Innst. 364 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Dokument 8:56 S (2012–2013)

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne komiteen om representantforslag fra - Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folke- representantene , Line Henriette parti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Hjemdal, , Kjell Arvid T r i n e S k e i G r a n d e , viser til representantforsla- Svendsen og Geir Jørgen Bekkevold om faget reli- get. gion, livssyn og etikk K o m i t e e n viser til at Norge er blitt et samfunn med mange ulike religioner og trossamfunn. K o m i - t e e n vil derfor understreke betydningen av å ha Til Stortinget gode kunnskaper om egen og andres religion i møte med andre, både for å forebygge og å møte sosiale utfordringer på en god måte. Sammendrag En av de viktigste forutsetninger for at elevene skal tilegne seg slike kunnskaper, er at lærerne som I dokumentet fremmes følgende forslag: underviser i faget religion, livssyn og etikk (RLE) har «1. Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk den nødvendige kunnskap om de ulike trossamfunn. RLE-fag i grunnskolelærerutdanningen både for K o m i t e e n er opptatt av å sikre at elevene skal 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn. få en opplæring av god kvalitet, gitt av lærere med 2. Stortinget ber regjeringen endre navnet på faget god kompetanse. Dette kommer også tydelig fram i religions-, livssyn- og etikk til kristendom, reli- Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om St.meld. nr. 11 gions-, livssyns- og etikk. (2008–2009) Læreren – rollen og utdanning, der 3. Stortinget ber regjeringen presisere i fagplanen komiteen i en felles merknad uttrykte følgende: for faget religion, livssyn og etikk at innholdet «Komiteen merker seg at meldingen slår fast at knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget '(i)deelt bør alle lærere ha formell kompetanse i de skal fordeles med 55 pst. av timetallet til hoved- fagene de underviser i', og at dette defineres som et området kristendom.» mål. Komiteen deler denne oppfatningen.» K o m i t e e n deler den bekymring som blant Komiteens merknader annet Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap uttrykker i forbindelse med at fær- Komiteen, medlemmene fra Arbei- re lærerstudenter velger RLE-studiet. derpartiet, , , Stine Renate Håheim, Lotte Grepp Komiteens flertall, medlemmene fra Knutsen og Karin Yrvin og lederen Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- , fra Fremskrittspartiet, parti og Senterpartiet, viser til at alle lærerut- , og danningsregionene plikter i samarbeid og ved , fra Høyre, Elisabeth arbeidsdeling å tilby alle skolens fag. Aspaker, og , fra Sosialistisk Venstreparti, 2 Innst. 364 S – 2012–2013

F l e r t a l l e t viser til at Stortinget fattet lovved- ens betydning for enkeltmennesker og samfunn svek- tak 12. juni 2012 om at tilsatte som skal undervise, kes vår evne til å takle sosiale utfordringer, hvor nøk- må ha relevant kompetanse i de fagene de underviser kelen nettopp ligger i en slik forståelse. Derfor er i. Kunnskapsdepartementet skal gi nærmere forskrif- både lærerutdanningens og skolens religions- og livs- ter om krav til relevant kompetanse for de som skal synsundervisning viktig. Det er vanskelig å se hvor- undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. dan skolen skal kunne bidra til mer toleranse, respekt F l e r t a l l e t understreker at skoleeier har et selvsten- og forståelse mellom ulike kulturer og religioner når dig ansvar for at skolen besitter de lærerressursene og en svekker religionskunnskapen for lærerstudentene. den kompetansen som kreves for å oppfylle kravene D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at da til opplæring i lov og forskrift. F l e r t a l l e t viser i KRL-faget ble endret til RLE, var dette på bakgrunn den forbindelse til at det innenfor etter- og videreut- av en dom i Den europeiske menneskerettsdomstol danningsstrategiene er muligheter for skoleeier til å (EMD) 29. juni 2007. Domstolen hadde vurdert faget søke på tilbud innenfor andre fag enn det som er prio- slik det var fastsatt i læreplanen av 1997, og det retts- riterte satsingsområder fra partenes side. lige rammeverket rundt faget slik det fremkom i for- målsbestemmelsen for grunnopplæringen og lovbe- Komiteens medlemmer fra Frem- stemmelsen om faget og fritaksordningen, jf. opplæ- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- ringsloven §§ 1-2 og 2-4. Nødvendige endringer var p a r t i o g V e n s t r e vil understreke at det er av stor allerede foretatt av regjeringen Bondevik II. Dom- betydning at lærere som underviser i RLE-faget, har men i EMD nevnte ikke eksplisitt noe om at navnet den faglige kunnskap som skal til for å gi elevene på faget måtte endres. Likevel foreslo regjeringen i best mulig kunnskap og forståelse for egen og andres Ot.prp. nr. 54 (2007–2008) også å endre fagets navn religion. fra «kristendom, religion og livssyn» til «religion, D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at alle lære- livssyn og etikk». re skal ha formell kompetanse i de fag de underviser Regjeringen fjernet også kravet om at innholdet i. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer knyttet til de fastsatte kompetansemålene i faget at alle lærere som underviser i RLE-faget i grunnsko- skulle fordeles med om lag 55 pst. av timetallet til len, skal ha formell kompetanse i faget. hovedområdet kristendom. Likevel argumenterte D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- både kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og slag: representanter for regjeringspartiene med at det i «Stortinget ber regjeringen innføre krav om for- læreplanen for faget ville framgå at kunnskap om mell kompetanse innen faget religion, livssyn og kristendommen fortsatt skulle ha den kvantitativt etikk (RLE) for alle lærere som underviser i RLE- største delen av lærestoffet, og at endringen ikke ville faget på alle trinn i grunnskolen.» medføre noen endring for kristendommens plass. All den tid kristendom fortsatt utgjør over halvparten av Komiteens medlemmer fra Frem- kompetansemålene i RLE, mener disse medlem- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti m e r det er en tilsløring at navnet er endret. D i s s e viser til at stortingets flertall i forbindelse med innfø- m e d l e m m e r mener KRLE – kristendom, religion, ringen av ny lærerutdanning (Innst. S. nr. 185 (2008– livssyn og etikk – vil beskrive faget på en bedre måte 2009)) fjernet faget RLE som obligatorisk fag i og mener navnet bør endres til dette. lærerutdanningen. D i s s e m e d l e m m e r var den Disse medlemmer fremmer forslag 2 i gang bekymret for hvordan man skal møte framti- dokumentet: dens flerkulturelle samfunn med den utdanningen som da avtegnet seg. Situasjonen i dag viser at denne «Stortinget ber regjeringen endre navnet på faget bekymringen ikke var ubegrunnet. Antallet lærerstu- religion, livssyn og etikk til kristendom, religion, denter som velger RLE har ved flere utdanningsste- livssyn og etikk.» der gått kraftig ned, og de store fagmiljøene som fan- tes forvitres. Komiteens medlemmer fra Frem- Spørsmålet om tro og religiøs livstolkning rører s k r i t t s p a r t i e t viser til den store betydning som ved mange av de mest grunnleggende sidene ved kristendommen har hatt og fremdeles har ut fra den menneskelivet. Disse medlemmer mener lærere enkeltes tro, historisk, kulturelt og for Norges sam- må kunne føre dialog og håndtere mulige konflikter funnsutvikling. At over halvparten av kompetanse- på bakgrunn av kultur og religion. Selv om en fjerner målene i RLE-faget er relatert til kristendommen, må religion fra lærerutdanningen, kommer religion og gjenspeiles i undervisningen av faget. Disse med- livssyn inn gjennom klasseromsdøra likevel, fordi l e m m e r mener at når vektlegging av kristendom- den bæres av elevene selv. Uten en forståelse for tro- men kommer frem i navnet på faget, vil dette under- Innst. 364 S – 2012–2013 3 streke betydningen av at undervisningen blir rettet rørende spørsmålet om et obligatorisk religionsfag i mot kristendommen. grunnskolelærerutdanningen:

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- «Komiteens medlem fra Venstre viser til at Vens- k e p a r t i mener det er grunn til bekymring for fram- tres primære modell for profesjonsfaget innebærer en økning på 20 studiepoeng i forhold til forslaget i mel- tidens lærere og deres kompetanse til å møte et fler- dingen, dvs. til sammen 80 studiepoeng. Dette med- kulturelt samfunn. Det er nettopp ved å gjøre RLE lem viser videre til at det forsterkede profesjonsfaget obligatorisk, og tilgjengelig for alle lærere, at lærerne skal inneholde elementer fra historiefaget og grunn- får den kunnskapen de behøver. Kunnskap om reli- leggende religionskunnskap, og være obligatorisk. gionens konsekvenser for den enkelte elev trengs Dette medlem mener at alle lærere bør ha et visst minimum av slik allmenndannende kunnskap. I en også i andre fag som for eksempel tegning, mat og stadig mer globalisert verden, og i et flerkulturelt helse og kroppsøving. I et flerkulturelt samfunn må samfunn som Norge, er dette avgjørende kompetanse skolen i stedet bidra til å øke kunnskapen om ulike for alle lærere.» religioner og tradisjoner. Dette fremmer integrering og reduserer konflikter. Videre viser d e t t e m e d l e m til følgende merk- D e t t e m e d l e m viser til at den tidligere fagpla- nader i Innst. O. nr. 72 (2007–2008) vedr. henholds- nen i KRL-faget fastslo at innholdet knyttet til de vis navnet på RLE-faget og kvantitativ vektlegging fastsatte kompetansemålene i faget skulle fordeles av innholdet i faget: med om lag 55 pst. av timetallet til hovedområdet kristendom. Med innføringen av RLE-faget fjernet «Komiteens medlem fra Venstre viser til formu- regjeringen denne prosentvise fordelingen. Regjerin- leringen i Venstres gjeldende stortingsvalgprogram – gen argumenterte med at det i læreplanen for faget gjengitt ovenfor – hvor det fremkommer at Venstre ønsker at dagens KRL-fag skal omgjøres til et felles ville framgå at kunnskap om kristendommen fortsatt livssyn-, etikk- og verdifag (LEV). Sett i forhold til skulle ha den kvantitativt største delen av lærestoffet. dette er det foreslåtte navnet – religion, livssyn og Selv om dette ikke var intensjonen fra regjeringens etikk – i tråd med Venstres syn. Dette medlem vil un- side, registrerer d e t t e m e d l e m at kristendommen derstreke at det faktiske innholdet og rammene for fa- reduseres i lærebøker og på enkelte skoler til en tred- get er av større betydning enn navnet på faget, jf. det- te medlems forslag til ny § 2-4 og merknader i forbin- jedel, fordi det fastsatte prosenttallet er fjernet. delse med fagplanen.» D e t t e m e d l e m mener det ikke bør være lokale (…) forskjeller på formidling av vår nasjonale kulturarv. «Komiteens medlem fra Venstre viser til at pro- D e t t e m e d l e m er opptatt av at kristendommen må posisjonen fastslår at det i læreplanen skal fremgå at sikres en sentral plass i faget, og mener derfor det er kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt nødvendig å gjeninnføre et prosenttall på minimum største andelen av lærestoffet. Dette medlem legger til grunn at dagens praksis når det gjelder den kvanti- 55 pst. for hvor stor del av undervisningen som skal tative vektleggingen av de ulike emnene i faget fort- brukes til kristendom. setter. Det innebærer like mange kompetansemål i D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen forslagene 1 og 3 i dokumentet: for 2005, og vil kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.» «Stortinget ber regjeringen innføre et obligato- risk RLE-fag i grunnskolelærerutdanningen både for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn.» Forslag fra mindretall Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig «Stortinget ber regjeringen presisere i fagplanen Folkeparti og Venstre: for faget religion, livssyn og etikk at innholdet knyt- tet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal for- Forslag 1 deles med 55 pst. av timetallet til hovedområdet kris- Stortinget ber regjeringen innføre krav om for- tendom.» mell kompetanse innen faget religion, livssyn og etikk (RLE) for alle lærere som underviser i RLE- Komiteens medlem fra Venstre viser til faget på alle trinn i grunnskolen. Venstres posisjoner i forbindelse med henholdsvis innføring av ny lærerutdanning, jf. Innst. S. nr. 185 Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig (2008–2009), og endringer i KRL-faget, jf. Innst. O. Folkeparti: nr. 72 (2007–2008). D e t t e m e d l e m holder fortsatt fast på disse posisjonene, og støtter derfor ikke for- Forslag 2 slagene i dokumentet. Stortinget ber regjeringen endre navnet på faget D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i Innst. S. religion, livssyn og etikk til kristendom, religion, nr. 185 (2008–2009) bl.a. understreket følgende ved- livssyn og etikk. 4 Innst. 364 S – 2012–2013

Forslag fra Kristelig Folkeparti: Komiteens tilråding Forslag 3 K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre RLE-fag i grunnskolelærerutdanningen både for 1.– følgende 7. trinn og for 5.–10. trinn. vedtak: Forslag 4 Stortinget ber regjeringen presisere i fagplanen Dokument 8:56 S (2012–2013) – representant- for faget religion, livssyn og etikk at innholdet knyt- forslag fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, tet til de fastsatte kompetansemålene i faget skal for- Line Henriette Hjemdal, Kjell Ingolf Ropstad, Kjell deles med 55 pst. av timetallet til hovedområdet kris- Arvid Svendsen og Geir Jørgen Bekkevold om faget tendom. religion, livssyn og etikk – vedtas ikke.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2013

Marianne Aasen Bente Thorsen leder ordfører 07 Media – 07.no www.stortinget.no www.stortinget.no