Innst. S. Nr. 124 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 124 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:58 (2007–2008) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om eng, Synnøve Brenden Klemetrud og representantforslag fra stortingsrepresentantene Tove Karoline Knutsen, fra Frem- Øyvind Halleraker og Olemic Thommessen om skrittspartiet, Knut Gjerde og Karin S. endring av bruksnavn uten grunneiers samtykke Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommes- sen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lede- Til Stortinget ren May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil understreke SAMMENDRAG at stedsnavn er viktige kulturminner. Allikevel stiller Lov 18. mai nr. 11 1990 om stadnamn, § 5 annet k o m i t e e n spørsmål ved om kulturminnehensynet ledd, gir hjemmel til tvangsendring av bruksnavn er truet selv om skrivemåte av gårds-/bruksnavn til- som språklig og geografisk faller sammen med ned- lates å avvike fra normert norsk og variere innenfor arvede stedsnavn, eller med andre stedsnavn som samme geografiske område, slik tilfellet har vært opp skal brukes av det offentlige. Bestemmelsen forvaltes gjennom tidene. K o m i t e e n vil påpeke at skrive- av Statens kartverk. måte innført på et senere historisk tidspunkt enn nav- Denne bestemmelsen betyr at hovedregelen om nets opprinnelse, allikevel er av relativt eldre dato og at grunneier bestemmer hvordan navnet på egen eien- i henhold til datidens skrivemålsform. I et slikt per- dom skal staves, kan fravikes. Begrunnelsen for dette spektiv ligger det, etter k o m i t e e n s oppfatning, er at gårdsnavn ofte ligger til grunn for navnevalg på også en historisk verdi i å kunne videreføre skrivefor- byggefelt, veier etc., det vil si navn som skal benyttes men fra den tid da en begynte å fastsette stedsnavn i på skilt, kart og adresser. skriftlig form. Utøvelsen av bestemmelsen har gitt flere uhel- K o m i t e e n viser til brev fra statsråden til komi- dige utslag der slektsnavn og gårdsnavn blir atskilt, teen (vedlegg), der departementet åpner for en lov- eller at gårdsnavn forandres slik at det ikke lenger endring. K o m i t e e n mener en lovendring bør inne- skaper den identitetsfølelsen navnet tradisjonelt har bære at loven tillater videreføring av nedarvet skrive- hatt. form på gårdsnavn. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: K o m i t e e n mener videre at de ulike grunnei- erne i ei grend bør kunne opprettholde ulik skrive- "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om måte, samt at det ikke behøver være samsvar mellom endring i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn, såle- skrivemåten på gårds-/bruksnavnet og øvrige funk- des at endring av bruksnavn ikke kan skje uten sjoner av stedsnavn som sammenfaller med gårds- grunneiers samtykke." navn i et geografisk område. K o m i t e e n mener derfor at det bør utredes å endre loven slik at kravet om at navnene skal følge KOMITEENS MERKNADER gjeldende rettskrivingsprinsipper ikke skal gjelde Komiteen, medlemmene fra Arbei- selve gårds-/bruksnavnet, og at kravet om ensartet derpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hild- skrivemåte i ulike funksjoner oppheves. K o m i t e e n 2 Innst. S. nr. 124 – 2008–2009 mener at grunneieres synspunkt i saken bør tillegges K o m i t e e n ser det som naturlig at de liggende særskilt vekt. klagesaker, hva gjelder gårds- og bruksnavn, stilles i K o m i t e e n mener dette vil balansere kultur- bero til et nytt klageorgan kommer i arbeid. minnevernet og grunneiernes interesser på en bedre måte enn praktiseringen av dagens lovverk. K o m i t e e n anser det som nødvendig med end- KOMITEENS TILRÅDING ring i sammensetningen av klagenemnd for stedsnav- K o m i t e e n viser til sine merknader og til repre- nesaker for å sikre større legitimitet ved behandlin- sentantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt gen av klagesaker. K o m i t e e n ber departementet komme tilbake så vedtak: snart som praktisk mulig med en lovendring som sik- rer bredere sammensetning av nemnda, hvor det tas Dokument nr. 8:58 (2007–2008) – om represen- hensyn til lekmannsrepresentasjon og tilstrekkelig tantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Hal- uavhengighet fra vedtaksorganet. leraker og Olemic Thommessen om endring av bruksnavn uten grunneiers samtykke – vedlegges protokollen. Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 18. desember 2008 May-Helen Molvær Grimstad Trine Skei Grande leder ordfører Innst. S. nr. 124 – 2008–2009 3 Vedlegg Brev fra Kultur- og kirkedepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 29. mai 2008 Dokument nr. 8:58 (2007-2008) om endring av andre organ enn kommunen sjølv. Fylkeskommu- bruksnavn uten grunneiers samtykke nane har rett til å uttale seg i saker som gjeld område Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen som femner om meir enn ein kommune. Lokale orga- datert 16. mai 2008 vedrørende ovennevnte. nisasjonar har rett til å uttale seg i saker som gjeld stadnamn organisasjonen har ei særleg tilknyting til. I brevet ber komiteen om forslag til utforming av Før vedtak om skrivemåte blir gjort, skal namnekon- lovtekst slik at endring av stavemåten for gårdsnavn skal godkjennes av grunneier, m.a.o. slik at grunneier sulentane gi tilråding om skrivemåten. har vetorett i saker der Statens kartverk ønsker end- ring. I representantforslag nr. 58 (2007-2008) bes § 8. Særskilde reglar om gardsnamn og bruksnamn Regjeringen fremme forslag om lovendring slik at Eigar eller festar kan fastsetje namn på eige bruk. endring av bruksnavn ikke kan skje uten grunneiers Eigar eller festar har likevel ikkje rett til å endre eller samtykke. Kultur- og kirkedepartementet har på bak- byte ut bruksnamn som kjem inn under andre ledd, grunn av dette lagt til grunn at endringen skal gjelde dersom ikkje særlege grunnar talar for det. både gårdsnavn og bruksnavn. Departementet har Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn som også lagt til grunn at regelen i § 4 første ledd om at språkleg og geografisk fell saman med nedervde skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivningsprin- stadnamn, eller med andre stadnamn som etter sipper skal opprettholdes. reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter Departementet vil på grunnlag av dette anta at skal brukast av det offentlege, skal fastsetjast etter innføringen av vetorett for grunneier eventuelt gjen- reglane i §§ 4 til 6. nomføres ved å: Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten av – fjerne § 6 første ledd fjerde punktum: "Syns- bruksnamn som er identisk med gardsnamnet, eller punkta til eigaren skal tilleggjast særskild vekt." der gardsnamnet går inn som ein del av bruksnamnet. – legge til et nytt fjerde ledd i § 8: "Vedtak som Vedtak som endrar skrivemåten av gardsnamn og endrar skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn bruksnamn må godkjennast av eigaren. må godkjennast av eigaren." For andre bruksnamn fastset eigar eller festar skrivemåten. Forslaget legger til grunn en noe endret prosess for behandlingen av gårds- og bruksnavn. Praksis Kultur- og kirkedepartementets vurdering viser at svært mange eiere ikke velger å klage på tross Stedsnavn, herunder nedarvede gårds- og bruks- av at vedtaket i saken ikke sammenfaller med deres navn, er verdifulle immaterielle kulturminner og har opprinnelige synspunkt. Det er grunn til å tro at årsa- som sådan krav på vern, jf. også Unescos konvensjon ken til dette er at eierne selv i en del tilfeller endrer om immateriell kulturarv som Norge ratifiserte i mening etter å ha lest den navnefaglige begrunnelsen 2007. Jeg vil derfor nok en gang fraråde en endring i og lært mer om den historiske bakgrunnen for navnet. tråd med det foreslåtte. En eventuell justering av kur- Eiers eventuelle vetorett bør derfor utøves etter at sen bør gjøres etter tilstrekkelig høring og utredning denne informasjonen har kommet frem. og på en måte som ivaretar hensynet til vern av gårds- Dette skulle gi følgende utforming av § 6 første og bruksnavn som kulturminner. Som nevnt i mitt ledd og § 8 i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn: brev av 5. mai d.å. kan et mulig alternativ være å endre begrepsbruken i loven i tråd med Kultur- og § 6. Nærmare om saksbehandlinga kirkedepartementets forslag før lovrevisjonen i 2005, Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorga- med andre ord å innføre begrepet "lokal talemåls- net, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å form" i stedet for "nedervd". I denne sammenheng uttale seg. Eigar eller festar har rett til å uttale seg i kan også hensynet til eiers synspunkt reguleres der- saker som gjeld bruksnamn. Eigar eller festar har òg som det anses nødvendig. Jeg vil også påpeke at den rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn, når reviderte stedsnavnloven stort sett er blitt tatt godt skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgi- imot rundt om i landet. De aller fleste saker avgjøres vande for skrivemåten av bruksnamnet. Kommunane uten klage, noe som blant annet vises gjennom en har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av oversikt over klagesaker de siste tre årene: 4 Innst. S. nr. 124 – 2008–2009 Statens De ulike eiernes forhold til hverandre må også kartverks vurderes nærmere. Gårdsnavnene er den største og År Vedtak i alt vedtak Klager viktigste gruppen av såkalte bostedsnavn. Fordi den 2005 1 839 13 98 16 norske navnegården i historisk tid ofte har vært delt 2006 3 863 3 664 8 opp i flere bruk, har vi ofte flere bruksnavn på hver gård, som er helt eller delvis identiske med gårdsnav- 2007 1 252 962 8 net. Ikke sjelden er grunneierne uenige seg imellom og man vil dermed få flere ulike skrivemåter av Mange norske gårdsnavn er opp mot 2000 år samme opprinnelige gårdsnavn på de forskjellige gamle, mens grunneier ofte ønsker en skrivemåte underbrukene.