tror jeg det er mange internasjonale andre. Det finnes ingen lobbyorganisasjoner forskere som det ville vært spennende å ha med for grunnforskning, men det er mange for inno- på laget for en periode, sier hun, men tilføyer: – vasjon, sier han. Det er noen kulturforskjeller mellom Norge og Like tydelig er han når det gjelder å prioritere Sverige, spesielt på kunnskapsfeltet. De har nok eliteforskere og kutte i små institusjoner. Fra en tankegang om elite og sentralmakt som er og med i år skal Sverige sette av 250 millioner litt fjern fra norsk tankegang, men vi skal alltid svenske kroner til å rekruttere høytlønnede, ta det beste fra alle. internasjonale toppforskere. Foto: Aksel Kjær Vidnes – Det er utrolig kontroversielt. Plutselig kan – Stortinget driver gjøn med forskning – Det er kontroversielt å prioritere forskere få høyere lønn enn rektorene. Men det At respekten for forskning fremstår som høy- grunnforskning, sier Jan Björklund. er nødvendig. Nå sparkes jo forskere på løpende ere i Sverige enn i Norge, kan imidlertid begge bånd i Europa. enes om. – Forskning har nok større respekt hos sven- – Grunnforskningen er konsentrert rundt ti Kulturforskjeller ske politikere enn hos norske. Det drives fortsatt universiteter, så når vi prioriterer grunnforsknin- Blant de norske gjestene vekker de svenske gjøn med forskning fra Stortingets talerstol. Jeg gen, betyr det også at vi prioriterer de store uni- virkemidlene blandede reaksjoner. Både Trine tror ikke det hadde gått an i svensk politikk, sier versitetene. Det er det ikke alle som liker. Skei Grande og Forskerforbundets Petter Aas- Grande, og får gehør hos Aaslestad. Utdanningsministeren i Sverige, Jan Björk- lestad lar seg imponere over langsiktige opp- – Som alle andre blir jeg imponert over at lund, smiler bredt til den norske delegasjonen trappingsplaner, men elitesatsingen når ikke man satser så markert økonomisk med en opp- på den andre siden av bordet i Utbildningsde- helt igjennom. trappingsplan som er langsiktig og forutsigbar. partementet, et steinkast fra Riksdagen. Der sit- – Det er viktig at man både i Norge og i Sve- Det er veldig positivt at Jens Stoltenberg sier at ter Trine Skei Grande, flankert av sine rådgivere rige satser på risikovillige prosjekter, men det man må snakke opp forskningen. Men det virker og to innbudte representanter fra Norge – leder kan tenkes at det lettere fremkommer ved økte ikke som om man må si det i Sverige, for der har av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, og leder grunnbevilgninger enn ved å rekruttere en eta- man allerede snakket opp forskningen til et nivå av Norsk studentorganisasjon, Øyvind Berdal. blert toppforsker, sier Aaslestad. hvor den fører til politisk handling, sier han. – Jeg er redd det kan bli litt som med kjøp og Vil ha Venstre i KD salg av fotballspillere. Hvis man kjøper inn en av Aksel Kjær Vidnes Grande og Björklund er så å si kollegaer – hun som Venstre-leder i Norge og han som leder av det svenske søsterpartiet Folkpartiet. Forskjellen er at han har fått posisjonen Venstre godt kan tenke seg i Norge, nemlig stillingen som statsråd for forskning og utdanning. – Jeg synes det er veldig inspirerende å møte Jan Björklund. Vi har jobbet nært på mange politiske områder, og vi tar jevnlig turen over til hverandre, både for å inspirere og lære. Det er ikke alt som er overførbart – på noen områder er Norge og Sverige veldig forskjellige, og på andre har vi mye å lære av hverandre, sier Grande. – Er du her også for å få inspirasjon til å overta Kunnskapsdepartementet etter valget? – Jeg tror at Venstre hadde hatt godt av å være i den posisjonen, og jeg tror at landet hadde hatt godt av å ha Venstre der. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Utrolig kontroversielt Inspirasjon og kontrovers var på programmet under møtet i det svenske regjeringskvartalet. Noe av det Venstre ønsker å hente fra Sverige, er Fra venstre: Trine Skei Grande, Øyvind Berdal, Petter Aaslestad og Jan Björklund. den klare prioriteringen av grunnforskningen og

forskerforum 3 • 2013 • side 8 Forskningsmeldingen 2013 Forskerforum belyser i en artikkelserie forskningsmeldingen, som kommer i vår. denne gangen: utdanningskvalitet

Regjeringen famler etter kvalitet Kvaliteten på høyere utdanning er ikke blitt bedre etter kvalitetsreformen. Regjeringens nye oppskrift heter samspill.

Ifølge en fersk rapport fra Nokut har lærerne ved universiteter og høyskoler ikke tid til både god nok undervisning og god nok forskning. Der- med har kvalitetsreformen ennå ikke forbedret utdanningskvaliteten. – De ansatte ved universiteter og høyskoler opplever et meget tøft press til å publisere hvis de skal ha noen som helst sjanse til å kvalifisere seg for faste vitenskapelige stillinger. Dette setter de ansatte i et krysspress som gjør det vanskelig å prioritere undervisning og veiledning, sier en av Nordens fremste utdanningsforskere, professor Gustav E. Karlsen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Den kommende stortingsmeldingen om forskning vil etter all sannsynlighet tolke utdanning inn i et tett samspill med forskning og innovasjon. Ifølge en gruppe forskere som regjeringen har rådført seg med, bør undervisning og ansvar for studieprogrammer gi høyere uttelling, Norge bør innføre nye indikatorer for læringsutbytte, og det må bli mer student- praksis i arbeidslivet. Hvorvidt kvaliteten på Illustrasjonsfoto: Norrud Erik utdanningen dermed blir bedre, er forskerne usikre på. Kvalitetsreformen er en effektiviseringsreform. Prisen er lavere kvalitet, – Internasjonale gjennomganger av resul- mener en av Nordens fremste utdanningsforskere. tatbaserte finansieringssystemer tyder på at de bidrar til å øke studentproduksjonen og forsk- ningsproduksjonen, mens vi vet mindre om rapporten, kvalitetsreformen og Nokut bygger at reformen har svakheter, slik forklaringen ser virkningen på kvaliteten i utdanningene, sier på. Senest i fjor tok Norge et nytt steg i Bologna- ut fra grunnplanet til dem som skal implemen- Sveinung Skule, direktør ved NIFU og med i prosessen ved å implementerte det europeiske tere reformen, påpeker Karlsen. Han viser til at forskergruppen. kvalifikasjonsrammeverket for utdanning. tidligere evalueringer av reformer i utdannings- – Tankegangen er at man kan gjøre nær- systemet ikke har ført til forbedringer. Egen utdanningsmelding mest hva man vil, så lenge man oppnår noen – Kunnskapsdepartementet og Stortinget Ifølge Forskerforbundets leder, Petter Aasle- bestemte resultater, som for eksempel student- har foretatt seg ytterst lite når resultatene ikke stad, som fram til i fjor var styreleder i Nokut, gjennomstrømning eller publisering. Kvaliteten samsvarer med det man ønsket seg, sier Karl- bør utdanningskvalitet bli tema for en egen settes inn i et brutalt finansieringssystem, hvor sen. Han mener at mer standardisering og min- stortingsmelding om høyere utdanning og logikken er å se bort fra prosess og bare kon- dre innflytelse fra den enkelte forsker påvirker fagskoleutdanning. I høst foreslo Aaslestad at sentrere seg om målbare resultater. Det hele utdanningskvaliteten negativt. regjeringen utarbeider en nasjonal strategi for bygger på en ideologisk forståelse av kvalitet i en – Den voksende ikke-faglige administrasjo- kvalitet i utdanningen. økonomisk nytteorientert samfunnskontekst, nen styrer i realiteten rammene for kvalitet – i – Halve jobben til universitetet er å levere sier Karlsen. stedet for å la fagmiljøene forvalte kvaliteten god undervisning, men denne oppgaven er ikke gjennom en kontinuerlig faglig prosess. Det blitt tilstrekkelig honorert, sier Aaslestad. Han – Press på kvalitet har oppstått et styringssystem som i mindre peker på at også forskere har noe å tjene på god Ett av momentene i Nokuts rapport er at læ- grad bygger på dialog og konsensus, men som undervisning. rerne ikke får ressurser til verken undervisning vektlegger å ta raske og kortsiktige beslutninger – Å trekke studentene tettere inn mot forsk- eller forskning og tung disiplinfaglig kompe- om for eksempel å opprette populære studie- ningen, for eksempel ved å teste ut forskningsi- tanse – den viktigste forutsetningen for kvalitet tilbud. Alle kjemper mot alle om studenter og deer på studenter, kan også ha stor verdi for i høyere utdanning. Ifølge professor Karlsen forskningsmidler, og da tar man snarveier for å forskeren selv, sier Aaslestad. trekker Nokut derfor en politisk slutning når bli mer attraktiv. Prisen å betale er at kvaliteten man skyver ansvaret ned på institusjonene og blir presset, sier Karlsen. Kvalitetsbegrepet hevder at de må bli bedre til å gjennomføre Kvalitetsbegrepet i norsk høyere utdanning kvalitetsreformen. Av Andreas Høy Knudsen stammer fra Bolognaprosessen, som Mjøs- – Man kunne like gjerne ha konkludert med

forskerforum 3 • 2013 • side 9 Pensjon for arkeologar: – Mange arbeidsgjevarar sviktar Mange korte arbeidsforhold blir ikkje melde inn til Statens pensjonskasse. Dette rammar feltarkeologar. foto: Fredrik Bratlie Hansen, Hedmark fylkeskommune

Ein arkeolog jobba i mange månader i Hedmark fylkeskommune utan å få pensjonspoeng. (Illustrasjonsfoto)

I førre nummer av Forskerforum kom det fram mune følgjer det vanlege regelverket til KLP, arkeologiske utgravingar er lovpålagde, medan at mellombels tilsette arkeologar mistar tenes- seier Elisabeth Seip, leiar i kulturminneavde- dei høgt utdanna arkeologane som utfører ar- tepensjon. Grunnen er blant anna at kortvarige linga i Hedmark fylkeskommune. beidet, går for lut og kaldt vatn i kortvarige og i arbeidsoppdrag ikkje alltid gjev rett til pensjons- Ho seier avdelinga no er i ferd med å kon- mange tilfelle ulovlege mellombels kontraktar, poeng, og det er ikkje alt som blir rapportert inn trollere kva som har skjedd i den nemnde saka. seier Bjørn T. Berg, sjef i fagpolitisk avdeling i til pensjonskassa. – Innrapportering av pensjon skal gå heilt Forskerforbundet. – Reglane er ikkje laga for deltidstilsette eller automatisk, og om kontraktperioden ikkje kjem Han meiner at arbeidsgjevarane må ta større arbeidstakarar med mange og korte arbeidskon- over minstegrensa, får arbeidstakaren pengane ansvar. traktar. Lovverket er frå 1949, og er nok tilpassa tilbake. Men minstekravet på 167 timar i kvar- – Dei må også sørgje for at alt som skal ei tid då hovudregelen var at alle hadde 100 talet kan jo slå uheldig ut for mange. Det er eit meldast inn til pensjonskassa, blir meldt inn. prosent stilling, seier bedriftsrådgjevar Hjalti spørsmål som burde bli reforhandla i det sentrale Om det verkeleg er tilfellet at arbeidsgjevarane Helgason i Statens pensjonskasse (SPK). tariffoppgjeret, og det er veldig bra at denne pro- sviktar her, og at mange feltarkeologar ikkje Han seier SPK slit med å få inn all rapportering. blematikken blir teken opp, seier Seip. får den pensjonen dei har krav på, er det veldig – Dette gjeld spesielt korte arbeidsforhold på alvorleg, seier Berg. eit par dagar. Etter loven er minstegrensa for å Kan slå saman stillingar få rett til pensjon 14 timar eller 37,33 prosent Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio, hovudorga- – Kan ikkje grave heile året stilling, men ein kan ha fleire stillingar i løpet nisasjonen til Forskerforbundet, seier Unio har Asle Bruen Olsen er leiar for Seksjon for ytre av ein månad – slik at desse til saman fyller min- vore oppteken av dette i mange år. kulturminnevern ved Universitetsmuseet i Ber- stekravet. Men her er det mange arbeidsgjevarar – I det siste tariffoppgjeret fekk vi med at ein gen. Han meiner universitetet har eit system som sviktar. Arbeidsgjevaren tenkjer kanskje og same person som har fleire deltidsstillingar som sikrar god rapportering av pensjon, også at to–tre dagar ikkje gjev rett til pensjon, men i ulike pensjonskasser, skal kunne slå timane for feltarkeologane. Men han er ikkje sikker desse dagane kan telje med om arbeidstakaren saman, slik at ein kjem over minstekravet på 14 på om det lèt seg gjere å redusere talet på mel- held fram i eit nytt arbeidsforhold, fordi vi legg timar eller 37,33 prosent. Dette vil også kunne lombels kontraktar. saman alle periodane, seier Helgason. hjelpe feltarkeologar som har mange ulike ar- – Ved lovpålagde og kortvarige utgravings- beidsgjevarar, seier han. prosjekt er vi avhengige av å tilsetje mange arke- Forstår ikkje kritikken Han fortel at Unio i fleire år har stilt krav i ologar mellombels. Vi kan ikkje grave heile året. I saka vart Hedmark fylkeskommune trekt fram tarifforhandlingane om at minstekravet på 37,33 Vi skulle gjerne ha tilsett fleire, men utgravingar som den verste av alle: Ifølgje ein arkeolog som prosent bør gå ned til 20 prosent. er konjunkturavhengige, og for arbeidsgjevaren jobba der i to periodar, måtte ein vere tilsett i – Men vi har ikkje fått gjennomslag for dette i ville det vere uansvarleg å gå inn for fleire faste seks månader for å tene opp rett til pensjon. forhandlingane med staten eller KS, seier Orskaug. tilsetjingar. Dette er eit strukturelt problem, Arkeologen betalte også inn til Kommunal Land- men eg kan ikkje sjå korleis det kan løysast på pensjonskasse (KLP) utan å få utteljing for dette – Hårreisande tilsetjingspolitikk nokon annan måte, seier Bruen Olsen. i form av pensjonspoeng. – Det er ikkje pensjonsreglane i seg sjølve som er – Vi stiller oss heilt uforståande til det som problemet, men den hårreisande tilsetjingspoli- av Johanne Landsverk kjem fram i artikkelen. Hedmark fylkeskom- tikken til institusjonane. Det er eit tankekors at

forskerforum 3 • 2013 • side 10 forskerforum 3 • 2013 • side 11 INNLAND

Fusjon i nord: Vedtatt av regjeringen ■■ Fusjonen mellom Universi- tetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark er vedtatt i statsråd. Fra 1. august samles de to institusjonene under navnet Uni- versitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. – Gjennom fusjonen vil de to institusjonene forene styrke og videreutvi- kle forskning og høyere utdanning av høy kvalitet i nord og i Norge, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Departe- mentet vil støtte det videre ar- : w ikipedia : beidet med fusjonen med 20

fo t o millioner kroner.

Erfaren stipendiat: Offentlig sektor: Tar doktorgrad på – For mange streiker Integrering: Solskjær ■■ Arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne vil ha færre strei- Rollemodeller er ker i offentlig sektor. I motsetning til i privat sektor handler ■ ■ Den erfarne fotballtrene- viktig streik i staten ikke om det totale lønnstillegget, men om hvordan ren Per-Mathias Høgmo er lønnspotten skal fordeles, heter det i en pressemelding. – Dagens ■■ Norske læresteder kan lære nå doktorgradsstipendiat i statlige lønns- og forhandlingssystem er utdatert og må moderni- av historien til USAs første toppidrettsforskning ved Re- seres. […] Vi trenger et system som skaper færre streiker, og som høyesterettsdommer fra den gionalt kompetansesenter for er bedre egnet til å rekruttere og beholde arbeidskraft, sier leder spansktalende befolkningen, idrett og Helse Nord-Norge. Knut Aarbakke og forhandlingsleder Rikke Ringsrød. Høgmo skriver om presta- mener professor ved Duke sjonskultur og skal under- University, Toril Moi. Dom- søke likheter mellom dem mer Sonia Sotomayor skriver i som gjenskaper suksess over sin selvbiografi at rollemodel- mange år, slik Molde nå gjør. ler fra samme kultur var vik- I forbindelse med arbeidet tig for å lykkes. «Hvor lett er holdt Høgmo foredrag ved det for en nordmann med pa- NTNU, der også Åge Hareide kistansk bakgrunn å finne en Trusselvurdering: deltok. Han utfordret Høgmo pakistanskættet rollemodell Rekruttering: til å fortelle om sin «omven- eller å få anledning til å fordy- PST advarer – Nerdene og ding» i synet på kunstgress pe seg i pakistansk historie på forskningsinstitutt som underlag i Tippeligaen, videregående og høyskoler og geniene taper ifølge adressa.no. universiteter», spør Moi i Da- ■■ Politiets sikkerhetstjeneste ■■ Professor Kristian Gunder- gens næringsliv. (PST) uttrykker i sin trusselv- sen ved Universitetet i Oslo urdering bekymring for økt på- mener personlig egnethet gang fra andre lands etterret- snart utkonkurrerer faglige ning som forsøker å få tilgang kvalifikasjoner ved ansettel- til gradert og hemmelig infor- ser. – Det har blitt mye van- masjon. Forskningsstiftelsen skeligere å komme som geni Institutt for energiteknikk på utenfra og få jobb på UiO. Kjeller er blant institusjonene Nerdene og geniene får stadig PST vurderer som mulige mål. større problemer med å slip- Det er en økning i visumsø- pe til når personlighetstrekk kere fra land som Iran, og blir vektlagt mer enn faglig- Tariff 2013: blant disse kan det være perso- het, sier han ifølge dn.no. ner som bevisst forsøker å få – Lønnsforskjellen fortsatt for stor Han støttes av NTNU-profes- kunnskap innen teknologiom- ■■ Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at lønnsveksten for sor Ingar Kaldal, som mener råder som kan ha betydning stats- og kommuneansatte var på 4 prosent i fjor. For helseforetak var faglige sympatier, vennskap for Irans atomprogram, opply- veksten på 3,75 prosent. – Rapporten fra TBU viser at fjorårets lønnsvekst og kjønn ofte veier tyngre ser NRK. i staten var den samme som i industrien. Vi er tilfreds med at ansatte i enn faglige vurderinger. staten holder tritt med lønnsutviklingen i industrien, men forskjellen i lønnsnivået er fortsatt for stor, sier Forskerforbundets leder, Petter Aasle- stad, til forskerforum.no. Tallene utgjør grunnlaget for årets oppgjør.

forskerforum 3 • 2013 • side 12 Samarbeid: Tellekanter: UH-sektor møter Naturvitere taper kampen arbeidslivet ■■ Samfunnsvitere og humanister kommer bedre ut av tellekantsystemet enn naturvitere, viser en ny rapport fra Nordisk institutt for studi- n Kunnskapsdepartementet er av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Naturvitere publi- har bedt alle universiteter og serer oftere resultater, men samfunnsvitere og humanister får likevel høgskoler om å opprette et Råd for best uttelling i «tellekantsystemet», der forskernes produksjon måles samarbeid med arbeidslivet (RSA). og belønnes. De sistnevnte får klart flest poeng, til tross for at de kan Universitetet i Agder og Høgskolen vise til færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen. i Telemark har vedtatt å ha et felles råd for de to institusjonene. Rådet er på 14 medlemmer. Blant dem er tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal, nå fylkesmann i Aust-Agder, samt andre lokale topper fra forvaltning, politikk og næringsliv. Rådets første møte hadde et særlig søkelys på den mulige sammenslåingen av institusjonene.

Regionale forskningsfond: God utvikling etter tre år ■■ En NIFU-rapport viser at ordningen med regionale forskningsfond fra 2010 fortsatt fungerer godt. Prosjektene holder god kvalitet, og ordningen Kvalitetsreformen: har stor betydning når det gjelder å mobilisere nye aktører til å organisere – Kritikk mot forskning i næringsliv, forskningsmiljø og offentlig sektor, opplyser NIFU. Kvalitetssikring: For noen av miljøene som allerede driver forskning, har finansieringen utdannings- gjort at de har begynt å forske på for dem nye områder. Så langt er det bevil- Underkjenner kvalitet get 450 millioner kroner innenfor regionenes prioriterte satsingsområder. NTNU-kontroll ■■ Ti år med kvalitetsreform ■■ En sakkyndig komité an- har ikke gitt bedre utdan- befaler at Nokut (Nasjonalt ning. – Det virker ikke som organ for kvalitet i utdannin- undervisningen i høyere gen) ikke godkjenner NTNUs utdanning har utviklet seg. kvalitetssikringssystem for Den står på stedet hvil. Man utdanning. Universitetet kan har ikke fått den utviklin- dermed bli det første som gen i kvalitet man har øn- etter kvalitetsreformen får sket, sier Jon Haakstad til systemet underkjent, ifølge Universitas. Sammen med universitetsavisa.no. Komite- Katrine Nesje står han bak en rapporterer at det i institu- rapporten Oppfatninger om sjonens styringsverktøy fin- kvalitet i høyere utdanning nes forskjellige modeller for for Nokut. Haakstad viser til kvalitetssikring, men finner at insentivsystemet beløn- no lite som viser hvordan denne ner forskning bedre enn un- kvalitetssjekken skjer i prak- dervisning, og at forskning

t sb ygg. driver institusjonenes prio- a sis. Nokuts styre skal behand-

: s t : le saken i april. riteringer. fo t o

Infrastruktur: 11 500 nye kvadratmeter til UiO Rekruttering: Vil ha innstegsstillinger ■■ Det nye bygget for medisin- og odontologiutdanning ved Uni- versitetet i Oslo er åpnet. – UiO fortjener honnør for satsingen ■■ Universitetene i Oslo og Bergen ønsker en ny ansettelsesform og den klare prioriteringen av midler til dette bygget. Jeg vet at for forskere. Innstegsstillingen er ment som en rekrutteringsstilling de nye lokalene er etterlengtet og vil bli brukt flittig. Jeg er også etter doktorgraden, lik «tenure track» ved amerikanske universite- sikker på at kvaliteten på utdanningen som blir gitt, vil bli enda ter. Slik skal talentfulle unge forskere få et tydeligere karriereløp og bedre og mer relevant, sa statsråd Halvorsen ved åpningen. Byg- færre midlertidige stillinger. UiO har forsøkt å innføre stillingen før, get har kostet 536 millioner kroner, finansiert av Statsbygg, mens men har stanget mot lover og regler, opplyser rektor Ole Petter UiO betaler leie til det er nedbetalt. Ottersen til Uniforum. Nå forsøker de igjen og får støtte fra rektor Sigmund Grønmo ved UiB.

forskerforum 3 • 2013 • side 13 Stipendiatimport

Mahmoud Khalifeh frå Iran er stipendiat ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Hung Ngo) forskerforum 3 • 2013 • side 14 Erstattar norske hovud Utanlandske stipendiatar fyller institusjonane. For nordmenn gjev ikkje doktorgrad god nok utteljing.

Av Johanne Landsverk

forskerforum 3 • 2013 • side 15 Stipendiatimport

– Av 104 søkjarar til stipendiatstillinga i naturgass kjem ingen frå Noreg, fortel Jann Rune Ursin ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Hung Ngo)

– Det var litt rart at du ringte akkurat no. Eg ved Institutt for petroleumsteknologi. Han kjem pendiatane får jobb i Stavanger, og ein del får sit her med 104 søknader til ei stipendiatstilling frå Iran, og på instituttet har han seks kollegaer jobb andre stader i Noreg. Men dette er heilt i naturgass framfor meg. Ingen av søkjarane er frå heimlandet. spesielt innanfor petroleumsfag og offshore, frå Noreg. 56 kjem frå Iran, åtte frå India, fem frå – Eg kom hit fordi eg gjerne ville til eit nor- seier Borge. Kina, fem frå Nigeria, sju frå Pakistan, og resten disk land. Det er jo ikkje demokrati i Iran, og – Stipendiatane frå Iran, som vi har spesielt frå ulike land i Europa, seier Jann Rune Ursin, svært dårlige levekår. I Noreg kan ein få alt ein mange av her, gjer alt for å kome bort frå Midt- professor ved Institutt for petroleumsteknologi drøymer om. Eg var interessert i å ta ein ph.d. i austen. Eg kjenner til ein frå Midtausten som ved Universitetet i Stavanger (UiS). Noreg, og søkte to stillingar ved UiS og ein ved fekk tilbod om jobb i eit firma her, men då han Dette er ein trend som har vart i mange år: NTNU, og så fekk eg denne stillinga. høyrde at jobben skulle bli utført i Saudi-Arabia, Nordmenn tek ikkje doktorgrad i petroleums- – Vil du bli i Noreg om du får jobb etterpå? takka han nei. Også nokre av dei som kjem frå fag, medan talet på utanlandske doktorgradssti- – Ja, eg har alltid hatt eit ønske om å bu i Kina, ønskjer å bli her. Noreg står fram som eit pendiatar stadig aukar. I 2011 hadde 67 prosent Norden, og etter seks månader i Stavanger stor- spesielt godt land å bu i, særleg her i Stavanger, av alle som tok doktorgrad i teknologiske fag i trivst eg med både levemåten og kulturen. Eg vil med det milde klimaet og eit veldig internasjo- Noreg, utanlandsk statsborgarskap. gjerne bli her for alltid. Det er også mykje lettare nalt miljø. Uansett kva for land ein kjem frå, vil – Det er ikkje rart eit land som Noreg er å forske i Noreg, for her får vi fri tilgang til data. ein kunne møte landsmenn her. attraktivt om du kjem frå Iran. Her får dei god I Iran får ikkje forskarane den informasjonen Dei som får ei stipendiatstilling i Noreg, får lønn under utdanning, og utsikt til jobb med dei treng, fordi alt er hemmelig, til dømes data automatisk opphald under stipendiatperioden. mykje høgare lønn enn det professorar har der. som gjeld oljeproduksjonen. – Klarer dei å få jobb etterpå, er det gjerne Det ligg jo også ein skjult emigrasjon i dette. Etter doktorgraden har Khalifeh eitt pliktår lett få opphaldsløyve. Difor er det mange som Ved å få ei stipendiatstilling her får dei ein unik med undervisning ved UiS. bruker mykje krefter på å skaffe seg jobb, og sjanse til å kome seg inn i arbeidslivet i vesten. – Deretter vil eg jobbe i industrien for å få mange begynner i arbeid før dei er ferdige med – Men kor mange av dei utanlandske blir i meir erfaring. Men draumen min er å kome ph.d.-perioden, seier Borge. Noreg etter avslutta ph.d.-utdanning? tilbake til universitetet etterpå. – Dei fleste får jobb i oljeindustrien og blir Ein del blir i Noreg verande. Mange får også jobb i instituttsektoren. – Gjer alt for å kome bort Også NTNU har stor overvekt av utanlandske Men rekruttering inn i akademia frå eigne ph.d.- I dag kjem berre éin av dei 16 stipendiatane ved søkjarar til teknologiske fag. Ved Fakultet for ar er nesten ikkje-eksisterande, seier Ursin. Institutt for petroleumsteknologi frå Noreg. ingeniørvitskap og teknologi var 95 prosent Instituttleiar Hans Borge seier at UiS ikkje har av søkjarane til ph.d.-stillingane utanlandske Drøymer om å bli tal på kor mange av dei utanlandske som blir. i 2010. Mahmoud Khalifeh er stipendiat i boreteknologi – Men eg trur over halvparten av ph.d.-sti- – Vi har ikkje gode tal på kor mange som

forskerforum 3 • 2013 • side 16 – Stipendiatane i Noreg har dei beste lønns- og arbeidsforholda i verda.

Julien S. Bourrelle

reiser tilbake til heimlandet, og kor mange som blir. Det vi kan seie noko om, er kor mange som held fram i ei forskarstilling i universitets- og høgskolesektoren, seier koordinator og senior- rådgjevar Ragnhild Lofthus ved staben til prorektor for forsking ved NTNU. NIFU gjennomførte i 2011 ein studie ved NTNU for å finne ut kvar utanlandske stipendiatar på teknologi og realfag tok vegen etter at dei var ferdige. Av dei som avla doktorgrad i perioden 2007–2009, var 40 prosent tilsette i UH-sektoren eller instituttsektoren i oktober 2009. – Det er altså ein god del av dei utanlandske som held fram i akademia, og det interessante framover er blant anna korleis finanskrisa i Eu- ropa slår ut – og om endå fleire ønskjer å jobbe her etter ph.d-utdanning, seier ho. Lofthus seier det er ein stor ressurs for NTNU å få inn dyktige utanlandske kandidatar: – Vi har eit ønske om sterkare internasjonali- sering av ph.d.-utdanninga, og dei utanlandske stipendiatane er viktige brubyggjarar for samarbeid med andre land. Det er bra om dei seinare får bruke kunnskapen sin i heimlandet. Men samtidig treng vi sjølvsagt gode norske ph.d.- kandidatar som kan halde fram i akademia eller gå inn i norsk privat og offentlig verksemd.

– Kjenner seg ikkje heime Julien S. Bourrelle er stipendiat ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU, og leiar i Doktorgradskandidatanes interesse- organisasjon ved NTNU (DION). Han synest ikkje det er rart at Noreg er eit attraktivt land for utanlandske ph.d.-kandidatar. – Stipendiatar i Noreg har dei beste lønns- og arbeidsforholda i verda, og svært gode akademiske miljø gjer at forskarane får lov til å blom- stre meir her enn i mange andre land, meiner Bourrelle. Han sit også i styret for Stipendiat- organisasjonane i Noreg (SiN), og er med i for- skingsutvalet i Universitets- og høgskolerådet. Bourrelle synest det er bra at Noreg trekkjer til seg utanlandske ph.d.-kandidatar. Like fullt er det eit problem å få dei utanlandske ph.d.- kandidatane til å bli. – Det er viktig å lære seg språket og den norske kulturen. Om dei ikkje greier å integrere seg i løpet av doktorgradsperioden på tre–fire år, skal det mykje til å overtyde dei om å bli. Mange kjenner seg ikkje heime her. Samtidig sit dei på kunnskap og kompetanse som er svært verdifull. Med ein ph.d. frå Noreg kan dei stort sett velje kvar dei vil bu i verda. Seniorrådgjevar Ragnhild Lofthus og stipendiat Julien S. Bourrelle ved NTNU saknar fleire norske ph.d.-kandidatar i teknologiske fag. (Foto: Ole Morten Melgård)

forskerforum 3 • 2013 • side 17 Stipendiatimport

– NTNU har sett i gang eit prosjekt for å gjere ph.d.-utdanninga meir synleg for norske studentar, fortel Ragnhild Lofthus. (Foto: Ole Morten Melgård)

utanlandske kandidatar også bidreg til vekst og utvikling i eige land. – Mange høgskolar er totalt avhengige av Borge ved UiS er einig. – Ser ein dette frå motsett side, er det mange utanlandske søkjarar til ph.d-stillingane. land som i dag mistar dyktige folk. Mange reiser ikkje heim. Oddvar Hollup – Men det er vel problematisk om viktig kompetanse forsvinn ut av landet? – Ikkje nødvendigvis. Dersom Noreg skal få Vil rekruttere fleire norske – På lengre sikt vil vi tape kompetanse om kompetanse inn, må vi også akseptere at kom- NTNU har nyleg sett i gang eit større prosjekt alle desse forlèt landet. Men faktisk er det ein petanse går ut. Ein kan samanlikne det med for å gjere ph.d.-utdanninga meir synleg. del som blir. Likevel viser ein rapport frå NIFU frihandel: «Alle» tener på det. – Målet med prosjektet er å rekruttere fleire at dobbelt så mange norske som utanlandske dyktige norske studentar til å ta ein ph.d. i tek- held fram med forsking i akademia etter dok- Avhengige av utlendingar nologi- og realfag. Ved NTNU er vi opptekne torgraden. Oddvar Hollup, professor ved Høgskolen i Tele- av å rekruttere dei beste til ph.d., både norske – Er dette vellukka forskingspolitikk? mark, seier mange høgskolar er heilt avhengige og utanlandske. Men denne kampanjen er i – At vi har så stor overvekt av utanlandske av utanlandske søkjarar og tilbyr stadig fleire første omgang retta mot eigne studentar her ph.d.-kandidatar på visse fagområde, er ikkje engelskspråklege studium på master- og dok- ved NTNU, seier Lofthus. eit resultat av politiske mål. Det kjem av ein torgradsnivå. Også Bourrelle er glad for at noko blir gjort kombinasjon av at norske doktorgradsstipend – Mange høgskolar går med universitets- for å motivere fleire norske til å ta doktorgrad. er svært attraktive for utlendingar, og av at vi har planar, og dette har ført til ein inflasjon av nye – Etter mi meining er det ikkje berekraftig på så få norske søkjarar til desse fagområda. Men master- og doktorgradsprogram. Når dei lyser lang sikt når 80 eller 90 prosent av stipendia- når vi først har denne situasjonen, må vi leggje ut stipendiatstillingar, får dei ofte veldig få sø- tane innanfor teknologiske fag er utanlandske. til rette for at ein rimeleg del av utlendingane i kjarar, og innanfor visse fag er kanskje berre Om dei reiser heim etter avslutta utdanning, alle fall blir i ein periode i norsk forsking eller éin eller to norske. Skal ein klare å oppretthalde forsvinn jo kunnskapen frå Noreg. næringsliv. programma, må ein fylle opp med utanlandske – Kva blir gjort for å halde på dei utanlandske? kandidatar. Mange er totalt avhengige av dei Flest norske held fram – Det er viktig at prosessane rundt det å få utanlandske søkjarane. Det er ingen tvil om at Arvid Hallén, administrerande direktør i For- arbeidsløyve kjem på plass. Men vi må også ha mange institusjonar strever med å få nok kom- skingsrådet, seier det er ei stor utfordring med i mente at mange er her for å få ein god doktor- petente og kvalifiserte kandidatar, seier Hollup. så stor overvekt av utanlandske ph.d.-kandidatar grad og deretter vender heim. Vi kan ikkje ha – Dette treng ikkje vere noko problem om dei innanfor teknologi- og realfaga. ein politikk der vi ikkje ser det som ønskeleg at utanlandske blir verande i fagmiljøet. Men det er

forskerforum 3 • 2013 • side 18 – Statoil undergrev den norske – Vil du reise tilbake til heimlandet etter doktorgraden. ph.d-perioden? Jann Rune Ursin ILARIA CANOVA CALORI urovekkande at ph.d.-utdanninga er vorten så lite – Difor må vi gje studentane tilbod om å ta stipendiat i informatikk attraktiv for nordmenn. Problemet er at doktor- doktorgrad samtidig som dei jobbar i bedrift. og datateknologi, NTNU graden gjev så lite økonomisk utteljing i Noreg. I Ordninga med nærings-ph.d. er eit viktig ver- – Nei, eg kjem nok ikkje mange andre land gjev doktorgrad prestisje. Men kemiddel. Det er også viktig å gjere forskarut- til å reise tilbake til Italia. for norske ungdomar har det lite å seie om dei tek danninga attraktiv for dei beste talenta. Vi må Eg håpar å få jobb her i ein ph.d., også for dei som arbeider i akademia. tilby gode forskingsmiljø med god oppfølging, Trondheim. Mannen min, som også er frå Hollup seier lønnsskilnaden mellom ein karriererettleiing og mindre uvisse rundt mel- Italia, har fått jobb her, og vi likar oss godt. førstelektor med mange års praksis og ein ny- lombelse stillingar. Dette er ei stor utfordring Skulle vi prøvd å få jobb i Italia, måtte vi ha utdanna førsteamanuensis er marginal. for institusjonane. budd i en større by. Trondheim er akkurat – Dei som vurderer ein ph.d., lurer difor – Men økonomisk får ein lite att for å ta ein passe stor. på kva dei kan oppnå. Det er ikkje lenger nok doktorgrad? å argumentere med at utdanninga er fagleg – I så fall må institusjonane og næringslivet RICARDO ROSADO interessant. sørgje for at det lønner seg. Det skal lønne seg stipendiat i veterinær- å ha ein solid doktorgradskompetanse, elles medisin, Noregs Undergrev doktorgraden undergrev vi kunnskapssamfunnet. veterinærhøgskole Ei undersøking uført av Tekna hausten 2011 viser – Nei. Eg vil bli i Noreg, at dei som har doktorgrad, berre vil oppnå to–fire – Har vunne i Lotto for eg har møtt ei norsk prosent høgare inntekt i privat sektor enn dei Likevel: Det er først og fremst nordmenn som jente som også er sti- som har mastergrad. Professor Ursin ved UiS synest stipendiatlønna er låg. pendiat på høgskolen. Vi fann kvarandre meiner dette er urovekkande: Mahmoud Khalifeh ved UiS er nøgd med på laben! Draumen min er å kunne fort- – Vi har eit system som ikkje gjer det at- tilhøva. setje å jobbe med forsking. Uansett ville traktivt for norske studentar å ta doktorgrad. – Eg har gode kollegaer, og kvaliteten på eg ikkje reist tilbake til Portugal. Som vete- Stipendiatlønna er låg, og ph.d.-utdanninga ph.d.-utdanninga er høg. Sjølv om lønna ikkje rinær er det vanskeleg å få jobb i dei fleste har lite å seie når dei får jobb i oljeindustrien. er spesielt god, er eg nøgd. Men det er jo den land i Europa. Ein eg kjenner til som fekk jobb i Statoil, fekk låge lønna som gjer at ikkje fleire nordmenn berre tre år ansiennitet ekstra fordi han hadde tek doktorgrad. WENJING ZHOU doktorgrad. Dette er altså alt ein doktorgrad er Hollup ved HiT er einig: stipendiat i teknologi/ verd! På den måten undergrev Statoil den nor- – Stipendiatane frå Kina eller Sri Lanka ingeniørfag, Høgskolen i ske doktorgradsutdanninga, meiner han. hadde nok kome til oss om vi hadde teke oss Telemark Arvid Hallén seier noko av forklaringa er at betalt for det. Dei utanlandske synest jo at dei – Eg veit ikkje om eg norske masterstudentar er svært attraktive for har vunne i Lotto! n reiser tilbake til Kina, det næringslivet. kjem an på kor eg kan få jobb etterpå. Eg veit om fleire med ph.d.- grad som har problem med å få jobb, for dei fleste ingeniørjobbane går til folk med mastergrad. Noreg burde gjere meir for å få utanlandske ph.d.-kandidatar til å bli.

Auke i utanlandske doktorgradar

▪▪ Prosentvis avlagde doktorgradar av utanlandske statsborgarar: 2010: 28 prosent 2011: 33 prosent 2012: 35 prosent

▪▪ Teknologifag 2010: 43 prosent 2011: 67 prosent

▪▪ Matematikk/naturvitskap 2010: 35 prosent – Alle nye ph.d.-kandidatar må få tilbod om integrasjonskurs. For at dei skal bli, må dei lære språket 2011: 47 prosent og kulturen, seier Julien S. Bourrelle i DION. (Foto: Ole Morten Melgård)

forskerforum 3 • 2013 • side 19 UTLAND

SVERIGE Ph.d.- arbeidsløshet ■■ Doktorgradskandida- ter er grovt overrepresen- : Wikipedia : tert blant nye arbeidsløse i

fo t o svensk statlig sektor, skri- Sverige ver fagbladet Universitets- Æresdoktor for läraren. Selv om antallet som mister jobb i staten hiv-drama hvert år, ikke har økt de DANMARK ■■ Den svenske kjendisen, siste årene, har fordelingen For mye universitetsdansk forfatteren, dramatikeren og endret seg markant. Av de ■■ Danskene snakker for mye dansk, mener internasjonale forsk- komikeren Jonas Gardell er 2 200 personer som i 2012 ere ved Københavns universitet. Ifølge universitetets siste med- utnevnt til æresdoktor i me- ble meldt inn til Trygghets- arbeiderundersøkelse klager mange utenlandske ansatte på lite disin ved Linköpings univer- stiftelsen, som registre- engelskspråklig kommunikasjon. Særlig gjelder det viktig infor- sitet. Hederstittelen gis på rer og bistår statlig ansatte masjon om institusjonen som kun spres på dansk, skriver Uni- bakgrunn av Gardells be- som mister jobben, var 53 versitetsavisen.dk. Samtidig opplever danske ansatte at engelsk skrivelser av samfunnets og prosent midlertidig ansat- er i ferd med å overta som arbeidsspråk, og etterlyser at det foku- helsevesenets behandling av te. Av disse var 95–97 pro- seres på parallellspråklighet, dvs. aktiv bruk av både engelsk og hiv- og aidssyke i Sverige på sent nylig disputerte dok- dansk. 1980-tallet i hans roman og torgradskandidater. Det TV-serie Torka aldrig tårar utgjør en tredobling de utan handskar. I begrunnel- siste ti årene. De fleste får sen beskrives perioden som hjelp til ny jobb innen et år. en av «de mørkeste kapite- ISRAEL lene i moderne svensk medi- STORBRITANNIA sinsk historie». Rammet av sionistkonflikt Millioner til markedsføring ■■ Rådet for høyere utdanning i Israel har bestemt at ■■ Britiske universiteter har statsvitenskapsavdelingen økt markedsføringsbudsjet- ved Ben-Gurion-universitetene med nær en fjerdedel tet ikke skal stenges, melder siden økningen i studieav- israelske medier. Beslutnin- gifter ble innført i fjor, viser gen tas etter at rådet først be- en gjennomgang av Times sluttet å stenge avdelingen Higher Education. Likevel har høsten 2012. Avdelingen er ikke reklameinnsatsen veid blitt anklaget av israelsk høy- opp for nedgangen i antall reside for å være venstreradi- søknader, som var på 7,4 pro- kal og antisionistisk. Protes- sent. Totalt brukte de 70 ut- ter fra forskere som mente danningsinstitusjonene som den akademiske friheten var svarte på undersøkelsen, 31,9 truet, har ført til at utdan- millioner pund til markedsfø- ningsrådet har snudd. Av- ring i fjor, mot 26,1 millioner delingen vil fortsatt holdes pund året før. Det tilsvarer en under oppsikt, ifølge rådet. økning fra 221 millioner kroner til 270 millioner kroner.

AFRIKA Studenter vender hjem USA Åpen publisering for HumSam ■■ Med mål om å skape vekst har nasjoner på tvers av Afrika lett etter måter å hindre hjerneflukten fra verdensdelen på. Nå indike- ■■ Open access behøver ikke bare være for realfagene, skriver The rer nye rapporter at trenden med at utdannede afrikanere flytter til Chronicle of Higher Education. Å gjøre forskning mer tilgjenge- rikere land, er i ferd med å avta, skriver avisen Atlanta Blackstar. lig er en idé som blir stadig viktigere også for humanister og sam- Ifølge avisen har en rekke land, som Nigeria, Sør-Afrika og Ghana, funnsvitere. Nå har den nystartede organisasjonen Open Library of opplevd en oppgang i antall studenter som vender hjem etter endt Humanities (OLH) startet en HumSam-versjon av nettstedet PLOS studium i utlandet. Rask økonomisk vekst i flere afrikanske land og (Public Library of Science). PLOS er blitt en sentral aktør innen gode karrieremuligheter oppgis som forklaringer. åpen vitenskapelig publisering med fagfellevurdering. OLHs versjon skal også vurderes av fagfeller.

forskerforum 3 • 2013 • side 20 SYRIA Gjenåpnet bombet universitet ■■ Eksplosjonene som rammet universitetet i Aleppo i Syria i januar, tok livet av mer enn 80 mennesker og skadet 150, mange av dem studenter. Nå skal universitetet ha gjenåpnet for normal drift, skriver Los Angeles Times. Det har vært påstander om at eksplosjonene, som er blant de mest ødeleggende i løpet av de to årene borgerkrigen har vart, skyldtes et rakettangrep. Ingen har tatt ansvar for angrepet, men partene skylder på hverandre.

SVERIGE DANMARK Sådan är kapitalismen Dyrt å ansette utlendinger ■■ Eliten blir stadig rikere, konkluderer svenske LO i sin årlige elite- lønnsrapport. Studien sammenlikner svenske industriarbeiderlønner ■■ Til tross for løfter fra regjeringen øker kostnadene og byråkratiet med lønnene til elitene i samfunnet, deriblant ti universitetsrektorer. i forbindelse med å ansette utenlandske forskere i Danmark. Iføl- Resultatene er på mange måter nedslående, ikke minst fordi universi- ge Information har den sosialdemokratiske regjeringen lovet å lette tetseliten ikke er i nærheten av å slå industriarbeiderne så ettertrykkelig på immigrasjonsregelverket, særlig for høyt kvalifisert arbeidskraft. ned i lønnsstøvlene som næringslivslederne. Dog – rektorlønnene til- Likevel opplever universitetene at det tar lengre tid å få oppholdstil- svarer i snitt 4,1 industriarbeiderlønner på rundt 300 000 SEK, men må latelse for internasjonale ansatte, og at det krever kostbart papirar- se seg slått av næringslivseliten, som tjener 46 industriarbeiderlønner. beid. I tillegg må institusjonene betale avgifter for å få søknadene behandlet.

PALESTINA

Vide klær mot begjær

EU ■ ■ Den palestinske ministeren for høyere utdanning, Ali Jarbawi, Ny horisont for har offentlig fordømt forsøket på å innføre en «muslimsk» klesko- Horizon de for kvinnelige studenter ved et universitet i Gaza. Al-Aqsa-universitetet skal ifølge det palestinske nyhetsbyrået Ma’an fra semes- ■■ Til tross for kutt i de tota- terstart ha krevd at kvinnelige studenter kledde seg «passende». le budsjettrammene er EU-le- Det skal ikke ha inkludert ansiktsslør eller heldekkende plagg, derne enige om omfattende men løstsittende klær for å «unngå mannlig begjær». Ministeren utgiftsøkninger til forskning, konkluderer med at kravet er lovstridig. innovasjon og utdanning, melder Europarådet. Det er også inngått enighet om realvekst til EUs rammeprogram for forskning, Horizon 2020, og INDIA utdanningsprogrammet Eras- : Wikipedia : mus. Som følge av det senkede Innrømmer utdanningsmangler

fo t o budsjettaket har forsknings- ■■ I en uvanlig ærlig tale til Indias universitetsledere tok statsminis- SVERIGE kommissæren imidlertid vars- ter Manmohan Singh nylig opp problemene i utdanningssystemet, Alle skal med let at det foreslåtte budsjettet på skriver India Today. Indiske universiteter mislykkes gang på gang i å 80 milliarder euro til Horizion nå opp blant de 200 beste institusjonene i verdens universitetsran- ■■ Høyere utdanning kjenner 2020 blir kuttet med 12 pro- geringer. – Vi må innse at for mange av våre høyere utdanningsin- ingen grenser, ei heller for kon- sent til rundt 70 milliarder, til- stitusjoner rett og slett ikke holder mål. For mange av dem har ikke gelige. Fra nabolandet rappor- svarende 525 milliarder kroner. holdt tritt med de raske endringene som har funnet sted i verden teres det at kronprinsesse Vic- rundt oss de senere årene, sa statsministeren. toria for en tid har gått tilbake til lesesalen. Hun tar i disse dager et emne i polarmiljøer ved Stockholms universitet, ifølge Expressen. Hoffet in- formerer om at kronprinses- sen har vært interessert i po- larvitenskap i flere år. Fra før har hun studert fransk, statsvitenskap og historie, gjennom- gått freds- og konfliktstudier og tatt militær grunnutdannelse.

forskerforum 3 • 2013 • side 21 Samtalen

Den som står vakt mellom vitskapen og dei døde, må ta omsyn til båe partar.

Når dei døde vaknar

Anne Karin Hufthammer1 i samtale med Per Anders Todal Foto: Paul Sigve Amundsen

Soga om Skjelettutvalet2 startar strengt teke med to øksehogg. I 1854 vere frå før reformasjonen i 1537 for å ha slikt vern. vart Aslak Hætta og Mons Somby halshogde som straff for å ha leia – Skjelettmateriale som er yngre enn reformasjonen og ikkje er Kautokeino-opprøret to år før. Hovudskallane deira hamna hos Ana- samisk, er i praksis utan vern, seier Hufthammer. tomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Først etter ein lang kamp frå – Å setje skiljet ved reformasjonen verkar ganske vilkårleg? etterkomarane etter dei avretta mennene vart skallane utleverte. I 1997 – Ja, men slik er altså lova – ikkje berre for skjelett, men òg andre vart krania endeleg gravlagde i Kåfjord. fornminne. Men ein kan hevde at skjelett frå den første tida etter re- – Det er utruleg at det tok så lang tid før dette vart løyst. Den saka formasjonen òg er verde å verne. Dei er jo nesten 500 år gamle. Eg viste at det var på høg tid å ta tak i spørs- meiner alt humant skjelettmateriale bør ha måla om både det samiske materialet og vern – men det treng ikkje vere gjennom andre menneskelege leivningar i vitskap- – Du kan ta verdigheita vekk også fornminnelova. lege samlingar i Noreg, seier Anne Karin frå eit skjelett om du behandlar det Hufthammer. Trass i det avskrekkande namnet har ikkje Ho er til dagleg førsteamanuensis utan respekt. Skjelettutvalet rett til å døme verken levan- ved Bergen Universitetsmuseum, men i de eller døde: Utvalet gjev berre tilrådingar denne samtalen er Hufthammer først og fremst leiar for Skjelettutvalet, i spørsmål om menneskeleivningar. som vart oppretta som ein del av dei nasjonale forskingsetiske komiteane – Vi kan ikkje forby nokon å forske på materiale i samlingane. Eg vart i 2008. Utvalet skal vurdere alle forskingsprosjekt på menneskelege sjølv overraska da eg fekk vite at tilrådingane frå utvalet ikkje var juridisk leivningar i Noreg, og gje tommel opp eller ned. Det er snakk om eit bindande. Men i praksis har det vist seg å spele lita rolle: Vi har enno betydeleg materiale: Med stort og smått finst det skjelett eller restar av ikkje opplevd at nokon har overprøvd tilrådingane, seier Hufthammer. 12 000–15 000 menneske i norske museum og samlingar. Råda frå utvalet er særleg viktige for dei samlingsansvarlege, som må gje løyve til forskingsprosjekt på det menneskelege materialet. – Det var Kautokeino-saka som for alvor sette desse spørsmåla på dagsor- – Inntrykket mitt er at råda våre er til god hjelp for dei, meiner denen i Noreg. Men den etiske diskusjonen om bruken av menneskelege Hufthammer. leivningar ville ha kome uansett, trur Hufthammer. – Dei samlingsansvarlege er ofte åleine og kan kjenne seg pressa. – Dette var eit tema i tida internasjonalt da den saka kom opp. Debat- Når sterke forskingsmiljø kjem og vil bruke materialet i samlinga, kan ten blant antropologar og arkeologar om bruken av og eigarskapen til det vere vanskeleg å seie nei. Men om vi har ein klar konklusjon om at menneskelege leivningar starta for alvor i USA i 1980-åra. eit prosjekt ikkje er godt nok, er det lettare for den samlingsansvarlege I USA handla mykje av debatten om eigedoms- og bruksretten til å setje ned foten. indianske skjelett i vitskaplege samlingar. I Noreg har det mest dreidd – Blir ikkje forskarar sinte om de hindrar dei i å få tilgang til det dei vil ha? seg om samiske skjelett og leivningar, og det er ei dyster historie som – Det hender at folk blir misnøgde, det er noko vi må rekne med. ligg bak. Tidleg på 1900-talet, da raseforskinga var på moten, vart mange Men for det meste er det ei imponerande open og positiv haldning, samiske skjelett gravne opp for å brukast til skallemåling og anna tvilsam særleg blant unge forskarar. Og det er mange som set pris på innspela forsking. I De Schreinerske Samlinger ved UiO ligg framleis leivningar våre. Men eg er ikkje sikker på at vi alltid får fram at det ikkje er vond etter kring tusen samar. vilje når vi seier nei. Vi skal jo hjelpe til med å forbetre prosjekta, ikkje – I dag er det Sametinget som har den juridiske kontrollen med hindre forskinga. det samiske materialet og avgjer kva som skal skje med det. Alt er låst inne, og om nokon vil studere det, må dei spørje både Skjelettutvalet og Skjelettutvalet handsamar òg førespurnader om utlevering av leivningar Sametinget, seier Hufthammer. til gravlegging. Ei uvanleg trist og bisarr soge av det slaget vart omsider Tidene skifter, det gjer òg statusen til dei døde. Medan samiske skje- avslutta i februar i år. Meksikanske Julia Pastrana (1834–1860) hadde ei lett før er blitt handsama svært respektlaust, har no samiske leivningar sjeldan liding kalla hypertrikose, som gjev sterk hårvekst over heile krop- sterkare rettsvern enn andre norske leivningar. For dei døde er det ingen pen. I tillegg hadde ho eit overdimensjonert kjeveparti. Både i levande live likskap for lova. Gravferdslova vernar rett nok alle døde på kyrkjegardar og i mumifisert tilstand etter døden vart ho vist fram som «Apekvinna» som er i bruk. Men samiske leivningar som er eldre enn hundre år, er på sirkus og tivoli rundt i verda. Pastrana-mumien hamna ved eit norsk automatisk verna av kulturminnevernlova, medan andre leivningar må tivoli på 1920-talet, og vart vist som ein attraksjon så seint som i 1973. Etter fleire underlege omvegar hamna kroppen på Universitetet i Oslo. I 1994 tok Rettsmedisinsk institutt til orde for at ho skulle gravleggjast. 1 Anne Karin Hufthammer er fødd i 1953. Ho er osteolog og zoolog og før- Men fordi sjukdomen hennar var så uvanleg, vart det vedteke at kroppen steamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen. skulle bevarast for forskingsføremål. 2 Det fulle namnet på utvalet er «Nasjonalt utval for vurdering av forsking på – Pastrana-saka er spesiell. Ikkje fordi ho var så fagleg vanskeleg, men menneskelege leivningar». det er ei uvanleg sår og vond sak. Det er ein råskap i den historia som

forskerforum 3 • 2013 • side 22 forskerforum 3 • 2013 • side 23 Samtalen

er vanskeleg å skjøne. Eg er glad at dette no har fått si løysing til slutt, har gjort mykje som ser forferdeleg ut for oss, men som dei sjølve kan seier Hufthammer. ha sett som etisk forsvarleg og høgverdig. I dag er det lett for oss å setje Det var ein førespurnad frå Mexico som sette Pastrana-saka på dags- oss til doms over dei og seie dei var umoralske eller amoralske. Men dei ordenen i Skjelettutvalet. hadde ein annan moral som var produkt av si tid. – Ein meksikansk kunstnar hadde interessert seg for saka og ønskte å få arrangert ei gravferd for Pastrana i heimlandet. I starten lurte vi på Ei rekkje kriterium kan spele inn når Skjelettutvalet skal vurdere vitskap- om dette var eit slags kunstprosjekt, om det igjen var nokon som ønskte leg bruk av eit skjelett. Er identiteten til den døde kjend? Kor gammalt er å utnytte Pastrana til sine eigne føremål. Men det viste seg at førespurna- skjelettet? Vart det erverva på etisk forsvarleg vis? Og det kanskje mest den var seriøs. Også guvernøren i heimprovinsen til Pastrana i Mexico kompliserande momentet: Kva slag etnisk eller religiøs gruppe tilhøyrde engasjerte seg i saka. dette mennesket i levande live – og kva inneber det? – Somme folkegrupper og religionar legg langt større vekt på verdien Skjelettutvalet konkluderte i fjor med at Pastrana-mumien kunne over- av eit skjelett enn andre. Sjølv mellom katolikkar og protestantar er det leverast til meksikanske styresmakter for å gravleggjast i heimlandet. store skilnader. Dette feltet er vanskeleg, seier Hufthammer. 7. februar i år vart kroppen overrekt under ein seremoni i kapellet til Handsaminga av 94 skoltesamiske skjelett som vart gravne opp i 1915, Rikshospitalet. er eit døme på kor innvikla desse spørsmåla kan vere. I 2011 vart skjeletta – Men vi kom til at det var etisk forsvarleg å ta vevsprøvar av krop- gravlagde i Neiden på nytt, med eit ortodoks-kristent gravferdsritual. Men pen først, til bruk i forsking som kan hjelpe menneske med liknande det er høgst usikkert kor mange av desse samane som faktisk var kristne tilstandar som Pastranas. medan dei levde: Kan hende var fleire av – Etikken går ikkje berre éin veg her: Også skjeletta frå førkristen tid. omsynet til vitskapen kan grunngjevast etisk. – Vi er òg pattedyr, men først og – Den saka var interessant på så mange – Ja, av og til må omsynet til individet fremst er vi menneske. måtar. Dessverre var ho avslutta av univer- vike for omsynet til fellesskapen – dersom sitetsstyret i Oslo før utvalet var nedsett, så kostnaden for individet er liten i forhold vi fekk ikkje arbeidd med henne. til den moglege vitskaplege vinsten. Og vi som lever i dag, gjev jo frå oss vevsprøvar til legane stadig vekk. Skjelettutvalet har òg gjort forsøk på å skolere seg sjølv i metafysikken. – Vi har hatt møte med representantar for fleire av dei store religio- Oppdraget til Skjelettutvalet medfører etisk nybrottsarbeid. Det kan vere nane for å høyre vurderingane deira. Det har vore utruleg interessant. krevjande, vedgår Hufthammer. Dei døde tyder så ulike ting for ulike trussamfunn. – Etikk er ikkje absolutt, det er eit produkt av tid og stad. Og difor – Arbeidet dykkar rører ved store spørsmål. Kva er eit menneske? er det viktig at vi prøver så godt vi kan å tenkje framover når vi lagar – Alle menneske ønskjer verdigheit og respekt, det er grunnleggjande. tilrådingane våre. Ingen ønskjer å bli latterleggjort eller umenneskeleggjort. Og du kan ta – Forskarar som kidnappa indianarar og plyndra graver, meinte truleg verdigheita vekk også frå eit skjelett om du behandlar det utan respekt. at dei gjorde det rette? Skjelettet er òg ein del av ei historie og ei gruppe. – Ja, det er det viktig å erkjenne. Dei fleste gamle museum har ting – Det er ein metafysisk dimensjon her som heller ikkje vitskapsfolk kan i samlingane sine som ein aldri kunne ha skaffa seg i dag. Forskarane oversjå?

forskerforum 3 • 2013 • side 24 Anne Karin Hufthammer er omgjeven av knoklar i kvardagen. Ved Universitetsmuseet i Bergen og i andre Som leiar i Skjelettutvalet er ho med på å bestemme kven som vitskaplege samlingar i Noreg ligg bein og skal få forske på norske menneskeleivingar. andre restar etter minst 12 000 menneske.

– Vi kan ikkje det. Somme trur på eit liv etter døden, og det kan vi moralske spørsmål. Men forståinga er mykje mindre når det gjeld forbruk ikkje ignorere. av materiale. For den einskilde forskaren kan det verke urimeleg å bli nekta å ta ei tann frå eit skjelett. Men det er snakk om unikt materiale Det kan verke pussig at Anne Karin Hufthammer er leiar for eit utval som aldri kan gjenskapast, det er vår felles arv som blir forbrukt. Og vi som handterer utprega menneskelege, etiske og eksistensielle spørsmål. veit jo ikkje kva metodar som vil bli tilgjengelege i framtida. Rett nok har ho arbeidd med arkeologi i mange år, men ho er utdanna Ei av dei viktigaste oppgåvene til utvalet er å stimulere til meir deling zoolog og skreiv hovudfagsoppgåve om anatomien til geirfugl. av forskingsresultat, understrekar Hufthammer. – Soga om geirfuglen har sine etiske problem, men av eit anna slag enn – Vi må bli betre til å samarbeide og utnytte andres studiar. Men vi dei de handterer i Skjelettutvalet? forskarar kjenner ofte sterkt eigarskap til arbeidet vårt. Om eg har brukt – Eg er nok eit slags naturvitskapleg alibi. Det er få i utvalet med slik pengar på ein C14-studie4, og må gjere resultatet tilgjengeleg i ein data- bakgrunn.3 Men naturvitskap blir viktigare og viktigare i arkeologien, base, kan det hende at andre forskar vidare på det før eg rekk det sjølv. seier Hufthammer. Vi er jo alle interesserte i å finne svara sjølve. – Men som zoolog ser du vel på mennesket som eit pattedyr? – Vi er òg pattedyr, men først og fremst Sjølv om ein iblant ikkje kan lage vitskap er vi menneske. Men det skal seiast: Eg utan å knuse bein, fortel mange av sakene trur aldri eg har opplevd at forskarar har – For den einskilde forskaren kan det til Skjelettutvalet at verda går framover. I behandla skjelettmateriale frå dyr respekt- verke urimeleg å bli nekta å ta ei 2011 kom til dømes ein maoridelegasjon laust, heller. frå New Zealand til Oslo for å hente heim – Det står eit gufs av døden, også når det tann frå eit skjelett. to maoriskallar, ein frå Kulturhistorisk er snakk om døde dyr? museum og ein frå Medisinsk fakultet. – Eg trur alle menneske har respekt for døden. Da vi tok i bruk nam- – Det vart halde ein tradisjonell maoriseremoni ved overrekkinga. Det net «Skjelettutvalet», meinte somme det var lite seriøst. Men det fangar er viktig å ha nokre ritar ved slike høve, seier Hufthammer. merksemda til folk. – Maoriane viste ikkje særleg respekt for døde fiendar i gamle dagar. Det hende at dei åt dei opp. Naturvitskapen dei siste tiåra har gjeve arkeologien ein heilt ny verkty- – Ja, det er ikkje berre vi i vesten som har mykje rart på rullebladet. kasse: Ein kan no studere til dømes genetikk, innvandringshistorie eller Ingen er berre gode. n fortidsklima gjennom isotopstudiar, DNA-analyse og andre avanserte metodar. Men på kjøpet kjem nye etiske problem knytte til såkalla destruktiv Per Anders Todal er frilansar i Forskerforum forsking: Ein kan ikkje pulverisere den same tanna to gonger. Spørsmål og fast journalist i Dag og Tid. om destruktiv forsking utgjer no ein stor del av sakene til Skjelettutvalet. – Dei fleste forskarar har i dag ei reflektert haldning til metafysiske og 4 C-14-metoden er òg kalla karbondatering. Alt levande inneheld den radio- aktive karbonisotopen 14C. Når ein organisme døyr, byrjar konsentrasjo- 3 Dei andre medlemmane i utvalet har bakgrunn frå arkeologi, vitskapshisto- nen av isotopen å falle. Ved å måle 14C-innhaldet kan ein rekne ut kor rie, museumsarbeid og medisin. lenge det er sidan organismen levde.

forskerforum 3 • 2013 • side 25 feltrapport

Kven: Davor Vidas, Ole Kristian Fauchald, Morten Walløe Tvedt og Øystein Jensen, alle juristar og forskarar ved Fridtjof Nansens Institutt Kva: kartleggje korleis internasjonal rett må endrast for å ta høgde for at mennesket no er drivkrafta for livsmiljøet på jorda Korleis: analysere internasjonal hav-, miljø- og genressurslovgjeving og identifisere delane som er viktigast å oppdatere tekst: Kjerstin Gjengedal foto: Erik Norrud

Vi som beveger verda

Bildetekst

Grafikken viser dei fem store masseutryddingane av artar i historia til jorda. Foto: Science Photo Library/Scanpix

prosjekt: International Law for an Anthropocene Epoch? Shifting Perspectives in the Law of the Sea, Environmental Law and Gene- tic Resources Law. institusjon: Fridtjof Nansens Institutt. fagretning: Internasjonal rett. finansiering: Noregs forskings- råd og Fridtjof Nansens Institutt, 4,5 millionar kroner over fire år (2011–2014). Uunnverlege verktøy: Kompetanseutveksling og evne til å sjå på eigen disiplin med nye auge. publiseringsform: Vitskaplege artiklar, bokkapittel, førelesingar, konferansar. ny kunnskap: Internasjonal rett er dårleg tilpassa ein ny geologisk epoke. Heilt grunnleggjande spørsmål må stillast på nytt for å rette på dette.

forskerforum 3 • 2013 • side 26 Kva for ein geologisk epoke lever vi i no? Dette tilsynelatande trivielle spørsmålet er for tida under heftig debatt ute i dei vitskaplege kulis- sane. Ifølgje den offisielle geologiske tidsskalaen lever vi i epoken holocen, som starta då isen sist trekte seg attende for vel 11 000 år sidan. Men kanskje lyt vi snart lære oss namnet på eit nytt avsnitt på den geologiske tidsskalaen: den menneskeskapte epoken, antropocen.

Juridisk nybrottsarbeid Dersom det blir semje i det internasjonale fag- miljøet om at vi er inne i antropocen, kan vi då halde fram med å organisere samfunnet på den måten vi er vande med? Davor Vidas trur ikkje det. Som internasjonal jurist med havrett som spesiale spissa han øyro då han første gongen støytte på omgrepet antropocen. Han byrja Nansen si ånd heng att i huset på Polhøgda, der Davor Vidas og dei andre forskarane ved Fridtjof straks å fundere på kva dette kunne få å seie for Nansens Institutt held til. internasjonal rett. – Linken mellom antropocen og internasjonal rett er berre så vidt etablert, og eg trur forskingsprosjektet vårt er det første som tek Kva finn framtidsgeologane? i steinen. Kanskje vil framtidsgeologane sjå at utgangspunkt i den samanhengen. Difor er Det er opp til to internasjonale organ, Internatio- det brått blir slutt på fossile korallar og andre prosjektet først og fremst teoretisk. Det handlar nal Commission on Stratigraphy og International marine organismar som lagar seg kalkskal. For- om å byggje ekspertise og sette oss i stand til å Union of Geological Sciences, å erklære ein ny suringa av havet, som følgjer av at atmosfæren gå laus på viktige problemstillingar som gjeld geologisk epoke for opna. Dei har nokre kriterium endrar samansetning, har allereie gjort livet rammeverket for internasjonal rett, seier han. å gå ut ifrå, men utfordringa er at ingen noko- vanskeleg for slike organismar. Funn av pol- Geologiske epokar blir bestemde på bak- sinne har bestemt ein geologisk epoke medan vi lenrestar kan vise korleis skogar forsvann, og grunn av geologisk lagdeling. Prosessane som er midt oppe i han. Spora ein vanlegvis ser etter, er korleis monokulturar tok over for det biologiske endrar jordskorpa, er så tøffe at berre dei stør- enno ikkje nedfelte i det geologiske arkivet. Difor mangfaldet som fanst før det industrielle jord- ste og mest brutale hendingane kan leggje att blir oppgåva å tenkje seg kva framtidige geologar bruket tok til. Og ikkje minst kan geologien av- gjenkjennelege spor: asteroidenedslag, kjem- kan finne av spor når dei analyserer den delen av sløre korleis tallause artar vart utrydda, medan pemessige vulkanutbrot, brå endringar i den jordskorpa som blir forma no. Det er slett ikkje andre brått vart spreidde til nye område i eit kjemiske samansetninga av atmosfæren. Slike sikkert at det er dei mest synlege delane av men- tempo ein aldri før har sett på jorda, både med hendingar har stått bak dei fem kjende store neskeleg aktivitet, byane og infrastrukturen vår, vitande og vilje, og som blindpassasjerar med omkalfatringane av livsmiljøet på jorda, med som vil etterlate dei tydelegaste spora. Slutta vi å ballastvatn og varetransport. tilhøyrande masseutryddingar av artar. No er bygge i dag, ville byane vere reduserte til småstein altså spørsmålet om mennesket er i ferd med å om berre eit par tusen år. Påverkar internasjonal rett framkalle den sjette. Sannsynlegvis vil det vere heilt andre og – Det som først og fremst har kjenneteikna mindre synlege prosessar som vil stå skrivne holocen-epoken, er stabilitet. Stabile tilhøve

forskerforum 3 • 2013 • side 27 feltrapportfeltrapport

Davor Vidas (t.v.), Ole Kristian Fauchald og kollegaene ved Fridtjof Nansens Institutt forskar innanfor interessefelta til Nansen. har gjort utviklinga av sivilisasjonen mogleg, framfor oss, vil mange statar måtte sjå på at som skal vurdere om omgrepet bør bli del av den seier Vidas. territoriet deira blir dramatisk endra. Nokre, formelle geovitskaplege nomenklaturen, skipa. – Og internasjonal rett, der ideen om staten som dei små øystatane i Stillehavet, kan misse Gruppa legg først fram rådet sitt i 2016, men ordet står sentralt, er bygd opp kring ein føresetnad heile territoriet sitt. Vidas ramsar opp ei rekkje blir allereie mykje brukt i den vitskaplege litteratu- om at slikt som geografi og klima alltid vil vere spørsmål som vil følgje av ein slik situasjon: ren. Mange, inkludert Davor Vidas, finn det nyttig som det har vore. Men no er vi på veg inn i ei tid – Dersom desse øystatane blir ståande under nettopp fordi det er så altomfattande: Det dekkjer som snarare vil vere kjenneteikna av ustabilitet. vatn, er dei då framleis statar? Har dei framleis ikkje berre klimaendringar, men heile den samla Vi kan få bråe endringar i tidlegare stabile ram- rett til å kontrollere farvatnet ikring? Kva om menneskelege påverknaden på planeten. metilhøve. Difor er det viktig å byrje å tenkje på jordbruk blir umogleg og heile befolkninga må – Eg trur ikkje antropocen vil bli eit formelt korleis internasjonal rett skal tilpasse seg slike flytte; flytter dei då som ein nasjon, eller som in- juridisk omgrep, men det er nyttig for å skape endringar, no før endringane har skjedd. divid? Kva rettar har dei? Dagens flyktninglover merksemd kring dei problemstillingane vi uan- Han meiner havretten er den logiske staden har ikkje noko svar på dette, og menneskeret- sett må ta tak i, anten omgrepet blir vitskapleg å byrje. Havretten omhandlar rettar og ansvar tane er heller ikkje utvikla på dette punktet. formalisert eller ikkje. Eg ser på det å skape knytte til definerte geografiske grenser som kyst- Kanskje lyt internasjonal rett, for å handtere merksemd, og å mobilisere juristar til å tenkje line, territorialfarvatn, økonomisk sone og konti- slike saker, måtte prioritere menneskerettar fram- på desse samanhengane, som ein viktig del både nentalsokkel. Alle desse definisjonane kan måtte for statane sine rettar. Det er eitt av dei funda- av dette prosjektet og av aktivitetane mine fram- reviderast i lys av mennesket si evne til å endre mentale spørsmåla Vidas på sikt ønskjer å sjå over, seier han. n naturen. Ein må også tenkje nytt om aktivitetar nærare på. i internasjonalt farvatn, som vi til for ikkje lenge – Desse viser at spørsmålet om antropocen sidan trudde var utømeleg og heva over mennes- ikkje er avgrensa til å handle om miljø og geo- keleg påverknad, men som vi no veit er sårbart og logi, det går snarare rett inn i dei grunnleg- Fridtjof Nansens Institutt har klare naturlege grenser for utnytting. gjande problemstillingane som internasjonal ▪▪ – Geologien har drive havretten sidan andre rett handlar om, hevdar han. ▪▪ driv forsking innanfor områda interna- verdskrigen når det gjeld rettar til kontinental- sjonal miljø-, energi- og ressursforval- sokkelen. Geologiske funn leidde til at statar Antropocen-ordet som tankevekkar tingspolitikk. gjorde krav på rettshandheving og suverenitet Altså er dette ikkje berre første gongen ein geolo- innanfor visse område. No kan geologien bli ei gisk tidsalder skal kartleggjast medan ein er inne ▪▪ om lag 25 forskarar på full tid, med fag- drivande kraft på ein heilt annan måte, ikkje når i han, det er også første gongen ein geologisk leg bakgrunn i mellom anna statsvit- det gjeld rett til ressursar, men når det gjeld kor- tidsalder inkluderer samfunnsmessige og juri- skap, folkerett, økonomi, historie og leis vi skal regulere tilhøvet mellom oss sjølve diske aspekt. Prosjektet Vidas leier, er tenkt som geografi og resten av planeten jorda, i lys av kunnskapen eit første steg på vegen mot å gjere rettsvitskapen ▪▪ om kor tett alt heng i hop, seier han. robust nok til å handtere desse aspekta. I tillegg omset årleg for om lag 30 millionar kroner har International Law Association nyleg teke ▪▪ er forskingsgreina til Fridtjof Nansen- Kan misse territorium utfordringa ved å opprette ein komité for inter- stiftelsen på Polhøgda, som vart etablert Internasjonal rett regulerer tilhøvet mellom nasjonal rett og havnivåstiging, som Vidas leier. i 1958 for å forvalte heimen til Nansen, statar, og ein sentral del av definisjonen på ein Omgrepet antropocen vart introdusert for vel ti Polhøgda, og for å forske innanfor stat er at han har eit definert territorium. Men år sidan av nobelprisvinnar i kjemi, Paul Crutzen. interesseområda til Nansen med den forventa stiginga i havnivået som ligg I 2009 vart den internasjonale arbeidsgruppa

forskerforum 3 • 2013 • side 28 Historiske bilder

Med kongen på besøk

Kong Olav besøkte de arkeologiske utgravningene i Trondheim i 1977, og han viste stor interesse for både arbeidet og funnene, forteller Arild Strømmen ved Niku (Norsk institutt for kulturminneforskning). Ifølge Strømmen ble bildet tatt under utgravning i Apotekerveita i sentrum av byen. Der ble det avdekket dyrkingsspor fra 800-tallet og rester av flere bygårder fra 1000- og 1100-tallet. Til venstre for kongen står utgravningsleder Erik Jondell, og til høyre assisterende utgravningsleder Ian Reed. Det var Riksantikvarens utgravningskontor som sto for de arkeologiske undersøkelsene fra 1971 til 1994. Det året ble Niku utskilt fra Riksantikvaren som en uavhengig stiftelse for å skille forvaltningen fra forskning og utøvende virksomhet. Niku har ansvaret for alle arkeologiske undersøkelser i middelalderbyene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg. Ian Reed er i dag tilsatt ved Nikus distriktskontor i Trondheim. Foto: Riksantikvaren

forskerforumforskerforumforskerforum 10 31 ••• 201220132012 ••• sidesideside 292929 20 nøtter 10 kjappe India Ida Rasmussen a) Kva år vart India ein sjølvstendig stat (margin: 1 år)? Medlem nummer 40139883 i Forskerforbundet b) Kva heitte den britiske lorden og visekongen som var sentral i Stilling: autorisert klinisk ernæringsfysiolog/ sjølvstendeprosessen, og som seinare vart drepen av IRA? faglig leder ved Enhet for klinisk ernæring, Uni- c) Kva slags kunstnar var Satyajit Ray (1921–1992)? versitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) d) Kva heiter delstaten i Nord-India der fleirtalet (63 prosent) er Utdanning: klinisk ernæringsfysiologi ved sikhar? Queen Margaret University i Edinburgh. Tar e) Kven er den mest kjende innbyggaren i den indiske byen Dha- mastergrad i Public Health ved Universitetet i ramsala? Tromsø. Første jobb etter endt utdanning: Norsk langrennshistorie klinisk ernæringsfysiolog ved UNN a) Kva heiter verdas eldste eksisterande skifabrikk, som ligg på Karrieremål: å forske mer på medisinsk Biri i Gjøvik? ernæring og bli enda bedre i eget fag b) Kor langt er Birkebeinerrennet frå Rena til Lillehammer (margin: 1 km)? c) Kva var det skilegenda Thorleif Haug laga ved hjelp av blant Intet matpoliti anna grammofonplater, kalosjer og gummi frå sykkelslangar? d) Kva for treslag som ikkje veks naturleg i Europa, var vanleg i –– Hva jobber du med akkurat nå? skistavar før? –– Vi innfører retningslinjer for forebygging og behandling av under- e) Kva heiter tåbindingen som vart oppfunnen av Bror With i ernæring så det blir en helhetlig del av all medisinsk behandling. Samt Oslo i 1927? undervisning og behandling. Med maks eller mini a) Kva var originaltittelen på tv-serien som –– Hvor tenker du best? gjorde denne skodespelaren kjend og –– Aller best med lukket dør på kontoret, men også i team med kolleger populær? og om kvelden og om natten. Det er vel kanskje gjengs for de fleste?

–– Hva er den viktigste fagboken i ditt akademiske liv? –– Manual of Dietetic Practice (2007) av Briony Thomas & Jack Bishop. Et b) Kva kallast dei små gruppene av kjemoreseptorar som sit på oppslagsverk for behandling, sammen med europeiske retningslinjer tunga? for faget. c) Kva er det som opnar og lukkar ventilar i forbrennings- motorar? –– Hva skal til for å bli en god klinisk ernæringsfysiolog? d) Kva for karibisk stat vart styrt av diktatoren Rafael Trujillo i –– Å kunne arbeide tverrfaglig. I tillegg må man ha en empatisk og over 30 år? omsorgsfull tilnærming til pasienten. Og godt humør hjelper alltid. e) Kva for ord kan brukast om ein leivning eller eit svakt minne? –– Hva er tabu i ditt fag? Ørken –– Å bli matpoliti overfor pasienten. Da har man valgt feil yrke. Vi skal a) Kva heiter ørkenen der vi mellom anna finn Death Valley? veilede, ikke formane om hvordan pasienten skal spise. b) Kva for ørken vest for Andesfjella blir rekna som den tørraste i verda? –– Hva karakteriserer kontorplassen din? c) Kva er ein samum/simoon/samoon, som dukkar opp i Sahara –– At kontoret er helt nytt! Her er det orden i rotet, og med solen tilbake og Midtausten og på den arabiske halvøya? har jeg en fantastisk utsikt over Tromøysundet til Ishavskatedralen. d) Hos kva for ørkenfolk i Sahara er det mennene som begynner å gå med ansiktsdekke (ofte blått) når dei blir vaksne? –– Ved hvilken institusjon i verden skulle du gjerne tilbrakt et jobbår? e) I kva for ørken ligg Katarina-klosteret, som blir rekna for å –– Rigshospitalet i København, hos de kliniske «diætister» professorene vere eit av verdas eldste? Jens Richard Andersen og Jens Kondrup, som forsker og underviser

i klinisk ernæring.

inai-ørkenen S e)

Tuaregane

d) d) –– Dersom du måtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned på?

beveger seg i syklonar) i seg beveger –– Da ville jeg blitt dyrlege, det er nok omsorgsgenet mitt som slår inn.

ottefella R e) og tørr kraftig, er (som vind Ein

c) c) Det hadde vært drømmen for mitt neste liv.

Bambus d) tacama-ørkenen A b)

skismurning) ojave-ørkenen M

a) a) –– Om du var statsråd med ansvar for forskning og høyere utdanning,

(eller Klistersmurning c)

Ørken hvilket enkelttiltak ville du gjennomføre?

54 km 54

b) b) –– Flere studieplasser i vårt fag på masternivå, samtidig som faget i større

adshus M a) eminisens R

e) e) grad må bli en del av utdanningen for andre nærliggende fagfelt.

Norsk langrennshistorie Norsk Den dominikanske republikken dominikanske Den d)

Kamakselen

c) c) –– Hva vil du lese mer av i Forskerforum?

Dalai Lama Dalai e) makslaukar S

b) b) –– Prosjekter i primærhelsetjenesten som også omhandler forebygging

Punjab d)

kjent som svar her.) svar som kjent og behandling av underernæring, på sykehjem og andre kommunale

Filmskapar c) -

oppfølgjar, men blir også god også blir men oppfølgjar, institusjoner.

ountbatten M Lord b) var ein ein var Minister Prime Yes, phrey.

1947 a) - Hum ir S Hawthorne, som spelte spelte som Hawthorne, Av Elin Havelin Rekdal

India (biletet viser Nigel Nigel viser (biletet Minister Yes, a)

var: S Med maks eller mini eller maks Med

forskerforum 3 • 2013 • side 30 LEDER

Kvinner held fram

For fem år sidan kalla vi det «Kvinner forsvin- debatt om kvinnefråfall i akademia ved å skrive i og instituttsektoren, Forskingsrådet og Norsk ner». Forskerforum trykte ei større sak om kvin- Morgenbladet om kvifor ho hadde hoppa av. For studentorganisasjon representerte. Komiteen nefråfallet i akademia. Vi tok utgangspunkt i ein mange kvinner slutta, og dei gjer det framleis, skal støtte opp om og gje tilrådingar om til- figur som var så kjend blant likestillingsarbeida- når det strammar seg til med utryggleik og mel- tak som kan integrere likestillingsarbeidet hjå rane at han hadde eit eige namn: saksa. Figuren lombels kontraktar. Ho utfordra førestillinga institusjonane. Den noverande komiteen har viste kvinneovervekt blant studentar, medan om det frie valet: «Jeg kan bare ikke fri meg funksjonstid ut året, og ein ny rapport viser mennene overtok fleirtalet på doktorgradsnivå. fra tanken om at vi lurer at forskingssektoren Jo høgare opp ein kom i stillingskategoriane, jo oss selv når vi tror det er ynskjer vidareføring av større vart mannsdominansen. frivillig. Etter at jeg var komiteen. Ifølgje institu- Figuren må ein no justere, slik vi har gjort ferdig med doktorgraden Korleis få omsynet til likestilling sjonane spelar det ei rolle i saka på side 4–5. Kvinnefleirtalet er flytta eitt fant jeg en vanlig jobb at han kjem på besøk. hakk opp på stigen. I fyrste halvår i 2012 pas- i støtteapparatet rundt til å klatre blant andre omsyn, Rolla som vaktbikkje vert serte kvinner for fyrste gong menn i talet på forskerne. Jeg lot være sett pris på. avlagde doktorgrader. å søke om post.doc.-sti- som òg er gode? Kva kan institusjo- No tek eg sjansen på å endre tittelen til Kvin- pend, som er neste trinn nane gjere betre på li- ner held fram, og gjerne den meir oppmodande: på forskerstigen. Og jeg kestillingsområdet? Ein Kvinner – hald fram! For dersom ein framskriv har trodd at det var helt sjekkrunde med univer- utviklinga dei siste åra, vil ein om 12 år ha 40 mitt eget valg.» For å klatre på forskarstigen siteta, eg viser på ny til saka på side 4–5, prosent kvinnelege professorar. Utviklinga går må ein leggje ned innsats eit stykkje utover det viser mange, og til dels finmaska tiltak. Uni- med små steg, men ho er der kvart arbeidsmiljølova finn tilrådeleg, og versitetet for miljø- og biovitskap fekk nyleg år. I fjor var prosentdelen kvinne- for å finne denne tida må ein kan- likestillingsprisen frå Kunnskapsdepartemen- lege professorar på 24,4, ein auke frå skje konkurrere med ein partnar. tet. UMB-rektor Hoen nemner forankring av 23,0 i 2011. I eit litt lengre perspektiv At partnaren òg er forskar er ikkje likestillingsarbeidet i leiing og økonomi som vert utviklinga tydelegare: I 2002 var uvanleg, men at mannen legg vitska- viktige punkt. UMB har òg fått på plass ei eiga berre 14,6 prosent av professorane pen til side for å ta ei administrativ løyving til likestilling. kvinner. stilling i staden; sjå det trur eg det Eg vil avslutte med ei lita påpeiking frå pro- – Jeg syns det går treigt, sa kunn- er færre døme på. Kvinner er meir fessor Nina Køpke Vøllestad, som er leiar for Av- skapsministeren då Forskerforum utsette for fråfall, og det kjem aller deling for helsefag, Universitetet i Oslo. Dømet viste henne tala. Kristin Halvorsen tydelegast fram i statistikken over ber i seg det essensielle problemet for likestil- brukte ikkje rettferdsargumentet, Redaktør mellombels tilsette. Der er kvinner lingsarbeid i forskingsverda: Korleis få omsynet men det stadig meir opplesne og Kjetil A. Brottveit overrepresenterte. Dette fortel òg at til likestilling til å klatre blant andre omsyn, vedtekne kvalitetsargumentet: – Det likestillingsarbeid grip inn i eit av som òg er gode? På ein likestillingskonferanse er rett og slett sånn at akademia går glipp av hovudproblema for sektoren forsking og høgare i Oslo nyleg, trekte ho fram fenomenet, referert betydelige ressurspersoner hvis man ikke klarer utdanning. av nettstaden til Kif-komiteen: Medisinsk fakul- å rekruttere mer balansert ved ansettelser av Summen av eigne val, om ein ser det slik, tet har dei siste åra tilknytt seg mange dyktige professorer. er systematisk ulikt fordelt på kjønna. Derfor fagpersonar, mange av dei kvinner, i bistillingar. Samanlikna med ein del andre vestlege trengst likestillingspolitikk og overordna førin- Motivasjonen har dels vore å støtte dei tidleg i land er framgangen ikkje imponerande. Tala gar som korrektiv. Både nasjonalt og rundt om den akademiske karrieren. Men så lenge dei seier ikkje noko om på kva måte prosentde- på institusjonane finst tiltak som skal støtte er tilsette i 20 prosent-stillingar, kan dei ikkje len kvinner har auka. Det opp under at kvinner held søkje og få opprykk til professor. Motargumen- er rimeleg at mange har ut, og når fram, i kvalifise- tet frå UiO er prinsippet om å kunne lyse ut vorte professorar gjennom ringsløpa. Universiteta og professorat fritt, for å kunne tiltrekkje seg dei kvalifikasjonsopprykk. Der- Derfor treng vi masarane høgskulane er pålagde å beste. Vøllestad oppsummerer slik: – Når vi har som utviklinga skal halde ha eigne handlingsplanar identifisert folk vi ønsker å støtte opp, møter vi fram, no som stadig fleire i Kif-komiteen. for likestilling. Tidlegare altså denne typen formalbarrierer. Ulike verdier kvinner er kvalifiserte, undersøkingar, gjort av blir satt opp mot hverandre, og det å understøtte må nokre av dei òg vinne Komité for kjønnsbalanse en lovende karriere, blant annet for kvinner, blir konkurransen mot gode i forsking (Kif-komiteen), da den tapende side. mannlege kandidatar. Dersom det store gene- har vist at berre om lag halvparten av institu- For å påpeike formelle og uformelle barrierar rasjonsskiftet skal gjennomførast utan tanke på sjonane har dette på plass. Verst har det stått trengst ikkje berre Kif-komiteen. Då trengst ein kjønnsbalanse, vil tilbakeslaget kome. til blant høgskulane. Derfor treng vi masarane god og kjønnsmedviten rekrutteringspolitikk. I artikkelen i 2008 tok vi òg utgangspunkt i i Kif-komiteen, og eg vil gjerne vie eit avsnitt Ha god 8. mars! forteljinga til biologen Irene Lindblad. Ho reiste nettopp til den. I den fristilte komiteen er UH-

LEDER KRONIKK DEBATT BØKER Send kronikkforslag til [email protected]. Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes honoreres med kr. 2000,–. Innlegg må være maksimum 2000 tegn. De blir ikke honorert.

forskerforum 3 • 2013 • side 31 bøker

Om stygge hus, og folka i dem Alexander Z. Ibsen og Christopher Rådlund Stemme som skurrer En sort bok om arkitektur. Hvorfor moderne arkitektur har blitt så stygg Vaklende begreper og uklare forestillinger vanskeliggjør lesningen. Dreyers Forlag Oslo, 2012 172 sider Veil. pris. kr 349 I anledning 100-årsjubileet for for hva dette blikket ser». når hun kritiserer gjengs moral- kvinners stemmerett gir Asche- Det finnes en virkelighet, påpe- filosofi, eller en tendensiøs frem- For billedkunster houg ut en pamflettserie kalt Stem- ker Moi, og den må vi bestrebe oss stilling av den, for det går jo bare Christopher Råd- mer. Det er et kanskje opplagt, men på å oppdage; vi må være oppmerk- utover de poengene (her fra Cora lund og sosiolog likevel godt navn, og for å sitere somme. Den som er oppmerksom, Diamond) hun ønsker å innvie oss Alexander Z. Ibsen baksideteksten: «Prosjektet hand- ser noe sant. Denne sannheten i. Med så mange vaklende begreper starter historien ler ikke om hva det vil si å være krever av oss et språk som gjen- blir det forvirrende, og det blir så ved et bord på Te- kvinne, men hva kvinner vil si.» speiler den. Et slikt språk kan vi vanskelig å være en oppmerksom kethopa i Oslo, i en bygård fra sent Hver måned gjennom hele året leser. Her er et eksempel: «Å være 1800-tall. Ved bordet sitter også en kan vi lese bidraget fra en av de et moralsk responsivt menneske er politiker. De to lar seg provosere av tolv utvalgte stemmene, som altså å se virkeligheten med et rettferdig politikerens blinde tro på fagfolket, alle er kvinner. Noen av dem er og kjærlig blikk. Dette blikket gjør men makter ikke å overbevise ham mer kjente for allmennheten enn det mulig å forsøke å handle riktig om at arkitektur angår langt flere andre, men ingen rager så høyt på overfor hverandre.» enn ekspertene. Det trenger de en den akademiske stjernehimmelen Hvis man faller for ordene, kan bok for å gjøre. som hun som får æren av å åpne man nok få noe ut av teksten, men Boka tar utgangspunkt i noen rekken, Toril Moi. hvis man nettopp oppmerksomt antagelser, eller det de velger å kalle Moi er godt synlig i den norske søker hva ordene betyr, så er det litt feilslutninger: Siden etterkrigstida offentligheten: gjennom sine bøker for liten hjelp å få. Og sitatet over er arkitektur blitt et politisk instru- om feministteori, de Beauvoirs liv er vel også en sirkeldefinisjon. De ment, redusert til uttrykk for en Toril Moi og tenkning, Ibsen – og ikke minst er som kjent lite til hjelp. tidsånd, hvis viktigste oppgave er å Stemmer. gjennom en rekke artikler i aviser Mois prosjekt er å finne frem skape brudd med sine omgivelser Språk og oppmerksomhet og tidsskrift. Bøkene hennes er ikke til det virkelige som ligger gjemt og tradisjoner. Antagelsene setter Aschehoug, 2013 mindre tilgjengelig skrevet enn ar- under de naturvitenskapelige sann- de opp mot tre grunnleggende for- 96 sider tiklene. Artiklene er ikke mindre heter, under moralfilosofiens regler utsetninger for all arkitektur: Den Veil. pris: kr 99 i stand til å sette i gang tankepro- og prinsipper og under feighetens innebærer tvang (vi må leve med sesser hos leseren enn bøkene. tilsløringer. Det krever av oss en den), varighet (står i lang tid) og Begge deler fordi det er en veldig finne i skjønnlitteraturen, og derfor holdning til den andre, en vilje til sivilisasjon (påvirker oss). I bokas åpenhet over måten hun skriver er humanistisk forskning et viktig å se. Dette er utforsket av andre før, tre hovedkapitler forklares hva som på. Hun viser leseren hva hun gjør, anliggende. Litteraturen og huma- på mange gode måter. Moi er for menes med arkitektur som politikk viser hvordan hun bygger opp sine niora er i stand til å vise den men- skisseaktig i sin presentasjon, men og tvang, tidsånd og varighet, brudd argumenter, viser hvordan hun neskelige eksistens, vi som lesere det største problemet er nok at hun og sivilisasjon. Her løper billed- forstår ting, og hva hun vektleg- får slik anledning til å lære oss å se. ikke er lommekjent i filosofien. Det kunstneren og sosiologen verken ger, og enten du skulle være enig Istedenfor å nøye seg med å gjør at hun i stor grad lener seg på arkitekters, politikeres, byråkraters eller uenig i det hun sier, inviteres gi en utdypning av sitt tema bru- sine forbilder, og slik blir det ingen eller filosofers ærend. De uttaler du slik alltid til å gå i dialog med ker Moi denne lille boka til også ledig gjennomgang av ulike posi- seg derimot som humanister, der teksten. Hun er et akademisk for- å ta et oppgjør med scientismen sjoner, og derfor gjenkjennes heller ønsket er å få en arkitektur som for- bilde med sin klare stil. Velkjent er og postmodernismen. Slaget står ikke Mois stemme her. holder seg til menneskenaturen, hun også for sin opptatthet av det omkring begrepet «sannhet», og Designet er fint. Det gir assosia- samfunnslivet og historien. selvfølgelige og det konkrete, av å selv om postmodernistene tilfø- sjoner til avis, både ved at det er røft Retorikken har altså et klart mål: se det og bruke det som en vei inn rer en ny ingrediens i det som en og ved at det innbyr til en hyggelig å overbevise leseren om at oppfat- i teorien for dermed å gjøre teorien gang var en heftig strid, også kalt lesestund. Du har lyst til å bla i hef- ningen av arkitektur i dag bærer mer håndgripelig. positivismestriden, er resultatet her tet. Dessverre gjenfinnes noe av det galt av sted. De argumenterer godt, I Språk og oppmerksomhet, som en oppvisning i klisjeer som ikke dårlige ved dagspressen her; noen med driv, engasjement og språk- er tittelen på pamfletten, har hun bringer noen gode poeng frem. trykkfeil er nå så sin sak, verre er lig flyt fra første stavtak. De legger fortsatt det samme blikket for det Nå er det rettferdige og kjærlige det med de oversatte sitatene. Her gjennomgående vekt på refleksjon. konkrete, men hun har beveget seg blikk intet enkelt tema å skulle har det gått litt fort i svingene, og Den kretser rundt kunstfaglige, hu- videre i det teoretiske landskapet. argumentere for på hardtslående resultatet er dårlig språk. Kanskje manistiske og sosiologiske perspek- Som underlag for det hun sier her, vis, men det får da være måte på hele teksten er et resultat av hast- tiver, og rundt konkrete eksempler finner vi dagligspråkfilosofien til hvor lite utfordring hun finner hos verksarbeid, og med seriens tittel både fra nasjonal og internasjonal Stanley Cavell, og i tråd med denne sine motstandere, eller det får være tatt i betraktning, kan jeg ikke dy arkitektur, ofte i følge med illus- bringer hun inn Simone Weill, Iris måte på hvor lite substansielt som meg, selv om det er en overdrivelse: trasjoner og bilder. Formen løses Murdoch, Cora Diamond og Virgi- kan sies når Moi gang på gang for- Dette er forstemmende lesning. også opp av anekdoter fra fjern og nia Woolf. Ved hjelp av alle disse teller hva et rettferdig og kjærlig nærere fortid, og nåtid. ønsker hun «å agitere for verdien av blikk ikke er (ikke sentimentalt eller Både det argumenterende, anek- å rette et rettferdig og kjærlig blikk moraliserende eller knyttet til noe Av Aasne Jordheim dotiske og normative begrenser på virkeligheten og å finne et språk ubetinget godt). Bedre blir det ikke bokas egnethet som fagbok, i aka-

forskerforum 3 • 2013 • side 32 demisk forstand. Ibsen og Rådlund Den brennande «formidlingspedagogikk», men raliserande bok, og ho er mindre tangerer dessuten (muligens noe dei til dels dramatiske implikasjo- prega av argumentasjon enn av ufrivillig) nostalgien, i sine lengsler læraren nane kjem ikkje fram. Her er det oppelding. Du vert berre ein god tilbake til en svunnen, pluralistisk Alfred Oftedal Telhaug lange attgjevingar av til dels velkjent formidlar dersom du brenn for arkitektur som fantes før moder- Kunsten å formidle. skule-historie, der han går gjen- det, eller lærer deg å brenna. Han nismens ensretting. Modernismen Et personlig dokument nom venstrestatens nasjonalistiske refererer til det velkjente proble- defineres som «en retning som Akademika forlag 2013 skule, Arbeidarpartiets einskaps- met med at mange doktorgrads- forsøker å frigjøre arkitekturen fra 109 sider skule, 1968-opprøret og postmoder- stipendiatar ikkje vert ferdige med dens tradisjoner for slik å skape en Rettl. pris: kr 220 nisme. Eg byrjar å verta utolmodig avhandlinga, og forklarer det med stil som søker autentisk uttrykk og og lurer på kva han eigentleg har å at dei ikkje har dei nødvendig funksjonell ’ærlighet’». Med den Det er talent og seia om kunsten å formidla. «slitar»-eigenskapane. «Det vil si forståelsen som bakteppe får vi øye hardt arbeid som Det kjem i andre halvparten at de ikke finner seg til rette med å på nostalgien i påstander som at gjer deg til ein god av boka. Her går Oftedal Telhaug arbeide […] hardt og lenge og alene «når vi mister tradisjonen, taper lærar. Dersom gjennom ei rekkje eigenskapar han hver dag i tre eller fire år.» Også i vi morsmålet, og erstatter det med noko står på spel, meiner den gode formidlaren må skuleverket vik ein unna mange- modernitetens esperanto – et kuns- er du nervøs når ha, og han krydrar framstillinga len på motivasjon hjå elevane gjen- tig språk kun noen få behersker og du snakkar, og då med anekdotar om kjente journa- nom å fokusera på «kreativ skri- som egner seg dårlig til poesi». er sjansen stor for listar, diktarar og prestar. ving» og andre arbeidsformer som Utover det er språkstilen stort sett at du får elevane For å verta ein god formidlar må gjer at elevane kan eksperimentera drøftende, og argumentasjonen til å høyra etter og læra noko nytt. du ha eit medfødt talent for å skriva i den retninga dei vil. Læraren har grundig og klargjørende. Derfor Den siste tida har det kome ut og fortelja, ha store ambisjonar og ikkje lov til å pressa på. fungerer boken glimrende som et fleire bøker som forsvarer lærarens vera ekstremt uthaldande. Helst Telhaug Oftedal si emosjonelle debattinnlegg. rolle i undervisninga, og eg oppfat- må du vera eksistensielt plaga på utblåsing er sårt tiltrengt i littera- Debatten handler om hva slags tar dette som ein reaksjon på at po- ein måte som gjer at formidlings- turen om læring. Som lærar på bygninger vi vil ha rundt oss, og sisjonen til læraren er vorten svekt arbeidet vert ein personleg terapi. universitetet har eg irritert meg hvem som skal ha makten til å be- over mange tiår. Alfred Oftedal Tel- Kierkegaard er eit ideal for Telhaug over forventninga frå pedagogane svare dét spørsmålet. Den er høyst haug har stort truverde når han Oftedal. Han skreiv «Et uhyre Tung- (og studentane) om at den lærande relevant og viktig, men føres ofte i tek opp denne hansken. Han har sind, indre Lidelser af Sympathetisk sitt uttrykksbehov og talent styrer mer lukkede, elitistiske fora. Langt arbeidd med undervisning i nesten art, Alt, Alt kunne jeg magte – naar kva som kan lærast, medan kunn- på vei oppfatter jeg at forfatterne vil 60 år, både praktisk i folkeskule og jeg fik Lov at producere». Vidare må skapane til læraren kjem i andre representere menneskenes stemme, lærarskule og teoretisk på NTNU den gode formidlaren ha ei evne rekke. Eg synest det er forfriskande beboernes stemme, i denne debat- i Trondheim. Telhaug Oftedal står til å kunna vera åleine og halda ut at Telhaug Oftedal legg så stor vekt ten. Det er et modig, og muligens for ein «gamaldags» pedagogikk, i keisemd over lang tid. Georg Bran- på formidlingstalentet og engasje- dumdristig, grep. Forhåpentligvis klar opposisjon til den progressive des kunne sitja 14–16 timar ved mentet til læraren. Det er læraren lykkes de, og klarer å skape en pedagogikken som har dominert skrivebordet, sjølv då han var over som må vera sjefen. Kva i all verda enda bredere debatt om arkitektur. sidan 1970-talet. åtti år. Slik må også den moderne skulle ha vore alternativet? I dei fyrste kapitla posisjo- læraren vera! Av Ragnhild Fjellro nerer han seg som tilhengar av Telhaug Oftedal skriv ei mo- Av Lars Nyre Nye bøker av forskere

Marianne Rugkåsa Hilde Henriksen Waage Peter Larsen Thorvald Gran Likhetens dilemma. Om sivilisering Konflikt og stormaktspolitikk i Ibsen og fotografiene. Vitenskap i praksis. Metoder i forsk- og integrasjon i den velferdsambisiøse Midtøsten 1800-tallets visuelle kultur ning på harde og sosiale fakta norske stat Cappelen Damm Akademisk, Universitetsforlaget, 2013 Abstrakt forlag, 2012 Gyldendal Akademisk, 2012 2013 240 sider 282 sider 210 sider 512 sider Veil. pris: kr 349 Veil. pris: kr 275 Veil. pris: kr 298 Veil. pris: kr 498

Hva skal til for å bli en integrert Boka gir en innføring i Midtøstens Boka er den første samlede pre- Dette er en bok om forskning i borger i Norge? Likhetsidealet turbulente historie. Forfatteren sentasjonen av de rundt hun- praksis. Forfatteren tar for seg og at begge kjønn skal delta i formidler sin mangeårige fors- dre fotografiene som finnes av forskning på kvantifiserte og arbeidslivet er en selvfølge for kning på feltet og sammenfatter Henrik Ibsen. Larsen beskriver kvalitative data, bruk av bilder majoritetsbefolkningen. Boka tar den internasjonale forskningslit- bildene i deres kultur- og fotohis- og metaforer i forskning og ta- utgangspunkt i minoritetsetniske teraturen om regionen. Bruken toriske kontekst og viser hvordan lehandling som analyseenhet i kvinner utenfor arbeidslivet. Byr av lite kjent arkivmateriale bidrar Ibsen formet og kontrollerte sitt diskurser. Boka gir en innføring «enhetskulturen» i den norske til å kaste nytt lys over en rekke visuelle uttrykk. Boka er gjenno- i samfunnsforskning, men er velferdsstaten på problemer for omstridte hendelser, som oppret- millustrert med nærmere 200 også ment å ha interesse for na- dem som er kulturelt annerledes? telsen av staten Israel, palestiner- bilder fra perioden, og Nasjonal- turvitenskapelige og språkviten- Rugkåsa er sosialantropolog og nes flukt, Suez-krisen og Oslo-pro- biblioteket har fremskaffet de skapelige fag. Gran er professor førsteamanuensis ved Høgskolen sessen. Waage er historieprofessor fleste. Larsen er medieprofessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Akershus. ved Universitetet i Oslo. ved Universitetet i Bergen. i Bergen.

forskerforum 3 • 2013 • side 33 KRONIKK

Fine ord om FoU

Avstanden mellom forskere og studenter øker, skriver kronikkforfatterne. Hvordan kan studentene da delta i FoU-arbeid, slik intensjonen er?

IV. At undervisningen skal utføres av aktive forskere. i utviklingen av disse, er en krevende øvelse. På hvilke måter skal studenter ta del i denne typen V. At undervisningen skal innebære trening i vi- arbeid? En utfordring er om de fagansatte ønsker tenskapelig metode i samarbeid med praktiserende og tør å slippe til studenter i sine FoU-arbeid. forskere. Siden studentene ikke har forskningskompetanse, kan de neppe få ansvar for viktige deler av Ved mange utdanninger vil nok alle fem punk- et forskningsprosjekt, og det vil være nødvendig tene være en realitet. Andre utdanninger vil å kvalitetssikre arbeidet de har gjort i prosjektet. trolig slite med at alle faste ansatte skal ha Et annet spørsmål er hva som skal til for at stu- Frode Olav Eirik S. Jenssen, forskningskompetanse, og at undervisningen dentene skal få et reelt utbytte av å bli involvert i Haara, førsteamanuensis skal utføres av aktive forskere. Vi ser mer og et pågående FoU-prosjekt. Det skal blant annet førsteamanuensis i i pedagogikk ved mer en tendens til et «klasseskille» i høyere passe inn i studentenes pågående studier med matematikkdidaktikk Høgskulen i Sogn utdanning, mellom dem som forsker og dem sine tidsplaner, arbeidskrav og innleveringer. Det ved Høgskulen i og Fjordane som «bare» underviser. Et «klasseskille» som vil trolig i praksis kreve såpass organisering at Sogn og Fjordane forsterkes av et stadig mer utbredt prinsipp for det blir vanskelig å gjennomføre overalt. Det vil tildeling av FoU-ressurser, som legger tidligere også bli vanskelig, kanskje umulig å få praktisk forskningsresultat til grunn for ny tildeling, og innblikk i et forskningsarbeids ulike faser. Det vil I flere utdanningspolitiske dokument for høyere krav om uttelling ved publiseringspoeng. Og det si både design, metode, innsamling, analyse og utdanning fremmes klare krav og forventninger er kanskje greit, men i denne sammenheng er presentasjon. Den helhetlige dimensjonen som om forskningsforankring. Først og fremst at un- et innlysende resultat at det blir større avstand er så viktig i et slikt arbeid, blir dermed borte. dervisningen som gis, skal være forskningsbasert. mellom studentene og forskerne, og mellom FoU-arbeid innebærer å blande originalitet For det andre fremmes krav og forventinger om at forskerne og underviserne. og solid håndverk på en måte som er etterrette- studentene skal involveres direkte i forsknings- og Hva får så dette å si for kravene og forvent- lig, til å stole på, og som gir nye resultat til og/ utviklingsarbeid som drives ved institusjonen. At ningene om å involvere studenter i FoU-arbeid? eller utvikler fagfeltet. Dette er ikke noe som undervisningen skal være forskningsbasert, er vel Kravet om å involvere studenter i forsknings- og læres i en fei, det har nok mange masterstuden- å regne som et selvsagt krav, for hva er alternati- utviklingsarbeid er fremmet uten en systema- ter fått erfare. Det er i dag først på masternivå at vet? En kan imidlertid tenke seg at formuleringen tisk satsing på en slik involvering. Det er neppe det blir arbeidet formelt med forskeropplæring forskningsbasert undervisning kan avstedkomme ulike tolkninger og meningsinnhold. Berit Hyll- seth (2001) har vist til fem ulike tolkninger av forskningsbasert undervisning: «Vi ser mer og mer en tendens til et ‘klasseskille’ I. At undervisningen skal være i overensstemmelse i høyere utdanning.» med forskningens nyeste resultater.

II. At undervisningen skal være tilknyttet et forsk- ningsmiljø. uten grunn at det er enkeltstående eksempler på av studenter, mens de politiske forventningene slikt arbeid som trekkes frem rundt omkring. Å om å involvere studenter i FoU-arbeid også III. At fast ansatte lærere skal ha forskningskom- involvere studenter, ikke bare i ferdige resultater omfatter bachelorstudiene. Studentene skriver petanse. og konklusjoner av forskningsarbeid, men også vanligvis en bacheloroppgave i løpet av sjette

forskerforum 3 • 2013 • side 34 semester, og i forberedelsene legges det opp til 2. Bidragsyter i produksjon av data. Dette betyr prosjektet eller får forståelse for hva dataene de en kort innføring i vitenskapsteori, metoder for at studentene blir gjort til informanter eller sorterer, innebærer. Involvering på nivå 1 og 2 er å samle inn data og innføring i hvilke verdier det mål for forskningen. Observasjon, intervju og relativt praktisk og lett å få til, men om det gjen- er viktig å holde seg til i slikt arbeid. Dette vil utfylling av spørreskjema kan være eksempler speiler hva som er intensjonen med involvering være nytt fagstoff og nye erfaringer for mange på hvordan slike data kan bli produsert. I slike av studenter i FoU-arbeid, er vi mer usikre på. av bachelorstudentene. Det ligger heller ingen sammenhenger er det relativt lett å involvere Et samarbeid på nivå 3 er trolig det ideelle, men forventninger om at bacheloroppgavene skal studenter, men om de lærer så mye av forskning- intensjonene her overgår den praktiske fornuft. være grundige forskningsarbeid. Arbeidet med ens håndverk, er mer usikkert. De fleste bachelorstudenter vil ikke ha den nød- bacheloroppgaven skal gi studentene erfaringer vendige kompetansen, fordi de fremdeles er med å forholde seg systematisk og selvstendig 3. Bidragsyter i analyse av data. Dette krever et grunnutdanningsstudenter. til et tema, og kan gi studenter en smakebit på mer likeverdig forskningssamarbeid mellom Langt viktigere enn å bli involvert i fagtil- hva et masterstudium vil innebære. forsker og student, siden det i et slikt tilfelle sattes FoU-arbeid bør det være at bachelorstudenter får en helhetlig forståelse av og innsikt i sentrale sider ved et forsknings- eller utviklingsarbeid. Det mener vi blir bedre ivaretatt «Kravet om å involvere studenter i FoU-arbeid er om studentene selv får prøve å omforme sine ideer til konkrete prosjekt, der en kyndig forsker fremmet uten en systematisk satsing.» kan bistå som ressurs med veiledning og råd. Kanskje burde vi snakke mer om forskerinvol- vering i studentarbeid enn studentinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid? Vi mener det finner sted ulike likeverdige tolkninger av funn i er mer passende at bachelorstudenter fordyper Å involvere bachelorstudenter i ansattes FoU- datamaterialet. Det er ikke forskerne som alene seg i et avgrenset teoretisk emne eller at de arbeid kan tenkes gjennomført på tre nivå, som styrer analyseprosessen, slik situasjonen vil være gjennomfører et utviklingsarbeid der studen- alle har læring av sider ved forskningshåndver- på nivå 1 og 2. Et slikt samarbeid vil også medføre tene er aktive i hele prosessen. Derfor stiller vi ket som mål: mulighet for å dele på et datamateriale, ved at spørsmål ved intensjonen som ligger til grunn forsker og student analyserer datamaterialet ut for involvering av studenter i FoU-arbeid, om 1. Som vitenskapsassistent. Dette innebærer å fra ulike problemstillinger. Slik kan materialet den er praktisk feilslått i sin nåværende form, og utføre oppgaver for eksempel knyttet til data- for eksempel være grunnlag for et forsknings- om den i stor grad bare vil fortsette å eksistere innsamling etter en prosedyre, eller overføring arbeid for forskeren, og en masteroppgave for på intensjonsnivået. av data til analyseprogram på datamaskin. Dette en student. Det kan også tenkes at forsknings- kan være en fin måte å lære om håndverket arbeidet kan gi grunnlag for felles publisering, Referanser: Hyllseth, B. (2001). Forskningsbasert undervis- forskning, men er mest utbredt innenfor fag- siden man arbeider med det samme materialet. ning. Norgesnettrådets rapporter. felt som har mye feltarbeid med innsamling av prøver. Det må også tas høyde for at man Ved de fleste bachelorutdanningene vil stu- har ressurser til slik ansettelse av en eller flere dentinvolvering i fagtilsattes FoU-arbeid være studenter. Det gjør slik rekruttering mer aktu- utfordrende å imøtekomme. Vi har sett eksem- elt innenfor eksternt finansierte prosjekt enn pler på studenter som i FoU-involveringens internt finansiert FoU-arbeid ved institusjonen navn er satt til å plotte store mengder data inn hvor studenten studerer. i dataprogram, uten at de trekkes aktivt inn i

forskerforum 3 • 2013 • side 35 DEBATT

Musea i Sogn og Fjordane

Museumsreforma: Forsker- og Fjordane frå ein fagforeinings- og som hadde ein tillitsvald. Det sonalhandbok som definerer dei forum nr. 2/2013 har ein artikkel ståstad. var berre to museum som hadde tilsette sine rettar og plikter på under overskrifta Museumsrefor- Som lokallagsleiing har vi i ei formell arbeidsgjevartilknyting mange område. Handboka vart ma fungerer ikkje godt nok. Rett styret vore med på prosessen med til HSH med avtaleverk som var utarbeidd av ei gruppe der dei til- nok er det berre tilsette frå tre av dei å utvikle ein fungerande organi- forhandla fram mellom partane. To litsvalde deltok. Ho har òg vore på konsoliderte musea i Noreg som er sasjon og lage ei felles plattform museum følgde kommunal sektor høyring hos tilsette og drøfta på intervjua, og dei to frå Telemark for fem avdelingar som tidlegare på kjøt og flesk og eitt hang i lause personalsamling. Fagforeiningane Museum og Sunnmøre Museum er var frittståande museum. Forsker- lufta. Det var i det heile tilhøve for har vore med på å lage strategiplan begge Forskerforbundet sine lokale forbundet sitt lokallag vart skipa ein del av medlemmene våre som for Musea i Sogn og Fjordane, vi er tillitsvalde. Begge to gir nyanserte samstundes som museet vart kon- burde fått både sekretariatet og med på tilsettingsprosessar, og vi opplysningar om erfaringane med solidert, i januar 2009. styret i Forskerforbundet sentralt deltek i budsjettdrøftingar. konsolideringa frå sine ståstader. Vi er eit ungt fagforeiningslo- til å raudne – om dei hadde visst Vi har kome eit langt stykke på Når det gjeld Musea i Sogn og Fjor- kallag i eit av dei yngste konsoli- om dei. veg i desse tre–fire åra, men vi har dane, har journalisten ikkje henta derte musea i Noreg. Mykje har Det var såleis tilsette med høgst enno eit stykke å gå. Om nokre opplysningar frå tillitsvalde, men kome på plass, og mykje står att. ulik bakgrunn og ymse erfaringar veker skal vi ha møte med leiinga intervjua to tilsette, som begge Vi er så heldige at vi har ein god som vart samla i éin organisasjon. og hovudverneombodet for å drøfte målber ei einsidig negativ hald- dialog med leiinga og ei felles Ved skipinga for fire år sidan var vi prioritering av tiltak som må på ning til den nye organisasjonen, forståing av prioriterte oppgåver 13 medlemmer av Forskerforbun- plass framover, m.a. livsfasepoli- spesielt administrasjonen, og som framover. det ved Musea i Sogn og Fjordane, tikk, avtale om inkluderande ar- begge ønskjer ei evaluering. Vi var Vi i lokallagsstyret var tilsette i dag er vi 16. Både leiinga ved det beidsliv, felles bedriftshelseteneste klar over at denne artikkelen var i ved tre ulike museum i Sogn og nye museet og vi i fagforeiningane og etablering av arbeidsmiljøutval. emning, og tillitsvald tok kontakt Fjordane i mange år før konsolide- har vore samde om at det å finne Det som desse to tilsette ved med journalisten i desember utan ringa, og veit korleis stoda var før. felles løysingar og felles forståing Musea i Sogn og Fjordane uttaler at det vart følgt opp med intervju. Av dei fem musea var det berre eitt av lover og avtaleverk skulle vere ei om konsolideringa, får stå for deira Vi ønskjer difor å kommentere som hadde nok medlemmer i For- prioritert arbeidsoppgåve. Vi veit eiga rekning. Vi legg merke til at konsolideringa av Musea i Sogn skerforbundet til å danne lokallag, det kan ta tid før ei slik felles for- utsegnene deira, slik dei kjem på ståing set seg i organisasjonen, og trykk i Forskerforum, står utan nokon vil meine at tilhøva var betre utdjuping eller eksemplifisering. før på enkelte område. Om vi ikkje Det er utsegner om dårlegare hadde prioritert dette arbeidet, er økonomi på avdelingane, mindre vi redd for at misnøya hadde vore fagleg samarbeid, og direktiv som “Ordene skal frem” - skriving av fagtekster. mykje større, og at dei tilsette ved vert tredde ned over hovudet på Skriveseminar på studiesenteret Metochi, Lesvos. éi avdeling heile tida hadde sam- oss av leiinga. anlikna eigne arbeidstilhøve med Begge ønskjer ei evaluering andre avdelingar. av Musea i Sogn og Fjordane – Kva har vi oppnådd? For det før- kanskje for å finne prov for eigne Skriveseminar i Hellas 22.-30. juni ste melde Musea i Sogn og Fjor- utsegner? Om vi skal ha ei slik dane seg inn i HSH – no Virke. evaluering, meiner vi at alle sider Målet er å inspirere til økt skriveglede. Artikkelsjangeren Sidan alle tilsette skulle inn på av den nye organisasjonen skal vil være sentral med utgangspunkt i deltakernes behov for same lønsplan med tilhøyrande evaluerast – ikkje berre adminis- skriving og publisering. stillingskode, og sidan ingen trasjonen, men òg tilsettegrupper Målgruppe: Ansatte, og phd-studenter, ved universitet og skulle gå ned i løn på grunn av som mellomleiarar og formidlarar. høgskoler innen ulike fagdisipliner, samt andre som arbeider konsolideringa, måtte nokon nød- Vi har alle fått ei ny rolle i og med med fagtekster. vendigvis gå opp. Lønsskilnadene at vi no er tilsette ved avdelingar var tydelege mellom dei som alt på eit konsolidert museum. Frå Skrivekurset er spesielt aktuelt for deg som ønsker å: var i HSH, og dei andre. I 2010 ein fagforeiningssynsstad slår vi - kvalifisere deg videre forhandla vi fram ei lønsutjamning fast at konsolideringa har vore ei - fordype deg skriftelig i FoU-arbeid som fordelte mellom 50 og 60 nye velsigning for medlemmene våre. - utvikle din skrivekompetanse innenfor vitenskapelig skriving lønstrinn og med ein lønsauke på Økonomien har vorte betra på av-

opptil seks lønstrinn for somme delingane etter konsolideringane, Kursansvarlige: medlemmer. Vi har seinare følgt men mykje av auken har gått med Lynn Nygaard, spesialrådgiver ved PRIO og forfatter av ”Writing for scholars: A practical guide for Making Sense and opp med to gode lokale lønsfor- til lønsauke til oss tilsette. Being Heard” handlingar, der vi har følgt ein Ingar Pareliussen, førsteamanuensis ved DMMH lønspolitikk og ikkje berre fordelt Styret for Forskerforbundet ved potten jamt. Musea i Sogn og Fjordane: Pris: kr. 14 000 inkl. kost, losji og flybiletter tur/retur Oslo Vi har forhandla fram ein fel- Stein Sandemose Bårdsen, Påmeldingsfrist: les arbeidsavtale som følgjer ar- Bjørn Fjellheim, tillitsvald, 1. mai 2013 beidsmiljølova. Det som fanst av og Gunnhild Systad For mer informasjon: arbeidsavtalar før konsolideringa, www.dmmh.no/fei var ymse, enkelte hadde ikkje arbeidsavtale i det heile. I fjor fekk vi på plass ei per-

forskerforum 3 • 2013 • side 36 Feil om faste ansettelser GJESTESKRIBENTEN

Rekruttering: Jeg leste med interesse artikkelen «Tilbyr fast Grunnforskeren og eventyret jobb uten utlysing» i Forskerforum nr. 1/2013. Som fast vitenskapelig ansatt i engelskseksjonen ved Høg- Alt skal være så nyttig i dag. Også forskning. Nyt- transkribering av noen hundre intervju, pipette- skulen i Volda i perioden de tre ble teverdien skal være opplagt før man setter i gang prøver av syk fisk (gjerne utført i et kjølerom), ansatt, føler jeg meg forpliktet til å med forskningen, gjerne målbar i kroner. Og man leting gjennom det som føles som kilometer av rette opp feilene i artikkelen. For skal gjerne vite hva resultatet av forskningspro- kode etter den ene tastefeilen, det som føles som ordens skyld skal jeg referer til de sjektet er alt fra starten, og hvem som har bruk for et uendelig antall runder i sentrifugen i CER-en, tre nyansatte som ansatte A, B, og den. Jeg vil derimot slå et slag for grunnforskning. eller telling av støvbærere på noen tusen blomster. C i den rekkefølgen de ble tilbudt Denne litt trege forskningen som man ikke tydelig For egen del har jeg i omtrent seks–åtte uker i fjor fast ansettelse. ser nytten av før etterpå, kanskje først mange tiår høst kodet handelsstatistikk fra slutten av 1700-tallet I alle tre tilfeller ble stillingene etter, eller kanskje aldri. Men man vet ikke. Det kan og i 1835. Målet har vært å fange hva store omveltnin- tilbudt fra administrasjonen. En- også bringe frem noe helt nytt ger som 1814 betydde for økono- gelskseksjonen hadde aldri et møte og revolusjonerende. misk utvikling. I praksis har det hvor vi diskuterte faste ansettelser OECD definerer grunnforsk- betydd at venstre ringfinger har av A, B eller C. Alle tre var vurderte ning som «eksperimentell eller vært på T, mellomfingeren på av interne kommisjoner før de var teoretisk virksomhet som pri- H, pekefinger på I, tommelen ansatt i midlertidige stillinger. mært utføres for å skaffe til veie på M og lillefinger veksler mel- Erling Sivertsen, hovedtillits- ny kunnskap om det underlig- lom S og F. På høyre hånd har valgt i Forskerforbundet, hevder i gende grunnlag for fenomener tommelen vekslet mellom piltast artikkelen at ansatte A og C «søkte og observerbare fakta, uten sikte ned og Enter. Dette var etter at og fikk tilbud om fast stilling ved en på spesiell anvendelse eller vit.assen min hadde brukt fem annen institusjon» før de ble tilbudt bruk». Det er beskrivende, men måneder på å transkribere det. fast jobb hos Høgskulen i Volda. det fanger ikke eventyret som (Neste gang noen sier «Som Dette er en nøyaktig beskrivelse grunnforskning er. forsker er du ikke så vant med av hva som skjedde med ansatt C. Grunnforskning kunne sånn arbeid som er monotont og ru- Ansatt A hadde ikke blitt tilbudt en sett kanskje heller blitt kalt «ut tine», skal jeg le). fast stilling i en annen institusjon. på ukjent farvann»-forskning. Å dykke helt ned materialet Rektor Per Halse sa også om Eller, for å fange usikkerheten på denne måten er nødvendig ansatte A og C: «(…) de jobbet hos som ethvert slikt prosjekt har, Ragnhild Hutchison for virkelig å bli kjent med det. oss et par år, så vi var trygge på at de kunne man kalt det «hoppe postdoktor i historie, NTNU Bare slik oppdager man det fungerte i jobbene.» Igjen, mens C utfor en fjellvegg uten å være sik- som ville blitt oversett ved en faktisk hadde jobbet ved Høgskulen ker på om man har fallskjerm»- rask gjennomgang. Ikke bare i Volda i to år før hun mottok tilbu- studier. Det er i hvert fall slik er djevelen i detaljene, men de det om fast jobb, hadde A bare vært det føles når man setter i gang; litt som en Indiana små detaljene er det som gjør helheten bedre, mer der i tre måneder. Jones, klar til å møte kompliserte metodiske utfor- utfyllende og nyansert. Jeg vil ikke spekulere på hvordan dringer i mørke, teoretiske huler, uten å være helt Det er grunnforskningens nitide plukkarbeid administrasjonen kunne være sik- sikker på hvor utgangen er. som bringer frem ny kunnskap, som flytter forsk- ker på at A fungerte i jobben etter så Det er ikke mye glamour i grunnforsknings- ningen fremover og gir nye forståelser. Det tar tid, kort tid. Saken ble aldri diskutert i et arbeid, selv om noen, som Higgs, kan få priser det koster penger, og det er ikke alltid vi får svar eller seksjonsmøte. Studentevalueringer noen tiår senere. Grunnforskningsarbeid er forsk- finner det vi håpet på. På lang sikt vil det antagelig var ikke levert da A fikk fast jobb. ning på sitt mest fy- kunne brukes til noe Når det gjelder forklaringen på siske og praktiske. Det matnyttig, og om ikke hvorfor disse stillingene ble an- er ensformig og årsak «Grunnforskningsarbeid er annet så lærte vi noe nonsert som midlertidige i første til et utall senebeten- nytt. Og det er aldri omgang, viser Sivertsen til at «den nelser i UH-sektoren, ensformig og årsak til et bortkastet. avdelingen det her er snakk om, og mye av det kunne en Forskningsrådet skri- hevdet å ha vært i en presset øko- «flink pike med meget utall senebetennelser.» ver nå om økt fokus på nomisk situasjon, hvor man har i norsk» gjøre. Men så dristighet i forskning. vært nødt til å være forsiktig så det er det den lille delen som krever år med erfaring Dette betyr kanskje flere muligheter for forskere til ikke ble for mange folk i avdelingen og spesialkompetanse. Det er den som gjør at det å begi seg ut på eventyr, klare for utfordringene som når de som var i permisjon, kom likevel er forskeren selv som må sitte og flikke. de hvite flekkene på forskningskartet byr på. tilbake». Ingen ved engelskseksjo- Nøyaktig hva arbeidet er, varierer med fag: nen var ute i permisjon da de tre ble tilbudt midlertidig ansettelse. Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om Stephen Dougherty, akademia. De faste gjestene er Bjørn Sverre Hol førsteamanuensis ved Institutt for Haugen, Norunn Askeland, Gunnar Sivertsen og fremmedspråk og oversetting, Ragnhild Hutchison. Universitet i Agder

forskerforum 3 • 2013 • side 37 DEBATT

Ph.d. må promoteres!

Doktorgradsutdanning: I i langt større grad enn i dag legges selvstendighet, evne til å tilegne seg skapsdepartementet bruke medi- Forskerforum 2/2013 skriver første- en sentral plan for hvor mange kunnskap, analytiske evner og stay- ene langt mer aktivt til å snakke om amanuensis Helge Sørheim ved UiS ph.d.-kandidater det er ønskelig å erevne som burde være etterspurte hvordan vi stakkars lausunger kan at grunnen til at så få nordmenn utdanne, og aller viktigst: en plan kvaliteter i kunnskapssamfunnet bidra utenfor akademia. Selv om søker doktorgradsutdanning, kan for hva vi skal brukes til etterpå. I dag uavhengig av doktoravhandlingens akademia er førstevalget for mange ligge i arbeidsforholdene som ven- kan det virke som at det er et mål i snevre tema. Men å overbevise ar- av oss, er det aller viktigste tross alt ter en doktorgradskandidat etter seg selv å utdanne flest mulig med beidsgivere utenfor akademia om å ha en noenlunde relevant jobb. avlagt disputas. Sørheim peker pri- doktorgradskompetanse, bare for dette er ingen enkel sak. Selv har Og for å få det trenger vi rett og slett mært på midlertidighet og lønns- at den til enhver tid sittende utdan- jeg levert et 20-talls søknader til litt hjelp. Alternativet for mange vil forhold som viktige årsaker. Selv er ningsminister skal kunne skryte på ulike bedrifter uten å få svar, og jeg være å ende som NAV-klienter, og jeg doktorgradsstipendiat ved Uni- seg høye tall på lunsj med kolleger har inntrykk av at arbeidsgivere ofte det er definitivt ikke samfunnsøko- versitetet i Agder, inne i min siste fra andre land. Like lite som det gir rynker litt på nesa når de ser «sti- nomisk lønnsomt. måned av ansettelsesforholdet, og mening å ta inn for store kull ved pendiat» og «doktorgradsstudent» i vil komme med noen betraktninger Politihøgskolen, gir det mening å CV-en. Enten de tenker at vi er over- Marius Rohde Johannessen, fra eget ståsted nå som jeg står på bruke millioner av kroner på å ut- kvalifiserte til akkurat den jobben, stipendiat i informasjonssystemer, kanten av NAV-stupet. danne folk til forskerstillinger som eller at en doktorgradsstudent er en Universitetet i Agder For det første er jeg helt enig ikke finnes. For så spesialiserte ut- ubrukelig teoretiker, så er resultatet med Sørheim i at midlertidighet er danninger som en doktorgrad tross det samme: Det blir vanskelig å få et stort problem i akademia. Selv alt er, bør det være et visst samsvar seg en relevant jobb. All den tid det de tre–fire årene som stipendiat mellom tilbud og etterspørsel. ikke er plass til nye doktorer i akade- er en utfordring, i og med at man Dette ville også bidra til å motar- mia, burde universitetene som ar- gjerne etablerer seg med familie og beide midlertidighetsproblemet, og beidsgiver og utdanningssted ta et bolig i løpet av stipendiatperioden kanskje også presse lønna oppover langt større ansvar for å promotere og dermed får behov for økonomisk i den grad det er et behov. oss utenfor akademia. Gjennom trygghet og en stabil livssituasjon. En komplementerende – og etablerte bransjenettverk, møter At man i tillegg møter en usik- langt mer proaktiv – løsning er å med kommune- og fylkesledere, ker fremtid etter avlagt disputas, gjøre en større innsats for å pro- og gjennom sine egne karrieresen- bidrar nok med sitt til at mange motere doktorgradskompetanse tre kunne universitetene bidra til å enten velger noe annet enn dok- utenfor akademia. Som fersk bygge opp doktorgradsutdanningen torgradsstudier, eller dropper ut når doktor har man vist at man evner som relevant på en måte en enslig familieforpliktelsene gjør at egne å bygge opp og gjennomføre sitt stipendiat ikke har mulighet til. På karrieremål må vike. Det bør derfor eget flerårige prosjekt. Man viser samme måte kan staten ved Kunn-

Forskning for framtida

Forskningspolitikk: Forskning Vi har økt forskningsbudsjettet kurransefortrinn. Petroleum, ma- Arbeiderpartiet vil at Norge er avgjørende for den velstanden vi med 32 prosent siden 2005. Men rine og maritime næringer, energi skal være et av verdens sterkeste har i dag. Teknologien i oppdretts- det må økes ytterligere. Vi nærmer og mineraler er ressurser som sik- kunnskapssamfunn med bedrifter næringen ble utviklet av norske for- oss målet på én prosent av BNP i rer sysselsetting og verdiskaping i og forskning i verdensledende po- skere på 70-tallet. I dag gir den oss offentlige forskningsmidler, men hele landet. For å møte utfordringer sisjoner på de områdene vi har folk eksportvarer for 50 milliarder i året. det er helt avgjørende at vi nå også med klimaendringer må vi satse på og fortrinn. Kunnskap tar Norge Norske forskere utviklet også GSM- får opp forskningsinnsatsen i næ- utvikling av klimateknologi. videre. Med en god forskningspo- nettet som ga oss mobiltelefonen, og ringslivet. Her sakker vi etter våre Forskningsresultater må an- litikk legger vi et godt grunnlag for teknologi til å utnytte olje- og gassfo- naboland. vendes for å skape verdier. Vi vil ha å få det til. rekomstene på norsk sokkel. Dette For å møte framtidas utfordrin- mer samarbeid mellom forskning er bare noen av mange eksempler på ger kommer Arbeiderpartiets forsk- og næringsliv. Norske forskere får Terje Aasland, Gerd Janne hvor viktig forskning er for å skape ningsutvalg nå med 28 forslag til stadig økt internasjonal annerkjen- Kristoffersen, Are Helseth, verdier og utvikle spennende, gode hvordan vi kan forbedre framtidas nelse, men vi må videre. Mer in- Tor Bremer og Karin Yrvin, arbeidsplasser. Forskning er også nøk- vekstkraft og verdiskaping. Det er ternasjonalisering og bedre mulig- Arbeiderpartiets forskningsutvalg kelen til å løse framtidas utfordringer avgjørende at vi satser der vi er heter for å kommersialisere gode for en stadig økende befolkning. gode, og der vi har naturgitte kon- forskningsresultater er viktige mål.

forskerforum 3 • 2013 • side 38 Nok en tysk toppolitiker avslørt

Forskningsjuks: Etter at den ringen. En begrunnelse var at hun er mindre graverende. Dette er det som nå står som ende- tyske forsvarsministeren von Gut- ønsket å benytte seg av klagead- Siden Guttenberg-saken har lig konklusjon. tenberg våren 2011 måtte gå som gangen, og at hun oppfattet dette det i Tyskland vært flere saker med I Tyskland har spørsmålet om følge av forskningsjuks, har Tysk- som uforenlig med å bli sittende forskningsjuks knyttet til doktor- forskningsjuks forbundet med land fått sin neste forskningsjuks- i stillingen. Høyst sannsynlig er arbeider. I Norge har vi også fått doktorarbeider konsentrert seg sak på ministernivå. Denne gangen enda en betydelig karriere i tysk vår egen forskningsjukssak. Den om hvorvidt et arbeid det knytter er det undervisnings- og forsknings- toppolitikk over som følge av et er knyttet til et doktorarbeid fra seg tvil til, faller inn under det som minister Annette Schavan som er doktorarbeid som ikke holder mål. 2004 av en BI-forsker som gjorde kan oppfattes som en tilstrekke- ute i hardt vær. Nylig – den 5. fe- I tiden før Guttenberg gikk karriere ved Handelshøyskolen BI lig vitenskapelig standard. Ansvar bruar i år – ble det ved Universi- av som forsvarsminister gikk inntil noen spurte seg «hva er nå skyves over på forfatteren av arbei- tetet i Düsseldorf fattet vedtak om det sport i å påvise «klipping og dette?» For BI har saken vært litt det, selv om det er åpenbart at de at doktorgraden hennes er erklært liming». Omlag to tredjedeler av av en lidelseshistorie, og den ble doktorgradsgivende institusjonene ugyldig og trukket tilbake. Det er hans doktoravhandling er av en brakt til «Nasjonalt utvalg for gran- også må bære et betydelig ansvar. annonsert at videre detaljer vedrø- slik art. Det er klart at Guttenberg sking av redelighet i forskning». Dette er det som i norsk sammen- rende bakgrunnen for dette gjøres i omfattende grad, og på en bevisst Utvalget delte seg i et flertall og heng er understreket i saken med tilgjengelige etter hvert. måte, drev med massivt juks og di- et mindretall, og kom som flertall BI-forskeren. Det som så langt er klart, er at rekte plagiering. Han hadde på en frem til at BI-forskeren hadde opp- Guttenbergs personlige util- Schavan i en 33 år gammel peda- frekk måte opptrådt vitenskapelig trådt vitenskapelig uredelig. Etter strekkelighet og ansvar er svært gogikkfaglig avhandling om «sam- uredelig. Schavan er nå tilsynela- klage ble et klageutvalg oppnevnt åpenbar. I Schavans tilfelle er vittighet» ikke fulgte det som er tende plassert i den samme bås. av Kunnskapsdepartementet. Ut- dette mindre klart, og derfor er oppfattet som vanlig vitenskapelig Da Guttenberg drev på med sitt valget kom den 28. januar i år en- det grunn til å se frem til den vi- praksis. I stedet for at hun selv- doktorarbeid, var han på vei oppo- stemmig frem til at BI-forskeren dere klagebehandling med en viss stendig kommenterte, klippet og ver i politikken, og det er åpenbart ikke hadde opptrådt vitenskapelig spenning. Konklusjonen i BI-sa- skrev hun om det hun fant «her og at han så det som formålstjenlig uredelig, selv om det er dokumen- ken peker i retning av at de doktor- der», uten å angi opphav på ryddig å kunne smykke seg med en dok- tert at det foreligger plagiat i ca. 15 gradsgivende miljøene må skjerpe og ordentlig måte. Andres arbeid tortittel. Schavan fullførte dok- prosent av BI-avhandlingen. seg. Til syvende sist er dette vikti- er utgitt som hennes eget, og det torarbeidet 25 år gammel som et I den første eksterne grans- gere enn at det i uendelighet gra- omfatter om lag hundre sider i ledd i utdanningen. Pikant nok ble kningen av doktorarbeidet ved ves frem gamle doktorarbeider av en avhandling på 350 sider. Som hun «sluppet rett på» og står der- BI la mindretallet vekt på at man- mindre patent karakter. forskningsjuks betraktet er saken for uten godkjent avsluttende ek- glende kjennskap til og etterlevelse alvorlig. samen utover videregående skole. av normene for god vitenskape- Jon Lundesgaard, Kort tid etter at Fakultetsrådet Selv om dette ikke er nok til å redde lig praksis ikke kunne bebreides dr. polit., Høgskolen i Hedmark ved Universitetet i Düsseldorf fat- Schavan, har hun sammenliknet BI-forskeren som grovt uaktsom. tet sitt vedtak, valgte Schavan å fra- med Guttenberg opptrådt viten- Det vil si at BI-miljøet tillegges sin tre som minister i forbundsregje- skapelig uredelig på en måte som del av skylden for det som skjedde.

Ved flere universiteter i Europa blir det ledige Utenlandslektorater i norsk Se fullstendig utlysningstekst på www.siu.no/utenlandslektorat

forskerforum 3 • 2013 • side 39 högskolan i skövde söker

Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) forestår utdanning innen etterretningsfaget. Skolen holder til i tidsriktige lokaler i Lutvann leir i Groruddalen og er underlagt sjefen for etter- Professor retningstjenesten. Forsvaret har søkt NOKUT om akkreditering for å tilby Bachelorutdanning innen etterretning ved FSES. Befalsskolen i medier, estetik och berättande for etterretning og språk utdanner befal i språkene russisk, arabisk og persisk. Språkopplæringen er integrert i den fremtidige bachelor- Ansökan senast 12 april 2013 utdanningen. ref nr Hs 2013/20-42 Høgskolelektor kode 1008 – persisk språk Ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste/ BiträdAnde Befalsskolen for etterretning og språk (FSES/BSES) er det for snarlig tiltredelse ledig nyopprettet, tidsbegrenset stiling som høgskolelektor kode 1008 persisk språk. Professor Stillingens varighet er begrenset til 31.07.14. i medier, estetik och berättande Stillingen kan vurderes delt i to deltidsstillinger, fortrinnsvis 50 % for hver stilling. Evt. ønske om deltidsstilling og Ansökan senast 12 april 2013 ønsket stillingsbrøk må fremkomme i søknaden. ref nr Hs 2013/70-42

Arbeidsoppgavene for stillingen består bl.a. av: • Forberede og gjennomføre undervisning i persisk språk Mer information finns på for skolens befalskoleelever • Rette elevarbeid og forestå annet etterarbeid www.his.se/ledigaanstallningar • Bidra i elevopptaket til BSES • Utføre saksbehandling iht retningslinjer gitt av sjef BSES, herunder: • Gjennomføre tentamens- og eksamensavvikling, samt språktesting • Bidra i arbeidet med utvikling av utdannings- programmer, tester og læremidler Krav til kvali kasjoner: Det kreves mastergrad, språkfaglig/lingvistisk fagkrets, og undervisnings-erfaring. Kravet til mastergrad kan etter vurdering fravikes. Det stilles videre krav til svært gode Rockheim er det nasjonale museet for populærmusikk. Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk pop språkferdigheter i persisk, både muntlig og skriftlig, i og rock fra 1950-tallet og fram til i dag. Vi har rundt 20 faste tillegg til gode skriftlige og muntlige norskferdigheter. medarbeidere, og er organisert som en del av Museene i Det er ønskelig med arbeidserfaring fra Forsvaret, samt Sør-Trøndelag. erfaring fra tolke- og/eller oversettelsesarbeid. Krav til personlige egenskaper: ROCKHEIM SØKER Personlig egnethet for stilingen vil bli vektlagt. KONSERVATOR Særskilte krav: Søkerne må tilfredsstille kravene til sikkerhetsklarering Kon densielt. Annet: Stillingen lønnes i ltr. 59 - 64 (pt kr 485.400 – 533.000). Nærmere opplysning om stillingene kan fås ved henvendelse til sjef BSES, tlf 23 09 29 46. Søknadsfrist: 15.03.13 Søknad merkes: 01/2013

Søknad med vedlegg: CV, attesterte kopier av vitnemål og attester merkes 01/2013 og sendes Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo innen søknadsfristen går ut. Søknader uten vedlagt dokumentasjon vil ikke bli vurdert.

Søknadspapirer blir kun returnert dersom en ber om det. Det trekkes 2 % lovbestemt innskudd til Statens pensjonskasse.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.

forskerforum 3 • 2013 • side 40 INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

I VIII TBU: De fleste fikk fire Kurs og seminarer Forskerforbundets Opphavs- prosent Forskerforbundet arrangerer følgende kurs og seminarer for tillitsvalgte rettsutvalg videreføres Lønnsveksten for ansatte i staten, i april 2013: Hovedstyret vedtok å videreføre kommunene og industrien fra • 15.–16.04.13: Sektorseminar for tillitsvalgte ved sykehus og helseforetak Forskerforbundets opphavsretts- 2011 til 2012 anslås til 4 prosent. • 24.04.13: Sektorseminar for tillitsvalgte ved private høyskoler og viten- utvalg for perioden 01.01.2013– Lønnveksten i helseforetakene an- skapelige høyskoler 31.12.2014. Utvalget består av Olav slås til 3 ¾ prosent, viser rapporten Med forbehold om endringer. Program og påmeldingsinformasjon blir Torvund (leder), Hilde Trygstad, fra Teknisk Beregningsutvalg som lagt ut på www.forskerforbundet.no/kurs. Helge Rønning og Forskerforbun- ble offentliggjort 18. februar. Pris- dets leder Petter Aaslestad som går veksten i 2012 var 0,8 prosent, noe Nye brosjyrer fra Forskerforbundet inn som nytt medlem av utvalget. som ga en god reallønnsvekst på Nye utgaver av Forskerforbundets rekrutteringsbrosjyre (norsk og Forhandlingssjef Frank O. Anthun inntil 3,2 prosent. engelsk) og stipendiatbrosjyre samt introduksjonshefte om lønns- fortsetter som utvalgets sekretær. – I prosent ble lønnsutviklingen og arbeidsvilkår for stipendiater (norsk og engelsk) kan bestilles fra for stat og kommune den samme sekretariatet. Vi har også for bestilling hefte med Forskerforbundets IX for privat sektor. Det har vi kjem- arbeidsprogram 2013–2015. Bruk eget bestillingsskjema som du finner Abelia-overenskomsten er pet hardt for. Vi er fornøyd med at her: www.forskerforbundet.no/materiell. revidert mange av våre medlemmer holder Overenskomsten mellom NHO/ tritt med industrifunksjonærenes Abelia og Forskerforbundet ble re- lønnsutvikling, men det er likevel har utført på oppdrag fra Forsker- gistrert flere kvinnelige enn mann- vidert i januar 2013. Den er gyldig for fortsatt slik at industrifunksjonæ- forbundet viser at i de siste 10 årene lige doktorander. Kvinneandelen på perioden 1. juli 2012 – 30. juni 2014. renes i lønnsnivå rykker fra, sier har andelen tilsatte i ordinære vi- årsbasis ble 49 prosent, også det en Overenskomsten kan lastes ned fra Unio-leder Anders Folkestad. tenskapelige stillinger som er over betydelig økning fra 46 prosent i vår nettside: www.forskerforbundet. 65 år økt fra 4,5 % til 11,5 %. Både 2011. I alt disputerte 722 kvinner no/tariffavtaler. II andelen og gjennomsnittsalderen og 739 menn i 2012. Det er relativt Samlet krav om fast jobb er økende og bekrefter at vi nå står flere kvinner blant de norske dokto- X Landets sykehusleger og ansatte midt oppe i det mye omtalte gene- randene enn blant de utenlandske. Medlemsrabatt hos advokat ved universitetene er i snitt over rasjonsskiftet i akademia. Forskerforbundet har samarbeids- 40 år før de blir fast ansatt. De fire VI avtaler med advokatfirmaene Foss store arbeidstakerorganisasjonene IV Forenkler finansierings- Brynildsen DA i Oslo og Codex går nå sammen for å presse hel- Fellesløftet – spleiselag for systemet for instituttene Advokat Tromsø AS om rabatt på seminister Jonas Gahr Støre (Ap) unge forskertalenter På oppdrag for Kunnskapsdepar- advokattjenester for våre medlem- og andre ansvarlige rødgrønne Forskningsrådet og universitetene tementet gjennomførte Damvad mer. Avtalene gjelder saksområder statsråder til å sikre at flere får fast går sammen om å satse på unge Norge i 2012 en evaluering av som ikke dekkes av Forskerforbun- ansettelse. Ved universitetene er talentfulle forskere i Norge. Dette ordningen for statlig basisfinan- dets retningslinjer for juridisk bi- gjennomsnittsalderen for fast an- fellesløftet kan utløse 300 millio- siering av forskningsinstitutter. 51 stand. Avtalene gir medlemmer av settelse 43 år. Landets leger må i ner kroner over tre år til de største institutter med en omsetning på Forskerforbundet inntil 1/2 time gjennomsnitt vente til de er 41 år talentene, skriver Forskningsrådet. 8,5 milliarder kroner omfattes av fri konsultasjon, og ca. 30% rabatt før de får sin faste jobb, skriver VG. I det første Fellesløftet gikk ordningen. på ordinær timepris for ytterligere – Det har over tid utviklet seg alle landets universiteter og Kunn- regjeringen har, med bakgrunn i juridisk bistand. Les mer her: www. en ukultur, hvor lederne frykter for skapsdepartementet sammen om å anbefalingene fra evalueringen, be- forskerforbundet.no/advokat. at de risikerer å kvitte seg med folk øke budsjettet for Forskningsrådets stemt at finansieringssystemet skal hvis de øker andelen ansatte. De Frie prosjektstøtte (FRIPRO) med forenkles. Tre av indikatorene (fors- XI sikrer seg større fleksibilitet ved å 600 millioner kroner over tre år. kningsrådsinntekter, bistillinger Behold medlemskapet ved ha midlertidige stillinger å sjong- Dette førte til en økning i innvil- og relevansvekt) tas ut. Indikato- utenlandsopphold lere med, sier Unio-leder Anders gelsesprosent til FRIPRO fra 6 til rene for vitenskapelig publisering, Medlemmer som reiser på fors- Folkestad til VG. 15 % i 2012. doktorgradsproduksjon, nasjonale kningsopphold i Sverige, Danmark, oppdragsinntekter og internasjo- Finland, USA, Canada, Irland eller III V nale inntekter blir videreført. Storbritannia får sine rettigheter Historisk høy aldersavgang Rekord i antall avlagte ivaretatt av Forskerforbundets søs- i vente doktorgrader VII terorganisasjon i det aktuelle lan- Universitetene og høgskolene står I 2012 ble det gjennomført 1461 dok- Nytt fra Hovedstyret det. Det sørger avtaler om gjensidig overfor store rekrutteringsutfor- torgradsdisputaser, skriver NIFU i Forskerforbundets nye hovedstyre gjestemedlemskap for. På samme dringer. I løpet av de 10 siste årene nyhetsbrevet Doktorgrader i tall. var samlet til sitt første styremøte måte vil utenlandske gjesteforskere har snittalderen for professorer i Det er en økning på 10 % fra 2011. 31. januar. Hovedsakene på møtet som er medlem av en søsterorgani- Norge økt med mer enn to år til Økningen var spesielt stor ved Uni- var tariffoppgjørene og prioriterte sasjon i et av disse landene få sine 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 versitetet i Oslo, hvor det var hele arbeidsoppgaver i 2013. Jan Hongslo rettigheter ivaretatt av Forskerfor- av landets professorer pensjonert. 511 disputaser i 2012. ble gjenvalgt som nestleder. Hoved- bundet under et forskningsopphold – Forskerforbundet er bekymret Andelen utlendinger, dvs. per- styrets Arbeidsutvalg i 2013 består i Norge. over at så mange som 1350 viten- soner med ikke-norsk statsborger- dermed av leder Petter Aaslestad skapelig ansatte kommer til å gå av skap, fortsetter å øke. I 2012 var (NTNU) og nestleder Jan Hongslo med pensjon i løpet av svært kort andelen 35 prosent mot 33 prosent (Folkehelseinstituttet). tid, sier Petter Aaslestad, leder i i 2011 og 28 prosent i 2010. I alt Forskerforbundet. disputerte 507 utlendinger i 2012. En ny undersøkelse som NIFU I første halvår 2012 ble det re-

forskerforum 3 • 2013 • side 41 XII XIV Stipendiat? Kjenn dine Ny jobb? Bruk Min side Langtidsplan for forskning rettigheter! Husk å melde fra til Forskerforbun- Forskerforbundet har oppdatert det sentralt dersom du har skiftet De som i november i fjor deltok på Forskerforbundets forskningspolitiske introduksjonsheftet om lønns- og arbeidssted, endret stillingsprosent konferanse på Bristol i Oslo, husker kanskje at vår egen kunnskapsminister arbeidsvilkår for stipendiater. Hef- eller gått av med pensjon. For å ha berømmet den svenske regjeringen og utdanningsminister Jan Bjørklund tet er nå også tilgjengelig i engelsk- et oppdatert medlemsregister er vi for å arbeide ut fra flerårige forskningsbudsjetter. Salen applauderte – ikke språklig utgave. Heftet inneholder avhengige av å få melding fra med- minst da det også fremkom at forslaget fra den mye nyttig informasjon for deg lemmene om endringer i arbeids- svenske regjeringen gikk ut på å øke forsknings- som er ansatt i stipendiatstilling. forhold. Logg deg inn på Min side budsjettet frem til 2016 med ikke mindre enn Du kan laste ned heftet som en pdf- for å registrere endringer: www. fire milliarder (riktignok) svenske kroner. Sånn fil, eller bestille det fra sekretariatet: forskerforbundet.no/minside. vil vi ha det, selvsagt! Under partilederdebatten [email protected]. senere på dagen trakk også Venstres Trine Skei XV Grande frem viktigheten av Bjørklunds arbeid. XIII Følg Forskerforbundet Fra talerstolen på Bristol inviterte Skei PhD Candidate? på Facebook Grande – sjenerøst – folk i salen til å bli med Know Your Rights! Nå kan du få nyheter fra For- henne til Björklund (han leder for øvrig Ven- Av Petter Aaslestad, Forskerforbundet (The Norwegian skerforbundet på Facebook. Bli stres søsterparti, Folkpartiet liberalerna). Jeg leder i Association of Researchers, NAR) tilhenger av Forskerforbundets meldte straks min interesse, og en mandag Forskerforbundet has issued a Handbook for PhD Facebookside www.facebook.com/ i februar tilbrakte Venstre-lederen og jeg, Candidates, with useful informa- forskerforbundet – og tips gjerne sammen med lederen for Norsk studentorga- tion about working conditions and andre som du tror kan ha interesse nisasjon, Øyvind Berdal, en dag i Stockholm med interessante samtaler salary levels for PhD candidates av å følge siden. og meningsutvekslinger både med statsråden, senere også med lederen employed in Norway. You can for Vetenskapsrådet og med svenske «industrifonden». Jeg vil berømme download the handbook from our Venstres leder for så uredd å ta med Forskerforbundet på ministerbesøk. web site, or order free copies from Vi samarbeider godt og nært med alle politiske partier, og jeg vil oppfordre [email protected]. andre partiledere til lignende opplegg. Langt fra alt vi så og hørte den dagen, er ønskelig å importere eller etterape. (Enkelte av kvalitetskriteriene man styrer etter, syntes for eksem- Følg oss på twitter! Følg oss på facebook! pel å være i overkant spissede.) Men det er mye vi nordmenn fremdeles twitter.com/Forsker facebook.com/forskerforbundet kan misunne svenskene. I denne sammenheng: Sverige har tradisjonelt alltid hatt en sterk industriforskning. De trenger ikke mase like intenst som vi må gjøre, for å bedre forskningsinnsatsen fra næringslivssiden. Mindre påaktet er kanskje Nobelprisens betydning for Forsknings-Sverige. Alle prisene i de naturvitenskapelige disiplinene medfører en utstrakt fagfellevurderingsaktivitet; slik sett får våre svenske akademikerkolleger enkelt anledning til å holde seg aktivt oppdatert på det aller ypperste av forskningsfrontene. Nylig tok forskningsrådets Arvid Hallén i et innlegg i Aftenposten til orde for at vi i Norge – etter modell av Sverige – bør arbeide for en langtidsplan for forskning. Den vil gi en forutsigbarhet som både institusjonenes ledelse og øvrige ansatte sårt trenger til – ikke minst i dagens situasjon, hvor vi begynner å merke eldrebølgen blant professorer og de dertil hørende rekrutteringsproblemene. Det blir spennende om flere av våre politikere toner flagg i denne saken frem mot høstens viktige valg.

Fagforeningsarbeid Like etter nyttår fikk jeg en mail fra en venn som er «labor lawyer» i USA. Han skrev: «Liv, this press release below from a labor union in the U.S. pretty well sums up why US. Employers cannot work with or partner with labor unions. The unions don’t want to partner with the employers. In the union’s own words, a strategy of defiance.» Denne saken var relatert til at to av de stør- ste fagforeningene innen helseindustrien gikk sammen for å hindre dårligere pasientbehand- ling, og til at standardkontraktene for de ansatte skulle bli opprettholdt. Alliansen som Na- tional Union of Healthcare Workers (NUHW) Liv Berit Augestad, og California Nurses Association (CNA) bygget, styremedlem i ble sterk, og skapte sannsynligvis et stort press Forskerforbundet for de aktuelle arbeidsgiverne. Arbeidstakere i USA er muligens også uro-

forskerforum 3 • 2013 • side 42 lige for at helseforsikringer og pensjonsordninger skal miste sin gyldighet dersom noe skjer med arbeidsplassen. Det er flere eksempler på nedleggelse av bedrifter som følge av en komplisert konflikt mellom arbeidstaker Fakta om forskerforbundet og arbeidsgiver. En nedleggelse er ofte begrunnet med økonomiske tap for arbeidsgiver. Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og interesse- Så hvordan er det med de universitetsansatte i USA? Jeg har vært organisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunn- skapsformidling. gjesteprofessor tre ganger i USA, hver gang med et opphold på ett år. Jeg forsøkte da å få vite litt mer om fagforeninger på universitetet jeg gjestet. Forskerforbundet har over 18 000 medlemmer og er tilsluttet Til min undring greide jeg ikke engang å finne navnet på en fagforening Unio – hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede. som kunne være aktuell, ved å snakke med mine kollegaer på instituttet. Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeidsvil- Min opplevelse var at et medlemskap i en fagforening synes ikke å være kår for medlemmene. en aktuell problemstilling. Jeg undret meg. På nettet fant jeg informasjon om «The American Association of University Professors», eller AAUP-CBC, som fagforeningen heter. En målsetting for AAUP er å beskytte rettighetene til universitetsansatte, FORSKERFORBUNDETs HOVEDSTYRE 2013–2015: og bidra til å forme og ivareta den høyere utdanningen i USA. I tillegg Petter Aaslestad, NTNU (leder) ønsker AAUP å medvirke på en samfunnsmessig god måte. Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet (nestleder) Liv Berit Augestad, NTNU Det kan synes som det nå er en revitalisering av fagforeningsarbeidet Stig Ove Hjelmevoll, Universitetssykehuset i Nord-Norge i USA. Vi skal allikevel ikke glemme at det på enkelte arbeidsplasser er Toril Ivarsøy, Universitetet i Bergen forbud mot fagforeningsorganisering. I Norge er situasjonen annerledes. Ove Kvammen, Høgskolen i Bergen Vi blir i hovedsak aksepterte som partnere med våre arbeidsgivere, og Annelise Brox Larsen, Universitetet i Tromsø vi streber mot et respektfullt samarbeid. Vi må fortsette å utvikle oss, Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder (1. vara) øke medlemstallet ved også å rekruttere nye unge medlemmer. Det er Åge Hultgren, Universitetet i Stavanger (2. vara) mulig at vi har noe å bidra med internasjonalt. Et godt og inspirerende Ågot Aakra, Universitetet for miljø- og biovitenskap (3. vara) arbeidsliv er vel et felles ønske. SEKRETARIATET: Stab Aktuelle presseklipp: Generalsekretær Sigrid Lem Arkivleder Kristine K. Brox Konkrete mål for matematikken fastlagt løp på sju år, mens vi ser for Kommunikasjonsleder Arvid Ellingsen (permisjon) En ny læreplan i matematikk er nå oss andre milepæler, mer tilpasset Informasjonsleder Unn Rognmo lagt ut til høring, men dessverre be- norske forhold, forklarer rektor Ole Spesialrådgiver Birgitte Olafsen står utkastet i stor grad av generelle Petter Ottersen. termer med fravær av praktiske og Hvilke milepæler, eller hvor mange Fagpolitisk avdeling nyttige eksempler. Det er opplagt stillinger det kan være snakk om, er Avdelingssjef Bjørn T. Berg Rådgiver Jon W. Iddeng at elever og foresatte med et an- fremdeles for tidlig å si. Så langt har strengt forhold til matematikk ikke rektoratet opprettet en dialog med Avdeling for lønns- og arbeidsvilkår blir mer motivert for faget slik det Forskerforbundet om saken. Etter Forhandlingssjef Frank O. Anthun presenteres i læreplanen. Lærebok- hvert skal planene presenteres på Seksjonsleder Eirik Rikardsen forfatteres innflytelse som leveran- politisk nivå. Uten politisk vilje blir Rådgiver Kjetil Mørk dører av lærestoffet har muligens dette ikke noe av, understreker Ot- Rådgiver Tanya Nymo vært undervurdert. tersen. Stillingstypen er blant annet Seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad Knut Ole Lysø, Forskerforbundets ikke forenlig med Universitets- og Advokat Stine Nordgren Johannessen forening for lærerutdanning. Innlegg i høgskoleloven. Advokat Haakon Utne Kierulf Dagens Næringsliv 20. februar Uniforum (UiO) 12. februar Advokat Mariann Helen Olsen Advokatfullmektig Hildur N. Nilssen På høy tid med professorjakt Kamp om forskningspolitikken Men mer enn slike historier er det Forskerforbundet ser positivt på Avdeling for organisasjon og økonomi trendene bak tallene i den rappor- at landets største partier utfordrer Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen ten utredningsorganet hverandre om hvem som er det Seksjonsleder Elisabeth Tindeland NIFU nå har laget for For- beste forskningspartiet i Univer- Organisasjonskonsulent Natasa Duric skerforbundet som gir grunn til sitas. Forskningspolitikk har blitt Organisasjonskonsulent Renate Storli (vikar) bekymring. Her går det frem at en av de viktigste valgkampsakene. Førstesekretær Gerd Sandvik forgubbingen av landets høyeste (…) Seksjonsleder/kontorsjef Aina Nilsen Økonomikonsulent Siri Johannessen læresteder ser ut til å gå stadig ras- Forskerforbundet ser frem til en Regnskapskonsulent Bjørn Jensen kere. Utviklingen skyter fart i en konkretisering av løftene til AP og Regnskapssekretær Karin Haug (vikar) slik grad at nesten annenhver pro- Høyre. Vår konklusjon er foreløpig Regnskapssekretær Adnan Selimotic (vikar) fessor må erstattes i løpet av 10 år, at begge har rett: Høyre når de sier Førstesekretær Linda Pettersson (permisjon) skal vi tro forbundets estimater. at Norge ligger på jumboplass i Nor- Førstesekretær Elisabeth Johansen (vikar) Kommentarartikkel i Aftenposten den i den totale forskningsinnsat- Konsulent Inger Marie Højfeldt 17. februar sen, og Arbeiderpartiet når de sier Sekretær Hans Askildsen at Norge ligger på topp i offentlig Sekretær Seija Hjelteig Innstegstillinger kan bli en realitet forskningsinnsats i Norden. Sekretær Tore Sandnes – Det vi snakker om, er en parallell Petter Aaslestad, leserinnlegg i Sekretær Ane Rinnaas (vikar) til tenure track, men ikke identisk. Universitas 30. januar Amerikanske tenure track er et

forskerforum 3 • 2013 • side 43 Returadresse: Forskerforbundet Postboks 1025 Sentrum 0104 Oslo

Les Forskerforum på nettet

• daglige oppdateringer fra forskning og høyere utdanning • stillingsannonser • pdf av papirutgaven • pdf-en kan også leses på nettbrett

Velkommen til www.forskerforum.no