Interpellasjon Fra Repr. Nesvik Om Å Se På Egenkapitalsituasjonen I Statlig
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2010 3. juni – Interpellasjon fra repr. Nesvik om å se på egenkapitalsituasjonen i statlig eide selskaper for å 3607 sikre at kapitalbalansen står i stil med de satsinger man ønsker politisk Møte torsdag den 3. juni 2010 kl. 10 Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen om norsk vannkraftpolitikk President: Ø y v i n d K o r s b e r g (Innst. 283 S (2009–2010), jf. Dokument 8:97 S (2009–2010)) D a g s o r d e n (nr. 88) 6. Referat 1. Interpellasjon fra representanten Harald T. Nesvik til nærings- og handelsministeren: Presidenten: Ketil Solvik-Olsen vil framsette et repre- «Regjeringen har mange uttalte ambisjoner i ener- sentantforslag. gipolitikken. Ny produksjon skal bygges ut, norske selskaper skal ut i verden, strømnettet skal rustes opp Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:01:13]: Jeg har den og kobles til Europa. I tillegg til gode og forutsigba- glede å fremme forslag på vegne av representantene Hen- re rammebetingelser for kraftnæringen er Statkraft og ning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad og meg selv om en Statnett viktige aktører for å realisere flere av disse stortingsmelding om rikets energitilstand. ambisjonene. I lys av dette har de to statlig eide sel- skapene etterlyst en styrking av egenkapitalen uten å Presidenten: Representanten Olemic Thommessen vil få positivt svar. Statnett har bedt sin eier tre ganger på framsette et representantforslag. fire år om å styrke egenkapitalen og fått avslag hver gang. Statkrafts forespørsel fra februar 2009 er forelø- Olemic Thommessen (H) [10:01:41]: På vegne av pig ubesvart. Selskapene kan trolig lånefinansiere sine representantene Ib Thomsen, Jan Tore Sanner, Dagrun investeringer, men statens manglende bidrag oppfattes Eriksen, Trine Skei Grande og meg selv vil jeg fremset- som et dårlig signal av flere i bransjen. te forslag om utvidelse av ordningen for skattefradrag for Vil statsråden se på egenkapitalsituasjonen i statlig gaver til frivillige organisasjoner. eide selskaper for å sikre at kapitalbalansen står i stil med de satsinger man ønsker politisk?» Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram- 2. Interpellasjon fra representanten Tove Karoline Knut- sette et representantforslag. sen til forsknings- og høyere utdanningsministeren: «Samhandlingsreformen som nylig ble vedtatt i Arne Sortevik (FrP) [10:02:10]: På vegne av repre- Stortinget, peker på de store utfordringene vi vil se sentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Inge- på helsesektoren i årene som kommer. Befolknin- bjørg Godskesen og meg selv har jeg fornøyelsen av å gen blir stadig eldre, og vi vil få en generell øk- sette frem representantforslag om endringer i beregnings- ning av livsstilsrelaterte sykdommer. Dette vil kreve metode for samfunnsmessig nytte av investeringer i vei og økt kompetanse hos helsepersonell i alle deler av jernbane. helsesektoren. Utviklingen tilsier at vi må utdan- ne langt flere helsearbeidere enn i dag, og at disse Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker vil må ha bred helsefaglig kompetanse. Framskrivnin- framsette et representantforslag. ger fra Statistisk sentralbyrå viser at vi vil ha behov for mellom 95 000 og 135 000 nye årsverk fram Elisabeth Aspaker (H) [10:02:41]: På vegne av repre- mot 2030, og at behovet blir størst mellom 2020 sentantene Svein Harberg, Henning Warloe, Erna Sol- og 2030 da antall eldre og pleietrengende vil øke berg, Ine M. Eriksen Søreide, Frank Bakke Jensen, Ingjerd sterkest. Schou og meg selv har jeg gleden av å sette fram et repre- Hvilken strategi ser statsråden kan være riktig sentantforslag om rett og plikt til etter- og videreutdanning for å få utdannet tilstrekkelig og riktig personell for for lærere og mer fleksible studietilbud. framtidens helsesektor?» 3. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Sol- mentsmessig måte. vik-Olsen, Kjell Ivar Larsen og Oskar Jarle Grimstad om evaluering av lovverket som regulerer bygging av kraftlinjer (Innst. 286 S (2009–2010), jf. Dokument 8:78 S S a k n r . 1 [10:03:10] (2009–2010)) 4. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om represen- Interpellasjon fra representanten Harald T. Nesvik til tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- nærings- og handelsministeren: Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og «Regjeringen har mange uttalte ambisjoner i energi- Borghild Tenden om småkraftverk i overgangsordnin- politikken. Ny produksjon skal bygges ut, norske selskaper gen for grønne sertifikater skal ut i verden, strømnettet skal rustes opp og kobles til (Innst. 281 S (2009–2010), jf. Dokument 8:91 S Europa. I tillegg til gode og forutsigbare rammebetingel- (2009–2010)) ser for kraftnæringen er Statkraft og Statnett viktige ak- 5. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- tører for å realisere flere av disse ambisjonene. I lys av sentantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle dette har de to statlig eide selskapene etterlyst en styr- 3608 3. juni – Interpellasjon fra repr. Nesvik om å se på egenkapitalsituasjonen i statlig eide selskaper for å 2010 sikre at kapitalbalansen står i stil med de satsinger man ønsker politisk king av egenkapitalen uten å få positivt svar. Statnett har endelige løsningen, er opp til eieren – det vil i denne sam- bedt sin eier tre ganger på fire år om å styrke egenkapi- menhengen si næringsministeren og regjeringen. De må talen og fått avslag hver gang. Statkrafts forespørsel fra avgjøre dette. Det er selvfølgelig fordi regjeringen har et februar 2009 er foreløpig ubesvart. Selskapene kan trolig flertall bak seg i Stortinget. lånefinansiere sine investeringer, men statens manglende Det burde være relativt åpenbart hva som kommer til bidrag oppfattes som et dårlig signal av flere i bransjen. å bli og bør bli løsningen når det gjelder eierskapet til sel- Vil statsråden se på egenkapitalsituasjonen i statlig skapene. Dette vil selvfølgelig være at både Statnett og eide selskaper for å sikre at kapitalbalansen står i stil med Statkraft fortsatt vil være heleide statlige selskaper. Det de satsinger man ønsker politisk?» som imidlertid er meget uklart, er hvordan staten som eier i framtiden kommer til å bruke sitt eierskap i disse soli- Harald T. Nesvik (FrP) [10:04:39]: Norge er i dag en de og viktige norske selskaper slik at de får muligheten til betydelig aktør i energisektoren til tross for at vi rent stør- å kunne fortsette å foreta lønnsomme investeringer både relsesmessig er et relativt lite land i verden. I all hoved- ute og hjemme. Ikke minst blir spørsmålet hva man tenker sak skyldes dette selvfølgelig vår aktivitet innen olje- og å gjøre med utbyttepolitikken og eventuell tilførsel av ny gassektoren, som gjør at vi nettopp har fått denne viktige kapital. Jeg vil i den forbindelse bare presisere at jeg ikke posisjonen som Norge har. stiller spørsmål ved om disse selskapene har en trygg og Da jeg fremmet denne interpellasjonen som vi nå har solid økonomi eller ikke, for det har de. Dette er meget til behandling i salen – det var for øvrig i april – visste man robuste selskaper. Men det jeg viser til, er at dersom de vel kanskje ikke at den kom til å bli så tidsaktuell som den skal kunne fortsette å utvikle seg i framtiden, må vi gjøre nå plutselig har blitt, knyttet til situasjonen i Statkraft. noe. Olje, gass og kull kommer også i framtiden til å være Spørsmålet er hvordan staten da vil opptre som eier i den dominerende energikilden, og det kommer til å være disse selskapene. Det kommer til uttrykk i boken regjerin- tilfellet i svært mange år. Men det framkommer nå en stor gen ga ut i september 2008, som en følge av behandlingen vilje, både nasjonalt og internasjonalt, til i tillegg å satse av St.meld. nr. 13 for 2006–2007, Et aktivt og langsiktig på å bygge ut betydelige mengder fornybar energi. I den eierskap, jf. Innst. S. nr. 163 for 2006–2007, med davæ- forbindelse er det mange tiltak og investeringer som skal rende næringsminister Sylvia Brustad i spissen. I denne settes i verk. Dette gjelder i Norge, men ikke minst interna- boken, «Regjeringens eierpolitikk», står det bl.a. følgende sjonalt – det være seg relativt store vannkraftutbygginger i å lese om Statkraft – og det står på side 37, slik at man India, Nepal, Sør-Amerika etc. I tillegg kommer en rekke enkelt kan finne fram: andre typer prosjekter innenfor bølgekraft, tidevannskraft, «Statkraft skal innenfor EØS-regelverket arbeide småkraftverk, onshore og offshore vindparker etc. for å møte industriens behov for stabil og langsiktig I forbindelse med de store investeringene, og dermed kraftforsyning.» forretningsmulighetene som dette gir, er det viktig at vi Det står også å lese: som myndigheter gir norske selskaper gode rammevilkår «Videre sikrer statlig eierskap hovedkontorfunksjo- og ikke minst utviklingsmuligheter til å kunne være med ner og utvikling av det norske kompetansemiljøet innen på denne utviklingen. Vi har i Norge i dag flere robuste og energiproduksjon generelt og miljøvennlig energipro- gode selskaper som er markedsledende innen sine segment duksjon spesielt, herunder også ny fornybar energipro- når det gjelder fornybar energi. Dette gjelder selvfølgelig duksjon.» private og delvis offentlige, men også rent statlige selska- Videre er det også interessant å lese hva som står i den per, som Statnett og Statkraft. Statkraft har over tid utvik- nye, reviderte utgaven av Soria Moria-erklæringen. Jeg let seg til å bli ett av de ledende selskapene innen fornybar siterer derfra, under kulepunktet i kapitlet om fornybar energi i Europa, og har en planlagt investeringsportefølje energi. Regjeringen vil på 90 mrd. kr fram til 2015. «legge til rette for at Statkraft videreutvikles som en Dersom både Statnett og Statkraft skal klare å innfri motor innenfor fornybar energi». de planene de har for framtiden, vil disse selskapene ha Dette er vel helt i tråd med både det Statnett og Stat- behov for betydelige mengder med frisk kapital i årene kraft har gjort, og ikke minst hva de har planer om å gjøre som kommer.